NOU 2003:16 I FØRSTE REKKE - FORSTERKET KVALITET I EN GRUNNOPPLÆRING FOR ALLE - (SØGNENUTVALGET)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NOU 2003:16 I FØRSTE REKKE - FORSTERKET KVALITET I EN GRUNNOPPLÆRING FOR ALLE - (SØGNENUTVALGET)"

Transkript

1 Utdannings- og forskningsdepartementet Postboks 8119 Dep OSLO 03/ /03 PS Oslo, NOU 2003:16 I FØRSTE REKKE - FORSTERKET KVALITET I EN GRUNNOPPLÆRING FOR ALLE - (SØGNENUTVALGET) LO har i brev av 17. juni 2003 mottatt ovennevnte til uttalelse. LO har i løpet av det siste året flere ganger uttrykt sterk bekymring for den utviklingen vi nå ser i norsk skolepolitikk. Fellesskolen trues av en rekke forslag om privatisering, liberalisering og begrensninger i ressurstilgangen, som LO ikke aksepterer. LOs overordnede mål om styrking og videreføring av en god og gratis fellesskole for alle har ligget til grunn for vår diskusjon av Kvalitetsutvalgets innstilling. Utvalget berører denne problematikken, men går ikke i dybden på hvordan en mer konkurranseorientert skole, med friere brukervalg, vil komme til å fungere. LO berører i vårt høringssvar de fleste av utvalgets forslag. Imidlertid vil vi først løfte fram noen saker som vi mener har spesielt stor betydning: Partenes rolle LO er bekymret over at partenes rolle i fagopplæringssystemet stadig søkes svekket. Vi finner det sterkt kritikkverdig at Regjeringen nå har foreslått å legge ned både Rådet for fagopplæring i arbeidslivet (RFA) og Opplæringsrådene uten å avvente en demokratisk behandling av Kvalitetsutvalgets innstilling. Dette vitner om liten respekt for utvalgets arbeid og for de over 100 høringsinstansene. Partssystemet og partenes rolle er et vesentlig tema i NOU 2003:16, og det ville nå vært riktig å avvente høringssvarene før det ble fremmet forslag som avskjærer en åpen og grundig debatt om den framtidige organiseringen av fagopplæringssystemet. LO vil understreke behovet for å styrke partenes innflytelse, slik at et reelt trepartssystem videreutvikles. Trepartssamarbeidet innen fagopplæringen er helt nødvendig for å få til det avgjørende samspillet mellom skole og arbeidsliv. Det er uklokt å legge ned ett styringssystem før et nytt system er på plass. Beslutningen om nedleggelse ble også tatt uten en reell partsdialog i forkant. Inntil partene er enige om opplegget for et nytt trepartssamarbeid må derfor dagens ordning videreføres. Dette vil også være i tråd med intensjonen i ILO-konvensjon nr 149.

2 Grunnopplæringens lengde I kapittel 19 lyder flertallsforslaget : "Grunnopplæringens lengde skal være bygd på en normalmodell på 13 år.". LO går inn for at grunnopplæringens lengde skal være 13 år, så lenge alternativet er et 12-årig løp med skoleplikt fra fylte 6 år. Vi slutter oss til de argumentene utvalgets flertall har brukt for det 13- årige løpet, og legger vekt på følgende: I et 12-årig løp der ungdom i 15-årsalderen skulle tatt et så vesentlig valg som sitt yrkesvalg, ville det framtvinget seg en struktur i videregående opplæring som sikret at så unge mennesker ikke måtte flytte hjemmefra. Dette kunne lett ført til at den praktiske delen av fag-/og yrkesopplæringen i skolen tapte enda mer i forhold til de teoretiske fagene enn i dag. Praktisk opplæring både i skoler og bedrifter fordrer en viss alder og modenhet, fordi elever og lærlinger skal lære å håndtere verktøy/maskiner og delta i produksjonsprosesser som kan være forbundet med ulykkesrisiko. LO understreker at både enkeltindividet, samfunnet og arbeidslivet har behov for høy kompetanse, kombinert med modenhet. Dette behovet er vanskeligere å innfri for hele bredden av befolkningen i et 12-årig grunnopplæringsløp. Utdanningsprogrammene i videregående opplæring Til utvalgets forslag 13/3: "Det etableres en hovedmodell med 8 utdanningsprogrammer med tilhørende programområder: Utdanningsprogram for: 1. Industriell produksjon og teknikk 2. Handverk 3. Bygg og anleggsteknikk 4. Service 5. Design og formgivning 6. Biologisk produksjon 7. Medier og kommunikasjon 8. Studiespesialisering" LO påpeker at det er komplekse og sammensatte problemstillinger vi står overfor når vi skal ta stilling til en ny struktur i videregående opplæring. For det første er fagenes egenart svært variert, og i tillegg er næringslivsstrukturene som fagene fungerer innenfor svært forskjellig. For eksempel er mange håndverksbedrifter små, og disse kan få kapasitetsproblemer dersom de må ta imot lærlinger som er fremmede for det praktiske arbeidet og de grunnleggende teknikkene innenfor faget. Dette er derimot ikke et framtredende problem i store industribedrifter. I industrien er det eksempler på at arbeidsprosessene og kravet til kompetanse kan være ensartet, selv om produktene er meget forskjellige. Ved siden av den kompleksiteten som eksisterer i selve fagene og bransjene, er det også et bredt spekter av utdanningspolitiske og pedagogiske hensyn som må tas. LO er enig med utvalgets konklusjon om at det er behov for nytenkning når det gjelder dagens VKI struktur og antallet kurs (103) Det er et klart behov for å redusere antallet kurs. Utvalget har imidlertid vært svært opptatt av problemstillingene "stor grad av fleksibilitet" og "elevenes/lærlingenes muligheter for omvalg". LO mener at evalueringen av reform -94 rettferdiggjør forslag om større fleksibilitet og høyere grad av angremuligheter innenfor videregående opplæring. Vi etterlyser imidlertid forslag som tar utgangspunkt i ønsket nivå på fagkompetansen, og arbeidslivets og samfunnets behov for kompetanse i samtid og framtid. 2

3 Kvalitetsutvalgets begrunnelse for de foreslåtte 8 utdanningsprogrammene er : Utvalget mener det er nødvendig med en endring av nåværende grunnkursstruktur, både strukturelt og innholdsmessig, og går inn for at det i fremtidens videregående opplæring opprettes 8 utdanningsprogram. Utvalget begrunner færre utdanningsprogram (færre grunnkurs) med at den enkelte skole i liten grad er i stand til å gi den ønskede bredde i tilbudet, og endringer i strukturen med påstanden om at dagens struktur ikke er i samsvar med den faglige utviklingen og behovene for kompetanse i arbeidslivet. Utover dette gis det ikke ytterligere begrunnelse for den foreslåtte inndelingen i utdanningsprogram. LO vil peke på at vitale samfunnsområder må gjenspeiles i en tilbudsstruktur for videregående opplæring, selv om det er uenighet om antall utdanningsprogrammer. LO mener at spørsmålene om utdanningsprogrammenes bredde og hvilke kompetanseplattformer som skal høre inn under hvilke programmer, må avgjøres av partene i arbeidslivet og skolemyndighetene i fellesskap. I denne prosessen er det viktig med en helhetlig behandling der også vg2 (nåværende VKI) og antall fag blir gjenstand for vurdering. LO foreslår følgende 10 utdanningsprogrammer: - Samferdsel - Helse og sosial - Fra Natur til Bord - Kunst og kultur - Energi og IKT - Medier og kommunikasjon - Bygg og anlegg - Industri - Service - Studiespesialisering Med 10 utdanningsprogrammer vil en fortsatt ivareta Kvalitetsutvalgets intensjoner om en bredere inngang til utdanningen utfra et ønske om å gi mulighet for endring av valg underveis i studiet. Imidlertid mener vi at våre forslag til programmer bedre vil ivareta viktige samfunnsbehov, og bedre synliggjøre viktige satsingsområder for den framtidige utdanningen. LO foreslår også noen endringer i omfanget av de foreslåtte programmene, for enda bedre å ivareta at like fag samles, slik at det blir enklere å foreta valgendringer, samt at bransjer og næringskjeder samles bedre. Utdanningsprogram for samferdsel Programmet er en utdanning for yrker eller studier knyttet til transport av personer og gods, på vei, bane, i sjø og luft. Økt nasjonal og internasjonal konkurranse setter krav til høy faglig kompetanse. Arbeidsoppgavene blir stadig mer omfattende og utfordrende. Både det offentlige og kunder krever at medarbeiderne kan dokumentere god nok utdanning til å kunne utføre en tilfredsstillende jobb. Innenfor samferdsel er det mange jobbmuligheter. Logistikk omfatter alle arbeidsoppgaver knyttet til det vi kan kalle vare- og passasjerflyt. Passasjerer skal forflyttes og betjenes på en tilfredsstillende måte. Varer skal kjøpes, transporteres, lagres og distribueres. Sektorens felles faglighet har et bredt grunnlag som 3

4 dokumenterer behovet for et eget utdanningsprogram. Denne sektoren sysselsetter ca arbeidstakere, og utgjør en stor andel av svært mange næringer, for eksempel: 5% i primærnæringene, 10% i off-shore industrien, 10% i produksjonsbedriftene, 15% i bygg og anlegg, 20% i handelsvirksomhet, 35% i post/nsb/luftfart, 50% i renovasjon, 75% i transportselskap og 80% i busselskap. Utdanningsprogram for helse- og sosialfag Programmet er en utdanning for yrker eller studier innen helse-, omsorgs- og sosialtjenesten. Her vil en kunne finne igjen dagens helse- og sosialfag. Det er stor mangel på kompetent arbeidskraft med utdanning på videregående skoles nivå innen området. For å bøte på dette må vi påse at programområdene blir sammensatt slik at ungdom som ønsker seg inn i omsorgstjenesten lett finner fram, og dette er etter vårt skjønn ikke godt nok ivaretatt i utvalgets forslag. Helse- og sosialsektoren vil kreve en spesiell satsing for å dekke samfunnets framtidige behov for arbeidskraft. Sektoren har i dag et stort innslag av ufaglært arbeidskraft og er avhengig av at unge velger å utdanne seg innenfor disse yrkene, i tillegg til at voksne i sektoren skaffer seg nødvendig kompetanse. Helse- og sosialområdet innehar mange fagkompetanser og har for øvrig et forholdsvis stort volum når det gjelder elever. Helse- og sosialfag bør derfor ha et eget utdanningsprogram. Utdanningsprogram fra natur til bord Programmet er en utdanning for yrker eller studier som er knyttet til praktisk bruk, forvaltning og utnytting av naturen. Her vil en kunne finne naturbruk, næringsmiddelproduksjon og kokk- og servitørfag. Det vil være hensiktsmessig å samle næringskjeden, fordi alle fag, fra høsting fra naturen via produksjon og til ferdigstillelse av produktet, vil ha et stort behov for felles kunnskaper om helheten i næringskjeden. Utdanningsprogram for kunst og kultur Programmet er en utdanning for yrker eller studier som er knyttet til kreativ utøvelse basert på estetisk sans og praktiske evner. Musikk, dans og drama, samt idrettsfag, kan inngå her, dersom disse ikke får et eget utdanningsprogram. Musikk, dans og drama, samt idrettsfag, vil være studieforberedende. I dette utdanningsprogrammet kan en legge de kunst- og håndtverksfagene som i dag gir generell studiekompetanse. Utdanningsprogrammet samler kreative og estetiske fag. Utgangskompetansen til musikk, dans og drama samt idrettsfag vil være den samme som om disse fagene tilhørte studiespesialisering, men de foreslås plassert inn i et utdanningsprogram de innholdsmessig har mer til felles med, for bedre å ivareta fleksibiliteten og mulighetene ved å kunne endre studium underveis, samt forsterke samarbeid på tvers av programområder i forbindelse med store prosjekter. Utdanningsprogram for energi og IKT Programmet er en utdanning for yrker eller studier som utvikler, bygger og vedlikeholder anlegg og utstyr basert på energi og informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Her vil en blant annet kunne finne elektrofag, automatikerfag, energifag og IKT-driftsoperatør. 4

5 Vitale samfunnsfunksjoner er avhengig av at sikkerhet og kvalitet i EL-forsyningen blir ivaretatt. Kompetansekravene som stilles til de som bygger og vedlikeholder anlegg og utstyr er høye. Det samme gjelder for informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Kunnskaper innen software og bruk av databasert utstyr er ikke tilstrekkelig for å sikre utbygging, drift og vedlikehold av distribusjonsnett, anlegg og utstyr, slik utredningen kan gi inntrykk av. Oppbygging av infrastruktur, føringsveier nasjonalt og globalt, bygging, service og vedlikehold av teknisk utstyr krever fagarbeidere med kompetanse. Energi-, kommunikasjons- og datateknologifagene er et omfattende fagområde som bygger på en felles teknologi og teori. Det er behov for et eget utdanningsprogram for å ivareta kompetansebehovet for dette fagområdet. Utdanningsprogram for medier og kommunikasjon Programmet er en utdanning for yrker eller studier knyttet til medier og kommunikasjonskanaler som skapere og formidlere av informasjon, opplevelse og kunnskap. Her vil en finne dagens fag- og yrkeskompetanser innen studieretning medier- og kommunikasjon. Utdanningsprogram for bygg og anlegg Programmet er en utdanning for yrker eller studier knyttet til bygg og anlegg, arkitektur/byggteknikk, eiendomsforvaltning og eiendomsmekling. Her vil en kunne finne byggfag og tekniske byggfag, samt naturlig tilhørende håndverksfag, slik som trearbeidsfag. Utdanningsprogram for industri Programmet er en utdanning for yrker eller studier knyttet til industri. Her vil en blant annet kunne finne mekaniske fag og kjemi- og prosessfag. Utdanningsprogram for service Programmet er en utdanning for yrker eller studier knyttet til tjenesteyting, handel, kontor, hotell og turisme. Utdanningsprogram for studiespesialisering Programmet forbereder for høyere studier. Her vil en kunne finne dagens allmenne, økonomiske og administrative fag. Kompetansebegrepet LO har merket seg at Kvalitetsutvalgets utredning tar utgangspunkt i en gjennomgående basiskompetanse i hele grunnopplæringen. Vi vil peke på at det er meget viktig å vektlegge og oppgradere også den praktiske opplæringen i skole og arbeidsliv. LO vil understreke nødvendigheten av å likestille praktisk og teoretisk opplæring. Utredningen vektlegger at den brede kompetansen de mener opplæringen skal innrettes mot, utvikles gjennom skolens/bedriftens arbeidsmåter og læringsmiljø i vid forstand. Praktiske og teoretiske ferdigheter, kunnskaper og holdninger til læring, kreativitet og holdninger til andre mennesker/fellesskapet bør utvikles gjennom et samspill. LO ønsker drøftinger av skolens muligheter til å innrette opplæringen mot praktiske læringssituasjoner, der elevenes motivasjon for å skaffe seg ferdigheter, kunnskaper og holdninger springer ut av et behov som kommer fram i de arbeidsoppgavene elevene/lærlingene blir stilt overfor i det daglige læringsarbeidet. Og vi ønsker drøftinger av hvordan det kan legges til rette for at alle 5

6 elever/lærlinger får delta aktivt, føle at de mestrer og se nødvendigheten av samarbeid med andre mennesker. Ut fra opplæringssystemets brede kulturmålsettinger vil praktiske og estetiske fag og aktiviteter være et godt utgangspunkt for hele grunnopplæringen. I utvalgets forslag er kreativitet og estetisk kompetanse fullstendig utelatt. Dersom basiskompetansebegrepet, slik det er beskrevet i utredningen, skal påvirke utformingen av fagplaner i for eksempel musikkfagene, er det fare for at læreplanene ikke vil ivareta den viktigste kunnskapen i musikk, nemlig intuitiv (non verbal) kunnskap, som logisk (verbal) kunnskap om musikk er bygget på. Estetisk kompetanse må være en del av basiskompetansen. Gjennomgående kvalitetssikring LO vil påpeke at det, innenfor en rekke bransjer, er et stort behov for å gjennomføre kvalitetssikrende tiltak for opplæring i bedrift. Evalueringsopplegget Elevinspektørene, som er en del av et kvalitetssikrende system for skolen, bør utvides til å bli en ordning også for lærlinger. Dessuten har fylkene ansvar for å garantere kvaliteten på bedriftsopplæringen. Det må tilføres ressurser slik at det blir mulig å gjennomføre jevnlige kontroller. For å sikre kvaliteten i grunnopplæringen er det viktig å videreføre nasjonale læreplaner. Det kjønnsdelte og etnisk delte arbeidsmarkedet Kvalitetsutvalgets utredning forholder seg ikke til at vi i Norge har et ekstremt kjønnsdelt og etnisk delt arbeidsmarked og utdanningssystem. LO etterlyser en utredning av disse forholdene og en politikk som fremmer likestilling mellom kjønnene og etnisk likestilling i utdanningssystemet og på arbeidsmarkedet. LO har følgende syn på de øvrige forslagene i innstillingen: KAPITTEL 9 EN TILPASSET OPPLÆRING FOR ALLE LO støtter Karlsens særmerknad på side 101, om at retten til spesialundervisning ikke må falle bort. For å løse atferdsproblemer må det satses mer på et samarbeid på tvers av etater i kommunene. Kulturetaten, barnevernet, barnehagene og skolen må arbeide tettere sammen for det enkelte barnet. Det kan se ut til at den juridiske retten til spesialundervisning som dagens elever har, er sterkere enn den nye retten til tilpasset opplæring som utvalget foreslår. LO uttrykker bekymring for dette, spesielt i lys av at ressurstilgangen i kommunene er nedadgående. Det spesialpedagogiske tilbudet må styrkes. Dersom det skal tilrettelegges mer for hver elev inne i klasserommene, må det følge med midler til dette, slik at tilbudet blir reelt. Det er også et stort behov for barnevernspedagoger og sosionomer i skolen, da de bidrar med verdifull kompetanse som tillegg til den kompetansen som undervisningspersonalet besitter. Det er avgjørende at dersom en elevs reelle problem ikke er av faglig art, men et sosialt problem, så må det tas tak i det sosiale problemet. Sosiale problemer løses ikke ved å sette inn ekstratimer i de 6

7 ulike fagene. Skolen må generelt bli flinkere til å ta tak i sosiale problemer, selv om dette kan oppfattes som ubehagelig. LO vil markere støtte til punkt 9/8 hvor det pekes på at ressursene til spesialundervisning må opprettholdes. KAPITTEL 11 EN STERK START - OM BARNEHAGEN OG OVERGANGEN TIL GRUNNSKOLEN LO mener at det bør settes krefter inn på å skaffe nok førskolelærere til å sikre god pedagogisk kvalitet i barnehagene. Førskolelærerenes lønn og status er avgjørende for at dette skal lykkes. Utvalgets forslag 11/1: Alle barn skal ha en lovfestet rett til heldags barnehagetilbud. Prisen for barnehageplass må være så lav at foreldrenes økonomi ikke blir utslagsgivende for om tilbudet benyttes eller ikke. Utvalgets forslag 11/2 og 11/3: Alle barn får gratis kjernetid fra det året barnet fyller fem år. Barn i familier der begge foreldrene er minoritetsspråklige, får gratis kjernetid i barnehagen fra det året barnet fyller tre år. LO mener at egenbetalinger i barnehager og skolefritidsordninger må reduseres betydelig, for eksempel gjennom en ordning med maksimalpriser. På sikt må barnehager og skolefritidsordningen utbygges til en gratis rettighet. Utvalgets forslag 11/4: Ansvaret for barnehagene flyttes til Utdannings- og forskningsdepartementet, slik at barnehagene og grunnopplæringen samles i ett departement. LO mener at drift av barnehager må bli et offentlig ansvar på linje med grunnskolen. Hvorvidt det skal legges opp til en annen departementsstruktur enn dagens må vurderes i forhold til hensiktsmessighet. Utvalgets forslag 11/5: Rammeplanen for barnehagene gjennomgås med tanke på barnehagene som en del av livslang læring, og for å styrke overgangen til grunnskolen. Rammeplanens basiskompetanse skal ivaretas og ses i sammenheng med basiskompetansen i grunnskolen. Utvalgets forslag 11/6: Opplæringsloven 2-1 videreføres slik den står i dag når det gjelder skolestart. Skoleeierne oppfordres til å vurdere organiseringen av skolestarten. I dette arbeidet må foreldrene tas med på råd. LO støtter forslagene 11/5 og 11/6. KAPITTEL 12 EN GOD FORTSETTELSE GRUNNSKOLEN Utvalgets forslag 12/1: Basiskompetanse skal være gjennomgående i all opplæring fra 1. årstrinn. Forslaget blir imidlertid problematisk å støtte med mindre den praktiske, kreative og estetiske kompetansedimensjonen blir likestilt med lese-, skrive- og regneferdigheter. Utvalgets forslag 12/2 og 12/5: Årstimetallet på småskoletrinnet økes slik at det tilsvarer årstimetallet på mellomtrinnet. Det økte timetallet på småskoletrinnet skal benyttes til grunnleggende matematikk-, lese- og skriveopplæring, samt fysisk aktivitet. Det legges til rette for en periode med variert fysisk aktivitet midt på dagen de dagene elevene ellers ikke har fysisk trening. På småskoletrinnet inngår fysisk aktivitet i den utvidede årsrammen. 7

8 LO mener at dersom heldagsskolen innføres må fysisk aktivitet integreres som en viktig del av skoledagen. Det er viktig at barn får mulighet til å være barn. Det er av avgjørende betydning for LO at heldagsskolen i stor grad fylles med andre aktiviteter enn ren teoriundervisning, spesielt for de yngste elevene. Utvalgets forslag 12/3: Minoritetsspråklige elever gis spesiell oppfølging i forbindelse med den første lese- og skriveopplæringen. Utvalgets forslag 12/4: Skolene skal ha faglige ressurspersoner innenfor norsk, matematikk og engelsk. LO ønsker å påpeke at gjennomføring av forslaget kan bli et problem ved små skoler. Det bør vurderes om kravet heller bør være at slike ressurspersoner bør finnes på kommunenivå i små kommuner. Utvalgets forslag 12/6: Lekpregede aktiviteter på småskoletrinnet skal ta utgangspunkt i kompetansemål i læreplanen. LO er kritisk til at all lek skal ta utgangspunkt i kompetansemål. Lek må gjerne brukes som pedagogisk virkemiddel for å nå enkelte kompetansemål, men det må også være tid til fri lek i løpet av dagen, spesielt i lys av at skoledagen skal utvides. Utvalgets forslag 12/7: Skolefritidsordningen blir en integrert del av skoledagen ved at skolen og SFO har felles standarder for et godt lærings- og samhandlingsmiljø. LO mener at SFO må bli kostnadsfritt for foreldrene på noe sikt. Utvalgets forslag 12/8: Det stilles kompetansekrav til ansatte i SFO. Utvalgets forslag 12/9: Kontakten mellom det kommunale hjelpeapparatet og SFO sikres i forskrift til opplæringsloven. Utvalgets forslag 12/10: Teknologi og design opprettes som et fag på ungdomstrinnet. Faget skal kombinere teori og praksis. Utvalgets forslag 12/11: Det innføres programfag til valg på ungdomstrinnet. Programfagene tar utgangspunkt i de 8 utdanningsprogrammene i videregående opplæring. Programfagene erstatter dagens ordning med skolens og elevens valg og tas innenfor den totale årsrammen. LO støtter forslagene 12/8 12/11. Utvalgets forslag 12/12: Elever på ungdomstrinnet kan velge moduler fra videregående opplæring i tillegg til obligatorisk fag- og timefordeling. LO mener det er bekymringsfullt at det vil være enklere å realisere et slikt tiltak for teorifagene, enn for de praktiske fagene. Dette gjelder spesielt fordi det er kostnadskrevende å ta moduler i praktiske fag, og det bør i så fall avklares hvorvidt en ungdomsskoleelev kan bruke ressurser fra en videregående skole. Det er viktig for LO å påpeke at skolen også skal hensynta de sterke elevene. Dette må ses på som en pedagogisk utfordring. Det er imidlertid usikkert om den beste metoden for å oppnå dette er gjennom muligheten til å ta moduler fra høyere trinn. En bør være oppmerksom på at dersom en kan ta moduler fra høyere trinn i raskt tempo kan modningsaspektet i enkelte emner falle bort. 8

9 Utvalgets forslag 12/13: Begrepet livsvid læring og begrepet realkompetanse tas i bruk på ungdomstrinnet gjennom aktiv bruk av elevenes kompetanse som oppnås gjennom aktiviteter utenom skolen. LO beklager at utvalget ikke fremmer konkrete forslag når det gjelder opplæring for minoritetsspråklige elever. Etter gjeldende opplæringslov har en rekke elevgrupper særrettigheter i forhold til språkopplæring. LO ønsker at minoritetsspråkliges rett til opplæring i og på morsmålet rettighetfestes i lov, i det dette er et svært viktig redskap for læring i andre fag. KAPITTEL 13 FORDYPNING OG SPESIALISERING - OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Utvalgets forslag 13/1: "Basiskompetanse skal være gjennomgående i all opplæring fra 1. årstrinn." LO støtter at basiskompetansen skal være gjennomgående i all opplæring fra første årstrinn. Forslaget blir imidlertid problematisk å støtte med mindre den praktiske, kreative og estetiske kompetansedimensjonen blir likestilt med lese-, skrive- og regneferdigheter. Vi frykter at dette fører til at den praktiske delen av yrkesopplæringen blir nedprioritert i grunnopplæringen. Utvalgets forslag 13/2: "Videregående opplæring skal som normalordning være 3 år som i dag og gi yrkesopplæring eller studiespesialisering." LO støtter forslaget, men forutsetter at ordningen med såkalte avviksfag videreføres, gjerne under en annen og mer positivt ladet betegnelse. Muligheten for utvidede opplæringsløp må sikres for fag som har behov for det, ut fra nødvendige krav til sluttkompetanse. Utvalgets forslag 13/4: Årstrinnene får benevnelsen videregående trinn, og utgjør Vg 1, Vg 2 og Vg 3. Utvalgets forslag 13/5: "Hovedmodellen for fagopplæring i arbeidslivet videreføres, men det må kunne åpnes for større fleksibilitet i omfanget av, og rekkefølgen på, den opplæringen som foregår i bedrift, og den som foregår i skolen." Men vi vil understreke det vi tidligere har krevd vedrørende avviksfag og lengre opplæringsløp. Vi vil også understreke at det skal være fylkeskommunen som står ansvarlig for at både den teoretiske og praktiske delen av yrkes- og fagopplæringen blir ivaretatt på en kvalitativt og kvantitativ forsvarlig måte. I dag opplever vi ofte at den teoretiske opplæringen blir neglisjert, dersom all opplæring foregår i bedrift - og på den annen side at ordningen med VKII til erstatning for læreplass i bedrift kan svekke kvaliteten på den praktiske opplæringen. Systemet med kombinasjonen opplæring i bedrift og lærlingskole er en modell som godt egner seg til den fleksibiliteten utvalget ønsker å fremme. Vi vil påpeke viktigheten av at landslinjene sikres. Utvalgets forslag 13/6: "Det må arbeides videre for å oppnå målsettingen om at all yrkesopplæring skal avsluttes med fag- eller svennebrev." LO mener at spørsmålet om hvilke fag som skal være lærefag skal avgjøres av partene i arbeidslivet. 9

10 Utvalgets forslag 13/7: "Utviklingen av innholdet i strukturen skjer i nært samarbeid med arbeidslivets organisasjoner." LO mener at partene i arbeidslivet sin rolle som beslutningstakere i fagopplæringssystemet er tilsidesatt i og med at det kun tilstrebes "nært samarbeid". Vi viser her til ILO-konvensjon nr Utvalgets forslag 13/8: "Elever skal ha rett til sitt primære valg av utdanningsprogram på Vg 1." LO mener at det er forhold som taler for og forhold som taler imot å innføre en rett til førstevalget i videregående opplæring. Etter dagens lovgivning har søkere til videregående opplæring rett til ett av tre valg. Til fordel for ordningen med rett til førstevalget, taler først og fremst motivasjonen hos søkeren til å gjennomføre opplæringen. Dessuten forpliktes fylkeskommunen ved en slik ordning til å tilby plasser innenfor hele spekteret av valgmuligheter. Til fordel for å beholde dagens ordning, med rett til ett av tre valg, taler nødvendigheten for at myndighetene/partene i arbeidslivet bør kunne styre noe i forhold til behovet for samtidig og framtidig kompetanse i samfunns- og arbeidsliv. I forbindelse med spørsmålet om elevers valgmuligheter i forhold til videregående opplæring, vil LO påpeke at kostnadene til læremidler og utstyr som eleven må finansiere selv, er sterkt varierende fra studieretning til studieretning. Dette forholdet er faktisk med på å begrense de reelle valgmulighetene for elever med dårlig økonomi. LO krever derfor gratis læremateriell til alle elever i videregående opplæring. Utvalgets forslag 13/9: "Elever skal ha rett til et programområde på Vg 2 som bygger på det utdanningsprogrammet de har valgt. Dersom elevene velger et programområde som bygger på et annet utdanningsprogram, skal dette være mulig uten at elevene må ta et ekstra år for å oppnå dette." LO støtter første del av forslaget, forutsatt at fagene som kombineres innen hvert utdanningsprogram er så beslektet at fleksibiliteten dette innebærer ikke går utover kravet til fordypning. Andre del av forslaget støttes, forutsatt at eleven har nødvendig realkompetanse for å klare en slik overgang. Systemet kan være fleksibelt i forhold til valg og overganger, så lenge det ikke fører til en generell nivåsenkning i forhold til nødvendig sluttkompetanse. Utvalgets forslag 13/10: "Fylkeskommunen må gi muligheter for ny opplæring til dem som har tatt program for studiespesialisering, men som ønsker å få yrkeskompetanse." Vi forutsetter også at fylkeskommunens forpliktelser til å tilrettelegge for studiespesialisering for elever som har tatt et yrkesfaglig studieprogram videreføres, selv om kravet til generell studiekompetanse faller bort. Utvalgets forslag 13/11: "Fullført videregående opplæring skal gjøre elevene generelt studieforberedt uavhengig av studieprogram. Kravet om generell studiekompetanse bortfaller." Det må understrekes at kravet til generell studiekompetanse for blant annet å få stipend ved utenlandsutdanning dermed må utgå fra regelverket i Statens Lånekasse for Utdanning. Bortfall av krav om studiekompetanse vil også gi universitetene og høgskolene en ny utfordring ved at de da må møte studenter med større variasjon i sin bakgrunn. Dette krever ressurser til høgskoler og universiteter. 10

11 Utvalgets forslag 13/12: "Fylkeskommunen har ansvar for å gi nødvendig teoriopplæring til de lærlinger som tar hele opplæringen i bedrift, når bedriften ikke kan gi slik opplæring." Det må imidlertid presiseres at det er fylkeskommunen som alltid har et overordnet ansvar for at opplæringen holder kvalitetsmessig, både på teori- og praksissiden. Utvalgets forslag 13/13: "Kvalitetsportalen gjøres også gjeldende for fagopplæringen." Utvalgets forslag 13/14: "Læreplanene skal være modulbaserte, gjennomgående og kunne anvendes på tvers av utdanningsprogrammene og gi rom for fleksible tilbud." LO mener at en ikke må åpne for så stor fleksibilitet at kravene til sluttkompetanse svekkes og utvannes. Utvalget antyder at minste årstimetall pr. modul skal være 75. LO vil peke på at enkelte fag kan ha behov for moduler med lavere årstimetall. Utvalgets forslag 13/15: "Fellesfagene i de yrkesforberedende utdanningsprogrammene skal yrkesrettes både ved at innhold og tilnærming tilpasses de ulike studieprogrammene." Vi gjør oppmerksom på at yrkesretting av fellesfagene i realiteten vanskeliggjøres ved at elever fra svært ulike studieretninger får allmennfagundervisning i sammenslåtte klasser. Dersom slik yrkesretting skal innføres som normalordning, bør adgangen til å slå sammen fellesfagsundervisningen for ulike studieretninger begrenses sterkt. Utvalgets forslag 13/16: "Faget økonomi og informasjonsbehandling utgår og økonomidelen samordnes med det nye matematikkfaget." Dette er helt nødvendig å gjennomføre dersom fellesfaget matematikk skal utvides med 112 årstimer i studiespesialiserende utdanningsprogram. Utvalgets forslag 13/17: "Faget samfunnslære erstattes av faget samfunnslære og politikk og plasseres på Vg 1." Utvalgets forslag 13/18: "Faget kroppsøving får benevnelsen fysisk trening og utvides med 37 årstimer hvert år." Imidlertid er en slik utvidelse unødvendig innen linjer som dans og idrett. Utvalgets forslag 13/19: "Alle elever i videregående opplæring som ikke har læretid, bør få mulighet til å tilegne seg noe av fagkompetansen i for eksempel en bedrift eller høyere utdannings- og forskningsinstitusjon." Men slike ordninger må ikke fortrenge antall læreplasser og heller ikke føre til at de utplasserte elevene blir brukt som gratis arbeidskraft til fortrengsel for ansatte. En forutsetning for denne typen utplasseringer er at de tydelig inngår i et opplæringsopplegg. Utvalgets forslag 13/20: "Prinsippet om livsvid læring og realkompetanse legges til grunn ved at den kompetansen som elevene oppnår gjenom aktiviteter utenom skolen, tas i bruk i opplæringen." For LO er dette prinsippet selvsagt i et opplæringssystem som baseres på tilrettelagt opplæring for alle elever! 11

Videregående opplæring

Videregående opplæring Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

FRIST FOR UTTALELSE

FRIST FOR UTTALELSE AVSENDER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 24.05.2017 24.02.2017 2017/2515 Høring forslag om overgang fra Vg1 studiespesialisering til yrkesfaglige programområder

Detaljer

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31.01.2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Høringsuttalelse fra Musikernes fellesorganisasjon. Kvalitetsutvalgets utredning, NOU 2003:16 I første rekke.

Høringsuttalelse fra Musikernes fellesorganisasjon. Kvalitetsutvalgets utredning, NOU 2003:16 I første rekke. Høringsuttalelse fra Musikernes fellesorganisasjon Kvalitetsutvalgets utredning, NOU 2003:16 I første rekke. Kvalitetsutvalgets utredning er svært omfattende og behandler mange sider av grunnopplæringen.

Detaljer

Struktur og programmer i VGO

Struktur og programmer i VGO Struktur og programmer i VGO Yrkesfaglig utdanning Studieforberedene utdanning Dette fører frem til en yrkeskompetanse eller et fag-/ svennebrev. Gir generell eller spesiell studiekompetanse Mandal videregående

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2011 2012 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Prosjekt til fordypning sluttrapporten Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Høring forslag om overgang fra Vg1 studiespesialisering til yrkesfaglige programområder på Vg2

Høring forslag om overgang fra Vg1 studiespesialisering til yrkesfaglige programområder på Vg2 Høring forslag om overgang fra Vg1 studiespesialisering til yrkesfaglige programområder på Vg2 5. FORSLAG TIL ORDNING 5.1. HVILKE ELEVER SKAL ORDNINGEN GJELDE FOR? Vi foreslår at ordningen skal gjelde

Detaljer

Utdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet

Utdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet Utdanningsvalg 2014 Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet Utdanningsvalg Fagplaner kom i 2008 Ny giv i 2010 - Intensivopplæringen startet 2011 Valgfag oppstart

Detaljer

Velkommen til foreldremøte på Gjesdal ungdomsskole

Velkommen til foreldremøte på Gjesdal ungdomsskole Velkommen til foreldremøte på Gjesdal ungdomsskole Bry deg lær deg vær deg Tema Videregående skole - Struktur og søkeprosess Det er du som må gå på skolen. Bruk dine evner, følge dine drømmer. Skape din

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2013 2014 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2017 2018 Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk / medieproduksjon

Detaljer

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner

Detaljer

VELKOMMEN ALLE FORESATTE

VELKOMMEN ALLE FORESATTE VELKOMMEN ALLE FORESATTE Agenda: 18.00 ca.19.00: Generell informasjon fra rådgiver/ avdelingsleder 19.00 19.30: Kort presentasjon fra representanter fra ulike videregående skoler 19.30 20.30: Stands i

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2018 2019 Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk / medieproduksjon

Detaljer

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP Generelt styrke ungdomsskoleelevers forutsetninger for rett førstevalg på videregående

Detaljer

Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk. Vedrørende høring om forslag til fag- og timefordeling m.m. i forbindelse med Kunnskapsløftet

Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk. Vedrørende høring om forslag til fag- og timefordeling m.m. i forbindelse med Kunnskapsløftet Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk ved Per Manne Institutt for foretaksøkonomi Norges Handelshøyskole 5045 Bergen per.manne@nhh.no Bergen, 21. april 2005 Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Ditt valg. Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon

Ditt valg. Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Bygg- og anleggsteknikk Elektrofag Helse- og Oppvekst Naturbruk Restaurant- og matfag Service og

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2016 2017 Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk / medieproduksjon

Detaljer

Polarsirkelen videregående skole

Polarsirkelen videregående skole Polarsirkelen videregående skole Utdanningsprogram Studieforberedende Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Studiespesialisering med teknologi og forskningslære Medier og kommunikasjon

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Polarsirkelen videregående skole

Polarsirkelen videregående skole Polarsirkelen videregående skole Utdanningsprogram Studieforberedende Idrettsfag Kunst, Design og Arkitektur Musikk, dans og drama Medier og kommunikasjon Studiespesialisering Studiespesialisering med

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2008 2009 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon Politikkdokument om skole Vedtatt av Lærernes Yrkesorganisasjons sentralstyre 16 juli 2016 Lærernes Yrkesorganisasjon `s politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon

Detaljer

Av utvalgets medlemmer/varamedlemmer møtte av 11 = 9 Følgende var tilstede:

Av utvalgets medlemmer/varamedlemmer møtte av 11 = 9 Følgende var tilstede: LEVANGER KOMMUNE Møteprotokoll Driftskomité Møtested: Kantina, Rådhuset Møtedato: 08.10.2003 Møtetid: Kl. 15:00 16:20 Fra saksnr. 033/03-035/03 Av utvalgets medlemmer/varamedlemmer møtte 8 + 1 av 11 =

Detaljer

Høring - Forslag til endringer i fellesfagene norsk og engelsk for yrkesfaglige utdanningsprogram

Høring - Forslag til endringer i fellesfagene norsk og engelsk for yrkesfaglige utdanningsprogram Høring - Forslag til endringer i fellesfagene norsk og engelsk for yrkesfaglige utdanningsprogram Uttalelse - Landslaget for norskundervisning (LNU) Status Innsendt av Innsenders e-post: Innsendt til Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2014 2015 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Polarsirkelen videregående skole

Polarsirkelen videregående skole videregående skole Utdanningsprogram Studieforberedende Idrettsfag ID Musikk, dans og drama MDD Studiespesialisering SP Medier og kommunikasjon MK Kunst, Design og Arkitektur KDA Yrkesforberedende Bygg

Detaljer

Enkel oversikt Service og samferdsel Høring av endringer i utdanningsprogrammet service og samferdsel (markert i rødt)

Enkel oversikt Service og samferdsel Høring av endringer i utdanningsprogrammet service og samferdsel (markert i rødt) Enkel oversikt Service og samferdsel Høring av endringer i utdanningsprogrammet service og samferdsel (markert i rødt) Anbefaling fra faglig råd (mai 2016) Anbefaling fra Udir (sept. 2016) Høringsforslag

Detaljer

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede.

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. Nr. Kvalitetsområder Kvalitetskjennetegn 1.1 Tilrettelegge

Detaljer

Faglig råd for restaurant- og matfag

Faglig råd for restaurant- og matfag Oslo, 26.1.2009 Høringsuttalelse NOU 2008:18 fra har lest og drøftet utredningen med stor interesse. Vi vil berømme utvalget for en grundig gjennomgang av norsk fag- og yrkesopplæring og sekretariatet

Detaljer

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 3 Gjeldende per 15.10.2009 Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier

Detaljer

Velkommen til Informasjonsmøte for foreldre OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

Velkommen til Informasjonsmøte for foreldre OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Velkommen til Informasjonsmøte for foreldre OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Hvorfor foreldre informasjonsmøte? Opplæringsloven legger vekt på foreldremedvirkning Forskning viser at foreldre, særlig mor, er den

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012-2016 DEL B INNLEDNING Bakgrunn Strategiplan for Lillehammerskolen er et plan- og styringsverktøy for skolene i Lillehammer. Her tydeliggjøres visjonene og strategiene

Detaljer

Videregående opplæring i Follo

Videregående opplæring i Follo Videregående opplæring i Follo F Y L K E N E S I N F O R M A S J O N S T J E N E S T E F O R S Ø K E R E T I L V I D E R E G Å E N D E O P P L Æ R I N G Flåtestad skole 8. januar 2018 Veiledningssenteret

Detaljer

Søkere til videregående opplæring

Søkere til videregående opplæring Søkere til videregående opplæring I løpet av perioden 2006-2009 innføres Kunnskapsløftet i videregående opplæring. Denne reformen medfører endringer både i opplæringens struktur, opplæringens innhold samt

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge Høring om endringer i læreplaner for gjennomgående fag Engelsk Engelsk for døve og sterkt tunghørte Matematikk Naturfag Naturfag samisk Norsk Norsk for elever med samisk som førstespråk Norsk for døve

Detaljer

Utbildning Nord

Utbildning Nord Utbildning Nord 24.05.2016 Lærebrev 1871 mai 16 2 Vg1 strukturen * Teknikk og industriell produksjon * Elektrofag * Bygg- og anleggsteknikk * Restaurant- og matfag * Helse- og oppvekstfag * Design og håndverksfag

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Utdanningsvalg. 9. trinn september 2017

Utdanningsvalg. 9. trinn september 2017 Utdanningsvalg. 9. trinn september 2017 http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO INNOVASJONSCAMP(GRUNDERCAMP) 1 Hovedintensjonen med Utdanningsvalg

Detaljer

Overgang fra skole til sysselsetting for personer med utviklingshemming

Overgang fra skole til sysselsetting for personer med utviklingshemming Utdanningsprogram 1. Hvilke utdanningsprogram tilbyr din skole Studiespesialisering Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Bygg og anleggsteknikk Design og

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal

Detaljer

Høring Fleksibilitet i fag- timefordelingen i videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune - Dobbeltkompetanse

Høring Fleksibilitet i fag- timefordelingen i videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune - Dobbeltkompetanse KOMPETANSE- OG PEDAGOGISK ENHET Adressater i følge liste Vår dato: 01.02.2017 Vår referanse: 2017/3340-1 Vår saksbehandler: Deres dato: Deres referanse: Sigrun Bergseth, tlf. 32808792 Høring Fleksibilitet

Detaljer

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 NORSK FAGRÅD FOR MDD HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 Norsk fagråd for MDD er et rådgivende organ som har som formål å følge opp

Detaljer

HØRINGSSVAR TIL NOU 2008:18 FAGOPPLÆRING FOR FRAMTIDA

HØRINGSSVAR TIL NOU 2008:18 FAGOPPLÆRING FOR FRAMTIDA Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Deres ref. Vår ref / Saksbehandler Dato: 08/6091-5 A00 &13 07.01.2009 Kristine Hansen / tlf. 23064349 HØRINGSSVAR TIL NOU 2008:18 FAGOPPLÆRING FOR FRAMTIDA

Detaljer

Rundskriv Udir Krav til læreplaner for frittstående skoler

Rundskriv Udir Krav til læreplaner for frittstående skoler Rundskriv Udir-02-2011 - Krav til læreplaner for frittstående skoler Dette rundskrivet ble oppdatert i 2017 på grunn av endringer i forskrift til friskoleloven. Rundskrivet er særlig aktuelt for nye skoler

Detaljer

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene?

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Håkon Høst 22.10.2012 Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Kompetanse i reiseliv og matindustrien. Gardermoen 22. oktober 2012 Hva skal jeg snakke om? Litt om bakgrunnen for at vi har det systemet

Detaljer

Kunnskapsløftet. Muligheter og utfordringer for lærebedriftene. Skei, 22.mai 2007

Kunnskapsløftet. Muligheter og utfordringer for lærebedriftene. Skei, 22.mai 2007 Kunnskapsløftet Muligheter og utfordringer for lærebedriftene Skei, 22.mai 2007 1 Fra Stortingsmelding 30 2 Nasjonale føringer i kunnskapsløftet Demokrati og danning Mening Relevans Helhet og sammenheng

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale

Detaljer

INSTRUKTØRER FAGLIGE LEDERE

INSTRUKTØRER FAGLIGE LEDERE INSTRUKTØRER FAGLIGE LEDERE ER DERE VIKTIGE DA???? Det er DERE som først og fremst ivareta KVALITETEN i opplæringen av lærlingene. Hvorfor Reform 94? Hva resulterte reformen til? Hvilke muligheter åpner

Detaljer

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september Navn: Klasse: Skole: Opplæringskontorene i Vest-Agder VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE POLITI TØMRER SYKEPLEIER URMAKER FOTTERAPEUT BILLAKKERER HEI! I løpet av de nærmeste

Detaljer

Fagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt

Fagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt Fagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt 20.04.17 Grunnlaget 2015 NOU: Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser 2016 Stortingsmelding: Fag Fordypning Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet

Detaljer

INNSPILL TIL LIEDUTVALGETS DELRAPPORT. NOU 2018:15 Kvalifisert, forberedt og motivert

INNSPILL TIL LIEDUTVALGETS DELRAPPORT. NOU 2018:15 Kvalifisert, forberedt og motivert INNSPILL TIL LIEDUTVALGETS DELRAPPORT NOU 2018:15 Kvalifisert, forberedt og motivert Norsk fagråd for MDD er et rådgivende organ som har som formål å følge opp aktuelle saker som vedrører utdanningsprogrammet

Detaljer

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo VO Sinsen

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo VO Sinsen Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Oslo VO Sinsen Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å

Detaljer

2 Rett til videregående opplæring for de som har fullført videregående opplæring i utlandet, men som ikke får denne godkjent i Norge

2 Rett til videregående opplæring for de som har fullført videregående opplæring i utlandet, men som ikke får denne godkjent i Norge Høringsnotat Forslag til endringer i opplæringsloven (utvidet rett til videregående opplæring for ungdom og rett til videregående opplæring for voksne som har fullført videregående opplæring i utlandet)

Detaljer

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Norsk 2010/1094 Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Vg1 studieforberedende utdanningsprogram og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Høringen er knyttet til de foreslåtte

Detaljer

Foreldremøte 22. og 24. januar.

Foreldremøte 22. og 24. januar. Foreldremøte 22. og 24. januar. Informasjon om videregående opplæring. Foto: Kjell Hansen Polarsirkelen videregående skolestudiestedene Mjølan, Moheia og Kongsvegen. 19.02.2018 2 Drømmeskolen Nærværsteam

Detaljer

VELKOMMEN ALLE ELEVER OG FORESATTE

VELKOMMEN ALLE ELEVER OG FORESATTE VELKOMMEN ALLE ELEVER OG FORESATTE Agenda: 18.00 ca.18.30: Generell informasjon fra rådgiver/ avdelingsleder 18.30 19.15: Kort presentasjon fra representanter fra ulike videregående skoler 19.15 19.30:

Detaljer

Valg av fordypningsfag u-trinnet

Valg av fordypningsfag u-trinnet Valg av fordypningsfag u-trinnet Storsteinnes skole 7.trinn våren 2018 Frist for valget 8.6.2018. Timetall på ungdomstrinnet 8.trinn: 3 timer a 45 minutter 9.trinn: 2 timer a 45 minutter 10.trinn: 3 timer

Detaljer

Velkommen til orienteringsmøte om videregående skole

Velkommen til orienteringsmøte om videregående skole Velkommen til orienteringsmøte om videregående skole Presentasjon «Den enkelte har aldrig med et andet menneske at gøre, uden at han holder noget af dets liv i sin hånd. Det kan være meget lidt, en forbigående

Detaljer

Velkommen til foreldremøte på Lundehaugen ungdomsskole Onsdag

Velkommen til foreldremøte på Lundehaugen ungdomsskole Onsdag Velkommen til foreldremøte på Lundehaugen ungdomsskole Onsdag 19.12.2018 Hvilke rettigheter har elever som går ut av grunnskolen? Når du har fylt 15 år, velger og søker du selv videregående utdanning Inntak

Detaljer

VELKOMMEN ALLE ELEVER OG FORESATTE

VELKOMMEN ALLE ELEVER OG FORESATTE VELKOMMEN ALLE ELEVER OG FORESATTE Agenda: 18.00 ca.18.25: Generell informasjon fra rådgiver/ avdelingsleder 18.25 19.25: Kort presentasjon fra representanter fra ulike videregående skoler 19.25 20.30:

Detaljer

Velkommen til foreldremøte på Lundehaugen ungdomsskole

Velkommen til foreldremøte på Lundehaugen ungdomsskole Velkommen til foreldremøte på Lundehaugen ungdomsskole Hvilke rettigheter har elever som går ut av grunnskolen? Inntak på Vg1 på ett av tre prioriterte utdanningsprogram Tre års videregående opplæring

Detaljer

Velkommen til Polarsirkelen vgs

Velkommen til Polarsirkelen vgs Velkommen til Polarsirkelen vgs Kort om Polarsirkelen vgs Ca 1150 elever. Nærmere 300 ansatte. http://www.polarsirkelen.vgs.no/skolestart/velkomstbrosjyre/ Samlokalisering! Ferdigstilt høst 2015 Areal

Detaljer

Nivå 1, tilbys i ungdomsskolen og videregående skole Nivå 2, tilbys bare i videregående skole og bygger på nivå 1.

Nivå 1, tilbys i ungdomsskolen og videregående skole Nivå 2, tilbys bare i videregående skole og bygger på nivå 1. Til alle elever på 7.trinn I 8.klasse får du to økter (2 klokketimer) i uka med fremmedspråk, fordypning i engelsk eller arbeidslivsfag. På vedlagte skjema skal du krysse av for valget ditt. Skjemaet leverer

Detaljer

Videregående utdanning. Informasjonsmøte på Breimyra skole 09.01.2013

Videregående utdanning. Informasjonsmøte på Breimyra skole 09.01.2013 Videregående utdanning Informasjonsmøte på Breimyra skole 09.01.2013 Breimyra jobber slik UTV Ungt entreprenørskap Fagdager Arbeidsuke Yrkesmessen Hospitering Fag på It`s learning Informasjonsstand på

Detaljer

Høring Kompetanse 2010, utkast til strategi for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen

Høring Kompetanse 2010, utkast til strategi for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen 1 av 5 Utdanningsdirektoratet Postboks 2924 Tøyen 0608 Oslo Vår saksbehandler 2004/00187/027 Solveig Skogs 2006-02-27 Arkiv: -L22 Tlf. 22 05 45 58 Deres dato Deres referanse 2006-01-10 Høring Kompetanse

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve

Detaljer

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 04/ Dato:

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 04/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 04/07165-002 Dato: 16.11.2004 UNGDOMSTRINN I VIDEREGÅENDE SKOLE - OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING PÅ UNGDOMSTRINNET SAK TIL BYSTYREKOMITE

Detaljer

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Høring - endringer i faget utdanningsvalg Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN

Detaljer

FRDH Faglig råd for Design og håndverksfag Kolstadgata OSLO. Postboks 2924 Tøyen 0608 OSLO

FRDH Faglig råd for Design og håndverksfag Kolstadgata OSLO. Postboks 2924 Tøyen 0608 OSLO Leder Morten Ø. Klemp Sekretær: Harald E. Bue Telefon: + 47 23 30 12 63 Telefaks: + 47 23 30 13 86 E-post: harald.bue@utdanningsdirektoratet.no Dato: 10.03.2006 Utdanningsdirektoratet Her Høring utkast

Detaljer

Videregående opplæring i endring NOU 2018:15 og veien mot NOU 2019:XX. Yrkesfagkonferansen 2019, Gardermoen Siri Halsan

Videregående opplæring i endring NOU 2018:15 og veien mot NOU 2019:XX. Yrkesfagkonferansen 2019, Gardermoen Siri Halsan Videregående opplæring i endring NOU 2018:15 og veien mot NOU 2019:XX Yrkesfagkonferansen 2019, Gardermoen Siri Halsan Hvorfor utvalg om videregående opplæring? Det har ikke vært foretatt dyptgripende

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

Teknas politikkdokument om skole VEDTATT AV HOVEDSTYRET 21. SEPTEMBER Tekna Teknisk naturvitenskapelig forening

Teknas politikkdokument om skole VEDTATT AV HOVEDSTYRET 21. SEPTEMBER Tekna Teknisk naturvitenskapelig forening Teknas politikkdokument om skole VEDTATT AV HOVEDSTYRET 21. SEPTEMBER 2018 Tekna Teknisk naturvitenskapelig forening Teknas politikkdokument om skole Tekna mener: En solid offentlig fellesskole legger

Detaljer

En god barndom varer hele livet

En god barndom varer hele livet En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være

Detaljer

Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015

Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015 Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen Lillestrøm 22.oktober 2015 Kjersti Holm Johansen Karriereenhetene i Oslo -Kuben NYTT i forhold til HVA?

Detaljer

Generelle krav til læreplanen etter forskrift til friskoleloven 2A-1 gjelder alle skoler som driver etter friskoleloven.

Generelle krav til læreplanen etter forskrift til friskoleloven 2A-1 gjelder alle skoler som driver etter friskoleloven. Veiledning om krav til læreplaner for friskoler Denne veiledningen omhandler hvilke krav til innhold og vurdering av opplæringen som stilles til læreplaner for friskoler etter forskrift til friskoleloven

Detaljer

«Hjelp til selvhjelp for karriereveiledere i Møre og Romsdal»

«Hjelp til selvhjelp for karriereveiledere i Møre og Romsdal» «Hjelp til selvhjelp for karriereveiledere i Møre og Romsdal» Av Einar Hoem Innhold Videregående opplæring... 2 Oversikt videregående skoler i Møre og Romsdal... 3 Slik får du studiekompetanse... 4 De

Detaljer

HØRING - ENDRING I FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 3 OG 4 - VURDERING

HØRING - ENDRING I FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 3 OG 4 - VURDERING Saknr. 1318/09 Ark.nr.. Saksbehandler: Gro Lindgaard Aresvik HØRING - ENDRING I FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 3 OG 4 - VURDERING Fylkesdirektørens innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo VO Sinsen

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo VO Sinsen Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Oslo VO Sinsen Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å

Detaljer

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg Jobbskygging og Kunnskapsløftet Læringsplakaten Læringsplakaten består av elleve punkter som er førende for hvordan man skal organisere læring for elevene slik at de når kompetansemålene i hvert enkelt

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Velkommen til orienteringsmøte på Riska ungdomsskole

Velkommen til orienteringsmøte på Riska ungdomsskole Velkommen til orienteringsmøte på Riska ungdomsskole Tema Videregående skole - Struktur og søkeprosess v/ Elin Arntsen- you-rådgiver Gjeldende per 15.10.2014 Side 1 Ditt valg! Videregående opplæring 2015

Detaljer

Vår saksbehandler: Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse Åshild Olaussen

Vår saksbehandler: Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse Åshild Olaussen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Vår saksbehandler: Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse Åshild Olaussen 23.01.2009 2008-0015 200806239 Høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring

Detaljer

Yrkesfaglig modell med både Vg1 og Vg2 innenfor dagens ressursramme

Yrkesfaglig modell med både Vg1 og Vg2 innenfor dagens ressursramme Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2017/16-1-A40 Anne Søvold Vikanes 04.01.2017 Yrkesfaglig modell med både Vg1 og Vg2 innenfor dagens ressursramme Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Oppvekst- og kulturutvalget

Detaljer

Karlsenutvalget - høringsuttatelse fra faglig råd for service og samferdsel

Karlsenutvalget - høringsuttatelse fra faglig råd for service og samferdsel Sekretær: Knut Maarud + 47 23 30 13 19 / 96 23 24 68 kma@utdanningsdirektoratet.no Møte 06.08 Referat oppdatert: 22.12.2008 Til Kunnskapsdepartementet Ref nr 2008/06239 Karlsenutvalget - høringsuttatelse

Detaljer

Svar Organisering av faglige råd i perioden

Svar Organisering av faglige råd i perioden Vår saksbehandler: Marianne Westbye Direkte tlf: 23 30 13 51 E-post: marianne.westbye@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 1.2.2012 Deres dato: Vår referanse: 12/192 Deres referanse: Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Innspill til Lied utvalget fra Faglig råd for Frisør, blomster og interiørdesign (FRFBI).

Innspill til Lied utvalget fra Faglig råd for Frisør, blomster og interiørdesign (FRFBI). Saksbehandler: Karl Gunnar Kristiansen Vår dato: 4.9.2019 Vår referanse: Deres dato: Deres referanse: Innspill til Lied utvalget fra Faglig råd for Frisør, blomster og interiørdesign (FRFBI). Faglig råd

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer