RAPPORT REGIONALUTVIKLINGSAVDELINGEN KULTURSEKSJONEN

Transkript

1 RAPPORT REGIONALUTVIKLINGSAVDELINGEN KULTURSEKSJONEN

2 Forord Kulturseksjonen ved Fylkeskommunen er førsteinstans og den regionale kulturminnemyndigheten i Rogaland fylkeskommune. (For mer om lover, veiledere, myndigheter og roller, se samleside hos Riksantikvaren). Etter å ha mottatt planen har saksbehandler undersøkt forholdet til kjente kulturminner, og vurdert potensialet for hittil ukjente automatisk fredete kulturminner, innenfor planområdet. På bakgrunn av dette er det gjort en faglig vurdering av behovet for arkeologiske registreringer. Arkeologiske registreringer er hjemlet i Kulturminnelovens 9, 1. ledd. Arkeologiske registreringer har som målsetting å avklare omfanget til kjente og evt. ukjente automatisk fredete kulturminner innenfor/nært opp til planområdet som kan komme i konflikt med planformålet. Antall enkeltminner påvist ved registreringen, utbredelse, datering og tilstand vil bli dokumentert og beskrevet i rapporten. Omfanget av registreringen avgjøres bl.a. av planens formål, topografiske forhold og sannsynligheten for å finne bevarte automatisk fredete kulturminner. Oversikt over mange av de tidligere registrerte kulturminnene i Rogaland, og Norge, finner du i Riksantikvarens nasjonale database Askeladden. Askeladden er imidlertid ikke komplett eller oppdatert for alle kommuner, og kun en brøkdel av de automatisk fredete kulturminnene er kjent eller synlig på overflaten. Uoppdagede kulturminner har etter Kulturminneloven like sterkt vern som de kjente kulturminnene. Figur 1: Forside: Den dyrkede flaten med beitemark bak steingjerdet. Foto mot SV. i

3 Kommune: Gardsnavn: Sandnes Figgve Gnr/Bnr: 29/1, 8, 9, 84, 97, 353 Tiltakshaver: Adresse: Østerhus Tomter AS Navn på sak: Kulturhistorisk registrering Sandnes kommune, gnr. 29, bnr og 97 Saksnummer: (Figvedbakken) 11/12474 Registrering utført: Ved: Ulrike Topfer og Marianne Enoksen Rapport utført: Ved: Marianne Enoksen Autom. fredete kulturminner i området: Askeladden ID: Tidligere registrerte: Gårdsanlegg 5112 Påvist ved denne registreringen: 0 Nyere tids kulturminner i området: Fotodokumentasjon: Kulturminnevern 2010> Foto> Arkeologi bilder kommunevis> Sandnes> Gnr 29 bnr 1 m.fl. Faglige konklusjoner: X Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner Planen er i konflikt Ingen synlige, potensiale under bakken Ikke vurdert Videre saksgang (for saksbehandler): Registreringer Videre reg. ikke nødvendig Videre reg. nødvendig Nyere tids kulturminner Planen er i konflikt Ikke påvist til nå, nærmere arkivsjekk påkreves Ikke vurdert Merknader Ingen merknad Tilrår spesialområde X Reg. fullført Tilrår dispensasjon Merknader: Foreløpig uavklart ii

4 Innhold 1. Sammendrag Rammene for undersøkelsen Bakgrunn Området Tidligere registrerte kulturminner i området Metode Vær og andre forhold Undersøkelsen Øygarden Konklusjon...9 iii

5 2. Figurliste Figur 1: Forside: Den dyrkede flaten med beitemark bak steingjerdet. Foto mot SV....i Figur 2: Oversiktskart med undersøkelsesområdet skravert i lys rødt....1 Figur 3: Flyfoto med tidligere registrerte kulturminner markert. Planområdet er markert med lys rød farge og lys gul farge for område med ny vei....2 Figur 4: Sjakter og prøvestikk innenfor planområdet markert i kart....5 Figur 5: Beiteområde med styvet tre....6 Figur 6: Øygarden , med enkeltminnene markert i lilla....7 Figur 7: Nye innmålinger av Øygarden Grillhytten er satt opp i nyere tid og skjærer inn i flere røyser....8 Figur 8: Grillhytten ligger mellom gravrøys til venstre, og gravrøys til høyre i bildet. Mye vegetasjon gjør fotodokumenteringen noe utydelig Vedlegg Sjaktliste Prøvestikkliste Fotoliste iv

6 1. Sammendrag Østerhus Tomter A/S ønsket en vurdering av behovet for kulturhistoriske registreringer i forbindelse med en evt. fremtidig regulering av eiendommene gnr/bnr 29/1 m.fl på Figgved. Etter en første synfaring ble det klart at det var behov for kulturhistoriske registreringer da det var potensial for tidligere ikke registrerte automatisk freda kulturminner. I tillegg ligger en liten del av planlagt vei innenfor et tidligere registrert automatisk fredet kulturminnefelt med id Det ble derfor gjennomført en arkeologisk registrering i tidsrommet Deltakere var Ulrike Topfer og Marianne Enoksen, i tillegg deltok Trond Kaare Linjord fra Stangeland Maskin AS med gravemaskin i 2 dager. Undersøkelsen bestod av maskinell sjakting innenfor et dyrket område, og overflateregistrering innenfor resten av planområdet som besto av skog og beitemark. Det ble også gravd noen prøvestikk og manuelle sjakter utenfor det dyrkede området. Det ble ikke registrert nye arkeologiske kulturminner i området. Ut i fra nye innmålinger av de tidligere registrerte enkeltminnene innenfor kulturminnefelt med id 5112 kan vi ikke se at ønsket trasé for fremtidig vei kommer i konflikt med disse. 1

7 Bakgrunn Bakgrunnen for den kulturhistoriske registreringen er at det, innenfor undersøkt område, planlegges fremtidig regulering til boligområde. Østerhus Tomter A/S står som oppdragsgiver for den kulturhistoriske registreringen. I forbindelse med fremtidig boligbyggingen må det trolig også legges vei fra den eksisterende bebyggelsen. Det var derfor ønskelig fra tiltakshaver at undersøkelsesområdet ble utvidet noe i forhold til den eksisterende planen, se figur 3. Fremtidig planområde (undersøkelsesområde) ligger imellom barnehage og to felter med boligbebyggelse i den sørvestre dalsiden ovenfor Figgjoelva. E39 og Ålgårdbanen går langs elva. Figur 2: Oversiktskart med undersøkelsesområdet skravert i lys rødt. 1

8 2.2. Området Planområdet ligger i en nordøstvendt skråning i dalsiden og preges av et hellende terreng med enkelte flatere platåer. De undersøkte områdene består av en dyrket gresseng, og et parti med skog. Tiltakshaver har opplyst om at den oppdyrkede delen har ikke vært i drift de siste årene. Det skogkledte området kan skilles inn i to soner, der den sørlige delen preges av kulturpåvirket skog brukt som beiteområde. Her er det blandet løvskog, med et høyt innslag av rognetrær, og dyrebeiting har holdt underskogen unna. Dette området skilles fra resten av undersøkelsesområdet med et steingjerde. Den andre delen av skogen preges av plantet granskog med mye underskog og tettvokst ungskog. Nord for planområdet blir terrenget merkbart brattere og ulendt ned mot elven Tidligere registrerte kulturminner i området Figur 3: Flyfoto med tidligere registrerte kulturminner markert. Planområdet er markert med lys rød farge og lys gul farge for område med ny vei. Fra tidligere er det kjent to automatisk fredete kulturminner i nærområdet som knyttes til jernalder Øygarden, ødegårdsanlegg med to tufter og 4 gravhauger/ gravrøyser Figgve, gravrøys. Disse vil bli nærmere gjennomgått i del 3. 2

9 I tillegg har Arkeologisk museum i Stavanger tidligere gjennomført utgravninger av bosetnings- /aktivitetsspor der som det i dag står barnehage, samt en åkerrein i området hvor eksisterende parkeringsplass/tilførselsvei ligger. Tabell 1: Oversikt over periodeinndeling (Bergsvik 2002:14-15). Hovedperiode Underperiode 14C-år før nåtid (BP) Kalenderår Tidligmesolitikum BP f. Kr. Eldre steinalder (mesolitikum) Mellommesolitikum BP f. Kr. Senmesolitikum BP f. Kr. Tidligneolitikum BP f. Kr. Yngre steinalder (neolitikum) Mellomneolitikum A BP f. Kr. Mellomneolitikum B BP f. Kr. Senneolitikum BP f. Kr. Eldre bronsealder Periode I-III BP f. Kr. Yngre bronsealder Periode IV-VI BP f. Kr. Førromersk jernalder BP f. Kr. Eldre jernalder Romertid (eldre/yngre) BP e. Kr. Folkevandringstid BP e. Kr. Yngre jernalder Merovingertid BP e. Kr. Vikingtid BP e. Kr Middelalder Tidlig middelalder Høymiddelalder Senmiddelalder Ca e. Kr. Ca e. Kr. Ca e. Kr. Nyere tid Etterreformatorisk tid Yngre enn 1536 e. Kr. 3

10 2.4. Metode Overflatesøk/registreringer Området ble gjennomgått systematisk for å se etter synlige kulturminner som gravhauger, steinstrenger, tufter, hulveier etc. Særlig relevant var det å se etter åkerreiner, åkerhakk og andre spor etter eldre dyrkning i området. Områdets topografi, undergrunn og plassering i regionen vurderes i forhold til lokaliseringsfaktorer kjent fra funn i nærområdet eller tilsvarende områder. Aktuelle lokaliseringsfaktorer varierer etter landskapsutnyttelse og erverv til forskjellige tider, og landskapet kan ha forandret seg mye frem til i dag. Maskinell sjakting I forbindelse med søk etter forhistoriske aktivitet i dyrket mark er det vanlig å bruke gravemaskin for å søke etter strukturer skjult under matjorden. Man bruker da grabben (pusseskuff) som en høvel og skreller av matjorden for å komme ned på forhistoriske lag og strukturer. Slike strukturer kan være bosetningsspor i form av kulturlag, tufter, stolpehull, veggrøfter, kokegroper og ildsteder, spor etter erverv i form av dyrkingslag, rydningsrøyser, geiler, steinstrenger, stakketufter, veifar eller spor etter gravskikk i form av overpløyde gravhauger, røyser eller jordfestegraver. Strukturene vil ofte skille seg fra matjord og undergrunn ved at de har annet fyll og konsistens. Ved stor tvil om strukturen er forhistorisk kan den snittes for å bekrefte eller avkrefte. Vanligvis har man ca. 3 meter brede sjakter med ca. 12 meters mellomrom. Prøvestikking og manuell sjakting Prøvestikk er 40x40 cm hull som graves med spade ned i antatt steril undergrunn. Hullene graves slik at en får god kontroll på hvor i prøvestikket eventuelle funn ligger, og brukes vanligvis ved undersøkelser der potensialet for steinalderboplasser er stort. I denne undersøkelsen ble prøvestikk først og fremst gravd for å få kontroll på stratigrafi og ikke for å samle inn eventuelle funn. Ved manuell sjakting graves sjakter på ca. 50cm bredde og med varierende lengde for hånd med spade. Manuell sjakting er en egnet metode der man ønsker å få et snitt gjennom mulige strukturer med av ulik grunn ikke kan bruke maskin. Om innmålinger Innmålingsutstyret som ble benyttet i registreringsarbeidet var en Leica C-pos. Nøyaktighetsgraden er svært godt, 3 5cm ble oppnådd også inne i skogen. 4

11 2.5. Vær og andre forhold Det var gode forhold for undersøkelsen værmessig med temperaturer mellom O C og kun enkelte regnbyger en av dagene. Overskyet vær ga gode fotoforhold, særlig inne i skogen hvor lys og skygge ville vært problematisk. Overflatesøk bød på noen utfordringer da vekstsesongen for gress og annen vegetasjon var kommet så langt at dette var blitt forholdsvis langt og tett. Det vanskeliggjorde til en viss grad mulighetene for å se og gjenfinne elementer i terrenget. 3. På grunn av den umiddelbare nærheten til Øygarden ble det antatt at den dyrkede marken kunne ha like høy alder som gårdsanlegget. Dette området ble derfor prioritert i undersøkelsen, og maskinell sjakting ble gjennomført for å påvise eventuelle fossile dyrkingslag og strukturer som kunne ligge under matjorden. I tillegg ble det også prioritert å gjøre et grundig overflatesøk innenfor hele planområdet i tilfelle det skulle være flere kulturminner som er synlige på overflaten. Figur 4: Sjakter og prøvestikk innenfor planområdet markert i kart. 5

12 Ved overflateundersøkelsen ble det observert svært lite stein på bakken i den plantede skogen sett i forhold til resten av det skogkledte landskapet. Den plantede skogen ligger kant i kant med åkeren og er uten andre topografiske skiller mellom de to vegetasjonsområdene. Det ble derfor vurdert som mulig at den vestlige skogen var en del av åkeren som var tatt ut av bruk. Det ble derfor gravd noen prøvestikk og manuelle sjakter i skogen for å få et inntrykk av stratigrafien og eventuell dyrkingslag her. Stratigrafien viste i midlertidig ingen spor etter oppbygde dyrkingslag her, men heller naturlig oppbygging av skogbunn og til dels fuktige, myraktige lag. Likevel har trolig denne delen av skogen vært en del av jordet tidligere, da stratigrafien stemmer overens med den i sjaktene på jordet. Det ble lagt en manuell sjakt på 0,5 x 2m i utkanten av det dyrkede området hvor et hakk definerte åkerkanten. Dette for å påvise og dokumentere en eventuell oppbygging av dyrkede jordmasser. Det viste seg i midlertidig ikke å være tilfelle. Den maskinelle sjaktingen ble gjennomført på 1,5 dag og ga ingen resultater. Et moderne brannlag ble registrert i den sørvestlige delen av åkeren, og for øvrig var undergrunnen preget av mye omroting og påførte masser i den østlige delen. I forbindelse med bygging av barnehage og omlegging av vannledninger til boligene som ligger nord for jordet har det vært noe gravearbeid i denne delen tidligere. Matjordslaget var gjennomgående tynt på hele det dyrkede området og den samlede vurderingen av denne delen av planområdet er at dyrkingen er av forholdsvis ung alder. Figur 5: Beiteområde med styvet tre. Beiteområdet har flere indikatorer på at det har vært benyttet som en ressurs i lengre tid, og at det er en rest av et kulturlandskap som er typisk for førindustriell gårdsdrift. Steingjerdene setter en fin ramme rundt området, og marken er en typisk natureng med mange plantearter. Området er også 6

13 ganske ryddet for stein som trolig er brukt til bygging av steingjerdene. Det mest særpregede innslaget er et styvet rognetre som trolig har en høy alder. Styving er en måte å produsere dyrefôr som var svært utbredt fram til mer moderne metoder for gresslagring ble utviklet, og innebærer at man skjærer av grenene på trærne og tørker disse med løvet på. Selv om Figgjo ikke er en del av Jæren, så sier det noe om dette treets nytteverdi i det gamle landbruket når rognetrær tilnærmet var den eneste tresorten som fantes på Jæren frem til 1800-tallet (Sageidet 1997). Innenfor beiteområdet ble det funnet noen steiner som lå i tilnærmet parallelle linjer i landskapet. Det er generelt mye stein i området, og steinrekkene er såpass diffuse i terrenget at det var nødvendig å undersøke nærmere hvorvidt dette kunne være en tuft. Det ble derfor lagt en manuell sjakt (m. sjakt 2) som snittet deler av innsiden av en mulig veggvoll og utsiden av denne. Det ble derimot ikke påvist noen endringer i lagskiller innenfor og utenfor steinrekken, og heller ingen endringer i lagoppbyggingen i selve steinrekken som tydet på en oppbygd vegg. Det ble derfor konkludert med at det ikke dreide seg om en mulig tuft Øygarden I forbindelse med registreringsarbeidet av planområdet ble gårdsanlegget Øygarden gjennomgått på nytt. Dette for å kartlegge kulturminnets status og hvorvidt det ville bli påvirket av eventuell veibygging som følge av boligbygging. Forholdene for gjenfinning av enkeltminnene var ikke optimale fordi vekstsesongen for gress og annen vegetasjon var kommet et godt stykke. Dette førte først og fremst med seg problemer når enkeltminnene Figur 6: Øygarden , med enkeltminnene markert i lilla. beskrivelse av hvert enkeltminne: skulle defineres; selv om de var tydelige i terrenget gjorde vegetasjonen at utbredelse og form var noe diffus. Nedenfor følger en kort Hustuft, på kartet merket som tuft 1. Orientert SV NV. Tuften har en tydelig avslutning i sørvest, men i nord og nordøst er tuftens avgrensing svært diffus. Mye vegetasjon gjorde det vanskelig å gi en nøyaktig avgrensing av tufta, særlig i nord, men langveggene og sørlige kortvegg i form av parallelle steinrekker var synlige. Innmålingen slik den er på kartet må derfor bare ses som veiledende. En del trær vokser i tufta og i veggvollene. Veien ned til barnehagen skjærer i terrenget rett utenfor sikringssonen på tuften, men innenfor lokalitetens grenser Hustuft, på kartet merket som tuft 2. Orientert VSV ØNØ. Tuften var vanskelig å avgrense på grunn av mye vegetasjon, men veggene er synlig som parallelle rekker med stein som ligger noe uryddig. I den VSV enden går en godt opptråkket sti i ytterkanten av kortveggen. Merk at i Askeladden er tuften plassert i feil retning i forhold til beskrivelse. Det er også feil i beskrivelsen da tuften ligger nordøst for tuft 1, og ikke vest for den. 7

14 Gravrøys, på kartet merket som gravrøys 1. Røysen er tydelig i terrenget, men så overgrodd av gress at den fremstår som en haug, eventuelt jordblandet røys. Nøyaktig avgrensing av den var vanskelig å få gjort da den var svært overgrodd Gravrøys, i kartet merket som gravrøys 2. Beskrivelse for gjelder også her. Gravrøysen er noe skadet i den sørlige delen som følge av oppsetting av en grillhytte. Hytten skjærer tydelig inn i røysens ytterkant Gravrøys, i kartet merket som gravrøys 3. Beskrivelse for gjelder også her. Også denne gravrøysen er skadet på grunn av grillhytten som skjærer vesentlig inn i røysens østlige del. Dette er den røysen som har størst skader. Figur 7: Nye innmålinger av Øygarden Grillhytten er satt opp i nyere tid og skjærer inn i flere røyser (tuft), 7 (gravhaug) og 8 (gravhaug) ble ikke gjenfunnet. Det er trolig, ut fra beskrivelsen i Askeladden at ligger delvis under eller helt under grillhytten kan være den samme som ut fra beskrivelse i Askeladden. Det ble registrert noen samlinger av stein som ligger inntil noen større steiner omkring 7m vest for gravrøys En mulig tolkning av disse er rydningsrøyser, men på grunn av observasjonsforholdene er dette en noe usikker tolkning. De er innmålt og merket av på kartet, noe som gir muligheten til å undersøke de nærmere når observasjonsforholdene er bedre. 8

15 Figur 8: Grillhytten ligger mellom gravrøys til venstre, og gravrøys til høyre i bildet. Mye vegetasjon gjør fotodokumenteringen noe utydelig. Øygarden grenser til Figgjo barnehage i sør og barnehagen benytter i dag Øygarden mye som et friområde. I den forbindelse er det gjort noen mindre inngrep innenfor kulturminnets grenser. Som nevnt i beskrivelsen av de enkelte kulturminnene, har en grillhytte som er satt opp mellom gravrøysene skadet minst to av røysene. Det ble observert at veggene og de bærende elementene på hytten er reist over et betongfundament som er gravd ned i bakken. Det ble også oppdaget steiner som ligger i skråningen nedenfor grillhytten som samsvarer med steinene som røysene er bygd opp av i størrelse og form. Disse har trolig blitt flyttet på i senere tid i forbindelse med hyttebyggingen da de ikke er mosegrodde eller nedgrodd av gress. I forbindelse med bebyggelsesplan for felt O2, Rossåsen Plan nr (vedtatt i 2003) - ble de registrerte enkeltminnene regulert til spesialområde med tilhørende reguleringsbestemmelse der det går frem at det ikke er tillatt med graving eller bygging. Området er for øvrig regulert til offentlig barnehage. 4. Innenfor planområdet ble det ikke funnet noen automatisk fredete kulturminner som kommer i konflikt med planen. Slik som planen foreligger, vil heller ikke kulturminnet Øygarden (id 5112) direkte påvirkes av denne. 9

16 Litteraturliste Bergsvik, K.A. 2002: Arkeologiske undersøkelser ved Skatestraumen. Bind 1. Arkeologiske avhandlinger og rapporter 7. Universitetet i Bergen, Bergen. Sageidet, B. 1997: Et bidrag til Sandnes sin vegetasjonshistorie. I: Haug ok Heidni 3. Stavanger. 10

17 Sjaktliste Sjakt 1 Orientering: NNV SSØ Bredde: 3m Lengde: 14m Dybde: 18 30cm Beskrivelse: Beskrivelse: Rødbrun, sandblandet grus med mye knyttnevestor stein og stein <35cm. Et grå og svart, siltig, kullholdig lag ligger mellom torv og undergrunn, med flere glasskår og plastbiter er funnet i dette laget som er tolket som et nyere brann/avfallslag. Plogspor i undergrunnen enkelte steder i sjakten. Sjakt 2 Orientering: NNV SSØ Bredde: 3m Lengde: 54m Dybde: 17 42cm Beskrivelse: Beskrivelse: 0 10m fra SSØ: fuktige, myraktige masser over mye stor stein og grå sand. Massene ser påførte ut. Sjakten ligger i et lite søkk i terrenget her m fra SSØ: Rødbrun, sandholdig grus med mye knyttnevestor stein og stein opptil 50cm. Noe avtagende med den største steinen etter 13m. Spredte plogspor i hele sjakten. Sjakt 3 Orientering: NNV SSØ Lengde: 3,5m Bredde: 3m Dybde: 25 65cm Beskrivelse: Samme myraktige masser over stein og fuktig sand som i de første 10m av sjakt 2. Massene virker omrotet og påførte. Sjakt 4 Orientering: NNV SSØ Bredde: 3m Lengde: 52m Dybde: 25 42cm Beskrivelse: Ligger i forlengelsen av sjakt m fra SSØ: samme påførte masser som i sjakt 2, dreneringsgrøft krysser sjakta idet et lagskille inntrer. 4 11m fra SSØ: rødbrun, sandholdig grus med stein, noen felter med lys, gulbrun sand m fra SSØ: oransjerød grus og småstein 13 52m fra SSØ: lys, 11

18 brunrød sand med grus og småstein, noen lysere felter med gulgrå sand. Moderne grøft krysser i nordenden. Sjakt 5 Orientering: NNV SSØ Bredde: 3m Lengde: 37m Dybde: 25 65cm Beskrivelse: 0 8m fra SSØ: påførte masser som i tidligere sjakter. 8 23m fra SSØ: rødbrun grus blandet med sand og stein m fra SSØ: lys, gulgrå, grusblandet sand med noe stein. Noen jordfaste steiner lengst nord i sjakten. Manuell sjakt 1 Orientering: Ø - V Bredde: 45cm Lengde: 190cm Dybde: 28 56cm Beskrivelse: Lagt i vestre kant av åkeren for å undersøke eventuell oppbygging av dyrkningsmasser. Kommer ned på samme brann/avfallslag som er beskrevet i sjakt 1. Lagoppbyggingen stemmer overens med sjaktene som er gravd på jordet; mye påførte masser fra nyere tid over undergrunnen og ingen spor etter eldre dyrkning. Manuell sjakt 2 Orientering: N S Bredde: 40 50cm Lengde: 260cm Dybde: 21-42cm Beskrivelse: Lagt gjennom en steinrekke som utgjør vegg i en mulig tuft. Den mulige tuften er synlig som to forholdsvis parallelle rekker med større stein i Ø V-gående retning i en slak N-S-skråning. Sjakten skjærer både innsiden av tuften, steinrekken/veggen og utsiden av tuften. Under 5cm torv er det mye stein og et gråsvart, siltig utvaskingslag mellom torven og undergrunnen som består av grusblandet sand. Lagene i sjakteprofilen er homogene og tyder på at de er naturlig oppbygd. Således avkrefter de den mulige tuften. 12

19 Prøvestikk PS 1 Bredde x lengde: 40 x 40cm Dybde: 50 70cm Stratigrafi: 0-8cm: Topp/torv. 8 22cm: Fuktig, mørk brun og kompakt sand- og siltblanding iblandet litt småstein cm: Brun til rødbrun sandlag iblandet stein og linser av lysere sand /70cm: Kraftig blanding av lys beige, løs sand; brun, fuktig sand; rødbrun grusholdig sand og mørkebrun til svart, fet sand. Siltholdig. 50/70cm (bunn): Stein eller berg som heller mot NNV. PS 2 Bredde x lengde: 40 x 50cm Dybde: 40cm Stratigrafi: 0 5cm: Torv. 5 15cm: Lys, grålig sand, fuktig og litt kompakt cm: Fet og fuktig, mørkebrun til svart sandmasse cm: Lys gulbrun, fin sand, svært fuktig, myraktige masser. Prøvestikket fylles med vann i bunnen. PS 3 Bredde x lengde: 45 x 50cm Dybde: 40cm Stratigrafi: 0 5cm: Torv. 5 15cm: Mørk, nesten svart, humusholdig og fuktig sand, noen linser med finkornet lysegrå sand som delvis ser ut til å utgjøre et eget lag cm: Grå, fin sand iblandet noen enkelte kullbiter cm: Brun til rødbrun, grov sand med småstein. 40cm: Svært kompakt, rødt grus- og steinlag. PS 4 Bredde x lengde: 35 x 40cm Dybde: 40cm Stratigrafi: 0 4cm: Torv. 4 18cm: Mørkebrun til svart sand blandet med lysegrå, løs sand, humusholdig. Mye røtter cm: Brun sand blandet med mørkere sand/ humuslag over. En del stein cm: Brun til rødbrun, grov sand med mye småstein. 40cm: Tettpakket, kompakt, lyst gulbrunt sand- og gruslag med mye stein. 13

20 PS 5 Bredde x lengde: 40 x 40cm Dybde: 75cm Stratigrafi: 0 5cm: Torv. 5 15cm: Kompakt, brungrå matjord blandet med småstein cm: Brungrå, grusblandet og humusholdig sand, noe småstein. Kompakte masser cm: Kompakt, fett, brunsvart lag med mye kull, humusholdig. Tydelige kullinser gjennom hele laget cm: Fett, brunt, humusholdig og siltig sand. Kompakt cm: Grå sand og grus, stein dukker opp i bunnen av prøvestikket. PS 6 Bredde x lengde: 45 x 45cm Dybde: 55cm Stratigrafi: 0 30cm: Torv og siltige humusmasser, mye røtter cm: Lys, gråbeige sand med småstein. Svært fuktige masser, prøvestikket fylles med vann de nederste 15cm. 14

21 Fotoliste Nr. Motiv: Retning: Dato: Sign: 1 Oversikt, dyrket mark. SSØ ME 2 Oversikt, dyrket mark. NNV ME 3 Sørlige del av området, planlagt veiforlengelse rett frem. V UT 4 Sørlige del av området, planlagt veiforlengelse rett frem. V UT 5 Sørlige del av området, planlagt veiforlengelse rett frem. Noe mindre stein, en mulig ryddet flate? V UT 6 Mulig tuft? Ø UT 9 Sørlig del av planområdet. N UT 10 Sørlig del av planområdet, vestvendt skråning. ØSØ UT 11 Sørvestlig kant av planområdet. NV UT 12 Rotvelt i vestre del av skogen. SØ UT 13 Steinrekke, mulig gjerde? Sørvest i skogområdet. NØ UT 14 Ryddet lysning i skogen, mye stein. Hogst ligger på bakken. S UT 15 Nordlig del av skogsområdet, flatere parti i den nørdvendte dalskråningen. 16 Ryddet/steinfri skog i fortsettelse av den dyrkede marken i vestlig retning. 17 Ryddet/ steinfri skog i fortsettelse av den dyrkede marken i vestlig retning. Den dyrkede marken skimtes bak trærne. Ø UT N UT Ø UT 19 Skogsområde langs steingjerde i sør, ryddet/ fritt for stein. V UT 20 Skog og dyrket mark til venstre for steingjerde, beitemark til høyre for steingjerdet. Ø UT 21 Dyrket mark og vestlig skog. NV UT 23 Dyrket mark, beiteområdet ligger bak steingjerdet. SV UT 24 Dyrket mark, nordlige ende. Åslandsnuten og Figvedheia skimtes bak trærne. V UT 15

22 26 Flate mellom hus og barnehage. Den venstre kanten av flaten (med plantet tuja) er oppmurt. 27 Nordligste del av planområdet: nordvendt dalside ned mot Ålgårdbanen og Figgjoelven. 29 Flaten mellom hus og barnehage, oppmurt kant sett nedenfra. NØ UT N UT SSV UT 30 Øygarden, lang tuft sett mot veien. S UT 31 Øygarden, kort tuft sett mot barnehagen. N UT 32 Øygarden, røys 1, barnehage i bakgrunnen. NNØ UT 33 Øygarden, røys 2, grillhytte skjærer delvis inn i røysens sørside. 35 Øygarden, grillhytte skjærer inn i røys 2 på venstre side og røys 3 på høyre side. 36 Øygarden, røys 4 ikke gjenfunnet, men skal ligge i dette området/evt. Under grillhytten ifølge kartgrunnlaget. 37 Øygarden, røys 3, tydelig markering, grillhytten skjærer inn i røysens østside. Ø UT ØSØ UT N UT V UT 38 Øygarden, røys 3 foran grillhytte. NØ UT 40 Øygarden, et tydelig hakk i bakken med større stein langs kanten. Funksjon/opprinnelse ukjent. 41 Øygarden, mulig rydningsrøys 1. Samling stein rundt noen større, jordfaste steiner. 43 Øygarden, mulig rydningsrøys 2. En lav samling stein rundt noen større, jordfaste steiner. S UT Ø UT SØ UT 44 Øygarden, mulig rydningsrøys 2, sett ovenfra. N UT 47 Øygarden, lang tuft, jakken markerer sørlige hjørne av tuften. Veien ned til barnehagen går sør og svinger vestover for tufta. V UT 48 PS M1, Ø-profil, matjord/dyrkingslag over kullholdig lag. Ø ME 50 PS U1, S-profil. S UT 51 PS U2, S-profil S UT 52 PS U3, V-profil V UT 16

23 53 Sjakt 1. NNV ME 54 Sjakt 2. NNV ME 55 Sjakt 2. SSØ ME 56 Sjakt 3. NNV ME 57 Sjakt 4. NNV ME 58 Sjakt 5. NNV UT 59 Sjakt 5. NNV UT 60 Sjakt 5. SSØ UT 61 Manuell sjakt 1, S-profil, østre del. S ME 62 Manuell sjakt 1, S-profil, vestre del. S ME 63 Manuell sjakt 2, V-profil, sørlige del. V ME 64 Manuell sjakt 2, V-profil, midtre del. V ME 65 Manuell sjakt 2, V-profil, nordre del. V ME 5. 17