ÅRSPLAN TEORIDEL

Transkript

1 ÅRSPLAN TEORIDEL Bry seg Får æ holde dæ i handa, holde fast ei lita stund. Slippe taket i alt anna og bare holde uten grunn. Kjersti Aune 1

2 Innhold TEORIDEL 1. Innledning s Mål s Barnehagens formål, verdigrunnlag og forutsetninger s Forutsetninger s Barnas forutsetninger s Personalets forutsetninger s Foreldrenes forutsetninger s Foreldreråd og Samarbeidsutvalg s Foreldremøte s Barnehagens innhold s Trygghet oppstart nye barn / overgang liten til stor avd s Omsorg s Danning s Mangfold s Lek og Læring s Barns medvirkning s Satsingsområde: språk s Satsingsområde: Livsmestring og helse s.14 Kriteriesett for helsefremmende barnehager s Psykososialt barnehagemiljø forebygging av mobbing s Utvikling av voksenrollen med LP som metode s Vurdering, dokumentasjon og Refleksjon s.17 PRAKTISK DEL 7 Årets hovedtema: Vennskap og inkludering s Fagområdene s Arbeidsmåtene s Arbeidsmåter liten avdeling s Samling s Barns medvirkning s Arbeidsmåter stor avdeling s Snakkepakken s Språkkista s Barns medvirkning s Overgang barnehage skole s.26 Årshjul s.27 Dagsrytme s Innledning Velkommen til Herøy barnehage! 2

3 Dette er barnehagens plan for innhold i barnehageåret I 2017 er det kommet ny Rammeplan for barnehagen, og denne årsplanen vil bygge på denne (Kunnskapsdepartementet 2017). Erfaringer og tilbakemeldinger fra foreldremøtet denne våren, samt brukerundersøkelsen høsten 2016 er også viktige elementer i planen for dette året, da det er stadig større fokus på brukermedvirkning. Ståstedsanalysen er et vurderingsverktøy vi skal bruke hvert år. Denne sammenfatter tilbakemeldingen til alle involverte parter i barnehagen. Rammer og forutsetninger som ligger til grunn for vår drift, personalets tilbakemeldinger på pedagogiske praksis, samt brukerundersøkelsen. Ståstedsanalysen er viktig for at vi kan si noe om vår virksomhet, hva vi kan bli bedre på og målarbeid fremover i tid. Også i år har vi valgt å dele planen i to, en teoridel og en praktisk del. Årsplanens teoridel omhandler de store linjene i jobbinga vår, det som ligger til grunn på lang sikt, og det som skal prege oss i hverdagen. Denne vil i år ha nye punkter, da årsplanen skal være et arbeidsdokument som er nært knyttet opp til ny Rammeplan. Den praktiske delen tar for seg hvordan hver avdeling jobber ut fra de målene og tema vi har valgt fra år til år. Språk og sosiale ferdigheter vil være områder vi mener alle barn må ha med seg når de forlater barnehagen. Hovedmålet vil derfor endre seg lite fra år til år. Dette er også områder vi alltid jobber med. God helse, både fysisk og psykisk, er viktig for barns utvikling og evne til mestring. Herøy barnehage er nå godkjent som «helsefremmende barnehage», og dette er vi veldig stolte av! Under punkt 4.8 sier vi mer om hvilke kriterier vi er målt på for å bli godkjent. Barnehagen skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon både når det gjelder barnas fysiske og psykiske helse. Rammeplanen sier at barnehagen skal være et trygt og utfordrende sted der barna kan prøve ut ulike sider ved samspill, fellesskap og vennskap, men også aktivt legge til rette for utvikling av vennskap og sosiale fellesskap. Sosial kompetanse er en forutsetning for å fungere godt sammen med andre, og omfatter ferdigheter, kunnskap og holdninger som utvikles gjennom sosialt samspill. Kari Lamer deler sosial kompetanse inn i 5 hovedkomponenter: 1. Empati og rolletaking: innlevelse i, og gjenkjennelse av andre menneskers følelser. Evne å sette seg inn i en annens rolle eller perspektiv. 2. Prososiale holdninger og handlinger: positive sosiale handlinger, som har til hensikt å hjelpe eller være til nytte for andre. 3. Selvkontroll: å kunne utsette egne behov og ønsker i situasjoner som krever turtaking. 4. Selvhevdelse: å ta initiativ i forhold til andre, hevde sine meninger, ønsker og behov. 3

4 5. Lek, glede og humor: å føle glede, og kunne slappe av og ha det moro, forstå lekesignaler, og følge lekens skjulte regler. Forskning viser at mobbing og utestenging ofte får store konsekvenser for barn senere i livet. Den nye Rammeplanen ansvarliggjør barnehagen i forhold dette; «Om et barn opplever krenkelser eller mobbing, må barnehagen håndtere, stoppe og følge opp dette». (R.plan, s. 13) Herøy barnehage har på plass en mobbeplan, som definerer mobbing, og beskriver tiltak når barnehagen oppdager at dette skjer. Det viktigste barnehagen uansett kan gjøre, er å forebygge mobbing, og da er sosial kompetanse, hos både barn og voksne viktig! Med bakgrunn i dette har vi valgt tema for neste barnehageår: Hovedtema for barnehageåret er «VENNSKAP OG INKLUDERING». Dette arbeidet står beskrevet under den praktiske delen. 2. Mål: For barn: Barn skal ha språklige og sosiale erfaringer og ferdigheter som gjør den enkelte i stand til å få venner, og å ha lyst til å lære. Barna i Herøy barnehage har medvirkning, og er med på å påvirke sin egen hverdag. Barna i Herøy barnehage er fysisk aktive, og blir tilbudt et sunt og godt kosthold. Dette er mål som vi jevnlig går igjennom i personalgruppa, både når det gjelder eventuelle endringer, og hvordan barnehagen ligger an i forhold til målene. Innholdet i målene er viktig for barnehagen, så også for 2017/18 jobber vi utfra disse. For organisasjonen: Med fokus på voksenrollen og organisasjonsutvikling bygger vi en velfungerende barnehage; en god og trygg barnehage for barn, personal og for foreldre! Hvordan: Prosjekt: LP-modellen. (Læringsmiljø og Pedagogisk analyse se s. 13) Dokumentasjon av barnehagens innhold. Implementering av 5 kjernekomponenter i «Være sammen» -autoritative voksne (varme og grensesettende) -kommunikasjon og samspill -tidlig innsats -håndtere utfordrende adferd -implementering og organisasjonsutvikling HMS system, og system for miljørettet helsevern i aktivt bruk. 4

5 Språkkommune 3. BARNEHAGENS FORMÅL, VERDIGRUNNLAG OG FORUTSETNINGER Barnehagen er definert som en del av barnets utdanningsløp. Lov om barnehager og Rammeplan for barnehager er våre viktigste styringsdokument. Formålet for barnehagen fastsetter hva som er barnehagens samfunnsmandat og hvilket verdigrunnlag barnehagen skal bygge på. Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. (Barnehageloven 1) 3.1 Forutsetninger Herøy barnehage er en kommunal 4 avdelings barnehage som ligger mellom Herøy brannstasjon og Herøy stadion, i Åsveien 8. Barnehagen har et stort uteområde med rike muligheter til fysiske utfordringer for både store og små, og vi har kort vei til turområder utenom barnehagen. Barnehagens fysiske utforming, nærmiljø og økonomi setter rammer for barnehagens innhold. Når vi skal planlegge barnehagens innhold er det likevel menneskelige hensyn som påvirker oss mest: Barnas forutsetninger, ønsker og behov Foreldrenes forutsetninger, ønsker og behov Personalets forutsetninger, ønsker og behov 5

6 Barnas forutsetninger Herøy barnehage er (per dato), en helårsbarnehage med 72 plasser for barn i alderen 1-6 år. Barnehagens avdelinger er organisert som følger: Måne: som 2) Jord: Stjerne: Sol: 1-2 års avdeling 18 plasser (Barn under 3år teller 2-3 års avdeling 18 plasser 3-6 års avdeling 18 plasser 3-6 års avdeling 18 plasser. På grunn av mange barn i kommunen, gode fødselstall og tilflytting er vi i gang med å planlegge den 5.avdelingen i Herøy barnehage, 18 nye plasser. Prosessen er i gang, og tegninger er snart på plass. Dette arbeidet vil få konsekvenser for inndeling av barnegrupper, romfordeling og plassering. Det er viktig for alle parter å vise forståelse og tålmodighet mens arbeidet pågår. I Herøy barnehage har vi flere barn med en flerspråklig bakgrunn, Dette gjør at vi har et større fokus på språkopplæring. Vi ønsker også å formidle de ulike kulturene inn i barnehagen, for å få større forståelse for det enkelte barn Personalets forutsetning Personalet består av pedagogiske ledere, fagarbeidere og assistenter. Vi tar dessuten i mot folk i språk- og arbeidspraksis. Enhetsleder har hovedansvar for barnehagens totale virksomhet. Vi jobber mye med å utvikle oss i personalet, og vi mener de voksne er de viktigste ressursene vi har i barnehagen, og den faktoren som er avgjørende for barnehagens kvalitet. Gode, empatiske voksne som ser hvert enkelt barn er viktig å oppnå! Gjennom LP-prosjektet har vi fått jobbet med barnehagens læringsmiljø, og har hatt fokus på systemer; hva er det VI kan gjøre bedre. Dette har utfordret oss til å tenke annerledes, og tatt mer ansvar for den jobben vi skal gjøre rundt ungene. Vi vil fra dette året jobbe systematisk med ulike voksenstiler. Se pkt 5, s. 15. Oversikt over personalet 2017/2018 MÅNE Renate Dahlen Pedagogisk leder 100% Ragnhild Bakkelid Fagarbeider 80% Hege Slotterøy Barne-og ungdomsarbeider 80% Therese Pedersen Barne-og ungdomsarbeider 100% JORD Gerd-Asta Olfot Pedagogisk leder 100% Elin Østensson Assistent 100% (vikar 30%) Elin B. Johansen Assistent, vikar 50% Monica Angel Assistent 50% STJERNE Bodil Blix Pedagogisk leder 100% Astrid Nilsen Fagarbeider 100% 6

7 Kirsti J.Karlsen Barne-og ungdomsarbeider 80% Natchapat Yongkee Lærling 100% SOL Per Øystein Persen Pedagogisk leder 100% Anita Vatnan Assistent 100% Karin Kvitvær Assistent 80% Elin B. Johansen Assistent 20% vikar??? NN Pedagogisk leder 100% NN Barne-og ungdomsarbeider 100% NN Barnehagelærer 100% Spesialpedagog Beate Mari Pettersen 100% Renholder Robert Johan Johansen 50% Enhetsleder Line Olsen Roan 100% Med forbehold om endringer! Foreldrenes forutsetninger Det er foreldrene som har ansvaret for barns oppdragelse. Barnehagen skal representere et utfyllende miljø. Slik er foreldrene barnehagens viktigste samarbeidspart i alle sammenhenger. Personalet har ansvar for å gi foreldrene nødvendig informasjon om, og begrunnelse for barnehagens virksomhet og invitere foreldre til medvirkning (se Rammeplanen). Informasjon til foreldre er noe vi alltid kan bli bedre på! Dette gjelder spesielt den daglige samtalen i garderoben. For oss i Herøy barnehage er det viktig å få foreldrene på banen. Vi ønsker innspill til hvordan vi jobber, og hva slags aktiviteter vi tilbyr i barnehagen. Foreldremøtene våre skal åpne opp for dette. Foreldrene får tilbud om to foreldresamtaler i året. ICDP. Oppdragelse av barn kan være en krevende oppgave. Alle pedagogiske ledere får nå tilbud om et foreldreveiledningsprogram, ICDP (International Child Development Program). Dette er et verktøy som gjør oss i stand til å være til bedre hjelp og støtte til foreldre som syns oppdragerrollen kan være en utfordring. Vi kommer tilbake med mer informasjon etter hvert Foreldreråd og Samarbeidsutvalg Foreldrerådet er barnehagens øverste organ, og består av alle foreldrene i barnehagen. Foreldreråd velger 1 representant til Samarbeidsutvalg (SU) på første møte om høsten. Foreldrerepresentanter 2017/2018: Sol: Tommy Johansen? John-Arne Svendsen? Stjerne: Linda Moe? Måne:? 7

8 Jord: Lotte Moe? Det er viktig at dere bruker disse representantene hvis dere har noen innspill dere vil skal videre til oss i barnehagen. Vi ser at foreldre i økende grad bruker foreldrekontaktene for å gi tilbakemeldinger til oss. Dette syns vi er bra! Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende utvalg. SU består av 3 representanter, en representant fra eier, en fra personalet og en fra foreldrene. Styrer er sekretær. Vi har de siste årene valgt å invitere alle foreldrekontaktene til SU-møtene. Dette for å engasjere flere, samt at flere får informasjonen om ting som skjer i barnehagen osv. De siste brukerundersøkelsene viser at foreldrenes medvirkning gjennom SU, ikke får full score. Dette ble diskutert på SU, både i 2015 og 2016, og vi ble enige om følgende: Sette opp møteplan, slik at man vet om møtene i god tid til å innhente innspill og saker fra foreldrene. Vi skal ha minimum 2 møter i året. Det kan sendes ut SMS fra foreldrerepresentanter med møteinformasjon, og oppfordring til å melde saker. Alle foreldre har ansvar for å bruke sine representanter aktivt. Alle foreldre får sendt ut referat fra SU-møtene på mail. Eiers representant i Samarbeidsutvalget: Øyvind Kvale. Vara: Eivind Moe Ansattes representant: Bodil Blix. Vara: Renate Dahlen 3.3 Foreldremøte Foreldrene er vår viktigste samarbeidspartner. Det er fokus på brukermedvirkning, og foreldrene skal mer på banen. Antall møte per barnehageår vil variere litt. Det vil være et fast infomøte på høsten, og mulighet for et temamøte på våren. Vi har satt opp to punkter som forhåpentligvis kan øke oppmøte på foreldremøtene våre: Vi må sette dato for møtet tidlig! Vi har avdelingsvise foreldremøter på høsten, slik at det blir et mindre fora. Dette har gitt et bedre oppmøte. 4. BARNEHAGENS INNHOLD Omsorg, danning, lek og læring er også i den nye Rammeplanen sentrale begreper. Vi vil derfor her gå inn og si hva disse begrepene innebærer for oss i Herøy barnehage 4.1 Trygghet oppstart nye barn. For oss er det viktig at barnet ditt føler seg trygg i barnehagen. Dette innebærer blant annet å være bevisst på hvordan man tar imot nye barn 8

9 og foreldre. Vi har et eget introduksjonsprogram for nye barn, der målet er å få til en trygg og god oppstart for barnet, og å sette barnets behov i fokus. I korte trekk innebærer dette: Velkomstbrev hjem til barnet med startdato, navn på avdeling, navn på den voksne som skal ta seg ekstra av barnet de første dagene. 3 tilvenningsdager, der foreldrene er mer eller mindre tilstede. Dette avtales etter hvert som vi ser hvordan det går. Startsamtale i løpet av de 3 første dagene, der foreldrene forteller oss om sitt barn. Dette for å få en god overgang i forhold til rutiner, behov og lignende. Den voksne som tar i mot nye barn, skal konsentrere seg om denne oppgaven, slik at barnet de første dagene får en person å forholde seg til. Trygghet overgang fra liten base til stor base. Vi ønsker at alle barna skal føle trygghet ved overgangen til storavdeling. Derfor er en del aktiviteter / markeringer felles i barnehagen (karneval, julebord, fellessamling mm.), slik at de små og de store barna blir kjent med hverandre, og at barna blir kjent med alle voksne på huset. Etter jul har avdeling Jord (2-3åringene) en dag pr mnd. der de er på besøk på storavdeling og er med på deres aktiviteter gjennom dagen. Fra mai mnd. intensiveres besøkene til en gang pr. uke. 4.2 Omsorg «Barn trenger kjærlighet, spesielt når de ikke fortjener det». (Harold S. Hulbert) Barn har ulike omsorgsbehov, men likevel finnes det noen felles trekk. Vi har tatt utgangspunkt i Kari Papes omsorgsblomst; Elsket Respektert Forstått Verdsatt Ønsket av andre 9

10 I Herøy barnehage har personalet diskutert disse begrepene og definert dem til konkrete handlinger som det enkelte barn skal oppleve hver dag. Det er: Høre navnet sitt brukt Positiv berøring, bli tatt på Et gyllent øyeblikk gode opplevelser Blikkontakt Primærkontaktsystem Personalet har sine barn som de hver dag gir slik anerkjennelse. Denne anerkjennelsen er grunnlaget for det enkelte barns trygghet og trivsel. Gjennom å oppleve anerkjennelse vil barnet kunne utvikle positive holdninger til seg selv og til omverden. Å bli sett kan utgjøre stor forskjell for hvert enkelt barn, også på lang sikt! 4.3 Danning Danning er et begrep som de siste årene har erstattet oppdragelse". Fra at de voksne skulle overføre verdier, normer, holdninger, tanker, uttrykksog handlingsmåter til barn, er det nå fokusert på gjensidige samhandlingsprosesser mellom barn og voksne. «Barnehagen skal fremme samhold og solidaritet samtidig som individuelle uttrykk og handlinger skal verdsettes og følges opp». (R.plan s. 17) 4.4 Mangfold Mangfold er et begrep som er nytt i den nye rammeplanen. «Barnehagen skal bruke mangfold som en ressurs i det pedagogiske arbeidet, og støtte, styrke og følge opp barna utfra deres egne kulturelle og individuelle forutsetninger. Alle barn er forskjellig, og barnehagen skal synliggjøre variasjoner i: Verdier Religion og livssyn Familieformer 10

11 Osv 4.5 Lek og Læring: «Det er kanskje mulig å lære uten å leke, men det er ikke mulig å leke uten å lære» (Kari Pape) Ny forskning ser på lek som en forutsetning for læring. Leken er et allment menneskelig fenomen der barn har høy kompetanse og engasjement. I leken skaper barn mening i sin verden. I følge rammeplanen skal leken ha en framtredende plass i barns liv i barnehagen. Leken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Lek er en grunnleggende livs- og læringsform som barn kan uttrykke seg gjennom, og gjennom leken utvikler de en sammensatt kompetanse. For de minste barna handler leken om å oppdage den fysiske verden, for så gradvis gå over i rollelek. Lek og venner gir barn mulighet til å øve og utvikle det de allerede vet, ta tur, øve selvkontroll, samarbeide og å kunne være med andre. Vi har fokus på at alle skal ha en venn, og noen å leke med. Her er det viktig å høre på barnet, og hvordan de oppfatter sin posisjon i gruppa, og hvem de liker å leke med, og inkludere andre. 4.6 Barns medvirkning I barnehageloven står det at barn skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Dette betyr at de skal få mulighet til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. I den siste brukerundersøkelse ser vi at vi har utviklet oss i forhold til at barna får virke med. Det er allikevel et punkt vi fortsetter å jobbe med, da det er mye fokus på dette blant annet i Rammeplanen, samt et eget punkt i kriterier for helsefremmende barnehager. I den praktiske delen sier vi mer om hva medvirkning er i praksis på liten og stor avdeling. 4.7 Satsingsområde: språk «Språk har skjulte krefter» (Rita Mae Brown) Barns språklige ferdigheter har stor betydning for barnas trivsel og følelse av mestring. Det er derfor svært viktig at alle barn får god språkstimulering i barnehagehverdagen. Det legges til rette for et variert språkmiljø som fremmer kommunikasjon og helhetlig språkutvikling, og hvor barna får oppleve glede ved å bruke språk og kommunisere med andre. Personalet i barnehagen skal være bevisste på sine roller som språklige forbilder, og være lydhøre i kommunikasjon med alle barna i barnehagen. 11

12 Mange barn i barnehagen har behov for støtte i sin språklige utvikling. Vi fortsetter vår satsing på å styrke språk for alle barna i barnehagen. Mye av dette arbeidet skjer gjennom daglig lek og rutinesituasjoner hvor personalet følger opp det enkelte barns utvikling gjennom observasjoner. Systematisk tilrettelagt språkstimulering er bland annet: Førskolegruppe: Vi jobber med språklig bevissthet; lytteleker, stavelser (klappe navnet sitt osv), ord, setninger, rim og regler Lesestund stor og liten avdeling. Sanger, rim og regler stor og liten avdeling. Konsentrert oppmerksomhet om språk og lyder i stellesituasjon på liten avdeling. Barnehagen har spesialpedagog som brukes i forhold til observasjoner, språkgrupper, og oppfølging av enkeltbarn som har behov for ekstra støtte i språkutviklingen. Språklig mangfold Vi er en barnehage som representerer mange nasjoner. Vi vil synliggjøre vårt språklige og kulturelle mangfold, støtte barnas ulike kulturelle uttrykk og identitet, og fremme mangfold i kommunikasjon og språk. Som hjelp i vårt språklige mangfold i barnehagen bruker vi tegn-til-tale aktivt som støtte til det muntlige språket. Dette gjør kommunikasjonen lettere for alle barn. Konkreter Vi bruker mye konkret materiale for å gjøre ting mer forståelig for alle barn. Det kan være dukker, flanellograf, bilder osv. Fortellinger og eventyr blir mer lettfattelig når man styrker det muntlige språket med konkreter. Vi ser en positiv effekt av dette for alle barn. Leseprosjekt samarbeid mellom barnehage og skole. Vi fortsetter med prosjektet mellom 6.klasse på Herøy skole og førskolegruppa i Herøy barnehage. Disse møtes jevnlig til lesestunder i barnehagen. Dette er også en del av prosjektet overgangen barnehage skole, da barna i 6. klasse vil bli faddere til førskoleungene når de begynner på skolen. Språkkommune. Herøy kommune har fått status som språkkommune. Dette innebærer at både skolen og barnehagen får støtte til å drive utviklingsarbeid knyttet til språk lesing og/eller skriving. Det skal arbeides med en strategi som skal være med på å stimulere til systematisk arbeid og forbedring av barn og elevers ferdigheter innenfor områdene språk, lesing og skriving. Strategien er med på å velge en retning hvor det blir prioritert noen overordnede innsatsområder for å kunne nå de målene som blir satt. 12

13 4.8 Satsingsområde: Livsmestring og helse «Barnehagen skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller» (R.plan s. 13) Som tidligere nevnt ble Herøy barnehage i 2017 godkjent som helsefremmende barnehage. Dette betyr i praksis at vi har fått resultater med målbevisst jobbing med et kriteriesett for viktige momenter i helsefremmende barnehager. Nordland fylkeskommune, gjennom rollen som regional koordinator i folkehelsearbeid, har påtatt seg ansvaret å utvikle et felles grunnlag som alle kan forholde seg til. 1. Helsefremmende arbeid er forankret i barnehagen. 2. Barnehagen arbeider systematisk for å fremme psykisk helse og psykososialt miljø. 3. Alle barna er fysisk aktive minst 90 minutter hver dag. 4. Nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen følges. 5. Barnehagen er tobakksfri. 6. Barnehagen har fokus på god hygiene. 7. Barnehagen bidrar til at barna erfarer og lærer hva som er helsefremmende. 8. Barnehagen har et godt samarbeid med foresatte og tverrfaglige tjenester etter behov. 9. Barns medvirkning vektlegges. 10. Barnehagen arbeider systematisk med ulykkesforebyggende arbeid. 4.9 Psykososialt barnehagemiljø forebygging av mobbing. Barnehagen har et viktig arbeid i forebygging av mobbing! Arbeidet med relasjoner mellom voksne og barn, og barna imellom er sentralt for å utvikle og sikre et godt psykososialt barnehagemiljø. Barnehagen er en viktig arena for å forebygge krenkende atferd. Barn har behov for tilstedeværende voksne som fanger opp hvordan hvert enkelt barn opplever barnehagen. Videre er voksne rollemodeller for barn. Personalet viser i det daglige at de behandler barna med respekt og toleranse. De skal også synliggjøre at hver og en har verdi i seg selv og har rett til å ha egne meninger. I hverdagen har vi en enkel regel: Det er ikke lov å si nei, når et barn som er alene spør om å få være med på leken! Tilgjengelige voksne er avgjørende for å lykkes i dette arbeidet! Vi har nå fått på plass en handlingsplan mot mobbing, og denne beskriver tiltak som skal igangsettes hvis mobbing og utestenging avdekkes. 13

14 Handlingsplan mot mobbing Herøy barnehage I tillegg til fysisk og psykisk helse beskriver Rammeplanen viktigheten av at personalet skal ha et bevisst forhold til at barn kan være utsatt for omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep, og vite hvordan dette kan forbygges og oppdages. Herøy kommune er i gang med at arbeid som skal føre til kompetanseheving på dette feltet for ALLE som jobber med barn og unge. Vi skal gjennomføre e-læringskurs på helsekompetanse.no i vold og seksuelle overgrep mot barn. Hva er vold og seksuelle Hva er skadene? overgrep? Hvordan avdekke? Hvem utsettes? Hvordan melde? Hvem utøver? Hvordan følge opp? Hva er tegnene? Hvordan forebygge? Vi skal videre få på plass en handlingsplan mot vold og seksuelle overgrep som skal favne alle barn i Herøy kommune. 5. UTVIKLING AV VOKSENROLLEN MED LP-MODELLEN OM METODE Herøy barnehage har nå vært gjennom en 3 årig prosjektperiode med LP (læringsmiljø og pedagogisk analyse). Dette har vært et stort og omfattende prosjekt der fokuset er barns læringsmiljø i barnehage og skole. Vi sitter igjen med mange erfaringer, de aller fleste positive. Vi har i stor grad flyttet fokus fra enkeltbarnet, og til systemet rundt barnet. Hvordan samhandler vi med barn? Hvem er JEG i samspill med et barn som kanskje har adferdsvansker? Hvordan påvirker min måte å snakke på i positiv eller negativ retning? Vi har gjennom denne perioden blitt kjent med en analysemodell som skal hjelpe oss i å finne mulige årsaker til utfordringer vi har, og prøve ut tiltak i forbindelse med problemstillinger. Analysemodellen og LP-gruppene er viktige verktøy for annet utviklingsarbeid vi skal i gang med. Gode voksne i barnehagen er vesentlig for god kvalitet, og det vil alltid være et fokusområde hos oss. 14

15 Rammeplan for barnehagen har fokus på at de voksne skal være aktive og tydelige for å fremme et godt læringsmiljø og et sosialt klima i barnehagen. Diana Baumrind har utviklet en teori som beskriver ulike voksenroller i oppdragelse og samspill med barn. Vi skal nå i gang med en innføring av denne modellen i barnehagen. Modellen består av to akser, der den ene handler om den varme og responderende relasjonen til barnet. Den andre dimensjonen handler om hvordan krav og kontroll kommer til syne i voksenstilen, og hvordan den voksne kan bli flinkere til å synliggjøre krav og kontroll i samvær med barnet. Voksne som evner å sette seg inn i barnets situasjon, og samtidig være tydelig, anses som den beste tilnærmingen i møte med barn. Ved at den voksne i barnehagen lever seg inn i barns ønsker og utfordringer, og å vise omsorg er et godt grunnlag for relasjonsbygging. Har man en god relasjon med et barn, så er barn mer mottagelig for tydelige grenser og forventninger fra de voksne. Det vil være et mål for oss, at vi skal implementere en autoritativ oppdragelsesstil hos alle ansatte i Herøy barnehage. Kontroll Autoritær Autoritativ (ØNSKET STIL) Relasjoner Forsømmende Ettergivende Modellen ovenfor illustrerer noen oppdragelsesstiler. Den autoritative stilen preges av gode relasjoner, og høy grad av kontroll. Den anses å være den beste stilen, med flest suksessfaktorer. Den ettergivende stilen, preges av gode relasjoner, men liten grad av kontroll. Den forsømmende stilen er den stilen som er mest belastet, og gir mange problemer. Den preges av liten kontroll, og lite varme i relasjoner med barn. Den autoritære stilen preges av stor grad av kontroll, og av dårlig relasjon til barnet. Må ikke forveksles med den autoritative stilen. 6. VURDERING, DOKUMENTASJON OG REFLEKSJON 15

16 Refleksjon og ettertanke er vår metode for å utvikle praksis. LP-modellen er en utmerket måte å reflektere over vår praksis på. Vi har nå LP-møter 1 gang i måneden. Evaluering av månedsplan på avdelingsmøter, og i månedsbrevene. Vurdering og dokumentasjon skal vise at årsplanen blir gjort om til handlinger. Årsplanen gir bakgrunn for barnehagens mål og innhold. Det er lett å finne ord og flotte målsettinger. Praksis eller barnets daglige opplevelser er den egentlige vurderingen om vi lykkes eller ikke. Dokumentasjonen i barnehagen er litt forskjelling fra avdeling til avdeling. Vi bruker bilder som et viktig verktøy i dokumentasjon, både her i barnehagen, på bilderammer og hjem på mail. Videre er nå månedsplanene blitt byttet ut med månedsbrev, noe som vi mener gir mye bedre og utfyllende informasjon om hva vi har gjort, og skal gjøre i måneden som kommer. Barn, foreldre og personalet kan oppleve barnehagen forskjellig. Vi ønsker å dokumentere alle perspektiv i vurderingen. Samtidig er det en utfordring å gjøre alle helt fornøyd alltid! Avklaring av forventninger mellom de ulike er avgjørende i dette arbeidet. Vurderinger skjer hele tiden, i møtene mellom barn-barn, voksne voksne og mellom barn voksne «Vår vurdering av andre mennesker sier mer om oss enn om dem». J. Petit-Senn Den systematiske vurderingen i 2017/2018 skal skje slik: Brukerundersøkelse foreldre høst Barnehagens egenvurdering; månedsevaluering, personalmøter og medarbeidersamtaler, LP-arbeid. Medarbeiderundersøkelse, Ståstedsanalyse, ÅRSPLAN PRAKTISK DEL 16

17 PRAKTISK DEL Hovedtema for barnehageåret 2017/2018: VENNSKAP OG INKLUDERING MÅL: Alle barna i Herøy barnehage skal får oppleve vennskap og et inkluderende miljø. Den nye rammeplanen for barnehager som trer i kraft fra 1. august 2017 sier noe om hvordan barnehagen skal jobbe aktivt for å fremme vennskap og fellesskap. «Sosial kompetanse er en forutsetning for å fungere godt sammen med andre og omfatter ferdigheter, kunnskaper og holdninger som utvikles gjennom sosialt samspill. I barnehagen skal alle barn kunne erfare å være betydningsfulle for fellesskapet og å være i positivt samspill med barn og 17

18 voksne. Barnehagen skal aktivt legge til rette for utvikling av vennskap og sosialt fellesskap» Rammeplanen sier også noe om barns psykiske helse, og hvordan barnehagen skal bidra til barnas trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd, og å forebygge krenkelser og mobbing. Om et barn opplever krenkelser eller mobbing, må barnehagen håndtere, stoppe og følge opp dette. Herøy barnehage har utarbeidet en egen plan mot mobbing, som nå er blitt godkjent av SU. Grunnlaget for vennskap blant barn legges i leken. Det er derfor viktig at leken innehar forskjellige uttrykksformer slik at barn kan få venner uavhengig av alder, språk eller kulturelle forskjeller da sosial kompetanse læres i samhandling med andre. Når vi i år har valgt å jobbe med vennskap og inkludering som hovedtema, er det fordi dette er et meget viktig tema for barnas hverdag i barnehagen. Vennskap er viktig! De snakker om det hver dag, og alle er opptatt av dette temaet. Å få en venn og å være en venn er noe av det viktigste i et barns liv. Det er også et tema vi kan bruke gjennom vårt arbeid med fagområdene i rammeplanen og for å nå hovedmålene for barna i Herøy barnehage. Til hjelp i evalueringen er: ulike observasjonsmetoder, barneintervju, fargekoding osv. venn» «Den største gevinst man kan få, er en god Sokrates Hva Hvordan Hvorfor Vennskap og inkludering - Daglig arbeid med sosial kompetanse - Meg selv og min familie - Mangfold vi er alle forskjellige - Relasjonsbygging barnbarn og barn-voksen -For å lære å fungere bra sammen med andre - Bli enda bedre kjent med hvert enkelt barn - Større toleranse for ulikheter - for å hjelpe barna til å føle seg sett og inkludert i et sosialt fellesskap - Felles opplevelser - Sjørøverfest (karneval) - Øke samhold og gi enda bedre grunnlag for felles 18

19 lek - Lek - Dramatisering og rollespill - Tilstedeværende og varme voksne som kan støtte og veilede der det trengs - Øke forståelse for hvorfor det er viktig å være venner. Og også trening i å sette seg inn i andres perspektiv - Bøker - Eventyr - Sang og musikk - Samtaler Bruke dette som utgangspunkt for ulike måter å jobbe med temaet vennskap Dere kan følge med på månedsplaner og ukeplaner for å få mer detaljer rundt dette temaet. Det vil være forskjell fra avdeling til avdeling hva man velger å gjøre, blant annet ut fra alder. Progresjon Progresjon betyr framskritt Progresjon i barnehagen innebærer at alle barna skal utvikle seg, lære nye ting og oppleve fremgang. Barna skal oppleve at hvert barnehageår innebærer nye opplevelser og erfaringer, samtidig som noe gjentar seg. Det du ikke kan eller får til i dag, får du til i morgen eller neste år. Det er viktig å påpeke at progresjon er en prosess resultater måles ikke. Det er store individuelle forskjeller på når barn når milepæler og når de er klare for ny læring. Rammeplanen sier at barna skal få mestringsopplevelser, samtidig som de har noe å strekke seg etter. Det er viktig at barna får utfordringer tilpasset sine erfaringer, interesser, kunnskaper og ferdigheter. Det er derfor naturlig at vi på liten base ikke gjør alt/deltar på alt det stor base gjør. 8. FAGOMRÅDENE Rammeplanen inneholder 7 fagområder som barn skal få erfaring med i løpet av et barnehageår. Barnehagens arbeidsmåter er tverrfaglig, og vi er daglig innom flere fagområder gjennom ulike aktiviteter. Gjennom året legger vi i tillegg spesielt vekt på ulike fagområder. Systematisk observasjon av barns ferdigheter på ulike utviklingsområder sørger for progresjon. 19

20 Her er eksempler på hva vi gjør i de ulike fagområdene på liten og stor avdeling: Måne / Jord: Kommunikasjon, språk og tekst: Bildebøker Enkle spill Samling Sang og musikk Samtale/aktiv lytting Bevisste voksne i bleieskift(samtale) Benevne begreper som barn er opptatt av. Språkkista Snakkepakken Tegn Til Tale Språkløyper (utviklingsarbeid) Kropp, bevegelse,mat og helse: Bevisstgjøring av egen kropp, navngi kroppsdeler. Sette grense for egen kropp og respektere andres. Variert og sunt kosthold Allsidige bevegelser med vekt på grovmotorikk bl.a. på bhgs varierte uteområde Finmotoriske aktiviteter: klipp, lim, lego, perling Tannpuss Hygiene: håndvask, vask av leker Natur, miljø og teknologi: Bevisstgjøring av årstidene Rydding og orden rundt oss Gjenbruk; lager ting av det vi finner ute i naturen Ute i barnehagen uansett vær Turer i nærmiljøet Lære barn å være snill mot dyr. Søppelsortering Sol / Stjerne Snakkepakken og andre konkreter Lekeskriving Lære å kjenne igjen ordbilder (for eksempel navn) Mer avanserte spill Høytlesning Rim og regler Sanger Begrepstrening. Stavelser Lytteleker Språkprogram: språklig oppmerksomhet på førskolegruppa Tegn Til Tale God hygiene (håndvask før måltid og etter do-besøk Større motoriske utfordringer, lengre turer i natur og nærmiljø. Gode erfaringer med uteliv i ulike årstider. Forståelse og respekt for egen og andres kropp og for at alle er forskjellige. (vi bruker bl. annet deler av et opplegg fra Stine Sofies Stiftelse) Kosthold og helse Mer fokus på finmotorisk aktivitet. Tannpuss Økende grad av selvstendighet i påkledning etter vær Utforske naturen Oppleve glede ved å ferdes i naturen. Ta utg.p i barns nysgjerrighet, interesser og forutsetning (medvirkning) Iaktta og lære om dyr,fisk,fugl, insekter og planter. 20

21 Etikk, religion og filosofi Hvordan forholder vi oss til hverandre som ulike individer Empati Rett og galt Undring, late-som, gjentagelse Likeverd og respekt. Kunst, kultur og kreativitet Skape egen kunst med ulikt materiell, teksturer og teknikker Motta respons på egne uttrykk. Prosessen er viktig! Musikk, rytme, bevegelse Dramatisering Utkledning Nærmiljø og samfunn Bli kjent i det nære miljøet Turdager i nærområdet. Bli kjent med alle årstider og all slags vær. Iaktta og undre oss over ting i verden Barna får påvirke egen hverdag (medvirkning) Antall, rom og form Telle Bli kjent med ulike former og størrelser Bruke kroppen og sansene for å utvikle romforståelse. Sortere finne par Fylle opp tømme ut. Søppelsortering Konfliktløsing. Empati. Rett og galt. Kristne høytider i vår kultur Møte barns tro og undring med alvor og respekt Personalet skal være bevisst den betydningen de har som forbilder for barna. Vise respekt for menneskeverd og natur. Tilgang på inspirerende materiell til egne uttrykk. Naturmateriell. Prosess - ikke produkt. Gi barna erfaring med forskj. teknikker og uttrykksformer. Musikk/Dans Dramatisering Rollespill, gjerne tilknyttet tema. Gjøre seg kjent i nærmiljøet Turer til bibliotek, gård, brannstasjon og lignende. Forståelse for ulike tradisjoner og levesett. Herøy-Norge-verden. Flagg Opplegg for overgang bhg - skole Lære matematiske begrep Konstruksjonslek Sammenligne mønster Kategorisering og sortering Spill Likheter-ulikheter, størrelser,antall Jobbe for et inkluderende miljø som motvirker mobbing og rasisme. Når det gjelder hvordan vi i barnehagen dokumenterer de ulike fagområdene, vil det være litt forskjellig fra de ulike avdelingene hvordan denne dokumentasjonen ser ut; månedsskriv, bilderammer, kommunikasjon med foreldre ved henting, bok med referater/beskjeder på tavlene i garderoben. 21

22 9. ARBEIDSMÅTER 9.1. Arbeidsmåter liten avdeling: Arbeidsmetodene på liten avdeling er preget av at vi arbeider med de aller minste barna i barnehagen. Dette forutsetter at vi må ha omsorgen og relasjonene i bunn for alt vi gjør. Barn i denne aldersgruppen lærer og sanser gjennom å bruke kroppen, og har en variert og mangesidig form for kommunikasjon. Som voksne er det da viktig at vi er til stede, anerkjenner de og hjelper barna til å sette ord på det opplever, ser og gjør. Gjentagelser og repetisjon er også noe vi vektlegger i arbeidet på liten avdeling. Gjentakelse ser ut til å gi barna en følelse av kontroll, oversikt og opplevelse av at tingene henger sammen. Dermed blir alt lettere og forstå, og handlingene lettere å huske. Gjentakelsen er også med på å skape et inkluderende klima i leken, fordi hvem som helst kan forstå aktiviteten, dersom man har iakttatt en stund Samling Samlingsstunden har lenge vært en del av den norske barnehagekulturen. Hos oss gjennomfører vi også samlingsstunder på liten avdeling, hvor det tas hensyn til barnas forutsetninger i forhold til bruk av tid og hvilket utbytte barna har av selve innholdet i samlingen. Samlingsstunden er et sted hvor voksne og barn knyttes sammen, og hvor vi opplever tilhørighet og samhold. Innhold i samlingsstunden: Språkstimulering/begrepsinnlæring ved bruk av konkreter (Snakkepakken og språkkista) Eventyr, sang, musikk og bevegelse Barns medvirkning Når Rammeplanen viser til barns medvirkning gjelder dette også de minste barnehagebarna. Hva betyr barns medvirkning i denne aldersgruppen? På liten base handler det om hvordan vi legger opp barnas dag. At vi ser hva barnet er interessert i, og hva det liker å gjøre. Barnet skal oppleve å bli bekreftet på sine valg. Barna får f.eks velge hva de vil ha på brødskiva, hvem som skal skifte bleie på dem (så langt dette er mulig), hvem som vil gå først / sist inn osv. Barn som ennå er i gang med å utvikle et verbalt språk, blir hørt og sett i kraft av alle sine andre språklige uttrykk. Å få erfare at min stemme påvirker, bygger positiv selvfølelse og identitet. Barn får mulighet til og bli seg selv i positive møter med omgivelsene. Frilek vil for de minste være en viktig måte å få velge selv hva de vil gjøre. 22

23 9.2 Arbeidsmåter stor avdeling: Leken er vår viktigste metode for læring og utvikling. Gode lekesituasjoner er svært utviklende, f.eks for barns språkutvikling. I rolleleken får barna prøve ut språket uten at det er farlig, fordi det bare er på liksom. Barna speiler seg i hverandre, og får erfaring med nye ord og uttrykk. Det er heller ikke så farlig om man ikke uttaler alt helt riktig, i rolleleken snakker man jo litt annerledes uansett. Barn bearbeider også opplevelser og erfaringer gjennom rollelek, og dette hjelper barna å forstå betydningen av spesielle ord/uttrykk på en bedre måte. Slik blir lek vår viktigste metode i all læring. På stor avdeling legger vi i tillegg opp til mer strukturerte situasjoner, men også her er leken sentral: Snakkepakken Snakkepakken er et lekpreget språkopplegg som inneholder mange ideer til samlinger og generell lek med språk. Det tar for seg mange områder som f.eks: rim og regler, forlyd, lytting, stavelser osv. I denne pakken er det mange ulike hjelpemidler som er konkrete for barn, og det gjør arbeidet med språk mer levende for alle barn. -Få et begrep og du kan begripe- Formålet med å bruke dette opplegget er: å gi barn erfaringer med språket lytte til lyder og rytme i språket, og bli fortrolig med symboler som tall og bokstaver videreutvikle sin begrepsforståelse utvikle ordforrådet få et positivt forhold til tekst og bilde gjenkjenne navnet /bokstaven sin Språkkista I forhold til våre flerspråklige barn har vi et annet viktig verktøy i tilegnelse av språk og begreper. Denne kista inneholder memoriespill, kort, cd osv med våre mest vanlige begreper. Dette viser seg også å være et viktig hjelpemiddel i forhold til språksvake barn, som blant annet trenger å få forståelse for ulike begreper Barns medvirkning Rammeplanen setter fokus på viktigheten av at barnet skal motiveres til å være med å påvirke sin egen barnehagehverdag (barns medvirkning). Medvirkning innebærer å virke med, altså at barna skal oppleve at det blir sett og hørt. Dette gjelder i det daglige samspillet, i rutinesituasjoner og i mer strukturerte læresituasjoner. Det blir en arbeidsmåte for personalet å lytte til barns innspill, løfte de fram og reflektere over. Noen 23

24 ganger vil det føre til en konkret aktivitet, andre ganger blir det å tenke sammen. Her er noen eksempler på hvordan vi jobber med barns medvirkning på stor avdeling: * Barna får velge hva slags lek de vil leke * Barna får være med å dekke bord, bestemme hvem som skal sitte hvor i lunsjen, og hvilken matsang vi skal synge. * Når de har bursdag får de være med å pynte bursdagskronen sin, bestemme hva slags frukt de vil ha, og hvilken bursdagssang vi skal synge for dem. * Barna får være med å bestemme hvor vi skal gå på tur * Barna får være med å bestemme hva vi skal ha til varm mat Overgang barnehage - skole Vi har førskolegruppe som jobber mer målrettet opp mot skolestart. I Herøy kommune er det blitt utarbeidet en plan for å sikre en god overgang mellom barnehage og skole, Helhetlig plan for språkstimulering/leseopplæring 2-9 år. Denne planen viser blant annet kartlegging av språk samt støttetiltak når testing viser avvik. Det ligger også inne i planen hvilke aktiviteter barnehagen skal ha opp mot skolen det siste halve året før skolestart. Vi syns det er viktig å få gode og trygge overganger for barna, og denne planen er en viktig brikke! Vi har jevnlige samlinger med førskolebarna i Solli barnehage, for at alle skal bli bedre kjent før skolestart. ÅRSHJUL HERØY BARNEHAGE Måned Aktivitet Ansvar 24

25 Aug Sept Okt Nov Des Jan Tilvenning av nye barn. Bli kjent. 25. Fellessamling Sol Høst. Meg selv og min familie. Kroppen min. Observasjon av barn. 29. Fellessamling Høst Foreldresamtaler (oktober og november) Brukerundersøkelse 27. Fellessamling Brannvernuke. Besøk på brannstasjon. Farsdag (12.) 24. Fellessamling Lucia-feiring m/ julefrokost Julebord for barna Grøtfest Synging på Marine Harvest/HOS Julevandring (førskolebarn) Fellessamling (julebord) Vinter Avdeling Jord på besøk på storavdeling 26. Fellessamling Febr Samefolkets dag (6.) Morsdag (11.) Karneval Avdeling Jord på besøk på storavdeling 23. Fellessamling Mars April Mai Juni Vår. Påskeaktiviteter Påskelunsj for ungene. Avdeling Jord på besøk på storavdeling Observasjon av barn 23. Fellessamling Avdeling Jord på besøk på storavdeling Foreldresamtaler 27. Fellessamling Øving 17.mai tog is på Rådhuset TINE stafett for førskolebarn Avdeling Jord på besøk på storavdeling 25. Fellessamling (siste i år) Skole/SFO dag Avslutning for førskolebarn Sommerfest-underholdning Sommerfest Ped.leder Måne Ped.ledere Line/ped.leder Jord Jord, Sol og Stjerne. Hver avdeling Stjerne Liten base / stor base. Sol (+Jord) Liten base / stor base. Sol/Stjerne Sol/Stjerne Sol Hver avdeling Ped.leder Jord Måne Stor base. Hver avdeling Stjerne (+Måne) Ped.leder Jord Jord Hver avdeling Hver avdeling Ped.leder Jord Ped.leder/hver avdeling Stjerne Ped.ledere Jord Ped.leder Sol Måne Sol/Stjerne Ped.leder Jord Måne Sol/Stjerne Sol/Stjerne Sol/Stjerne 2013-foreldre Juli Sommerbarnehage. Ferieavvikling DAGSRYTME Dagsrytme er barnehagens struktur i dagen. (På skolen er dagen inndelt i timeplan, i barnehagen har vi en dagsrytme). Dagsrytmen skal ivareta barnas behov for aktivitet, hvile og måltider Dagsrytmen tar i størst mulig grad hensyn til barns utvikling og behov. Den endres noe gjennom året, som følge av barnas utvikling. Dagsrytme - småavdeling Dagsrytme - storavdeling 25

26 Kl Barnehagen åpner Kl Barnehagen åpner Kl Frokost Kl Kl Samling Soving (de minste) Bleieskift Utelek /tilrettelagt aktivitet Kl /11.30 Lunsj Kl Sovetid /inneaktivitet/ bleieskift Kl Frokost Kl Førskoleklubb/ samling 3-4 åringer Kl Kl Kl Tilrettelagt aktivitet inne/ute Lunsj Ut/frilek/aktiviteter Kl Fruktstund Kl Fruktstund Kl Barnehagen stenger Kl Lek ute eller inne. Kl Barnehagen stenger Hver måned sender avdelingen ut et månedsbrev der vi oppsummerer måneden som gikk, og der vi gir litt informasjon om måneden som kommer. Vi følger ellers dagsrytme og ukestruktur. Fordi Herøy barnehage er en barnehage som er opptatt av miljø, sender vi planene ut på mail til alle foreldre/foresatte. Vi ønsker å få tilbakemelding på ting vi jobber med. Hva er barnet ditt opptatt av, hva har det lært, hva ønsker dere vi skal jobbe med? 26