Advokatlovutvalget Innspill fra Juristforbundet

Transkript

1 Advokatlovutvalget Postboks 8005 Dep., 0030 Oslo Juristenes Hus Kristian Augusts gate Oslo T: E: juristforbundet-post@jus.no W: 1. april 2014 Advokatlovutvalget Innspill fra Juristforbundet 1. Innledende bemerkninger Juristforbundet er en interesse- og arbeidstakerorganisasjonen for jurister, advokater og juridiske studenter. Forbundet har om lag medlemmer, som jobber i alle sektorer og på alle nivåer i ulike private og offentlige virksomheter. Blant medlemsforeningene våre er Bedriftsadvokatene, Organisasjonsadvokatene, Den norske Dommerforening og Politijuristene. Juristforbundet inngår i hovedorganisasjonen Akademikerne. Vi organiserer om lag 4800 advokater og advokatfullmektiger. Juristforbundets medlemmer er viktige garantister for rettssikkerheten i det norske samfunnet. Forbundet er opptatt av tilgang til rettshjelp og juridisk veiledning for alle, arbeidsvilkår som gir god balanse i livet, juridisk utdanning tilpasset samfunnets behov og arbeidsplasser preget av effektivitet og kvalitet. Juristforbundet har vedtatt etiske retningslinjer som er overordnede og gjelder for alle våre medlemmer. Juristforbundet vil med dette sette fokus på våre internadvokaters nåværende rettigheter, for å bli hørt av lovutvalget, særlig med tanke på at utvalget skal avgjøre om disse medlemmene fortsatt skal ha rett til å utøve sitt yrke med ervervet advokattittel. Denne gruppen er ikke representert i utvalget selv om den nå risikerer å miste en legitim rett til fritt yrkesvalg som titulert advokat. Risikoen for et advokattittelforbud for bedriftsadvokater og organisasjonsadvokater rammer denne gruppen hardt, og Juristforbundet mener det er viktig at lovutvalget får innspill fra advokater som utøver denne advokatrollen i praksis. Juristforbundet er av den oppfatning at internadvokatene har mange likhetstrekk med dagens ansatte advokater i advokatfirma. Vi kommer nærmere inn på dette i notatet, men vil

2 innledningsvis rette oppmerksomheten mot kravet til advokaters uavhengighet overfor både klient og arbeidsgiver. Med dagens høye inntjeningskrav i de største advokatfirmaer er både partner, ansatt advokat og advokatfullmektig i stor grad eksponert for inntjeningskrav fra arbeidsgiver. Avhengighet i forhold til arbeidsgiver for denne gruppe er derfor en selvstendig sak som bør vurderes. Tilsvarende gjelder ikke for en internadvokat med fast lønn. Klientavhengighet for advokatfirmaer kan også illustreres ved de mange rammeavtaler som er inngått etter anbudskonkurranse, mellom advokatfirma og statlig og kommunale etater og offentlig eide foretak/bedrifter/organisasjoner som er underlagt lov om offentlige anskaffelser. En rammeavtale forplikter advokatfirmaet og de tilbudte advokater å betjene klienten når behovet oppstår. På den måten blir det frie klientvalg bundet for flere år fremover i tid, ofte for en lengre periode enn en internadvokat i praksis vil være ansatt i samme bedrift. Allmenhetens tillit til advokater synes ikke rokket ved dette faktum. Det er lite tilfredsstillende for Norges Juristforbund, på vegne av bedrifts- og organisasjonsadvokatene, kun å være del av en referansegruppe når lovutkastet skal gjelde mange av forbundets medlemmer. Juristforbundet takker likevel for invitasjonen til å sitte i referansegruppen til Advokatlovutvalget. Nedenfor følger noen punkter som redegjør for hva Juristforbundet mener om bruk av advokattittel for internadvokater, advokatfullmektiger og beskyttelse av juristtittelen. 2. Bruk av advokattittel for internadvokaten mv. Advokaten Alle advokater er underlagt plikten til å fremme rett og hindre urett. Juristforbundet er opptatt av at dette skal være grunnleggende og retningsgivende for all advokatvirksomhet. Den det gjelder, personen, vil etter avlagt eksamen på Universitetet være jurist. Skal en jurist bli advokat må vedkommende tilfredsstille de krav som fremgår av domstolsloven 220. Det krever en betydelig innsats for å få bevilling som advokat. Når først bevilling er oppnådd vil samfunnet være tjent med at den enkelte advokat fritt kan bevege seg mellom ulike advokatroller, i advokatvirksomhet, i bedrifter, i organisasjoner og i stat eller kommune der advokater brukes, uten at dette skal innebære opplevelsen av avskilting og/eller degradering for den enkelte. Dette er også viktig når interne advokater møter i forhandlinger eller er prosessfullmektig i rettsaker der eksterne privatpraktiserende advokater deltar for motparten. Dette gjelder både når bedriftsadvokaten representerer en tjenesteytende- eller produksjonsbedrift, og når advokater ansatt i medlemsorganisasjoner hjelper et medlem; dvs. en fysisk person og/eller en juridisk 2

3 person. Det er flere eksempler på at større advokatfirmaer utplasserer advokater i klientbedrifter for bedre å tilegne seg erfaring og kjennskap til et konkret forretningsområde. Hensikten er å utvikle den enkelte advokat for å kunne komme tilbake til advokatfirmaet med den innsikt som vil muliggjøre det å tiltrekke seg også andre klienter innen samme fagområde. Samfunnsøkonomisk er det også viktig at bedrifter og organisasjoner kan ansette interne advokater, som er vesentlig billigere enn eksterne, som kan bistå raskere og med en helt annen innsikt i og kunnskap om virksomhetens behov enn en ekstern advokat. Dette bidrar til å løse mange rettslige konflikter i minnelighet som ellers hadde endt i retten og belastet rettssystemet. Forebyggende juridisk arbeid internt i bedriftene må ikke undervurderes. Interne advokater har ofte større gjennomslagskraft enn en med tittelen jurist. Advokattittelen representerer et kvalitetsstempel og har tyngde i interne diskusjoner. Det fører gjennomgående til at andre yrkesgrupper lytter og følger de juridiske råd som blir gitt. Bedriftsadvokaten Juristforbundet er opptatt av at en klient skal ha full tillit til sin advokats lojalitet. Det er viktig å holde fast ved et prinsipp om advokaters selvstendighet og faglige uavhengighet. Ansatte advokater i advokatfirmaer som vil klatre i systemet, vil være avhengig av sin arbeidsgivers vurdering av inntjeningsevnen. Her skiller ekstern advokat seg fra bedriftsadvokaten som er ansatt nettopp for å løse alle typer juridisk faglige spørsmål og/eller saker - både små og store. På den måten representerer internadvokaten en stor økonomisk innsparing for en bedrift og organisasjon. Bedriftsadvokaten har normalt ikke avhengighetsforhold til andre enn én klient, dvs. bedriften/organisasjonen. Norges Juristforbund ønsker å sikre at lovgiver ikke vil ofre faglig fokus og kvalitet til fordel for inntjeningsevnen. Høy inntjeningsevne kan selvfølgelig ha sammenheng med gode faglige kvalifikasjoner. Det ene utelukker ikke det andre. Dommere er ansett å være blant de beste juridiske fagpersonene i landet. Mange dommere har gjennom sin erfaring som advokat valgt å nedprioritere inntjening for advokatfirmaet til fordel for økt faglig fokus for de berørte, seg selv inkludert. En advokat skal ikke stå i et avhengighetsforhold til andre enn klienten. Dette kravet oppfyller bedriftsadvokaten fullt ut, mens en ekstern advokat som ikke er partner er underlagt arbeidsgivers inntjeningskrav og kan således ha et for sterkt avhengighetsforhold til sin arbeidsgiver. Avhengigheten kan være sterkere enn overfor klienten som ikke gir ham store og hyppige oppdrag. Intern karriere og mulighet for å oppnå partnerstatus kan derfor påvirke timebruk og hvor dedikert man er overfor klienten mens saken pågår. Normalt vil en ekstern advokat av hensyn til dagens høye inntjeningskrav håndtere flere klienter samtidig. Dette vil kunne skje under stort tidspress og noen ganger med uheldige 3

4 overlapp. Bedriftsadvokater er bundet til sin klient gjennom et arbeidsforhold. På hvilken måte påvirker og griper dette inn i bedriftsadvokatenes uavhengige stilling? Bedriftsadvokaters uavhengige stilling må ses i forhold til den klienten vedkommende betjener og i forhold til advokatens mulighet til å bevare sin faglige integritet, dvs. fastholde råd som han mener er faglig korrekte. I praksis er det uproblematisk. Bedriftsadvokaten er ansatt for å gi de riktige rådene, slik at andre fagfolk kan ta avgjørelser med kunnskap om det som er mulig innenfor lovens rammer. Bedriftsadvokaten har også et godt oppsigelsesvern etter norsk rett. Etter Juristforbundets syn er bedriftsadvokaten godt beskyttet (bl.a. ved arbeidsmiljølovens stillingsvernsregler) og kan derfor være direkte i sin rådgivning. Bedriftsadvokaten kjenner virksomhetens interne forhold og kan også raskere se de negative konsekvensene av de råd han/hun vurderer å gi. I tillegg kjenner han/hun de ansatte og ledere som ber om råd, og kan gi klare svar uten å komme på kant med andre profesjonelle faggrupper i bedriften. Juristforbundet er av den oppfatning at bedriftsadvokater har en faglige uavhengig stilling ved utøvelsen av juridiske råd. En internadvokat vil anvende juridisk metode (gjennomgå faktum, vurdere rettskilder og foreta en subsumsjon) på samme måte som en ekstern advokat, og deretter gi et juridisk råd. Det er opp til oppdragsgiver (det være seg en arbeidsgiver eller kunde/klient - uavhengig av om advokaten er ansatt eller ekstern) å velge om man vil følge dette rådet eller ikke. En bedrift som skal ansette en person for å utføre advokatvirksomhet bør også i fremtiden kunne kreve dokumentasjon for at vedkommende er autorisert som advokat. Instruksjonsforbudet i domstolloven 232 første ledd i.f. bør, bl.a. for å sikre allmenhetens tillit til advokatens uavhengighet, få anvendelse også for bedriftsadvokater. En bedriftsadvokat vil kunne gi råd uten å være påvirket av å sikre seg nye, fremtidige oppdrag. En bedriftsadvokat vil heller ikke risikere tapet av et fremtidig salær. En bedriftsadvokat kan være ansatt i et konsern (morselskapet), og avgi svar på bestillinger fra datterselskaper i konsernet. I et slikt tilfelle vil det ikke foreligge et direkte og formelt arbeidsgiver arbeidstakerforhold mellom advokaten og datterselskapene. Her er likheten med rollen til en frittstående advokat sammenlignbar. Enkelte aktører i bransjen vil kunne hevde at advokatrollen har utviklet seg mye i retning av å være en konsulent, dvs. at advokater lager juridiske utredninger som langt på vei er tilpasset klientens bestilling. Hvorvidt dette er riktig eller ikke, tar ikke Juristforbundet stilling til. Spørsmålet er om det i det hele tatt er mulig å beholde en advokatstand som ikke står i et avhengighetsforhold også til andre enn sine klienter. EU-domstolen har i Akzo Nobel-saken (sak C P) lagt til grunn at advokater som er ansatt hos klienten ikke har samme grad av uavhengighet til klienten som en ekstern advokat, og at internadvokater ikke kan påberope seg reglene om advokaters yrkesmessige taushetsplikt overfor EU-organer. Etter norsk rett er internadvokater likestilt med eksterne advokater når det gjelder beslagsfrihet for advokatkorrespondanse. 4

5 Korrespondanse mellom internadvokat og bedrift, kan etter Akzo-dommen, beslaglegges når ESA gjennomfører bevissikring i Norge. For det tilfelle at utvalget, mot formodning, skulle fjerne adgangen til å være internadvokat må ordningen gjelde for nyansettelser. Virkningen av et tittelforbud for advokater i bedrifter vil, dersom Grunnlovens bestemmelse om at lover ikke skal gis tilbakevirkende kraft blir respektert, lede til et tosporet system i bedriftene og danne utgangspunkt for uholdbare forhold (klasseskilleeffekter). Behovet for internjuridisk bistand vil da måtte ivaretas av ansatte jurister. Når ansatte jurister skal representere bedriften utad, er det viktig at tittelen jurist blir lovbeskyttet. Se nærmere under punkt 4. Organisasjonsadvokaten Advokatene i Juristforbundet jobber hovedsakelig med rådgivning til medlemmer og tillitsvalgte. Dette er et tilbud som er betalt gjennom medlemskontingenten. Tilsvarende gjelder f.eks. for advokatene i LO, NHO, Norges Rederiforbund, Spekter, Finansforbundet, Huseiernes Landsforbund, Leieboerforeningen, Tomtefesteforbundet m.fl. Interne retningslinjer i Juristforbundet sier at sakene må være tilknyttet arbeidsforholdet, og at sakene skal forsøkes løst forhandlingsveien. Retningslinjene er godkjent av Advokatforeningen. Advokatene i Juristforbundet og andre forbund eller foreninger fører også saker for domstolene, både for medlemmer og der forbundet er part. Slike saker må f.eks. i Juristforbundet gjennom en intern organisasjonsmessig behandling før endelig beslutning om gjennomføring av en rettstvist kan tas. Det arbeidet som gjøres er helt tilsvarende som i et advokat klientforhold i et advokatfirma. Det er de samme arbeidsoppgaver som gjøres, og selvstendigheten i arbeidet utføres på samme måte. I det f.eks. Juristforbundet påtar seg et advokatoppdrag, er man bundet av de samme regler som advokater ellers er bundet av. Det må tegnes forsikring/ gis sikkerhetsstillelse for rådgiveransvaret. Advokater ansatt i organisasjonslivet utarbeider også fagartikler, utredninger og lager høringssvar. Også i disse tilfellene er det viktig å benytte advokattittelen. Juristforbundet mener at det ikke er avgjørende hvor oppdraget kommer fra, for å kunne benytte seg av advokattittelen. Det er på generelt grunnlag ikke avgjørende om klienten er en ordinær betalende klient, et medlem eller en arbeidsgiver. Når det gjelder spørsmålet om uavhengighet ser vi ikke at dette er, eller i fremtiden bør være, noe annerledes for organisasjonsadvokater enn for andre advokater. Alle ansatte advokater i Juristforbundet er underlagt arbeidsgivers styringsrett og har en ulovfestet lojalitetsplikt overfor arbeidsgiver, men advokatene blir aldri faglig sett instruert i hvordan et oppdrag skal utføres. Tilsvarende situasjon foreligger etter det Juristforbundet kjenner til også i andre forbund og i advokatfirmaer. 5

6 Dersom det oppstår motstrid mellom et medlems interesser og forbundets interesser, er det selvfølgelig sistnevntes interesser som må vike. Når oppdraget er påbegynt, er det medlemmets interesser som er avgjørende. Når det gjelder taushetsplikten er denne regulert i Juristforbundets standard oppdragsbekreftelse. Her gjøres medlemmet kjent med at saken vil kunne bli diskutert med andre advokater ved advokatkontoret. Taushetsplikten er et tema forbundets advokater er meget opptatt av, og har et tilsvarende bevisst forhold til. 3. Ansettelsesforhold i ordinær advokatvirksomhet Advokatfullmektigen Advokatfullmektiger ansettes fast i et reelt ansettelsesforhold. Fullmektigstillingen er en opplæringsstilling hvor fullmektigen utfører sitt arbeid under prinsipalens bevilling, kontroll og instruksjon. Prinsipalen må sette av tilstrekkelig tid til å sette seg inn i de problemer fullmektigen har for å sikre gode diskusjoner, avklaringer, råd og veiledning. Fullmektigtiden er en læretid der mye skal læres, som for eksempel behandling av klienter, forholdet til kolleger, andre ansatte, motparter, taktikk, forhandlingsteknikk, bruk av hjelpemidler, organisering av egen arbeidstid, fakturering osv. Prinsipalen har plikt til å påse at advokatfullmektigen får erfaring med ulike juridiske problemstillinger, samt god og varierende prosedyreerfaring. Dette skjer ikke alltid i praksis, bl. a. fordi inntjeningskravet styrer arbeidsbelastningen både hos prinsipal og hos fullmektig. Prinsipalen må prioritere valg av arbeidsoppgaver så disse ikke blir for store eller vanskelige, slik at arbeidssituasjonen blir for presset. Dette vil sikre advokatfullmektigen en god start på karrieren som utøvende advokat. Prinsipalen bør sikre tilstrekkelig tilgang til litteratur, tidsskrifter og andre nødvendige hjelpemidler. Fullmektigen og prinsipalen må ha daglig kontakt og oppfølging. Fullmektigstillingen skal være fullmektigens hovedbeskjeftigelse, og som utgangspunkt også prinsipalens hovedbeskjeftigelse. Arbeidsmengden skal ikke være større enn at den kan utføres innenfor vanlig kontortid, og fullmektiger skal ikke måtte arbeide ulovlig overtid. Overtidsarbeid som pålegges må være innenfor rammene av arbeidsmiljøloven, og skal lønnes med minst 50 % tillegg (jf. Juristforbundets standard forslag til arbeidsavtale). Fullmektigen skal få mulighet til å dyktiggjøre seg på særlige felt og oppdatere seg på nye områder. 6

7 Fullmektiger skal få delta på obligatorisk etter- og videreutdanning i arbeidstiden og på arbeidsgivers bekostning. Fullmektigen har gjennom å opptre i prinsipalens navn, dvs. basert på prinsipalens bevilling, et sterkt avhengighetsforhold til sin prinsipal som også har personalansvaret og instruksjons- og styringsrett over fullmektigen. Ansatt advokat I større advokatfirmaer er det mange ansatte advokater. Kjente begreper er i tillegg til advokat, fast advokat og senioradvokat. Enkelte senioradvokater kan være tidligere deleiere som har en annen tilknytningsform enn ansatte. Disse vil da i tradisjonell forstand kunne være kontorfeller og faller således utenfor gruppen ansatt advokat. Felles for ansatte advokater er at de har et ansettelsesforhold, hvor arbeidsgiver de facto bruker både instruksjons- og styringsrett overfor sine medarbeidere. En advokat skal som tidligere nevnt ikke stå i et avhengighetsforhold til andre enn klienten. Dette kravet er som berørt ovenfor tilnærmet umulig å oppfylle når advokaten er ansatt. Tilsynsrådet vil kunne bekrefte at ansatte faste advokater i større advokatfirmaer kan ha mange fullmektiger autorisert under sin bevilling. Slik det fungerer i det praktiske liv er dette mulig fordi advokaten faglig sett skal ha en fri og uavhengig stilling overfor sin arbeidsgiver, slik at klientens interesser blir det sentrale. I realiteten er den ansatte advokat allikevel underlagt partnergruppens eller en ansvarlig partners styringsrett, inntjeningskrav og andre krav til karrieren som stilles for å bli partner. Ved opptak som partner blir den tidligere ansatte advokaten medeier i advokatfirmaet og ikke lenger underlagt arbeidsgivers instruksjonsrett etter domstolloven. Det betyr igjen at bedriftsadvokaten har en rolle, sammenliknet med en ansatt advokat i et advokatfirma, som ikke i like sterk grad kommer i konflikt med kravet til at en advokat ikke skal være i et avhengighetsforhold til andre enn egen klient når saken pågår. Norges Juristforbund ser det som en styrke at de regler som gjelder og fungerer bra for advokater i ordinær advokatvirksomhet, får tilsvarende anvendelse for ansatte advokater i bedrifter, organisasjoner mv. De eventuelle ulemper og merkostnader dette måtte innebære vil klart oppveies av de fordeler og den fleksibilitet for bedrifter og samfunnet som sådan ved at kvalifikasjonene til profesjonsutøverne er synlige og tydelige. 4. Beskyttelse av juristtittelen Yrkestittelen jurist mangler beskyttelse, dvs. at det ikke i lovs- eller forskrifts form stilles formelle krav til hvem som kan benytte tittelen jurist. Tittelen «cand.jur.» som tidligere ble tildelt av institusjoner som går inn under universitets- og høyskoleloven, er beskyttet i «forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttelse av tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler» 71. Det samme 7

8 gjelder tittelen «master i rettsvitenskap». Titlene siviløkonom og sivilingeniør er også beskyttet av denne bestemmelsen. Tittelen jurist er ikke beskyttet. Dette bør endres for å beskytte den tittel som i dag brukes i praksis, og uavhengig av om adgangen til å være internadvokat består. Mange utdanningsinstitusjoner tilbyr i dag utdannelsen bachelor i rettsvitenskap. Dette er en treårig utdannelse, med begrenset opplæring i juridisk metode og rettsdisipliner. Dette bør ikke kvalifisere til bruk av juristtittelen. Det er viktig å hjelpe borgerne (klienter/medlemmer) i vurderingen av hva de kan forvente av kvalitet på tjenesten når de ber om juridisk bistand. Juristforbundet mener dette kan gjøres gjennom å lovbeskytte tittelen. Det kan være vanskelig for en som har behov for juridiske tjenester å forstå kvalitetsnivået og kvalitetsforskjellen på ytelsen, dersom både en med bachelorgrad og en med mastergrad kan benytte tittelen jurist. Juristforbundet mener det er riktig å gi en eksklusiv rett til å benytte tittelen jurist for dem som har en mastergrad i rettsvitenskap eller tilsvarende for dem som tidligere har avlagt juridisk embetseksamen (cand. jur.). Slik Juristforbundet ser det er det nødvendig med 5 år for å få den tilstrekkelige bredde og dybdekunnskap som både samfunnet og en borger (kunde/klient) forventer av en som kaller seg jurist. Yrkestittelen jurist må sies å være anerkjent og godt innarbeidet i det norske samfunnet. Tittelen skaper forventning om juridisk kompetanse på høyt nivå med evne til å håndtere og løse meget komplekse saker. Mange vil også ha en forventning om at juristen utøver faget sitt på en etisk forsvarlig måte. Alle disse forhold peker i retning av at tittelen jurist bør formaliseres og forbeholdes en utdanning på mastergradsnivå. 5. Oppsummering Juristforbundet er av den oppfatning at det med fordel kan arbeides med en tydeliggjøring av rollen som advokat, også i en bedrift og i organisasjonslivet. Dette vil kunne rydde opp i eventuelle uklarheter rundt advokaters uavhengighet og instruksjonsforbudet i domstolloven. Juristforbundet mener at alle som har bevilling som advokat, og som har de nødvendige forsikringer (sikkerhetstillelse) i orden, må kunne benytte tittelen ved utøvelsen av yrket. Instruksjonsforbudet i domstolslovens 232, 1. ledd må således gis anvendelse for alle advokater, herunder advokater ansatt i bedrifter og organisasjoner. Juristforbundet ser at det er et stadig økende samfunnsmessig behov for å beskytte juristtittelen gjennom lov eller forskrift. Juristforbundet er opptatt av gode lønns- og arbeidsbetingelser for advokatfullmektiger. Dette kommer til utrykk gjennom, standardavtaler mv. I 2007 gjennomførte forbundet en undersøkelse om arbeidstid for fullmektiger, hvor det fremkom at en stor del av fullmektigene arbeidet ulovlig overtid. Vi som forbund ønsker ikke at det skal arbeides under slike forhold. 8

9 Juristforbundet ønsker at det utformes retningslinjer som sikrer gode og utviklende arbeidsvilkår for advokatfullmektiger jf. det som anføres under punkt 3 over. Dersom utvalget har behov for utdypende kommentarer, stiller vi gjerne opp i et møte. Vennlig hilsen Lucie Christensen Berge (sign) Norges Juristforbund v/styret i seksjon privat 9