NOU. Norges offentlige utredninger 2012: 15. Politikk for likestilling

Transkript

1 NOU Norges offentlige utredninger 2012: 15 Politikk for likestilling

2 Norges offentlige utredninger 2012 Seriens redaksjon: Departementenes servicesenter Informasjonsforvaltning 1. Til barnas beste. Kunnskapsdepartementet. 2. Utenfor og innenfor. Utenriksdepartementet. 3. Fripoliser og kapitalkrav. Finansdepartementet. 4. Trygg hjemme. Justis- og beredskapsdepartementet. 5. Bedre beskyttelse av barns utvikling. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. 6. Arbeidsrettede tiltak. Arbeidsdepartementet. 7. Mer effektiv konkurranselov. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. 8. Ny utdanning for nye utfordringer. Justis- og beredskapsdepartementet. 9. Energiutredningen verdiskaping, forsyningssikkerhet og miljø. Olje- og energidepartementet. 10. Gjennomføring av Rotterdamreglene i sjøloven. Justis- og beredskapsdepartementet. 11. Grunnlaget for inntektsoppgjørene Arbeidsdepartementet. 12. Ventetid et spørsmål om tillit. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. 13. Pensjonslovene og folketrygdreformen II. Finansdepartementet. 14. Rapport fra 22. juli-kommisjonen. Statsministeren. 15. Politikk for likestilling. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Foto: GettyImages

3 NOU Norges offentlige utredninger 2012: 15 Politikk for likestilling Utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon av 12. februar Avgitt til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 25. september Departementenes servicesenter Informasjonsforvaltning Oslo 2012

4 ISSN ISBN Xpress AS

5 Til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Ved kongelig resolusjon av 12. februar 2010 ble det oppnevnt et utvalg som skal utrede norsk likestillingspolitikk med utgangspunkt i livsløp, etnisitet og klasse. Utvalget leverte sin første utredning NOU 2011: 18 Struktur for likestilling 15. november Likestillingsutvalget overleverer med dette sin utredning NOU 2012: 15 Politikk for likestilling. Oslo, 25. september 2012 Hege Skjeie (leder) Ronald Craig Helga Eggebø Anne Britt Flemmen Cathrine Holst Øystein Gullvåg Holter Anders Todal Jenssen Kjell Erik Lommerud Marjan Nadim Sevil Sümer Mari Teigen Thomas Michael Walle Marit Wårum Kari Framnes Agnes Aaby Hirsch Ane Lindholt Elin Rønningen Beret Bråten

6

7 Arbeidsmiljøloven Diskrimineringsloven Forkortelser Lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Lov 3. juni 2005 nr. 33 om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv. Diskrimineringsombudsloven Lov 10. juni 2005 nr. 40 om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven EU EØS Folketrygdloven Forvaltningsloven KDK LDN LDO Likestillingsloven Meld. St. 1 NOU Opplæringslova Straffeloven St.prp. Ot.prp. St.meld. Prop. X S Prop. X L Prop. X LS RDK SP ØSK Valgloven Lov 20. juni 2008 nr. 42 om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne Den europeiske union Det europeiske økonomiske samarbeidsområde Lov 28. februar 1997 nr 19: lov om folketrygd Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker FNs konvensjon 18. desember 1979 om avskaffelse av alle former for diskriminering av kvinner Likestillings- og diskrimineringsnemnda Likestillings- og diskrimineringsombudet Lov 9. juni 1978 nr. 45 om likestilling mellom kjønnene Melding til Stortinget Norges offentlige utredninger Lov 17. juli 1998 nr 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa LOV 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven) Stortingsproposisjon Odelstingsproposisjon Stortingsmelding Proposisjon til Stortinget (stortingsvedtak) Proposisjon til Stortinget (lovvedtak) Proposisjon til Stortinget (lovvedtak og stortingsvedtak) FNs konvensjon 21. desember 1965 om avskaffelse av alle former for rasediskriminering FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter Lov av 28. juni 2002 nr 57 om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven) 1 Nye betegnelser for Stortingets og regjeringens publikasjoner fra 1. oktober 2009.

8

9 Oversikt over innhold Del I Introduksjon Utvalgets mandat og sammensetning Helhetlig likestillingspolitikk. Perspektiv og sammendrag NOU 2011: 18 Struktur for likestilling Sammendrag av vurderinger Del II Perspektiver Idégrunnlaget for likestilling Flerdimensjonal likestillingspolitikk Del III Likestillingsstatus Demokrati Utdanning Kjønnsdelt arbeidsmarked Arbeidstid og arbeidsmiljø Økonomiske forskjeller Regionale variasjoner Omsorg Oppslutning om likestilling Trakassering og vold Rettslig trygghet Del IV Anbefalinger Innsatsområder Kunnskapsutvikling Økonomiske og administrative konsekvenser Litteratur Vedlegg 1 Indikatorer for likestilling

10 Detaljert innhold Del I Introduksjon Utvalgets mandat og sammensetning Utvalgets oppnevning og mandat Utvalgets sammensetning Utvalgets arbeid Helhetlig likestillingspolitikk. Perspektiv og sammendrag Tolkning av mandatet Likestillingspolitikkens prinsipielle utgangspunkt Krysningspunkter Likestillingsstatus Regionale variasjoner, indikatorer for likestilling Tiltak for likestilling Linjer i likestillingspolitikken Samfunnsmakt Velferdsstat og arbeidslinje Fra endimensjonal til flerdimensjonal likestillingspolitikk Lange linjer og nye innsatser Sammendrag Utredningens del 2: Perspektiver Utredningens del 3: Likestillingstatus Utredningens del 4: Anbefalinger NOU 2011: 18 Struktur for likestilling Sammendrag av vurderinger Innledning Overordnede vurderinger Diskrimineringsvern og aktivt likestillingsarbeid. Lovgrunnlaget Iverksettingsstruktur for likestilling sentralt, regionalt og lokalt Samråd med likestillingsorganisasjoner og med partene i arbeidslivet Et landsdekkende lavterskeltilbud. Likestillings- og diskrimineringsombudet LDOs konvensjonstilsyn Et effektivt diskrimineringsvern. Likestillings- og diskrimineringsnemnda Del II Perspektiver Idégrunnlaget for likestilling Likestillingspolitikkens prinsipielle utgangspunkt Likestilling som rettferdighet Hva vil det si å tilnærme seg likestillingspolitikken prinsipielt? Likestillingens filosofiske grunnlag Utilitarisme: Individuelle preferanser og samfunnsnytte Liberalisme: Frihet og rettferdighet Likhet og demokrati Omsorg, kjønnsforskjell og kvinners verdier Patriarkat og nye kjønnsordener Menn og maskuliniteter Multikulturalisme, skeiv feminisme og interseksjonalitet Samfunnsdeltagelse på like vilkår Normative hensyn i konflikt Like muligheter og resultatlikhet Tilstrekkelighetslikhet og relativ likhet Omfordeling og anerkjennelse Frihet og anerkjennelse Likhet og demokrati Likhet og frihet Hvem omfattes av prinsippet om deltagelse på like vilkår? Oppsummering Flerdimensjonal likestillingspolitikk Innledning Livsløp Forløp og overganger Tidsdimensjoner Eksempel: Livsløp i offentlige dokumenter Klasse Sosiale og økonomiske forskjeller Klasseskjemaer Kjønn, klasse og hushold Sosial arv og sosial mobilitet Eksempel: Klasse i offentlige dokumenter Etnisitet Hva menes med etnisitet?... 79

11 5.4.2 Om kategorisering hvem forstås som norsk? Eksempel: Etnisitet i offentlige dokumenter Interseksjonalitet Del III Likestillingsstatus Demokrati Innledning Utfordringer Folkevalgte forsamlinger Folkevalgte Politiske topposisjoner Arbeidsdeling Motivasjon for politisk arbeid Arbeidsforhold Utvelgelsesprosesser og -kriterier Valgbarhet og personvalg Oppsummering og vurdering Medieoffentlighet Marginalisering Vilkår for deltakelse Likestillingstiltak i mediene Regler for markedsføring Oppsummering og vurdering Organisasjoner Likestillingsorganisasjoner Breddeorganisasjoner Oppsummering og vurdering Utdanning Innledning Utfordringer Ulikheter i læringssituasjonen Likestilling i barnehagen Likestilling i skolen Læres likestilling i skolen? Likestilte læremidler? Forskjellig læringsutbytte mellom jenter og gutter Ansatte i barnehage og skole Mangfold blant ansatte i barnehagen Mangfold blant ansatte i skolen Handlingsplaner for barnehage og skole Oppsummering og vurdering Videregående og høyere utdanning frafall og kjønnstypiske valg Hvem fullfører videregående opplæring? Kjønnstypiske valg i videregående skole Yrkesfag Studieforberedende fag Skolesatsninger Kjønnstypiske valg i høyere utdanning Hvem studerer? Hva studeres? Likestillingstiltak Oppsummering og vurdering Overgang fra utdanning til arbeid Ufaglært og overgang til jobb Faglært og overgang til jobb Høyere utdanning og overgang til jobb Oppsummering og vurdering Kjønnsdelt arbeidsmarked Innledning Utfordringer Horisontal segregering: Utviklingstrekk Innledning Sektor- og yrkesskiller i norsk arbeidsliv Offentlig sektors tiltrekning? Likestillingstiltak Oppsummering og vurdering Klasseposisjoner i arbeidsmarkedet Innledning Yrkesklasser i det norske arbeidsmarkedet: Utviklingstrekk Likestillingstiltak Oppsummering og vurdering Norske topposisjoner Innledning Bakgrunnsinformasjon: Eliteutvalget Utviklingstrekk Oppsummering og vurdering Arbeidstid og arbeidsmiljø Innledning Utfordringer Ulike former for deltid Utvikling i kvinners og menns arbeidstidsmønstre Skift/ turnus og arbeid utenom dagtid Deltid som langvarig arbeidslivstilknytning Ufrivillig deltid og undersysselsetting Oppsummering og vurdering

12 9.3 Kjønnede familietilpasninger Arbeidsdeling i familien Oppsummering Arbeidsmiljø og sykefravær Arbeidsbelastning og kontroll Fleksibilitet Sykefravær Oppsummering og vurdering Økonomiske forskjeller Innledning Utfordringer Lønns- og inntektsforskjeller Lønnsforskjeller Inntektsforskjeller Oppsummering Forskjeller i lavinntekt Forsørgelse Lavinntekt i husholdninger Lavinntekt på individnivå Oppsummering Regionale variasjoner Innledning Regional variasjon i grad av likestilling Hvordan måle regional likestilling? Like utfordringer regionale variasjoner Betydningen av næringsstruktur og sentralitet Regionale likheter og forskjeller Oslo og Akershus Hedmark og Oppland Sørøstlandet (Østfold, Vestfold, Buskerud, Telemark) Agder og Rogaland Vestlandet (Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal) Trøndelag Nord-Norge (Nordland, Troms, Finnmark) Oppsummering Vurdering Omsorg Innledning Utfordringer Status for likestilt omsorg Omsorg for barn og eldre: Holdninger og praksis Yrkesaktivitet og omsorg for barn og eldre Oppsummering og vurdering Foreldrepenger og engangsstønad Likestillingseffekter av foreldrepengeordningen Fedre som mangler foreldrepengerettigheter Kvinner som mottar engangsstønad Oppsummering og vurdering Støtte til enslige forsørgere Mottakere av overgangsstønad Likestillingseffekter av overgangsstønad Oppsummering og vurdering Oppslutning om likestilling Innledning Holdninger til likestilling Variasjoner i holding til likestilling Sammenheng mellom holdning og handling? Oppsummering Trakassering og vold Innledning Utfordringer Ulike forståelser av vold i nære relasjoner og seksualisert vold Likestilling og vold Menn, maskuliniteter og vold Etnisitet, kultur og vold Seksuell trakassering Forbud og vern mot seksuell trakassering Seksuell trakassering i arbeidsog organisasjonsliv Seksuell trakassering i skolen Oppsummering og vurdering Voldtekt Utsatte og gjerningspersoner Oppsummering og vurdering Vold i nære relasjoner Vold mot barn Partnervold Partnerdrap Vold i storfamilier Krisesentre Oppsummering Vold og migrasjon Utlendingslovens regler om familiegjenforening Menneskehandel Oppsummering og vurdering

13 15 Rettslig trygghet Innledning Gjennomføring av diskrimineringsvernet Opplevd diskriminering Eksempel fra Sverige: Antidiskrimineringsbyråene Oppsummering og vurdering Tilgang til likeverdige offentlige tjenester Pådrivere for likeverdige offentlige tjenester Forskning om likeverdige tjenester Oppsummering og vurdering Rettighetsinformasjon Rettighetsinformasjon i praksisfeltet Oppsummering og vurdering Fri rettshjelp Spesielle rettshjelpstiltak Rettshjelp i tilknytning til diskrimineringssaker Reformer på fri-rettshjelpsområdet Oppsummering og vurdering Del IV Anbefalinger Innsatsområder Innledning Folkestyre Bakgrunn Likestilte valglister Program for bredde i folkestyret Valgfrihet Bakgrunn Program for frie utdanningsvalg Pedagogikk for likestilling Ressursmiljø for å fremme likestilling i lærerutdanning og læremidler Likestillingsstipend Kjønnspoeng i høyere utdanning Trepartsavtale for likestilling i arbeidslivet Selvstendig avtale Nasjonale mål Avtale på virksomhetsnivå Myndighetenes oppgaver Partenes oppgaver Forankring og oppfølging av avtalen Fordeling Bakgrunn Rettferdig foreldrepengeordning Foreldrepenger: Selvstendig rett for fedre En tredelt foreldrepengeordning Øke taket for utbetaling av foreldrepenger? Foreldrepenger uavhengig av yrkesaktivitet Vilkår for overgangsstønad Omsorgspenger ved nære pårørendes sykdom Sårbarhet Bakgrunn Program for forebygging av seksuell trakassering Lovfesting av tilbud om overgrepsmottak Trygge botilbud for ofre for menneskehandel Fri rettshjelp i diskrimineringssaker for domstolene Tilskuddsordning for rettighetsinformasjon Kunnskapsutvikling Innledning Forskningsmidler og kompetansemiljøer BLDs forskningsressurser Utredningsinstruksen Forskningsformidling og forskningspolitikk Eksempler på kunnskapsbehov Folkestyre Effekter av internasjonalisering Surveyforskning om likestillingsutvikling Valgfrihet Arbeids- og familietilpasninger Kunnskap om kjønnssegregering i utdanning og arbeidsliv Småbarnsfase, retradisjonalisering og kvinners deltidsarbeid Eliter og likestillingspolitikk Likestillingspolitikk og den biologiske vending Fordeling Utelukkingsmekanismer i ulike deler av arbeidsmarkedet Effekten av velferdsordninger: Registerbaserte studier Sårbarhet Omfangsundersøkelser: Seksuell trakassering og voldtekt

14 Omfang av kjønnsdiskriminering Familieinnvandring og sårbarhet Folkehelse i et flerdimensjonalt perspektiv Likestillingsindikatorer på fire innsatsområder Kriterier for gode indikatorer Begreper og operasjonalisering Indikatorer Folkestyre Valgfrihet Fordeling Sårbarhet Økonomiske og administrative konsekvenser Innledning Utvalgets anbefalinger anslåtte kostnader Folkestyre Valgfrihet Fordeling Sårbarhet Eksempel: Samfunnsøkonomisk gevinst Samlet oversikt over kostnadsanslag offentlige utgifter Litteratur Vedlegg 1 Indikatorer for likestilling

15 Del I Introduksjon

16

17 NOU 2012: Politikk for likestilling Kapittel 1 Kapittel 1 Utvalgets mandat og sammensetning 1.1 Utvalgets oppnevning og mandat Utvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 12. februar 2010 for å utrede norsk likestillingspolitikk med utgangspunkt i livsløp, etnisitet og klasse. Utvalget startet opp sitt arbeid 1. august I mandatet var utvalget bedt om å levere sin utredning to år etter oppstart. I oktober 2010 fikk utvalget en presisering av mandatet knyttet til å utrede de eksisterende institusjonelle og organisatoriske rammene for likestillingsarbeid i offentlig regi på sentralt, regionalt og lokalt nivå. Denne delen av utvalgets arbeid skulle forseres. NOU 2011: 18 Struktur for likestilling, ble levert 15. november Likestillingsutredningen består slik av to publikasjoner: NOU 2011: 18 og NOU 2012: 15 Politikk for likestilling. Mandatet: «Målet med utredningen er å legge grunnlaget for en helhetlig og kunnskapsbasert likestillingspolitikk for framtida. Utredningen skal gjennomføres i et livsløps- klasse og etnisitetsperspektiv, og sammenhengen mellom perspektivene skal drøftes. Likestilling er her å forstå som kjønnslikestilling. Utvalget skal drøfte det prinsipielle utgangspunktet for norsk politikk for kjønnslikestilling, herunder spørsmål om hvorfor det norske samfunnet trenger en likestillingspolitikk og målet for denne. Utvalget skal peke på likestillingspolitiske dilemmaer og utfordringer i et livsløps- klasse- og etnisitetsperspektiv. Utvalget skal drøfte hensiktsmessige indikatorer for likestilling; hvordan måle en ønsket utvikling. Utvalget skal videre gjøre opp status for kjønnslikestilling i Norge, basert på tidligere forskning, utredninger, registerdata og erfaringer. Utvalget skal også identifisere områder der likestilling ikke er oppnådd, herunder regionale forskjeller som følge av ulikheter i levekår og livsmønster og drøfte årsaker og peke på løsninger. Utvalget skal komme med konkrete forslag til tiltak og virkemidler, under hensyn også til den praktiske anvendbarheten. Utvalget skal vurdere behovet for ny kunnskap og har anledning til å sette i gang prosjekter. Økonomiske og administrative konsekvenser av utvalgets forslag skal utredes. Minst et av forslagene fra utvalget skal baseres på uendret ressursbruk.» Utvalgets tolkning av dette mandatet presenteres i kapittel 2. Presiseringen av mandatet om virkemiddelapparatet, jf. brev fra Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet 2010, ble gitt i forbindelse med at departementet hadde behov for en vurdering av virkemiddelapparatet i forbindelse med gjennomgangen av diskrimineringslovgivningen. I denne presiseringen ble utvalget bedt om å vurdere de eksisterende institusjonelle/organisatoriske rammene for likestillingsarbeid i offentlig regi på sentralt, regionalt og lokalt nivå og eventuelt fremme forslag om tiltak som kan videreutvikle og styrke den offentlige innsatsen. Utvalget ble bedt om å vurdere Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) sine oppgaver særskilt, herunder fordeler og ulemper ved å legge lovhåndhevings- og tilsynsoppgaver til et ombud, kompetansedelingen mellom ombudet og nemnda og vurdering av LDOs oppgaver når det gjelder tilsyn med at norsk rett og forvaltningspraksis samsvarer med internasjonale forpliktelser. Utvalget skulle også vurdere ulike modeller for å ivareta samarbeid mellom offentlige myndigheter og sivilt samfunn på likestillings- og diskrimineringsområdet, samt partene i arbeidslivet. 1.2 Utvalgets sammensetning Utvalget har hatt følgende sammensetning: Professor Hege Skjeie, Universitetet i Oslo (utvalgsleder)

18 18 NOU 2012: 15 Kapittel 1 Politikk for likestilling Seniorrådgiver Ronald Craig, Likestillings- og diskrimineringsombudet Doktorgradstipendiat Helga Eggebø, Universitetet i Bergen Professor Anne Britt Flemmen, Universitetet i Tromsø Professor Øystein Gullvåg Holter, Universitetet i Oslo Postdoktor og forsker Cathrine Holst, Universitetet i Oslo. Professor Anders Todal Jenssen, Norges teknisknaturvitenskaplige universitet, Trondheim Professor Kjell Erik Lommerud, Universitetet i Bergen Doktorgradsstipendiat Marjan Nadim, Institutt for samfunnsforskning, Oslo Seniorforsker Sevil Sümer, Universitetet i Bergen Forskningsleder Mari Teigen, Institutt for samfunnsforskning, Oslo Førstekonservator Thomas Michael Walle, Norsk folkemuseum, Oslo Sekretariatet har bestått av Marit Wårum (sekretariatsleder), Kari Framnes (utredningsleder), Agnes Aaby Hirsch (utredningsleder) og Ane Lindholt (førstekonsulent). Elin Rønningen (utredningsleder) ledet arbeidet med NOU 2011: 18 og har arbeidet i 20 prosent stilling med den foreliggende utredningen. Kari Framnes har arbeidet i sekretariatet fra januar 2011, først med NOU 2011: 18 og deretter med den foreliggende utredningen. Ane Lindholt ble engasjert i en periode på tre måneder våren 2011, deretter fra august 2011 frem til overlevering i Forsker Beret Bråten har vært engasjert til arbeid i sekretariatet fra oktober 2011 til midten av januar 2012 og på timebasis fra mars til overlevering Utvalgets arbeid Utvalget har siden oppstart 1. august 2010 avholdt 15 møter, med til sammen 23 møtedager. Utvalget har i løpet av utredningsarbeidet vært organisert i arbeidsgrupper rundt ulike temaer i utredningsarbeidet. Flere utvalgsmedlemmer har bidratt med tekster til utredningen. Det har vært følgende møter i tilknytning til utredningsarbeidet: Departementer Utvalgsleder hadde i november 2010 et møte med Embetsgruppen for likestilling for å orientere om utvalgets arbeid. I Embetsgruppen for likestilling deltar representanter for hvert av departementene. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet leder gruppen. I januar 2011 ble det utpekt kontaktpersoner for utvalget fra departementene. Utvalgsleder deltok sammen med sekretariatet på et møte med kontaktpersonene fra departementene i mars På møtet fikk utvalget innspill om departementenes arbeid med likestilling på egne fagområder. Formålet med møtet var å få innspill, i form av forberedte innlegg, om konkrete temaer knyttet til organisering av likestillingsarbeid i departementene. Møtet med departementene ble fulgt opp med en egen spørreundersøkelse til samtlige departementer, jf. Likestillingsutvalget (2011) Notat om arbeid med kjønnslikestilling i departementene. Utvalgets sekretariat har i tillegg hatt møter med flere departementer for å få belyst nærmere problemstillinger under departementenes ansvarsområder. Det gjelder Arbeidsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet, samt Barne-, likestillingsog inkluderingsdepartementet. Direktorater Sekretariatet hadde i mars 2011 møter med representanter for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) for å få informasjon om direktoratenes arbeid generelt og om arbeidet med likestilling. Utvalget mottok også en skriftlig redegjørelse fra Bufdir i etterkant av møtet. Likestillings- og diskrimineringsombudet/ Likestillings- og diskrimineringsnemnda Utvalget har hatt en rekke møter med Likestillings- og diskrimineringsombudet. Utvalgsleder, flere av medlemmene og sekretariatet gjennomførte i januar 2011 en møterekke med Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) der ombudet, Sunniva Ørstavik, deltok sammen med ledergruppen og flere saksbehandlere. Utvalget har også mottatt skriftlige innspill om likestillingsog mangfoldsarbeid i arbeidslivet fra LDO, i tillegg til LDOs kartlegging av egne klagesaker Utvalgsleder og sekretariatet hadde også i februar 2011 møte med Likestillings- og diskrimineringsnemnda, ved nemndas leder Trude Haugli og sekretariatsleder. På møtet ble en rekke forberedte spørsmål om nemndas virksomhet og erfaringer gjennomgått.

19 NOU 2012: Politikk for likestilling Kapittel 1 Fylkesmenn Utvalgsleder og sekretariatet hadde i januar 2011 møte med Fylkesmannen i Vest-Agder, Fylkesmannen i Østfold og Fylkesmannen i Telemark for å drøfte fylkesmannens rolle i det offentlige likestillingsarbeidet. Utgangspunktet for møtet har vært forberedte problemstillinger fra utvalget. Fylkesmennene som deltok på møtet uttalte seg på bakgrunn av egne erfaringer som fylkesmenn. Møtet ble fulgt opp med et brev til fylkesmennenes arbeidsutvalg, hvor det ble bedt om innspill fra alle embeter. Utvalget mottok innspill fra totalt syv av 18 embeter. Likestillingssentrene Sekretariat og utvalgsleder har hatt flere møter med ledelsen og representanter fra flere sentre som arbeider for å fremme likestilling, og som mottar statlig støtte. Formålet med møtene har vært å få innblikk i sentrenes arbeid og erfaringer som pådrivere for likestilling mellom kjønnene. Egne møter er avholdt med Likestillingssenteret (Hamar), KUN senter for kunnskap og likestilling (Steigen), Senter for likestilling (Agder) og Reform Ressurssenter for menn (Oslo). I tillegg har sekretariatet hatt møte med representanter for Komité for kjønnsbalanse i forskning (Kif), som er oppnevnt av Kunnskapsdepartementet. Likestillingssenteret på Hamar har sammen med Østlandsforskning undersøkt det regionale og kommunale likestillingsarbeidet for utvalget, og sammen med prosjektgruppen for Fritt-valg satsningen i Agder gitt innspill til utredningsarbeidet om likestillingsarbeid i skole og barnehage. Partene i arbeidslivet Utvalget har hatt flere møter med hovedorganisasjoner i arbeidslivet. I mars 2011 hadde utvalget ved utvalgsleder, flere av medlemmene og sekretariatet et felles møte med hovedorganisasjonene. På arbeidstakersiden møtte representanter fra LO, YS, Unio og Akademikerne, på arbeidsgiversiden møtte representanter fra Virke (tidligere HSH), NHO, Spekter og KS. På dette møtet kom det innspill fra partene om deres arbeid med likestilling. Utvalget har også mottatt partenes innspill til høringen av Meld. St. 6 ( ) Likestilling for likelønn. Sekretariatet og utvalget har også hatt egne møter med arbeidstakerorganisasjonene LO, YS, Unio og Akademikerne. Frivillige organisasjoner I september 2011 hadde utvalget ved utvalgsleder, et utvalgsmedlem og sekretariatet møte med organisasjoner som arbeider med likestillingsspørsmål. Utvalget mottok også skriftlige innspill i etterkant av møtet fra noen av organisasjonene. Sekretariatet har også hatt møter med lederen for Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM), daglig leder for borgerrettighetsstiftelsen Stopp diskrimineringen og med JURK (Juridisk rådgivning for kvinner). Eksterne utredninger og kartlegginger Utvalget har bestilt en rekke kunnskapsstatuser, og har tatt initiativ til å samle inn underlagsmateriale om likestillingspolitikken og organisering av likestillingspolitikken i de andre nordiske land. I tillegg har utvalget bestilt faktaunderlag og samarbeidet med Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet om to større analyseprosjekter. Utvalget har videre bestilt materiale som grunnlag for tiltaksutvikling, og for å vurdere økonomiske og administrative konsekvenser av utvalgets anbefalinger. Nedenfor følger en liste over publikasjoner bestilt av utvalget: Aune, Helga og Else Leona McClimans (2012) Vurdering av når stipendordninger for å øke rekrutteringen av det underrepresenterte kjønn til utvalgte utdanninger kan være lovlig. Betenkning. Berven, Nina og Bodil Ravneberg (2012) Forskning om velferdspolitikk og omsorgsordninger i et likestillingsperspektiv. En kunnskapskartlegging. Uni Rokkan rapport nr Brekke, Idunn og Liza Reisel (2012) Klasse og kjønn i et likestillingsperspektiv. Rapport nr. 6/ Institutt for samfunnsforskning. Danielsen, Kirsten, mfl. (2011) Livsløp i et likestillingsperspektiv. Hvilke utfordringer har forskningen tematisert? Hvilke utfordringer har offentlige myndigheter tematisert. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). Notat til Likestillingsutvalget. Djuve, Anne Britt mfl. (2011a) Et etnisk perspektiv på likestilling - en kartlegging av politiske dokumenter og kunnskapstilfang. Fagbevegelsens forskningssenter. Fafo-notat 2011:06 Emerek, Ruth og Martin Bak Jørgensen (2011) Lige rettigheter Ligestilling i Danmark CoMID, Aalborg universitet. Freidenvall, Lenita (2011) Faktarapport om jämställdhet i Sverige. Stockholms Universitet.

20 20 NOU 2012: 15 Kapittel 1 Politikk for likestilling Hansen, Ketil Lenert (2012) Likestillingsstatus blant samer. En kunnskapsstatus. Universitetet i Tromsø. Hansen, Thomas og Britt Slagsvold (red.) (2012) Likestilling hjemme. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. Rapport 08/2012. Guldvik, Ingrid mfl. (2011) Vedvarende vikeplikt En kartlegging av kommunalt og regionalt likestillingsarbeid. Likestillingssenteret Hamar i samarbeid med Østlandsforskning. Hellum, Anne og Else Mc Climans (2011) Kartlegging av likestillings- og diskrimineringsombudets tilsyn med FNs kvinnediskrimineringskonvensjon og FNs rasediskrimiieringskonvensjon. Universitetet i Oslo, Juridisk fakultet, avdeling for kvinnerett, barnerett og likestillings- og diskrimineringsrett (KVIBALD). Jensberg, Heidi mfl. (2012) Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet SINTEF Teknologi og samfunn, avd. Helse og NTNU. (Prosjektoppdrag fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, med innspill fra Likestillingsutvalget). Johnsen, Julian V. og Katrine V. Løken (2011) Økonomisk registerforskning på likestillingseffekter av velferdstiltak og familiepolitikk. Working Papers in Social Insurance, University of Bergen; 111. LDO (2011) LDO s klagesaker for utvalgte diskrimineringsgrunnlag og områder (2011). Likestillings- og diskrimineringsombudet. Nousiainen, Kevät (2011) Gender equality and anti-discrimination law, equality bodies, equality planning and cooperation in equality matters in Finland 2011 University of Turku. Solheim, Erling (2012) Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet Norge Europa. Notat til Likestillingsutvalget. Teigen, Mari (2012) Norske makteliter En oppdatering av posisjonsutvalget i den norske lederskapsundersøkelsen. Notat. Institutt for samfunnsforskning. Det ble også gitt en større bestilling til Statistisk sentralbyrå om statistikk knyttet til flere utredningstemaer, spesielt utdanning, arbeidsmarkedsdeltakelse og inntekt. I den forbindelse ble det levert materiale for å belyse nye begreper utviklet av utvalget, dette gjelder en bestilling om langvarig deltid og en bestilling om lavinntekt på individnivå. I tillegg har Arbeids- og velferdsdirektoratet og Proba samfunnsanalyse utarbeidet grunnlagsdokumenter for vurdering av økonomiske og administrative konsekvenser av utvalgets anbefalinger. Ekstern formidling i løpet av prosjektperioden Utvalget har etablert en egen nettside, som driftes av KILDEN (informasjonssenter for kjønnsforskning), jf. lenke til nettsiden: artikkel/vis.html?tid=79333 Utvalget arrangerte 3. februar 2012 en konferanse på Litteraturhuset Alles jobb ingens ansvar? Hovedtemaet var organiseringen av flerdimensjonalt likestillingsarbeid i Norge med eksempler også fra svensk og tysk likestillingsarbeid og -utredninger. Utvalgsleder og utvalgsmedlemmer har bidratt med foredrag gjennom utvalgsperioden og skrevet i dagspressen og fagtidsskrifter.