Rehabilitering 2011/3/0048 Sluttrapport MinoritetsProffene Søkerorganisasjon: Redd Barna

Transkript

1 Rehabilitering 2011/3/0048 Sluttrapport MinoritetsProffene Søkerorganisasjon: Redd Barna 1

2 FORORD Hensikten med prosjektet var å invitere barn og unge fra ulike deler av landet, med etnisk minoritetsbakgrunn og som er knyttet til barnevernet - til å dele erfaringer og gi råd til Norge om hvordan barnevernet kan hjelpe enda bedre. Rådene vil bidra til å sikre at enda flere får best mulig oppfølging i barnevernet. Resultatene skulle samles i et resultatmagasin, til fagfolk i nasjonale, regionale og kommunale barnevernsmyndigheter. Magasinet skulle lanseres nasjonalt og i flere av de store byene i Norge, med unge som hovedaktører. Prosjektet ble gjennomført fra januar 2012 til sommeren Deretter har aktiviteter vært gjennomført bygd på erfaringer fra prosjektet. 70 unge i alderen år og som får hjelp av barnevernet nå, har deltatt. De er fra ulike deler av landet og er invitert i samarbeid med kommunale barnevernstjenester. De har møttes i små grupper, hver gruppe har hatt flere samlinger. Deretter har en del av deltakerne bidratt i utforming av resultatmagasin og i presentasjon av resultatene nasjonalt og i regionene. I arbeidet med å invitere unge med i prosjektet, har vi samarbeidet med de kommunale barnevernstjenestene i Stavanger, Bærum, Trondheim, og bydeler i Oslo: Gamle Oslo, Alna og Stovner. Det har også deltatt unge fra Kristiansand. Prosjektet er gjennomført av Forandringsfabrikken, i samarbeid med Redd Barna som søkerorganisasjon. Bidragsytere i referansegruppa har også vært NAKMI, HiOA og barnevernstjenestene i Bærum og Alna og Tawfliiq Islamske senter. Takk Først og fremst mange store takker til alle dere barn og unge som har bidratt. Dere har delt fra hjertet deres, delt gode og vonde erfaringer og gitt viktige råd til Norge. For at barnevernet skal hjelpe barn og unge best mulig. Deretter mange takk til de kommunale barnevernstjenestene som har bidratt. Stavanger rekrutterte mange, det gjorde også Trondheim. Takk videre til Alna, Stovner og Gamle Oslo. Takk også til Redd Barna, som viktigste samarbeidspartnere. Takk for fleksibilitet, god støtte og tålmodighet. Takk videre til barnevernsledere, Bufdir, KS og ledelsen i Fylkesnemnda, som deltok i presentasjonen og som har uttrykt ønske om å følge opp resultatene. Marit Sanner, prosjektleder 2

3 SAMMENDRAG Bakgrunn: Barn som er 1.generasjons innvandrere og med ikke-vestlig bakgrunn får oftere hjelp fra barnevernet enn andre barn. Psykiske lidelser hos foreldrene, fysisk mishandling fra foreldrene og atferd hos barna, er oftere oppgitt som grunn for at barnevernet kommer inn i disse familiene. I tidligere prosjekt i Forandringsfabrikken, har unge uttrykt tanker om det de opplevde som kulturelle stereotypier og møte med et barnevern som bruker norske forklaringsmodeller som skapte utrygghet. Det er i liten grad systematisk samlet erfaringer og innspill fra barn og unge med minoritetsbakgrunn. Vi vil ved hjelp av deltakende metodikk, invitere barn og unge til å dele erfaringer og komme med råd til hva de mener bør gjøres annerledes i norsk barnevern. Mål Få fram erfaringsbasert kunnskap om hvordan barnevernet oppleves for barn og unge med minoritetsbakgrunn og få fram råd og konkrete ideer til hvordan barnevernet bedre kan hjelpe og hvordan sikre barnas rettssikkerhet Gjennomføring: Prosjektet har samarbeidet med 70 unge, år og fra fem ulike deler av landet, de fleste ble invitert i samarbeid med kommunale barnevernstjenester. Unge med flyktningbakgrunn deltok også. Samlingene ble gjennomført av Forandringsfabrikken, ungdommene møttes i små grupper. Resultater og oppfølging: Barn og unges erfaringer og råd til barnevernet fra unge med minoritetsbakgrunn, kom tydelig fram. Rådene var på mange områder svært samstemte. Tema der mange barnevernstjenester har uttrykt at de opplever utfordringer, har blitt framhevet. Kunnskapen er samlet i et resultatmagasin og er presentert av Barnevernsproffene og Forandringsfabrikken nasjonalt, i flere storbyer, for studenter på utdanningsinstitusjonene og på konferanser over hele landet. Kunnskapen er også blitt integrert del i vår veileding av kommuner. For Redd Barna er kunnskapen fra dette prosjektet helt nødvendig i møte myndigheter og andre beslutningstakere. Redd Barna og Forandringsfabrikken mottok for 2014 støtte fra Extra til utviklingsarbeidet Klokhet mot Vold, direkte bygd på svar fra Minoritetsproffene. INNHOLDSFORTEGNELSE Kap. 1 BAKGRUNN OG MÅLSETTING side 5 Kap 2 PROSJEKTGJENNOMFØRING og METODE side 7 Kap 3 RESULTATER og RESULTATVURDERING side 8 Kap 4 OPPSUMMERING og VIDERE PLANER side 12 3

4 Fra en lokal lansering i Stavanger, april 2013 Fra den nasjonale lanseringen på Litteraturhuset i Oslo, april

5 Kap. 1 BAKGRUNN OG MÅLSETTING Det er i liten grad systematisk samlet erfaringer og innspill fra barn og unge med minoritetsbakgrunn i barnevernet. Prosjektet MinoritetsProffene ville bruke deltakende metodikk for å sikre at barn og unge med minoritetsbakgrunn ville dele erfaringer og komme med råd til hva de mener bør gjøres annerledes. Redd Barna og Forandringsfabrikken trodde prosjektet ville være nyttig og viktig fordi det skulle løfter fram løsningsforslag fra dem det gjelder. Ikke som enkelthistorier eller kritikk, men som konstruktive innspill til hvordan de kan få bedre hjelp i barnevernet i Norge. Barnevernets arbeid bør ta utgangspunkt i barnet eller ungdommen sin historie og deres innspill til løsninger på egne utfordringer og utfordringer i familien, minoritetskulturen de tilhører og barnevernsarbeiderens bevissthet om egne fortolkninger. Barn og unge som er førstegangsinnvandrere og med ikke-vestlig bakgrunn eller som har foreldre som er det, får oftere hjelp fra barnevernet enn barn uten innvandrerbakgrunn. Blant barn som er førstegangsinnvandrere til Norge fikk 58 av 1000 barn tiltak fra barnevernet i For barn uten innvandrerbakgrunn var det henholdsvis 25 pr.1000 og 39 pr.1000 under 23 år som mottok hjelp (SSB, 2006/19). I Oslo gjelder mer enn halvparten av sakene i det kommunale barnevernet barn og unge med etnisk minoritetsbakgrunn. Flest er barn av førstegenerasjonsinnvandrere fra afrikanske land, der 100 per 1000 barn mottok barnevernstiltak i Det er fire ganger så mange som for barn uten innvandrerbakgrunn. (Innvandrerbarn i barnevernet, SSB-rapport 2006/19) Fysisk mishandling er oftere oppgitt som grunnlag for tiltak overfor barn av førstegenerasjons innvandrere enn for barn uten innvandrerbakgrunn. Foreldres rusmisbruk er som oftest grunn til tiltak for barn uten innvandrerbakgrunn, mens psykiske lidelser oftere er grunn overfor barn med innvandrerbakgrunn. Atferdsproblemer er langt oftere oppgitt som grunn for tiltak blant førstegenerasjonsinnvandrerbarn enn for barn i de andre to gruppene. I Forandringsfabrikkens prosjekt Barnevernsproffene og FlytteProffene uttrykte unge tanker om det de opplevde som kulturelle stereotypier og om møte med et barnevern som bruker norske forklaringsmodeller som skapte utrygghet. MinoritetsProffene ville gå i dybden på disse spørsmålene. Mål Få fram erfaringsbasert kunnskap om hvordan barnevernet oppleves for barn og unge med minoritetsbakgrunn. Få fram råd og konkrete ideer til hvordan barnevernet bedre kan hjelpe og hvordan en kan sikre at barn og unges rettssikkerhet ivaretas godt. Nasjonale barnevernsmyndigheter lærer av dette. 5

6 Inspirere og gi kunnskap til barnevernsledere og barnevernsarbeidere i de fem største byene i Norge, for at de skal kunne gjøre en mer innsiktsfull jobb. Barnevernsledelsen og fagfolk får direkte presentert erfaringer og råd, fra barn og unge med minoritetsbakgrunn. Delmål: Barn og unge med etnisk minoritetsbakgrunn blir hørt og deres synspunkt og forslag tatt på alvor. Deres rett til medvirkning realiseres i praksis Barn og unge opplever mestring, deres kunnskap og erfaring brukes Bidra til å oppfylle FNs barnekonvensjon, Barneloven og Barnevernsloven Redd Barna og Forandringsfabrikken får nyttig kunnskap til bruk i sitt påvirkningsarbeid og sin informasjons og opplæringsvirksomhet. Målgrupper Målgrupper vil være Stortingspolitikere, ledelse i Barne- og likestillingsdep. og i Barne- ungdoms- og familiedirektoratet som nasjonale barnevernsmyndigheter. I regionen er barnevernstjenestene i kommunen og fylkesnemndene svært viktige, ansatte i Bufetat i regionene, fylkesnemndene for sosiale saker og fylkesmannen med ansvar for tilsyn og som klageinstans. Gjennomføring Prosjektet ble i all hovedsak gjennomført i samsvar med prosjektskissa. Se detaljer i neste kapittel. Dette var prosjektets utgifts- og inntektsplan: 2012 UTGIFTER Lønn prosjektleder 12 mnd i 30 % stilling ,- Honorar prosjektmedarbeider ,- Reise- & oppholdsutgifter arbeidsprosesser og møter ,- Utstyr til arbeidsprosessene ,- Kontorutgifter (tlf, porto, lokalleie) ,- Totalt , INNTEKTER Egenandel Redd Barna ,- Tilskudd søkes Bufdir/BLD ,- Tilskudd Extrastiftelsen ,- Totalt , UTGIFTER Lønn prosjektleder 4 mnd i 30 % stilling ,- Honorar prosjektmedarbeider ,- Reise- & oppholdsutgifter arbeidsprosesser og møter ,- Kontorutgifter (tlf, porto, lokalleie) ,- Design, foto og trykk av resultatmagasin ,- Nasjonal lansering og regionale presentasjoner ,- Distribusjon resultatrapport, regnskap, revisjon ,- Totalt , INNTEKTER Egenandel Redd Barna ,- Tilskudd søkes deltakerkommunene ,- Tilskudd Extrastiftelsen ,- Totalt ,- 6

7 Kap 2 PROSJEKTGJENNOMFØRING og METODE Prosjektet har samarbeidet med 70 unge, år og fra ulike deler av landet. Det var unge som får hjelp av barnevernet nå og de fleste ble invitert via kommunale barnevernstjenester. De fleste deltakerne var barn og unge som er under omsorgstiltak i barnvernet, det vil si bosatt utenfor foreldrenes hjem. Det var unge med flyktningbakgrunn og med etnisk minoritetsbakgrunn, der enten foreldrene eller barna selv kom til Norge blitt invitert. 12 av dem var enslige mindreårige asylsøkere. I prosjektet gjennomførte Forandringsfabrikken samlinger der ungdommene møttes i små grupper. Hver av gruppene møttes flere ganger. I samlingene ble det brukt deltakende metodikk for engasjement og lyst til å formidle erfaringer og tanker fra livet sitt. Deretter utfordret vi deltagerne til å lage råd til barneverntjenesten for hvordan oppfølgingen av barn og unge med minoritetsbakgrunn bør være. I arbeidet med å invitere unge med i prosjektet, har vi samarbeidet med de kommunale barnevernstjenestene i Stavanger, Bærum, Trondheim, og bydeler i Oslo: Gamle Oslo, Alna og Stovner. Det har også deltatt unge fra Kristiansand. Prosjektet er gjennomført av Forandringsfabrikken, i samarbeid med Redd Barna som søkerorganisasjon. Bidragsytere i referansegruppa har også vært NAKMI, Høyskolen i Oslo og Akershus, Tawfliiq Islamske senter og barnevernstjenestene i Bærum og Alna. Referansegruppa har bidratt til å justere handlingsplan for prosjektet, vurdere erfaringer og gi innspill. Den deltok også i planlegging og gjennomføring av nasjonal resultatlansering og regionale presentasjoner. Innvandrerrådet og Barneombudet har vært kontaktet og har gitt innspill til prosjektets problemstillinger. Prosjektet er i all hovedsak gjennomført ift fremdriftsplan 2012 Prosjektgruppe og referansegruppe ble dannet og jevne møter gjennomført Samlet inn innspill til problemstillinger Rekrutterte 70 barn og unge (i planen står det 30-40) fra Oslo, Trondheim, Bergen, Stavanger og Kristiansand, i samarbeid med blant annet barnevernstjenestene Problemstillinger, spørsmål og arbeidsopplegg utarbeidet Første samlinger gjennomført på hvert sted, med deltakende metodikk Resultater ble dokumentert og oppsummert etter hver samling Referansegruppa fikk presentert resultatene så langt og kom med innspill Nye samlinger i fem regioner: Trondheim, Oslo, Bærum, Stavanger, Kristiansand 19 samlinger med de unge er gjennomført Resultater oppsummert. Resultatmagasin er påbegynt 7

8 2013 Ekstra samlinger gjennomført for å tydeliggjøre på enkelte tema Resultater sammenfattes og en gruppe unge bidro i forberedelser til presentasjoner nasjonalt og regionalt Invitasjoner til presentasjon utsendt til Barne- og likestillingsministeren og BLD, Bufdir, Fylkesnemnda, KS og organisasjoner med fokus på barnevern og på barn og unge med minoritetsbakgrunn Lokale lanseringer gjennomført, i Stavanger, Trondheim - og deretter i Oslo Resultatmagasinet er distribuert til kommunale barnevernstjenester over hele Norge, nasjonale barnevernsmyndigheter, fagteam i Bufetat i regionene, organisasjoner. Kap 3 RESULTATER og RESULTATVURDERING Hensikten med prosjektet var å invitere barn og unge fra ulike deler av landet, med etnisk minoritetsbakgrunn og som er knyttet til barnevernet. De skulle dele erfaringer og gi råd til Norge om hvordan barnevernet kan hjelpe enda bedre. De skulle bli hørt og deres synspunkt og forslag tatt på alvor. Planen var å høre barn og unge, vi endte med å treffe 70. Dette skjedde fordi vi fant flere samarbeidskommuner og at vi da vektla stadig sterkere bredden i svar, både geografisk og også fordi en del av deltakerne var enslige mindreårige og blir møtt med et noe annet rammeverk i barnevernet. Deltakerne har møttes i flere samlinger på hvert sted, mange steder ba de om flere, noen av deltakerne har vi møtt 4-5 ganger, fordi de ønsket dette. Deltakerne som helhet hadde mye på hjertet. Med trygghet og tillit i rommet, viste de fleste av dem, et stort ønske om å formidle. Mange sa at de aldri tidligere var blitt spurt og at det var lett å dele. Resultatene ble samla i et resultatmagasin, til fagfolk i nasjonale, regionale og kommunale barnevernsmyndigheter. Resultatmagasinet ble presentert på den nasjonale lanseringen og hadde følgende kapittelinndeling: Om kultur, språk og religion Om rasisme og diskriminering Om helse og psykisk helse Om å slå og bruke vold Om å flytte akutt eller planlagt Om oppfølging hjemme Om fosterhjem og institusjon Om kontakt med søsken og familie Om informasjon og innflytelse Om saksbehandlere 8

9 Utdrag fra resultatmagasiner: Vi vil videre se på noen av hovedsvarene fra prosjektet. Dette er erfaringer som har gått igjen og råd som er vektlagt av mange av deltakerne og som derfor har fått mye plass og oppmerksomhet i resultatpresentasjonen nasjonalt. Om kultur, språk og religion Oppsummerte erfaringer fra proffene (fra resultatmagasinet): De fleste av oss har ikke fått spørsmål fra barnevernet om å lære språk. En del av oss har spurt saksbehandleren, men oftest har det ikke skjedd noe. Mange av oss har opplevd at språket vårt forsvinner. Det kjennes dumt og det gjør vondt for noen av oss. Vi kan bli usikre på livet etter barnevernet, når vi kan så lite morsmål. Hvordan kan vi holde kontakt med familie og venner. Råd fra proffene Barnevernet må hjelpe oss å beholde språket. Det er en stor og viktig del av vår kulturbakgrunn. Uten det kan vi miste kontakten med søsken, familie og venner. Om diskriminering eller økt forståelse Oppsummerte erfaringer fra proffene (fra resultatmagasinet): Ingen av de som deltok i prosjektet hadde opplevd rasisme i barnevernet. Noen har opplevd at barnevernet forskjellsbehandler. Noen har også kjent på at barnevernsarbeidere har fordommer mot land eller kulturer du kjenner lite til. Råd fra proffene Barnevernet må lære om kulturen vi kommer fra, for åpenhet og trygghet Om å slå og bruke vold Oppsummerte erfaringer fra proffene (fra resultatmagasinet): De fleste unge som deltok i prosjektet, mente det var forskjell på når foreldrene slo hardt eller klapsa. Å slå hardt er vold, å klapse kan være oppdragelse. Om barnet ikke forstår grunnen til klapsingen, kan det være veldig farlig. Mange tenker at de aldri vil klapse egne unger, andre tenker det kan komme til å skje. Råd fra proffene Her har proffene gitt mange råd. Barnevernet må alltid tro på barn som utgangspunkt. De sier videre at det er lurt at barnevernet vektlegger sterkt å skape tillit, uten dette er det vanskelig å snakke om disse temaene. Hvis den eldste i søskenflokken sier fra om vold, må dere stole på det. Deretter må dere spørre hver av søsknene. Om å flytte akutt eller planlagt Oppsummerte erfaringer fra proffene (fra resultatmagasinet): For de som har opplevd vold, er det bra å ha blitt henta. Men mange av oss har sterke meninger om måten dette ble gjort på. Flere har opplevd at det ikke har fått sagt ha det bra til søsken, annen familie eller nettverk. Dette kan sette dype 9

10 spor. Det er veldig skummelt når barnevernet kommer sammen med uniformert politi. Råd fra proffene Hvem er akutt henting akutt for? Dette spørsmål må barnevernet alltid stille seg. Hører barnevernet om vold, må dere gjøre noe for med en gang. Men dere må ikke få panikk, mest sannsynlig har vi levd i denne volden lenge. Dere må aller mest mulig unngå å komme sammen med uniformert politi, det kan sette dype og traumatiske spor hos noen av oss. Om kontakt med søsken Oppsummerte erfaringer fra proffene (fra resultatmagasinet): Mange av oss kommer fra store søskenflokker og med mye storfamilie. Det kan sikkert være lett for barnevernet å gi opp og tenke at det er alt for mange. Men søsken er for mange av oss redningen, de viktigste vi har. Vi må ikke miste dem. Råd fra proffene Barnevernet må oftest plassere søsken sammen. Søsken er sjelden årsaken, men de kan være de viktigste støttespillerne. Hvis vi ikke skal bo sammen, må dere plassere oss så nært hverandre at vi kan ha kontakt. Som hovedregel må vi alltid få muligheten til å treffe søsken. Om informasjon Oppsummerte erfaringer fra proffene (fra resultatmagasinet): Mye har blitt bedre. Men fortsatt holder barnevernet for mye informasjon for seg selv. Det er vårt liv, vi ber dere om å få all informasjonen. Så må heller dere ha veldig gode grunner til hvorfor vi ikke skal få informasjonen. Råd fra proffene Barnevernet kan samarbeide mer med folk som kjenner oss godt og som vi liker. Barnevernet kan tenke mye nytt om å la venner hjelpe hverandre. Vi må få nok og all informasjon om fortida, nåtida og fortida. Vi ber dere om systematisk og respektfullt om å samarbeide med oss i alt dere gjør. Om kunnskapen de unge presenterte Språk: fikk tydelig plass i lanseringen, fordi det skapte stor overraskelse blant fagfolkene, som nok trodde barnevernet var mer oppmerksom ift. dette. Det ble fra barnevernsansatte uttrykt et sterkt ønske om å få gjort noe med dette. Kultur: ble uttrykt som viktige fordi dette ville gitt økt kompetanse og dermed trygghet for barn og unge i barnevernet. Diskriminering: Ingen hadde opplevd rasisme, noen forskjellsbehandling. Ble uttrykt glede over dette og over at barnevernet viser en god del kulturforståelse Bruk av vold og akutt: Disse resultatene ble svært synlige og vakte oppsikt. Ungdommene vektla at det her må vises større forståelse og åpenhet i forhold til foreldrene og at barnevernet opptrer for dømmende og for raskt. Beskrivelsene av hvordan også dette kan traumatisere i tillegg til vold, gjorde inntrykk. 10

11 Søsken: svarene om søsken er hjerteskjærende fordi ungdommene klart uttrykker betydningen dette har i livene deres og redselen for å miste dem Informasjon: budskapet enkelt, allikevel gjennomgripende og veldig tydelig Resultatene ift prosjektets målsetting Prosjektets målsetting var å få fram erfaringsbasert kunnskap om hvordan barnevernet oppleves for barn og unge med minoritetsbakgrunn. Videre var målsettingen å få fram råd og konkrete ideer til hvordan barnevernet bedre kan hjelpe og hvordan en kan sikre at barn og unges rettssikkerhet ivaretas godt. Både erfaringer og råd har kommet tydelig fram i dette prosjektet. Med et større antall deltakere enn opprinnelig skissert, ble det også en større bredde bak resultatene. Svarene var på mange områder var svært samstemte, disse ble framhevet i resultatfremstillingen. I tillegg har tema der mange barnevernstjenester selv har uttrykt utfordringer, blitt framhevet. Deltakerne i dette prosjektet, har klart uttrykt at de har opplevd mestring. Dette vistes gjennom ønskene om stadig flere samlinger, fordi det var godt å møtes, godt å bruke dumme erfaringer til noe godt og uttalelsene om at det kjennes bedre inni seg når man får snakket med andre om det som var vanskelig. Kunnskapen deltakerne brakte fram, ble brukt i et resultatmagasin og ble der fremstilt enkelt, oversiktlig og visuelt. En gruppe deltakere var med i resultatfremstillingen. Deretter har resultatene blitt presentert nasjonalt og i flere av storbyene. De har også blitt presentert i konferanser over hele landet, der Barnevernsproffene har holdt innlegg. Forandringsfabrikken har fått nyttig kunnskap til bruk i vårt påvirkningsarbeid og i vår informasjons og opplæringsvirksomhet. Resultatpresentasjon nasjonalt og lokalt Magasinet ble lansert på Litteraturhuset i Oslo 30.april, med deltakerne som hovedaktører. Til denne lanseringen var invitert barnevernsledelse fra høyskoler, statlig barnevern, fylkesmenn, KS, RBUP og forskningsmiljøer. Responsen på denne invitasjonen var stor og alle deler av barnevernet var til stede. I slutten av arrangementet holdt representanter fra KS, Bufdir, NOVA, RBUP og Fylkesnemnda innlegg, for å takke ungdommene for innsatsen og for resultatene Barnevernsledere og barnevernsarbeidere i storbyer har også direkte fått presentert resultater, for at de skal kunne gjøre en mer innsiktsfull jobb. Mest omfattende ble dette gjort i Stavanger, der hele barnevernstjenesten fikk presentert resultatene over en hel dag. 15 barn og unge som får hjelp i barnevernet i Stavanger nå deltok. Dette ble et sterkt møte, der de voksne tok 11

12 imot deltakerne med åpne armer. Noen av resultatene er utfordrende ift dagens praksis i barnevernet men ble tatt imot på dypt alvor og med tilbakemelding til ungdommene om at dette vil barnevernsarbeiderne jobbe videre med. Resultatene er også presentert på flere konferanser, på fagdager for ansatte i kommunebarnevernet, for ansatte i Bufetat og for andre fagfolk. De er også presentert på høyskoler når Barnevernsproffer med minoritetsbakgrunn holder foredrag for barnevernsstudenter. Resultatene blir tatt imot med åpne armer og vi opplever sterkt at dette er etterspurt informasjon. De vekker også oppsikt, fordi de på noen områder utfordrer arbeidet barnevernet gjør i dag. Vi tenker da spesielt på det ungdommene svarer ift hvordan barnevernet skal møte familier som bruker vold, akuttarbeidet barnevernet gjør og det som gjøres for å ta vare på språk, religion og kultur. Resultatmagasinet er distribuert til Bufetat og barnevernstjenester over hele landet. Vi tror resultatene vil skape forandring og lage systemendring. I flere kommuner har det å inkludere språk og religion som tema i samtalene med barn og unge barnevernet samarbeider med, blitt mer tydelig. Mange kommuner utfordrer nå egen praksis i møte med familier der foreldre bruker vold. Også akuttarbeidet tas tak i, bl.a. i kommunene som deltar i utviklingsarbeidet Mitt Liv, i regi av Forandringsfabrikken og KS. Kap 4 OPPSUMMERING og VIDERE PLANER Resultatene vil også framover være del av innholdet når barnevernsproffer formidler erfaringer og råd for barneverns- og sosionomstudenter. Også når proffene deltar på fagdager og konferanser, vil dette være tema. Høsten 2014, vil vi gjennomføre fagdager rundt om i regionene, der minoritetsråd er et av de viktigste temaene. Dette for å inspirere og gi kunnskap til barnevernsledere og barnevernsarbeidere i de ulike regionene, for at de skal kunne gjøre en mer innsiktsfull jobb. Dette vil gjøres i samarbeid med Fylkesmannen og/eller Bufetat. Redd Barna og Forandringsfabrikken har med dette prosjektet fått nyttig kunnskap til bruk i vårt arbeid for forandring. Forandringsfabrikken bruker resultatene ukentlig, som del av informasjons og opplæringsvirksomhet. Kunnskapen fra prosjektet har blitt en integrert del av resultatformidlingen fra proffene og når fabrikkarbeidere veileder kommuner. Redd Barna og Forandringsfabrikken mottok for 2014 støtte fra Extrastiftelsen til utviklingsarbeidet Klokhet mot Vold. Dette prosjektet bygger direkte på 12

13 svarene fra Minoritetsproffene og har som mål å lage et verktøy til bruk i norsk barnevern både i kommunene og i statlig barnevern. Redd Barna jobber med politisk påvirkningsarbeid for å sikre at barn og unge blir hørt, samt at de får tilstrekkelig med hjelp og støtte fra barnevernet slik de har rett på i både i forhold til norsk lov og barnekonvensjonen. Kunnskapen fra barn og unge fra dette prosjektet er helt nødvendig når vi skal møte myndigheter og andre beslutningstakere. Barn og unge er eksperter på sitt eget liv, og de vet ofte best hvordan de kan forbedre sin egen situasjon. Redd Barna tar med rådene og tipsene fra ungdommene videre i vårt arbeid for å sikre gode løsninger for barn og unge som er i kontakt med barnevernet. 13