Tilsvar til uttalelse fra Samisk programråd

Transkript

1 Tilsvar til uttalelse fra Samisk programråd Det er Brennpunkts oppfatning at Førsteretten, sendt , utreder og drøfter viktige spørsmål knyttet til eiendomsrett og urfolksrett i Norge, på en balansert måte. Programmet har et bredt og godt kildegrunnlag, og gir etter vårt skjønn et solid faktagrunnlag for en opplyst debatt om viktige samfunnsforhold. Brennpunkt har hele tiden vært innforstått med at enkelte av de forhold som tas opp i programmet er kontroversielle, og har også av den grunn forsøkt å skape et så bredt kildegrunnlag som mulig, og lytte til og videreformidle synspunkt fra mange berørte parter. Samfunnsoppdraget: Samisk programråd har bedt Kringkastingsrådet vurdere Brennpunkt-programmet. Programrådet uttaler at programmet er beheftet med vesentlige feil og mangler. Det er vår oppfatning at det ikke forekommer noen faktafeil i programmet. Så langt vi kan se, viser heller ikke rådet til noen faktafeil i sin uttalelse. Det er vårt inntrykk at kritikken bygger på tolkninger eller inntrykk av programmet. TV-programmet Førsteretten har satt på dagsorden kompliserte spørsmål av stor samfunnsmessig betydning. Programmet handler om de høyst aktuelle, virkelige og konkrete følgene av urfolksretten i Norge, sett fra ståstedet til de menneskene det aller mest angår, akkurat nå: Folk i Finnmark, både samer og ikke-samer. Ikke minst har NRK tatt på alvor og formidlet reelle interessemotsetninger og meningsforskjeller innenfor det samiske samfunnet, som til nå har vært lite kjent utenfor. Programmet har skapt debatt om de temaene det reiser. Debatten har etter vårt skjønn vært opplyst, saklig og engasjerende, både i og utenfor Finnmark. I den offentlige debatten i etterkant av programmet har det kommet både ris og ros fra samiske debattanter. NRKs publikumsservice, som normalt er en følsom temperaturmåler for redaksjonen, har til nå ikke mottatt en eneste negativ reaksjon på programmet. Reelle interessemotsetninger På Stjernøya møter vi sjøsamer, reindriftssamer og ikke-samer, som er spente på hvem som får tilkjent eiendomsretten til øya de alle lever av: Hvordan vil Finmarkskommisjonen vurdere eiendomsretten, og hvilken rolle spiller urfolksretten? Kampen om Stjernøya er en direkte følge av de krav Sametinget har reist og fått gjennomslag for, med henvisning til urfolksretten. I Neiden møter vi skoltesamer som ønsker å få utsatt gjenbegravelsen av 94 ukjente individ fra middelalderen. De vil ha DNA-forskning på disse levningene, for å få vite om de faktisk er skoltesamenes forfedre. Sametingspresidenten sier at Sametinget ikke vil ha slik forskning. Dette er virkelige hendelser og problemer, som opptar både samer og ikke-samer i Norge. Også i det samiske samfunnet kan interesser stå mot hverandre. Det er det medienes oppgave å formidle.

2 Omfattende faktagrunnlag Når temaene er kompliserte og kontroversielle, er det avgjørende viktig å være nøye med faktagrunnlaget. Derfor har vi brukt et stort og bredt utvalg av skriftlige og muntlige kilder innen flere ulike fagfelt, juss, statsvitenskap, DNA-forskning, historie og arkeologi. Hver setning i manus er nøye faktasjekket før publisering. Relevante manusutdrag er på forhånd forelagt eksperter på de ulike fagområdene. Alle medvirkende har lest sin egen medvirkning og den sammenheng det står i, i god tid før publisering, og har på denne måten selv bidratt til at alle fakta blir korrekte. Det er grunn til å understreke at ingen medvirkende har hatt innvendinger etter publisering. Blant de mest sentrale medvirkende er samenes fremste valgte representant, sametingspresident Egil Olli. Fordi hans medvirkning var gjennomgående, fikk han lese hele manus før publisering, og ble spesielt oppfordret til å påpeke eventuelle feil og misforståelser. Han hadde ingen påpekninger. Så til kritikken, punkt for punkt: 1:Genetisk forskning og rettigheter Samisk programråd viser til NRKs presentasjon av programmet på nett-tv. Programrådet noterer med beklagelse at man på denne måten kopler genetisk forskning som mulig grunnlag for etablering av rettigheter. De konkrete setningene programrådet her viser til, er disse: I Finnmark er jurister i gang med å kartlegge hvilke områder samene har krav på, som urfolk. Urfolksretten bygger på at samene er et opprinnelig folk i nord. Nå kan forskning gi mer sikker kunnskap om dette, gjennom å sammenlikne DNA fra tusenårgamle skjeletter med DNA fra nålevende befolkning. Men Sametinget vil ikke ha slik forskning på samiske skjeletter. Etter vår oppfatning presenterer Brennpunkt i denne sekvensen fakta og spørsmål som vi mener er relevante ikke for å så tvil om samenes status som urfolk, men fordi Sametingets holdning til genetisk forskning på gamle skjeletter kan ha betydning for to andre viktige forhold: - Andre folkegruppers mulighet til å finne sine genetiske aner - Samers egne muligheter til å søke kunnskap om egne genetiske aner. Ikke tvil om urfolksstatus Samene er anerkjent som urfolk i Norge, basert på definisjonen i ILO-konvensjon 169 artikkel 1: Folk i selvstendige stater som er ansett som opprinnelige fordi de nedstammer fra de folk som bebodde landet eller en geografisk region som landet hører til (..) da de nåværende statsgrenser ble fastlagt. Dette understrekes i TV-programmet. Det er et faktum at DNA-forskning kan bidra til mer sikker kunnskap om hvilke folkegrupper som opprinnelig befolket et område. Det betyr ikke at DNA-forskning gir noen fasit som overprøver alle andre kilder til kunnskap om fortidens folkegrupper, men at DNA-forskning er en av mange kilder til slik kunnskap. Den genforskning som foregår i dag, har ikke som formål å undergrave samenes posisjon som urfolk. Det kan imidlertid være tenkelig at resultatene av genforskning på gamle skjeletter vil kunne bidra til å styrke andre folkegruppers ønske om å bli anerkjent som urfolk.

3 I Norge har bare samene fått status som urfolk. Også kvenene har ønsket urfolkstatus, men dette er blitt avvist av norske myndigheter. Sametinget har heller ikke støttet kvenenes ønske. I den sammenhengen er det relevant at Sametinget har beslutningsmyndighet når det gjelder forskning på skjelett fra graver som ut fra sted og kulturfunn tyder på samisk opphav. Det er et faktum at urfolksstatus gir samene rettigheter andre nasjonale minoriteter ikke har. De viktigste er retten til selvstyre, og retten til å eie og besitte sine tradisjonelle landområder. Bare samer kan altså påberope seg ILO-konvensjonen, i den pågående prosessen om eiendomsretten til Finnmark. Reindriftens advokat på Stjernøya mener ILO-konvensjonen gir samer en sterkere eiendomsrett, fordi samer som urfolk bare behøver å dokumentere dominerende bruk, mens ikkesamer må dokumentere eksklusiv bruk. Det endelige utfallet kan det bli opp til internasjonale domstoler å avgjøre. Mange samer ønsker DNA-forskning Sametingets holdning til DNA-forskning er også relevant fordi mange samer selv ønsker slik forskning, for å få vite mer både om sin egen personlige historie og det samiske folkets opprinnelse. Det er da også gjort DNA-forskning på nålevende samisk befolkning, også i Norge, nettopp for å kaste lys over dette. Slike undersøkelser krever informert samtykke fra dem som deltar. Det betyr at mange samer selv har ønsket å bidra med sitt DNA til denne forskningen. I TV-programmet medvirker den samiske legen Egil Utsi, som var blant fagfolkene bak en av disse studiene i Norge, og selv samlet inn blodprøvene. Vilkåret for å kunne delta i studien var at alle besteforeldre måtte være samisktalende. Samisk slektsbakgrunn er altså et vitenskapelig kriterium, når forskerne vil undersøke det samiske folkets opprinnelse. Utsi ser selv, som fagmann og som same, ingen problemer med disse kriteriene, eller med denne forskningen. Han ser heller ingen paralleller til fortidens raseforskning. Skoltesamer ba om skjelettforskning I TV-programmet medvirker også representanter for skoltesamer som ønsker DNA-forskning på navnløse middelalderskjeletter fra Neiden. Skjelettene ble gravd opp i 1915 for å brukes i datidens raseforskning. For å gjenopprette denne uretten, vedtok Sametinget å grave skjelettene ned igjen der de ble funnet. Når skjelettene blir til jord, forsvinner en viktig kilde til kunnskap om skoltesamenes mulige forfedre. Flere skoltesamer skrev derfor under på et opprop der de ba om å få utsatt gjenbegravelsen, slik at forskning kunne gjennomføres. De fikk ikke medhold. Sametinget tillot små prøver av skjelettene for å muliggjøre DNA-forskning senere, men disse prøvene vil ikke gi samme forskningsutbytte som hele skjeletter. Til NRK sier sametingspresidenten også at Sametinget ikke vil ha slik forskning, som sammenlikner DNA fra skjeletter med DNA fra nålevende samisk befolkning. 2: Begrepet Sameland Programrådet finner også at det ville vært svært nødvendig ved en nærmere definisjon av begrepet Sameland. Slik dette er brukt i programmet bidrar det ikke til nødvendig opplysning. Fra vårt ståsted er det litt uklart hva programrådet sikter til, ettersom det ikke gis eksempler på hvordan begrepet eventuelt brukes på en kritikkverdig måte i TV-programmet. I programmet svarer sametingspresident Egil Olli slik på spørsmål om hvor grensene går for samenes land:

4 Egil OLLI, sametingspresident: Det er både farlig og uriktig å definere bare Finnmark som samenes område. For det er ikke riktig. Det er også helt til Engerdal, hvor man har hatt samiske bosettinger. Så det må vi ha med.. <Olli tegner på et Norges-kart> Og her er det jo ikke noe tvil om Finnmark, altså. På Sametingets sider står ellers følgende beskrivelse: Samenes land strekker seg fra Kola-halvøya i nordøst til Engerdal i Sør-Norge og Idre i Sør-Sverige. Dette området kalles på samisk Sápmi. 3: Saklig opplysning Programrådet vil be om at også Kringkastingsrådet drøfter dette programmet, ut fra hensynet til at NRK s programvirksomhet skal bidra til saklig opplysning. Man bør derfor vurdere hvorvidt dette programmet bidrar til slik saklig opplysning om samiske anliggender, forholdet til ikke-samer, og om myndighetenes intensjoner med ratifikasjonen av ILO-konvensjon nr 169 og Finnmarksloven i 2005, er gjengitt på en måte som reflekterer Stortingets intensjoner med ratifikasjonen og lovvedtaket. Brennpunkt mener at programmet i høy grad bidrar til saklig opplysning, også på de områder rådet referer til. Stortingets intensjoner med ratifikasjonen av ILO-konvensjon nr 169 og vedtakelsen av Finnmarksloven 2005 er ikke direkte omtalt i TV-programmet. Det NRK gjør, er å undersøke nærmere hvilke konsekvenser konvensjonen kan få i Norge. 4: Stemmerettskriteriene Samisk programråd vil også be om at man ser nærmere på omtalen av stemmerettskriteriene for sametingsvalget. Etter vårt skjønn er NRKs omtale av stemmerettskriteriene en nøktern beskrivelse av de faktiske forhold. I filmen sier vi: Reporter: Sametinget er samenes eget parlament, valgt av og blant samer. Du trenger ikke kunne samisk, for å bli valgt hit. Å kunne samisk er heller ikke noe krav, for å kunne stemme til sametingsvalg. Det er slekten som avgjør. For å få stemmerett til Sametinget, må du være av samisk slekt. OLLI: Du kan ikke gifte deg til manntallet, for eksempel. Vi har ikke det i Norge. Reporter: Så hvis jeg skal få stemmerett, da må jeg finne en oldeforelder. OLLI: Ja, da må du finne det. Stemmerettskriteriene er ellers beskrevet i Sameloven prg 2-5 og 2-6: Stemmerett ved valg til Sametinget har alle som har stemmerett ved kommunestyrevalg i kretsen, og som på valgdagen står innført i Sametingets valgmanntall i kretsen. Alle som avgir erklæring om at de oppfatter seg selv som same, og som enten har samisk som hjemmespråk, eller har eller har hatt forelder, besteforelder eller oldeforelder med samisk som hjemmespråk, eller er barn av person som står eller har stått i Sametingets valgmanntall, kan kreve seg innført i Sametingets valgmanntall.

5 Det slås fast i Ot.prp. nr. 33 ( ) om Sameloven s. 119 at med hjemmespråk menes det språk som vedkommende benyttet i hjemmet under oppveksten. Man kan altså ikke selv kvalifisere seg til stemmerett ved å lære seg samisk, heller ikke ved å bosette seg i samisk område, gifte seg samisk og få samiske barn. Man må selv være født, eller adoptert, inn i et samisktalende hjem, eller en samisk slekt. Slik er loven. Og slik bør den være, sier sametingspresident Egil Olli til NRK Brennpunkt, - for å unngå en utvanning av det samiske folkets parlament. 5: Felleseie en halv seier Programrådet mener det er meget stor grunn til å se på det faktiske innholdet i hvordan Sametingets vedtak i 2005 om finnmarksloven omtales i Brennpunktprogrammet. I realiteten sier man at Sametinget egentlig mente noe annet enn det man vedtok, når man i programmet sier at felleseie var bare en halv seier for Sametinget i 2005 NRK omtaler ikke Sametingets vedtak i 2005, og mener ikke å påstå at Sametinget mente noe annet enn det man vedtok. Det som sies i filmen er: Reporter: Felleseie var likevel bare en halv seier for Sametinget, da Stortinget vedtok Finnmarksloven i Det er mulig at setningen kan misforstås. Bakgrunnen for setningen er Sametingets egen begrunnelse for å forkaste Regjeringens opprinnelige forslag til Finnmarkslov i Begrunnelsen for avslaget var at felleseie alene ikke var nok til å oppfylle samenes landrettigheter etter ILO-konvensjon 169. Konvensjonen gir nemlig urfolk rett til å eie og besitte sine tradisjonelle landområder. I sitt nei pekte Sametinget på at det samiske folk aldri har gitt fra seg sine nedarvede rettigheter til land, vann og naturressurser til andre, hverken ved forhandlinger, salg eller andre typer overdragelser. Daværende leder for FNs permanente urfolksforum, tidligere sametingspresident Ole Henrik Magga, kalte lovforslaget om felleseie et svik mot samene, og sa forslaget var som å bli spyttet i ansiktet av norske myndigheter. ILOs ekspertkomite sa i 2004 også klart fra om at forslaget til Finnmarkslov, felleseie alene, ikke oppfylte ILO-konvensjonen. Komiteen gjorde klart at et lovvedtak trengte Sametingets samtykke. Først da Sametinget fikk gjennomslag for en kommisjon som skal kartlegge hvilke områder samer har opparbeidet eiendomsrett til, og en bestemmelse om at ILO-konvensjonen skal gjelde foran Finnmarksloven ved motstrid, kunne Sametinget godta loven. Den ble vedtatt av Stortinget i : Generalisering Programrådet vil også peke på et annet trekk ved fremstillingen, nemlig generaliseringen av ulike samiske grupper, på grunnlag av enkeltpersoners utsagn. NRK Brennpunkt kjenner ikke til å ha generalisert samiske grupper på grunnlag av enkeltpersoners utsagn. I TV-programmet medvirker sjøsamer, reindriftssamer og skoltesamer, som dels uttaler på egne vegne, og dels på vegne av grupper og organisasjoner. Dette fremgår i hvert tilfelle.

6 7: Eiendomsrett Programrådet finner også at man kommer med bombastiske konklusjoner når det gjelder eiendomsretten til grunnen i Finnmark, på en måte som ikke bidrar til folkeopplysning. NRK Brennpunkt har ingen konklusjoner om hvem som bør ha eiendomsretten til grunnen i Finnmark. Det har vi intet grunnlag for, og heller ingen synspunkter på. I programmet har vi blant annet undersøkt nærmere hvordan urfolksretten kan virke inn på eiendomsretten. Hvem som får eiendomsrett, er i første omgang et tema for Finnmarkskommisjonen. Konklusjonene derfra kan ankes til Høyesterett, og for samenes del, videre til en internasjonal domstol i medhold av ILO-konvensjonen. Dette utdypes også i programmet, i oppfølgingen med programleder. 8: Et utvalgt folk Videre finner man det også meget anfektelig at programlederen karakteriserer samene som et utvalgt folk i Norge. Bruken av begrepet «utvalgt folk» er i denne sammenheng utelukkende ment som en faktaopplysning, ikke som en ladet karakteristikk. Hvis Samisk programråd oppfatter det slik, er det beklagelig. Det var ikke tilsiktet fra NRKs side. Som eneste urfolk er samene alene om å være omfattet av urfolksrettigheter i Norge. Bare samer kan altså påberope seg de rettighetene som blant annet er beskrevet i ILO-konvensjon 169, som Norge har forpliktet seg til. De viktigste urfolksrettighetene er altså retten til å eie og besitte sine tradisjonelle områder, og retten til selvstyre. Sametinget har overfor Regjeringen selv takket nei til status som nasjonal minoritet, og i stedet ønsket å verne om sin urfolksstatus og den sterkere rettsstilling dette gir. (Kildehenvisning St.meld. nr Slutt NRK Brennpunkt vil understreke at vi har stor respekt for Samisk programråds rolle og rådets rett til å kritisere våre valg og prioriteringer. Vi har nå lagt vekt på å gå detaljert igjennom bakgrunnen for de redaksjonelle valg som er gjort, og grunnlaget for de fakta som er presentert. Vi mener at redaksjonen har vært svært nøye med å oppfylle de krav som stilles i forbindelse med en slik produksjon. Vi ser frem til en god debatt om dette på Kringkastingsrådets møte.