Reisen til Rogalands fremtid. Rapport fra deltakernes reise Prosessarbeidet LARS UELAND KOBRO

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Reisen til Rogalands fremtid. Rapport fra deltakernes reise Prosessarbeidet LARS UELAND KOBRO"

Transkript

1 Reisen til Rogalands fremtid Rapport fra deltakernes reise Prosessarbeidet LARS UELAND KOBRO TF-notat nr. 5/2015

2 Tittel: Reisen til Rogalands fremtid Undertittel: Rapport fra deltakernes reise. Prosessarbeidet TF-notat nr: 5/2015 Forfatter(e): Lars Ueland Kobro Dato: 17. februar 2015 ISBN: ISSN: X Pris: 150,- (Kan lastes ned gratis fra Framsidefoto: Fotofikset illustrasjonsfoto (Rogaland fylkeskommune) Prosjekt: Scenarier Rogaland Prosjektnr.: Prosjektleder: Lars U. Kobro Oppdragsgiver(e): Rogaland fylkeskommune Spørsmål om dette notatet kan rettes til: Telemarksforsking Postboks Bø i Telemark Tlf: Resymé: Notatet dokumenterer den deltakerbaserte prosessen som har foregått som en sentral del i prosjektet Scenarier for Rogaland. Omtrent 50 personer fra ulike deler av rogalandsamfunnet har gjennom tre dagssamlinger arbeidet med ulike drivere for Rogalands utvikling. Det har vært fokusert spesielt på befolknings- og sysselsettingsutvikling. Deltakerne har gjennom en tilrettelagt prosess produsert mange ideer og gitt mange innspill til hvordan fremtiden kan utformes. Rapporten gjør rede for hvordan arbeidet er lagt opp og hovedtrekk fra det som kom fram. TF-notat 6/2015 som følger opp dette arbeidet, peker enda mer eksplisitt framover. Arbeidet er en del av kunnskapsgrunnlaget til Rogaland fylkeskommunes arbeid med ny regional planstrategi. Lars Ueland Kobro er statsviter fra Universitetet i Bergen og Oslo, med tilleggsutdanning i organisasjonsutvikling og veiledning fra Høgskolen i Vestfold. 2 Reisen til Rogalands fremtid. Rapport fra deltakernes reise. Prosessarbeidet.

3 Forord Rapport 5/2015 er del av en serie på tre rapporter fra prosjektet «Scenarier for Rogaland». Rapporten dokumenterer og trekker ut essensen av tre deltakerbaserte fremtidsverksteder høsten/vinteren 2014 og Rapport 4/2015 er den tallbaserte analysen av regionen, mens rapport 6/2015 er en sammenstilling og et blikk framover. Prosjektet har vært organisert som et deltakerbasert arbeid med fremtidsperspektiver for Rogalandsamfunnet. Det har med andre ord vært deltakerne som har skapt prosjektets resultater men ikke uten tilrettelegging. Den tilretteleggingen er det Martin Kruse fra Instituttet for Fremtidsforskning (Danmark) og undertegnede som har gjort. Vi takker alle involverte deltakere for friske innspill, tillitsfull dialog og kreative bidrag i prosessen. Vi takker også vertskapet for de tre samlingene som prosessen har bestått av, og for enestående tilrettelegging av lokaler. Rogaland fylkeskommune har gitt både oss og prosjektdeltakerne tillit og vide rammer for å reflektere, mene og synse i denne delen av prosjektet. Det skal fylkeskommunen ha komplementer for. Bø, 17. februar 2015 Lars Ueland Kobro Prosjektleder Reisen til Rogalands fremtid. Rapport fra deltakernes reise. Prosessarbeidet. 3

4 4 Reisen til Rogalands fremtid. Rapport fra deltakernes reise. Prosessarbeidet.

5 Innhold 1. Planlegging Et tips til lesing Prosess etter mal av en foresight En reise i tre etapper Takeoff Fascinasjonen for å reise Erfaringer fra samlingen Bygge på kunnskap Høytflyving Ut av vanene Touchdown En mellomlanding med noen poenger for videre ferd Fortellerverksted Et frampek Vedlegg Deltakere Referanser Reisen til Rogalands fremtid. Rapport fra deltakernes reise. Prosessarbeidet. 5

6 1. Planlegging Prosjektet, som har hatt som formål å gi innspill til hvordan vi kan form Rogalands fremtid, har i stor grad basert seg på en prosess hvor dedikerte deltakere aktivt har bidratt med sine ideer og erfaringer. Dette kapittelet redegjør for hvordan denne prosessen ble forberedt. Gode forberedelser er ofte viktig for reisens resultater så også her. 1.1 Et tips til lesing Denne rapporten er, som det framkommer av forordet, en del-rapport fra et større utredningsog utviklingsprosjekt. Lesere som er spesielt opptatt av tallgrunnlag for videre utvikling kan lese delrapport 4/2015, mens rapport 6/2015 forklarer attraktivitetsmodellen som er brukt i arbeidet. Her er det også forslag til videre arbeid. I den foreliggende rapporten dokumenter vi prosjektets ulike aktiviteter. Vi føler likevel i noen grad behov for å sette prosessaktivitetene inn i den faglige og teoretiske sammenhengen hvor de hører hjemme. Vi har derfor gitt noen få ganske konsentrerte kommentarer til deler av prosessen som peker mot den teorien og modellen som prosessarbeidet er utviklet fra. Slike kommentarer står med ett punkt mindre skrift, og rykket et avsnitt inn, i forhold til øvrig tekst. 1.2 Prosess etter mal av en foresight Det er en sentral oppgave for Rogaland fylkeskommune, som det er for alle fylkeskommuner, å fungere som pådriver og koordinator for den samlede regionale utviklingen i fylket. Et sentralt virkemiddel for å fylle denne rollen, sannsynligvis den mest sentrale, er utviklingen av fylkets planstrategi. Gjeldende Regional planstrategi for Rogaland skal revideres. Rogaland fylkeskommune er derfor i oppstarten med arbeidet for en ny planstrategi for perioden I den forbindelse ønsket fylkeskommunen at det ble utarbeidet fremtidsbilder for Rogaland. Planstrategien skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurdere langsiktige utviklingsmuligheter og ta stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging. Det ble derfor lagt vekt på arbeidet med fremtidsbildene ikke måtte henge i løse luften, men være tungt forankret i samfunnsanalyse og annet relevant kunnskapsgrunnlag. Denne rapporten dokumenterer prosessen, og det kommenteres underveis for valg av metode. Vi gir også noen vurderinger av de reiseerfaringene som ble gjort. Prosessen ble lagt opp som en (mental) reise. Vi gjennomførte det som på fagspråket kalles en foresight. Foresightmetodikk brukes i stadig større utstrekning for å utvikle beslutningsgrunnlag for god samfunnsplanlegging i europeisk kontekst. Begrunnelsen for dette kan kort sies å være erkjennelsen av at fremtiden ikke er noe som kommer, men er noe som skapes. Og den skapes mer effektivt 6 Reisen til Rogalands fremtid. Rapport fra deltakernes reise. Prosessarbeidet.

7 av dem som har sett ulike bilder av hva den kan bli, enn av dem som bare utvikler sine fremtidsplaner på bakgrunn av kunnskap om hva som har preget tiden fram til i dag. A fundamental premise of the European Foresight activities is that future-oriented thinking is a necessary policy response component to the environment of accelerated socio-economic and technological changes. 1 Vi definerer en foresight, slik vi har gjennomført i Rogaland, som en deltakerbasert, tilrettelagt prosess for systematisk innhenting av forskningsbasert kunnskap som brukes til utvikling av fremtidsfortellinger. Målet er å forbedre dagens beslutninger og mobilisere til felles handling mot ønsket fremtid. Den forholdsvis lange og kronglete formuleringen fortjener noen uthevinger. Det bør for eksempel utheves at det handler om deltakelse. En bred deltakelse er viktig. Scenarier skal ikke utvikles på forskere eller konsulenters skrivebord. Dess bredere deltakelse, dess bedre. Vi understreker allerede her at bredde i denne sammenhengen ikke handler om antall. I fylkeskommunens oppspill til prosjektet (i konkurransegrunnlaget) ble det sagt at deltakelse i prosjektet ville skje etter personlig invitasjon. Det er, etter vår vurdering, svært positivt. Denne tråden ble fulgt opp av fylkeskommunen og oss i fellesskap, og det viste seg å tilføre prosessen den kvaliteten vi var ute etter. En svært spennende og uforutsigbar gruppe mennesker ble satt sammen. Og i denne sammenhengen er uforutsigbarhet en hedersbetegnelse. Der alle vet hva alle vil mene og si om et saksforhold på forhånd er det liten vits å skape prosess det er ikke engang noe stort poeng å legge til rette for debatt i slike tilfeller. I vårt tilfelle var ikke debatt, men dialog et siktemål. Prosessen skulle legge til rette for en kunnskapsbasert kreativ prosess. Kunnskapen skulle vektlegge forståelse av hva som har skapt Rogaland fram til i dag (analyse), og kreativiteten skulle skape ideer og innspill til hvordan Rogaland kan utvikle seg videre. Vi har dermed pekt på en annen utheving som er viktig å gjøre i forbindelse med foresightprosjekter, og det handler om tilrettelegging. Å fasilitere brukes ofte som begrep for den type ledelse som er nødvendig for at prosesser skal få rett innhold og retning. Det handler om alt fra å sørge for at lokalene er riktig tilpasset samlingenes formål, rett bevertning til rett tid (noe alle som har forsøkt å lede kreative prosesser med deltakere som har lavt blodsukker vet mye om), og at det er rett miks mellom ulike læringsformater (foredrag, refleksjon, gruppesamtaler, aktive øvelser, etc.). Det er ikke ubetydelig hvordan dette gjøres. Mye god motivasjon, engasjement og læringsutbytte kan komme ut av god fasilitering. Prosessen i Rogaland ble derfor rigget med stort fokus på lokaler, mat, fysiske betingelser og varierte læringsformer. Det tredje momentet vi vil utheve er at prosessen skal føre til handling. Prosessen skal kort og godt gi energi og kunnskap for å gjøre de riktige tingene, ikke bare tenke de kloke tankene etter at foresighten er over. Dette er den komponenten i foresightmetodikken som det syndes mest mot. Nå var selve siktepunktet for vår prosess å lede fram mot videre planlegging. Men ikke desto mindre ønsket vi å stimulere deltakerne generelt, og Rogaland fylkeskommune spesielt, til å bringe den fremtidsberedskapen som prosjektet ga, tettest mulig opp mot et handlingsfelt. Se for øvrig omtale av Theory U siste fase; «prototyping» i kapittel Reisen til Rogalands fremtid. Rapport fra deltakernes reise. Prosessarbeidet. 7

8 1.3 En reise i tre etapper I henhold til foresightmetodikkens forutsetninger og uthevinger av enkeltelementer ovenfor, la vi opp prosessen som en fiktiv reise. Med ønske om at prosjektet skal skape mobiliserende bilder, ville vi fasilitere prosjektet innenfor et overgripende bilde; vi valgte flyreisen som metafor. Vi husker bilder bedre enn ord, og vi motiveres sterkere av følelser enn analyse. Bilder og fortellinger berører emosjonene mer enn tall og grafiske figurer. Prosjektet bygget derfor opp en ramme for prosessen hvor kunnskapsdokumentenes tall og figurer ble satt inn i en metafor; et bilde og en fortelling. Prosjektet ble lagt opp med følgende komponenter: Reisedokumenter: Et felles kunnskapsgrunnlag med billetter for reisen En reise i tre faser tre samlinger. En reisedagbok, som er dette notatet. Det er særlig de tre samlingene som dokumenteres videre i dette notatet. Faktagrunnlaget ble utviklet som et utkast til analyserapport og delt ut til deltakerne ved oppstart. Det foreligger nå publisert som TF notat 4/2015. I tillegg ble planer og fakta-rapporter, som er en del av kunnskapsgrunnlaget for den regionale planstrategien, popularisert og distribuert i egen trykksak, se faksimile nedenfor. 8 Reisen til Rogalands fremtid. Rapport fra deltakernes reise. Prosessarbeidet.

9 2. Takeoff Den mentale reisen mot Rogalands fremtid begynte med en samling vi kalte «Takeoff». Det er viktig å skape felles oppfatninger i gruppa om hva slags reise vi skal gjøre ikke for at vi skal tenke likt, men for at vi skal være i samme prosess. 2.1 Fascinasjonen for å reise Vi ville iscenesette en reiseopplevelse i prosjektet. Å reise sammen er en god metafor for fellesskap og å skape noe, eller å bevege seg fra ett punkt til et annet gjennom felles innsats. Å jobbe sammen innenfor et fiktivt univers skaper dessuten humør, smil og fornemmelsen av lek. Det fremmer innovasjon. I boken om effektivt idearbeid i arbeidslivet, Idea Work»(2012) viser Arne Carlsen, Stewart Clegg og Reidar Olsen hvordan frigjørende latter og lek har stimulert en rekke viktige innovasjonsprosesser i norsk arbeidsliv. I de første 100 sidene av sin klassiske tekst fra 1964, - The Art of Creation - viser også Arthur Koestler til humorens rolle i kreative prosesser (Carlsen m.fl. 2012). Vi arrangerte første samling på Flyhistorisk museum på Sola. Deltakerne måtte gå gjennom en stor hangar, med en rekke fly fra forskjellige historiske epoker med ulike typer fly utstilt. Vi serverte flymat i lunsjen, og vi utstyrte deltakerne med et boardingkort for samlingen. Første samling foregikk over en hel arbeidsdag og ble i løse rammer gjennomført som en reise. Allerede ved første samling begynte vi å anvende metodikken som vi kan kalle «fortellingers fortrylling». 2 Fortellinger fra fremtiden skaper den virkningen at fremtiden blir synligere og de handlingsvalgene som fører dit blir mer begripelige enn når vi avgrenser oss til å bruke abstrakte begreper. Det er i mange tilfeller vanskelig å ta fremtiden på forskudd gjennom prototyper og piloter slik Otto Schreiner anbefaler i sin «Theory U» (Schreiner 2007). Å forestille seg framtiden så konkret at man kan fortelle historier derfra er en forenkling, men etter våre erfaringer en kraftfull teknikk for å frigjøre tanker og dialog om fremtidsstrategier. Erfaringer fra to kunnskapsprosjekter «KUNNE» og KUNNE2», ledet av Avdeling for kunnskap og strategi ved Sintef, Teknologi og samfunn, viser hvor viktig fortellinger og mentale bilder er for å utvikle ny forståelse, og for å dele denne. (Hatling, 2001). På nesten alle arenaer i menneskers liv, fortelles det historier. Erfaringer, kunnskap, opplevelser og forhåpninger deles i salonger, på puben, i skisporet, på fotballtribunen, i kantinene. Til alle tider, fra steinaldermannens leirbål til dataspillenes flimrende dramaturgi, har vi delt dramatikken i den gode fortellingen. Med ett viktig unntak: det formelle arbeidslivet. I vårt hektiske arbeidsliv med møter og seminarer, med regneark og rapportfrister, gir vi historiefortellingen lite rom. Det er uheldig viser forskning om læring og kunnskapsdeling. (Von Krogh 2001 og Hatling 2001). Å gi rom for fabulering og læring gjennom historiefortelling og iscenesetting av metaforer (som er korte fortel- 2 Et begrepspar vi har lånt fra vår gode venn og kollega i Sintef Teknologi og Samfunn, Morten Hatling. Han skriver om metoden i boka med samme tittel, se referanselisten. Reisen til Rogalands fremtid. Rapport fra deltakernes reise. Prosessarbeidet. 9

10 linger i ett ords format), er derfor ikke adspredelse og distraksjoner, men en god metode for kollektiv kunnskapsutvikling. Foto: Gruppebilde av (de fleste) deltakerne fra første samling: Takeoff. Foto: RFK 2.2 Erfaringer fra samlingen Programmet for første samling fulgte omtrent dette oppsettet. Velkommen om bord. Orientering om reisens formål og bestemmelsessted. Presentasjon av passasjerer og mannskap. En øvelse Attraktivitetsmodellen presenteres med rogalandstall og figurer. Kaféborddialog Hva hørte vi før lunsj? Hvor er Rogaland på vei? Fremtiden venter ikke på Rogaland! Tunge trender og fornemmelser fra fremtiden. Samtaler om fremtiden i ulike formater Individuell refleksjon, 2x2, mindre grupper og plenum. Foreløpig oppsummering skisse til reisen videre Slutt. Det ble lagt inn korte pauser i programmet etter behov I den første øvelsen, etter en litt humørfylt presentasjon, ble deltakerne utfordret på å tegne en episode eller situasjon fra sin egen ønskede fremtid. Tanken var å understreke at fremtiden ikke består av begreper; innovasjonsevne, infrastruktur, eller levekår osv. men at den skapes av konkrete ting/personer/situasjoner. Hele prosessen er inspirert, bl.a. av erkjennelser bak Otto Schreiners utvikling av «Theoy U» (Balling, 2012), hvor det nettopp er et poeng at fremtiden best skapes ved å ta den «på forskudd». Fremtiden må identifiseres konkret, både langt framme, og i det den vokser fram. «Teoretiseringer» og abstrahering av fremtiden kan lett dekke til de konkrete utfordringene og oppgavene som ofte må løses med konkrete tiltak/aktiviteter. Et læringspunkt, i tillegg til nødvendigheten av å tenke konkret på fremtiden, skapte vi ved å gjøre en vri på øvelsen når vi var halvveis. Først fikk deltakerne i oppgave å tegne videre på 10 Reisen til Rogalands fremtid. Rapport fra deltakernes reise. Prosessarbeidet.

11 hverandres fremtidsforestillinger. Det er, når alt kommer til alt, slik at vi alle bidrar til å skape hverandres fremtid. De fikk først ikke lov å snakke sammen. Tegningene tok derfor uvante og, for mange, uheldige retninger etter at andre overtok dem. Vi gjentok så øvelsen, med den forskjellen at nå kunne den som startet tegneprosessen fortelle de neste som fikk tegningen for videre bearbeiding, hva han/hun selv ville med sin fremtidsforestilling. Fremtiden tok dermed form mer i tråd med den opprinnelige ideen. Lærdommen ble, forhåpentligvis, at fremtidsforestillinger må gjøres konkrete, like konkrete som de etterhvert vil vokse fram og bli virkelig der framme, og at vi må snakke sammen og samarbeide for å gjøre den slik gjennom felles anstrengelser Bygge på kunnskap Deltakerne fikk en kort innføring i de mange notatene og kunnskapsdokumentene som foreligger som grunnlag for ny planstrategi i Rogaland. Telemarksforsking og Rogaland fylkeskommune laget et kortfattet hefte som viser noen av de viktigste kunnskapsdimensjonene knyttet til levekår, arbeidsliv og bosetning i Rogaland (se faksimile ved avslutningen av kapittel 1). Vi brukte så ganske mye tid på å presentere attraktivitetsmodellen og Programteori for attraktivitet som prosjektet i det videre forløpet bygger på. Dette er referert i den avsluttende rapporten fra prosjektet, TF rapport 6/2015. I hovedsak la vi vekt på følgende: Rogaland har, sammen med Oslo og Akershus, høyest befolkningsvekt i landet. Den høye befolkningsveksten skyldes at innvandringen fra utlandet er høyere enn i resten av landet, dernest at fylket har et høyt fødselsoverskudd. Det er ikke mye norsk tilflytning til fylket. Når vi kontrollerer for arbeidsplassveksten har fylket en negativ bostedsattraktivitet. Vi må skille mellom å være heldige og å være flinke. Tallene i kunnskapsgrunnlaget viser at Rogaland er mye mer heldig enn flink. Det er relativt stor forskjell på fylkets fire regioner med hensyn til arbeidsliv og bosetning. Folk flytter først og fremst dit det finnes arbeid. I Rogaland kan det forsvinne mange arbeidsplasser i årene som kommer. Det betyr i så fall at det må skapes mange nye arbeidsplasser. Prosessen videre ble etter dette rettet inn mot en forståelse av at det er forskjell på hvor skoen trykker i forhold til Attraktivitetspyramidens tre triangler/hjørner; bedrift, besøk og bosted. Reisen til Rogalands fremtid. Rapport fra deltakernes reise. Prosessarbeidet. 11

12 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Figur 1. Attraktivitetspyramiden, prinsippskisse. Se utvidet forklaring og anvendelse i TF-notat 6/2015 Målrettede tiltak virker bedre enn upresise tiltak. Vi kaller upresise ideer og ønsker om generell bedring for «God Jul og Godt Nytt År». vanskelig å være uenig i, men temmelig upresist bidrag for å skape utvikling og bedring. Vi øvde oss så med en kafédialog hvor deltakerne skulle produsere konkrete ideer og forslag til innsats. Det var en økt med tankespinn og bearbeiding av nylig presentert faktagrunnlag satt inn i en modell. Etter å ha produsert ideer skulle deltakerne identifisere de viktigste barrierene mot at ideen skulle kunne realiseres. Tanken bak dette er at innsats for å realisere ønsket samfunnsutvikling like ofte handler om en effektiv nedbryting av de barrierene som hindrer ideene fra å blomstre som å bygge på selve ideen. Etter en slik økt introduserte vi så begrepsparet relevans og sannsynlighet. Scenarier for robuste samfunnsplaner skapes ofte av en beredskap for hendelser og utviklingstrekk som ikke er så sannsynlige, men som har stor relevans om de inntreffer. Planer for det som både har høy relevans og som samtidig er sannsynlig, er vi ikke bekymret for slike planer eller planperspektiver har vi mange av. Det er dem som får øye på mindre sannsynlige forhold i synsranden, men som likevel har beredskap for det, som ofte vinner strategiske kappløp. Mest kjent for scenarioarbeid i krysningspunktet mellom relevans og sannsynlighet er kanskje oljeselskapet Shell. Lik alle toneangivende oljeselskap på begynnelsen av 70-tallet, så de ikke for seg noen oljeboikott. De hadde likevel et såkalt «dark-horse» strategi liggende for også denne eventualiteten. Når situasjonen så oppstod i 1973, var Shell det eneste selskapet som hadde en strategi å møte den med. Deltakernes egen produksjon og rydding av ideer i første fase ble så vasket gjennom et foredrag fra Martin Kruse fra Instituttet for fremtidsforskning i Danmark. Han gikk gjennom megatrender som er dype drivkrefter som forventes å påvirke fremtiden på forskjellige måter. Hvordan, ble det opp til deltakerne å samtale om. De syv trendene, og sammenkoplinger mellom dem, som deltakerne fikk eksempler og forklaringer på var: Globalisering Urbanisering Endret energiforsyning Digitalisering og tiltakende «immaterialisering» Demografiske utfordringer og folkehelse 12 Reisen til Rogalands fremtid. Rapport fra deltakernes reise. Prosessarbeidet.

13 En sammensmelting av teknologi og biologi Akselerasjon, disse endringene vil komme raskt Samlingen ble avsluttet med at vi samlet inn notater fra kafébordene. Nå kan det innvendes at man naturligvis ikke sitter ved kafébord i en flymaskin, men fordi man samtaler så mye bedre og mer effektivt på kafé enn i en flykabin valgte vi å fravike en streng regi etter reisemetaforen. En fravikelse som vi forøvrig gjorde mange ganger i løpet av prosessen. Naturligvis. Det er ikke meningen at den høytenkingen og de diskusjonene som foregikk ved bordene i denne fasen skal forstås som ferdige innspill til en regional planstrategi for Rogaland. Vi unnlater derfor å referere alt som ble produsert av ideer og samtaletemaer her. Vi har opplevd i tidligere prosjekter at slike idélister er referert i media og andre steder som om de var konkrete forslag til planer eller politisk behandling. Prosessinnspill er ment som nettopp det; innspill til tanker og diskusjonsprosesser. Innspillene ble samlet inn og eksponert underveis på lerret og tavler overfor deltakerne for videre arbeid, under samling to og tre. Innspillene fra samling 1 (take off) ble dessuten bearbeidet i forskergruppa, med tanke på det fremtidsblikket vi oppsummerer prosessen med, delvis i slutten av denne rapporten og i mer utviklet grad i notat 6/2015. Reisen til Rogalands fremtid. Rapport fra deltakernes reise. Prosessarbeidet. 13

14 3. Høytflyving I kreative prosesser er det viktig å ikke fordype seg i detaljer eller fokusere for sterkt på sine egne perspektiver. Forskning på innovasjon viser til betydningen av å komme seg litt ut på kanten av sitt eget synsfelt. I samling to tok vi dette inn i prosessen ved å løfte oss høyt, hvor vi tilstrebet noen perspektiver hvor vi kunne se oss selv og Rogaland fylke litt ovenfra. 3.1 Ut av vanene I andre samling ønsket vi å trekke deltakerne ut av vanetenkningssonen. Samlingen måtte derfor legges til et sted som kunne gi oss litt løft, et sted som både kunne skape trygghet og inspirasjon slik at deltakerne våget å se og tenke litt utenfor den berømte boksen. Vi gjennomførte samlingen i VIP-rommet på Stavanger Konserthus, et fabelaktig rom i femte etasje med østveggen dekket av vindusruter, med utsikt utover byen og Rogaland, langt innover Jørpeland og Ryfylke. Det var et fantastisk vær med strålende sol og klar sikt hele dagen, med en fullmåne som steg opp på østhimmelen mot slutten av samlingen. Noen ganger får prosesser mer hjelp enn de strengt tatt kan håpe på også fra naturens side. Samlingen hadde følgende regi, uten at vi satte klokkeslett på øktene på forhånd: Kort tilbakeblikk på hva vi gjorde og lærte på første samling Drømmen om tre attraktivitetsdimensjoner og regionens utsikt for å lykkes Litt realitetsorientering hvor vi utfordrer vanetenkning En aktivitet som anskueliggjør en viktig driver for all utvikling diversitet i tillit Lunsj Kreativt arbeid med retningsvalg og innsatsområder. Trygge rammer med lave skuldre og høy energi var nødvendig denne dagen fordi vi fra prosessledelsens side hadde et mål om å utfordre deltakerne på deres komfortsoner. Vi beveger oss ikke ut av vanetenkning på impuls. Virkemidler må til. Punkt tre ovenfor, konsentrerte seg om dette. Det var en gjennomgang og gjennomføring av et kunnskapsverktøy for tillitsfullt gruppearbeid, kalt Diversity Icebreaker (DI). Diversity Icebreaker er et verktøy for teamsammensetning og teamutvikling som er utviklet av organisasjonspsykolog Bjørn Z. Ekelund i det norske konsulentselskapet Human Factors. Verkøyet består av et enkelt spørreskjema som kartlegger preferanser for kommunikasjon og samhandling. Skjemaet er individuelt og brukes i et dynamisk samspill innenfor en workshopramme. Verktøyet var lett å bruke, det baserer seg på flere vitenskapelige tradisjoner samtidig (ikke bare psykologi). Innenfor en litt leken ramme utfordrer det deltakerne gjennom å identifisere dem i ulike «stammer»; blå, grønn og rød. Stammene kjennetegnes av ulike preferanser for samspill. Verktøyet viser seg å være svært anvendelig i ulike sammenhenger hvor det arbeides med utvikling og hvor diversitet ulikhet i tillit, er en sentral faktor man vil belyse og/eller implementere. I 2013 foretok et av verdens ledende sertifiseringsinstanser, Det Norske Veritas en 14 Reisen til Rogalands fremtid. Rapport fra deltakernes reise. Prosessarbeidet.

15 undersøke om det relativt enkle spørreskjemaet hadde tilstrekkelig vitenskapelig forankring til å være skikket til å møte europeiske standarder for tester. Verktøyet oppfylte kravene og er nå sertifisert som et utviklingsverktøy for workshops og arbeidsprosesser. Det er tilgjengelig på 19 språk og er i bruk av mer enn personer over hele verden. Vi brukte den erkjennelsen som verktøyet skapte til å peke på betydningen av tillitsfulle sosiale fellesskap i all samfunnsutvikling. Med referanser til både forskning og praksis fra inn og utland viste vi fram gode eksempler (best practice), hvorpå vi utfordret deltakerne på å skape next practice. Målsetningen med samling 2 var å identifisere og sortere de hovedstrukturene som vi på det tidspunktet hadde oppdaget at Rogaland bygger på. Dernest arbeidet vi med drivkrefter som preger oss utenfra. Deltakeren utformet så noen skisser til hovedsatsinger og strategier som de mente var sentrale for å bevege fylket framover mot ønskede fremtidsbilder. Gruppene tok utgangspunkt i framlagt analyse av fylkets sterke og svake sider per dato. Det ble så arbeidet med ideproduksjon i lys av tunge trender og drivkrefter og dagens sterke og svake sider. Foto: Gruppebilde fra samling 2; Høytflyvning. Ikke alle deltakerne var til stede da bildet ble tatt. Foto: Telemarksforsking Reisen til Rogalands fremtid. Rapport fra deltakernes reise. Prosessarbeidet. 15

16 Utgangspunktet var å konkretisere de tre attraktivitetstypene; bedriftsattraktivitet, besøksattraktivitet og bostedsattraktivitet. Som vist i rapport 4/2015 er det en rekke strukturelle forhold som fylkets aktører i liten grad kan påvirke direkte selv. Det strategiske fokuset på planleggingen i fylket bør derfor handle om fylkets handlingsrom. Besøksattraktivitet I Rogaland vokser bransjer som varehandel, servering, aktiviteter og ulike former for opplevelsesnæringer primært på grunn av høy befolkningsvekst. Det er et potensial for å øke besøksattraktiviteten ut over egen befolknings kjøpekraft i besøksnæringene, ved å tiltrekke seg flere besøkende utenfra, både fra norske regioner og fra utlandet. Det reiser ett grunnleggende spørsmål, med en rekke forslag til svar fra deltakerne: Hvordan øke besøksattraktiviteten i Rogaland? Utvikle produkter og tjenester vedrørende trygghet, ekthet, naturlighet som for eksempel å leie deg en gård eller gårdsandeler eller parseller. Subsea Hotell, plattformhotell som sterke markører for en lønnsom og original maritim satsing. Mer satsing på matfylke, som for eksempel mathall og bondens marked. Utvikle et pilegrimsfylke. Dette er en stor internasjonal nisje. Styrking av sykkelsatsingen Gjøre strandkysten mer tilgjengelig og kommersiell. Strandlogistikk som innebærer lettere tilgjengelighet; strandvillages; surfing; ridning, rekreasjon og mulighet for å arbeide med tilgang trådløs oppkobling Områdesatsing i Ryfylke, Prekestolen, Kjerag. Markedsføre at dette er den nærmeste fjord sett fra England og kontinentet. Våge å sentralisere gjenværende handel til noen avgrensede og tydelige handelssentra. Skape noen tydelige og naturlige bykjerner også i distriktene. Forslagene speiler deltakernes engasjement og optimisme i forhold til fylkets potensial for videreutvikling av fylkets allerede sterke sider innenfor ulike besøksnæringer. Mat, kyst og sykkel er allerede viktige satsingsområder i Rogaland, men det sjeldent klokt å hvile på laurbærene. Forslagene ovenfor er i tråd med tendenser innen turisme hvor det etterspørres opplevelser og en aktiv bruk av fritid. Produkter bør utvikles i samhandling med kunder. Innovasjon i bransjer der konsumet skjer der og da krever nytenking når det gjelder innholdet i selve møte mellom produsent og kunde. I tillegg bør nyskapingen også ofte fokusere på produktsammensetting, organisering og distribusjon ikke bare på enkeltkomponenter eller enkeltprodukter hver for seg. Bedriftsattraktivitet Rogaland har i flere år hatt sterk vekst i næringer som produserer for et nasjonalt eller internasjonalt marked. Dette skyldes i overveiende grad en gunstig bransjestruktur. Veksten i disse næringene har imidlertid vært større enn bransjestrukturen forklarer alene. Bransjer som ikke 16 Reisen til Rogalands fremtid. Rapport fra deltakernes reise. Prosessarbeidet.

17 er direkte knyttet til oljenæringen har også hatt en markert vekst. Fylket har dermed vært attraktivt for bedriftsetableringer i mange bransjer. Som det omtales i både rapport 4/2015 og 6/2015 står Rogaland overfor store utfordringer. Reduksjon i oljepris og reduserte investeringer i petroleumssektoren fører til stor usikkerhet, og må møtes med omstilling i næringslivet. Antall arbeidsplasser i oljesektoren reduseres. Nye arbeidsplasser må skapes. Det reiser ett hovedspørsmål, med påfølgende respons fra deltakerne. Hvordan kan Rogaland opprettholde og øke bedriftsattraktiviteten i en tid med behov for omstilling? En kompromissløs satsing på nyskaping i alle formater: knoppskyting; entreprenørskap; industrielt entreprenørskap; kulturelt entreprenørskap; sosialt entreprenørskap, ungt entreprenørskap, med mer. Etablere et aquakultursenter. Bransjesatsing 1: Sterk satsing på fornybar energi: energi-kompetanse; energiproduksjon; energiinnovasjon Bransjesatsing 2: Innovasjonssatsing på byggevare-råstoff; nye råstoff; nye prosesser; nye markeder. Bransjesatsing 3: Ny innovativ matproduksjon; matopplevelse; matråvareproduksjon, matbearbeiding. Regionalisering, spesialisering, klynger og soner for ulik matinnovasjon Innovativ urbanitet; smarte byer. Velferdsteknologi med dyp integrasjon av helse og samferdsel. Sterkere evne og programsatsing på å integrere arbeidsinnvandrere. Nye og gode løsninger for arbeidsinnvandreres eldreomsorg Stedsuavhengige arbeidsplasser: stedsuavhengig læring; digitalt universitet utvikling av UiS, med flere. Innspillene vedrørende bedriftsattraktivitet understreker at Rogaland i enda større grad enn i dag, må være et attraktivt fylke for entreprenører. Både offentlig sektor og andre sentrale aktører bør sette flere ressurser inn på å tilrettelegge for personer som vil etablere nye bedrifter. Rogaland fylkeskommune, kommunene, Innovasjon Norge og utdanningsinstitusjoner kan styrke innsatsen innen entreprenørskap, og en slik satsing bør samordnes tett. Bostedsattraktivitet I følge attraktivitetsanalysen i rapport 4/2015 er befolkningsveksten i Rogaland primært arbeidsplassdrevet. Når arbeidsplasser forsvinner vil færre flytte til Rogaland, og utflyttingen kan øke. Det er spesielt arbeidsinnvandrere som sannsynligvis vil returnere til opprinnelsesland, eller flytte til et annet vekstområde. En utfordring for fylket er å forhindre såkalt «brain-drain», at kloke hoder og flinke hender velger å flytte ut av Rogaland. Dette må gå hånd i hånd med utvikling av nye arbeidsplasser. Et attraktivt næringsliv må samstemmes med et attraktivt fylke å bo i. Hovedspørsmålet, med oppfølgende ideer fra deltakerne var: Hvordan øke bostedsattraktiviteten i Rogaland? Boliger må tilpasset ulike behov; studenter, unge familier, én-personshusstander, generasjonsboliger, osv. Reisen til Rogalands fremtid. Rapport fra deltakernes reise. Prosessarbeidet. 17

18 Miksede boligmiljøer, se opp for segregering og gettoer Utvikle gode studentmiljøer inne i byene, ikke bare på campus Å leie bolig må gjøres enklere, vanligere og rimeligere Walkability og bikeability - et mål å kunne gå og sykle mellom sentrale livsarenaer Styrke Stavangers kvaliteter som regionens storby Utvikle boliger med integrert velferdsteknologi smarte boliger Boliger med null-utslipp Finne en god balanse mellom sentralisering og desentralisering utvikle seks bygdebyer i distriktene. Kanskje seks kommuner (en flyveidé!) Maks én time mellom alle byer i fylket Planlegging av samferdsel, bolig og arbeidssteder i sammenheng Styrke integrasjonen mellom dagens byer og arbeidsmarkeder Bynære friluftsområder, grønne korridorer og tilrettelagte aktiviteter Deltakerne viser ovenfor at flere faktorer gjør at steder er attraktive som bosted. I dag er 37 prosent av alle husholdninger i Rogaland en-personhusholdninger. Andelen aleneboere har økt med om lag 50 prosent i perioden Samtidig øker den eldste delen av befolkningen. Boligbygging og bomiljøer må tilpasses denne endringen i befolkningsstrukturen. Det er spesielt viktig å skape et miljø som bidrar til at unge vil foretrekke å bo i Rogaland. Det er en stor utfordring. Å bli et ledende fylke når det gjelder tilpassing til klimautfordringene, med både teknologiske løsninger og klimavennlig transport, kan bli et fortrinn for Rogaland. Andre innspill fra deltakerne handler om å utvikle en sterk samarbeidsånd. Vi må ønske naboen vel, og dyrke ulikhet som en ressurs. Innvandrere skal ikke bare føle seg velkomne, men også oppleve at deres ressurser brukes. Deltakerne la vekt på at fylkets kommuner, bedrifter og lokalmiljøer måtte bli endra bedre på å integrere innvandrere. Det finnes barrierer for å utvikle et attraktivt fylke. Fylket har en sterk kompetansebase i dag, men spørsmålet er om dagens kunnskap er innrettet på morgendagens behov. For å imøtekomme framtidig behov for kompetanse kan det skapes arenaer hvor innovatører og entreprenører møtes. Nye løsninger kan utvikles og bygges videre på ved hjelp av slike møteplasser. Dette følges opp i rapport 6/2015. I følge deltakerne er det begrenset politisk vilje og tradisjon i Rogaland for å støtte og fremme radikal innovasjon. Det representative politiske systemet er godt, men det er relativt konservativt, uavhengig av partifarge. Det kan synes som om den dominerende holdningen er at Rogaland alltid har klart seg godt fylket har omstilt seg før, så det går sikkert greit denne gangen også. Men noen enkeltpersoner står alltid fram med større endringskraft og utålmodighet enn andre. Slike «endringsagenter» kan, og bør sannsynligvis utnyttes effekter av. Det kan gjøres ved at det samle en gruppe nytenkende og innovative politikere og andre på tvers av geografi, partifarge og særinteresser. Et slikt «ideveksthus» vil kunne virke forløsende og fornyende for prosesser flere steder i fylket. I Rogaland fylke (som i andre fylker) finnes en hel del lokalpatriotisme, fagsektorisme og særinteresser. Det finnes en frykt for endring i noen av disse miljøene fordi det kan forrykke eksisterende balanse. Slike maktstrukturer bør overkommes ved aktivt å bygge på en regional og tverrfaglig tillitskultur. Det skjer erfaringsmessig best gjennom konkret handling. Tillit skapes av det vi gjør, ikke det vi sier (Skirbekk og Grimen, red. 2012). Gjennom samhandling vil vi kunne se og erfare at felles løsninger eller nabokommunes suksess ikke er så farlig. 18 Reisen til Rogalands fremtid. Rapport fra deltakernes reise. Prosessarbeidet.

19 Deltakerne i prosessen som ble gjennomført mente gjennomgående at det er lite tilgjengelig risikokapital for nye usikre løsninger. Innovasjon krever ofte testing og utprøving av ting man ikke med sikkerhet vet effektene av. Innovasjonskapital finnes i hovedsak ikke på system- eller samfunnsnivå, kun på produkt- eller bedriftsnivå. Det ble tatt til orde for å samordne det lille som finnes av kapital for samfunnsinnovasjon. En måte å gjøre dette på er å samle mer og nye penger i utviklingsfond med statuttet som tillater samfunnsentreprenørskap. Det må arbeides med å utvikle nye innovasjonsfelt innen f.eks. samfunn, politikk og stedsutvikling. Reisen til Rogalands fremtid. Rapport fra deltakernes reise. Prosessarbeidet. 19

20 4. Touchdown Begrepet touchdown har flere betydninger. På flyspråket beskriver det simpelthen en landing. Ofte brukes det om en situasjon der flyet er nedom, for så straks å ta av for en ny flight. Scenarioprosjektets landing er heller ingen parkering. Rogaland skal videre, det passer derfor godt å bruke metaforen som et uttrykk for at prosessens tredje samling bare er en foreløpig landing, samtidig med at det er en start for videre ferd. 4.1 En mellomlanding med noen poenger for videre ferd En touchdown har også en betydning i Amerikansk fotball. Touchdown er en av tre måter å score poeng på. Å fange eller løpe ballen over kortlinjen og legge den ned på bakken gir hele seks poeng, pluss en mulighet til å score et ekstra poeng. Parallellen er med andre ord ikke helt ut av fokus for vårt prosjekt. Tredje og siste samling, skrev vi i vårt prosjekttilbud, skulle handle om å lande prosessen. Vi la opp til å samle innspill og idéer fa samling 1 og 2, i tillegg til at vi fra Telemarksforsking og Instituttet for Fremtidsforskning (DK) sin side hadde gjort noe jobb mellom de to samlingene. Vi kunne derfor presentere noen foreløpige oppsummeringer og sette deltakerne i gang med å fortelle fra den fremtiden de selv hadde skissert i de foregående samlingene. Å fortelle fra fremtiden er en metodikk som føyer seg inn i det vi i kapittelet om takeoff beskrev som fortellingenes fortrylling. Målet med samlingen var å utvikle noen ulike fremtidsbilder som skapes av ulike forutsetninger. Noen av endringsimpulsene som skiller bildene fra hverandre er endogene (de ligger innenfor regionens handlingsrom), og noen er eksogene (de påvirker regionen utenfra). I samling tre arbeidet vi med å skape dypere forståelse for hva som er hva. Bilder og fortellinger av mulige fremtider bidrar til å gjenkjenne og tolke ulike endringer etter hvert som de viser seg. På den måte kan fylkets aktører bli bedre i stand til å se og handle i forhold til den fremtiden som ser ut til å komme. Dette er en endringsberedskap og en planleggingspraksis som er tydeligere beskrevet i litteraturen rundt den såkalte «Theory U». (Schreiner 2009, og Belling 2012). Det finnes en rekke samfunnsgitte forutsetninger for at endring er nødvendig, og offentlig sektors respons på dette er planlegging. Hvorfor er det da så sjeldent at de planer som legges fører til de endringer de planla for? Alle husker at planen ble lagt, men ingen husker helt sikkert hvor den ble lagt, er en parodierende kommentar som av og til brukes for å kommentere dette dilemmaet. Otto Scharmer tok utgangspunkt i dette i sin første utgave av det som i dag kalles «Theory U» i Arbeidet er videreutviklet og har bredt seg i ut i stadig større og større sirkler både når det gjelder fagmiljøer og geografi. Teorien er praksisorientert med sitt formål om å skape endring. Otto Scharming har bygget opp et eget forskningsmiljø rundt teorien ved MIT i USA 3. Han sier selv at det er mindre viktig å teoretisere omkring modellen, enn det er å få den til å virke (Belling, 2012, s 27). Vårt pro- 3 Massachusetts Institute of Technology, Boston USA. 20 Reisen til Rogalands fremtid. Rapport fra deltakernes reise. Prosessarbeidet.

LARS UELAND KOBRO TF-notat nr. 5/2015

LARS UELAND KOBRO TF-notat nr. 5/2015 LARS UELAND KOBRO TF-notat nr. 5/2015 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Senter for tunnelsikkerhet 2030 Det er en stille og fin høstdag. Sjøen utenfor Mekjarvik ligger stille og innbydende

Detaljer

Regionale erfaringer med planstrategiarbeidet

Regionale erfaringer med planstrategiarbeidet Regionale erfaringer med planstrategiarbeidet Medvirkning og dialog i planarbeid. Ved fylkesrådmann Trond Nerdal Ordførere og rådmenn er viktigere enn legen for folkehelsa. En god folkehelse er Rogalands

Detaljer

Tanker og teori om attraktivitet

Tanker og teori om attraktivitet Buskerud fylkeskommune Tanker og teori om attraktivitet Lars Ueland Kobro forsker/statsviter/tankerløser Lars Ueland Kobro Lars Ueland Kobro Lars Ueland Kobro Hva kjennetegner attraktive steder? At det

Detaljer

Forberedelse til handlingsplan for Visit Grenland

Forberedelse til handlingsplan for Visit Grenland Forberedelse til handlingsplan for Visit Grenland Noen lyse ideer(?) Lars U. Kobro, 14.02.14 Hvis man Ignoranti, ikke vet quem hvilken portumpetat, havn man skal nullusuus til, er ingen ventus vind est

Detaljer

Bosteds- attraktivitet

Bosteds- attraktivitet Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv?

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Bosetting Landstinget for LNK, Sand 28 april 2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre måter

Detaljer

Kommunal rapport nr. 26, 8. september 2011.

Kommunal rapport nr. 26, 8. september 2011. Kommunal rapport nr. 26, 8. september 2011. Med utsikt mot framtida Fylkesutvalgsmøte i Rogaland FK, 14.4.15 Lars Ueland Kobro Forsker 2 En litt lang, innledende erkjennelse Et ti år langt forskningsprosjekt

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking.

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking. Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 2,5 49 000 Befolkningsutviklingen er kongen av alle indikatorer.

Detaljer

Attraktivitetsmodellen:

Attraktivitetsmodellen: Grenseløs Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet?

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Møte Greater Stavanger Economic Development Gjesdal, 31. August 2011 Knut Vareide NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden 0 Stavangerregionen

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Glåmdal og Kongsvinger

Glåmdal og Kongsvinger Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 2

Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 2 Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 2 Dreiebok Generelle bystudier Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening www.teknologiskfremsyn.no 2 INFRASTRUKTUR I NORGE 2040 Hvordan bor, arbeider og reiser

Detaljer

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?)

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) Næringskonferanse i regi av Sandefjord Næringsforum Rica Park Hotel Sandefjord 15. januar 2012 Knut Vareide Ny strategi for næringsutvikling

Detaljer

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning Smart Spesialisering for Nordland Åge Mariussen Nordlandsforskning Hvorfor meldte vi oss inn i Smart spesialisering i Nordland? Utgangspunkt i VRI-prosjektet og diskusjoner om hvordan utvikle det internasjonale

Detaljer

Tranemo - en attraktiv kommune?

Tranemo - en attraktiv kommune? Tranemo - en attraktiv kommune? Om Tranemo hva kjennetegner kommunen? Hvordan har utviklingen vært? Strategiske muligheter for vekst Seminarium Tranemo 20 august 2012 Knut Vareide Telemarksforsking gjør

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet i Nome

Næringsutvikling og attraktivitet i Nome Næringsutvikling og attraktivitet i Nome Knut Vareide 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 1 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 2 Nedgang i folketallet

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

Hva kan vi gjøre med det? Ungdom og medvirkning

Hva kan vi gjøre med det? Ungdom og medvirkning Hva kan vi gjøre med det? Ungdom og medvirkning Hyggelig å se dere, velkommen hit. Forskningsdagene 2012 Distriktssenteret Hva skal skje her i dag? Træna? KVN Mange Ingen formell makt Framtiden Mobilitet

Detaljer

Framtidsutsikter. For Glåmdalen

Framtidsutsikter. For Glåmdalen Framtidsutsikter For Glåmdalen Framtidsutsikter for Glåmdal: Strukturelle forhold: Hva skjer? Hva blir Norges vekst? Hva blir utviklingen i de bransjene som Glåmdal har mye av? Hva skjer i nærområdet (Oslo)?

Detaljer

Et bærekraftig Telemark

Et bærekraftig Telemark KART INTERNASJONAL STRATEGI 2010-2015 Internasjonal strategi for Telemark fylkeskommune er et styringsdokument som beskriver mål og strategiske prioriteringer for fylkeskommunens internasjonale virksomhet

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

Suksesskommunen Lyngdal

Suksesskommunen Lyngdal Suksesskommunen Lyngdal Hva er drivkreftene og hvordan stimulere til vekst i framtiden Åpent møte i Lyngdal 20 september 2011 Knut Vareide 0 NæringsNM 50 100 42 59 11 31 31 33 4 17 32 150 er utarbeidet

Detaljer

Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt. Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper

Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt. Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper 1 Hva jeg er bedt om å innlede om: Ønsker at han orienterer om forskningsprosjektet,

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen.

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen. 1,5 Årlig vekstrate Befolkning 260 000 255 000 0,04 0,02 7,5 7,0 1,0 250 000 245 000 0,00 6,5 0,5 240 000-0,02 6,0 235 000-0,04 0,0 230 000-0,06 5,5 225 000-0,08 5,0-0,5 220 000 215 000-0,10 Endring andel

Detaljer

Med utsikt mot framtida

Med utsikt mot framtida Med utsikt mot framtida Kort underveis-rapport fra en framtidsreise i Rogaland Lars Ueland Kobro Forsker 1 Se www.telemarksforsking.no Litte grann om meg selv: En samfunnsforsker med sans

Detaljer

Workshop 24. mars 2014. Utviklingsfondet. Hva er det smarteste og mest interessante vi kan foreta oss i Trillemarkafellesskapet

Workshop 24. mars 2014. Utviklingsfondet. Hva er det smarteste og mest interessante vi kan foreta oss i Trillemarkafellesskapet Workshop 24. mars 2014 Utviklingsfondet Hva er det smarteste og mest interessante vi kan foreta oss i Trillemarkafellesskapet framover? Hva mener vi egentlig med næringsutvikling? SOLVEIG SVARDAL 1 PROGRAM

Detaljer

Sosialt Skapende Nærvær

Sosialt Skapende Nærvær Treningsgruppe Sosialt Skapende Nærvær (Social Presencing Theater) våren 2014 med James Alexander Arnfinsen PROTOTYPE Hvorfor lære Sosialt Skapende Nærvær? Vi lever i en tid preget av kriser på mange plan

Detaljer

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Bosetting Konferanse om vekstkraft og attraktivitet, Finnsnes 25 mai 2011 Utvikling Bedrift Besøk Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden

Detaljer

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Felles seminar for utviklingsaktører i Vestfold og Østfold 5. juni 2015 - Hva er de viktigste utfordringene når det gjelder

Detaljer

Åpent framtidsverksted

Åpent framtidsverksted Åpent framtidsverksted Lokalsamfunnsutvikling med mål og mening framover! Presentasjonen kan lastes ned fra www.telemarksforsking.no Marit O. Nygaard og Lars Ueland Kobro Hvis Ignoranti, man ikke vet quem

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Fylkestinget i Sør-Trøndelag - 14 april, Trondheim. Knut Vareide Telemarksforsking Bosetting

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 3

Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 3 Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 3 Dreiebok for elevsamling (ungdomsskoletrinnet) Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening www.teknologiskfremsyn.no 2 3 INFRASTRUKTUR I NORGE 2040 Hvordan

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

DEICHMANSKE BIBLIOTEK

DEICHMANSKE BIBLIOTEK DEICHMANSKE BIBLIOTEK Deichmanske biblioteks strategi 2014 2018 BIBLIOTEK Biblioteket utvider våre horisonter og endrer våre liv. Det er en arena for kunnskap og inspirasjon. Det gir oss mennesker tilgang

Detaljer

Attraktivitet. Kristiansand 8 mai 2013 Knut Vareide

Attraktivitet. Kristiansand 8 mai 2013 Knut Vareide Attraktivitet Kristiansand 8 mai 2013 Knut Vareide Hva kjennetegner attraktivt sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. (Uten at det kan forklares av strukturelle eller gunstige

Detaljer

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND - INNSPILL FRA AGDERING OM AGDERING Agdering er en medlemsorganisasjon med 42 medlemmer, på tvers av næringer og sektorer, som representerer rundt 30.000 arbeidsplasser i

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter...

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter... GJENNOMFØRING AV Dette er Walter... 1 Dette er også Walter......og dette er Walter Får Walter lov? er et e-læringskurs i forvaltningsloven. Opplæringsperioden for dette kurset går over 16 arbeidsdager.

Detaljer

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no Dato 28. juli 2015 Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Regjeringen planlegger å utarbeide en nasjonal bioøkonomistrategi i løpet av 2015.

Detaljer

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking Dalen, 31 mai 2011 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 14,0 4 000 12,0 3 800 10,0 Årlig vekst 3 600 Befolkningsutvikling i Tokke de siste 50 år 8,0 6,0 Folketall 3 400 3 200 4,0 3 000 2,0 2 800 0,0 2 600-2,0

Detaljer

Via Nordica 2016 - Utvalgenes dag - Konkretisering av bestilling til utvalgene

Via Nordica 2016 - Utvalgenes dag - Konkretisering av bestilling til utvalgene Til: NVFs utvalg Fra: ViaNordica 2016 prosjektgruppe 19.02.2015 Via Nordica 2016 - Utvalgenes dag - Konkretisering av bestilling til utvalgene Basert på mål om økt samarbeid mellom utvalgene, samt innspill

Detaljer

Hva er attraktivitet?

Hva er attraktivitet? Hva er attraktivitet? Hva gjør at noen byer vokser andre ikke? Er det noe de gjør selv eller er det bare flaks? 2 3 4 Et overordnet prinsipp. Folk skaper steder! - Arbeidsfolk og produksjon i fabrikkene

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

SAMFUNN I SAMSPILL INNSPILLSKONFERANSE MIDTBUSKERUD. "MidtBuskerud en region med særpregede kvaliteter og uforløst potensiale?"

SAMFUNN I SAMSPILL INNSPILLSKONFERANSE MIDTBUSKERUD. MidtBuskerud en region med særpregede kvaliteter og uforløst potensiale? SAMFUNN I SAMSPILL INNSPILLSKONFERANSE MIDTBUSKERUD "MidtBuskerud en region med særpregede kvaliteter og uforløst potensiale?" Sundhaugen skysstasjon, Åmot 11.11.2014 Eli Lundquist By- og stedsutviklinger,

Detaljer

Reisen til Indre Østfolds framtid

Reisen til Indre Østfolds framtid Reisen til Indre Østfolds framtid Rapport fra et scenarieprosjekt Martin Kruse og Lars Ueland Kobro Plans Are Nothing, Planning Is Everything. Dwight Eisenhower If Planning is Everything, Maby it s Nothing?

Detaljer

Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015

Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015 Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland Brønnøysund 27. mars 2015 Alle hadde nedgang i folketallet fra 2000 til 2008. Alle har vekst fra 2008 til 2015. Bare Ranaregionen har vekst i folketallet

Detaljer

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem Jobbskaping 2009 Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009 Kristin Landsem Arbeidsnotat 2010:4 ii Tittel : JOBBSKAPING 2009 Forfatter : Kristin Landsem Notat : 2010:4 Prosjektnummer : 2022

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

MU-samtaler med mening en vitalisering

MU-samtaler med mening en vitalisering MU-samtaler med mening en vitalisering Når virksomheter gjennomgår forandringer, spiller ledelsen en vesentlig rolle i å få koblet medarbeiderens kompetanser, ambisjoner og utviklingsmål til organisasjonens

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Ole Bernt Skarstein Dato 19.10.12 Ofoten Foto: Bjørn Erik Olsen Kort om prosessen Oppstart des. 2011 Oppstartsseminar februar 2012 Reg. planseminar marsmai 2012 Høring 24.10-12.12.12

Detaljer

Konkurransen om kompetansen. Lillian Hatling, Distriktssenteret og Kompetansearbeidsplassutvalget

Konkurransen om kompetansen. Lillian Hatling, Distriktssenteret og Kompetansearbeidsplassutvalget Konkurransen om kompetansen Lillian Hatling, Distriktssenteret og Kompetansearbeidsplassutvalget Fokuset er endret til tilgang på kompetanse Tre megatrender: Urbanisering, akademisering, individualisering

Detaljer

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Prosjektet Et kunnskapsbasert Østfold Samarbeidsprosjekt

Detaljer

Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 3,0 Nettoflytting Nore

Detaljer

Hva skaper vekst? Knut Vareide. Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013

Hva skaper vekst? Knut Vareide. Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013 Hva skaper vekst? x Knut Vareide Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013 Hva kjennetegner et sted i framgang? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut

Detaljer

Konferanse om stedsinnovasjon

Konferanse om stedsinnovasjon [Skriv inn tekst] Kan steder påvirke sin egen utvikling? I så fall, hvordan? Konferanse om stedsinnovasjon 6. 8. november 2013 Thon Hotell Høyers, Skien Seminaret er åpent for alle Attraksjonskraft gjennom

Detaljer

Programteori for attraktivitet. EVA-seminar Drammen 18. september 2013 Knut Vareide

Programteori for attraktivitet. EVA-seminar Drammen 18. september 2013 Knut Vareide Programteori for attraktivitet EVA-seminar Drammen 18. september 2013 Knut Vareide Om oppdraget: Gjennomgang og vurdering av bruken av midler fra programkategori 1350 på statsbudsjettet til utvikling av

Detaljer

Når myke verdier blir harde verdier

Når myke verdier blir harde verdier Når myke verdier blir harde verdier Om kulturnæringens vekst og potensial Seniorforsker, Dr. Art Kirsti Mathiesen Hjemdahl En uforløst næringssektor EU Green Paper 2010 Det er mye uforløst potensial innen

Detaljer

HVORDAN SKRIVE EN GOD SØKNAD OM

HVORDAN SKRIVE EN GOD SØKNAD OM HVORDAN SKRIVE EN GOD SØKNAD OM EKSTERNE MIDLER? - egne erfaringer og karrierevalg Marianne Fyhn Institutt for Molekylær Biovitenskap Universitetet i Oslo MIN ERFARING FRA SØKNADSKRIVING Fersk, selvlært

Detaljer

Endringsledelse - Bli en bærekraftig endringsleder -

Endringsledelse - Bli en bærekraftig endringsleder - Introduksjon til boken Endringsledelse. Bli en bærekraftig endringsleder Om forfatter og boken Randi Næss har lang erfaring som leder i store nasjonale, nordiske og internasjonale selskaper. Randi har

Detaljer

VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3

VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3 VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER HVOR ER VI OG HVA HAR FRAMKOMMET SÅ LANGT I PROSJEKTET P R O S J E K T L E D E

Detaljer

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling En forskningssamtale om erfaringer og utfordringer i Vinje Lars Ueland Kobro (forsker/prosjektleder) Opplegg de neste to og en halv timene 1. Hvem er her? 2. Prosjektinformasjon

Detaljer

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion?

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Knut Vareide 13 april, Ås. telemarksforsking.no Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE

Detaljer

Universitetet for miljø- og biovitenskap

Universitetet for miljø- og biovitenskap Universitetet for miljø- og biovitenskap Bedrift & Student Foto: Håkon Sparre, omslag Shutterstock UMB-studenten Din vei til nye ideer, kunnskap og nettverk Ønsker du nye ideer eller løsninger for din

Detaljer

Bydel Grorud, Oslo kommune

Bydel Grorud, Oslo kommune Bydel Grorud, Oslo kommune 2. Kontaktperson: Hanne Mari Førland 3. E-post: hanne.mari.forland@bgr.oslo.kommune.no 4. Telefon: 92023723 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen

Detaljer

TENK PÅP FRAMTIDEN! Gi innspill til framtidig handling og organisering Se bakover for å manøvrere framover Hvor lurt er det?

TENK PÅP FRAMTIDEN! Gi innspill til framtidig handling og organisering Se bakover for å manøvrere framover Hvor lurt er det? Næringsutvikling i Gjøvikregionen Dokumentasjonen TF Rapport 245:2009 TF Notat 01/09 TF Notat 03/09 Vurder næringsutviklingen i Gjøvikregionen fra 2000 07 Gi innspill til framtidig handling og organisering

Detaljer

Attraktive bomiljø - kommunal rolle

Attraktive bomiljø - kommunal rolle Attraktive bomiljø - kommunal rolle Buskerud fylke Krødsherad, Norefjell 21. -22. februar 2012 Svein Hoelseth, sjefarkitekt Husbanken 27. feb. 2012 1 Husbankens visjon er at Alle skal kunne bo godt og

Detaljer

Nettverk gir styrke - for store og små!

Nettverk gir styrke - for store og små! Vi vil videre! Innovasjon Gardermoen tilbyr: NETTVERK Nettverk gir styrke - for store og små! Innovasjon Gardermoen (IG) er en næringsorganisasjon som arbeider for utvikling av næringslivet i Gardermoregionen.

Detaljer

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Lav attraktivitet Høy attraktivitet Først en rask oppsummering av den regionale analysen for Vestfold Uheldig struktur Basis

Detaljer

Energi for framtiden Gründercamp

Energi for framtiden Gründercamp Energi for framtiden Gründercamp Nettkurs for lærere og UE-ansatte 15. september, 17. september, 19. september SAMARBEID SKOLE NÆRINGSLIV Kursholdere Anne M. Abelgaard, rådgiver, Enova SF anne.marie.abelgaard@enova.no

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Saknr. 14/11941-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir følgende høringsinnspill til kommuneplanens samfunnsdel:

Detaljer

Erfaringer fra oversiktsarbeidet. KS læringsnettverk 3.mai 2016, Anne Slåtten

Erfaringer fra oversiktsarbeidet. KS læringsnettverk 3.mai 2016, Anne Slåtten Erfaringer fra oversiktsarbeidet KS læringsnettverk 3.mai 2016, Anne Slåtten Erfaringer fra Prosjektet Vestfold som erfaringsfylke innen oversiktsarbeid (avsluttet i juni 2015). Utviklingsarbeid initiert

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Vår visjon for hvordan DERE digitaliserer virksomheten gjennom ny teknologi. Foredraget svarer opp:

Vår visjon for hvordan DERE digitaliserer virksomheten gjennom ny teknologi. Foredraget svarer opp: Vår visjon for hvordan DERE digitaliserer virksomheten gjennom ny teknologi. Foredraget svarer opp: 1. Hva som karakteriserer de som lykkes i å oppnå lønnsomhet med Digitalisering hvordan de styrer retningen

Detaljer

Om å bruke Opp og fram!

Om å bruke Opp og fram! Forord Jeg føler en dyp glede over å kunne sette punktum for andre utgave av Opp og fram!. Som mor elsker man sine barn på ulike måter, og det samme tror jeg at man kan si om en forfatters forhold til

Detaljer

Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea.

Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea. Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea.no 1 NCE Subsea er et industridrevet initiativ for styrking og internasjonalisering

Detaljer

PUBLIKUMSUTVIKLING. Kulturkonferansen 2014, Hamar 9. mai

PUBLIKUMSUTVIKLING. Kulturkonferansen 2014, Hamar 9. mai PUBLIKUMSUTVIKLING Kulturkonferansen 2014, Hamar 9. mai I løpet av denne timen skal vi Gjøre et forsøk på å forklare begrepet slik vi forstår det Gi noen eksempler på publikumsutvikling Se på noen utfordringer.

Detaljer

Vardeveien Lederutvikling 2015 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål:

Vardeveien Lederutvikling 2015 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål: Vardeveien Lederutvikling 2015 er et program for ledere som tør og vil utvikle seg i samspill med andre ledere. Hvert kull består av maksimum 14 ledere med ulik bakgrunn, som i seg selv skaper unik dynamikk

Detaljer

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret?

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Planstrategiverksted, Lillehammer 25 januar Knut Vareide Folketall 190 000 1,0 Årlig vekst % Andel av Norge % 0,02 Endring andel % 185 000 0,8 4,9

Detaljer

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling En forskningssamtale om erfaringer og utfordringer i Lyngdal Lars Ueland Kobro (forsker/prosjektleder) Opplegg de neste tre timen 1. Hvem er her? 2. Prosjektinformasjon

Detaljer

Identitetsplattform for Hamarregionen

Identitetsplattform for Hamarregionen Identitetsplattform for Hamarregionen Felles ståsted felles fokus Denne plattformen handler om identiteten til Hamarregionen. Hva skal Hamarregionen stå for? Hva skal regionen være kjent for? Hva skal

Detaljer

Kristin Flood. Nærvær

Kristin Flood. Nærvær Kristin Flood Nærvær I TAKKNEMLIGHET til Alice, Deepak, Erik, Raymond og Ian. Hver av dere åpnet en dør for meg som ikke kan lukkes. Forord Forleden fikk jeg en telefon fra Venezia. Kristin spurte meg

Detaljer

Drøftingsmøte i prosjektet Samspill og regional vekstkraft i Tromsøregionen, kl. 1130-1500, 14. november 2014 i Tromsø Rådhus

Drøftingsmøte i prosjektet Samspill og regional vekstkraft i Tromsøregionen, kl. 1130-1500, 14. november 2014 i Tromsø Rådhus 1 Drøftingsmøte i prosjektet Samspill og regional vekstkraft i Tromsøregionen, kl. 1130-1500, 14. november 2014 i Tromsø Rådhus 1. Programmet Bolk 1 (1130-1200) : Plenum 1130-1140 : Velkomst og bakgrunn

Detaljer