PREPARATOMTALE. Hjelpestoffer med kjent effekt: 1 ml inneholder 0,2 mg benzalkoniumklorid som konserveringsmiddel (tilsvarer 0,02 % vekt/volum).

Transkript

1 PREPARATOMTALE 1. LEGEMIDLETS NAVN Latanoprost Sandoz 50 mikrogram/ml øyedråper, oppløsning. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 ml Latanoprost Sandoz inneholder 50 mikrogram latanoprost (tilsvarer 0,005 % vekt/volum). 1 dråpe inneholder omtrent 1,5 mikrogram latanoprost. Hjelpestoffer med kjent effekt: 1 ml inneholder 0,2 mg benzalkoniumklorid som konserveringsmiddel (tilsvarer 0,02 % vekt/volum). For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt LEGEMIDDELFORM Øyedråper, oppløsning. Utseende: Oppløsningen er en klar, fargeløs væske. 4. KLINISKE OPPLYSNINGER 4.1 Indikasjoner Reduksjon av forhøyet intraokulært trykk hos pasienter med åpenvinklet glaukom og okulær hypertensjon. Reduksjon av forhøyet intraokulært trykk hos pediatriske pasienter med forhøyet intraokulært trykk og pediatrisk glaukom. 4.2 Dosering og administreringsmåte Anbefalt dose for voksne (inkludert eldre): Anbefalt behandling er en dråpe i det affiserte øyet (eller øynene) én gang daglig. Optimal effekt oppnås dersom Latanoprost Sandoz administreres om kvelden. Latanoprost bør ikke administreres oftere enn én gang daglig siden det er vist at hyppigere administrering reduserer den trykksenkende effekten. Dersom en dose glemmes, skal behandlingen fortsette med neste dose til vanlig tid. Som for alle øyedråper, er det anbefalt at tåresekken presses sammen i øyekroken (punktal okklusjon) i ett minutt for å redusere mulig systemisk absorpsjon. Dette bør gjøres umiddelbart etter instillering av hver dråpe. Kontaktlinser skal fjernes før instillering av øyedråpene, men kan settes inn igjen etter 15 minutter. Dersom pasienten bruker mer enn ett oftalmisk legemiddel, skal de andre legemidlene administreres med minst 5 minutters intervall.

2 : Latanoprost Sandoz øyedråper kan brukes i samme dosering hos pediatriske pasienter som hos voksne. Det finnes ingen tilgjengelige data om premature spedbarn (under 36 ukers gestasjonsalder). Data for aldersgruppen 1 år (4 pasienter) er svært begrenset (se pkt. 5.1). 4.3 Kontraindikasjoner Overfølsomhet overfor noen av innholdsstoffene i Latanoprost Sandoz. 4.4 Advarsler og forsiktighetsregler Latanoprost kan føre til gradvis endring av øyefargen ved at mengden av brunt pigment i iris økes. Før behandlingen igangsettes, bør pasienten informeres om risikoen for en permanent endring av øyefargen. Unilateral behandling kan resultere i permanent heterokromi. Denne endringen i øyefarge er hovedsakelig sett hos pasienter med flere farger i iris, dvs. blå-brun, grå-brun, gul-brun og grønn-brun. I studier med latanoprost ble begynnende endring vanligvis sett i løpet av de første 8 måneder av behandlingen, ble sjeldent sett i løpet av andre eller tredje år og ble ikke sett i løpet av fjerde år av behandlingen. Progresjonshastigheten av irispigmenteringen reduseres med tiden og er stabil i fem år. Effekten av økt pigmentering etter fem år er ikke undersøkt. I en åpen 5-års sikkerhetsstudie av latanoprost, utviklet 33 % av pasientene irispigmentering (se pkt. 4.8). Denne endringen i irisfarge er i de fleste tilfeller svak og blir ofte ikke observert klinisk. Insidensen hos pasienter med blandet irisfarge, er i området 7 til 85 %, og gulbrune iriser har høyest insidens. Hos pasienter med homogent blå øyne, er ingen endring observert, og hos pasienter med homogent grå, grønne eller brune øyne, er endringen sjeldent sett. Fargeendringen skyldes økt melanininnhold i de stromale melanocytter i iris og ikke økt antall melanocytter. Det er vanlig at den brune pigmenteringen rundt pupillen spres konsentrisk mot periferien i de affiserte øynene, men også hele iris eller deler av den kan bli brunere. Ingen ytterligere økning av brunt irispigment er observert etter seponert behandling. I de kliniske forsøk som hittil er utført, er fargeendringen ikke assosiert med noe symptom eller med patologiske endringer. Verken nevi eller fregner på iris er blitt påvirket av behandlingen. Akkumulering av pigment i det trabekulære nettverk eller ellers i det fremre kammer er ikke observert i kliniske forsøk. På bakgrunn av 5 års klinisk erfaring, har økt irispigmentering ikke vist seg å ha noen negativ klinisk sekvele, og latanoprostbehandlingen kan fortsette dersom irispigmentering oppstår. Pasientene bør imidlertid undersøkes regelmessig, og dersom den kliniske situasjonen gjør det berettiget, kan latanoprostbehandlingen seponeres. Det er begrenset erfaring med bruk av latanoprost ved kronisk trangvinklet glaukom, åpenvinklet glaukom hos pseudofake pasienter og ved pigmentglaukom. Det er ingen erfaring med latanoprost ved inflammatorisk og neovaskulært glaukom eller inflammatoriske øyelidelser. Latanoprost har liten eller ingen effekt på pupillen, men det er ingen erfaring med akutte anfall av trangvinklet glaukom. Det er derfor anbefalt at latanoprost brukes med forsiktighet ved disse tilstandene inntil man har fått mer erfaring. Det er begrensede studiedata på bruk av latanoprost under den perioperative perioden ved kataraktkirurgi. Latanoprost bør brukes med forsiktighet hos disse pasientene. Latanoprost bør brukes med forsiktighet hos pasienter som tidligere har hatt herpeslignende keratitt. Latanoprost bør unngås ved tilfeller av aktiv herpes simplex keratitt og hos pasienter som tidligere har hatt gjentatte tilfeller av herpeslignende keratitt som er spesifikt forbundet med prostaglandinanaloger.

3 Det har forekommet rapporter om maculaødem (se pkt. 4.8), hovedsakelig hos afake pasienter, hos pseudofake pasienter med ødelagt bakre linsekapsel eller ødelagt linse i fremre kammer, eller hos pasienter med kjente risikofaktorer for cystoid maculaødem (som diabetisk retinopati og retinal veneokklusjon). Latanoprost bør brukes med forsiktighet hos afake pasienter, hos pseudofake pasienter med ødelagt bakre linsekapsel eller ødelagt linse i fremre kammer, eller hos pasienter med kjente risikofaktorer for cystoid maculaødem. Hos pasienter med kjente predisponerende risikofaktorer for iritt/uveitt, kan latanoprost brukes med forsiktighet. Det er begrenset erfaring med pasienter med astma, men noen tilfeller av forverret astma og/eller dyspné er rapportert etter markedsføring. Astmatiske pasienter bør derfor behandles med forsiktighet inntil man har fått tilstrekkelig erfaring, se også pkt Misfarging av huden rundt øynene er observert, i de fleste tilfeller hos japanske pasienter. Erfaring hittil viser at misfargingen av huden rundt øynene ikke er permanent, og den har i noen tilfeller gått tilbake under fortsatt behandling med latanoprost. Latanoprost kan føre til gradvis endring av øyevipper og vellushår rundt det behandlede øyet og i nærområdet; disse endringene omfatter økt lengde, tykkelse, pigmentering, antall vipper eller hår og feil vekstretning av øyevippene. Øyevippeendringer er reversible ved seponert behandling. Latanoprost Sandoz inneholder benzalkoniumklorid, som er et vanlig brukt konserveringsmiddel i oftalmiske produkter. Det er rapportert at benzalkoniumklorid kan forårsake punktkeratopati og/eller toksisk ulcerøs keratopati og kan forårsake øyeirritasjon, og det er kjent at det kan misfarge myke kontaktlinser. Nøye overvåking er nødvendig ved hyppig eller langvarig bruk av Latanoprost Sandoz hos pasienter med tørre øyne, eller ved tilstander hvor kornea er utsatt. Kontaktlinser kan absorbere benzalkoniumklorid og bør fjernes før applisering av Latanoprost Sandoz, men de kan settes inn igjen etter 15 minutter (se pkt. 4.2 Dosering og administreringsmåte). Data for sikkerhet og effekt hos aldersgruppen 1 år (4 pasienter) er svært begrenset (se pkt. 5.1). Det finnes ingen tilgjengelige data om premature spedbarn (under 36 ukers gestasjonsalder). Hos barn i alderen 0 til 3 år, som hovedsakelig lider av PCG (primært kongenitalt glaukom), er fortsatt kirurgi (f.eks. trabekulotomi/goniotomi) førstelinjebehandling. Sikkerheten ved langtidsbehandling er foreløpig ikke fastslått hos barn. 4.5 Interaksjoner med andre legemidler og andre former for interaksjon Endelig legemiddelinteraksjonsdata er ikke tilgjengelig. Det er rapportert om paradoksal økning av intraokulært trykk etter samtidig oftalmisk administrering av to prostaglandinanaloger. Bruk av to eller flere prostaglandiner, prostaglandinanaloger eller prostaglandinderivater er derfor ikke anbefalt. Interaksjonsstudier er utført bare med voksne. 4.6 Fertilitet, graviditet og amming Fertilitet Latanoprost er ikke vist å ha noen effekt på fertilitet i dyrestudier, verken hos hanndyr eller hunndyr (se pkt. 5.3 Prekliniske sikkerhetsdata). Graviditet

4 Sikkerheten ved bruk av dette legemidlet hos gravide kvinner er ikke fastslått. Det har potensielle skadelige farmakologiske effekter med hensyn til graviditetsforløpet og/eller på fosteret/det nyfødte barnet. Latanoprost bør derfor ikke brukes under graviditet. Amming Latanoprost og dets metabolitter kan skilles ut i morsmelk. Latanoprost bør derfor ikke brukes av ammende kvinner, eller ammingen bør opphøre. 4.7 Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner I likhet med andre øyepreparater, kan instillering av øyedråper forårsake forbigående tåkesyn. Pasienten bør ikke kjøre eller bruke maskiner før dette har opphørt. 4.8 Bivirkninger De fleste bivirkningene angår det okulære systemet. I en åpen 5-års sikkerhetstudie av latanoprost, utviklet 33 % av pasientene irispigmentering (se pkt. 4.4). Andre okulære bivirkninger er vanligvis forbigående og opptrer ved administrering. Bivirkningene er kategorisert etter de følgende frekvenser: Bivirkningene er kategorisert etter følgende frekvenser: svært vanlige ( 1/10), vanlige ( 1/100 til <1/10), mindre vanlige ( 1/1000 til <1/100), sjeldne ( 1/ til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000). Ikke kjent (kan ikke anslås ut ifra tilgjengelige data). Infeksiøse og parasittære sykdommer Nevrologiske sykdommer Organklassesystem Øyesykdommer Hjertesykdommer Svært vanlige Vanlige Mindre vanlige Sjeldne Svært sjeldne Ikke kjent økt irispigmentering; svak til moderat konjunktival hyperemi; øyeirritasjon (brenning, følelse av sand eller fremmedlegeme på øyet, kløe, stikking); endring av øyevipper og vellushår (økt lengde, tykkelse, pigmentering og antall) (de fleste tilfeller blant japanere) forbigående punktal epitelerosjon, for det meste uten symptomer; blefaritt; øyesmerte øyelokkødem: tørre øyne; keratitt; tåkesyn; konjunktivitt iritt/uveitt (de fleste rapporter om pasienter med samtidige predisponerende faktorer); maculaødem; symptomatisk korneaødem og -erosjoner; periorbitalt ødem; feil vekstretning på øyevippene, som noen ganger fører til øyeirritasjon; ekstra rad med cilier ved åpningen til tårekjertlene (distichiasis), fotofobi periorbitale endringer og endringer i øyelokket som resulterer i fordypning av øyelokkets fold forverring av angina hos pasienter med på forhånd herpeslignen de keratitt hodepine, svimmelhet Cyste på regnbuehinn e (iris) palpitasjoner

5 Organklassesystem Sykdommer i respirasjonsorganer, thorax og mediastinium Hud- og underhudssykdommer Sykdommer i muskler, bindevev og skjelett Generelle lidelser og reaksjoner på administrasjonsstedet Svært vanlige Vanlige Mindre vanlige Sjeldne Svært sjeldne Ikke kjent utslett astma, forverring av astma og dyspné lokale hudreaksjoner på øyelokkene; mørkere hud på øyelokkene eksisterende sykdom brystsmerte, svært sjeldne tilfeller av forkalkning av hornhinnen er rapportert i forbindelse med bruk av fosfatholdige øyedråper hos noen pasienter med allerede svært skadde hornhinner myalgi, artralgi I to kliniske korttidsstudier ( 12 uker) med 93 (25 og 68) pediatriske pasienter, var sikkerhetsprofilen omtrent som hos voksne, og ingen nye bivirkninger ble oppdaget. Sikkerhetsprofilen ved korttidsbruk var omtrent den samme også i de ulike pediatriske undergrupper (se pkt. 5.1). Bivirkninger som opptrer hyppigere i den pediatriske populasjonen enn hos voksne, er: nasofaryngitt og pyreksi. Melding av mistenkte bivirkninger Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: Field Cod 4.9 Overdosering Bortsett fra øyeirritasjon og konjunktival hyperemi, er ingen okulære bivirkninger kjent ved overdosering av latanoprost. Dersom Latanoprost Sandoz skulle svelges ved et uhell, kan følgende informasjon være nyttig: Én flaske inneholder 125 mikrogram latanoprost. Mer enn 90 % gjennomgår first pass-metabolisering i leveren. Intravenøs infusjon av 3 mikrogram/kg hos friske frivillige ga en gjennomsnittlig plasmakonsentrasjon som var 200 ganger høyere enn ved klinisk behandling og ga ingen symptomer, men en dose på 5,5-10 mikrogram/kg forårsaket kvalme, abdominal smerte, svimmelhet, fatigue, hetetokter og svetting. Hos aper er latanoprost gitt som intravenøs infusjon i doser på opptil 500 mikrogram/kg uten vesentlige effekter på det kardiovaskulære systemet.

6 Intravenøs administrering av latanoprost hos aper er assosiert med forbigående bronkokonstriksjon. Hos pasienter med moderat bronkialastma, ble imidlertid bronkokonstriksjon ikke indusert av latanoprost ved topisk applisering i øynene i en dose syv ganger høyere enn den kliniske dosen av latanoprost. Ved overdosering av Latanoprost Sandoz bør behandlingen være symptomatisk. 5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER 5.1 Farmakodynamiske egenskaper Farmakoterapeutisk gruppe: glaukommidler og miotika, prostaglandinanaloger ATC-kode: S 01E E01 Virkestoffet latanoprost, en prostaglandin F2α-analog, er en selektiv prostanoid FP-reseptoragonist som reduserer det intraokulære trykket ved å øke avløpet av kammervæske. Reduksjon av det intraokulære trykket hos mennesker inntrer omtrent tre til fire timer etter administrering, og maksimal effekt nås etter åtte til tolv timer. Trykkreduksjonen opprettholdes i minst 24 timer. Studier med dyr og mennesker indikerer at hovedmekanismen er økt uveoskleralt avløp, men noe lettere avløp (redusert avløpsmotstand) er rapportert hos mennesker. Pivotale studier har vist at latanoprost er effektivt som monoterapi. Det er dessuten utført kliniske forsøk med kombinasjonsbehandling. Disse omfatter studier som viser at latanoprost er effektivt i kombinasjon med beta-adrenerge antagonister (timolol). Kortvarige (1 eller 2 uker) studier tyder på at effekten av latanoprost er additiv ved kombinasjon med adrenerge agonister (dipivalyladrenalin), orale karboanhydrasehemmere (acetazolamid) og i det minste delvis additiv med kolinerge agonister (pilokarpin). Kliniske forsøk har vist at latanoprost ikke har noen signifikant effekt på produksjonen av kammervæske. Latanoprost er ikke funnet å ha noen effekt på blod/kammervann-barrieren. I studier med aper har latanoprost vist liten eller ingen effekt på den intraokulære blodsirkulasjonen når det brukes i klinisk dose. Lett til moderat konjunktival eller episkleral hyperemi kan imidlertid oppstå under topisk behandling. Kronisk øyebehandling med latanoprost hos aper som hadde fått fjernet linsene, påvirket ikke retinas blodkar, ifølge fluoresceinangiografi. Kortidsbehandling med latanoprost har ikke indusert fluoresceinlekkasje i det bakre segment av øynene til pseudofake mennesker. Latanoprost i kliniske doser er ikke funnet å ha noen signifikant farmakologisk virkning på det kardiovaskulære systemet eller respirasjonssystemet. Effekten av latanoprost hos pediatriske pasienter 18 år, ble vist i en 12-ukers, dobbelblindet, klinisk studie hvor latanoprost ble sammenlignet med timolol hos 107 pasienter diagnostisert med okulær hypertensjon og pediatrisk glaukom. Nyfødte måtte være over 36 ukers gestasjonsalder. Pasientene fikk enten latanoprost 0,005 % én gang daglig eller timolol 0,5 % (eventuelt 0,25 % til pasienter yngre enn 3 år) to ganger daglig. Det primære effektendepunktet var gjennomsnittlig reduksjon av intraokulært trykk (IOP) fra baseline ved uke 12 av studien. Gjennomsnittlig IOP-reduksjon i latanoprost- og timololgruppen var omtrent den samme. I alle studerte aldersgrupper (0 til 3 år, 3 til 12 år og 12 til 18 år) var den gjennomsnittlige IOP-reduksjon ved uke 12 omtrent den samme i

7 latanoprostgruppen som i timololgruppen. Effektdata for latanoprost i aldersgruppen 0 til 3 år var ikke desto mindre basert på kun 13 pasienter, og ingen relevante effektdata ble funnet for de 4 pasientene som representerte aldersgruppen 0 til 1 år i den kliniske pediatriske studien. Det finnes ingen tilgjengelige data om premature spedbarn (under 36 ukers gestasjonsalder). IOP-reduksjonen hos pasienter i undergruppen med primært kongenitalt/infantilt glaukom (PCG), var omtrent den samme i latanoprost- og timololgruppen. Undergruppen uten PCG (f.eks. juvenilt åpenvinklet glaukom, afakisk glaukom) hadde omtrent de samme resultater som PCG-undergruppen. Som hos voksne, ble effekten på IOP sett etter første behandlingsuke og ble opprettholdt gjennom hele 12-ukersperioden. Tabell (se Vedlegg I på slutten av dette dokumentet) 5.2 Farmakokinetiske egenskaper Latanoprost (molekylvekt ) er et isopropylester-prodrug som selv er inaktivt, men som blir biologisk aktivt etter hydrolysering til syreformen. Prodruget absorberes godt gjennom kornea, og alt legemiddel som går over i kammervæsken, blir hydrolysert under passasjen gjennom kornea. Studier med mennesker indikerer at maksimal konsentrasjon i kammervæsken nås omtrent to timer etter lokal administrering. Etter okulær bruk hos aper blir latanoprost distribuert hovedsakelig i det fremre segment, konjunktivalsekken og øyelokkene. Kun minimale mengder av legemiddel når det bakre segment. I øyet skjer det praktisk talt ingen metabolisering av syreformen av latanoprost. Det meste av metaboliseringen skjer i leveren. Hos mennesker er halveringstiden i plasma 17 minutter. Hovedmetabolittene, 1,2-dinor- og 1,2,3,4-tetranor-metabolittene, har ingen eller kun svak biologisk virkning i dyrestudier og utskilles primært via urinen. En åpen farmakokinetikkstudie av plasmakonsentrasjonen av latanoprost-syre ble utført med 22 voksne og 25 pediatriske pasienter (nyfødte til 18 år) med okulær hypertensjon og glaukom. Alle aldersgrupper ble behandlet med 1 dråpe latanoprost 0,005 % daglig i hvert øye i minimum 2 uker. Systemisk eksponering for latanoprost-syre var omtrent 2 ganger høyere i aldersguppen 3 til 12 år og 6 ganger høyere i aldersgruppen 3 år sammenlignet med voksne, men det ble opprettholdt en bred sikkerhetsmargin mot systemiske bivirkninger (se pkt. 4.9). Median tid til maksimal plasmakonsentrasjon var i alle aldersgrupper 5 minutter etter dosering. Median halveringstid for eliminering fra plasma var kort (<20 minutter), omtrent lik for pediatriske og voksne pasienter og resulterte ikke i akkumulering av latanoprost-syre i den systemiske sirkulasjon under steady statebetingelser. 5.3 Prekliniske sikkerhetsdata Okulær, samt systemisk toksisitet av latanoprost er undersøkt i flere dyrestudier. Vanligvis blir latanoprost godt tolerert med en sikkerhetsmargin mot systemisk toksisitet på minst 1000 ganger klinisk okulær dose. Høye doser av latanoprost, omtrent 100 ganger den kliniske dosen/kg kroppsvekt, administrert intravenøst til ikke-anesteserte aper, har vist seg å øke respirasjonshastigheten, sannsynligvis på grunn av kortvarig bronkokonstriksjon. I dyrestudier er latanoprost ikke funnet å ha sensibiliserende egenskaper. Det er ikke påvist toksiske effekter i øyet ved doser på opptil 100 mikrogram/øye/dag til kaniner eller aper (klinisk dose er omtrent 1,5 mikrogram/øye/dag). Det er imidlertid vist at latanoprost induserer økt irispigmentering hos aper.

8 Mekanismen bak økt pigmentering synes å være stimulering av melaninproduksjonen i melanocytter i iris, men ingen proliferative endringer er observert. Endringen i irisfarge kan være permanent. I studier av kronisk okulær toksisitet er det vist at administrering av latanoprost i doser på 6 mikrogram/øye/dag induserer økt øyelokkspalte. Denne effekten er reversibel og opptrer ved doser over klinisk nivå. Effekten er ikke sett hos mennesker. Latanoprost ble funnet å være negativt ved testing av revers mutasjon i bakterier og genmutasjon i mikrokjernetest og lymfomtest på mus. Kromosomavvik i humane lymfocytter ble observert in vitro. Lignende effekter ble observert med prostaglandin F2α, et naturlig forekommende prostaglandin, noe som tyder på at dette er en klasseeffekt. Andre in vitro/in vivo mutagenitetsstudier av avvikende DNA-syntese hos rotter, var negative og tyder på at latanoprost ikke er mutagent. Karsinogenitetsstudier med mus og rotter var negative. I dyrestudier er det ikke funnet noen effekt av latanoprost på hanners eller hunners fertilitet. I studier av embryotoksisitet hos rotter ble ingen embryotoksisitet observert ved intravenøse doser (5, 50 og 250 mikrogram/kg/dag) av latanoprost. Latanoprost induserte imidlertid embryoletale effekter i kaniner ved doser på 5 mikrogram/kg/dag og høyere. En dose på 5 mikrogram/kg/dag (omtrent 100 ganger klinisk dose) forårsaket signifikant embryoføtal toksisitet karakterisert ved økt insidens av sen resorpsjon og abort og ved redusert fødselsvekt. Det er ikke påvist teratogenitet. 6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER 6.1 Fortegnelse over hjelpestoffer Benzalkoniumklorid Natriumdihydrogenfosfatdihydrat (E339) Natriumklorid Dinatriumfosfat, vannfritt (E339) Vann til injeksjonsvæsker Natriumhydroksid eller saltsyre er brukt for justering av ph-verdien* 6.2 Uforlikeligheter In vitro-studier har vist at utfelling skjer når øyedråper som inneholder tiomersal, blandes med latanoprost. Dersom slike legemidler brukes, skal øyedråpene administreres med minst fem minutters mellomrom. 6.3 Holdbarhet 2 år Etter anbrudd: 4 uker 6.4 Oppbevaringsbetingelser Oppbevares i kjøleskap (2 C 8 C). Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot lys. Etter anbrudd: Oppbevares ved høyst 25 C. 6.5 Emballasje (type og innhold) 5 ml flaske av LDPE med dråpeteller av LDPE og skrukork av HDPE.

9 Hver flaske inneholder 2,5 ml øyedråper, oppløsning, tilsvarende omtrent 80 dråper oppløsning. Pakningsstørrelser: 1 x 2,5 ml, 3 x 2,5 ml, 6 x 2,5 ml. Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført. 6.6 Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering Ingen spesielle forholdsregler. 7. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN Sandoz A/S Edvard Thomsens Vej København S Danmark. 8. MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE) DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE Dato for første markedsføringstillatelse: OPPDATERINGSDATO Vedlegg I: Tabell: IOP-reduksjon (mmhg) ved uke 12 i gruppen med aktiv behandling og baseline diagnose Latanoprost N=53 Timolol N=54 Gjennomsnittlig baseline (SE) 27,3 (0,75) 27,8 (0,84) Gjennomsnittlig endring fra baseline -7,18 (0,81) -5,72 (0,81) ved uke 12 (SE) p-verdi vs. timolol 0,2056 PCG N=28 Ikke PCG N=25 PCG N=26 Ikke PCG N=28 Gjennomsnittlig baseline (SE) 26,5 (0,72) 28,2 (1,37) 26,3 (0,95) 29,1 (1,33) Gjennomsnittlig endring fra baseline -5,90 (0,98) -8,66 (1,25) -5,34 (1,02) -6,02 (1,18) ved uke 12 (SE) p-verdi vs. timolol 0,6957 0,1317 SE: standardfeil. Justert estimat basert på en kovariansanalyse-modell (ANCOVA).