4 Tema: Talking Mats 10 Referater fra den 8. Nasjonale ISAAC-konferansen på Sundvolden 2007

Transkript

1 4 Tema: Talking Mats 10 Referater fra den 8. Nasjonale ISAAC-konferansen på Sundvolden Når kommunikasjonspartnerne teller - erfaringer i bruk av Social Networks 24 Kommunikasjon via e-post med grafiske symboler nr 1 / 2007

2 2 Dialog 1 / 2007 Arne Myklebust leder ISAAC Norge Ansvarlige redaktør: Hanne Almås Redaksjonsgruppe: Hanne Almås og styret i ISAAC Norge Redigert av Hanne Almås med hjelp av Jørn Østvik E-post: hanne.almas@ statped.no Web: Forsidefoto: Gunn Strand og Anne Lise Salgren Eide øver på å bruke Talking Mats ISSN: Leder Kjære ISAAC vener! Den 8.nasjonale ISAAC konferansen er historie. Deltakarrekord med 215 deltakarar med fokus på ASK i 3 dagar. 30 godt førebudde forelesarar som delte av sin kompetanse og erfaring. 10 firma som stilte med engasjerte tilsette for å presentere aktuelle produkt inn mot dette arbeidsfeltet. For første gang hadde vi fått inn i programmet ein seksjon med paperpresentasjonar. 8 varierte innlegg vitnar om aktivitet i ASK feltet. Mette og Magnar Aske avrunda konferansen med å snakke om ASK ut frå eit foreldreperspektiv. Brukar/ pårørande stemma er ein viktig og naturleg del av ein slik fagkonferanse. Det gler oss også at det var ein brukar og ein del foreldre til stades blant konferansedeltakarane. Kjekt å kome til Sundvolden og treffe mange gamle kjende frå ISAAC-miljøet. Minst like kjekt å sjå at der er mange nye deltakarar. Vi takkar igjen konferansekomiteen i ISAAC som legg ned stor dugnadsinnsast for å få konferanse på beina. At alt arbeid blir gjort på dugnad, gjer at konferansen også gjev ISAAC eit fint overskot som er eit viktig økonomisk fundament for ISAAC sitt arbeid i mellom konferansane. I samband med konferansen var det også generalforsamling for ISAAC Norge. Det var rekordmange deltakarar der også. Det blei lagt fram ei lang og omfattande årsmelding som synte at 2006 hadde vore eit aktivt ISAAC år. Vi ser at det fungerer godt at ein i tillegg til styret har ulike meir og mindre faste grupper i arbeid på ulike område. Blissgruppe, gruppe med fokus på rettighetar og konferansegruppe har gjort at ein har fått engasjert fleire medlemmar i aktivt arbeid, og dette fører igjen til at den samla aktiviteten blir større. Blissgruppa har hatt spesielt stor aktivitet med mykje eksterne midlar og tunge prosjekt. Det har m.a. vore jobba med Blissoversetjing av barnebøker og ny Blissordbok. Det første er eit Helse- og rehabilteringsprosjekt. Blissordboka har fått prosjektmidlar frå Utdanningsdirektoratet. Siste gladmelding på dette feltet er at ISAAC ved Blissgruppa også får ,- av tildelinga for 2007 for å lage ein del 2 av ordboka (ei tematisk symbolordliste). Blissgruppa gjer ein kjempejobb. Dei to pensjonistane som er nær knytt til gruppa, gjev pensjonistomgrepet eit nytt innhald. Vi takkar for innsatsen og ynskjer at helse og engasjement må vare i mange år enno! Valet under generalforsamlinga medfører noko endring i styret. Guro Tendal hadde sagt frå seg attval. Under festmiddagen fekk ho velfortent takk og gåve for lang og trufast innsats i styre og konferansegruppa. Underteikna hadde også sagt frå seg attval. Monica Fjelldal vart valt som ny leiar og vil overta jobben frå I tillegg kom Turid Brynildsrud og Einar Hansen inn som nye styremedlem. Vi ynskjer dei nye velkomne i styret og lukke til med arbeidet. Det nye styret har mykje å ta tak i. Det skjer mykje positivt på ASK feltet, men likevel er mykje ugjort. På styremøtet i juni blir handsaming av innkomne søknadar til Helse - og rehabilitering ei sentral sak. Det er viktig at vi får inn gode søknadar som kan skape aktivitet på feltet. Kom du ikkje så langt at du fekk sendt inn søknad i år, er det kanskje no du skal starte prosessen for å ha klar ein god søknad til 2008! God sommar! Sandane Arne Myklebust leiar ISAAC Norge Styret i ISAAC Norge Arne Myklebust, leder Monica Maasø Fjelldal, leder fra Line Kristiansen, styremedlem Hanne Almå styremedlem Turid Brynildsrud styremedlem Einar Hansen, styremedlem Liv Stabell Kulø, varamedlem Tone Mjøen varamedlem Blissgruppen Monica Maasø Fjelldal Laila Johansen Torhild Kausrud Lisbet Kristiansen

3 Dialog 1 / Rettigheter for ASK brukere av Tone Mjøen, styret i ISAAC Norge e-post: tone.mjoen@siv.no I Isaac Norges handlingsprogram for 2006 står det at Isaac skal arbeide for at personer som bruker ASK får rett til opplæring i sin kommunikasjon og arbeide for at det finnes undervisningsmateriale /lærebøker til personer bruker ASK. Isaac har arbeidet med disse spørsmålene i mange år. Vi har etablert en arbeidsgruppe som har dette som oppgave og som for tiden består av Sylvi Storvik (Autismeenheten), Tone Mjøen (Habiliteringssenteret i Vestfold) og Jenny S. Hysing (Statped Vest). Nettverk for ASK-brukeres rettigheter: Vi følger med på prosesser i flere departement og direktorat, holder oss oppdatert på høringer, sender høringsinnspill til direktorat osv. Arbeidsgruppen utarbeidet høringssvar på vegne av Isaac og vi har også kontaktet andre brukerorganisasjoner for at de også skal gi innspill om ASK brukeres rettigheter. I dette arbeidet ønsker vi å få etablert et nettverk av brukere og fagpersoner som kan bistå Isaac med å sende inn høringsinnlegg på aktuelle saker til behandling i direktoratene. Ofte vil mange ulike instanser og organisasjoner være høringsinstanser og dersom flere av høringsinstansene kommer med innspill om ASK brukeres rettigheter tror vi at sjansene for å nå fram med synspunktene også øker. Vi er derfor ute etter fagpersoner som arbeider i Statped, Habiliteringssentre, NAV, universiteter, fylkeskommuner, fagforbund, brukerorganisasjoner og andre instanser som kunne tenke seg å stå på en nettverksliste. Nettverket vil få tilsendt Isaacs innspill til høringer og oppfordres til å argumentere for at ASK brukeres rettigheter tas med i høringsinnspill fra de respektive høringsinstansene. Vi er også ute etter pårørende og ASK brukere som kan tenke seg å delta i nettverket og bidra med å sette fokus på ASK brukeres rettigheter. Status som brukerorganisasjon: Issac International fikk i 2006 gjennomslag for at Isaac er en brukerorganisasjon i FN. Våren 2006 fikk Isaac Norge status som brukerorganisasjon og blir nå invitert til Utdanningsdirektoratets brukerforum flere ganger årlig. Den nylige vedtatte FN-konvensjonen kan lastes ned på ISAAC sine nettsider. Foreløpig i engelsk versjon, men en norsk utgave er under arbeid fra Utenriksdepartementet. Denne legges ut så snart den er klar. Se Forøvrig finnes det mange lenker på våre hjemmesider til aktuelle tema innenfor rettigheter og offentlig forvaltning. De fleste NOU er og andre aktuelle dokument kan lastes ned via våre nettsider. Ta kontakt med oss i rettighetsgruppa hvis du er interessert i å bidra eller har spørsmål om ASK brukeres rettigheter. Tone Mjøen, e-post:tone.mjoen@siv.no Sylvi Storvik, e-post: sylvi.storvik@isp.uio.no Jenny S. Hysing e-jenny.sorterup.hysing@statped.no Familienettet har åpnet Del dine erfaringer med andre familier! Takk for at du delte din historie med oss. Det var så flott å lese at andre har tenkt det samme som oss - Sitert fra en e-post sendt til Familienettet. Gjennom Familienettet kan du dele dine erfaringer med andre familier i lignende situasjoner. Familienettet ønsker å belyse alle sine temaer med erfaringer og brukerhistorier. Dette kan være erfaringer som er innen grensesetting, rettigheter, samarbeid med skole, ernæring, samlivskurs eller andre ting. Det kan også være korte tips eller innspill. Familienettet åpnet 29. mars 2007 og har allerede lagt ut informasjon om alternativ kommunikasjon. ISAAC Norge oppfordrer vår brukergruppe til å bruke nettstedet. Nettadressen er: Familienettet oppfordrer brukerne til å skrive sine erfaringer i egne ord, og send dette inn til redaktor@familienettet.no.

4 4 Dialog 1 / 2007 TALKING MATS av logoped Monica M. Fjelldal, Torshov kompetansesenter. e-post: monica.fjelldal@statped.no På den internasjonale ISAACkonferansen i Düsseldorf var jeg med på en workshop om Talking Mats. Denne workshopen var så interessant at jeg ønsker å gi et kort referat. Selv har jeg ingen erfaring med å bruke det, men i artikkelen som følger vil Hanne Jensen fra barnehabiliteringen, Helse Nordmøre og Romsdal HF fortelle om sine erfaringer ved bruk av Talking Mats i Norge. Mennesker med kommunikasjonsvansker får sjelden muligheten til å være involvert på møter vedrørende seg selv, i planlegging av livet sitt, i målsettinger og lignende. Dette var bakgrunnen for at Joan Murphy og kollegaer ved The AAC Research Unit, Stirling University i Skottland var med på å utvikle Talking Mats gjennom et forskningsprosjekt i Talking Mats er et lavteknologisk vurderingsredskap som kan hjelpe mennesker som har kommunikasjonsvansker med å få uttrykt ønsker og synspunkter. Det består av en matte og et sett med grafiske symboler som festes på matten med borrelås. Matten utstyres med en visuell skala bestående av to eller flere grader av synspunkter, fra positiv mot negativ. Videre utstyres matten med et tema, for eksempel, aktiviteter. Til temaet; aktiviteter, følger en bunke med grafiske symboler med forskjellige aktiviteter. Spørsmålene som stilles må være åpne. Kommunikasjonspartneren viser ASKbrukeren et symbol med kino og spør; hva synes du om kino? Kommunikasjonspartneren peker så på det positive symbolet lengst til venstre og sier liker det? Hun peker videre på kanskje og sier; liker det sånn passe og til slutt liker det ikke. ASKbrukeren viser hvor hun vil plassere kino. For eksempel, liker det sånn passe. Deretter festes kinosymbolet i midten under liker det sånn passe, så viser kommunikasjonspartneren frem neste symbol og spør på samme måte. Etter at ASK-brukeren har fortalt hvilke aktiviteter hun liker, liker ikke og liker sånn passe tas det bilde av matten. Det kan lages undermatter av de aktivitetene man vil vite mer om, slik at vedkommende kan få utdype hva det er som gjør at hun ikke er helt sikker på dette med kino. Ved å gjøre det på denne måten kan vedkommende finne ut at det er faktisk noe hun liker med kino og hun blir mer spesifikk på hva det er hun ikke liker. Ferdigheter Disse mattene kan man kjøpe hvor som helst og man kan bruke de grafiske ASK - studiet symbolene som passer brukeren. I denne artikkelen har jeg valgt Picture Communication Symbols (PCS), jeg kunne også ha valgt Pictogram eller andre grafiske symboler. Poenget er at ASK-brukeren må kunne se de grafiske symbolene som blir brukt. Vedkommende må også kunne peke eller gi uttrykk for hvor symbolet skal plasseres. Det kan gjøres ved håndpeking eller blikkpeking. Vedkommende må ifølge Joan Murphy ha symbolforståelse og kunne forstå to nøkkelord i en setning. Verktøyet kan brukes over flere aldersgrupper og vansker. Dersom man ønsker kan man kjøpe ferdige pakker med matter, symboler og trenings DVD. Du kan lese mer eller bestille materiellet på talkingmats.com/ ASK - studiet ved Høgskolen i Vestfold har dette studieåret 27 studenter, derav 3 dansker. Danmark har ikke noe tilsvarende studium. Neste studieår skal vi ha et mer formelt samarbeid med danskene gjennom CVU Nord Jylland. Får vi mange nok danske studenter, legger vi to av samlingene til Hjørring i NordJylland. Det er et nettbasert studium med 6 helgesamlinger. Mer info og søknadsskjema ligger på vår nettside: Fagansvarlig: Asgjerd Vea Karlsen Asgjerd.v.karlsen@hive.no tlf

5 Dialog 1 / Talking Mats - noen erfaringer Av spesialpedagog Hanne Jensen, Habiliteringstjenesten i Kristiansund. e-post: hanne.jensen@helsenr.no Hva syns du om det? Hva med medbestemmelse og innflytelse når du ikke kan snakke godt og si hva du selv synes om det tilbudet du får? Talking Mats er en enkel måte å finne ut hva barnet selv syns om aktuelle ting i sin egen hverdag og i sitt liv. Jeg har sammen med Marit Lie, spesial ergoterapeut ved Barnehabiliteringstje nesten i Nordmøre og Romsdal HF tatt i bruk Talking Mats i vårt arbeid med personer med kommunikasjonsvansker og vi har gode erfaringer med dette enkle verktøyet. Vi kaller det samtalematte. For oss startet det da vi kom over prosjektrapporten Talande mattor och tolkerollen og ble interessert i verktøyet. Senere fant vi mer informasjon på nettet og i referater fra ISAAC konferanser. I vårt arbeid treffer vi barn og unge med ulike kommunikasjonsvansker. Sentralt i habiliteringstanken er medbestemmelse og innflytelse i eget liv. Det er skrevet mye om brukermedvirkning og brukerperspektiv på tilbudet vi skal gi i barnehabiliteringstjenesten. I følge barneloven skal barn fra 7 år få uttale seg om og delta på avgjørelser som angår dem. Dette gjelder også barn med nedsatt funksjonsevne og det habiliteringstilbudet de får. Hva med barn og unge med store kommunikasjons vansker, hvilke muligheter gir vi dem? Vi har brukt det hovedsakelig med barn og unge i skolealder. Emnene for samtalene har for eksempel vært innhold i skoledagen, bruk av ny kommunikasjons bok, bruk av hjelpemidler som elektrisk rullestol og kommunikasjonshjelpemiddelet Image Talk, fritidsaktiviteter. Bakgrunn har vært samtaler for å bli bedre kjent, for å vurdere og evaluere bruk av et hjelpemiddel, og som del av større funksjonsutredning. Her vil jeg vise eksempel fra hvordan jeg har brukt samtalematte sammen med to ulike barn. Resultater etter samtalen om hva hun syns om aktivitetene i løpet av dagen. Symbolkortene er plassert på en skala = lett, = passe, = vanskelig. Hva syns du om det du har gjort i dag? Jente i 4.klasse med CP. Hun var en av deltakerne i prosjekt DIT (Desentralisert Intensivt Tiltak), som gikk over perioden september 05 til januar 07, med to gruppesamlinger à 3 uker. Prosjektrapporten er ikke ferdig enda. I prosjektet hadde hun to målområder; kommunikasjon og selvstendig forflytning som det ble laget måloppfyllelsesskalaer (GAS) på. Hva syns hun selv om det hun hadde øvd på i prosjektet? Her brukte vi samtalematte sammen med henne. På forhånd hadde vi brukt samtalematten underveis i 2. samling for at hun skulle skjønne og bli vant til å bruke matten for å si hva hun selv syns om det hun var med på, da med emnet aktivitetene i løpet av dagen. Hun likte ikke gjemme/finne -leken og det at hun hadde vært inne hele dagen. Hun likte sånn passe å bruke oppskrifta og samlingen på starten av dagen. Det hun likte av det hun hadde gjort den dagen var å bruke snakke-boka, bruke food prosessoren, lage muffins og kjøre med den elektriske rullestolen. Vi har sett at det kan være nødvendig å øve på å bruke samtalematten og den visuelle skalaen før den egentlige samtalen. Den graderte skalaen må forklares. Hva syns du? kan være et for åpent spørsmål i starten. Ved øvingssamtalen gjennomgår vi hvert alternativ og spør hva syns du?, liker du det?, liker du det sånn passe usikker? eller liker du det ikke? samtidig som en viser bildekortet og peker på den visuelle skalaen. Joan Murphy sier at særlig usikker / vet ikke må klargjøres. I starten var det vanskelig å spørre tydelig nok. Hvilken gradering brukte vi egentlig? Skulle alternativene vurderes i forhold til om vedkomne likte - ikke likte, lett vanskelig, eller kjekt kjedelig for eksempel. Den visuelle skalaen må tilpasses spørsmålene og personens kognitive nivå. Som en del av totalevalueringen av DIT prosjektet brukte vi samtalematte for å snakke med henne om hva hun selv syns om det hun hadde øvd på. Det ene målområdet var selvstendig forflytning der hun skulle øve på å kjøre elektrisk rullestol ute og inne. Hva syns hun om hvordan det gikk? Vi skal snakke om hva du syns om å kjøre elektrisk rullestol. Hun fikk se ett og ett alternativ og spurt når du kjører stolen og skal, Hva syns du om det?. Jeg spurte om spørsmål knyttet til det å manøvrere stolen og hvor hun bruker den.

6 6 Dialog 1 / 2007 Jenny kjører elektrisk rullestol Alternativene var: manøvrere stolen: skru farta opp, skru farta ned, svinge rundt noe, stoppe, snu, rygge, slå av/på, kjøre fort, kjøre sakte. hvor: ute, inne, hjemme, på skolen, på veien, på gangveien, på avlastningen. Hun svarte at det var lett å sette farten opp og ned, og lett å kjøre stolen ute på plenen hjemme. Det var sånn passe vanskelig å rygge, svinge rundt noe, styre, kjøre fort og sakte, kjøre inne på skolen og hjemme, og på gangveien. Hun svarte at det var vanskelig å kjøre med den elektriske rullestolen på avlastningen og ute på veien. Det var også vanskelig å stoppe og snu med stolen. Her vil svarene plassert på den negative siden og på sånn passe være utgangspunkt for videre kartlegging, mål og tiltak. Her kunne vi brukt en undermatte og gått videre på å finne ut av det. Nå skal vi snakke om fritida di, hva kan du tenke deg å holde på med? Samtale med gutt, ungdomskolen, som en del av en større kartlegging. Ett og ett bildekort ble holdt frem. For eksempel: å gå på biblioteket, hva syns du om det? Her har vedkomne plassert kortet på den negative siden. Alle alternativene innen emnet fritid ble gjennomgått på samme måten; ett og ett mens han ble spurt hva syns du om det?. Videre i samtalen plasserte han også det å være i bassenget, jogge, trene på den negative siden. Det han syns var sånn passe eller var litt usikker på var å gå på fjelltur, stå på ski, se på tv, høre musikk, ri og være i gymsalen. Det han likte helt tydelig var å bruke ATVen, være i båten og gjøre praktiske ting med hendene. Nå skal vi snakke om det å hjelpe til hjemme. Hva syns du om det? Alternativene ble vist ett i gangen og han ble spurt om hva han syns om hvert alternativ. Da vi spurte om det var flere ting han pleier å gjøre hjemme var det ting vi ikke har symboler på. Vi tegnet på blanke kort der og da og ble enig om hva det symboliserte. Her har han svart at han ikke likte å re sengen sin, være barnevakt eller legge sammen tøyet sitt. Han likte sånn passe å vaske opp, sette inn og ta ut av oppvaskmaskinen, støvsuge, dekke bordet, hente inn ved, henge opp tøy og skrelle poteter. Det han likte å hjelpe til med hjemme var derimot å rydde rommet, rydde ut av skolesekken og det å rydde generelt. Denne samtalen var en del av det å bli kjent med gutten og som en del av en større kartlegging ved barnehabiliterings tjenesten. Refleksjoner Gjennom bruk av samtalematten har vi fått en bedre mulighet til å kunne snakke med og gjennomføre en samtale med personer selv om vi ikke behersker godt nok personens primære uttrykksform som kan være gester, vokaliseringer, håndtegn. Personen har også blitt mindre avhengig av sine kjente nærpersoner for å kunne snakke med oss mer ukjente. Det å gjøre samtalerommet og samtaleemnet så tydelig og konkret i matta og kortene gjør samtalen fokusert og oversiktlig. Det er lett å oppsummere det vi har snakket om og ta det frem neste gang med å se på foto av den ferdige matta. Dette tror vi er til hjelp for mange av de barna vi treffer, selv om dette ikke kan brukes med alle pga. for lavt funksjonsnivå. Samtalematten er enkel å ta i bruk. Arbeidet ligger i å forberede samtalen godt og lage relevante bildekort. Vi har erfart at er helt nødvendig å ha tilgjengelig blanke kort som vi kan tegne på der og da. Vi klarer ikke å tenke ut alle relevante alternativer på forhånd. Det er også en utfordring å organisere bildekortene slik at de enkelt kan brukes i samtalen, finne frem uten å bli for distrahert og uoppmerksom i samtalen. I vår sammenheng, innen habilitering ser vi at gjennom bruk av samtalematten får disse barna og ungdommene en tydeligere stemme. Det er lettere å få frem deres egne synspunkter og det har ført til flere kraftfulle øyeblikk, overraskelser og muligheter til en mer reell brukermedvirkning. Men samtalematten kan ikke stå alene som en måte å kommunisere på, og vi må selvfølgelig også forholde oss til personens øvrige uttrykksmåter. Vi kan tenke oss å bruke videoopptak av samtalene mer strukturert for å reflektere over hvor effektivt vi bruker verktøyet i samtalen. Videre å få erfaring med å bruke samtalematten for å involvere personene selv mer aktivt i å sette egne mål og evaluere dem. For hva syns egentlig våre barn og unge om det habiliteringsopplegget de får? Referanser Lov om barn og familie (barneloven), lovendringer 1.april Malm, E.,Forsmark, G.: Talande mattor och tolkerollen. Landstinget Västmanland. Handikappcentrum Murphy, Joan, Cameron, Lois & The AAC Reseach Unit: Talking Mats and learning Disability, video. University of Stirling Murphy, Joan, Cameron, Lois & The AAC Reseach Unit: Talking Mats and learning Disability. University of Stirling

7 Dialog 1 / Godt med noe vi kan ta i bruk med en gang. Talking Mats workshop Av Hanne Jensen, spesialpedagog ved Barnehabiliteringen i Kristiansund. Janne Krakeli er deltaker på en workshop i Talking Mats. Hun drar hjem etter endt dag på Barnehabiliteringen med matte og bildekort, klar til bruk i samtale om utelek. Hun jobber med et barn med kommunikasjonsvansker i barnehagen. Barnehabiliteringstjenesten i Nordmøre og Romsdal HF arrangerte workshop i Talking Mats (TM) 20.april i Kristiansund. Målet med dagen var at deltakerne skulle få kunnskap om hva TM er, hvem det kan egne seg for og hvordan de kan bruke verktøyet helt konkret. I tillegg skulle de dra hjem med ferdig materiale til bruk for en samtale med en person de er personale eller forelder til. Det var 14 deltakere; foreldre, lærere, spesialpedagoger og assistenter fra barnehage, skole og PP-tjeneste. Faglig ansvarlig var Hanne Jensen, spesialpedagog og Marit Lie, spesial ergoterapeut ved Barnehabili teringstjenesten, som har tatt i bruk verktøyet i sitt arbeid. Dagen startet med en times innføring i TM; bakgrunn, bruk og praktiske eksempel. Vi så også videoen Talking Mats and learning Disability av Joan Gunn Strand og Anne Lise Salgren Eide øver seg på å bruke Talking Mats. Murphy og Lois Cameron, University of Stirling. Deltakerne jobbet deretter praktisk i fire grupper. I gruppene planla de et emne for en konkret samtale og brukte tankekart for å finne relevante alternativer innen emnet. De fant symboler og laget bildekort som ble laminert og satt velcro på. De brukte Pc og hovedsakelig PCS symboler for å lage bildekort. I gruppene øvde alle på å bruke verktøyet i samtale ut fra emnet de hadde planlagt og laget bildekort til. Tilbakemeldingen fra deltakerne var at dagen opplevdes matnyttig, det var godt å kunne dra hjem med materiale som en kunne ta direkte i bruk, uten å måtte skaffe mye utstyr og lage materiale når de kommer hjem. Referanser Malm, E.,Forsmark, G.: Talande mattor och tolkerollen. Landstinget Västmanland. Handikappcentrum Murphy, Joan, Cameron, Lois & The AAC Reseach Unit: Talking Mats and learning Disability, video. University of Stirling Murphy, Joan, Cameron, Lois & The AAC Reseach Unit: Talking Mats and learning Disability. University of Stirling

8 8 Dialog 1 / 2007 Historien om Kim av Emmy G. Kjelmann, Østerskoven Behandlingssenter, Danmark. e-post: egk@rn.dk Kim er 21 år. Han har cerebral parese i svær grad og er afhængig af hjælp til alt. Han kommunikerer mest med øjnene og med tegn, som han og hans nærmeste familie har udviklet. I sit skoleforløb har Kim arbejdet med PCS symboler i forhold til oversigtstavler m.v. Han havde også en lille talemaskine, som kunne sige 9 sætninger. Denne var dog ikke i brug da han for snart 2 år siden startede på Behandlingscentret ØSTERSKOVEN i Hobro. Kim havde tendens til at forholde sig meget passivt foretrak at sidde på værelset og høre musik. Han tog sjældent initiativ til noget. Kim skal have en øjepegebog! Personalet på den afdeling Kim skulle flytte ind på, havde kendskab til brug af øjepegebog til en anden elev. Den anden elev, en ung pige med CP, havde haft stor gavn af bogen, og den havde i høj grad lettet kommunikationen mellem hende og personalet. også hendes forældre kunne i nogle situationer få mere at vide, ved at bruge bogen. Ud fra denne motivation hos personalet vovede vi at gå direkte i gang med en øjepegebog til Kim selvom vi ikke kendte ham endnu. Vi vidste ikke om han kunne se symbolerne, om han forstod dem, om han kunne tænke i niveauer osv. osv. Men Kim forstod at bruge bogen ikke det hele af den, men brugte den der hvor den for ham gav en betydning og mening. Han fik meget hurtigt lært at sige: Jeg vil gerne gøre noget, Jeg vil gerne ringe til nogen, En fra min familie, Mor. Når det lykkes Kim at gøre sig forståelig med dette, jubler han og ligner en flækket træsko. Han viste samtidig at han mestrede at tænke i niveauer, og at han kunne se og forstå symbolerne vi så det ikke via tests men fordi de kom i en relevant daglig praksis. Kim fik også mulighed for at give udtryk for hvordan han havde det, og herigennem fortalte han ind imellem at han kedede sig, og gerne ville have flere Kim har fått PC på sin elektriske rullestol. aktivitetsmuligheder det kom der 2 nye sider ud af. Svært at holde fast Efter nogen tid, kneb det lidt med at få bogen til at vedblive den store succes, den var i starten. Det nærmeste personale lærte Kims egne tegn, og kunne ud fra situationen gætte, hvad han ville. Bogen gav ikke tilstrækkeligt ekstra til kommunikationen, til at den blev brugt. Når personalet ikke brugte den, brugte Kim den heller ikke initiativet kom ikke fra ham. Nyt personale og vikarer havde stadig stor glæde af bogen, og når den blev brugt, strålede Kim. Udfordringen Gayle Porter siger: En vedvarende udfordring for de mennesker der støtter børn, som skal lære at kommunikere vha. symboler (piktogrammer, grafiske symboler, hele ord) er nødvendigheden af at kunne forudsige og sørge for tilstrækkeligt ordforråd både til at klare deres nuværende kommunikation, og til at stimulere den videre udvikling af deres kommunikative og sproglige færdigheder. Kompleksiteten i denne udfordring stiger, når fysiske og/eller sensoriske funktionsnedsættelser begrænser antallet af emner, som kan præsenteres samtidig. Dette måtte vi sande også i Kims tilfælde det gælder om, hele tiden at ramme de udtryksmuligheder, der ligger lige om hjørnet i forhold til udviklingen og i forhold til den dagligdag han har. Gode rollemodeller For at lære bogen og ordforrådet at kende skal det bruges. På samme måde, som man lærer et nyt sprog ved at bruge det. Et barn, som anvender normal tale, vil selvstændigt vælge de ord hun ønsker at bruge fra det rige udvalg af ord hun hører eller ser hver dag. Et barn som anvender ASK vil selvstændigt vælge de ord hun ønsker at bruge fra det ordforråd andre mennesker har valgt at vise, og for symbolbrugere, gjort tilgængelige for hende at bruge (Porter & Kirkland, 1995) Ordforrådet i Kims bog var/er langt større end det han anvender aktivt. Men lidt efter lidt kommer han ind

9 Dialog 1 / på nye sider, når det er naturligt i situationen, og når det er lykkedes at tænke den nærmeste udvikling med ind i ordforrådet. MEN han kommer kun ind på nye sider, og får vist nye udtryksmåder, hvis vi som personale er gode rollemodeller for ham. Når han kommer ind på en side han ikke kender i forvejen, gennemgår personalet valgmulighederne med ham. Der er nødt til at være en tydelig skelnen imellem hvornår han skal bruge sine øjne til at se og orientere sig i valgmuligheder, og hvornår han skal bruge øjnene til kommunikation. Når man anvender støttende kommunikationsteknikker med low-tech dynamiske displays er det altafgørende, at kommunikationsbogen bruges på samme måde som barnet skal bruge systemet. Voksne må altid være modeller og vise alle trinene og valgene, som barnet må bruge for at udtrykke noget bestemt (Gayle Porter, 2000). Ved selv at bruge bogen kan man i øvrigt opdage ord eller sider, der mangler, og dermed bidrage til at bogen udvikler sig. Hvordan praktisk? Svaret hos os er studiekreds I en travl hverdag i et bomiljø for mange personer med svære funktionsnedsættelser, kan det være svært at finde den nødvendige tid og rammerne til at sikre en kommunikativ udvikling. De plejemæssige opgaver kommer ofte i første række, og er det knapt med personale, vil det typisk være de udviklingsmæssige tiltag der går fløjten. Det kræver viden, prioritering og ledelse, at sikre, at dette ikke sker. Vi organiserer det praktisk sådan, at der én gang om ugen er afsat en time til studiekreds. Her mødes de forskellige fagpersoner med Kim og arbejder praktisk med kommunikation. Her kobles viden om den praktiske dagligdag med viden om nye metoder og ny teknologi. Det kan dreje sig om udvidelse/ændring af ordforrådet Undervisning i brug af værktøjsprogram (i dette tilfælde Boardmaker). Øvelser i brug af kommunikationsbog (Kim og personalet øver sig i at sige bestemte ting). Konkretisering af målsætning og aftale om konkrete tiltag i den kommende periode. Studiekredsen fører log, så udviklingen kan følges. Studiekredsen gennemføres uanset hvor mange der er. Hvis alle ikke er med, er det her tiden er til at arbejde praktisk med kommunikationsudstyret. Fra Low-tech til High-tech Sideløbende med brugen af øjepegebogen, begyndte vi at arbejde med pc. Kim arbejder med Skype og HERBOR med det formål, at få en bedre kontakt med sine forældre. Betjeningen af computeren er blevet løst med en joystickmus svarende til den han har på sin kørestol. Det var oplagt, også at prøve kommunikationsbogen på computer (Speaking Dynamically). Selvom betjeningen var ganske anerledes, forstod Kim straks hvordan han kunne bruge programmet. Han kendte jo organiseringen fra øjepegebogen, og fandt lynhurtigt frem til ynglingsudtalelsen: : Jeg vil gerne gøre noget, Jeg vil gerne ringe til nogen, En fra min familie, Mor. Ny stol nye muligheder I forbindelse med at Kim skulle have ny el-stol og fik en forbedret siddestilling, var det oplagt at tænke en bærbar computer ind i løsningen. Det skulle være en lille pace-blade, som vi forestillede os, at han skulle styre fra kørestolens joystick. Der skal meget tilpasning til, og Kim skulle tage stilling til, hvor computeren skulle anbringes, for at han kunne se displayet. Han angav en position med øjnene, og førte derefter langsomt hånden frem mod computeren og aktiverede touch-skærmen. Den forbedrede siddestilling havde givet ham så meget forbedring i den motoriske kontrol af hånden, at han nu kunne bruge skærmen direkte! Vild Jubel!! Flere initiativer mere krævende! Kim er ikke så passiv længere når han ser computeren har han ofte noget på hjerte heldigvis kan vi ikke altid gætte, hvad det er han vil. F.eks. en dag, hvor vi arbejdede på at lære computeren at kende i studiekredsen. Pludselig kiggede Kim intenst på computeren og fik den inden for rækkevidde hans valg var: Jeg vil gerne gøre noget, Jeg vil gerne et sted hen, Et sted udenfor ØSTERSKOVEN, Bowling herefter kiggede han spørgende på pædagogen. Der blev hurtigt arrangeret en tur i bowlingcentret. Kim blev senere selv sendt til afdelingslederen for at skaffe en ledsager. Computeren giver bedre muligheder for at fortælle Kim har nu både computer og øjepegebog. Vi finder det vigtigt at begge dele bliver holdt ajour, men det er alligevel tydeligt, at computeren har andre muligheder end bogen. F.eks. muligheden for at kunne fortælle noget. Dette er indsatsområdet lige nu det er vigtigt at Kim har noget nyt at fortælle, og at mange kan hjælpe med at lægge nye sætninger ind. Når Kim får disse muligheder viser han også stort initiativ til at bruge dem f.eks. til personalet på en anden afdeling herligt at kunne fortælle noget de ikke allerede ved! Computeren er kun en del af den samlede kommunikation Selv om Kim kan udtrykke færdige sætninger på computeren, og motorisk kan gøre det selvstændigt, udgør det kun et supplement til den samlede kommunikation. I kommunikationen tages alle til rådighed værende muligheder i anvendelse: - øjenudpegning i omgivelserne, mimik, personligt kendskab/ relation, personlige tegn og lyde samt computeren. Til sammen udgør det en smart kommunikation. Dvs. at kommunikationen bliver hurtig og effektiv fordi det personlige kendskab og teknologien kombineres. Kommunikativt miljø Kim bor sammen med 2 andre uden verbalt sprog. Det betyder, at der er andre, der arbejder intensivt med kommunikation. Bl.a. en ung pige, som arbejder med en kommunikationsbog kombineret med computer opbygget med Boardmaker og Speaking Dynamically - også inspireret af Gayle Porter. Arbejdet med flere beboere på samme tid, gør, at personalet får mere viden om såvel teknik som teori omkring alternativ og støttende kommunikation. Hele miljøet bliver mere gearet til at rumme personer, der benytter ASK, og at støtte op omkring det. En vigtig nøgle til succes ligger hos støttepersonalet det er personalet der kender det liv, der skal leves, og kan være med til at sikre at kommunikationshjælpemidlerne hele tiden passer til det.

10 10 Dialog 1 / 2007 Hjerne, språk og kommunikasjon. Tilbakeblikk på den 8. nasjonale ISAACkonferansen april 2007 av rådgiver Hanne Almås, Trøndelag kompetansesenter. Årets ISAAC-konferanse går inn i rekken som nok en vellykket konferanse med tidenes høyeste oppslutning. Arne Myklebust ønsket deltakerne varmt velkommen samtidig som han presiserte viktigheten av en slik nasjonal konferansen for oss som arbeider med eller er brukere av ASK. Konferansen hadde samlet forelesere fra inn og utland med høy faglig kompetanse i et bredt spekter så her var det mye å glede seg til. Konferansens første dag ble innledet av en opplagt professor Per Andresen fra nevrofysiologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Foredragets overskrift var Hjernens utvikling av de språkrelaterte områdene. Andresen satte fokus på hjernes funksjoner knyttet opp mot språkområdet, skader, utviklingsvansker og genetiske forhold, samt rehabilitering. Forelesningen ga impulser fra ny forskning omkring habilitering og rehabilitering knyttet til menneskers muligheter for å utvikle ferdigheter på tross av relativt store skader i hjernen. Andresen ble fulgt av Flemming Ask Larsen fra Nordisk utdanningssenter for døvblindepersonale i Danmark. Professor Per Andresen foreleste. Kari Standal og Sylvi Storvik fra Autismeenheten. De la fram foredraget: Hva mener du? Forstå og bli forstått Larsens fremlegg hadde tittelen Forhandling av fælles mening nogle forutsetninger for symbolsk forståelse. Larsen la fram sin modell med bakgrunn i erfaringer fra døvblindefeltet og teoretisk utgangspunkt i semiotisk kommunikasjonsteori. Larsen ledet oss gjennom de vesentligste faktorene som spiller inn i etableringen av felles forståelse. Foredraget ble godt mottatt i forsamlingen og ga mange spennende innspill til ASK-området som helhet. Mandag ettermiddag holdt ISAAC Norge sin årlige generalforsamling. Rekorddeltakelse også her med 51 delegater. Påtroppende leder i organisasjonen er Monica M. Fjelldal fra Torshov kompetansesenter. Det er vanlig at sittende leder fungerer ut året, slik at Monica M. Fjelldal vil ta over ledervervet fra 1 januar Samtidig som generalforsamlingen pågikk benyttet mange av konferansedeltakere seg av muligheten for å besøke firmaenes utstillinger. De aller fleste forhandlerne fra ASKområdet var representert på konferansen og utstillingene ble godt besøkt. Her fant man både nyheter og velkjente produkter, som alltid vil være nye for noe i slike fora. Inntrykket fra utstillingene var at deltakerne var godt fornøyd både med tilgjengelighet, veiledning og den hjelpen de fikk hos de ulike forhandlerne. Årets hovedsponsor var RollTalk. De hadde sin plassering i foajeen utenfor konferansesalen, og hadde fullt hus i hver pause både mandag og tirsdag. Tirsdag startet dagen med Gunilla Thunberg fra Göteborgs universitet som i plenumsforelesning presenterte sitt doktorgradsarbeid rundt ASK i familien. Forelesningen satte lys på forutsetninger, problem og muligheter rundt bruk av ASK i hjemmet. Det kom også tydelig fram hvor lite som er gjort av forskning rundt ASK i hjemmemiljøet og ga Thunberg ga interessante innspill i forholdet til foreldres rolle når det brukes talemaskiner i ung alder (primært førskolealder). Både modell-læring (foreldre-barn) og viktigheten med å utdanne foreldre i bruken av hjelpemidlene kom tydelig fram. Thunberg m fl. har i tillegg startet et nytt prosjekt knyttet til ASK i hjemmemiljøet som vi også fikk en liten smakebit av mot slutten av hennes innlegg. Etter Thunbergs plenumsforedrag gikk konferansen over i fire parallellsesjoner. Her var det virkelig mye spennende å velge mellom enten det gjaldt

11 Dialog 1 / aldersspesifikke, diagnose eller metodiske innlegg. Parallellene hadde en varighet på 75 minutter så her fikk man tid til en god smakebit av hver del. Etter lunsj fikk man nye fire parallellforelesninger å velge mellom. Et av disse var Mini-blisstreff med informasjon om blissnyheter og erfaringsutveksling. Tirsdagen hadde tett program som ble avsluttet av 45 minutter lange innlegg hvor produsentene fikk presentert sine produkter nærmere. Selv om dagen var tettpakket og nærmet seg slutten var også disse sekvensene godt besøk. Tiden var knapp etter en lang intens dag før man skulle møte til konferansens festmiddag. Her fikk konferansegruppa og avtroppende tillitsvalgte i ISAAC Norge honnør, og vi andre kunne nyte god mat og drikke i hyggelig selskap. Onsdag startet i plenum med presentasjon av kartleggingsmaterialet Social Networks v/jørn Østvik og undertegnede fra Trøndelag kompetansesenter. Fokus i materialet rettes mot kommunikasjonspartnerne og deres kompetanse til å legge til rette for og holde kommunikasjonen i gang med brukeren. En nærmere omtale av materialet finnes i egen artikkel lenger bak i bladet. Forsamlingen ble så delt i paralleller igjen hvor det var nye muligheter for å få med seg spennende og interessante innlegg. Onsdagen hadde forhandlerne pakket sammen sine utstillinger, men dette ble byttet ut med ulike stands, bl.a fra ASK-utdanningen ved Høyskolen i Vesthold, fra Østerskoven Behandlingssenter hvor Emmy Kjelmann viste fram ulike kommunikasjonsbøker utarbeidet etter Gayle Porters prinsipper. ISAACs stand stod oppe under hele konferansen, og hadde også egen avdeling for rettighetsarbeid. Rettigheter for mennesker med behov for ASK er et av ISAAC Norges hovedsatsingsområder, og vi så tydelig at dette også opptok konferansedeltakerne da standen var meget godt besøkt. Konferansen ble avsluttet av korte Paper-presentasjoner. Det var mange interessante innlegg som kunne fått mye mer tid, men forhåpentlig vil flere av disse presenteres nærmere ved andre anledninger og senere konferanser. Før konferansen var vel i havn og hjemreisen kunne starte fikk vi møte Mette og Magnar Aske, foreldrene til en gutt som bruker ASK. Dette ble et sterkt møte for mange, men en verdig og nyttig avslutning på konferansen. Den 8. nasjonale ISAAC-konferansen var ved sin ende. Noen av konferansedeltakerne hadde tatt seg tid til å besøke hotellets spa-avdeling, andre hadde gjort nye bekjentskaper og dannet nettverk og kontakter, og de aller fleste dro hjem med ny kunnskap som kan komme andre til gode. Konferansens hovedsponsor

12 12 Dialog 1 / 2007 Vold mot barn skal snakkes i hjel Av Hilde Fresjårå, Haug skole e-post: hf@haugskole.com Et av temaene som ble berørt på ISAAC Norges seminar i år, var overgrep mot barn som mangler tale. Temaet ble tatt opp av Eirin Brænde og Anne Kathrine Halvorsen fra NAV SIKTE. FNs globale studie Vold mot barn ble lagt fram i oktober Forfatterne av rapporten understreker at barn med funksjonshemminger høyst sannsynlig er mer utsatt enn andre barn. Denne vurderingen støttes blant annet av Marit Hoem Kvam; forsker ved SINTEF Helse. Gjennom forskning har hun dokumentert at funksjonshemmede barn er mer utsatt for seksuelle overgrep enn andre barn. NAV SIKTE har deltatt på flere internasjonale konferanser om Alternativ og Supplerende Kommunikasjon (ASK), der temaet vold mot barn og unge er tatt opp. I sitt foredrag formidlet de kunnskap fra samlingene, og de viste hva andre land arbeider med for å få stoppet vold mot barn og unge med funksjonshemminger. Det kan være flere grunner til at barn og ungdom med funksjonshemminger blir utsatt for overgrep. De er ofte omgitt av mange hjelpere. Avhengighetsforhold og lavt selvbilde kan gjøre det vanskeligere å sette seg til motverge, eller å sladre. At barnet ikke kan snakke, oppfattes som liten fare for sladring. blir ofte ikke ansett som valid, spesielt hvis personen trenger hjelp til å bruke kommunikasjonssystemet. Speak Up! prosjektet i Toronto har satt fokus på forebygging av overgrep mot mennesker som bruker ASK. Et av de viktigste målene for prosjektet var å utforme undervisningsmateriale, vokabular og strategier for hvordan brukerne kan reagere på vold/ overgrep, og redusere faren for at de blir ofre i fremtiden. Et opplegg utformet etter Hoem Kvams undersøkelse av forekomst blant døve barn (2001), skisserer tiltak man kan bruke for å forebygge seksuelle overgrep. Barna må lære om kroppen, om seksualitet, om kjæresteforhold, og om hva de skal gjøre hvis noen vil tvinge dem til å delta i seksuelle handlinger. De ansatte må få opplæring i hvordan de skal oppdage mulige overgrep. Det må lages rutiner for hvordan man skal gå fram når det oppstår mistanke om uønskede handlinger. Når det gjelder ASK brukere, er det også nødvendig at kommunikasjonshjelp emidlene inneholder nødvendige ord som blir benyttet innen kropp og seksualitet. Her mangler det mye innenfor de mest brukte symbolsystemene. Eksempler ble gitt fra symbolsystemet Boardmaker. Her var det kun 17 % av vokabularet som var dekkende. At det er kompabilitet mellom kommunikasjonshjelpemiddel og mobiltelefon er også viktig. Det gjør det enklere for ASK brukere å tilkalle hjelp når det er nødvendig. Brænde og Halvorsen fikk mange reaksjoner og spørsmål etter foredraget, noe som tyder på at dette er et tema som det var viktig å bringe frem i lyset. Aktuelle lenker ISAAC Norge SINTEF Seksuelle overgrep mot funksjonshemmede barn aspx Speak Up! prosjektet htm Ifølge Hoem Kvam har omsorgspersoner dessuten lett for å overse signaler om seksuelle overgrep hos barn med funksjonshemning. Endring i atferd knyttes gjerne til selve funksjonshemningen. Hun er frustrert fordi hun ikke kan gjøre ting selv.., har mye vondt.. o.s.v. På tross av at denne gruppen er mer utsatt for overgrep, er det få saker i rettsapparatet. Årsaken til dette kan være at mennesker med kommunikasjonsvansker ikke blir tatt seriøst når de avgir forklaring, eller at de er ute av stand til å forklare seg fordi de ikke har et kommunikasjonssystem som muliggjør en forklaring. Alternativ kommunikasjon Foreleserne fra NAV SIKTE, Eirin Brænde og Anne Kathrine Halvorsen

13 Dialog 1 / Sanger med håndtegn ISAAC Norge har på våre hjemmesider både sanger, rim og regler med grafiske symboler. Nå finnes også sanger med håndtegn til fri nedlasting på nettet. Nedre Gausen kompetansesenter har, i samarbeid med illustratør Signe Torp, laget en sangbok illustrert med tegn. Heftet er gratis og kan lastes ned fra senteret hjemmesider. Se Å visualisere sanger, rim og regler er et møysommelig og tidkrevende arbeid. Nedre Gausen kompetansesenter håper at de ved å samle noen av disse sangene kan gi inspirasjon og at heftet kan være til nytte i barnehager og skoler. Sangheftet er laget av fylkesaudiopedagog Marit Mørk Enger og spesialpedagogisk konsulent Tone Morsund i samarbeid med kursdeltakere og illustratør Signe Torp. Følgende sanger kan lastes ned: God morgen alle sammen, Kua mi jeg takker deg, Bordvers - gutter og jenter Blomster små, Alle mine ender, Lille Olle Bolle, Bukkene Bruse Du har to øyne, Lille pusekatt, Nå er våren kommet - tekst og tegn Sønnavindsvalsen - tegn og bilder, Bæ bæ lille lam - tegn og tegninger Mikkel Rev, Deilig er den himmel blå Lisa gikk til skolen, Sommersang Telleregle, Fargeregle, Koneregle Regle, 6 små ender, Fem små apekatter, Five little monkeys Konferansen Hvis vi kunne starte på nytt 2006 var en gedigen suksess og fikk fantastiske tilbakemeldinger! Vi gjentar suksessen og inviterer til den 2.konferanse om psykisk helsevern i et nytt årtusen Hvis vi kunne starte på nytt. - en fagfestival med vekt på erfaring, undring og endring Scandic Hotel Hamar september 2007 Program og påmeldingsskjema finnes på: Program kan også mottaes pr. post ved henvendelse til Kurs & kongresservice AS, 7340 Oppdal tlf Konferansen er støttet av, Aktuelle kurs og konferanser: Kommunikasjonskarnevalen i Göteborg, 4. og 5. juni Svensk kommunikasjonskonferanse med internasjonal deltakelse. Årets trekkplaster er bl. a Pat Mirenda. Link til mer informasjon og konferanseprogram finnes på www. isaac.no HIT-messen i Danmark 4. og 5. september Danskene har klart å få Gayle Porter som hovedforeleser til konferansen. Link til konferansen finnes på SPRÅKLØFTET september 2007 holdes en nordisk konferanse om språkutvikling og språkvansker hos barn og unge, kalt Språkløftet. Konferansen er avslutningen på kompetansehevingsprogram met SPRÅKPAKKEN. For mer informasjon, se no/bredtvet SIKTE-konferanse september 2007 NAV/SIKTE arrangerer sin årlige konferanse omkring IKTkommunikasjon og betjening, IKT-hjelpemidler og formidling. Konferansen finner sted i Oslo. Internasjonal ISAAC-konferanse i Montreal august 2008 Den internasjonale ISAACkonferansen holdes i 2008 i Canada. Foreløpig invitasjon og program finnes på Sidene oppdateres kontinuerlig

14 14 Dialog 1 / 2007 Piktografisk lese- og skriveopplæring Av fagkonsulent Einar Hansen, Helse Fonna e-post: einar.hansen@helse-fonna.no Jeg møtte en elev i femte klasse som aldri selvstendig hadde lest eller skrevet en setning. Vi la til rette for valg av mange piktografier i et dataprogram. Eleven fikk i oppdrag å uttrykke noe han ville og noe han ikke ville. Ved å trykke på piktografier som automatisk poppet opp på en blank side, kunne han for første gang skrive fullstendige setninger. Vi tok utskrift av de piktografiske setningene og eleven ble spurt om hvem som hadde skrevet dette eleven svarte med et stort smil: jeg! Denne opplevelsen og flere, inspirerte meg til å starte workshops og skrive en masteroppgave om emnet piktografisk lese- og skriveopplæring. Piktografimetoden som begrep ble lansert i en masteroppgave ved UIS 2006: Piktografisk lese- og skriveopplæring. Mastergradsarbeidet er utført av Einar Hansen, Fagkonsulent IKT hjelpemidler, Seksjon Rehabilitering, Helse Fonna. Alfabetisk Lese- og skriveopplæring Det forutsettes at man har lese- og skriveferdigheter for å lykkes i skolen, arbeidslivet og samfunnet. Alfabetiske lese- og skrivevansker er et stort og omfattende tema i pedagogikken, det er mye litteratur og forskning på feltet. Hva med de som ikke knekker den alfabetiske lesekoden? Vi møter elever som ikke knekker den alfabetiske lesekoden uansett metodebruk og antall timer brukt til alfabetisk lese- og skriveopplæring. Hvilke lese- og skriveferdigheter sitter disse elevene igjen med etter 10 års skolegang? Piktografimetoden Piktografier defineres i masteroppgaven som: Alle grafiske fremstillinger som er billedlige og som brukes i skriftlig kommunikasjon. Eksempler på piktografisystemer: PCS, Rebus, Nilbild og Pictogrammer. (Systemene omtales også som symbol-, tegn- og bildesystemer). Piktografimetoden er en alternativ lese- og skriveopplæringsmetode. Piktografimetoden bruker piktografier i stedet for alfabetiske ord i lese-, skriveog spillaktiviteter. Målgruppen i prosjektet er elever som i mange år har jobbet med alfabetisk leseog skriveopplæring uten å tilegne seg funksjonelle alfabetiske ferdigheter. Alle elevene i mastergradsprosjektet hadde funksjonell tale. Den metodiske tilnærmingen vil for mange innen ASK feltet være kjent, og det er ikke så rart, fordi det er nettopp undertegnedes erfaringer innen ASK feltet som har lagt grunnlaget for Piktografimetoden. For målgruppen i prosjektet var denne tilnærmingen ukjent. I ASK sammenheng kan en spørre om arbeidet med Piktografimetoden kan bidra med noe tilbake til ASK feltet? En piktografisk metode kan omfatte mange ledd: 1. Utredningsdel. 2. De første steg. 3. Piktografisk tekstlesing. 4. Piktografisk tekstproduksjon. 5. Piktografisk fjernkommunikasjon ( , SMS og internett). I dette mastergradsarbeidet er det de to første leddene som har vært i fokus. Den teoretiske overbygningen er et sosiokulturelt perspektiv på læring. Med teorien som bakteppe er det utviklet metodiske prinsipper, spillaktiviteter, lese- og skriveaktiviteter. I tillegg er det utviklet en modell som beskriver hvordan piktografimetoden kan kommunisere med aktørene. Hva er lesing? Lesing kan defineres som avkoding og forståelse av innhold. Dette har nødvendigvis ikke noe med bokstaver/ alfabetet å gjøre. Hvis du avkoder et piktografi og forstår innholdet kan det defineres som lesing. Dette åpner for en forståelse for to typer lesere: Piktografileser, en som avkoder og forstår piktografisk skrift. Alfabetleser en Fagkonsulent Einar Hansen som avkoder og forstår alfabetisk skrift. Progresjon i Piktografimetoden Piktografiene deles inn i fire abstraksjonsnivå: 1. Lett gjenkjennelige (eks: data, fotball, sykle). 2. Gjenkjennelige (eks: liker, liker ikke). 3. Krevende (se, velge,) 4. Abstrakte (skal, tall, kan, og). I starten jobbes det kun med piktografiene som er på Lett gjenkjennelig nivå. På denne måten får eleven raskt tilgang til mange begrep. Piktografimetoden deles i fire lesenivå: 1. Testnivå, målet på testnivå er å se om eleven kan forholde seg til mange piktografier på ulike måter. 2. Signalnivå, på signalnivå utgjør et piktografi en selvstendig mening. 3. Idenivå, her kan eleven forholde seg til to setningsledd, hvert ledd kan bestå av flere piktografi. 4. Multinivå, på dette nivået kan eleven forholde seg til flere ledd, eks: Subjektsledd, verballedd og objektledd. På multinivå brukes piktografier fra alle abstraksjonsnivå. IKT hjelpemidler Dagens teknologi gjør det mulig for lærere å lage piktografisk materiell, i