TOU VISJONEN EN TOTAL KUNSTFABRIKK TOU VISJONEN // 1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TOU VISJONEN EN TOTAL KUNSTFABRIKK TOU VISJONEN // 1"

Transkript

1 TOU VISJONEN EN TOTAL KUNSTFABRIKK TOU VISJONEN // 1

2 HVORFOR DETTE DOKUMENTET Begrepet Tou Visjonen ble lansert av Tou Scene 31.jan 09, sammen med en visjonstegning over Tou-anlegget. Dette dokumentet er neste trinn. Hva er vårt anliggende? At Tou må utvikles som en helhet. Utviklingen må styres utfra en samlet visjon om hvordan de ulike elementene best kan virke sammen. Vårt fokus har vært publikumslokalene. Vi beskriver en videreutvikling av tilbudet til publikum, i eksisterende og nye lokaler, og hvordan innholdet skal bygges opp. Vi prøver å peke på hvordan vi kan få det beste ut av kombinasjonen av arbeidssteder og publikumslokaler, og vil med dette si noe om hva slags institusjon framtidas Tou Scene bør bli. Tou blir et stort byggeprosjekt, hvor aktøren er Stavanger Kommune. Det er også et stort innholdsbyggingsprosjekt. Tou Scene ønsker å være aktøren her. Dokumentet går ikke i detalj på atelierfellesskap og øvingsfellesskap, da disse er grundig utredet tidligere, og ivaretatt av andre. Fordelingen av arealer til kulturnæringer har heller ikke vært vårt mandat. Vi har dog noen kommentarer under kapitlet Brukerne. For å kunne gjøre denne jobben ville vi ha greie på følgende: hva ønsker miljøene, hva trenger de, og hvilke visjoner har de for et nytt Tou? Derfor har vi konsultert en stor bredde av fagmiljøer, kulturinstitusjoner og høringspersoner. Alle bidragsytere takkes på det varmeste, og er kreditert på slutten av dokumentet. Tou Scene, februar 2010 Nils Henrik Asheim, prosjektleder Tou Visjonen Kristin Gustavsen, styreleder Tou Scene TOU VISJONEN // 3

3 TOU VISJONEN PÅ 4 SIDER INNHOLD TOU VISJONEN PÅ FIRE SIDER 5 ET BILDE AV FRAMTIDAS TOU 5 VEIEN FRAMOVER: 2001, 2002, TOU SCENE - KONSEPTET 9 HUSET, UTGANGSPUNKTET FOR DET HELE 9 REGIONALT KNUTEPUNKT FOR KULTURNÆRINGER 10 FOR KUNSTNERE OG FOR PUBLIKUM NY SCENE A 12 BLACK BOX + MUSIKK 12 EKSISTERENDE SCENER OG PUBLIKUMSROM 14 OVERSIKT ALLE PUBLIKUMSLOKALER 15 ET BILDE AV FRAMTIDAS TOU Scene 2, anno SCENEKUNST-LABORATORIET 16 EN FRITEATER-SCENE I REGIONEN 16 EGENPRODUKSJON, GJESTESPILL OG PRØVESCENE 16 FORSLAG OM SCENEKUNSTFESTIVAL 18 FORBILDER 18 4.MUSIKKPROFIL KUNSTHALL 20 ØLHALLENE: UNIKE LOKALER FOR KUNST 20 PROFIL: PRODUKSJON + KLUBBSCENE-PROGRAM 20 FORBILDER DRIVHUSET / FORMIDLING 24 TILBUD TIL ALLE GENERASJONER 24 PUBLIKUMSBYGGING - HELHETEN 25 FORBILDER TOU CAFE BRUKERNE 28 ATELIERHUS OG ØVINGSFELLESSKAP 28 FILM PÅ TOU 28 SCENEKUNST 28 ANDRE FAGMILJØ 29 REKRUTTERING 29 GJESTEHUSET PUBLIKUM BYDELEN OG VEIEN INN ORGANISASJON BIDRAGSYTERE 34 HVa er tou scene TOTAL KUNSTFABRIKK REGIONALT KNUTEPUNKT Tou Scene er en total kunstfabrikk hvor Tou Scene er et regionalt knutepunkt kunstnere produserer - og publikum for kulturnæringer. Fagmiljøer innenfor deltar og opplever. Det tidligere bryggeriet er transformert til et kompleks etc. er samlokalisert på huset. Det er musikk, film, billedkunst, scenekunst av scener, visningsrom og arbeidssteder. tilrettelagt for samarbeid og utveksling. Tou er en fleksibel institusjon for Gamle industrilokaler brukes til å skape de profesjonelle frilanskunstnere, morgendagens kunst, utvikle nye kulturuttrykk som utfordrer kjente definisjoner. i den kulturelle og skal dessuten fremme veksten underskogen. Veggkunst: Pøbel. Foto: Kalevkevad HUS FOR ALLE Tou Scene er et hus for alle, både for kunstnere og publikum. Kunst skal formidles på uformelt vis i møte mellom disse to gruppene. Rommene åpnes for folk i alle livsfaser, fra internasjonale gjestekunstnere til beboerne fra nabolaget. Huset blir et samlingspunkt i bydelen. Bygget representerer et arkitektonisk mangfold som skal tas vare på. Som kunstnerisk arena skal Tou være uavhengig dristig nyskapende Som organisasjon skal Tou være fleksibel handlekraftig i endring Som hus skal Tou være gjestfri uformell åpen TOU VISJONEN // 5

4 HVORDAN ER HUSET SAMMENSATT HUSET KAN DELES INN I TO HOVEDFUNKSJONER: Publikumslokalene består av eksisterende Scener og Cafe, samt de nye foreslåtte elementene SCENE A, KUNSTHALL og DRIVHUSET. De blir drevet av Tou Scene med et program som den kunstneriske ledelsen står bak. Dessuten drifter Tou Scene en rekke fellesfunksjoner for hele bruket. Produksjonslokalene består av ØVINGSFELLESSKAPET og ATELIER- HUSET, samt lokaler for andre kulturnæringer. I disse fløyene er det øvingsrom, atelier og kontor, men også fellesrom som verksted, studio, prosjektrom og lagerrom. Lokaler leies ut til kunstnere, organisasjoner og andre næringsdrivende på prosjektbasis eller langtidskontrakter. Her finner vi et mangfold av kreative aktører i hver sine lokaler, som sammen skaper et kraftfullt tverrfaglig miljø. Publikumsdelen og produksjonsdelen har stor gjensidig nytte av hverandre. Felleslokaler som visningsrom, prosjektkontor, scener, lager, verksted, prøvesaler, cafe og gjestehus benyttes av begge parter. En god helhetlig styring vil gi mange synergier. Sambruket inntreffer blant annet KUNSTHALL FORHALL når tilreisende kunstnere og kompanier har sine arbeidsperioder på Tou. Produksjons- og publikumsdelen virker sammen, med ubegrensede kombinasjonsmuligheter. Derfor kaller vi det en total kunstfabrikk. ADMINISTRASJON PASSASJE KJØKKEN TOU CAFE PUBLIKUMSDELEN: 2. ETG CAFE / SCENE 2 1. ETG INNGANG CAFE SCENE 1 TOU VINDU INNGANG SCENE A / BAR HVORDAN UTVIKLE PUBLIKUMS- DELEN I Stavanger kommunes kulturplaner er Tou tenkt som et tyngdepunkt i en helhetlig kulturakse herfra til Bjergsted. Med publikummere på Tou Scene var Kulturhovedstadsåret 2008 en forsmak på hvilket potensiale et fullt utviklet anlegg vil ha. Andre faktorer som støtter opp om videreutviklingen er at Stavanger Øst er i rivende vekst, og at det kommer et stort antall boliger i det næmeste nabolaget. En like viktig vekstfaktor er at Stavanger Kommune utvider produksjonslokalene på Tou til mer enn kvm, noe som gjør at anlegget rommer mer enn 200 arbeidsplasser. Tou Cafe blir møteplassen for dette kreative miljøet, og kontaktpunktet med bydelen. En utvidelse av publikumsdelen innebærer også en faglig styrking av innholdet. Dette er planene: NY SCENE A TOU KUNSTHALL DRIVHUSET er en Black Box teatersal, også velegnet for konserter. Denne flerbruksscenen har plass til 300 sittende, eller 500 stående publikummere. Scenebredden er 12 meter + sidescener, takhøyde 10 meter. Scenen knyttes til en LOUNGE/BAR som blir Tou Scenes nye hjerte på kveldstid, med mulighet for egne arrangementer. Prøvesal, verksted, lager, garderober etc. hører med. SCENE A blir basen for SCENEKUNST- LABORATORIET, som skal møte Stavangers behov for en friteaterscene. Gjennom egenproduksjoner og gjestespill presenteres et dristig program med nasjonal og internasjonal profil. Laboratoriet tilbyr også prøvescene og dramatikk-verksted for utvikling av det regionale miljøet. Vi foreslår også en ny SCENEKUNST- FESTIVAL. skal utnytte ølhallenes egenskap som unike lokaler for kunst. Profilen defineres utfra Tou som produksjonssted, ved at internasjonale kunstnere bor her og skaper verk i interaksjon med lokalt miljø. Et annet særtrekk: Tou som klubbscene betyr et sideprogram med sen åpningstid i helgene, med kunstnermøter, musikk etc. Totalt 1200 kvm fordeles på KUNST- HALLEN, flaggskipet for kunst på internasjonalt nivå, BAKHALLEN, et prosjekt-rom for forskning, residency og mindre prosjekt, FORHALLEN, som er resepsjon med infofunksjoner samt BONUSSPORET, en hall for visning av fiksjons- og dokumentarfilm. er et glassbygg som tar imot barnehage- og skoleklasser hele uka igjennom, et levende galleri hvor barna er skaperne. Det viderefører aktiviteter fra kulturbyåret hvor Tou hadde besøk av barn og unge. Drivhuset er base for avdelingen TOU FORMIDLING, som kobler sammen profesjonelle kunstnere, kunstpedagoger og publikum. Det skapes engasjerende aktiviteter for barn, ungdom og voksne. Tou formidling tar seg av publikumsbygging for hele Tou. Produksjoner som egner seg for et bredt publikum, tilrettelegges for ulike grupper. Det knyttes til debatt, foredrag, publikasjon, media etc. BAR / LOUNGE BAKSCENE SCENE A DRIVHUSET Ill.: Helen & Hard TOU VISJONEN // 7

5 ATELIERHUS 1. TOU SCENE KONSEPTET KUNSTHALL NY SCENE A ØVINGSFELLESSKAP HUSET, UTGANGSPUNKTET FOR DET HELE SCENE 1 GJESTEHUSET INNGANG CAFE INNGANG SCENE / BAR DRIVHUSET Ill.: Helen & Hard VEIEN FRAMOVER: 2001, 2002, : En gruppe kunstnere starter et månedlig Site under 2009: Stavanger Kommune kjøper hele gamle Construction program i de forlatte og forfalne lokalene Tou Bryggeri med over kvm av den private til Gamle Tou Bryggeri i Lervig i Stavanger. Urban Sjøfront grunneieren. Bystyret vedtar at senteret skal romme: er fødselshjelper og Norsk Kulturråd gir støtte. Atelierfellesskap for billedkunstnere 2002: Tou Scene AS stiftes. Programmet blir ukentlig Øvingsfellesskap for musikk og Scene 1 tas i bruk. Tou Scene i videreutviklet form Andre sektorer innen kulturlivet, 2003: Ølhallene tas i bruk for kunstutstillinger gitt at det finnes arealer 2004: Lokalene rehabiliteres med støtte En kommunal prosjektgruppe blir nedsatt. Stavanger Kommune påbegynner mulighetsstudien Nye Tou, hvor Tou fra bl.a. Stavanger Kommune. Scene er representert i ressursgruppen og i en av arbeidsgruppene. 2005: Senteret gjenåpnes av kulturminister Valgjerd Svarstad Haugland. Tou Scene drifter fra nå av 1000 kvm med publikumslokaler, inkludert 2 scener, cafe og diverse 2010: Mulighetsstudien behandles i Stavanger Bystyre. prosjektrom, og 900 kvm utleielokaler til kunstnere etc. Kommer inn på statsbudsjettet. Det gjenstår å utrede driftsmodellen for senteret, hvilken form selskapet Tou Scene skal ha og hvilken rolle det skal 2008: Stavanger 2008 Europeisk Kulturhovedstad. spille i det fremtidige anlegget. Tou Scene har besøkende og huser en rekke internasjonale prosjekter. Norge er et rikt land - og rom er et gode Kunstnere i hele verden orienterer seg for å finne nye steder å arbeide og nye miljøer å sparre med. Norge er et privilegert land: vi har naturressurser - og vi har plass. Rom til å arbeide i er et gode som kunstnere ikke kan få verdsatt høyt nok. Å stille rom til rådighet for kunstnere er et av de viktigste kulturpolitiske redskapene vi har. Derfor er Tou medlem av Trans Europe Halles, et nettverk for kulturhus i gamle industrilokaler. De internasjonale kunstnerne er tiltrukket av Tou, like fullt som de lokale kunstnerne, som lenge har hatt et skrikende behov etter arbeidssteder. 115 års arkitekturhistorie Tou (uttales tau ) Bryggeris historie strekker seg tilbake til 1855 da virksomheten startet på Tau i Ryfylke. I 1907 overtok Tou Stavanger Aktiebryggeri i Lervig i Stavanger. Det første bygget var påbegynt i 1895, og selve bryggerikomplekset ble reist i Tou-bygget inspirerer alle som kommer dit. Bryggeriet er påbygd i syv forskjellige perioder fra og bærer preg av handling, endringer og tempo. Den stilarten som har vært aktuell i øyeblikket, har satt dagsorden. Fasadens rødfarge er det som binder alt sammen. Du finner stilarter fra Jugend til Funkis. Hvert rom har sitt unike materialpreg: Den rustbrune ståltanken i inngangen, marmorpanelene og søylene i brygghuset fra 1925, de hvite, rene flatene i brygghuset fra 1966, komplekset av gule rør og tanker i maskinhallen, de rå betongkamrene i ølhallene, og de varme, luftige trestrukturene på loftet. Fra stunt i shabby lokaler til profesjonelle fasiliteter Da Tou startet opp i 2001 var kunstnerne fornøyd med shabby lokaler. Aktivitetene skjedde med godkjenning og støtte fra det offentlige, men for en besøkende kunne det heller minne om husokkupasjon, utfra hvor provisoriske forholdene var. En periode blir dette opplevd positivt - Det ligner på Berlin men i lengden er det ikke til å leve med. Etter rehabiliteringen i 2005 har forholdene vært bedret, men bygget viste seg mer tungdrevet en antatt. Erfaringer er gjort med hensyn til isolasjon, oppvarming og teknikk. Standarden må nå settes høyere slik at kunstnere kan ha normale arbeidsforhold. Ikke minst skal kravene til isolasjon og varme innfris en gang for alle. Og avansert teknisk utstyr er en naturlig del av moderne kunstproduksjon. Forbedre, men bevare sporene Karakteren i huset skal bevares. Sporene etter handling skal leve videre i veggene og inspirere til ny handling. Etter hvert er hele huset er blitt et kunstrom, med estetiske bidrag fra mange. Gjennom rehabilitering og påbygning skal dette frodige preget videreføres så mye som mulig. Nye materialvalg og tekniske løsninger skal være mest mulig transparent mot det gamle bygget. Dette idealet må balanseres mot kravene til universell tilgjengelighet, daglig produksjon, god publikumsflyt og komfort. Et signalbygg i Stavanger Huset tar med seg det beste av byens industrihistorie inn i fremtiden. I ny drakt blir det et av de anleggene Stavanger kan være stolt av å vise fram. Ny planlagt inngang til anlegget vil åpne opp og gjøre Tou-bygget til et sterkt og vakkert signalbygg midt mellom boligområde, sjøvendt park og kreative virksomheter i nabolaget. Vårt mål er at det blir et naturlig mål å oppsøke for tilreisende til byen. TOU VISJONEN // 9

6 FOR KUNSTNERE OG FOR PUBLIKUM Det er en grunntanke at Tou skal være til for begge disse gruppene: for kunstnere og for publikum. For kunstnere skal Tou tilby: For publikum skal Tou tilby: Laboratorium for utprøving og skaping Arena for visning og formidling Tverrfaglig nettverk og møteplass Profesjonelt tilrettelagte arbeidssteder Tilgang på internasjonale impulser Helårs kvalitetsprogram Tilbud til alle generasjoner Sterke og gode opplevelser Mulighet for deltakelse og medskaping Møter med kunstnere REGIONALT KNUTEPUNKT FOR KULTURNÆRINGER Numusic 2008 To viktige miljø blir lokalisert på Tou: billedkunstnerne gjennom Atelierhuset og musikerne via Øvingsfellesskapet. I begge fløyene blir det private produksjonslokaler, spesialutstyrte og bemannede verksteder og studio, og fellesrom. Grafisk verksted er planlagt lokalisert nær Atelierhuset. Andre miljø som ønskes lokalisert på Tou er bl.a. scenekunst og film. Disse og andre fagmiljø kan få plass på de arealene som Stavanger Kommune setter av til kulturnæringer. Det er aktuelt med enkeltmannsforetak, produksjonsselskap, organisasjoner, og tilknyttede næringer. > Mer om miljøene under BRUKERNE Minimum 200 arbeidsplasser Lokalene på Tou skal imøtekomme behovene til de profesjonelle frilanskunstnerne. Det er de som ikke er ansatt i institusjoner som nå skal få en arena for å utvikle sin næring. Det er vanskelig å anslå hvor mange personer som vil ha sin arbeidsplass på Tou, bl.a. fordi en del trolig vil velge å dele lokaler med hverandre. Men vi kan iallfall fastslå at det blir arbeidsplasser til minimum 200 personer. Slik blir Tou et knutepunkt for kulturfeltet i regionen, en arena for utvikling av fagmiljøene. Profesjonelle fasiliteter skreddersys til den enkelte gruppe. Spesialutstyrte rom som verksted og studio må styres av det fagmiljø som de tilhører. Samtidig tilrettelegges det for sambruk og vekselbruk. Samlokalisering betyr at kompetanse samles og deles. Verdien av en tverrfaglig møteplass er dobbelt: nye møter skjer, nye kombinasjoner oppstår, innovasjon skapes. Fellesrom, prosjektkontor, seminarrom etc. skal derfor være tilgjengelig for alle miljøer. Ikke alle arealer skal båndlegges, flere skal settes av til prosjektbruk, kontorhotel o.l. Symbiose mellom publikumslokaler og produksjonslokaler Huset rommer to atskilte driftsmodeller: publikumslokaler og produksjonslokaler. Drift av publikumslokalene knyttes til Tou Scenes program og kunstneriske ledelse, uavhengig av leietakerne. Produksjonslokalene tilbys for leie på prosjektbasis eller langtidskontrakter. Det leies ut til enkeltaktører eller organisasjoner, eventuelt sammenslutninger som f.eks. de to store enhetene Atelierhus og Øvingsfellesskap. Leietakerne har innflytelse på utleieprofil etc. via brukerorganer som miljøene har definert. Publikumsdelen og produksjonsdelen vil i mange tilfelle virke sammen. Her er noen eksempler på virksomhet i denne næringskjeden: PRODUKSJONER PÅ SCENENE OG VISNINGS-ROMMENE Workshops, kurs og annen pedagogisk virksomhet Visning av verk under arbeid Arbeidsperioder i prosjektkontorer Prøveperioder i scener og prøvesaler Innspilling og redigering av lyd og bilde i studio Produksjon i verksted Residencies, opphold av gjestekunstnere i leiligheter Møter i aktørenes egne nettverk, og i nye konstellasjoner Deling av kompetanse mellom organisasjoner og ressurser på huset Assistanse til forretningsutvikling utvikling av felles informasjonsbank Konferanser og seminar, både lokale, nasjonale og internasjonale Festivaler og andre evenementer som utnytter større deler av huset. Program på tvers av kulturskiller Flere og flere publikummere vandrer på tvers av gamle kulturskiller. Nye undersøkelser tilsier at kulturelle sjanger-preferanser ikke lenger er knyttet til sosial plassering slik som tidligere. Det mest aktive segmentet av kulturbrukere oppsøker like gjerne populærkulturelle som tradisjonelt høykulturelle former. (Erlend Nyhammer, comte analysebyrå, basert på Statistisk Sentralbyrå-data 2004) Dette taler for å dyrke fram kulturelle arenaer hvor publikum kan vandre mellom ulike tilbud. Det taler også for kulturelle arenaer som rommer både populæruttrykk og kunstuttrykk. Huset får et unikt cluster av scener og visningsrom hvor publikum lett kan rekke fra det ene til det andre, slik det er blitt utprøvd på Tou under arrangement som Site under Construction og *Tou Natt. Samtidig kan lokalene i det nye anlegge enkelt lukkes av for parallelle arrangement, slik at de ikke forstyrrer hverandre. Hovedsatsinger i programmet: Musikk Scenekunst Visuell kunst Det er tid for å oppgradere noen hovedområder som er godt utprøvd på huset: Musikk er en bærebjelke og skal fortsatt være det. Fri scenekunst trenger en arena i regionen. Visuell kunst kan fylle enestående visningsarom i ølhallene. I tillegg til dette vil multidisiplinær virksomhet - det å jobbe på tvers av sjangere - være typisk. Dette viderutvikles gjennom at huset er en møteplass ved at man åpner for vekselbruk av lokaler og oppmuntrer til samarbeid. Gjestekunstnere produserer sammen med lokale Residens-ordningen blir en gjennomgående metode i alle programområdene. Gjestekunstnere inviteres til lengre arbeidsopphold (residens) hvor gjesteleiligheter, prøvelokaler, scener og verksted kan benyttes. Mye av programmet på Tou Scene vil bli skapt gjennom slike perioder, ofte i samarbeid mellom internasjonale og lokale kunstnere. Hva er kvalitet? Vi definerer kvalitet som det unike, det som har en identitet. Det som vil noe, som har en retning og en ambisjon. Dette kvalitetsbegrepet går på tvers av uetablerte og etablerte kunstytringer. Vi må ikke slå oss til ro med en oppfatning av hva som er godt og dårlig. Engasjementet og kompetansen i hver enkelt nisje er med og definerer kvalitet. Én oppfatning av kvalitet kan ikke gjelde for alle. Kom og hør først, og sett deg inn i hva som blir presentert, vær nysgjerrig på drivkraften bak det. Å utvikle kvalitetssans har å gjøre med åpenhet, innsikt og erfaring. TOU VISJONEN // 11

7 2. NY SCENE A I Stavanger Kommunes Kunst- og Kulturplan er avklaring av Mellomstor scene for musikk og fri scenekunst er et av de tiltakene som har fått prioritet i første planperiode: BAKSCENE Lager og teknisk, dobbel høyde SERVICEINNGANG Kjøreport til bakscene BAR / LOUNGE INNGANG SCENE A / BAR Stavanger mangler en mellomstor scene med gode fasiliteter. Det publikumsmessige, tekniske, og scene-situasjonen er for flere arrangører ikke tilfredsstillende. Stavanger har et behov for en mellomstor scene tilrettelagt for konsertvirksomhet, med fokus på jazz og andre musikk- og kunstformer, herunder fri scenekunst. BLACK BOX + MUSIKK Vi foreslår å bygge SCENE A, en ny flerbruksscene med 300 sitteplasser på Tou. Stavanger trenger en gjestespillscene for norsk og internasjonal scenekunst, som også er laboratorium og prøvescene for det regionale miljøet. > se SCENEKUNSTLABORATORIET Samtidig behøves en scene for mange musikalske sjangere, som jazz, folk/world, klassisk, elektronika, ulike typer rock. Vi ønsker et mangfold av sjangere under ett tak, både av hensyn til drift, økonomi og publikumsbygging. Sammenligning med andre scener Vår scene skal først og fremst tilpasses nasjonale og internasjonale produksjoner i frie scenekunstfeltet. Derfor velges en Black Box modell. Sandnes Kulturhus har en annerledes løsning med fast scene, scenetårn og orkestergrav. Sal 2 i det nye konserthuset er fire ganger så stor som vår sal, og vil ha en helt annen brukerprofil. Sammenlignet med andre nye prosjekter her i landet er den scenen vi foreslår noe mindre enn Dansens Hus i Oslo. Dokkhuset i Trondheim er en sammenlignbar musikkscene. Teatergarasjen i Bergen og Black Box Teater i Oslo tilsvarende gjestespillscener. Stavanger kommune vil vurdere forslaget mot alternative lokaliseringer. Plassering på Tou er gunstig fordi: Vi får det beste ut av eksisterende lokalers særpreg (inngang, lounge) og kan skreddersy selve scenerommet etter tekniske behov (nybygg). Dette har vi allerede på plass: cafe og administrasjon og øvrige scener/prøvelokaler, samt flere års driftserfaring og nettverk. Akustikk og lydisolering Det er behov i Stavanger for en sal for klassisk musikk og annen akustisk musikk. Vi ønsker å tilrettelegge for dette både i Scene A og Lounge. Scene A må først og fremst ha en tørr akustikk for rock og forsterket musikk. Tilpasning til klassisk akustikk kan skje på ulike måter, og må prosjekteres av akustikere. Scene A er et nybygg og kan dermed gjøres helt lydtett. Det skal være mulig å ha parallelle arrangementer på huset, også i Lounge og Scene A, samt i Scene1 og 2 i cafe-etasjen. Som festivalarena kan det sammenlignes med hvordan USF Verftet i Bergen fungerer med sine mange konsertlokaler. Brukerprofil og fleksibilitet Scene A er en attraktiv scene for profesjonelle aktører som har høye krav til teknisk standard. Det må også være overkommelig for mindre etablerte aktører å ta den i bruk. Det må kreves minst mulig personale og tid for å rigge den om. Tekniske løsninger må gjøres enkle, effektive og brukervennlige. Fleksibilitet er bra, men ikke hvis det er komplisert å håndtere. Inngang gjennom maskinhall / lounge Fra hovedinngangen kommer man inn i Maskinhallen, Tou Scenes nye samlingspunkt på kveldstid, som har industriell dekor med rør og tanker hengende fra taket. Her er det billettsalg, lounge, garderobe, venterom og inngang til scene. Unike romlige og arkitektoniske kvaliteter skaper atmosfære og identitet. Her kan vi også arrangere konsert, foredrag, events, motevisninger, TV-sendinger, utstillinger etc. Bakrommet til baren er forbundet med Cafe i overetasjen via heis. Lounge kan også tjene som serveringsareal ved konferanser/middager. Sal og scene Black Box salen har fleksibel sitteløsning, dvs. en teleskoptribune som kan trekkes ut og inn. Ved scenekunstforestillinger er siktlinjer viktig, og publikum vil gjerne sitte i et skrånende amfi. Ved konserter kan man velge denne eller andre løsninger, som for eksempel stående publikum. Et galleri over amfiet er det også plass til. Total kapasitet er 300 sitteplasser, og 500 eller flere stående. Man bygger ikke opp en fast scene, men bruker scenemoduler ved behov, eller spiller på gulvet. Sal og scene har ett felles gulv, med parkett godkjent for dans. Det er tilrettelagt for en scenebredde på 12 meter (tilsvarende bredden på seteradene) samt tre meter på hver side for inndekning (scenetepper). Det bygges ikke scenetårn. Takhøyden er 10 meter. U. ETG. Prøvesal tilrettelagt for dans og scenekunst Garderober artister, m vaske/strykerom etc Lager Støttearealer GARDEROBER (artister) med vaske/strykerom mv. BACKSTAGE oppholdsrom for artister, teknikere mv. TEKNISK dimmer/forsterker/tavlerom PRODUKSJONSAVDELING med kontor og lys/lyd verksted LAGER - Lastedør i dobbel høyde ut fra scene til lager med kjøreport. PRØVESAL tilrettelagt for dans + annen scenekunst og musikk OPPSUMMERING - SCENE A: ROM LOUNGE: 143 kvm SAL: 300 sitteplasser, 500 stående, teleskoptribune SCENE: = 18 m bredde, 10 m dybde, 10 m høyde Sal+scene 432 kvm STØTTEAREALER: 500 kvm garderober, backstage, verksted, kontor, lager PRØVESAL:100 kvm i sokkeletasje under sal. SCENE A PRIMÆRE BRUKSOMRÅDER Teater og dans Konserter: musikk av alle sjangere, primært forsterket, dernest akustisk SKAL OGSÅ KUNNE BRUKE TIL: Andre programtyper som filmvisning etc. Preproduksjon for band Konferanse, seminarer og annen utleie 2. ETG. Oppholdsrom artister Totalt støtteareal ca 500 kvm + prøvesal 100 kvm. Rommene er forbundet med hverandre (samt med bakrom for bar) uten at man trenger å gå gjennom scene/sal. Forbindelsen går videre til Tou Scene administrasjon hvor det også er gjestekontorer. Vi har tilgang på større verksted for scenografi i annen del av bygget. BEGRUNNELSE Behov for mellomstor scene for scenekunst og musikk i Stavanger jfr kommunedelplan for kunst og kultur Stor nok til scenekunst produksjoner/gjestespill på høyt internasjonalt nivå Arrangørmiljøene i Stavanger trenger en sjanger-åpen musikkscene Tilrettelagt for profesjonell bruk mht støttearealer, DRIVHUSET Ill.: Helen & Hard teknikk, akustikk mv. Nødvendig for Tou Scene til større, inntektsbringende arrangement Kompletterer Tou som festivalarena Tilgjengelig både for aktører under etablering og for profesjonelle Kan fylle behov for preproduksjonslokale for band TOU VISJONEN //13

8 Foto: Xxxxxxx Xxxxxx EKSISTERENDE SCENER OG PUBLIKUMSROM Marit Victoria Wulff Andreassen: Hide and Seek, Tou Vindu 2008 OVERSIKT ALLE PUBLIKUMSLOKALER SCENE 1 - fullt fleksibelt rom med stor takhøyde SCENE 1 vil fremdeles bli brukt som scene, men i økende grad til konferanse, workshops, seminarer og prøveperioder. SCENE 1 sine fortrinn er at det har dagslys og store vinduer, noe som gjør det til et godt rom å arbeid i på dagtid. Takhøyden på 7,5 m tillater profesjonell scenisk produksjon. Akustikken skal utbedres, og lydgjennomgang til trapp og cafe reduseres med doble dører. Verken Scene 1 eller 2 er aktuelt å lydisolere fullstendig. Derfor må de mest lydsterke konsertene og produksjonene legges til ny Scene A. Dansegulv må legges, pga. bruk til prøvesal og scenekunstformål. Det finnes en liten backtage i gallerietasjen. Publikumstallet er 260 stående, sittende avhengig av sceneløsning. TOU VINDU er et vindusgalleri utenfor Scene 1. Det vil fremdeles ha funksjon som gjennomgang, da det ikke er planer om å flytte teknisk lager Scene 1, som ligger rett innenfor. Tou Vindu ønskes videreført som kunstvindu, med prosjekter som utnytter synligheten innenfra/utenfra og som tåler gjennomstrømning av publikum og teknikk. Åpen løsning (evt.foldedør) inn til Scene 1. SCENE 2 - Cafe og intimkonserter SCENE 2 er nå inngang til cafe. Rommet preges av et helt unikt dagslys og sjarmerende, ærverdig marmor-og-forfall dekor. Cafeens åpningstider tenkes utvidet utover ettermiddag/kveld for matservering. Dette vil begrense bruken til konserter noe, men ikke utelukke den. En del av de konsertene som før har vært arrangert her vil heller passe inn i Lounge. Lite plasskrevende konserter med mer akustisk profil vil fremdeles passe her i Scene 2, og harmonere godt med cafe-profilen. CAFE - matsal, spisested, møteplass I tillegg til funksjonen som spisested, kan Tou Cafe også brukes til kunstnersamtaler, sofadebatt og intime foredrag. > se TOU CAFE LOFTET - luftig, varmt rom for seminar og workshop I dette vakre, mørke tre-trommet på 210 kvm kan man dekke bord til 150 personer. Det er et attraktivt rom til konferanse, workshops, middager, seminarer og prøver, dessuten til akustiske intimkonserter. Vi tror at rommet vil være nyttig som seminarrom for organisasjoner som får sin base på Tou Scene. > Andre foreslåtte nye publikumslokaler, se KUNSTHALL og DRIVHUSET ROM KARAKTER MÅL KAPASITET BRUK SCENE A (NY) Nybygg black box Scene / sal 18x24 m 300 sitte 500 stå Teater/dans, musikk, flerbruk = 432 kvm LOUNGE (ligger til scene A) Maskinhall med gule rør i taket 11 x 13 m = 143 kvm 150 sitte Bar, musikk, events, servering SCENE 1 Hvit, høy hall med dagslys. 8x16 m = 128 kvm sitte 260 stå Konsert, prøve, forestilling, konferanse mm TOU VINDU Vindusgalleri 30 kvm SCENE 2 Marmor i søyler, trapp, brystning. 2 plan. 10x10 m = 100 kvm 60 sitte 120 stå Cafe-areal og inngang. Små-arrangement CAFE Vinkelrom, glass ut mot terrasse 110 kvm 50 sitte Cafe. Mat, selskap. Primært dagtid. LOFT Mørkbeiset tre, skråtak 21x9,5 = 200 kvm 150 sitte (ved bord) Seminar, konferanse, selskap ØLHALLER (Kunsthall) Betongrom, forhall og korridor totalt ca 1210 kvm Visuell kunst 4 enheter: - forhall - kunsthall - prosj.rom - filmrom DRIVHUSET Nytt glassbygg ca 150 kvm Kunst for og med barn w TOU VISJONEN //15

9 3. SCENEKUNST LABORATORIET EN FRITEATER-SCENE I REGIONEN Videostills fra Vegar Vinge/Ida Müller Et Dukkehjem, Tou Scene 2007 Trout av Inbal Pinto Dance Company, Tou Scene 2008 SAMARBEID OG NETTVERK Bakgrunn: Tou er Stavanger-regionens friteater-scene. Siden 2001 har vi på knappe 8x16 kvm i Scene 1 sett tallrike oppsetninger med unge, lokale kompanier samt med de mest cutting edge nasjonale gruppene og enkelte internasjonale gjestespill. Ved hjelp av ny SCENE A, som innfrir profesjonell standard, skal vi videreutvikle dette ved å opprette SCENEKUNST- LABORATORIET. Målsettinger: Bli en av Norges fremste produsenter og co-produsenter av internasjonal samtidsscenekunst Bidra til at unge scenekunstnere fra regionen blir i distriktet. Utvikle nye aktører i det regionale frie scenekunstmiljøet I særlig grad dyrke fram prosjekter som baserer seg på internasjonalt samarbeid og på møter mellom kunstarter Innarbeides hos Stavanger-publikum på linje med Rogaland Teater EGENPRODUKSJON, GJESTESPILL OG PRØVESCENE Dristig kvalitetsprofil Produksjon Internasjonale og nasjonale regissører eller kompanier inviteres til å arbeide fram nye verk på huset, over en periode på flere uker, i samarbeid med lokale aktører. Resultatet presenteres på Tou, på større scener og/eller på turneer. 1 prod. årlig. Gjestespill Publikum i Stavanger skal få muligheten til å se stykker som også vises i Oslo, Bergen og Trondheim, samt verk som er ukjent i Norge. Stavanger skal være en by der publikum får oppleve et nyskapende og bredt spekter av scenekunstuttrykk med høy kunstnerisk kvalitet, utført av profesjonelle kunstnere. SK vil særlig legge til rette for at scenekunstnere får bedre produksjonsvilkår, og at norsk og internasjonal scenekunst får en mer sentral plass i scenekunstformidlingen. (Stavanger Kommunes handlingsplan for scenekunst) Utvikling og forskning Prøvescene Stavanger-regionens miljø for fri scenekunst trenger en prøvescene med tilrettelagte tekniske fasiliteter, og assistanse av en god stab. Vi utlyser arbeidsperioder for skuespillere, dansere og andre kunstnergrupper. Dramatikk-verksted I samarbeid med andre norske aktører på feltet inviterer vi til utvikling av nytt teater på norsk, og til utprøving av nye kombinasjoner av tekst og sceniske uttrykk. Bruk av lokaler Ny SCENE A er selve forutsetningen, idet den er dimensjonert for å ta imot internasjonale gjestepill og forestillinger av en viss størrelse. SCENE 1 brukes som prøvescene og til mindre forestillinger. SCENE 2 (cafe) brukes til monologer og intimforestillinger PRØVESAL i sokkeletasje under Scene A. Lagere, garderober, tekniske rom, verksted og prosjektkontorer Ledelse, profilering og formidling Scenekunstlab ledes av en kurator i samarbeid med en produsent. Kurator bestemmer programmet, og profilererer scenen i det internasjonale scenekunstmiljøet. Driften forøvrig skjer i samarbeid med Tou Scene, med utnyttelse av fellesressurser som scener, teknisk utstyr og formidling. Laboratoriet skal ikke ha fast kompani eller faste aktører, men betjene flest mulig på like vilkår. Prosjektforslag innhentes via årlige internasjonale utlysninger. Scenekunstprogrammet har sin egen formidlingsstrategi og henvender seg til hele bredden av Tous publikum, samt arbeider parallelt for å bygge opp et fast kjernepublikum. I samarbeid med avdelingen Tou Formidling vil vi tilrettelegge presentasjoner for publikumsgrupper, møter og samtaler med regissører og dramatikere etc. Det regionale frie scenekunstmiljøet: Skuespillere, koreografer, dansere, scenografer, komponister, musikere, regissører, lys- og lyddesignere, produsenter etc Internasjonale nettverk: samarbeid om ko-produksjon og programmering med teaterhus, dansescener, festivaler. Nasjonalt Nettverk for Scenekunst (formelt nedlagt som nettverk, men aktivt som samarbeid): Black Box Teater (Oslo), BIT Teatergarasjen (Bergen) og Avantgarden (Trondheim), samarbeidspartnere i utveksling av program. Rogaland Teater: utvikling av ny scenekunst, nye verk, dramatikk etc. Stavanger konserthus: produksjoner utvikles på Tou, vises i K-hus Regional Arena for Samtidsdans (RAS): samarbeid om publikumsbygging og programmering Proscen: nettverk for scenekunst på Vestlandet Dramatikkens Hus (Oslo): utvikling av ny dramatikk på norsk Norsk Skuespillersenter: kurs og workshops. Universitet i Stavanger Det frie scenekunstfeltet publikumstall var mot og Rogaland Scenekunstfestivaler er det ingen Teatersjangeren i vår region har i alle av i Rogaland, mot 3 i Hordaland. år hatt et kompetent og godt profilert regionteater som lokomotiv. Frie I et åpent møte 16.juni 2009 i regi kunstnere og kompanier har det vært av Tou Visjonen, Stavanger kommune og Proscen (ressurssenter for lite av i Stavanger. Noe av grunnen er mangelen på et akademisk teatermiljø. scenekunst på Vestlandet) ble det en En annen åpenbar grunn er mangelen entydig konklusjon at miljøet ønsker på scener. en videreutvikling av Tou Scene som produksjonslaboratorium, Når det gjelder aktivitetsnivå har gjestespillscene og prøvescene. Rogaland langt å gå for å ta igjen nabofylket Hordaland, hvis en skal tro Stortingsmeldingen Bak Kulissene : I 2008 hadde Rogaland 9 produksjoner innenfor fri scenekunst, mot 23 i Hordaland. Tilsvarende TOU VISJONEN //17

10 FORSLAG OM SCENEKUNSTFESTIVAL Festivalbildet i Stavanger skal tas opp til vurdering i kommunen. Tou Scene vil med dette spille inn et forslag om en Internasjonal Scenekunstfestival. Festivalen kan koordineres fra Tou Scene, i samarbeid med de andre institusjonene i regionen, og finne sted på mange arenaer i regionen. En festival vil være et godt redskap for publikumsutvikling innen scenekunstfeltet og en god nasjonal og internasjonal profilering for det lokale miljøet og byen. Vi så noe av denne effekten under Europeisk Kulturhovedstad 2008 da gjestekompanier opptrådte på flere arenaer og oppnådde stor oppmerksomhet og godt besøk. 4. musikkprofil FORBILDER >Figurteateret i Nordland, Stamsund land har etablert seg som et veldrevet produksjonsteater med stort nedslagsfelt regionalt og internasjonalt. Fra et fiskevær i Lofoten produserte FIN i 2008 forestillinger som ble vist 375 ganger for publikummere i 10 land verden over. FIN ko-produserte i produksjoner, 1 work in progress-forestilling og 1 eksternt prosjekt, I tillegg 7 større og mindre forprosjekt. FIN legger vekt på å tilby gode arbeidsforhold i unike omgivelser. Årlig budsjett ca 7,5 mill. 4,4 årsverk. >RAS/Sandnes Kulturhus er en relevant modell for en organisasjon i organisasjonen, slik vi tenker Tou Scenekunstlab. RAS (Regional Arena for Samtidsdans) startet som 2,5 årig prosjekt med varighet fra høst 2007 ut året Prosjektet har vært en suksess og fortsetter fra 2010 av som fast satsing med utgangspunkt i Sandnes kulturhus. Antall programposter er ca 90, fordelt på danseforestillinger, workshops, foredrag og festivaler. 1 stilling 80%. Totalt budsjett ca 4,5 mill. > BIT teatergarasjen, > Entrescenen, Århus Bergen er en av Norges er et åpent gjestespillteater ledende gjestespillscener. med to betydelige BIT ble etablert i 1983/84 sideprosjekter. Scenen som internasjonal teater- samarbeider med universitetet festival og har siden 1990 om LABORATORIET, vært helårsdrevet scenehus et åpent forum for nordiske med BIT Teatergarasjen scenekunstnere som ønsker i Nøstegaten som fast arena å gjennomføre eksperiment for produksjon og presentasjon eller undersøkelse innnen- av forestillinger. BIT for faget. Dessuten JUNGE samarbeider på fast basis HUNDE, en viktig festival for med teaterhus, dansescener ung scenekunst i et nettverk og festivaler i flere europeiske av 15 ledende europeiske land. Årlig budsjett scenehus. Huset har 1 ca 10 mill. 9 årsverk teatersal og 2 prøvesaler. produksjoner årlig, herav % internasjonale og ca 40% ko-produksjoner. jungehunde/ OPPSUMMERING SCENEKUNST - LABORATORIET: 1 egenproduksjon årlig, basert på internasjonale gjestekunstnere. Nasjonal og internasjonal profilering av de produserte verkene Dristig, helårs gjestespillprogram av høy kvalitet Scenekunstnere inviteres til å bruke prøvesal/scene Møtested og utviklingsarena for regionens frie scenekunstmiljø Kurs, trening og workshops. f.eks. i tekst/ dramatikk-utvikling, lyd- og lysdesign, scenografi etc. Lokaler: SCENE A, SCENE 1 og prøvesal i perioder, og tilbys assistanse, veiledning etc. Bakgrunn Musikk er Tou Scenes puls. Hva som spilles på fredager og lørdager, og hvilken tid på kvelden, definerer Tou som klubbscene. Dette igjen er med og danner rammen for presentasjon av scenekunst, film, litteratur og alt som hører hjemme på scenene. Tou Scenes opprinnelige profil besto av elektronika, klubbmusikk og samtidsmusikk, med festivalen Numusic som flaggskip. Dette fulgte trenden i internasjonal klubbkultur som spente fra DJ s til eksperimentell elektronika og strakte seg ut mot visuelle uttrykksformer. Aktuell skjenkepolitikk setter noen premisser for en slik profil. Profilen har senere gradvis blitt utvidet til en live-scene for de fleste musikksjangere utenfor mainstream. Tou Scene har beholdt identiteten som alternativ og innovativ, og samtidig blitt en mer sjangeråpen scene. Som mellomstor arena vil Tou bygge sin profil på å presentere de dyktige artistene før de når til topps. Sjangerprofilen blir til i et samspill mellom Tou sin egenbooking og eksterne arrangører. Tilbudet skal være utfyllende til andre spillesteder i byen. Sjangere som er representert på vår scene, er bl.a. rock, hiphop, punk, jazz, samtidsmusikk, elektronika. Folk/world er en udekket nisje i Stavanger som bør komme. Vi foretrekker likevel å definere profilen ikke i forhold til sjangerbegrep, men arbeidsformer. Her som for hele Tou: Kunstnermøter og arbeidsperioder er stikkord. Vi vil spesielt legge til rette for at ensembler kan bruke Tou til prosjekter over flere dager. Ny SCENE A vil markere en ny giv for musikk på Tou. Med denne vil vi kunne møte de kravene som arrangørene har, og fylle et tomrom i musikklivet i byen. Forbedret akustikk i Scene 1 er også en nødvendighet. SAMARBEID I DET LOKALE ARRANGØRNETTVERKET: Stavanger Jazzforum/Maijazz Numusic Xplosif festival Nordic Music Week Stålull festivalen STAR og AKKS Forum for Frilansmusikere Great Moments Ny Musikk Kitchen Orchestra Stavanger Symfoniorkester Kammermusikkfestivalen UiS/Institutt for Musikk og Dans Folken Checkpoint/Cementen K-Lab, Zang og andre enkeltmanns konsepter Stavanger Kulturskole Videregående skoler Maskinhall / lounge til scene A vil også egne seg til egne konserter. TOU VISJONEN //19

11 Ny romløsning for ølhallene For å utnytte lokalene som billedkunst-rom kreves det et kontinuerlig program av høy kvalitet. Derfor vil vi opprette KUNSTHALLEN som flaggskip, side om side med enheten BAKHALLEN som en mer fleksibel utprøvings-arena. Sammen med to andre lokaler får vi følgende cluster av visningsrom: Internasjonalt Lokalt 5. kunsthall ØLHALLENE: UNIKE LOKALER FOR KUNST Zeus under montering, Nuart 2008 Bakgrunn Billedkunst har vært tilstede på Tou fra starten i 2001, Ølhallene består av 12 betongkammere på 90kvm hver, i mindre format. Vendepunktet skjedde mars 2003 da samt en forhall og en korridor. 9 av hallene er planalgt brukt Tou Scene fikk ryddet ut de 1500 kvm store ølhallene. til kunsthallen. Lokalene trenger rehabilitiering av hensyn 86 øltanker ble fjernet, og Rogaland kunstsenter presenterte til helse, miljø, sikkerhet og praktisk bruk. Vi foreslår riving den nordiske vandreutstillingen Meeting Place. Kritikernes av to skillevegger og opprettelse av en mobil skillevegg respons var Med dette har byen fått unike visningslokaler samt én ny inngang. Enkelte servicerom behøves. for billedkunst (Trond Borgen, Stavanger Aftenblad). Senere Forøvrig kan lokalenes rå karakter beholdes. har ølhallene vært brukt bl.a. av Riksutstillingene, av Rogaland kunstmuseum, av TOU WORKS II og av Nuart, samt en rekke andre produsenter, kunstnerkollektiver og undervisningsinstitusjoner. KUNSTHALLEN, visningsrom for samtidskunst på internasjonalt nivå. Tilspisset profil og egen identitet: større utstillingsprosjekter og langsiktig utstillingsprogram med fast sjefskurator. Kunstnere inviteres for å utarbeide nye verk. Arbeidsperioder på flere uker, dialog med lokalt miljø. 3-4 hovedutstillinger i året Visningstid minimum 2-3 måneder. FORHALL, eventspace Formidlingsprogram til aktuelle utstillinger som foredrag, artist talks, workshops. Bøker tilknyttet utstillingen, kataloger, arkiv. Billettsalg, info etc. ROMPLAN TOU KUNSTHALL BAKHALLEN, for forskning, produksjon og residency. Arbeidsrom og verksted for residency-kunstnere, og mer spontane prosjekter i regi av visningsrommets sjefskurator. Kan også vise utstillinger av regionale samtidskunstnere på nasjonalt nivå organisert av kunstnerisk ledelse ved Tou Scene. En mobil dør/vegg mellom Kunsthall og Bakhall gjør at de kan endre størrelse etter behov. BONUSSPORET, en hall for visning av fiksjons- og dokumentarfilm. Ses i sammenheng med den øvrige faglige aktiviteten på Tou: atelier, filmprodusenter. PROFIL: PRODUKSJON + KLUBBSCENE-PROGRAM Ølhallene på Tou Scene har en romkvalitet som skiller dem tydelig fra Stavangers øvrige visningsrom, nasjonale institusjoner og det tradisjonelle galleri. Profilen skal ikke defineres utfra bestemte sjangere, men utfra arbeidsmetode. Visningsrommets metode er å benytte seg av Tou som produksjonssted. Kunstnere blir invitert til å oppholde seg på Tou i perioder og skape verk på stedet, en unik mulighet som få eller ingen andre lokale visningssteder har. Basert på arbeidsperioder og kunstnermøter vil Tou Kunsthall utgjøre en dynamisk og utfordrende subkultur for den regionale kunstinstitusjonen. Tou Kunsthall bygger på erfaringer med produksjonsprosesser og residency, bl.a. fra TOU WORKS som ble etablert i 2008, samt på nærhet til kunstnermiljø som Atelierhus, øverom, kreative miljøer rundt Tou Scene. Dessuten på et sideprogram i symbiose med Tou Scene som klubbscene. Derfor vil kunsthallen ikke bare ha åpent på dagtid, men også på kveldstid i helger, kl Program planlegges i kombinasjon med musikk/klubbscenen på Tou. Sideprogram foregår på Tou Scene, parallelt med årets tre hovedutstillinger. Eksempler: samtaler med kunstneren/ artist talks, foredrag med eksperter, teoretiske seminarer, praktiske workshops, paneldiskusjoner med opponenter, filmvisninger, omvisninger. Det vil også representere en kompetanseutviklende kraft for det nye atelierfellesskapet som blir lokalisert på Tou. TOU VISJONEN //21

12 Drift og kunstnerisk ledelse Kunsthallen ledes av en kurator i samarbeid med en produsent. Kunsthallen ligger under Tou Scene, men styrer sin egen profil og merkevarebygging. Kurator reiser årlig for å besøke biennaler, utstillinger og nettverk. Trykte kataloger og annet utstillingsmateriell, samt internasjonal annonsering bidrar til å befeste internasjonal posisjon. Formidling har en høy prioritet, både når det gjelder møte mellom utstillinger og publikum, og synliggjøring av kunstnerisk profil. Identiteten bygges opp allerede i forhallen, kunsthallens egen resepsjon, med eget infomateriale. Barn og unge er en viktig målgruppe gjennom egne omvisninger, workshops, besøk osv. Inntektskilder er fra offentlig støtte, utleie, privat støtte, salg av kompetanse, salg av kunst samt billettinntekter. Virksomheten må være aktive i arbeid med regionalt næringsliv for å etablere langsiktige, gode og interessante samarbeidsavtaler. Kunsthallen organiseres uavhengig av atelierfellesskapet. FORBILDER Elin Melberg: You are my Mirror. Tou Scene 2009 >Bergen Kunsthall ble > Vestfossen Kunst- > 0047 er en virksomhet > OCA - OFFICE FOR til i 2001 som en viderføring laboratorium viser sam- som omfatter konsulent-, CONTEMPORARY ART av Bergen kunstforening. tidskunst av høy interna- visnings- og formidlings- NORWAY - fungerer som Mål: en mer åpen institu- sjonal kvalitet. Utstillings- virksomhet relatert til katalysator for kunstnere sjon overfor publikum og lokalet: 1800 kvm over 4 arkitektur, kunst og kultur. og kunstprosjekter, med det internasjonale kunst- etasjer. I tillegg: Galleri Star, Startet opp i Berlin og flyttet fokus på formidling av feltet. Får betydelig inter- 200 kvm. Kafé og bibliotek. til 500 kvm i et tidligere norsk samtidskunst til nasjonal oppmerksomhet. Inngangspartiet er ressurs- meieri på Grønland i Oslo. et internasjonalt marked. Besøk: over Suksess bank, møtested, formidlings- Visningsrom for visuell Gjennom utvekslings- gjennom solid faglig ledelse enhet. Stedet er katalysator samtidskunst og arkitektur, program, utstillinger og samlet offentlig støtte for et helt kulturfelt prosjektrom for workshops, i eget visningsrom, arkiv rundt 7 millioner kroner. på Vestfossen. Visuell profil screening og arrangementer, over kunstnere, workshops Symbiosen med utestedet med samkjørt presenta- atelier. Eget forlag. Produ- og kurs jobber OCA for økt Landmark sikrer kontakt sjonsmateriell over flere år. serte i 2008 syv utstillinger, tilgjengelighet av norsk med unge kreative miljø. Besøk: ca sideprosjekter. Besøk: samtidskunst internasjonalt. OCA er lokalisert i Oslo. Galen Riley, installasjon. Tou Works II, 2008 Stavanger skal være en kunstnervennlig by der publikum får oppleve et bredt spekter av nyskapende visuell samtidskunst på høyt nivå, skapt av norske og internasjonale, profesjonelle kunstnere. (Stavanger Kommunes Handlingsplan for visuell kunst ) Lokal og regional forankring Kunsthallen knyttes til det lokale kunstnermiljøet rundt Tou Scene i forbindelse med faglig hjelp og produksjon av kunstverk, montering av utstillinger, assistenter til utstillere. Design, markedsføring osv. Kompetansen som Kunsthallen genererer skal forbli lokalt. Et inspirerende og utfordrende utstillingsprogram vil påvirke og engasjere kunstnere lokalt. Regionalt eksisterer Tou Kunsthall i et nettverk med institusjoner i fylket og har faglig samarbeid om utveksling av kompetanse og informasjon. SAMARBEID OG NETTVERK Nasjonalt: Bergen Kunsthall Vestfossen Kunstlaboratorium 0047 Kunstnernes Hus Astrup Fearnley Museet OCA Momentum Regionalt: KINOKINO Rogaland kunstmuseum Rogaland Kunstsenter Internasjonalt: nettverk som Trans Europe Halles etc. OPPSUMMERING TOU KUNSTHALL: Ikke-kommersielt Alle type kunstformer visningsrom innenfor visuell samtids- Produksjon av nye verk, kunst residencies, lengre Bygger på tilhørigheten arbeidsopphold over flere til et aktivt produksjonsmiljø ved Tou perioder Aktuell internasjonal Åpningstider og sidesamtidskunst med høyt program i symbiose faglig nivå med utested på Tou Scene Ambisjon: synlig nordisk Ledes av en kurator, og har internasjonal åremål 4 år interesse Er i samspill med den unike romkvaliteten i ølhallene Visningsvederlag og betaling til kunstnere er en forutsetning Visningsrom-cluster: KUNSTHALLEN, BAKHALLEN (prosjektrom), FORHALLEN (eventspace) og BONUSSPORET (film) > Grunnlaget for dette kapitlet er en utredning om TOU KUNSTHALL av Trond Hugo Haugen og Sesella Fossan Knustvik, utført på oppdrag fra Tou Scene / Tou Visjonen, ferdigstilt november 09. Utredningen kan fås fra Tou Scene, eller lastes ned: TOU VISJONEN //23

13 6. DRIVHUSET / FORMIDLING TILBUD TIL ALLE GENERASJONER Bakgrunn I kulturbyåret 2008 var 1/5 av Tou Scenes publikum barn og ungdom, dvs totalt. Grunntanke: barn møter profesjonelle kunstnere, og hjelpes til selv å skape, gjennom en undersøkende holdning. Denne idéen utvikler vi videre for folk i alle livsfaser. Med DRIVHUSET som base oppretter vi avdelingen TOU FORMIDLING. Avdelingen skal med utgangspunkt i den kunstneriske aktiviteten på Tou Scene gi alle generasjoner i Stavanger-regionen et kunsttilbud med særlig vekt på barn og unge. PUBLIKUMSBYGGING - HELHETEN MEDIA, DEBATT OG OFFENTLIGHET Et levende galleri Vi foreslår å bygge DRIVHUSET som et glassbygg under SCENE 1. Det vil da ligge midt i grøntanlegg og nær lekeplass. Det erstatter Bunkeren som har vært brukt til kunstaktiviteter for barnehageklasser og skoleklasser, da dette rommet trolig forsvinner som støtteareal til SCENE A. DRIVHUSET er i bruk hele uka og får besøk av barnehageog skoleklasser. Rommet utvikles i en prosess hvor barna samhandler med en profesjonell kunstner. Barn som har vært her i skoletida kan komme tilbake med mor og far i helgen. Produktene blir stående i rommet, synlig for alle som kommer til Tou, et fantastisk yrende og levende galleri. Vi fokuserer på en leken, filosofisk og utforskende tilnærming gjennom samtale og samspill med kunst og hus. Barns lek og oppdagelsesevne er utgangspunktet. Vi loser hverandre gjennom en prosess, vi ser hvordan profesjonelle kunstnere arbeider, vi skaper forståelse, gjenkjennelse og glede. TOU FORMIDLING arbeider med interaksjon mellom profesjonelle kunstnere, kunstpedagoger og publikum. Det utformes nyskapende aktiviteter der deltagerne selv former utviklingen, under profesjonell rettledning. TOU FORMIDLING er bindeleddet mellom kunstproduktet og mottakeren, vi kan også si: bindeleddet mellom folk på huset og innbyggerne i Stavanger-regionen. Eksempler på aktiviteter Barn/fritid: Barn av Tou på lørdager, profesjonelle kunstnere møter barn. Tou kunstklubb en kveld i måneden. Leketeater, en aktivitet hvor aktøren går inn/ut av situas joner med paralleller til barns lek. Ungdom/skoletid: Skoleforestillinger, ofte via Den kulturelle skolesekken. Gjerne egne produksjoner fra Tou Scene. Opplevelses-dag på Tou: omvisning, konsert, forestilling, interaktivitet etc. Voksne/livstid: Kunstnersamtaler, workshops, presentasjoner, for bedrifter og sosiale nettverk. Workshops med Tous gjestekunstnere: If you can breathe you can sing (Phil Minton). Kurs og foredrag. Omvisninger i utstillinger, samtaler med regissører og forfattere etc. Tematiske foredrag fra kunsthistorien relateres til nyskaping idag. Aktive publikummere kan delta direkte i Tous program som medhjelpere og vertskap. Dette kan organiseres som en venneforening. Aktiviteter kan tilpasser for mennesker med spesiell historikk eller spesielle behov. I tillegg til aktivitetene beskrevet foran, tar TOU FOR- MIDLING seg av publikumsbygging og felles markedsføring for hele Tou. Avdelingen skaffer og lærer opp formidlere til ustillingsvakt og andre formål. Her kan man dra veksler på kunstnerne i atelierfellesskapet. Det er aktuelt å samarbeide med UiS f.eks. om praksisplasser for studenter innen pedagogikk og kunstformidling. Noe kunst er eksperimentell og har karakter av forskning, annen kunst har et umiddelbart formidlingspotensiale. Formidlingsavdelingen vurderer hvilke produksjoner som egner seg for et bredt publikum, og tilrettelegge disse i form av pakker til publikum, firmaer, skoler, foreninger etc. Den initierer også nye produksjoner på Tou for den Kulturelle Skolesekken. Avdelingen sørger også for informasjonsflyt internt, for å bygge opp et engasjement og en felles forståelse hos alle for aktivitetene på huset. Avdelingen kan initiere Tou Dager, en helgefestival for hele familien som benytter hele Tou som arena. Her åpnes mer enn de vanlige publikumsrommene. Tou Formidling kan også initiere debatt og kommunikasjons-virksomhet, f.eks. Salong, offentlighetsskapende debatt-aktiviteter, evt.knyttet til litteratur Tou Tema, en månedlig foredragsvirksomhet på huset, gjerne med periodevise tema på tvers av programavdelinger Fjernsyn som produseres med 1 mann 1 kamera Magasin, publikasjon på papir og nett TOU VISJONEN //25

14 FORBILDER 7. TOU CAFE >Litteraturhuset (Oslo) har egen avdeling for arbeid med barn og ungdom. Ukentlige aktiviteter som Tirsdagsbarn, barneshowet Liv på lørdag. Eget bemannet barnerom Sjeherasad. Ungdomsrom Nedjma med opplesinger, verksteder, lesegrupper, filmframvisinger, utstillinger, debatter og konserter. Huset hadde mer enn besøkende i åpningsåret Inneholder ellers bokhandel, kafé, hovedscene og fem mindre scener, skrivestuer etc. > Arnolfini(UK) er en ombygd lagerbygning ved havna i Bristol. Program: utstillinger, film, scenekunst, dans, musikk og litteratur. Interaction aktiviteter for alle aldersgrupper, f.eks.: Familiedager, foreldre tar med barn til drop-in workshops med kunstnere. Ungdom: kunstnerkollektiv av åringer infiltrerer galleriet med ideer, kunst, samtaler og workshops. Selvorganiserte ungdomsgrupper lager events for sin egen generasjon. Ungdom i yrkespraksis på senteret benyttes som idéskapere i programmet. Prosjekt med ulike samfunnsgrupper besøkende årlig. > Barbican (UK) i London er et av Europas største kunstsentere. Education department arbeider utfra seks omåder: skoler, familie, nabolag, talks, workshops og litteratur, med to innfallsvinkeler: Tilgang og innsikt. Innsikt dreier seg om dypere forståelse av kunst. Tilgang gir deg anledning til å delta. Svært omfattende program med mange helgefestivaler alt fra Do something different weekend til Family film club, Barbican families, Sounds around the world, Performance Storytelling etc. education HJERTET I BYGGET På dagtid vil TOU CAFE være den naturlige hovedinngangen til bygget. På kveldstid i forbindelse med arrangement vil baren i første etasje ha denne funksjonen. Med et tresifret antall faste brukere i huset skal TOU CAFE oppgraderes til større kapasitet. Serveringsarealet vil strekke seg fra nåværende Scene 2 over i nåværende cafe/bar. Kjøkkenet skyves noe bakover og åpnes opp mot publikum. Informasjon Cafe fungerer som kontakt- og informasjonspunkt på dagtid, og som møteplass for brukere, publikum og medarbeidere. Et informasjonsssystem oppdateres daglig, og viser hva som er på programmet og hvor, og gjør det enkelt å navigere i bygget. Når huset er åpent, vil det alltid være folk på jobb som kan gi deg svar på spørsmål. Åpningstidene er samkjørte, forutsigbare og tydelig kunngjort. Betjeningen er oppdatert på dagens og ukas program, og er interesserte og gode formidlere av det som huset står for. Betjeningen møter gjestende kunstnere med sine ulike behov. Gode cafeverter kan snappe opp ideer og innspill og koble folk sammen, på denne måten være fødselshjelpere for prosjekter. Den andre målgruppen er publikum. Erfaringen forteller at de som har funnet veien ut til Tou, ønsker å bli der lenger enn bare til det ene arrangementet. Mat har en sentral plass her. Mattilbudet må ha et kvalitetsnivå som gjør det til en attraktiv del av totalopplevelsen. Har du lyst til å spise middag før en forestilling, skal dette være mulig, eller å kombinere et utstillingsbesøk med en god søndagslunsj. Den matfaglige profilen kan utformes i retning av en kunstnerisk gastropub eller matbar, med enkle smaker, rikelige porsjoner, gjerne presentert på en ny måte. Ved konferanser, arbeidsperioder for kunstnergrupper etc sørger cafeen for tilrettelegging og for mat i pausene. Cafeprogram i bydelen Tou Cafe blir også bydelens kontaktpunkt i Tou, gjerne med miljøskapende arrangementer som f.eks.: Bazaar (Flerkulturell lørdag), Tou Marked, Storhaug-dagen, fortellercafe, familieaktiviteter, rettferdig handel, byttemarked for klær, auksjon, kunsthåndtverk mm. OPPSUMMERING FORMIDLING / DRIVHUSET: Drivhuset, eget glass- Markedsføringsfunksjoner bygg med helårs kunst- og publikumsbygging aktiviteter for barn og for hele Tou Scene utvikling av nyskapende + kompetanse for regionen formidlinsprogram basert Media, debatt, offentlighet på lek og utprøving Verdier: Deltakelse, Interaksjon mellom barn utforskning, egenerfaring, og profesjonelle kunstnere lidenskap Tilbud til alle generasjoner Mat og et godt liv Tou Cafe har to målgrupper. Den skal for det første fylle funksjonen som daglig matsal for brukere av bygget. Til dette må det finnes et enkelt og rimelig tilbud, med egne priser for faste kunder. OPPSUMMERING CAFE: Møteplassen og hjertet i bygget, kontakt- og infopunkt Matsalen: gode måltidsopplevelser for brukere og publikum Vertskap og kobler folk sammen Miljøskapende i bydelen Tilgjenglig for folk til å bruke selv, til private arrangement TOU VISJONEN //27

15 8. BRUKERNE SCENEKUNST GJESTEHUSET Vi har beskrevet viktige satsinger innenfor program og publikumsdelen. Like viktig for suksessen på Tou er sammensetningen av folk i produksjonslokalene. Disse utgjør de faste brukerne og stammen i miljøet på huset. Scenekunst skal prioriteres som program-område, som nevnt under kapitlet SCENEKUNST-LABORATORI- ET. Ny SCENE A er essensiell for scenekunst i regionen. Prøvesal under Scene A skal skreddersys for dans. Scene 1 skal få dansegulv og blir dermed mye mer anvendelig til arbeidsperioder for scenekunstkompanier. Kontorer og prosjektkontorer er aktuelle for scenekunstnere. For kontorarealene ønsker vi ikke bare kompanier og kunstnere, men også aktører som driver med koordinerende virksomhet, som kan fungere som ressurser på huset. En avdeling av Proscen, nettverksorganisasjon for scenekunst på Vestlandet, kan være et eksempel på dette. En av de mest spennende møteplassene i Tou, nest etter Tou Cafe, vil være GJESTEHUSET. Tou Scene har siden 2005 huset en gjestehybel, TAOH Residency. Den har vært knyttet til Trans Europe Halles nettverket og ResArtis nettverket, og har bidratt til at Tou er blitt kjent internasjonalt. Det spartanske rommet med køyeseng har brakt folk fra Japan, Australia og Latin- Amerika til Stavanger, og nye ting er blitt skapt i deres møte med byen og våre omgivelser. Det nye gjestehuset skal kunne brukes av alle miljøer. Det vil ha kapasitet til å ta imot flere grupper samtidig: billedkunstnere som skal produsere i kunsthallen, scenekunstkompanier som skal ha gjestespill, musikere som skal opptre og ha workshops. Dessuten vil det være mulig for internasjonale og utenbys kunstnere å søke på et opphold. Dette gjerne knyttet til en regional koordinering av Artist In Residency program (AIR). ATELIERHUS OG ØVINGSFELLESSKAP ANDRE FAGMILJØ Det ble på et tidlig tidspunkt vedtatt i Stavanger Kommune at atelierhus og øvingsfellesskap skulle lokaliseres på Tou, noe som i sin tur var med og motiverte selve kjøpet av bygget. Da Gamle Tou Bryggeri var ervervet, og formannsskapet i Stavanger i mai 2009 vedtok å starte opp mulighetsstudien for Nye Tou, ble det definert at eiendommen skal brukes til atelierhus, øvingsfellesskap for rytmisk musikk og videreutvikling av Tou Scene, pluss andre sektorer innen kulturlivet etter behov, gitt at det finnes arealer til dette. Billedkunstnere og musikere er dermed de to største brukermiljøene på huset. Aktører som driver lydstudio og grafisk verksted lokaliseres sammen med disse. I Stavanger Kommunes mulighetsstudie er atelierhus og øvingsfellesskap innarbeidet på tegninger med konkrete arealer og romprogram. Utover dette har kommunen satt av et areal til Lokaler for kulturnæringer. Tou Scene vil understreke betydningen av at dette arealet blir størst mulig, av hensyn til balanse i mljøene. Her er noen innspill fra Tou Scene på disse lokalene. Utover de fire nevnte hovedgruppene billedkunst, musikk, film og scenekunst ønsker ikke Tou Scene at det legges for mye føringer på hvilke kunstformer som skal inn på huset. Litteraturens rolle vil avhenge av kommunens litteratursatsing og hvor den blir plassert. I utgangspunktet er det nærliggende for Tou å tenke tekst som en virksomhet knyttet til film og scenekunst. Design, multimedia og kommunikasjon er relevante bransjer på Tou fordi de kan utfylle og bidra til andre aktører på huset. Matnyttig kompetasne som regnskapsføring og jus vil det være stor bruk for. Likeledes bedrifter som gir assistanse til forretningsutvikling for kulturaktører, som f.eks. Kultibatoren. Fordi Tou vil samlokalisere mange aktører, og fordi det vil være et etablert sted for møtevirksomhet, vil det også være et gunstig sted for organisasjoner å etablere seg. Her tenker vi på interesseorganisasjoner i kulturlivet, festivaler og andre typer produsenter. Arkitektur og byutvikling kan være aktuelt utfra tilknytning til prosjekter i bydelen. Toubygget bør dessuten være en magnet for disse miljøene og gi en god ramme for faglige konferanser etc. Det må legges til at det kanskje ikke er plass til alle disse gruppene. Vi har bare prøvd å peke på en bredde av aktuelle brukere som har nytte av å være samlokalisert. Et av flere kriterier er potensialet for samarbeid. Et annet er profesjonalitet. Med til det siste hører også rekruttering. FILM PÅ TOU REKRUTTERING Film har ikke dominert programmet på Tou, i og med at det ikke drives kino her. Derimot har film siden 2005 hatt en markant plass i produksjonsmiljøet på Tou Scene. To produksjonsselskaper har vært lokalisert her, og drevet betydelig virksomhet som har avstedkommet priser og blitt lagt merke til internasjonalt. I 2007 ble det bevilget midler fra Stavanger Kommune til å innrede en filmfløy med bl.a. klippesuite. Dette er blitt driftet av en av aktørene, til eget bruk samt til utleie for andre. Scener og andre rom på Tou er også blitt brukt til filmvirksomhet, alt fra audition til workshops og annet. Ølhallene er blitt brukt som location. Det er sterkt ønskelig at film blir en viktig del av det nye Tou. Vi ser for oss at prosjektkontorer og klippesuite blir videreutviklet som en del av de planlagte kulturnæringslokalene i bygget. Scene 1 vil i større grad enn nå kunne settes av i perioder, hvis ny Scene A blir bygget, noe som vil muliggjøre filminnspilling i dette rommet. I tilknytning til Kunsthallen har vi foreslått en ølhall brukt til filmvisningsrom. Innenfor filmmiljøet bør organisasjoner og andre aktører med relevante fellesressurser prioriteres. Et eventuelt nybygg av studio på 300 kvm ville trolig også bety mye for et kraftfullt filmsentrum på Tou. Vi sier at Tou er en fleksibel institusjon for de profesjonelle frilanskunstnere, og skal dessuten fremme veksten i den kulturelle underskogen. Det siste vil si at utleiepolicy må være differensiert og sørge for en viss utskifting over tid. Unge, uetablerte kunstnere bør få tilgang på lokaler på kortvarige, gunstige kontrakter. For unge kunstnere skal det være enkelt å henvende seg og arrangere sin egen konsert eller forestilling, og få hjelp av Tou til dette. De skal ha en enkel tilgang til å bruke Tou, og de skal føle at dette er deres eget sted. Å fremme underskogen innebærer også samarbeid med undervisningsinstitusjoner. Tou Scene har hatt samarbeidsprosjekt med Universitetet i Stavanger, Kunstskolen i Rogaland, Norges Kreative Fagskole og dessuten alle videregående skoler med kreative studietilbud. I regi av Tou Visjonen er det gjennomført samtaler med institusjonene og registrert interesse for å knytte seg opp til Tou gjennom et formalisert tillegg til studietilbudet. Tou kan være en arena for studentene til å lære seg å drive fram egne prosjekt. Studentene kan utvikle tverrfaglig samarbeid, og prøve seg på en profesjonell scene i uformell setting. Man kan gjøre avtale om ansvar for programserier, visningsserier eller om avgangsutstillinger. Samarbeid om opplæring i forbindelse med kulturarrangement er aktuelt, samt kunstnerisk opplæring, ikke minst med gjestekunstnere. Rekrutteringsopplegg for ungdom er aktuelt på lydog lysteknikk, produksjon og formidling. Gjennom nettverket Trans Europe Halles har vi tilgang på en internasjonal volontør-ordning hvor unge mennesker kan arbeide i noen måneder under veiledning ved utenlandske kultursentere, og skaffe seg erfaring og praksis. TOU VISJONEN //29

16 9. PUBLIKUM Da Stavanger i 2008 var Europeisk Kulturhovedstad, hadde Tou Scene over publikummere i løpet av året. Dette må kalles en suksess, særlig når vi tar høyde for at det største lokalet, Scene 1, maksimum rommer 120 sittende personer. Vi tar det som et bevis på at hvis tilbudet er interessant, finnes publikumet. 10. BYDELEN OG VEIEN INN BESØKET I 2008 FORDELTE SEG SLIK: ARRANGEMENT BESØKENDE Scenekunst 7172 Musikk Barn og ungdom 9968 Visuell kunst Annet 7319 Konferanse 2642 Totalt Høsten 2008, i regi av Tou Visjonen, gjennomførte vi en publikumsundersøkelse på internett. Spørreskjemaet gikk til Tou Scenes faste publikum, dvs. de som mottok det ukentlige nyhetsbrevet på e-post. Svarene avdekket en relativt lojal kundemasse, høyt utdannet og ofte profesjonelt aktiv innen kultur. På spørsmålet Hvor mange ganger besøker du et arrangement på Tou Scene i løpet av et år? fordelte svarene seg slik: ANTALL GANGER PROSENT Aldri 4,0 % ,6 % ,3 % 10 eller flere 30,1 % FORVENTEDE FAKTORER SOM SANNSYNLIGGJØR ØKET PUBLIKUM: Mer enn 200 faste brukere i produksjonslokalene Sterkere faglig satsing på kvalitet i programmet Ny avdeling Tou Formidling som driver publikumsbygging Et mer tilgjengelig hus, bedre komfort, høyere standard på lokalene Opparbeidede og bebodde omgivelser, samt byutvikling i Stavanger Øst Vurderingen av kvalitet på programtilbudet lå jevnt rundt 4,6 på en skala fra 0 til 6. Dette tyder på et relativt fornøyd publikum. Derimot kom det uvanlig mange skriftlige kommentarer på service-punkt som adkomst, belysning, varme, komfort etc. Dette tyder på at fysiske utbedringer kan bety en del for Tou Scenes publikumsgrunnlag. Vi konkluderer at Tou Scene fungerer godt for fagmiljøene, men har et potensiale i å nå et bredere publikum. Dette tar vi konsekvensen av ved å foreslå satsingen Tou Formidling, som bl.a. skal arbeide med nye måter å nå publikum. Det man oppnår her, kan brukes videre av andre. Publikum i det nye Tou blir sammensatt. De nye produksjonslokalene vil bidra med en stor stamme av fagfolk. Disse vil møte vanlige folk. Denne miksen vil være den typiske. Satsingen på Stavanger Øst Siden 1999 er det gjennom et offentlig-privat samarbeid arbeidet systematisk for byutvikling av Stavanger Øst, med Urban Sjøfront som utrettelig motor. Dette har bl.a. resultert i to større reguleringsplaner som sikrer parker og sjøpromenade, noe som gjør området mer attraktivt for utbygging. En rekke nye byfunksjoner har blitt lokalisert i området som f.eks Tou Scene, BI, Johannes Læringssenter og Ostehuset Øst i Borgen. Det første parkområdet, Kjelvene, er allerede realisert. Kulturparken er under bygging, mens planen for Breivigparken er godkjent. Holdningene til Stavanger Øst har endret seg markant i denne perioden, og bydelen omtales nå som det mest spennende byutviklingsområde i regionen. Det diskuteres å definere området som en del av sentrum, noe som vil gi betydelig bedre rammer for etableringer. Både Kommunedelplan for kunst og kultur og Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse legger nye, betydelige sentrumsfunksjoner til bydelen. Tou Scene, som i dag ligger mentalt- og juridisk utenfor sentrum, vil i framtiden være en sentrumsscene omgitt av andre byfunksjoner; næring, service og bolig. Kunstnerne skal ha råd til å bli værende her I vår bydel har allerede mange nærings- og boligprosjekter blitt realisert, tomme næringslokaler er fylt med nytt liv og interessen fra virksomheter som ønsker seg inn i området er økende. I tilsvarende byutviklingsområder i Europa og USA har vi sett at økte leiepriser på få år har presset fundamentet for den kreative virksomheten (les: kunstnerne) ut av områdene. I motsetning til andre byer vi kan sammenligne oss med, har ikke Stavanger noen flere egnede områder som denne virksomheten kan flytte til. Alternativet blir å flytte ut av byen, med det tapet dette medfører for Stavanger som by. Skjer dette tar det ikke lang tid før ønskede bytilbud følger etter. Kort sagt handler det om kjedereaksjoner der tilbud og rammevilkår for næringsog befolkningsutvikling henger nært sammen. I Stavanger Øst er tilbudet av egnede lokaler for kunstnere og andre spesielt kostnadsutsatte virksomheter nærmest fylt opp og vi står i fare for å få en tilsvarende utvikling. Tou Scene blir et viktig virkemiddel mot dette. Nærmeste naboer: bolig og park Prosjektet Kulturparken vil utgjøre den nye atkomsten for publikum ned mot Tou Scene. Parken er under bygging. Sommeren 2010 står etter planen øvre del (Byhagen) ferdig sammen med omkringligende gatenett og sjøpromenaden med anlegg som sikrer god offentlig tilgang til sjøen. Neste byggetrinn (Sjøparken) skal etter planen starte opp i løpet av året, men endelig framdriftsplan er pt. ikke fastlagt. Tou Park (ikke å forveksle med Kulturparken) er et av Stavangers største boligprosjekter, med 280 leiligheter fordelt på m², og vel m² forretnings- og næringsareal. Boligkomplekset bygges av Tou Næringspark AS og utbyggingen skal skje etappevis. Første trinn med 101 leiligheter er planlagt høsten Når det siste trinnet står ferdig, vil boligområdet fylle ut hele nederste side av Tou Scene ut mot Kulturparken og ned mot Siriskjær. Bygningene vil variere mellom fire og fem etasjer. Første etasje mot gatene er satt av til næringslokaler. Tou Park gjennomføres med lavenergistandard, og i tråd med prinsippene for universell utforming og livsløpsstandard. Det vil bli tilbudt boliger i flere størrelser, også familieboliger, evt. over 2 etasjer. Park og bolig vil transformere karakteren på Tou Scenes omgivelser fra forlatt, skummelt lagerområde til et levende, attraktivt og pulserende nabolag. Adkomst fra sentrum, kollektivtilbud og parkering Avstanden fra Domkirkeplassen, 20 minutters gange via Pedersgata, Kjelvene og Ryfylkegata, oppleves som lang nå som strekningen er relativt øde. Den vil få en helt annen karakter når området får videreutviklet sin sentrumskarakter. Det er ikke tvil om at utviklingen går i riktig retning, men det tar tid. Prosjektet Sentrumsaksen, som bl.a. inkluderer et større idrettsanlegg på Kjelvene, vil være en motor. Den planlagte gangforbindelsen mellom Pedersgata og Kjelvene vil korte strekningen. I kollektivtilbudet er det allerede skjedd en klar forbedring: bussruten gjennom området er fra 2008 flyttet til den plan- TOU VISJONEN //31

17 11. ORGANISASJON lagte kollektivaksen i Ryfylkegata. Nærmeste holdeplass til Tou er Byhagen, med frekvens 4 ganger pr.time. Rutetilbudet vil øke parallelt med økt aktivitet i området, og en eventuell bybane vil følge denne traseen. Det arbeides med parkeringsforhold som kan betjene både det kommende Tou Scene anlegget samt boligprosjektet Tou Park. Inngang og tilgjengelighet Tidligere har bydelen sluttet ovenfor Tou. Med det sjøvendte bolig- og parkprosjektet vil man heller får følelsen av at noe nytt begynner, og man bli tiltrukket mot området. Dessuten får Tou-anlegget et nytt, inviterende inngangsparti gjennom åpning i eksisterende mur mot Lervigsveien. Den nye Tou-plassen man da kommer inn på, blir lett å orientere seg utfra. Du skal med en gang finne et sentralt orienteringspunkt, tydelig skilting, oppdatert informasjon og en løype inn i bygget som du ikke kan ta feil av. Uansett hvor i huset du skal, kan du finne inngangen fra denne plassen. Ill.: Urban sjøfront Bygget er i utgangspunktet komplekst, men informasjon, skilt og ny logistikk skal gjøre det enkelt. Tilgjengelighet skal gjennomsyre alt. Det er en selvfølge at gjeldende krav til universell utforming vil bli fulgt. På dagtid er hovedinngangen opp til Tou Cafe i 2.etasje. På kveldstid er hovedinngangen rett under dette, i 1.etasje, direkte inn i billettsalg og garderobe. Dette erstatter dagens situasjon hvor man må igjennom flere trapper, vinkler og ganger for å komme til et arrangement. Åpning mot Ryfylke Cafe-terrassen vil miste noe av sin utsikt når boligprosjektet Tou Park står ferdig. Til gjengjeld vil anlegget få et positivt naturpreg fra det omkringliggende grøntområdet. Nye takterrasser høyere oppe vil gjøre at sikten mot Ryfylke fremdeles er åpen. Kombinasjonen av urbant byområde og norsk fjordlandskap omkranset av fjell er en verdi som gjør Tou unik og svært attraktiv i utenlandske besøkeres øyne. Ett driftsselskap for hele anlegget Etter at bystyret har behandlet mulighetsstudien, skal driftsmodellen for Nye Tou utredes. Oppgaven er omfattende, det dreier seg om et stort anlegg på kvm brutto (over kvm bruksareal) hvor flere typer drift er representert. Vi skal nøye oss med å gi noen innspill. Vi vil anbefale at kommunen får én driftsorganisasjon å forholde seg til. Organisasjonen bør ha hånd om hele anlegget, for å optimalisere sambruket mellom produksjonslokaler og publikumslokaler. Aktørene som skal leie eller disponere lokaler vil ha fordel av å ha én felles utleier å forholde seg til, lokalisert på stedet. Bygget er komplisert, og den som skal forvalte lokalene bør ha kjennskap og daglig nærhet til huset. Utleie til brukere er dessuten ikke bare utleie, men betyr også å koordinere prosjekt, fasilitere samarbeid, fordele bruk av fellesrom etc. Stavanger er ingen stor by, men har kanskje en ideell størrelse for samarbeidsformål. Miljøer i Oslo og Bergen omtaler ofte Stavanger med beundring når det gjelder evnen til å samarbeide og få til resultater sammen. Dette taler for en samlet Tou-organisasjon. Atelierhus og Øvingsfellesskap kan eventuelt danne egne konstellasjoner under dette igjen, som fremleier til kunstnerne, hvis det er ønskelig. Eierskap Stavanger kommune er en kulturpolitisk aktør som trolig vil mer enn bare å leie ut bygget. Kommunen har allerede definert flere del-formål med bygget (atelierhus, øvingsfellesskap, Tou Scene i videreutviklet form) og sagt en del om dette i sine strategiske kulturplaner. Det er ønskelig fra Tou Scene at kommunen, eventuelt også fylkeskommunen, går inn på eiersiden i et fremtidig driftssselskap. Dette selskapet kan tenkes å videreføre den rollen Tou Scene AS har nå. En aktuell modell kan være et selskap med en avdeling (eller flere) som drifter publikumslokaler og program, og en avdeling som drifter bygget og leier det ut. Utleievirksomheten kan skje etter en klar kommunal instruks, mens programmet må være delegert til en kunstnerisk ledelse som har full frihet. Leietakerne har profesjonelle krav til standard, og de har meninger om utleieprofilen. De kan la seg representere i passende organer (brukerstyre, brukerforening eller lignende) som sørger for at standarden på fasilitetene er up-to-date, og at utleiepolicy følger fagmiljøenes retningslinjer. Menneskelige ressurser, bemanning og team I tillegg til de faste leietakerne på huset, baserer Tou seg på et nettverk av brukere i kulturmiljøene i regionen. Disse brukerene trenger huset, og huset trenger dem. Vi er avhengig av at de kreative personene blir trukket mot Tou. Det er ingen automatikk i dette, det må stadig fornyes. Huset må ansette nøkkelpersoner som har kredibilitet i miljøer, og evne til å samle mange. Ved valg av personale er det viktig å velge folk med bakgrunn fra profesjonelt arbeid på kunstfeltene. Vi må se at vi går inn i et gigantisk utviklingsprosjekt med en bratt læringskurve. Kompetanse fra større forhold i større byer er nødvendig. Vi kommer ingen vei med lokal selvtilstrekkelighet. Fleksibilitet og vilje til endring er en kjerneverdi på Tou. Medarbeiderne må ha en vid kulturell interesse og sans for hverandres arbeidsområder. Det å tviholde på bokstaven i stillingsinstrukser er ikke veien å gå. Det skal løses oppgaver som ikke har noen fast oppskrift, jobben defineres på ny hver gang. Vi kan spørre Hvem er Tou? og svaret kan variere fra de med fast ansettelseskontrakt til alle som legger igjen noe av seg selv i innholdet på huset. Det er ingen tvil om at Tou vil tjene på å ha en mest mulig inkluderende forståelse av hvem som utgjør teamet. Tou-organisasjonen må kapitalisere på de menneskelige ressursene den har til rådighet. Det er viktig at dette perspektivet blir med videre når organisasjonen skal oppgraderes til å forvalte et anlegg fem ganger større enn nå. TOU VISJONEN //33

18 12. BIDRAGSYTERE Vi takker alle som har bidratt til TOU VISJONEN siden prosjektstart i okt. 2008! 1.FASE : OKT08 - JAN09 2.FASE : OFEB09 - FEB10 Etter at styret for Tou Scene AS ga Nils Henrik Asheim oppdraget som prosjektleder for Tou Visjonen, gikk den første fasen med til å kartlegge nettverkets synspunkter på Tou nå og i framtida. Den munnet ut i en oversikt over noen elementer i Tou som man ønsket å utrede og utvikle. Dette ble illustrert gjennom en visjonstegning utarbeidet av Helen & Hard arkitekter, presentert 31 jan 09 på arrangementet ITTEPÅLAND /TOU NATT. Før 31 jan 09 ble det avholdt møter med følgende eksterne samarbeidspartnere: STAR v/børre Jacobsen Kunstskolen i Rogaland v/jon Øivind Eggesbø Stavanger Konserthus v/henrik Melsom Edvardsen Numusic og Nuart v/martyn Reed Rogaland Kunstnersenter v/martin Worts og Torunn Larsen BKFR v/tove Kommedal og Nils Eger Rogaland Kunstmuseum v/peter S. Meyer Rogaland Teater v/arne Nøst KinoKino (Kunstens Hus Sandnes) v/randi Øglænd Sandnes Kulturhus / RAS v/anders Netland Stavanger Symfoniorkester v/thorstein Granly m.fl Etterbruksfondet v/rolf Norås Kapittel-festivalen / Sølvberget v/eirik Bøe Rogaland Fylkeskommune, kulturavd. v/egil Harald Grude m.fl. UiS / IMD Bjergsted, v/instituttleder Jens T.Larsen m.fl. Stavanger Kommune, kulturavdelingen v/siri Aavitsland, Trond Lie m.fl. Publikumsundersøkelse til Tou Scenes e-post liste ble avholdt november I nov-des 2008 ble avholdt tenkemøter med Trond Hugo Haugen, Stein Bjelland, Reinhard Kropf, Dag Terje Klarp Solvang m.fl. Interne møter avholdt på Tou Scene: 27 okt 08 Evalueringsmøte med Tou Scenes leietakere 03 nov 08 Evalueringsmøte med Tou Scenes aksjonærer 18 nov 08 Evalueringsmøte med Tou Scenes ansatte 17 jan 09 Workshop med ansatte, aksjonærer, leietakere, kommune, BKFR etc Trond Hugo Haugen og Sesella Fossan Knutsvik har utarbeidet dokument TOU KUNSTHALL. Disse har gitt innspill til KUNSTHALL dokumentet: Ole Martin Lund Bø, kunstner, Marianne Zamecnik, intendant 0047, Mari Sundet, Lita Ellingsen og Morten Viskum, Vestfossen kunstlaboratorium Disse har gitt innspill vedr. SCENE A og SCENEKUNST-LAB samt generelt: Sven Åge Birkeland, BIT teatergarasjen, Inga Moen Danielsen, Proscen, Per-Harald Nilsson, tidl.leder USF/verftet, Sandnes Kulturhus og Stav.konserthus, Odd Halstensen, produksjonsleder Stavanger2008, Martin Revheim, direktør Mic og gründer for jazzklubben Blå. Disse har gitt innspill vedr. DRIVHUSET/FORMIDLING: Jan Inge Reilstad, kurator og skribent (har også vært redaktør for innspillene), Borghild Marie Kvale, tidl. informasjonssjef Black Box og Haugesund teater, Grethe Bekkevold, kunstpedagog, Gine Heien, Rogaland fylke /den kulturelle skolesekken, Anne Hilde Neset, the Wire. Gastronomisk institutt v/anders Hellegaard har levert et notat om servering på Tou Scene. Verdifulle bidrag er også gitt av Tou Scenes stab: Per Arne Alstad, daglig leder, Katrine Lilleland, arrangementsleder, Ole Reidar Gudmestad, teknisk leder, og flere andre. Kunstnerutvalget i Tou Scenes styre: Gry Isabell Sannes, Børre Jacobsen, Anna Roos, Jan Inge Reilstad, har gjennomgått dokumentet i 2 workshop-møter. Øvrige styremedlemmer har også bidratt: Kristin Gustavsen (leder), Svein Dybdahl, Kjartan Møller. Vi må også nevne det gode samarbeidet med Trond Lie, prosjektleder for kommunens mulighetsstudie, samt med kommunens prosjektgruppe og rådgivergruppe. Fotos fra rehabiliteringen av Tou 2005: Minna Suojoki TOU VISJONEN //35

19 Fra rehabiliteringen av Tou Foto: Minna Suojoki

Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen

Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen Oppsummering Musikkutstyrsordningen mener at vel så viktig som stipender er tiltak som direkte stimulerer til utøvelse av kunstnerisk

Detaljer

PLAN FOR LURØY-SEKKEN

PLAN FOR LURØY-SEKKEN PLAN FOR LURØY-SEKKEN Den kulturelle skolesekken i Lurøy 2012-2016 Der hav og himmel møtes, flyter tankene fritt Vedtatt i sak 29/12 Tilsyns- og rettighetsstyre 04.06.2012 1 1 Innholdsfortegnelse 2 2 Innledning

Detaljer

HVORFOR. velge oss? Det som var viktig for oss var viktig for Rockefeller. Vi kommer nok tilbake

HVORFOR. velge oss? Det som var viktig for oss var viktig for Rockefeller. Vi kommer nok tilbake EVENT HVORFOR velge oss? Hos oss får du hjelp til: Booking av artister etter deres ønsker og rammer Profesjonell gjennomføring Booking av teknikere, dj, bærehjelp, stagemanager og annet Dekor og scenografi

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer

FOTOGRAFIETS HUS. Verdensarena for fotografi i Oslo FOTO-NORGE. Fellesorganisasjonen. Forsidefoto: Lewis Hein, Lunch atop a Skyskraper, 1932

FOTOGRAFIETS HUS. Verdensarena for fotografi i Oslo FOTO-NORGE. Fellesorganisasjonen. Forsidefoto: Lewis Hein, Lunch atop a Skyskraper, 1932 FOTOGRAFIETS HUS Verdensarena for fotografi i Oslo Forsidefoto: Lewis Hein, Lunch atop a Skyskraper, 1932 Fellesorganisasjonen FOTO-NORGE Foto: Ernst Furuhatt, fra Kapadokya, 2013. Verdensarena for fotografi

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009

STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009 STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009 Ansatte ved Agder Teater 2006 2 HOVEDOPPGAVEN Agder Teater AS ble etablert i 1991 med det formål å produsere profesjonell scenekunst på høyest mulig kunstnerisk

Detaljer

Trondheim kommune Utredning Olavshallen og Olavskvartalet

Trondheim kommune Utredning Olavshallen og Olavskvartalet Consulting Trondheim kommune Utredning Olavshallen og Olavskvartalet Rolf Tørring Prosjektleder Innhold Kapittel Tittel Side 1 Mandat og gjennomføring 1 2 Olavskvartalet i dag 3 3 Endringsbehov fra dagens

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste Kortsiktige tiltak (2012-2013) 2.1.2 Det legges til rette for et bredt spekter av tilbud rettet mot barn og unge Videreutvikling av gode bibliotektjenester

Detaljer

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter Bakgrunn UKM har siden starten i 1985 vokst enormt, og bygget opp en landsomfattende virksomhet. Hvert år deltar ca 25 000 ungdommer på 380 lokalmønstringer. Et bredt spekter av kulturuttrykk har en arena

Detaljer

Hus for kultur Hva skal vi fylle husene med og hvordan? Morten Walderhaug Kulturhussjef Bærum Kulturhus

Hus for kultur Hva skal vi fylle husene med og hvordan? Morten Walderhaug Kulturhussjef Bærum Kulturhus Hus for kultur Hva skal vi fylle husene med og hvordan? Morten Walderhaug Kulturhussjef Bærum Kulturhus Kort om Bærum Kulturhus Organisert som kommunal driftsenhet Programmere og drifte: Bærum Kulturhus,

Detaljer

Kunstformidling på Astrup Fearnley Museet

Kunstformidling på Astrup Fearnley Museet Kunstformidling på Astrup Fearnley Museet FORMIDLINGSTILBUD Skoleformidling: Målgruppe: Grunnskole og videregående skole. Tilbud: Astrup Fearnley Museet (AFM) tilbyr tre gratis omvisninger for skoleklasser

Detaljer

d-trøndelag Teater AS

d-trøndelag Teater AS Presentasjon d-trøndelag Teater AS Ketil Kolstad -teatersjef- Stiklestad, 01.12.2014 Om virksomheten historikk/bakgrunn - «Den nordtrønderske modellen» - Startet som teaterverksted 1983 - Navneskifte på

Detaljer

Salt-stæmma. Salt-stæmma

Salt-stæmma. Salt-stæmma Salt-stæmma prosjektbeskrivelse Salt-stæmma Salten Kultursamarbeid Idé Produsere en forestilling i musikalform som skal knyttes til barn og unges Saltenidentitet i forbindelse med åpningen av STORMEN

Detaljer

Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune.

Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune. Til Halden kommune Enhet for kultur Halden, den 13.desember 2012 Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune. Halden Kulturråd ble i møte 27.03.12 med Espen Sørås, Halden kommune,

Detaljer

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP UTVIKLINGSPLAN - - 2018 Innledning: Trondheim folkebibliotek består av hovedbiblioteket og fem bydelsbibliotek som er lokalisert på Byåsen,

Detaljer

Sak til BKFH årsmøte 06.03.14: Etablering av KUNSTGARASJEN

Sak til BKFH årsmøte 06.03.14: Etablering av KUNSTGARASJEN Sak til BKFH årsmøte 06.03.14: Etablering av KUNSTGARASJEN Forslagsstiller: Berit Hartveit Forslaget er utarbeidet i dialog med følgende kunstnere med atelier i Møllendalsveien 17: Arne Bakke, Hilde Skjeggestad,

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Bystyret 20.06.2007 105/07

Utvalg Møtedato Saksnummer Bystyret 20.06.2007 105/07 Side 1 av 6 Tønsberg kommune JournalpostID 07/17418 Saksbehandler: Tor Inge Moseid, telefon: 33 34 83 15 Kommunale service- og støttetjenester Støperiet - Regional møteplass og formidlingsarena for kultur..

Detaljer

Hovedmålsetning for Dramatikkens Hus: økning av kvalitet og bredde på samtidens scentekst/dramatikk

Hovedmålsetning for Dramatikkens Hus: økning av kvalitet og bredde på samtidens scentekst/dramatikk Dramatikkens Hus 1. Bakgrunn Kulturdepartementets scenekunstmelding konkluderer med at opprettelsen av Dramatikkens Hus vil være et hensiktsmessig grep for å bedre vilkårene for ny norsk og samisk scenetekst/dramatikk.

Detaljer

Dansemiljøet i regionen i dag

Dansemiljøet i regionen i dag Dansemiljøet i regionen i dag Interessen for dans er i stadig vekst. Kulturskoler, private danseskoler som Steps dansestudio og åpne tilholdssted for streetdancere som L54 i Sandnes og Metropolis i Stavanger

Detaljer

DU SKULLE BARE VISST HVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKOLEN

DU SKULLE BARE VISST HVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKOLEN DU SKULLE BARE VISST HVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKOLEN DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN Den kulturelle skolesekken (DKS) er en nasjonal satsing. Den er et samarbeid mellom Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR DRAMATIKKENS HUS 2013-2015

STRATEGIPLAN FOR DRAMATIKKENS HUS 2013-2015 STRATEGIPLAN FOR DRAMATIKKENS HUS 2013-2015 INNHOLD: 1. Kort om virksomheten --------------------- s. 2 Formål --------------------- s. 2 Samfunnsoppdrag --------------------- s. 2 Visjon ---------------------

Detaljer

Kulturbadet Sandnessjøen. Besøksadresse: Strandgata 52 Postboks 1006, 8805 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no

Kulturbadet Sandnessjøen. Besøksadresse: Strandgata 52 Postboks 1006, 8805 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Kulturbadet Sandnessjøen Besøksadresse: Strandgata 52 Postboks 1006, 8805 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Fra Til Politisk prosess 1957: Nordlands første svømmebasseng 1978: Idrettshall

Detaljer

Musikkteatret Kongsberg: En moderne scene for musikk, dans og teater! Kongsberg kommune og Musikkteatrets Venner 06.02.13

Musikkteatret Kongsberg: En moderne scene for musikk, dans og teater! Kongsberg kommune og Musikkteatrets Venner 06.02.13 Musikkteatret Kongsberg: En moderne scene for musikk, dans og teater! Kongsberg kommune og Musikkteatrets Venner Aftenposten 29.11.12 Muligheten er der nå: Full enighet om behovet for en ny hovedscene

Detaljer

høye mål. Økede midler til den kunstneriske virksomheten gir oss mulighetene.

høye mål. Økede midler til den kunstneriske virksomheten gir oss mulighetene. 30 H E N I E O N S T A D K U N S T S E N T E R SVEIN AASER FOTO:STIG B. FIKSDAL DnB NOR SPONSOR FOR HENIE ONSTAD KUNSTSENTER KARIN HELLANDSJØ Samarbeidsavtalen DnB NOR har inngått med Henie Onstad kunstsenter

Detaljer

REFERANSE ARKIVNR. JOURNALNR. DATO LHAU-11/148 033 1305/11 07.01.2011. Møteinnkalling

REFERANSE ARKIVNR. JOURNALNR. DATO LHAU-11/148 033 1305/11 07.01.2011. Møteinnkalling Til medlemmer og varamedlemmer i Styret for Sølvberget KF og administrasjon Sølvberget KF Postadr.: Pb. 310/320, 4002 Stavanger Besøksadr.: Sølvberggata 2 Telefon: 51507465. Faks: 51507025 E-post: postmottak.solvberget@stavanger.kommune.no

Detaljer

KUNSTNERBYEN SKIEN STRATEGIER KUNSTNERBYEN SKIEN STRATEGIER 2015 2022

KUNSTNERBYEN SKIEN STRATEGIER KUNSTNERBYEN SKIEN STRATEGIER 2015 2022 KUNSTNERBYEN SKIEN STRATEGIER 2015 2022 KUNSTNERBYEN SKIEN STRATEGIER 2015 2022 1 Fra utstillingen «Dynamo Glass». Foto: Stina Glømmi BAKGRUNN Kunst og kultur er nedfelt i FNs menneskerettserklæring som

Detaljer

Arbeidsmetodene anvendt av kunstner Birthe Marie Løveid i prosjekt Møteplass Torvbyen (Fredrikstad) Torvbyen som er en del av Steen & Strøm

Arbeidsmetodene anvendt av kunstner Birthe Marie Løveid i prosjekt Møteplass Torvbyen (Fredrikstad) Torvbyen som er en del av Steen & Strøm Arbeidsmetodene anvendt av kunstner Birthe Marie Løveid i prosjekt Møteplass Torvbyen (Fredrikstad) Torvbyen som er en del av Steen & Strøm konsernet, har flere ganger vunnet årets utmerkelse i kjeden.

Detaljer

NTO 11. desember 2013. Vi viser til e-post fra TeaterTanken av 25. november som lyder:

NTO 11. desember 2013. Vi viser til e-post fra TeaterTanken av 25. november som lyder: NTO 11. desember 2013 Vi viser til e-post fra TeaterTanken av 25. november som lyder: Regjeringen vil prioritere det frie feltet og frilansere. Vi anser dette som et lykkelig resultat av en klar anbefaling

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Strategier for Nordnorsk Jazzsenter 2012-2017

Strategier for Nordnorsk Jazzsenter 2012-2017 Strategier for Nordnorsk Jazzsenter 2012-2017 INNLEDNING Stiftelsen Nordnorsk Jazzsenter (NNJS) ble etablert i 1998 og er et regionalt produksjons-, formidlings- og kunnskapssenter for jazz med de tre

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR DRAMATIKKENS HUS 2012-2014

STRATEGIPLAN FOR DRAMATIKKENS HUS 2012-2014 STRATEGIPLAN FOR DRAMATIKKENS HUS 2012-2014 Denne strategiplanen er utviklet gjennom møter og samtaler i styret og blant ansatte i Dramatikkens hus i løpet av høsten 2011. 1. Kort om virksomheten s. 3

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2013 STIFTELSEN BERGEN SENTER FOR ELEKTRONISK KUNST

ÅRSRAPPORT 2013 STIFTELSEN BERGEN SENTER FOR ELEKTRONISK KUNST R S ÅR O P AP EL FT STI OR F TER EN S GEN ER B SEN RT 3 1 20 R KT E L E K IS ON T S KUN ÅRSRAPPORT 2013 STIFTELSEN BERGEN SENTER FOR ELEKTRONISK KUNST Forsidefoto: Fra lyd- og lysprøver på Solund Verft,

Detaljer

UKM - Ungdommens Kulturmønstring

UKM - Ungdommens Kulturmønstring UKM - Ungdommens Kulturmønstring 2015-2017 HVA ER UKM? UKM ER EN AV DE TRE STØRSTE SATSINGENE PÅ UNGDOMSKULTUR I NORGE OG TAR MÅL AV SEG Å VÆRE NORGES STØRSTE VISNINGSARENA FOR UNGE TALENTER. UKM skal

Detaljer

[arena] v e s t f o s s e n

[arena] v e s t f o s s e n [arena] v e s t f o s s e n åpner 03.05.08 14.30 Landings scenerommet Stag Bank Karl Gundersen 7011 Rune Guneriussen Arena Vestfossen, stiftet i 2004, er et senter for samtidskunst. Senteret består av

Detaljer

ART HABITAT Bakgrunn & Tema. Masteroppgave i arkitektur NTNU vr 2011. Magnus Haugen

ART HABITAT Bakgrunn & Tema. Masteroppgave i arkitektur NTNU vr 2011. Magnus Haugen ART HABITAT B & T ART HABITAT Bakgrunn & Tema Masteroppgave i arkitektur NTNU vr 2011 Magnus Haugen BAKGRUNN & TEMA Innhold Tema Problemstilling Program & Aktivitet Tomt Kilder TEMA TEMA Utgangspunkt ulike

Detaljer

K U L T U R S K O L E FOR A L L E

K U L T U R S K O L E FOR A L L E STRATEGI 2020 K U L T U R S K O L E FOR A L L E Forord Norsk kulturskoleråd har vært gjennom endringer i den administrative strukturen og i den sammenheng har det vært naturlig å se på rådets politiske

Detaljer

HYDROGENFABRIKKEN KUNSTHALL. 2800 kvm næringslokale til leie for kunstnere og kulturaktører

HYDROGENFABRIKKEN KUNSTHALL. 2800 kvm næringslokale til leie for kunstnere og kulturaktører HYDROGENFABRIKKEN KUNSTHALL 2800 kvm næringslokale til leie for kunstnere og kulturaktører HYDROGENFABRIKKEN KUNSTHALL Delta i oppbyggingen av et unikt kunstmiljø i Fredrikstad! 2800 kvadratmeter er klar

Detaljer

Sandnes kusntforening søker med dette om et driftstilskudd på kr. 251.000 for 2010.

Sandnes kusntforening søker med dette om et driftstilskudd på kr. 251.000 for 2010. Utvalg for kultur og oppvekst 18.01.10 sak 3/10 vedlegg 1 Sandnes, den 18. Desember 2009 Til Sandnes kulturkontor v/kultursjef Erland Bræin Innledning Sandnes kusntforening søker med dette om et driftstilskudd

Detaljer

Bokmerke Norden (Ref #971e8461)

Bokmerke Norden (Ref #971e8461) Bokmerke Norden (Ref #971e8461) Søknadssum: 50 000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Sølvberget KF, Stavanger bibliotek og

Detaljer

Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004. L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154

Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004. L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154 NEDRE EIKER KOMMUNE Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004 Notat: L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154 Oversikt over forslag til tiltak i kulturplanen A: Barne- og ungdomskultur 1

Detaljer

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: DET SKAPENDE MENNESKE Bilde og skulpturverksted ved Kulturskolen i Ås Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: å bruke hverdagen som inspirasjonskilde gjennom tålmodighet

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

Måloppnåelse og resultater

Måloppnåelse og resultater Årsrapport 2010 Innledning 2010 ble et år med store økonomiske utfordringer, god utvikling av publikum, og arbeid med utvikling av organisasjonen og stab. Påtroppende kunstnerisk leder Arne Fagerholt trakk

Detaljer

[arena] v e s t f o s s e n

[arena] v e s t f o s s e n program 2007 [arena] v e s t f o s s e n senter for samtidskunst åpning 5. mai kl. 15.00 www.arenavestfossen.com Arena Vestfossen, stiftet i 2004, er et senter for samtidskunst. Senteret består av ni gallerier,

Detaljer

Kunstnerisk virksomhet

Kunstnerisk virksomhet Visjon Trondheim Symfoniorkester (TSO) skal utvikle en tydelig og særegen profil og være en moderne orkesterinstitusjon. TSO skal produsere og presentere orkestermusikk og musikkteater innenfor et bredt

Detaljer

Handlingsplan Program og Produksjonsavdeling 23 mai 2011

Handlingsplan Program og Produksjonsavdeling 23 mai 2011 Handlingsplan Program og Produksjonsavdeling 23 mai 2011 Mål kunstnerisk virksomhet Kvalitet Punkt 1 og 4 Ansettelse: Alle musikere i TSO blir ansatt etter prøvespill som sikrer høy kvalitet på utøveren.

Detaljer

Stiftelsen Bergen senter for elektronisk kunst

Stiftelsen Bergen senter for elektronisk kunst Stiftelsen Bergen senter for elektronisk kunst Årsrapport 2011 Stiftelsen BEK 2011 BEK Stiftelsen Bergen senter for elektronisk kunst - er et tverrfaglig ressurs- og kompetanse- senter for arbeid med kunst

Detaljer

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN 2014 2017 Vedtatt i fylkestinget i Finnmark 9. oktober 2013, sak 21/13 1 Innledning Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner har samarbeidet om felles satsing innen kultur

Detaljer

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt

Detaljer

Produksjonsguide VELKOMMEN til produksjonsguiden

Produksjonsguide VELKOMMEN til produksjonsguiden VELKOMMEN til produksjonsguiden Begrunnelser Tilrettelegging Kvalitet Muligheter Ressurser Vertskap Omsorg Rammer Verktøy Begrunnelser, rammer og mål Kan vi formulere en tydeligere målsetting og en klarere

Detaljer

Til rådmennene i Midt-Buskerud. Vikersund 19/1-2015 SAK: VERTSKAP FOR «KUNST RETT VEST»?

Til rådmennene i Midt-Buskerud. Vikersund 19/1-2015 SAK: VERTSKAP FOR «KUNST RETT VEST»? Til rådmennene i Midt-Buskerud Vikersund 19/1-2015 SAK: VERTSKAP FOR «KUNST RETT VEST»? Notat fra møte torsdag 15/1-2015 Tilstede: Per Aimar Carlsen, Modum kommune Hilde Teksle Gundersen, Sigdal kommune

Detaljer

ditt arrangement i stavanger konserthus? les mer om hva vi kan tilby

ditt arrangement i stavanger konserthus? les mer om hva vi kan tilby ditt arrangement i stavanger konserthus? les mer om hva vi kan tilby den perfekte rammen for ditt arrangement Med fleksible saler, VIP-lounge og mesanin med storslått utsikt og romslige foajéområder danner

Detaljer

Dette er et utkast til en alternativ løsning i Olavskvartalet som forsøker bedre å ivareta disse hovedelementene:

Dette er et utkast til en alternativ løsning i Olavskvartalet som forsøker bedre å ivareta disse hovedelementene: Alternativ B4 Dette er et utkast til en alternativ løsning i Olavskvartalet som forsøker bedre å ivareta disse hovedelementene: Optimal gjenbruk av eksisterende kulturarealer, slik at det i størst mulig

Detaljer

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR Utarbeidet av Ruseløkka barnehage, Oslo PROSJEKTTITTEL «I hagen til Miró» FORANKRING I RAMMEPLANEN Barnehagen skal bidra til at barna «utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og

Detaljer

Til Halden Kulturråd. Initiativet har fokus på følgende områder:

Til Halden Kulturråd. Initiativet har fokus på følgende områder: Til Kulturråd. I forbindelse med at Studentsamskipnaden i vurderer salg av Studentsamfundet i Violgt. har vi, en gruppe enkeltpersoner knyttet til kulturaktivitet i et håp og ønske om at kommune vil sikre

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR BILLEDKUNST STAVANGER KOMMUNE

STRATEGIPLAN FOR BILLEDKUNST STAVANGER KOMMUNE STRATEGIPLAN FOR BILLEDKUNST STAVANGER KOMMUNE 2003-2008 MOTTO Kunstverket er den største av alle gåter, men mennesket er løsningen. Joseph Beuys I. Visjon Stavanger skal være en by hvor lokale, nasjonale

Detaljer

Bergen kommune v/ seksjon for kunst og kultur ÅPNE TILSKUDDSORDNINGER 2016

Bergen kommune v/ seksjon for kunst og kultur ÅPNE TILSKUDDSORDNINGER 2016 Bergen kommune v/ seksjon for kunst og kultur ÅPNE TILSKUDDSORDNINGER 2016 OFFENTLEGLOVA I henhold til Offentleglova 3, er søknader om tilskudd, inkludert eventuelle vedlegg, offentlig tilgjengelige dokumenter.

Detaljer

Informasjon til lærere SOFT TECHNOLOGY LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere SOFT TECHNOLOGY LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere SOFT TECHNOLOGY LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud SOFT TECHNOLOGY Trinn: 8. - 10. Tidspunkt: 19.08. - 25.09.11 Varighet: 45 min. Påmelding og spørsmål

Detaljer

Kulturpolitisk manifest

Kulturpolitisk manifest Kulturpolitisk manifest Arbeiderpartiet.no Foto: Thinkstock Kunst er ikke bare pynt i samfunnsmaskineriet. Det er en viktig, ideologisk overbygning, som holder demokratiet friskt. -Nina Wester Tromsø Arbeiderparti

Detaljer

Temaplan for den kulturelle skolesekken 2015-2019 Levanger kommune

Temaplan for den kulturelle skolesekken 2015-2019 Levanger kommune Temaplan for den kulturelle skolesekken 2015-2019 Levanger kommune Innhold FORORD FORMÅLET MED PLANEN HOVEDMÅL TEMAPLAN KLASSETRINN ORGANISERING KULTURKONTAKTENES ROLLE OG ANSVAR PRAKTISKE OPPLYSNINGER

Detaljer

Aktivitetslåven Huseby Gård

Aktivitetslåven Huseby Gård Aktivitetslåven Huseby Gård Bygg og adkomst Adkomst vei / gangvei Avklaring veikryss Parkering Fjernvarme Verneinteressene - avklaring med Fylke Frivillighetens bruk Aktivitetsrom Fleksible øvingslokaler

Detaljer

Dvelja Nye Bodø Rådhus SAMSPILL MED BYBILDET ROM FOR RELASJONER Rådhuset befinner seg i overgangssonen mellom to ulike deler av bybildet: på den ene siden det tettbygde strøket som tilsvarer det opprinnelige

Detaljer

Fra skolesekk til spaserstokk

Fra skolesekk til spaserstokk Fra skolesekk til spaserstokk For ti år siden var Trondheim en by som satset lite på kultur for sine innbyggere. I dag er de den beste kommunen i landet på kulturfeltet. Tekst og foto: Ingvild Festervoll

Detaljer

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt

Detaljer

Direkte støtte til tiltak for barn og ungdom: Kulturmidler som er med og finansiere tiltak for barn og ungdom:

Direkte støtte til tiltak for barn og ungdom: Kulturmidler som er med og finansiere tiltak for barn og ungdom: Utviklingsplanen for Rogaland er basert på Stortingsmeldingene 38 og 39 fra 2002-2003 og på Melding om fordeling av spelemidlar for skuleåret 2004/2005 og om fordelingsordning til og med skuleåret 2006/2007

Detaljer

GLOBUS. Kultur - Mangfold - Liv - Historie. Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke

GLOBUS. Kultur - Mangfold - Liv - Historie. Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke GLOBUS Kultur Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke Globus Kultur KONSEPT Mye av identiteten til torget kommer fra de positive egenskapene som torget tilbyr. Det kulturelle mangfoldet,

Detaljer

2. Fylkesrådet i Nordland er av den oppfatning at antall institusjoner med knutepunktstatus utvides:

2. Fylkesrådet i Nordland er av den oppfatning at antall institusjoner med knutepunktstatus utvides: \t, Nordland fylkeskommune SAKSPROTOKOLL Arkivsak: 200702091 Arkivnr.: 600 Saksbehandler: Kristin Nilsen Saksgang Fylkesrådet 18.09.2007 131/07 Sakstittel: Høringsuttalelse. Knutepunktoppdrag Fylkesrådet

Detaljer

Strategiplan NJF 2007-2011 1

Strategiplan NJF 2007-2011 1 Strategiplan NJF 2007-2011 1 Innledning Strategiplanen for Norsk jazzforum har frem til 2006 vært to-årig. Fra 2007 ble planperioden utvidet til å gjelde fram til 2011. Handlingsplanen baseres på strategiplanen,

Detaljer

Handlingsplan Østafjellske kompetansesenter for rytmisk musikk

Handlingsplan Østafjellske kompetansesenter for rytmisk musikk Handlingsplan Østafjellske kompetansesenter for rytmisk musikk 2012 2013 Østafjellske kompetansesenter for rytmisk musikk sitt formål: ØKS skal være en partipolitisk uavhengig kompetanse- og samarbeidsorganisasjon

Detaljer

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt

Detaljer

HANDLINGS- OG STRATEGIPLAN 2009-2012 FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKK I MODUM

HANDLINGS- OG STRATEGIPLAN 2009-2012 FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKK I MODUM HANDLINGS- OG STRATEGIPLAN 2009-2012 FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKK I MODUM 1. Innledning Den kulturelle skolesekken (DKS) er et nasjonalt satsningsområde for å sikre profesjonelle kulturtilbud til alle

Detaljer

MINORITETER I FOKUS BJERGSTEDIVISJONEN

MINORITETER I FOKUS BJERGSTEDIVISJONEN MINORITETER I FOKUS Sted: Stavanger bibliotek og kulturhus, Sølvberget Galleri 2/12/2011 Fredag 2. Desember ble rapporten hva vet vi om etnisk norsk kulturkonsum? offentliggjort på Sølvberget Stavanger

Detaljer

henrik ibsen skien norway strategier 2015-2024

henrik ibsen skien norway strategier 2015-2024 Henrik Ibsen 1828: født 20.mars i Skien sentrum (Stockmansgården) 1835: familien Ibsen flytter til Venstøp 1843: familien flytter til Snipetorp 1843: Henrik drar fra Skien til Grimstad 1849: gir ut sitt

Detaljer

Kulturplan for Tynset kommune Vedtatt av Tynset kommunestyre den 19. mars 2013

Kulturplan for Tynset kommune Vedtatt av Tynset kommunestyre den 19. mars 2013 Kulturplan for Tynset kommune Vedtatt av Tynset kommunestyre den 19. mars 2013 1. Innledning Alle mennesker har behov for å gi uttrykk for følelser, tanker og fantasi gjennom kunstneriske og kulturelle

Detaljer

Sak: Bærum kunsthall kommentarer til Rådmannens forslag til handlingsplan 2015 2018

Sak: Bærum kunsthall kommentarer til Rådmannens forslag til handlingsplan 2015 2018 22 oktober 2014 Til: Fra: Politikere i FRIKK utvalget Styret i BKIB, Line Schjøldberg og Stina Gellein Dato 22 oktober 2014 Sak: Bærum kunsthall kommentarer til Rådmannens forslag til handlingsplan 2015

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 24.01.2011 12/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 24.01.2011 12/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201000521 : E: 223 C35 : Liv M.R. Pedersen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 24.01.2011 12/11 VEDR. SØKNAD

Detaljer

Kommunedelplan for kunst og kultur

Kommunedelplan for kunst og kultur Kommunedelplan for kunst og kultur Foto: Helén Geir Hageskal Eliassen Ny planstrategi i Trondheim kommune vedtatt 06.12.2012 Planbehov for kultur. 1. Plan for kunst og kultur 2. Kulturminneplan Et levende

Detaljer

Rockheim. Det nasjonale museet for populærmusikk

Rockheim. Det nasjonale museet for populærmusikk Rockheim Det nasjonale museet for populærmusikk Rockheim Rockheim er det nasjonale museet for populærmusikk. Etter at museet åpnet i 2010 har publikum strømmet til for å bli kjent med den norske populærmusikkhistorien.

Detaljer

Årsberetning 2012. Bergen, 29. mars 2013

Årsberetning 2012. Bergen, 29. mars 2013 Årsberetning 2012 Bergen, 29. mars 2013 AVGARDEs formål og målsetting Foreningen AVGARDE som ble stiftet høsten 2006 har som sitt formål å opprettholde en kontinuerlig arena for ny musikk i Bergen og omegn.

Detaljer

Elevbedrift i valgfaget sal og scene

Elevbedrift i valgfaget sal og scene Elevbedrift i valgfaget sal og scene Alle former for kunst skapes og formidles. Ulike uttrykksformer i kunsten er i stadig utvikling og kan sprenge grenser. Samtidig bidrar kunst til å bygge broer mellom

Detaljer

Kulturbygda i Hallingdal

Kulturbygda i Hallingdal Kulturbygda i Hallingdal - Det politiske ansvaret ligger i å legge til rette for at samfunnet vårt har rom for ulike kulturuttrykk uten å sette ett foran et annet, men gi gode livsvilkår for alle. Ola

Detaljer

Mitt navn er Petter Petter Dass Jeg står og ruver på min egen plass. Petter Dass. Petter Dass` plass. YO!

Mitt navn er Petter Petter Dass Jeg står og ruver på min egen plass. Petter Dass. Petter Dass` plass. YO! «UNG SCENE HELGELAND» OG «UNG YTRING HELGELAND» SØKNAD OM PROSJEKTSTØTTE PETTER DASS-DAGENE 2016 16.-19. juni 2016 «Du skal ikke ha andre guder enn meg» Om ytringsfrihet, vår tids tabuer og en stemme for

Detaljer

Kulturarenaplan Vedtatt av Stavanger bystyre 29. oktober 2012

Kulturarenaplan Vedtatt av Stavanger bystyre 29. oktober 2012 Kulturarenaplan 2013-2025 Vedtatt av Stavanger bystyre 29. oktober 2012 Stavanger2008 European Capital of Culture Registrering av status og behov 1. Status 2011 tilstand og belegg 2. Behov og planer for

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Øien Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 12/712

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Øien Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 12/712 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth Øien Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 12/712 SØKNAD FRA KUNSTFORENINGA I ETS OM ENDRING AV LOKALE FOR LEIEAVTALEN M/ KOMMUNEN FRA BREISTRAND SKOLE TIL DAHLEGÅRDEN Rådmannens

Detaljer

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Vedtatt av Hovedutvalget for oppvekst og kultur 27.08.2013 Fra Kulturskolens forestilling «Off Broadway» 2012 Foto: Ola Matsson 1. Innledning og bakgrunn

Detaljer

Kulturplan. Prioriterte områder 2016 2020 KULTUR FOR ALLE

Kulturplan. Prioriterte områder 2016 2020 KULTUR FOR ALLE Kulturplan Prioriterte områder 2016 2020 KULTUR FOR ALLE Kulturen er limet i samfunnet, er et kjent begrep. Gjennom kulturen finner vi gode møteplasser, og rom til å utfolde oss. Kultur skaper fellesskap,

Detaljer

ROM FOR DANSS JUBILEUMSÅRET 2015S

ROM FOR DANSS JUBILEUMSÅRET 2015S ROM FOR DANSS JUBILEUMSÅRET 2015S ÅPNING AV JUBILEUMSÅRET Rom for Dans feirer 10 år! Det blir fest, kunstneriske innslag, taler og lansering av jubileumsbok. For: åpent for alle (begrenset antall plasser!)

Detaljer

EØS-midlene: Utlysning i Tsjekkia

EØS-midlene: Utlysning i Tsjekkia EØS-midlene: Utlysning i Tsjekkia Oslo, 10. januar 2014 seniorrådgiver Astrid Bjerke, Internasjonal seksjon, Kulturrådet Kulturutvekslingsprogrammet i Tsjekkia Utlysning i to runder: Total pott: 2, 5 millioner

Detaljer

MUSIKKTEATRET 2015 Kultur og velferd. Side 1

MUSIKKTEATRET 2015 Kultur og velferd. Side 1 MUSIKKTEATRET 2015 Kultur og velferd Side 1 LYD, LYS, BILDE, SCENE, AKUSTIKK konkurransedialog våren 2014 lyd, lys, bilde, scene helintegrert løsning lyd, lys, scene, bilde, akustikk kontrakt Bright Norway

Detaljer

Norsk kulturskoleråd VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014. Regional plan for region øst

Norsk kulturskoleråd VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014. Regional plan for region øst VEDLEGG Virksomhetsplan 2013-2014 Norsk kulturskoleråd VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014 Regional plan for region øst Nasjonalt Rev.20.11.2012 Regionalt 1.2.2013 1 Forord Norsk kulturskoleråd har vært gjennom

Detaljer

Til kladd/forberedelse før innføring i elektronisk forslagsskjema. PS! Du kan ikke sende inn dette skjemaet!!

Til kladd/forberedelse før innføring i elektronisk forslagsskjema. PS! Du kan ikke sende inn dette skjemaet!! Til kladd/forberedelse før innføring i elektronisk forslagsskjema. PS! Du kan ikke sende inn dette skjemaet!! Forslag til DKS Nord-Trøndelag skoleåret 2013/14, videregående skole. Frist 1.12. 2012. Veiledning

Detaljer

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 Vedrørende: PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som professor/førsteamanuensis

Detaljer

Prosjekt nytt nasjonalmuseum

Prosjekt nytt nasjonalmuseum Prosjekt nytt nasjonalmuseum Prosjektet Nytt nasjonalmuseum utvikles i faser Den innledende fasen ble avsluttet med valg av konsept og arkitekt og rådgivere Innledende fase Behovsutredning Byggeprogram

Detaljer

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole OG Fagplan Tromsø Kulturskole Alle skal lykkes Utarbeidet høst 2008 Red: Janne A. Nordberg Teamkoordinator kulturlek og verksted Fagplan kulturlek og verksted Side 2 Forord Norsk Kulturskoleråd bestemte

Detaljer

Aktivitetslåven på Huseby gård

Aktivitetslåven på Huseby gård Vedlegg: Skedsmo Samfunnshus AS deltagelse i Møteplassprosjektet på Huseby Gård Aktivitetslåven på Huseby gård Låven på Huseby gård er tenkt som et aktivitetshus og møteplass for innbyggerne på Skedsmokorset

Detaljer

STRATEGI- OG HANDLINGSPLAN FOR SØRNORSK JAZZSENTER 2011 2014

STRATEGI- OG HANDLINGSPLAN FOR SØRNORSK JAZZSENTER 2011 2014 Postadr.: Postboks 240, 4802 Arendal Besøksadr.: Sam Eydes plass 2, 4836 Arendal Tlf: 37 00 55 47 E-post: post@sornorskjazzsenter.no Hjemmeside: www.sornorskjazzsenter.no Org.nr.: 880 912 062 Bankkonto:

Detaljer

Informasjon til lærere SOFT TECHNOLOGY LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere SOFT TECHNOLOGY LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere SOFT TECHNOLOGY LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud SOFT TECHNOLOGY Trinn: Videregående Tidspunkt: 19.08. - 25.09.11 Varighet: 45 min. Påmelding og spørsmål

Detaljer

sentrum prosesshefte sentrumsutvikling

sentrum prosesshefte sentrumsutvikling sentrum E6 1 prosesshefte sentrumsutvikling 2 sentrumsutvikling Under sentrumsutvikling har vi undersøkt flere ulike temaer. Et viktig tema har vært å studere ulike typer nye typologier som kan romme forskning,

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer