RAMAZZINI TEMA: OFFSHORE. Inneklima offshore s. 4 HMS Petroleum s. 6 Kreftfremkallende stoffer offshore s. 8 Aktuelle utfordringer offshore s.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RAMAZZINI TEMA: OFFSHORE. Inneklima offshore s. 4 HMS Petroleum s. 6 Kreftfremkallende stoffer offshore s. 8 Aktuelle utfordringer offshore s."

Transkript

1 RAMAZZINI Norsk arbeidsmedisinsk forening Norsk tidsskrift for arbeids- og miljømedisin Årgang Nr. 3 TEMA: OFFSHORE Inneklima offshore s. 4 HMS Petroleum s. 6 Kreftfremkallende stoffer offshore s. 8 Aktuelle utfordringer offshore s. 10

2 KURS OG MØTER Arbeidsmedisin Arbeid og avspenning Dnlf Arbeidsbetingede lungesykdommer Bergen Inneklimaproblematikk: Temadag om praktisk håndtering og forebygging Dnlf Ledelse, organisasjonsutvikling og administrasjon for arbeidsmedisin Bergen Toksikologi for arbeids- og miljømedisin Trondheim Arbeids- og miljømedisinsk seminar Longyearbyen, Svalbard, april 2005 Målgruppe: Kursarrangør: Kursledere: Leger som arbeider i arbeidsmedisin, samfunnsmedisin og allmennmedisin. Norsk Arbeidsmedisinsk forening Jon Storstein, Ørn Terje Foss Kurset vil bli søkt godkjent for spesialitetene arbeidsmedisin, samfunnsmedisin og allmennmedisin. INTERESSANT OG AKTUELT FAGPROGRAM (Fotograf: Synnøve Haga) Etter egenopplevd krabbing og pusting i gruvene på Svalbard er kurstemaet lungesykdommer/kols, funksjonsvurderinger i arbeidsmedisinsk sammenheng, videre blir det ekskursjon i sårbar natur fulgt opp med temaet miljøgifter og miljøsanering foruten andre aktuelle fagtemaer med utgangspunkt i miljøet på Svalbard. Sett av tiden allerede NÅ! 2 - Ramazzini nr Årgang 11

3 RAMAZZINI Norsk ISSN tidsskrift for arbeidsog miljømedisin Årgang NR. 3 Utgitt av Norsk arbeidsmedisinsk forening Legenes Hus, Akersgaten 2 Postboks 1152 sentrum, 0107 Oslo Telefon Telefax INNHOLD: Kurs og møter s. 2 Inneklima offshore s. 4 HMS Petroleum s. 6 Kreftfremkallende stoffer offshore s. 8 Utdanningskapasiteten ved institusjonene s. 9 Aktuelle utfordringer offshore s. 10 Styrets spalte: Om å bli hørt s. 12 Intervju med en «oljelege» s. 13 Fra Idébanken: Grunnarbeidet gir en god IA-start s. 14 Fra Fagsekretariatet: Bedriftshelsetjeneste lønner seg! s. 15 Bokanmeldelser s. 16 Arbeidsmiljø og helse i fiskeindustrien s. 18 Muskelplager i fiskeindustrien i Nord-Norge s. 20 Protokoller fra styremøter i Namf s. 22 Forsidebilde: Det svarte gullet Oljeindustrien i Norge har stor betydning for oss alle. Pga. oljeforekomstene i Nordsjøen har Norge som nasjon fått en rikdom og en velstand som man ikke kunne drømme om for et par generasjoner siden. Derfor mente redaksjonskomitéen at det var betimelig å ha et spesialnummer av Ramazzini som omhandlet dem som arbeider offshore. Det kan være av interesse å fokusere på HMS-arbeidet innenfor oljesektoren for det er vel ikke slik at det produseres syke mennesker sammen med oljen? Mange har inntrykk av at alle forhold rundt HMS er vel ivaretatt offshore, helst mye bedre enn i alle andre bransjer i land. Imidlertid har det kommet røster i det siste som antyder andre ting. I Stortingsmelding nr. 7 ( ), utgitt av Arbeids- og Administrasjonsdepartementet er helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten i fokus. Meldingen peker på uakseptable eller uheldige utviklingstrekk, på tiltak som må iverksettes og på hvem som har ansvaret for å iverksette disse. Ved denne stortingsmeldingen ønsker departementet å understreke forventningen om at oljenæringen vektlegger disse forholdene i planleggings- og beslutningsprosesser så vel som i gjennomføringen av virksomheten. Forbedringer skal iverksettes! Regjeringen vil at petroleumssektoren skal være en foregangsnæring som skaper verdier for samfunnet gjennom bevisst satsing på kvalitet, kunnskap og kreativitet, og som driver virksomheten basert på en målsetting om kontinuerlig forbedring. Dette har blant annet ført til en satsning på forskning innen HMS offshore, som blir omtalt i dette nummer av Ramazzini, og det er å håpe at dette vil gi kunnskap som kan være til nytte både innen bransjen og for andre virksomheter. Dette spesialnummeret har forsøkt å få fram innlegg som omhandler både den kjemiske verden som offshorearbeidere har, og andre forhold i arbeidslivet deres, og vi ser at problemstillingene er mange akkurat som på land. Det har ikke vært lett å få noen til å skrive om HMS offshore. Dette er fagstoff som i liten grad er skrevet ned tidligere. Det er å håpe at vi kan få en større åpenhet om arbeidsmedisinske problemstillinger offshore i tiden framover, slik at vi får vite mer om ansatte i bransjen. For målet for oss alle er friske og fornøyde arbeidstakere også i petroleumsindustrien! Bente E. Moen Redaktør Brønnhodeplattform Varg A og Maersk Giant. Foto: Jorunn Kirkeleit. REDAKSJONSKOMITE 2004 Bente Elisabeth Moen Det medisinske fakultet Universitetet i Bergen Kalfarveien 31, 5018 Bergen Tel: Faks: E-post: Unni Gunvaldsen Abusdal Næringslivets Hovedorganisasjon Middelthunsgate 27, 0368 Oslo Tel: Faks: E-post: Petter Kristensen Statens arbeidsmiljøinstitutt Postboks 8149 Dep, 0033 Oslo Tel: Faks.: E-post: Kristin Buhaug Haukeland sykehus Yrkesmedisinsk avdeling 5021 Bergen Tel: Faks: E-post: FORENINGSADRESSE Norsk arbeidsmedisinsk forening Legenes Hus, Akersgaten 2 Postboks 1152 sentrum 0107 Oslo Tel.: Faks: Foreningssekretær: Bjørn Oscar Hoftvedt E-post: legeforeningen.no Tel Sekretær: Eli Marie Berg-Hansen E-post: legeforeningen.no Tel Tel (pr): (fredag) Ramazzini nr Årgang 11-3

4 INNEMILJØ VED OFFSHORE BOLIGKVARTERER OLAV BJØRSETH 1 OG ANTHONY ADEBAYO MARTINS 2 1 SEKSJON FOR HMS, INSTITUTT FOR INDUSTRIELL ØKONOMI OG TEKNOLOGILEDELSE, NTNU, 7491 TRONDHEIM 2 SEKSJON FOR ARBEIDSMILJØ OG INNEKLIMA, STATOIL ASA, 4035 STAVANGER Innledning Et boligkvarter offshore kan nærmest sammenlignes med et hotell. Det er enten en del av plattformen eller en egen flytende enhet tilkoblet plattformen. Typisk størrelse kan være 8-10 etasjer med kontorer, spisesal etc. i de nederste etasjene og hotellrom/lugarer videre oppover. Rommene er forsynt med egne dusj/wc og vanligvis også med TV. Selv om det er vanlig at to personer deler rom, er de oftest på motsatt skift, slik at i praksis blir det som enerom. På lugarene har man en viss mulighet til å regulere temperaturen, mens det i resten av boligkvarteret er sentralt styrt klima. Metoder Internasjonal litteratur er mangelvare på dette området. Denne artikkelen bygger vesentlig på norske rapporter og spørreundersøkelser. Forfatterne har flere opphold på plattform og har også trukket erfaringer fra dette inn i artikkelen og diskusjonen. Resultater Boligkvarterene er dimensjonert for et svakt overtrykk for å hindre inntrenging av hydrokarboner, støv etc. Ventilasjonsluften tas inn der luften er renest, og filtreres gjennom F7-filtre før den varmes og benyttes til ventilasjon. Ventilasjonsgraden offshore har typisk vært høyere enn i kontor/hotell- miljøer på land. Når det gjelder støv gjorde NILU en partikkelundersøkelse på Odin plattformen i 1987 (1). Konsentrasjonsnivået var klart lavere enn i administrasjonsbygget på Forus. En av de større undersøkelsene av innemiljøet på en offshore installasjon ble utført på Gullfaks-A-plattformen i 1988 (2-4). Kartleggingen besto av målinger av luftkvalitet og støv, samt en spørreundersøkelse blant 624 offshorearbeidere. Undersøkelsen viste at luftkvaliteten i boligkvarteret normalt var svært god. Nivået av støv, gasser og damper var lavt, og fiber ble ikke påvist. Renholdet var også svært bra. Det ble funnet lite støv på hylleflater, lister etc. Lufttemperaturen var ca. 20oC, noe som de fleste oppfattet som bra. Det ble ikke funnet muggsopp eller bakterier i ventilasjonsanleggene. Det ble under målingene benyttet dårlige filtre i luftinntaket, sannsynligvis ut fra en overdreven tro på god uteluftkvalitet. Det ble imidlertid avdekket episoder hvor røyk og avgasser fra helikopter, skip og mudbrenning kunne komme inn i ventilasjonssystemet og gi kortvarige høye konsentrasjoner av forurensning. I noen tilfelle inntraff også problemer med remdrevne vifter (5). Slakk i reimene pga. aldring og skjevinnstillinger medfører at disse slurer og kan gi fra seg gummipartikler og damper som spres gjennom ventilasjonssystemet. Subjektive klager dreide seg oftest om tørr luft. Den relative luftfuktigheten registrert over ca. ett år lå vanligvis over 30%, og årsakene til klagene på tørr luft skrev seg sannsynligvis fra trekk/for høy lufthastighet. En sykepleier rapporterte at bruken av fuktighetskrem og Lypsyl sank til halvparten da de senket romtemperaturen med ca. 10C fra 210C og endret litt på innblåsingen på lugarene. Denne effekten ble ikke verifisert med målinger eller spørreundersøkelser. Det ble på enkelte kontorer målt høy elektrostatisk oppladning av personer, noe som skrev seg fra datautstyr og uheldig kombinasjon av bekledning, sko og gulvbelegg-kvalitet. Det er senere gjort et udokumentert forsøk på Troll og Gullfaks-plattformene med å redusere ventilasjonsmengden 20-50%. En slik reduksjon resulterte i at antall klage på tørr luft sank vesentlig til å begynne med, men tok seg opp igjen av en hittil ukjent årsak (6). En nyere og mer usystematisk undersøkelse er utført av Martins på Statfjord C i 1998 (5,7). Boligkvarteret på denne installasjonen har 345 senger med tilhørende spisesal og oppholdsrom. De ansatte klaget på at støv var et problem. Dette skyldes i stor grad kabeltrekking etc over himling. Ved aldring blir mineralull-isolasjonen mer sprø og ved stadig flytting av himlingsplater og tekking øker slik støving. Den forsterkes også av vibrasjon i konstruksjonene offshore. Dette støvet - som antas å være relativt store fibre- var vanskelig å registrere skikkelig, da for eksempel spisesalen ble rengjort 6 ganger per døgn. For å redusere disse støvkildene ble mineralull-isolasjonen over himling forseglet med aluminiumsfolie/sprøytemalt. Alle flater over himling ble støvsuget og gammel himling ble erstattet med ny, tett himling som opprettholder B 15 brannkravet. Videre ble følgende utbedret på plattformen: Skiftet til nye støvsugere Renset ventilasjonskanalene Erstattet teppegulv på rommene med PVC Erstattet stoffmøbler med skinnmøbler Flislagt bad med varmekabler. Gulvteppene i soverommene ble ikke fjernet pga. trinnlyd og høyttaler/lydkvalitet. De utførte forbedringer har kostet ca. 14 mill. kroner (5,7). Det er i ettertid ikke utført noen systematiske undersøkelser av luftkvalitet etc. eller noen spørreundersøkelse for å verifisere at arbeidstakerne har fått et bedre inneklima. Renholdsleder mener imidlertid at bad og lugarer er blitt vesentlig lettere å holde rene etter denne oppgraderingen. Diskusjon Boligkvarterene offshore er atskilt fra resten av plattformen ved overtrykksventilasjon. I teorien skulle da luftkvaliteten innedørs være god hvis man brukte gode filtre (F7 eller bedre) samt hadde gode rutiner for drift og vedlikehold. Luftens relative fuktighet skulle også være tilfredsstillende de aller fleste dagene i året. Det er ikke dokumentert hvorvidt ultrafine partikler utenfra slipper gjennom dører etc. ved spesielle vindforhold. Tradisjonelle posefiltre (F7) kan synes å være på vei ut på installasjoner offshore. (8,9). Dette skyldes at de tåler klimaet der ute dårlig. Våte filter kan gi redusert filtreringseffekt og filtervaktene gir ikke utsalg om filterskifte. Analyse av støvprøver tatt fra ventilasjonsaggregatene på Sleipner og i inneluften på Gullfaks viser en del saltpartikler (4,9). Det spekuleres på om dette er en medvirkende årsak til tørr luft følelsen offshore. Problemet kan reduseres ved å benytte effektive vannutskiller-rister med dokumentert ytelse. Det eksisterer også nyere kompaktfiltre som tåler bedre fuktighet (8). Omfattende håndtering av tekstiler/kjeledresser/sengeklær ved lugarrenhold, vaskeri etc. genererer høy støvproduksjon. I kontakt med varme overflater kan dette støvet gi fra seg organiske forbindelser. Ved høy- 4 - Ramazzini nr Årgang 11

5 ere temperaturer kan dekomponeringsprodukter i form av ultrafine partikler og damper irritere luftveier og slimhinner (11). All innendørs aktivitet gir forurensninger. Støvsugere uten såkalt HEPA-filter slipper ut en vesentlig mengde fine partikler til inneluften, og vibrasjoner/rystelser i plattformen ført til at støv drysser ned fra åpne himlinger etc. hvor gammel isolasjon er delvis forvitret eller skadet ved trekking av datakabler etc. I tillegg kan partikler, virus, bakterier, husstøvmidd, muggsopp etc. og avgassing av et utall kjemiske forbindelser fra møbler, madrasser, gulvbelegg, vaskemidler, matlaging og røyking,bidra til å redusere luftkvaliteten. Det er overraskende at man ikke har en bedre kartlegging av kilder, sammensetning og spredning av ultrafine partikler i boligkvarterene. På slutten av 1980-årene ble de første sentralstøvsugeranleggene installert på Osebergfelt (6,12). Anlegget hadde noen problemer med vannlekkasjer og noe redusert kapasitet pga. delvis tette rør. Årsaken var uheldig valg av stålrør, sveising av disse og design av anlegget. På Sleipner A unngikk man disse problemene, og anlegget fungerer godt. I dag er sentralstøvsugeranlegg anbefalt i NORSOK-spesifikasjonene for offshore installasjoner (13). Brannsikkerheten offshore er viktig, og det benyttes relativt mye brannhemmende tilsetningsstoffer, bl.a. i kjeledresser, sengeklær og tekstiler. Et aktuelt produkt er Pyrovatex som er en fosforbasert flammehemmer. I Gullfaks-undersøkelsen ble det påvist formaldehyd i sengeklær som lå i lintøylager. Det er registrert en del hudirritasjoner blant arbeidstakere offshore. De hevder at sengeklær og kjeledresser klør mer enn før. I Sverige er det anslåtte årsforbruk av fosfatbaserte flammehemmere 32 tonn (14). I tre svenske undersøkelser er det funnet ni ulike flammereduserende fosforforbindelser i inneluften. Det konkluderes med at et stort antall personer kan være berørt. Det sies ikke noe om hudopptak. I Norge har vi ingen oversikt over mengder og bruksmønster av slike forbindelser. Hvis man i offshore-sammenheng blir utsatt for slike forbindelser fra smøreoljer, vaskemidler, maling og kjeledresser i arbeidssituasjonen og fra tekstiler, sengetøy og teppegulv på fritiden vil en offshorearbeider eksponeres for slike stoffer så å si kontinuerlig i offshoreperiodene. Konklusjoner -Stort sett er inneklimaet godt i boligkvarterene på norske installasjoner offshore. For høy ventilasjon og dårlig filtrering av inntaksluften har kanskje vært de største årsakene til klager på miljøet- og da særlig gitt tørr luft. -Bruken av fosfatbaserte brannhemmere synes å ha økt betraktelig, og her mangler man kunnskap om helseeffekter. Det rapporteres ofte at sengeklær og kjeledresser klør mer enn før uten at dette er analysert nærmere. -Kilder til ultrafine aerosoler og spredning/inntrenging av slike i oppholdssoner er ikke kartlagt. -Den kunnskap og erfaring man etter hvert har skaffet seg når det gjelder innemiljø synes ikke å bli brukt i særlig grad når man bygger eller rehabiliterer plattformer. Fremdeles legges det teppegulv, takvarme og dårlige ventilasjonsløsninger. -Rettes blikket fremover synes trenden å være mindre lugarer og innsparinger på renholdssektoren. Hvis denne tendensen varer ved er det enda viktigere å benytte all tilgjengelig kunnskap og erfaring om materialvalg, utstyr, design etc., slik at det sikres et best mulig innemiljø for dem som arbeider offshore. Referanser 1. Braathen OA. Partikler i innelufta på Odin-plattformen i Nordsjøen. NILU rapport 42/ Bjørseth O. Kartlegging av innemiljø på Gullfaks A. Rapport STF21 F88050, Eide I, Brandsdal E. Innemiljøundersøkelsen 1988, Gullfaks A. Rapport Statoil, Eide I, Brandsdal E, Bjørseth O. Subjective and objective evaluation of indoor environment in an enclosed 24 hour society on an offshore installation. Environ International 1992;18: Martins AA. Erfaringer fra ventilasjonsanlegg på Statfjordfeltet. 6. Opplysninger fra Jan E. Larsen (drift/vedlikehold, Gullfaks B) og Finn Krogstad (sykepleier Troll B). 7. Martins AA. Støv- og innemiljøproblemer på Statfjord C. Prosjektoppgave, spesialutdanningen Arbeidsmiljø/Innemiljø, SEVU vår Martins AA. Erfaringer fra ventilasjonsanlegget på Sleipnerfeltet. 9. Opplysninger fra Jan. E. Larsen (drift/vedlikehold, Gullfaks B). 10. Opplysninger fra Stein E. Knutsen, HVAC, BP. 11. Pedersen E, Bjørseth O, Syversen T, Mathiesen M.A screening assessment of emissions of volatile organic compounds and particles from heated indoor dust samples. Indoor Air.2003;13: Opplysninger fra Stein E. Knutsen, HVAC, BP. 13. Norsok Standard, C001- Rev. 2, Living Quarters Area. 14. Haglund P. Fosfatbaserade flammskyddsmedel Behov av screening av halter i svensk miljø? Rapport Miljökjemi, Umeå universitet Ramazzini nr Årgang 9-5

6 HMS - PETROLEUM: FORSKNINGSRÅDET SATSER STORT! TONE MORKEN OG BENTE E. MOEN, SEKSJON FOR ARBEIDSMEDISIN, UNIVERSITETET I BERGEN Bakgrunn Norges forskningsråd har satset stort på å øke kompetanse og forskning innen Helse- Miljø- og Sikkerhet innen offshoreindustri. Arbeids- og Administrasjonsdepartementet har gitt ut Stortingsmelding nr. 7 ( ) om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten. Meldingen peker på uakseptable eller uheldige utviklingstrekk offshore, på tiltak som må iverksettes og på hvem som i første rekke har ansvaret for å iverksette disse. Ved denne stortingsmeldingen ønsker departementet å understreke forventningen om at næringen vektlegger disse forholdene i planleggings- og beslutningsprosesser så vel som i gjennomføringen av virksomheten. Ønsket er at petroleumssektoren skal være en foregangsnæring som skaper verdier for samfunnet gjennom bevisst satsing på kvalitet, kunnskap og kreativitet, og som driver virksomheten basert på en målsetting om kontinuerlig forbedring. Fire kompetanseprosjekter Arbeids- og administrasjonsdepartementet har bevilget 20 mill kr årlig i 4 år til dette arbeidet, og midlene administreres av Norges forskningsråd. De har satt i gang fire kompetanseprosjekter relatert til dette: HMS/Sikkerhetskultur (Ansvarlig: Universitetet i Oslo, professor Knut Haukelid) Konsekvenser og styring av endringer (Ansvarlig: NTNU, professor Jan Hovden) Beslutningsstøtteverktøy (Ansvarlig: Høgskolen i Stavanger, professor Terje Aven) Fysisk arbeidsmiljø og helse (Ansvarlig: Universitetet i Bergen, professor B.E. Moen) Deltagere fra prosjektgruppen om utvikling av verktøy for ergonomisk risikovurdering. Fra venstre: Geir Olav Hjertaker, Tone Morken, Rønnaug Torsteinsen og Hans Thore Smedbold. Om prosjektet Fysisk arbeidsmiljø og helse Seksjon for arbeidsmedisin ved Universitetet i Bergen tar seg av dennne delen av forskningsrådets satsning - som har med arbeidsmiljø å gjøre. Tittelen er litt misvisende, da arbeidet også inneholder psykososiale elementer i stor grad. Seksjonen har dannet et nettverk av forskere i dette arbeidet, med fire faggrupper og et fagråd. Faggruppene er dannet på grunnlag av at forskningsrådet har skissert fire tema man skal prioritere: Støy, kjemisk helsefare, skiftarbeid og problemstillinger knyttet mot aldring og utstøting fra arbeidslivet. Her presenteres kort noen av de igangsatte prosjektene som nå er knyttet opp mot dette arbeidet, da dette kan være av interesse for Ramazzinis lesere. Prosjekter knyttet mot eksponering for kreftfremkallende stoffer offshore presenteres et annet sted i bladet, men hører også til dette nettverksarbeidet. 1. Utvikling, utprøving og evaluering av verktøy for ergonomisk risikovurdering Prosjektgruppe: Tone Morken (post doc UiB), Rønnaug Torsteinsen (ergonom Statoil), Henrik Aasved (arbeidsmiljøfaglig leder Hydro), Geir Olav Hjertaker (ergonom Hydro) og Hans Thore Smedbold (konsulent DNV). Samarbeidspartnere: Statoil, Norsk Hydro, Det Norske Veritas og Universitetet i Bergen. Prosjektets innhold : Statoil er i gang med å utvikle et verktøy, "Ergorisk", som skal brukes til ergonomiske risikovurdering. Målet med prosjektet er å evaluere verktøyet "Ergorisk" med hensyn til validitet, reliabilitet, sensitivitet og anvendbarhet. En pilotstudie skal inneholde test av den foreløpige versjonen av verktøyet på offshore installasjoner. Utprøvingen gjøres av ergonomer i Statoil og Norsk Hydro, med bistand fra Universitetet i Bergen. Verktøyet skal deretter testes i større omfang med påfølgende evaluering. Nytteverdi: Prosjektet knyttes direkte til arbeid som Statoil er i gang med, blant annet etter krav 6 - Ramazzini nr Årgang 11

7 fra petroleumstilsynet. Metodebeskrivelsen av verktøyet samt evalueringen av verktøyet vil komme hele petroleumsindustrien til gode, og vil trolig også være kunne brukes som grunnlag for ergonomisk risikovurdering i andre bransjer. Tidsplan: Kontaktperson: Tone Morken tlf Organofosfater i hydraulikk-/turbinoljer og helse Prosjektgruppe: Signy Midtbø Riisnes (sjeflege Statoil/prosjektansvarlig), Kirsti Krüger ( prosjektleder Statoil), Olav Bjørseth (prosjektleder NTNU). Samarbeidspartnere: Statoil, NTNU, SINTEF, STAMI. Prosjektets innhold Prosjektet skal i første fase kartlegges ulike hydraulikksystemer som benyttes offshore, bl.a. på Heidrun. Det skal også foretas målinger for å vurdere om det emitteres oljetåke fra slike systemer. I denne sammenheng er det tatt kontakt med en rekke tekniske miljøer som har bidratt med informasjon. Videre skal det velges 2-3 systemer som skal studeres nærmere mht termisk nedbrytning. Senere vil også eventuell biologisk nedbrytning studeres. Nytteverdi: Prosjektet vil gi kunnskap om hvorvidt organofosfater er tilstede i hydraulikkoljene. Dette er viktig for å kunne vurdere om organofosfater er en helserisiko for de som arbeider med slike oljer. Tidsplan: Kontaktperson: Olav Bjørseth tlf HMS-kultur Prosjektgruppe: Dordi Høivik (prosjektansvarlig og doktorgradsstudent), Bente Moen (professor, hovedveileder), Knut Haukelid (professor, medveileder, TIK senteret, UIO). Referansegruppe i Statoil. Samarbeidspartnere Statoil, Studio Apertura NTNU, TIK UIO, University of Aberdeen Prosjektets innhold Prosjektet skal gi innhold til begrepet HMS-kultur. Videre skal det utvikles og utprøves metoder for å forstå, påvirke og styrke HMS-kulturen. Nytteverdi Metoder for å beskrive og måle HMS-kultur er nødvendig for å gjøre tiltak og for å kunne påvirke og styrke HMS arbeidet. En god HMS-kultur vil skape en arbeidssituasjon for de ansatte som bidrar til sikker og effektiv drift og fremmer de ansattes helse. Tidsplan: Kontaktperson: Dordi Høivik tlf Aldring og helse på sokkelen Prosjektgruppe Randi Wågø Aas (stipendiat, RF- Rogalandsforskning), Åshild Bakke (RF), Aslaug Mikkelsen (Høgskolen i Stavanger). Samarbeidspartnere: En rekke offshoreselskaper. Prosjektets innhold Bakgrunnen for prosjektet er den økte gjennomsnittsalderen i den yrkesaktive befolkningen og økende behov for arbeidskraft. Økende gjennomsnittsalder gir seg utslag i flere helseplager, høyere sykefravær, utfordringer knyttet til beredskap og tap av viktig kompetanse. Hovedmålet med prosjektet er å formidle ny kunnskap om aldring og helse på sokkelen ved å publisere fire vitenskapelige artikler. Datagrunnlaget er fra litteratursøk og oppfølging av prosjektet aldring og helse på sokkelen. Nytteverdi Økt tilgjengelighet til forskningsbasert kunnskap Tidsplan: Kontaktperson: Randi Wågø Aas tlf Faktorer som påvirker holdning til endring i et oljeselskap Prosjektgruppe Erling Svensen (doktorgradsstudent UiB), Gunnar Neset (Psykiatrisk klinikk, Helse Stavanger), Hege R. Eriksen (UiB, Bergen). Prosjektets innhold Det foreligger data fra en arbeidsmiljøkartlegging i et oljeselskap med 500 ansatte. Kartleggingen ble gjennomført i en periode med omstillinger. Prosjektet vil belyse faktorer som påvirker de ansattes holdning til endring, forskjeller mellom offshore og onshore ansatte, og betydningen av alder og lengde på arbeidsforholdet. Nytteverdi Prosjektet vil kunne fortelle oss mer om hva som kjennetegner de som er positive og de som er negative til endring i bedriften. Tidsplan: Artikkel ferdig skrevet 2. kvartal Kontaktperson: Erling Svensen tlf Eksponering av oljedamp/oljetåker i shakerrom Prosjektgruppe Bjørg Eli Hollund (UiB), Inger Margrethe Haaland (Norsk Hydro). Samarbeidspartnere Norsk Hydro, Kokstad BHT, X-lab AS, Seksjon for arbeidsmedisin UIB, et drillingfirma. Prosjektets innhold Pilotprosjektet skal finne hvilken partikkelstørrelse arbeidstakerne i shaker-rom er eksponert for. Om mulig vil man også prøve å finne den kjemiske sammensetningen på partiklene. I tillegg vil det fokuseres på lungehelsen til de som arbeider i shakerområdet, for å se om eksponering for høye nivå av oljedamp/oljetåke har ført til redusert lungefunksjon. Nytteverdi Pilotprosjektet vil kunne vise om dette er områder man bør jobbe mer med, om det er risiko for helsen til de ansatte eller ikke i dette arbeidsområdet. Tidsplan: Pilotprosjekt gjennomført i løpet av Kontaktperson: Bjørg Eli Hollund tlf Ramazzini nr Årgang 11-7

8 KREFTFREMKALLENDE STOFFER OFFSHORE Det pågår to prosjekter om temaet kreftfremkallende stoffer offshore ved Universitetet i Bergen for tiden. Disse presenteres her: GIR EKSPONERING FOR BENZEN PÅ NORSK SOKKEL ØKT RISIKO FOR UTVIKLING AV LEUKEMI? JORUNN KIRKELEIT, STIPENDIAT VED SEKSJON FOR ARBEIDSMEDISIN, UNIVERSITETET I BERGEN Bakgrunn Benzene er en naturlig bestanddel av råolje, naturgass og produsert vann. Det bloddannende system er det mest følsomme målorganet ved eksponering for benzen, og kronisk eksponering for benzen kan føre til skade på det bloddannende system og leukemi. På tross av en omfattende produksjon av olje og gass på norsk kontinentalsokkel i over 30 år er publiserte eksponeringsdata for benzen på norsk sokkel, men også i offshore-virksomheten internasjonalt, mangelfull. Vi kjenner heller ikke til om forekomsten av leukemi blant norske offshore-arbeidere er høyere enn den generelle befolkning. Prosjektets hypotese er at arbeidstakere ansatt i petroleumsindustrien på norsk sokkel har vært, og fortsatt er, eksponert for benzen i en slik grad at risikoen for å utvikle leukemi og/eller andre toksiske effekter på det bloddannende system er økt sammenlignet med den generelle befolkning. Hensikt med studien er å karakterisere eksponeringen for benzen på norsk sokkel og å undersøke om det er en sammenheng mellom eksponering for benzen og skadelig effekt på det bloddannende system. Dette vil bli vurdert ved å ved måle benzen i arbeidsatmosfæren og ved biologisk monitorering av biomarkører for benzeneksponering og en rekke biomarkører som indikatorer på tidlig effekt i blod. Jorunn Kirkeleit. Metode Studiegruppen inkluderer arbeidstakere som arbeider på plattformer og produksjonsskip i oljeselskaper som opererer på norsk sokkel. Studien vil også inkludere kontraktører. Basert på en tidligere kartlegging vil vi peke ut enkelte jobbgrupper hvor alle arbeidstakerne på de aktuelle skift vil få tilbud om å delta i studien. Vi håper på å inkludere 100 arbeidstakere i prosjektet, med en lik fordeling mellom de forskjellige oljeselskap/installasjoner. Urinog blodprøver vil tas pre-shift, post-shift og pre-next shift. Blodprøven vil analyseres for benzen og en rekke hematologiske og immunologiske parametre, mens urinprøven vil analyseres for benzen og de to stoffskifteproduktene t,t-transmukonsyre og S- fenylmerkaptursyre. Blodet vil behandles på en slik måte at det på et senere tidspunkt i prosjektet vil være mulig å studere det perifere proteinbildet og genuttrykket relatert til benzeneksponering og/eller leukemi. Prosjektets nytteverdi Prosjektet vil kunne gi svar på om tidligere og nåværende eksponeringsnivå av benzen har utgjort eller utgjør en økt risiko for å utvikle leukemi eller annen skade på det bloddannede system. Resultater fra prosjektet vil si noe om behov for ytterligere tiltak for å redusere eksponeringen. Videre vil prosjektet gi økt kunnskap om biomonitorering av benzen, slik at metoden kan benyttes som et supplement til tradisjonell prøvetaking av benzen i arbeidsluft på norsk sokkel. Organisering av prosjektet Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Seksjon for arbeidsmedisin (UiB), Finnish Insitute of Occupational Health og en rekke oljeselskaper som opererer på norsk sokkel. I tillegg er Laboratorium for klinisk biokjemi og Avdeling for mikrobiologi og immunologi ved Haukeland Universitetssykehus og analyselaboratoriet X-lab involvert i prosjektet. Prosjektet finansieres av Norges Forskningsråd, men det vil i tillegg bli søkt om midler til prøvetaking og analyser fra oljeselskapene som deltar i prosjektet. Prosjektet avsluttes høsten Ramazzini nr Årgang 11

9 EKSPONERING FOR KREFTFREMKALLENDE FAKTORER I NORSK OFFSHORE PETROLEUMSVIRKSOMHET KJERSTI STEINSVÅG, STIPENDIAT, SEKSJON FOR ARBEIDSMEDISIN, UNIVERSITETET I BERGEN Bakgrunn Prosjektet er finansiert av Oljeindustriens Landsforening (OLF), og er en oppfølging av Kreftregisterets spørreundersøkelse i 1998, "Undersøkelse om arbeidsmiljø, levevaner og kreftrisiko i norsk offshorevirksomhet", som nærmere nordmenn svarte på. Kreftregisteret kommer i fremtiden til å følge utvikling av kreftsykdom i denne gruppen. For å kunne si noe om hvilke faktorer i arbeidsmiljøet som kan ha forårsaket yrkesbetinget kreft, er det nødvendig å kartlegge kreftfremkallende faktorer offshore fra den første prøveboringen på norsk sokkel startet i 1966 og frem til idag. Det finnes svært lite internasjonalt publisert forskningsmateriale om eksponering for helsefarlige stoffer i offshore olje- og gassindustri. Metode Arbeidet har som hovedmål å kartlegge eksponering for kreftfremkallende faktorer i norsk offshore petroleumsvirksomhet fra 1966 og frem til i dag, med spesielt fokus på arbeidsmiljøet i forbindelse med boring. Kjersti Steinsvåg. Innsamling av retrospektiv informasjon vil skje via intervjuer, tilgang til yrkeshygieniske målerapporter og risikovurderingsrapporter, gjennomgang av regelverksendringer og plattformbesøk. Informasjonen vil danne grunnlag for opprettelse av eksponeringsmatrise for offshore petroleumsarbeid når det gjelder kreftfremkallende faktorer. Eksponeringsmatrisen vil bli kvalitetssikret ved hjelp av eksperter på yrkeshygiene innen virksomheten. Nytteverdi Eksponeringsvurderingene skal danne grunnlag for å sette opp en eksponeringsmatrise som kan brukes til å beregne eksponering for den norske offshorekohorten. Prosjektet gir en evaluering av effekten av tiltak som er satt i verk for å redusere uheldig eksponering offshore, og vil gi indikasjoner på om ytterligere tiltak er nødvendig. Organisering av prosjektet Prosjektet er finansiert av Oljeindsutriens Landsforening (OLF). Seksjon for arbeidsmedisin, UiB, har avtale om fri publikasjonsrett med OLF. Prosjektet startet desember 2002 og skal pågå i tre år, frem til desember Det utføres i nært samarbeid med Kreftregisteret og yrkeshygienikere innen bransjen. NYTT FRA SPESIALITETSKOMITÉEN I ARBEIDSMEDISIN: UTDANNINGSKAPASITETEN VED INSTITUSJONENE JAN HAANES MARTON, LEDER FOR SPESIALITETSKOMITEEN Antall utdanningsstillinger ved de arbeids- og miljømedisinske utdanningsinstitusjonene i Norge er for lavt i forhold til behovet, særlig i Oslo-området. Spesialitetskomiteen i arbeidsmedisin og NAMF har i flere år arbeidet aktivt for å bedre situasjonen. Arbeidet har vært særlig rettet i forhold til Legeforeningen og NR (Nasjonalt Råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling). Dessverre har det vist seg tregt å få gjennomført endringer. En vesentlig årsak til det er nok at de regionale helseforetakene i liten grad er villige til å finansiere spesialistutdanning av det som i hovedsak er bedriftsleger, som de ikke skal bruke i egene foretak. Vi forsøker å appellere til at sentrale myndigheter bør ta et ansvar for dette, som da blir en mer nasjonal oppgave. Det mest aktuelle instrument i så måte er NR. I forståelse med Legeforeningen har spesialitetskomiteen i arbeidsmedisin vært i dialog med sekretariatet i NR over lang tid. Opprinnelig var signalene fra sekretariatet i NR at en på møtet nå i juni 2004 ville foreslå å anbefale helsedepartementet å prioritere flere utdanningsstillinger ved de arbeidsmedisinske institusjonene. En valgte ikke å foreslå dette fordi en fryktet at det bare ville bli et papirvedtak fordi det ikke følger penger med NR kan bare gi anbefalinger. I stedet ble det på NRs juni-møte vedtatt å sette ned en arbeidsgruppe som skal foreta en vurdering av spesialistutdanningen i arbeidsmedisin, her vil nok hovedvekt legges på problematikken med for få utdanningsstillinger ved institusjonene. I dette arbeidet blir flere personer fra ulike deler av det arbeidsmedisinske fagmiljøet involvert. Endelig sammensetning og mandat skal vedtas på NRs neste møte, som er i begynnelsen av november. Planen er så at gruppa skal starte sitt arbeid. Rapport vil vel da bli klar en gang i Arbeidet med å bedre utdanningskapasiteten går mye saktere enn vi kunne ønske oss, men vi har dessverre få andre virkemidler. NRs sekretariat har nok arbeidsmedisin omtrent øverst på sin liste over spesialiteter de må gjøre en innsats overfor, men arbeidskapasiteten der er sterkt begrenset så ting tar sin tid. Videre er det på sin plass å informere dere som venter på institusjonstjeneste, om at det ved flere anledninger har vist seg å være få søkere til utdanningsstillinger i flere deler av landet selv om det for enkelte selvsagt er vanskelig å ta tjeneste borte fra hjemstedet. Ramazzini nr Årgang 11-9

10 AKTUELLE UTFORDRINGER I ARBEIDSMILJØET OFFSHORE HILDE HEBER, ERGONOM I PETROLEUMSTILSYNET, STAVANGER Hilde Heber har 15 års bakgrunn som ergonom i ulike bedrifter innenfor landindustri og offshorevirksomhet. Hun begynte i 2000 i Oljedirektoratet (OD) og gikk i 2004 over i Petroleumstilsynet i forbindelse med deling av OD. Hun holdt et foredrag på et seminar om HMS i petroleumsvirksomeheten, arrangert av Universitetet i Bergen i mai 2004, og har blitt bedt om å skrive ned hovedbudskapet fra dette foredraget her: Petroleumstilsynet (Ptil) har tilsyn med HMS-forhold på sokkelen og har som ambisjon å være blant de beste i klassen innenfor offentlig forvaltning. I forbindelse med delingen av tidligere OD sa Viktor Norman under åpningen av Ptil at han hadde store forventninger til at Petroleumstilsynet vil bidra til at det blir et enda sterkere fokus på HMS i petroleumsvirksomheten, og at etaten blir en tydelig og etterrettelig kontrollinstans og veileder. Mine arbeidsområder er arbeidsmiljø generelt, med spesiell kompetanse innen ergonomi og Human Factors. Jeg jobber sammen med en bredt sammensatt gruppe av fysiologer, ingeniører med ulik HMS-bakgrunn, samfunnsvitere, sosialantropolog og psykolog i tillegg til yrkeshygienikere og sykepleier. Vi har alle godt samarbeid innenfor HMS både i tverrfaglige lag og prosjekter med resten av Ptil - som har ulik teknisk fagbakgrunn, Jeg vil i dette innlegget komme inn på en del områder vi jobber med i offshorenæringen som kanskje er litt utenom det bedriftshelsetjenester vanligvis jobber med, men som kanskje kan gi litt ideer. Flere av oss jobber sammen innenfor de ulike områdene, og i en del av disse områdene jobber vi tverrfaglig med kompetanse fra blant annet prosess, boring og kran. HMS-kultur Kultur kan defineres som den kunnskap, de verdier, normer og holdninger som preger en gruppe mennesker. Ved å høre hva folk sier og se hva de gjør, kan vi få innsikt i virksomhetens HMS-kultur ord og handling må samsvare. Det finnes egne forskrifter som regulerer HMS på sokkelen der arbeidsmiljøkrav er en integrert del. I rammeforskriften 11 er det krav om at den ansvarlige skal fremme en god helse-, miljø- og sikkerhetskultur. Denne paragrafen har utfordret industrien og bidratt til at det er blitt satt fokus på HMS-kultur - mange nye aktiviteter er blitt igangsatt. Vi har oppfordret til at helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet må ses samlet og ikke løsrevet fra hverandre. Dette er en 10 - Ramazzini nr Årgang 11 Dagens «driller» i arbeid. utfordring blant annet fordi sikkerhetsarbeidet har en så sterk posisjon offshore, og fordi det tradisjonelt er organisatoriske og mentale skiller i selskapene mellom helse/arbeidsmiljø og sikkerhet. Slik vi ser det har det vært en tendens til overfokusering på individets ansvar i HMS-arbeidet. Dette har blant annet kommet til uttrykk gjennom kampanjer med krav om at alle må holde i rekkverket når en går i trapper eller at alle må passe på hverandre og si i fra når noe gjøres galt osv. En del av disse kampanjene kan være bra med tanke på økt oppmerksomhet og reduksjon av mindre skader, men det er viktig at bedriftene samtidig legger til rette for gode arbeidsforhold. Det hjelper ikke at bedriften sier at hver enkelt har ansvar for at alle oppgaver planlegges skikkelig hvis det ikke er avsatt tid eller personell nok til det. Det er også vanskeligere å motivere den enkelte til å arbeide sikkert dersom han føler at ledelsen ikke legger til rette arbeidsforholdene. Det er derfor viktig at det er god balanse mellom individets selvstendige ansvar i HMS-arbeidet og virksomhetens ansvar for å legge til rette for gode arbeidsforhold. Ptils oppfølging har vært å formidle tolkning av kravet om god HMS-kultur til næringen gjennom temahefte om HMS og Kultur, foredrag, konferanser, møter og tilsyn. Vi fører ikke egne tilsyn med HMSkultur, men har integrert temaet i ulike typer tilsyn. Human Factors Human factors (HF) kan defineres som metoder og kunnskap som kan benyttes for å vurdere og forbedre samspillet mellom individ, teknologi og organisasjon. Målet er å skape en arbeidssituasjon som i størst mulig grad bidrar til å realisere effektiv og sikker drift og fremme ansattes helse (Fra Det norske Veritas, Stavanger). Innenfor oljeindustrien har vi arbeidet med begrepet Human Factors de siste 2-3 årene. For Petroleumstilsynet har det primære målet med fokusering på HF vært å gi ansatte best mulig støtte slik at de kan utføre arbeidet sikkert. Gode HF forhold vil også bidra til økt effektiviteten og bedre arbeidsmiljø. Tilsyn og granskning viser at dårlig samspill mellom de menneskelige, teknologiske og organisatoriske faktorer går igjen som primærårsak i alvorlige hendelser. Menneskelig feil blir i mange tilfeller satt som årsak. For å oppnå gode HF forhold, må arbeidstakers behov i forhold til oppgavene som skal løses settes i sentrum, på denne måte skapes et menneskesentrert design. Noen utfordringer innen Human Factors: Mer komplisert arbeidsoppgaver på grunn av teknologiske utvikling og omstillinger gir behov for økt kompetanse. Mange arbeidsplasser har mangelfull utforming og bidrar ikke til å støtte arbeidstaker slik at oppgavene kan utføres på best mulig måte. I mange arbeidssituasjonene er oppgavene beskrevet i prosedyrer eller arbeidsinstrukser. Ved kompliserte arbeidssituasjoner kan det være et utall av prosedyrer/ arbeidsinstrukser, ofte elektronisk som forteller hvordan ulike oppgaver skal utføres og hva man skal ta hensyn til. Kravene til effektivitet er store, og det blir derfor ofte for liten tid til god planlegging av arbeidet som skal utføres. Når bemanningen blir redusert, blir gjenværende arbeidstakere tillagt nye arbeidsoppgaver, noe som ofte betyr økt belastning og høyere krav til kompetanse. I mange arbeidsoppgaver er det utfordringer knyttet til kommunikasjon og samspill. Spesielt gjelder dette der oppgavene er sikkerhetskritiske og i områder der flere skal arbeide samtidig. I de fleste overvåkingsoppgaver er det lagt inn alarmer. Alarmene skal hjelpe og støtte operatøren til å reagere riktig i situasjoner når noe går galt. Problemet er ofte at systemene har alt for mange alarmer, i stedet for å få hjelp blir operatøren bombardert av alarmer i krisesituasjoner. Ptils oppfølging har vært å formidle en forståelse for Human Factors gjennom utarbeidelsen av verktøy for verifikasjon og veiledningshefte for alarmfilosofi, tilsyn, møter og foredrag. Endringsprosesser Oljeindustrien er preget av store endringer. I en spørreundersøkelse fra 2003 svarte 36% av de som jobber offshore at de i løpet av det siste året har opplevd omorganiseringer som har hatt betydelige følger for

11 hvordan de utfører sine arbeidsoppgaver. Ofte innebærer slike endringer redusert bemanning. 23,7% mente i 2003 at bemanningen på deres arbeidssted ikke var tilstrekkelig til at HMS ivaretas på en god måte. Ved endringsprosesser er det viktig med god planlegging, at det gjennomføres tilstrekkelige analyser for å sikre et godt beslutningsgrunnlag og at det er god arbeidstakermedvirkning gjennom hele prosessen. Etter gjennomføring av endringsprosesser er det sentralt med god oppfølging. Utfordringer i næringen Stadig økte krav til lønnsomhet innebærer nye bemanningsløsninger og personellreduksjoner. De fleste som arbeider på sokkelen er ansatt i entreprenørselskap. Vi ser eksempler på at entreprenørselskapene blir presset på pris for å få kontrakter. Produksjonen er på mange felt gått inn i avsluttende fase; haleproduksjon. Dette medfører redusert lønnsomhet og økte krav til reduksjon av kostnader. Virksomheter legges også ned og innretninger fjernes. Nye felt knyttes til eksisterende innretninger for å øke lønnsomhet. Offshoreindustrien ligger langt framme i bruk av ny teknologi og har en løpende utvikling. Eksempel på dette er økt bruk av ulike former for e-drift som er i ferd med å bidra til store endringer på sokkelen. Flere utenlandske selskap har etablert seg med små organisasjoner i Norge og fått innpass på norsk sokkel. Ptils oppfølging har vært å sette krav til gjennomføring og oppfølging av endringsprosesser i regelverket samt gjennomføring av tverrfaglige tilsyn og møter med selskapene. Vi har nedsatt et tverrfaglig lag som har jobbet spesielt med endringsprosesser, og det er startet opp et prosjekt innenfor HMS-styring av endringsprosesser i petroleumsvirksomheten der en ser på framtidsutfordringer. Arbeidstakermedvirkning Krav til arbeidstakermedvirkning er beskrevet i Rammeforskriften 6 i HMS-regelverket og er mer spesifisert enn tilsvarende krav for landindustrien. Den setter blant annet krav til reell medvirkning noe som innebærer at arbeidstakerne skal gis reell mulighet til å påvirke arbeidsmiljøet i virksomheten. Utfordringer/ utvikling i næringen Det kan være vanskelig å finne god struktur for arbeidsmiljøutvalget hvor både land, de ulike felt og relevante entreprenører blir ivaretatt. Det er ofte mangel på tid og ressurser til verneombudsarbeid. Det kan derfor være vanskelig å sikre reell arbeidstakermedvirkning, hvor arbeidstakerne får tilstrekkelig tid til å sette seg inn i nye prosjekter, omfattende omorganisering osv. 40 timers grunnkurs er generelt for verneombud offshore og for enkelte faggrupper kan en del av opplæringen være lite aktuell. Det arbeides derfor med bedre tilpasning av grunnopplæring. Det er utfordringer knyttet til medvirkning i endringsprosesser, ved inngåelse av kontrakter, i prosjekter og i tidlig fase i utbygging av nye felt. Ptils oppfølging har vært rådgivning, deltakelse i møter, innlegg på ulike konferanser, tilsynsaktiviteter integrert i ulike typer tilsyn samt å delta i et AAD-nedsatt prosjekt vedrørende arbeidstakermedvirkning. Arbeidsbetinget sykdom (ABS) I sokkelregelverket er det krav om at Petroleumstilsynet skal ha melding om alle sykdommer der arbeidsmiljøet kan ha bidratt til sykdommen dvs mulig ABS. Tall fra 2003 viser at 26 % har vært borte fra arbeid pga egen sykdom det siste året, av disse var 35 % borte i 14 dager eller mer. 31 % av disse rapporterer at fraværet helt eller delvis forårsaket av arbeidssituasjonen. Tallene viser også at 39 % av de som hadde plager hadde muskel-/skjelettlidelser, 21,6 % hadde hudlidelser og 17,4 % hadde svekket hørsel. (Kilde: Risikonivået på norsk sokkel.) Tidligere OD har utviklet et revisjonsverktøy for at næringen kunne revidere egen virksomhet samt entreprenører med tanke på ABS. Dette ble brukt av oss i et samlet tilsyn med alle selskapene hvor de skulle vurdere seg selv. Funnene i dette tilsynet viste at det var til dels dårlige systemer og for få registrerte ABS, dataene som fantes var i liten grad kjent i organisasjonen og det var manglende forståelse for og lite systematikk i målrettede helseundersøkelser. I tillegg fant vi manglende oppfølging i de ansattes arbeidsmiljø ved ABS. Det gjøres ofte lite for å finne og gjøre noe med årsaken til at en ABS oppstår. Funnene fra dette tilsynet er beskrevet i en rapport. Ptil følger ABS videre opp i oppfølgingsaktiviteter innenfor arbeidsmiljø og vil i tillegg igangsette egne oppfølgingsaktiviteter. Rapportering og oppfølging av ABS er trolig mer mangelfull i landindustrien. Forebygging av ABS er en primæroppgave for bedriftshelsetjenesten da det er forunderlig at det ikke er mer interesse for å følge opp og finne årsakene til at ABS`er oppstår. Et løft for forpleining Til slutt for å vise et eksempel på hvordan vi kan jobbe, vil jeg trekke fram et prosjekt med følgende ulike ingredienser: systematisk oppfølging av arbeidsmiljø ergonomi psykososiale forhold kjemisk helserisiko støy endringsprosesser arbeidstakermedvirkning HMS-kultur Bakgrunnen for prosjektet var at vi fikk mange henvendelser i forbindelse omstillingsprosesser i form av nedbemanninger og innføring av nye arbeidsmetoder og mat- og renholdskonsepter, der de ansatte følte de ikke ble tatt tilstrekkelig med i planleggingen. Vi om å bedre samarbeidet mellom partene og mente dette ikke ville oppnås med tradisjonelle tilsyn. En stor del av forpleiningen består av entreprenører. Det betyr at fysiske forhold på innretningen skal tilrettelegges av operatør/ riggeier, mens helsen til den enkelte skal følges opp av arbeidsgiver (entreprenøren). Ofte har entreprenørbedriftene tilknyttet seg noe mangelfull arbeidsmiljøkompetanse. Felles trekk ved forpleiningen som gruppe er at de har høy fysisk belastning - arbeidstiden på sokkelen er 12 timer pr dag i 14 dager. De har høyt sykefravær og arbeidet er til dels lite tilrettelagt, spesielt på eldre innretninger. Vi inviterte til idédugnad mai 2001 og lanserte ideen; Et løft for forpleining. Oljeindustriens landsforening (arbeidsgiverorganisasjonen) ble utfordret til å lede arbeidet. Det ble nedsatt en styringskomité med representanter fra operatører, forpleiningsselskapene og alle fagforeningene. Ut fra dette ble det nedsatt fire arbeidsgrupper, alle med representanter fra de ulike partene, innenfor Arbeidstakermedvirkning Arbeidsmiljøkrav Metoder for arbeidsmiljøkartlegging Opplæring Gruppene jobbet i 1,5 år, deretter ble det holdt et nytt, stort seminar og rapport med gruppenes arbeid ble utgitt. Ptil sendte deretter brev til alle operatører og redere med forventning om at de fulgte opp arbeidet, samt at Ptil vil foreta nye tilsyn. Dersom du vil vite mer om hvordan Petroleumstilsynet arbeider med HMS, kan du gå inn på vår webside: Her vil du også finne rapporter fra Risikonivået på norsk sokkel 2003 (RNNS), Tilsyn med ABS og Et løft for forpleining. I tillegg finner du her temahefte Om HMS og kultur samt HMS-regelverket for Petroleumsvirksomheten, Veiledning til utforming av alarmsystemer og Verktøy for vurdering av Human Factors. Ramazzini nr Årgang 11-11

12 STYRET SPALTE OM Å BLI HØRT ANNE KRISTIN MØLLER FELL Like før vårmøtet i Stavanger fikk styret arbeidslivslovsutvalgets (ALLU) innstilling i posten. Den så ut som telefonkatalogen og fortonet seg ved første øyekast også like lett å lese. Da jeg så innstillingen kom jeg til å tenke på vitsen om hva som er forskjellen på fysikere og medisinere. En fra hver gruppe skulle få i oppdrag å pugge telefonkatalogen fra perm til perm. Først kom fysikeren. Han spurte umiddelbart hvorfor det?? Litt senere kom medisineren inn i rommet og fikk samme oppdrag. Han tenkte seg litt om og spurte så hva er fristen?? Spøk til side, for ALLU er ingen spøk, verken i innhold eller omfang. Tre av styrets medlemmer gikk samvittighetsfullt hen og leste hele innstillingen (i hvert fall nesten). Innholdet viste seg å være langt viktigere og mer interessant enn telefonkatalogen. Jeg har ikke tatt mål av meg til referere innholdet her. De som vil lese hele styrets høringsuttalelse kan gå inn på NAMFs hjemmesider. Men jeg har noen tanker omkring videre saksgang for vår høringsuttalelse. For poenget med en høring er vel å bli hørt? Styrets høringsuttalelse som inneholdt mange innspill fra engasjerte medlemmer (takk!), gikk først til legeforeningen sentralt. Vi var optimister og håpet foreningen ville ta hensyn til blant annet vår klare mening om BHT for alle og sertifiseringsordning for BHT. At arbeidsmiljølovgivning generelt og bedriftshelsetjeneste spesielt er en del av vårt fagfelt er selvsagt, mente vi. Vi er spesialistene på dette området! Det er også i tråd med alle festtalene både i og utenfor legeforeningen å ha et større fokus på forebygging. Men nei da, legeforeningen valgte i kjent stil, penger fremfor faglighet! Aplf fikk gehør for sine dårlig skjulte motiver: mer penger i kassa når de kan fortsette sin ikke evidensbaserte medisin som personal-leger. Flaut!! En liten trøst er at legeforeningen tok med ønsket om sertifisering. Å bli hørt som ikke-kurativ, liten forening er mildt sagt en utfordring. Men i tillegg til å bli enda flinkere til hyle høyt, kan et av tiltakene kanskje være å få flere medlemmer og bli en større forening! Problemet er at medlemstallet er synkende og mange pessimistiske. Jeg slutter meg ikke til dem! Jeg vil være optimist og uttrykker det, ufortrødent og trassig! Det er ikke vanskelig å reklamere for spesialiteten vår (til tross for at deler av legeforeningen vender det døve øret til). Nye generasjoner leger er på vei. Mitt håp er at mange av disse er mer beviste på familie og fritid enn tidligere generasjoner kolleger. Da har vi gode kort på handa: klassikeren; ingen vaktbelastning, enkelt å få til redusert stilling, stort sett greit å få jobb der man vil, aktive og sosiale medlemmer, gode muligheter for prosjektarbeid/forskning og i tillegg et spennende, vidtfavnende og aktuelt fagområde. Jeg har et lite spark til noen og en oppmutring til andre når det gjelder rekruttering: stikkordet er self-fulfilling prophecy. Hvis vi snakker pent om spesialiteten vår, drar fram det positive i en hver anledning og er optimister, så blir det sånn!! Naivt?? Nei! Bare forsøk, det virker! Når alle arbeidsmedisinere har snakket pent om spesialiteten en stund så kommer vi til å få mange nye leger! Styret ønsker at vi skal være bedre rustet til å ta imot dem, slik at de også blir! Vi har, i samarbeid med de tillitsvalgte, derfor tatt initiativ til å etablere en mentorordning. Det jobbes med en informasjonspakke til nye leger i arbeidsmedisinske stillinger og med en ordning hvor nye leger fanges opp tidligere og får hver sin mentor. Hvis du får en telefon med spørsmål om å ivareta en ny kollega, så er oppfordringen: si ja og vær optimistisk og positiv med hensyn til det å være arbeidsmedisiner! Det kan bli et viktig bidrag i prosessen for å bli hørt Ramazzini nr Årgang 11

13 INTERVJU MED EN «OLJELEGE»: ERIK DAHL-HANSEN HILDE HEBER, ERGONOM I PETROLEUMSTILSYNET, STAVANGER Vi er mange i Norsk arbeidsmedisinsk forening som kjenner legen Erik Dahl-Hansen. Han hadde høyt aktivitetsnivå som formann i Fagutvalget i det som het Norsk bedriftslegeforening en tid, og personlig glemmer jeg aldri da han forførte noe rundt 200 deltagere på en årsmøtefest til å stå på stolene og smelle ballonger. Han har arbeidet som bedriftslege både i Årdal og i Akershus fylkeskommune, men nå er det oljebransjens som har glede av hans fagkunnskaper, kreativitet og gode humør. Han arbeider hos Esso, men er også involvert i et faglig samarbeid mellom leger, derfor spurte vi: Det ryktes at leger i oljesektoren har en samarbeidsgruppe eller lignende, og at du leder denne, er dette riktig? Ja, for tiden er det jeg som leder Ressursgruppe for Helse og Arbeidsmiljø i Oljeindustriens landsforening (OLF) eller RGHAM som vi forkorter den med. Hva holder denne gruppen på med? Vi bistår OLF med å utarbeide og revidere retningslinjer som omhandler aspekter ved helse og arbeidsmiljø offshore. Vi fungerer som høringsinstans gjennom OLF på relevant saker. RGHAM fungerer også som et faglig forum for leger som arbeider innen oljesektoren. Vi har også medlemmer fra kontraktørbedrifter og er i ferd med å utvikle et dialog med sjøfartsmedisinere. Hvor mange er dere? Vi er en kolleger som er tilknyttet RGHAM Når startet denne komitéen? Jeg har jobbet i Esso siden 1993 og det har i den perioden vært at par varianter med hensyn på komiteer som behandler medisinske spørsmål. RGHAM har eksistert de siste 3 årene. Møtes dere ofte? Vi møtes 4-6 ggr pr år Hvilken betydning vil du si denne gruppen har for deg som bedriftslege i et oljeselskap? Det er svært nyttig for meg å møte kolleger fra Erik Dahl-Hansen. andre oljeselskap for å drøfte felles problemstillinger og avklare vår faglige holdning til ulike spørsmål som dukker opp. Du har nå vært ansatt som bedriftsoverlege i Esso Norge siden Tidligere har du vært bedriftslege både i private og offentlige bedrifter. Er det noe som er annerledes med å være bedriftslege i et oljeselskap enn i annen virksomhet? Jeg har erfart at i allfall denne bedriften er ennå mer resultatorientert enn hva jeg har opplevet andre steder. Vi er preget av et høyt fokus på operasjonell integritet med et stort antall retningslinjer og systemer som vi stadig må forholde oss til. Hvor stor er bedriften Esso Norge? Esso har omlag 2000 ansatte i Norge hvis vi inkluderer egeneide bensinstasjoner Vi har tre installasjoner i drift i Nordsjøen: Balder, & Jotun A som begge er flytende produksjonsskip, samt brønnhodeplattformen Ringhorne. Brønnhodeplattformen Jotun-B er for tiden ubemannet, men det er aktuelt å gjenoppta boring fra denne på et senere tidspunkt. Hvor mange arbeider med HMS? Innen vår avdeling for helse og arbeidsmiljø er vi 10 personer, flere i deltid. Vi er tre team. I tillegg har vi offshoresykepleierne som rapporterer til plattformsjefene. I våre team har vi lege, sykepleier, ergonomirådgiver og yrkeshygieniker. Hva er de viktigste problemstillinger bedriftslegene i oljeselskaper møter i dag? Jeg mener ergonomi og psykososialt arbeidsmiljø er hovedutfordringene. Det er imidlertid viktig å holde godt øye med kjemisk / fysisk arbeidsmiljø - ikke minst på raffineriet vårt på Slagentangen og ute på installasjonene. Støy er en eksponering som vi ennå ser på som en utfordring. Det har vist seg vanskelig å estimere hvordan ulike kilder fører til samlet støyeksponering og vi har relativt mange inkludert i våre helseovervåkningsprogrammer for støyeksponerte. Hva bruker du mest tid på i arbeidet ditt? Adminstrative oppgaver. Hvilke helseproblemer har oljearbeideren i dagens Norge? Noe økt forekomst av luftveisproblematikk vesentlig pga høy ventilasjon og uttørring av slimhinner, enkelte stress reaksjoner, noe muskel-skjelett problemer og endel kontakteksem. Vi ser ut til å gå over til en ny form for oljeutvinning, med større bruk av produksjonsskip pga. haleproduksjon. Har du tanker om hvordan dette kan ha betydning for de ansattes helse? Det ser ut til at det ikke byr på store tilleggsproblemer å jobbe på en FPU (flytende produksjonsenhet) i forhold til en fast installasjon. Og til slutt: Har du hatt en fin sommer? Ja takk, jeg har kost meg på Sørlandet og så har jeg hatt noen flotte sykkelturer bl.a. kyststien til Slemmestad med min kone og en helg til Katnosdammen i Nordmarka. Redaksjonen takker for informasjonen, og bekrefter at intervjuobjektet syklet i sommer, da pusten gikk tungt da Erik ble oppringt for intervju en het, solrik dag i august! Ramazzini nr Årgang 11-13

14 FRA IDÉBANKEN OLJEINDUSTRIEN: GRUNNARBEIDET GIR EN GOD IA-START ANITA INGEBRIGTSEN Mange virksomheter velger å ikke jobbe med inkluderende arbeidsliv (IA) fordi de er så flinke fra før. Men det viser seg ofte at det er nettopp de som allerede er flinke, som får den største gevinsten ved å bli IA-bedrift. Statoil er ett eksempel. Oljeindustrien i Norge har et relativt lavt sykefravær blant sine ansatte, noe som kan være årsaken til at så få av petroleumsvirksomhetene i landet har valgt å bli IA-virksomhet. Hvorfor i all verden skal man inngå IA-avtale hvis man ikke sliter med høyt sykefravær eller dårlige HMS-rutiner? Idébanken besøker hver uke norske IAvirksomheter for å dokumentere effekten av IA-arbeidet. Mange forteller at IA-arbeidet er en videreføring av allerede eksisterende ledelse-, personal- og HMS-strategier. Gevinsten ved å bli IA-bedrift, er at man får tilgang til et sett verktøy som gjør arbeidet med sykefravær og inkludering mer systematisk og dokumenterbart. Og når man som bedrift allerede har forankret tankesettet rundt inkluderende arbeidsliv, kommer også gevinsten ved IA-arbeidet raskere. Mange er også fornøyd med at man som IA-bedrift slipper mye byråkrati ved å ha én fast kontaktperson ved arbeidslivssenteret, og ved at man sammen med arbeidstakeren kan komme fram til ulike løsninger for tilrettelegging. Flinke på HMS Både Oljenæringens Landsforening, OLF, og myndighetene bruker store ressurser på HMS-arbeid og HMS-forskning i petroleumsvirksomehten. Både fordi disse arbeidsplassene er viktige for verdiskapingen i samfunnet, og fordi arbeidsplassene innebærer helserisiko og risiko for tidlig utstøting fra arbeidslivet. Lange og intense skiftperioder, lange perioder uten kontakt med arbeidsplassen i det hele tatt, tungt fysisk 14 - Ramazzini nr Årgang 11 arbeid, nærvær av kjemikalier og risikoen for ulykker, er noen av utfordringene i oljeindustrien. Et av prosjektene i OLF er Aldring og helse på sokkelen, som har som formål å bidra til at ansatte vil, evner og har helse til å arbeide fram til pensjonsalder. Fra myndighetenes side koordinerer Seksjon for arbeidsmedisin ved Universitetet i Bergen kompetanseprosjektet Fysisk arbeidsmiljø og helse, hvor fokuset er rettet mot HMS innen offshoreindustri. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd for perioden Denne målrettede innsatsen for å bedre arbeidsmiljøet og helsesituasjonen til arbeidstakerne i norsk petroleumsvirksomhet, er ifølge Idébankens erfaringer et meget godt utgangspunkt for å lykkes som IA-virksomheter. IA-suksess i PIL Prosessindustriens Landsforening (PIL), som organiserer deler av den landbaserte petroleumsvirksomheten, har de siste årene jobbet målrettet og systematisk med IA blant sine medlemmer. Dette er også en av få organisasjoner som har dokumentert IAarbeidet i alle medlemsbedriftene fra dag én. Og resultatene er slående. Det viser seg at det er IA-virksomhetene som opplever redusert sykefravær, mens de som ikke er IA-virksomheter drar fraværsstatistikken oppover. Ifølge fagsjef for arbeidsmedisin i PIL, Vemund Digernes, er hele 70 prosent av medlemmene i PIL IA-bedrifter. Det omfatter rundt arbeidstakere. Vår dokumentasjon viser at det til syvende og sist er trivsel som teller. Det er det som får arbeidstakerne til å gå på jobb, holde seg friske og være produktive for bedriften, forteller Digernes. Lavt sykefravær i Statoil Statoil er en av de største petroleumsvirksomhetene i Norge, og har i snitt et sykefravær på 3,5 prosent, mens det norske snittet er over åtte prosent. I 2002 ble Statoil IAbedrift, og konsernets nærværsarbeid ble forsterket og systematisert. Ifølge sjeflege Aud Nistov, legges det stor vekt på at IAarbeidet er en integrert del av det daglige arbeidet. Og resultatene er gode. Den delen av Statoil-konsernet som omfattes av IAavtalen kan vise til en nedgang i sykefravær fra 4,1 prosent i 2002 til 3,5 prosent i Det var naturlig for oss å bli IA-bedrift, fordi vi allerede var godt i gang med både nærværsarbeid og oppfølging av sykmeldte. Samtidig ligger det et forpliktende samfunnsansvar i IA-avtalen, mellom partene i arbeidslivet og regjeringen, som det er naturlig for oss å være en del av, sier Nistov. Sykefraværet i Statoil-konsernet varierer fra enhet til enhet Offhore har hatt en større utfordring når det gjelder tilrettelegging og omstilling enn på land, der fleksible løsninger er praktisk lettere å få til. Det er årsaken til at vi i en del år har fokusert på nærværsarbeidet på plattformene. I tillegg jobber vi med tiltak som både lindrer og ikke minst forebygger sykdom. For oss er det viktig å gripe inn før helseplager gir seg utslag i sykefravær, sier Nistov. Suksesskriterier Siden 2002 har PIL dokumentert effekten av IA-arbeidet blant sine medlemmer. På bakgrunn av erfaringene som er gjort, har medlemsbedriftene i PIL definert disse punktene for å lykkes med IA-arbeidet: 1. Engasjert toppledelse 2. God forankring og deltakelse fra ledelse og tillitsvalgte 3. God informasjonsflyt til alle ansatte 4. Et rutineverk som sikrer likebehandling og forutsigbarhet 5. Opplæring av ledere 6. Samarbeid mellom ledelse og tillitsvalgte, som grunnlag for tillit. 7. Aktiviteter som skaper trivsel og samhold 8. God standard på øvrig HMS-virksomhet, herunder kartlegging av arbeidsmiljøet og forebygging av skader og sykdom. 9. Godt samarbeid med bedriftshelsetjenesten og arbeidslivssenteret. Kilde: Vemund Digernes, fagsjef arbeidsmedisin PIL.

15 FRA FAGSEKRETARIATET BEDRIFTSHELSETJENESTE LØNNER SEG! ARVE LIE Flertallet i Arbeidslivslovutvalget (1) har i sin innstilling sagt nei til videre utbygging av bedriftsehelsetjeneste (BHT), bl.a. fordi de er i tvil om BHT lønner seg. Nå ble vel ikke BHT oppfunnet for at virksomhetene skulle lønne seg, men for å bidra til en del av intensjonene i Arbeidsmiljøloven. Konklusjonen harmonerer likevel dårlig med flere utredninger som har vært underlag for ALLUs arbeid. Rogalandsforskningsrapporten fra 1999 (2), som departementet selv bestilte, konkluderte imidlertid med at BHT er nyttig for virksomhetene og samfunnet, men at det foreligger et forbedringspotensial. I vår utredning til departementet om BHT i fremtiden (3) konkluderte vi med det samme. Vi henviste bl.a. til at BHT er en god og viktig pådriver på en rekke viktige områder innen HMS området. En stor europeisk kartlegging hvor også Norge var med, ga en lignende konklusjon (4). I en ny svensk bok (5) hvor bedriftslegen ved Stora Enso er medforfatter, har man foretatt økonomiske beregninger som viser at for hver krone man investerer i BHT får bedriften 5 igjen. Maken til investering skal man faktisk lete lenge etter! Begrunnelsen er at BHT har vært hovedmotor i et prosjekt som har foregått siden 1988, hvor man har satset stort på å få bedriften til å bli en best mulig arbeidsplass. Mesteparten av innsatsen kan kategoriseres som bedriftsutvikling, men man har også brukt noe tid på individfokusering. Siden 1988 har man hatt en innsparing bare på sykefravær stipulert til 250 millioner svenske kroner (SEK). BHT har i samme tidsrom kostet 48 millioner SEK dvs. en faktor på 1:5. Prisen per hode på denne BHT er 4500 SEK/år, men såpass trengs hvis det kal bli en ordentlig BHT, konkluderer bedriftslege Johnny Johnsson. I tillegg kommer innsparing på økt effektivitet. Stora Enso har vunnet priser i bøtter og spann i Sverige for sin innsats. I kjølvannet av de erfaringene de har gjort er begrepet Långtidsfrisk blitt lansert. Man bruker ikke bare tid på feilretting, men på å gjøre det som fungerer bra enda bedre. Løsningsfokusert tilnærming, med andre ord. Boken er kanskje ikke noen tung og vitenskaplig utredning, men et frisk pust i en tid som for mange BHT fortoner seg som en bratt bakke i motvind. Interesserte kan ta en titt på hjemmesiden God lesning! Og for ordens skyld jeg mottar ikke royalties for denne omtalen! Men jeg våger påstanden BHT lønner seg! 1. NOU 2004: 5 Arbeidslivslovutvalget: Et arbeidsliv for trygghet, inkludering og vekst 2. Lie T, Karlsen JE, Tharaldsen JE: Evaluering av verne- og helsepersonale i virksomhetene. Rogalandsforskning. RF-1999/ Lie A et al: Arbeidsgruppe for vurdering av den videre utvikling av bedriftshelsetjenesten. Rapport. Arbeids og administrasjonsdepartementet, Nettdokument 2001;31/ Hämäläinen R-M et al: Survey of the Quality and Effectiveness of Occupational Health Services in the European Union and Norway and Switzerland. FIOH/ NIWL/ SALTSA Johnsson J, Lugn A, Rexed B: Långtidsfrisk så skapas hälsa, effektivitet och lönsamhet. Stockholm: Ekerlids förlag FORFATTERINSTRUKS - RAMAZZINI Tidsskriftet Ramazzini trykker faglige bidrag innen det arbeidsmedisinske fagområdet: Origninalartikler, litteraturoversikter, oppsummeringer fra faglige rapporter, faglige debattinnlegg og faglig informasjon. Manuskripter/tekster sendes redaktøren eller medlemmer i redaksjonskomitéen. Teksten skal være skrevet på A4-ark, med 2.5 cm marger, med font Times New Roman 12, og dobbelt linjeavstand. Teksten kan sendes på papir i vanlig post, eller som e-post. Sendes tekster som e-post, skal de være i word-format. Tabeller og figurer skal skrives på egne sider. Evt. bilder skal sendes som egen fil. De må være høyoppløselige. Dersom elektroniske bilder benyttes, må de ha 300 dpi eller mer. Vanlige bilder kan vi scanne inn, send dem i vanlig post. Litteraturreferanser brukt i teksten bør nummereres fortløpende med nummeret i parentes, og listes opp til slutt i en referanseliste, i den form som brukes av Tidsskrift for den norske lægeforening. Det forutsettes at forfatterne har innhentet de nødvendige tillatelser til bruk av opplysninger om arbeidstakere, bedrifter laboratoriedata, illustrasjoner etc. For å sikre enkeltpersoners anonymitet skal detaljer som kan føre til identifisering av enkeltpersoner unngås, Forfatterne vil bli kontaktet etter faglig vurdering av redaksjonskomiteen, og få vite om teksten kan brukes. Dersom omarbeiding er nødvendig, gis hjelp til dette. Komitéen forbeholder seg rett til å kontakte fagpersoner utenfor komitéen hvis det er nødvendig.. I slike tilfelle anonymiseres bidraget. Ta kontakt med redasjonskomitéen hvis du er usikker på noe, og vi vil hjelpe deg så langt vi kan. Ramazzini nr Årgang 11-15

16 BOKANMELDELSER HMS-KULTUR I STATOIL HVA VI ISTATOIL VIL LEGGE I HMS-KULTUR BEGREPET FORSKER TONE MORKEN, SEKSJON FOR ARBEIDSMEDISIN, UNIVERSITETET I BERGEN Denne rapporten er et bidrag fra Forskningsog utviklingsprosjektet HMS-kultur i Statoil (Helse, miljø og sikkerhets-kultur i Statoil). Prosjektet har vært et samarbeid mellom Statoil og Studio Apertura, NTNU, og rapporten er skrevet av Dordi Høivik, Marie Opheim, Roar Bovim og Rolf Bye, utgitt av NTNU i Trondheim i 2003 (56 sider). HMS-kultur er et begrep som har blitt tatt i bruk i de senere årene innenfor norske bedrifter og myndighetsorganer. Oppmerksomheten rundt HMS-kultur kan forklares ut fra et behov for nye teorier som kan forklare komplekse sammenhenger mellom menneske, teknologi og organisasjon. Rapporten tar først for seg begrepet HMS-kultur i litteraturen. Ulike oppfatninger av begrepet HMS-kultur i Statoil er deretter belyst ved hjelp av intervjuer av HMS-personell, ansatte og ledere i organisasjonen, i alt 56 personer. Videre gjennomgås eksisterende målemetoder som benyttes i Statoil i dag. Det blir drøftet hvorvidt disse målemetodene representerer gode mål på HMSkultur og hvordan HMS-kulturen kan måles eller beskrives på en bedre måte. Forfatterne ønsker å bidra til en økt forståelse av HMSkultur, hva som er viktig for å ha en god HMS-kultur og hva som er merverdien ved å introdusere begrepet. Rapporten konkluderer med at det er behov for en helhetlig tilnærming for å arbeide med HMS-kultur. På bakgrunn av intervjuene og litteraturstudiene, blir følgende dimensjoner trukket fram som viktige: atferd, holdning, samhandling, prosedyrer og fysiske forhold. Ledere og ansatte er delaktører i ett helhetlig system og har ulike roller. Dette er synliggjort gjennom en paraplymodell der paraplyduken symboliserer hvordan de ulike dimensjonene (spilene) henger sammen og er helt avhengig av hverandre. Videre anbefales det å supplere de kvantitative måleinstrumentene med kvalitative tilnærminger for å sikre helhetsperspektivet på HMS. Det oppfordres til analyser der man forsøker å se på sammenhenger mellom de utvalgte dimensjonene med hensyn til HMS-resultater. En lignende studie er gjort i Statoils internasjonale virksomhet der 10 ansatte og ledere er intervjuet. På bakgrunn av denne undersøkelsen ble paraplymodellen modifisert til at paraplyspilen holdning ble byttet ut med kompetanse. Rapporten kan skaffes ved å kontakte Dordi Høivik, tlf eller NÆRVÆRSARBEID I STATOIL - DST FORPLEINING FORSKER TONE MORKEN, SEKSJON FOR ARBEIDSMEDISIN, UNIVERSITETET I BERGEN Rapporten beskriver utviklingen, gjennomføringen og evalueringen av nærværsarbeidet i en organisasjonsenhet i Statoil. Den er skrevet av Mia Bauer og Joseph Odij, og utgitt av Statoil i 2003 (94 sider). De ansatte og ledelsen i organisasjonsenheten Forpleining bestemte seg allerede i 1994 at sykefraværsproblemet skulle bli utgangspunkt for en positiv omstilling. I stedet for å dvele med negative faktorer og sykdomsfremmende sammenhenger, ble fokus styrt mot muligheter, løsninger og betingelser for bedre mestring på en mer helsefremmende arbeidsplass. Forfatterne beskriver nærværsarbeid slik: Nærværsarbeid er den samlede innsatsen for å oppnå et miljø hvor flest mulig kan være tilstede på arbeidsplassen. I samspill med andre skal den enkelte mestre arbeidets krav og utfordringer og trives med det. Rapporten beskriver prosessene fra teoretiske 16 - Ramazzini nr Årgang 11 utgangspunkter til en praktisk metode. Både prosessarbeid og systemutvikling har bygget på medvirkning og felles ansvar. Utgangspunktet for nærværsarbeidet har vært intensjonen om at flere skal kunne velge nærvær fremfor fravær. Forfatterne beskriver hvordan de gikk frem for å forsterke nærværskulturen, det vil si et fellesskap som er inkluderende og som inviterer til delaktighet og nærvær. Ledelsens rolle blir fremhevet, med begrunnelse i at her ligger den viktigste nøkkelen for at ideer og planer kan føre til varige endringer. Konsulenthjelp ble innhentet som prosesstøtte og som en uavhengig rådgiver. En håndbok for verneombud og ledere ble laget som resultat av seminarer for forpleiningsledere og verneombud. Den beskriver alle verktøy og virkemidler som en hjelp i nærværsarbeidet, men også som en støtte når intensjonene tas opp til diskusjon eller når erfaringer skal videreformidles til andre. Prosjektet ble evaluert ved hjelp av en spørreskjemaundersøkelse om lederes og ansattes syn på nærværsarbeid, sykefraværsanalyse og Statoils årlige arbeids- og organisasjonsundersøkelse. Utfra disse resultatene hevdes det at nærværsarbeid har hatt særlig gode effekt for langtidssykmeldte ansatte. Nærværsarbeidet har også gitt positive resultater for fysisk og psykososialt arbeidsmiljø og lagt til rette for bedre kommunikasjon og samhandling i spenningsfeltet mellom individuelle og kollektive utfordringer. Nærværsarbeid har blitt en integrert del av virksomheten i Statoil. Da Statoil ble IA bedrift ble opplegget i bedriften bygget på Nærværsarbeidet og erfaringene fra Forpleiningstjenesten i Statoil. Rapporten koster kr 100,- og kan skaffes ved å kontakte Eva Troye, tlf eller

17 YRKESSKADER - INNFØRINGSLITTERATUR I TRYGDEMEDISIN OVERLEGE HÅKON LASSE LEIRA, ARBEIDSMEDISINSK AVDELING, ST OLAVS HOSPITAL HF, TRONDHEIM. I arbeidsmedisinsk spesialistpraksis har trygde- og erstatningssaker stor plass. Ved vår avdeling er om lag en av tre pasienter henvist fra trygdekontor eller forsikringsselskap. Slike saker er tidkrevende og våre avgjørelsen har stor betydning for pasientenes videre liv, spesielt i økonomisk forstand. Gjennom vårt arbeid med spesialisterklæringer forvalter vi med andre ord betydelige verdier for pasienter og samfunn. Antakelig vil mengden av slikt arbeid øke. Det synes å være en tendens til at trygdekontor og forsikringsselskaper ber om arbeidsmedisinske spesialisterklæringer i flere og flere saker som gjelder krav om godkjenning etter lov om yrkesskadeforsikring og etter folketrygdens kapittel om yrkesskade. Jeg syns at alle slike saker burde forelegges arbeidsmedisiner slik det allerede skjer i Telemark og Agderfylkene hvor den yrkes- og miljømedisinske avdelingen i Skien vurderer alle slike saker nå. De andre avdelingene burde få til liknende ordninger! For å gi riktige vurderinger i slike saker må vi kjenne regelverket, altså folketrygdlovens kapitel 13 og lov om yrkesskadeforsikring. Vi må være klar over likehetene og ikke minst forskjellene mellom dem. Vi må kjenne saksgangen etter at vi har avgitt vår erklæring og kjenne til ankemuligheter, og ikke minst vite når det er på sin plass å anbefale pasienten å skaffe seg advokat. I snever forstand kan det hevdes at det ikke er vår oppgave gi slike anbefalinger, men det er ingen andre som er nærmere til det og spesielt i litt kompliserte saker etter lov om yrkesskadeforsikring er det helt nødvendig med advokathjelp om pasientene skal få det de har krav på. Vi må også vite at slik advokathjelp er gratis for pasientene, utgiftene dekkes av forsikringsselskapet, uavhengig av om pasienten til slutt får medhold eller ikke. Slik kunnskap er ofte ikke god nok hos våre kolleger fra andre fag. En grei og oversiktlig innføring har Unni Bratt gitt i heftet Yrkesskade hva så som arbeidsmiljøforlaget ga ut i 1998 (ISBN ). Den står seg godt også i dag og burde være et minimum for alle som har arbeidsmedisin som fag. Om en fatter interesse for jussen, noe mange gjør etter å ha blitt konfrontert med alle tokningsmulighetene og finurlighetene, trenger en tyngre litteratur. Et godt alternativ er boka Yrkesskade som kom ut høsten Den er skrevet av Lars Olav Skårberg og Marianne Reusch, utgitt på J.W. Cappelens forlag, Oslo. Den er skrevet som en oppslagsbok slik at nødvendig begreper forklares flere ganger, og den er utstyrt med et saksregister som hjelper en å finne fram. Etter min smak kunne dette registeret godt vært større. Til tross for preget av oppslagsbok er den, så utrolig det enn kan høres, faktisk lettlest og kan, bortsett fra kapitlet om utmåling av erstatning, leses fra perm til perm. Den er rik på henvisninger og omtale av aktuelle domsavsigelser og har på slutten også et domsregister, men det er ikke helt lett å få hjelp av for en ikke-fagmann Boka er delt inn i 15 kapitler som dekningsområde, tariffavtaler, medvirkning, rehabilitering og attføring, årsakssammenheng, foreldelse og saksbehandling. Kapitel 2 gir et historisk tilbakeblikk til 1894 og den første loven på dette området, lov om ulykkesforsikring for arbeidere i fabrikker. Den gang som nå var hensynet til forebygging av konflikter et hovedmoment. Gjennomgangen viser at dagens regler er relativt gode, men at det faktisk først var ved innføringen av lov om yrkesskadeforsikring i 1990 at alle ansatte i Norge fikk like rettigheter, og rettigheter som tok sikte på at personer med yrkesskade ikke skal ha økonomisk tap på grunn av skaden. Boka har også et avsnitt om fremtidsutsikter hvor sannsynlig utvikling blir skissert, spesielt i forhold til utredningen fra Kjønstadutvalget som nylig ble lagt fram (NOU 2004:3 Arbeidsskadeforsikring). Etter å ha lest boka skal jeg bli enda mer tilbakeholden med å spå hva som blir utfallet i en gitt sak. Det juridiske årsaksbegrepet på dette feltet favner videre enn gjengs medisinsk tenkning og eksemplene fra boka viser at flere avgjørelser fattes med en stemmes overvekt i Høyesterett. Det vi kan bidra med er å belyse sakene så godt som mulig og avgi erklæringene i forhold til det spørres om. Til dette bruk kan boka trygt anbefales. VEILEDNINGSHÅNDBOK I ARBEIDSMEDISIN - NY UTGAVE JON STORSTEIN, DRAMMEN I forbindelse med at spesialitetskomiteen i arbeidsmedisin har foretatt en grundig omarbeidelse av målbeskrivelsen for spesialiteten arbeidsmedisin i 2002, har retningslinjene for veiledningsprogrammet og veiledningshåndboka blitt gjennomgått. På bakgrunn av tilbakemeldinger fra tidligere deltakere i veiledningsprogrammet og utviklingen i faget arbeidsmedisin, ønsker spesialitetskomiteen å dreie programmet i retning av sterkere vektlegging av faglig refleksjon og fordypning med hensyn til yrkesidentitet, forståelse av ansvarsroller, etikk, ledelse og samarbeidsformer. Fagstoffet, slik det framgår av temaoversikten i veiledningshåndboken, kan fortsatt være innfallsvinkelen til diskusjon og refleksjon, mens innlæring av rent fagstoff forutsettes lagt til kurs, selvstudier og tjeneste. Videre legges det opp til at veiledningsgruppene får en friere stilling når det gjelder hvordan arbeidet skal legges opp og hvordan denne veiledningsboka skal brukes. Boka er primært ment som et verktøy for å få ideer til temaer og gjennomføring. Dens hovedstyrke antas å ligge i at den kan tilføre arbeidsmedisinere kunnskaper, erfaringer og holdninger i forhold til yrkesrollen og egen utvikling. Denne nye utgave av veiledningshåndboka er basert på det grundige arbeidet som ble lagt ned i "Veiledningshefte i Arbeidsmedisin " av Jørn Klepper i 1992 og den påfølgende utgaven fra 1994, redigert av Per Arne Drabløs, Lars Ola Thorud og Bente Ulvestad. En arbeidsgruppe som har bestått av Knut E. Andersen, Knut Skyberg, Anne-Christine B. Markset og Jon Storstein har utarbeidet den foreliggende utgave. Målet har vært å beholde den opprinnelige oppbyggingen av boka, samtidig som det er foretatt en tilpasning til de nye spesialitetsreglene og retningslinjene for veiledningsprogrammet. Heftet som er på 40 sider kan bestilles direkte fra Lægeforeningen. Den foreligger også i en elektronisk versjon som kan lastes ned fra: Ramazzini nr Årgang 11-17

18 ARBEIDSMILJØ OG HELSE I FISKEINDUSTRIEN YRKESHYGIENIKER/PROSJEKTLEDER LISBETH AASMOE OG BERIT BANG, ARBEIDS- OG MILJØMEDISINSK AVDELING, UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD NORGE, TROMSØ Arbeids- og miljømedisinsk avdeling ved Universitetssykehuset Nord-Norge har valgt å jobbe spesielt mot fiskeindustrien, en av de viktigste og mest sentrale næringene i vår helseregion. I prosjektet "Arbeidsmiljø og helse i fiskeindustrien" ( ) hadde vi som målsetning å se på sammenhenger mellom faktorer i arbeidsmiljøet og helse hos ansatte i denne næringen. Dette var et stort tverrfaglig prosjekt i avdelingen, og vi hadde også samarbeid med eksterne miljøer. I det følgende vil vi kort oppsummere de viktigste funnene, som er basert på en spørreskjemaundersøkelse i 118 bedrifter i Nordland, Troms og Finnmark. Undersøkelsen omfattet alle typer landbasert fiskeindustri: hvitfisk, reke, sild og lakseslakterier. I tillegg ble det gjennomført mer omfattende kartlegginger i 17 av bedriftene. Det er også en viktig målsetning å bringe kunnskapen tilbake til fiskerinæringen, nå med fokus på tiltak. Dette arbeidet vil pågå i 2003 og 2004, i form av utarbeidelse av en brosjyre og en veiledning, den siste spesielt rettet mot bedriftshelsetjenestene. NHO s arbeidsmiljøfond har bidratt med en betydelig del av finansieringen av prosjektet. Vi finner en gjennomgående høy forekomst av muskelplager i alle typer fiskeindustri, og særlig er kvinnenes forekomst av nakke/skulderplager høy. I hvitfisk-industrien er det kvinnene på filethallene som har den høyeste forekomsten av nakke/skulderplager, og det er nærliggende å anta at disse plagene har sammenheng med det ensidige, gjentagende arbeidet (EGA) som utføres av filetkutterne. Kunnskap om uheldige virkninger av ensidig arbeid allerede var etablert på 80-tallet, og vår dokumentasjon tyder på at dette fortsatt er et stort problem i næringen. Omfattende innføring av ny teknologi har skjedd i perioden, slik at arbeidsinnholdet i dag ofte er mer spesialisert og ensidig, gjentagende enn tidligere. I tillegg er kravene til økt tempo, effektivitet og økonomisk inntjening framhevet av de ansatte selv som uheldige miljøkonsekvenser både helsemessig og sosialt. Andre studier har vist at arbeid i moderat 18 - Ramazzini nr Årgang 11 Fiskebåter ved Svolværfjell. kalde omgivelser kan nedsette muskelfunksjoner og dermed bidra til skader og uhell. Våre resultater antyder at det er en sammenheng mellom opplevelse av kulde (å fryse på jobb) og økt risiko for muskelplager. Noen gode råd for å forebygge muskelplager: Redusér omfanget av ensidig gjentagende arbeid Mer variasjon i arbeidsoppgaver og arbeidsstillinger Tilpass utstyr og arbeidsplass ergonomisk La dyktige seniorarbeidere lære opp nyansatte Sørg for å ha både formelle og uformelle møtearenaer for ideutveksling og miljøarbeid Bruk funksjonell bekledning I fiskeindustrien arbeides det med kalde og våte råvarer og i tillegg brukes det mye kaldt rennende vann i prosessene. Det innvendige klimaet er i tillegg påvirket av åpninger mellom kalde og varme soner som f.eks. åpne porter, hull i vegger og åpne dørløsninger. Ca 1/5 av produksjonsarbeiderne rapporterte at de fryser ofte på jobb, og like mange rapporterer at de fryser i de oppvarmede delene av produksjonslokalene som i de kalde lokalene. De som jobber i oppvarmede soner har ofte et stillestående arbeid, og varmetapet via føttene kan bli stort når de står på et vått, kaldt gulv. Våre målinger viste at de var utsatt for store forskjeller i temperatur, både vertikalt og horisontalt. En slik forskjell kan oppleves svært ubehagelig. Hovedbidraget til denne forskjellen er varmekildene, som ofte er plassert i tak eller høyt oppe på vegg. Andre faktorer var vannsøl på gulv, kulderas fra vinduer og åpninger, samt åpne dører/ porter i forbindelse med inn- og utkjøring. Vannsøl på gulv vil også kunne bidra til at en stor del av effekten fra varmekildene brukes til å fordampe vannet, i stedet for å heve temperaturen i rommet.

19 Noen gode råd for å forebygge plager/ubehag ved arbeid i kalde omgivelser: Ha arbeidsklær og sko med riktige egenskaper i forhold til arbeidet (vannavstøtende, varmeisolerende, ventilerende) Veksle mellom stillestående og aktivt arbeid. Reduser vannsøl på gulv. Plasser varmekildene riktig i forhold til mennesker. Tilførsel av varm luft høyt oppe i lokalet er oftest utilstrekkelig. Bruk automatiske portlukkere, fysiske avgrensinger og sluser for å redusere varmelekkasjer. Det finnes en del holdepunkter fra tidligere studier for at arbeidstakere i fiskeindustrien kan være utsatt for å få arbeidsrelaterte luftveisplager og hudplager. Denne undersøkelsen viser en økt forekomst av luftveisplager hos produksjonsarbeidere. Arbeidstakere i rekeindustrien hadde høyere forekomst av luftveisplager enn arbeidstakere i hvitfisk-, lakse- og sildeindustri. Eksponering for biologisk materiale, som bestanddeler av mikroorganismer, fisk og reke, har i andre sammenhenger vært knyttet til luftveisplager. Vi gjennomførte målinger av forskjellige typer biologisk materiale i pusteluften. Ingen enkeltfaktorer pekte seg ut, viktigere er sannsynligvis en samlet belastning av flere faktorer. Innendørs bruk av både diesel- og propantrucker viste seg å kunne gi avgasser i konsentrasjoner som kan gi helseskadelige effekter. Eksponering for kulde, vaske- og desinfeksjonsmidler kan muligens også bidra til luftveisplager hos enkelte av de ansatte. Over halvparten av produksjonsarbeiderne oppgir i spørreskjemaet at de har hudproblemer av forskjellig slag. De fleste med hudplager har lette til moderate problemer, som tørr hud eller hudkløe. Hudplager kan bl.a. skyldes kontakt med vann, hansker, rengjøringsmidler og/eller kontakt med fisk/reke. Noen gode råd for forebygge luftveisplager og hudplager Skjerm dyser, maskiner og prosesser som støver og spruter. Ørsmå vanndråper og støvpartikler i lufta kan inneholde stoffer som kan gi allergi og irritasjon i luftveier, og også gi hudplager i ansikt og på underarmer. Bruk elektriske trucker innendørs. Gassog dieseltrucker avgir giftige avgasser som kan forårsake alvorlige luftveisplager. Unngå røyking Sørg for godt vedlikehold og renhold for å forhindre fuktskader og muggvekst. Bruk gode hansker som ikke inneholder Arbeid med filetene. latex, og bytt hansker ofte. Bruk håndkrem etter hver håndvask Produksjonsarbeiderne rapporterer at de ofte plages av støy. Anslagsvis 2/3 av de ansatte rapporterer at de er eksponert for sterk støy, og dette er betydelig mer enn gjennomsnittet i annen industriell virksomhet i Norge. Vi gjennomførte støymålinger i tilsammen 54 produksjonslokaler. For ca 3/4 av målingene som ble gjennomført var støyforskriftens øvre grense (tiltaksgrense) på 85 dba overskredet. Det maksimale støynivået på130 dbc ble overskredet for ca 1/3 av enkeltmålingene. Den akustiske dempingen var også for lav i alle produksjonslokalene der støy ble målt. Noen gode råd for å redusere plager/ubehag ved arbeid i lokaler med støy: Sett krav til maksimalt støynivå ved planlegging/anskaffelse av lokaler og maskiner. Ha god avstand mellom betydelige støykilder og ansattes arbeidsposisjoner. Sett støyende maskiner/utstyr i egne rom, godt adskilt og lydisolert fra ansattes arbeidslokaler. Sett opp støyskjermer rundt og nært inntil betydelige støykilder. Monter hygieneabsor-benter i tak, spesielt på flater nær skjermede støykilder. Unngå/demp slag mot maskiner, utstyr og byggstruktur. Utfør hyppig og godt vedlikehold på støykritiske komponenter i maskiner og utstyr. Bruk alltid hørselvern i støyfylte lokaler. Rapporter fra dette prosjektet er: 1. Luftveisplager og eksponering for bioaerosoler 2. Avgasser fra gass- og dieseltrucker: eksponering og helseeffekter 3. Muskelplager 4. Termisk klima 5. Støy 6. Helse-miljø og sikkerhet/interkontrollarbeidet i et utvalg fiskeindustribedrifter Forfattere og kontaktpersoner: Prosjektledere: Yrkeshygieniker Lisbeth Aasmoe og yrkeshygieniker Berit Bang Muskel- og skjelettlidelser: Fysioterapeut/sosiolog Cathrine Egeness Hud- og luftveisplager: Lege Rosalie Evans, yrkeshygieniker Berit Bang og yrkeshygieniker Lisbeth Aasmoe Eksponering for biologisk materiale: Yrkeshygieniker Roald Bøe, yrkeshygieniker Berit Bang og yrkeshygieniker Lisbeth Aasmoe Gass- og dieseltrucker: Yrkeshygieniker Beate Hustad Aamodt Termisk arbeidsmiljø: Inneklimarådgiver Ingrid Espejord Støy: Audiofysiker Magnar Johnsen HMS i fiskeindustrien: Samfunnsviter Thor Eirik Eriksen Ramazzini nr Årgang 11-19

20 MUSKELPLAGER I FISKE- INDUSTRIEN I NORD-NORGE CATHRINE EGENESS, FYSIOTERAPEUT OG SOSIOLOG, ARBEIDS-OG MILJØMEDISINSK AVDELING, UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE HF, POSTBOKS 16, 9038 TROMSØ. Innledning Arbeids-og miljømedisinsk avdeling har avsluttet en treårig, tverrfaglig studie for å kartlegge omfanget av arbeidsmiljørelaterte helseplager i landbasert fiskeindustri i Nord-Norge. Denne artikkelen er et kort utdrag av noen funn fra undersøkelsen angående muskelplager; delrapporten og øvrige 5 delrapporter kan bestilles fra avdelingen. Omfanget av muskelplager har hittil vært lite dokumentert i fiskerinæringen, særlig i Nord- Norge. Formålet med denne undersøkelsen var derfor å samle inn data om bl.a. plageforekomst fordelt på kjønn, alder og de fire ulike næringer som inngår i undersøkelsen; hvitfisk, laks, reke og sild, samt de ulike avdelingene innen disse næringene. Næringen er nok selv klar over at mangel på variasjon langs filetlinjene gir muskelplager og et høyt sykefravær. Kunnskap om konsekvensene av det ensidige arbeidet har vært forelagt næringen i flere tiår, men innsikten ser ikke ut til å skape noen endringer hvorfor ikke? Spørsmålet blir om vi som forebyggende helsepersonell har gjennomslagskraft nok til å få til de endringer som må til for å minske ensidigheten og belastningene på de ansatte? Hvilke hindringer ligger i så fall til grunn i det forebyggende arbeidet? Metoder I studien er det benyttet to metoder for innhenting av data; et spørreskjema som ble distribuert til alle ansatte i 118 bedrifter i Nord-Norge (N=3551), og svarprosenten ble etter 1 purring 49.8% (N=1767). SPSS ble benyttet i analysen av dataene. I tillegg ble 16 ansatte (8 kvinner og 8 menn) fra 8 bedrifter i de 3 nordligste fylkene intervjuet. Bedriftene ble valgt ut etter type næring, størrelse og geografisk beliggenhet. Informantene ble strategisk valgt etter samtale med daglig leder og tillitsvalgt/verneombud. Kriterier for utvelgelse var ansettelse i næringen i minst 2 år og erfaring med muskelplager. Intervjuene varte mellom 60 og 90 minutter, fulgte en intervjuguide og ble tatt opp på bånd for videre analyse. Resultater Kort om viktigste funn fra spørreskjemaundersøkelsen: Deltagerene var i arbeidsdyktig alder, fra 16 til 67 år. 754 arbeidet i hvitfisknæringen, 245 i rekenæringen og 304 i laksenæringen. Vi finner en gjennomgående høy forekomst av nakke/skulder- og ryggplager siste år i alle undersøkte grupper; og særlig er kvinnenes forekomst av nakke/skulderplager høy. Også sammenlignet med andre studier, tilsier disse funnene høy plageforekomst i næringen (1-3). Nakke/skulder- og ryggplager er hyppigste plage i alle aldersgrupper, særlig blant de yngste (under 30 år), men vi finner ingen umiddelbar økning av plager med alder, noe som i seg selv er et interessant funn. Rapportering av plager fordelt på de ulike næringene viser tilsvarende tendens; rygg- og nakke-/skulderplager er de hyppigst rapporterte plagene uansett næring: Hvitfiskindustrien har høyest forekomst av ryggplager (57.9%) Rekeindustrien har høyest forekomst av nakke-/skulder plager (66.2%) Laksenæringen har også høy forekomst av nakke/skulder (64.8%) og rygg (53.6%), samt en markert høyere forekomst av plager fra håndledd og hender enn i de andre næringene (49.7%). I hvitfiskindustrien er det ansatte på pakkeavdelinger og i mottakene som har mest ryggplager, mens ansatte på filethallene har den høyeste forekomst av nakke/skulderplager. Her jobber over 60% av kvinnene i hvitfiskindustrien, så det er nærliggende at disse plagene har sammenheng med det ensidig, gjentagende arbeidet (EGA) som utføres av filetkutterne ved disse avdelingene. Til tross for at kunnskap om uheldige konsekvenser av ensidig arbeid var etablert tidlig på 80-tallet, tyder vår dokumentasjon på at dette fortsatt er et uløst problem i næringen. Dagens krav til økonomiske overskudd, ytterligere rasjonaliseringer, samt stadig strengere internasjonale rammebetingelser, har ikke gjort denne utfordringen enklere å løse verken for lokal ledelse eller helsepersonell. I spørreskjemaet var det listet opp 10 ulike alternativer på belastninger i arbeidet som kunne gi symptom eller plager i definerte kroppskategorier. Når det gjelder f.eks. nakke/skulder-plager, er det EGA, uheldige arbeidsstillinger, tunge løft og arbeid med armer over skulderhøyde som er de hyppigst rapporterte belastninger. Gjennomgående for alle typer plager, er at EGA Arbeid i fiskeindustrien. er den arbeidsmåte eller type belastning som hyppigst ble relatert til muskelplager (83%). Dette rapporteres av begge kjønn, for alle typer plager og i alle typer næringer. Funn fra intervju-undersøkelsen: I intervju-undersøkelsen er det plukket ut temaer som utdyper informasjon og funn fra spørreskjema-undersøkelsen. Her en kort gjennomgang uttrykket å bli vant. For de som har blitt i næringa, skjer ei gradvis tilvenning av arbeidsoppgavene. Dette med å bli vant er et begrep som går igjen blant ansatte i flere av intervjuene. Så mye at vi godt kan skille mellom uerfarne, gjerne yngre - og mer erfarne ansatte. Bedriftene har ikke alltid like systematisk oppfølging av de nyansatte, og vi fant et klart forbedringspotensiale i flere av bedriftene; Det å bli vant synes som en viktig tilpasning til arbeidet, men er ofte en tilfeldig og ensom prosess. Her er hva en informant forteller om dette; I: Kan du fortelle om korsen det [arbeidet] tar på heile kroppen? A: Til og begynne med før ein no blir vant så får du ondt i arman og skuldren og nakken, men sånn som i dag, så har e ikkje ondt nån steder. For jeg er blitt vant! I: Så det er en periode der du må bli vant? A: Til å begynne med er det kjempetungt I: Ka er det som gjør at du blir vant? A: Æ vet ikkje, det kommer en rutine du blir jo sterkere og sterkere av og løfte, kan du skjønne! I: Ka merker du det på? Tabell 1: Fordeling av plager fordelt på forskjellige lokalisasjoner i kroppen, fordelt på kjønni prosent, som svar på spørsmålet: Har du noen gang siste 12 måneder hatt plager (ja/nei) fra: 20 - Ramazzini nr Årgang 11 Rygg Nakke/ Albue Håndledd/ Bein % Skulder % % Hender % % Menn (n=969) Kvinner (n=743) * 20.6* 47.5* 45.9* Totalt (n=1712) * Signifikant forskjell (p 0.05) mellom kjønnene er merket Chi-kvadrat-test er benyttet.

HMS Petroleum. Kompetanseprosjektet Fysisk arbeidsmiljø og helse

HMS Petroleum. Kompetanseprosjektet Fysisk arbeidsmiljø og helse HMS Petroleum Kompetanseprosjektet Fysisk arbeidsmiljø og helse Prosjektpresentasjoner våren 2004 Mai 2004 Tone Morken Seksjon for arbeidsmedisin Universitetet i Bergen tone.morken@isf.uib.no HMS Petroleum

Detaljer

HMS Petroleum - NFR Kompetanseprosjekt 4 Fysisk arbeidsmiljø og helse

HMS Petroleum - NFR Kompetanseprosjekt 4 Fysisk arbeidsmiljø og helse HMS Petroleum - NFR Kompetanseprosjekt 4 Fysisk arbeidsmiljø og helse Innlegg i Trondheim mars 2004 Status og planer for prosjektet ved Seksjon for arbeidsmedisin, Institutt for samfunnsmedisinske fag,

Detaljer

Samarbeidsprosjektet - Et løft for forpleining.-

Samarbeidsprosjektet - Et løft for forpleining.- Bakgrunn Mange henvendelser til OD i forbindelse med omstillingsprosesser i form av Nedbemanninger Innføring av nye arbeidsmetoder og konsepter Endring i leder- / gruppestrukturer på plattformene Arbeidsgivere

Detaljer

Sikkerhetsforum. trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges. Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil

Sikkerhetsforum. trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges. Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil Sikkerhetsforum trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil Tema Medvirkning - regelverksforankring Litt historikk bak opprettelsen av SF Mandat Sikkerhetsforum

Detaljer

Tverrgående tilsyn med styring av renhold, hygiene og arbeidsmiljø for forpleining. Tone Guldbrandsen, Ptil

Tverrgående tilsyn med styring av renhold, hygiene og arbeidsmiljø for forpleining. Tone Guldbrandsen, Ptil Tverrgående tilsyn med styring av renhold, hygiene og arbeidsmiljø for forpleining 1 Tone Guldbrandsen, Ptil Samarbeidsprosjektet Løft for forpleining Samarbeidsprosjektet Et løft for forpleining ble besluttet

Detaljer

Arbeidstilsynet. Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hovedfunn 2010-2012

Arbeidstilsynet. Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hovedfunn 2010-2012 Arbeidstilsynet Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager Hovedfunn 2010-2012 Oktober 2013 Fotos: Colourbox Direktoratet for arbeidstilsynet Statens Hus, Trondheim «Føre var!»

Detaljer

Bruk av arbeidsmiljøkompetanse

Bruk av arbeidsmiljøkompetanse Bruk av arbeidsmiljøkompetanse - hva sier regelverket? Seminar hos Ptil 7.6.2011 Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø - Petroleumstilsynet Struktur Hensikten med seminaret Et bilde av petroleumsvirksomheten

Detaljer

Utvikling i risikonivå norsk sokkel Utvalgte resultater fra spørreskjemaundersøkelsen 2001 Frekvenstabeller fordelt etter ansettelse

Utvikling i risikonivå norsk sokkel Utvalgte resultater fra spørreskjemaundersøkelsen 2001 Frekvenstabeller fordelt etter ansettelse Utvikling i risikonivå norsk sokkel Utvalgte resultater fra spørreskjemaundersøkelsen 2001 Frekvenstabeller fordelt etter ansettelse Frekvenstabellene viser hvordan utvalget fordeler seg på hvert enkelt

Detaljer

HMS-regelverket og Ptils rolle

HMS-regelverket og Ptils rolle Ptils rolle Ptils mandat og rolle innebærer tilsyns- og veiledningsaktiviteter rettet mot virksomhetenes systematiske og forebyggende arbeid med sykefravær og tilrettelegging. Dette gjøres hovedsakelig

Detaljer

Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13. Bedriftshelsetjeneste. Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til?

Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13. Bedriftshelsetjeneste. Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til? Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13 Bedriftshelsetjeneste Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til? Formål: Denne brosjyren er rettet mot deg som verneombud og tillitsvalgt og dere som er medlemmer

Detaljer

Bedriftshelsetjenesten

Bedriftshelsetjenesten Bedriftshelsetjenesten en god hjelper for din bedrift Best.nr. 578 Bruk og bedriftshelsetjenesten bruk den riktig! Bedriftshelsetjeneste er noe annet enn helsesjekk... 2 En bedriftshelsetjeneste består

Detaljer

Oppfølging av stillasarbeidere som en risikoutsatt gruppe

Oppfølging av stillasarbeidere som en risikoutsatt gruppe Oppfølging av stillasarbeidere som en risikoutsatt gruppe Irene Bergljot Dahle Sjefingeniør, Petroleumstilsynet Risikoutsatte grupper hovedprioritering i Ptil siden 2007 PTIL skal bidra til: - at potensielt

Detaljer

Bedre kjemi. Et tilsynsprosjekt fra Arbeidstilsynet

Bedre kjemi. Et tilsynsprosjekt fra Arbeidstilsynet Bedre kjemi Et tilsynsprosjekt fra Arbeidstilsynet Dagsorden 1. Innledning om aksjonen fra Arbeidstilsynet 2. Hva vil Arbeidstilsynet kontrollere 3. Hva må enheten kunne dokumentere 4. Hvordan kan vi går

Detaljer

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse * Hva er bedriftshelsetjeneste(bht)? - lov og forskrift * Hvorfor BHT? - forebygge og overvåke arbeidsmiljø og arbeidshelse * Hvordan

Detaljer

God Vakt! Resultater og tiltak

God Vakt! Resultater og tiltak God Vakt! Resultater og tiltak Helse Midt-Norge 13. juni v/ prosjektleder Målene i God Vakt God Vakt skal føre til reduksjon i de belastninger som bidrar mest til arbeidsrelaterte skader og sykdommer i

Detaljer

Godkjent bedriftshelsetjeneste

Godkjent bedriftshelsetjeneste Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 578 Godkjent bedriftshelsetjeneste en god hjelper for din bedrift Foto på side 1: Colourbox.no Utarbeidet juni 2004 Direktoratet for arbeidstilsynet Postboks 4720,

Detaljer

Arbeidsmiljø. Vi skal trives i hverdagen

Arbeidsmiljø. Vi skal trives i hverdagen Arbeidsmiljø Vi skal trives i hverdagen Arbeidsmiljøloven skal sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske

Detaljer

TEMASEMINAR HMS PETROLEUM, FYSISK ARBEIDSMILJØ OG HELSE

TEMASEMINAR HMS PETROLEUM, FYSISK ARBEIDSMILJØ OG HELSE TEMASEMINAR HMS PETROLEUM, FYSISK ARBEIDSMILJØ OG HELSE 24.-25/9 25/9 2003 Seminaret ble organisert av Universitetet i Bergen, med Fagrådet i HMS-Petroleum som arrangementskomité. Målgruppen var forskere

Detaljer

Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg..

Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg.. Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg.. Innemiljø 09 17. 18. juni 2009 Generalsekretær, Geir Endregard Astma, allergi o.l er et stort problem Hvert femte barn i Oslo utvikler astma før de er ti år.

Detaljer

Bedriftshelsetjenesten

Bedriftshelsetjenesten Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 578 Bedriftshelsetjenesten en god hjelper for din bedrift Foto på side 1: Colourbox.no Utgitt juni 2004 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens hus, 7468 Trondheim

Detaljer

Helseundersøkelser/Helseovervåking BHT. v. Jon Efskind, spesialist i arbeidsmedisin, Norsk Industris Arbeidsmedisinske Utvalg

Helseundersøkelser/Helseovervåking BHT. v. Jon Efskind, spesialist i arbeidsmedisin, Norsk Industris Arbeidsmedisinske Utvalg Helseundersøkelser/Helseovervåking BHT v. Jon Efskind, spesialist i arbeidsmedisin, Norsk Industris Arbeidsmedisinske Utvalg Bakgrunn Bedriftshelsetjeneste er obligatorisk for store deler av næringslivet

Detaljer

Innhold. Hva er en velutdannet yrkeshygieniker? og hvor er det bruk for sånne? Utdanning av yrkeshygienikere Oppgaver roller for en yrkeshygieniker

Innhold. Hva er en velutdannet yrkeshygieniker? og hvor er det bruk for sånne? Utdanning av yrkeshygienikere Oppgaver roller for en yrkeshygieniker Innhold Hva er en velutdannet yrkeshygieniker og hvor er det bruk for sånne? Hva er en velutdannet yrkeshygieniker? Utdanning av yrkeshygienikere Oppgaver roller for en yrkeshygieniker eller Moelv, Trondheim

Detaljer

Kjemisk arbeidsmiljø. Sikkerhetsforums årskonferanse 12.juni 2008

Kjemisk arbeidsmiljø. Sikkerhetsforums årskonferanse 12.juni 2008 Kjemisk arbeidsmiljø Sikkerhetsforums årskonferanse 12.juni 2008 Gunnar Breivik HMS direktør StatoilHydro Leder av styringsgruppen for kjemisk arbeidsmiljø AID ministeren krevde handling Bakgrunn for prosjektet

Detaljer

dieseleksos Fremtidens løsninger i dag

dieseleksos Fremtidens løsninger i dag Å bli utsatt for dieseleksos Fremtidens løsninger i dag Hva er dieseleksos? Dieseleksos består av forbrenningspartikler og eksosgasser. Flere av gassene og de organiske stoffene som slippes ut er vist

Detaljer

Samarbeidsprosjektet - Et løft for forpleining.-

Samarbeidsprosjektet - Et løft for forpleining.- Bakgrunn Mange henvendelser til OD i forbindelse med omstillingsprosesser i form av nye metoder redusert personell Arbeidsgivere og arbeidstakerrepresentanter ba om egne møter Arbeidstakerne ba OD om å

Detaljer

Hva er HMS-kultur? Innledning. Fra begrepsutvikling til sammenhenger. Et bidrag fra Forskningsog utviklingsprosjektet HMS-kultur i Statoil

Hva er HMS-kultur? Innledning. Fra begrepsutvikling til sammenhenger. Et bidrag fra Forskningsog utviklingsprosjektet HMS-kultur i Statoil Hva er HMS-kultur? Fra begrepsutvikling til sammenhenger Et bidrag fra Forskningsog utviklingsprosjektet HMS-kultur i Statoil Dordi Høivik Sr fagleder Helse og arbeidsmiljø Petroleumstilsynet 12.desember

Detaljer

Risikoutsatte grupper i Apply Sørco

Risikoutsatte grupper i Apply Sørco Risikoutsatte grupper i Apply Sørco AGENDA Krav om kartlegging av Risikoutsatte grupper Metode for kartlegging av risikoutsatte grupper i Apply Sørco Mapping Health (Risikoreduserende tiltak, arbeidsmiljøfaktorer)

Detaljer

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Denne undervisningen skal handle om det som er i lufta på arbeidsplasser i fiskerinæringen. Nærmere bestemt den landbaserte

Detaljer

Arbeidsgivers plikt til å gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid

Arbeidsgivers plikt til å gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid Arbeidstilsynet Veiledning, best.nr. 588 Veiledning om Arbeidsgivers plikt til å gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid Utgitt februar 2007 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens hus,

Detaljer

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og

Detaljer

God Vakt! Metodeevaluering og lukking av pålegg

God Vakt! Metodeevaluering og lukking av pålegg God Vakt! Metodeevaluering og lukking av pålegg Presentasjon basert på Rapportering til Arbeidstilsynet (2007), ved Ellen Marie Forsberg, Christin Wathne (AFI) og Bjørg Aase Sørensen (HIVE & AFI). NSHs

Detaljer

Arbeidstakermedvirkning Et løft for forpleining. Øyvind Lauridsen Oljedirektoratet

Arbeidstakermedvirkning Et løft for forpleining. Øyvind Lauridsen Oljedirektoratet Arbeidstakermedvirkning Et løft for forpleining Øyvind Lauridsen Oljedirektoratet Innhold Hvor er regelverkskravene til arbeidstakermedvirkning Hensikten med arbeidstakermedvirkning Hvem er arbeidstakernes

Detaljer

Godkjent av:

Godkjent av: <ikke styrt> Dok.id.: 1.2.2.2.1.4 Samarbeidsplan mellom den enkelte virksomhet og bedriftshelsetjenesten/hms/po-senteret Utgave: 0.00 Skrevet av: VB/KY Gjelder fra: 01.01.2013 Godkjent av: Dok.type: Generelt

Detaljer

FDV konferansen 2. 4. juni 2015

FDV konferansen 2. 4. juni 2015 FDV konferansen 2. 4. juni 201 Kari Birkeland Prosjektleder 28.0.201 1 Treparts bransjeprogram renhold 28.0.201 2 Bakgrunn Treparts bransjeprogram renhold Bransjeprogrammet i renholdsbransjen ble etablert

Detaljer

Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste

Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Kapittel II. Bruk av bedriftshelsetjenesten 4. Arbeidsgivers bruk av bedriftshelsetjenesten

Detaljer

Proaktiv KPI Eksponeringskontroll (E-verdier) Erik Dahl-Hansen, Fagsjef Arbeidsmedisin

Proaktiv KPI Eksponeringskontroll (E-verdier) Erik Dahl-Hansen, Fagsjef Arbeidsmedisin Proaktiv KPI Eksponeringskontroll (E-verdier) Erik Dahl-Hansen, Fagsjef Arbeidsmedisin Hendelse- og risiko-styring Reaktiv Hendelsesbasert Proaktiv Risikobasert Trusler mot helse på kort og lang sikt Mulige

Detaljer

Har pasienten din blitt syk på grunn av forhold på jobben? Meld ifra!

Har pasienten din blitt syk på grunn av forhold på jobben? Meld ifra! bennett AS Har pasienten din blitt syk på grunn av forhold på jobben? Meld ifra! www.colourbox.com Arbeidstilsynet kan sette i verk tiltak på pasientens arbeidsplass samt hindre at også andre arbeidstakere

Detaljer

Om Arbeidstilsynet. Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven, Kjemikalieforskriften, Stoffkartotekforskriften. Tilsyn. Det kyndige Arbeidstilsynet

Om Arbeidstilsynet. Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven, Kjemikalieforskriften, Stoffkartotekforskriften. Tilsyn. Det kyndige Arbeidstilsynet Om Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven,, Stoffkartotekforskriften er en statlig etat, underlagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Etatens oppgave er å føre tilsyn med at virksomhetene følger arbeidsmiljølovens

Detaljer

Sikkerhetsforums Årskonferanse 14.09.2004

Sikkerhetsforums Årskonferanse 14.09.2004 Sikkerhetsforums Årskonferanse 14.09.2004 Innlegg fra Roy Erling Furre 2. Nestleder OFS Stavanger i Lokalene til BI, Hesbyg 5) Petroleum foregangsnæring? HMS på en moden sokkel 11:20-11:40 - I et arbeidstakerperspektiv

Detaljer

Godkjenningsordningen for bedriftshelsetjenester

Godkjenningsordningen for bedriftshelsetjenester Godkjenningsordningen for bedriftshelsetjenester Status og erfaringer ARV-konferanse i Bergen 4. november 2014 Innhold Status/tall Oppfølgingsmøtene innhold og dokumentasjon Erfaringer så langt Krav til

Detaljer

STILLASDAGENE 2012 Tre/partssamarbeid utfordringer for utenlandsk arbeidskraft

STILLASDAGENE 2012 Tre/partssamarbeid utfordringer for utenlandsk arbeidskraft STILLASDAGENE 2012 Tre/partssamarbeid utfordringer for utenlandsk arbeidskraft Tone Guldbrandsen Petroleumstilsynet 18.9 2012 Mål: Petroleumstilsynet skal legge premisser for og følge opp at aktørene i

Detaljer

Regulering av arbeidstid for besetningsmedlemmer CHC HELIKOPTER SERVICE AS HMS. En arbeidsmiljøveiledning for besetningsmedlemmer

Regulering av arbeidstid for besetningsmedlemmer CHC HELIKOPTER SERVICE AS HMS. En arbeidsmiljøveiledning for besetningsmedlemmer Regulering av arbeidstid for besetningsmedlemmer CHC HELIKOPTER SERVICE AS En arbeidsmiljøveiledning for besetningsmedlemmer HMS I 1986 ble deler av arbeidsmiljøloven gjort gjeldende for besetningsmedlemmer

Detaljer

Landanlegg og arbeidshelse

Landanlegg og arbeidshelse Landanlegg og arbeidshelse Innlegg på kurset Arbeidsmedisin i olje- og gassindustrien 03.05.2011 Bjørn Steinar Hauge, bedriftslege og faglig ansvarlig for MPR PM HMS HAM 1 - Classification: Internal 2011-04-18

Detaljer

Hvordan utvikle et spørreskjema, gjennomføre undersøkelsen og bruke resultatene

Hvordan utvikle et spørreskjema, gjennomføre undersøkelsen og bruke resultatene Hvordan utvikle et spørreskjema, gjennomføre undersøkelsen og bruke resultatene Bjørn Lau, Dr. philos / organisasjonspsykolog Avdelingsdirektør, STAMI Professor II, NTNU & Cecilie Aagestad, Msc organisasjonspsykologi

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-1 BSA Deltakere i revisjonslaget IBD, JAA, BSA, OH 2.12.2010

Begrenset Fortrolig. T-1 BSA Deltakere i revisjonslaget IBD, JAA, BSA, OH 2.12.2010 Tilsynsrapport Rapport Rapporttittel Tilsyn med Statoil og Technip vedrørende dykkere som potensiell risikoutsatt gruppe Aktivitetsnummer Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt

Detaljer

Aktivitetsoversikt 1: SPESIALISTUTDANNINGEN SOM BEDRIFTSLEGE

Aktivitetsoversikt 1: SPESIALISTUTDANNINGEN SOM BEDRIFTSLEGE Vedlegg II til Målbeskrivelsen for arbeidsmedisin : Aktivitetsoversikter for spesialistutdanningen i arbeidsmedisin Aktivitetsoversikt 1: SPESIALISTUTDANNINGEN SOM BEDRIFTSLEGE Kandidatens navn: Bedrift/bedriftshelsetjeneste:

Detaljer

Prosjekt STØY i Petroleumsindustrien

Prosjekt STØY i Petroleumsindustrien Prosjekt STØY i Petroleumsindustrien Sikkerhetsforum 16. november 2011 Viktor K. Berg Oljeindustriens Landsforening (OLF) Innhold A. Kort om dagens status B. Petroleumstilsynet utfordret næringen C. Prosjekt

Detaljer

Bedriftshelsetjeneste

Bedriftshelsetjeneste Bedriftshelsetjeneste M3 Helse har en høy og tverrfaglig kompetanse og er et av de ledende miljøene innen HMS i Innlandet. Vi ønsker å bidra til bedriftenes helsefremmende arbeid gjennom målrettede tiltak

Detaljer

Godkjent bedriftshelsetjeneste

Godkjent bedriftshelsetjeneste Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 578 Godkjent bedriftshelsetjeneste en god hjelper for din bedrift Foto på side 1: Colourbox.no Utarbeidet juni 2004 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens hus,

Detaljer

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse

Detaljer

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter Arbeidsgivers plikter etter arbeidsmiljøloven Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene gitt i og i medhold av loven

Detaljer

RAPPORT. Vurdering av inneklimaforhold ved fylkesbiblioteket i Ålesund

RAPPORT. Vurdering av inneklimaforhold ved fylkesbiblioteket i Ålesund RAPPORT Vurdering av inneklimaforhold ved fylkesbiblioteket i Ålesund Oppdragsgiver Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkesbiblioteket i Ålesund v/ Inger Lise Aarseth Postboks 1320 6001 Ålesund Gjennomført

Detaljer

VARSEL OM PÅLEGG, SYKEHUSKAMPANJEN GOD VAKT! TIL UBALANSE MELLOM OPPGAVER OG RESSURSER

VARSEL OM PÅLEGG, SYKEHUSKAMPANJEN GOD VAKT! TIL UBALANSE MELLOM OPPGAVER OG RESSURSER VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 22.06.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Heidi Wølneberg tlf 922 31 717 SYKEHUSET ØSTFOLD FREDRIKSTAD Postboks 16 1603 FREDRIKSTAD VARSEL OM PÅLEGG, SYKEHUSKAMPANJEN

Detaljer

Et godt arbeidsmiljø med enkel grep

Et godt arbeidsmiljø med enkel grep Et godt arbeidsmiljø med enkel grep For Utdanningsforbundet Sarpsborg, 20.09.13 Lene Cecilie Skahjem 26.09.2013 2 Agenda Hvordan jobbe systematisk og forebyggende? Kort om arbeidsmiljøregelverket Nyttig

Detaljer

Arbeidsmiljø ved avløpsanlegg

Arbeidsmiljø ved avløpsanlegg Arbeidsmiljø ved avløpsanlegg Seniorinspektør Alf Bratteng Arbeidstilsynet Nord-Norge alf.bratteng@arbeidstilsynet.dep.no Tlf: 78 95 44 88 Mob: 950 55 551 1 Disposisjon 1. Aktuelle lover, forskrifter,

Detaljer

Erfaringer og kunnskap. Snorre Nordstrand og Edle Utaaker. Arbeidstilsynet

Erfaringer og kunnskap. Snorre Nordstrand og Edle Utaaker. Arbeidstilsynet Erfaringer og kunnskap Snorre Nordstrand og Edle Utaaker Mål for revisjonene i sykehusene Styrket partssamarbeid i sykehusene Styrket systematisk og forebyggende HMS-arbeid i sykehusene Økt forståelse

Detaljer

Velkommen til kursdager 2014!

Velkommen til kursdager 2014! ARBEIDS- OG MILJØMEDISINSK AVDELING BARGO- JA BIRASMEDISIINA OSSADAT Velkommen til kursdager 2014! Verneutstyr: hørselvern, hansker, støvmasker og masketetthetsmålinger (2 dager i Tromsø og Bodø) Belastningsergonomi:

Detaljer

E-drift og fjernstyring sett fra fagforeningens ståsted

E-drift og fjernstyring sett fra fagforeningens ståsted E-drift og fjernstyring sett fra fagforeningens ståsted OG-HMS konferansen i Trondheim 10.-11. Mars 2004 Innlegg fra Roy Erling Furre 2. nestleder oljearbeidernes fellessammenslutning, OFS 1 Fjernstyring

Detaljer

Fafo Østforum Seminar 23.3.2011 Allmenngjøring - status og utfordringer

Fafo Østforum Seminar 23.3.2011 Allmenngjøring - status og utfordringer Fafo Østforum Seminar 23.3.2011 Allmenngjøring - status og utfordringer Erfaringer fra Petroleumstilsynet Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø Ptils tilsynsområde Petroleumsvirksomheten til havs og ved

Detaljer

Trepartssamarbeid og tilrettelegging for arbeidstakermedvirkning i bedriftene

Trepartssamarbeid og tilrettelegging for arbeidstakermedvirkning i bedriftene Trepartssamarbeid og tilrettelegging for arbeidstakermedvirkning i bedriftene Sikkerhetsforum 9. april 2015 Petroleumstilsynet 1 Bakgrunn Petroleumstilsynet ser på arbeidstakermedvirkning som en viktig

Detaljer

Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat

Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat Fuktskader i bygninger, helse og tiltak Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg Generell informasjon Helseeffekter Det er vist at fuktig innemiljø,

Detaljer

Legeforeningens HMS-kurs

Legeforeningens HMS-kurs Legeforeningens HMS-kurs 5. mai 2014 Sjefadvokat Frode Solberg Seksjonssjef Hanne Riise-Hanssen Ass. direktør/advokat Lars Duvaland Generalsekretær Geir Riise Hvorfor eget kurs for ledere? Side 2 Hvorfor

Detaljer

014 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR MEDISINSKFAGLIG BEREDSKAP VED AKTIVITETER PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL

014 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR MEDISINSKFAGLIG BEREDSKAP VED AKTIVITETER PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL 014 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR MEDISINSKFAGLIG BEREDSKAP VED AKTIVITETER PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL Original versjon Nr.: 014 Etablert: 07.10.93 Revisjon nr: 4 Rev. dato: 05.03.2012

Detaljer

2. Oversikt over organisasjonen Ansvar Oppgaver Myndighet

2. Oversikt over organisasjonen Ansvar Oppgaver Myndighet Revisjon av HMS-systemet ved Dato: Til stede: Referent: 1. Igangsette HMS-arbeidet Leder starter arbeidet Informasjon til alle ansatte om hva som skal skje Oppgavene fordeles Ansattes plikt til å delta

Detaljer

Hvordan samarbeide mot mobbing på arbeidsplassen

Hvordan samarbeide mot mobbing på arbeidsplassen Hvordan samarbeide mot mobbing på arbeidsplassen Postadresse: JOBBING UTEN MOBBING, Postboks 386, 1502 Moss. Besøksadresse Lillestrøm: Torvet 5. Telefon 69 24 03 30. Telefax: 63 89 26 31. www.jobbingutenmobbing.no

Detaljer

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Årnes skole i Nes kommune den 22.04.2009

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Årnes skole i Nes kommune den 22.04.2009 VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 07.07.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Hildegunn Molvær tlf Nes kommune v/rådmann Postboks 114 2151 Årnes TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE Vi viser

Detaljer

Kursdager 2015 GODT ARBEID ER GOD HELSE

Kursdager 2015 GODT ARBEID ER GOD HELSE ARBEIDS- OG MILJØMEDISINSK AVDELING BARGO- JA BIRASMEDISIINA OSSADAT Kursdager 2015 1: Støy og helseeffekter i arbeid og miljø 2: Gravide arbeidstakere 3: Bedriftslegerollen i ny BHT verden og nytt arbeidsliv

Detaljer

Stamina HOT. Helse og Trening

Stamina HOT. Helse og Trening Stamina HOT Helse og Trening 1 Stamina HOT - Helse og Trening Sammenslåing av tidligere Hjelp24 HMS og Friskhuset Et profesjonelt, faglig og helhetlig tilbud innen bedriftshelse, trening og fysioterapi

Detaljer

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv mellom. (virksomheten) og Arbeids- og velferdsetaten ved NAV Arbeidslivssenter i. Denne samarbeidsavtalen bygger på Intensjonsavtale om et mer inkluderende

Detaljer

i en grenseløs næring?

i en grenseløs næring? Petroleumstilsynets prosjekt Risikoutsatte grupper Mennesker som innsatsfaktor i en grenseløs næring? Elisabeth Lootz, Petroleumstilsynet 2007 Skal si noe om Bakgrunn og mål for Ptil satsning mot risikoutsatte

Detaljer

Hvordan kan rammebetingelser ha betydning for risiko?

Hvordan kan rammebetingelser ha betydning for risiko? Hvordan kan rammebetingelser ha betydning for risiko? Fagseminar i Ptil 4.12.2008 Preben H. Lindøe 1 Problemstilling Gitt at det finnes risikoutsatte grupper i petroleumsindustrien, hvilken sammenheng

Detaljer

Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland

Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland IA, 17.04.2015 Side 1 3 parts avtale Arbeidsgiverne, arbeidstakerne og myndighetene Ledelsen, tillitsvalgte og NAV arbeidslivssenter Alle parter

Detaljer

Inkluderende arbeidsliv

Inkluderende arbeidsliv Inkluderende arbeidsliv Håkon Hide Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Oppland Tlf. 61 41 77 50 - Mobil 99 23 44 61 hakon.hide@nav.no Arbeidslivssenter Oppland Agenda Inkluderende arbeidsliv Roller i IA-arbeidet

Detaljer

Lover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Lover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet Lover og forskrifter Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften, 2 Innhold ARBEIDSTILSYNET... 3 LOV OM ARBEIDSMILJØ, ARBEIDSTID OG STILLINGSVERN MV. (ARBEIDSMILJØLOVEN)... 3 4-5. Særlig

Detaljer

Hva gjør Arbeidstilsynet?

Hva gjør Arbeidstilsynet? Hva gjør? Skadedyrdagene Senioringeniør Vigdis Tingelstad 13.Mars 1 Arbeidsmiljølovens formål Norsk arbeidsliv skal være inkluderende, helsefremmende og meningsfylt Arbeidstakere skal ha full trygghet

Detaljer

Follo Bedriftshelsetjeneste AS

Follo Bedriftshelsetjeneste AS Follo Bedriftshelsetjeneste AS Johan K. Skanckesvei 1-3 1430 ÅS Sofiemyrtoppen skole v / Inger Benum Holbergs vei 41 1412 Sofiemyr Kopi skal sendes til: Verneombud Kopi er sendt til: Espen Halland Deres

Detaljer

Til stede fra skolens ledelse og vernetjeneste: Ellen Løchen Børresen, rektor Sigmund Snørøs, verneombud

Til stede fra skolens ledelse og vernetjeneste: Ellen Løchen Børresen, rektor Sigmund Snørøs, verneombud VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 27.10.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Cathrine Louise Holme tlf 416 00 414 Trøgstad Kommune v/rådmann Postboks 34 1861 TRØGSTAD TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG

Detaljer

HMS-arbeid - Erfaringer fra tilsyn ved legekontor 23.10.2015 1

HMS-arbeid - Erfaringer fra tilsyn ved legekontor 23.10.2015 1 HMS-arbeid - Erfaringer fra tilsyn ved legekontor 23.10.2015 1 Helse, miljø og sikkerhet på legekontoret Elin Skancke Seniorinspektør ved Midt-Norge 19.10.2015 HMS-arbeid - Erfaringer fra tilsyn ved legekontor

Detaljer

Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for

Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for 02.05.2013 Møre og Romsdal Fylkeskommune, avdeling Fræna VGS, M&R Fylkeskommune 26.11.2012-02.05.2013 Att: Ansvarlig for rapporten

Detaljer

Hvor går BHT? 28.05.2015. Hvor går bedriftshelsetjenesten? Fremtid? Nåtid - godkjent. Fortid berglegen

Hvor går BHT? 28.05.2015. Hvor går bedriftshelsetjenesten? Fremtid? Nåtid - godkjent. Fortid berglegen 1 Hvor går BHT? Tone Eriksen Overlege, Østfold og Akershus Hvor går bedriftshelsetjenesten? Fortid berglegen Nåtid - godkjent Fremtid? 3 1 Bedriftshelsetjeneste - historien bak Første bedriftslege: 1656

Detaljer

Arbeidstilsynets arbeid med bransjeforskriften. Presentasjon på Landskonferansen for BHT 9. mars 2010 v/ Solveig Gaupset

Arbeidstilsynets arbeid med bransjeforskriften. Presentasjon på Landskonferansen for BHT 9. mars 2010 v/ Solveig Gaupset Arbeidstilsynets arbeid med bransjeforskriften Presentasjon på Landskonferansen for BHT 9. mars 2010 v/ Solveig Gaupset Tema for foredraget Bakgrunnen for ny bransjeforskrift Bestillingen fra departementet

Detaljer

EN SKADEFRI BYGGE- OG ANLEGGSNÆRING

EN SKADEFRI BYGGE- OG ANLEGGSNÆRING EN SKADEFRI BYGGE- OG ANLEGGSNÆRING TILTAKSPLAN Oktober 2015 Alle skal komme trygt hjem fra byggeplassen Hvert år dør og skades arbeidstakere på norske bygge- og anleggsplasser. Derfor ble HMS-charteret

Detaljer

Hjelp24 HMS Norges største landsdekkende bedriftshelsetjeneste

Hjelp24 HMS Norges største landsdekkende bedriftshelsetjeneste Hjelp24 HMS Norges største landsdekkende bedriftshelsetjeneste Bra kontornettverk i Møre og Romsdal Hjelp24 HMS er landets største landsdekkende leverandør av HMS/BHT tjenester Hjelp24 i Møre og Romsdal

Detaljer

OPPSUMMERING ETTER TILSYN MED STYRING AV RENHOLD OG HYGIENE SAMT ARBEIDSMILJØ FOR FORPLEINING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN PÅ NORSK SOKKEL 2007 2008

OPPSUMMERING ETTER TILSYN MED STYRING AV RENHOLD OG HYGIENE SAMT ARBEIDSMILJØ FOR FORPLEINING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN PÅ NORSK SOKKEL 2007 2008 OPPSUMMERING ETTER TILSYN MED STYRING AV RENHOLD OG HYGIENE SAMT ARBEIDSMILJØ FOR FORPLEINING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN PÅ NORSK SOKKEL 2007 2008 Innledning Bakgrunn for tilsynet Gjennom tidligere tilsyn

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

Jobbfast forskningspoliklinikk for traumer og psykososiale belastninger i arbeidslivet. Denne presentasjonen. Mobbing definisjon 15.11.

Jobbfast forskningspoliklinikk for traumer og psykososiale belastninger i arbeidslivet. Denne presentasjonen. Mobbing definisjon 15.11. Jobbfast forskningspoliklinikk for traumer og psykososiale belastninger i arbeidslivet ARV 15/11-2012 Nils Magerøy Prosjektleder Jobbfast Yrkesmedisinsk avdeling Haukeland universitetssjukehus Denne presentasjonen

Detaljer

Nye visjoner for HMS? Helhetlig perspektiv på HMS i norsk arbeidsliv - Om arbeidet med ny St melding

Nye visjoner for HMS? Helhetlig perspektiv på HMS i norsk arbeidsliv - Om arbeidet med ny St melding Nye visjoner for HMS? Helhetlig perspektiv på HMS i norsk arbeidsliv - Om arbeidet med ny St melding v/gundla Kvam, ekspedisjonssjef AID Innledning Først vil jeg få takke for invitasjonen til Sikkerhetsforums

Detaljer

Kan vi spore forbedring?

Kan vi spore forbedring? Kjemisk arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten 2007-2012 Kan vi spore forbedring? Sikkerhetsforum 21.11.2013 Sigvart Zachariassen - Petroleumstilsynet Kjemisk arbeidsmiljø Petroleumstilsynets oppfølging

Detaljer

Myndighetstilsyn i Petroleumstilsynet v/ Bård Johnsen, sjefingeniør

Myndighetstilsyn i Petroleumstilsynet v/ Bård Johnsen, sjefingeniør DLE-konferansen 14.-15. september 2010 Hvordan utøves myndighetstilsyn i andre etater? Myndighetstilsyn i Petroleumstilsynet v/ Bård Johnsen, sjefingeniør Innhold Hvem er vi? Hvilken rolle har vi? Hva

Detaljer

Vi ser også at sterke insentiver og økonomiske bonusordninger er knyttet til denne tenkningen i det daglige. Fra enkelte hold blir det pekt på at den

Vi ser også at sterke insentiver og økonomiske bonusordninger er knyttet til denne tenkningen i det daglige. Fra enkelte hold blir det pekt på at den Tema gruppe 1 HMS-kultur og lederrollen Bakgrunn Det nye regelverket krever at den ansvarlige skal fremme en god helse-, miljø- og sikkerhetskultur i virksomheten (rammeforskriften 11). I den nye HMS meldingen

Detaljer

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Ønsker du en spesialitet der du har stor innflytelse

Detaljer

Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 20.4.2007 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser

Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 20.4.2007 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Saksbehandler: Grete B. Åsvang, tlf. 75 51 29 47 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 20.4.2007 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: Vedlegg 1 Oversikt over lukkede pålegg

Detaljer

Mann Kvinne Total 2062 381 2443 84,4% 15,6% 100,0% 91,6% 8,4% 100,0% 96,9% 3,1% 100,0% 90,1% 9,9% 100,0%

Mann Kvinne Total 2062 381 2443 84,4% 15,6% 100,0% 91,6% 8,4% 100,0% 96,9% 3,1% 100,0% 90,1% 9,9% 100,0% / * Kjønn Crosstabulation / / Kjønn Mann Kvinne 2062 381 2443 84,4% 15,6% 100,0% 2349 216 2565 91,6% 8,4% 100,0% 1406 45 1451 96,9% 3,1% 100,0% 5817 642 6459 90,1% 9,9% 100,0% / * Alder Crosstabulation

Detaljer

Rapport prekonferansen

Rapport prekonferansen Vedlegg 1 Rapport prekonferansen ARR Åpen arena, Lillehammer 11. januar 2010 AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering, Januar 2010 Rapport prekonferansen 2010 ARR 3 Prekonferansen

Detaljer

Arbeidsmiljøopplæring - Arbeidstilsynet. Arbeidsmiljøopplæring Agder Arbeidsmiljø IKS. Arbeidstilsynet hvem er de og hva gjør de?

Arbeidsmiljøopplæring - Arbeidstilsynet. Arbeidsmiljøopplæring Agder Arbeidsmiljø IKS. Arbeidstilsynet hvem er de og hva gjør de? 1 Arbeidsmiljøopplæring - Arbeidstilsynet Arbeidsmiljøopplæring Agder Arbeidsmiljø IKS Arbeidstilsynet hvem er de og hva gjør de? 25.9.2013 Gunn-Elise Lyngtveit Ramlet Seniorinspektør Arbeidstilsynet Sør-Norge

Detaljer

HMS i kontrakter. Gunnar.dybvig@ptil.no

HMS i kontrakter. Gunnar.dybvig@ptil.no HMS i kontrakter Bakgrunn 2006-prosjekt: Bruk av økonomiske incentiver til å understøtte HMS-arbeid Observasjoner Utfordringer: HMS-forebyggende incentiver og markedsforhold Gunnar.dybvig@ptil.no Hvorfor

Detaljer

Det vises til varsel om pålegg av 26.05.2009, hvor det ble gitt en frist for å komme med eventuelle kommentarer. Vi har ikke mottatt noen kommentarer.

Det vises til varsel om pålegg av 26.05.2009, hvor det ble gitt en frist for å komme med eventuelle kommentarer. Vi har ikke mottatt noen kommentarer. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 07.07.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Lasse Skjelbostad tlf 920 35 096 Ski kommune Postboks 3010 1400 SKI VEDTAK OM PÅLEGG Det vises til varsel om pålegg av 26.05.2009,

Detaljer

Handlingsplan 2013 for avtalt bistand fra Stamina HOT bedriftshelsetjeneste til Notodden kommune

Handlingsplan 2013 for avtalt bistand fra Stamina HOT bedriftshelsetjeneste til Notodden kommune Handlingsplan 2013 for avtalt bistand fra Stamina HOT bedriftshelsetjeneste til Notodden kommune Handlingsplanen er basert på den avtalen som foreligger mellom partene og inneholder de aktiviteter som

Detaljer