NOU 2003:16 I FØRSTE REKKE - FORSTERKET KVALITET I EN GRUNNOPPLÆRING FOR ALLE - (SØGNENUTVALGET)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NOU 2003:16 I FØRSTE REKKE - FORSTERKET KVALITET I EN GRUNNOPPLÆRING FOR ALLE - (SØGNENUTVALGET)"

Transkript

1 Utdannings- og forskningsdepartementet Postboks 8119 Dep OSLO 03/ /03 PS Oslo, NOU 2003:16 I FØRSTE REKKE - FORSTERKET KVALITET I EN GRUNNOPPLÆRING FOR ALLE - (SØGNENUTVALGET) LO har i brev av 17. juni 2003 mottatt ovennevnte til uttalelse. LO har i løpet av det siste året flere ganger uttrykt sterk bekymring for den utviklingen vi nå ser i norsk skolepolitikk. Fellesskolen trues av en rekke forslag om privatisering, liberalisering og begrensninger i ressurstilgangen, som LO ikke aksepterer. LOs overordnede mål om styrking og videreføring av en god og gratis fellesskole for alle har ligget til grunn for vår diskusjon av Kvalitetsutvalgets innstilling. Utvalget berører denne problematikken, men går ikke i dybden på hvordan en mer konkurranseorientert skole, med friere brukervalg, vil komme til å fungere. LO berører i vårt høringssvar de fleste av utvalgets forslag. Imidlertid vil vi først løfte fram noen saker som vi mener har spesielt stor betydning: Partenes rolle LO er bekymret over at partenes rolle i fagopplæringssystemet stadig søkes svekket. Vi finner det sterkt kritikkverdig at Regjeringen nå har foreslått å legge ned både Rådet for fagopplæring i arbeidslivet (RFA) og Opplæringsrådene uten å avvente en demokratisk behandling av Kvalitetsutvalgets innstilling. Dette vitner om liten respekt for utvalgets arbeid og for de over 100 høringsinstansene. Partssystemet og partenes rolle er et vesentlig tema i NOU 2003:16, og det ville nå vært riktig å avvente høringssvarene før det ble fremmet forslag som avskjærer en åpen og grundig debatt om den framtidige organiseringen av fagopplæringssystemet. LO vil understreke behovet for å styrke partenes innflytelse, slik at et reelt trepartssystem videreutvikles. Trepartssamarbeidet innen fagopplæringen er helt nødvendig for å få til det avgjørende samspillet mellom skole og arbeidsliv. Det er uklokt å legge ned ett styringssystem før et nytt system er på plass. Beslutningen om nedleggelse ble også tatt uten en reell partsdialog i forkant. Inntil partene er enige om opplegget for et nytt trepartssamarbeid må derfor dagens ordning videreføres. Dette vil også være i tråd med intensjonen i ILO-konvensjon nr 149.

2 Grunnopplæringens lengde I kapittel 19 lyder flertallsforslaget : "Grunnopplæringens lengde skal være bygd på en normalmodell på 13 år.". LO går inn for at grunnopplæringens lengde skal være 13 år, så lenge alternativet er et 12-årig løp med skoleplikt fra fylte 6 år. Vi slutter oss til de argumentene utvalgets flertall har brukt for det 13- årige løpet, og legger vekt på følgende: I et 12-årig løp der ungdom i 15-årsalderen skulle tatt et så vesentlig valg som sitt yrkesvalg, ville det framtvinget seg en struktur i videregående opplæring som sikret at så unge mennesker ikke måtte flytte hjemmefra. Dette kunne lett ført til at den praktiske delen av fag-/og yrkesopplæringen i skolen tapte enda mer i forhold til de teoretiske fagene enn i dag. Praktisk opplæring både i skoler og bedrifter fordrer en viss alder og modenhet, fordi elever og lærlinger skal lære å håndtere verktøy/maskiner og delta i produksjonsprosesser som kan være forbundet med ulykkesrisiko. LO understreker at både enkeltindividet, samfunnet og arbeidslivet har behov for høy kompetanse, kombinert med modenhet. Dette behovet er vanskeligere å innfri for hele bredden av befolkningen i et 12-årig grunnopplæringsløp. Utdanningsprogrammene i videregående opplæring Til utvalgets forslag 13/3: "Det etableres en hovedmodell med 8 utdanningsprogrammer med tilhørende programområder: Utdanningsprogram for: 1. Industriell produksjon og teknikk 2. Handverk 3. Bygg og anleggsteknikk 4. Service 5. Design og formgivning 6. Biologisk produksjon 7. Medier og kommunikasjon 8. Studiespesialisering" LO påpeker at det er komplekse og sammensatte problemstillinger vi står overfor når vi skal ta stilling til en ny struktur i videregående opplæring. For det første er fagenes egenart svært variert, og i tillegg er næringslivsstrukturene som fagene fungerer innenfor svært forskjellig. For eksempel er mange håndverksbedrifter små, og disse kan få kapasitetsproblemer dersom de må ta imot lærlinger som er fremmede for det praktiske arbeidet og de grunnleggende teknikkene innenfor faget. Dette er derimot ikke et framtredende problem i store industribedrifter. I industrien er det eksempler på at arbeidsprosessene og kravet til kompetanse kan være ensartet, selv om produktene er meget forskjellige. Ved siden av den kompleksiteten som eksisterer i selve fagene og bransjene, er det også et bredt spekter av utdanningspolitiske og pedagogiske hensyn som må tas. LO er enig med utvalgets konklusjon om at det er behov for nytenkning når det gjelder dagens VKI struktur og antallet kurs (103) Det er et klart behov for å redusere antallet kurs. Utvalget har imidlertid vært svært opptatt av problemstillingene "stor grad av fleksibilitet" og "elevenes/lærlingenes muligheter for omvalg". LO mener at evalueringen av reform -94 rettferdiggjør forslag om større fleksibilitet og høyere grad av angremuligheter innenfor videregående opplæring. Vi etterlyser imidlertid forslag som tar utgangspunkt i ønsket nivå på fagkompetansen, og arbeidslivets og samfunnets behov for kompetanse i samtid og framtid. 2

3 Kvalitetsutvalgets begrunnelse for de foreslåtte 8 utdanningsprogrammene er : Utvalget mener det er nødvendig med en endring av nåværende grunnkursstruktur, både strukturelt og innholdsmessig, og går inn for at det i fremtidens videregående opplæring opprettes 8 utdanningsprogram. Utvalget begrunner færre utdanningsprogram (færre grunnkurs) med at den enkelte skole i liten grad er i stand til å gi den ønskede bredde i tilbudet, og endringer i strukturen med påstanden om at dagens struktur ikke er i samsvar med den faglige utviklingen og behovene for kompetanse i arbeidslivet. Utover dette gis det ikke ytterligere begrunnelse for den foreslåtte inndelingen i utdanningsprogram. LO vil peke på at vitale samfunnsområder må gjenspeiles i en tilbudsstruktur for videregående opplæring, selv om det er uenighet om antall utdanningsprogrammer. LO mener at spørsmålene om utdanningsprogrammenes bredde og hvilke kompetanseplattformer som skal høre inn under hvilke programmer, må avgjøres av partene i arbeidslivet og skolemyndighetene i fellesskap. I denne prosessen er det viktig med en helhetlig behandling der også vg2 (nåværende VKI) og antall fag blir gjenstand for vurdering. LO foreslår følgende 10 utdanningsprogrammer: - Samferdsel - Helse og sosial - Fra Natur til Bord - Kunst og kultur - Energi og IKT - Medier og kommunikasjon - Bygg og anlegg - Industri - Service - Studiespesialisering Med 10 utdanningsprogrammer vil en fortsatt ivareta Kvalitetsutvalgets intensjoner om en bredere inngang til utdanningen utfra et ønske om å gi mulighet for endring av valg underveis i studiet. Imidlertid mener vi at våre forslag til programmer bedre vil ivareta viktige samfunnsbehov, og bedre synliggjøre viktige satsingsområder for den framtidige utdanningen. LO foreslår også noen endringer i omfanget av de foreslåtte programmene, for enda bedre å ivareta at like fag samles, slik at det blir enklere å foreta valgendringer, samt at bransjer og næringskjeder samles bedre. Utdanningsprogram for samferdsel Programmet er en utdanning for yrker eller studier knyttet til transport av personer og gods, på vei, bane, i sjø og luft. Økt nasjonal og internasjonal konkurranse setter krav til høy faglig kompetanse. Arbeidsoppgavene blir stadig mer omfattende og utfordrende. Både det offentlige og kunder krever at medarbeiderne kan dokumentere god nok utdanning til å kunne utføre en tilfredsstillende jobb. Innenfor samferdsel er det mange jobbmuligheter. Logistikk omfatter alle arbeidsoppgaver knyttet til det vi kan kalle vare- og passasjerflyt. Passasjerer skal forflyttes og betjenes på en tilfredsstillende måte. Varer skal kjøpes, transporteres, lagres og distribueres. Sektorens felles faglighet har et bredt grunnlag som 3

4 dokumenterer behovet for et eget utdanningsprogram. Denne sektoren sysselsetter ca arbeidstakere, og utgjør en stor andel av svært mange næringer, for eksempel: 5% i primærnæringene, 10% i off-shore industrien, 10% i produksjonsbedriftene, 15% i bygg og anlegg, 20% i handelsvirksomhet, 35% i post/nsb/luftfart, 50% i renovasjon, 75% i transportselskap og 80% i busselskap. Utdanningsprogram for helse- og sosialfag Programmet er en utdanning for yrker eller studier innen helse-, omsorgs- og sosialtjenesten. Her vil en kunne finne igjen dagens helse- og sosialfag. Det er stor mangel på kompetent arbeidskraft med utdanning på videregående skoles nivå innen området. For å bøte på dette må vi påse at programområdene blir sammensatt slik at ungdom som ønsker seg inn i omsorgstjenesten lett finner fram, og dette er etter vårt skjønn ikke godt nok ivaretatt i utvalgets forslag. Helse- og sosialsektoren vil kreve en spesiell satsing for å dekke samfunnets framtidige behov for arbeidskraft. Sektoren har i dag et stort innslag av ufaglært arbeidskraft og er avhengig av at unge velger å utdanne seg innenfor disse yrkene, i tillegg til at voksne i sektoren skaffer seg nødvendig kompetanse. Helse- og sosialområdet innehar mange fagkompetanser og har for øvrig et forholdsvis stort volum når det gjelder elever. Helse- og sosialfag bør derfor ha et eget utdanningsprogram. Utdanningsprogram fra natur til bord Programmet er en utdanning for yrker eller studier som er knyttet til praktisk bruk, forvaltning og utnytting av naturen. Her vil en kunne finne naturbruk, næringsmiddelproduksjon og kokk- og servitørfag. Det vil være hensiktsmessig å samle næringskjeden, fordi alle fag, fra høsting fra naturen via produksjon og til ferdigstillelse av produktet, vil ha et stort behov for felles kunnskaper om helheten i næringskjeden. Utdanningsprogram for kunst og kultur Programmet er en utdanning for yrker eller studier som er knyttet til kreativ utøvelse basert på estetisk sans og praktiske evner. Musikk, dans og drama, samt idrettsfag, kan inngå her, dersom disse ikke får et eget utdanningsprogram. Musikk, dans og drama, samt idrettsfag, vil være studieforberedende. I dette utdanningsprogrammet kan en legge de kunst- og håndtverksfagene som i dag gir generell studiekompetanse. Utdanningsprogrammet samler kreative og estetiske fag. Utgangskompetansen til musikk, dans og drama samt idrettsfag vil være den samme som om disse fagene tilhørte studiespesialisering, men de foreslås plassert inn i et utdanningsprogram de innholdsmessig har mer til felles med, for bedre å ivareta fleksibiliteten og mulighetene ved å kunne endre studium underveis, samt forsterke samarbeid på tvers av programområder i forbindelse med store prosjekter. Utdanningsprogram for energi og IKT Programmet er en utdanning for yrker eller studier som utvikler, bygger og vedlikeholder anlegg og utstyr basert på energi og informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Her vil en blant annet kunne finne elektrofag, automatikerfag, energifag og IKT-driftsoperatør. 4

5 Vitale samfunnsfunksjoner er avhengig av at sikkerhet og kvalitet i EL-forsyningen blir ivaretatt. Kompetansekravene som stilles til de som bygger og vedlikeholder anlegg og utstyr er høye. Det samme gjelder for informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Kunnskaper innen software og bruk av databasert utstyr er ikke tilstrekkelig for å sikre utbygging, drift og vedlikehold av distribusjonsnett, anlegg og utstyr, slik utredningen kan gi inntrykk av. Oppbygging av infrastruktur, føringsveier nasjonalt og globalt, bygging, service og vedlikehold av teknisk utstyr krever fagarbeidere med kompetanse. Energi-, kommunikasjons- og datateknologifagene er et omfattende fagområde som bygger på en felles teknologi og teori. Det er behov for et eget utdanningsprogram for å ivareta kompetansebehovet for dette fagområdet. Utdanningsprogram for medier og kommunikasjon Programmet er en utdanning for yrker eller studier knyttet til medier og kommunikasjonskanaler som skapere og formidlere av informasjon, opplevelse og kunnskap. Her vil en finne dagens fag- og yrkeskompetanser innen studieretning medier- og kommunikasjon. Utdanningsprogram for bygg og anlegg Programmet er en utdanning for yrker eller studier knyttet til bygg og anlegg, arkitektur/byggteknikk, eiendomsforvaltning og eiendomsmekling. Her vil en kunne finne byggfag og tekniske byggfag, samt naturlig tilhørende håndverksfag, slik som trearbeidsfag. Utdanningsprogram for industri Programmet er en utdanning for yrker eller studier knyttet til industri. Her vil en blant annet kunne finne mekaniske fag og kjemi- og prosessfag. Utdanningsprogram for service Programmet er en utdanning for yrker eller studier knyttet til tjenesteyting, handel, kontor, hotell og turisme. Utdanningsprogram for studiespesialisering Programmet forbereder for høyere studier. Her vil en kunne finne dagens allmenne, økonomiske og administrative fag. Kompetansebegrepet LO har merket seg at Kvalitetsutvalgets utredning tar utgangspunkt i en gjennomgående basiskompetanse i hele grunnopplæringen. Vi vil peke på at det er meget viktig å vektlegge og oppgradere også den praktiske opplæringen i skole og arbeidsliv. LO vil understreke nødvendigheten av å likestille praktisk og teoretisk opplæring. Utredningen vektlegger at den brede kompetansen de mener opplæringen skal innrettes mot, utvikles gjennom skolens/bedriftens arbeidsmåter og læringsmiljø i vid forstand. Praktiske og teoretiske ferdigheter, kunnskaper og holdninger til læring, kreativitet og holdninger til andre mennesker/fellesskapet bør utvikles gjennom et samspill. LO ønsker drøftinger av skolens muligheter til å innrette opplæringen mot praktiske læringssituasjoner, der elevenes motivasjon for å skaffe seg ferdigheter, kunnskaper og holdninger springer ut av et behov som kommer fram i de arbeidsoppgavene elevene/lærlingene blir stilt overfor i det daglige læringsarbeidet. Og vi ønsker drøftinger av hvordan det kan legges til rette for at alle 5

6 elever/lærlinger får delta aktivt, føle at de mestrer og se nødvendigheten av samarbeid med andre mennesker. Ut fra opplæringssystemets brede kulturmålsettinger vil praktiske og estetiske fag og aktiviteter være et godt utgangspunkt for hele grunnopplæringen. I utvalgets forslag er kreativitet og estetisk kompetanse fullstendig utelatt. Dersom basiskompetansebegrepet, slik det er beskrevet i utredningen, skal påvirke utformingen av fagplaner i for eksempel musikkfagene, er det fare for at læreplanene ikke vil ivareta den viktigste kunnskapen i musikk, nemlig intuitiv (non verbal) kunnskap, som logisk (verbal) kunnskap om musikk er bygget på. Estetisk kompetanse må være en del av basiskompetansen. Gjennomgående kvalitetssikring LO vil påpeke at det, innenfor en rekke bransjer, er et stort behov for å gjennomføre kvalitetssikrende tiltak for opplæring i bedrift. Evalueringsopplegget Elevinspektørene, som er en del av et kvalitetssikrende system for skolen, bør utvides til å bli en ordning også for lærlinger. Dessuten har fylkene ansvar for å garantere kvaliteten på bedriftsopplæringen. Det må tilføres ressurser slik at det blir mulig å gjennomføre jevnlige kontroller. For å sikre kvaliteten i grunnopplæringen er det viktig å videreføre nasjonale læreplaner. Det kjønnsdelte og etnisk delte arbeidsmarkedet Kvalitetsutvalgets utredning forholder seg ikke til at vi i Norge har et ekstremt kjønnsdelt og etnisk delt arbeidsmarked og utdanningssystem. LO etterlyser en utredning av disse forholdene og en politikk som fremmer likestilling mellom kjønnene og etnisk likestilling i utdanningssystemet og på arbeidsmarkedet. LO har følgende syn på de øvrige forslagene i innstillingen: KAPITTEL 9 EN TILPASSET OPPLÆRING FOR ALLE LO støtter Karlsens særmerknad på side 101, om at retten til spesialundervisning ikke må falle bort. For å løse atferdsproblemer må det satses mer på et samarbeid på tvers av etater i kommunene. Kulturetaten, barnevernet, barnehagene og skolen må arbeide tettere sammen for det enkelte barnet. Det kan se ut til at den juridiske retten til spesialundervisning som dagens elever har, er sterkere enn den nye retten til tilpasset opplæring som utvalget foreslår. LO uttrykker bekymring for dette, spesielt i lys av at ressurstilgangen i kommunene er nedadgående. Det spesialpedagogiske tilbudet må styrkes. Dersom det skal tilrettelegges mer for hver elev inne i klasserommene, må det følge med midler til dette, slik at tilbudet blir reelt. Det er også et stort behov for barnevernspedagoger og sosionomer i skolen, da de bidrar med verdifull kompetanse som tillegg til den kompetansen som undervisningspersonalet besitter. Det er avgjørende at dersom en elevs reelle problem ikke er av faglig art, men et sosialt problem, så må det tas tak i det sosiale problemet. Sosiale problemer løses ikke ved å sette inn ekstratimer i de 6

7 ulike fagene. Skolen må generelt bli flinkere til å ta tak i sosiale problemer, selv om dette kan oppfattes som ubehagelig. LO vil markere støtte til punkt 9/8 hvor det pekes på at ressursene til spesialundervisning må opprettholdes. KAPITTEL 11 EN STERK START - OM BARNEHAGEN OG OVERGANGEN TIL GRUNNSKOLEN LO mener at det bør settes krefter inn på å skaffe nok førskolelærere til å sikre god pedagogisk kvalitet i barnehagene. Førskolelærerenes lønn og status er avgjørende for at dette skal lykkes. Utvalgets forslag 11/1: Alle barn skal ha en lovfestet rett til heldags barnehagetilbud. Prisen for barnehageplass må være så lav at foreldrenes økonomi ikke blir utslagsgivende for om tilbudet benyttes eller ikke. Utvalgets forslag 11/2 og 11/3: Alle barn får gratis kjernetid fra det året barnet fyller fem år. Barn i familier der begge foreldrene er minoritetsspråklige, får gratis kjernetid i barnehagen fra det året barnet fyller tre år. LO mener at egenbetalinger i barnehager og skolefritidsordninger må reduseres betydelig, for eksempel gjennom en ordning med maksimalpriser. På sikt må barnehager og skolefritidsordningen utbygges til en gratis rettighet. Utvalgets forslag 11/4: Ansvaret for barnehagene flyttes til Utdannings- og forskningsdepartementet, slik at barnehagene og grunnopplæringen samles i ett departement. LO mener at drift av barnehager må bli et offentlig ansvar på linje med grunnskolen. Hvorvidt det skal legges opp til en annen departementsstruktur enn dagens må vurderes i forhold til hensiktsmessighet. Utvalgets forslag 11/5: Rammeplanen for barnehagene gjennomgås med tanke på barnehagene som en del av livslang læring, og for å styrke overgangen til grunnskolen. Rammeplanens basiskompetanse skal ivaretas og ses i sammenheng med basiskompetansen i grunnskolen. Utvalgets forslag 11/6: Opplæringsloven 2-1 videreføres slik den står i dag når det gjelder skolestart. Skoleeierne oppfordres til å vurdere organiseringen av skolestarten. I dette arbeidet må foreldrene tas med på råd. LO støtter forslagene 11/5 og 11/6. KAPITTEL 12 EN GOD FORTSETTELSE GRUNNSKOLEN Utvalgets forslag 12/1: Basiskompetanse skal være gjennomgående i all opplæring fra 1. årstrinn. Forslaget blir imidlertid problematisk å støtte med mindre den praktiske, kreative og estetiske kompetansedimensjonen blir likestilt med lese-, skrive- og regneferdigheter. Utvalgets forslag 12/2 og 12/5: Årstimetallet på småskoletrinnet økes slik at det tilsvarer årstimetallet på mellomtrinnet. Det økte timetallet på småskoletrinnet skal benyttes til grunnleggende matematikk-, lese- og skriveopplæring, samt fysisk aktivitet. Det legges til rette for en periode med variert fysisk aktivitet midt på dagen de dagene elevene ellers ikke har fysisk trening. På småskoletrinnet inngår fysisk aktivitet i den utvidede årsrammen. 7

8 LO mener at dersom heldagsskolen innføres må fysisk aktivitet integreres som en viktig del av skoledagen. Det er viktig at barn får mulighet til å være barn. Det er av avgjørende betydning for LO at heldagsskolen i stor grad fylles med andre aktiviteter enn ren teoriundervisning, spesielt for de yngste elevene. Utvalgets forslag 12/3: Minoritetsspråklige elever gis spesiell oppfølging i forbindelse med den første lese- og skriveopplæringen. Utvalgets forslag 12/4: Skolene skal ha faglige ressurspersoner innenfor norsk, matematikk og engelsk. LO ønsker å påpeke at gjennomføring av forslaget kan bli et problem ved små skoler. Det bør vurderes om kravet heller bør være at slike ressurspersoner bør finnes på kommunenivå i små kommuner. Utvalgets forslag 12/6: Lekpregede aktiviteter på småskoletrinnet skal ta utgangspunkt i kompetansemål i læreplanen. LO er kritisk til at all lek skal ta utgangspunkt i kompetansemål. Lek må gjerne brukes som pedagogisk virkemiddel for å nå enkelte kompetansemål, men det må også være tid til fri lek i løpet av dagen, spesielt i lys av at skoledagen skal utvides. Utvalgets forslag 12/7: Skolefritidsordningen blir en integrert del av skoledagen ved at skolen og SFO har felles standarder for et godt lærings- og samhandlingsmiljø. LO mener at SFO må bli kostnadsfritt for foreldrene på noe sikt. Utvalgets forslag 12/8: Det stilles kompetansekrav til ansatte i SFO. Utvalgets forslag 12/9: Kontakten mellom det kommunale hjelpeapparatet og SFO sikres i forskrift til opplæringsloven. Utvalgets forslag 12/10: Teknologi og design opprettes som et fag på ungdomstrinnet. Faget skal kombinere teori og praksis. Utvalgets forslag 12/11: Det innføres programfag til valg på ungdomstrinnet. Programfagene tar utgangspunkt i de 8 utdanningsprogrammene i videregående opplæring. Programfagene erstatter dagens ordning med skolens og elevens valg og tas innenfor den totale årsrammen. LO støtter forslagene 12/8 12/11. Utvalgets forslag 12/12: Elever på ungdomstrinnet kan velge moduler fra videregående opplæring i tillegg til obligatorisk fag- og timefordeling. LO mener det er bekymringsfullt at det vil være enklere å realisere et slikt tiltak for teorifagene, enn for de praktiske fagene. Dette gjelder spesielt fordi det er kostnadskrevende å ta moduler i praktiske fag, og det bør i så fall avklares hvorvidt en ungdomsskoleelev kan bruke ressurser fra en videregående skole. Det er viktig for LO å påpeke at skolen også skal hensynta de sterke elevene. Dette må ses på som en pedagogisk utfordring. Det er imidlertid usikkert om den beste metoden for å oppnå dette er gjennom muligheten til å ta moduler fra høyere trinn. En bør være oppmerksom på at dersom en kan ta moduler fra høyere trinn i raskt tempo kan modningsaspektet i enkelte emner falle bort. 8

9 Utvalgets forslag 12/13: Begrepet livsvid læring og begrepet realkompetanse tas i bruk på ungdomstrinnet gjennom aktiv bruk av elevenes kompetanse som oppnås gjennom aktiviteter utenom skolen. LO beklager at utvalget ikke fremmer konkrete forslag når det gjelder opplæring for minoritetsspråklige elever. Etter gjeldende opplæringslov har en rekke elevgrupper særrettigheter i forhold til språkopplæring. LO ønsker at minoritetsspråkliges rett til opplæring i og på morsmålet rettighetfestes i lov, i det dette er et svært viktig redskap for læring i andre fag. KAPITTEL 13 FORDYPNING OG SPESIALISERING - OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Utvalgets forslag 13/1: "Basiskompetanse skal være gjennomgående i all opplæring fra 1. årstrinn." LO støtter at basiskompetansen skal være gjennomgående i all opplæring fra første årstrinn. Forslaget blir imidlertid problematisk å støtte med mindre den praktiske, kreative og estetiske kompetansedimensjonen blir likestilt med lese-, skrive- og regneferdigheter. Vi frykter at dette fører til at den praktiske delen av yrkesopplæringen blir nedprioritert i grunnopplæringen. Utvalgets forslag 13/2: "Videregående opplæring skal som normalordning være 3 år som i dag og gi yrkesopplæring eller studiespesialisering." LO støtter forslaget, men forutsetter at ordningen med såkalte avviksfag videreføres, gjerne under en annen og mer positivt ladet betegnelse. Muligheten for utvidede opplæringsløp må sikres for fag som har behov for det, ut fra nødvendige krav til sluttkompetanse. Utvalgets forslag 13/4: Årstrinnene får benevnelsen videregående trinn, og utgjør Vg 1, Vg 2 og Vg 3. Utvalgets forslag 13/5: "Hovedmodellen for fagopplæring i arbeidslivet videreføres, men det må kunne åpnes for større fleksibilitet i omfanget av, og rekkefølgen på, den opplæringen som foregår i bedrift, og den som foregår i skolen." Men vi vil understreke det vi tidligere har krevd vedrørende avviksfag og lengre opplæringsløp. Vi vil også understreke at det skal være fylkeskommunen som står ansvarlig for at både den teoretiske og praktiske delen av yrkes- og fagopplæringen blir ivaretatt på en kvalitativt og kvantitativ forsvarlig måte. I dag opplever vi ofte at den teoretiske opplæringen blir neglisjert, dersom all opplæring foregår i bedrift - og på den annen side at ordningen med VKII til erstatning for læreplass i bedrift kan svekke kvaliteten på den praktiske opplæringen. Systemet med kombinasjonen opplæring i bedrift og lærlingskole er en modell som godt egner seg til den fleksibiliteten utvalget ønsker å fremme. Vi vil påpeke viktigheten av at landslinjene sikres. Utvalgets forslag 13/6: "Det må arbeides videre for å oppnå målsettingen om at all yrkesopplæring skal avsluttes med fag- eller svennebrev." LO mener at spørsmålet om hvilke fag som skal være lærefag skal avgjøres av partene i arbeidslivet. 9

10 Utvalgets forslag 13/7: "Utviklingen av innholdet i strukturen skjer i nært samarbeid med arbeidslivets organisasjoner." LO mener at partene i arbeidslivet sin rolle som beslutningstakere i fagopplæringssystemet er tilsidesatt i og med at det kun tilstrebes "nært samarbeid". Vi viser her til ILO-konvensjon nr Utvalgets forslag 13/8: "Elever skal ha rett til sitt primære valg av utdanningsprogram på Vg 1." LO mener at det er forhold som taler for og forhold som taler imot å innføre en rett til førstevalget i videregående opplæring. Etter dagens lovgivning har søkere til videregående opplæring rett til ett av tre valg. Til fordel for ordningen med rett til førstevalget, taler først og fremst motivasjonen hos søkeren til å gjennomføre opplæringen. Dessuten forpliktes fylkeskommunen ved en slik ordning til å tilby plasser innenfor hele spekteret av valgmuligheter. Til fordel for å beholde dagens ordning, med rett til ett av tre valg, taler nødvendigheten for at myndighetene/partene i arbeidslivet bør kunne styre noe i forhold til behovet for samtidig og framtidig kompetanse i samfunns- og arbeidsliv. I forbindelse med spørsmålet om elevers valgmuligheter i forhold til videregående opplæring, vil LO påpeke at kostnadene til læremidler og utstyr som eleven må finansiere selv, er sterkt varierende fra studieretning til studieretning. Dette forholdet er faktisk med på å begrense de reelle valgmulighetene for elever med dårlig økonomi. LO krever derfor gratis læremateriell til alle elever i videregående opplæring. Utvalgets forslag 13/9: "Elever skal ha rett til et programområde på Vg 2 som bygger på det utdanningsprogrammet de har valgt. Dersom elevene velger et programområde som bygger på et annet utdanningsprogram, skal dette være mulig uten at elevene må ta et ekstra år for å oppnå dette." LO støtter første del av forslaget, forutsatt at fagene som kombineres innen hvert utdanningsprogram er så beslektet at fleksibiliteten dette innebærer ikke går utover kravet til fordypning. Andre del av forslaget støttes, forutsatt at eleven har nødvendig realkompetanse for å klare en slik overgang. Systemet kan være fleksibelt i forhold til valg og overganger, så lenge det ikke fører til en generell nivåsenkning i forhold til nødvendig sluttkompetanse. Utvalgets forslag 13/10: "Fylkeskommunen må gi muligheter for ny opplæring til dem som har tatt program for studiespesialisering, men som ønsker å få yrkeskompetanse." Vi forutsetter også at fylkeskommunens forpliktelser til å tilrettelegge for studiespesialisering for elever som har tatt et yrkesfaglig studieprogram videreføres, selv om kravet til generell studiekompetanse faller bort. Utvalgets forslag 13/11: "Fullført videregående opplæring skal gjøre elevene generelt studieforberedt uavhengig av studieprogram. Kravet om generell studiekompetanse bortfaller." Det må understrekes at kravet til generell studiekompetanse for blant annet å få stipend ved utenlandsutdanning dermed må utgå fra regelverket i Statens Lånekasse for Utdanning. Bortfall av krav om studiekompetanse vil også gi universitetene og høgskolene en ny utfordring ved at de da må møte studenter med større variasjon i sin bakgrunn. Dette krever ressurser til høgskoler og universiteter. 10

11 Utvalgets forslag 13/12: "Fylkeskommunen har ansvar for å gi nødvendig teoriopplæring til de lærlinger som tar hele opplæringen i bedrift, når bedriften ikke kan gi slik opplæring." Det må imidlertid presiseres at det er fylkeskommunen som alltid har et overordnet ansvar for at opplæringen holder kvalitetsmessig, både på teori- og praksissiden. Utvalgets forslag 13/13: "Kvalitetsportalen gjøres også gjeldende for fagopplæringen." Utvalgets forslag 13/14: "Læreplanene skal være modulbaserte, gjennomgående og kunne anvendes på tvers av utdanningsprogrammene og gi rom for fleksible tilbud." LO mener at en ikke må åpne for så stor fleksibilitet at kravene til sluttkompetanse svekkes og utvannes. Utvalget antyder at minste årstimetall pr. modul skal være 75. LO vil peke på at enkelte fag kan ha behov for moduler med lavere årstimetall. Utvalgets forslag 13/15: "Fellesfagene i de yrkesforberedende utdanningsprogrammene skal yrkesrettes både ved at innhold og tilnærming tilpasses de ulike studieprogrammene." Vi gjør oppmerksom på at yrkesretting av fellesfagene i realiteten vanskeliggjøres ved at elever fra svært ulike studieretninger får allmennfagundervisning i sammenslåtte klasser. Dersom slik yrkesretting skal innføres som normalordning, bør adgangen til å slå sammen fellesfagsundervisningen for ulike studieretninger begrenses sterkt. Utvalgets forslag 13/16: "Faget økonomi og informasjonsbehandling utgår og økonomidelen samordnes med det nye matematikkfaget." Dette er helt nødvendig å gjennomføre dersom fellesfaget matematikk skal utvides med 112 årstimer i studiespesialiserende utdanningsprogram. Utvalgets forslag 13/17: "Faget samfunnslære erstattes av faget samfunnslære og politikk og plasseres på Vg 1." Utvalgets forslag 13/18: "Faget kroppsøving får benevnelsen fysisk trening og utvides med 37 årstimer hvert år." Imidlertid er en slik utvidelse unødvendig innen linjer som dans og idrett. Utvalgets forslag 13/19: "Alle elever i videregående opplæring som ikke har læretid, bør få mulighet til å tilegne seg noe av fagkompetansen i for eksempel en bedrift eller høyere utdannings- og forskningsinstitusjon." Men slike ordninger må ikke fortrenge antall læreplasser og heller ikke føre til at de utplasserte elevene blir brukt som gratis arbeidskraft til fortrengsel for ansatte. En forutsetning for denne typen utplasseringer er at de tydelig inngår i et opplæringsopplegg. Utvalgets forslag 13/20: "Prinsippet om livsvid læring og realkompetanse legges til grunn ved at den kompetansen som elevene oppnår gjenom aktiviteter utenom skolen, tas i bruk i opplæringen." For LO er dette prinsippet selvsagt i et opplæringssystem som baseres på tilrettelagt opplæring for alle elever! 11

12 Utvalgets forslag 13/21: "Elever kan ta fag eller deler av fag i høyere utdanning eller fagskolen samtidig med videregående opplæring." Men det forutsetter ekstra kapasitet innen både høyere utdanning og fagskolen. Utvalgets forslag 13/22: "Oppfølgingstjenesten i alle fylkeskommuner skal i et bredt samarbeid med tverrfaglige team ha et spesielt ansvar for oppfølgingen av ungdom med store og sammensatte problemer." LO tar avstand fra forslaget, som må være en konsekvens av utvalgets forslag om å fjerne den lovfestede retten til spesialundervisning som i dag er nedfelt i opplæringslovens kapittel 5. Vi mener utvalget her har funnet en alt for lettvint løsning på de store problemene dette kan skape for elevene/lærlingene det gjelder. Oppfølgingstjenesten måtte i tilfelle styrkes betraktelig, både i forhold til kompetanse og antall ansatte før de kan pålegges slike oppgaver. KAPITTEL 14 - REALFAGENE OG 2. FREMMEDSPRÅK I GRUNNOPPLÆRINGEN Utvalgets forslag 14/1: Timetallet i matematikk økes med 38 årstimer på ungdomstrinnet. LO ser på økningen i antall matematikktimer som en kompensasjon for at antall mattetimer har vært synkende de siste årene, og støtter derfor forslaget. LO mener imidlertid at innholdet i mattetimene som holdes er like avgjørende som antallet timer. Det må sikres at lærerne har tilstrekkelig kompetanse til å holde høy kvalitet på mattetimene, og det må tas grep for å sørge for at læringsutbyttet hos elevene blir større. Utvalgets forslag 14/2: "Obligatorisk matematikk i utdanningsprogram for studiespesialisering i videregående opplæring økes fra 187 til 300 årstimer. Elevene skal velge mellom matematikk i praksis og matematikk for fordypning og anvendelser." LO støtter det økte timetallet under forutsetning av at valgmuligheten også vedtas. Utvalgets forslag 14/3: "2. fremmedspråk blir obligatorisk de tre siste årene i grunnskolen og skal dermed telle ved inntak til videregående opplæring." LO mener at elevene i grunnskolen skal kunne velge mellom 2. fremmedspråk, og styrket engelskundervisning eller praktiske/estetiske fag. LO er bekymret for at dersom 2. fremmedspråk blir obligatorisk vil dette bidra til å ytterligere teoretisere ungdomsskolen, fordi dette går på bekostning av mer praktiske valgfag. I tillegg vil vi påpeke at det er problematisk at 2. fremmedspråk i dag behandles ulikt de obligatoriske fagene. Elevene kan velge om de vil ha karakter, og faget teller ikke til inntak på videregående skole. Når elever har valgt 2. fremmedspråk bør det behandles som de andre ordinære skolefagene. Utvalgets forslag 14/5: "Det skal ikke være mulig å starte med begynneropplæring i videregående skole i det samme 2. fremmedspråket elevene har hatt i grunnskolen." Men vi understreker at elever som ikke har hatt utbytte av 2. fremmedspråksopplæring i grunnskolen, likevel har krav på å få tilrettelagt opplæring, slik at det er mulig å følge med ut fra egne forutsetninger. Utvalgets forslag 14/7: "Det foretas en faglig revisjon av 2. fremmedspråk med tanke på innføring av nye metoder og vektlegging av de kommunikative elementene." 12

13 LO støtter forslaget og mener at for å lykkes med gjennomføringen av kommunikativt orientert språkopplæring trengs systematiske etter- og videreutdanningsprogram for lærerne, også de i videregående opplæring. Utvalgets forslag 14/8: "Det legges bedre til rette for at elevene kan velge mellom flere fremmedspråk, eventuelt ved digitale hjelpemidler." Vi vil i denne sammenheng også vise til at tospråklige lærerkrefter kan bidra sterkt til å få dette til, både overfor elever med andre morsmål enn norsk og overfor elever med norsk som morsmål. LO støtter særmerknaden til Karlsen og Huitfeldt på side 190. LO mener at en økning i timetallet i matematikk i tillegg til et obligatorisk 2. fremmedspråk gjør at andre fag og hensyn må vike, og at disse tiltakene ikke bør gjennomføres samtidig. KAPITTEL 15 - IKT - EN TEKNOLOGI UTEN GRENSER Det bør være bevissthet rundt at IKT er en trussel mot den reklamefrie skolen, og at lærerne ikke kan ha full kontroll over hva elevene bruker internett til. Det bør vektlegges at elevene må øve opp evne til refleksjon og kritisk tenkning. Dette er spesielt viktig i en tid hvor barn eksponeres for enorme mengder informasjon, reklame og annen påvirkning gjennom media. Utvalgets forslag 15/1: "Digital kompetanse, som en del av basiskompetansen, må konkretiseres og bygges inn i læreplaner for fag." Utvalgets forslag 15/2: "I utviklingen av nye læreplaner må det forutsettes at det er høy standard på utstyr og programvare for bruk av IKT i undervisningen." Vi påpeker også behovet for oppdatert kompetanse hos lærerne - og at det må kontinuerlig og systematisk etter- og videreutdanning til. Skoleverket bør ha like god standard på sitt IKT-utstyr som det snittet av næringslivet har. Utvalgets forslag 15/3: "Det stimuleres til økt innsats for å ta i bruk IKT ved avvikling av eksamen og nasjonale prøver samt utvikling av elektroniske elevmapper." LO forutsetter at alle sider ved slike tiltak utredes grundig før de tas i bruk. Ikke minst må spørsmålet om personvern utredes meget nøye. KAPITTEL 16 GRUNNOPPLÆRING FOR VOKSNE Problemstillingene behandles i svært generelle vendinger, med få konkrete forslag til tiltak. Etter LOs mening er den viktigste utfordringen innenfor grunnopplæring for voksne politisk vilje til å sikre tilstrekkelig finansiering og riktig rådgiving, oppfølging og informasjon. Utvalgets forslag 16/1: Det foretas en kartlegging og vurdering av tilbudet til følgende grupper, herunder tilgang, gjennomstrømming og resultatoppnåelse: - Voksne som har hatt rett til videregående opplæring som ungdom, men som ikke har fullført. - Dersom det finnes mange som i ettertid ønsker videregående opplæring, men som får problemer pga. manglende formelle rettigheter, bør loven endres slik at det er en aldersgrense (25 år) og ikke et fødselsår som utløser retten - Voksne som har rett etter gjeldende lov (født før 1978) 13

14 - Voksne innvandrere som deltar (eller bør delta) på kurs i norsk og samfunnsdeltakelse. Situasjonen for gruppen av svakt utdannede vies særlig oppmerksomhet - Det innføres en øremerket, stykkprisbasert finansiering av grunnopplæring for voksne for å få god oversikt, samt sikre at reelle behov innfris. Ordningen tidsbegrenses til en periode på tre år, og midlene går til kommuner og fylkeskommuner. LO mener det er spesielt viktig å kartlegge hvorfor ikke flere benytter tilbudet om å fullføre videregående skole som voksne. LO støtter forslaget om å knytte retten til videregående opplæring til alder i stedet for fødselsår. LO støtter forslaget om stykkprisfinansiering. Pengene bør utbetales til kommunen og fylkeskommunen, som har ansvaret for å tilby opplæringen. Det må være en realistisk pris, som reflekterer de reelle kostnadene ved undervisningstilbudene. Etter LOs mening er det to grunnleggende forutsetninger for at folk skal benytte retten til grunn- og videregående opplæring; finansiering og informasjon/rådgiving. Utvalget antar at svært mange av de som ikke har fullført grunn- eller videregående opplæring tilhører gruppen som har lavt kompetansenivå i leseforståelse. Det betyr at rådgiving og informasjon må ta hensyn til dette. Studiehåndbøker og nettbasert informasjon er lite egnet for å nå denne gruppen. Utvalget slår fast at det er betydelige barrierer for minoritetsspråklige elever i videregående opplæring, men foreslår ikke konkrete tiltak. LO forutsetter at det følges opp med nødvendige tiltak for denne gruppa. I forhold til voksne synes utvalget å være mer opptatt av de som søker høgre utdanning enn av de mange som har liten eller ingen formell kompetanse. Dette rammer blant annet mange kvinner med minoritetsbakgrunn og det må derfor legges større vekt på disse gruppenes situasjon og behov. Både i forhold til rådgiving og i de konkrete tilbud forutsetter LO at det blir utviklet konkrete tiltak i tråd med den analysen som legges til grunn i utredningen. Utvalgets forslag 16/2: Arbeidet med dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse forsterkes slik at ordningen kan utvikles videre. LO mener at det, i forbindelse med dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse, er viktig å utvikle ordningen med muligheten til reduserte studieløp. OECD sier i sin rapport om utdannings- og yrkesveiledning i Norge at det er åpenbare mangler i tjenesten, særlig overfor voksne. De anbefaler at Aetat skal spille en avgjørende rolle i arbeidet med å lage strategi for yrkesveiledning i et livslangt lærlingperspektiv. Aetat bør kunne spille en viktig rolle når det gjelder informasjon og rådgivning, både overfor de som er arbeidsledige og de som er i arbeid. Men det innebærer at dette defineres som en av Aetats kjerneoppgaver og at de gis mulighet til å utføre jobben. Aetat har ikke ressurser eller tilstrekkelig kompetanse til å gjøre denne jobben på en tilfredsstillende måte i dag, og må derfor styrkes. KAPITTEL 17 - RÅDGIVNINGSTJENESTEN I GRUNNOPPLÆRINGEN Det kan være hensiktsmessig å sette et måltall for hvor mange elever det skal være per rådgiver, og for hvor mange timer i året hver elev skal ha rett til å få rådgivning. Utvalgets forslag 17/1: "Rådgivningstjenesten deles i en sosialpedagogisk del og en del for utdannings- og yrkesrådgivning." LO støtter forslaget, ut fra et stort behov for økt profesjonalitet og kompetanse inn i yrkes- og utdanningsrådgivningen. Men LO vil understreke at den sosialpedagogiske rådgivningstjenesten ikke må falle bort eller svekkes ved den enkelte skole på grunn av et slikt skille. 14

15 Utvalgets forslag 17/2: "Fylkeskommunene får det overordnede faglige ansvaret for utdanningsog yrkesveiledningen på ungdomstrinnet og tilføres ressurser til å utvikle tjenesten." LO støtter forslaget og vil understreke behovet for at Y-nemndenes rolle styrkes i forbindelse med yrkesveiledningen. Utvalgets forslag 17/3: "Oppfølgingstjenesten tillegges ansvaret for utdannings- og yrkesrådgivning for sin målgruppe, og dette tas inn i forskriften." LO støtter ikke forslaget. Oppfølgingstjenestens målgruppe er elever som faller utenfor, og det er viktig at det generelle støtteapparatet også har ansvaret for dem. Dersom utdannings- og yrkesveiledningen ikke profesjonaliseres på samme måte overfor denne gruppen ungdom som for de øvrige, kan dette få svært uheldige konsekvenser. Men det kan tas inn i forskriften for oppfølgingstjenesten at den har ansvaret for å legge til rette for at også deres målgruppe får yrkesog utdanningsveiledning i samarbeid med det ordinære apparatet. Utvalgets forslag 17/4: "Basislærer får ansvaret for den sosialpedagogiske rådgivningen i samarbeid med rådgiver." LO vil understreke at det ved skolene er behov for en person som har ansvar for sosialpedagogisk rådgivning, selv om basislæreren også har et naturlig ansvar for dette. Sosialpedagogisk rådgivning krever profesjonalitet og det må stilles høye krav til kvalitet på denne tjenesten. Utvalgets forslag 17/5: "Det utarbeides kompetansekrav til rådgivere innenfor sosialpedagogisk - og utdannings- og yrkesveiledning." Utvalgets forslag 17/6: "Tidsressursen til utdannings- og yrkesrådgivning styrkes." LO støtter forslaget men det må ikke gå på bekostning av ressursene til den sosialpedagogiske rådgivningen, som også må styrkes. KAPITTEL 18 VURDERING OG DOKUMENTASJON AV LÆRINGSUTBYTTE Utvalgets forslag 18/1: Den sentralt gitte avgangsprøven i grunnskolen avvikles når de nasjonale prøvene innføres. Slutteksamener bør avskaffes, da disse sier lite om det helhetlige arbeidet til eleven, og kun måler en liten del av elevens kunnskap. Utvalgets forslag 18/2: Ordningen med lokalt gitte muntlige prøver videreføres. Utvalgets forslag 18/3: Mappe tas i bruk både i opplæringen og som del av vurderingen av elever og lærlinger ved sentralt og lokalt gitte eksamener og fagprøven i grunnopplæringen. Utvalgets forslag 18/4: Mappe tas i bruk som en del av grunnlaget for underveis- og standpunktvurderingen. Utvalgets forslag 18/5: Elevene i det studiespesialiserende utdanningsprogrammet skal ha én skriftlig sentralt gitt eksamen i norsk. Elevene trekkes ut til enten hovedmål eller sidemål. Utvalgets forslag 18/6: Det utarbeides kompetansebaserte vurderingskriterier i forbindelse med utarbeiding av nye læreplaner i fag. LO støtter forslagene 18/2 18/6. 15

16 Utvalgets forslag 18/7: Det internasjonale karaktersystemet med karakterskalaen A - F innføres i grunnopplæringen og erstatter dagens karaktersystem. Vi presiserer at dette ikke skal omfatte karakterer på fag-/ svenneprøver. Utvalgets forslag 18/8: Det utvikles et system der sensorene gir direkte tilbakemelding til videregående skoler ved sentralt gitt eksamen. Utvalgets forslag 18/9: Benevnelsen elevsamtalen endres til utviklingssamtalen og bygger på elevenes dokumentasjon (mappe/elevbok), resultat av nasjonale prøver og egenvurdering. Utvalgets forslag 18/10: Påføring av omfanget av fravær på vitnemål/ kompetansebevis erstattes med påføring av fremmøte i opplæringen på ulike læringsarenaer. Utvalgets forslag 18/11: Arbeidet med å utvikle karakter- og læringsstøttende prøver videreføres og utvides til også å gjelde videregående opplæring. Utvalgets forslag 18/12: Det må utvikles hjelpemidler og kompetansehevingsprogrammer for å styrke og utvikle vurderingskompetansen hos lærerne, instruktørene og prøvenemndsmedlemmene i grunnopplæringen. LO støtter forslagene 18/8 18/12. KAPITTEL 20 SKOLE SKOLELEDER - SKOLEEIER LO støtter de foreslåtte tiltakene i kapittel 20. KAPITTEL 21 - SKOLE - ARBEIDSLIV - FAGOPPLÆRING Utvalgets forslag 21/1: "Strukturen med RFA, opplæringsrådene og yrkesopplæringsnemndene videreføres, men sammensetningen av de ulike organene gjennomgås slik at den både avspeiler utviklingen i arbeidslivet (representasjon) og sikrer utviklingsmulighetene i strukturen (kompetanse)." LO støtter forslaget, men understreker hvor viktig det er at Y-nemndene videreføres i sin nåværende form. Fylkeskommunen skal ikke kunne overprøve faglige vedtak i Y-nemndene. LO mener at partenes rolle ikke må svekkes, verken sentralt eller lokalt i systemet. Dersom partenes lokale innflytelse videreutvikles og styrkes, vil det bidra til et bedre samarbeid mellom skole og arbeidsliv i praksis. Utvalgets forslag 21/2: "Sekretariatet for RFA vurderes flyttet ut av departementet og organisert som et frittstående og styrket sekretariat." Det er viktig å styrke rådets politiske og initierende rolle. Utvalgets forslag 21/3: "Det etableres 7 fagråd tilsvarende tallet på utdanningsprogrammer som utvalget foreslår i kapittel 13. Disse erstatter dagens opplæringsråd." LO mener det overordnede prinsippet må være at partene skal ha sterk innflytelse over fagene, også i eventuelle nye fagråd. Utvalgets forslag 21/4: "Fagrådenes arbeidsoppgaver gjennomgås med sikte på en tydeligere funksjon som rådgivende organ. Rådene bør ha en arbeidsdyktig størrelse, og sekretariatene samordnes slik at det kan utvikles et bredere fagmiljø." Kvalitetsutvalget ønsker gjennomgang av oppgavefordelingen mellom partene og staten med tanke på tydeliggjøring. I denne sammenheng mener LO at det også må gjøres enklere og legitimt for opplæringsrådene/fagrådene å samarbeide med hverandre og med andre instanser som er del av det helhetlige fagopplæringssystemet, uten at en i alt og ett må søke departementets godkjenning. 16

17 KAPITTEL 22 SAMARBEIDET HJEM - SKOLE Utvalgets forslag 22/1: I grunnskolen styrkes foreldrenes rolle i elevens opplæring ved følgende tiltak: - Foreldresamtaler skal tilbys 3 ganger i året. - Det tilbys foreldrekurs for å klarlegge gjensidige forventninger og forpliktelser mellom hjem og skole. Foreldrene skal få kunnskap om hvordan de kan følge opp sine barns læring. - Elevens mappe(r) brukes i foreldresamtalene. - Det lages et program for foreldresamarbeidet ved den enkelte skole hvor strategier for å forebygge og løse konflikter inngår. LO ser det som viktig at foreldrenes rolle understrekes. Foreldre må ha mer makt i utformingen av skolen. For at skolen skal ha oppslutning må skolen være mer i tråd med foreldrenes ønsker. Vi må imidlertid være bevisst på avgrensningen mellom pedagogisk faglige vurderinger og foreldrenes vurderinger. Dialogen mellom hjemmet og skolen må være likeverdig. Det er fornuftig med 3 foreldresamtaler i året, men dette krever at det settes av ressurser til klassestyreren. Til forslaget om å tilby foreldrekurs for å klarlegge gjensidige forventninger mellom hjem og skole, vil LO uttrykke bekymring for at slike kurs bare vil treffe et utvalg av foreldrene. Skolene bør finne måter å variere foreldrekontakten på, slik at de appellerer til ulike grupper av foreldre. Utvalgets forslag 22/2: Hjem skole - samarbeidet i grunnskolen knyttes til elevens basislærer. Samarbeidet bør reflektere gjensidige forpliktelser. Utvalgets forslag 22/3: Foreldrene gis en sentral rolle i den skolebaserte vurderingen i grunnskolen, for eksempel gjennom brukerundersøkelser. LO mener at skolebasert vurdering kan være positivt for utviklingen i sektoren, men det er viktig at brukerundersøkelsene er utformet for å måle relevante data. Rene avkrysningsskjemaer vil ikke være tilfredsstillende, brukerundersøkelsene må også stille fordypende spørsmål. Utvalgets forslag 22/4: Det legges lenker fra den foreslåtte kvalitetsportalen til den enkelte skole. På den enkelte skole må det legges inn ytterligere informasjon og det må utvikles en plattform for toveis kommunikasjon mellom foreldrene, og mellom foreldre og skolen. Det er imidlertid viktig å være bevisste på hvordan kvalitetsportalen vil styre oppmerksomheten mot skolen. Utvalgets forslag 22/5: Elevenes reelle innflytelse må klargjøres innenfor videregående opplæring. 17

18 Utvalgets forslag 22/6: Den organisasjonsstrukturen som i dag benyttes i samarbeidet mellom hjem og skole gjennomgås. Det er problematisk at hjem-skole kontakten blir dårligere jo eldre barna blir, ettersom det er når barna kommer opp i ungdomsskolealder at det er viktigst med god kontakt mellom hjem og skole. Med hilsen LANDSORGANISASJONEN I NORGE Ellen Stensrud Nina Tangnæs Grønvold Saksbehandler: Per Syversen 18

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Høringsuttalelse fra Musikernes fellesorganisasjon. Kvalitetsutvalgets utredning, NOU 2003:16 I første rekke.

Høringsuttalelse fra Musikernes fellesorganisasjon. Kvalitetsutvalgets utredning, NOU 2003:16 I første rekke. Høringsuttalelse fra Musikernes fellesorganisasjon Kvalitetsutvalgets utredning, NOU 2003:16 I første rekke. Kvalitetsutvalgets utredning er svært omfattende og behandler mange sider av grunnopplæringen.

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2011 2012 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31.01.2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Prosjekt til fordypning sluttrapporten Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2016 2017 Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk / medieproduksjon

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2014 2015 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP Generelt styrke ungdomsskoleelevers forutsetninger for rett førstevalg på videregående

Detaljer

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 3 Gjeldende per 15.10.2009 Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier

Detaljer

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2008 2009 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk. Vedrørende høring om forslag til fag- og timefordeling m.m. i forbindelse med Kunnskapsløftet

Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk. Vedrørende høring om forslag til fag- og timefordeling m.m. i forbindelse med Kunnskapsløftet Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk ved Per Manne Institutt for foretaksøkonomi Norges Handelshøyskole 5045 Bergen per.manne@nhh.no Bergen, 21. april 2005 Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

INSTRUKTØRER FAGLIGE LEDERE

INSTRUKTØRER FAGLIGE LEDERE INSTRUKTØRER FAGLIGE LEDERE ER DERE VIKTIGE DA???? Det er DERE som først og fremst ivareta KVALITETEN i opplæringen av lærlingene. Hvorfor Reform 94? Hva resulterte reformen til? Hvilke muligheter åpner

Detaljer

Velkommen til orienteringsmøte på Riska ungdomsskole

Velkommen til orienteringsmøte på Riska ungdomsskole Velkommen til orienteringsmøte på Riska ungdomsskole Tema Videregående skole - Struktur og søkeprosess v/ Elin Arntsen- you-rådgiver Gjeldende per 15.10.2014 Side 1 Ditt valg! Videregående opplæring 2015

Detaljer

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Norsk 2010/1094 Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Vg1 studieforberedende utdanningsprogram og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Høringen er knyttet til de foreslåtte

Detaljer

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge Høring om endringer i læreplaner for gjennomgående fag Engelsk Engelsk for døve og sterkt tunghørte Matematikk Naturfag Naturfag samisk Norsk Norsk for elever med samisk som førstespråk Norsk for døve

Detaljer

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 NORSK FAGRÅD FOR MDD HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 Norsk fagråd for MDD er et rådgivende organ som har som formål å følge opp

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring KUNNSKAPSLØFTET reformen i grunnskole og videregående opplæring Hva er Kunnskapsløftet? Kunnskapsløftet er den nye reformen i grunnskole og videregående opplæring. Stortinget ga i juni 2004 sin tilslutning

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september Navn: Klasse: Skole: Opplæringskontorene i Vest-Agder VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE POLITI TØMRER SYKEPLEIER URMAKER FOTTERAPEUT BILLAKKERER HEI! I løpet av de nærmeste

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

Videregående utdanning. Informasjonsmøte på Breimyra skole 09.01.2013

Videregående utdanning. Informasjonsmøte på Breimyra skole 09.01.2013 Videregående utdanning Informasjonsmøte på Breimyra skole 09.01.2013 Breimyra jobber slik UTV Ungt entreprenørskap Fagdager Arbeidsuke Yrkesmessen Hospitering Fag på It`s learning Informasjonsstand på

Detaljer

Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring

Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring Vår saksbehandler: Ellen Marie Bech/Hilde Austad Vår dato: 24.04.2014 Vår referanse: 2014/1466 Til høringsinstansene, jf liste Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i

Detaljer

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG videregående skole GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG IKONER: FORVIRRA? Hvilken utdanningsretning skal du søke etter ungdomsskolen? Usikker? Veldig mange er forvirra og aner ikke hva de skal velge. Det er helt

Detaljer

ELVERUM UNGDOMSSKOLE

ELVERUM UNGDOMSSKOLE ELVERUM UNGDOMSSKOLE 600 ELEVER 12 TEAM OG 24 STORGRUPPER 90 LÆRERE OG ANDRE VOKSNE Hvem er vi? * Elevsyn Læringssyn Alle elever skal møtes med forventning om at de kan utvikle seg faglig og sosialt. På

Detaljer

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Hvorfor er fagutdanning viktig? Trend mot høyere utdanning Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene?

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Håkon Høst 22.10.2012 Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Kompetanse i reiseliv og matindustrien. Gardermoen 22. oktober 2012 Hva skal jeg snakke om? Litt om bakgrunnen for at vi har det systemet

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Utviklingen i fag- og yrkesopplæringen i Norge

Utviklingen i fag- og yrkesopplæringen i Norge Utviklingen i fag- og yrkesopplæringen i Norge Dette notatet gir en oversikt over utviklingen i fag- og yrkesopplæringen i Norge, med vekt på bakgrunnen, utformingen og resultatene av Reform 94 og Kunnskapsløftet.

Detaljer

Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole. Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u

Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole. Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u Tilbudet skoleåret 2014/15 2.fremmedspråk: Tysk, spansk og fransk Fordypning: engelsk Praktisk alternativ: arbeidslivsfag

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Grimstad kommune Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Utarbeidet av: Nere Kiland Jan Terje Nilsen Ragnhild Tønnesøl Blom Grimstad, 2008 Revidert av Nere Kiland, Jan Arve Søfteland og Ragnhild Tønnesøl Blom

Detaljer

Velkommen til orienteringsmøte om videregående skole

Velkommen til orienteringsmøte om videregående skole Velkommen til orienteringsmøte om videregående skole Presentasjon «Den enkelte har aldrig med et andet menneske at gøre, uden at han holder noget af dets liv i sin hånd. Det kan være meget lidt, en forbigående

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve

Detaljer

Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole

Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole Notat Fra: Til: Sekretariatet Utvalget Dato: 02.02.15 Saksnr.: Kopi: Sekretariatet Saksbehandler: Torun Riise/Knut. G. Arsen/Susanne Skjørberg FELLESFAGENE PROBLEMNOTAT

Detaljer

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Høring - endringer i faget utdanningsvalg Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN

Detaljer

Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015

Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015 Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen Lillestrøm 22.oktober 2015 Kjersti Holm Johansen Karriereenhetene i Oslo -Kuben NYTT i forhold til HVA?

Detaljer

Fra Karlsenutvalget til Stortingsmelding 44 Veien videre. Utdanningsforbundet 17. oktober 2011

Fra Karlsenutvalget til Stortingsmelding 44 Veien videre. Utdanningsforbundet 17. oktober 2011 Fra Karlsenutvalget til Stortingsmelding 44 Veien videre Utdanningsforbundet 17. oktober 2011 SRY Formål: arbeide for kvalitet og utvikling av fag- og yrkesopplæringen Oppgaver: foreslå endringer i rammevilkårene

Detaljer

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Kvalitet fag- og yrkesopplæringen i Kvalitet Hva er kvalitet? En definisjon: Helheten av egenskaper en enhet har og som vedrører dens evne til å tilfredsstille uttalte

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

1. Innledning/sammendrag 3 2. Bakgrunn 3 3. Skoleeiers forsvarlige system 4 4. Regionale prioriteringer og virksomhetsmål 4 Frafallsproblematikk 4

1. Innledning/sammendrag 3 2. Bakgrunn 3 3. Skoleeiers forsvarlige system 4 4. Regionale prioriteringer og virksomhetsmål 4 Frafallsproblematikk 4 Innholdsfortegnelse 1. Innledning/sammendrag 3 2. Bakgrunn 3 3. Skoleeiers forsvarlige system 4 4. Regionale prioriteringer og virksomhetsmål 4 Frafallsproblematikk 4 Individuell utviklingsplan (IUP) 5

Detaljer

Vår dato: 30.11.2010 Vår referanse: SRY-møte 4-2010. Oppfølging av oppdragsbrev om fag- og timefordeling i yrkesfagene

Vår dato: 30.11.2010 Vår referanse: SRY-møte 4-2010. Oppfølging av oppdragsbrev om fag- og timefordeling i yrkesfagene VEDLEGG 1 Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan Vår dato: 30.11.2010 Vår referanse: Deres dato: Deres referanse: SRY-møte 4-2010 Dato: 09.12.2010 Sted: Oslo SRY-sak 20-05-2010 Dokument Innstilling:

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Startpakke for Service og samferdsel

Startpakke for Service og samferdsel Startpakke for Service og samferdsel 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRSS Utdanningsprogrammet service og samferdsel er et prioritert område for gjennomgangen

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Utdanningsvalg revidert læreplan

Utdanningsvalg revidert læreplan Utdanningsvalg revidert læreplan Skal de unge velge utdanning etter samfunnets behov? Om faget Utdanningsvalg Faget kom på plass i etter en utprøving gjennom «Programfag til valg» St.meld. nr. 30 (2003-2004)

Detaljer

Ny læreplan for tavlemontørfaget Vg3. 23.03.07 F. Drevland

Ny læreplan for tavlemontørfaget Vg3. 23.03.07 F. Drevland Ny læreplan for tavlemontørfaget Vg3 Tema: Presentasjon av læreplangruppa for tavlemontørfaget Kunnskapsløftet Hva er Kunnskapsløftet? Hva er nytt? Ny/gammel struktur Læreplanarbeidet Framdriftsplan Føringer

Detaljer

FAG- OG TIMEFORDELINGEN FOR GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE

FAG- OG TIMEFORDELINGEN FOR GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE FAG- OG TIMEFORDELINGEN FOR GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I KUNNSKAPSLØFTET Innholdsfortegnelse 1. Bestemmelser for hele grunnopplæringen... 1 1.1 60-minutters enheter... 1 1.2 Omdisponering av

Detaljer

VELKOMMEN TIL ÅPEN KVELD SKIEN VIDEREGÅENDE SKOLE 11. JANUAR 2012

VELKOMMEN TIL ÅPEN KVELD SKIEN VIDEREGÅENDE SKOLE 11. JANUAR 2012 VELKOMMEN TIL ÅPEN KVELD SKIEN VIDEREGÅENDE SKOLE 11. JANUAR 2012 VELKOMMEN Hvem er jeg? Rektor Lill Harriet Koi Hvem er Skien VGS? Hva er Skien VGS? Hva kan Skien VGS tilby? Hva skjer i dag? Felles innsats

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2014 2015 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Individvurdering i skolen

Individvurdering i skolen Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling

Detaljer

Lister videregående skole, studiested Lista. Design og håndverk. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning

Lister videregående skole, studiested Lista. Design og håndverk. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning Lokal læreplan FOR PROSJEKT TIL FORDYPNING Skolens navn Lister videregående skole, studiested Lista Skoleår: 2014/ 2015 Utdanningsprogram Design og håndverk Rektors underskrift 1. Skolens felles mål for

Detaljer

Prosjekt til fordyping

Prosjekt til fordyping Virksomhet: Østfold fylkeskommune Omfatter: Prosjekt til fordyping Hjemmel: Opplæringsloven 13-10 Ansvarsomfang 2. ledd Godkjent av: Direktør for Opplæringsavdelingen Dokumentutgave: Dokumentdato: Versjon

Detaljer

Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo. Hamar, 02.01.2012

Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo. Hamar, 02.01.2012 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Hamar, 02.01.2012 Deres ref: Vår ref: Sak. nr. 12/55-1 Ark Saksbeh. Ingrid Juul Andersen Tlf. 91 19 75 16 HØRINGSUTTALELSE FRA HEDMARK FYLKESKOMMUNE PÅ

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2013 2014 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

10.Trinn 2015-2016. Infomøte fra avd.leder/

10.Trinn 2015-2016. Infomøte fra avd.leder/ 10.Trinn 2015-2016 Infomøte fra avd.leder/ 2015-2016 Siste året på Kyren. 10.trinn forplikter Eldst på skolen Forbilder /hilsekampanje Atferd Olweus TL Kantine Gangareal Elevene har tatt utfordringen.

Detaljer

Søknad videregående skole foreldremøte 27. januar

Søknad videregående skole foreldremøte 27. januar Søknad videregående skole foreldremøte 27. januar Utdanningsprogram - de ulike programmene - fag- og timefordeling Hvor kan du på skole? Hvilke rettigheter/plikter har du? Vi snakker litt om: - 3 alternativer

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

Ka ska æ vælg? Elevperm. Utdanningsvalg. - hjelp til studie/yrkesvalg - for 8., 9. og 10. trinn i grunnskolen. Navn:

Ka ska æ vælg? Elevperm. Utdanningsvalg. - hjelp til studie/yrkesvalg - for 8., 9. og 10. trinn i grunnskolen. Navn: Ka ska æ vælg? Elevperm Utdanningsvalg - hjelp til studie/yrkesvalg - for 8., 9. og 10. trinn i grunnskolen Navn: rev. 2008 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Kjære elev... 3 Elevpermen... 4

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK Frisør 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle lærefag

Detaljer

En god barndom varer hele livet

En god barndom varer hele livet En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være

Detaljer

«På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013

«På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013 «På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013 Tre grunnprinsipp: En inkluderende opplæring i fellesskolen Grunnopplæring for framtidens samfunn Fleksibilitet og relevans i videregående

Detaljer

Akademiker til Norge? Per Arne Sæther, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet København 25. april 2013

Akademiker til Norge? Per Arne Sæther, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet København 25. april 2013 Akademiker til Norge? Per Arne Sæther, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet København 25. april 2013 Det norske skolesystemet en oversikt Lysark 1 Grunnskolen: 10-årig med skolestart 6 år Inndelt i barnetrinnet

Detaljer

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder:

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder: Dato: 22.11.2013 Saksnummer:2013/93 Notat Til Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet Fra SRY Etter anbefaling fra Arbeidsgruppen v/kristian Ilner (NHO), Rolf Jørn Karlsen (LO) og Astrid Sund

Detaljer

UTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/2015

UTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/2015 UTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/2015 Innledning Ut fra retningslinjer gitt gjennom Kunnskapsløftet har skolen utarbeidet en lokal læreplan for faget Utdanningsvalg. Planen er 3-årig

Detaljer

Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes

Detaljer

Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012. Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo

Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012. Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012 Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo Foto: Jo Michael NHO-bedriftenes politiske prioriteringer Hvilke rammebetingelser mener du er

Detaljer

Plan for tilpasset opplæring

Plan for tilpasset opplæring Plan for tilpasset opplæring Nøtterøy videregående skole, 2015 Fra Opplæringslova 1-3: Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Tilpasset

Detaljer

DITT VALG DINE MULIGHETER

DITT VALG DINE MULIGHETER Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som skal velge videregående

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON FOTOGRAFI 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10

Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Y-nemdas ansvar og oppgaver etter Kunnskapsløftet. Tor Petlund, Egil Mongstad Oppgavene til yrkesopplæringsnemnda: Y-nemnda skal bidra til å sikre samarbeidet

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 1 GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 Vedtatt av landsmøtet 22.11.2015 1. Kamp mot mobbing og tiltak for psykisk og fysisk velvære i skolen Mobbing er til tross for sterkt fokus på saken stadig

Detaljer

Tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Hedmark skoleåret 2015/2016

Tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Hedmark skoleåret 2015/2016 Saknr. 14/10707-4 Saksbehandler: Kasper Tøstiengen Tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Hedmark skoleåret 2015/2016 Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet vedtar tilbudsstrukturen for skoleåret

Detaljer

Utdanningsvalg Nafo fokustreff 12.11.15. Nina Røvik

Utdanningsvalg Nafo fokustreff 12.11.15. Nina Røvik Utdanningsvalg Nafo fokustreff 12.11.15 Nina Røvik Grunnskole for voksne 4A-1 i Opplæringslova er grunnlaget for de voksnes grunnskoletilbud. Retten omfatter til vanlig de fagene en trenger for å få vitnemål

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG Basert på St.meld. nr. 30 (2003-2004) - Kultur for læring, Inst. S. Nr. 268 (2003-2004): Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Kultur

Detaljer

Stortingsmelding 20, 2013

Stortingsmelding 20, 2013 Stortingsmelding 20, 2013 Ny GIV nasjonalt for u-trinnet stopper i 2013. Oppfølging for videregående opplæring fra høsten 2013 Kurs for nye 300 lærere i videregående skole x 2/3/4. Fylkeskommunal prosjektleder

Detaljer

Læreplan i forvaltning og drift felles programfag i utdanningsprogrammet for Naturbruk, programområde for landbruk og gartnernæring. Forsøk.

Læreplan i forvaltning og drift felles programfag i utdanningsprogrammet for Naturbruk, programområde for landbruk og gartnernæring. Forsøk. Læreplan i forvaltning og drift felles programfag i utdanningsprogrammet for Naturbruk, programområde for landbruk og gartnernæring. Forsøk. Denne midlertidige forsøkslæreplanen er utviklet som en del

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 TEKNIKK OG INDUSTRIEL PRODUKSJON KJEMI OG PROSESSFAG 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller

Detaljer

Velkommen til informasjonsmøte

Velkommen til informasjonsmøte Velkommen til informasjonsmøte Rektor Lasse Eide Besøk vår hjemmeside www.godalen.vgs.no Følg oss på Facebook og Twitter Program 18.00: Velkommen Kunstnerisk innslag Presentasjon av skolen Elevrepresentant

Detaljer

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg Jobbskygging og Kunnskapsløftet Læringsplakaten Læringsplakaten består av elleve punkter som er førende for hvordan man skal organisere læring for elevene slik at de når kompetansemålene i hvert enkelt

Detaljer

Slik blir du lærekandidat

Slik blir du lærekandidat Slik blir du lærekandidat 1 Lærekandidat - hva er det? En lærekandidat har inngått en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve. Mens lærlingens målsetting er

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. Mediedesign Mediegrafiker

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. Mediedesign Mediegrafiker LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR MEDIER OG KOMMUNIKASJON LYD 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som

Detaljer