Utredning av PPU i ny modell for lektorutdanningen ved NTNU

Transkript

1 Utredning av PPU i ny modell for lektorutdanningen ved NTNU Utarbeidet av intern arbeidsgruppe Ela Sjølie Berit Bungum Tine Arntzen Hestbek Hæge Hestnes Arve Hepsø

2 1. Gruppas sammensetning og arbeid I FULsak 34/08 fra 24.november 2008 ble det vedtatt at man søker å innføre en ny modell for lektorutdanningen ved NTNU med utgangspunkt i innstilling fra intern arbeidsgruppe Modell for femårig lærerutdanning ved NTNU med tilhørende konklusjoner fra høringsuttalelser. Rapporten tar for seg lektorutdanningen som helhet, med konkret forslag på hvor PPUemnene i utdanningen skal ligge. Det ble i høringsnotater pekt på noen problemstillinger i forbindelse med PPUdelen av studiet, og i samme FUL vedtak sies det derfor at FUL tilrår at PLU utreder konkret løsning for oppdeling av PPU, inkludert utvikling av fleksible praksiordninger og gjennomgang av PPU med tanke på forberedelse for mastergrad og phd. Til dette arbeidet ble det satt ned en arbeidsgruppe som har bestått av: Ela Sjølie (leder) Tine Arntzen Hestbek (pedagogikk, PPUleder) Berit Bungum (realfag) Hæge Hestnes (språk) Arve Hepsø (samfunnsfag og praksis) Gruppa ble i arbeidet med utredningen bedt om å belyse følgende problemstillinger: Hvordan sikre et sterkere profesjonsperspektiv gjennom hele utdanningen Hvordan kan PPU deles opp i flere deler samtidig som kvaliteten i PPU opprettholdes Hvordan sikre nødvendig progresjon i praksis dersom denne blir mer oppdelt Hvilke konsekvenser for skolen vil en kunne få ved en mer oppdelt praksis Hvordan sikre balansen mellom oppsplitting og kontinuitet i fag / pedagogikk / fagdidaktikk / praksis Hvilke timeplanmessige utfordringer kan en se PPU skal bidra til å forberede for master og phd kompetanse i tillegg til praktisk yrkesutøvelse hvordan få til et samspill mellom disiplinorienterte faginstitutt og PLU Gruppa har hatt 6 møter og har tatt opp deler av diskusjonene i faggruppene ved PLU og i studieutvalget ved PLU. Vi har også fått tilbakemelding på konkrete problemstillinger fra rektorer ved partnerskolene på et møte hvor 24 av 36 partnerskoler var representert. Hovedprinsipper for lektorutdanningen Evalueringer og erfaringer med lektorutdanningen viser at det er lite integrasjon og sammenheng i utdanningsløpet, det vil si at PPUdelen og den disiplinfaglige delen av studiet både organiseres og oppleves som to atskilte deler av studiet. Utdanningen er forholdsvis ny og har ikke har hatt en egen finansiering. Den har derfor vært forsøkt tilpasset eksisterende tilbud ved de ulike institutter og fakulteter, også ved PLU. Opptaket av de første studentkullene var relativt beskjedent sammenlignet med de øvrige studieprogrammene, noe som kan ha medført at denne utdanningen har kommet noe i skyggen. Ved PLU har PPU som ettårig påbygning vært malen for utformingen, og studentene ved lektorutdanningen har blitt tilpasset denne. Siden oppstarten av utdanningen i 2003 har man imidlertid hatt stadig økende opptaksrammer, og høsten 2009 ble det tatt opp 213 studenter til lektorutdanningen ved NTNU. Dette fører til at denne gruppa kommer til å utgjøre flertallet av lærerstudentene. Vi kan ikke leve med en modell som ikke er tilpasset og finansiert for hoveddelen av studentene. PPU som 1årig påbygning og som integrert i lektorutdanningen utgjør to ulike studieprogram med to ulike studentgrupper. Disse har til nå hatt det meste av sin undervisning felles. Begge studentgrupper må ivaretas like godt, og sikres høy kvalitet på utdanningen. Studiet for de to studentgruppene er likevel ikke mer forskjellig enn at det er naturlig å tenke samkjøring der det er mulig. 2

3 Gruppa har tatt utgangspunkt i følgende hovedprinsipper som bør gjelde for PPU i lektorutdanningen: Eksemplarisk og verkstedpreget teoriundervisning og praksis Pedagoger og fagdidaktikere samarbeider om og i undervisning for å skape sammenheng i teori og praksis Studentenes praksiserfaringer skal ha en sentral plass i undervisning og praksisveiledning Helhet og sammenheng mellom pedagogikk, fagdidaktikk og praksis: arbeidskrav og eksamensform skal bygge på alle komponentene Utdanningen skal ha høy akademisk kvalitet og profesjonsrelevans Tett samarbeid mellom PLU og partnerskoler for å sikre et felles ansvar for lærerutdanning Oppbygging av rapporten I rapporten beskriver vi først hvilke rammer gruppa har måtte forholde seg til, før vi presenterer en utredning av konsekvensene av en ny modell slik den er skissert i FULvedtaket. Til slutt presenterer vi alternative løsninger og en detaljert beskrivelse av det forslaget gruppa synes er best. 2. Rammer Gruppa har tatt utgangspunkt i modellen som FUL vedtok i november I denne modellen ligger PPU fordelt over 1., 3., 5. og 8.semester. Bakgrunnen for denne oppdelingen har vært målet om å sikre et profesjonsperspektiv gjennom hele utdanningen, og man har forsøkt i størst mulig grad å frigjøre seg fra dagens modell som en begrensende faktor. Det er allikevel noen rammer man må forholde seg til, og en del av disse er utførlig beskrevet i rapportene som ligger til grunn for vedtaket i FUL. Spesielt for PPU- delen av studiet må vi forholde oss til følgende: Timeplan skal gå opp både internt ved PLU og med disiplinfaglige emner som tas i samme semester som PPUemner. Praksis skaper spesielle utfordringer her Innføring av ny praksismodell ved skolene. En ny og mer spredt PPU i lektorutdanningen innebærer at man må ha integrert praksis, noe man til nå kun har gjennomført for en liten studentgruppe gjennom PiL 1. Partnerskolene er pr i dag ikke klare til å ta imot store studentgrupper i en ny praksisordning. I tillegg har man store utfordringer med tanke på at universitetets og skolenes timeplaner må passe sammen. Vi har allerede i dag store utfordringer forbundet med at vi har mange ulike studentgrupper (femårig lektorutdanning, PPU ettårig påbygging, FPPU 2 deltid, treårig yrkesfaglærerutdanning) som har ulike vurderings og praksisordninger. Dette er spesielt utfordrende med tanke på informasjon til de mange faglærerne, PPUkoordinatorer og veiledere i skolen, og når det gjelder ressurs- planlegging for undervisning og veiledning av studentenes oppgaver. Det er viktig at en ny modell ikke gjør disse utfordringene uoverkommelige, men heller søker å gjøre ting tydeligere. 3. Konsekvensutredning Modellen som ble vedtatt i FUL, i det følgende omtalt som modell 1, med fordeling av PPUemner og displinemner, er presentert nedenfor. Vi har tatt utgangspunkt i denne modellen og punktene fra mandatet, og beskrevet hvilke konsekvenser vi ser av en slik modell, med påfølgende konklusjoner. I 1 PiL Praksis som integrerende element i lærerutdanningen, nasjonalt prosjekt. Ved NTNU gjennomføres dette i ett partnerskap med studenter fra lektorutdanningen, hvor studentene har praksis to dager gjennom hele semesteret parallelt med teoriundervisningen. 2 Samlingsbasert PPU på deltid, over to år 3

4 Forslag til modell, side 14, som inneholder en alternativ løsning, har vi beskrevet de enkelte PPU- emnene mer detaljert med tanke på innhold og undervisning. Modell 1 Sem Emner Praksis 10 Masteremner / Masteroppgave (30 sp) 9 Masteremner / Masteroppgave (30 sp) 8 PPU 4 (30 sp) Bolkpraksis, evt kombinert med integrert praksis 7 Disiplinemner (30 sp) 6 Disiplinemner (30 sp) 5 PPU3 (15 sp) Disiplinemner (15 sp) Integrert praksis 1 dag i uken 4 Disiplinemner (30 sp) Observasjonspraksis og hjelpelærerpraksis 3 PPU2 Disiplinemner (22,5 sp) (7,5 sp) 2 Disiplinemner (30 sp) 1 PPU1 Ex.phil* Disiplinemner (15 sp) Observasjonspraksis (7,5 sp) *Ex.phil er her satt inn i 1.semester. I virkeligheten ligger det forskjellig i de ulike programmene Mål om sterkere profesjonsperspektiv gjennom hele utdanningen Lektorutdanningen har til nå hatt et relativt stort frafall, og for noen enkeltkull har det vært så høyt som over 50%. Noe frafall er naturlig, da det alltid vil være studenter som finner ut at de har valgt feil studium, eventuelt at deres faglige interesser endrer seg underveis. Frafallet har imidlertid vært for høyt, uten at vi har detaljerte opplysninger om årsakene, som sannsynligvis er noe forskjellig mellom de ulike programmene. Noen tilbakemeldinger fra studenter viser at de savner en identitet som lærerstudent, og at mange mister tilhørigheten og motivasjonen ved at de ikke har undervisning sammen med sine medstudenter på programmet hvert semester. På samfunnsfagprogrammene (geografi, historie og samfunnsfag) er studentene spredt over mange ulike fag i sitt 3. og 4.semester, og erfaringene viser at det er en spesielt stor utfordring å bevare studentenes identitet som lærerstudenter dette året. For realfag har en klart å ivareta dette behovet bedre ved at lærerstudentene har fått egne lesesalsplasser og blitt holdt samlet i øvingsgrupper i de fagene de har felles. Studentene er dessuten samlet i større grad gjennom hele studiet, da de ikke kan velge et undervisningsfag 2 fritt. Det kan i denne sammenheng også være nyttig å se på en frafallsundersøkelse som Universitetet i Oslo gjennomførte høsten Resultatene her viser at gode faglige og sosiale nettverk er en avgjørende faktor for at studentene blir værende på samme program. I tillegg er trivsel og sosial integrering den viktigste enkeltfaktoren universitetet kan påvirke for å forhindre unødvendig frafall. Lærerstudentene har to identiteter å ivareta, en som tilhører faget, og en som tilhører lærerprofesjonen. Den faglige identiteten ser ut til å være godt ivaretatt gjennom disiplinstudiet. En 3 pilotundersøkelse for å kartlegge årsaker til det relativt store frafallet fra bachelorstudier ved SVfakultetet, 4

5 viktig utfordring med tanke på å redusere frafall ser med andre ord ut til å være å styrke lærerstudent- identiteten og det fagligsosiale samholdet blant studentene. Ansettelsen av faglige koordinatorer på hvert program har vært et viktig tiltak i så måte. Når det gjelder å styrke lærerstudentidentiteten, kan et viktig tiltak være å spre PPUdelene av studiet mer enn i dag. Dette var det bred enighet om i høringsuttalelsene på Modell 1. Erfaringer fra LURpraksis 4, hvor studenter fra realfagsprogrammet har hatt Strinda vgs som fadderskole, viser at studentene er svært fornøyd med å begynne med praksis så tidlig som i 3.semester, og at det har hatt stor effekt når det gjelder å komme inn i lærerrollen, få en identitet som lærerstudent, utvikle formidlingskompetanse og på motivasjonen for studiet. I forbindelse med PiLprosjektet er alle studentene intervjuet høsten 2008 og høsten Her uttrykker mange av studentene et ønske om å møte skolen tidligere i studiet enn det som er tilfelle i dag. Krav til fleksibilitet - modulisering Hovedmålet med prosessen med å videreutvikle lektorutdanningen har hele tiden vært å sørge for at utdanningen får mer helhet og sammenheng med tanke på disiplinstudiet og PPUdelene av studiet. Helhet og sammenheng innenfor PPU med tanke på pedagogikk, fagdidaktikk og praksis har også vært et hovedprinsipp for PPU påbyggingsstudiet. Dette er hensikten i PPUmodellen som ble innført fra høsten 2008, hvor undervisningen i pedagogikk og fagdidaktikk er integrert på en helt annen måte enn tidligere. Studiet er imidlertid lagt opp med tanke på at studentene er fulltidsstudenter i ett år, med tilpasninger for lektorstudentene. På lektorutdanningen har man andre utfordringer enn på påbyggingsstudiet, da studentene går på studiet i fem år, og de enkelte PPUdelene tas spredt gjennom studiet, også i dag ved at PPU er delt over 3 semester (1.,5. og 8.). Vi må forholde oss til en uforutsigbarhet når det gjelder studentenes ulike valg, gjennomstrømning og progresjon. Studenter blir forsinket i studiet av ulike årsaker, de begynner på studiet med utdanning fra tidligere, og de reiser til utlandet i deler av studiet. Dette gir oss nye utfordringer vi ikke har hatt tidligere, da vi kun har måtte forholde oss til studenter som tar PPU som ettårig påbygning. PPU i lektorutdanningen krever en fleksibilitet i studiet, som gjør det mulig å ta høyde for studentenes progresjon og ulike fagvalg slik det er lagt opp til i de ulike studieplanene. En løsning for å øke fleksibilitet er modulisering av PPUemner. I forslaget som foreligger i modell 1, innebærer dette at 60 studiepoeng PPU deles i fire moduler; to moduler på 7, 5 studiepoeng (1. og 3.semester), en modul på 15 studiepoeng (5.semester), og en modul på 30 studiepoeng (8.semester). En slik oppdeling vil i tillegg til bedre fleksibilitet, gi bedre muligheter for en god progresjon i disiplinstudiene, ved at PPU ikke blokkerer hele semestre. Studenter som av ulike grunner har behov for å være deltidsstudenter en periode vil også ha nytte av modulisering, og vi kan unngå frafall for disse studentene. Utfordringer Utfordringene er imidlertid mange. Modulinnhold og eksamensform knyttet til modulene må gjenspeile hovedprinsippene for lektorutdanningen og være i henhold til Rammeplanen for lærerutdanningen. Den nylig innførte modellen for PPU har integrasjon mellom teori og praksis, og mellom pedagogikk og fagdidaktikk, som framtredende prinsipp. En modulisering kan lett bryte med hovedintensjonen dersom modulene ikke ses i sammenheng innenfor PPUemnet, og mellom PPUemnene. Noen moduler må 4 LURpraksis (Lærerutdanning i Realfag) er et prosjekt som er gjennomført for 3 kull på realfagsprogrammet, hvor de har hatt praksis i 3. og 4.semester gjennom å følge en mentor ved Strinda vgs. Foreløpige resultater er beskrevet i Praksisbasert lærerutdanning fadderordning som alternativ praksisform i femårig lærerutdanning. Ela Sjølie og Ove Haugaløkken i FOU i praksis, april

6 åpne opp for integrasjon mellom pedagogikk og fagdidaktikk dersom vi skal oppfylle Rammeplanen og FULvedtaket om ny modell for PPU. Vurderingsordningen er den viktigste faktoren med hensyn til studentenes studieatferd. PPUstudiet har hatt mappevurdering som eksamensform i en årrekke. Mappevurderingen har vært justert fra å være mapper for hvert PPUemne, til å være en mappe for hele PPUstudiet, selv om det fortsatt gis tre separate karakterer. I tillegg er det innført FOUprosjekt som skal ivareta læringsmålene i Eksperter i Team (EiT). Våre erfaringer tilsier at mappevurdering er en god eksamensform ved at studentene får jobbe med fagstoffet over tid med god faglig veiledning. De kommer raskt i gang med prosessene og kan bearbeide dokumentene fram til avsluttende eksamen (innlevering av mapper). Modulisering vanskeliggjør en slik vurderingsordning, siden studentene i henhold til NTNUs studieforskrift skal kunne avlegge eksamen for hvert emne i det aktuelle semesteret studentene tar emnet. Det er viktig at de positive sidene ved mappevurdering ivaretas i en ny modell, og andre rammefaktorer (undervisning, pensum, praksis, arbeidskrav) må derfor tenkes nøye gjennom slik at forventet læringsresultat gjenspeiles i eksamensform. En videre utfordring med mindre PPUmoduler, er at enhetene kan bli for små og dermed drukne i disiplinstudiet, med den følge at de blir prioritert bort av studentene. Studenter har over flere år gitt tilbakemelding om at Ex.paed blir bortprioritert i et semester med andre tunge disiplinemner. Pedagogikkgruppa ved PLU er spesielt bekymret for pedagogikkfaget i en mer fragmentert modell. Jo mer studiet fragmenteres, jo vanskeligere ser de for seg å kunne gå i dybden. Det er en fare for at mye tid vil gå med til repetisjon av hva som ble gjennomgått for lenge siden, og slik sett bli lite tid til progresjon. Konklusjon: Vi ser at profesjonsperspektivet kan virke tydeligere med en jevnere fordeling av emner, ikke minst viser erfaringene fra studiet så langt (jf LURpraksis) at en PPUmodul i 3.semester kan være hensiktsmessig. Studentene vil på denne måten få lengre tid til modning i faget, og forhåpentligvis også en sterkere tilhørighet til utdanningen. I tillegg gjør moduliseringen det mulig å ta høyde for studentenes ulike valg og progresjon, samtidig som det gir mulighet for en god progresjon i disiplinfagene. Vi ser imidlertid også at oppdeling av PPU i emner på 7,5 studiepoeng kan gjøre PPUstudiet fragmentert. Det er en reell fare for at enhetene blir for små og dermed drukner i fagstudiet, og også at man går på bekostning av integrasjonstankegangen innenfor PPU. Det kan også gå på bekostning av fordypningen i emnene, da man må bruke mer tid på repetisjon. Med en eventuell ny modell må man sikre helhet i studiet ved at pedagogikk og fagdidaktikk ses i sammenheng, også innenfor de enkelte PPUemnene. De positive sidene ved mappevurdering må ivaretas i en ny modell, og andre rammefaktorer (undervisning, pensum, praksis, arbeidskrav) må tenkes nøye gjennom slik at forventet læringsresultat gjenspeiles i eksamensform. Konsekvenser for praksis En mer oppdelt PPU forutsetter også en oppdeling av praksis. For at studentene skal kunne følge undervisningen i sine fagstudier i samme semester som de har praksis, kan ikke praksisperioden legges i bolker. Den må være jevnt fordelt over hele semesteret og være timeplanfestet på gitte tider. Når det gjelder krav til praksisens innhold, har vi tatt utgangspunkt i følgende prinsipper: Gradvis innføring til praksis, fra observasjon, via mindre undervisningssekvenser til individuell praksis Teori og praksis skal gå hånd i hånd, og studentenes praksiserfaringer skal være sentrale i teoriundervisningen. Studentene skal ha praksis i begge skoleslag i løpet av studiet Individuell veiledet praksis skal fortsatt utgjøre en betydelig del av praksisen 6

7 I modell 1 som ligger til grunn for FULvedtaket er praksisen beskrevet på følgende måte: Semester Mengde (vårt forslag, ikke spesifisert tidligere) Innhold 8 Til sammen 8 uker Enten PiLmodell eller bolkpraksis 5 1 dag pr uke (totalt 15 dager) Modell etter dagens PiLprosjekt 3 ½ dag pr uke (totalt 8 dager) Modell etter LURpraksis: Fra observasjons/ hjelpelærerrolle til å gjennomføre mindre undervisningssekvenser 1 4 dager Observasjonspraksis som skal danne grunnlag for gruppeoppgave Bolkpraksis og integrert praksis har ulike fordeler (og ulemper). Gjennom bolkpraksis får studentene oppleve alle sider av læreryrket med full oppmerksomhet gjennom en periode, og kan følge elevene sine tett. Bolkpraksis forutsetter imidlertid at studentene ikke tar andre emner ved siden av. Integrert praksis har, i tillegg til at den muliggjør fagstudier ved siden av PPUmodulen, den fordel at studentene får delta i skolens arbeid gjennom en lengre periode, delta i mer langsiktig planlegging og følge elevenes progresjon gjennom perioden. Ulempen kan være at undervisningspraksisen oppleves fragmentarisk, da studenten på grunn av timeplanmessige hensyn ofte ikke kan følge alle timene i en klasse i ett fag. Ved å ha to ulike modeller for praksis i ulike praksisperioder vil man imidlertid kunne oppnå fordelen ved begge praksisperiodene. Erfaringer fra PiL vil gi oss mer kunnskap om hvordan en slik integrert praksis fungerer når de foreligger på slutten av En fordel med oppdeling av praksis slik den foreligger i Modell 1 er at studentene får en gradvis innføring til praksis. De begynner med observasjon og får erfaringer med mindre undervisningssekvenser før de til slutt har individuell praksis. Man vil på denne måten tilrettelegge for mer tid til modning i praksis og forhåpentligvis bedre muligheter for refleksjon underveis. Modellen byr imidlertid også på noen utfordringer: Stor belastning i høstsemesteret Dersom de første 30 studiepoengene av PPU ligger i et høstsemester (1., 3. og 5.), vil det føre til en svært stor belastning på praksisapparatet på høstsemesteret. I teorien vil til sammen 600 studenter (etter dagens opptaksramme på 200 studenter pr år) skal ha praksis samtidig, i tillegg til påbyggingsstudentene. Det reelle tallet vil naturlig nok være noe lavere, som følge av naturlig frafall fra studiet, men det er allikevel svært høyt. Observasjonspraksisen i 1.semester er riktignok kun på 4 dager, og vil ikke kreve mye veilederressurs. Allikevel tror ikke gruppa at det ikke er realistisk å plassere så mange studenter med 3 ulike praksisordninger i skolene, samtidig som vi sørger for god kvalitet på praksis og ikke minst veiledere. Dette innebærer at man må vurdere å legge en av PPUmodulene til vårsemesteret. Behov for fleksibel praksis Foreløpige erfaringer fra PiLprosjektet viser at det er vanskelig å bestemme faste praksisdager for studentene, da det er vanskelig for skolene å legge bestemte fag på bestemte dager etter føringer fra universitetet. Timeplanene på skolene er klare lenge etter at timeplanen på universitetet fastsettes, og det er derfor ikke mulig å koordinere disse. En løsning på dette er å åpne for fleksibel praksis, som skal prøves ut i PiL fra høsten I en modell med fleksibel praksis er det i utgangspunktet satt av 1 dag til praksis på timeplanen (i 5.semester), men det er opp til studenten og veilederen å bli enige om hvilke dager praksisen skal gjennomføres, tilsammen 1 dag pr uke. Hver enkelt student skal ha nok rom i timeplanen sin for at dette skal være mulig å gjennomføre (se vedlegg med eksempel på timeplan). Det 7

8 er viktig at det spesifiseres nøyaktig timeantall og aktiviteter studentene skal gjennom. Det bør skrives logg for hver gang studenten er i praksis, evt underskrift fra veileder på hva som er gjennomført. Det må imidlertid bemerkes at individuelle ordninger med logger, underskrifter og rapporter ned på et så detaljert nivå, erfaringsmessig er utfordrende å følge opp. Koordinatorstillingene må økes fra dagens nivå for at koordinator på skolen skal kunne følge opp studentene i alle deres praksissemester. Dette kan imidlertid forsvares ut fra at hver enkelt skole må ta imot flere studenter enn de gjør i dag. Arbeid mot praksisfeltet Innføring av ny praksis for lektorutdanningen forutsetter et grundig arbeid med praksisfeltet. Erfaringer fra partnerskapsmodellen i dag viser at det er store forskjeller mellom de enkelte skolene på hvor mange studenter de kan ta imot, og hvor forpliktet skolen er i samarbeidet. Det er avgjørende for en modell med integrert praksis at skolene tar imot flere studenter enn i dag, og koordinatoren vil være nøkkelpersonen i forhold til oppfølging av studentene. Samarbeidet med skolen må forankres både hos skoleeier og i skolens ledelse. Både veiledere og koordinatorer vil møte studenter på 4 ulike nivå i sitt studium. Informasjon om praktisk gjennomføring, samt hvilke forventninger som stilles både til veileder og student, kan være utfordrende i en slik situasjon. Det bør satses sterkt på informasjonsarbeid, og det bør utarbeides praksisdokument for studenter, veiledere og koordinatorer med konkrete forventninger og beskrivelse av hvor studentene er i sitt studium. Det bør også settes inn konkrete tiltak for heving av veilederkompetanse, og på sikt er det nødvendig at alle veiledere får formell veilederkompetanse. En gradvis økning i studenttallet på lektorutdanningen gir oss muligheten til å jobbe med skoler enkeltvis for å forberede skolene på å ta imot flere studenter i tillegg til innføring av en ny praksismodell. Vi har allerede i dag skoler som kun tar imot studenter fra lektorutdanningen, og gruppa anbefaler at man i tillegg søker å ha skoler med spesiell fagprofil, f.eks realfag, samfunnsfag eller språk (evt en kombinasjon, se vedlegg med eksempel på fordeling). Dette arbeidet bør starte så fort som mulig, allerede høsten Det første studentkullet i en eventuell ny modell for 5LU vil starte tidligst høsten Tilbakemelding fra partnerskoler 21.august 2009 var rektorer fra 24 av PLUs 36 partnerskoler samlet til møte. Her presenterte vi konsekvensene av en ny modell, spesielt med fokus på integrert praksis. Blant annet la rektorene ved Blussuvold og Strinda fram foreløpige erfaringer fra PiL. Vi spurte rektorene om de selv er interessert i å bli med på en slik modell, og om de tror det er realistisk. Vi spurte dem også om hva samarbeidet med NTNU bør bestå i. Uten unntak synes de deltagende at dette virket som en svært positiv utvikling av praksis, og det ble pekt på det gode i å kombinere integrert praksis med bolkpraksis. De kunne i utgangspunktet alle tenke seg at de kunne være en skole for lektorutdanningen, men det ble pekt på at antall studenter pr skole ikke må være for høyt, noe som vil være noe individuelt mellom de ulike skolene. Samtidig sa flere at det vil være vanskelig å prioritere å styre timeplanen sin etter føringer fra NTNU, da det er andre krav som er viktigere for det pedagogiske arbeidet. Når det gjelder innholdet i samarbeidet mellom skolene og NTNU ble det fremhevet av de fleste at de ser på samarbeidet med universitetet som en del av sin pedagogiske utvikling og at det er et godt insentiv i seg selv. Det ble også ytret ønske om kurs på skolen for alle lærerne, levert av PLU. Hva slike kurs skulle bestå i, ble ikke spesifisert. Krav til bestått praksis I dag kan studenter bestå alle studiepoeng i PPU uten å ha fått godkjent praksis. Selv om de ikke får utdelt vitnemål uten at de har fått godkjent praksis, kommer ikke dette like tydelig fram på en eventuell 8

9 karakterutskrift, som viser 60 studiepoeng med PPU. Internasjonal standard for lærerutdanning er at praksis har studiepoeng knyttet til seg. Dette er det ikke åpning for i følge Nasjonal rammeplan for lærerutdanning, da praksisen skal være integrert i emnene. Emnene har av den grunn mindre undervisning og pensum enn andre emner med samme omfang i studiepoeng. Praksisen bør imidlertid integreres også ved vurdering, ved at studentene ikke kan få bestått eksamen uten godkjent praksis. Dette kan gjøres både ved å innføre praksis som obligatorisk arbeidskrav eller som en deleksamen. Ved sistnevnte forslag må studenten gå opp til hele eksamen på nytt dersom en av delene ikke er bestått. Det betyr at studenten må levere helt nye oppgaver i tillegg til å bli vurdert på nytt i praksis. Den beste løsningen vil derfor sannsynligvis være å definere praksis som et obligatorisk arbeidskrav. Konklusjon: Gruppa mener at en mer oppdelt praksis har mange fordeler, blant annet at det vil gi en mer gradvis innføring og mer tid til modning for studentene. Foreløpige erfaringer fra PiL tyder også på at integrert praksis gir studentene en ekstra dimensjon i forhold til dagens bolkpraksis. Vi tror videre at innføring av integrert og fleksibel praksis er mulig, noe som også støttes av rektorene som deltok på møtet 21.august. Problemet kan være at undervisningspraksisen i en integrert praksis oppleves fragmentarisk, da studenten på grunn av timeplanmessige hensyn ofte ikke kan følge alle timene i en klasse i ett fag. En kombinasjon av bolkpraksis og integrert praksis kan imidlertid utfylle hverandre slik at studentene kan få oppleve fordelene med begge typer praksisordning. Praksisen er imidlertid ikke er gjennomførbar slik den er beskrevet i modell 1, da den vil gi for stor belastning på praksisapparatet på høstsemesteret. To alternative forslag er beskrevet i kapittel 4. For å kunne realisere en ny praksismodell bør det startes et arbeid mot praksisskolene som beskrevet over allerede våren Samarbeidet med skolene må forankres i skolens ledelse, og det bør satses sterkt på kompetanseheving blant veiledere og koordinatorer. Hvilken praksisform studentene skal ha i 8.semester trenger ikke å bestemmes enda, da første kull i ny modell ikke kommer til 8.semester før tidligst våren Gruppa mener imidlertid at bolkpraksis fortsatt bør utgjøre en viktig del av praksisperioden. Det er særdeles viktig at godkjent praksis innføres som et obligatorisk krav for å kunne gå opp til eksamen. Finansiering og samkjøring med påbyggingsstudiet Fra høsten 2009 ble det tatt opp 213 studenter på lektorutdanningen. Med en total kvote på ca 250 studenter på PPU, vil balansen mellom lektorutdanningen og ettårig påbygging endre seg i forhold til det den er i dag. Riktignok faller det alltid en del studenter fra, slik at tallet som faktisk begynner på PPU i 5.semester er betraktelig lavere enn opptakstallet, men utviklingen går uansett mot at det om noen få år er lektorutdanningen som vil dominere studentmassen på PPU. Arbeidet med å videreutvikle lektorutdanningen vil forhåpentligvis også føre til mindre frafall. Det er grunn til å være optimistisk med tanke på dette, ikke minst fordi fagmiljøene gjennom sine faglige koordinatorer gjør et svært godt arbeid for studiemiljøet og kvaliteten i utdanningen. Konsekvensen av dette er at vi må tilpasse PPU til den stadig voksende studentgruppen på lektorutdanningen. Frem til i dag har ansvaret for Ex.paed og seminarundervisningen for lektorstudentene i PPUsemesterne i stor grad vært overlatt til noen få faglærere, mens hovedfokus har vært påbyggingsstudiet. Dette gjelder spesielt pedagogikk, siden fagdidaktikkundervisningen er felles for begge studentgrupper. Det er imidlertid avgjørende at undervisningen i PPU er et felles prosjekt for faggruppene ved PLU, som ivaretar begge studentgrupper. Det mulig å se for seg to alternativer for gjennomføring av undervisningen: Alternativ 1: Egen undervisning for lektorutdanningen for de første 30 studiepoengene (1.,3. og 5.semester). Dette gir mulighet for å tilpasse undervisningen til denne studentgruppen og påbyggingsmodellen kan undervises uavhengig. Det fører imidlertid til at fagdidaktikkemner med samme innhold undervises dobbelt i ett og samme semester, noe som gir både økonomiske og 9

10 ressursmessige utfordringer. Det er i dag imidlertid planlagt å dele fagdidaktikkundervisningen i enkelte store emner, fordi studentgruppene er i ferd med å bli for store. En egen finansiering av lektorutdanningen vil dermed ikke utgjøre doble utgifter i disse emnene. Den største utfordringen er kanskje at vi i flere emner kan risikere å få uhensiktsmessig små studentgrupper. En slik situasjon må ikke løses ved at flere fagdidaktikkemner slås sammen i faggruppeundervisning (f.eks fremmedspråks didaktikk), da dette vil ha svært uheldige, faglige konsekvenser. Det kan imidlertid være en løsning å slå sammen lektorstudentene og påbyggingsstudentene i disse emnene, men at det er lektorutdanningen som legger føringene for hvordan undervisningen organiseres gjennom semesteret. Alternativ 2: Undervisning i fagdidaktikk samkjøres med påbyggingsstudiet i 5.semester, noe som da ikke fører til økte utgifter for fagdidaktikk. Dersom en slik løsning velges må imidlertid påbyggingsstudiet ha samme praksisordning som lektorutdanningen (integrert praksis over hele semesteret). De bør også ha samme vurderingsordning, slik at man forenkler systemet for faglærerne som i dag må forholde seg til to ulike ordninger for studenter i samme undervisningsgruppe. Konsekvensen blir altså å tilpasse påbyggingsstudiet for en bedre samkjøring. Dette vil imidlertid føre til en dårligere integrering mellom komponenter av PPU for påbygningsstudentene, i og med at studenter på lektorutdanningen ikke vil inngå i alle komponentene (de har ikke pedagogikk dette semesteret, som i en del av undervisningen er integrert med fagdidaktikken). Konsekvenser av en slik ordning: Alle studenter må ha integrert praksis. Det vil ikke være mulig med dagens situasjon. Det kan bli mer utfordrende med skoleovertakelse 5 i høstsemesteret. Det er imidlertid ikke umulig, da man kan kombinere integrert praksis med bolkpraksis på minst to uker, hvor man kan gjennomføre skoleovertakelse Den nye PPUmodellen slik den er gjennomført studieåret 08/09 må justeres med tanke på at undervisningen ikke kan være like integrert mellom fagdidaktikk og pedagogikk som den er i dag. Eksamensordning for PPU påbygging må endres og mappeeksamen avvikles slik at studentene avlegger eksamen hvert semester Alternativ 2 fører til en del konsekvenser for påbyggingsstudiet, som må vurderes nøye ut fra et faglig ståsted. Etter at den nye PPUmodellen er evaluert, vil vi ha et bedre grunnlag å vurdere dette ut fra. Den viktigste hindringen er imidlertid at det er en absolutt forutsetning at alle studentene gjennomgår den samme praksisordningen. Siden studentene på lektorutdanningen må kunne kombinere PPU- emnene i 5. semester med andre disiplinemner, må de ha en integrert praksis som går visse dager over hele semesteret. Dette gjennomføres som kjent for et partnerskap i dag gjennom PiL. Først etter at erfaringene fra PiLprosjektet er kjent, kan man avgjøre om en slik praksisordning er noe PLU ønsker å gjennomføre som standard praksis for alle studenter, og evt i hvilken form det skal være. Det er imidlertid urealistisk å skulle endre dagens praksis til PiLpraksis på kort tid, da det vil kreve for mye av skolene, som beskrevet ovenfor. Med så mange ulike fagkombinasjoner som man har på påbyggingsstudiet, er det også usikkert om det lar seg gjennomføre i det hele tatt. Konklusjon Om noen år vil ikke studentene på lektorutdanningen lenger utgjøre en liten gruppe i PPUstudiet. Med dagens prognoser vil de tvert imot utgjøre den store majoriteten. Det kan derfor ikke lenger være slik at PPU for lektorutdanningen skal tilpasses påbyggingsstudiet, og hvor enkeltpersoner får ansvaret for å ta seg av dem som er annerledes. Undervisningen i PPU må være et felles prosjekt som ivaretar begge studentgrupper. Det kan være at man med en omvendt situasjon ser andre samkjøringsmuligheter, 5 Avtale mellom PLU og partnerskolene, hvor studentene overtar all (eller deler) av undervisningen på skolen, mens lærerne reiser bort. 10

11 nemlig at PPU som påbygging kan tilpasses lektorutdanningen uten å gå på bekostning av faglig kvalitet. Dersom vi får den situasjonen at det er kun et fåtall plasser for påbygging, må det uansettes utredes hvordan det skal organiseres, sett i sammenheng med FPPUstudiet (PPU på deltid). Det er imidlertid ikke mulig å si noe om det i dag, og det anbefales derfor å undervise studentgruppene som to ulike løp, i det minste for de første 30 studiepoengene, for å ivareta kvaliteten hos begge studentgruppene. Dette forutsetter ekstra finansiering, men det er helt nødvendig for å kunne klare å gjennomføre såpass store endringer det representerer å lage en god PPU for lektorutdanningen. Det er viktig å understreke at en delt løsning ikke må føre til at man slår sammen små fagdidaktikkemner til faggruppeundervisning (f.eks fremmedspråksdidaktikk). Timeplanmessige utfordringer Gruppa ble bedt om å se hvilke timeplanmessige utfordringer en kan se med modell 1. Modellen forutsetter for det første at disiplinemnene timeplanlegges kollisjonsfritt med PPUemner. Dette må imidlertid gjøres i samarbeid med miljøene, og har dermed ikke vært fokus for denne gruppa sitt arbeid. Når det gjelder timeplan innad på PLU, er det avgjørende om man tar utgangspunkt i om studentene fra lektorutdanningen og påbyggingsstudiet samkjøres eller ikke (alternativ 1 og 2 beskrevet ovenfor). En eventuell samkjøring har store utfordringer, blant annet med tanke på at det finnes mange flere fagkombinasjoner i påbyggingsstudiet. Siden forslaget i denne rapporten baserer seg på at lektorutdanningen må undervises separat fra påbyggingsstudiet, har vi imidlertid ikke gått nærmere inn på å forsøke å løse disse utfordringene. I 1. og 3. semester vil timeplanleggingen foregå som Ex.paed i dag, ved at emnet rapporteres inn som kollisjonsfritt med de emnene som står i de ulike studieplanene. En spesiell utfordring vil man møte i 3.semester, da studentene her begynner med sitt undervisningsfag nr 2 (gjelder språk og samfunnsfagprogrammene). Det vil bli mange emner å skulle legge kollisjonsfritt, og det vil sannsynligvis bli nødvendig å redusere antall mulige fagkombinasjoner. Det er vedlagt et eksempel på hvordan en timeplan kan se ut i studentenes 5.semester, og i 8.semester vil timeplanleggingen skje som i dagens PPU. Med et endelig antall fagkombinasjoner, som er betydelig færre enn de vi har på ettårig påbygging, ser det ut til å være fullt mulig å legge en timeplan for PPU i 5.semester. Når man i tillegg har hele semesteret til disposisjon fordi det ikke er blokkpraksis, er det nok rom både til andre disiplinemner og fleksibel praksis som beskrevet ovenfor. I eksemplet som er vedlagt er det satt av to dager til fagdidaktikkundervisning, en dag til praksis, og to dager til avvikling av disiplinemner. To dager for avvikling av disiplinemner kan være noe knapt for realfagene, da de har forelesninger, øvinger og laboratorieundervisning innenfor hvert emne. De kan imidlertid bruke tre dager til disiplinemner, da all fagdidaktikkundervisning i realfagene kan undervises på en og samme dag. Det vil imidlertid kreve samarbeidsvilje og tilpasning fra fagmiljøene sin side i de semesterene hvor man har PPUemner og disiplinemner samtidig, for eksempel emner som er spesielt tilpasset lektorstudenter med tanke på timeplan. Det vil som nevnt være nødvendig å begrense antall fagkombinasjoner, og spesielt vanskelig vil det være å ha studenter med estetiske fag, da det erfaringsmessig er svært få studenter som har dette (idrett kan være en mulighet å kunne ha med). En uheldig konsekvens med en slik ordning er at antall studenter med estetiske fag vil gå kraftig ned etter hvert som studenter fra lektorutdanningen utgjør hoveddelen av studentene. Spørsmålet er om det ikke vil komme til å skje uansett, da svært få av studentene på lektorutdanningen velger estetiske fag også i dag. Dersom PLU ønsker å beholde sin satsning på estetiske fag bør det utredes hvordan man skal beholde studenttilfanget i disse fagene når antall lektor- studenter øker. 11

12 Konklusjon utredning I utredningen som er presentert på punktene fra gruppas mandat, synes det klart at modell 1 vil gi et sterkere profesjonsperspektiv enn dagens modell. På tross av faren for fragmentering av PPU, tror vi at gevinstene er store. PPU har gjennomgått en utvikling fra 1998 fra å bestå av enkeltmoduler i det som het følgestudiet, hvor PPU1 og PPU2 kunne gjennomføres hver for seg, til en ettårig, helårs PPU på 60 studiepoeng (fra 2003). Det har tatt tid for faglærerne tilknyttet PPU å venne seg til en helhetlig modell. Utviklingen for lektorutdanningen går nå på en måte tilbake til den samme modultenkningen, om enn i en annen form. Det er viktig at det jobbes bevisst med å forberede faglærere for en slik utvikling. Selv om studentgruppene undervises separat, vil mange av faglærerne være involvert i begge grupper, og med ulik organisasjon og vurderingsordninger, kan det fort bli uoversiktlig for den enkelte. Moduliseringen av PPU medfører derfor et viktig arbeid med å gjennomgå alle emner i studiet både for lektorutdanningen og for påbyggingsstudiet. Dette arbeidet bør sees opp mot prosessen med innføringen av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning (beskrevet nærmere i kapittel 5). Et betydelig problem utgjør imidlertid PPUmodulen i 3.semester, da praksisbelastningen vil bli for stor for skolene. Belastningen på pedagogikkundervisningen kan også bli utfordrende, da det skal undervises i 3 ulike emner i samme semester, i tillegg til påbyggingsstudiet. Gruppa tror av den grunn at modell 1 ikke er gjennomførbar slik den foreligger. Vi presenterer imidlertid to alternativer til modellen etterfulgt av en detaljert beskrivelse av det alternativet vi mener er det beste. 4. To alternative løsninger Modell 2 I denne modellen, i det følgende kalt modell 2,er PPUemnet i 3.semester flyttet til 4.semester, ellers er den identisk modell 1. Sem Emner Praksis 10 Masteremner / Masteroppgave (30 sp) 9 Masteremner / Masteroppgave (30 sp) 8 PPU 4 (30 sp) Bolkpraksis, evt kombinert med integrert praksis 7 Disiplinemner (30 sp) 6 Disiplinemner (30 sp) 5 PPU3 (15 sp) Disiplinemner (15 sp) Integrert praksis (PiL) 1 dag i uken 4 PPU2 (7,5 sp) Disiplinemner (22,5 sp) 3 Disiplinemner (30 sp) 2 Disiplinemner (30 sp) Observasjonspraksis og hjelpelærerpraksis (modell fra LURpraksis) 1 PPU1 Ex.phil* Disiplinemner (15 sp) Observasjonspraksis (7,5 sp) *Ex.phil er her satt inn i 1.semester. I virkeligheten ligger det forskjellig i de ulike programmene Vi ser følgende fordeler med denne modellen: Letter presset på praksisskolene i høstsemesteret ved at et PPUemne flyttes til våren Studentene har bedre faglig grunnlag for praksis i 4.semester, spesielt for videregående skole 12

13 Timeplanmessig mot disiplinemner. I dag er det vanskelig for språk og realfag å få studieplanene til å gå opp, fordi PPU blokkerer et helt høstsemester. De fleste emner går enten høst eller vår, og emner på våren bygger på emner som går på høsten. For noen kombinasjoner på språk må studenter for eksempel ta masteremner før fordypningsemner som masteremnet bygger på, fordi studieplanen ikke går opp på en annen måte. Ved å flytte emnet til 4.semester blir det lettere å få studieplanene til å gå opp med en faglig fornuftig progresjon for studentene. For biologiretning på realfag er frigjøring av plass i høstsemesteret en nødvendig forutsetning, da biologiemnene begynner i vårsemesteret, og fortsetter i høstsemesteret. I dag har retningen biologikjemi PPU i 7. og 8.semester, fordi det ikke går opp på en annen måte. Mer fleksibelt med tanke på studenter som kommer inn i studiet til 3.semester eller studenter med forsinket progresjon. De slipper da å ta to PPU emner samtidig (1. og 3.semester), noe som er uheldig siden emnene bygger på hverandre. Ulempen med denne modellen sammenlignet med modell 1 er at den ikke gir en like jevn fordeling av PPUemnene, og man får to etterfølgende semester med PPU. Man kan argumentere for at PPUemnet i 4.semester kommer for nært 5.semester i tid med dette alternativet, og om det da er verdt ekstra kostnadene og ulempene med fragmentering. Vi tror imidlertid at et sammenhengende år med PPU kan øke læringsutbytte da de får lengre tid til modning og uten ett semester opphold. Modell 3 I dette alternativet, i det følgende kalt modell 3, har vi tatt konsekvensene av problematikken rundt for stor fragmentering av PPUstudiet, spesielt faren for at PPUemner på 7,5 studiepoeng kan bli for små i forhold til fagstudiene. Forslaget går ut på å slå sammen PPUemnene fra 1. og 3.semester til 15 studiepoeng i 3.semester. For å veie opp for at studentene ikke møter PPU i første semester, kan man ha en innskolingsuke i begynnelsen av 1.semester, hvor hovedmålet er å etablere studentene som en gruppe lærerstudenter. Denne innskolingsuka bør være programvis på fag og følges opp med et faglig- sosialt seminar i første semester. Dette vil i så fall kreve at fagmiljøene er med på en slik løsning, da hovedansvaret for aktivitetene i 1.semester må ligge på programeier. Sem Emner Praksis 10 Masteremner / Masteroppgave (30 sp) 9 Masteremner / Masteroppgave (30 sp) 8 PPU3 (30 sp) Bolkpraksis, evt kombinert med integrert praksis 7 Disiplinemner (30 sp) 6 Disiplinemner (30 sp) 5 PPU2 (15 sp) Disiplinemner (30 sp) Integrert praksis (PiL) 1 dag i uken 4 Disiplinemner 3 PPU1 (15 sp) Disiplinemner (30 sp) Observasjonspraksis og hjelpelærerpraksis (modell fra LURpraksis) 2 Disiplinemner (30 sp) 1 Exphil* Disiplinemner med innskolingsuke (30 sp) *Ex.phil er her satt inn i 1.semester. I virkeligheten ligger det forskjellig i de ulike programmene 13

14 Fordelen med dette alternativet er at man oppnår mer tyngde i PPUmodulene og dermed mindre fragmentering. Med tanke på at den største utfordringen for å hindre frafall ligger i 3. og 4.semester (i hvert fall for språk og samfunnsfagprogrammene), så kan det være en fordel at studentene møter PPU i sitt 3.semester. Gruppa ser imidlertid også flere ulemper med dette alternativet: Større praksisbelastning enn modell 2. Selv om praksisbelastningen på høstsemesteret her begrenser seg til 2 samtidige kull akkurat som i modell 2, så består praksis i PPU1 i modell 2 av 4 dagers observasjonspraksis, mot integrert praksis med veileder i modell 3. Løser ikke problemet med at PPU tar for stor plass i høstsemesteret. Spesielt uheldig for studieplanen er det at PPU ligger i 3.semester, hvor studentene på språk og samfunnsfag- programmene tar sitt undervisningsfag 2. Dette vil gjøre det betydelig vanskeligere å gjennomføre årsstudium i fag 2, da emnene i vårsemesteret bygger på emner fra høstsemesteret, som det med dette alternativet ikke er plass til. I tillegg gjør det kombinasjonen med biologi for realfagprogrammet umulig. Som beskrevet over trenger biologi mer plass i høstsemesteret enn det som er tilfelle i dag. Studentene møter ikke skolen i 1.semester, noe som er blitt fremhevet som spesielt positivt med Ex.paed av studentene selv. Konklusjon Gruppa mener at modell 2 representerer den beste løsningen, både når det gjelder faglig progresjon og løsning på praktiske problemer. Den er samtidig mest lik modellen som ble vedtatt i FUL. Detaljene i hvordan modell 2 kan gjennomføres er beskrevet i følgende kapittel. 5. Forslag til modell PPU skal etter nasjonal rammeplan bestå av 30 studiepoeng pedagogikk og 30 studiepoeng fagdidaktikk fordelt på to fag. Man kan tenke seg en løsning hvor hver PPUmodul i studiet er en integrasjon av pedagogikk og fagdidaktikk, det vil si at man lager emner som inneholder studiepoeng fra begge. Dette kan imidlertid by på en del praktiske problemer både når det gjelder studieadministrasjon, og ikke minst samarbeid mellom faglærerne i emnene. Det anbefales derfor at de to første modulene (1. og 4.semester, totalt 15 sp) knyttes til pedagogikk, og den neste (5.semester, 15 stp) til fagdidaktikk. Alle emnene vil imidlertid i praksis inneholde en integrasjon mellom pedagogikk og fagdidaktikk, på den måten at studentene er samlet i faggrupper 6 i deler av pedagogikkmodulene og i partnerskap i deler av fagdidaktikkundervisningen (se detaljer om dette nedenfor) I tabellen og beskrivelsene nedenfor er det beskrevet hvordan PPU kan se ut i en slik modell. Vi har her gitt de ulike PPUmodulene tentative navn som beskriver hva som kan være hovedfokus i emnene. Kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning Som en del av Bolognaprosessen i EU innføres det nå et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning i Norge. Innen utgangen av 2012 skal alle studieplanene være tilpasset dette rammeverket, noe som innebærer at alle studieplaner og enkeltemner må gjennomgås med tanke på å tydeliggjøre læringsutbytte og læringsmål. Dette gjelder også PPU, og emnene som beskrives her må utvikles i tråd med det nye rammeverket. Vi har derfor ikke spesifisert læringsmål her, men skissert hva som bør være hovedinnholdet i de enkelte semesterne. 6 Faggrupper slik de er definert ellers i PPUstudiet. For lektorutdanningen er dette samfunnsfag, språk og realfag 14

15 Sem PPU Modul Praksis 7 Vurderingsform Arbeidskrav 8 PPU2: pedagogikk og fagdidaktikk ,5 + 7,5 stp Mappe FoU (som dagens modell med evt. justeringer) Fagdidaktikk fagdidaktikk:7, 5 + 7,5 stp Undervisning i fagdidaktikk + seminarer i partnerskap 4 Undervising og ledelse Pedagogikk 7, 5 stp Undervisning i partnerskap + faggruppeseminarer Integrert praksis (PiL) og bolkpraksis Undervisningspraksis i begge fag Integrert praksis (PiL) 1 dag i uken Undervisningspraksis i begge fag Observasjonspraksis og hjelpelærerpraksis (etter modell fra LURpraksis) Individuell semesteroppgave Arbeidskrav: Framlegg knyttet til praksis Kunnskapstest i begge fag Arbeidskrav utvikles videre i tillegg til dette Individuell semesteroppgave knyttet til ledelse (basert på observasjon/praksiserfaringer) Læring og motivasjon Pedagogikk 7,5 stp Felles forelesninger + faggruppeseminarer Observasjonspraksis i grupper, 4 dager Gruppeoppgave basert på observasjon Individuell kunnskapsprøve (evt med multiple choice) 1.semester: Læring og motivasjon Dette emnet tilsvarer dagens Ex.paed og er på 7,5 studiepoeng i pedagogikk. Innholdet vil i stor grad være som i dag, med en gruppeoppgave basert på observasjon som viktigste fokus. Emnet er studentenes første møte med lærerutdanningen, og det bør legges stor vekt på Læring og motivasjon Samarbeidslæring Innføring i metode (observasjon, intervju og enkle spørreskjema/logg) Samtidig bør studentene få muligheten til å bli kjent med sine egne egenskaper i en lærerrolle, blant annet praktisk trening i form av mikroundervisning. Dersom det er mulig ut fra ressursmessige hensyn, vil det også være en stor fordel å ta opp studenters presentasjoner på video, som utgangspunkt for kritisk tilbakemelding og bevisstgjøring. 7 Alle studenter skal ha praksis i begge skoleslag. Ca 50 % av undervisingspraksisen skal være individuell 15

16 Studentevalueringer av Ex.paed i dag, viser at studentene i stor grad er fornøyd med emnet. Samtidig viser erfaringer, blant annet fra ForVei prosjektet 8 som ble gjennomført for alle studentene på lektorutdanningen som ble tatt opp høsten 2008, at det er et emne som lett blir underprioritert i forhold til andre emner, da det er svært enkelt å komme gjennom. Tilbakemeldinger fra studenter sier også at det heller ikke oppmuntres til ekstra innsats med karakteren bestått/ikke bestått. Det bør derfor stilles høyere krav til studentene, spesielt på individuelt nivå. Det kan gjøres med en ny vurderingsordning som er delt mellom gruppeoppgave og individuell skriftlig/muntlig eksamen. Undervisning Undervisningen i Ex.paed i dag gjennomføres delt mellom plenumsforelesninger og faghomogene seminargrupper 9, og gir med det mulighet for en tett kobling mellom pedagogikk og disiplinfagene. Dette anbefales videreført i emnet Læring og motivasjon. Ex.paed har imidlertid vist seg å være et kostbart emne sammenlignet med andre emner på 7,5 studiepoeng, og med stadig økende studenttall bør det vurderes hva som kan gjøres for å redusere kostnadene. Blant annet vil det kanskje være nødvendig med undervisning i større grupper i hele eller deler av semesteret. 4.semester: Undervisning og ledelse Dette emnet er nytt i forhold til dagens modell, og er som Læring og motivasjon 7,5 studiepoeng i pedagogikk. Emnet har fokus på temaer innen Ledelse og relasjoner Tilpasset opplæring Læreplanteori/analyse Samtidig bør studentene få praktisk øvelse i det å stå foran en klasse. En viktig komponent her er observasjons og hjelpelærerpraksis etter prinsippet fra LURpraksis. Studentgrupper på 23 studenter tildeles en veileder på en partnerskole, som de følger i et visst antall timer i løpet av semesteret (f.eks ½ dag pr uke). Det er opp til studentene og læreren å bestemme når timene gjennomføres, men de skal spres jevnt over hele semesteret. Erfaringer fra LURpraksis, hvor studentene hadde praksis på Strinda vgs viser at en slik fleksibel ordning fungerer bra samtidig som det krever minimalt av praksisadministrasjon fra PLU. Studentene vil starte med observasjon og rollen som hjelpelærer, og kan etter hvert få gjennomføre mindre undervisningssekvenser. Erfaringene fra LURpraksis viser at en slik praksis gir studentene mulighet for en gradvis introduksjon til praksis, noe som igjen gir muligheter for å bli tryggere på egen rolle i en undervisningssituasjon før de skal gjennomføre en lengre og mer selvstendig praksisperiode. Studentene selv er svært fornøyd med en slik praksisordning. Det må imidlertid lages tydelige krav til veiledere, og hva som forventes av studenter og veiledere i praksisperioden. Koordinatorens rolle ved skolen er svært sentral, og en slik ordning er avhengig av at koordinatoren følger opp studentene og veilederne tett underveis. Dette krever igjen at koordinatorene får tett oppfølging og opplæring. Undervisning Siden partnerskapstekningen er en viktig del av undervisningen ved PPU, må studentene møte sitt partnerskap i dette semesteret. Undervisningen bør derfor foregå delt mellom partnerskap og faggruppeseminarer, dvs hvor studentene er samlet i sine faggrupper slik de er definert på PPU i dag. 8 Prosjekt gjennomført av studentservice ved NTNU, hvor det blir gitt tilbud om 1 times individuell veiledning til alle studentene med mål om å avdekke hva studentene lykkes med og hva de strever med. 9 Samfunnsfag, språk og realfag 16

17 2/3 av undervisingen bør foregå i partnerskap i og med at dette er pedagogisk emne som tar opp overordnede perspektiver knyttet til ledelse og didaktikk. Studentene skal ut i praksis på partnerskapsskoler, og organisering og kontakten med skolene skjer i partnerskapene. Imidlertid er det viktig med faggruppeseminarer der læreplan i fag og tilpasset undervising får en større faglig tyngde. For ikke å bryte med integrasjonstankegangen, bør faggruppeundervisningen være et samarbeid mellom fagdidaktikk og pedagogikk. Seminarer i partnerskap kan legge grunnlaget for innholdet og arbeidsformer i faggruppeseminar. Oppgaver i undervisningen knyttes direkte opp mot praksiserfaringer. Som vurderingsform anbefales individuell oppgave knyttet til ledelse, samt gruppeframlegg basert på observasjon fra praksis som et arbeidskrav. Det vil selvfølgelig kunne defineres flere arbeidskrav. 5.semester: Fagdidaktikk PPUmodulen i 5. semester består av fagdidaktikk i studentens to fag, hver på 7.5 studiepoeng. Emnene har fokus på fagets egenart som skolefag, læringsyn i faget, elevers forutsetninger for læring i faget, undervisningsplanlegging, læremidler, og ulike arbeidsmåter i faget. Emnene vil i stor grad kunne videreføres slik fagdidaktikk er i dag, men det er viktig å definere emnenes innhold og læringsutbytte slik at det er fast hva som går i del 1 og hva som går i del 2, jf beskrivelsen av behov for modulisering av studiet. De ulike faggruppene må gå gjennom emnebeskrivelsene for alle sine fagdidaktikkemner for å sikre dette, og arbeidet må sees i sammenheng for alle PPUemnene i utdanningen. Undervisning Selv om emnene her er knyttet til fagdidaktikk, bør studentene også her møtes i sitt partnerskap, som de blir kjent med semesteret før. En modell for dette kan være at de i tillegg til fagdidaktikkundervisningen er samlet i partnerskap hvor hovedfokus er å knytte opp mot studentenes praksiserfaringer. Det innebærer at det også knyttes pedagoger til emnene på samme måte som det i dagens PPUmodell er faggruppeundervisning med pedagog og fagdidaktiker i Bukene 10. Felles kurs som PPU har i dag (f.eks drama, storyline, skriving etc) kan fortsatt legges utenom som felles undervisning for alle. En dag settes i tillegg av til praksis. Et eksempel på hvordan timeplanen kan se ut i dette semesteret er vedlagt. 8. semester: PPU2 Denne delen av PPU vil kunne gjennomføres som i dag, eventuelt med justeringer man ønsker å gjøre etter erfaringer fra PiL og evaluering av den nye PPUmodellen som ble innført høsten Semesteret vil altså bestå av 15 studiepoeng pedagogikk og 15 studiepoeng fagdidaktikk, med FoUprosjektet som en vesentlig del av emnene. Praksis Praksis vil som i dag være integrert i PPUemnene, og innholdet i de ulike praksisperiodene er skissert under beskrivelsen av emnene ovenfor. Det er viktig at også praksis gjennomgås med tanke på læringsmål i følge kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. Læringsmålene for praksis vil være ulik i de enkelte PPUemnene, da de har ulikt innhold og studentene er på ulike nivå i sin profesjonsutvikling. Når det gjelder selve organiseringen av praksis, skisseres det følgende: o 10 studenter pr skole i Læring og motivasjon (1.sem) og Undervisning og ledelse(4.sem) 10 Timeplanen i dagens PPUmodell er lagt opp over to uker, med Auke og Buke. I Bukene er studentene samlet i faggrupper og undervisningen gjøres i samarbeid mellom pedagog og fagdidaktiker. 17

18 o 10 studenter pr skole i 5.semester og 8.semester o Totalt utgjør dette opp til 20 studenter pr skole hvert semester, men praksisen i 1. og 4.semester er mindre ressurskrevende enn de andre, både fordi studentene er i grupper og fordi den er kortere i varighet. o Hver mentor 23 studenter når det er gruppepraksis, i 5.semester bør det være maks 2 studenter etter erfaringer fra PiL. o Studenter: fra observatør til undervisningsrolle i begge fag o Mentorordning i partnerskapsskoler og etter og videreutdanning for mentorer o Partnerskapsskoler med fagprofil (f.eks språk, realfag, samfunnsfag eller en kombinasjon) o Seminarklasser på inntil 35 studenter o Partnerskapsleder, seminarleder og 3 PPUkoordinatorer pr partnerskap Praksistimer: 1.semester: 4 dager observasjonspraksis 4.semester: ½ dag pr uke, tilsammen 89 dager observasjons/undervisningspraksis 5.semester: 1 dag pr uke, tilsammen 15 dager undervisningspraksis (evt ekstra praksis i en periode på 23 uker). Evt to dager annenhver uke for å få større kontinuitet i praksisen. 8.semester: 8 uker praksis som i dag, enten som bolkpraksis eller kombinert med integrert praksis Totalt: 14 uker (pluss evt ekstra i 5.semester). Dette er samme mengde som i dag Praksisbesøk Praksisbesøkene bør gjennomføres som i dag, ved at det første besøket i 5.semester gjennomføres av en pedagog, mens de to siste besøkene gjennomføres av fagdidaktiker i 8.semester. Bokstavkarakterer I dagens modell får studentene karakteren bestått/ikke bestått i alle emner i den første delen av PPU (1., 3. og 5.semester). Argumentasjonen for dette har vært at PPU er et modningsfag som først bør karakterfestes ved studiets slutt. I tillegg har det for Ex.paed har blitt argumentert med at det er gruppeeksamen, og at det derfor er vanskelig å gi bokstavkarakter. For PPU i 5.semester var innføringen av karakter bestått / ikke bestått delvis et resultat av at lektorutdanningen ble tilpasset den ettårige påbyggingsmodellen, og vurderingsordningen for de to studentgruppene skulle være mest mulig lik. Bokstavkarakter er imidlertid en viktig faktor for studentenes motivasjon, og har vært etterspurt av studenter. Alle emner i PPU baserer seg på oppgaveskriving, og bokstavkarakter er en viktig tilbakemelding på nivået på studentenes arbeid. Det bør derfor vurderes å innføre bokstavkarakter for alle PPUemner. 6. Økonomisk vurdering I den økonomiske vurderingen skulle SVTfakultetet bistå i å regne ut de økte kostnadene ved en ny modell. Dette arbeidet lyktes de ikke å bli ferdige med, og dermed er det kun skissert en grov oversikt over hvilke økonomiske konsekvenser en ny modell har for undervisningen av PPU. Det understrekes at denne oversikten ikke er tilstrekkelig for å kunne søke om ekstra finansiering av en ny modell for lektorutdanningen. Dessuten kartlegges for tiden PLU sin økonomi med utgangspunkt i at PLU ikke har hatt reelle budsjett de siste årene. Her er det tatt utgangspunkt i at dagens situasjon faktisk er fullfinansiert, og det er kun fokusert på de ekstra kostnadene som utløses ved en ny modell. 1. Emnet Læring og motivasjon: Som Ex.paed i dag. 18

19 2. Emnet Undervisning og ledelse: Samme omfang som Læring og motivasjon. Innebærer egentlig en flytting av 7,5 studiepoeng pedagogikk fra 5. til 4.semester. Det vil utgjøre noe ekstra kostnader, blant annet ved at det ikke lenger er samkjøring mellom påbyggingsstudiet og lektorutdanning. I praksis begrenser dette imidlertid seg til det som i dag holdes som felles forelesninger. Størsteparten av undervisningen foregår i partnerskap og studentene har også i dag avsluttende eksamen i emnet etter høstsemesteret. Det vil altså være langt fra en fordobling av pedagogikkundervisning i forhold til dagens modell semester: Fordobling av undervisningsutgifter i 15 fagdidaktikkemner (har ikke tatt med fagdidaktikkemner som mest sannsynlig ikke vil være en del av anbefalte løp for de eksisterende programmene). I følge en oversikt over PLUs oversikt over ressursbruk er det gjort en grov beregning på hvor mye det koster å undervise to fagdidaktikkemner på 7,5 studiepoeng for studentene på lektorutdanningen. Det er tatt utgangspunkt i ressursbruken for undervisning og sensur i høstsemesteret for 15 emner og medregnet et frafall på 25%. Den totale kostnaden er i dette regnestykket ca kroner. 4. Praksis: vil sannsynligvis ikke føre til økte utgifter da mer blir gruppepraksis. Mengde praksis er det samme som i dag, men mer i gruppe. Beregninger fra PIL viser at praksisen er billigere. Det kan imidlertid være aktuelt med noe økte koordinatorressurser ved skolene. 5. Kurs for veiledere i skolen (dette er uansett planlagt, og derfor uklart om dette utløses av en ny modell) 6. Utviklingskostnader (gjennomgang og endring av emner) Oversikt over kostnader (catall) Ekstra kostnader PPU i 1. semester 0 som ex.paed PPU i 4. semester Ikke tallfestet Forelesninger i pedagogikk (24 timer) Seminarundervisning og sensur kommer ikke ekstra i forhold til i dag, men det kan være aktuelt med faggruppeundervisning, som kan medføre flere grupper PPU i 5. semester Dobbel undervisning i fagdidaktikk PPU i 8. semester 0 Praksis Ikke tallfestet Noe økning til koordinatorressurs Kurs for veiledere Ikke tallfestet Utviklingskostnader Ikke tallfestet Engangskostnad 7. PPU som masterforberedende Det siste punktet i mandatet til gruppa var følgende: PPU skal bidra til å forberede for master og phd kompetanse i tillegg til praktisk yrkesutøvelse hvordan få til et samspill mellom disiplinorienterte faginstitutt og PLU. Dette punktet har ikke vært blant gruppas hovedfokus, da vi valgte å fokusere mest på innholdet i og konsekvensene av en ny modell. Det var enighet i gruppa om at lærerutdanningen har et visst ansvar 19

20 med tanke på å forberede studentene for master og phdkompetanse. Det er imidlertid ikke rom for å innføre dette som en eksplisitt innholdskomponent i PPU, men man kan sørge for å tydeliggjøre de komponentene som allerede er tilstede. PPUmodulene i 1. og 4.semester inneholder observasjon som metode og som datagrunnlag for en oppgave, og kan tydeliggjøres sterkere. Studentene får ellers trening i oppgaveskriving gjennom PPU, og ikke minst utgjør FoUarbeidet et viktig metodisk bidrag til studentenes etterfølgende masteroppgave. PLU bør i tillegg ha en aktiv rolle i samarbeid med fagmiljøene med tanke på masteroppgaver, slik at studentene blir godt kjent med mulighetene for fagdidaktiske masteroppgaver. I veiledning av fagdidaktiske oppgaver vil det bli nødvendig at fagmiljøene og PLU samarbeider. Samarbeidet mellom fagmiljøene og PLU er i en god utvikling. Et formelt problem som dukker opp jevnlig ligger i forståelsen av kvalifikasjonen 1. lektor, en relativt vanlig kvalifikasjon på PLU. Gammelt regelverk blir av noen instanser tolket dit hen at 1. lektor ikke kvalifiserer til de samme oppgavene som 1.amanuensis. Slik tolkning er formelt feil, og dette bør presiseres overfor fagmiljøene. 8. Konklusjon Gruppa har i denne rapporten utredet konsekvensene av en ny modell for lektorutdanningen hvor PPU er mer oppdelt enn i dag. Vi har på grunnlag av utredningen skissert et detaljert forslag til hvordan PPU kan organiseres i en eventuell ny modell. Et viktig poeng fra utredningen er at PPU i dag er utviklet og organisert ut fra at studentene går på PPU over ett helt år. Om få år vil lektorstudentene utgjøre hoveddelen av studentmassen, og det er helt nødvendig at PPU tar utgangspunkt i denne utdanningens behov. Dette krever ekstra finansiering slik at man har mulighet til å finansiere PPU knyttet til 5årig lektorutdanning før masterdelen som et eget løp uavhengig av PPU som et påbygningsstudium. Konsekvensutredning I den nye modellen foreslås PPU spredt over en større del av studiet ved at PPU deles opp i mindre enheter, modulisering. Behovet for et forsterket profesjonsperspektiv gjennom hele den 5årige lektorutdanningen er viktig, og den nye modellen bør være en stor forbedring i så måte. I tillegg gjør moduliseringen det mulig å ta høyde for studentenes ulike valg og progresjon, samtidig som det gir mulighet for en god progresjon i disiplinfagene. Når det gjelder praksis, vil en oppdeling av praksis gi en mer gradvis innføring og mer tid til modning for studentene. Vi tror videre at innføring av integrert og fleksibel praksis er mulig, med fordel i kombinasjon med bolkpraksis. Dette støttes også av et stort utvalg rektorer fra partnerskolene. Det vil imidlertid by på utfordringer, siden det forutsetter et tett samarbeid med skolene, godt fungerende koordinatorer på skolene, samt vilje til å få timeplanen til å gå opp både fra skolene, PLU og fagmiljøene som tilbyr disiplinemnene i samme semester som PPUemnene. Erfaringer fra PiLprosjektet vil foreligge mot slutten av neste år, og man vil da kunne si mer om de praktiske og faglige konsekvensene av en slik praksisordning. Det er i tillegg en reell fare for at de enkelte PPUenhetene blir for små og dermed drukner i fagstudiet. Dette kan også gå på bekostning av integrasjonstankegangen innenfor PPU når det gjelder helhet og sammenheng mellom fag, fagdidaktikk og praksis, samtidig som det kan føre til mindre fordypning i emnene, da man må bruke mer tid på repetisjon. Dersom PPU skal gjennomføres i den foreslåtte modellen, er det særdeles viktig å sikre at pedagogikk og fagdidaktikk ses i sammenheng innenfor PPUemnet, og mellom PPUemnene. Videre er det viktig at studenter fra lektorutdanningen og påbyggingsstudiet stiller med samme grunnlag til det avsluttende PPUsemesteret (8.semester). Det vil også være en forutsetning at antall mulige fagkombinasjoner for lektorstudentene reduseres fra dagens situasjon, hvor studentene i teorien har svært mange muligheter. Et problem som vil dukke opp når man skiller studentgruppene fra lektorutdanningen og påbyggingsstudiet er at vi i enkelte fagdidaktikkemner vil få for små studentgrupper. Det er avgjørende 20