Vedlegg 3. Beregnet til Kystverket. Dokument type Datarapport-rev01. Dato BORG 1 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS- MEKTIGHET

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vedlegg 3. Beregnet til Kystverket. Dokument type Datarapport-rev01. Dato 18.05.2015 BORG 1 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS- MEKTIGHET"

Transkript

1 Vedlegg 3 Beregnet til Kystverket Dokument type Datarapport-rev01 Dato BORG 1 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS- MEKTIGHET

2 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS- MEKTIGHET Revisjon 01 Dato 2015/05/18 Utført av Hans Olav O. Sømme, Tom Jahren og Jonas Hovd Enoksen Kontrollert av Aud Helland Godkjent av Tom Jahren Beskrivelse Revidert datarapport for kjerneprøver tatt i Borg 1 Ref Rambøll Hoffsveien 4 Postboks 427 Skøyen N-0213 Oslo T

3 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning Bakgrunn Mål for prøvetaking Områdebeskrivelse og utforming av tiltaksområdet i Borg Metode Prøvetaking Laboratoriearbeid Uttak av prøver til analyse Utarbeidelse av 3D-modell og vurdering av volum Utarbeidelse av 3D-modell Ulike versjoner av volumberegningene Usikkerheter ved volumberegningene Resultater og diskusjon Prøvetaking Analyseresultater for kjernene RRK-54 og RRK Metaller Organiske miljøgifter Analyseresultater for alle kjerner Metaller Organiske miljøgifter TBT Kjerneprøvene RRK-60 og RRK Sedimentologiske logger Analyseresultater fra gjennomsnittsprøver i kjernene Volumberegninger Konklusjoner og anbefalninger Referanser Vedlegg 30

4 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET FIGURER Figur 1. Oversiktskart over Røssvikrenna. Leden slik den var planlagt frem til våren 2014 er markert med rødt omriss. Tykkelsen på omrisset varierer grunnet varierende vanndyp og dermed varierende høyde på graveskråningene... 3 Figur 2. Bathymetrisk kart over Røssvikrenna som viser forskjellen i planlagt led. Den røde streken viser toppen av graveskråningen til leden slik den var planlagt frem til høst Den grønne avgrensingen viser toppen av graveskråning til leden slik den er planlagt i dag Figur 3. Rambølls prøvetakingsplan utarbeidet i forkant av feltarbeidet 22. til 24. mai De store åpne sirklene dekker et areal på m 2. Sedimentkjerner prøvetatt tidligere er markert med sorte fylte sirkler [3-5]... 5 Figur 4. Oversikt over kjerner tatt av Rambøll i Borg 1 i 2012 og Figur 5. Oversikt over kjerner tatt ut med geoteknisk prøvetakingsutstyr av Rambøll Sverige i Borg 1 i Figur 6. Illustrasjon av mektighet av forurensning i ene i Borg 1 som grunnlag for volumberegninger av er i ulike tilstandsklasser i scenario A og B. Vertikal skravert sylinder illustrerer en kjerneprøve på 1,45 m tatt i et område som skal mudres til 11,3 m og som i dag har et vanndyp på 9,3 m. Boksene i sylinderen illustrerer prøver i 10 cm intervaller. Bokser med farge er analysert for metaller og miljøgifter. Fargen på boksen angir dårligste tilstandsklassen for miljøkvalitet til ene Figur 7. Prinsippskisse av et tverrsnitt av ene som skal mudres. Skissen viser hva slags vertikal utbredelse påviste tilstandsklasser kan ha. Fordelingen har dannet grunnlag for laginndelingen til modelleringen i AutoCAD Figur 8. Fordeling av kobber og kvikksølv nedover i kjernene RRK-54 og RRK Figur 9. Fordeling av PCB7 og kvikksølv nedover i kjernene RRK-54 og RRK Figur 10. Fordeling av PAH16 og kvikksølv nedover i kjernene RRK-54 og RRK Figur 11. Oversiktskart som viser områdeinndelingen gjengitt i Figur 12 til Figur 17, kjernenes plassering, samt tilstandsklassene i utvalgte kjerner. De utvalgte kjernene viser hovedtrekkene til forurensningsmektigheten Figur 12. Miljøgifter i kjernene i den østlige delen av området med mudringsdyp -11,3 m. Fargekodingen er etter forekomst av høyeste tilstandsklasse i hver prøve. Hvite felter representerer kjerneintervaller som ikke er analysert. Sedimentprøver er lagret i fryser hos Rambøll Figur 13. Miljøgifter i kjernene i den vestlige delen av området med mudringsdyp -11,3 m. Fargekodingen er etter forekomst av høyeste tilstandsklasse i hver prøve. Hvite felter representerer kjerneintervaller som ikke er analysert. Sedimentprøver er lagret i fryser hos Rambøll Figur 14. Miljøgifter i kjernene i den nordvestlige delen av området med mudringsdyp -13,3 m. Fargekodingen er etter forekomst av høyeste tilstandsklasse i hver prøve. Hvite felter representerer kjerneintervaller som ikke er analysert. Sedimentprøver er lagret i fryser hos Rambøll Figur 15. Miljøgifter i kjernene i den sørvestlige delen av området med mudringsdyp -13,3 m. Fargekodingen er etter forekomst av høyeste tilstandsklasse i hver prøve. Hvite felter representerer kjerneintervaller som ikke er analysert. Sedimentprøver er lagret i fryser hos Rambøll Figur 16. Miljøgifter i kjernene i den nordøstlige delen av området med mudringsdyp -13,3 m. Fargekodingen er etter forekomst av høyeste

5 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET tilstandsklasse i hver prøve. Hvite felter representerer kjerneintervaller som ikke er analysert. Sedimentprøver er lagret i fryser hos Rambøll Figur 17. Miljøgifter i kjernene i den sørøstlige delen av området med mudringsdyp -13,3 m. Fargekodingen er etter forekomst av høyeste tilstandsklasse i hver prøve. Hvite felter representerer kjerneintervaller som ikke er analysert. Sedimentprøver er lagret i fryser hos Rambøll Figur 18. Sedimentologisk logg av kjernene fra den østlige delen av mudringsområdet med mudringsdyp -11,3 m Figur 19. Sedimentologisk logg av kjernene fra den vestlige delen av mudringsområdet med mudringsdyp -11,3 m Figur 20. Sedimentologisk logg av kjernene fra den nordvestlige delen av mudringsområdet med mudringsdyp -13,3 m Figur 21. Sedimentologisk logg av kjernene fra den sørvestlige delen av mudringsområdet med mudringsdyp -13,3 m Figur 22. Sedimentologisk logg av kjernene fra den nordøstlige delen av mudringsområdet med mudringsdyp -13,3 m Figur 23. Sedimentologisk logg av kjernene fra den sørøstlige delen av mudringsområdet med mudringsdyp -13,3 m TABELLER Tabell 1. Oversikt over flatene som ble laget i AutoCAD/Novapoint til volumberegningene av rene og forurensede er i Røsvikrenna (Borg 1). TK = Tilstandsklasse Tabell 2. Antall prøver som endrer tilstandsklasse hvis analyseusikkerheten legges til, basert på Rambølls kjerneprøver fra 2012 og Kun økningen er vist, ut i fra et føre-var prinsipp Tabell 3. Resultater fra «begrenset utbredelse»-volumberegninger av er i ulike tilstandsklasser (TK) i Røsvikrenna. Beregningene er gjort ved hjelp av 3D-modell laget i AutoCAD VEDLEGG Vedlegg 1 Analyseresultater (tilstandsklassetabeller)... 1 Vedlegg 2 Kjerneoversikt Vedlegg 3 Kjernebeskrivelser Vedlegg 4 Analyserapporter... 29

6 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 1 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Innseilingen til Borg havn i Østerelva i Glommas utløp skal mudres for å trygge innseilingen til havnene. Beregninger viser at totalt 2,35 millioner m 3 skal mudres. Forurenset skal legges i strandkantdeponi hos FREVAR på Øra. Rent skal legges i dypvannsdeponiene Møkkalasset og Svaleskjær. Mudrings- og transportmetode avhenger av entreprenøren som blir valgt til å gjennomføre mudringen. For å få forutsigbarhet i prosjektet anser Kystverket det som viktig å kjenne volum forurenset og volum rent. Rambøll har blitt engasjert til å utarbeide en 3D-modell av hele tiltaksområdet, slik at det kan beregnes volumer av henholdsvis rene og forurensede er. Rambøll har utført prøvetaking i hele tiltaksområdet (Borg 1) for å innhente data til volumberegninger. 1.2 Mål for prøvetaking Målet for undersøkelsene var å ta kjerneprøver for å kartlegge vertikal utbredelse av forurensede er for å kunne skille rene er fra forurensede. Mektighetskartleggingen er benyttet til å beregne volum av forurensede og rene er. Kystverket ønsket følgene volumberegninger: Volum rene er (Tilstandsklasse 1 og 2) Volum moderat forurensede er (Tilstandsklasse 3) Volum av er med tilstandsklasse 4 for kobber og resten rent Volum forurensede er (Tilstandsklasse 4 og 5) Kystverket vil søke om å få legge er i tilstandslklasse 3 og med tilstandsklasse 4 for kobber i dypvannsdeponi. 1.3 Områdebeskrivelse og utforming av tiltaksområdet i Borg 1 Det undersøkte området ligger i utløpet av Glommas østre løp, og strekker seg fra Fuglevika i nord til Flyndregrunnen i sør. Mudringsdypet i den nordlige delen av tiltaksområdet er 11,3 m og 13,3 m i den sørlige delen. Utformingen av leden har blitt justert for å optimalisere. Figur 1 gir en oversikt over tiltaksområdet slik leden var planlagt frem til høst Figur 2 viser leden slik den er planlagt i dag. 2. METODE 2.1 Prøvetaking Hovedrunden med prøvetaking ble utført fra 22. til 24. mai 2013, fra Universitetet i Oslos forskningsfartøy FF Trygve Braarud. For uttak av kjerner ble det brukt en Abdullahcorer og en KC Piston gravity corer. Feltarbeidet ble gjennomført av Rambølls personell Tom Jahren, Aud Helland, Jonas Hovd Enoksen og Hans Olav O. Sømme i samarbeid med mannskapet på FF Trygve Braarud. Våren og sommeren 2014 ble det i tillegg tatt ut prøver ved hjelp av geoteknisk borerigg fra Rambøll Sverige som var plassert på en Jack-up lekter fra Frog Marine Services. Prøvene ble tatt at Krister Andrén og Viking Selvén. November 2014 ble det tatt ytterligere supplerende prøver av geoteknikere fra Rambøll Sverige. Før feltarbeidet ble det utarbeidet en prøvetakingsplan hvor prøvetakingspunkter ble satt ut ifra hvor det manglet data etter foregående kjerneprøvetaking gjennomført i 2006, 2009 og 2012 (DNV 2006, NGI 2006 og 2009, Rambøll 2012) [3-5]. Prøvetakingspunktene ble fortrinnsvis lagt til områder hvor det er store mektigheter som skal mudres. Siden leden skal utvides i bredden er det særlig i ytterkant av eksisterende led, inn mot den nye skråningen på kommende led, at størst mektigheter skal fjernes. I noen deler av disse områdene er det for grunt for prøvetaking fra FF Trygve Braarud, siden fartøyet har et dypgående på 3 m. Prøvetakingsplanen ble lagt opp til et antall kjerner som dekker størsteparten av tiltaksområdet dersom hver kjerne representerer et område på m 2. Prøvetakingsplanen er vist i Figur 3.

7 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 2 I henhold til veileder for håndtering av er [6] skal det ved mudring tas prøver av det dybdeintervall som planlegges mudret. For hvert prøvepunkt skal det tas 4 parallelle kjerneprøver hvor de øvre 0-2 cm analyseres som blandprøve av de 4 parallellene og hvor det resterende av hele kjernen analyseres som blandprøve av de 4 parallellene. I tilfellet Borg 1 vil dette si 6 m kjerne eller mer i enkelte områder. Rambøll er av den oppfatning at hvis overgangen mellom forurensede og rene er kan påvises bør det ikke være behov for prøvetaking helt ned til mudringsdyp i alle punkter. Hvis veileder TA-2960/2012 [6] følges slavisk vil man kanskje oppnå rene er i store deler av mudringsområdet. Fordi man i de områdene hvor det skal mudres store mektigheter vil oppnå en stor grad av fortynning med rene er. En slik tilnærming ville gjort prosjektet usikkert, og etter hva Rambøll forstår er det ikke i tråd med Miljødirektoratets oppfatning at man skal kunne fortynne seg ut av et forurensningsproblem. Rambøll ønsket å benytte gravitycorer som er en rask metode sammenlignet med eksempelvis vibrocorer, med håp om at det ville lykkes å komme ned i rene er. Det ble benyttet to typer gravitycorere som begge har mulighet for 2 til 3 m lange kjerner. Tidligere undersøkelser har vist at asjonshastigheten noe lenger ut i elvemunningen er drøye 1 cm/år [7]. Hvis man antar 2 cm/år i tiltaksområdet vil en 2 m lang kjerne representere et tidsintervall på 100 år. Valgte metode ble derfor vurdert å være egnet til å skille forurensede og rene er. Siden tiltaksarealet er m 2 skulle det i henhold til veileder TA-2960/2012 [6] tas 320 kjerneprøver. Dette ble vurdert til ikke å være praktisk gjennomførbart grunnet både omfang, prøvehåndtering og økonomi. Rambøll er av den oppfatning at hvis de gjennomførte undersøkelsene viser klare geografiske trender eller dybdegradienter i utbredelse av forurensede er er dataene representative for området. De to gravitycorerne som ble benyttet var en Abdullah kjerneprøvetaker (utviklet ved universitetet i Oslo) og en KC piston gravity corer (utviklet av KC Danmark). Feltarbeidet ble innledet med bruk av en Abdullah kjerneprøvetaker, som er raskere å operere enn den tyngre KC piston gravity coreren. Dette ble gjort for å få en oversikt over forholdene og prøvetakingsforholdene, det vil si hvor det var lett og hvor det eventuelt var vanskelig å få tatt prøver. Abdullah kjerneprøvetakeren ble brukt med 2 m lange pleksiglassrør og maksimalt med blylodd for å øke muligheten for å oppnå lange kjerner. Rambøll har hatt god erfaring med å ta relativt lange kjerner i harde er med denne prøvetakeren. Da det iht. til prøvetakingsplanen (Figur 3) var tatt tilstrekkelig antall kjerner med Abdullah coreren ble det byttet til KC Piston corer. Dette ble gjort i forsøk på å oppnå lengre kjerner der hvor dette ikke lyktes med Abdullah coreren. Lengre kjerner vil gi bedre dokumentasjon av den vertikale fordelingen av forurenset og rene er. KC Piston coreren er designet for å ta opp til 3 m lange kjerneprøver. Prøvetakeren veier 350 kg. Vekten kan justeres med å fjerne eller legge på blylodd. Det er en utløsermekanisme som gjør at prøvetakeren går i fritt fall de siste 2-3 m over overflaten. Prøvene som ble tatt ut med geoteknisk borerigg ble tatt med en Eijkelkamp kjerneprøvetaker. Den fungerer ved at en kjerne med åpning i toppen blir presset gjennom et ned til mudringsdyp. Sedimentet glir gjennom kjerneprøvetakeren til ønsket prøvetakingsdyp er nådd. Ved ønsket dyp blir kjerneprøvetakeren lukket slik at en 1 m lang kjerne kan hentes opp. Figur 4 viser en oversikt over alle kjernene som ble tatt under Rambølls feltarbeid mai 2013, samt kjernene tatt av Rambøll i 2012 og Figur 5 viser punktene som ble tatt ut ved hjelp av geoteknisk borerigg.

8 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 3 Figur 1. Oversiktskart over Røssvikrenna. Leden slik den var planlagt frem til våren 2014 er markert med rødt omriss. Tykkelsen på omrisset varierer grunnet varierende vanndyp og dermed varierende høyde på graveskråningene

9 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 4 Figur 2. Bathymetrisk kart over Røssvikrenna som viser forskjellen i planlagt led. Den røde streken viser toppen av graveskråningen til leden slik den var planlagt frem til høst Den grønne avgrensingen viser toppen av graveskråning til leden slik den er planlagt i dag.

10 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 5 Figur 3. Rambølls prøvetakingsplan utarbeidet i forkant av feltarbeidet 22. til 24. mai De store åpne sirklene dekker et areal på m 2. Sedimentkjerner prøvetatt tidligere er markert med sorte fylte sirkler [3-5].

11 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 6 Figur 4. Oversikt over kjerner tatt av Rambøll i Borg 1 i 2012 og 2013.

12 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 7 Figur 5. Oversikt over kjerner tatt ut med geoteknisk prøvetakingsutstyr av Rambøll Sverige i Borg 1 i 2014.

13 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET Laboratoriearbeid Sedimentkjernene ble åpnet og logget fortløpende om bord i FF Trygve Braarud. Alle kjerner prøvetatt med Abdullah coreren ble opparbeidet om bord i båten, mens alle kjerner prøvetatt med Piston corer ble transportert til Rambølls laboratorium i Oslo og opparbeidet der. Samtlige kjerneprøver ble splittet på langs, fotodokumentert, beskrevet og delt opp i 10 cm-intervaller. Laboratoriepersonell i Oslo var Jonas Hovd Enoksen, Hanne Vidgren (Høgskolen i Narvik) og Hans Olav O. Sømme. Sedimentkjernene tatt ut med geoteknisk borerigg ble levert på Rambølls laboratorium hvor de ble snittet og dokumentert på samme måte som beskrevet over. Dette ble utført av Eva Kristin Aakre og Helga Lassen Bue. I hver kjerne ble følgende logget: Endringer i farge/lukt Visuelle endringer i kornstørrelse Endringer i fasthet Objekter i kjernen Organismers gravedyp i ene Innhold av gasslommer Alle kjerner ble fotodokumentert med målestokk, slik at det er mulig å kontrollere de deskriptive loggene opp mot den fotodokumenterte situasjonen i kjernen. 2.3 Uttak av prøver til analyse Miljøtilstanden i enes overflatelag (0-10 er tidligere dokumentert med grabbprøvetaking i hele tiltaksområdet (Borg 1) [5]. Det ble derfor ikke tatt ut overflateprøver fra kjernene til analyse. På grunnlag av kjerneloggene ble det satt et dyp hvor det antas en overgang fra forurenset til rent. Prøvene som ble sendt til analyse ble tatt fra et dyp like under antatt overgang til rene er. I tillegg ble det valgt ut to kjerner hvor samtlige 10-cm intervaller ble analysert, én kjerne fra området med mudringsdyp på 11,3 m (RRK62) og én fra området med 13,3 m mudringsdyp (RRK-54). Etter at analyseresultatene forelå, ble ytterligere 19 prøver valgt ut og sendt til analyse for å avgrense de forurensede ene nærmere. Totalt er cm-intervaller analysert. I kjernene fra geoteknisk borerigg ble prøvene fra mudringsdyp tatt ut til kjemisk analyse. Prøvene RRK-60 ( , RRK-61 (70-80 og RRK-61 ( ble analysert for 8 metaller. Resterende prøver ble analysert for innhold av metaller, PAH16, PCB7 og TBT, i tillegg til en enkel kornfordelingsanalyse. Flere prøver er analysert i ettertid ettersom det har vært behov. Det har blant annet blitt analysert prøver cm under mudringsdyp i områder hvor det er observert forurensede er ved mudringsdyp. Dette for å kontrollere behovet for tildekking etter overmudring i områder hvor det ble påvist forurenset ved mudringsd i områder hvor det ble påvist forurenset ved mudringsdp. Med de supplerende kjerneprøver som er tatt ut, er forurensede er avgrenset i hele tiltaksområdet. Ved en senere anledning ble prøvemateriale fra hver kjerne samlet til en blandprøve per kjerne. Dette ble gjort for å se om mengde forurenset ble endret ved å se på den samlede forurensingen i hver kjerne. Gjennomsnittsprøvene ble analysert for innhold av metaller, PAH16, PCB7 og TBT, i tillegg til en enkel kornfordelingsanalyse. Analyseresultatene er sammenlignet med Miljødirektoratets tilstandsklasser[1,2]. Alle prøver ble sendt til akkreditert analyse ved ALS Laboratory Group. Alt prøvemateriale som ikke ble sendt til analyse er lagret i frysere ved Rambølls laboratorium i Oslo.

14 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET Utarbeidelse av 3D-modell og vurdering av volum Utarbeidelse av 3D-modell Ved kjerneprøvetaking i 2006 og 2009 var målet å skille mellom rene og forurensede er fordi disse krever ulik håndtering. Skille mellom rent og forurenset ble gjort visuelt og dokumentert med analyser av blandprøver av kjernematerialet over og under den visuelle grensen. Analysene viste imidlertid at den visuelle grensen ikke stemte. Analysene av kjerner tatt i 2006 og 2009 var derfor ikke egnet til volumberegninger av forurensningsmektighet og er derfor ikke inkludert i 3D-modellen. Ved analyser av blandprøver av kjernemateriale vil eventuell forurensning i toppen av kjernen kunne kontaminere rene er lenger ned, slik at det ser ut som forurensningen har en større mektighet enn reelt. Alternativt kan rene er fortynne forurensede er, slik at det ser ut til at ene i enkelte deler er mindre forurenset enn det de egentlig er. Siden kjerneprøvene fra 2006 og 2009 ble vurdert uegnet til volumberegningene var det, i henhold til prøvetakingsplanen, fortsatt arealer som ikke var dekt. Derfor ble det skjønnsmessig, basert på bunntopografi og kjernelogger, vurdert hvor stort areal hver kjerne kunne representere i 3D-modellen. For volumberegningen av leden slik den var planlagt frem til høst 2014 ble gjort to volumberegninger, A: ett «begrenset utbredelse»-scenario og B: ett «Worst Case»-scenario. Siden mange kjerner ikke dekker hele mudringsdypet ble det i «begrenset utbredelse»-scenarioet antatt at ene dypere enn dypeste del av kjernen er rene. I «Worst Case»-scenarioet ble ene dypere enn dypeste del av kjernen antatt å ha samme tilstandsklasse som den nederste prøven helt ned til mudringsdyp. Prinsippet er illustrert i Figur 6. Etter ytterligere avgrensing fra prøver tatt med borerigg, var det ikke nødvendig med denne inndelingen. Det er da «Best case modellen» som ble brukt videre i volumberegningen. For hver kjerne ble det gjort følgende avgrensinger: Øvre og nedre avgrensning av rene er (Tilstandsklasse 1 og 2) Øvre og nedre avgrensing av moderat forurensede er (Tilstandsklasse 3) Øvre og nedre avgrensning for forurenset (Tilstandsklasse 4 og 5) Basert på avgrensningene og arealene nevnt over ble det lagd flater ved triangulering i Auto- CAD/Novapoint (Figur 7). Arealomrissene ble lagt ned på sjøbunnen og parallellforskjøvet i vertikalplanet i henhold til det respektive avgrensningsdypet. Det er dermed antatt at de forurensede lagenes mektigheter følger bunntopografien. I glippene mellom kjernenes arealer ble mektighetene interpolert. Der hvor det ikke var mulig å trekke naturlige overganger basert på topografi og kjernelogger, ble kjernens utbredelse satt til ca. ¼ av avstanden til neste kjerne. Flatene som ble produsert er listet opp og beskrevet i Tabell 1.

15 SEDIM ENTKARTLEG GIN G AV FORUREN SNIN GS- MEKTIGH ET 10 Scenario A:»Begrenset utbredel se» Scenario B: «Worst case» Figur 6. Illustrasjon av mektighet av forurensning i ene i Borg 1 som grunnlag for volumbere g- ninger av er i ulike tilstandsklasser i scenario A og B. Vertikal skravert sylinder illu strerer en kjerneprøve på 1,45 m tatt i et område som skal mudres til 11,3 m og som i dag har et vanndyp på 9,3 m. Boksene i sylinderen illustrerer prøver i 10 cm intervaller. Bokser med farge er analysert for metaller og miljøgifter. Fargen på boksen angi r dårligste tilstandsklassen for miljøkvalitet til ene. Tabell 1. Oversikt over flatene som ble laget i AutoCAD/Novapoint til volumberegningene av rene og fo r- urensede er i Røsvikrenna (Borg 1). TK = Tilstandsklasse Lagnavn /flatenavn Tilstandsklasse Beskrivelse «TK1og2 fra» 1 og 2 Øvre avgrensning av rene er «TK1og2 til» 1 og 2 Nedre avgrensning av rene er «TK3 topplag fra» 3 Øvre avgrensing av moderat forurensede sedime n- ter lokalisert øverst i lagdelingen «TK3 topplag til» 3 Nedre avgrensing av moderat forurensede sedime n- ter lokalisert øverst i lagdelingen «TK3 linser fra» 3 Øvre avgrensing av moderat forurensede sedime n- ter lokalisert midt i lagdelingen «TK3 linser til» 3 Nedre avgrensing av moderat forurensede sedime n- ter lokalisert midt i lagdelingen «TK4og5 topplag fra» 4 og 5 Øvre avgrensning for forurenset lokalisert øverst i lagdelingen «TK4og5 topplag til» 4 og 5 Nedre avgrensning for forurenset lokal i- sert øverst i lagdelingen «TK4og bunnlag fra» 4 og 5 Øvre avgrensning for forurenset lokalisert nederst i lagdelingen «TK4og5 bunnlag til» 4 og 5 Nedre avgrensning for forurenset lokal i- sert neder st i lagdelingen

16 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 11 Deretter ble volumene mellom respektive «fra»- og «til»-flate regnet ut ved bruk av Auto- CAD/Novapoint. Avgrensningsflatene er noe glattet ut sammenlignet med havbunnen grunnet interpoleringene. Utglattingen gjør også volumberegningene mindre ressurskrevende. I tilfeller hvor en tilstandsklasse opptrer i flere separate lag i samme kjerne, ble det av hensyn til volumberegningene produsert flere lag i AutoCAD (prinsippet illustrert i Figur 7). Deretter ble volumberegningene gjort separat for hvert lag og summert til slutt. Formlene for summering er gitt under. For eksempel en kjerne hvor de øvre 0-30 cm av ene klassifiserte til tilstandsklasse 4 til 5, etterfulgt av 0,5 m (0,3 0,8 m kjernedyp) i tilstandsklasse 1 til 2, og 0,7 m (0,8-1,5 m kjernedyp) tilstandsklasse 4 til 5. V Total : Totalvolum er som skal mudres V TK1og2 : Volum er med tilstandsklasse 1 til 2 V TK3 : Volum er med tilstandsklasse 3 V TK4og5 : Volum er med tilstandsklasse 4 til 5 V Total = V mellom overflate og tiltaksflate = V TK4og5 + V TK3 + V TK1og2 V TK4og5 = V mellom flatene «TK4og5 topplag fra» og «TK4og5 topplag til» + V mellom flatene «TK4og bunnlag fra» og «TK4og5 bunnlag til» V TK3 = V mellom flatene «TK3 topplag fra» og «TK3 topplag til» + V mellom flatene «TK3 linser fra» og «TK3 linser til» V TK1og2 = V mellom flatene «TK1og2 fra» og «TK1og2 til» Figur 7. Prinsippskisse av et tverrsnitt av ene som skal mudres. Skissen viser hva slags vertikal utbredelse påviste tilstandsklasser kan ha. Fordelingen har dannet grunnlag for laginndelingen til modelleringen i AutoCAD Ulike versjoner av volumberegningene Orignalversjon gir volum slik leden var planlagt frem til høst 2014, og er utarbeidet som beskrevet over. Volumberegning av kobber i tilstandsklasse 4 utarbeidet som beskrevet over, men det er laget nye lag/flater i AutoCAD som avgrenser utbredelsen av kobber i tilstandsklasse 4. Dette ble gjort for leden slik den var planlagt frem til høst Volumberegning av kobber i tilstandsklasse 4 ble gjort for å skille er hvor kun kobber overskrider konsentrasjonsgrensen mellom tilstandsklasse 3 og 4. Toksisitetstester har vist at er som kun er forurenset av kobber i

17 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 12 tilstandsklasse 4 ikke er tilstrekkelig toksiske til å utgjøre en uakseptabel risiko. Rambøll mener derfor at disse ene kan deponeres i sjø. Ny modell gir volumer slik leden er planlagt i dag. Den nye versjonen avviker fra originalmodellen ved at selve leden er annerledes utformet og at den er basert på ny innmåling av havbunnen. Kartgrunnlaget kan variere mer eller mindre i enkelte delområder, som vil gi en variasjon i volumberegningene Usikkerheter ved volumberegningene Ved beregning av volum masser som skal håndteres i et utbyggingsprosjekt vil det alltid være en forskjell mellom beregnet volum og det som faktisk vil bli håndtert. Man må derfor alltid regne med en usikkerhet i beregnet volum, dette fordi modellene som benyttes er en forenklet versjon av virkeligheten. Det er viktig å være klar over hvilke momenter som har betydning for usikkerheten for følgelig å redusere denne så mye som mulig. I det følgende diskuteres ulike momenter som gir usikkerhet i beregningene og hva som er gjort for å redusere usikkerheten: Beregning av volum masser som skal mudres er basert på en terrengmodell som igjen bygger på et svært detaljert kartgrunnlag. For å få beregningene overkommelig for en normal datamaskin har det vært nødvendig å glatte ut terrengkoter. Det kan derfor være noe forskjell mellom beregnet volum basert på glattede koter sammenlignet med ikke-glattede koter. Rambøll har fulgt samme prosedyrer ved glatting av koter som er anerkjent innen eksempelvis veiprosjektering når en beregner volumer av masser som skal håndteres. Beregning av volum forurensede masser er basert på kjemiske analyser som har en usikkerhet. Laboratoriet oppgir for metaller +/- 20 % og for organiske miljøgifter +/- 25 til 35 % (Analyserapporter fra ALS). Som en føre-var betraktning kan det argumenteres for at usikkerheten burde legges til, jf Miljødirektoratets veileder TA-2960/2012. Dette ville ført til at en del av ene ville tilhøre en høyere tilstandsklasse, og derved økt volumet på masser som skulle håndteres som forurenset. Av totalt 143 analyserte prøver, overflateprøver og prøver fra kjerner, er det særlig kobber og benzo(ghi)perylen som viser en forverret miljøkvalitet hvis man legger til usikkerheten. Hvilket utslag dette faktisk vil føre til i volumøkning av forurenset er ikke beregnet. Ved beregning av volum forurensede masser er analyseresultatene slik de er oppgitt fra laboratoriet benyttet. Dette er i tråd med en gjennomsnittsbetraktning gitt i Miljødirektoratets veileder TA Tabell 2. Antall prøver som endrer tilstandsklasse hvis analyseusikkerheten legges til, basert på Rambølls kjerneprøver fra 2012 og Kun økningen er vist, ut i fra et føre-var prinsipp. Antall prøve Cu Hg Benzo(ghi)perylen Fra TK 1 og 2 til TK Fra TK 2 til TK 4 7 Fra TK 3 til TK Beregning av volum forurensede masser i leden slik den var planlagt frem til høst 2014 er basert på totalt 60 kjerner fra tiltaksområdet. I tillegg har det blitt benyttet kjerner tatt ut med borerigg fra 14 punkter innenfor tiltaksområdet. Det vil alltid være en usikkerhet i beregnet horisontal og vertikal utbredelse av forurensede er så lenge det er en avstand mellom kjerner (horisontalt) og mellom prøver (vertikalt). Avstanden mellom posisjonen for hver kjerne tatt i tiltaksområdet er for det meste mellom 50 til 100 m. I henhold til Miljødirektoratets veileder TA-2802/11 og TA-2960/2012 anbefales det for kartlegging av forurensning ved mudring 4 kjerner per m 2 sjøbunn. Tiltaksområdet i Borg 1 er ca m 2 hvilket tilsier prøvetaking av 320 kjerner. I store tiltaksområder åpner veilederen for et redusert antall prøver. Det viktigste er at kartleggingen gir et representativt bilde av utbredelsen av forurensede er. I tilfellet Borg 1 er det tatt prøver i flere runder hvor dekningsgrad og analyseresultater er vurdert underveis. I de fleste tilfeller har nærliggende kjerner sammenlignbar utbredelse av forurensningen. Det innsamlede materialet er derfor vurdert å gi et representativt bilde av forurensningen. Rambøll har valgt å interpolere vertikal utbredelse av forurensningen for å ta hensyn til variasjonen mellom kjerner (jf kap 2.4). Foruten de 14 kjernene fra geoteknisk borerigg er det kun 5 av de 60 kjernene som når helt ned til planlagt mudringsdyp. Det er derfor en usikkerhet knyttet til utbredelse av forurensning mellom dypeste prøve i kjernene og et

18 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 13 ned til mudringsdyp. I den sørøstlige delen av tiltaksområdet var det påvist forurensede er helt ned til mudringsdyp i ett punkt. Denne er avgrenset ved å supplere med flere kjerner fra mudringsdyp tatt med borerigg i november Ny versjon av 3D-modellen ble gjort på ny innmåling av sjøbunnen. Kartgrunnlaget avviker derfor noe fra original volumberegning i enkelte delområder. Dette vil kunne gi utslag i delområder, men har liten innvirkning på totalvolumet. 3. RESULTATER OG DISKUSJON I denne datarapporten er analyseresultater fra alle prøvetakiner og logger fra prøvetakin fra 2012 og 2013 presentert grafisk (fra Figur 8 til Figur 20). Alle analyseresultater og beskrivelser av alle kjerner er vedlagt (Vedlegg 1 til Vedlegg 4). Avgrensingen av forurensede lag er beskrevet. Resultatene fra volumberegningene er vist i tabellform i rapporten. 3.1 Prøvetaking Prøvetakingen utført i 2012 er rapportert tidligere i Rambøll 2013 [5]. I 2012 ble det tatt 12 kjerner, hvorav 20 prøver ble analysert. Ved feltarbeidet i 2013 ble det tatt 48 kjerner, 11 av disse er ikke analysert. Totalt ble det analysert 93 prøver fra kjernene tatt i Totalt er 150 prøver fra 74 kjerner analysert for å avgrense forurensningen i ene. Volumberegningene av slik leden var planlagt frem til høst 2014 er basert på dette materialet. Volumberegningene av slik leden er planlagt i dag er basert på det samme datamaterialet i tillegg til kjerneprøvene tatt med borerigg ved to anledninger. 3.2 Analyseresultater for kjernene RRK-54 og RRK-62 Resultatene fra kjemiske analyser av kjernene RRK-54 fra området som skal mudres til 13,3 m og RRK-62 fra området som skal mudres til 11,3 m er vist i Figur 8, Figur 9 og Figur Metaller Det var hovedsakelig kobber og kvikksølv som forekom i uakseptable konsentrasjoner i ene. Innhold av disse metallene nedover i kjernene er vist i Figur 8. De øvre 30 cm av ene i området som skal mudres til 13,3 m (RRK-54) er forurenset av metaller. Kobber klassifiserer i tilstandsklasse 4 og kvikksølv har en maksimalkonsentrasjon ved cm som klassifiserer til tilstandsklasse 3. Kjernen fra området med mudringsdyp 11,3 m (RRK-62) viser en noe annen utvikling enn kjernen fra området med mudringsdyp 13,3 m. Overflaten er forurenset ned til 70 cm dyp med maksimalkonsentrasjoner av kobber og kvikksølv ved 40 cm dyp (tilstandsklasse 5).

19 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 14 Figur 8. Fordeling av kobber og kvikksølv nedover i kjernene RRK-54 og RRK Organiske miljøgifter Det ble ikke målt TBT-konsentrasjoner over Miljødirektoratets grenseverdi på 35 µg/kg. Derfor er det kun vist resultatene for PCB7 og PAH16 (hhv. Figur 9 og Figur 10). I kjerne RRK-62 (mudringsdyp -11,3 m) er de øvre 70 cm forurenset av PCB7 (tilstandsklasse 3 og 4). Kjerne RRK-54 klassifiserer i tilstandsklasse 3 i de øvre 40 cm. I resten av kjernens lengde ble det ikke målt innhold av PCB7 over laboratoriets deteksjonsgrense. Figur 9. Fordeling av PCB7 og kvikksølv nedover i kjernene RRK-54 og RRK-62.

20 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 15 Figur 10. Fordeling av PAH16 og kvikksølv nedover i kjernene RRK-54 og RRK Analyseresultater for alle kjerner Resultatene fra kjemiske analyser av samtlige kjerner er vist i Figur 12 Figur Metaller Av metaller er det kobber og kvikksølv som forekommer i uakseptable konsentrasjoner i ene (Tilstandsklassene 4 og 5) (Vedlegg 1). Det er ikke påvist konsentrasjoner av øvrige metaller over tilstandsklasse 3, og øvrige metaller ligger i en lavere tilstandsklasse enn kobber og/eller kvikksølv i samtlige analyserte prøver. Prøvene RRK-58 (60-80 og RRK-62 (30-40 har konsentrasjon av kobber tilsvarende tilstandsklasse 5. Prøvene RRK-11b (10-20, RRK-43 (80-100, RRK-44 (80-95, RRK-52 (50-60, RRK-62 (30-40 og RRK-62 (40-50 har konsentrasjoner av kvikksølv tilsvarende tilstandsklasse Organiske miljøgifter Flere PAH-enkeltkomponenter og PCB7 forekommer i uakseptable konsentrasjoner i ene (Tilstandsklasse 4), også i prøver som ikke inneholder høye konsentrasjoner av kobber og kvikksølv (Vedlegg 1) TBT Prøvene RRK-1 (20-30, RRK-23 (40-48 og RRK-64 (70-80 har konsentrasjoner av TBT på henholdsvis 36,1 µm/kg, 214 µm/kg, 57,4 µm/kg som er henholdsvis 3 %, 511 % og 64 % over Miljødirektoratets forvaltningsmessige grenseverdi på 35 µg/kg. 3.4 Kjerneprøvene RRK-60 og RRK-61 Nederst i kjerneprøvene RRK-60 og RRK-61 er det påvist forurensede er i tilstandsklasse 4, samtidig som det ble dokumentert tilstandsklasse 1 midt i de ca. 1,5 m lange kjernene. Derfor ble det valgt ut flere prøver til analyse for å dokumentere mektigheten til de rene ene.

21 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 16 Figur 11. Oversiktskart som viser områdeinndelingen gjengitt i Figur 12 til Figur 17, kjernenes plassering, samt tilstandsklassene i utvalgte kjerner. De utvalgte kjernene viser hovedtrekkene til forurensningsmektigheten.

22 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 17 Figur 12. Miljøgifter i kjernene i den østlige delen av området med mudringsdyp -11,3 m. Fargekodingen er etter forekomst av høyeste tilstandsklasse i hver prøve. Hvite felter representerer kjerneintervaller som ikke er analysert. Sedimentprøver er lagret i fryser hos Rambøll.

23 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 18 Figur 13. Miljøgifter i kjernene i den vestlige delen av området med mudringsdyp -11,3 m. Fargekodingen er etter forekomst av høyeste tilstandsklasse i hver prøve. Hvite felter representerer kjerneintervaller som ikke er analysert. Sedimentprøver er lagret i fryser hos Rambøll.

24 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 19 Figur 14. Miljøgifter i kjernene i den nordvestlige delen av området med mudringsdyp -13,3 m. Fargekodingen er etter forekomst av høyeste tilstandsklasse i hver prøve. Hvite felter representerer kjerneintervaller som ikke er analysert. Sedimentprøver er lagret i fryser hos Rambøll.

25 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 20 Figur 15. Miljøgifter i kjernene i den sørvestlige delen av området med mudringsdyp -13,3 m. Fargekodingen er etter forekomst av høyeste tilstandsklasse i hver prøve. Hvite felter representerer kjerneintervaller som ikke er analysert. Sedimentprøver er lagret i fryser hos Rambøll.

26 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 21 Figur 16. Miljøgifter i kjernene i den nordøstlige delen av området med mudringsdyp -13,3 m. Fargekodingen er etter forekomst av høyeste tilstandsklasse i hver prøve. Hvite felter representerer kjerneintervaller som ikke er analysert. Sedimentprøver er lagret i fryser hos Rambøll.

27 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 22 Figur 17. Miljøgifter i kjernene i den sørøstlige delen av området med mudringsdyp -13,3 m. Fargekodingen er etter forekomst av høyeste tilstandsklasse i hver prøve. Hvite felter representerer kjerneintervaller som ikke er analysert. Sedimentprøver er lagret i fryser hos Rambøll.

28 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET Sedimentologiske logger Sedimentologiske logger for kjernene tatt med kjerneprøvetaker i 2012 og 2013 er presentert grafisk under i Figur 18 til Figur 23. I figurene er tiltaksområdet delt inn i østre og vestre del, som igjen er delt opp av hensyn til den grafiske fremstillingen. Beskrivelse av kjernene tatt med borerigg er vist i Vedlegg 3. Det er forholdsvis liten variasjon i forholdene i tiltaksområdet. Sedimentene varierer fra siltig leire til sand av varierende grovhet. Det mest utpregede er kohesiv leire med en andel silt og sand. I enkelt soner forekommer grovere sand og i andre soner, særlig i sørøstlige del av tiltaksområdet, er det forekomster av mer eller mindre ren flis. Ved økende andel sand i ene avtar kohesjonen. Statistisk analyse av logger, kornfordelingsanalyser og kjemiske analyser. Viser at de visuelle observasjoner av kjernen ikke har noen signifikant sammenheng med innholdet av miljøgifter [8].

29 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 24 Figur 18. Sedimentologisk logg av kjernene fra den østlige delen av mudringsområdet med mudringsdyp -11,3 m.

30 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 25 Figur 19. Sedimentologisk logg av kjernene fra den vestlige delen av mudringsområdet med mudringsdyp -11,3 m.

31 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 26 Figur 20. Sedimentologisk logg av kjernene fra den nordvestlige delen av mudringsområdet med mudringsdyp -13,3 m. Figur 21. Sedimentologisk logg av kjernene fra den sørvestlige delen av mudringsområdet med mudringsdyp -13,3 m.

32 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 27 Figur 22. Sedimentologisk logg av kjernene fra den nordøstlige delen av mudringsområdet med mudringsdyp -13,3 m.

33 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 28 Figur 23. Sedimentologisk logg av kjernene fra den sørøstlige delen av mudringsområdet med mudringsdyp -13,3 m.

34 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET Analyseresultater fra gjennomsnittsprøver i kjernene Analyseresultatene viser en større mektighet av forurensede er når det analyseres på en gjennomsnittsprøve fra hver enkelt kjerne. 3.7 Volumberegninger Basert på ovenstående data og metode beskrevet i kap 2.4 viser volumberegningene følgende volumer av ulike tilstandsklasser (Tabell 3) Tabell 3. Resultater fra «begrenset utbredelse»-volumberegninger av er i ulike tilstandsklasser (TK) i Røsvikrenna. Beregningene er gjort ved hjelp av 3D-modell laget i AutoCAD. Total volum Borg 1 Total volum Borg 1 Cu i klasse 4 Tilstandsklasse 1 og Tilstandsklasse 3* Volum til sjødeponi Tilstandsklasse 4 og 5 til landdeponi Fjell Totalvolum KONKLUSJONER OG ANBEFALNINGER Analyser av 150 prøver fra 60 kjerner og 14 prøver fra mudringsdyp fra tiltaksområdet er vurdert å gi et representativt bilde av forurensningssituasjonen i ene. Analysene viser at: I sørlige del av Fuglevika er det forurensning ned til minst 0,5 m over mudringsdyp. De dypeste kjernene stoppet ca. 0,5 m over mudringsdyp. Hvor dypt forurensningen faktisk strekker seg er ikke kjent. Mot øst utenfor kaiene på Øra er det i enkelte kjerner registrert forurensede er i mudringsdyp (11,3 m). I sørlige del av renna mot vest er det registrert forurensede er ned mot mudringsdyp. I sørlige del av renna mot øst er det registrert forurensede er ned til ca. 1 m dyp, her er det fortsatt 2 til 3 m ned til mudringsdyp. Miljøtilstanden ved mudringsdyp i dette området er avgrenset Rambøll vurderer foreliggende analyser og tolkninger til å gi et bedre grunnlag for estimering og bestemmelse av rene og forurensede er, enn en visuell kontroll. Det anbefales derfor at mudringen ned til dokumentert forurensningsdyp foregår etter en detaljert graveplan. Graveplanen vil være basert på materialet gjennomgått i foreliggende rapport. Etter Rambølls mening vil dette sikre en trygg håndtering av rene og forurensede masser samt at det vil sikre forutsigbarhet i prosjektet.

35 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET REFERANSER 1. Miljødirektoratet (2011) Veileder for Risikovurdering av forurenset. TA-2802/2011, s Miljødirektoratet (2007) Veileder for klassifisering av miljøgifter i vann og. TA- 2229/2007, s NGI (2009) Supplerende undersøkelse mars R, s NGI (2010) Sedimentundersøkelse ved alternativ snuplass mars R, s Rambøll (2013) BORG 1 RØSVIKRENNA DATARAPPORT. M-rap Datarapportrev001, s Miljødirektoratet (2012) Veileder for Håndtering av er. TA-2960/2012, s Helland, A. (2003) Transport and ation of metals and organic matter in the Glomma estuary, south east Norway. Doctor scientiarium thesis 2003:7, NLH. 8. Bjerkeng, B. (2014) Sammenheng mellom direkte observerbare egenskaper og forurensningsgrad i er fra Borg havn i Fredrikstad. Siv. Ing Birger Bjerkeng 6. VEDLEGG Vedlegg 1 Analyseresultater (tilstandsklassetabeller)... 1 Vedlegg 2 Kjerneoversikt Vedlegg 3 Kjernebeskrivelser Vedlegg 4 Analyserapporter... 29

36 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 1 Vedlegg 1 Analyseresultater (tilstandsklassetabeller)

37 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 2 Tilstandsklasser Tilstandsklasser I Ubetydelig forurenset/ Bakgrunnsnivå II Moderat forurenset/ God kvalitet III Markert forurenset/ Moderat kvalitet IV Sterkt forurenset/ Dårlig kvalitet V Meget sterkt forurenset/ Svært dårlig kvalitet RRK-54 (00-10 RRK-54 (10-20 RRK-54 (20-30 RRK-54 (30-40 RRK-54 (40-50 RRK-54 (50-60 RRK-54 (60-70 RRK-54 (70-80 Parameter Enhet Arsen mg/kg < > Bly mg/kg < > Kadmium mg/kg <0,25 0,25-2,6 2, > <0.10 <0.10 < Kobber mg/kg < > Krom mg/kg < > Kvikksølv mg/kg <0,15 0,15-0,63 0,63-0,86 0,86-1,6 >1,6 <0.20 < <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 Nikkel mg/kg < > Sink mg/kg < > Naftalen mg/kg <0,002 0,002-0,29 0, >2 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Acenaftylen mg/kg <0,0016 0,0016-0,033 0,033-0,085 0,085-0,85 >0,85 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Acenaften mg/kg <0,0048 0,0048-0,16 0,16-0,36 0,36-3,6 >3,6 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Fluoren mg/kg <0,0068 0,0068-0,26 0,26-0,51 0,51-5,1 >5,1 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Fenantren mg/kg <0,0068 0,0068-0,5 0,5-1,2 1,2-2,3 >2, <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Antracen mg/kg <0,0012 0,0012-0,031 0,031-0,1 0,1-1 >1 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Fluoranthen mg/kg <0,008 0,008-0,17 0,17-1,3 1,3-2,6 >2, <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Pyren mg/kg <0,0052 0,0052-0,28 0,28-2,8 2,8-5,6 >5, <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Benzo[a]antracen mg/kg <0,0036 0,0036-0,06 0,06-0,09 0,09-0,9 >0, <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Chrysen mg/kg <0,0044 0,0044-0,28 0,28-0,28 0,28-0,56 >0, <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Benzo[b]fluoranten mg/kg <0,046 0,046-0,24 0,24-0,49 0,49-4,9 >4, <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Benzo[k]fluoranten mg/kg <0,21 0,21-0,48 0,48-4,8 >4, <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Benzo(a)pyren mg/kg <0,006 0,006-0,42 0,42-0,83 0,83-4,2 >4, <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Indeno[123cd]pyren mg/kg <0,02 0,02-0,047 0,047-0,07 0,07-0,7 >0, <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Dibenzo[ah]antracen mg/kg <0,012 0,012-0,59 0,59-1,2 1,2-12 >12 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Benzo[ghi]perylen mg/kg <0,018 0,018-0,021 0,021-0,031 0,031-0,31 >0, <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 PAH16 mg/kg <0,3 0, > n.d. n.d. n.d. n.d. PCB7 mg/kg <0,005 0,005-0,017 0,017-0,19 0,19-1,9 >1, n.d. n.d. n.d. n.d. TBT forvaltningsmessig µg/kg < > <1 <1 <1 <1 <1

38 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 3 Tilstandsklasser RRK-54 (80-90 RRK-54 ( RRK-54 ( RRK-54 ( RRK-54 ( RRK-54 ( RRK-54 ( RRK-54 ( RRK-54 ( Parameter Enhet Arsen mg/kg Bly mg/kg Kadmium mg/kg 0.18 < < Kobber mg/kg Krom mg/kg Kvikksølv mg/kg <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 < <0.20 Nikkel mg/kg Sink mg/kg Naftalen mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Acenaftylen mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Acenaften mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Fluoren mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Fenantren mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Antracen mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Fluoranthen mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Pyren mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Benzo[a]antracen mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Chrysen mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Benzo[b]fluoranten mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Benzo[k]fluoranten mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Benzo(a)pyren mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Indeno[123cd]pyren mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Dibenzo[ah]antracen mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Benzo[ghi]perylen mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 PAH16 mg/kg n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. PCB7 mg/kg n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. TBT forvaltningsmessig µg/kg <1 <1 <1 <1 <1 <1 <1 <1 <1

39 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 4 RRK-62 (00-10 RRK-62 (10-20 RRK-62 (20-30 RRK-62 (30-40 RRK-62 (40-50 RRK-62 (50-60 RRK-62 (60-70 RRK-62 (70-80 RRK-62 (80-90 Parameter Enhet Arsen mg/kg Bly mg/kg Kadmium mg/kg Kobber mg/kg Krom mg/kg Kvikksølv mg/kg <0.20 <0.20 < < Nikkel mg/kg Sink mg/kg Naftalen mg/kg <0,01 <0, <0,01 <0,01 Acenaftylen mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Acenaften mg/kg <0,01 <0,01 <0, < <0,01 <0,01 Fluoren mg/kg <0,01 <0,01 Fenantren mg/kg <0,01 <0,01 Antracen mg/kg <0,01 <0,01 Fluoranthen mg/kg <0,01 <0,01 Pyren mg/kg <0,01 <0,01 Benzo[a]antracen mg/kg <0,01 <0,01 Chrysen mg/kg <0,01 <0,01 Benzo[b]fluoranten mg/kg <0,01 <0,01 Benzo[k]fluoranten mg/kg <0,01 <0,01 Benzo(a)pyren mg/kg <0,01 <0,01 Indeno[123cd]pyren mg/kg <0,01 <0,01 Dibenzo[ah]antracen mg/kg <0, <0,01 <0, <0,01 <0,01 Benzo[ghi]perylen mg/kg <0,01 <0,01 PAH16 mg/kg n.d. n.d. PCB7 mg/kg TBT forvaltningsmessig µg/kg <1 <1

40 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 5 RRK-62 ( RRK-62 ( RRK-62 ( RRK-62 ( RRK-62 ( RRK-62 ( RRK-62 ( RRK-62 ( RRK-62 ( Parameter Enhet Arsen mg/kg Bly mg/kg Kadmium mg/kg Kobber mg/kg Krom mg/kg Kvikksølv mg/kg <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 < Nikkel mg/kg Sink mg/kg Naftalen mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0, Acenaftylen mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Acenaften mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0, Fluoren mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0, Fenantren mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0, Antracen mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0, Fluoranthen mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0, Pyren mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0, Benzo[a]antracen mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0, Chrysen mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0, Benzo[b]fluoranten mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0, Benzo[k]fluoranten mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0, Benzo(a)pyren mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0, Indeno[123cd]pyren mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0, Dibenzo[ah]antracen mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0, <0,01 Benzo[ghi]perylen mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0, PAH16 mg/kg n.d. n.d. n.d. n.d PCB7 mg/kg n.d. n.d. n.d TBT forvaltningsmessig µg/kg <1 <1 <2 <1 < <

41 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 6 Tilstandsklasser Tilstandsklasser RRK-3 (40-50 RRK-1 (20-30 RRK-2 ( RRK-11b (80-90 RRK-11b (10-20 RRK-13 (30-40 RRK-15 (40-50 RRK-18 (30-38 RRK-19 (60-70 RRK-21 (40-50 RRK-22 (30-43 Parameter Enhet Arsen mg/kg Bly mg/kg Kadmium mg/kg < < Kobber mg/kg Krom mg/kg Kvikksølv mg/kg <0.20 <0.20 <0.20 < <0.20 <0.20 <0.20 < <0.20 Nikkel mg/kg Sink mg/kg Naftalen mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Acenaftylen mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Acenaften mg/kg <0, <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Fluoren mg/kg <0, <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Fenantren mg/kg <0,01 <0, <0,01 <0, <0,01 <0,01 <0,01 Antracen mg/kg <0, <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Fluoranthen mg/kg <0,01 <0, <0,01 <0, <0,01 <0,01 <0,01 Pyren mg/kg <0,01 <0, <0,01 <0, <0,01 <0,01 <0,01 Benzo[a]antracen mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0, <0,01 <0,01 <0,01 Chrysen mg/kg <0,01 <0, <0,01 <0, <0,01 <0,01 <0,01 Benzo[b]fluoranten mg/kg <0,01 <0, <0,01 <0, <0,01 <0,01 <0,01 Benzo[k]fluoranten mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0, <0,01 <0,01 <0,01 Benzo(a)pyren mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0, <0,01 <0,01 <0,01 Indeno[123cd]pyren mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0, <0,01 <0,01 <0,01 Dibenzo[ah]antracen mg/kg <0, <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Benzo[ghi]perylen mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0, <0,01 <0,01 <0,01 PAH16 mg/kg <0,08 <0, <0,08 <0, <0,08 <0,08 <0,08 PCB7 mg/kg n.d. n.d n.d. n.d n.d. n.d. n.d. TBT forvaltningsmessig µg/kg <1 < <1 <1 32 <1 <1 <1

42 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 7 RRK-23 (40-48 RRK-26 (50-60 RRK-27 (20-30 RRK-29 (70-80 RRK-30 (50-70 cm bland) RRK-31 (70-80 RRK-33 (40-50 RRK-34 (40-55 cm bland) RRK-35 (30-39 RRK-38 (30-41 RRK-40 (30-42 Parameter Enhet Arsen mg/kg Bly mg/kg Kadmium mg/kg < < Kobber mg/kg Krom mg/kg Kvikksølv mg/kg <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 < Nikkel mg/kg Sink mg/kg Naftalen mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Acenaftylen mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Acenaften mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0, Fluoren mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0, Fenantren mg/kg <0, <0, <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0, Antracen mg/kg 0.01 <0, <0, <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0, Fluoranthen mg/kg <0, <0, <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0, Pyren mg/kg 0.05 <0, <0, <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0, Benzo[a]antracen mg/kg <0, <0, <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0, Chrysen mg/kg <0, <0, <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0, Benzo[b]fluoranten mg/kg <0, <0, <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0, Benzo[k]fluoranten mg/kg <0, <0, <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0, Benzo(a)pyren mg/kg <0, <0, <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0, Indeno[123cd]pyren mg/kg <0, <0, <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0, Dibenzo[ah]antracen mg/kg <10 <0,01 <10 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0, Benzo[ghi]perylen mg/kg <0, <0, <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0, PAH16 mg/kg <0, <0, <0,08 <0,08 <0,08 <0,08 <0, PCB7 mg/kg n.d n.d n.d. n.d n.d. n.d TBT forvaltningsmessig µg/kg 214 <1 22 <1 6.2 <1 < <

43 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 8 RRK-41 (40-50 RRK-43 (40-50 RRK-44 (80-95 bland RRK-48 (60-75 bland RRK-49 (30-40 RRK-51 (30-40 RRK-52 (50-60 RRK-53 (40-50 RRK-53 (60-80 bland Parameter Enhet Arsen mg/kg Bly mg/kg Kadmium mg/kg < <0.10 Kobber mg/kg Krom mg/kg Kvikksølv mg/kg 1.11 < <0.20 < <0.20 Nikkel mg/kg <5.0 Sink mg/kg Naftalen mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0, Acenaftylen mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Acenaften mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0, Fluoren mg/kg <0,01 <0, <0,01 <0,01 <0, Fenantren mg/kg <0,01 <0,01 <0, Antracen mg/kg <0,01 <0, <0,01 <0,01 <0, Fluoranthen mg/kg <0,01 <0,01 <0, Pyren mg/kg <0,01 <0,01 <0, Benzo[a]antracen mg/kg <0,01 <0,01 <0, Chrysen mg/kg <0,01 <0,01 <0, Benzo[b]fluoranten mg/kg <0,01 <0,01 <0, Benzo[k]fluoranten mg/kg <0,01 <0,01 <0, Benzo(a)pyren mg/kg <0,01 <0,01 <0, Indeno[123cd]pyren mg/kg <0,01 <0,01 <0, Dibenzo[ah]antracen mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0, <10 Benzo[ghi]perylen mg/kg <0,01 <0,01 <0, PAH16 mg/kg n.d. <0,08 <0, PCB7 mg/kg n.d. n.d. n.d n.d. n.d. TBT forvaltningsmessig µg/kg <1 <1 <1 <2 <1 <1

44 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 9 RRK-55 ( RRK-56 ( RRK-57 (70-80 RRK-58 ( RRK-59 (60-70 RRK-60 (80-90 RRK-61 (40-50 RRK-63 (40-50 RRK-64 (70-80 Parameter Enhet Arsen mg/kg Bly mg/kg Kadmium mg/kg < < < Kobber mg/kg Krom mg/kg Kvikksølv mg/kg < <0.20 < <0.20 <0.20 < Nikkel mg/kg Sink mg/kg Naftalen mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0, Acenaftylen mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Acenaften mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0, Fluoren mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0, Fenantren mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0, Antracen mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0, Fluoranthen mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0, Pyren mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0, Benzo[a]antracen mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0, Chrysen mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0, Benzo[b]fluoranten mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0, Benzo[k]fluoranten mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0, Benzo(a)pyren mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0, Indeno[123cd]pyren mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0, Dibenzo[ah]antracen mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0, Benzo[ghi]perylen mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0, PAH16 mg/kg n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d PCB7 mg/kg n.d. n.d. n.d. n.d. n.d TBT forvaltningsmessig µg/kg <1 <1 <1 <1 <1 <1 <1 <1 57.4

45 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 10 Tilstandsklasser RRK-59 ( RRK-60 ( RRK-52 ( Parameter Enhet RRK-24 (50-60 RRK-58 (60-80 RRK-43 ( RRK-32 (40-58 RRK-56 (70-80 RRK-39 (30-45 Tørrstoff % Arsen mg/kg Bly mg/kg Kadmium mg/kg <0.10 < < <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 Kobber mg/kg Krom mg/kg Kvikksølv mg/kg <0.20 < < <0.20 <0.20 < < <0.20 <0.20 Nikkel mg/kg Sink mg/kg Naftalen mg/kg < < <10 <10 < <10 <10 Acenaftylen mg/kg <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 < <10 <10 Acenaften mg/kg <10 <10 <10 < <10 <10 < <10 <10 Fluoren mg/kg < <10 < <10 <10 < <10 <10 Fenantren mg/kg < < < < <10 <10 Antracen mg/kg < <10 < <10 <10 < <10 <10 Fluoranthen mg/kg < < < <10 <10 Pyren mg/kg < < < <10 <10 Benzo[a]antracen mg/kg < < < <10 <10 Chrysen mg/kg < < < <10 <10 Benzo[b]fluoranten mg/kg < < < <10 <10 Benzo[k]fluoranten mg/kg < < < <10 <10 Benzo(a)pyren mg/kg < < < <10 <10 Indeno[123cd]pyren mg/kg < < <10 < <10 <10 Dibenzo[ah]antracen mg/kg <10 <10 <10 < <10 <10 < <10 <10 Benzo[ghi]perylen mg/kg < < < <10 <10 PAH16 mg/kg n.d n.d n.d n.d. n.d. PCB7 mg/kg n.d n.d n.d. n.d. n.d n.d. n.d. TBT forvaltningsmessig µg/kg <1.0 <1.0 <3.0 <1.0 <1.0 <1.0 <1.0 < <1.0 <1.0 <1.0 RRK-52 ( RRK-51 ( RRK-63 ( RRK-61 (

46 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 11 Tilstandsklasser Parameter Enhet RRK cm RRK cm RRK cm RRK cm RRK cm RRK cm Tørrstoff % Arsen mg/kg Bly mg/kg Kadmium mg/kg <0.09 <0.08 <0.08 <0.10 <0.10 <0.10 Kobber mg/kg Krom mg/kg Kvikksølv mg/kg <0.2 <0.2 <0.2 <0.20 <0.20 <0.20 Nikkel mg/kg Sink mg/kg Naftalen mg/kg i.a. i.a. i.a. <0.01 <0.01 <0.01 Acenaftylen mg/kg i.a. i.a. i.a. <0.01 <0.01 <0.01 Acenaften mg/kg i.a. i.a. i.a. <0.01 <0.01 <0.01 Fluoren mg/kg i.a. i.a. i.a. <0.01 <0.01 <0.01 Fenantren mg/kg i.a. i.a. i.a. <0.01 <0.01 <0.01 Antracen mg/kg i.a. i.a. i.a. <0.01 <0.01 <0.01 Fluoranthen mg/kg i.a. i.a. i.a. <0.01 <0.01 <0.01 Pyren mg/kg i.a. i.a. i.a. <0.01 <0.01 <0.01 Benzo[a]antracen mg/kg i.a. i.a. i.a. <0.01 <0.01 <0.01 Chrysen mg/kg i.a. i.a. i.a. <0.01 <0.01 <0.01 Benzo[b]fluoranten mg/kg i.a. i.a. i.a. <0.01 <0.01 <0.01 Benzo[k]fluoranten mg/kg i.a. i.a. i.a. <0.01 <0.01 <0.01 Benzo(a)pyren mg/kg i.a. i.a. i.a. <0.01 <0.01 <0.01 Indeno[123cd]pyren mg/kg i.a. i.a. i.a. <0.01 <0.01 <0.01 Dibenzo[ah]antracen mg/kg i.a. i.a. i.a. <0.01 <0.01 <0.01 Benzo[ghi]perylen mg/kg i.a. i.a. i.a. <0.01 <0.01 <0.01 PAH16 mg/kg i.a. i.a. i.a. n.d. n.d. n.d. PCB7 mg/kg i.a. i.a. i.a. n.d. n.d. n.d. TBT forvaltningsmessig µg/kg i.a. i.a. i.a. <1 <1 <1

47 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 12

48 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 13

49 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 14

50 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 15 Vedlegg 2 Kjerneoversikt Oversikt over kjerner tatt av Rambøll i Røsvikrenna Borg 1 i 2012 og 2013 Prøvepunkt Koordinater WGS84 Sone 32V Dato Kjernelengde x y m RRK nov RRK nov RRK nov RRK nov RRK-5b nov RRK-6a nov RRK-6b nov RRK nov RRK nov RRK nov RRK-10b nov RRK-11b nov RRK nov RRK mai RRK mai RRK mai RRK mai RRK mai RRK mai RRK mai RRK mai RRK mai RRK mai RRK mai RRK mai RRK mai RRK mai RRK mai RRK mai RRK mai RRK mai RRK mai RRK mai RRK mai RRK mai RRK mai RRK mai RRK mai RRK mai RRK mai RRK mai RRK mai RRK mai RRK mai RRK mai RRK mai RRK mai RRK mai RRK mai RRK mai RRK mai RRK mai RRK mai RRK mai RRK mai RRK mai RRK mai RRK mai RRK mai RRK mai

51 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 16 Vedlegg 3 Kjernebeskrivelser Beskrivelse av kjernene tatt av Rambøll i Røsvikrenna mai Prøvenavn RRK12 Lengde målt i felt: Bløt Silt/sand/grus Brun Ingen 5 cm stor stein fra 4-6 cm 2-9 Fast Sand/grus Mørk grå Ingen 9-16 Fast Leire/grov sand Mørk grå Ingen Fast Leire Grå Ingen Prøvenavn RRK13 Lengde målt i felt: Bløt Silt/sand/grus Brun Ingen 5 cm stor stein fra 4-6 cm 3-41 Fast Grå Grå Ingen Brunlig fra 3-10 cm, Skjellfragmenter ved 32 cm Prøvenavn rrk14 Lengde målt i felt: bløt silt brun ingen oksisk brun overflate, bioturbert ned til ca 10 cm 2-9 med bløt sand/silt mørk grå ingen 9-30 fast sand/silt mørk grå/koksgrå bunker fast grovere sand mørk grå/koksgrå bunker Prøvenavn RRK15 Lengde målt i felt: Bløt Silt/sand/grus Brun Ingen Børstemark v 4 cm 3-16 Fast Silt/leire Grå Ingen Fast Grov sand Grå Ingen Teglbiter Fast Leire Grå Ingen Svarte, tynne felt i intervallet Prøvenavn RRK16 Lengde målt i felt: Bløt Silt/sand Brun Ingen 7-20,5 Fast Grov sand Grå Ingen 20,5-100 Fast Leire Grå Ingen Tynne, sorte horisonter sporadisk i intervallet, 1-5mm tykke. Prøvenavn RRK17 Lengde målt i felt: Bløt Silt/sand/grus Brun Ingen Organisk 5-27 Fast Silt/leire Grå/mørkegrå Ingen Brune horisonter ned til ca 13 c m Fast Sand Grå H2S Fast Grus Grå H2S Gruslaget går på skrå ned til ca 50 cm Fast Leire Grå Prøvenavn rrk18 Lengde målt i felt: løs siltig brun ingen brun oksisk overflate. Børstemar ved 12 cm, ioturbert 5-12 med fast siltig mørk grå ingen graveganger til ca 12 cm fast siltig koksgrå ingen Prøvenavn RRK19 Lengde målt i felt: Bløt 0-5:Sand/silt Brun fra 0-5 Ingen lukt Flis fra Med fast Siltig leire Vekslende sort/koksgrå Ingen lukt Med fast ved 17, gradvis fastere ned til 65 Leire/silt Grå Ingen lukt Prøvenavn RRK20 Lengde målt i felt: Bløt Sand/silt Brun Ingen lukt Oksigenert 5-21 Fast Leire Grå Ingen lukt Børstemark v 12 cm Med fast Grov sand Grå Ingen lukt Sporadisk innslag av treflis Med fast Sand/silt Koksgrå Bunker Sporadisk innslag av treflis

52 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 17 Prøvenavn RRK21 Lengde ( før snitting 55 Lengde etter snitting 65 ca 10 cm datt du når abdullah kom opp Intervaller Konsistens Kornstørrelse Farge Lukt Kommentar 0-10 Med fast Leire Grå H2S Brun på toppen. 2-10: mørk grå, fast leire Med bløt Leire Grå H2S Fast leire ned til 11 cm. Løsere leire, samme farge som tidl. H2S med fast leire. Noe grus Mørk grå H2S Fast Leire/sand Mørk grå H2S Fast Leire/sand Mørk grå Ingen lukt Fast Leire/sand Mørk grå Ingen lukt Fast, nesten tørr leire siste 5 cm Fast Leire/sand Mørk grå Ingen lukt Strå Prøvenavn RRK22 Lengde målt i felt: Bløt Silt/sand Brun Ingen 1-7 Bløt Sand/grus/org mat Koksgrå Bunker Sagflis 7-22 Fast Sand/silt Grå Ingen Med fast Sand/grus Mørk grå Ingen Skjellfragm Fast Leire Grå Ingen Stor stein fra Prøvenavn RRK23 Lengde målt i felt: Bløt Silt/sand Brun Ingen 1-16 Med bløt Sand/grus Koksgrå Ingen Sagflis/strå Fast Silt/sand Grå/koksgrå H2S Bløtere fra og Prøvenavn RRK24 Lengde målt i felt: Bløt Silt/sand Brun Ingen 1-21 Med fast Silt/sand Lys grå/grå Silt/sand Grå H2S Mye sagflis Fast Silt/sand Grå rrk-25 ingen kjerne Prøvenavn rrk26 Lengde målt i felt: løs siltig brun ingen brun oksisk overflate 1-5 med fast silt/sand mørk grå ingen 5-10 med fast sand mørk grå bunker løs sand/org koksgrå bunker organisk matr, børstemark fast silt mørk grå ingen mer sandig fra fast leire grå ingen Prøvenavn rrk27 Lengde målt i felt: cm løs silt brun sjø brunt oksisk lag 1-9 cm løs-fast siltig leire m ørk grå sjø grå leire med bruns soner. Oksisk i graveganger? 9-41 cm fast siltig leire mørk grå svak h2s grå siltig leire. Homogen rrk-28 ingen kjerne Prøvenavn RRK29 Lengde målt i felt: Bløt Silt/sand Brun Ingen 1-60 Fast Silt/leire/sand Mørk grå/koksgrå H2S Fast Silt/leire Grå Ingen Bløt fra Prøvenavn rrk30 Lengde målt i felt: løs silt/sand brun sjø Generelt: mye gass i kjernen. Ble observert når kjernen var i røret cm løs silt/sand koksgrå sjø/bunker lukter bunker mot bunnen

53 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 18 Prøvenavn rrk31 Lengde målt i felt: løs silt brun sjø lyst brunt oksisk lag 1-41 fast siltig leire mørk gå sjø mørk grå fast leire. Lukter noe bunkers fast siltig leire grå sjø grå siltig leire fast sand grå ingen grå sand med skallfragmenter. Mørk i bunnen av laget. Løsere parti ved 30 cm fast siltig leire grå ingen fast grå leire. Prøvenavn rrk32 Lengde målt i felt: cm løs siltig brun sjø brunt oksisk lag 1-58 cm løs-fast siltig svart h2s koksgrå til svart siltig leire som lukter svakt h2s Prøvenavn rrk33 Lengde målt i felt: cm siltig brun ingen brunt oksisk lag 2-10 cm fast siltig leire svart ingen cm sandig leire gråsvart ingen innslag av flis cm sandig leire grå ingen sandig finkornet organisk løsere siltig leire gråsvart ingen noe bløtere siltig leire cm fast siltig leire gråsvart ingen grå leire Prøvenavn rrk34 Lengde målt i felt: cm løs siltig brungrå sjø løst brungrått oksisk lag 2-22 cm fast siltig leire grå sjø gråsvart leire cm mørk grå sand gråsvart til grå gråsvart sandlag som går over til grå sand. Treflis cm fast siltig leire grå ingen grå leire Prøvenavn rrk35 Lengde målt i felt: løs siltig brun ingen brun oksisk overflate 1-4 bløt silt grå ingen 4-7 ingen flislag 7-10 med fast silt/sand grå ingen ingen flislag fast sandig leire grå ingen fast leire grå ingen fast sandig leire grå ingen fast leire grå ingen fast sandig leire grå ingen Prøvenavn rrk36 Lengde målt i felt: cm flis brun h2s 10 cm flislag cm fast siltig leire grå ingen leire som blir litt mykere mot bunnen av kjernen. Prøvenavn rrk37 Lengde målt i felt: cm løs siltig brun ingen brun oksisk overflate. Synlig bioturbert ned 5 cm 1-5 cm siltig leire gråsvart bunker gråsvart lukter bunker 5-42 siltig leire gråsvart ingen løsere grå leire fast siltig leire gråsvart ingen fastere leire med flis Prøvenavn rrk38 Lengde målt i felt: bløt silt brun ingen oksisk brun overflate 1-5 fast silt/sand mørk grå ingen 5-9 fast sand mørk grå ingen org mat 9-16 H2S flislag fast leire grå ingen stor treflis ved 34 cm

54 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 19 Prøvenavn rrk39 Lengde målt i felt: bløt silt brun ingen oksisk brun overflate 2-12 med fast silt mørk grå H2S bioturbert til ca 10, skallfragm v 12 cm fast grov sand/silt mørk grå H2S skallfragmenter H2S sagspon fast grov sand/silt mørk grå H2S skallfragmenter H2S treflis Prøvenavn rrk40 Lengde målt i felt: bløt silt brun ingen oksisk brun overflate, bioturbert ned til ca 10 cm 1-17 fast leire koksgrå H2S organisk innhold fast sandig mørk grå fast sand/grus mørk grå flislag Prøvenavn rrk41 Lengde målt i felt: bløt siltig brun ingen Brun overflate, oksidert ned til med løt siltig mørk grå ingen fast siltig mørg grå ingen 50 fast stor treflis fast siltig/leire grå ingen 1 cm tykk svart horisont v 54 cm rrk-42 ingen kjerne Prøvenavn rrk43 Lengde målt i felt: bløt silt brun ingen oksisk brun overflate 1-30 med bløt silt mørk grå ingen fast silt/leire mørk grå ingen bioturbert ned til 8 cm, 1 cm tykke, svarte horisonter, forekommer sporadisk gjennom intervallet 1 cm tykke, svarte horisonter, forekommer sporadisk gjennom intervallet Prøvenavn rrk44 Lengde målt i felt: bløt silt brun ingen oksisk brun overflate, kongesnegl og strandkrabbe, bioturbert ned til 8 cm 1-39 med bløt silt/leire mørk grå ingen med bløt silt og grus mørk grå ingen med bløt silt mørk/koksgrå bunker med bløt silt og organisk koksgrå bunker org mat fast leire grå ingen ingen treflis Prøvenavn rrk45 Lengde målt i felt: bløt silt brun ingen oksisk brun overflate 1-10 bløt silt mørk grå ingen fast silt/sand mørk grå/koksgrå bunker mørk grå ca fra 10-50, koksgrå frå rrk-46 rrk-47 ikke prøvetatt ikke prøvetatt Prøvenavn rrk48 Lengde målt i felt: bløt silt brun ingen oksisk brun overflate 1-5 bløt leire/silt brun/grå ingen bioturb til ca 5 cm 5-28 med fast silt/leire grå ingen med fast silt/leire koksgrå bunker fast grov sand koksgrå fast leire grå fast leire mørk grå

55 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 20 Prøvenavn rrk49 Lengde målt i felt: bløt silt brun ingen oksisk brun overflate,bioturbert ned til ca 10 cm 1-58 fast leire/silt mørk grå ingen Nove vekslende mellom med fast og fast. Prøvenavn rrk50 Lengde målt i felt: bløt silt brun ingen oksisk brun overflate, bioturbasjon ned til 20 cm 1-75 fast silt/leire grå ingen homogen Prøvenavn rrk51 Lengde målt i felt: bløt silt brun ingen oksisk brun overflate 1-5 med bløt silt grå ingen 5-25 fast silt grå ingen lyse grå horisonter gjennom intervallet fast silt grå ingen blåskjellskall v 60 cm Prøvenavn rrk52 Lengde målt i felt: 170 Lengde målt i lab bløt silt brun bunker oksisk brun overflate 1-7 bløt silt koksgrå bunker 7-20 med soft silt koksgrå bunker fast silt koksgrå bunker fast silt grå bunker med fast silt sort bunker org fast silt mørk grå svak bunkerlukt mellom 34 og ca 100 cm Prøvenavn rrk53 Lengde målt i felt: 96 Lengde målt i lab Konsistens Kornstørrelse Farge Lukt Kommentar 0-1 bløt silt brun ingen oksisk brun overflate 1-7 fast sand mørke grå h2s oksisk til ca 5 cm 7-20 fast grov sand grå bunker skjellfragm og noen sporadiske trefliser fast siltig sand grå bunker store trebiter her og der fast sand grå bunker ca 50/50 med sand og treflis. Noen skjellfragm fast brun trelukt hele intervallet består av sagspon Prøvenavn rrk54 Lengde målt i felt: 175 Lengde målt i lab bløt silt brun kloakk oksisk brun overflate 1-10 med fast silt grå/brun kloakk med fast silt koksgrå bunker med fast silt grå svak bunker noe silt innimellom grå svak bunker treflis med fast silt grå ingen fast sand grå ingen fast sandig silt grå ingen fast fin sand grå ingen fast sandig silt grå ingen fast fin sand grå ingen Prøvenavn rrk55 Lengde målt i felt: bløt silt brun ingen oksisk brun overflate 1-15 bløt silt mørk grå ingen bioturbert ned til ca 5 cm med fast siltig sand grå ingen flis gjennom hele intervallet, små og store trebiter (opptil fast siltig sand grå ingen skallfragm gjennom hele intervallet fast silt mørk grå ingen kjernen er mer plastisk enn overliggende intervaller og detter ikke fra hverandre

56 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 21 Prøvenavn rrk56 Lengde målt i felt: bløt silt brun ingen oksisk brun overflate 1-10 bløt silt koksgrå kloakk/bunker med bløt silt koksgrå bunker med fast sandig silt koksgrå bunker bløt silt koksgrå/sort fast sand koksgrå fast koksgrå treflis og skallfragm fast sand grå noe skallfragm fast sand grå store treflis fast siltig sand grå bunker fast grov sand grå ingen trebit ved 103 cm. Noe skjellfragm gjennom intervallet Prøvenavn rrk57 Lengde målt i felt: 156 Lengde målt i lab bløt silt brun ingen oksisk brun overflate, biogturb ned til 8 cm 1-34 med bløt silt koksgrå/sort bunker med fast sand koksgrå bunker med fast sand/grus koksgrå bunker treflis og skjellfragm fast sand/grus koksgrå bunker skjellfragm fast sandig silt mørk grå ingen Prøvenavn rrk58 Lengde målt i felt: 167 Lengde målt i lab bløt silt brun ingen oksisk brun overflate, Luftrom i kjernen før ekstrudering 1-12 med fast silt grå h2s lyse grå horisonter fra 5-12 cm løs noe sand grå h2s store trebiter med fast silt grå h2s hvit horisont ved 30 cm løs noe silt koksgrå/sort h2s/bunker mye treflis med fast silt koksgrå/sort bunker lyse grå horisonter sporadisk gjennom intervallet med bløt sand grå ingen tydelig overgang fra ovenforliggende intervall fast silt grå ingen Prøvenavn rrk59 Lengde målt i felt: 129 Lengde målt i lab 0-1 bløt silt/sand brun rent ut under snitting 1-18 med.fast silt/sand brungrå bunker noen mørkere horisonter med.fast silt/sand sort bunker mye organisk, trebiter, lomme med grå silt/sa ved ca 23 cm, Ø med.fast silt/sand grå bunker trebiter, noen sorte horisonter fast silt/sand grå Prøvenavn rrk60 Lengde målt i felt: 145 Lengde målt i lab Intervall Konsistens Kornstørrelse Farge Lukt fast silt grå ingen brun overflate ca 1mm tykke svarte horisonter gjennom hele kjernen. Ikke mer enn 2 cm mellom hver horisont. Meget homogen kjerne Ved nærmere ettersyn kan det se ut som horisontene har blitt lagd når snitteplata skjærer gjennom et og drar med seg svarte partikler fra "svarte hull". Prøvenavn rrk61 Lengde målt i felt: bløt silt brun ingen oksisk brun overflate 1-15 fast siltig leire gra ingen Fast grå leire med fast silt grå fast silt grå h2s svak h2s ned til ca 40 cm fast fin sand litt mørkere grå h2s fast silt grå samme kons og farge som fra 2-7 cm fast leire lys grå ingen skrå overgang fra overliggende intervall fast silt grå ingen

57 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 22 Prøvenavn rrk62 Lengde målt i felt: 185 Lengde målt i lab bløt silt/sand mørk grå bunker 1-35 i eget rør 3-30 med fast silt/sand mørk grå h2s og bunker organisk materiale, stor trebit fra 20-25cm med bløt silt/sand sort bunker organisk materiale meget bløt silt/sand sort bunker bløt silt/sand sort/mørk grå Vekslende fargehorisonter. gradvis fastere nedover. Noe organisk matr med fast silt/sand grå gradvis fastere nedover. 1cm tykk sort horisont ved silt silt/sand grå/mørk grå bunker stor treflis iblandet i lommer som er mørkere. Prøvenavn rrk63 Lengde målt i felt: 118 Lengde målt i lab 20x6 plankebit på overflaten 0-2 bløt sand mørk grå ingen steiner på ca 2 cm i overflaten fast silt grå ingen 0,5 cm tykt sandlag i bunn, noen tynne, svarte horisonter mellom 2-40 og Prøvenavn rrk64 Lengde målt i felt: 85 Lengde målt i lab lomme med vann midt i kjernen. Fra pistonfunksjon? 48cm sed. 24cm vann. 37cm sed. Kjernen er splittet og vannlomme drenert forsiktig 0-1 løs leire/silt brungrå bunker rent ut 1-3 med. Bløt sand mørk grå bunker 3-15 fast sand mørk grå bunker mørk grå svak h2s store trebiter med. Fast silt/fin sand mørk grå bunker med. bløt silt/fin sand mørk grå svak bunker bløt silt/fin sand mørk grå svak bunker trebiter med. fast silt/fin sand sort svak bunker organisk materiale brun tre trebiter lite er imellom

58 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 23

59 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 24

60 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 25

61 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 26

62 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 27

NOTAT. Foreløpige volumberegninger grunner Borg havn

NOTAT. Foreløpige volumberegninger grunner Borg havn NOTAT Oppdrag 1110438-011 Kunde Kystverket Notat nr. 30 Dato 06-05-2014 Til Fra Kopi Eivind Edvardsen Tom Jahren Kristine Pedersen Rise og Ida Almvik Foreløpige volumberegninger grunner Borg havn Rambøll

Detaljer

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Innhenting av prøver

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Innhenting av prøver NOTAT Oppdrag E39 Kristiansand vest - Søgne øst Kunde Nye Veier Notat nr. 011 Sedimentundersøkelser Dato 06.01.2017 Til Nye Veier Fra Paul Andreas Aakerøy, Geir Frode Langlo, Per Kristian Røhr 1. Bakgrunn

Detaljer

FARLEDSUTBEDRING BORG HAVN SEDIMENTPRØVER OG ANALYSERESULTATER

FARLEDSUTBEDRING BORG HAVN SEDIMENTPRØVER OG ANALYSERESULTATER Beregnet til Kystverket Dokument type Rapport Dato Mai 2018 FARLEDSUTBEDRING BORG HAVN SEDIMENTPRØVER OG ANALYSERESULTATER Sedimentprøver og Analyseresultater Prosjektnummer: 1110438 Prosjektnavn: Rammeavtale

Detaljer

FARLEDSUTBEDRING BORG HAVN VOLUM RENT OG FORURENSET SEDIMENT FRA TILTAKET - METODE OG RESULTATER

FARLEDSUTBEDRING BORG HAVN VOLUM RENT OG FORURENSET SEDIMENT FRA TILTAKET - METODE OG RESULTATER Beregnet til Kystverket Dokument type Rapport Dato Januar, 2018 FARLEDSUTBEDRING BORG HAVN VOLUM RENT OG FORURENSET SEDIMENT FRA TILTAKET - METODE OG RESULTATER Revisjon 00 Dato 2018/01/17 Utført av Ingvild

Detaljer

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN 1/30 BERGEN KOMMUNE ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN FAGNOTAT 2/30 ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN INNHOLD Sammendrag 4 1 Bakgrunn 5 2 Metode 5 2.1 Undersøkt

Detaljer

Sedimenterende materiale. v/jane Dolven (dr. scient, Marint miljø)

Sedimenterende materiale. v/jane Dolven (dr. scient, Marint miljø) Sedimenterende materiale v/jane Dolven (dr. scient, Marint miljø) Sedimenterende materiale undersøkelser i 2014 Kort om bakgrunn for undersøkelsen Feltarbeid Resultater 2014 Sammenlikning med data fra

Detaljer

RAPPORT. Prøvetaking og analyse av sedimentprøver fra Lovund

RAPPORT. Prøvetaking og analyse av sedimentprøver fra Lovund Vigner Olaisen AS Att: Aino Olaisen SINTEF Molab as Org. nr.: NO 953 018 144 MVA Postboks 611 8607 Mo i Rana www.sintefmolab.no Tlf: 404 84 100 Ordrenr.: 68363 8764 LOVUND Rapportref.: rapport Bestillingsnr.:

Detaljer

Målet med dette notatet er å dokumentere at det er funnet løsmasser ved grunnen og å dokumentere miljøgiftkonsentrasjonen i sedimentene.

Målet med dette notatet er å dokumentere at det er funnet løsmasser ved grunnen og å dokumentere miljøgiftkonsentrasjonen i sedimentene. NOTAT Oppdrag 1110630 Grunner Indre Oslofjord Kunde Kystverket Notat nr. 001 Dato 07.01.2015 Til Fra Kopi Kristine Pedersen-Rise Tom Øyvind Jahren [Navn] Sedimentundersøkelse ved Belgskjærbåen Kystverket

Detaljer

BORG 1 RØSVIKRENNA DATARAPPORT

BORG 1 RØSVIKRENNA DATARAPPORT Oppdragsgiver Kystverket Rapporttype Rapport 2012-01-22 BORG 1 RØSVIKRENNA DATARAPPORT Datarapport 2 Vedlegg 2 Oppdragsnr.: 1110438 Oppdragsnavn: Rammeavtale Kystverket - Røsvikrenna Dokument nr.: M-rap-017

Detaljer

Prøve av mellomlagrede masser er merket «PR2 lager», og ble utført som blandprøvetaking. Bilde av området hvor massene er lagt er vist i Figur 2.

Prøve av mellomlagrede masser er merket «PR2 lager», og ble utført som blandprøvetaking. Bilde av området hvor massene er lagt er vist i Figur 2. Hysnes terminalkai, Rissa. Analyseresultater supplerende prøver multiconsult.no Prøve av mellomlagrede masser er merket «PR2 lager», og ble utført som blandprøvetaking. Bilde av området hvor massene er

Detaljer

Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum

Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum NOTAT Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum NIVA prosjekt nr: O-12212 j.nr. 1081/12, 18.6.2012 Forfattere: Sigurd Øxnevad og Marijana Brkljacic 1 Bakgrunn Fylkesmannen i Buskerud har pålagt Svelviksand

Detaljer

Beregnet til Kystverket. Dokument type Datarapport. Dato Oktober2013 BORG 1 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS- MEKTIGHET

Beregnet til Kystverket. Dokument type Datarapport. Dato Oktober2013 BORG 1 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS- MEKTIGHET Beregnet til Kystverket Dokument type Datarapport Dato Oktober2013 BORG 1 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS- MEKTIGHET SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS- MEKTIGHET Revisjon 00 Dato 2013/10/15 Utført

Detaljer

Innseiling til Borg havn

Innseiling til Borg havn Innseiling til Borg havn Hvordan bestemme arbeidsomfang? Eivind Edvardsen, prosjektleder Miljøringens temamøte 27. oktober 2015 Innhold Tiltaket - orientering Prøveomfang - hva sier Miljødirektoratets

Detaljer

Miljøteknisk rapport sediment

Miljøteknisk rapport sediment Miljøteknisk rapport sediment Oppdragsgjevar: Sæbøvik Båtlag, 5454 SÆBØVIK Ansvarleg for gjennomføring av oppdrag og rapportering: Microsafe AS v/oddmund Emmerhoff Dubbedalen 5 5454 SÆBØVIK Tlf: 45006020

Detaljer

Memo to: Memo No: Helene Mathisen From: Øyvind Fjukmoen Date: Copied to: [Copied to]

Memo to: Memo No: Helene Mathisen From: Øyvind Fjukmoen Date: Copied to: [Copied to] Memo to: Memo No: 184630-3 Helene Mathisen From: Øyvind Fjukmoen Date: 2018-08-30 Copied to: [Copied to] Prep. By: Øyvind Fjukmoen Prøvetaking av skjell og sedimenter NOAH, Mai 2018 Oppsummering DNV GL

Detaljer

HORTEN INDRE HAVN. Supplerende sedimentundersøkelser ved Mellomøya og Stjertebukta. Futurarapport 2016/939 rev.1

HORTEN INDRE HAVN. Supplerende sedimentundersøkelser ved Mellomøya og Stjertebukta. Futurarapport 2016/939 rev.1 HORTEN INDRE HAVN plerende sedimentundersøkelser ved Mellomøya og Stjertebukta i Futurarapport 2016/939 rev.1 Forside: Kai ved Mellomøya (Forsvarsbygg) ii INNHOLD DOKUMENTINFORMASJON... III INNHOLD...

Detaljer

PRØVETAKING AV MASSER VÆRSTEBROA. KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER

PRØVETAKING AV MASSER VÆRSTEBROA. KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER VÆRSTE UTVIKLING AS PRØVETAKING AV MASSER VÆRSTEBROA. KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no Signaturer:

Detaljer

VEDLEGG # 20 Miljøtekniske undersøkelser: Tolkning av analyseresultater

VEDLEGG # 20 Miljøtekniske undersøkelser: Tolkning av analyseresultater OPPDRAGSNUMMER 256261 STRANDVEIEN 1 VEDLEGG # 20 Miljøtekniske undersøkelser: Tolkning av analyseresultater Vurdering av analyseresultater tungmetaller på land Element Dyp TS As Cd Cr Cu Hg Ni Pb Zn Prøvenr/punkt

Detaljer

HAFTOR JOHNSENSGATE 36

HAFTOR JOHNSENSGATE 36 SARPSBORG KOMMUNE HAFTOR JOHNSENSGATE 36 PRØVETAKING FORURENSET GRUNN 28. SEPTEMBER 2015, KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge

Detaljer

Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005.

Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005. Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005. Lokalitet Utvikler Kommune : Pronova Biocare : Rambøll Norge AS : Sandefjord Prosjekt P-05.004

Detaljer

Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved Ranvik, Lystad og Thorøya i Sandefjord

Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved Ranvik, Lystad og Thorøya i Sandefjord Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved, og i Sandefjord Notat Utarbeidet av Sigurd Øxnevad 31. januar 2011 Gjennomføring Prøvetaking av sedimenter Feltarbeidet

Detaljer

DISPONERING OVERSKUDDSMASSER

DISPONERING OVERSKUDDSMASSER FISKERIMUSEET DISPONERING OVERSKUDDSMASSER ADRESSE COWI AS Solheimsgaten 13 5824 Bergen TLF +47 02694 WWW cowi.no SANDVIKSBODENE 23 24 1 Sammendrag I forbindelse med at Fiskerimuseet i Sandviken skal fjerne

Detaljer

Renere havnesedimenter i Trondheim

Renere havnesedimenter i Trondheim Sedimentundersøkelser i Nyhavna 2007 Rapport nr.: 2008-01 Rev.: 0 Dato: 31.01.2008 Rapporttittel: Sedimentundersøkelser i Nyhavna 2007 Rapporttype: Delrapport til årsrapport Dato første utsendelse: 31.01.2008

Detaljer

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN BERGEN KOMMUNE ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN FAGNOTAT ADRESSE COWI AS Solheimsgaten 13 Pb 6051 Bedriftsenteret 5892 Bergen Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no DATO 30. april 2012 SIDE 0/22 REF OPPDRAGSNR

Detaljer

FARLEDSUTBEDRING BORG HAVN OPPSUMMERING AV VOLUMBEREG- NINGER OG RESULTATER

FARLEDSUTBEDRING BORG HAVN OPPSUMMERING AV VOLUMBEREG- NINGER OG RESULTATER Beregnet til Kystverket Dokument type Rapport Dato Mars, 2018 FARLEDSUTBEDRING BORG HAVN OPPSUMMERING AV VOLUMBEREG- NINGER OG RESULTATER OPPSUMMERING AV VOLUMBEREGNINGER OG RESULTATER Prosjektnummer:

Detaljer

Miljøtekniske undersøkelser ved Lier sykehus

Miljøtekniske undersøkelser ved Lier sykehus COWI AS J. Wilhelmsensvei 4 Pb 123 N-1601 FREDRIKSTAD Tlf.: (+ 47) 02694 Skifte Eiendom Miljøtekniske undersøkelser ved Lier sykehus Tomt 2 Oppdragsnummer hos COWI: 137378 Utgivelsesdato: 04.06.2012 Saksbehandler

Detaljer

Figur 1. Prøvepunkt for nordre og søndre poll hvor sedimentprøver ble tatt.

Figur 1. Prøvepunkt for nordre og søndre poll hvor sedimentprøver ble tatt. NOTAT Vår ref.: OKL -01231 Dato: 4. august 2011 Sedimentprøvetaking ved Leirberg INNLEDNING Statens Vegvesen har engasjert Ecofact til å foreta sedimentprøvetaking i pollene på Leirberg i forbindelse med

Detaljer

Figur 1 Skravert området viser hvor Rissa kommune planlegger å etablere et sedimentasjonsbasseng.

Figur 1 Skravert området viser hvor Rissa kommune planlegger å etablere et sedimentasjonsbasseng. NOTAT OPPDRAG Utløp Råkabekken, Rissa DOKUMENTKODE 417140 RIGm NOT 001 EMNE Vurdering av forurensning TILGJENGELIGHET Begrenset OPPDRAGSGIVER Rissa kommune OPPDRAGSLEDER Stine Lindset Frøland KONTAKTPERSON

Detaljer

RAMME GÅRD, HVIT- STEN MILJØTEKNISK UNDER- SØKELSE

RAMME GÅRD, HVIT- STEN MILJØTEKNISK UNDER- SØKELSE Beregnet til Fylkesmannen i Oslo og Akershus Dokument type Datarapport Dato Juli, 2017 Tilleggsdokument til søknad om tillatelse til mudring RAMME GÅRD, HVIT- STEN MILJØTEKNISK UNDER- SØKELSE RAMME GÅRD,

Detaljer

MILJØTEKNINSK UNDERSØKELSE AV DYPERELIGGENDE MASSER HALDEN DRIFTSBANEGÅRD. Prosjektnummer: Doculivenummer:

MILJØTEKNINSK UNDERSØKELSE AV DYPERELIGGENDE MASSER HALDEN DRIFTSBANEGÅRD. Prosjektnummer: Doculivenummer: Dokumentnummer: Dato: ØSTFOLDBANEN - HALDEN DRIFTSBANEGÅRD Revisjon: 000 Side: 1 av 1 MILJØTEKNINSK UNDERSØKELSE AV DYPERELIGGENDE MASSER HALDEN DRIFTSBANEGÅRD Prosjektnummer: 960152

Detaljer

Vedlegg 3 Analyseresultater fra sedimentundersøkelse i Sørfjorden indre del, mars 2018

Vedlegg 3 Analyseresultater fra sedimentundersøkelse i Sørfjorden indre del, mars 2018 Vedlegg 3 Analyseresultater fra sedimentundersøkelse i Sørfjorden indre del, mars 2018 Notat Vurdering av analyseresultat etter prøvetaking av sediment i havnebasseng i Odda Prøvetaking av sediment: Det

Detaljer

ROSEN DAL HAVN RI SI KOVU RDERI N G GRUN N E OG DYP E OMRÅD ER

ROSEN DAL HAVN RI SI KOVU RDERI N G GRUN N E OG DYP E OMRÅD ER Oppdragsgiver Kvinnherad kommune Rapporttype Tilleggsutredning 2013-03-13 ROSEN DAL HAVN RI SI KOVU RDERI N G GRUN N E OG DYP E OMRÅD ER RISIKOVURDERING GRUNNE OG DYPE OMRÅDER 3 (14) ROSE N DAL H AVN

Detaljer

RAPPORT NEXANS NORWAY AS. Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A. Fredrikstad 12.03.09

RAPPORT NEXANS NORWAY AS. Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A. Fredrikstad 12.03.09 RAPPORT NEXANS NORWAY AS Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A Fredrikstad 12.03.09 NEXANS NORWAY AS MILJØ KARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A SIVILINGENIØRENE INGLINGSTAD

Detaljer

FORUNDERSØKELSE FORURENSET GRUNN BJØLSTADSLETTA P-PLASS

FORUNDERSØKELSE FORURENSET GRUNN BJØLSTADSLETTA P-PLASS VÆRSTE UTVIKLING AS FORUNDERSØKELSE FORURENSET GRUNN BJØLSTADSLETTA P-PLASS ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no 1 Innledning COWI AS har

Detaljer

R A P P O R. Rådgivende Biologer AS Døsje industriområde, Fjell kommune, mai Risikovurdering av sediment

R A P P O R. Rådgivende Biologer AS Døsje industriområde, Fjell kommune, mai Risikovurdering av sediment Døsje industriområde, Fjell kommune, mai 2018 R A P P O R Risikovurdering av sediment T Rådgivende Biologer AS 2696 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Døsje industriområde, Fjell kommune, mai 2018.

Detaljer

GML. SHELL KRÅKERØY PRØVETAKING FORURENSET GRUNN 16. MAI 2017, KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER VÆRSTE UTVIKLING AS

GML. SHELL KRÅKERØY PRØVETAKING FORURENSET GRUNN 16. MAI 2017, KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER VÆRSTE UTVIKLING AS VÆRSTE UTVIKLING AS GML. SHELL KRÅKERØY PRØVETAKING FORURENSET GRUNN 16. MAI 2017, KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47

Detaljer

Sommarøy, geotekniske og miljøtekniske undersøkelser, Kystverket. Datarapport

Sommarøy, geotekniske og miljøtekniske undersøkelser, Kystverket. Datarapport Sommarøy, geotekniske og miljøtekniske undersøkelser, Kystverket Datarapport 20100758-00-4-R 25. mars 2011 Prosjekt Prosjekt: Sommarøy, geotekniske og miljøtekniske undersøkelser, Kystverket Dokumentnr.:

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T Hana barnehage Miljøtekniske grunnundersøkelser- Resultater og vurderinger M U L T I C O N S U L T Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Problembeskrivelse... 3 2.1 Områdebeskrivelse... 3 2.2 Historikk...

Detaljer

WAAGEDAMMEN. SAMMENFATTENDE SEDIMENTRAPPORT

WAAGEDAMMEN. SAMMENFATTENDE SEDIMENTRAPPORT WAAGEDAMMEN. SAMMENFATTENDE SEDIMENTRAPPORT 17. mars 2016 Siv.ing. Bjarne Slyngstad 1.Sammendrag I 2015 og 2016 ble det gjennomført 3 sedimentundersøkelser i Waagedammen, hhv august 2015, oktober 2015

Detaljer

Kommune: Tromsø. Prosjektnr.:

Kommune: Tromsø. Prosjektnr.: Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.022 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Miljøteknisk grunnundersøkelse av Rådhuskvartalet i Tromsø

Detaljer

Rissa kommune. Supplerende prøvetaking ved Hysnes havn

Rissa kommune. Supplerende prøvetaking ved Hysnes havn Rissa kommune Supplerende prøvetaking ved Hysnes havn Utgave: 1 Dato: 29. april 2013 Supplerende prøvetaking ved Hysnes havn II DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rissa kommune Rapportnavn: Supplerende

Detaljer

Justering av søknad om mudring og deponering av masser

Justering av søknad om mudring og deponering av masser Oppdragsnr.:5146957 Justering av søknad om mudring og deponering av masser Sammendrag Søknad om mudring og deponering ved Langgrunn i Horten må justeres som følge av at det må mudres mer enn først antatt

Detaljer

DETALJREGULERINGSPLAN FOR STORGATEN TERRASSE, SARPSBORG KOMMUNE

DETALJREGULERINGSPLAN FOR STORGATEN TERRASSE, SARPSBORG KOMMUNE DETALJREGULERINGSPLAN FOR STORGATEN TERRASSE, SARPSBORG KOMMUNE ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no PRØVETAKING FORURENSET GRUNN

Detaljer

HELGELAND PLAST HÅNDTERING AV FORURENSEDE SEDIMENTER VED OPPFYLLING I SJØ

HELGELAND PLAST HÅNDTERING AV FORURENSEDE SEDIMENTER VED OPPFYLLING I SJØ Oppdragsgiver Helgeland Eiendom Båsmo AS Rapporttype Forurensede sedimenter i Båsmosjyen HELGELAND PLAST HÅNDTERING AV FORURENSEDE SEDIMENTER VED OPPFYLLING I SJØ HELGELAND PLAST HÅNDTERING AV FORURENSEDE

Detaljer

RAPPORT. Undersøkelser og risikovurdering av forurensningsbidraget til sjø og sjøbunn fra bedriftens havnevirksomhet

RAPPORT. Undersøkelser og risikovurdering av forurensningsbidraget til sjø og sjøbunn fra bedriftens havnevirksomhet RAPPORT Undersøkelser og risikovurdering av forurensningsbidraget til sjø og sjøbunn fra bedriftens havnevirksomhet Oleon Scandinavia AS, Sandefjord Kunde/ kontaktperson Oleon Scandinavia AS v/ Jan R.

Detaljer

PRØVETAKING SANDFANG VÅGEN, 2012 INNHOLD. 1 Sammendrag 2. 2 Feltarbeid 3

PRØVETAKING SANDFANG VÅGEN, 2012 INNHOLD. 1 Sammendrag 2. 2 Feltarbeid 3 BERGEN HAVN PRØVETAKING SANDFANG VÅGEN, 2012 ADRESSE COWI A/S Solheimsgaten 13 5058 Bergen TLF +45 2692 WWW cowi.no NOTAT INNHOLD 1 Sammendrag 2 2 Feltarbeid 3 3 Resultater 4 3.1 Sammenstilling alle resultater

Detaljer

Kartlegging av forurensede sedimenter på Hovedøya, april 2008

Kartlegging av forurensede sedimenter på Hovedøya, april 2008 Kartlegging av forurensede sedimenter på Hovedøya, april 2008 Aquateam - Norsk vannteknologisk senter A/S Rapport nr: 08-017 Prosjekt nr: O-08026 Prosjektleder: Milla Juutilainen Medarbeidere: Mona Weideborg,

Detaljer

Tilleggsberegninger for fortynning i resipienten

Tilleggsberegninger for fortynning i resipienten Til: Fra: Bergmesteren Raudsand AS Norconsult AS Dato 2018-09-06 Tilleggsberegninger for fortynning i resipienten Bakgrunn Bergmesteren Raudsand AS har mottatt mange høringsuttalelser fra ulike aktører

Detaljer

Norconsult AS Vestfjordgaten 4 NO-1338 SANDVIKA Pb. 626, NO-1303 SANDVIKA Tel: Fax: Oppdragsnr.

Norconsult AS Vestfjordgaten 4 NO-1338 SANDVIKA Pb. 626, NO-1303 SANDVIKA Tel: Fax: Oppdragsnr. Norconsult AS Vestfjordgaten 4 NO-1338 SANDVIKA Pb. 626, NO-1303 SANDVIKA Notatnr.: Tel: +47 67 57 10 00 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr.: 5122650 Til: Norconsult Molde Fra: Norconsult /Gaute Rørvik Salomonsen

Detaljer

R A P P O R. Rådgivende Biologer AS Kollsnes Næringspark, Øygarden kommune. Risikovurdering av forurenset sediment

R A P P O R. Rådgivende Biologer AS Kollsnes Næringspark, Øygarden kommune. Risikovurdering av forurenset sediment Kollsnes Næringspark, Øygarden kommune R A P P O R Risikovurdering av forurenset sediment T Rådgivende Biologer AS 2581 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Kollsnes Næringspark, Øygarden kommune. Risikovurdering

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Tollaneset i Fusa kommune. Risikovurdering av forureina sediment

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Tollaneset i Fusa kommune. Risikovurdering av forureina sediment Tollaneset i Fusa kommune R A P P O Risikovurdering av forureina sediment R T Rådgivende Biologer AS 2598 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Tollaneset i Fusa kommune. Risikovurdering av forureina

Detaljer

BREKSTADBUKTA MILJØTEKNISKE SEDI- MENTUNDERSØKELSER OG TILTAKSPLAN

BREKSTADBUKTA MILJØTEKNISKE SEDI- MENTUNDERSØKELSER OG TILTAKSPLAN Beregnet til Ørland kommune Dokument type Rapport Dato Juni, 2017 BREKSTADBUKTA MILJØTEKNISKE SEDI- MENTUNDERSØKELSER OG TILTAKSPLAN BREKSTADBUKTA MILJØTEKNISKE SEDIMENTUNDERSØKELSER OG TILTAKSPLAN Revisjon

Detaljer

Obrestad Havn, Hå kommune

Obrestad Havn, Hå kommune RAPPORT Obrestad Havn, Hå kommune OPPDRAGSGIVER Kystverket EMNE Resultater fra kjemiske analyser av sjøbunnsedimenter DATO / REVISJON: 27. juni 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 217288 RIGm RAP 001 Denne rapporten

Detaljer

KARTLEGGING OVER- VANNSNETT HORTEN INDRE HAVN COWI AS FBSE-2011/33. Undersøkelse av sedimenter i OV-kummer

KARTLEGGING OVER- VANNSNETT HORTEN INDRE HAVN COWI AS FBSE-2011/33. Undersøkelse av sedimenter i OV-kummer KARTLEGGING OVER- VANNSNETT HORTEN INDRE HAVN Undersøkelse av sedimenter i OV-kummer COWI AS FBSE-2011/33 FORSVARSBYGG FUTURA MILJØ POSTBOKS 405 SENTRUM 0103 OSLO NORGE TLF: 815 70 400 DOKUMENTINFORMASJON

Detaljer

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Mindre miljøprosjekter grunnundersøkelse av Hålogaland Teater tomten, Tromsø.

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Mindre miljøprosjekter grunnundersøkelse av Hålogaland Teater tomten, Tromsø. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.002 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Mindre miljøprosjekter grunnundersøkelse av Hålogaland

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T Skansendammen parkeringsanlegg Miljøtekniske grunnundersøkelser- Datarapport M U L T I C O N S U L T Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Lokalitetsbeskrivelse... 3 3. Utførte undersøkelser... 4 3.1

Detaljer

Vannprøvetaking ved. Svene Pukkverk 2017 SVENE PUKKVERK

Vannprøvetaking ved. Svene Pukkverk 2017 SVENE PUKKVERK Vannprøvetaking ved Svene Pukkverk 2017 SVENE PUKKVERK 8. NOVEMBER 2017 Innhold 1 Bakgrunn 3 2 Prøvetaking 3 3 Analyser og grenseverdier 6 4 Resultater og vurdering av utslipp 7 4.1 PAH 8 4.2 Tungmetaller

Detaljer

Figur 1 viser alle måledata fra overvåkning ved mudring i perioden 29. juli - 4. august 2006.

Figur 1 viser alle måledata fra overvåkning ved mudring i perioden 29. juli - 4. august 2006. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 29. juli - 4. august 2006 Overvåkning

Detaljer

Analyse av slam og overvann friluftsområde Holt/Vestvollen Bakgrunn og beskrivelse

Analyse av slam og overvann friluftsområde Holt/Vestvollen Bakgrunn og beskrivelse NOTAT OPPDRAG Brånås avfallsdeponi DOKUMENTKODE 20150367-00- RIM-NOT-004 EMNE og slam i friluftsområde TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Skedsmo kommune OPPDRAGSLEDER Siri Nesbakken KONTAKTPERSON Tor

Detaljer

Overvannskummer og sediment

Overvannskummer og sediment Fagtreff om sandfang i Norsk Vannforening Mandag 15.10.2018 Overvannskummer og sediment Opprydding av forurensede sediment i Indre Havn og forurenset overvann som en utfordring Ingvild Størdal, Gøril Aasen

Detaljer

Sedimentrapport 13061AJ

Sedimentrapport 13061AJ Sedimentrapport 13061AJ Arne Rød & Co AS Sedimentundersøkelse ifm. søknad om mudre- og dumpetillatelse Einar Staff, Dalsveien (Gnr/Bnr: 19/117) i Dalskilen Tjøme kommune Sammendrag: I forbindelse med søknad

Detaljer

Miljøundersøkelser i Lundevågen

Miljøundersøkelser i Lundevågen Miljøundersøkelser i Lundevågen «Supplement til 409» Datarapport Ole Kristian Larsen & Ulla Ledje www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: XXXXXXXXXXX Miljøundersøkelser i Lundevågen Datarapport Supplement

Detaljer

NOTAT-O2-A MILJØTEKNISKE GRUNNUNDERSØKELSER

NOTAT-O2-A MILJØTEKNISKE GRUNNUNDERSØKELSER OPPDRAG Mulighetsstudie Modalen - Miljøgeologi OPPDRAGSNUMMER 26366001 OPPDRAGSLEDER Roger S. Andersen OPPRETTET AV Rannveig Nordhagen DATO DOKUMENT NR. N02 Innledning Sweco Norge AS er engasjert av Forum

Detaljer

RAPPORT L.NR Forurensningstilstand i sedimentene i Hølen, Tromøy

RAPPORT L.NR Forurensningstilstand i sedimentene i Hølen, Tromøy RAPPORT L.NR. 6570-2013 Forurensningstilstand i sedimentene i Hølen, Tromøy Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor NIVA Region Sør NIVA Region Innlandet NIVA Region Vest NIVA Region Midt-Norge

Detaljer

Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn. Dialogmøte: 9. februar 2016

Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn. Dialogmøte: 9. februar 2016 Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn Dialogmøte: 9. februar 2016 Natur, kultur og tradisjon Risikovurdering Gjennomført i henhold til Miljødirektoratets retningslinjer TA 2802/2011: Veileder

Detaljer

Forsvarlig Fjerning av Miljøgifter i Bergen Havn

Forsvarlig Fjerning av Miljøgifter i Bergen Havn Forsvarlig Fjerning av Miljøgifter i Bergen Havn NMF = Kurt W.Oddekalv Who dares wins! Noen av våre mange eksperter: Internasjonal miljørett Saksbehandler Fagansvalig havmiljø 19 ansatte 4 regionskontorer

Detaljer

NOTAT. Vedlegg 11. Oppdrag Kunde Kystverket Notat nr. M-not-32. Eivind Edvardsen, Ida Almvik Maria Mæhle Kaurin Aud Helland, Tom Jahren

NOTAT. Vedlegg 11. Oppdrag Kunde Kystverket Notat nr. M-not-32. Eivind Edvardsen, Ida Almvik Maria Mæhle Kaurin Aud Helland, Tom Jahren Vedlegg 11 NOTAT Oppdrag 1110438 Kunde Kystverket Notat nr. M-not-32 Dato 24-10-2014 Til Fra Kopi Eivind Edvardsen, Ida Almvik Maria Mæhle Kaurin Aud Helland, Tom Jahren 1. Bakgrunn På oppdrag for Kystverket

Detaljer

INNLEDENDE MILJØTEKNISKE GRUNNUNDERSØKELSER

INNLEDENDE MILJØTEKNISKE GRUNNUNDERSØKELSER Oppdragsgiver Rauma kommune Rapporttype Datarapport 2015-11-27 STOKKEKAIA - ÅNDALSNES INNLEDENDE MILJØTEKNISKE GRUNNUNDERSØKELSER DATARAPPORT MED VURDERING STOKKEKAIA - ÅNDALSNES INNLEDENDE MILJØTEKNISKE

Detaljer

Ferjekaia. Tollbukaia. Figur 1

Ferjekaia. Tollbukaia. Figur 1 Biologge prosjektnummer: B08-05-06 Skrevet av: Pål Abrahamsen Dato: 2010-09-10 Til: Sandefjord kommune v/ole Jakob Hansen Kopi: Bjørnar Christiansen (Havnesjef) Tittel: Kvikksølv (Hg) og tributyltinn (TBT)

Detaljer

R A P P O R. Rådgivende Biologer AS Rubbestadneset i Bømlo kommune. Risikovurdering av sediment

R A P P O R. Rådgivende Biologer AS Rubbestadneset i Bømlo kommune. Risikovurdering av sediment Rubbestadneset i Bømlo kommune R A P P O R Risikovurdering av sediment T Rådgivende Biologer AS 2655 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Rubbestadneset i Bømlo kommune. Risikovurdering av sediment.

Detaljer

Miljøteknisk grunnundersøkelse Haugenstien gnr./bnr. 106/255

Miljøteknisk grunnundersøkelse Haugenstien gnr./bnr. 106/255 Miljøteknisk grunnundersøkelse Haugenstien gnr./bnr. 106/255 Forurensingsseksjonen 2015 Sammendrag FUS foretok, på oppdrag av Omsorgsbygg Oslo KF, fjellkontrollboring samt miljøteknisk grunnundersøkelse

Detaljer

Søknad om tiltak i Sørevågen, Bergen etter forurensningsloven.

Søknad om tiltak i Sørevågen, Bergen etter forurensningsloven. Fylkesmannen i Hordaland v/magne Nesse Postboks 7310 5020 BERGEN 08.07.2015 Marin Eiendomsutvikling AS v/asbjørn O. Algrøy Postboks 43 Laksevåg, 5847 Bergen v/ COWI AS Oddmund Soldal Søknad om tiltak i

Detaljer

VEDLEGG 8 VEDLEGG 0LOM WHNQLVN UDSSRUW

VEDLEGG 8 VEDLEGG 0LOM WHNQLVN UDSSRUW VEDLEGG Osbanen Nesttun-Skjold Miljøtekniske grunnundersøkelser MULTICONSULT Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Lokalitetsbeskrivelse... 3 3. Utførte undersøkelser... 4 3.1 Feltarbeider... 4 3.2

Detaljer

Søknad om mudring og etablering av strandkantdeponi i forbindelse med utvidelse av anlegget til Horten Seilforening gbnr. 19/276

Søknad om mudring og etablering av strandkantdeponi i forbindelse med utvidelse av anlegget til Horten Seilforening gbnr. 19/276 Søknad om mudring og etablering av strandkantdeponi i forbindelse med utvidelse av anlegget til Horten Seilforening gbnr. 19/276 I forbindelse med godkjent reguleringsplan (vedtatt 27.02.2016) for utvidelse

Detaljer

AVKLARING OM SØKNADSPLIKT VED ANLEGGSARBEID I SVARTTJERNBUKTEN HELLESUND

AVKLARING OM SØKNADSPLIKT VED ANLEGGSARBEID I SVARTTJERNBUKTEN HELLESUND AVKLARING OM SØKNADSPLIKT VED ANLEGGSARBEID I SVARTTJERNBUKTEN HELLESUND Hellesund Eiendom AS ønsker ifølge forslag til detaljregulering av 24.5.2018 å etablere badeplass/- område i Svarttjernbukten på

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Vindenes i Fjell kommune. Risikovurdering av forureina sediment

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Vindenes i Fjell kommune. Risikovurdering av forureina sediment Vindenes i Fjell kommune R A P P O Risikovurdering av forureina sediment R T Rådgivende Biologer AS 2725 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Vindenes i Fjell kommune. Risikovurdering av forureina sediment.

Detaljer

Beregnet mengde håndterte helse- og miljøfarlige stoffer ved tiltak

Beregnet mengde håndterte helse- og miljøfarlige stoffer ved tiltak Teknisk notat Til: Trondheim kommune v/ Silje Salomonsen Kopi til: Dato: 2017-01-31 Rev.nr. / Rev.dato: 2 / 2017-05-12 Dokumentnr.: 20130339-73-TN Prosjekt: Renere Havn Prosjektleder: Mari Moseid Utarbeidet

Detaljer

Veileder - søknader om mudring og utfylling

Veileder - søknader om mudring og utfylling 2013 Veileder - søknader om mudring og utfylling Fylkesmannen i Rogaland Miljøvernavdelingen August 2013 1. Saksgang Skal du mudre eller fylles ut i sjø i Rogaland må du fylle ut skjemaet Søknad om mudring

Detaljer

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall-

Detaljer

NOTAT. 1 Innledning SAMMENDRAG

NOTAT. 1 Innledning SAMMENDRAG NOTAT OPPDRAG Holstneset DOKUMENTKODE 712244-RIGm-NOT-002 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Kristian Holst AS OPPDRAGSLEDER Erlend Berg Kristiansen KONTAKTPERSON Kristian Holst SAKSBEH Anne-Britt

Detaljer

Rådgivende Biologer AS 2537

Rådgivende Biologer AS 2537 Skipavika Næringspark, Gulen kommune R A P P O R Risikovurdering av sediment T Rådgivende Biologer AS 2537 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Skipavika Næringspark, Gulen kommune. Risikovurdering

Detaljer

Månedsrapport. Månedsrapport November Kontrollansvarlig miljø - Bjørvikaprosjektet SVRØ. Tema November Notat nr. 11

Månedsrapport. Månedsrapport November Kontrollansvarlig miljø - Bjørvikaprosjektet SVRØ. Tema November Notat nr. 11 Månedsrapport Oppdrag Kontrollansvarlig miljø - Bjørvikaprosjektet SVRØ Tema November 2006 Notat nr. 11 Engebrets vei 5 Pb 427 Skøyen N-0213 OSLO Tlf +47 22 51 80 00 Fax +47 22 51 80 01 www.ramboll.no

Detaljer

SEILINGSLED OG FERGEKAJ MINDTANGEN MILJØTEKNISK DATARAPPORT

SEILINGSLED OG FERGEKAJ MINDTANGEN MILJØTEKNISK DATARAPPORT Oppdragsgiver Statens Vegvesen Region Nord Rapporttype Datarapport 2015-07-13 SEILINGSLED OG FERGEKAJ MINDTANGEN MILJØTEKNISK DATARAPPORT SEILINGSLED OG FERGEKAJ MINDTANGEN MILJØTEKNISK DATARAPPORT Oppdragsnr.:

Detaljer

badeplasser; Bleikøya, Langøya (to steder), Solvik, Katten og Ulvøya. Figur 1 viser lokaliteter for de prøvetatte badeplassene.

badeplasser; Bleikøya, Langøya (to steder), Solvik, Katten og Ulvøya. Figur 1 viser lokaliteter for de prøvetatte badeplassene. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 1.-8. september 2006 Utarbeidet av Arne

Detaljer

VEDLEGG # 19 Miljøtekniske undersøkelser: Oversiktskart med prøvepunkter

VEDLEGG # 19 Miljøtekniske undersøkelser: Oversiktskart med prøvepunkter OPPDRAGSNUMMER 256261 STRANDVEIEN 1 VEDLEGG # 19 Miljøtekniske undersøkelser: Oversiktskart med prøvepunkter Vedlegg 2 Tolkning av analyseresultater Vurdering av analyseresultater tungmetaller på land

Detaljer

Vedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet.

Vedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg A Kart 1:50 0000 Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg B Kart 1:1000 Ilandføringspunkter Ilandføringspunkt A. Ilandføringspunkt B. Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden.

Detaljer

NOTAT Vå r ref.: OKL-02344 Da to: 12. juli 2016 Miljøundersøkelser Molo Nord, Åmøy havn i Rennesøy kommune 1 INNLEDNING På forespørsel fra Åmøy havn v/andreas Kleppe har Ecofact foretatt miljøundersøkelser

Detaljer

RØSVIKRENNA BORG HAVN

RØSVIKRENNA BORG HAVN RØSVIKRENNA BORG HAVN KONSEKVENSER AV PLANLAGTE TILTAK FOR VANNFOREKOMSTEN -VURDERINGER I FORHOLD TIL FORUTSETNINGENE I VANNFORSKRIFTEN AUD HELLAND MILJØRINGEN 21.03.2013 INNHOLD Bakgrunn og målsetting

Detaljer

R A P P O R. Rådgivende Biologer AS Elsakervågen, Tysnes kommune. Risikovurdering av sediment

R A P P O R. Rådgivende Biologer AS Elsakervågen, Tysnes kommune. Risikovurdering av sediment Elsakervågen, Tysnes kommune R A P P O R Risikovurdering av sediment T Rådgivende Biologer AS 2610 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Elsakervågen, Tysnes kommune. Risikovurdering av sediment. FORFATTARAR:

Detaljer

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Miljøundersøkelse av spredning av miljøgifter fra snødeponiet i Ilabekken.

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Miljøundersøkelse av spredning av miljøgifter fra snødeponiet i Ilabekken. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2004.041 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Miljøundersøkelse av spredning av miljøgifter fra

Detaljer

MUDRING OG DUMPING I MARINE OMRÅDER Veiledning til søknadsskjema. All mudring og dumping er forbudt. Det kan søkes om tillatelse til Fylkesmannen.

MUDRING OG DUMPING I MARINE OMRÅDER Veiledning til søknadsskjema. All mudring og dumping er forbudt. Det kan søkes om tillatelse til Fylkesmannen. MUDRING OG DUMPING I MARINE OMRÅDER Veiledning til søknadsskjema All mudring og dumping er forbudt. Det kan søkes om tillatelse til Fylkesmannen. Se 22-3 i forurensningsforskriften: Mudring er forbudt,

Detaljer

SØKNADSSKJEMA FOR MUDRING OG DUMPING I MARINE OMRÅDER. Søknaden gjelder(kryss av) Mudring Dumping Annet (spesifiser)

SØKNADSSKJEMA FOR MUDRING OG DUMPING I MARINE OMRÅDER. Søknaden gjelder(kryss av) Mudring Dumping Annet (spesifiser) SØKNADSSKJEMA FOR MUDRING OG DUMPING I MARINE OMRÅDER 1. Generell informasjon Søknaden gjelder(kryss av) Mudring Dumping Annet (spesifiser) Tiltakshaver Navn:Helge Klitzing Adresse:Lahelleveien 18, 3140

Detaljer

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Publisert 10.02.2014 av Miljødirektoratet ja Elvevannet i Troms

Detaljer

Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (E) % 1 1 HABO Vanninnhold % 1 1 HABO

Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (E) % 1 1 HABO Vanninnhold % 1 1 HABO Side 1 (9) Mottatt dato 2017-02-23 Norconsult Utstedt 2017-03-07 Tonje Stokkan Ansattnr: 93122 Klæbuveien 127 B 7031 Trondheim Norge Prosjekt Fru Inger, Sistranda Bestnr 5152047 Analyse av sediment Deres

Detaljer

RAPPORT. Miljoteknisk grunnundersøkelse for utfylling av sprengstein i Kråkøysundet, Roan kommune, Trøndelag. ~li~fl~ \~ ~4s4

RAPPORT. Miljoteknisk grunnundersøkelse for utfylling av sprengstein i Kråkøysundet, Roan kommune, Trøndelag. ~li~fl~ \~ ~4s4 ~osubsea as~ RAPPORT ~ SJ g~r,~k~er Versjon 2.0 OPPDRAG NR. 356-18-B Sak: Miljoteknisk grunnundersøkelse for utfylling av sprengstein i Kråkøysundet, Roan kommune, Trøndelag. Oppdragsgiver: Kontaktperson:

Detaljer

Foto: Nils Kaltenborn. Prosjektet Stamsund fiskerihavn

Foto: Nils Kaltenborn. Prosjektet Stamsund fiskerihavn Foto: Nils Kaltenborn Prosjektet Stamsund fiskerihavn Før utbygging Etter utbygging OM PROSJEKTET Prosjektet Stamsund fiskerihavn omfatter fem hovedelementer. Kystverket har bygget ny innseiling, molo,

Detaljer

NGU Rapport 2006.065. Datarapport fra oppfølgende undersøkelser av PAH (16)-konsentrasjoner i 3 asfaltkjerner fra Kristiansand og Oslo

NGU Rapport 2006.065. Datarapport fra oppfølgende undersøkelser av PAH (16)-konsentrasjoner i 3 asfaltkjerner fra Kristiansand og Oslo NGU Rapport 2006.065 Datarapport fra oppfølgende undersøkelser av PAH (16)-konsentrasjoner i 3 asfaltkjerner fra Kristiansand og Oslo Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks

Detaljer

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) Vannprøver og Vanndirektivet v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) FROKOSTMØTE 24 APRIL 2015 1 Disposisjon Kort om bakgrunn for undersøkelsene Drammensfjorden Feltarbeid vannprøver Resultater 2014

Detaljer

R A P P O R. Rådgivende Biologer AS Naustholmen, Flora kommune. Risikovurdering av sediment

R A P P O R. Rådgivende Biologer AS Naustholmen, Flora kommune. Risikovurdering av sediment Naustholmen, Flora kommune R A P P O R Risikovurdering av sediment T Rådgivende Biologer AS 2594 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Naustholmen, Flora kommune. Risikovurdering av sediment. FORFATTAR:

Detaljer

Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden.

Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden. Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden. 1 Beskrivelse av forholdene på lokalitetene Det er planlagt å utføre pele- og spuntarbeider i sjø i Bispevika ved Bispekaia. Tiltaksområdet

Detaljer