MULIGHETSSTUDIE TANGENVIKA- FASE 1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MULIGHETSSTUDIE TANGENVIKA- FASE 1"

Transkript

1 MULIGHETSSTUDIE TANGENVIKA- FASE 1 OPPDRAGSNUMMER (30) -14 Sweco Fornebuveien 11 Pb 400 NO-1327 Lysaker, Norge Telefonnummer Faks Sweco Norge AS Org.nr: Hovedkontor: Lysaker Anja Fagereng Master i Arkitektur Mobil

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 2. VIDEREFØRING AV DISKUSJONER FRA PLANSMIA OG FORSLAG TIL PRIORITERTE TILTAK 2.1 Plansmias innspill s Målsetting for forslag til arealbruk og tiltak s Sikring av grønn hovedstruktur s Nye boligområder s Skape aktivitet langs veien til ny stasjon s Sosial infrastruktur s Område for campingplass s NYTT AKTIVITETSOMRÅDE 3.1 Plansmias innspill s Forslag til utvikling av aktivitetsområdet s Gressamfi og utescene s Skolehage/parsellhager s Lekeplass s Terrengpark s Buldrepark s Samfunnshuset s Turveinett s Kunststien s Pålestien med lysthus s Mikro vannkraftverk s Gangbroer s Idrettsfeltet s REALITETSORIENTERING s BESKRIVELSE AV DETALJERT AREALBRUK SOM INNSPILL TIL AREALBRUKSRAMMENE I KOMMUNEDELPLANEN 2 (30) MULIGHETSSTUDIE TANGENVIKA- FASE 1

3 Vedlegg: Skisse av aktivitetsområdet med grønnstruktur Arealinnspill 1 INNLEDNING Tangen står foran store endringer når Dovrebanen legges om og Tangen får ny stasjon 1.5 km fra eksisterende sentrum. Togreisen til Oslo vil i fremtiden ta 40 min og alt ligger til rette for at Tangen vil vokse betraktelig i årene fremover. Stange kommune jobber nå med forslag til kommunedelplan for Tangen. I forbindelse med kommunedelplanarbeidet ble det i april 2013 avholdt en plansmie som ga innspill til arealbruk og utvikling på Tangen. Området innerst i Tangenvika med skole, barnehage, samfunnshus, strand og campingplass ble på plansmia identifisert som et sentrum for aktivitet. Det ble beskrevet som et utgangspunkt for fritidsaktiviteter og som et møtested for både barn og foreldre. Mulighetsstudiet som nå utføres er en oppfølging og videreføring av diskusjonene fra plansmia. Kjerneområdet for mulighetsstudiet er området innerst i Tangenvika med tilknytning til eksisterende sentrum og fremtidig jernbanestasjon. Utvikling av området midt mellom eksisterende sentrum og ny stasjon for jernbanen ved Tangen Metallstøperi vil være et viktig grep for å knytte områdene sammen. En sammenknytning av disse områdene er definert som essensielt for å få det nye Tangen med vesentlig økning i boligbygging og et delt sentrum, til å fungere godt. Mulighetsstudiet er delt i to faser. I den første fasen av mulighetsstudiet har vår oppgave vært å videreføre diskusjonene fra plansmia. Vi har vurdert og realitetsorientert de foreslåtte tiltakene og gitt vår anbefaling til arealbruk og prioriterte tiltak som vi mener vil bidra til å knytte områdene sammen og skape aktivitet. Vi har også foretatt en overordnet vurdering av grønnstruktur og de tilliggende fremtidige utbyggingsområdene. Fase 1 har fokus på arealmessige konsekvenser av foreslåtte og vurderte tiltak i Tangenvika som vil ha betydning for kommunedelplanarbeidet Mulighetsstudiet vil bli videreført i en fase 2 hvor foreslått utvikling skal visualiseres i form av fremtidsbilder. Vi vil også gå nærmere inn på realitetsorientering av tiltakene og ulike gjennomføringsmodeller for investering i fellesområder og felleskvaliteter. I fase 2 skal det også gjennomføres en workshop med aktuelle utbyggere, andre interessenter og brukere. 3 (30) MULIGHETSSTUDIE TANGENVIKA- FASE 1

4 Skråfoto fra området (Hedmarkenkart.no) 2 VIDEREFØRING AV DISKUSJONENE FRA PLANSMIA OG FORSLAG TIL PRIORITERTE TILTAK 2.1 Plansmias innspill Plansmia var opptatt av å sikre kulturlandskapet og grønnstrukturen som kjernen til Tangens identitet. Plansmia anbefalte at fremtidig utvikling skal skje rundt en grønn hovedstruktur. Viksjordet ble anbefalt bevart som et viktig kulturlandskap. På bildet under vises det kollektive arealinnspillet fra plansmia. De gule områdene viser forslag til nye boligområder og omfatter følgende områder: Areal mellom Kongspartveien og Vikselva Fururabben Lia på nordøstsiden av fv 222 i skogsområdene til Vik og Sakserud. Hovshagan Fortettingsområde i eksisterende boligområde vest for Viksvika 4 (30) MULIGHETSSTUDIE TANGENVIKA- FASE 1

5 Kollektivt arealinnspill fra plansmia (Hentet fra sluttrapporten fra plansmia utarbeidet av Norconsult) Område for campingplass(blått) ble diskutert og det var noe uenighet i forhold til om arealet skulle reduseres noe for å gi plass til en utvidelse av offentlig (rødt) og grønt formål ved skolen. Plansmia påpekte at det var viktig å skape gode forbindelser for både gående, syklende og kjørende til ny jernbanestasjon. Plansmia foreslo at arealet rundt dagens sentrum ble avsatt til kombinerte formål for bolig og næring og at området kunne fortettes. Ved det framtidige stasjonsområde ble det foreslått leiligheter i kombinasjon med næringsvirksomhet. For nærmere beskrivelse av innspillene fra plansmia vises det til sluttrapporten fra plansmia. 2.2 Målsetting for forslag til arealbruk og tiltak I vår videreføring av diskusjonene fra plansmia tar vi utgangspunkt i målsettingen om å utvikle aktiviteten på Tangenvika og å skape sammenheng mellom eksisterende sentrum og det nye stasjonsområdet. 2.3 Sikring av grønn hovedstruktur Vi vurderer at sikring og videreutvikling av grønnstruktur og blågrønne akser bør være et grunnleggende tema for videre utvikling av Tangen. Grønnstrukturen som avsettes nå vil være avgjørende for fremtidens Tangen og må kunne møte fremtidig vekst. Det bør settes av tilstrekkelig og sammenhengende arealer til 5 (30) MULIGHETSSTUDIE TANGENVIKA- FASE 1

6 grønnstruktur. Den blågrønne strukturen med Mjøsa, Viksvika, Vikselva og Mosebekken er en viktig del av Tangens identitet og bør være premissgivende for utviklingen av stedet. Området innerst i Viksvika over på Viksjordet langs Mosebekken er et spennende våtmarksområde som bør bevares og gjøres tilgjengelig. Eksisterende elver, bekker og våtmark bør bevares som viktige elementer i en sammenhengende blågrønn vev. Grøntstrukturen bør være bindeleddet i fremtidig utvikling. Dette vil skape sammenhengende korridorer for friluftsliv og rekreasjon, samt biologiske korridorer for naturelementer, og knytte tettstedsutviklingen til tilgrensende naturområder og kulturlandskapet omkring. Grøntområder, som en del av landskapselementene, kan formgis slik at de er mest mulig effektive og gir mest mulig tilbake i form av økosystemtjenester. For eksempel kan klimaet reguleres ved at trær og tett buskvegetasjon skjermer mot vinden. Vegetasjon, våtmarksområder og fordrøyningsbassenger kan rense og fordrøye vann og etablering av vegetasjon forhindrer erosjon. Vegetasjon foran bygninger kan redusere energibruk til oppvarming og/eller nedkjøling. Grønne tak kan gi økosystemtjenester som avrenningsregulering, magasinering av vann, samt gi et naturmiljø-habitat i oppbygde områder. I likhet med grønne vegger regulerer de også temperaturen i bygninger. Skogs-, kant- og annen type vegetasjon samt våtmarksområder opprettholder og styrker også artsmangfoldet, langs de blågrønne aksene. Landskapselementer og landskapsforming har i tillegg til å gi en estetisk opplevelse en økologisk funksjon. I tillegg til å rense vann, luft og gi oss rekreasjonsområder vil også ulike typer nytte-parker med for eksempel fordrøyning og rensing av vann kunne ha en pedagogisk virkning. Sammenvevde blågrønne korridorer styrker også det økologiske nettverket / de biologiske korridorene det vil si at de styrker den økologiske sammenhengen (bevegelse og migrasjon av dyrearter) gjennom blå-grønne akser. 6 (30) MULIGHETSSTUDIE TANGENVIKA- FASE 1

7 Skisse av landskap med høy (venstre) og lavere grad av økologisk sammenheng (fra Loucks og van Beek 2005). Deler av området rundt Tangenvika er allerede i dag flomutsatt, og utbygging på Tangen vil føre til økt avrenning fra tak og andre harde flater. Det bør derfor stilles krav om lokal overvannshåndtering og fordrøyning ved fremtidige utbygging. Illustrasjonen under viser nivåene ved 10-, 100- og 200 års-flom langs Tangenvika. 7 (30) MULIGHETSSTUDIE TANGENVIKA- FASE 1

8 Kommunedelplanen bør beskrive at det i utbyggingsprosjekter vil stilles krav om lokal overvannshåndtering og at fordrøyningsanleggene i størst mulig grad skal være åpne og inngå som miljøelement. Krav om lokal overvannshåndtering følges opp gjennom reguleringsplan. Det kan også stilles krav til vegetasjonskledde tak. Der det er mulig bør anlegg for overvannshåndtering legges i arealer som grenser til grønnstrukturen og implementeres i den eksisterende blågrønne strukturen. Plansmia vurderte at Fururabben kunne avsettes som fremtidig utbyggingsområde. Dette er et område som er mye benyttet av skoler og barnehager og er et av få sentrale skogsområder. Området fremstår i dag som en viktig og markant grønn vegg. Terrenget er bratt og det vil være vanskelig å bebygge uten store terrenginngrep. Vi anbefaler derfor at Fururabben opprettholdes som grøntområde. Forslag til prioriterte tiltak og arealbruk Vi foreslår følgende tiltak for å sikre og videreutvikle den overordnede grønnstrukturen med de blågrønne aksene: Sikre fremtidig grønnstruktur gjennom arealdelen til kommunedelplanen og eventuelle hensynssoner og bestemmelser. (Se detaljert innspill til arealbruk). Gjøre grønnstrukturen tilgjengelig og knytte den til gang- og sykkelveier. Bygge ut turstinettet. Aktivisere og skape tilgang til de blågrønne aksene ved å legge til rette for stier og gang/sykkelveier som knytter seg opp mot disse. Knytte anlegg for åpen overvannshåndtering mot grønnstrukturen. 2.4 Nye boligområder Forventet vekst Tangen er forventet å ta sin del av ønsket befolkningsvekst i regionen og kommunen, og utbygging av ny jernbanetrasé og ny stasjon på Tangen aktualiserer Tangen som et vekstområde. Det er laget forskjellige mulighetsstudier, målsetninger og tall for boligutbygging og befolkningsvekst på Tangen. Fylkesdelplan for SMAT(Samordnet areal og transport) anbefalte en veksttakt på ca 20 boliger pr. år. I perioden ble det bygget i underkant av 50 boliger, noe som gir et etterslep på ca150 boliger i forhold til SMAT-planens anbefalinger for denne perioden. Kommende kommunedelplan for Tangen og kommuneplan for Stange skal konkretisere ambisjonsnivået for vekst på Tangen. Vi mener det bør være en målsetting å følge SMATplanens anbefaling om 20 nye boliger og foreslår at man også tar igjen underskuddet for de siste årene. Dette vil gi en målsetning om 420 nye boenheter i den kommende planperioden. Vår oppgave har vært å gjøre en overordnet vurdering av utbyggingspotensialet for de områdene som vil bygge opp om koblingen mellom eksisterende sentrum og ny stasjon. 8 (30) MULIGHETSSTUDIE TANGENVIKA- FASE 1

9 Tilrettelegge for at veksten skjer innenfra og ut Vi mener at det overordnede målet for videre utvikling av Tangen bør være å sikre at veksten skjer innenfra og ut. For å oppnå ønsket utvikling med økt aktivitet og flere tettstedkvaliteter er det nødvendig med en generell fortetting og at fremtidige sentrale boligområder utvikles med tilstrekkelig tetthet. For å sikre målet om vekst innenfra og ut bør det ikke avsettes mer utbyggingsareal enn det som er sannsynlig og ønsket utvikling innenfor planperioden. Areal som avsettes til utbygging av eneboliger bør begrenses. Eksisterende boligmasse består i dag hovedsakelig av frittliggende eneboliger og det er lite leiligheter. Når det bygges leiligheter på Tangen er det sannsynlig at en del godt voksne og eldre vil flytte hit og at en del eneboliger vil frigjøres. Mindre og rimelige leiligheter vil også kunne være etterspurt blant førstegangsetablerere. Vi antar likevel at det vil bli størst etterspørsel etter eneboliger inntil Tangen fremstår som et tettere sted med mer aktivitet. Det er derfor viktig at kommunedelplanen sikrer at fremtidige sentrale boligområder planlegges med tilstrekkelig tetthet og høy kvalitet på bygninger og uterom. Overordnet vurdering av utbyggingspotensialet for tilliggende områder og anbefaling av utbyggingsstruktur Det var på plansmia enighet om at det åpne landskapsrommet på Viksjordet burde bevares og ikke bebygges av hensyn til kulturlandskapet. Plansmia mente at fremtidig boligbygging hovedsakelig bør skje i tilknytning til dagens tettsted. Selv om stasjonen for jernbanen flyttes mente plansmia at bebyggelsen ikke nødvendigvis må følge med. Vi har i arbeidet med mulighetsstudiet vært opptatt av å knytte dagens sentrum, aktivitetsområdet og ny jernbanestasjon sammen. Dagens sentrum bør videreutvikles og vi foreslår at det avsettes et transformasjonsområde/sentrumsområde hvor man tilrettelegger for en fortetting med hensyn til kulturminner og kulturlandskap. Viksjordet Viksjordet har store kvaliteter som et åpent landskapsrom og er en viktig del av Tangens identitet i dag. Vi mener imidlertid at plasseringen innerst i vika, mellom dagens sentrum og fremtidig jernbanestasjon tilsier at man bør tilrettelegge for utbygging av boliger her. Med en tydelig grønnstruktur langs Mosebekken og en nedtrappet bebyggelse vil man delvis kunne ivareta dette landskapsrommet. For å skape sammenheng mellom dagens sentrum, aktivitetsområdet og fremtidig jernbanestasjon anbefaler vi derfor at det tilrettelegges for utbygging av boliger på deler av Viksjordet. En forutsetning for utbygging er at det avsettes tilstrekkelig grøntstruktur langs Mosebekken. Utbyggingen må skje med hensyn til landskapsrom og landskapsform med en bebyggelse som trappes ned etter landskapsformen. Områder på Viksjordet og ved Viksmølla som foreslås avsatt til boligformål er til sammen ca 90 dekar. Vi anslår at 3 boliger pr. dekar i form av kjedet bebyggelse og flermannsboliger/lavblokk vil være en riktig utnyttelse. Dette vil kunne gi 270 nye boenheter. 9 (30) MULIGHETSSTUDIE TANGENVIKA- FASE 1

10 Forslag til arealbruk for Viksjordet. Forslag til trasé for ny adkomstvei til fremtidig togstasjon vises med stiplet linje Området ved dagens sentrum Vi anbefaler at transformasjonsområdet/sentrumsområdet avgrenses slik at det bygger opp om koblingen mot ny jernbanestasjon og aktivitetsområdet. Areal hvor næring tillates bør konsentreres. Det bør ikke settes av mer areal til næring enn det som er realistisk og ønskelig å utvikle innenfor planperioden. Identitetsskapende elementer i området som bør bevares er brenneriet, tidligere meieri, legesenter, opprinnelig del av menighetshuset og kirken. Vi foreslår at disse bygningene med tilgrensende areal avsettes som hensynssone kulturminner med tilhørende retningslinjer som følges opp med bestemmelser i fremtidige reguleringsplaner. Vår vurdering er at det bør stilles krav om områdeplan for å oppnå helhetlig planlegging i området. Vi anbefaler at det utlyses en arkitektkonkurranse for området, der fremtidig bruk av dagens jernbanespor og jernbanestasjon også kan inngå. 10 (30) MULIGHETSSTUDIE TANGENVIKA- FASE 1

11 Forslag til prinsipp for utbyggingsstruktur i området rundt eksisterende sentrum. Vi har foretatt en overordnet vurdering av utbyggingspotensialet for området rundt eksisterende sentrum. De skisserte volumene er ikke forslag til konkret plassering eller utforming av nye bygninger men et forslag til utbyggingsprinsipp. I de sentrale områdene mener vi det vil være riktig å planlegge for relativt høy tetthet. Overflateparkering vil være svært arealkrevende og vi har i vår vurdering forutsatt at parkering for nye boliger i disse områdene hovedsakelig vil skje i parkeringskjellere. Dersom parkering skal skje på bakkeplan vil anslått utnyttelse reduseres. I foreslått sentrumsområde (brun farge) nord for FV 222 anslår vi at det kan innpasses ny bebyggelse med en grunnflate på ca m². Maks anbefalt byggehøyde er 4 etasjer. Dette vil kunne gi 1100 m² areal til næring/forretning på bakkeplan og ca 30 leiligheter. 11 (30) MULIGHETSSTUDIE TANGENVIKA- FASE 1

12 I tillegg kan det vurderes om det kan innpasses noe bebyggelse mellom bygningene som foreslås bevart. Dette kan gjøres i form av tilbygg eller ved såkalt infill. Dette må eventuelt gjøres svært varsomt og med respekt for de eksisterende bygningene og vil ikke kunne utgjøre noe stort volum. I foreslått sentrumsområde ved dagens dagligvarebutikk sør foreslås bebyggelsen strukturert rundt et torg, Bebyggelsen kan være 3-4 etasjer med næring på bakkeplan ut mot FV 222 og inn mot torget. Dette vil kunne gi 1500 m² næring og ca. 50 boenheter. I området sør for sentrumsområdet (gul farge med skravur) foreslår vi at det tilrettelegges for fortetting av eksisterende bebyggelse og lavblokk på det sammenhengende ubebygde arealet mot dagens stasjon. Anslått potensial for nye boenheter: 20 En eventuell utbygging av området mellom kirken og eksisterende matbutikk (eiendom 172/9 og 172/1/17) bør sees samlet. Vi foreslår at den nordligste delen avsettes til sentrumsformål med næring på bakkeplan, mens området mot sør avsettes til boligformål i form av tett/lav bebyggelse. Byggehøyden foreslås nedtrappet fra maks 4 etasjer i nord til 2 etasjer i sør. Anslått utbyggingspotensial: 500 m² næring og 25 boenheter Området på nordsiden av FV 222, vest for foreslått sentrumsområde foreslås avsatt til kombinert bebyggelse med næring i 1. etasje mot veien og boligformål. Bebyggelsen foreslås som lavblokk i opp til 3 etasjer. Dette vil kunne gi ca m² næringsareal og 24 boenheter. Området nord for Vikselva mot eksisterende toglinje foreslås også bebygget med lavblokk i opp til 3 etasjer. Før dette området detaljplanlegges må området nord for eksisterende toglinje vurderes slik at man innpasser adkomstveier og ser området under ett. Med lavblokker anslår vi at det kan bygges i underkant av 50 leiligheter i dette området. Samlet gir dette et anslått potensial på 4000 m² næring og 200 boenheter i form av transformasjon og nybygg i områdene rundt eksisterende sentrum. Forslag til prioriterte tiltak: Viksjordet tas inn som boligområde på grunn av den sentrale beliggenheten mellom eksisterende sentrum og fremtidig jernbanestasjon. Det stilles krav om områdeplan eller samlet planlegging. For å sikre at fremtidig vekst skjer innenfra og ut begrenses areal som avsettes til eneboliger. Avsatte arealer for utbyggingsformål tilpasses det som er sannsynlig vekst i planperioden for å sikre at det planlegges med tilstrekkelig tetthet. For sentrumsområdet stilles det krav om områdeplan før utbygging. Det utlyses en arkitektkonkurranse for området. 12 (30) MULIGHETSSTUDIE TANGENVIKA- FASE 1

13 Tilrettelegging for boliger for eldre og flyktningboliger Vi anbefaler at det legges til rette for variasjon i boligtyper og leilighetsstørrelse i alle boligfeltene slik at boliger for spesielle grupper er tilgjengelige flere steder og at de i hovedsak er integrert i øvrig bebyggelse. Kommunen vil kunne sikre variasjon i boligstørrelse gjennom føringer i kommuneplan/reguleringsplan og gjennom utbyggingsavtaler. For boliger hvor det er behov for spesiell oppfølging og eventuelt bemanning kan flere enheter samles i grupper eller bofellesskap. 2.5 Skape aktivitet langs veien til ny stasjon Eksakt plassering av ny stasjon med adkomstveien til ny stasjon er ikke avklart, og ligger utenfor det vi har hatt mulighet til å avklare gjennom mulighetsstudiet. Et alternativ er å utbedre eksisterende vei innerst i vika med kombinert kjørevei og gang- og sykkelvei. I forhold til å sikre denne forbindelsen mot flom vil dagens vei måtte heves og vi mener det vil være et svært uheldig inngrep. Bakken opp til FV 222 er svært bratt og vil gi vanskelige kjøreforhold på vinterstid. Det foreligger pr. i dag ingen trafikkberegninger som anslår hvor mye trafikk det vil bli til den nye stasjonen. Når togtiden til Oslo reduseres til 40 min og reisetiden til Hamar reduseres antar vi at det vil være svært attraktivt for pendlere å benytte toget. Det er sannsynlig at det også vil være en del som kjører fra omlandet rundt Tangen for å ta toget herfra. Selv om det tilrettelegges for gode gang- og sykkelveiforbindelser vil det bli en god del trafikk på denne veien. Trafikken antas å bli størst i tiden når barn går til skolen. Vi mener det derfor vil være svært uheldig å legge ny adkomstvei til stasjonen mellom skolen og de fremtidige utbyggingsområdene nord for Viksvika. Vi anbefaler at man legger til rette for adkomstvei lenger nord og at eksisterende vei forbeholdes gang- og sykkeltrafikk og eventuelt intern kjøring. Utbygging av nye boligområder, en tydelig grønnstruktur og lokalisering av idrettsanlegg og barnehage i nærheten av ny stasjon vil kunne bidra til å skape aktivitet på veien til den nye stasjonen. Når stasjonen og ny toglinje er utbygget vil det også være grunnlag for noe næring og service som kan betjene togreisende og de nye boligområdene, men vi vurderer at plassering av stasjon og adkomstvei bør avklares før dette planlegges. 2.6 Sosial infrastruktur Økning i befolkningen vil gi behov for økte arealer for sosial infrastruktur. Skolen kan ta i mot en økning i elevtall, men barnehagekapasiteten må utvides. Man bør allerede nå sikre arealer for fremtidig utvidelse av eksisterende barnehage eller avsette areal til en fremtidig barnehage. Fremtidig barnehage bør lokaliseres i tilknytning til gang/sykkelvei til ny togstasjon og i nærheten av eventuell ny adkomstvei. 13 (30) MULIGHETSSTUDIE TANGENVIKA- FASE 1

14 2.7 Område for campingplass Tangenodden camping ligger sør for aktivitetsområdet. Campingplassen har badestrand, lekeplass og servering i høysesongen. Det er 100 faste plasser for campingvogn, 50 døgnplasser og 50 teltplasser. I tillegg tilbys høystandard campinghytter for utleie. Området for campingplass er ca. 50 daa med rundt 500 meter vestvendt strandlinje. Det ble på plansmia noe uenighet om arealet for campingplass burde reduseres noe for å gi plass til en utvidelse for offentlig formål og grøntområde. Dersom Tangen skal vokse betraktelig i årene fremover vil det være vanskelig å forsvare lokalisering av campingplass på en så sentral og verdifull tomt. På lang sikt bør det derfor vurderes om campingvirksomheten bør avvikles eller relokaliseres for å gi plass til grøntområder, utvidelse av offentlig formål eller boligutvikling. Dagens situasjon er imidlertid at campingplassen er et av de få stedene hvor det er stor aktivitet på Tangen, og vi vurderer at det i den kommende planperioden ikke vil være behov for utvidelse av offentlig formål ved skolen eller utvidelse av grøntområdet. Vi foreslår at stiene og gangveiene gjennom området oppgraderes, se beskrivelse i kap Flyfoto av Tangenodden camping (Hedmarkenkart.no) 14 (30) MULIGHETSSTUDIE TANGENVIKA- FASE 1

15 3 NYTT AKTIVITETSOMRÅDE - «ALT PÅ ETT STED» Det er allerede i dag en mangel på møteplasser på Tangen, og når det legges til rette for nye boligområder og generell fortetting vil behovet øke ytterligere. Det vil være behov for varierte fritids- og aktivitetsarenaer og varierte møteplasser. Dette utløser et investeringsbehov og krever at det avsettes egnede arealer. 3.1 Plansmias innspill Plansmia identifiserte området rundt skolen som et sentrum for aktivitet og påpekte at forbindelsen mellom eksisterende sentrum, området rundt skolen og ny togstasjon var viktig. Plansmia lanserte mange mulige aktiviteter for aktivitetsområdet. Følgende har vært relevante å undersøke nærmere i mulighetsstudiet: Plansmias forslag til aktiviteter Fotballbaner Vår anbefaling 7-er kunstgressbane er under planlegging. Idrettslagets forslag til plassering er på den åpne plassen bak barnehagen. Fremtidig idrettsanlegg ved stasjonen vil ha fotballbane. Idrettsanlegget beskrives nærmere i punkt Vi anbefaler ikke at det avsettes mer areal til fotball utover dette. Skateanlegg og BMX Buldring og klatring Grusplassen bak skolen og eksisterende ballbinge foreslås opprettholdt fordi de gir mulighet til mer allsidig og uformell aktivitet. Vi foreslår at det bygges et kombinert anlegg til aktiviteter som skating, BMX- og sparkesykling, aking, snøbrettkjøring etc. Dette beskrives nærmere under punkt 3.6. Disse aktivitetene finnes i dag på Kolomoen og på østsiden av Gjelleberget. Vi foreslår at det anlegges en buldrepark i forbindelse med aktivitetsområdet. Dette beskrives nærmere under punkt 3.7. Det vil også være mulig å anlegge klatrevegg på f.eks. skolebygget eller på Samfunnshuset. Serveringssted Plansmia pekte på Viksmølla som en mulig lokalisering av et serveringssted. Dette er neppe et realistisk alternativ da bygningen har forfalt over tid. For å kunne utvikle Viksmølla til et serveringssted ville det være nødvendig med en omfattende opprustning av bygningen. 15 (30) MULIGHETSSTUDIE TANGENVIKA- FASE 1

16 Vi anbefaler at det legges til rette for et serveringssted på Samfunnshuset. Dette utdypes nærmere i punkt 3.8. Ridesti Turstinett Motorsport Ridning i aktivitetsområdet kan komme i konflikt med de andre aktivitetene. Det anbefales derfor ikke spesiell tilrettelegging for ridesti i aktivitetsområdet. Det tilrettelegges for turstinett fra aktivitetsområdet ut i naturområdene. Se nærmere beskrivelse i punkt 3.9. Motorsport er arealkrevende og kan komme i konflikt med de andre aktivitetene. Det tilrettelegges derfor ikke for motorsport i aktivitetsområdet. En slik aktivitet bør lokaliseres utenfor sentrumsområdet. 3.2 Forslag til utvikling av aktivitetsområdet Det legges opp til at aktivitetsområdet kan benyttes av forskjellige brukergrupper og være et samlingspunkt på tvers av aldersgrupper. Sambruk fører til robusthet, er kostnadsbesparende og arealeffektivt. Samtidig er det en sosial dimensjon ved å kombinere ulike bruker- og aldersgrupper. Arealet som er avsatt til aktivitetsområde er komprimert i området rundt skolen og samfunnshuset. Det er viktig at aktivitetene ligger tett og at det er god synlighet mellom de ulike sonene og fra områder rundt som skolen, campingplassen og samfunnshuset. Oppbyggingen av aktivitetsområdet kan gjøres i etapper etter hvert som finansieringen kommer på plass. De fleste aktivitetssonene egner seg for offentlig-privat samarbeid om finansiering, som for eksempel strand, amfi med scene, buldrepark og lekeplassområder. Aktuelle samarbeidspartnere for kommunen vil være boligutbyggere, klatreklubb, foreninger tilknyttet samfunnshuset, drivere av campingplassen og idrettslaget. Det går også an å tenke seg en deling av utgifter til drift av anleggene med de samme aktørene. Vi foreslår at det tilrettelegges for følgende anlegg: Strand Utescene med gressamfi Sandvolleyballbaner Terrengpark Buldrepark Dyrkingsfelt/parsellhage Lekeområde/lekeplass Turstinett Valg av aktiviteter og hvem de er egnet for er beskrevet mer detaljert i de neste avsnittene. Aktivitetsparken ligger i en vestvendt skråning. Flere av aktivitetene krever et flatt eller mindre hellende terreng enn det området har i dag. Terrenget må derfor arronderes med både jordmasser og støttemurer for å gjøre det mulig å benytte arealet. Enkelte av aktivitetene kan 16 (30) MULIGHETSSTUDIE TANGENVIKA- FASE 1

17 etableres direkte i det skrånende terrenget, slik som amfi, buldrepark og enkelte av lekeplassaktivitetene. Terrenget er også velegnet for etablering av sklie. Eksisterende granlabyrint, grusbane og ballbinge foreslås opprettholdt. Granlabyrinten er mye brukt til rollelek av skolebarn men har behov for beskjæring og skjøtsel. Den eksisterende gangbroen over Vikselva beholdes og knytter aktivitetsområdet sammen sumpområdet innerst i Viksvika, samt det nye idrettsområdet vest for vika. Aktivitetsområdet knytter seg til et nett av turveier som gir tilgang til naturområdene og vil derfor være et godt utgangspunkt for turer til fots eller på sykkel. Det er ført frem stier/turveier på kryss og tvers av aktivitetsområdet for å sikre god tilgang for alle og fra alle kanter. Stiene kan opparbeides med ulike dekker for å gi ulike opplevelser. Hovedturveinettet bør utformes universelt og med fast dekke. Det må vurderes om det skal brøytes om vinteren. Det vil i så fall stille krav til dekket og bredden på turstien. Mindre stier og snarveier kan etableres med grusdekke eller med skogbunn avhengig av hvor mye stiene blir brukt. Det går an å bevare og bygge videre på temaet blomstereng langs stien som i dag går fra skolen og ned til broen over Vikselva, men dette vi kreve en del skjøtsel. Dagens tursti gjennom det fremtidige aktivitetsområdet, fra skolen og ned til kryssing av Vikselva. Terrengparken vil være den mest kostbare investeringen og vil kreve et større terrenginngrep enn flere av de andre aktivitetene. Plasseringen ligger derfor i utkanten av området og vil ikke hindre utbygging av de øvrige aktivitetsarenaene. Plasseringen i svakt hellende terreng med en grønn buffer mot Vikselva vil gjøre anlegget mulig å integrere i landskapet selv med store flater av betong og andre harde elementer. Området kan tenkes terrassert slik at det spiller på lag med terrenget. Deler av aktivitetsområdet kan inngå som en del av lekeplassarealet til fremtidig boligbebyggelse. Aktivitetsområdet vil også være et attraktivt tilbud til campinggjester og besøkende. Gressamfiet, utescene, sandvolleyballbaner og strand skaper en god overgang mellom aktivitetsområdet og campingplassen. 17 (30) MULIGHETSSTUDIE TANGENVIKA- FASE 1

18 Skisse av mulig aktivitetsområde på østsiden av Viksvika. 3.3 Gressamfi og utescene I skråningen bak stranden etableres en utescene med tilhørende gressamfi. Utescenen kan benyttes til for eksempel konserter, teateroppsetninger og dans. Gressamfiet er vestvendt og har utsikt over Mjøsa og vil være et attraktivt sted å oppholde seg også når det ikke foregår noe 18 (30) MULIGHETSSTUDIE TANGENVIKA- FASE 1

19 på scenen. Plasseringen av amfiet i vestskråningen gjør at det kan være utfordringer knyttet til sen kveldssol for tilskuere. Scenen foreslås opparbeidet med belegg som også vil gjøre den egnet til ballspill når den ikke er i bruk som scene, som for eksempel basketball, badminton eller vollyball. På vinteren kan amfiet benyttes til aking og skilek. Utescene og amfiet vil kunne være et tilbud til alle aldersgrupper og vil på dagtid kunne brukes i undervisningssammenheng. I høysesongen for campingplassen kan det arrangeres dans eller andre aktiviteter tilknyttet campingplassen. Gressamfi og utescene er et anlegg som gir et godt utgangspunkt for sambruk og flerbruk og vil kunne bidra til å skape aktivitet. Som sceneanlegg er anlegget egnet for sambruk mellom foreninger som teatergruppe, kor og korps, arrangementer i regi av campingplassen og skolen for undervisning. Med flerbruksmulighet som ballbane i sommerhalvåret, akebakke/skibakke på vinteren og som uformelt oppholdssted når anlegget ikke er i bruk utvides brukergruppen ytterligere. 3.4 Skolehage/parsellhager Den eksisterende skolehagen foreslås utvidet med parsellhager til privat utleie. Parsellhager er aktuelle for ulike bruker- og aldersgrupper og vil være et tilbud som kompletterer de øvrige aktivitetene som i stor grad fokuserer på barn og unge. Parsellhager kan være en sosial arena hvor man møter andre med annen bakgrunn og annen alder. Aktuelle brukere kan være eldre og unge som har flyttet i leilighet og ikke har hage, brukere av campingplassen og mennesker med annen kulturell bakgrunn. Parsellhagene ligger rett ved bygningen der det i dag finnes noe dyrehold. Det kan være at disse to aktivitetene kan fungere godt sammen for eksempel i form av utnyttelse av avfall fra dyr til gjødsel i parsellhagene. Området vil ha høy verdi for undervisning i skolen. 3.5 Lekeplass Det er avsatt et stort område til utplassering av lekeapparater for barn. Aktuelle apparater kan være: edderkoppnett eller annet utfordrende klatrestativ, ulike typer av husker, lekehus for rollelek og sandkasse. Dessuten er det hellende terrenget godt egnet for sklie. Små lekehus med to vegger gir gode muligheter for rollelek for barn. Design: Magnus Greni Sweco Norge AS. 19 (30) MULIGHETSSTUDIE TANGENVIKA- FASE 1

20 3.6 Terrengpark Terrengparken kombinerer aktiviteter som skating, BMX- og sparkesykling, rulleskøyter/rullesko i sommerhalvåret. På vinterstid kan anlegget benyttes blant annet til snøbrettkjøring, aking og skilek. I planleggingen av anlegget er det spesielt viktig med medvirkning med brukerne fordi de kan gi viktige innspill til utforming av anlegget. Anlegget må ha godt med benker og sitteplasser slik at de som bruker anlegget kan ta i mot tilskuere. Dette er viktig for de som driver med denne typen aktiviteter. Det vil også invitere for eksempel eldre mennesker til å kunne sette seg ned og se på de yngre som boltrer seg. Bildet viser terrengparken Koigen i Hamar. 3.7 Buldrepark En buldrepark vil kunne tilby klatring for alle aldersgrupper på alle ulike nivåer. Buldring er en viktig læringsarena for videre utvikling i klatring. Området kan bygges opp med naturlige steiner i ulike størrelser eller formes i andre materialer av en installatør. Det lar seg godt gjøre å etablere en buldrepark i et hellende terreng og det kan med fordel bevares eksisterende vegetasjon som er verdt å ta vare på mellom buldresteinene. Anlegget egner seg godt til brukt i skole og undervisningssammenheng. Bildet viser utforming av buldresteiner i en buldrepark i Malmø. Steinene er utformet av glassfiber. 20 (30) MULIGHETSSTUDIE TANGENVIKA- FASE 1

Reguleringsbestemmelser

Reguleringsbestemmelser Reguleringsbestemmelser Detaljregulering for Vatnestrøm, Iveland kommune Arealplan-ID 20130319 Dato: 12.08.13 Revidert: 05.08.14 FORMÅL Planområdet er inndelt i følgende formål jfr Pbl 12: Bebyggelse og

Detaljer

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014 FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD Askim, 23. og 25. september 2014 Velkommen ved saksordfører PROGRAM: Presentasjon Trender og prognoser Status i Askim Arbeidet med strategier og retningslinjer for fortetting

Detaljer

KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser

KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser NORDREISA KOMMUNE 2013-2025 Her gis en norm for lekeplasser i forbindelse med utbygging av nye boligområder. Norm for lekeplasser

Detaljer

Kommunedelplan Fossby sentrum 2014-2026 Bestemmelser til arealdelen

Kommunedelplan Fossby sentrum 2014-2026 Bestemmelser til arealdelen Kommunedelplan Fossby sentrum 2014-2026 Bestemmelser til arealdelen Revidert: 23.10.2013 1 Fellesbestemmelser 1.1 Gyldighet Plankart og bestemmelser er juridisk bindende. Vedtatte reguleringsplaner i kommunedelplanområdet

Detaljer

Aremark kommune. Kommunedelplan Fosby sentrum 2014-2026. Bestemmelser til arealdelen

Aremark kommune. Kommunedelplan Fosby sentrum 2014-2026. Bestemmelser til arealdelen Aremark kommune Kommunedelplan Fosby sentrum 2014-2026 Bestemmelser til arealdelen 1 Fellesbestemmelser Utarbeidet av: Natur, Utvikling & Design Revidert: 14.07.2014 Vedtatt 11.09.2014. 1.1 Gyldighet Plankart

Detaljer

Ullensaker kommune Regulering

Ullensaker kommune Regulering Ullensaker kommune Regulering SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for overordnet planlegging 22.09.2014 1. GANGS BEHANDLING DETALJREGULERINGSPLAN FOR BORGEN B4 GNR/BNR 48/118 m.fl. RÅDMANNENS

Detaljer

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune SAKEN GJELDER Prosjektil Areal AS fremmer på vegne av Eivind Omdal, detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund

Detaljer

Reguleringsplan for Gjøla boligfelt, andre gangs behandling

Reguleringsplan for Gjøla boligfelt, andre gangs behandling Orkdal kommune Plan og forvaltning Saksframlegg Side 1 av 7 Saksbehandler Ingvill Kanestrøm Dato 07.01.2014 Arkivreferanse 2012/7368-25 Saksgang Saknsnr Utvalg Møtedato 1/14 Hovedutvalg forvaltning 15.01.2014

Detaljer

BEBYGGELSESPLAN FOR ARONSKOGEN

BEBYGGELSESPLAN FOR ARONSKOGEN Planbestemmelser Arkivsak: 00/00905 Arkivkode: PLNID 20000002 Sakstittel: BEBYGGELSESPLAN FOR ARONSKOGEN Revidert: Oppdatert med mindre endring vedtatt 16.09.15. sak 15/1593 Formålet med reguleringsplanen

Detaljer

Retningslinjer for lekeareal og nærmiljøanlegg

Retningslinjer for lekeareal og nærmiljøanlegg Retningslinjer for lekeareal og nærmiljøanlegg Byplan Sortland Blåbyen 2014-2026 Retningslinjene er utarbeidet i forbindelse med Byplan Sortland B. GENERELT 1. Definisjon Med lekeområder menes både opparbeidede

Detaljer

Plan 1135 - Reguleringssak - Privat forslag til detaljreguleringsplan for Bjorlanstunet

Plan 1135 - Reguleringssak - Privat forslag til detaljreguleringsplan for Bjorlanstunet Hå kommune Saksnummer Utval Vedtaksdato 046/14 Utval for tekniske saker og næring 08.04.2014 Saksbehandlar: Harald Grande Sak - journalpost: 11/2210-14/9948 Plan 1135 - Reguleringssak - Privat forslag

Detaljer

Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel.

Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel. Lillehammer, 8.5.2014 Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel. Sjekklisten er gjennomgått og lagt til grunn for planarbeidet i Reguleringsplan for Flugsrud skog,

Detaljer

Bestemmelser og retningslinjer

Bestemmelser og retningslinjer og retningslinjer Planens navn BUL idrettspark Arkivsak 05/01042 Arkivkode 20050012 Vedtatt 29.01.07 Oppdatert etter MVE 27.10.09 Oppdatert etter mindre endring 11.11.10 1 Planens intensjon Plankart og

Detaljer

Kommunedelplan Østgreina, bestemmelser og retningslinjer. Reguleringsplanen for Ekralia hyttefelt oppheves ved vedtak av kommunedelplan Østgreina.

Kommunedelplan Østgreina, bestemmelser og retningslinjer. Reguleringsplanen for Ekralia hyttefelt oppheves ved vedtak av kommunedelplan Østgreina. UTKAST Kommunedelplan Østgreina, bestemmelser og retningslinjer Planbestemmelser og retningslinjer Vedtatt av Kommunestyret 00.00.00, sak 00/00, justert i henhold til vedtak. 1 Planens rettsvirkning Arealbruken

Detaljer

2 FORMÅL MED REGULERINGSPLANEN Området reguleres til følgende formål:

2 FORMÅL MED REGULERINGSPLANEN Området reguleres til følgende formål: Reguleringsbestemmelser Områderegulering for del av Sandnes Nasjonal planid: 182020130046 Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 15.08.14 Dato for kommunestyrets egengodkjenning: 18.09.14 1 AVGRENSING

Detaljer

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR ET OMRÅDE PÅ HJELLUM, SYD FOR BREGNEVEGEN. PLANIDENT 069600. Datert: 31.10.2011 Sist revidert: 16.01.

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR ET OMRÅDE PÅ HJELLUM, SYD FOR BREGNEVEGEN. PLANIDENT 069600. Datert: 31.10.2011 Sist revidert: 16.01. HAMAR KOMMUNE BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR ET OMRÅDE PÅ HJELLUM, SYD FOR BREGNEVEGEN. PLANIDENT 069600. Arkivopplysinger: Saksbeh.: Per Johansen Arkivsaknr.: 08/997 Opplysninger om bestemmelsene:

Detaljer

Forslag til reguleringsbestemmelser for reguleringsplan: Harakollen B0-B3 og B9-B15 Gnr/ Bnr 104/5, 103/38, 103/220, 103/154

Forslag til reguleringsbestemmelser for reguleringsplan: Harakollen B0-B3 og B9-B15 Gnr/ Bnr 104/5, 103/38, 103/220, 103/154 Forslag til reguleringsbestemmelser for reguleringsplan: Harakollen B0-B3 og B9-B15 Gnr/ Bnr 104/5, 103/38, 103/220, 103/154 1 PLANENS FORMÅL Reguleringsplanen skal legge til rette for utbygging av byggeområdene

Detaljer

Sentrumsutvikling på Saltrød

Sentrumsutvikling på Saltrød Sentrumsutvikling på Saltrød Næring Miljø Utvikling Møteplasser Michael Fuller-Gee Sjefarkitekt / byplanlegger Arendal kommune Investering Bolig Malene Rødbakk Byplanleggerstudent ved Ås Universitet Hva

Detaljer

Notat vurdering av høyder Områderegulering for Rådhuskvartalet vurdering av ulike høyder på bebyggelse i felt B1 og B2 Dato: 2.6.2015.

Notat vurdering av høyder Områderegulering for Rådhuskvartalet vurdering av ulike høyder på bebyggelse i felt B1 og B2 Dato: 2.6.2015. Notat vurdering av høyder Områderegulering for Rådhuskvartalet vurdering av ulike høyder på bebyggelse i felt B1 og B2 Dato: 2.6.2015. Feltene B1 og B2 ligger lengst vest i planområdet. Arealets beliggenhet

Detaljer

TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as

TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as INNLEDNING... 3 BAKGRUNN... 3 PLANOMRÅDET... 3 ATKOMST... 4 PLANFORSLAGET...

Detaljer

Hurum kommune Arkiv: L23 Saksmappe: 2012/2235 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 12.11.2012

Hurum kommune Arkiv: L23 Saksmappe: 2012/2235 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 12.11.2012 Hurum kommune Arkiv: L23 Saksmappe: 2012/2235 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 12.11.2012 A-sak. Offentlig ettersyn-forslag til reguleringsplan for boliger 53-550 m.fl, Sætre- Lindås park AS Saksnr Utvalg

Detaljer

Campus Ringerike MASTERPLAN. Prinsipper for fremtidig utvikling 04.juli 2012

Campus Ringerike MASTERPLAN. Prinsipper for fremtidig utvikling 04.juli 2012 Campus Ringerike MASTERPLAN Prinsipper for fremtidig utvikling 04.juli 2012 Overordnet situasjon I likhet med fl ere andre institusjoner og større funksjoner ligger Høgskolen som en enklave, eller

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN Delutredning FRILUFTSLIV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER Byutviklingssjefen/ Datert november 2010 KONSEKVENSUTREDNING FRILUFTSLIV VURDERING AV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER NOV2010.

Detaljer

Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19

Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19 Detaljert reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr/bnr 107/19. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE - utkast 29.02.2016 1. Bakgrunn Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19

Detaljer

Reguleringsbestemmelser til områdereguleringsplan for. Harlemåsen. Nasjonal planid: xxxx xxxx

Reguleringsbestemmelser til områdereguleringsplan for. Harlemåsen. Nasjonal planid: xxxx xxxx Reguleringsbestemmelser til områdereguleringsplan for Harlemåsen Reguleringsbestemmelsene er vedtatt av Rakkestad kommunestyre. Datert: 22.09.14 Revidert: Planen er utarbeidet av Faveo Prosjektledelse

Detaljer

1 Formål. 2 Hovedinnhold. 3 Rammer og retningslinjer for området. Vestby Kommune Planbeskrivelse Krusebyveien 84 25.09.2014

1 Formål. 2 Hovedinnhold. 3 Rammer og retningslinjer for området. Vestby Kommune Planbeskrivelse Krusebyveien 84 25.09.2014 Vestby Kommune Planbeskrivelse Krusebyveien 84 25.09.2014 1 Formål Bjerkeli Eiendom AS har inngått avtale med Norges Speiderforbund avdeling Vestby om kjøp av deres eiendom gnr 5 bnr 25 i Krusebyen. I

Detaljer

REGULERINGSPLAN KOKELV VEST REGULERINGSBESTEMMELSER Datert 23.05.05

REGULERINGSPLAN KOKELV VEST REGULERINGSBESTEMMELSER Datert 23.05.05 REGULERINGSPLAN KOKELV VEST REGULERINGSBESTEMMELSER Datert 23.05.05 1. FORMÅLET MED PLANEN Formålet med reguleringsplanen og tilhørende bestemmelser er å legge forholdene til rette for etablering av hotell/rorbuer,

Detaljer

Saksframlegg. Førstegangsbehandling - detaljregulering for Tangvall sentrum nord - Plan ID 201412

Saksframlegg. Førstegangsbehandling - detaljregulering for Tangvall sentrum nord - Plan ID 201412 Søgne kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2014/2376-34208/2015 Saksbehandler: Vibeke Wold Sunde Dato: 28.09.2015 Saksframlegg Førstegangsbehandling - detaljregulering for Tangvall sentrum nord - Plan ID 201412

Detaljer

Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området

Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området INNSPILL Nr: Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området BOLIG 3B Kittilplassen i Jondalen G/Bnr: 144/6, 4, 2 Baklia Elisabeth og Jan Arne Baklia Grunneiere Elisabeth og Jan Arne Baklia ønsker å tilrettelegge

Detaljer

Reguleringsplan DJUPMYRA del2

Reguleringsplan DJUPMYRA del2 25.08.2015 Beskrivelse Reguleringsplan DJUPMYRA del2 GNR 10 BNR 307 Planid: 1620201502 May I Andreassen Innholdsfortegnelse BAKGRUNN OG FORMÅL... 2 Hensikt med plan... 2 Dagens status... 2 Forholdet til

Detaljer

HEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING

HEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING HEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING Ca. 20 dekar utviklingsområde Ca. 16 dekar til byggeområde Ca. 4 dekar til parkområde GODE SENTRUMS- MULIGHETER 2 3 SELGER: Porsgrunn Utvikling AS ; Kjølnes ring 30,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 RENNESØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 DETALJREGULERING FOR DEL AV LAUGHAMMAREN, ASKJE PLANID: 2012 003 INNSTILLING TIL 2. GANGS BEHANDLING

Detaljer

1.1 Plankart Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart sist revidert 26.11.10.

1.1 Plankart Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart sist revidert 26.11.10. Bestemmelser Områderegulering Kyrkjebygd Åseral kommune Endret iht. 1 gangs behandling, utgave D, 26.11.2010 1 Fellesbestemmelser 1.1 Plankart Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart

Detaljer

Sundland. - reguleringsplan - utbyggingsavtale. Formannskapet 09.12.2014

Sundland. - reguleringsplan - utbyggingsavtale. Formannskapet 09.12.2014 Sundland - reguleringsplan - utbyggingsavtale Formannskapet 09.12.2014 Gjeldende reguleringsplan for Sundland, vedtatt 23.09.2003 Utbyggingspotensial ca. 300.000 m2 BRA Reguleringsplan for Sundland, vedtatt

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER: FORSLAG TIL DETALJREGULERING FOR STORSKOG GRENSEOVERGANGSSTED SØR-VARANGER KOMMUNE

REGULERINGSBESTEMMELSER: FORSLAG TIL DETALJREGULERING FOR STORSKOG GRENSEOVERGANGSSTED SØR-VARANGER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER: FORSLAG TIL DETALJREGULERING FOR STORSKOG GRENSEOVERGANGSSTED SØR-VARANGER KOMMUNE PlanID: 2012007 Arkivsaksnr: 11/2211 Dato: 13.08.12 Revidert: Varsel om oppstart: 31.01.12, 28.03.12

Detaljer

Forslag til områderegulering for Hunstad Sør. Utleggelse av planforslaget til offentlig ettersyn

Forslag til områderegulering for Hunstad Sør. Utleggelse av planforslaget til offentlig ettersyn Byplankontoret Særutskrift Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 19.03.2013 19766/2013 2010/6923 L12 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/26 Komite for plan, næring og miljø 11.04.2013 Forslag til områderegulering for

Detaljer

%%%Trykk F11 for å plassere markøren der du skal begynne å skrive%%% SAKSFRAMLEGG

%%%Trykk F11 for å plassere markøren der du skal begynne å skrive%%% SAKSFRAMLEGG %%%Trykk F11 for å plassere markøren der du skal begynne å skrive%%% SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Sturla Skancke Arkiv: PLA 267 Arkivsaksnr.: 11/1379-1 Saken skal sluttbehandles av: Planutvalget REGULERINGSPLAN

Detaljer

DETALJREGULERINGSPLAN FOR BJØRNEVÅG FERIE, BJØRNEVÅG gnr. 227 bnr.3,4 og del av 1 PLANBESTEMMELSER FARSUND KOMMUNE

DETALJREGULERINGSPLAN FOR BJØRNEVÅG FERIE, BJØRNEVÅG gnr. 227 bnr.3,4 og del av 1 PLANBESTEMMELSER FARSUND KOMMUNE DETALJREGULERINGSPLAN FOR BJØRNEVÅG FERIE, BJØRNEVÅG gnr. 227 bnr.3,4 og del av 1 PLANBESTEMMELSER FARSUND KOMMUNE Plankart datert 06.02.2014 Plan ID 201407 GENERELT 1 Det planlagte området er vist på

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJREGULERING FOR KROKEN

REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJREGULERING FOR KROKEN REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJREGULERING FOR KROKEN Dato for siste revisjon av planbestemmelsene: 20.08.14 Dato for siste revisjon av planen: 18.07.14 Dato for kommunestyrets vedtak om egengodkjenning:

Detaljer

Innhold. Utarbeidet av: Dakark AS for Hald Eiendomsutvikling AS

Innhold. Utarbeidet av: Dakark AS for Hald Eiendomsutvikling AS Forslagsstillers planbeskrivelse Alexander Kiellands gate, Sandnessjøen Omfang: Alle eiendommer har g.nr. 37 Følgende bruksnummer ligger helt innenfor plangrensene: 101, 157 og 190 Planen omfatter også

Detaljer

Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer

Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer Fremskrittspartiet FrP Lokalisering Kart Arealbruk Rådmannens vurdering 201 Gbnr 167/319, 80 Runni Gaard Seniorboliger på Eiendommen Runni Gaard. Gjeldende

Detaljer

Området består av ca 4000 daa er sentrumsnær utmark i dag (Fornebu, Bygdøy)

Området består av ca 4000 daa er sentrumsnær utmark i dag (Fornebu, Bygdøy) OPPGAVEN Området består av ca 4000 daa er sentrumsnær utmark i dag (Fornebu, Bygdøy) y) Jessheim Tomteutvikling Da (som er oppdragsgiver) har samarbeidsavtaler med flere av grunneierne Hensikten med oppgaven

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR BK-3, FRØYLAND - PLAN 246

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR BK-3, FRØYLAND - PLAN 246 REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR BK-3, FRØYLAND - PLAN 246 1 FORMÅL Formålet med planen er å tilrettelegge for boligbebyggelse med tilhørende anlegg. 2 FELLESBESTEMMELSER Estetikk Det skal stilles

Detaljer

NORM FOR UTFORMING AV LEKEAREALER

NORM FOR UTFORMING AV LEKEAREALER NORM FOR UTFORMING AV LEKEAREALER lyngdal.kommune.no Vi Vil Vi Våger 2 Vi Vil Vi Våger Innhold Norm for utforming av lekearealer i.... 4 Kvaliteter Krav til innhold, plassering og utforming av lekearealer:...

Detaljer

Gystadmarka. rammer og innspill til kommuneplanen

Gystadmarka. rammer og innspill til kommuneplanen Gystadmarka rammer og innspill til kommuneplanen Notat Dagfinn Eckhoff - PlanArk 9.6.2007 Gystadmarka rammer og innspill til kommuneplanen PlanArk 9. juni 2007 side 2 Gystadmarka rammer og innspill til

Detaljer

Deanu gielda Tana kommune

Deanu gielda Tana kommune Deanu gielda Tana kommune REGULERINGSPLAN FOR SIEIDDÁJOHGUOLBBA VEST PLANBESTEMMELSER Vedtatt av kommunestyret 25.06.2009 UTV-LS FORMÅL Formålet med reguleringsplanen og de tilhørende bestemmelsene er:

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR BOLIGOMRÅDE PÅ HOMLEGARDSHEIA, HEREFOSS, BIRKENES KOMMUNE REVIDERT PLANBESKRIVELSE OG REVIDERTE REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSPLAN FOR BOLIGOMRÅDE PÅ HOMLEGARDSHEIA, HEREFOSS, BIRKENES KOMMUNE REVIDERT PLANBESKRIVELSE OG REVIDERTE REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR BOLIGOMRÅDE PÅ HOMLEGARDSHEIA, HEREFOSS, BIRKENES KOMMUNE REVIDERT PLANBESKRIVELSE OG REVIDERTE REGULERINGSBESTEMMELSER REVIDERT FORSLAG Reguleringsplanen for boligområdet på Homlegardsheia,

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

Første gangs behandling, detaljreguleringsplan for sykkel- og gangsti fra Vemestad bru i Kvås til Kvås barneskole - planid 2014 04.

Første gangs behandling, detaljreguleringsplan for sykkel- og gangsti fra Vemestad bru i Kvås til Kvås barneskole - planid 2014 04. Arkiv: L12 Saksmappe: 2014/553-7033/2015 Saksbehandler: Stein Erik Watne Dato: 24.04.2015 Første gangs behandling, detaljreguleringsplan for sykkel- og gangsti fra Vemestad bru i Kvås til Kvås barneskole

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HIS BYDELSSENTER -status

KOMMUNEDELPLAN FOR HIS BYDELSSENTER -status KOMMUNEDELPLAN FOR HIS BYDELSSENTER -status Status Vedtatt planprogram 11.02.15 Lokalt planverksted 10.03.15 Innspill Utredninger Plankart og bestemmelser Eksisterende forhold Grønnstruktur Biologisk mangfold

Detaljer

Innspill til kommuneplanens arealdel

Innspill til kommuneplanens arealdel DBC arkitektur AS Hans A. Tandberg Utvikling i Tverrlia området 24.09.2012 Innspill til kommuneplanens arealdel HR 0 INNHOLDSFORTEGNELSE 0 INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 KONTAKTINFORMASJON... 3 2 FORSLAGSSTILLER...

Detaljer

Bestemmelser. Områderegulering Birkeland sentrum. Forslag til 1. gangs behandling (utgave 1, 17.07.2014)

Bestemmelser. Områderegulering Birkeland sentrum. Forslag til 1. gangs behandling (utgave 1, 17.07.2014) Bestemmelser Områderegulering Birkeland sentrum Forslag til 1. gangs behandling (utgave 1, 17.07.2014) 1 Avgrensning Det regulerte området er vist på plankart sist revidert 17.07.2014. 2 Arealformål og

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 1766/14 92/56, 92/24 DETALJPLAN - LOSJEVEGEN 3

Samlet saksfremstilling Arkivsak 1766/14 92/56, 92/24 DETALJPLAN - LOSJEVEGEN 3 Samlet saksfremstilling Arkivsak 1766/14 92/56, 92/24 DETALJPLAN - LOSJEVEGEN 3 Saksansvarlig Kjersti Dalen Stæhli Utvalg Møtedato Politisk saksnummer Formannskapet 27.05.2014 PS 45/14 Formannskapet 24.06.2014

Detaljer

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kommunestyret 29.04.2015 43/15

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kommunestyret 29.04.2015 43/15 SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kommunestyret 29.04.2015 43/15 Avgjøres av: Sektor: Samfunn- og miljøsektoren Arkivsaknr.: Arkivkode: Saksbeh.: Heidi Sten-Halvorsen 2014/3119 - L80 14 Detaljreguleringsplan

Detaljer

REGULERINGSENDRING FOR OMRÅDE MELLOM CARL HAUGENS VEG OG GUDBRANDSDALSVEGEN PÅ FÅBERG REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSENDRING FOR OMRÅDE MELLOM CARL HAUGENS VEG OG GUDBRANDSDALSVEGEN PÅ FÅBERG REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSENDRING FOR OMRÅDE MELLOM CARL HAUGENS VEG OG GUDBRANDSDALSVEGEN PÅ FÅBERG Dato: 01/12-2010 Sist revidert: 18/05-2011 Vedtatt av kommunestyret: REGULERINGSBESTEMMELSER Planendring: Planen erstatter

Detaljer

Kristiansand, 08.05. 2009

Kristiansand, 08.05. 2009 Kristiansand, 08.05. 2009 Innholdsfortegnelse. Innholdsfortegnelse.... 1 1. Innledning... 2 2. Planbeskrivelse... 2 2.1 Dagens situasjon... 2 2.2 Planstatus... 2 2.3 Planforslag og alternativer... 2 2.3.1

Detaljer

Parkeringsvedtekter UTKAST MARS 2011. Narvik kommune Vedtekter til pbl 28-7 om krav til felles utearealer, lekearealer og parkering 1

Parkeringsvedtekter UTKAST MARS 2011. Narvik kommune Vedtekter til pbl 28-7 om krav til felles utearealer, lekearealer og parkering 1 Parkeringsvedtekter UTKAST MARS 2011 Narvik kommune Vedtekter til pbl 28-7 om krav til felles utearealer, lekearealer og parkering 1 1 HJEMMEL OG VIRKEOMRÅDE Vedtektene er hjemlet i plan- og bygningsloven

Detaljer

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 2 19. JUNI 2013 GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt - et godt fysisk utgangspunkt - gode bykvaliteter

Detaljer

PERRONGEN KANVASBARNEHAGE

PERRONGEN KANVASBARNEHAGE PERRONGEN KANVASBARNEHAGE Presentasjon av forslag til utforming av 10-avdelings barnehage i Grefsen stasjonsby felt C 27.02.2013 Perrongen kanvasbarnehage FuthArk arkitekter AS INNHOLDSFORTEGNELSE mål...................................................

Detaljer

Detaljregulering, KR, Møllenhofveien 23. Orientering om oppstartsmøte etter plan- og bygningslovens 12-8.

Detaljregulering, KR, Møllenhofveien 23. Orientering om oppstartsmøte etter plan- og bygningslovens 12-8. Utvalgssak NEDRE EIKER KOMMUNE Samfunnsutvikling Saksbehandler: Siri Anna Kluck Lottrup L.nr.: 6929/2011 Arkivnr.: 20100004/L12 Saksnr.: 2010/6243 Detaljregulering, KR, Møllenhofveien 23. Orientering om

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR KRETA, KABELVÅG

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR KRETA, KABELVÅG VÅGAN KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR KRETA, KABELVÅG PLAN NR. 210 Dato: 29.05.13 Dato for siste revisjon (Vågan kommune): 03.02.14/27.08.14 Dato for kommunestyrets vedtak:

Detaljer

Porsgrunn kommune. Reguleringsbestemmelser KJØLNES NORD,

Porsgrunn kommune. Reguleringsbestemmelser KJØLNES NORD, Reguleringsbestemmelser KJØLNES NORD, Plan ID: 250 Dato for siste revisjon av plankartet: 25.08.2014 Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 16.10.2014 1 GENERELT 1.1 Virkeområde Bestemmelsene gjelder

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR SKÅRFELTET OG MOTLAND SKULE, NÆRBØ. Godkjent 21.04.05 1 GENERELT

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR SKÅRFELTET OG MOTLAND SKULE, NÆRBØ. Godkjent 21.04.05 1 GENERELT REGULERINGSBESTEMMELSER FOR SKÅRFELTET OG MOTLAND SKULE, NÆRBØ. Godkjent 21.04.05 1 GENERELT 1.1 Det regulerte området er vist innenfor plangrensen på kart, m = 1:1000, datert 03.05.05. Arealene skal i

Detaljer

I februar 2015 varslet Oppegård kommune oppstart av områderegulering for Kolbotn sentrum. Planprogram ble vedtatt i oktober 2015.

I februar 2015 varslet Oppegård kommune oppstart av områderegulering for Kolbotn sentrum. Planprogram ble vedtatt i oktober 2015. Mars 2016 N O T A T Til: Fra: Regionalt planforum Oppegård kommune, Seksjon for samfunnsutvikling OMRÅDEREGULERING KOLBOTN SENTRUM I februar 2015 varslet Oppegård kommune oppstart av områderegulering for

Detaljer

Områdeplan for Sørumsand sentrum

Områdeplan for Sørumsand sentrum Områdeplan for Sørumsand sentrum Mulighetsstudie sentrumskjernen 24.11.2014 Vedlegg 8 Innhold Innhold... 2 1. MULIGHETSSTUDIE SENTRUMSKJERNEN... 3 1.1 Beregningsgrunnlag og sammenstilling... 3 1.2 Sammenstilling:...

Detaljer

DETALJREGULERING «REINSHOLM SØR»

DETALJREGULERING «REINSHOLM SØR» DETALJREGULERING «REINSHOLM SØR» REGULERINGSBESTEMMELSER Reguleringsplankart datert: 15.01.2015 Reguleringsbestemmelser datert: 15.01.2015 Siste revisjon av reguleringsplan: Siste revisjon av reguleringsbestemmelsene:

Detaljer

Hamreheia områderegulering Bestemmelser. Plan nr. 1407

Hamreheia områderegulering Bestemmelser. Plan nr. 1407 Hamreheia områderegulering Bestemmelser. Plan nr. 1407 Dato: 12.8.2014 / 02.02.2015 Denne planen erstatter reguleringsplan for Hamreheia, planid 29, stadfestet 24.10.1951, og for Hamreheia nord, planid

Detaljer

REG. 75E REGULERINGSPLAN FOR DELER AV SVEBERGMARKA BOLIGOMRÅDE

REG. 75E REGULERINGSPLAN FOR DELER AV SVEBERGMARKA BOLIGOMRÅDE 1 Vår saksbehandler Rita B. Einevoll 73 97 20 82 Vår referanse 08/2960-002/REG 75E Planbestemmelser REG. 75E REGULERINGSPLAN FOR DELER AV SVEBERGMARKA BOLIGOMRÅDE Dato for siste revisjon: 15.04.2010 Dato

Detaljer

Plan: Reguleringsplan for Langmyrvegen 19b - næringseiendom

Plan: Reguleringsplan for Langmyrvegen 19b - næringseiendom Plan ID 201401 Plan: Reguleringsplan for Langmyrvegen 19b - næringseiendom PLANBESTEMMELSER Plan dato 16.10.2014 Dato sist rev.: 20.03.2015 Dato vedtak: 21.05.2015 I henhold til 12-5 og 12-6 i Plan- og

Detaljer

Mulighetstudie Bøveien 11 BØVEIEN 11 MULIGHETSTUDIE 05.06.2015

Mulighetstudie Bøveien 11 BØVEIEN 11 MULIGHETSTUDIE 05.06.2015 MULIGHETSTUDIE BØVEIEN 11 OVERORDNETE FØRINGER Randaberg ligger i et åpent jordbrukslandskap med svak topografi og høy himmel. Fra planområdet er det utsikt over det store landskap samtidig som kontakt

Detaljer

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 67/2014 Planutvalget 28.10.2014

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 67/2014 Planutvalget 28.10.2014 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2013/1458 Arkiv: L12/05 Saksbehandler: Gunhild Løken Dragsund Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 67/2014 Planutvalget 28.10.2014 Førstegangsbehandling

Detaljer

Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011

Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011 NOTAT Gangforbindelse over/under sporområdet ved Hamar kollektivknutepunkt Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011 Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Alternativer i

Detaljer

Idégrunnlag for kommuneplan Hole Sundvollen Dato:20.08.01 HINDHAMAR AS

Idégrunnlag for kommuneplan Hole Sundvollen Dato:20.08.01 HINDHAMAR AS 1 2 1. Stedets avgrensning Området avgrenses av: åsen fjorden Elstangen næringsområde Trøgsle 3 2. Sentrum Innspill fra ressursgruppe: Hotellet ses på av mange som Sundvollen sentrum. Sentrum må være det

Detaljer

MARNARDAL KOMMUNE VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE MULIGHETSSTUDIE FOR ØYSLEBØ. GRØNN_STREK AS september 2007 AROS AS

MARNARDAL KOMMUNE VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE MULIGHETSSTUDIE FOR ØYSLEBØ. GRØNN_STREK AS september 2007 AROS AS AROS AS GRØNN_STREK AS september 2007 MULIGHETSSTUDIE FOR ØYSLEBØ VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE MARNARDAL KOMMUNE 1 Mulighetsstudie for Øyslebø sentrum Innholdsfortegnelse 1 FORORD... 3 2 SAMMENDRAG... 4 3

Detaljer

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR HAMAR STADION, MELLOMBYGG TIL HØYBLOKK

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR HAMAR STADION, MELLOMBYGG TIL HØYBLOKK BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR HAMAR STADION, MELLOMBYGG TIL HØYBLOKK Arkivopplysninger: PlanID: 071200 Saksbehandler: Tor Harald Tusvik Arkivsak: 11/1450 Plankart Datert: 25.9.2013 Sist revidert:

Detaljer

Detaljplan for Skytterhusfjellet, felt B2d Bestemmelser og retningslinjer

Detaljplan for Skytterhusfjellet, felt B2d Bestemmelser og retningslinjer Detaljplan for Skytterhusfjellet, felt B2d og retningslinjer Revisjonsdato: 02.05.11 Forslag ved Offentlig ettersyn Sluttbehandling x Innholdsfortegnelse 1 PLANENS INTENSJON 3 2. REGULERINGSFORMÅL 3 3.

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR BOLIGFELT PÅ EIENDOMMENE LUNDBERG 48/94 OG SNEVE 48/4 M. FL., STORSTEINNES

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR BOLIGFELT PÅ EIENDOMMENE LUNDBERG 48/94 OG SNEVE 48/4 M. FL., STORSTEINNES REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR BOLIGFELT PÅ EIENDOMMENE LUNDBERG 48/94 OG SNEVE 48/4 M. FL., STORSTEINNES Dato:..14.11.11 Dato for siste revisjon:...29.08.12 Dato for kommunestyrets

Detaljer

1.1 Plankart Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart sist revidert 22.6.2012.

1.1 Plankart Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart sist revidert 22.6.2012. Bestemmelser Områderegulering Kyrkjebygd Åseral kommune Revidert i tråd med vedtak i kommunestyret 31.5.2012, sak nr. 12/37 1 Fellesbestemmelser 1.1 Plankart Det regulerte området er vist med reguleringsgrense

Detaljer

Signatur: Ordfører. 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket AMB arkitekter AS, datert 29.2.

Signatur: Ordfører. 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket AMB arkitekter AS, datert 29.2. Planident: 2013/016 Arkivsak: MINDRE VESENTLIG ENDRING AV DETALJREGULERING FOR AMFI VERDAL Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 29.2.2016 Saksbehandling i kommunen: - Kunngjøring av oppstart 7.12.2013

Detaljer

Hausebergveien 11, 98/275 - detaljregulering. Offentlig ettersyn

Hausebergveien 11, 98/275 - detaljregulering. Offentlig ettersyn PLAN- OG BYGNINGSETATEN KRISTIANSAND KOMMUNE Dato: 09.08.2011 Saksnr.: 200608140-10 Arkivkode O: PLAN: 1005 Saksbehandler: Margrete Havstad Saksgang Møtedato Byutviklingsstyret 25.08.2011 Hausebergveien

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGPLAN FOR ET OMRÅDE VED LØVENSKIOLDSGATE. Reguleringsplanen sist datert. 15.09.2008

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGPLAN FOR ET OMRÅDE VED LØVENSKIOLDSGATE. Reguleringsplanen sist datert. 15.09.2008 REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGPLAN FOR ET OMRÅDE VED LØVENSKIOLDSGATE Reguleringsplanen sist datert. 15.09.2008 Området reguleres for følgende formål:. AREALBRUK. 1. GENERELT 1.1 Reguleringsformål

Detaljer

8100100 Ytrebygda Søreide, gnr 37, bnr 1 og 4 mfl. Haukeland Gartneri. 8100200 Ytrebygda, gnr. 37 bnr. 1, Haukeland Gartneri, Bjørkhaugen boligområde.

8100100 Ytrebygda Søreide, gnr 37, bnr 1 og 4 mfl. Haukeland Gartneri. 8100200 Ytrebygda, gnr. 37 bnr. 1, Haukeland Gartneri, Bjørkhaugen boligområde. Planbeskrivelse for mindre endring 8100100 Ytrebygda Søreide, gnr 37, bnr 1 og 4 mfl. Haukeland Gartneri 8100200 Ytrebygda, gnr. 37 bnr. 1, Haukeland Gartneri, Bjørkhaugen boligområde. 29.04.2015 Saksnr.

Detaljer

LØVETANNA LANDSKAP FROSTA SKOLE

LØVETANNA LANDSKAP FROSTA SKOLE FROSTA SKOLE Skisseprosjekt uteområder JANUAR 2013 FROSTA SKOLE Skisseprosjekt utomhus Eksisterende situasjon Frosta skole har et skoletilbud fra småskole til ungdomstrinnet. Uteoppholds-arealet, slik

Detaljer

BYGGEGRENSER LANGS SJØEN ARENDAL KOMMUNE. Forslag i revisjonsarbeidet med kommuneplanens arealdel 2013-2023- lagt inn på kommuneplankartet

BYGGEGRENSER LANGS SJØEN ARENDAL KOMMUNE. Forslag i revisjonsarbeidet med kommuneplanens arealdel 2013-2023- lagt inn på kommuneplankartet BYGGEGRENSER LANGS SJØEN ARENDAL KOMMUNE Forslag i revisjonsarbeidet med kommuneplanens arealdel 2013-2023- lagt inn på kommuneplankartet Behandlet i kommuneplanutvalget 16. oktober og 6. november 2013

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER (PBL. 12-7) Reguleringsplan nummer: Sak nummer: 2010/293 Dato sist revidert: 29.10.13

REGULERINGSBESTEMMELSER (PBL. 12-7) Reguleringsplan nummer: Sak nummer: 2010/293 Dato sist revidert: 29.10.13 Grimstad Kommune Bygg- og eiendomstjenesten Reguleringsplan Landviktun REGULERINGSBESTEMMELSER (PBL. 12-7) Reguleringsplan nummer: Sak nummer: 2010/293 Dato sist revidert: 29.10.13 Formålet med planen

Detaljer

Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no. Drøbak 05.01.15

Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no. Drøbak 05.01.15 1 Adresse: Seiersten Sentrum 2 1443 DRØBAK Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no Telefon: 64 90 55 55 Mobiltlf.: 48 12 50 26 E-post: maria.danielsen@folloprosjekt.no

Detaljer

Mulighetsstudie Høgenhall 2015

Mulighetsstudie Høgenhall 2015 Uttalelse fra GØIF ifm Mulighetsstudie Høgenhall Det vises til: Møte med arealplanlegger Maria Haugen 1. juni 2015 Sandefjord 5. juni 2015 Dokumenter: Mulighetsstudie Høgenhall og tilhørende alternative

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

BESTEMMELSER Detaljreguleringsplan for boligfelt på Bogafjell, Kjempeholen 5 PLAN 2013 127

BESTEMMELSER Detaljreguleringsplan for boligfelt på Bogafjell, Kjempeholen 5 PLAN 2013 127 BESTEMMELSER Detaljreguleringsplan for boligfelt på Bogafjell, Kjempeholen 5 PLAN 2013 127 2 1 FORMÅL Formålet med planen er å legge til rette for oppføring av rekkehusbebyggelse med tilhørende anlegg

Detaljer

Reguleringsbestemmelser for Toksåsen Froland kommune Plan nr. NNN

Reguleringsbestemmelser for Toksåsen Froland kommune Plan nr. NNN Reguleringsbestemmelser for Toksåsen Froland kommune Plan nr. NNN 1 Generelt 1.1.1 Disse bestemmelser gjelder for det regulerte området som er vist med reguleringsgrensen på plankartet. 2 Reguleringsformål

Detaljer

Reguleringsbestemmelser

Reguleringsbestemmelser Reguleringsbestemmelser DEFINISJONER: PBL Plan- og bygningsloven. BRA Bruksareal. Beregnet etter teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. BYA Bebygd areal. Beregnet etter teknisk forskrift til plan-

Detaljer

Kravspesifikasjon/ Oppdragsbeskrivelse. Mulighetsstudie for Dikemarkområdet gnr. 89/ bnr. 1 i Asker kommune

Kravspesifikasjon/ Oppdragsbeskrivelse. Mulighetsstudie for Dikemarkområdet gnr. 89/ bnr. 1 i Asker kommune Kravspesifikasjon/ Oppdragsbeskrivelse Mulighetsstudie for Dikemarkområdet gnr. 89/ bnr. 1 i Asker kommune OPPDRAGET 1. Sammendrag Oslo universitetssykehus (OUS)og Oslo kommune v/eiendoms- og byfornyelsesetaten

Detaljer

Planbeskrivelse for detaljregulering for Øvre Eikrem BK1 og BK2

Planbeskrivelse for detaljregulering for Øvre Eikrem BK1 og BK2 Planbeskrivelse for detaljregulering for Øvre Eikrem BK1 og BK2 1. Bakgrunn 1.1 Hensikten med planen Det er for Øvre Eikrem vedtatt en områdeplan som er grunnlag for utarbeiding av detaljregulering for

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2009-2021. Vurdering av boligarealer på Hokåsen og Hofoss

Kommuneplanens arealdel 2009-2021. Vurdering av boligarealer på Hokåsen og Hofoss Kommuneplanens arealdel 2009-2021 Vurdering av boligarealer på Hokåsen og Hofoss Mai 2009 Område som er vurdert Hansrud Sjøli søndre Rafjellvegen Nordbyvegen Hokkåsen (sentrum) Magnhildhaugen Helgebergåsen

Detaljer

Grønne planer nasjonale føringer

Grønne planer nasjonale føringer Grønne planer nasjonale føringer Kristin Nordli, planavdelingen, Miljøverndepartementet Seminar om grønne planer i regi av Oslo og Omland Friluftsråd - Oslo 23. november 2010 Hvorfor er grønnstrukturen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144 Tromsø kommune Byutvikling SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144 Martha Stalsberg Telefon: 77 79 03 46 01.11.2006 Saken skal behandles i følgende utvalg: PLAN

Detaljer