Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Tydal kommune

Transkript

1 Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Tydal kommune Arkivsak: 17/64 Møtedato/tid: Kl 09:00 Møtested: Helsehuset - Tydal Møtedeltakere: Lars Græsli, leder Heidi Synnøve Lien Ingjald Græsli, 1.vara Gunn Hilmo, 2.vara (Sak 7) Forfall: Toralf Øverås, nestleder Andre møtende: Rådmannen John Evjen, økonomi (Sak 7) Ingjerd Tuset, sektorleder (Sak 8) Wenche Holt, Revisjon Midt-Norge IKS, (RMN) (Sak 7) Arvid Hanssen, Konsek Kopi: Varamedlemmer, ordfører, rådmann, postmottak RMN, Espen Langseth RMN, postmottak Tydal kommune, Nea Radio og Selbyggen. Møtet avvikles for åpne dører, i tråd med kommuneloven 31. Eventuelle forfall, eller spørsmål om habilitet, meldes til Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS v/arvid Hanssen på telefon , eller e-post: arvid.hanssen@konsek.no Varamedlemmer som ikke er innkalt møter etter nærmere innkalling. Trondheim, Lars Græsli (sign.) Leder av kontrollutvalget Arvid Hanssen Daglig leder, Konsek 1

2 Sakliste Saksnr. Sakstittel 06/17 Godkjenning av protokoll fra kontrollutvalgets møte /17 Tydal kommunes regnskap for kontrollutvalgets uttalelse. 08/17 Orientering om ansvarsområdet helse, sosial og omsorg. 09/17 Bestilling av forvaltningsrevisjon - ressursbruk i skolen, herunder spesialundervisning. 10/17 Referatsaker til kontrollutvalgets møte /17 Orientering om sammenslåing av interkommunale selskaper for sekretariatstjenester for kontrollutvalg og revisjonsselskaper. 12/17 Eventuelt. 2

3 Godkjenning av protokoll fra kontrollutvalgets møte Behandles i utvalg Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Tydal kommune /17 Saksbehandler Arvid Hanssen Arkivkode FE - 033, TI - &17 Arkivsaknr 17/64-2 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Protokollen godkjennes. Saksutredning Godkjenning av møteprotokoll. Protokollen er tidligere distribuert til utvalget, ligger tilgjengelig på lesebrett og på 3

4 Tydal kommunes regnskap for kontrollutvalgets uttalelse. Behandles i utvalg Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Tydal kommune /17 Saksbehandler Arvid Hanssen Arkivkode FE Arkivsaknr 15/185-9 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalgets uttalelse vedrørende Tydal kommunes årsregnskap for 2016 oversendes kommunestyret. Kopi av uttalelsen oversendes formannskapet før de gir sin innstilling til kommunestyret i regnskapssaken. Vedlegg Årsregnskap Tydal kommune Årsmelding Tydal kommune 2016 Nummerert brev nummer 2 - Tydal kommune. Revisors beretning Tydal kommune Kontrollutvalgets uttalelse til Tydal kommunes regnskap for 2016 Saksutredning Det er formannskapet som innstiller til kommunestyret i regnskapssaken. Kontrollutvalget skal i henhold til kommuneloven og forskrift om kontrollutvalg avgi en uttalelse om årsregnskapet til kommunestyret. Kopi av kontrollutvalgets uttalelse skal være formannskapet i hende tidsnok til at formannskapet kan ta hensyn til den før de avgir innstilling til kommunestyret. Administrasjonen er invitert til møtet i kontrollutvalget for å orientere om regnskap og årsmelding og svare på spørsmål. Revisor vil orientere om revisjonsarbeidet. Revisjon Midt-Norge IKS har gjennomført årsrevisjonen for Tydal kommune i samsvar med kommuneloven, tilhørende forskrifter og i henhold til god kommunal revisjonsskikk. Revisjonsberetning er avgitt Beretningen inneholder en presisering om at budsjettkorrigeringer i regnskapsskjema 1A og 1B er foretatt av formannskapet og ikke kommunestyret som er rette organ. Ut over dette har ikke revisor avdekket feil eller mangler som de mener det er viktig å uttale seg om i revisjonsberetningen. Forholdet er også omtalt i nummerert brev nummer 2 som følger som vedlegg i saken. Kommunens årsmelding gir på en meget oversiktlig måte informasjon om hvordan 2016 har forløpt. Dette både i forhold til økonomi, ressursbruk og også ytterligere verbale opplysninger knyttet til forhold som administrasjonen mener det er viktig å få frem. Selv om kun årsberetningen, som er en del av årsmeldingen, inngår som obligatorisk dokument i regnskapssaken, mener sekretariatet at den samlede informasjonen er nyttig for å øke forståelsen for den samledes kommunale virksomheten. Årsmeldingen for 2016 er redusert noe i forhold til tidligere år. Dette oppfatter sekretariatet som positivt, da det lettere blir fokus på viktige forhold. Kommuneøkonomien Kommunen hadde i 2016 et mindreforbruk i driftsregnskapet på 4,3 mill kr. Brutto driftsresultat er negativt og utgjør - 1,2 mill kr. Det betyr at kommunes driftsutgifter 4

5 er større enn driftsinntektene, noe som ikke er bærekraftig over tid. Netto driftsresultat for 2016 viser et positivt resultat på ca kr. Dette utgjør kun 0,06% av brutto driftsutgifter. Fylkesmannens anbefaler nå at netto driftsresultat minimum bør være på 1,75 % over tid. Dette viser at driften av Tydal kommune isolert for 2016 ikke er i balanse. Betydelig bortfall av inntekter for 2017 gjør at den økonomiske situasjonen er vesentlig forverret de siste år som rådmannen peker på i årsmeldingen. Viser til innstillingen og utkast til uttalelse til regnskapet. Kontrollutvalget må, på bakgrunn av behandlingen i møtet, foreta den endelige utformingen av kontrollutvalgets uttalelse til regnskapet for Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Dokumentene knyttet til regnskap og verbale tilbakemeldinger til politikere er etter sekretariatets vurderinger også for 2016 gode og oversiktlige. Kommunen har utviklet gode styringsdokumenter vedrørende tilbakerapportering knyttet til økonomi og drift og påpeker at den økonomiske utviklingen i kommunen er, og ser ut til å bli, blir krevende de kommende år. Sekretariatet mener det ikke har fremkommet forhold som må omtales spesielt i uttalelsen fra kontrollutvalget, ut over forverringen av den økonomiske situasjonen, samt manglende vedtak om budsjettjusteringer i kommunestyret. Dersom gjennomgangen i møtet ikke frembringer nye opplysninger kan det gis en kort uttalelse på bakgrunn av utkastet, med eventuelle endringer foretatt i møtet. 5

6 REGNSKAP 2016 TYDAL KOMMUNE 6

7 Tydal kommune Regnskap 2016 INNHOLDSFORTEGNELSE Økonomisk oversikt drift side 3 Økonomisk oversikt investering side 4 Økonomisk oversikt balanse side 5 Regnskapsskjema 1A driftsregnskapet side 6 Regnskapsskjema 1B driftsregnskapet side 7 Regnskapsskjema 2A investeringsregnskapet side 9 Regnskapsskjema 2B investeringsregnskapet side 9 Regnskap pr. ansvar drift side 10 Regnskap pr. ansvar investering side 12 Detaljert balanse side 13 Noter: 1 Endring i arbeidskapital side 17 2 Pensjon side 18 3 Garantiansvar side 19 4 Fordringer/gjeld KF/IKS 27 side 19 5 Aksjer og andeler side 19 6 Bruk/avsetning fond side 20 7 Kapitalkonto side 21 8 Interkommunalt samarbeid 27 side 21 9 Salg finansielle AM/avkastning innskutt kapital side Opplysninger om anvendte regnskapsprinsipper side Organisering av kommunen, organisasjonskart side Vesentlige poster side Vesentlige transaksjoner side Avskrivbare anleggsmiddel side Investeringsoversikt side Finansielle OM side Langsiktige obligasjoner side Langsiktige lån og avdrag inkl. ekstern gjeld side Spes. av endring RP + regnskapsmessig mer-/mindreforbruk side Vesentlige forpliktelser inkl. leasing side Selvkostområder side Årsverk, 3 års utvikling, lønn ledelse/revisjon side Betingede hendelser, forhold etter balansedagen side 30 Andre oversikter: Næringsfondet bevegelser 2016 side 31 Omdømmefondet bevegelser 2016 side 32 Oversikt legater 2016 side 33 Bruk erstatningskraft til kommunens bygg og anlegg side

8 Tydal kommune Regnskap 2016 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger , , , ,93 Andre salgs- og leieinntekter , , , ,82 Overføringer med krav til motytelse , , , ,23 Rammetilskudd , , , ,00 Andre statlige overføringer , , , ,00 Andre overføringer , , , ,34 Skatt på inntekt og formue , , , ,18 Eiendomsskatt , , , ,00 Andre direkte og indirekte skatter , , , ,00 Sum driftsinntekter , , , ,50 Driftsutgifter Lønnsutgifter , , , ,69 Sosiale utgifter , , , ,98 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon , , , ,30 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon , , , ,71 Overføringer , , , ,51 Avskrivninger (note 14) , ,00 0, ,00 Fordelte utgifter , , , ,00 Sum driftsutgifter , , , ,19 Brutto driftsresultat , , , ,31 Finansinntekter Renteinntekter og utbytte , , , ,16 Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0,00 0,00 0,00 0,00 Mottatte avdrag på utlån , , , ,76 Sum eksterne finansinntekter , , , ,92 Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger , , , ,00 Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0,00 0,00 0,00 0,00 Avdrag på lån (note 18) , , , ,00 Utlån , ,00 0, ,38 Sum eksterne finansutgifter , , , ,38 Resultat eksterne finanstransaksjoner , , , ,46 Motpost avskrivninger (note 14) , ,00 0, ,00 Netto driftsresultat , , , ,85 Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk , ,49 0, ,71 Bruk av disposisjonsfond (note 6) , , , ,00 Bruk av bundne fond (note 6) , , , ,10 Sum bruk av avsetninger , , , ,81 Overført til investeringsregnskapet 1.713,00 0,00 0,00 0,00 Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk 0,00 0,00 0,00 0,00 Avsatt til disposisjonsfond (note 6) , ,49 0, ,71 Avsatt til bundne fond (note 6) , , , ,46 Sum avsetninger , , , ,17 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk ,54 0,00 0, ,49 3 8

9 Tydal kommune Regnskap 2016 Økonomisk oversikt - investering Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom , , , ,00 Andre salgsinntekter ,00 0,00 0,00 0,00 Overføringer med krav til motytelse ,00 0,00 0, ,46 Kompensasjon for merverdiavgift ,90 0,00 0, ,90 Statlige overføringer 0,00 0,00 0,00 0,00 Andre overføringer 0,00 0,00 0,00 0,00 Renteinntekter og utbytte 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum inntekter , , , ,36 Utgifter Lønnsutgifter 0,00 0,00 0,00 0,00 Sosiale utgifter 0,00 0,00 0,00 0,00 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon , , , ,16 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 0,00 0,00 0,00 0,00 Overføringer , , , ,90 Renteutgifter og omkostninger 0,00 0,00 0,00 0,00 Fordelte utgifter 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum utgifter (note 15) , , , ,06 Finanstransaksjoner Avdrag på lån , , , ,11 Utlån , , , ,00 Kjøp av aksjer og andeler , , , ,00 Dekning av tidligere års udekket 0,00 0,00 0,00 0,00 Avsatt til ubundne investeringsfond 0,00 0,00 0, ,68 Avsatt til bundne investeringsfond (note 6) 246,00 0,00 0, ,00 Sum finansieringstransaksjoner , , , ,79 Finansieringsbehov , , , ,49 Dekket slik: Bruk av lån , , , ,00 Salg av aksjer og andeler 0,00 0,00 0,00 0,00 Mottatte avdrag på utlån , , , ,49 Overført fra driftsregnskapet 1.713,00 0,00 0,00 0,00 Bruk av tidligere års udisponert 0,00 0,00 0,00 0,00 Bruk av disposisjonsfond 0,00 0,00 0,00 0,00 Bruk av bundne driftsfond 0,00 0,00 0,00 0,00 Bruk av ubundne investeringsfond (note6) , , , ,00 Bruk av bundne investeringsfond (note 6) ,00 0,00 0, ,00 Sum finansiering , , , ,49 Udekket/udisponert 0,00 0,00 0,00 0,00 4 9

10 Tydal kommune Regnskap 2016 Økonomiske Oversikt balanse Regnskap 2016 Regnskap 2015 EIENDELER Anleggsmidler , ,77 Herav: Faste eiendommer og anlegg (note 14) , ,11 Utstyr, maskiner og transportmidler (note 14) , ,03 Utlån , ,03 Konserninterne langsiktige fordringer 0,00 0,00 Aksjer og andeler (note5) , ,60 Pensjonsmidler (note 2) , ,00 Omløpsmidler , ,78 Herav: Kortsiktige fordringer (note1og4) , ,66 Konserninterne kortsiktige fordringer 0,00 0,00 Premieavvik (note 2) , ,00 Aksjer og andeler 0,00 0,00 Sertifikater 0,00 0,00 Obligasjoner 0,00 0,00 Derivater 0,00 0,00 Kasse, postgiro, bankinnskudd , ,12 SUM EIENDELER , ,55 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital , ,92 Herav: Disposisjonsfond (note 6) , ,30 Bundne driftsfond (note 6) , ,92 Ubundne investeringsfond (note 6) , ,11 Bundne investeringsfond (note 6) , ,00 Regnskapsmessig mindreforbruk (note 19) , ,49 Regnskapsmessig merforbruk 0,00 0,00 Udisponert i inv.regnskap 0,00 0,00 Udekket i inv.regnskap 0,00 0,00 Kapitalkonto (note 7) , ,06 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift) (note 19) , ,07 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (inv) (note 19) 0,00 0,00 Langsiktig gjeld , ,00 Herav: Pensjonsforpliktelser (note 2) , ,00 Ihendehaverobligasjonslån 0,00 0,00 Sertifikatlån 0,00 0,00 Andre lån (note 18) , ,00 Konsernintern langsiktig gjeld 0,00 0,00 Kortsiktig gjeld , ,63 Herav: Kassekredittlån 0,00 0,00 Annen kortsiktig gjeld (note 1 og 4) , ,63 Derivater 0,00 0,00 Konsernintern kortsiktig gjeld 0,00 0,00 Premieavvik (note 2) , ,00 SUM EGENKAPITAL OG GJELD , ,55 MEMORIAKONTI Memoriakonto , ,50 Herav: Ubrukte lånemidler , ,71 Ubrukte konserninterne lånemidler 0,00 0,00 Andre memoriakonti , ,79 Motkonto til memoriakontiene , ,

11 Tydal kommune Regnskap 2016 Regnskapsskjema 1A - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Skatt på inntekt og formue , , , ,18 Ordinært rammetilskudd , , , ,00 Skatt på eiendom , , , ,00 Andre direkte eller indirekte skatter , , , ,00 Andre generelle statstilskudd , , , ,00 Sum frie disponible inntekter , , , ,18 Renteinntekter og utbytte , , , ,16 Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0,00 0,00 0,00 0,00 Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg , , , ,00 Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0,00 0,00 0,00 0,00 Avdrag på lån , , , ,00 Netto finansinnt./utg , , , ,84 Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk 0,00 0,00 0,00 0,00 Til ubundne avsetninger , ,49 0, ,71 Til bundne avsetninger , , , ,46 Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk , ,49 0, ,71 Bruk av ubundne avsetninger , , , ,00 Bruk av bundne avsetninger , , , ,10 Netto avsetninger , , , ,64 Overført til investeringsregnskapet 1.713,00 0,00 0,00 0,00 Til fordeling drift , , , ,98 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) , , , ,49 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk ,54 0,00 0, ,

12 Tydal kommune Regnskap 2016 Regnskapsskjema 1B - Drift Regnskap Buds(end) Budsjett Regnskap Formannskap og kommunestyre Råd for eldre og funksjonshemmede Andre politiske råd og utvalg Partistøtte Kommune og stortingsvalg Revisjon/kontrollutvalg Res. tilleggs- og nye bevilgninger Sentraladministrasjon Konsesjonskraft Avtalefestet pensjon Bedriftshelsetjeneste IKT Opplæring MOT Værnesregionen Personvernombud Andre fellesutgifter Kirker Kirkegårder Andre religiøse formål TKE (avvikling) Offentlig servicekontor Kommunekasse NAV Økonomisk sosialhjelp Tillitsvalgtsordningen/verneombud Stipend/tilskudd til ungdom under utdannin Flyktningetjenesten Oppvekst adm PPT Værnesregionen Voksenopplæring/desentralisert opplæring Skole- og folkebibliotek Tydal barne- og ungdomsskole Kulturskole Skolefritidsordning Barnehage Administrasjon HSO Barnevern NAV tjenester Økonomisk sosialhjelp Helsestasjon Jordmortjeneste Legetjeneste Psykisk helsearbeid Frisklivsentral Omsorgstjenesten Rehabiliteringstjeneste Næringskontor Tydal næringsfond Turistkontor Næring i verneområder Sommerjobb for skoleungdom Landbrukskontor Veterinær Komm. engasjement jord- og skogbruk Jord- og skogeiendommer Veisyn

13 Tydal kommune Regnskap 2016 Regnskap Buds(end) Budsjett Regnskap Aktivt fjellandbruk Ungdom Ungdomsklubb Museer/kulturvern Karolinerspillet Tilskudd til lag og foreninger Administrasjon og saksbehandling Byggesak, plan og oppmåling Festeavgifter Kommunal vaktordning Telefoni Miljøadministrasjon Renhold Vaktmester Kommunale bygg, anlegg og eiendommer Kommunale utleieboliger Næringsbygg Kjøkken og vaskeri Maskiner og utstyr Veglys Vegdrift Vannverk Avløp og rensing Renovasjon Brannvesen Feiervesen Eiendomsskatt Øvrige generelle statstilskudd Startlån - renter/avdrag mv Disposisjonsfond/ubundne fond T O T A L T

14 Tydal kommune Regnskap 2016 Regnskapsskjema 2A - investering Regnskap Bud(end) Budsjett Regnskap Investeringer i anleggsmidler , , , ,06 Utlån og forskutteringer , , , ,00 Kjøp av aksjer og andeler , , , ,00 Avdrag på lån , , , ,11 Dekning av tidligere års udekket 0,00 0,00 0,00 0,00 Avsetninger 246,00 0,00 0, ,68 Årets finansieringsbehov , , , ,85 Finansiert slik: Bruk av lånemidler , , , ,00 Inntekter fra salg av anleggsmidler , , , ,00 Tilskudd til investeringer 0,00 0,00 0,00 0,00 Kompensasjon for merverdiavgift ,90 0,00 0, ,90 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner , , , ,95 Andre inntekter ,00 0,00 0,00 0,00 Sum ekstern finansiering , , , ,85 Overført fra driftsregnskapet 1.713,00 0,00 0,00 0,00 Bruk av tidligere års udisponert 0,00 0,00 0,00 0,00 Bruk av avsetninger , , , ,00 Sum finansiering , , , ,85 Udekket/udisponert 0,00 0,00 0,00 0,00 Regnskapsskjema 2B investering Alle tall i 1000-kr. Regnskap Buds(end) Budsjett Regnskap IKT Kirker Legetjeneste Omsorgstjenesten Rehabiliteringstjeneste Museer/kulturvern Byggesak, plan og oppmåling Vaktmester Kommunale bygg, anlegg og eiendommer Kommunale utleieboliger Næringsbygg Maskiner og utstyr Vegdrift Vannverk Avløp og rensing Brannvesen T O T A L T

15 Tydal kommune Regnskap 2016 Regnskap pr ansvarsgruppe-drift Regnskap Buds(end) Budsjett Avvi Regnskap Ansvarsgrupp: 1 Politiske styringsorganer 1001 Formannskap og kommunestyre Råd for eldre og funksjonshemmede Andre politiske råd og utvalg Partistøtte Kommune og stortingsvalg Revisjon/kontrollutvalg Res. tilleggs- og nye bevilgninger Sentraladministrasjon Konsesjonskraft Avtalefestet pensjon Bedriftshelsetjeneste IKT Opplæring MOT Værnesregionen Personvernombud Andre fellesutgifter Kirker Kirkegårder Andre religiøse formål TKE (avvikling) Offentlig servicekontor Kommunekasse NAV Økonomisk sosialhjelp Tillitsvalgtsordningen/verneombud Stipend/tilskudd til ungdom under ut Flyktningetjenesten Sum ansvarsgrupp: 1 Politiske styringsor Ansvarsgrupp: 2 Oppvekst 2001 Oppvekst adm PPT Værnesregionen Voksenopplæring/desentralisert oppl Skole- og folkebibliotek Tydal barne- og ungdomsskole Kulturskole Skolefritidsordning Barnehage Sum ansvarsgrupp: 2 Oppvekst Ansvarsgrupp: 3 Helse, sosial og omsorg 3101 Administrasjon HSO Barnevern NAV tjenester Økonomisk sosialhjelp Helsestasjon Jordmortjeneste Legetjeneste Psykisk helsearbeid Frisklivsentral Omsorgstjenesten Rehabiliteringstjeneste Sum ansvarsgrupp: 3 Helse, sosial og om

16 Tydal kommune Regnskap 2016 Ansvarsgrupp: 4 Næring, landbruk og kult Regnskap Buds(end) Budsjett Avvik Regnskap Næringskontor Tydal næringsfond Turistkontor Næring i verneområder Sommerjobb for skoleungdom Landbrukskontor Veterinær Komm. engasjement jord- og skogbr Jord- og skogeiendommer Veisyn Aktivt fjellandbruk Ungdom Ungdomsklubb Museer/kulturvern Karolinerspillet Tilskudd til lag og foreninger Sum ansvarsgrupp: 4 Næring, landbruk og Ansvarsgrupp: 5 Teknikk og miljø 5101 Administrasjon og saksbehandling Byggesak, plan og oppmåling Festeavgifter Kommunal vaktordning Telefoni Miljøadministrasjon Renhold Vaktmester Kommunale bygg, anlegg og eiendo Kommunale utleieboliger Næringsbygg Kjøkken og vaskeri Maskiner og utstyr Veglys Vegdrift Vannverk Avløp og rensing Renovasjon Brannvesen Feiervesen Sum ansvarsgrupp: 5 Teknikk og miljø Ansvarsgrupp: 8 Skatt, rammetilskudd, fin 8001 Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Rammetilskudd Øvrige generelle statstilskudd Startlån - renter/avdrag mv Renter av egne innskudd/lån, utbytte Avdrag på egne lån Tidligere års driftsresultat Disposisjonsfond/ubundne fond Bundne fond Avskrivninger Sum ansvarsgrupp: 8 Skatt, rammetilskud T O T A L T

17 Tydal kommune Regnskap 2016 Regnskap pr. ansvarsgruppe investering Regnskap Buds(end) Budsjett Avvi Regnskap Ansvarsgrupp: 1 Politiske styringsorganer 1025 IKT Andre fellesutgifter Kirker Sum ansvarsgrupp: 1 Politiske styringsor Ansvarsgrupp: 3 Helse, sosial og omsorg 3122 Legetjeneste Omsorgstjenesten Rehabiliteringstjeneste Sum ansvarsgrupp: 3 Helse, sosial og om Ansvarsgrupp: 4 Næring, landbruk og kult 4114 Jord- og skogeiendommer Museer/kulturvern Sum ansvarsgrupp: 4 Næring, landbruk og Ansvarsgrupp: 5 Teknikk og miljø 5102 Byggesak, plan og oppmåling Vaktmester Kommunale bygg, anlegg og eiendo Kommunale utleieboliger Næringsbygg Maskiner og utstyr Vegdrift Vannverk Avløp og rensing Brannvesen Sum ansvarsgrupp: 5 Teknikk og miljø Ansvarsgrupp: 8 Skatt, rammetilskudd, fin 8005 Mva-kompensasjon investering Startlån - renter/avdrag mv Renter av egne innskudd/lån, utbytte Avdrag på egne lån Disposisjonsfond/ubundne fond Sum ansvarsgrupp: 8 Skatt, rammetilskud T O T A L T

18 Tydal kommune Regnskap 2016 Detaljert balanse Oversikt - balanse Regnskap 2016 Regnskap 2015 EIENDELER Anleggsmidler , ,77 Herav: Faste eiendommer og anlegg , , Faste eiend. og tomter , , Boliger , , Skole , , Barnehage , , Aldershjem - Helsesenter , , Nærings-/ Uleiebygg , , Andre kommunale bygg , , Anlegg Vannverk , , Anlegg Kloakk , , Renseanlegg , , Andre faste anlegg , , Ledningsnett , , Anleggsmidler TKE , ,57 Utstyr, maskiner og transportmidler , , Inventar og utstyr , , Arbeidsmaskiner , , Transportmidler , ,59 Utlån , , Utlån NF AS - UNFA , , Utlån Disp.fond AS - UDFA , , Utlån NF private - UNFP , , Fondsobligasjoner Trønderenergi , , Lån Tydal IL - Forskuttering Kunstgr ,00 0, Utlån sosiallån , , Husbanken - videreutlån , ,79 Konserninterne langsiktige fordringer 0,00 0,00 Aksjer og andeler , , KLP - Egenkap. innskudd - EKAP , , Aksjer Komm. AS - AKSK , , IKS - egenkapitalinnskudd - EKAP , , Aksjer andre AS - AKSP , ,60 Pensjonsmidler , , Pensjonsmidler KLP , , Pensjonsmidler SPK , ,00 Omløpsmidler , ,78 Herav: Kortsiktige fordringer , , Krav sykepenger , , Oppgjørskonto mva 11.1 tilgode , , Oppgjørskonto m.v.a komp , , Skogavgiftskonto , , Forskudd NAV Værnes ,00 0, Kundefordringer Barnehage/ SFO , , Kundefordringer Kulturskole 8.737,00-981, Kundefordringer Kommunale avgifter , , Kundefordringer Husleie , , Kundefordringer Helse og Sosial , , Kundefordringer Teknisk/ Byggesaker , , Kundefordringer Utlån , , Kundefordringer Tilfeldig , , Kundefordringer Service-/Turistktr , , Forskudd på lønn 0, , Privat bruk av mobiltelefon 0, , Diverse debitorer , , Ikke mott. inntekter pr , , Påløpte renter utlån Næringsfondet 0, , Påløpte renter utlån Disp.fondet 0, ,00 Konserninterne kortsiktige fordringer 0,00 0,00 Premieavvik , , Arb.g.avg. pos. premieavvik KLP , , KLP - pos. premieavvik pensjon , ,

19 Tydal kommune Regnskap 2016 Aksjer og andeler 0,00 0, Sertifikater 0,00 0,00 Obligasjoner 0,00 0,00 Derivater 0,00 0,00 Kasse, postgiro, bankinnskudd , , Kassebeholdning , , Kassebeholdning legekontor 200,00 200, Vekslepenger 2.550, , Foliokonto , , OCR-konto ,01 0, Selbu Sparebank (tidl , , Selbu Sparebank (tidl , , Næringsfond , , Fond Ungdom under utdanning ,00 0, Jordbruksfond , , Landbruksutd.fond , , Fiskefond , , Fond Handicappede barn og ungdom 42 0,00 0, Skattetrekk , ,00 SUM EIENDELER , ,55 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital , ,92 Herav: Disposisjonsfond , , Disposisjonsfondet , , Disposisjonsfond forpliktelser TKE , ,00 Bundne driftsfond , , Fond jubilemumsgave Selbu Sparebank , , Fond skole/kulturskole , , Fond - Den kulturelle spaserstokken , , Fond psykiske lidelser , , Fond Krisegruppe , , Fond Folkehelsemidler , , Fond Akuttmedisin ,00 0, Vurdering for læring ,00 0, Vannskade Stuguvollmoen ,00 0, Fond vedl.hold Storaunstuggu , , Fond aktivit.tilbud B/U - BFL 8.006, , Omdømmefond (2013) , , Næringsfondet , , Næringsfond (Reg.utv.midl.) , , Næringsrettede utviklingsmidler (RDA , , Jordbruksfondet , , Tydal Landbruksutdanningsfond , , Skadefellingslaget 6.950, , Fiskefond Essand/ Stuesjø , , Viltfondet , , Naturvernfond , , Tydalshallen , , Gavemidler Tydal sykehjem , , Fond fremmede arter 4.125, , Tilpasning bolig (Husbanken) 0, , Etableringstilskudd Husbanken ,00 0, Vannområdeforvaltning ,00 0, Fond Avløp (Selvkostfond) 0, ,00 Ubundne investeringsfond , , Investeringsfond (Salg eiend.) , , Fond grunnlagsinvesteringer , , Investeringsfond - salg av Neatun , , Fond vannverk , , Fond kartverk , ,00 Bundne investeringsfond , , Fond tilbakebetaling startlån 0, , Fond Skogavgift , , Bredbåndsutbygging (PT) 0, ,

20 Tydal kommune Regnskap 2016 Regnskapsmessig mindreforbruk , , Regnskapsmessig mindreforbruk , ,49 Regnskapsmessig merforbruk 0,00 0,00 Udisponert i inv.regnskap 0,00 0,00 Udekket i inv.regnskap 0,00 0,00 Kapitalkonto , , Kapitalkonto - KAPK , ,06 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift , , Endringer i regnskapsprinsipp som på , ,07 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (inves 0,00 0,00 Langsiktig gjeld , ,00 Herav: Pensjonsforpliktelser , , Arb.g.avg. premieansvar KLP , , Arb.g.avg. premieansvar SPK , , Pensjonsforpliktelser KLP , , Pensjonsforpliktelser SPK , ,00 Ihendehaverobligasjonslån 0,00 0,00 Sertifikatlån 0,00 0,00 Andre lån , , Husbanken Helsesenter , , Husbanken Storekra , , Husbanken Storekra 3/ , , Husbanken Storekra 1/ , , Husbanken startlån 0, , Husbanken startlån 0, , Husbanken startlån , , Husbanken startlån , , Husbanken startlån , , Husbanken startlån , , Husbanken startlån , , Husbanken - Nytt startlån , , Husbanken startlån , , Husbanken Startlån , , Husbanken Startlån ,00 0, Kommunalbanken AS , , Kommunalbanken AS , , Kommunalbanken AS , , Kommunalbanken AS , , Kommunalbanken , , Kommunalbanken , , Kommunalbanken , , Kommunalbanken ,00 0, Komm.kreditt Norge , , KLP Kommunekreditt AS , , KLP Kommunekreditt AS , , KLP Kommunekreditt AS , , KLP Kommunekreditt AS , , KLP Kommunekreditt ( , ,00 Konsernintern langsiktig gjeld 0,00 0,00 Kortsiktig gjeld , ,63 Herav: Kassekredittlån 0,00 0,00 Annen kortsiktig gjeld , , Ikke disponert statstilskudd , , Forskuddstrekk , , Påleggstrekk 0, , Arbeidsgiveravgift - oppgjørskto , , Turistkontoret - SALG -400,00 500, Tilskudd jord og skog - i. utbet , , Feriepenger ,69 0, Feriepenger , , Aga av feriepenger ,56 0, Aga av feriepenger , , Ubet. renter utlån av Næringsf ,00 394,

21 Tydal kommune Regnskap Ubet. renter utlån av Disp.fond 5.625,00 0, Ubet. avdrag utlån av Næringsf , , Periodisering automatisk , , Diverse kreditorer , , Forpliktelse kunstgressbane Kløfta 0, , Leverandørgjeld , , Påløpte, ikke betalte renter , ,00 Derivater 0,00 0,00 Konsernintern kortsiktig gjeld 0,00 0,00 Premieavvik , , Arb.g.avg. neg. pr. avvik SPK , , SPK - neg. premieavvik pensjon , ,00 SUM EGENKAPITAL OG GJELD , ,55 MEMORIAKONTI Memoriakonto , ,50 Herav: Ubrukte lånemidler , , Kommunalbanken - ikke disp , , Startlån - ikke disp , ,00 Ubrukte konserninterne lånemidler 0,00 0,00 Andre memoriakonti , , Utlån av startlån , , Utlån av Næringsfondet , , Utlån av Disposisjonsfondet , , Tilskudd fra Omdømmefond - innv. ikk , , Tilskudd fra NF - innv. ikke utb , , Tilskudd fra Reg. midl. - innv. ikke , , Egne formål NF - ikke brukt , , Negativt Selvkostfond vann , , Negativt Selvkostfond avløp , ,00 Motkonto til memoriakontiene , , Motkonto memorialkonti , ,50 Tydal den Heidi Horndalen Rådmann 16 21

22 Tydal kommune Regnskap 2016 Note 1 Endring i arbeidskapitalen Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Anskaffelse og anvendelse av midler Anskaffelse av midler Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) , , , ,50 Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) , , , ,36 Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner , , , ,41 Sum anskaffelse av midler , , , ,27 Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) , , , ,19 Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) , , , ,06 Utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner , , , ,49 Sum anvendelse av midler , , , ,74 Anskaffelse - anvendelse av midler , , , ,53 Endring i ubrukte lånemidler ,94 0,00 0, ,00 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift 0,00 0,00 0,00 0,00 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest 0,00 0,00 0,00 0,00 Endring i arbeidskapital , , , ,53 Avsetninger og bruk av avsetninger Avsetninger , , , ,34 Bruk av avsetninger , , , ,81 Til avsetning senere år 0,00 0,00 0,00 0,00 Netto avsetninger , , , ,53 Int. overføringer og fordelinger Interne inntekter mv , , , ,00 Interne utgifter mv , , , ,00 Netto interne overføringer 0,00 0,00 0,00 0,00 Oversikt endring arbeidskapital Regnskap 2016 Regnskap 2015 OMLØPSMIDLER Endring betalingsmidler , ,65 Endring ihendehaverobl og sertifikater 0,00 0,00 Endring kortsiktige fordringer , ,32 Endring premieavvik , ,00 Endring aksjer og andeler 0,00 0,00 ENDRING OMLØPSMIDLER (A) , ,97 KORTSIKTIG GJELD Endring kortsiktig gjeld (B) , ,33 ENDRING ARBEIDSKAPITAL (A-B) , ,

23 Tydal kommune Regnskap 2016 Generelt om pensjonsordningene i kommunen Kommunen har kollektive pensjonsordninger i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens pensjonskasse (SPK) som sikrer ytelsesbasert pensjon for de ansatte. Pensjonsordningen omfatter alders-, uføre-, ektefelle-, barnepensjon samt AFP/tidligpensjon og sikrer alders- og uførepensjon med samlet pensjonsnivå på 66% sammen med folketrygden. Pensjonene samordnes med utbetaling fra NAV. Premiefond Premiefondet er et fond for tilbakeført premie og overskudd. Eventuelle midler på premiefondet kan bare brukes til fremtidig premiebetaling. Premiefondet fremgår ikke av kommuneregnskapet, men bruk av fondet reduserer faktisk betalte pensjonspremier Innestående på premiefond Tilført premiefondet i løpet av året Bruk av premiefondet i løpet av året Innestående på premiefond Regnskapsføring av pensjon Etter 13 i årsregnskapsforskriften skal driftsregnskapet belastes med pensjonskostnader som er beregnet ut fra langsiktige forutsetninger om avkastning, lønnsvekst og G-regulering. Pensjonskostnadene beregnes på en annen måte enn pensjonspremien som betales til pensjonsordningen, og det vil derfor normalt være forskjell mellom disse to størrelsene. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad betegnes premieavvik, og skal inntekts- eller utgiftsføres i driftsregnskapet. Premieavviket tilbakeføres igjen neste år/med 1/7 per år for premieavvik oppstått i 2014 eller senere, med 1/10 per år for premieavvik oppstått fra 2011 til 2013 og med 1/15 per år for premieavvik oppstått fra 2002 til Bestemmelsene innbærer også at beregnede pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser er oppført i balansen som henholdsvis anleggsmidler og langsiktig gjeld. Økonomiske forutsetninger for beregning av pensjonskostnaden Forventet avkastning pensjonsmidler Diskonteringsrente Forventet årlig lønnsvekst Forventet årlig G- og pensjonsregulering KLP SPK Andre 4,60 % 4,30 % 4,00 % 4,00 % 2,97 % 2,97 % 2,97 % 2,97 % Spesifikasjon av samlet pensjonskostnad, premieavvik pensjonsforpliktelser og estimatavvik Spesifikasjon av pensjonskostnad og årets premieavvik Årets pensjonsopptjening, nåverdi Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Forventet avkastning på pensjonsmidlene Administrasjonskostnader Netto pensjonskostnad (inkl. adm.) Betalt premie i året Årets premieavvik Pensjonsmidler, pensjonsforpliktelser og akkumulert premieavvik Arb.giveravg. Arb.giveravg. Brutto påløpte pensjonsforpliktelser pr Pensjonsmidler pr Netto pensjonsforpliktelser pr Årets premieavvik Sum gjenstående premieavvik tidligere år (pr ) Sum amortisert premieavvik dette året Akkumulert premieavvik pr Pensjons- Pensjons- Pensjons- Pensjonsmidler Estimatavvik og planendringer forpliktelser midler forpliktelser Estimatavvik dette år

24 Tydal kommune Regnskap 2016 Note 3 Garantiansvar Tydal kommune har stilt garanti kr ovenfor Innherred Renovasjon IKS. Garantiansvaret opphører når kommunen inntrer med fult medlemskap som etter planen skal skje i Note 4 Fordringer og gjeld til KF/IKS-samarbeid etter 27. Tekst Kommunens samlede fordringer Herav fordring på: Stjørdal kommune Herav fordring på: Selbu kommune 0 0 Herav fordring på: Meråker kommune 0 0 Herav fordring på: Frosta kommune 0 0 Herav fordring på: Innherred reovasjon 0 0 Kommunens samlede gjeld Herav kortsiktig gjeld til: Røros kommune Herav kortsiktig gjeld til: Stjørdal kommune Herav kortsiktig gjeld til : Malvik kommune Herav kortsiktig gjeld til : Innherred renovasjon Note 5 Aksjer og andeler Egenkapitalinnskudd KLP Kommunekraft AS Naboer AB AL Biblioteksentralen 1 1 Norske Skog AS Allskog Studiesenteret.no AS Revisjon Midt-Norge IKS Kontr.utvalgssekr. Midt-N. IKS Trønderenergi AS Sum alle

25 Note 6 Avsetning og bruk av fond Tydal kommune Regnskap 2016 Bundne driftsfond - kap Beholdning pr , ,56 Bruk av bundne driftsfond i driftsregnskapet , ,10 Bruk av bundne driftsfond i investeringsregnskapet 0,00 0,00 Avsetning til bundne driftsfond , ,46 Beholdning pr , ,92 Ubundne investeringsfond - kap Beholdning pr , ,43 Bruk av ubundne investeringsfond i investeringsregnskapet , ,00 Avsetning til ubundne investeringsfond 0, ,68 Beholdning pr , ,11 Bundne investeringsfond - kap Beholdning pr , ,00 Bruk av bundne investeringsfond i investeringsregnskapet , ,00 Avsetning til bundne investeringsfond 246, ,00 Beholdning pr , ,00 Disposisjonsfond - kap Beholdning pr , ,59 Bruk av disposisjonsfond i investeringsregnskapet 0,00 0,00 Bruk av disposisjonsfond i driftsregnskapet , ,00 Avsetning til disposisjonsfond , ,71 Beholdning pr , ,30 Samlet avsetning og bruk av fond i året Beholdning pr , ,58 Avsetninger , ,85 Bruk av avsetninger , ,10 Netto avsetninger (Negativt tall betyr netto forbruk) , ,75 Beholdning pr , ,33 Spesifikasjon: Bruk av bundne driftsfond er hovedsakelig knyttet til næringsfondet, konsesjonsavgift og prosjektmidler. Avsetning til næringsfondet er hovedsakelig konsesjonsavgift og regionale utviklingsmidler. Bruk av ubundne investeringsfond er utlån til Tydal IL, mens avsetning ikke er budsjettert. Bruk og avsetning til disposisjonsfond er begge i hht. Budsjett

26 Tydal kommune Regnskap 2016 Note 7 Kapitalkonto DEBET KREDIT Debe tposte r i å re t: Kre ditposte r i å re t: Saldo (kapital) ,06 Salg av fast eiendom, anlegg, utstyr, Aktivering fast eiendom, anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler ,00 maskiner og transportmidler ,17 Avskrivning: Eiendom,anlegg, Oppskrivning fast eiendom/anlegg ,00 utstyr, maskiner og transportmidler ,00 Nedskrivning: Eiendom,anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler ,00 Salg aksjer/andeler 0,00 Kjøp av aksjer/andeler 0,00 Nedskrivning aksjer/andeler 0,00 Oppskrivning av aksjer/andeler 0,00 Avdrag på utlån - sosiale utlån ,00 Utlån - sosiale utlån ,00 Avdrag på utlån - andre utlån ,43 Utlån - andre utlån ,00 Avskrivning på utlån - sosiale utlån 0,00 Avdrag på eksterne lån ,25 Avskrivning på utlån - andre utlån 0,00 Bruk av lånemidler ,06 Aktivert egenkapitalinnskudd KLP ,00 Endring pensjonsforpliktelser (økning) ,00 Endring pensjonsforpliktelser (reduksjon) Endring pensjonsmidler SPK ,00 Endring pensjonsmidler SPK Endring pensjonsmidler KLP Endring pensjonsmidler KLP ,00 Endring pensjonsmidler andre selskap Endring pensjonsmidler andre selskap Urealisert kurstap utenlandslån Urealisert kursgevinst utenl.lån Balanse (kapital) , , ,48 Note 8 Interkommunalt samarbeid etter KL 27 Tydal kommune er ikke vertskommune for interkommunale samarbeid i flg Kommuneloven 27. Kommunen var fram til vertskommune for personvernombud. Dette ble tilbakeført til kommunene. Viser til note 11om organisering Note 9 Salg finansielle AM/avkastning innskutt kapital Det er ikke solgt finansielt anleggsmiddel i Tydal kommune i

27 Tydal kommune Regnskap 2016 Note 10 Opplysninger om anvendte regnskapsprinsipper Kommuneregnskapet er finansielt orientert, og skal vise alle økonomiske midler som er tilgjengelig i løpet av året, og anvendelsen av disse. Inntekter og utgifter skal tidsmessig plasseres i det året som følger av anordningsprinsippet. Anordningsprinsippet betyr at alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i løpet av året som vedrører kommunens virksomhet skal fremgå av drifts- eller investeringsregnskapet i året enten de er betalt eller ikke. Regnskapet er avlagt i henhold til god kommunal regnskapsskikk, herunder kommunale regnskapsstandarder (KRS) utgitt av Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS). Ved lånefinansiering av investeringer er ikke renteutgiftene lagt til anskaffelseskost i samsvar med anbefalt løsning i KRS nr. 2. Note 11 Organisering av kommunen, organisasjonskart Revisjon Midt-Norge IKS utfører kommunal revisjon for Tydal kommune. Kon-Sek (Kontrollutvalgssekretariatet Midt- Norge IKS) ivaretar sekretærfunksjonen i kontrollutvalget. Felles brann- og feierledelse, inspektør og overordna befalsvakt med Røros, Os og Holtålen kommuner, med Røros som vertskommune. Felles arbeidsgiverkontroll i Trøndelag med mange kommuner som deltakere og med Malvik som vertskommune. Værnesregionen Stjørdal, Selbu, Meråker, Malvik, Frosta og Tydal utgjør samarbeidsorganet Værnesregionen, etablert i Værnesregionen har samarbeid på følgende områder, hvor Tydal er med i alle: Skatteinnkrevning, med tjenestesenter lokalisert i Malvik. Regnskap og lønn, med tjenestesenter lokalisert i Stjørdal, Selbu og Tydal. Fakturamottaket er lokalisert i Tydal. Felles IKT-løsning. Felles barneverntjeneste. Felles legevakttjeneste Felles DMS lokalisert på Stjørdal. Felles kommuneoverlege Felles innkjøpskontor Felles PPT Felles forvaltningskontor Felles frisklivssentral Felles NAV kontor 22 27

28 Tydal kommune Regnskap

29 Tydal kommune Regnskap 2016 Note 12 Vesentlige poster Tydal kommune har ikke hatt vesentlige poster i Note 13 Vesentlige transaksjoner Tydal kommune har ikke hatt vesentlige transaksjoner i Note 14 Avskrivbare anleggsmidler VARIGE DRIFTSMIDLER EDB-utstyr, kontormaskiner og lignende Anleggsmaskiner, inventar, utstyr Brannbiler, parkeringsplass er, Boliger, skoler, barnehager Forr.bygg, lagerbygg, adm.bygg Anskaffelseskost pr Tilgang i året Avgang i året Sum Anskaffelseskost pr A Akkumulerte ordinære avskrivinger pr Årets ordinære avskrivinger Akkumulerte ordinære avskrivinger pr B Bokført verdi A - B Avskrivingssatser (** Økonomisk levetid 5 år 10 år 20 år 40 år 50 år (** diff.kr.8' mellom hovedbok og note Note 15 Investeringsoversikt Investeringer: Anleggsmaskiner, inventar, uts Brannbiler, Parkeringsplasser, Boliger, skoler, barnehager, i EDB-utstyr, kontormaskiner o.l Forr.bygg, lagerbygg, adm.bygg Sum Salg: Sum

30 Tydal kommune Regnskap 2016 Note 16 Finansielle OM Tydal kommune har ingen finansielle omløpsmidler Note 17 Langsiktige obligasjoner Tydal kommune tegnet obligasjoner i Trønderenergi i Balanseverdi (anskaff.kost) Markedsverdi (VPS) Utløpsdato TrønderEnergi AS år («evig») For 2016 utgjør påløpte renteinntekter kr ,22. Disse er inntektsført i regnskap for Obligasjonene er klassifisert som anleggsmiddel og justeres ikke for årlige endringer i verdi. Note 18 Langsiktige lån og avdrag inkl. ekstern gjeld Kommunens samlede lånegjeld Fordelt på: Kommunalbanken flytende rente Kommunalbanken fast rente KLP Kommunekreditt flytende rente KLP Kommunekreditt fast rente Husbanken flytende rente Husbanken videreutlån (startlån)

31 Tydal kommune Regnskap 2016 Minste tillatte avdrag Sum årets avskrivinger x lånegjeld pr. 1/1 i regnskapsåret Bokførte anleggsmidler kap pr. 1/1 i regnskapsåret = Kontrollgrense Sum Avskrivinger i året Alle anleggsmidler pr. 1/ fradrag ikke avskrivbare annl.midler Avskrivbare anleggsmidler Sum lånegjeld pr. 1/ ekskl. innlån til videreutlån Minste tillatte avdrag Det er i regnskapsåret utgiftsført avdrag på lånegjeld med til sammen kr Minste tillatte avdrag etter KL 50 nr. 7 utgjør kr ,75 Note 19 Spesifikasjon av endring regnskapsprinsipp og regnskapsmessig mer-/mindreforbruk Likviditetsreserven skal avvikles innen Endringer i regnskapsprinsipp skal føres mot ny balansekonto, Endring i regnskapsprinsipp. Resterende del av likviditetsreserven skal inngå i bundne fond. Dette skal synliggjøres som bruk av likviditetsreserven og avsetning til hhv. disposisjonsfond og ubundet investeringsfond. Følgende posteringer er ført mot prinsippendringer ( ) i 2009 År Utgift Inntekt Utbetalte feriepenger Feriepenger til landbrukskontoret ved overtakelse Påløpte renter Kompensasjon for mva Sum bokført mot likviditetsreserve (alle tall i hele tusen) Resterende føringer: Avsetning disposisjonsfondet : ,00 Avsetning ubundne investeringsfond: ,18 Tydal kommune har i 2016 et regnskapsmessig mindreforbruk drift på kr ,

32 Tydal kommune Regnskap 2016 Note 20 Vesentlige forpliktelser inkl. leasing Tydal kommune har ikke noen vesentlige forpliktelser utover det som fremgår av balanseregnskapet og note 3. Note 21 Selvkostområd Selvkostområde VANN Budsjett Regnskap Forrige år Brukerbetalinger/salgsinntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader Netto kapitalkostnader Overskudd/underskudd Finansiell dekningsgrad 38 % 98 % 99 % Disponering til/fra bundet selvkostfond - (alle beregninger eks mva) Negativt Selvkostfond (kto: ) Bruk av negativt Selvkostfond Saldo negativt Selvkostfond Selvkostandel 100 % 100 % Selvkostområde AVLØP Budsjett Regnskap Forrige år Brukerbetalinger/salgsinntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader Netto kapitalkostnader Overskudd/underskudd Finansiell dekningsgrad 202 % 96 % 97 % Disponering til/fra bundet selvkostfond 0 0 (alle beregninger eks mva) Negativt Selvkostfond (kto: ) Bruk av negativt Selvkostfond Saldo negativt Selkostfond Selvkostandel 100 % 100 % 27 32

33 Tydal kommune Regnskap 2016 KART / OPPMÅLING Budsjett Regnskap Forrige år Brukerbetalinger/salgsinntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader Netto kapitalkostnader Overskudd/underskudd Selvkostandel 43 % 25 % 20 % Disponering til/fra bundet selvkostfond (alle beregninger eks mva) PLAN OG BYGGESAK Budsjett Regnskap Forrige år Brukerbetalinger/salgsinntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader Netto kapitalkostnader Overskudd/underskudd Selvkostandel 29 % 31 % 16 % Disponering til/fra bundet selvkostfond FEIING Budsjett Regnskap Forrige år Brukerbetalinger/salgsinntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader Netto kapitalkostnader Overskudd/underskudd Selvkostandel 139 % 50 % 49 % Disponering til/fra bundet selvkostfond 28 33

34 Tydal kommune Regnskap 2016 SFO Budsjett Regnskap Forrige år Brukerbetalinger/salgsinntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader Netto kapitalkostnader - - Overskudd/underskudd Selvkostandel 27 % 23 % 19 % Disponering til/fra bundet selvkostfond Selvkostområde RENOVASJON, inkl SLAM Regnskap 2016 Regnskap 2015 Brukerbetaling/salgsinntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader Netto kapitalkostnader Overskudd/Underskudd Selvkostandel 100 % 86 % Disponering til/fra selvkostfond Selvkostfond pr 31/ Renovasjon utføres f.o.m av Innherred Renovasjon IKS, som også fører selvkostregnskaet. Note 22 Årsverk, 3 års utvikling, lønn ledelse/revisjon Det er tatt utgangspunkt i faste ansatte i denne oversikten. Tekst Antall årsverk Antall ansatte Rådmann Ordfører (fram til valg høst 2015) Ordfører (etter valg høst 2015)

35 Tydal kommune Regnskap 2016 Godtgjørelse til revisor: Kommunens revisor er Revisjon Midt-Norge IKS. Godtgjørelse for dette er i 2016 kr Revisjon omfatter regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon, selskapskontroll og diverse attestasjonsoppdrag. Sekretariatfunksjon for kontrollutvalget blir utført av KonSek Midt-Norge IKS. Godtgjørelse for dette er i 2016 kr ,-. Sekretariatet skal sørge for at det blir foretatt tilsyn med administrasjon og revisjon. I tillegg skal Sekretariatet påse at saker som er forelagt Kontrollutvalget er forsvarlig utredet og at utvalgets vedtak blir fulgt opp.. Note 23 Betingede hendelser, forhold etter balansedagen Det er ingen hendelser av betydning etter balansedagen

36 Tydal kommune Regnskap 2016 NÆRINGSFONDET I TYDAL REGNSKAPSTALL SALDO PÅ FONDET PR. 1/ AVSETNINGER I ÅRET: Renter på bankinnskudd Innbetalt renter på utlån Innbetalt avdrag på utlån Innbetalt konsesjonsavgift Sum avsetninger: FORBRUK I ÅRET: Utbetalt nye lån Utbetalte tilskudd Brukt til driftsformål Overført omdømmefondet Sum forbruk: SALDO PÅ FONDET PR. 31/ DISPONERT: Innvilgede - ikke utbetalte lån - Innvilgede - ikke utbet. tilskudd andre Innvilgede - ikke utbet. tilskudd egne NETTO DISPONIBLE MIDLER PR. 31/ UTLÅN FRA NÆRINGSFONDET : Saldo utlån pr. 1/ nye utlån i året innbetalt avdrag i året Saldo utlån pr. 31/ DIVERSE TALL PR. 31/12 : Ubetalt renter på lån Ubetalte avdrag på lån Slettede renter - Bankinnskudd fond Grunnkapital

37 Tydal kommune Regnskap 2016 OMDØMMEFONDET - REGNSKAPSTALL 2016 SALDO PÅ FONDET PR. 1/ AVSETNINGER I ÅRET: Overført fra Næringsfondet Sum avsetninger: FORBRUK I ÅRET: Utbetalt tilskudd til andre Brukt til egne formål - Sum forbruk: SALDO PÅ FONDET PR. 31/ DISPONERT: Innvilgede - ikke utbetalte lån Innvilgede - ikke utbet. Tilskudd #) NETTO DISPONIBLE MIDLER PR 31/ #) Herav innvilget for senere år:

38 Tydal kommune Regnskap 2016 Oversikt over legater Legatets navn: Bestyrelse : DRIFTSREGNSKAP AKTIVA: PASSIVA: Utgifter Drift: Bidrag: Renteinntekter : Bankinnskudd : Egenkapital: Peder J. Nordgård's legat Ordfører 870, , , , ,18 Sum 870, , , , ,18 Bruk av erstatningskraft til kommunens bygg og anlegg Tydal kommune benytter tildelt erstatningskraft (Kistafossen) som kraft til kommunens bygg og anlegg. Årlig tildelt erstatningskraft er ca. 2GWh. Årlig forbruk i kommunenes bygg og anlegg er ca. 4 GWh. Dette er regulert i avtale med TrønderEnergi Marked

39 Tydal kommune Regnskap

40 ÅRSMELDING 2016 Årsmelding

41 ÅRSMELDING 2016 INNHOLDSFORTEGNELSE ÅRSBERETNING...3 ØKONOMISKE NØKKELTALL OG ANALYSER...7 HOVEDTALLANALYSE...9 Driftsregnskapet - Forklaringer vesentlige avvik...15 Investeringsregnskapet - Forklaringer vesentlige avvik...17 ÅRSMELDING - DRIFT...20 Ansvarsområde 1, Politisk styring og fellesfunksjoner...20 Ansvarsområde 2, Oppvekst...24 Ansvarsområde 3, Helse, Sosial og Omsorg...28 Ansvarsområde 4 - Næring, Landbruk og Kultur...34 Ansvarsområde 5, Teknikk og miljø

42 ÅRSMELDING 2016 ÅRSBERETNING RÅDMANNENS INNLEDNING Rådmann og administrasjon legger med dette fram årsmelding for Sammen med årsregnskapet er årsmelding en viktig tilbakemelding fra administrasjonen til kommunestyret om kommunens drift og investeringer. Kommunen har roller og oppgaver som tjenesteprodusent, samt å ivareta lokaldemokratiet på best mulig måte. Vi skal også forvalte lover og forskrifter, og gi tillatelser og avslag ut fra dette. Kommunen, sammen med næringslivet og innbyggerne, har en viktig samfunnsutvikleroppgave som skal bidra til å møte de utfordringer vi står overfor lokalt og de utfordringer som storsamfunnet gir oss. Kommunen skal bidra til velferdsutvikling og gode tjenester. Det gjør også vårt næringsliv, frivillige og enkeltpersoner. Kommunens rolle er selvsagt sentral i bygdesamfunnet. Tydal kommune har vært i en situasjon der økonomien har vært svært god og vi har da hatt mulighet gjennom flere år til å opprettholdt ikke lovpålagte oppgaver. I budsjettet for 2016 ble det vedtatt å bevilge kr. 1,167 millioner fra disposisjonsfondet for å få budsjettet i balanse. Det er ikke i tråd med anbefalinger fra Fylkesmannen. Rådmannen mener det er grunnlag for en politisk diskusjon på hvordan vi skal forvalte disposisjonsfondet og hva minimumsbeløpet på fondet bør være til enhver tid. Å legge opp drifta med bevilgning fra disposisjonsfondet er ikke en anbefalt handling. Ser man på enhetenes drift under ett er det godt samsvar mellom regnskap og budsjett. Allikevel er rådmannens mening at driftsnivået er for høyt. Når vi nå ser at inntektsgrunnlaget svikter (i form av at kraftinntekter reduseres), blir vi nødt til å holde fokuset på de lovpålagte oppgaver. Dette vil selvsagt gå utover gode ordninger som Tydal har hatt, og vil nok for mange ikke være like enkelt å ta innover seg. God personalforvaltning er viktig. De ansatte er organisasjonens viktigste ressurs og de kommunale tjenester ytes av medarbeidere som kommunen skal ta godt vare på. Vi har i 2016 jobbet en god del med reglementer som gjelder de ansatte, herunder permisjonsreglement, etiske retningslinjer, regler for bruk av sosiale medier. De etiske retningslinjene gjelder for ansatte, tillitsvalgte og folkevalgte. I sentraladministrasjonen ble i 2016 Heidi Horndalen ansatt som ny rådmann og Mona Moan Lien ble ansatt som sektorleder oppvekst. Samarbeidet med administrasjonen og arbeidstakerorganisasjonen har vært god i Kommunen startet i 2014 opp et omstillings- og utviklingsprosjekt som i 2016 ble offisielt avsluttet. Prosjektet var for å se på organiseringen vår og hvordan samhandling mellom sektorene kunne bli bedre. Prosjektet var relativt stort og omfattende og det har gitt oss noen svar, men fortsatt er det grunn til å jobbe videre med organiseringen innenfor den enkelte sektor og med prioritering av oppgaver og personell knyttet opp mot dem. Vi må få på plass en oversikt over hvilken kompetanse vi er nødt til å ha i framtida. Første halvår i 2016 ble det jobbet mye med kommunereformen. De 3 alternativene som ble utredet var nullutredning, sammenslåing av Selbu og Tydal og Værnes kommune. Gjennom nullutredningen fikk vi belyst de utfordringer Tydal står framfor og det ga oss svar på at vi ikke klarer å yte et fullverdig tjenestetilbud med å stå alene. Vi er avhengig av å kjøpe tjenester fra andre. Selbu og Tydal var et alternativ som konkluderte med at vi ble litt mindre sårbar angående personell, men vi var fortsatt like avhengig å kjøpe tjenester fra Stjørdal. Det siste alternativet som ble utredet var Værnes kommune. For å få innbyggernes medvirkning i prosessen ble det vedtatt at det skulle være en rådgivende folkeavstemming på de to alternativene egen kommune og Værnes kommune. Like før folkeavstemming skulle avholdes trakk Stjørdal seg ut av intensjonsavtalen, rådgivende folkeavstemming ble avlyst og Tydal sto tilbake med ett alternativ: å bestå som egen kommune. Fra Fylkesmannens sin side fikk Tydal sammen med de andre kommunen i Værnesregionen en utsettelse til 42 3

43 ÅRSMELDING på å se på et sammenslåingsalternativ. I 2016 ble det vedtatt å evaluere styring og ledelse av Værnesregionen. Senter for Bygdeforskning fikk oppdraget og de legger fram en rapport i mars Tydal er i dag avhengig av samarbeidet i Værnesregionen. Dette gjelder spesielt innenfor IT, helse, barnevern og PPT. Samarbeidet må til enhver tid utvikles, og vi må klar over at vi også bidrar inn i samarbeidet både med kompetanse og økonomi fordelt etter vedtatte fordelingsnøkler. Alternativet er å kjøpe tjenester. Det vil være et alternativ som vil bli meget vanskelig å håndtere med tanke på organisering og at behov vil endre og utvikle seg. Planstrategi ble utarbeidet i året som gikk. Tydal har så langt manglet kommuneplanens samfunnsdel. Denne må på plass for å få et styringsdokument som sier noe om hvilke satsningsområder Tydal skal ha. Samfunnsdelen vil også påvirke de andre planene vi har. Arbeidet med planen ble satt i gang i 2016 og vil bli ferdig i løpet av Vi har også i 2016 rullert beredskapsplanen. Trafikksikkerhetsutvalg ble valgt og de vil sammen med administrasjonen starte arbeidet med en ny trafikksikkerhetsplan for Tydal. Det har i 2016 blitt laget en folkehelserapport for Tydal som handler om å skape og utvikle et godt lokalsamfunn. Rapporten vil være styrende for våre planer og forvaltningsoppgaver. Det å ha et gode planer innenfor det enkelte område er viktig for både utvikling og god saksbehandling. Det ble for første gang i historien igangsatt en privat leilighetsbygging der Norgeshus bygger ut 8 boliger for salg på Lundbakken. For 4 av leilighetene har Tydal inngått en avtale der vi har rettigheter til leie i 20 år. Tydal kommune sin egen boligmasse er formidabel. Mye av massen har dårlig standard og det medfører store driftog vedlikeholdskostnader. Rådmannen er bekymret over den utvikling vi ser med at kommunale boliger er vanskelig å selge, og at drift- og vedlikeholdskostnader på den bygningsmassen vi har øker. Innenfor næring har det i 2016 fra kommunens side blitt arbeidet med etablering av datalagringssenter. Et spennende prosjekt, som hvis det blir realisert, kan gi oss arbeidsplasser og økt aktivitet for nåværende næringsliv. Vi har engasjert landets beste kompetanse på dette området når det gjelder konsulentbistand. De vil i løpet av april 2017 legge fram en rapport som viser anbefalinger for evt. videre satsing. Når det gjelder næringsutvikling ellers i bygda ser vi at det eksisterende næringsliv er relativt marginalt. Kommunen blir ofte kontaktet når det gjelder støtte og lån til næringsutvikling. Som kommune er vi nødt til å i større grad prioritere de prosjekter som kommer fellesskapet til gode, og som igjen vil gi næringslivet bedre vilkår. Kommunen ser med glede på at næringsforeninga har blitt startet opp igjen og at Stugudal har fått på plass et bedriftsnettverk der intensjonene er å satse på en mere samlet markedsføring. Rådmannen vil takke ansatte, tillitsvalgte og lokalpolitikere for innsatsen som er lagt til grunn i Vi skal fortsatt jobbe for en best mulig organisasjon og et best mulig lokalsamfunn. Heidi Horndalen Rådmann 43 4

44 ÅRSMELDING 2016 ØKONOMI Inntektsrammene er redusert fra 2015 til 2016, dette skyldes først og fremst mindre inntekter fra konsesjonskraft. Samtidig er driftsutgiftene økt. Totale driftsutgifter er nå høyere enn driftsinntektene, noe som gir et negativt brutto driftsresultat. Netto driftsresultat er følgelig også lavt. Denne utviklingen kan ikke fortsette. Kommunen kan ikke legge opp til et tilsvarende driftsnivå som vi har hatt i årene fremover. Arbeidet med å effektivisere drifta er noe som har pågått i flere år, men det har ikke gitt tilstrekkelig utslag. Kommunen er beregnet til å være ca. 30 % dyrere å drive enn landsgjennomsnittet. Vi har en for stor bygningsmasse med stort etterslep på vedlikehold. Dette er en utfordring det er arbeidet med også i 2016, både når det gjelder kommunale boliger, næringsbygg og bygg til kommunale tjenester. Årsregnskapet for 2016 viser nok en gang at inntekter som følge av kompensasjoner og erstatninger fra kraftutbygging og kraftproduksjon er viktig for oss (eiendomsskatt, konsesjonskraft, konsesjonsavgift og naturressursskatt). Dette er en økonomisk kompensasjon for at kommunen har avgitt store naturressurser. Dersom disse kompensasjonsendringene skulle falle bort eller endres radikalt, vil det få store konsekvenser for kommunen som tjenesteyter og arbeidsgiver. Det er særdeles viktig å følge opp disse rettighetene og inntektene i årene som kommer. Egenkontroll og oppfølging på dette området er meget viktig og må gjennomføres på en betryggende måte. Endringer i eiendomsskatteinntekter fra verk og bruk er den faktoren som vil ha den største innvirkning på kommunens økonomi. Dette så vi tydelig i forbindelse med budsjettbehandlingen i slutten av 2016, hvor inntektene fra eiendomsskatt 2017 ble redusert med nesten 7 millioner. Eiendomsskatten brukes i dag i sin helhet i drift. LIKESTILLING Lønnsnivået for menn og kvinner i Tydal kommune er likt for like stillinger. Det er viktig å sikre et riktig lønnsnivå for alle ansatte og hindre at det oppstår utilsiktede lønnsforskjeller. Lønnspolitiske retningslinjer (med virkning fra ): Lønn skal fremme og ivareta likestilling mellom kjønnene og virke slik at kvinner og menn behandles likt i vurdering av lønn og avansement. Kjønnsfordelingen i kommunen viser at av totalt antall ansatte i kommunen er, 22 % menn og 78 % kvinner. Det er noe mer deltidsstillinger blant kvinner enn blant menn. Tydal kommune jobber aktivt for å redusere ufrivillig deltid. Tydal kommune har ikke gjennomført spesielle tiltak for å fremme likestilling i Ledersjiktet har en overvekt av kvinner, og det er ikke igangsatt spesielle tiltak for å rekruttere det underrepresenterte kjønn som pr er menn. Rådmannens ledergruppe besto av to menn og fire kvinner. 44 5

45 ÅRSMELDING 2016 DISKRIMINERING Diskriminering på etnisk grunnlag er noe Tydal kommune ser alvorlig på. Det er likevel ikke vurdert til å være problemområde. Bosatte flyktninger ser ut til å integreres godt. Vi følger regelverket for universell utforming i våre byggeprosjekter. Det betyr ikke at alle våre lokaler er oppdatert til dette nivå. Vi sørger for individuell tilrettelegging av arbeidsplasser, slik at alle så langt som mulig skal kunne utføre jobben ut fra sine forutsetninger. ETISK STANDARD Gjennom en felles forståelse av grunnleggende prinsipper knyttet til etiske handlinger, tilstreber Tydal kommune gode, etiske handlinger i alle deler av kommunes virksomhet og blant de folkevalgte. God lov- og regelforståelse skal bidra til å sikre høy etisk standard i kommunen. Etiske retningslinjer for ansatte og folkevalgte i Tydal kommune ble vedtatt i Gjennom gode rutiner og fagsystem skal kommunen ivareta betryggende kontroll. Kommunen har system for avvikshåndtering. 45 6

46 ÅRSMELDING 2016 ØKONOMISKE NØKKELTALL OG ANALYSER BEFOLKNINGSUTVIKLING januar 2017 bor det 437 menn og 424 kvinner i Tydal ÅR FOLKETALL Folketallet i Tydal har på det meste vært litt over tusen innbyggere. De siste årene har folketallet vært relativt stabil, med 1,2% vekst fra 2016 til Folkemengde etter alder Andel personer i yrkesaktiv alder i forhold til personer over 67 år er fallende for de siste tre årene, og prognoser fra SSB tilsier at dette vil fortsette. 46 7

47 ÅRSMELDING 2016 SYKEFRAVÆR Sykefravær, % 5,7 4,4 6,3 7,9 7,7 Sykefraværet på omtrent samme nivå som Gjennomsnittlig sykefravær i kommunal sektor i hele landet var i 2016 på 7,9 %. For Tydal er langtidsfraværet noe redusert fra 2015, men hovedtyngden av sykefravær ligger fremdeles i langtidsfravær. Fordelingen mellom menn og kvinner er tilnærmet lik. Ansatte med langtidsfravær følges opp slik de skal innenfor sine arbeidsområder. Sykefravær etter antall dager (prosent) dager 6-11 dager dager >=41 dager Refundert sykelønn og refunderte fødselspenger Sum refusjoner, mill.kr 2,2 2,5 2,9 4,0 3,5 Den høye økningen fra 2014 til 2015 skyldes trolig økning i antall langtidssykemeldte. 47 8

48 ÅRSMELDING 2016 HOVEDTALLANALYSE DRIFTSREGNSKAPET Driftsregnskapet viser størrelsen på de løpende driftsinntektene og driftsutgiftene. Her presenteres sentrale størrelser: Driftsinntekter Driftsutgifter Brutto driftsresultat Eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Netto resultatgrad 5,50 % 4,59 % 7,10 % 4,92% 0,28 % 3,11 % 5,78 % 0,06 % Netto driftsresultat Totalt har kommunens driftsutgifter økt med 3,8 % fra 2015 til Tilsvarende er driftsinntektene redusert med 0,57%. Netto driftsresultat angir forholdet mellom driftsinntekter og driftsutgifter, og gir uttrykk for kommunens handlefrihet. Netto driftsresultat viser med andre ord hvor store midler som blir frigjort i løpet av året, og som kan disponeres til avsetninger og egenfinansiering av investeringer. Netto driftsresultat er den beste indikatoren på økonomisk balanse i kommunesektoren, som igjen er viktig for å sikre et godt og stabilt tjenestetilbud. Anbefalt netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene (netto resultatgrad) er 2 %. Slik tabellen viser er netto resultatgrad tilnærmet lik null, altså under anbefalt nivå. Kommunen har for høye driftsutgifter i forhold til driftsinntektene. 8,00% 6,00% 4,00% 2,00% Netto resultatgrad 0,00% Netto resultatgrad 48 9

49 ÅRSMELDING 2016 Regnskapsmessig resultat Netto driftsresultat Bruk av avsetninger Avsetninger Regnskapsmessig resultat Regnskapsmessig resultat (mer/mindreforbruk) fremkommer når netto driftsresultat korrigeres for interne finansieringstransaksjoner (bruk/avsetning til fond, overføringer til investering etc). Regnskapsmessig resultatet forteller lite om hvordan den økonomiske utviklingen har vært, men forteller heller om samlet avvik i forhold til budsjett. Driftsinntekter og driftsutgifter Utvikling i driftsinntekter og driftsutgifter i perioden Driftsinntekter Driftsutgifter 49 10

50 ÅRSMELDING 2016 Overføringer 8% Avskrivninger 6% Kjøp av varer og tj. som erstatter komm. tjenesteprod. 8% Kjøp av varer og tj. som inngår i komm. tjenesteprod. 18% Utgifter 2016 Finansutgifter 5% Lønn og sosiale utgifter 55% Utgifter til lønn og sosiale utgifter utgjør den største andelen av kommunens samlede utgifter, 55%. Som største utgift deretter følger kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon (bl.a Værnesregionsamarbeidet), 18%. Inntekter 2016 Skatt på inntekt og formue 13% Finansinntekter 1% Andre direkte og ind. Skatter 14% Eiendomsskatt 20% Brukerbetalinger 3% Andre salgs og leieinnt. 14% Overføringer 17% Rammetilskudd 18% For 2016 hadde vi 28,6 millioner i eiendomsskatt fra verk og bruk, økt med ,- fra Naturressursskatten utgjør 14,5 millioner kr (andre direkte og indirekte skatter). Rammetilskuddet var på 26,7 millioner. Totalt har vi en nettoinntekt på 2,1 millioner av konsesjonskraften. Dette er 3,4 millioner mindre enn Årsaken er lavere salgspris og høyere innkjøpspris. Skatt på inntekt og formue blir utjevnet gjennom inntektssystemet (inkl. naturressursskatt). I 2016 hadde vi en skatteinntekt på 136 % av landsgjennomsnittet, eller kr pr. innbygger. Landsgjennomsnittet for skatteinntekt pr innbygger var kr Vi ble trukket 5,5 millioner i inntektsutjevning gjennom inntektssystemet

51 ÅRSMELDING 2016 LANGSIKTIG LÅNEGJELD Kommunekreditt (KLP) Husbanken Kommunalbanken Figuren viser sammensetningen og utviklingen av de eksterne lånene for kommunen. Total lånesaldo pr er 98 millioner (eks pensjons-forpliktelser). Det ble tatt opp startlån på 4 millioner for videre tildeling i Pr har vi 1,3 millioner disponibelt til videre utlån. Det er i 2016 lånt ut startlån med 3.8 millioner fordelt på 4 lånetagere. Det ble tatt opp lån til finansiering av investeringer i henhold til budsjett Etter at låneopptaket var effektuert fikk vi tilskudd fra Husbanken til boliger i Husvoldlia, 3,6 millioner. I tillegg ble diverse investeringer ikke gjennomført. Dette resulterte i at låneopptaket var unødvendig høyt. Det bør gjøres en vurdering i 2016 om benytte dette til ekstra avdragsinnbetaling. Pr har vi 12 millioner i ubrukte lånemidler. FINANSFORVALTNING Tydal kommune har vært opptatt av lav risiko og trygg avkastning i sin finansforvaltning. Rentenivået er generelt lavt, noe som gir lav avkastning på pengeplasseringer og lave rentekostnader på lån. Bankinnskudd Kommunens midler til driftsformål / ledig likviditet er i sin helhet plassert i bankinnskudd. Bankinnskuddet er pr kr. 47 millioner. Lån I henhold til Tydal kommunes finansreglement skal 1/3 av gjeldsporteføljen ha fast rente. I 2016 ligger vi på en lavere andel fast rente. Over tid er det mest lønnsomme alternativet flytende rente. Låneopptak til investeringer 2016 ble tatt opp med fast rente. Ved utgangen av 2016 er 24 % av gjeldsporteføljen på 5-årig fast rente. Den øvrige gjeldsportefølje er på flytende p.t. rente. Flytende rente er ved utgangen av 2016 ca. 1,9%. Refinansiering Det er ingen lån forfaller innen tolv måneder og som må refinansieres. Gjeldsportefølje i Kommunalbanken og KLP (p.t.rente) blir likevel refinansiert i 2017 for å redusere avdragsinnbetaling pr år (ihht. budsjettvedtak). Finansielle risiko er vurdert som lav

52 ÅRSMELDING 2016 SAMMENSETNING AV FOND Disposisjonsfond Investeringsfond Næringsfond og omdømmefond Andre bundne fond Figuren viser sammensetningen og utviklingen av beholdningen av fondsmidler. Disposisjonsfondet er økt med 5,5 millioner i 2016: Regnskapsmessig resultat 2015 er tilført fondet: 9,6 millioner Opprinnelig budsjettert bruk av fondet i 2016 var 1,167 million. Budsjettreguleringer 2016 (bruk av disposisjonsfond): Opprettelse av avlastningstjeneste: 1,150 million. Lån Væktarstua: Lån Aurotech (ubetalte renter omgjort): Kontroll og tilsyn: Kommunale utleieboliger: kr Bemanning barnehage: kr Datalagringssenter: kr Totalt ble det brukt netto 4,1 millioner i henhold til budsjett. Investeringsfond er redusert med ,- i Investeringsfond inngår i oversikten fra og med I 2013 ble spillemidler i forbindelse med bygging av Tydalshallen avsatt investeringsfond

53 ÅRSMELDING 2016 LIKVIDITET Forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld kalle likviditetsgrad 1 (figur). Denne sier noe om kommunens evne til å dekke de løpende forpliktelsene. Likviditesgrad 1 bør være høyere enn 2. I 2016 er denne 2,85. Økt bankinnskudd (økt fondsbeholdning) har gitt høyere likviditet. 3,50 3,00 2,50 2,91 2,82 2,45 2,54 2,45 2,85 2,00 1,50 1,91 1,82 2,03 1,00 0,50 0, SOLIDITET Soliditet kan forklares med kommunens evne til å tåle tap. God soliditet gir større handlefrihet, og muligheter for å frigjøre midler til finansiering av investeringer. Soliditet kan måles i egenkapitalprosent og fremmedkapitalprosent. Egenkapitalprosenten gir informasjon om hvor stor andel av kommunens eiendeler som er finansiert med egenkapital. Fremmedkapitalprosenten gir informasjon om hvor stor andel av kommunens eiendeler som er finansiert med ekstern gjeld. 80,00 70,00 60,00 59,23 58,50 58,09 58,67 67,71 70,29 73,24 70,54 71,68 72,16 50,00 40,00 30,00 20,00 40,95 40,77 41,50 41,91 41,33 32,29 29,71 26,76 29,46 28,32 Fremmedkapitalprosent Egenkapitalprosent 10,00 0, Jo større egenkapitalprosent, jo bedre er soliditeten. Jo lavere fremmedkapitalprosenten er, jo bedre er soliditeten

54 ÅRSMELDING 2016 Egenkapitalprosenten er noe redusert, mens fremmedkapitalprosenten øker. Dette gir med andre ord uttrykk for at kommunens soliditet er lavere enn den har vært i tidligere år og handlefriheten er lavere. Årsaken er økende gjeldsnivå. DRIFTSREGNSKAPET - FORKLARINGER VESENTLIGE AVVIK Avvik mellom regnskap og budsjett på mer enn Gir forklaring til avvik skjema 1A og 1B. Underforbruk på inntektsposter i regnskapet tilsier høyere inntekter enn budsjettert. Ansvar Regnskap Budsjett Overforbruk Underforbruk 1021 Konsesjonskraft IKT Opplæring Andre fellesutgifter Flyktningetjenesten Tydal barne- og ungdomsskole Barnevern Økonomisk sosialhjelp Legetjeneste Omsorgstjenesten Næringskontor Festeavgifter Kommunal vaktordning Næringsbygg Vannverk Avløp og rensing Skatt på inntekt og formue Øvrige generelle statstilskudd Renter av egne innskudd/lån, utbytte Avdrag på egne lån Forklaringer til avvikene: 1021 Konsesjonskraft Høyere innkjøpspris og lavere salgspris enn forutsett. Ikke kjent da budsjettet ble lagt. Justert i 2016, men ikke tilstrekkelig IKT Årsak til avvik i 2017 er at vi i har hatt et lite underforbruk i Værnesregionen samt at det er skiftet ut mindre utstyr enn planlagt lokalt i Tydal Opplæring Noe opplæring er ført på andra ansvarsområder. Ingen større felles opplæringstiltak Diverse fellesutgifter Utgifter til KLP lavere enn budsjettert Flyktningetjenesten Høyere utgifter til introduksjonsordning. Inntektene regnskapsførers på annet ansvar Tydal barne- og ungdomsskole Mindreforbruket skyldes i hovedsak større refusjoner og tilskudd enn antatt, og vesentlig mindre andel av elever med behov for skoleskyss

55 ÅRSMELDING Barnevern Merforbruket på kr skyldes i hovedsak utgifter til tiltak utenfor hjemmet ( kr), samt administrative kostnader ( kr). Se ellers egen årsmelding for Værnesregionen barnevern Økonomisk sosialhjelp I budsjett for 2016 var det tatt utgangspunkt i status sosialhjelpsmottakere høsten I løpet av året har flere av mottakerne begynt i inntektsgivende arbeid, og sosialhjelpsutbetalingene har dermed blitt redusert Legetjeneste Mindreforbruket skyldes i hovedsak større inntekter enn det er budsjettert med ( kr). Dette gjelder først og fremst refusjoner fra HELFO. Tjenesten har hatt fokus på riktig takstbruk, i tillegg til at det har vært et forholdvis høyt pasientvolum. Ved behov for vikar på forkontor har det, hvis mulig, vært omdisponert ressurser fra omsorgstjenesten Omsorgstjeneste Tydal kommune har ytt «særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester til enkeltbrukere» i 2016, og dette har gitt grunnlag for søknad om delvis refusjon av direkte lønnsutgifter knyttet til disse tjenestene. Tilskuddet ( kr) ligger ikke i budsjett. Dette gjelder også for kr i tilskuddsmidler fra Helsedirektorat (demensomsorg) og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag (kompetanse og innovasjonstilskudd). Det er også noe mindreforbruk på lønn og sosiale utgifter. All vikarinnleie vurderes i forhold til reelle behov. Merforbruk på vikartjenester/vikarbyrå ( kr), avlastningsbolig. Utgifter her må ses opp mot lønnspostene. Kostnaden i forbindelse med innkjøp av nye institusjonsmøbler ble regnskapsført i drift Festeavtaler Det ble budsjettert med inntektsøkning på festeavtaler. I ettertid ble det klart at det er 2 års varsel på justering, 5104 Kommunal vaktordning Kommunal vaktordning fordeles etter en fordelingsnøkkel på funksjonsnivå og ikke på ansvarsnivå da dette slår feil ut Næringsbygg Redusert vedlikehold som følge av at flere næringsbygg skal selges. Ansvaret må ses i sammenheng med ansvar Det ble prioritert å pusse opp utleieleiligheter Vannverk Avviket skyldes høyere strømregning enn budsjettert samt mindreinntekt på kommunale årsgebyr og tilkoblingsgebyr avløp og rensing Avviket skyldes mindreinntekt på kommunale årsgebyr og tilknytningsgebyr skatt på inntekt og formue Høyere skatteinngang enn forventet. Vanskelig å budsjettjustere på høsten med stor nøyaktighet Øvrige generelle statstilskudd Høyere enn budsjettert pga bosetting av flyktninger sent på året Renter av egne innskudd/lån, utbytte Lavere renteutgifter på eksterne lån. Rentenivået lavt gjennom hele Avdrag på egne lån Avdragsbetaling for lavt budsjettert

56 ÅRSMELDING 2016 INVESTERINGSREGNSKAPET - FORKLARINGER VESENTLIGE AVVIK Første tabell viser avvik mellom regnskap og budsjett på ansvarsnivå mer enn Gir forklaring til avvik skjema 2A og 2B. Andre tabell viser investeringsprosjekt. Forklaringer følger deretter. Ansvar Regnskap Budsjett Overforbruk Underforbruk 1025 IKT Komm. bygg, anlegg og eiendom 5133 Kommunale utleieboliger Næringsbygg Vegdrift Vannverk Avløp og rensing Brannvesen Mva-kompensasjon investering Startlån - renter/avdrag mv Renter av innskudd/lån, utbytte Disposisjonsfond/ubundne fond Sortert på følgende investeringsprosjekt: Ansvar Investeringsprosjekt Regnskap 2016 Just. Bud Avvik 1025 IKT IKT Værnesregionen Andre fellesutg. Egenkapitalinnskudd KLP Kirker Tydal sokn investeringer Legetjeneste *) Møblement Omsorgstjenesten *) Møblement Rehab Varmepumper Renhold *) Innføringskostnader V-pro Komm. Bygg anl. og eiend. Idrettshuset Komm. Bygg anl. og eiend. Komm.bygg og anlegg driftskontroll 5132 Komm. Bygg anl. og eiend. Administrasjonsbygg, budsjettendring til varmepumper kr Komm. Bygg anl. og eiend. Søppelskur; skole, bhg og *) sykehjem 5133 Komm.boliger Salg av kommunal

57 ÅRSMELDING 2016 Ansvar Investeringsprosjekt Regnskap 2016 Just. Bud Avvik /næringsbygg eiendom 5140 Maskiner og utstyr Utskifting av bil driftsavdeling 5151 Vegdrift Lundskogen boligområde Vannverk Vannverk, tilknytning fritidsboliger 5160 Vannverk Overvåkningsutstyr vannverk 5160 Vannverk Vannverk, nye abonnenter Vannverk Ås-Aune vv.- utskifting hovedledning mot Aune 5160 Vannverk VA utbygging Sylsjøveien, høydebasseng Rotåtjønna 5170 Avløp og rensing Avløp utbygging Sylsjøvegen Tilknytningsgebyr 5170 Avløp og rensing Græsli renseanlegg Avløp og rensing Avløpsnett tilknytn abonnenter 5170 Avløp og rensing Overvåkning avløpsnett Avløp og rensing Avløpsnett tilknytn fritidsboliger 5170 Avløp og rensing Avløpspumpestasjoner Avløp og rensing Stugudal Fjellandsby Brannvesen Brannbil R *) Ikke godkjent som investering. Tilhørende driftsregnskap. Forklaringer til avvikene: 1025 IKT Lavere investering fordi portalprosjektet (hjemmeside og innsynsløsninger) utsatt til Kommunale bygg, anlegg og eiendom Tiltak som ikke ble gjennomført, administrasjonsbygg, og tiltak som måtte flyttes over til driftsregnskapet, søppelskur Kommunale utleieboliger Tilskudd fra Husbanken for boligene i Husvoldlia Næringsbygg Solgt næringsbygg. Dette må ses i sammenheng med ansvar 5133 der det var i mindreinntekt på salg av eiendom Vegdrift Mindre utgifter enn budsjettert. Etablert etter «Hamarøymodellen», utbygger står for kostnadene, noen utgifter til grunnlagsinvesteringer Vannverk 57 18

58 ÅRSMELDING 2016 Inntekt på tilknytningsgebyr kr i tillegg til mindre utgifter til påkobling av nye abonnenter der kommunen ikke krever full dekning for utbyggingskostnadene. VA-Sylsjøvegen hadde også mindre utgifter enn forutsatt pga senere framdrift på prosjektet avløp og rensing Inntekt på tilknytningsgebyr kr i tillegg til mindre utgifter til påkobling av nye abonnenter der kommunen ikke krever full dekning for utbyggingskostnadene Brannvesen Feilbudsjettert uten merverdiavgift. Mva. kompensasjon er kommet inn på felles ansvar; 8005-Mva.- kompensasjon investering, kr , MVA-komp. Investering Feilbudsjettering Startlån - renter/avdrag mv. Utgående avdrag lavere enn budsjettert. Inngående høyere enn budsjettert Renter av innskudd/lån, utbytte Lavere bruk av lånemidler pga totalt mindreforbruk i investeringsbudsjettet. Noe av mindreforbruket skyldes tilskudd fra Husbanken for boliger i Husvoldlia som ble mottatt sent på året Disposisjonsfond/ubundne fond Mindre bruk av investeringsfond for finansiering pga totalt mindreforbruk i investeringsbudsjettet. Tydal, Heidi Horndalen - Rådmann 58 19

59 ÅRSMELDING 2016 ÅRSMELDING - DRIFT ANSVARSOMRÅDE 1, POLITISK STYRING OG FELLESFUNKSJONER Politisk virksomhet; kommunestyre, formannskap, kontrollutvalg, utvalg/annen politisk virksomhet, råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne, partistøtte, valg og revisjon. Støtte og stabsfunksjoner: rådmannen og sektorledere, økonomi/kommunekasse, personal, IKT, servicekontor, opplæring, MOT, Tillitsvalgte/verneombud, flyktningetjenesten og diverse fellesfunksjoner. MÅLOPPNÅELSE Kunnskapsgrunnlag for kommunereformprosessen (nullutredning) og mulige alternativ til det å bestå som egen kommune er utarbeidet. Planstrategien er revidert og vedtatt. Folkehelserapport er utarbeidet. Beredskapsplan med ROS-analyse er revidert. Profilhåndbok for Tydal kommune og ny hjemmesideløsning påbegynt høsten Tidbank ble innført Administratoroppgave er lagt til servicekontoret ÅRSVERK Årsverk 2015 Ansatte 2015 Årsverk 2016 Ansatte Sentraladm * 5 5 5, MOT Timebasis 1101 Offentlig servicekontor 7,8 9 6, Kommunekassen Flyktningetjenesten *Sektorledere og personalrådgiver er plassert på ansvar

60 ÅRSMELDING 2016 Foto: Merete Lien RESSURSBRUK Ansvar Regnskap Regnskap Budsjett Avvik Formannskap og kommunestyre 1002 Råd for eldre og funksjonshemmede 1003 Andre politiske råd og utvalg 1005 Partistøtte Kommune og stortingsvalg 1007 Revisjon/kontrollutvalg Res. tilleggs- og nye bevilgninger 1020 Sentraladministrasjon Konsesjonskraft Avtalefestet pensjon Bedriftshelsetjeneste IKT Opplæring MOT Værnesregionen Personvernombud 1029 Andre fellesutgifter Kirker Kirkegårder Andre religiøse formål TKE (avvikling) Offentlig servicekontor Kommunekasse NAV Økonomisk sosialhjelp Tillitsvalgtsordningen/ver neombud 1601 Stipend/tilskudd til ungdom under utdanning 1701 Flyktningetjenesten Kommentar ressursbruk 60 21

61 ÅRSMELDING Sentraladministrasjonen: Etterlønn rådmann Konsesjonskraft: Høyere innkjøpspris og lavere salgspris enn forutsett IKT: Lavere utgifter til Værnesregionen servicekontor: Avvik skyldes at det ble tilsatt kulturkonsulent i 50% midlertidig stilling fra Flyktningetjenesten: Høyere utgifter til introduksjonsordning. Inntektene regnskapsførers på annet ansvar. KORT OM ÅRET SOM HAR GÅTT Sentraladministrasjonen Ny rådmann, Heidi Horndalen, tilsatt fra 1.juli (tidligere konstituert). Første halvdel av 2016 var det stort fokus fra politisk og administrativ ledelse på å få utarbeidet et kunnskapsgrunnlag for kommunereformprosessen (nullutredning). Kommunens nullutredning, bestå som egen kommune, ble presentert for kommunestyret og innbyggere. Parallelt med kommunens egen nullutredning ble det utarbeidet et kunnskapsgrunnlag for en sammenslåing av kommuner i Værnesregionen, og et kunnskapsgrunnlag for en sammenslåing mellom Tydal og Selbu kommune. Det ble også jobbet med en intensjonsavtale i Værnesregionen. Folkemøte i mai med meget godt oppmøte. Det var planlagt en innbyggerhøring, men denne ble ikke gjennomført da intensjonsavtalen ikke ble vedtatt av Stjørdal kommune. Det endelige vedtaket i kommunestyret i juni 2016 var at Tydal skal bestå som egen kommune med videre interkommunalt samarbeid i Værnesregionen. Samarbeidet i Værnesregionen er viktig for Tydal har nok vært preget av at arbeidet med kommunereform og evaluering av samarbeidet har tatt mye tid. Dette har gått noe på bekostning av utvikling og «klima» i samarbeidet. Det har videre vært fokus på å få revidert kommunens planstrategi, og ferdigstille arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel. Flyktningetjenesten Vi har ved utgangen av 2016 bosatt flyktninger i henhold til vedtak (30 stk). I tillegg er det kommet totalt 6 på familiegjenforening. Arbeidet med integrering av de som nå er bosatt i Tydal pågår kontinuerlig. Dette vil være viktig arbeid fremover og avgjørende for at vi skal lykkes med bosettingsarbeidet. I 2016 har det vært mye fokus på heltids introduksjonsprogram, språkpraksis, individuell oppfølging og oppfølging av de som skal ut av introduksjonsprogram. Servicekontoret Kommunestyret vedtok i desember -15 at kulturkonsulentstilling skulle legges til servicekontoret. Det ble løst slik at en del av oppgavene ble fordelt i teamet, og 50 % midlertidig stilling ( ) ble lyst ut internt og tilsatt. Museet og Kistafossen ble holdt åpent i turistsesongen. Oppgaven er løst godt, men en ser at kulturoppgaver blir noe på siden av de oppgaver servicekontoret ellers har. Servicekontoret ble tillagt oppgaver fra personal en periode. Det fungerte godt og er noe som gjerne kan følges opp senere ved behov. Servicekontoret har hatt praksiselev i høst og det var lærerikt for begge parter. Servicekontoret ønsker å bistå til at ungdommer får muligheter til å lære seg kontorfaget. FREMTIDIGE UTFORDRINGER 61 22

62 ÅRSMELDING 2016 Vi må være en pådriver for videre utvikling i Værnesregionen. Resultatet av evalueringen som nå pågår må følges opp. Tillit vil være viktig i årene fremover. Befolkningsutviklingen viser en svak nedadgående trend og færre andel i yrkesaktiv alder. For å sikre gode tjenester også i fremtida, må kommunen jobbe målrettet med tematikken. Her er arbeidsplasser en vesentlig faktor. Vi må legge til rette for økt gründervirksomhet og utvikling av privat næringsliv i langt større grad enn tidligere. Utvikling av Tydal kommune som tjenesteyter og som samfunn må ses som en prioritert oppgave i årene fremover. Som nevnt vil arbeidet med integrering av bosatte flyktninger bli en viktig faktor for at vi skal lykkes med bosettingen. Utdanning og arbeidsplasser vil være viktige momenter i dette arbeidet, hvor sistnevnte kan bli en utfordring. Det er også vesentlig med et godt samarbeid med frivilligsentralen. Vi er sårbar ved fravær i stillinger som krever fagkompetanse. Dette er et sårbarhetsmoment det er vanskelig å sikre seg mot. Innovasjon og digitalisering krever riktig kompetanse

63 ÅRSMELDING 2016 ANSVARSOMRÅDE 2, OPPVEKST Barnehage, grunnskole, SFO, voksenopplæring, kulturskole og bibliotek. MÅLOPPNÅELSE Sektoren har et samlet mindreforbruk på ,- i tillegg til at budsjettvedtaket om innsparing lønn skole på ,- ble fulgt opp. Grunnskolen: Plan for foreldremedvirkning for alle klassene på barnetrinnet er utarbeidet i samarbeid med foreldrene. Ved å ta initiativ til sosiale aktiviteter for elevene bidrar foreldrene til utvikling av klassemiljøene, noe som påvirker elevenes læring på en positiv måte. Skolen er i gang med et utviklingsprosjekt i regi av Utdanningsdirektoratet der målet er å videreutvikle vurderingsarbeidet på skolen. Det er laget plan for arbeidet for skoleårene 206/17 og 2017/18. Nettkurs for lærere startet høsten SFO: SFO er hjemlet i Opplæringsloven (2001) 13-7, der alle kommuner pålegges å gi et tilbud før og etter skoletid, men uten å definere kapasitet eller tilgjengelighet. Vi har i år hatt et tilbud om tre uker utvidet SFO på skolens fri- og feriedager. Aktivitetstilbudet i disse ukene har vært innholdsrikt. Det har også vært fokus på å utvikle et variert tilbud innen det ordinære SFO-tilbudet. Tydalshallen har vært brukt en ettermiddag i uka til fysisk aktivitet. Barnehagen: Kommunens målsetting om full barnehagedekning nåes, og alle som søkte barnehageplass i 2016 fikk det tilbudet de søkte på. Kulturskolen: Det er lovfestet at alle kommuner, alene eller i samarbeid med andre, skal ha et musikk- og kulturskoletilbud til barn og unge, organisert i tilknytning til skoleverket og kulturlivet ellers. Det ble senhøsten 2016 satt i gang et prosjekt med å stimulere til økt deltakelse i UKM, Ung Kultur Møtes, noe som resulterte i høy påmelding/deltakelse i UKM i februar Skole og folkebibliotek: Tydal bibliotek har høye lånetall, og samarbeidet med grunnskolen fungerer svært godt. Biblioteket fungerer godt som møteplass for brukere i alle aldre. Voksenopplæring: Skolen følger opp kommunens forpliktelser i introduksjonsloven som har som formål å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltagelse i yrke- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet. Det gis opplæring i norsk og samfunnskunnskap samt forberedende fag som engelsk og matematikk med tanke for videre deltakelse i grunnskoleopplæring. Voksenopplæringa i Tydal nådde delvis målet om å drive et fleksibelt opplærings- og kvalifiseringstilbud. Vi fikk dessverre ikke tak i tilstrekkelig med kompetanse til å sette i gang grunnskoleopplæring for voksne høsten 2016 og inngikk derfor en avtale med Selbu om kjøp av skoleplasser

64 ÅRSMELDING 2016 ÅRSVERK 2001 Oppvekstadministrasjon Årsverk 2015 Ansatte 2015 Årsverk 2016 Ansatte , Voksenopplæring 2,3 3 2, Bibliotek 0,7 3 0, Skole *) , Kulturskole 1 6 0, Skolefritidsordning *) 1,2 5 1, Barnehage *) 7,7 10 8,9 12 Det totale antall ansatte i oppvekstsektoren er 39. En del personer jobber innen flere ansvarsområder. * I tillegg kommer lærlinger, og det har til enhver tid vært gjennomsnittlig ca 2 lærlingestillinger fordelt mellom barnehage, SFO og grunnskole. RESSURSBRUK Ansvar Regnskap Regnskap Budsjett Avvik Oppvekst adm PPT Værnesregionen Voksenopplæring/desentralisert opplæring Skole- og folkebibliotek Tydal barne- og ungdomsskole Kulturskole Skolefritidsordning Barnehage Kommentar ressursbruk 2101 Tydal barne- og ungdomsskole: Mindreforbruket skyldes i hovedsak større refusjoner og færre elever med behov for skoleskyss. KORT OM ÅRET SOM HAR GÅTT Oppvekstadministrasjon Fra og med 2016 ble det opprettet eget ansvarsområde med 50 % stillingsandel som oppvekstsjef. I tillegg ble 70 % stilling som sekretær overflyttet fra servicekontoret. Sektorleder oppvekst deltar i Nearegionen og i fagråd oppvekst i Værnesregionen

65 ÅRSMELDING 2016 PPT: Det henvises til egen årsmelding for enheten i Værnesregionen. Voksenopplæring Opplæringa er krevende fordi det er voksne elever som skal lære et nytt språk, og fordi utdanningsnivået på elevene ved oppstart er svært forskjellig. Voksenopplæringa har i løpet av 2016 hatt elever fra Somalia, Eritrea, Sudan, Syria, Thailand og Filippinene. I løpet av 2016 har kravet om raskere gjennomstrømning for kvalifisering til et ordinært opplæringsløp eller yrkesaktivitet økt. Stort læringstrykk og god tilrettelegging er en forutsetning for å møte dette kravet. Målet er selvsagt gode språklige og samfunnsmessige ferdigheter, og med det best mulig integrering. Resultater fra gjennomførte norsk- og samfunnskunnskapsprøver viser at elevene i Tydal har et godt utgangspunkt for videre deltakelse i det norske samfunnet. Det er IMDI som bestemmer når i løpet av året flyktningene skal bosettes. Kommunen får ofte varsel om bosetting på relativt kort varsel (3 4 uker). Voksenopplæringsklassen vil derfor både ha vekst og avgang av elever innen hvert semester. Se tabellen under. Elevtall 2016 Vår 2016 Høst 2016 Januar 20 August 23 Juni 24 Desember *18 *Inkludert i tallet er 4 elever på grunnskole i Selbu som fortsatt er inne i introduksjonsprogrammet. Skole- og folkebibliotek Biblioteket er en viktig kulturinstitusjon. Åpningstidene for folkebiblioteket er: tirsdag 14-17, onsdag og fredag Tydal bibliotek har et godt og allsidig utvalg av egne medier og kan vise til høye lånetall. Samarbeid med bibliotekene både regionalt og nasjonalt, gjør at litteratur og filmer som ikke finnes lokalt raskt kan gjøres tilgjengelig for låntakere i Tydal. Foruten medieutlån og skolebibliotek arrangeres lesestunder for barnehagen og språkkafe for innvandrere. Grunnskolen Elevtallet skoleåret 2016/17 er på 81, en økning på 5 fra å året før. Antall elever med behov for spesialundervisning er redusert. Antall årsverk er redusert tilsvarende 80 % stilling fra Satsingen Vurdering for læring startet høsten Kommunen mottar tilskudd fra Utdanningsdirektoratet som skal dekke utgifter i forbindelse med satsingen. Alle lærerne deltar på nettkurs i regi av Høgskolen i Innlandet, i tillegg til at det gjennomføres kursdager for alle ansatte. Kulturskolen Kulturskolen har i gjennomsnitt hatt 32 elever påmeldt de ulike tilbudene i 2016 som vi har kunnet tilby. Vi har i samarbeid med lokalmiljøet deltatt på ulike kulturarrangementer gjennom året med opptredener av forskjellige slag. Det tradisjonelle «eldretreffet» ble arrangert på skolen i november. SFO SFO er ei avdeling som har et godt kompetent personale. SFO har ikke mottatt noen skriftlige klager og det ser ut til at barn og foreldre er godt fornøyd med tilbudet. I 2016 var det 18 barn i gjennomsnitt som var påmeldt et tilbud i SFO. Det har i tråd med politisk vedtak vært gitt tilbud om skolefritidsordning på fri- og feriedager i vårhalvåret Etter ei samlet vurdering av ressurser og samtaler med det politiske nivået videreførte vi ordningen med utvidet SFO skoleåret 2016/17 uten behov for budsjettøkning. Det at vi har hatt et lite merforbruk i SFO skyldes forlengelse av periode hvor lærlingen i barnehage fikk gjennomføre skole- og SFO-praksis uten at vi overførte midler. Oversikt over bruk av SFO på fri- og feriedager: Ei uke i skolens vinterferie: 5 barn pr dag benyttet tilbudet 65 26

66 ÅRSMELDING 2016 Ei uke etter skoleslutt i juni: Ei uke i skolens høstferie: 9 barn pr dag benyttet tilbudet 15 barn pr dag benyttet tilbudet Barnehage Barnetallet har de siste årene økt uten at bemanningen har blitt justert tilsvarende. Kommunestyret vedtok høsten 2016 å opprette en 100% fast stilling og en 100% midlertidig stilling ut barnehageåret 2016/2017. Gjennom et samarbeid mellom Nea-regionen og DMMH har vi gjennom hele året jobbet med et språkprosjekt som skal avsluttes høsten Barnehagens fokusområde er høytlesning. For videreutvikling av vårt prosjekt har vi fra høsten 2016 jobbet med Språkløyper. Språkløyper er en nasjonal strategi for språk, lesing og skriving I Nea-regionene har vi fokus på barnehagebasert kompetanseutvikling. I vår fikk Nea-regionen et tilbud om «KompAss» kompetanseutvikling for assistenter og fagarbeidere i barnehagen». Kompetanseutviklingen er initiert og finansiert av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og blir gjennomført av DMMH (Dronning Maud Høyskole). Studiet har ekstra fokus på språkmiljø og barnehagen som lærende organisasjon. Fra Tydal deltar 3 assistenter/fagarbeidere. I november gjennomførte vi Udir s Foreldreundersøkelse. Vi hadde en svarprosent 89% og resultatene viser at de aller fleste foreldre totalt sett er svært fornøyd med barnehagen. Det har vært fokus på å heve kvaliteten i barnehagen og man har deltatt på ulike kompetansehevende tiltak. Oversikt over antall barn i barnehagen, og bruk av helplasser og delte plasser: Totalt 100% 90% 80% 60% Vårhalvåret (april) Høsthalvåret (desember) FREMTIDIGE UTFORDRINGER Den største utfordringa for voksenopplæringa i 2017 er å etablere og gjennomføre et godt grunnskoletilbud for de flyktningene som ønsker det, samtidig som de nyankomne fortsatt vil ha krav på og behov for grunnleggende norskopplæring i introduksjonsprogrammet. På sikt vil det være ei utfordring å justere tilbudet og ressursbruken når behovet for norskopplæring i introduksjonsprogrammet avtar utover mot Biblioteket fungerer godt i kommunen og som en del av Værnesbibliotekene med de ressurser vi har. Det er imidlertid et økende behov for fornyelse på interiørsiden, særlig når det gjelder sitte- og utstillingsmøbler. Prognosene viser en nedgang i elevtallet i grunnskolen på 7 elever i løpet av de neste årene. Små elevgrupper fører til utfordringer når det gjelder læringsmiljøet, både faglig og sosialt. For å utnytte personellressursene slår vi sammen flere årstrinn i en del fag, og det er utfordrende å tilpasse undervisningsopplegg til grupper der aldersspennet er stort. Sentrale myndigheters krav til lærerkompetanse kan bli krevende å oppfylle. I barnehagen er det vanskelig å forutse behovet for bemanning når en ikke vet søkermassen til nytt barnehageår, og det at barnehageåret går fra august til juli

67 ÅRSMELDING 2016 ANSVARSOMRÅDE 3, HELSE, SOSIAL OG OMSORG HSO administrasjon (inkl. tilskudd til Tydal frivilligsentral), skole- og helsestasjonstjeneste (inkl. jordmor), legetjenester, frisklivsentral, rehabilitering, psykisk helsetjeneste, hjemmetjenester og institusjon. I tillegg er disse interkommunale tjenestene lagt under ansvarsområde 3; NAV og sosialhjelp (inkl. VTA-plasser gjennom Selbu Trykk), barnevern, DMS, forvaltningskontor, legevakt, samfunnsmedisinsk enhet og krisesenter MÅLOPPNÅELSE Sektoren har et samlet mindreforbruk på ca. 2 millioner. I dette resultatet ligger en budsjettjustering (tilleggsbevilgning) på 1 million gjort i forbindelse med opprettelsen av avlastningsbolig med heldøgns bemanning, men også en budsjettjustering på kr fra ansvarsområde 3 til andre sektorer. Ellers er de største positive budsjettavvikene på området knyttet til økonomisk sosialhjelp, legetjenesten og omsorgstjenesten. Det største negative budsjettavviket ligger til barneverntjenesten. Sektoren skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige helse og omsorgstjenester. Dette har vi gjort gjennom å sørge for en forholdsvis god og stabil tilgang på tjenester. Enhetene har hele tiden et mål om faglig utvikling og kvalitetssikring til det beste for pasient og bruker. Kompetanseheving på områder som statlige myndigheter trekker fram som nasjonale satsningsområder, har også vært prioritert innen helsesektoren i Tydal. Dette gjelder f.eks. demensomsorg, palliasjon, legemiddelhåndtering, velferdsteknologi, PMTO (foreldreveiledning) og psykososial krisehåndtering. I tillegg har sektoren hatt fokus på kompetanseheving opp mot ansatte i ny avlastningsbolig. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag har, etter søknad fra kommunen, bidratt med kompetansetilskudd opp mot flere av disse tiltakene. Avvikssystemet er en del av vår internkontroll, og skal bidra til at uønskede hendelser blir fanget opp, og at det blir satt i verk nødvendige tiltak. Enkelte enheter innen sektoren er flinke til å melde avvik og forslag til forbedring der dette er hensiktsmessig. Likevel har vi et forbedringspotensial på dette området. Vi har også en vei å gå for å få skriftliggjort alle prosedyrer og retningslinjer vi i praksis utfører i vårt daglige arbeid. Hverdagsrehabilitering er et satsningsområde både nasjonalt og for helsesektoren i Tydal. Gjennom godt tverrfaglig samarbeid i 2016, har hverdagsrehabiliteringsteamet flere suksesshistorier å vise til. Velferdsteknologi henger sammen med hverdagsrehabilitering. Det er jobbet med implementering av dette i tjenestene, men vi ser vi har en del å hente på mer fokus og samarbeid rundt temaet. Folkehelse er et annet område det har vært og fortsatt er mye fokus på fra stat og fylkesnivå. Tydal har deltatt i et prosjekt gjennom fylkeskommunen, der målet i 2016 var å utarbeide et oversiktsdokument over folkehelsa 67 28

68 ÅRSMELDING 2016 i kommunen. Dokumentet ble ferdigstilt og politisk behandlet på førjulsvinteren, og har vært et viktig grunnlag for utarbeidelse av både planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel

69 ÅRSMELDING 2016 Sektoren er avhengig av godt samarbeid og god samhandling på tvers av interkommunale og kommunale enheter både på individ- og systemnivå. Målet er å nyttiggjøre seg av de interkommunale tjenestene på lik linje med de kommunale. Dette kan oppleves som en utfordring i noen tilfeller, men vi har hele tiden fokus på å involvere og ansvarliggjøre de instanser som har forpliktelser og roller i de ulike settinger, uavhengig av interkommunal eller kommunal tilhørighet. Flere nye interkommunale samarbeid startet som planlagt i Fra 1.januar 2016 gikk NAV over fra prosjektfase til å bli en interkommunal tjeneste i Værnesregionen. Samfunnsmedisinsk enhet, med felles kommuneoverlegefunksjon, ble satt i drift fra samme dato. Tydal ble medeier i Nord-Trøndelag Krisesenter IKS fra 01. oktober Plan for helsemessig og sosial beredskap ble ferdigstilt og politisk vedtatt i oktober deltok kommunen på en stor øvelse i regi Statkraft. Flere instanser og ansatte i helsesektoren var involvert, blant annet fikk psykososial krisegruppe øvd på opprettelse og drift av evakuerte- og pårørendesenter. ÅRSVERK Årsverk 2015 Ansatte 2015 Årsverk 2016 Ansatte Helsestasjon 0,75 1 0, Legetjeneste 3,0 4 3, Psyk. Helsearbeid *) 0,80-1,30 2 (3) 0,80-1,10 2 (3) 3125 Frisklivsentral 0,10 1 0, Omsorgstjeneste **) , Rehab.tjeneste ***) 1,90 2 1,90 2 *Antall årsverk og ansatte har variert gjennom året både i 2015 og 2016 pga. av omdisponering av ressurs til andre tjenester (flyktningetjeneste, velferdsteknologi og omsorgstjenesten). ** I tillegg kommer 2 stk. lærlinger i ulike stillingsprosenter. *** inkl. 40 % driftstilskudd til privat praktiserende fysioterapeut (ikke ansatt). RESSURSBRUK Ansvar Regnskap Regnskap Budsjett Avvik Administrasjon HSO Barnevern NAV tjenester Økonomisk sosialhjelp Helsestasjon Jordmortjeneste Legetjeneste Psykisk helsearbeid Frisklivsentral Omsorgstjenesten Rehabiliteringstjeneste

70 ÅRSMELDING 2016 Kommentar ressursbruk 3111 Barnevern Merforbruket på kr skyldes i hovedsak utgifter til tiltak utenfor hjemmet ( kr), samt administrative kostnader ( kr). Se ellers egen årsmelding for Værnesregionen barnevern Økonomisk sosialhjelp I budsjett for 2016 var det tatt utgangspunkt i status sosialhjelpsmottakere høsten I løpet av året har flere av mottakerne begynt i inntektsgivende arbeid, og sosialhjelpsutbetalingene har dermed blitt redusert. I og med at Tydal er en kommune med lavt innbyggertall, vil endringer i sosialhjelp til enkeltpersoner, føre til store prosentvise utslag i forhold til totalbudsjettet på ansvarsområdet (både i forhold til økning og reduksjon). Se ellers egen årsmelding for økonomisk sosialhjelp fra utarbeidet av NAV Værnesregionen Legetjeneste Mindreforbruket skyldes i hovedsak større inntekter enn det er budsjettert med ( kr). Dette gjelder først og fremst refusjoner fra HELFO. Tjenesten har hatt fokus på riktig takstbruk, i tillegg til at det har vært et forholdvis høyt pasientvolum Omsorgstjeneste Tydal kommune har ytt «særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester til enkeltbrukere» i 2016, og dette har gitt grunnlag for søknad om delvis refusjon av direkte lønnsutgifter knyttet til disse tjenestene. Tilskuddet er regnskapsført som inntekt, men ligger ikke i budsjett. Dette gjelder også for tilskuddsmidler fra Helsedirektorat (demensomsorg) og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag (kompetanse og innovasjonstilskudd). Det er også noe mindreforbruk på lønn, inkludert sosiale utgifter, og høye sykerefusjoner. Det var budsjettert med innleveringskostnader for leasingbiler i Deler av faktura for dette kom dessverre ikke før 2017, og ble derfor ikke utgiftsført i regnskapsåret KORT OM ÅRET SOM HAR GÅTT Nøkkeltall: Tallene under gir et grovt bilde av drifta og evt. endringer over år, selv om langt fra alle oppgavene tjenestene utfører verken egner seg for eller er mulig å fange opp i en statistikk (Tjenestene har vært utført selv om det ikke står tall i alle rubrikker men registering mangler) SKOLE- OG HELSESTASJONSTJENESTE Antall fødte barn og 4-årskontroller Skolestartundersøkelser 8 10 Helseundersøkelse (3 og 8 kl. 19 skole) LEGETJENESTEN Antall pasienter på fastlegeliste pr Konsultasjoner hos lege (på kontoret)

71 ÅRSMELDING Lab/skiftestuearbeid (forkontor) Sykebesøk og akutt utrykning Rådgiving/prøvesvar via telefon eller brev E-meldinger E-resepter utenom konsultasjon PSYKISK HELSETJENESTE Samtaler på kontoret Hjemmebesøk «Isammens» FRISKLIVSENTRAL Antall frisklivsresepter OMSORGSTJENESTEN Gjennomsnittlig belegg, total 83 % 83 % 73 % på sykehjemmet Belegg demensavdelingen 90 % 90 % 87 % Antall liggedøgn, totalt på sykehjemmet Antall utplasserte trygghetsalarmer ERGOTERAPI Hjemmebesøk/konsultasjoner 198 Tverrfaglige møter 89 FYSIOTERAPI Komm. Priv Komm. Priv Komm. Priv Totalt antall behandlinger Timer utover driftsavtale ( %) Tverrfaglige møter 90 Helsestasjon- og skolehelsetjeneste Helsestasjonen i Tydal oppfyller normen for antall kontroller i småbarns- og skolealder gitt i anbefalinger fra helsedirektoratet. Tydal kjøper jordmortjeneste fra Selbu kommune. Ny jordmor på plass i Prosedyre for samarbeid mellom lege og jordmor er utarbeidet. Helsestasjonen jobber fortsatt med å bli ammekyndig helsestasjon. Tydal samarbeider med Selbu om helsestasjon for ungdom. Tilbudet er lokalisert på Selbu helsestasjon, der helsesøster fra Tydal bidrar. Tydal kommune gir via helsesøster tilbud om PMTO-rådgivning (lavterskel foreldreveiledning, barn 3-12 år), og i løpet av 2017 vil helsesøster også bli utdannet PMTOkonsulent (veilede ansatte i skole og barnehage). Helsestasjonen innfører hel-elektronisk arkiv fra , noe som har krevd en del arbeid og forberedelse i forkant. I november startet Folkehelseinstituttet en 2-årig kampanje med tilbud om gratis HPV-vaksinering for kvinner født i perioden Dette har blitt fulgt opp av helsestasjonen i Tydal. Samarbeidsavtaler mellom helsestasjonene i VR og barselavdelingen ved St. Olavs Hospital er nå revidert. Disse skal sikre god overgang mellom sykehus og kommune for mor og det nyfødte barnet. Legetjeneste Det har vært stabil legedekning gjennom året, Selbu legekontor har bidratt ved fravær. Mer samarbeid med omsorgstjenesten om ansattressurs på forkontor, har gitt bedre vikartilgang. Likevel er legetjenesten sårbar med tanke på fravær både i forhold til legeressursen og forkontoret. Tjenesten har kommet godt i gang med kvalitetsarbeidet, noe som fortsetter i Det er etablert faste samarbeidsmøter og 71 32

72 ÅRSMELDING 2016 legemiddelgjennomganger med hjemmetjenesten. Lege har fortsatt utdanningsløpet for å bli spesialist i allmennmedisin. Avtale om praksissted for medisinstudenter fra NTNU ble fornyet i 2016, og kontoret tok også i år imot 2 legestudenter. Etter henvendelse til Tydal Sanitetsforening, var legekontoret så heldig at saniteten kjøpte tonometer (øyetrykksmåler) til ca kr. Psykisk helsetjeneste Ca % ansattressurs i psykisk helsetjeneste har vært omdisponert til andre deler av sektoren i perioder av året (velferdsteknologi og omsorgstjeneste). Tjenesten koordinerer veiledningstilbud fra Stjørdal DPS. Teamet har vært i Tydal 3 ganger i 2016, tilbudet oppleves som nyttig, og benyttes av enheter på flere av sektorene. Frisklivsentral Lokal frisklivskoordinator samarbeider godt med Værnesregionen Frisklivsentral. Blant annet i forhold til ernæringsfokus på skolen og helsesamtaler. Det er avholdt BRA-mat-kurs til flyktningene, som en del av introduksjonsprogrammet. Her deltar også tannpleier. Kommunen fikk midler gjennom kompetanseløftet, og to ansatte har deltatt på BRA-matveileider-opplæring. Fysioterapeut deltar aktivt inn i frisklivsarbeidet, både i forhold til individuell veiledning og gjennom bassengtilbud. Omsorgstjenesten April 2016 ble det behov for å opprette barneavlastningsbolig, og derfor også behov for flere ansatte. Sykehjemmet har i samarbeid med kjøkkenet endret måltidsrytmen. Beboerne får servert varm lunsj i stedet for formiddagskaffe, og måltidene er bedre fordelt utover dagen, slik at fastetiden er redusert. Renholdstjenesten har overtatt en del renholdsoppgaver i sykehjemmet, noe som fører til at helsepersonellet får mer tid til pasientrettede oppgaver. Stjørdal kommune har kjøpt korttids sykehjemsdøgn i Tydal når de har hatt behov og vi har hatt kapasitet, jfr. samarbeidsavtale i VR. Sykefraværet i omsorgstjenesten var på 12,3 % i 2016, noe som er høyt. 9,6 % er langtidsfravær (ikke arbeidsrelatert). Rehabiliteringstjenesten En stor del av oppgavene til ergoterapeut og kommunal fysioterapeut er knyttet til tverrfaglig arbeid og deltagelse i ulike fagteam (hverdagsrehabilitering, velferdsteknologi, demens, samordningsteam for barn). Fysioterapeut har ledet aktivitetsgruppe for barn og bassenggruppe for voksne, og har hatt flere konsultasjoner og oppfølging knyttet opp mot skole- og helsestasjonstjenesten. Ergoterapeut har vært frikjøp i deler av sin 50 % stilling for deltagelse i velferdsteknologiprosjekt i regi VR. Ergoterapeut har koordinert veiledningstilbud fra rehabiliteringsteam knyttet til Meråker kurbad. Teamet har vært i Tydal flere ganger i løpet av Ergoterapeut har samarbeidet med privat audiograf, slik at innbyggere i Tydal har fått tilbud om audiograftjeneste i kommunen. Værnesregionen (helse og sosialtjenester): Det henvises til egne årsmeldinger for de enkelte enheter i Værnesregionen. NAV og Samfunnsmedisinsk enhet ble satt i drift som interkommunale tjenester fra 1.januar. Fagråd helses fokus på videreutvikling av samarbeidet vært begrenset i påvente av resultatet av vedtatt evaluering av styring og ledelse i Værnesregionen. Det er likevel forsøkt å se på ytterligere samarbeidsmuligheter og forbedringer innenfor de eksisterende interkommunale tjenestene på helse. En tverrfaglig arbeidsgruppe, sammensatt av representanter fra ulike enheter i spesialisthelsetjenesten og fra alle kommunene i VR, har lagt grunnlaget for at en ny lovpålagt kommunal tjeneste, øyeblikkelighjelp-senger for psykiatri og rus, legges til DMS fra 1.januar Barneverntjenesten har hatt store utfordringer over lenger tid. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har avdekket alvorlige avvik. Tydal kommune har også gitt tilbakemeldinger på forhold som har vært utfordrende. Det er nå satt i verk tiltak, og tjenesten følges tett. Flere av avvikene er nå lukket

73 ÅRSMELDING 2016 FREMTIDIGE UTFORDRINGER Sektoren preges av at det stadig kommer nye pålegg og krav fra overordnede myndigheter til innhold og kvalitet i tjenestene. Dette kan være krevende å følge opp. Som de andre sektorene i kommunen, står også helse og omsorgstjenesten overfor krav om nedbemanning i Dette krever gode prosesser, både for å ivareta ansatte og for fortsatt å gi gode tjenester til pasienter og brukere. Jfr. endringer i akuttmedisinforskriften blir kravet om bakvakt for turnusleger forsterket og mer omfattende fra mai Det vil bli utfordrende for Tydal kommune å imøtekomme dette kravet alene, og vi er derfor avhengig av interkommunalt samarbeid. Sektoren vil naturlig nok bli involvert i stor grad i prosjektet administrasjonsbygg helsesenter omsorgsprofil. Dette vil kreve omprioritering av ressurser, samt evne og vilje til nytenkning og endring. Kommunen er helt avhengig av de interkommunale tjenestene for å kunne yte de tjenestene vi er pålagt. Likevel er det utfordrende å ha gode systemer for interkontroll opp mot disse tjenestene. Det kan også være krevende å få til god informasjonsflyt/kommunikasjon/samhandling, i og med at tjenestene ikke er lokalisert i kommunen og den geografiske avstanden derfor er stor. Det har kommet signaler på at ambulanseberedskapen i Tydal kan stå overfor endringer og evt. reduksjon. Hvis dette blir tilfellet vil det ha konsekvenser for både kommunen og regionen som helhet. Det er derfor viktig at utviklingen på dette området følges opp tett både fra administrativ og politisk side

74 ÅRSMELDING 2016 ANSVARSOMRÅDE 4 - NÆRING, LANDBRUK OG KULTUR Næringsavdelingen skal tilrettelegge for næringsutvikling og følge opp aktører som har behov for bistand. Forvalter fond for støtte til næringslivet. Landbrukskontoret har forvaltningsoppgaver, økonomiske støtteordninger og utviklingstiltak for landbruket. Oppfølging av kultur og ungdomsarbeid. MÅLOPPNÅELSE Næring: Innsparingstiltak har alt vesentlig oppnådd. Forvaltning av fondsmidler, tiltak brosjyrestativ og nye brosjyrer og kart er gjennomført innen rammene. Avdeling har vært mindre proaktiv/oppsøkende en ønskelig. Masterplaner Ås og Stugudal samt revidering fondsvedtekter er ikke gjennomført. Tiltak med utbedringer Storaunestuggu gjennomført. Forvaltningsoppgaver landbruk er utført, beitebruksplan utarbeidet og landbruksavdelingen har vært prosjektleder for Aktivt Fjellandbruk. ÅRSVERK Årsverk 2015 Ansatte 2015 Årsverk 2016 Ansatte Næringskontor *) 1,18 2, Landbrukskontor 2,0 2 2, Veterinær 0,5 1 0,5 1 *) Turistkontoret bemannes av servicekontoret. Kulturkonsulent i 50% 10 mnd 2016 lønnet over servicekontoret

75 ÅRSMELDING 2016 RESSURSBRUK Ansvar Regnskap 2015 Regnskap 2016 Just. Budsj Avvik (2016) 4101 Næringskontor Næringsfond Turistkontor Næring i verneområder Sommerjobb for skoleungdom Landbrukskontor Veterinær Komm engasjement jord- og skogbruk Jord- og skogeiendommer Veisyn Aktivt fjellandbruk Ungdom Ungdomsklubb Museer/kulturvern Karolinerspillet Tilskudd til lag og foreninger Kommentar ressursbruk 4101 Næringskontor: underforbruk skyldes at masterplaner bevilget 100 ikke er gjennomført og datasenterprosjektet bevilget 400 ikke hadde behov for denne bevilgningen i 2016 (behov i 2017) Veisyn: det er utført vedlikeholdsarbeid samt gjennomført tiltak på nye prioriterte strekninger. Tiltakene er blitt støttet av Statens vegvesen samt kulturlandskapsmidler fra Landbruksdirektoratet Aktivt Fjellandbruk: det er budsjettert med ,- i pluss for regnskapsåret Dette er et prosjekt med 0-balanse, og er derfor budsjettert feil. Dette prosjektet har derimot leid inn ressurser fra 4110 på kr ,-. KORT OM ÅRET SOM HAR GÅTT Næring Prosjekt datalagringsenter første fase ferdig høsten 2016 og det er vedtatt at dette føres videre. Sannsynligheten for realisering har økt underveis. Avvikling Løvøya pelsdyrområde igangsatt. VRsamarbeidet innen næringsområdet har hatt lite aktivitet i året. Hytteundersøkelse gjennomført i samarbeid med og etter initiativ fra Stugudal Bedriftsnettverk. Vertskapskurs gjennomført og mange tydalsverter «sertifisert». Stugguvollmoen og Ystesosen er tilrettelagt for ordnet parkering i høyaktivitetsperioder i vinterhalvåret. Viktig sentrumstiltak for å unngå det kaoset som til tider har vært. Fondsmidlene er tildelt etter prioriteringer i strategisk næringsplan. For de regionale midlene også etter føringer fra fylkeskommunen

76 ÅRSMELDING 2016 Bevilgninger 2016: Næringsfondet Omdømmefondet Regio. utv.midler Årets bevilgning Tilgjengelig inkl ubrukt fra tidligere år Innvilgede søknader Turistkontor Gjennom tiltakene brosjyrestativ og fornying av brosjyrer er en kommet lenger på målsetningen om mer klar, tydelig og ens profilering av Tydal. Hjemmesiden sylan.no er fulgt opp og videreutviklet. Kultur Vedtatte utbedringer på Storaunestuggu gjennomført. Museet holdt åpent i seks uker, lavt besøk. Egen komite nedsatt som arbeider frem mot markeringen av 300 år siden Armfeldts felttog. Sommeråpent på Brekka i regi av Barnas Bygdetun. Karolinerspelet har fått nytt styre som arbeider frem mot neste oppsetting. Tydal kommune har støttet bygging av kunstgressbane som Tydal IL har realisert. Ungdom Ungdomsrådet har hatt 4 møter og i tillegg planlegging av aktivitetsdag. Tydalskveld arrangert i Tydalshallen. Julecup i volleyball, hele 12 lag deltok og ca 120 tilskuere, meget vellykket arrangement. Junior- og Ungdomsklubb i vinter-vår og høstmånedene. Vansker med å skaffe ledere. UKM forberedelser, Tydal er arrangør hvor også Selbu deltar. Søkt og innvilget stimuleringsmidler. Landbruk Forvaltningsoppgavene innenfor landbrukslovverket er blitt utført fortløpende og innenfor tidsfristene. Prosessene og ferdigstillelse av beitebruksplan for Tydal er blitt gjennomført. Delaktig i Aktivt Fjellandbruk i Røros, Holtålen og Tydal. Delaktig i Skogforum Nidaros. Ellers er det blitt jobbet fortløpende med de tiltak som er blitt prioritert av næringen i Tiltaksplan for landbruket i Tydal. Veisyn: Gjennomført et nytt område som er plukket ut for prioritering av prosjekt-/ arbeidsgruppa. Rask og kvalitetsmessig god tiltaksgjennomføring på disse områdene. Aktivt Fjellandbruk: Flere tiltak er blitt gjennomført i hht. prosjektstrategiene. Finansiering fra Statens Fjellandbrukssatsing og landbrukets kulturlandskapsmidler. Prosjektet avsluttes høsten FREMTIDIGE UTFORDRINGER Prosjektet samfunn og næringsutvikling i 2017 vil sette nye rammer for sektorens arbeid fremover. Bemanningsreduksjon og helt ny bemanning på landbruk i 2017 er en utfordring. Datasenter prosjektet er ett for Tydal stort og utfordrende prosjekt. En utfordring å få mer utnyttelse av kommunens mange arenaer som museet, bygdetunet, Kistafossen, Storaunestuggu, Tydalshallen og Stugguvoldmoen. Vedlikeholdsarbeid Veisyn bør prioriteres. Vurdere vedlikeholdsavtalene noen går ut i 2017, og må forlenges eller sies opp

77 ÅRSMELDING 2016 ANSVARSOMRÅDE 5, TEKNIKK OG MILJØ Administrasjon, miljø, byggesak, plan og oppmåling. Teknisk driftsavdeling med vaktmestertjeneste/bygningsvedlikehold, renhold, kjøkken og vaskeri, vann- og avløpsdrift, renovasjon (IR). Videre kommer drift og vedlikehold av kommunale veger og veglys, kommunale tjenestebygg, utleieboliger, næringsbygg, anlegg og eiendommer. Brann- og redningstjenesten og feiervesenet er organisert med felles interkommunal ledelse Røros-Tydal-Holtålen-Os. MÅLOPPNÅELSE Ansvarsområde 5 har en samlet mindreinntekt på kr ,- Dette skyldes i hovedsak feilbudsjettering/inntektssvikt på ansvarsområde festeavgifter. Etter at budsjett for 2016 ble lagt, ble man klar over en 2 års oppsigelsesfrist i forbindelse med justering av festeavgiften, ny festeavgift kommer først til uttrykk i regnskapet for Administrasjon, byggesak, miljø, plan og oppmåling Området har i 2016 hatt fokus på kjerneaktiviteter, medarbeidere fremstår både fleksible og løsningsorienterte og leverer gode resultater. På grunn av vidt arbeidsfelt og må alle påta seg spesialiserte oppgaver utenom sitt fagfelt, det oppleves til tider krevende for de ansatte å ha så stort spenn i arbeidsoppgavene. Det er innenfor området lite klager på saksbehandling, men fremdeles ikke kapasitet til å drive tilsyn i byggesak. Det faktum at gebyrinntektene er høyere enn budsjettert tyder på bra aktivitet, og de fleste målene for områdene er nådd. Renhold Avdelingen har hatt opplæring i standardiseringssystemet INSTA 800. Renholdet vil fremover foregå etter dette systemet. Planleggingsmøtene og utarbeidelse av standarder er kommet godt i gang. På grunn av mange permisjoner har renhold dette året hatt mindre antall ansatte, men de ansatte har hatt større stillinger. Det arbeides aktivt med å redusere ufrivillig deltid. Kjøkken og vaskeri Ernæringsarbeid er et stort og viktig felt som det arbeides med kontinuerlig. Innføring av varm lunsj kl og flytting av middagen til kl er vellykket. Samarbeid på tvers av avdelingene er vi også svært fornøyd med. Kjøkkenets og vaskeriets nærhet til avdelingene gir mulighet for dialog og samhandling til det beste for beboerne. Tradisjonskosten står høyt ved sykehjemmet i Tydal. Vaktmester Avdelingen har ansvaret for alle kommunale bygg. Det ytes tjenester til alle andre kommunale områder/avdelinger. V-pro arbeidsbok er innført. Tjenestebygg, næringsbygg, boliger, bygg og anlegg. Kommunens bygningsmasse er stor og kostnadskrevende. Vi har heller ikke dette året klart å opprettholde en tilfredsstillende standard på kommunens bygningsmasse. Når det gjelder utleieboliger har vi klart å pusse opp de boligene som ble ledige i Storekra. Da disse boligene ikke skal selges er det viktig å prioritere oppussing mellom leietakere

78 ÅRSMELDING 2016 Kommunalteknikk Vi har fortsatt et stort etterslep på vedlikeholdet av kommunale veger. Budsjettet strekker ikke til. Prosjektet med Stugudal fjellandsby er ferdigstilt. Driftsovervåking av flere avløpspumpestasjoner ble i løpet av 2016 oppgradert til mobilt bredbånd. Utskifting av hovedvannledning Ås-Aune er godt i gang, dette prosjektet går over flere år.va-utbygging Sylsjøveien er også godt i gang, prosjektet går over flere år. Brann- og redning, feiertjenesten. Tjenesten opprettholder tilfredsstillende beredskapsnivå, og har ivaretatt alle hendelser i året som har gått uten skader på personell og utstyr. I henhold til bemanningsplan er to nye mannskaper tatt inn i beredskapsstyrken, og planlagt opplæring av mannskapene er gjennomført. Utredning om felles brann- og redningstjeneste i Værnesregionen pågår fremdeles. Det ble i 2016 gjennomført 88 boligtilsyn, mens 208 eiendommer fikk feiing, dette er i henhold til avtale om interkommunalt tjenestekjøp. Målene for området er nådd. ÅRSVERK Årsverk 2015 Ansatte 2015 Årsverk 2016 Ansatte Adm. og saksbehandling Byggesak, plan, oppmål. 3,2 4 3, Miljøadm. 0,4 1 0, Renhold 8, , Vaktmester *) 6, , Kjøkken og vaskeri 3,3 5 3, Maskiner og utstyr *) Vegdrift *) 1,3 3 1, Vannverk *) 1,55 4 1, Avløp og rensing *) 1,55 5 1, Renovasjon *) 0,3 1 Overflyttet til ansvar Brann 0,5 0,7 (overført 0,2 fra vaktmester) *) Bygg og kommunalteknisk avdeling har til sammen 13 ansatte fordelt på 11,7 årsverk. Flere ansatte har stillingsandeler på flere ansvarsområder. Kjøkkenet har i tillegg lærling i 4-årig lærlingeløp som startet høst

79 ÅRSMELDING 2016 RESSURSBRUK Ansvar Regnskap Regnskap Budsjett Avvik 5101 Administrasjon og saksbehandling Byggesak, plan og oppmåling Festeavgifter Kommunal vaktordning Telefoni Miljøadministrasjon Renhold Vaktmester Kommunale bygg, anlegg og eiendommer Kommunale utleieboliger Næringsbygg Kjøkken og vaskeri Maskiner og utstyr Veglys Vegdrift Vannverk Avløp og rensing Renovasjon Brannvesen Feiervesen Kommentar ressursbruk 5103: Det ble budsjettert med inntektsøkning på festeavtaler. I ettertid ble det klart at det er 2 års varsel på justering, inntektsøkningen kommer i : Kommunal vaktordning fordeles etter en fordelingsnøkkel på funksjonsnivå. Fra 2017 blir også budsjettmidlene lagt på dette området, dette gjør det mer oversiktlig. 5131: Redusert innleie ved sykdom og permisjoner. 5132: En utgift på er flyttet fra investeringsbudsjettet og hit til driftsbudsjettet. 5133: Kommunale boliger pusses opp ved ledighet. Det har vært flere utflyttinger i : Redusert vedlikehold som følge av at flere næringsbygg skal selges. Ansvaret må ses i sammenheng med ansvar Det ble prioritert å pusse opp utleieleiligheter

80 ÅRSMELDING : Avviket skyldes høyere strømregning enn budsjettert samt mindreinntekt på kommunale årsgebyr og tilkoblingsgebyr. 5170: Avviket skyldes mindreinntekt på kommunale årsgebyr og tilknytningsgebyr. KORT OM ÅRET SOM HAR GÅTT 5102: Adresseprosjektet nesten ferdigstilt, ca. 95 % av aktuelle eiendommer hadde fått adresse ved årsskiftet. Stabil saksmengde på byggesak, plan og oppmåling, men stor andel mangelfulle søknader som trenger oppfølging. Av kapasitetshensyn er det i 2016 heller ikke utført tilsyn i byggesak, men ulovligheter avdelingen blir oppmerksomme på følges opp. 5130: Samarbeidsprosjekt med omsorg. Renhold tar alt renholdet ved sykehjemmet, dette frigjør tid slik at pleiepersonalet kan ha mer pasientkontakt. Renhold har hatt mange permisjoner i året som har gått, men vikartilgangen har vært god. Tydal kommune ser det som positivt at ansatte har lyst å prøve noe nytt og legger til rette for dette. Området er redusert med 64% stilling fra 2015 til : Avdelingen har ansvaret for alle kommunale bygg. Det ytes tjenester til alle andre kommunale områder/avdelinger. Området er redusert med 75% stilling fra 2015 til : Tydal kommune har 52 utleieenheter. Det siste året har vi hatt mange boliger stående tomme. 5134: Salg av næringsbygg har kommet i gang, det er solgt kommunal eiendom for ca. 2,8 mill. 5135: Samarbeidsprosjekt med omsorg som går på mer pasientkontakt for kjøkkenpersonalet og innføring av varm lunsj og senere middag ved sykehjemmet. Et vellykket prosjekt. 5150: Det ble i 2014 byttet lyskilder til ny type som ikke inneholder kvikksølv på noen strekninger. Dette er et arbeid som må fortsette da disse lyskildene skal fases helt ut. Det ble kjøpt inn 100 armaturer i : Arbeidet går etter oppsatt plan. Utskifting av hovedvannledning Ås-Aune er et flerårig prosjekt, VAutbygging i Sylsjøvegen er påbegynt. Dette er også et prosjekt som går over flere år. 5170: Arbeidet går etter oppsatt plan. 5190: Ny brannbil «fremskutt enhet» R.5.2 satt i drift. 7 utrykninger i løpet av året, dieselutslipp i Østby ble en ressurskrevende hendelse som tok lang tid. 5191: Det ble i 2016 gjennomført 88 boligtilsyn, mens 208 eiendommer ble feid. FREMTIDIGE UTFORDRINGER Overordnede myndigheters stadig økende krav til innhold i tjenestene, rapportering, og tilsyn er krevende og fremtidig tilgjengelige ressurser vil sannsynligvis ikke stå i forhold til oppgavene. Sett i lys av sårbarheten vi opplever på saksbehandlersiden i dag, og at utviklingen i samfunnet fortsetter, vil vi nok oppleve økende utfordringer i tjenesteproduksjonen. Personalressurs: Redusere ufrivillig deltid blant renholderne. Her må vi ha nytenking i forhold til renholdsoppgavene som skal utføres. Det kommer et generasjonsskifte på uteseksjonen som vi må forberede oss på. Her blir det viktig å kartlegge hvilke oppgaver vi skal holde på med framover. Det må også sørges for overlapping i stillinger som skal re-ansettes. Det forsvinner mye kompetanse i løpet av de neste 5 årene. Kommunens portefølje av tjenestebygg, næringsbygg, boliger, bygg og anlegg er som nevnt stor og kostnadskrevende. Bygninger ble reist i en tid med andre økonomiske forutsetninger enn de vi opplever i dag, 80 41

81 ÅRSMELDING 2016 og med lite fokus på fremtidig vedlikeholdsbehov. Det har heller ikke vært kultur for å rive gamle bygg i Tydal kommune etter hvert som det er bygd nytt. Tydal kommune må i fremtiden tilpasse sin bygningsmasse til behovet, med miljøriktige og energieffektive bygg som gjerne rommer flere funksjoner der det er mulig. Store vedlikeholds- og driftskostnader på våre bygg er en utfordring når budsjettene blir mindre. Store vedlikeholdskostnader og for mange utleieboliger er også en utfordring. Vi er avhengig av å selge unna kommunale boliger og heller oppgradere de vi skal beholde. Vi har 44 egne boliger, 4 på 20 års kontrakt og 4 framleieboliger. Etterspørselen etter bolig er veldig lav så det ser ut som vi fortsatt får mange boliger stående tomme. Når det gjelder næringsbygg er vi avhengig av å selge unna flere av våre bygg. Det blir for kostnadskrevende å vedlikeholde disse byggene. Veglys: Målet er at alle kommunenes lampepunkter skal være byttet til armaturer med led-lys. Dette vil gjøre at kommunen på sikt får reduserte vedlikeholdskostnader og lavere strømregninger. Vegdrift: Komme ajour med vedlikeholdet av våre veger. En revidering av kommunal vegplan må si noe om standarden, antall veger, tilskuddsordningen m.m. Vann: Arbeidet med utskifting av eldre ledningsnett for å redusere lekkasjer og dermed redusere driftskostnadene må fortsette i årene som kommer. Avløp og rensing: Arbeidet med å bygge om/oppgradere avløpspumpestasjoner til mobilt bredbånd fortsetter etter en prioritert liste. For å holde kostnadene for VA- tjenestene fremover på akseptabelt nivå, blir det viktig å tilknytte seg en større andel av fritidsbebyggelsen til offentlig VA-nett. Den kommende hovedplan for vann, avløp og vannmiljø vil måtte omhandle dette. Får vi en svak nedgang i folketallet mot 2040 som midlere prognose tilsier, kan rekruttering av deltidsmannskaper brann- og redningstjenesten fremover bli utfordrende. Tjenesten er i Tydal som i andre små samfunn, bygd på idealisme og samfunnsansvar. Kritiske momenter for nye mannskaper er bla. alder og sentralt bosted, videre må de ha hovedjobb som gjør dem tilgjengelig. Kombinert minimal stillingsandel og store krav til utdanning, kan dette skape utfordringer også for Tydal i fremtiden

82 82

83 83

84 84

85 TYDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET (Administrativt utkast) Til kommunestyret i Tydal KONTROLLUTVALGETS UTTALELSE OM TYDAL KOMMUNES ÅRSREGNSKAP FOR Kontrollutvalget har i møte , sak 7/17, behandlet Tydal kommunes årsregnskap for Grunnlaget for behandlingen har vært det avlagte årsregnskapet, revisjonsberetningen, datert , og rådmannens årsmelding inklusive årsberetningen. I tillegg har ansvarlig revisor og administrasjonen supplert kontrollutvalget med muntlig informasjon om aktuelle problemstillinger under behandlingen i kontrollutvalget. Som det fremgår av revisors beretning er det påpekt at budsjettkorrigeringer som formelt skulle vært vedtatt av kommunestyret er behandlet i formannskapet. Kommunen hadde i 2016 et mindreforbruk i driftsregnskapet på 4,3 mill kr. Brutto driftsresultat er negativt og utgjør 1,2 mill kr. Det betyr at kommunens driftsutgifter er større enn driftsinntektene, noe som ikke er bærekraftig over tid. Netto driftsresultat for 2016 viser et positivt resultat på ca kr. Dette utgjør kun 0,06% av brutto driftsutgifter. Fylkesmannens anbefaler at netto driftsresultat minimum bør være på 1,75 % over tid. Betydelig bortfall av inntekter for 2017 gjør at den økonomiske situasjonen er vesentlig forverret de siste år. Kommunen har utviklet gode styringsdokumenter knyttet til økonomi og drift. Rådmannen påpeker at den økonomiske utviklingen er utfordrende og blir krevende også de kommende år. Regnskapet, sammen med årsberetning og årsmelding, gir etter kontrollutvalgets mening brukerne av dokumentene en god oversikt over økonomien og kommunens aktivitet i Ut over ovennevnte har kontrollutvalget ikke kommentarer eller merknader til Tydal kommunes årsregnskap for Kontrollutvalget anbefaler kommunestyret å godkjenne regnskapet. Tydal den Lars Græsli Leder av kontrollutvalget Kopi: Formannskapet 85

86 Orientering om ansvarsområdet helse, sosial og omsorg. Behandles i utvalg Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Tydal kommune /17 Saksbehandler Arvid Hanssen Arkivkode Arkivsaknr 11/149-8 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Saken tas til orientering. Saksutredning I henhold til bestemmelsene om kontroll og tilsyn i kommuneloven skal kontrollutvalget føre tilsyn med den kommunale forvaltningen på kommunestyrets vegne. For å få bedre innblikk i den kommunale virksomheten ber kontrollutvalget administrasjonen om å orientere om ulike områder. Dette bidrar til kunnskap og bedre grunnlag for å kunne prioritere kontrollutvalgets bruk av ressurser til tilsynsarbeid. Dette gjelder i forhold til forvaltningsrevisjon, men også om kontrollutvalget ønsker å få gjennomført undersøkelser som ikke krever ressurser i samme størrelsesorden som et tradisjonelt forvaltningsrevisjonsprosjekt. Kontrollutvalget har lagt sitt møte til helsehuset. Sektorleder Ingjerd Tuset vil orientere om helsesektoren, svare på spørsmål og si noe om utfordringer hun ser for seg for sektoren. I tillegg vil kontrollutvalget få en omvisning. Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Kontrollutvalget må på bakgrunn av gjennomgangen i møtet vurdere om det er behov for videre oppfølging eller om redegjørelsen og saken tas til orientering. 86

87 Bestilling av forvaltningsrevisjon - ressursbruk i skolen, herunder spesialundervisning. Behandles i utvalg Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Tydal kommune /17 Saksbehandler Arvid Hanssen Arkivkode FE - 216, TI - &58 Arkivsaknr 17/65-1 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling 1. Kontrollutvalget bestiller en forvaltningsrevisjon med fokus på ressursbruken i skolen, herunder spesialundervisning. 2. Kontrollutvalget ber revisor utarbeide utkast til prosjektplan som sendes ut i egen sak til kontrollutvalgets møte Sekretariatet formidler innspill til revisor fra kontrollutvalgets behandling av bestillingssaken. Vedlegg Store forskjeller i tilbudet til svake elever. Saksutredning Gjeldende plan for forvaltningsrevisjon ble vedtatt av kommunestyret i desember Følgende 4 prosjekt ble vedtatt i prioritert rekkefølge: 1. Ressursbruk i skolen, herunder bruk av spesialundervisning. 2. Kommunal næringsforvaltning og landbruk. 3. Barnevern (interkommunalt samarbeid) 4. Interkommunalt samarbeid i Værnesregionen. Det er naturlig at prosjektet om ressursbruk i skolen bestilles i Følgende er omtalt i plan for forvaltningsrevisjon for : Tydal bruker mye ressurser til skole og har en høy andel spesialundervisning. Resultater fra 10.klasse viser at Tydal ligger noe under snittet for andre kommuner (kommunebarometer) Lærere har høy kompetanse. En forvaltningsrevisjon bør gi tilbakemelding på hvorfor ressursbruken er høy og om det er tiltak som kan vurderes for å redusere kostnader uten at kvaliteten på undervisningen senkes. Kartlegging av ressursbruk, herunder årsakssammenheng er trolig enklere å få belyst enn å foreslå tiltak som kan redusere kostnader, uten at kvaliteten på undervisningen senkes. Hva som er mulig å få klare svar på må avklares når utkast til prosjektplan diskuteres og behandles i neste møte. Ressursbruken til spesialundervisning inngår i prosjektet. I tilknytning til dette kan det være en aktuell problemstilling å se på om elever får tjenester de har krav på i henhold til lov og lokale vedtak. Det er viktig at forvaltningsrevisjonen spisses, slik at det blir mulig å gå relativt grundig inn i de problemstillinger som skal besvares. Sekretariatet har valgt å legge med en artikkel fra Kommunal rapport, som omhandler en undersøkelse knyttet til forskjeller i tilbud til elever som er gjort i noen kommuner. Artikkelen er kun ment å gi innspill til diskusjonen i møtet. 87

88 Ressurser I tråd med avtale om forvaltningsrevisjon mellom kontrollutvalget og Revisjon Midt- Norge IKS har kontrollutvalget totalt 145 timer til forvaltningsrevisjon og selskapskontroll i Det er ikke lagt opp til bestilling av selskapskontroller i Ressursrammer for forvaltningsrevisjonsprosjekter ligger normalt et sted mellom timer. Tydal kommunen har brukt ressurser for mer enn ett år når forvaltningsrevisjoner har vært at et visst omfang. Sekretariatet anbefaler at dette gjøres også i denne forvaltningsrevisjonen. Dette kan gjøres ved å benytte noe av ressursene for 2018 og avtale leveringstidspunkt tidlig i Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Sekretariatet oppfordrer kontrollutvalget å komme med aktuelle innspill til forvaltningsrevisjonen ut fra lokale kunnskaper utvalget har. Spesielle forhold er viktig å videreformidle til revisjonen, slik at revisor i en tidlig fase kan vurdere hva som er aktuelt å innarbeide i en prosjektplan. Kontrollutvalget har ut fra vedtatt plan nytt møte den Sekretariatet mener det er hensiktsmessig at prosjektplan, herunder ressursramme og leveringstidspunkt, avklares i dialog med revisor i møtet. 88

89 Store forskjeller i tilbudet til svake elever Kommunal Rapport Skoleeierne mangler kontroll på tilbudet til elever med særskilte opplæringsbehov, viser en ny rapport fra Statped. Lokalpolitikerne er mer opptatt av økonomi enn kvalitet, og mer opptatt av «normalelevens» resultater, ifølge Agenda Kaupang.o Skriv ut Rapporten viser at det kanskje kan stilles litt strengere krav til hvordan lovverket forvaltes lokalt, sier avdelingsdirektør Marie Elise Axelsen i Statped. Kommunestyrene er nærmest fraværende i å følge opp elever med særskilt opplæringsbehov. Det viser rapporten «Nærskoleprinsippet og inkludering av barn med særskilte opplæringsbehov i grunnskolen», som Agenda Kaupang har laget for Statped. Konsulentselskapet har undersøkt om det er hold i klager fra brukerorganisasjonene om at stadig flere elever får skoletilbud utenfor klasseromsfellesskapet, og at det er store forskjeller mellom kommunene i hvordan de forvalter lov og forskrifter om opplæring for elever med særskilte opplæringsbehov. Går på nærskole Rapporten viser at nesten alle elever med særskilte opplæringsbehov i de seks casekommunene i rapporten, går på sin nærskole, og de aller fleste elevene har en tilhørighet til en klasse, selv om de i perioder er ute av klasserommet. Likevel mener Agenda Kaupang at skoleeierne mangler kontroll på tilbudet til elever med særskilte opplæringsbehov. Årsakene er blant annet: Det er store forskjeller på utdanningsnivået til dem som gjennomfører spesialundervisningen. Kommunene har få eller ingen detaljerte rutiner for hvordan spesialundervisningen skal foregå. Styringsdokumentene om elever med særskilte opplæringsbehov varierer fra kommune til kommune. Ingen av kommunene som er intervjuet, følger opp om det er samsvar mellom vurderingen fra pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) og rektors vedtak om spesialundervisning. Kun én kommune følger opp at elevene faktisk får det vedtatte antallet timer med spesialundervisning. Timer til spesialundervisning kan bli fortrengt til fordel for tilfeldig sykefravær som skal dekkes opp. Kan ikke fraskrive seg ansvar Konklusjonen til Agenda Kaupang er at systemet ikke fungerer. Det kan være krevende for skoleeier å følge opp tilbudet til elevene med særskilte opplæringsbehov, men de kan ikke fraskrive seg ansvaret. Det er enklere for en folkevalgt å følge opp økonomi enn kvalitet. Når kvalitet i skolen er et tema i politiske fora, handler det ofte om «normalelevens» resultater. Skoleeier har ikke kontroll på hvilket tilbud elever med særskilt opplæringsbehov får. Systemet fungerer ikke, heter det i rapporten. Konklusjonene baserer seg på dybdeintervjuer i seks kommuner med forskjellig størrelse. Alle kommunene er anonymisert. 89

90 Det finnes ikke noe fasitsvar Axelsen i Statped sier at målet med rapporten er å finne ut hvordan de kan støtte kommuner i å gi elever med særskilte behov et opplæringstilbud som er i samsvar med loven. Det finnes ingen fasitsvar for hvordan en kommune skal jobbe med å gi elever med særskilte opplæringsbehov et godt tilbud. Vi vet at dette er et krevende felt for kommunene. Vi vil vite så mye som mulig om hvilke utfordringer de har, slik at vi kan gi et best mulig tilbud om støtte, sier hun. Rapporten «Nærskoleprinsippet og inkludering av barn med særskilte opplæringsbehov i grunnskolen» kan du lese her: 90

91 Referatsaker til kontrollutvalgets møte Behandles i utvalg Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Tydal kommune /17 Saksbehandler Arvid Hanssen Arkivkode FE - 033, TI - &17 Arkivsaknr 17/64-3 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Referatsakene tas til orientering. Vedlegg Rådmann kan nekte å svare revisor i møte Tydal - Kontrollrapport skatteoppkreverfunksjonen Saksutredning Følgende referatsaker vil bli presentert i møtet: 1. Kommunestyrets behandling av sak 12/17 den , Kontrollutvalgets årsmelding Innstillingen ble enstemmig vedtatt. 2. Kommunestyrets behandling av sak 16/17 den , Sammenslåing av kontrollutvalgssekretariat. Komsek og Konsek. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. 3. Kommunestyrets behandling av sak 24/17 den , Innleie og bruk av kommunalt utstyr. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. 4. Rådmannen kan nekte å svare revisor i møte, Kommunal Rapport Kontrollrapport 2016 Skatteoppkreverfunksjonen. 91

92 Rådmann kan nekte å svare revisor i møte Kommunal Rapport Revisor kan stille spørsmål til rådmannen i kontrollutvalgets møter. Men rådmannen kan nekte å svare, hvis hun mener spørsmålene ligger utenfor det hun ble innkalt for å besvare, skriver jussprofessor Jan Fridthjof Bernt. ut SPØRSMÅL: I en kommune ba rådmannen om at kontrollutvalget vurderte kommunerevisors rolle i kontrollutvalgsmøtene. Han syntes det var krevende at revisor stiller oppfølgingsspørsmål til rådmann direkte i møtene. Han stilte spørsmål ved om revisjonssjefen kunne stille spørsmål på vegne av kontrollutvalget, og om revisor i det hele tatt skal ha noen slik rolle i kontrollutvalgets saksbehandling. Hvilke regler gjelder for dette? SVAR: Kontrollutvalg og revisor er to atskilte deler av kommunens interne tilsyn. Det kan være nyttig først å se på de generelle reglene om disse to organenes organisering og oppgaver: Revisor har ansvaret for kontroll med kommunens økonomiforvaltning og virksomhet ellers «regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon» (kommunelovens 70 nr. 2). Regnskapsrevisjonen er i første rekke kontroll med årsregnskapet fra rådmannen og kommunale foretak. Den omfatter også kontroll med at økonomiforvaltningen er organisert på en betryggende måte. Saksgangen er formalisert i linjen revisor, kontrollutvalg, formannskap og kommunestyre og er basert på klare skiller mellom de ulike trinn i prosessen. Kontrollutvalget trer først i funksjon når det foreligger en årsberetning fra revisor om årsregnskapet som er lagt fram av rådmannen. Rollefordelingen mellom de ulike instansene vil normalt ikke være noe problem. For forvaltningsrevisjonen er bildet mer komplisert: Forvaltningsrevisjonen er en bredere anlagt kontroll med lovlighet, måloppnåelse, effektivitet og forsvarlighet av forvaltningens virksomhet. I kommunelovens 77 nr. 4 fastslås det at kontrollutvalget skal påse at kommunens regnskaper blir revidert på en betryggende måte. Videre skal utvalget påse at det føres kontroll med den økonomiske forvaltningen og at det blir gjennomført «systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets vedtak og forutsetninger» (forvaltningsrevisjon). Dette er en svært viktig presisering av kontrollutvalgets ansvar og arbeidsmåte. Skal påse at I kommunelovens 77 står det at kontrollutvalget velges for å forestå det løpende tilsyn med den kommunale forvaltning. I dette ligger det ikke at kontrollutvalget er tildelt en selvstendig løpende kontroll- og tilsynsfunksjon med saksbehandling og avgjørelser i enkeltsaker. Utvalget skal påse at det føres kontroll også på andre områder enn regnskapene. Utvalget har ingen selvstendig vedtaksmyndighet, men skal rapportere resultatene av sitt arbeid til kommunestyret. Som grunnlag for sine rapporter kan utvalget foreta de undersøkelser som det mener er nødvendig for å vurdere om administrasjonen påser at kravene til 92

93 økonomiforvaltning blir oppfylt, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse osv. Det er altså ikke kontrollutvalget selv som skal forestå disse undersøkelsene. Det skal bare påse at det blir gjort, og om nødvendig rapportere til kommunestyret. Det er kommunestyret som så skal vurdere hva som bør gjøres for å rette opp feil og mangler. Men for å vurdere om systemet fungerer, kan det være nødvendig å gå inn i enkeltsaker. En helt generalisert og abstrakt systemkontroll vil sjelden tilføre noe særlig. Treet må kjennes på sine frukter. Dette er bakgrunnen for bestemmelsen i kommunelovens 77 nr. 7. Den gir kontrollutvalget en prinsipielt ubegrenset rett til å «kreve enhver opplysning, redegjørelse eller ethvert dokument og foreta de undersøkelser som det finner nødvendig for å gjennomføre oppgavene». Det gjelder uavhengig av om det er tale om rent interne forhold i forvaltningen eller opplysninger som er underlagt taushetsplikt. Det betyr at utvalget både kan kreve skriftlige redegjørelser og innkalle tilsatte i administrasjonen, herunder rådmannen, til å forklare seg for utvalget. Og utvalget avgjør selv hva «det finner nødvendig for å gjennomføre oppgavene». Revisors rolle Hvor kommer så revisor inn i bildet ved slik forvaltningsrevisjon? Også forvaltningsrevisjon er en del av revisors ansvar. Nærmere bestemmelser om dette er gitt i revisjonsforskriftens 7. Dette er en løpende kontroll «systematiske vurderinger» som revisor setter i gang etter et fastsatt program eller av eget tiltak i situasjoner der det kommer opp opplysninger som tilsier at slike undersøkelser bør foretas. Også revisor kan, uten hinder av taushetsplikt, kreve alle de opplysninger/redegjørelser/dokumenter fra kommunen, og foreta de undersøkelser han/hun finner nødvendig for å gjennomføre oppgavene. Revisor skal fortløpende rapportere til kontrollutvalget om resultatene av forvaltningsrevisjoner. Kontrollutvalg og revisor er altså to ulike instanser som begge har ansvar for forvaltningsrevisjon. Men mens revisor selv har ansvaret for å foreta også slik revisjon av kommunens virksomhet, er kontrollutvalgets oppgave i siste instans å påse at slik revisjon foretas i tilstrekkelig grad og omfang. Her er ikke rolleforståelsen alltid like klar i utvalgene eller hos allmennheten. Mange oppfatter kontrollutvalget som en slags kommunal domstol, som skal ta stilling til konkrete påstander om feil i kommunal saksbehandling og avgjørelser, for eksmpel om noen er inhabil eller om saken er forsvarlig utredet. Kontrollutvalget har imidlertid ingen slik myndighet, og har normalt heller ikke spesiell kompetanse til å ta stilling til juridiske, forvaltningsmessige eller politiske tvilsspørsmål. Når utvalget går inn i en enkelt sak eller et bestemt saksområde, vil det primært være med sikte på å få en best mulig avklaring av de faktiske forhold, herunder om man har foretatt den nødvendige kvalitetssikring av de juridiske eller andre faglige vurderingene som de avgjørelsene som er truffet, bygger på. 93

94 Revisors rolle i kontrollutvalget Saker for kontrollutvalget kan enten ha utgangspunkt i en rapport om en undersøkelse fra revisor om foretatt forvaltningsrevisjon, eller kan være satt på dagsordenen av kontrollutvalget selv, enten av lederen eller ved vedtak i utvalget. At revisor skal rapportere til kontrollutvalget om resultatene av utførte forvaltningsrevisjoner, innebærer at slike rapporter må legges fram for utvalget. Hva kontrollutvalget så velger å gjøre med en slik rapport, er det i utgangspunktet opp til utvalget selv å avgjøre. Men utvalget skal, etter kontrollutvalgsforskriften 11, avgi rapport til kommunestyret om hvilke forvaltningsrevisjoner som er gjennomført og om resultatene av disse. Revisor kan i sin rapport til kontrollutvalget komme med anbefalinger om hvordan saksforholdet bør følges opp. Men dette er ikke den formelle innstilling til utvalget. Den er det utvalgets sekretariat som skal utarbeide. I kontrollutvalgsforskriften 20 er det bestemmelser om utvalgets sekretariat: Sekretariatet skal være uavhengig av kommunens administrasjon og av den eller de som utfører revisjon for kommunen. Sekretariatets oppgave er å «påse at de saker som behandles av kontrollutvalget er forsvarlig utredet og at utvalgets vedtak blir iverksatt». I praksis vil revisors rapport normalt være det klart viktigste dokument i saken. Men sekretariatet skal foreta en selvstendig vurdering av saksforholdet på grunnlag av rapporten, uavhengig av og uten ytterligere medvirkning av revisor. Møte- og talerett Spørsmålet blir så hvilken rolle revisor har når en sak kommer til behandling i kontrollutvalget. Kan han eller hun delta aktivt i møtet, og også stille spørsmål til og kreve svar fra rådmann eller andre tilsatte som er innkalt av utvalget? Svaret på første del av dette spørsmålet finner vi i kontrollutvalgsforskriften 19: «Oppdragsansvarlig revisor ( ) har møte- og talerett i kontrollutvalgets møter og kan forlange sine uttalelser på møtet protokollert». Revisor har altså rett til å ytre seg og delta debatten, men har ingen formell forslagsrett med rett til å få sine forslag satt under votering, og ingen stemmerett. Revisor vil også ha rett til å delta i møte der rådmann eller andre tilsatte er innkalt, og må da også kunne kommentere det som framkommer i møtet, også i redegjørelser fra rådmannen eller andre tilsatte som møter der. Revisor må da, på linje med kontrollutvalgets medlemmer, kunne stille spørsmål i tilknytning til den sak som er under behandling. Rådmannen, eller andre som møter fra administrasjonen, kan imidlertid nekte å svare på spørsmål, hvis de mener dette går ut over rammen for det man er innkalt for å svare på. Men spørsmål som angår det tema den som møter er bedt om å forklare seg om, må besvares, herunder også oppfølgingsspørsmål om samme sak. Om saken settes på spissen, er det bare kontrollutvalget, ikke enkeltmedlemmer, som kan kreve opplysninger fra administrasjonen. Dette gjelder også revisor når han 94

95 eller hun møter i utvalget. Revisors egen rett til å kreve opplysninger etc. må utøves av revisjonen som sådan ved formell forespørsel, ikke av revisor som deltaker i et kontrollutvalgsmøte. Jeg vil anta at terskelen for å nekte å svare på slike spørsmål vil og bør være høy. Men det må i alle fall være helt legitimt at rådmann eller andre som møter, svarer at dette spørsmålet kan jeg ikke svare på her og nå, men jeg skal undersøke det og komme tilbake. 95

96 96

97 97

98 98

99 99

100 Orientering om sammenslåing av interkommunale selskaper for sekretariatstjenester for kontrollutvalg og revisjonsselskaper. Behandles i utvalg Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Tydal kommune /17 Saksbehandler Arvid Hanssen Arkivkode FE Arkivsaknr 15/184-8 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Informasjon om sammenslåing av revisjonsselskap og sammenslåing av sekretariatselskap for kontrollutvalg tas til orientering. Vedlegg RMN - saksfremlegg sammenslåing Beslutningsgrunnlag nytt revisjonsselskap oppdatert. Brev Sammenslåing av kontrollutvalgssekretariat - Konsek og Komsek - videre behandling. Utredningsdokument sammenslåing KomSek og Konsek - uten selskapsavtale. Selskapsavtale for Konsek Trøndelag IKS. Saksutredning Kontrollutvalget har tidligere blitt orientert om pågående arbeid med utredning av sammenslåing av Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS og Komsek Trøndelag IKS og sammenslåing av Revisjon Midt-Norge IKS og Komrev Trøndelag IKS. I begge disse sammenslåingsprosessene er det nå lagt frem forslag til gjennomføring av sammenslåingen. For sekretariatene er det foreslått en sammenslåing gjennom at Konsek videreføres under navnet Konsek Trøndelag IKS og at de nordtrønderske kommunene tas opp som medlemmer i dette selskapet. Forslaget er enstemmig vedtatt i selskapenes representantskap og er sendt ut til behandling i kommunene. Tydal kommunestyre sluttet seg til sammenslåing av sekretariatselskap i møte Tilsvarende sak er behandlet i mange kommunestyrer og ingen har gått mot en sammenslåing. For revisjonsenhetene er det foreslått å legge ned de eksisterende interkommunale selskapene og opprette et samvirkeforetak med navn Revisjon Midt-Norge SA. Forslaget ble enstemmig vedtatt i selskapenes representantskap Dokumenter angående begge sammenslåinger ligger vedlagt. Kontrollutvalgssekretariatets vurdering Begge sammenslåingene representerer i all hovedsak en videreføring av de samme tjenestene til kommunene med en ny eiersammensetning. Sekretariatet vurderer det ikke som sannsynlig at dette vil medføre endringer av betydning for kontrollutvalget. Sammenslåingene har blitt behandlet som en ren eiersak og er ikke oversendt til behandling i kontrollutvalgene. Etter som Revisjon Midt-Norge SA er et nytt selskap er det behov for en sak i kontrollutvalget senere for å velge dette selskapet som ny revisor for kommunen. Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Sekretariatet oppfordrer kontrollutvalget til å sette seg inn i informasjonen og ta saken til orientering. 100

101 101

102 102

103 Revisjon Midt-Norge SA UTREDNING SAMMENSLÅING AV SELSKAPENE REVISJON MIDT-NORGE IKS KOMREV TRØNDELAG IKS 103

104 REVISJON MIDT-NORGE SA Utredning om Sammenslåing av selskapene Revisjon Midt-Norge IKS og KomRev Trøndelag IKS Forord Dette er en utredning om sammenslåing av de 2 revisjonsselskapene Revisjon Midt-Norge IKS og KomRev Trøndelag IKS. Utredningen er foretatt etter vedtak i representantskapene i april/mai I utredningen er det fokusert på hvordan et nytt selskap kan etableres på en best mulig måte gjennom en sammenslåing av dagens to selskaper. Utredningsarbeidet er gjennomført av en prosjektorganisasjon sammensatt av deltakere fra de to revisjonsselskapene. I tillegg har en referansegruppe bestående av representanter fra eierkommunene og KS gitt tilbakemeldinger på arbeidet underveis. Arbeidet har vært ledet av en styringsgruppe bestående av ledergruppen i de 2 selskapene. En tillitsvalgt fra hvert av selskapene har deltatt i gruppen. Det ble etablert nødvendige arbeidsgrupper ut fra behov. Styringsgruppen vil rette en stor takk til alle ansatte og tillitsvalgte som har bidratt positivt i det store omstillingsprosjektet. Steinkjer/Orkanger, Revisjon Midt-Norge SA Arnt Robert Haugan og Inge Storås Prosjektledelse 1 104

105 FORORD SAMMENDRAG BAKGRUNN OG MANDAT MULIGHETER OG UTFORDRINGER VURDERING AV SELSKAPSFORM ØKONOMI OG EIERFORPLIKTELSER ORGANISERING OG LOKALISERING FORHOLDET TIL DE ANSATTE TJENESTER HVORDAN GJENNOMFØRE EN PROSESS MED ETABLERING AV NYTT SELSKAP? Revisjon Midt-Norge SA

106 1. Sammendrag I vedtok Stortinget kommunereformen med drøfting av nye oppgaver og større kommuner. Endringer i kommune- og fylkesstruktur har stor betydning for selskapenes rammebetingelser, både i forhold til eierstruktur og økonomi. En utløsende faktor for å vurdere sammenslåing av de to selskapene, er prosessen og vedtaket om sammenslåing av de to fylkeskommunene i Trøndelag. I april/mai 2016 fattet representantskapene i Revisjon Midt-Norge IKS og KomRev Trøndelag IKS likelydende vedtak om å utrede sammenslåing av de to selskapene uten noe spesifikt mandat. I vedtaket fra Revisjon Midt-Norge ble det tilføyd en vurdering av selskapsform for det nye selskapet. I utredningen er det fokusert på hvordan et nytt selskap kan etableres på en best mulig måte, gjennom en sammenslåing av dagens to selskaper. Utredningen har særlig vurdert sammenslåing i forhold til selskapsform, eierskap, økonomi og forpliktelser. I forbindelse med en mulig sammenslåing av de to selskapene har det blitt vurdert hvilken selskapsform som er mest hensiktsmessig for et nytt selskap. Tre aktuelle selskapsformer har blitt vurdert. Det er interkommunalt selskap, aksjeselskap og samvirkeforetak. Konklusjonen er at en organisering i et samvirkeforetak i størst grad vil ivareta de behov både eiere og selskap vil ha for styring og drift av et nytt selskap. For en nærmere gjennomgang og begrunnelse for dette valget vises det til vedlegg 1 og 2 i tillegg til rapporten. De to selskapene er i stor grad sammenlignbare når det gjelder økonomi, eierforpliktelser og tjenestene som tilbys dagens eierkommuner. Det foreslås derfor at både aktiva og passiva flyttes med inn i nytt selskap. Honorarene for dagens kommuner foreslås også videreført på samme nivå inn i et nytt selskap. På bakgrunn av forslaget om å etablere et nytt selskap som et samvirkeforetak, er det foreslått en fordeling av eierandel, andelsinnskudd og stemmerett. Det vises her til vedlegg 3. Når det gjelder antall stemmer på årsmøtet foreslås det at omsetning (honorar) er det kriteriet som legges til grunn. Dagens tjenester videreføres i nytt selskap. Revisjon Midt-Norge SA Begge revisjonsselskapene har i dag KLP som sin pensjonsleverandør. Dette foreslås videreført i et nytt selskap. Dagens eierkommuner hefter for pensjonsforpliktelsene i forhold til sin eierandel i selskapet. Det foreslås at dagens pensjonsforpliktelser videreføres inn i et nytt selskap. Navnet på nytt selskap blir Revisjon Midt-Norge SA. Forretningssted for det nye selskapet legges til Steinkjer. Dagens kontorstruktur i de to selskapene videreføres i et nytt selskap. Ved etablering av selskapet legges det til grunn at kapitel 16 i Arbeidsmiljøloven om virksomhetsoverdragelse kommer til anvendelse

107 2. Bakgrunn og mandat I vedtok Stortinget kommunereformen med drøfting av nye oppgaver og større kommuner. Endringer i kommune- og fylkesstruktur har stor betydning for selskapenes rammebetingelser, både i forhold til eierstruktur og økonomi. En utløsende faktor for å vurdere sammenslåing av de to selskapene, er prosessen og vedtaket om sammenslåing av de to fylkeskommunene i Trøndelag. Den nye Trøndelag fylkeskommune skal være etablert fra og fellesnemda/fylkestinget skal formelt velge revisor for den nye fylkeskommunen i oktober/ desember I april/mai 2016 fattet representantskapene i Revisjon Midt-Norge IKS og KomRev Trøndelag IKS likelydende vedtak om å utrede sammenslåing av de to selskapene uten noe spesifikt mandat. I vedtaket fra Revisjon Midt-Norge ble det tilføyd en vurdering av selskapsform for det nye selskapet. I utredningen er det fokusert på hvordan et nytt selskap kan etableres på en best mulig måte, gjennom en sammenslåing av dagens to selskaper. Kommunene blir stadig mer profesjonelle og tjenestene blir mer komplekse og spesialiserte. Det tas i bruk ulike organisasjonsformer og samarbeidsmodeller i den kommunale virksomhet. Dette krever økt kompetanse og kapasitet også i revisjonsenhetene. Opprettelsen av KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS var begge framtidsrettet og riktig i forhold til de utfordringene man sto ovenfor i Selskapene var og er blant de største interkommunale selskapene innenfor revisjon i Norge. Kommuneloven ble endret i 2004 og åpnet blant annet opp for konkurranse innenfor kommunale revisjonstjenester. Det ble etablert et tydelig skille mellom bestiller og utfører av revisjonstjenester og vi fikk opprettelsen av nye kontrollutvalgssekretariat. KomRev Trøndelag IKS ble stiftet av 21 kommuner samt Nord-Trøndelag fylkeskommune. Selskapet har i dag geografisk tilhørighet i Nord-Trøndelag, i tillegg til sørlig og indre del av Helgeland og er valgt revisor i 30 kommuner. Selskapet har 29 ansatte, med kontorsteder i Steinkjer (hovedkontor), Stjørdal, Namsos, Brønnøysund og Mosjøen. Revisjon Midt-Norge IKS ble stiftet og har 15 kommuner inkludert Sør-Trøndelag fylkeskommune. Selskapet har geografisk tilhørighet i Sør-Trøndelag, med unntak av Trondheim, Fjellregionen og Fosen. Selskapet har 15 ansatte, med kontorsteder på Orkanger (hovedkontor) og i Trondheim. De siste 10 årene har det skjedd en rivende utvikling innen kommunal revisjon i Norge med økt bruk av forvaltningsrevisjon og selskapskontroller. Det er tatt ut synergier ved bedre metodebruk i regnskapsrevisjonen, samtidig som revisjonsenhetene er blitt utfordret på sin faglighet på Revisjon Midt-Norge SA

108 metodebruk og kommunikasjon. I tillegg ble begge selskapene pålagt økonomiske effektiviseringskrav i oppstarten som er innfridd. Nord-Trøndelag fylkeskommune har største eierandel i KomRev Trøndelag IKS med 15 %. I Revisjon Midt-Norge er Sør-Trøndelag fylkeskommune den største eieren med eierandel på 30 %. I august 2016 ble det i allmøte med ansatte etablert en prosjektorganisasjon sammensatt av deltakere fra de to selskapene; Prosjektledelse (2) Daglig lederne Styingsgruppe (9) Ledergruppene + 2 tillitsvalgte Referansegruppe (6) Arbeidsgruppe 1 (3) Selskapsform og avtale Arbeidsgruppe 2 (3) Eierskap og økonomi Arbeidsgruppe 3 (3) Administrative ordninger Arbeidsgruppe 4 (4) Tjenester Styringsgruppen har bestått av ledergruppene i de to selskapene pluss en tillitsvalgt fra hvert selskap. Det ble etablert nødvendige arbeidsgrupper ut fra behov. I tillegg ble det etablert en referansegruppe bestående av ordførere/rådmenn fra eierkommunene. I referansegruppen deltok følgende: Revisjon Midt-Norge SA Rådmann i STFK Rådmann i Melhus Leder i fylkesstyret KS Sør-Trøndelag Rådmann i Levanger Fylkesordfører i NTFK Leder i fylkesstyret KS Nord-Trøndelag Odd Inge Mjøen Katrine Lereggen Ståle Vaag Ola Stene Pål Sæther Eiden Marit Voll 5 108

109 3. Muligheter og utfordringer KS la i januar 2003 fram rapporten Omorganisering av kommunale revisjon. Her ble det anbefalt en modell med fylkesvise eller regionale enheter med en nasjonal overbygning. I utredningene som lå til grunn for opprettelsen av dagens to selskap i 2004, ble det både i Nord og Sør Trøndelag pekt på en trøndelagsenhet som en aktuell løsning. Den gang ble det et for stort steg å gå for ett selskap i Trøndelag, og man konkluderte med at det fikk være opp til det nye selskapet å vurdere en større enhet. Argumentene for sammenslåing den gangen fokuserte på at utvikling og endring i kommunal forvaltning medførte nye utfordringer for kommunerevisjonen. En større enhet ga større kompetansemiljø, bedre mulighet for faglig spesialisering og ville være mer robust i forhold til vakanser og turnover. Dette er fortsatt aktuelle argument for en sammenslåing. I tillegg vil det også være økonomiske stordriftsfordeler innenfor de administrative områdene i en sammenslått enhet. Det er vedtatt kommunesammenslåinger blant eierkommunene både i KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS. Endringene vil komme fra 2018 ved fylkeskommunenes sammenslåing, og fra 2020 når det gjelder de kommunesammenslåingene som nå er vedtatt. Når det gjelder kommunesammenslåinger kan det være at noen av disse kommer tidligere enn Stortinget vil i løpet av året og kommende år drøfte «nye runder» med kommunesammenslåinger. Færre kommuner betyr reduserte inntekter. Et større selskap vil lettere kunne tilpasse seg endrede rammebetingelser i form av reduserte inntekter enn hva de enkelte selskapene kan hver for seg. Reduksjon i antallet kommuner krever også færre ressurser. Dette gjør det nødvendig for selskapene å se på mulighetene for å samordne ressurser og kompetanse. Sammenslåing av kommuner vil også gi noe merarbeid til revisjonen i forkant og etterkant av sammenslåingstidspunktet. En større enhet vil lettere kunne håndtere denne arbeidsøkningen innenfor de ressursene man har til rådighet. Det er også utfordringer knyttet til en sammenslåing av de to revisjonsselskapene. En utfordring vil være å knytte sammen to kulturer til en felles bedriftskultur. Dette vil ta noe tid og må jobbes aktivt med for at det skal lykkes. Et sammenslått selskap vil dekke et stort geografisk område. En desentralisert kontorstruktur som det nye selskapet vil få, gir også noen styringsutfordringer internt. Dette handler om kommunikasjon og informasjonsflyt mellom kontorene. Det er også et spørsmål om større geografiske enheter og eventuelt nye selskapsformer utfordrer eierfølelsen kommunene har til selskapet. Revisjon Midt-Norge SA

110 Målsettingen er å bevare og videreutvikle en offentlig revisjonsenhet som har høy kompetanse innen kommunal revisjon, kommunalt regnskap og kommunal forvaltning. Selskapet skal levere kostnadseffektive tjenester til eierkommunene. For å kunne gi et best mulig beslutningsgrunnlag for en eventuell sammenslåing, er det særlig nødvendig å utrede temaene selskapsform, eierskap og økonomi. For disse temaene utgjør vedleggene som følger med rapporten en viktig del av vurderingene. KS Bedrift har bistått i utredningen om valg av selskapsform og kvalitetssikring av forslag til vedtekter. 4. Vurdering av Selskapsform Dagens to selskap er begge organisert som interkommunale selskap. I forbindelse med en eventuell sammenslåing er det viktig å vurdere hvilken selskapsform som er mest hensiktsmessig for et nytt selskap. Utredningen følger som vedlegg 1 til denne rapporten. En oppsummering og anbefaling er gjengitt nedenfor. For en mer utfyllende vurdering anbefales det å lese vedlegget. Denne utredningen tar utgangspunkt i følgende tre aktuelle selskapsformer 1 : Interkommunalt selskap (IKS), aksjeselskap (AS) og samvirkeforetak (SA). Her følger en kort, generell redegjørelse for de ulike selskapsformene. Revisjon Midt-Norge SA Interkommunalt selskap. Begge selskapene driver i dag sin virksomhet i tråd med lov om interkommunale selskap av nr. 6. Selskapsformen kjennetegnes ved at den har deltagere framfor eiere, og at det kun er kommuner, fylkeskommuner og andre IKS som kan være deltagere. Deltagerne har til sammen ubegrenset ansvar for selskapets forpliktelser, og selskapet kan ikke gå konkurs. Selskapsformen er tilpasset en tett, offentlig eierstyring, ved blant annet at selskapsavtalen (tilsvarer vedtekter i AS) og endringer av denne, skal vedtas i alle deltagernes kommunestyrer, medlemmer i representantskapet (som tilsvarer generalforsamling i AS) velges personlig av kommunestyrene, og at representantskapet har enkelte oppgaver som i et AS ligger til styret. Aksjeselskap reguleres av lov om aksjeselskaper nr. 44 og lov om allmenaksjeselskaper nr. 45. Eierne betegnes som aksjonærer (eier av aksjer), som skyter inn kapital i selskapet ved stiftelsen (aksjekapital). Eiernes ansvar for selskapets forpliktelser er begrenset til kapitalinnskuddet, og aksjeselskaper kan gå konkurs. Eierandeler skifter eier ved salg av aksjer. Samvirkeforetak opprettes etter reglene i lov om samvirkeforetak nr. 81. Eierne av et samvirkeforetak betegnes som medlemmer i foretaket. Samvirkeforetaksformen kjennetegnes av at den typisk brukes der medlemmer ønsker å løse en oppgave i fellesskap. 7 1 Et samvirkeforetak er strengt tatt ikke et selskap, men et foretak. Vi bruker likevel gjennomgående begrepene «selskap» og «selskapsform» i denne utredningen. 110

111 Samvirkeforetaksformen kjennetegnes videre ved at medlemskapet er fleksibelt, ved at medlemskap som utgangspunkt er åpent for alle som kan få sine økonomiske interesser ivaretatt av foretaket, og at det er kort frist for utmelding. Begge deler kan imidlertid, med visse begrensninger, reguleres i vedtektene. Forenklet oversikt aktuelle selskapsformer: 2 Interkommunalt selskap (IKS) Aksjeselskap (AS) Samvirkeforetak (SA) Eierskap Deltagere - eierandeler Aksjonærer - aksjer Medlemmer - medlemskap Begrensninger i hvem som Kommuner, fylkes-kommuner Styret samtykker Kan begrenses i kan delta/eie? og andre IKS nektelse ved saklig vedtekter - saklig grunn grunn Hvordan avgjøres Likelydende vedtak i samtlige Kjøp/salg av aksjer Styret godkjenner innmelding? kst. innmelding etter søknad Lovens utmeldingsfrist Ett års skriftlig varsel Ingen. Tre måneder. Eiernes ansvar og risiko Ubegrenset - konkursforbud Begrenset til aksjeinnskudd Begrenset til andelsinnskudd Styringsdokument Selskapsavtale Vedtekter Vedtekter Øverste styringsorgan Representantskap Generalforsamling Årsmøte Hvem vedtar/ endrer styringsdokumentet? Krav til beslutnings-dyktig eierorgan Alle kst 3 «selv» Generalforsamling Årsmøte 2/3 av alle Flertall av de møtende Flertall av de møtende Hvem representerer i eierorgan? Hvem vedtar budsjett og økonomiplan? Personlig valgte medlemmer. Fullmakt/valgt av kst. Fullmakt/valgt av kst. Representantskap Styret Styret Oppsummering og anbefaling om selskapsform Utredningen om selskapsform viser at det er fordeler og ulemper med alle de aktuelle selskapsformene. Det er likevel noen fordeler og ulemper som veier tyngre enn andre. Revisjon Midt-Norge SA Denne oversikten er svært forenklet, og det er nyanser på flere av områdene. Disse framkommer av utredningen i det følgende. Oversikten er kun ment å gi en oversikt. 3 Kommunestyrer 8 111

112 For en del av punktene som er vurdert er det arbeidsgruppas syn at disse ikke har særlig betydning for valg av selskapsform. Dette gjelder ansattrettigheter, virkeområdet for offentligrettslig lovgivning, revisors uavhengighet, og eierkommunenes økonomiske ansvar. Arbeidsgruppa mener at kommunenes adgang til å kjøpe tjenester fra selskapet i egenregi kan opprettholdes uavhengig av selskapsform. IKS-loven er likevel i seg selv klart best egnet til å oppfylle kravene kjøp i egenregi, og SA er bedre egnet enn AS. Med kommende endringer innenfor kommunestruktur har det vært viktig å se på hvordan fleksibilitet på eiersiden kan ivaretas på en hensiktsmessig måte. For aksjeselskapsformen ligger en særlig ulempe i at inn- og uttreden forutsetter et fungerende marked for kjøp og salg av aksjer. Arbeidsgruppa er skeptisk til hvordan dette vil fungere for en interkommunal revisjonsenhet, og dette er alene et argument som gjør at vi anser aksjeselskapsformen for å være lite aktuell. For IKS er det en kjensgjerning at reglene for inn og uttreden kan oppleves som tungvinte. Det gjelder særlig kravet om likelydende vedtak i alle kommunestyrer. For et selskap som vil få over 40 eiere, sier det seg selv at det vil være hensiktsmessig med en mer fleksibel ordning. Arbeidsgruppas klare vurdering er at samvirkeforetaksformen er best egnet til å ivareta fleksibilitet på eiersiden, ved at en kommune enkelt kan melde seg inn og et medlem kan gå ut av foretaket ved utmelding innen en gitt frist. Vi mener at det er grunnlag for å sette en lengre utmeldingsfrist enn samvirkelovens hovedregel om tre måneder for dette selskapet, og at vedtektene bør sette begrensninger på hvem som kan bli medlemmer. Arbeidsgruppen har lagt betydelig vekt på at man ikke kjenner utfallet av det pågående lovarbeidet i EU angående regelverket om offentlig støtte i tilknytning til selskapsformen IKS. Revisjon Midt-Norge SA I vurderingen er det også tatt hensyn til at det i IKS stilles krav om personlig oppmøte av minst 2/3 av representantskapsmedlemmene, mens det i SA ikke stilles tilsvarende krav. Dette gir SAformen en fleksibilitet som vil komme til nytte i et nytt selskap med mange eiere spredt over et stort geografisk område. Arbeidsgruppa ser i all hovedsak ett tydelig argument mot samvirkeforetaksformen, og det er rett og slett at den er relativt lite utprøvd som foretaksform for revisjonsvirksomhet, eller andre tjenester som kan sammenlignes med kommunal revisjon. Det er en risiko for at det kan oppstå problemstillinger som ingen har tenkt på. Vi mener likevel at fordelene ved å velge denne selskapsformen er så store, at dette momentet har mindre betydning i avveiningen. KS advokatene har gjort en vurdering av om samvirkeforetak kan være en aktuell organisasjonsform når kommuner skal drive en virksomhet i samarbeid med andre (oktober 2014). Konklusjonen i denne utredningen er at samvirke er en mulig organisasjonsform for kommunal revisjon

113 Styringsgruppas anbefaling er derfor at det nye selskapet etableres som et samvirkeforetak (SA). I vedtektene som er foreslått er det forsøkt ivaretatt de behov vi mener eierne (kommunene) har når det gjelder styring av et selskap av denne type, og som ikke er ivaretatt i selve samvirkeloven. Se vedlegg 2 for forslag til vedtekter med utfyllende kommentarer. Vedtektene er gjennomgått av advokatene i KS for kvalitetssikring. 5. Økonomi og eierforpliktelser Selskapene har i dag etablert avtaler og honorar for de tjenestene kommunene får utført. Denne oversikten viser at det ikke er store forskjeller mellom selskapene når det gjelder honorar for sammenlignbare kommuner. Et nyetablert selskap må innrette sin driftsmodell slik at alle relevante kostnader ved driften reflekteres i selskapet og dermed i honoraret kommunene betaler. Organiseringen vil dermed ikke være i strid med støttereglene i EØS-avtalen. Dette er også tilfellet for dagens organisering. Forslagene som følger i vedlegget om fordeling av eierandel og stemmerett er basert på samvirkeforetak som selskapsform for et nytt selskap. I vedlegg 3 gis en samlet oversikt på økonomi og eierforpliktelser. Selskapenes regnskaper Status for selskapenes driftsinntekter/utgifter, eiendeler, gjeld og egenkapital i regnskapet for 2015 er gjengitt i en tabell i vedlegg 3. KomRev Trøndelag IKS følger kommunale regnskapsprinsipper, mens Revisjon Midt-Norge IKS følger regnskapsloven. Regnskapsloven gjelder for samvirkeforetak. Det foreslås at både aktiva og passiva flyttes med fra begge selskapene og inn i nytt selskap. Kostnadsfordeling Det foreslås at honorarene for dagens kommuner videreføres på samme nivå inn i et nytt selskap. Ut fra forslaget om å etablere selskapet som et samvirkeforetak er det i vedlegg 3 foreslått en fordeling av eierandel, andelsinnskudd og stemmerett. I forslaget til vedtekter er det foreslått at omsetning (honorar) er det kriteriet som skal legges til grunn for antall stemmer på årsmøtet. Her er det lagt inn 6 ulike intervall for omsetning og fordeling av stemmer basert på dette. Denne modellen gir flere stemmer til medlemmer (kommuner) som har en forholdsvis større andel av omsetningen enn medlemmer som har en mindre andel av omsetningen. Innskudd Innskuddskapitalen i begge selskapene overføres til nytt selskap som en del av den generelle overføringen av aktiva og passiva. Revisjon Midt-Norge SA

114 Dagens innskuddskapital i de to selskapene utgjør samlet kr I et nytt sammenslått selskap foreslås det et andelsinnskudd fra deltakerne som i sum gir en kapital på kr Andelsinnskuddet foreslås fastsatt med 6 ulike intervall med bakgrunn i innbyggertall. Basert på denne fordelingen er det behov for en justering av innskuddet for den enkelte kommune i forhold til dagens situasjon. Av praktiske årsaker foreslås det at denne endringen, som gjelder økning og reduksjon av eksisterende innskudd, løses med de aktiva som i dag er i selskapene. Se vedlegg 3 for forslag til ny fordeling av innskudd. Differansen for den enkelte kommune, mellom dagens innskudd og forslag til nytt innskudd, utlignes mot honoraret i løpet av en treårs periode. I et samvirkeforetak hefter eierne eller medlemmene for innskutt andelsinnskudd. I tillegg har medlemmene og foretaket en gjensidig rett til å gjøre opp kontraktrettslige retter og plikter som har oppstått i tilknytning til medlemskapet. Pensjon Begge revisjonsselskapene har KLP som sin pensjonsleverandør. Ansattes pensjonsordning er en ytelsesbasert pensjonsordning som gir en avtalt utbetaling ved oppnådd pensjonsalder. Det foreslås at medlemskapet i KLP videreføres i et nytt selskap. Dagens eierkommuner hefter for pensjonsforpliktelsene i forhold til sin eierandel i selskapet. KLP har beregnet engangspremien i de to selskapene til sikringsordningen ved en eventuell avvikling. Ut fra en beregning per 1 oktober 2016 utgjør dette for KomRev Trøndelag IKS et premiebeløp på netto kr , mens for Revisjon Midt-Norge IKS er nettobeløpet kr For virksomheter som er tilsluttet avtalen om overføring og samordning av pensjonsrettigheter (overføringsavtalen), skal det i forbindelse med avvikling kreves en engangspremie for forventede framtidig tilleggspremie til sikringsordningen. Det foreslås at dagens forpliktelser videreføres i et nytt selskap. Revisjon Midt-Norge SA Organisering og lokalisering Navnet på nytt selskap blir Revisjon Midt-Norge SA. Forretningssted for det nye selskapet legges til Steinkjer. I dagens selskaper er ikke administrative eller faglige stillinger (ledelse) eller funksjoner bundet til forretningssted eller hovedkontor. Det er god erfaring i begge selskapene med en fleksibel organisering, der styret til enhver tid vurderer kontorer, ansatte og funksjoner til beste for selskapet. Dagens kontorstruktur i de to selskapene videreføres inn i det nye selskapet

115 7. Forholdet til de ansatte I utredningen har tillitsvalgte fra begge selskapene sittet i den interne styringsorganisasjonen for prosjektet. Dette for å sikre en best mulig prosess mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. Arbeidstakerorganisasjonene i begge selskapene har gitt sin uttalelse, jf. vedlegg 4. Ved etablering av et nytt selskap legges det til grunn at kapittel 16 i Arbeidsmiljøloven om virksomhetsoverdragelse kommer til anvendelse. En virksomhetsoverdragelse gir alle ansatte tilbud om stilling i den nye revisjonsenheten med samme lønns- og arbeidsvilkår som de har i dag. De ansatte beholder sine individuelle arbeidsavtaler. Eventuelle behov for harmonisering av lønns- og arbeidsvilkår mellom ansatte må skje gjennom prosesser mellom arbeidstakere og arbeidsgiver i nytt selskap. Eksisterende pensjonsordninger gjøres gjeldende for de overførte arbeidstakerne. Det nye selskapet meldes inn i arbeidsgiverorganisasjonen KS Bedrift, slik tilfellet er for de to selskapene i dag. Dette sikrer at dagens avtaleverk på selskapsnivå også kan videreføres i nytt selskap. 8. Tjenester Innholdet i de tjenestene eierkommunene får fra dagens to selskapene er i all hovedsak sammenfallende. Utgangspunktet er derfor at de tjenestene som selskapene i dag utfører for sine eierkommuner videreføres i nytt selskap. Dette betyr at eierkommunene vil få levert tjenester innenfor regnskapsrevisjon, attestasjoner, forvaltningsrevisjon, selskapskontroll og rådgivning innenfor de avgrensninger som gjelder. En arbeidsgruppe bestående av representanter fra begge selskapene har sett nærmere på tjenester og arbeidsform i de to selskapene. Innenfor alle arbeidsområdene er oppgaver, praksis og arbeidsverktøy kartlagt. Ut fra denne kartleggingen vil det arbeides videre med å bestemme beste praksis og samordning av tjenesteproduksjonen. Kartleggingen viser at det i arbeidsmetodikk og arbeidsverktøy er mye som er felles for begge selskap. Tiltak for å bidra til en bedre samhandling er allerede iverksatt i form av et tettere samarbeid. Dette handler om gjensidig kvalitetskontroll av hverandres arbeid, samarbeid om prosjekter og bistand til oppgaveløsning ved behov. Dagens leveranseavtaler som de to selskapene har med sine eierkommuner videreføres inn i nytt selskap. En eventuell gjennomgang og vurderinger av innholdet i leveranseavtalene er det naturlig å foreta etter en sammenslåing. Revisjon Midt-Norge SA

116 9. Hvordan gjennomføre en prosess med etablering av nytt selskap? Forutsatt positive vedtak i favør av forslaget om sammenslåing av de to selskapene vil prosessen for gjennomføring av sammenslåingen se slik ut: 1. Stiftelse av et nytt SA Stiftelse av foretaket følger reglene i samvirkeloven kap 2. Det skal vedtas et stiftelsesdokument, med forslag om styremedlemmer, vedtekter og åpningsbalanse. Styret må deretter ansette en daglig leder. Det er en klar fordel om ansettelsen skjer i god tid før Avtale om overføring av aktiva og passiva («innmat») Det må utferdiges en avtale om overføring av de to selskapers aktiva og passiva til det nye selskapet. Der overføringen innebærer et debitorskifte, må det sikres samtykke fra kreditor. For avtaler om leie av lokaler gjelder husleieloven 8-4, om samtykke fra utleier. Ift de ansatte bør det klargjøres virkningen av at overføringen går inn under reglene i arbeidsmiljøloven kap 16 om virksomhetsoverdragelse. 3. Det nye selskapet må velges som revisor hos kundene. Det nye selskapet er et nytt rettssubjekt, og må formelt velges som revisor hos sine kunder/ medlemskommuner. 4. Avvikling av de gamle IKS-selskapene De gamle selskapene oppløses i tråd med reglene i IKS-loven. VEDLEGG: Revisjon Midt-Norge SA Utredning om valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap 2. Forslag til vedtekter med kommentarer 3. FaktaArk andelsinnskudd stemmerett 4. Uttalelsene arbeidstakerorganisasjonene 5. Vedtekter

117 NOTATER Revisjon Midt-Norge SA

118 Utredning fra KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS: Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap Rapport fra den interne arbeidsgruppa 118

119 Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap Forord Denne rapporten oppsummerer en intern arbeidsgruppes utredning av selskapsform/ organisasjonsform for et nytt, felles revisjonsselskap for eierkommunene og -fylkeskommunene (heretter «eierkommunene») i KomRev Trøndelag IKS (KRT) og Revisjon Midt-Norge IKS (RMN). Rapporten er del av et større, pågående utredningsarbeid i anledning sammenslåing av de to selskapene, og er utarbeidet på oppdrag fra styringsgruppa for denne utredningen. Rapporten er skrevet av Johannes Nestvold (KomRev Trøndelag IKS), Gard S. G. Lyng (Revisjon Midt- Norge IKS) og Frode Singstad (Revisjon Midt-Norge IKS) høsten Rapporten er bygget opp etter følgende struktur: Først en presentasjon av mandatet vi har jobbet etter, og en generell gjennomgang av aktuelle selskapsformer (kapitlene 1 og 2). Deretter følger en redegjørelse for de fleste punktene i mandatet (kapittel 3-10), der målet er å vurdere hvilken betydning selskapsformen har for disse punktene. På bakgrunn av dette kommer arbeidsgruppas anbefaling for valg av selskapsform (kapittel 11). Som vedlegg ligger en redegjørelse for prosessen med etablering av nytt selskap og nedlegging av de gamle, samt vårt forslag til vedtekter for det nye selskapet. Innhold 1. Mandat Aktuelle selskapsformer Fleksibilitet på eiersiden Gjennomføring av møter i eierorgan Økonomisk ansvar og risiko som eier Kommunenes muligheter til å kjøpe revisjonstjenester i egenregi Ansattes rettigheter Revisors uavhengighet og betydningen av dette ved valg av selskapsform Forbudet mot offentlig støtte Betydning for diverse offentligrettslige regler Oppsummering og arbeidsgruppens anbefaling Vedlegg 1: Gjennomføring av prosessen KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS 2 119

120 Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap 1. Mandat Arbeidsgruppen har jobbet ut fra følgende mandat, gitt av styringsgruppen: Det nye selskapet vil ha fylkeskommunen og mange kommuner som eiere, og det må utredes alternative selskapsformer. Det anses som strategisk viktig å velge en selskapsform som gir fleksibilitet på eiersiden. Det er videre en pågående debatt om forvaltningens mulighet til å drive i markedet og hvordan dette skal håndteres i forhold til lov om offentlige anskaffelser. I utredningen må følgende forhold drøftes: gjennomføring av prosessen: nedlegging og nyetablering eller fusjon og omdannelse? en fleksibilitet med hensyn til inn- og uttreden av eiere ansattrettigheter pensjon og skatt (må avgrenses mot gruppe 2) gjennomføring av møter i eierorgan: har selskapsform betydning for virkeområde til offentlighetslova, forvaltningsloven eller regler om taushetsplikt? har selskapsform betydning for hvordan revisors uavhengighet vurderes eller oppfattes? hvordan skal en «kjøpe seg inn» i det nye selskapet, innskutt kapital økonomisk ansvar og risiko som eier økonomisk oppgjør ved uttreden en vurdering av egenregi vs næringsrettet virksomhet, sett i lys av forslag til endringer i lov om offentlige anskaffelser i samme selskap i eget selskap Utarbeide forslag til selskapsavtale. Viktig at det foreligger en kortversjon av utredningen som eventuelt kan ligge som vedlegg til beslutningsdokumentet. Selskapsavtalen kan og bør kvalitetssikres av eksterne ressurser, gjerne KS Bedrift eller KS Advokatene. Frist til prosjektledergruppa: KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS 3 120

121 Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap 2. Aktuelle selskapsformer Denne utredningen tar utgangspunkt i følgende tre aktuelle selskapsformer 1 : Interkommunalt selskap (IKS), aksjeselskap (AS) og samvirkeforetak (SA). Her følger en kort, generell redegjørelse for de ulike selskapsformene. Interkommunalt selskap. Begge selskapene driver i dag sin virksomhet i tråd med lov om interkommunale selskap av nr. 6. Selskapsformen kjennetegnes ved at den har deltagere framfor eiere, og at det kun er kommuner, fylkeskommuner og andre IKS som kan være deltagere. Deltagerne har til sammen ubegrenset ansvar for selskapets forpliktelser, og selskapet kan ikke gå konkurs. Selskapsformen er tilpasset en tett, offentlig eierstyring, ved blant annet at selskapsavtalen (tilsvarer vedtekter i AS) og endringer av denne skal vedtas i alle deltagernes kommunestyrer, medlemmer i representantskapet (som tilsvarer generalforsamling i AS) velges personlig av kommunestyrene, og at representantskapet har enkelte oppgaver som i et AS ligger til styret. Aksjeselskap reguleres av lov om aksjeselskaper nr. 44 og lov om allmennaksjeselskaper nr. 45. Eierne betegnes som aksjonærer (eier av aksjer), som skyter inn kapital i selskapet ved stiftelsen (aksjekapital). Eiernes ansvar for selskapets forpliktelser er begrenset til kapitalinnskuddet, og aksjeselskaper kan gå konkurs. Eierandeler skifter eier ved salg av aksjer. Samvirkeforetak opprettes etter reglene i lov om samvirkeforetak nr. 81. «Eierne» av et samvirkeforetak betegnes som medlemmer. Samvirkeforetak velges ofte der stifterne har en oppgave de vil løse i fellesskap. For at en virksomhet skal være et samvirkeforetak, må den oppfylle tre sentrale vilkår i samvirkeforetakslovens 1: vilkåret om økonomisk hovedformål (formålskriteriet), vilkåret om omsetning mellom foretak og medlem (omsetningskriteriet), og vilkåret om at avkastningen kan fordeles etter omsetning (fordelingskriteriet). Forenklet oversikt aktuelle selskapsformer: 2 Interkommunalt selskap Aksjeselskap (AS) Samvirkeforetak (SA) (IKS) Eierskap Deltagere - eierandeler Aksjonærer - aksjer Medlemmer - medlemskap Begrensninger i hvem som kan delta/eie? Kommuner, fylkeskommuner og andre IKS Styret samtykker nektelse ved saklig grunn Kan begrenses i vedtekter - saklig grunn Hvordan avgjøres innmelding? Likelydende vedtak i samtlige kst. Kjøp/salg av aksjer Styret godkjenner innmelding etter søknad Lovens utmeldingsfrist Ett års skriftlig varsel Ingen Tre måneder Eiernes ansvar og risiko Ubegrenset - Begrenset til Begrenset til konkursforbud aksjeinnskudd andelsinnskudd Styringsdokument Selskapsavtale Vedtekter Vedtekter Øverste styringsorgan Representantskap Generalforsamling Årsmøte Hvem vedtar/ endrer styringsdokumentet? Krav til beslutningsdyktig eierorgan Hvem representerer i eierorgan? Hvem vedtar budsjett og økonomiplan? Alle kst 3 «selv» Generalforsamlingen Årsmøtet 2/3 av stemmene Flertall av de møtende Flertall av de møtende Personlig valgte Fullmakt/valgt av kst. Fullmakt/valgt av kst. medlemmer med vara Representantskap Styret Styret 1 Et samvirkeforetak er strengt tatt ikke et selskap, men et foretak. Vi bruker likevel gjennomgående begrepene «selskap» og «selskapsform» i denne utredningen. 2 Denne oversikten er svært forenklet, og det er nyanser på flere av områdene. Disse framkommer av utredningen i det følgende. Oversikten er kun ment å gi en innledende oversikt. 3 Kommunestyrer KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS 4 121

122 Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap 3. Fleksibilitet på eiersiden Bakgrunn Begge dagens selskaper er organisert som IKS; en selskapsform som av mange er opplevd å være lite fleksibel når det gjelder muligheten for at en kommune kan melde (kjøpe) seg inn i selskapet eller melde (selge) seg ut. Problemstillingen er aktualisert gjennom kommunereformen og de strukturendringene som kommer. I en situasjon med et kommunelandskap i endring, vil det være en stor fordel for både eierkommuner og selskapet med en noe enklere ordning for inn- og utmelding av kommuner. Dette er bakgrunnen for at fleksibilitet på eiersiden er et av punktene denne utredningen skal drøfte. Ulike selskapsformer Her redegjøres det for ulikheter knyttet til reglene for inn- og uttreden for de ulike selskapsformene. IKS I et IKS er det kun kommuner, fylkeskommuner eller andre IKS som kan være deltagere, jf. IKS-loven 1. Inntreden forutsetter endring av selskapsavtalen. 4 For kommuner er myndigheten til å godta endringer av selskapsavtalen lagt til kommunestyret. Det innebærer at inntreden av et nytt medlem i et IKS betinger positivt og likelydende vedtak i kommunestyrene til samtlige eierkommuner. 5 Uttreden skjer normalt med ett års skriftlig varsel, med mindre annet er regulert i selskapsavtalen, jf. 30 første ledd. Ifølge forarbeidene er det ikke anledning til å avtale en lenger alminnelig oppsigelsesfrist, men i tredje punktum er det åpnet for at det kan avtales at avtalen i en viss tid kan gjøres uoppsigelig. 6 Også ved uttreden må selskapsavtalen endres, noe som innebærer at kommunestyrene i de gjenværende deltakerkommunene må vedta den på nytt. AS Utgangspunktet i et aksjeselskap er at enhver kan bli aksjonær, med mindre annet er bestemt i vedtektene. Man blir aksjonær ved å delta ved stiftelsen av selskapet, eller ved senere kjøp av aksjer fra andre aksjonærer. Kjøp av aksjer betinger selvsagt at noen ønsker å selge. Kjøpet betinger videre samtykke fra selskapets styre, med krav om saklig grunn for ev. å nekte å godta aksjonæren, jf. asl annet ledd. Generalforsamlingen kan også vedta nytegning av aksjer ved kapitalforhøyelse, slik at nye eiere kan komme til, jf. aksjeloven SA Samvirkeforetaksformen kjennetegnes ved at medlemskap er fleksibelt. I et samvirkeforetak skal medlemskap være åpent for de som kan få sine økonomiske interesser ivaretatt av foretaket. 8 Det kan inntas begrensninger for medlemskap i vedtektene, såfremt det er saklig grunn for dette. I et SA 4 Andeler i selskapet kan bare overdras dersom det foreligger samtykke fra de øvrige deltagerne, jf. 26 første ledd. 5 Et alternativ til inntreden er eierskifte av eierandel hvor ny eier trer inn i tidligere eiers rettsstilling med hensyn til rettigheter og forpliktelser, jf. 26 andre ledd. Dette vil si at ny eier vil måtte akseptere den allerede etablert rettsstilling og et eventuelt forutgående gjeldsansvar som står i forhold til dennes eierandel. Dette er erfaringsmessig mindre aktuelt for dette type selskap. 6 Ot.prp. nr. 53 ( ), avsnitt Aksjeloven har bestemmelser om forkjøpsrett og fortrinnsrett til nye aksjer, jf flg og 10-4 flg. Bestemmelsene om forkjøpsrett ved eierskifte kan settes til side i vedtektene, mens fortrinnsretten ved nytegning som hovedregel ikke kan det, se. imidlertid I forarbeidene er det uttrykkelig sagt at kommuner kan være medlemmer i et samvirke. KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS 5 122

123 Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap skjer innmelding ved en søknad til og behandling av styret. Styret kan nekte innmelding ved saklig grunn. Uttreden av selskapet skjer skriftlig og det kan som utgangspunkt ikke fastsettes en lengre frist i vedtektene enn tre måneder. Fristen kan forlenges utover tre måneder, dersom det foreligger «tungtveiende, saklige grunner». jf. 22 andre ledd. Se nærmere om denne problemstillingen under «drøfting og anbefaling». Drøfting og anbefaling Inntreden En hovedforskjell mellom selskapsformene er at det i et AS og SA er styret som avgjør spørsmål om innmelding, mens det i et IKS krever positivt og likelydende vedtak i samtlige eierkommuners kommunestyrer. Sett fra eiersiden vil inntreden i et IKS derfor fremstå som en tyngre prosess enn inntreden i et AS eller et SA, og slik begrense fleksibiliteten på deltagersiden. Når man skal veie hensynet til fleksibilitet, bør man ikke glemme at deltagernes medbestemmelse i spørsmålet om hvem som skal være eiere, trolig styrker deltagernes eierfølelse. For inntreden i AS forutsetter det at aksjer er å få kjøpt. For SA foreligger det ingen tilsvarende begrensning. Arbeidsgruppas syn er derfor at SA er den selskapsformen som i størst grad ivaretar hensynet til fleksibel inntreden i foretaket. Uttreden Som aksjonær i et AS trer man ut av selskapet ved å selge aksjene. Øvrige aksjonærer har forkjøpsrett, altså rett til å tre inn i salgsavtalen. Ved salg av aksjer i et kommunalt revisjonsselskap får man fort spørsmål om det foreligger et fungerende marked for kjøp og salg av disse aksjene. Det kan vise seg vanskelig å få solgt aksjene, hvilket indikerer at selskapsformen er mindre fleksibel med tanke på uttreden. Uttreden fra et SA og et IKS har ikke samme begrensning som AS. For disse selskapsformene vil utmeldingen som hovedregel anses gjennomført ved utløpet av utmeldingsfristen. For IKS kommer det i tillegg krav om at alle gjenværende kommuner må vedta ny selskapsavtale, som i praksis vil gjøre at utmeldingsprosessen kan oppleves som tungvint for øvrige eiere. Særlig om utmeldingsfristen for SA Samvirkeloven har som utgangspunkt at det skal være enkelt å melde seg ut og inn i foretaket. Derfor er utmeldingsfristen som hovedregel satt til 3 måneder. Om foretaket ønsker å ha en lengre frist, forutsetter det «tungtveiende, saklige grunner». Spørsmålet her er om hva som kreves for å sette lengre frist for utmelding av et kommunalt revisjonsselskap enn det hovedregelen tilsier. Det er her to hensyn som må veies opp mot hverandre: Medlemmets ønske om fleksibel og rask uttreden, mot selskapets behov for stabile forhold og effektiv ressursutnyttelse i markedet. Stabilitet i denne forbindelse indikerer trygghet for omsetning av tjenestene som foretaket skal levere. Også sett fra arbeidstakersiden vil behov for stabilitet, i form av kontinuitet på eiersiden, være viktig. Selskapets behov for «stabile leveranser og en viss kontinuitet på medlemssiden», er relevant ved vurderingen av fristens lengde, og er i lovens forarbeider trukket fram som et tungt argument for å forlenge fristen. Forarbeidene peker også på at forholdet til utmeldingsfristen kan være viktigere for mindre selskaper enn for større igjen fordi en utmelding i et lite selskap kan ramme «urimelig hardt». I vårt tilfelle vil det sammenslåtte selskapet bli å anse som et av Norges største kommunale revisjonsselskaper, men sammenlignet med foretak som Coop, Tine og Felleskjøpet, er det åpenbart likevel snakk om et KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS 6 123

124 Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap mindre selskap. Hovedregelen om tre måneders utmeldingsfrist vil også kunne ramme mellomstore selskap tungt dersom en gruppe medlemmer bestemmer seg for å melde seg ut i samme periode. Forarbeidene åpner opp for at fristen i enkelte tilfeller bør kunne utvides eller settes til en bestemt dato i året ut fra et «planleggingshensyn». Dette er svært relevant for et revisjonsselskap som i stor grad baserer sin produksjon på et fast årshjul, med avleggelsen av revisjonsberetninger om våren som en sentral milepæl. Et tilleggs argument er at private selskaper som hovedregel velger revisor på den ordinære generalforsamlingen om våren (en gang per år). Også dette taler for at utmeldingsfristen bør tilpasses revisjonens årshjul, slik at en unngår utmeldinger for eksempel midt i årsoppgjøret(februar-april). Etter arbeidsgruppas vurdering viser denne gjennomgangen at mange av de hensynene departementet vektlegger som argument for å forlenge fristen utover lovens regel, i høyeste grad er til stede for vår virksomhet. Med andre ord foreligger det tungtveiende, saklige grunner for å legge til grunn en lengre utmeldingsfrist en samvirkelovens utgangspunkt. Arbeidsgruppas syn er at en utmeldingsfrist på 12 måneder, eventuelt konkretisert til en fast dato på forsommeren, harmonerer godt med de planleggingshensynene forarbeidene viser til. Arbeidsgruppas vurdering er derfor at SA også er den selskapsformen som i størst grad ivaretar hensynet til fleksibel uttreden. KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS 7 124

125 Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap 4. Gjennomføring av møter i eierorgan Bakgrunn Bakgrunnen for at gjennomføring av møter i eierorgan er tatt opp som et eget punkt i mandatet, er at mange IKS har opplevd at IKS-lovens krav til personlig oppmøte kan gjøre det utfordrende å sikre at representantskapet er beslutningsdyktig. Her vil vi derfor redegjøre for hvordan dette stiller seg for de ulike selskapstypene. Ulike selskapsformer IKS IKS-loven 9 bestemmer at representantskapet er beslutningsdyktig når minst halvdelen av medlemmene er til stede, og disse representerer minst to tredeler av stemmene. Møter i representantskap kan kun gjennomføres ved fysisk oppmøte fra de valgte representantene, 9 og bruk av fullmakt til stedfortreder er i strid med IKS-loven. 10 AS Aksjelovens hovedregel er at generalforsamlingen treffer beslutninger ved alminnelig flertall av de fremmøtte/avgitte stemmene, jf. asl Loven oppstiller ingen nedre grense for hvor stor andel av aksjene som må være representert for at organet skal være beslutningsdyktig, såfremt innkalling er lovlig eller godkjent. En aksjonær har anledning til å bemyndige en annen, ved fullmakt, til å møte og stemme for seg i generalforsamlingen, jf. asl Endring av vedtekter krever to tredjedeler av de avgitte stemmer og av aksjekapitalen som er representert, jf første ledd. Aksjeloven åpner for at det kan vedtektsfestes andre flertallskrav, jf tredje ledd. SA For samvirkeforetak er reglene tilsvarende som for aksjeselskap. Hovedregelen er alminnelig flertall av de avgitte stemmene, men dette kan endres i vedtektene, jf. samvirkeloven 53 første og tredje ledd. Også for samvirkeforetak krever vedtektsendring to tredjedeler av de avgitte stemmene, jf. 54. Et medlem har som utgangspunkt anledning til å gi fullmakt til en annen til å møte og stemme på sine vegne i årsmøtet, såfremt annet ikke er fastsatt i vedtektene, jf. samvirkeloven 36. Drøfting og anbefaling IKS-modellen stiller langt større krav til deltakelse på møter i eierorgan enn AS og SA. På den ene siden kan man anse IKS-modellen som en garanti for at eierkommunene må følge opp sitt eierskap i selskapet, ved bla. å møte i eierorganet, noe som må ses på som positivt. På den andre siden er det erfaringsmessig en til dels stor utfordring å sikre at representantskapet i det hele tatt er beslutningsdyktig. Utfordringen er ofte større jo flere eiere man har, og jo større geografisk område de er spredt over. Arbeidsgruppas vurdering er at AS og SA på dette området innebærer en fleksibilitet som det nye selskapet vil kunne ha stor nytte av. Vi begrunner dette særlig med at det nye selskapet vil få mange eierkommuner spredt over et stort geografisk område. Den fleksibiliteten AS eller SA gir, vil sikre at 9 Jf. Brev fra KMD til KS Bedrift, datert Det skyldes at IKS-lovens ordning er at representantene skal velges personlig av kommunestyret selv, jf. iksl. 6. Det er stadfestet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) i sak 05/3032. For å sikre representasjon på møter i representantskap, velger derfor de fleste kommuner en personlig vara til kommunens representant. KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS 8 125

126 Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap eierorganet uansett er beslutningsdyktig, uavhengig av hvor mange av selskapets aksjonærer/ medlemmer som møter. Dette får som konsekvens at man ikke vil ha den samme garantien som etter IKS-loven, for at en viss andel av eierne er nødt til å møte opp. Fra selskapets side kan det være negativt, for eksempel i tilfeller der selskapet har behov for å drøfte viktige strategiske spørsmål med sine eiere/medlemmer. Etter arbeidsgruppas syn kan dette avhjelpes ved å jobbe på andre måter for å sikre at kommunene skal være representert ved politisk ledelse på de viktige møtene i eierorgan, ev. på uformelle eiermøter. Dette kan for eksempel nedfelles i en felles eierstrategi som kommunene vedtar i sine kommunestyrer, og som gjennom dette forplikter kommunene i større grad enn hva som følger av loven. KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS 9 126

127 Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap 5. Økonomisk ansvar og risiko som eier Bakgrunn Spørsmålet om eiernes ansvar og risiko for selskapets drift og forpliktelser blir satt på prøve i forbindelse med gjeldsforfølgning fra kreditorene. Der selskapets likvide midler ikke er tilstrekkelige til å gi dekning for de krav selskapet har rettet mot seg, kommer dette særlig på spissen. Ulike selskapsformer I dette avsnittet vil vi redegjøre for ulikheter med hensyn til reglene for eiernes økonomiske ansvar og risiko knyttet til de ulike organiseringsformene: Interkommunalt selskap, aksjeselskap og samvirkeforetak. IKS Interkommunale selskaper skiller seg fra aksjeselskap og samvirkeforetak når det gjelder ansvarsform. Til sammen har deltagerne i et IKS økonomisk ansvar for selskapets totale forpliktelser. På den måten er ansvaret ovenfor kreditorene ubegrenset, jf iks-loven 3. Derimot er den enkelte deltagers ansvar begrenset til en prosent- eller brøkdel av forpliktelsene. Det innebærer at den enkelte kreditor må forholde seg til hver enkelt deltager for den forholdsmessige del av forpliktelsen. Det ubegrensede ansvaret deltagerne har i IKS forsterkes ved at lovens 23 oppstiller et konkursforbud for interkommunale selskaper. Se nærmere om dette i utredningens kapittel 9. AS For aksjeselskap har ikke eierne (aksjonærene) ansvar for selskapets forpliktelser, jf. aksjeloven 1-2 første ledd. Utgangspunktet er at eierne kun er økonomisk ansvarlig, og dermed kan tape sitt aksjeinnskudd (aksjekapital). Kreditorene må derfor forholde seg til selskapet for dekning av sine krav. Aksjeselskap kan gå konkurs. SA Medlemmene i et samvirkeforetak forplikter seg eventuelt til å betale inn et innskuddsbeløp i foretaket og vil i likhet med aksjonærer i et aksjeselskap være økonomisk ansvarlig for dette beløpet, jf. 16 første ledd nr. 2. Utover dette har ingen av medlemmene et personlig ansvar for de forpliktelser et samvirkeforetak pådrar seg jf. samvirkeloven 1 andre ledd nr. 2. Foretaket kan gå konkurs. Drøfting og anbefaling Sett fra en eiers ståsted vil fordelene ved å organisere virksomheter i et aksjeselskap eller et samvirkeforetak være at den økonomiske risikoen i større grad er forutsigbar, vurdert opp mot et interkommunalt selskap, der ansvaret er ubegrenset. Uten direkte styring og kontroll med virksomheten vil ansvarets omfang kunne være uoversiktlig. Vurderingen av risiko må naturlig nok - ses på bakgrunn av den virksomhet som drives og det formål denne skal tjene. Kommunal revisjon må anses som en virksomhet der den økonomiske risikoen kan anses som lav: lav økonomisk risiko inntektene er i all hovedsak styrt av deltakerne forutsigbar drift oppgavene er kjente og kostnadene varierer i liten grad over tid lite kapitalkrevende virksomhet - ikke behov for å ta opp lån ut over det som er knyttet til daglig drift KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS

128 Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap Fordi risikoen knyttet til eier- eller medlemskap i et selskap som driver med kommunal revisjon er såpass begrenset, er arbeidsgruppens syn at dette spørsmålet ikke bør ha avgjørende betydning for valg av selskapsform. KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS

129 Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap 6. Kommunenes muligheter til å kjøpe revisjonstjenester i egenregi Her redegjør vi for om valg av selskapsform har betydning for kommunenes mulighet til å kjøpe tjenester direkte fra selskapet uten å følge anskaffelsesregelverket, på grunn av unntak for såkalt utvidet egenregi (heretter bare «egenregi») 11. Bakgrunn/regelverk Uansett selskapsform vil den nye revisjonsenheten være et selvstendig rettssubjekt, og ikke del av noen kommune. Når kommuner og fylkeskommuner går utenfor sin egen organisasjon for å få utført tjenester, er hovedregelen at de skal sikre konkurranse om det aktuelle oppdraget. Regelverket for offentlige anskaffelser har imidlertid et viktig unntak fra denne regelen: Utvidet egenregi. Dette unntaket kommer til anvendelse når oppdragsgiver og leverandør er så tett knyttet opp til hverandre, ofte gjennom eierskap og omsetning, at det er naturlig å anse leverandøren som en forlengelse av oppdragsgivers virksomhet. For at det nye selskapet skal kunne utføre revisjonstjenester i utvidet egenregi, altså uten konkurranse, må følgende kriterier være oppfylt: 12 a) oppdragsgiver må utøve en kontroll over selskapet som svarer til den kontroll han utøver over sin egen virksomhet b) selskapet må utføre mer enn 80 prosent av sin aktivitet for oppdragsgiver eller andre rettssubjekter som oppdragsgiver kontrollerer c) det kan ikke være privat deltakelse i selskapet Relevante særtrekk ved de ulike selskapsformene IKS Det er flere kjennetegn ved IKS-formen som gjør at den er meget godt egnet til å oppfylle vilkårene for egenregi. Det skyldes at IKS i sin form er tilpasset offentlig sektor, med særregler for å ivareta hensynene til en tett, offentlig eierstyring, og har nær sammenheng med at deltakerne i et IKS er ansvarlige for selskapets forpliktelser fullt ut. Blant særreglene for IKS kan vi nevne at det er eierne, gjennom representantskapet, som vedtar selskapets budsjett, der dette ligger til styret i aksjeselskap og samvirke. Videre må endringer i selskapsavtalen i et IKS vedtas av alle kommunestyrene i deltakerkommunene, der det i et AS gjøres endringer i vedtektene i generalforsamlingen. Reglene om når eierorganet er beslutningsdyktig er et annet eksempel, fordi det medfører at kommunene i større grad er forpliktet til å møte opp og utøve eierstyring. Alt dette er forhold som medfører at kommunenes kontroll med virksomheten styrkes. I tillegg kommer at et IKS ikke kan ha private eiere/deltakere, noe som gjør problemstillinger knyttet til vilkår c) uaktuelle. AS Aksjeselskapsformen har ikke de samme kjennetegn som IKS, når det gjelder eierstyring og kontroll. Derimot kjennetegnes aksjeselskap av at det typisk vil ha som formål å skaffe avkasting på innskutt 11 «Egenregi» eller «klassisk egenregi» er egentlig arbeid som kommunen utfører med egne ressurser. «Utvidet egenregi» er arbeid som kommunen får utført av andre, men der visse vilkår gjør at det likevel anses som egenregi. Det er dette som er aktuelt her. For enkelhets skyld benevner vi likevel «utvidet egenregi» med «egenregi» i denne rapporten. 12 Unntaket for utvidet egenregi har lenge vært en del av den ulovfestede EU-retten, og er mange ganger stadfestet av EU-domstolen og KOFA. Unntaket ble kodifisert ved et EUs Direktiv 2014/24/EU, og gjennomføres i norsk rett i 3-1 og 3-2 i den nye forskriften om offentlige anskaffelser som vil gjelde fra KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS

130 Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap kapital. Det er likevel grunn til å tro at også et aksjeselskap, med de rette tilpasningene i vedtektene, kan oppfylle alle vilkårene for utvidet egenregi. SA I forarbeidene til lov om samvirkeforetak er det fremhevet at samvirkeforetak er en egen organisasjonsform, og «ikke en variant av selskap eller forening». 13 Dette gjør at den innflytelsen medlemmene har i et SA, ikke uten videre er den samme som en eier i et selskap kan utøve. I forhold til selskaper er for eksempel deltakernes økonomiske rettigheter i et samvirkeforetak begrenset. Dette gjelder likevel først og fremst innskrenkede muligheter til å utnytte foretaket til kapitalformål, noe som kan gjøre det mindre interessant å utnytte foretaket for kommersielle formål. Det i seg selv bør heller være et argument for at kontrollkriteriet kan være oppfylt (på grunn av mindre markedsorientering), enn det motsatte. Et annet kjennetegn ved SA er at det i motsetning til AS typisk ikke vil ha som formål å skaffe avkastning på innskutt kapital, men at medlemmene skal hente ut sine fordeler gjennom samhandling og omsetning med foretaket. Dette er i seg selv et moment som taler for at kontrollkriteriet kan være oppfylt. KS-advokatene har i rapporten «Samvirkeforetak for kommuner» (2014), konkludert med at det ikke er noe til hinder for at samvirkeforetaksformen kan oppfylle kriteriene for egenregi. Drøfting og anbefaling Så langt vi kan se, er det liten grunn til å problematisere oppfyllelsen av vilkårene b) og c) over i relasjon til valget av selskapsform. Vilkår b) (omsetningskriteriet) vil være det samme uavhengig av selskapsform. Det sentrale for oppfyllelse av dette vilkåret er at selskapet, uavhengig av selskapsform, sikrer at det har minst 80% av sin omsetning rettet mot eierkommunene. Vilkår c) (ingen private eiere) kan løses ved en tydelig angivelse i vedtektene for SA eller AS av at kun kommuner og fylkeskommuner kan være eiere/medlemmer. For IKS er det som nevnt ingen aktuell problemstilling. Hva gjelder vilkår a) (kontrollkriteriet) viser vår gjennomgang at IKS-formen har noen særregler som gjør at deltakerkommuner i et IKS, uten videre regulering, må sies å ha større kontroll med IKS-et enn eierkommuner i et AS eller medlemmer i et SA. Vi ser likevel ikke at dette kan være avgjørende. I den grad det er ønskelig, kan man vedtekts regulere flere forhold som vil bidra til å styrke kommunenes kontroll også med AS eller SA. Eksempler på forhold som kan bidra til å sikre at kontrollkriteriet er oppfylt (uavhengig av selskapsform), er: at vedtektene innskrenker styrets myndighet til fordel for eierorganet at kommunenes representanter i eierorgan er sentrale personer i kommunens ledelse Det er videre et særtrekk med den virksomheten revisjonsenheten driver, som antagelig også vil bidra til å sikre at kontrollkriteriet er oppfylt. Det er at kommunene, gjennom kontrollutvalgene, også er gitt ansvar for en annen form for kontroll med revisjonen. Kontrollutvalget skal blant annet uttale seg om budsjett for kontroll og tilsynsarbeidet i kommunen/fylkeskommunen, og kontrollutvalgets forslag til budsjettramme for kontroll og revisjonsarbeidet skal følge formannskapets innstilling til kommunestyre. Videre er revisjonens tjenester, som forvaltningsrevisjon og selskapskontroll, basert på bestillinger fra kommunens kontrollutvalg, gjerne med spesifisering av ressursramme og frister. Kommunene har på denne måten en relativt direkte kontroll med planleggingen og finansieringen av flere av selskapets aktiviteter. Disse forholdene bidrar til å begrense selskapets muligheter til å forfølge andre interesser enn kommunenes, og reduserer selskapets selvstendighet betraktelig 13 NOU 2002: 6 s KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS

131 Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap sammenlignet med andre virksomheter. Så lenge det vedtektsfestes at selskapets hovedformål er å drive revisjon av kommunal virksomhet og tjenesteproduksjon, jf. kommuneloven 78, mener vi at dette er et viktig bidrag til å sikre at kontrollkriteriet er oppfylt. Arbeidsgruppas konklusjon er at valg av selskapsform ikke er avgjørende for om kommunene kan kjøpe tjenester direkte fra revisjonsenheten etter unntaket for egenregi. Arbeidsgruppas syn er at det er visse særtrekk ved IKS-formen som gjør at den uten videre tilpasninger er bedre egnet enn de andre til å oppfylle kriteriene for egenregi, men at også AS og SA kan tilpasses på en slik måte at kriteriene blir oppfylt. Forskjellen mellom AS og SA i dette henseende er noe mindre, men antagelig kan man legge til grunn at det er større rom for å vedtekts regulere forhold som vil gi eiere tettere kontroll med virksomheten i et SA enn i et AS. 14 Videre kan det være et argument at der AS typisk har som formål å skaffe avkastning på innskutt kapital, har SA som formål at medlemmene skal hente ut sine fordeler gjennom samhandling med foretaket. Det innebærer at et samvirkeforetak etter sin art sjeldnere er egnet til å forfølge andre interesser enn eiernes. Arbeidsgruppas syn er at disse forholdene til sammen gjør at SA er noe bedre egnet til å oppfylle kravet til egenregi enn AS. Arbeidsgruppa anbefaler på grunnlag av drøftingene over å vedtekts regulere visse forhold som bidrar til å sikre at vilkårene for egenregi er oppfylt: selskapets hovedformål skal være å drive revisjon av kommunal virksomhet og tjenesteproduksjon etter kommuneloven 78 begrensninger i hvem som kan være eiere/medlemmer: kun kommuner/fylkeskommuner begrensninger i styrets myndighet til fordel for eierorgan: 15 o årsmøtet/generalforsamling vedtar budsjett o årsmøtet/generalforsamling fastsetter 4-årig økonomiplan o årsmøtet/ generalforsamling vedtar selskapets strategier selskapet kan selge tjenester til andre enn sine eiere, men kun så lenge hovedaktiviteten (80%) er rettet mot eierne I tillegg bør selskapet sikre seg at eierkommunene i størst mulig grad blir representert ved politisk ledelse i eierorgan. Dette er et viktig bidrag til å sikre at kontrollkriteriet er oppfylt. 14 Se «Samvirkeforetak for kommuner», KS advokatene på oppdrag fra KS bedrift 15 Det kan antagelig problematiseres om en slik begrensning av styrets myndighet strider med aksjelovens ansvarsdeling i en slik grad at vedtekter som går langt i så henseende må sies å ikke være i tråd med aksjeloven. På grunn av arbeidsgruppens konklusjon i kap. 11 har vi ikke vurdert dette fullt ut. For SA er de neppe noe problem, da samvirkeloven i større grad må sies å åpne for frihet til å vedtekts regulere den type forhold. KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS

132 Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap 7. Ansattes rettigheter Her redegjør vi for om valg av selskapsform har betydning for de ansattes rettigheter. Ivaretagelse av de ansatte må anses som en vesentlig forutsetning for at etableringen av et nytt felles selskap skal bli vellykket. Bakgrunn/regelverk Virksomhetsoverdragelse Etableringen av et nytt felles revisjonsselskap kan enten gjennomføres som fusjon, der ett selskap overtar det andre, eller som overføring til nyetablert selskap, med påfølgende avvikling av de gamle selskapene. I begge tilfellene vil endringen innebære at arbeidsforholdet overføres til et nytt rettssubjekt (for samtlige eller for flere av de ansatte). Arbeidsmiljøloven (aml) kap. 16 har regler om ansattes rettigheter ved virksomhetsoverdragelse. Ved fusjon innebærer fusjonsavtalen at virksomheten til det selskap som innfusjoneres, overdras til det overtagende selskap. En nyetablering forutsetter at innholdet (samtlige posisjoner) i de gamle selskapene overdras til det nye selskapet. Aml 16-1 fastsetter at reglene om virksomhetsoverdragelse gjelder for alle kategorier ansatte. I dette tilfellet er ikke kravet til videreføring av aktivitetens identitet problematisk, i det virksomheten skal fortsette å utføre revisjonstjenester også etter endringen. Etter aml 16-2 overføres alle rettigheter og plikter som tilligger arbeidsforholdet til ny arbeidsgiver ved en virksomhetsoverdragelse. Overføringen gjelder først og fremst selve arbeidsforholdet, som da videreføres på samme vilkår. Overføringen omfatter alle rettigheter og plikter som omfattes av arbeidsforholdet, som lønn, bonus, forsikringer, feriepenger, diett/reiser. Også forhold som innvirker mer indirekte på arbeidsforholdet overføres, som ansiennitet. Ny arbeidsgiver blir også som utgangspunkt bundet av tariffavtale som tidligere arbeidsgiver har inngått; for vår del gjelder det Hovedtariffavtalen, 16 som også omfatter bestemmelser om pensjon. Pensjonsrettigheter skal som hovedregel føres videre i det nye selskapet, jf. aml (3). Ansattes medbestemmelse og involvering i prosessen Ansattes medbestemmelse og involvering i prosessen ved sammenslåing av de to virksomheter, hviler både på reglene i arbeidsmiljøloven kap. 16, se 16-5, og på Hovedavtalen KS , del B, 1.4 Omstilling og utvikling. I begge regelsett forutsettes at arbeidstakernes tillitsvalgte informeres og tas med i drøftelser om omorganiseringen som følger av virksomhetsoverdragelsen. Arbeidsgivers styringsrett Selv om de ansatte har rett til å delta i drøftelsen, er det likevel et rom for arbeidsgiver til å utøve sin styringsrett. Styringsretten har arbeidsgiver i kraft av nettopp å være arbeidsgiver. Blant annet omfatter styringsretten fordelingen av arbeidsoppgaver blant de ansatte, opprettelse eller nedleggelse av kontorsteder. Ulike selskapsformer. Drøfting. Slik arbeidsgruppen ser det vil valget av selskapsform ikke innvirke på de ansattes opparbeidede rettigheter og plikter i forbindelse med virksomhetsoverdragelsen (nyetablering eller fusjon). 16 Hovedavtalen, særtrykk for bedriftene og Hovedtariffavtalen for konkurranseutsatte bedrifter KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS

133 Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap 8. Revisors uavhengighet og betydningen av dette ved valg av selskapsform Bakgrunn/regelverk Det stilles krav til at revisor skal være uavhengig og da uavhengig av den virksomhet som revideres. Andre ord som benyttes for det samme er objektiv, nøytral, saklig og upartisk. Det motsatte er gjerne betegnet som vilkårlig, partisk og subjektiv. Kravet om uavhengighet er helt sentralt for at omverdenen kan ha tillit til resultatet av revisjonen; med andre ord er revisors troverdighet helt avhengig av at revisor er uavhengig. Kommuneloven 79 bestemmer at en revisor ikke kan revidere noen han/hun har slik tilknytning til at det kan svekke revisorens uavhengighet eller objektivitet. Revisor kan heller ikke revidere revisjonsenheten i de tilfelle det foreligger særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til revisors uavhengighet og objektivitet ved gjennomføring av oppgavene. Reglene i kommuneloven om uavhengighet, og reglene i forvaltningsloven om inhabilitet, gjelder for alle som utøver revisjon ovenfor kommuner og fylkeskommuner, uten tanke på om revisors ansettelsesforhold er direkte i kommunen selv, i et kommunalt foretak eller et kommunalt eid selskap. Ulike selskapsformer Spørsmålet er om valget av selskapsform vil innvirke på allmennhetens opplevelse av revisors uavhengighet, og dermed på troverdigheten av revisjonsresultatet (for eksempel en revisjonsberetning eller en forvaltningsrevisjonsrapport). IKS Selskapsformen IKS er ansett som kommunenes eierform og er spesialtilpasset kommunenes virksomhet. Her har regelverket lagt til rette for en mer direkte eierstyring, gjennom blant annet at det er lagt mer beslutningsmyndighet i representantskapet enn det er til en generalforsamling i et aksjeselskap. Det innebærer i teorien en mer direkte involvering fra eiernes side, samtidig som formålet for revisjonsselskapet nettopp er å revidere sine eiere. Det kan gi grunn til å stille spørsmål ved om allmenheten oppfatter at revisor i et kommunalt eid IKS er tilstrekkelig uavhengig av sine eiere. AS For et aksjeselskap er selskapets overlevelse i markedet avhengig av omsetning og overskudd. Selskapet vil i all hovedsak ha kommunale aksjonærer som kunder. 17 Det innebærer at selskapet selv vil kunne oppfatte seg som avhengig av en «god tone» ovenfor sin eier, nettopp for å sikre videre omsetning. Dette kan noen i allmennheten oppleve som grunnlag for at revisor ikke er tilstrekkelig uavhengig. SA For samvirkeforetaket vil vi foreslå at omsetningen, i form av bestilling av revisjon fra medlemmenes side, fastsettes i vedtektene. Det kan da hevdes at foretaket er mindre avhengig av sine medlemmer i forhold til videre drift. 17 Det følger av kravet om at minst 80% av omsetningen må være rettet mot eiere, jf. kap Kommunenes muligheter til å kjøpe revisjonstjenester i egenregi KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS

134 Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap Drøfting Valget av selskapsform vil juridisk sett ikke spille noen rolle for revisors uavhengighet. Det er imidlertid vår oppfatning at både IKS og AS har elementer ved seg som av allmenheten kan oppleves som mindre uavhengig av eierne enn samvirkeforetak. Arbeidsgruppens syn er likevel at disse forskjellene neppe kan være avgjørende for valg av selskapsform. KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS

135 Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap 9. Forbudet mot offentlig støtte Bakgrunn/regelverk EØS-avtalens forbud mot offentlig støtte 18 skal hindre at offentlige myndigheter gjennom ulike former for støtte gir enkelte aktører en bedre konkurranseposisjon enn aktører som ikke nyter godt av slik støtte. Støttebegrepet favner vidt, og kan omfatte alt fra direkte tilskudd til fritak fra avgifter, billig husleie eller salg av rimelige tomter. Regelverket om offentlig støtte er generelt, og gjelder uavhengig av organisasjonsform. Men spørsmålet om offentlig støtte kan oppstå i ulike varianter, avhengig av hvordan virksomheten er organisert. For virksomheter som er egne rettssubjekt (ikke del av en kommune), kan spørsmålet om offentlig støtte bli aktualisert i to varianter: For det første kan det være spørsmål om det er særlige trekk ved organisasjonsformen som gjør at den i seg selv er problematisk i forhold til støtteregelverket. For det andre kan det oppstå spørsmål om hvorvidt kommunen som eier opptrer i tråd med det såkalte markedsinvestorprinsippet overfor virksomheten, eller på annen måte gir virksomheten et økonomisk gode som den ellers ikke ville fått. Her gjennomgår vi først særtrekk ved de aktuelle organisasjonsformene, og drøfter i hvilken grad de har betydning for spørsmålet om offentlig støtte. Deretter gjennomgår vi de generelle begrensningene som følger av markedsinvestorprinsippet, og som må legges til grunn for den nye virksomheten uavhengig av valgt selskapsform. Ulike selskapstyper IKS Eierne/deltagerne i et IKS har ubegrenset ansvar for selskapets forpliktelser, og loven inneholder et forbud mot at IKS kan gå konkurs. Ifølge departementet har EFTAs overvåkningsorgan ESA gått langt i å antyde at dagens IKS-lov er i strid med offentlig støtte-regelverket, nettopp på grunn av ansvarsreglene, og bør endres. 19 Med dette som bakgrunn sendte Kommunal og moderniseringsdepartementet høsten 2014 ut et forslag på høring om endringer i IKS-loven. 20 Forslaget gikk ut på at ansvarsformen ble endret til begrenset ansvar og at konkursforbudet ble opphevet. De fleste høringssvarene til forslaget var negative, og departementet gikk ikke videre med det. Departementet har i etterkant sagt at endringer i IKS-loven må ses i sammenheng med «andre pågående saker og prosesser». 21 Blant annet har regjeringen nedsatt en arbeidsgruppe som skal utrede konkurranse på like vilkår mellom offentlige og private virksomheter, herunder fremme alternative forslag til måter det offentlige kan organisere sin økonomiske aktivitet på, slik at offentlig eid virksomhet drives i samsvar med EØS-avtalens regler om offentlig støtte. Utvalget skal legge frem en rapport høsten Vi antar at det vil neppe bli fremmet forslag om endringer i IKS-loven før dette arbeidet er ferdigstilt. I det tidligere nevnte høringsnotatet hadde KMD skissert alternative forslag til å bringe de norske reglene i samsvar med regelverket om offentlig støtte. Blant annet ble det foreslått å begrense IKS- 18 EØS-avtalen art. 61(1), jf. Lov om offentlig støtte 19 HØRINGSNOTAT OM ENDRINGER I LOV OM INTERKOMMUNALE SELSKAPER, KMD, HØRINGSNOTAT OM ENDRINGER I LOV OM INTERKOMMUNALE SELSKAPER, KMD, Kommuneproposisjonen for 2017 KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS

136 Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap loven til å gjelde selskaper som driver ikke-økonomisk aktivitet. I kommuneproposisjonen for 2017 skriver departementet følgende: Departementet har vurdert innspillene fra høringsrunden (IKS-loven) og utredet nærmere løsningsalternativet om å begrense bruken av selskapsformen til såkalt ikke-økonomisk aktivitet. Ved å forby IKS-ene å drive med såkalt økonomisk aktivitet, vil ikke selskapene være omfattet av regelverket om offentlig støtte. Departementets foreløpige vurdering er at en lovendring som avskjærer IKS-ene fra å utføre økonomisk aktivitet i statsstøtterettslig forstand har flere fordeler. Dette løsningsalternativet fikk også klart mest støtte blant høringsinstansene. Økonomisk aktivitet er i offentlig støtte-regelverket definert som all aktivitet som drives i et marked, i konkurranse med andre. Motsatsen til økonomisk aktivitet er offentlig myndighetsutøvelse. Dersom IKS-loven skulle bli endret slik at den forbeholdes ikke-økonomisk aktivitet, vil det bringe noen nye problemstillinger på banen for det nye revisjonsselskapet. Vi legger til grunn at det nydannede selskapet uansett kommer til å drive med økonomisk aktivitet i offentlig støtte-regelverks betydning. De tjenestene selskapet selger i et marked i mer eller mindre reell konkurranse med andre, er uten tvil «økonomisk aktivitet». Et vanskeligere spørsmål er om de ordinære revisjonstjenestene selskapet yter til sine eierkommuner etter koml. 78 er å anse som «økonomisk aktivitet». EU-retten utvikler seg stadig på dette området, og det er ikke lett å komme med noen klar konklusjon. Hvis man kunne forutsette at hovedaktiviteten (revisjon av kommuner og fylkeskommuner) ikke var økonomisk aktivitet, kunne en løsning ha vært at denne aktiviteten ble beholdt i et IKS, mens de markedsorienterte tjenestene kunne ytes av et datterselskap organisert som aksjeselskap(as). I så fall måtte man ha vært oppmerksom på kryssubsidieringsproblematikk. Etter arbeidsgruppas syn er det ikke grunn til å gå lenger i en drøftelse av slike eventualiteter per i dag, når det uansett ikke er klart hvordan en ny IKS-lov vil se ut. AS Det er ingen særtrekk ved aksjeselskapsformen som i seg selv skulle gjøre den mindre egnet til å drive virksomhet i tråd med forbudet mot offentlig støtte. I et aksjeselskap har ingen av eierne økonomisk ansvar for mer enn innskutt kapital, og ingen av eierne har ansvar for selskapets forpliktelser. Man kan dermed ikke sette spørsmålstegn ved om eierne gir noen form for garanti eller offentlig støtte til virksomheten gjennom selskapsformen i seg selv. SA Det er på samme måte som for aksjeselskap vanskelig å se at det er trekk ved samvirkeforetaksmodellen som gjør at den i seg selv skal innebære særlige problemer opp mot støtteregelverket. Heller ikke i et samvirkeforetak har noen av deltakerne økonomisk ansvar for mer enn de har skutt inn, og ingen av deltakerne har ansvar for virksomhetens forpliktelser. Det kan dermed ikke reises spørsmål ved om samvirkeforetak som foretaksform nyter godt av garantier fra kommunene som medlemmer. Drøfting og anbefaling Etter arbeidsgruppas syn, er den usikkerheten som hefter ved IKS-formen og forholdet til offentlig støtte-regelverket isolert sett et argument for å velge en annen selskapsform. Men som vi så vidt skisserer over, kan det godt tenkes at det vil finnes løsninger for å fortsette virksomheten også i et IKS, noe avhengig av hvilke lovendringer som eventuelt måtte komme. KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS

137 Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap I det videre redegjør vi for hvilke føringer som på grunn av offentlig støtte-regelverket uansett må ligge til grunn for opprettelsen og driften det nye selskapet, uavhengig av valgt selskapsform. Ved avgjørelsen av om det foreligger offentlig støtte fra for eksempel en kommune til et selskap det har eierandeler i, er det i praksis lagt avgjørende vekt på det såkalte markedsinvestorprinsippet. I dette ligger det at dersom det offentlige yter støtte til sin egen virksomhet i større utstrekning enn en privat investor ville gjøre, kan det foreligge ulovlig offentlig støtte. Dette prinsippet vil ha betydning for hvordan kommunene kan opptre overfor selskapet som medlem, garantist, långiver osv., og dermed hvordan selskapet bør innrette sin virksomhet. Det finnes en mengde føringer for disse problemstillingene i litteratur, rettspraksis, praksis i ESA og ESAs retningslinjer. Her nøyer vi oss med å trekke opp et viktig prinsipp: det nyetablerte selskapet bør innrette sin driftsmodell slik at alle relevante utgifter ved driften reflekteres i selskapet, og slik at selskapet i minst mulig grad bør ha fordeler knyttet rimelige tjenester fra kommunene. Det gjelder alt fra lav husleie eller billig kjøp av tomt, til rimelig tilgang til tekniske tjenester (internett osv.) fra kommunene. KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS

138 Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap 10. Betydning for diverse offentligrettslige regler Bakgrunn I det følgende vil vi se nærmere på om valget av selskapsform har innvirkning på virkeområdet for offentlighetsloven, forvaltningsloven og arkivloven. Offentlighetsloven Offentlighetsloven har visse bestemmelser som har relevans for alle som utfører revisjon for kommuner og fylkeskommuner, i kraft av den rollen de har som revisor. Et eksempel på det er regelen om utsatt innsyn for rapporter i lovens 5 andre ledd. Disse bestemmelsene gjelder uavhengig av hva slags selskap revisor er ansatt i. Det som er spørsmålet her, er om valg av selskapsform har betydning for om det nye selskapet som sådan er omfattet av lovens virkeområde. Offentlighetsloven 2 bestemmer at loven gjelder: a) staten, fylkeskommunane og kommunane b) andre rettssubjekt i saker der dei gjer enkeltvedtak eller utferdar forskrift, c) sjølvstendige rettssubjekt der stat, fylkeskommune eller kommune direkte eller indirekte har ein eigardel som gir meir enn halvparten av røystene i det øvste organet i rettssubjektet, og d) sjølvstendige rettssubjekt der stat, fylkeskommune eller kommune direkte eller indirekte har rett til å velje meir enn halvparten av medlemmene med røysterett i det øvste organet i rettssubjektet. Bokstavane c og d gjeld ikkje rettssubjekt som hovudsakleg driv næring i direkte konkurranse med og på same vilkår som private. For verksemder som etter offentleg oppkjøp eller liknande kjem inn under bokstavane c eller d, gjeld lova frå og med fjerde månadsskiftet etter den månaden da vilkåra vart oppfylte» Som det fremgår av kapittel 6 foran, kan det nye selskapet ikke ha innslag av private eiere. Det innebærer at selskapet vil oppfylle vilkårene c) og d) over, uavhengig av selskapsform, fordi kommuner/fylkeskommuner vil ha flertallet av stemmene på generalforsamlingen og rett til å velge samtlige medlemmer i disse organer. Dette gjelder likevel ikke hvis selskapet skal drive næring i direkte konkurranse med, og på like vilkår som, private. Etter arbeidsgruppens vurdering er kommunerevisjon, i fullt ut kommunalt eide selskap, ikke å anse som «næring i direkte konkurranse med og på like vilkår som private». 22 Arbeidsgruppen legger dermed til grunn at det nye selskapet, uavhengig av valgt selskapsform, vil omfattes av virkeområdet for offentlighetsloven. Forvaltningsloven Forvaltningsloven gjelder ifølge 1 «den virksomhet som drives av forvaltningsorganer når ikke annet er bestemt i eller i medhold av lov». Som forvaltningsorgan regnes «et hvert organ for stat eller kommune.» Utgangspunktet er at organisering av foretak som AS, SA eller IKS vil være egne rettssubjekter og at forvaltningsloven dermed ikke gjelder. Avgjørende for om virkeområdet allikevel kommer til 22 Det er i tråd med Sivilombudsmannens praksis for eksempel i sak 2998/1203 Karmøy Havnevesen KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS

139 Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap anvendelse vil være om organet utøver offentlig myndighet eller ikke. Dersom det er tilfelle vil loven komme til anvendelse for denne delen av virksomheten 23. Som et utgangspunkt vil ikke revisjonsselskaper utøve offentlig forvaltning i form av vedtaksmyndighet. Å gjennomføre revisjon vil heller ikke komme inn under legalitetsprinsippet på en slik måte at en direkte vil gripe inn i borgernes rettigheter og plikter. Revisor har med andre ord ingen myndighet til å kunne pålegge en kommune å rette sine mangler, men bare påpeke og avdekke avvik. Arbeidsgruppen finner ut fra dette at det nye selskapet ikke kommer til å utøve offentlig myndighet og vil dermed heller ikke komme inn under virkeområdet for forvaltningsloven. Særlig om forholdet til revisors taushetsplikt og habilitet Kommunelovens regler om revisors taushetsplikt ble endret med virkning fra 1. januar Endringene medførte at revisor ikke lenger hadde taushetsplikt om «det de får kjennskap til i sitt oppdrag for kommunen eller fylkeskommunen», noe som ble tolket som en nokså altomfattende taushetsplikt. Bestemmelsen henviser nå i stedet til forvaltningsloven 13 til 13 e, og innebærer at revisor har samme taushetsplikt som alle andre etter forvaltningsloven altså i hovedsak begrenset til personlige forhold og forretningshemmeligheter. Uansett følger taushetsplikten rollen som revisor, og vil gjelde uavhengig av valget av selskapsform. På samme måte vil forvaltningslovens habilitetsregler utfylle kravene til uavhengighet i kommunelovens 79, som gjelder for revisor. For IKS gjelder i tillegg habilitetsreglene for ansatte og styret, jf. IKS-loven 15, kommuneloven 40 nr. 3, se forvaltningslovens kapittel II. Arkivloven Plikten til å etablere arkiv følger av arkivloven. Av arkivlovens 6 fremgår det at: «Offentlege organ pliktar å ha arkiv, og desse skal vera ordna og innretta slik at dokumenta er tryggja som informasjonskjelder for samtid og ettertid». Kulturdepartementet har i brev av til NKRF (Norges kommunerevisorforbund) fastslått at arkivloven ikke gjelder for interkommunale revisjonsselskap organisert som IKS. I brevet heter det likevel: [S]elv om et organ ikke er omfattet av arkivloven etter gjeldende regelverk, tas det sikte på å harmonisere arkivlovens og offentlighetslovens virkeområder, slik at de rettssubjekter som har journalføringsplikt etter offentlighetsloven også skal ha arkivplikt etter arkivlova med tilhørende forskrifter. Med andre ord er kommunale revisjonsselskaper organisert som IKS ikke å anses som arkivpliktige etter arkivlova kapittel II per i dag, men de kan komme til å bli det. Arbeidsgruppen antar at de samme hensyn gjelder for kommunale revisjonsselskap organisert som AS og SA, slik at vi kan legge til grunn den samme forståelsen for disse. Arbeidsgruppen anbefaler at det tas stilling til om arkivlovens kapittel II på grunn av departementets uttalelser i brevet over skal legges til grunn for det nye selskapet. I en omstillingsfase hvor interne rutiner og struktur uansett skal gjennomgås, kan det være ressursbesparende å innlemme en slik 23 Ot.prp. nr. 53 ( ) avsnitt og 6.8. KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS

140 Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap arkivpraksis fra begynnelsen av. Dette er også påpekt i anbefalinger gitt av NKRF, uavhengig av selskapsformen 24. Arbeidsgruppa presiserer at plikten til å føre journal uansett vil gjelde for det nye selskapet, fordi denne plikten følger offentlighetslovens virkeområde. 25 Oppsummering og anbefaling Gjennomgangen viser at offentlighetsloven vil gjelde for det nye selskapet uavhengig av selskapsform. Dette medfører også at selskapet vil få journalføringsplikt. Forvaltningsloven vil ikke komme til direkte til anvendelse overfor kommunale revisjonsselskaper, men indirekte gjennom vurderingen av habilitet og taushetsplikt. Arkivplikten etter arkivlovens kapittel II får ikke anvendelse overfor noen av selskapsformene. En tilpasning kan vurderes med tanke på at nye regler vil kunne tre i kraft. 24 einfo 13/2 - Arkivplikt og organisasjonsform, side Jf. arkivforskriftens 2-6, jf. offentlighetsloven 10 KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS

141 Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap 11. Oppsummering og arbeidsgruppens anbefaling Arbeidsgruppas gjennomgang av de enkelte punktene i mandatet viser at det er fordeler og ulemper med alle de aktuelle selskapsformene. Det er likevel noen fordeler og ulemper som veier tyngre enn andre. For en del av punktene i mandatet, er arbeidsgruppas syn at disse ikke har særlig betydning for valg av selskapsform. Dette gjelder ansattrettigheter, virkeområdet for offentligrettslig lovgivning, revisors uavhengighet og eierkommunenes økonomiske ansvar. Arbeidsgruppa mener at kommunenes adgang til å kjøpe tjenester fra selskapet i egenregi kan opprettholdes uavhengig av selskapsform. IKS-loven er likevel i seg selv klart best egnet til å oppfylle kravene kjøp i egenregi, og SA er bedre egnet enn AS. I mandatet understrekes viktigheten av å sikre fleksibilitet på eiersiden. For aksjeselskapsformen ligger en særlig ulempe i at inn- og uttreden forutsetter et fungerende marked for kjøp og salg av aksjer. Arbeidsgruppa er skeptisk til hvordan dette vil fungere for en interkommunal revisjonsenhet, og dette er alene et argument som gjør at vi anser aksjeselskapsformen for å være lite aktuell. For IKS er det en kjensgjerning at reglene for inn og uttreden kan oppleves som tungvinte. Det gjelder særlig kravet om likelydende vedtak i alle kommunestyrer. For et selskap som vil få over 40 eiere, sier det seg selv at det vil være hensiktsmessig med en mer fleksibel ordning. Arbeidsgruppas klare vurdering er at samvirkeforetaksformen er best egnet til å ivareta fleksibilitet på eiersiden, ved at en kommune enkelt kan melde seg inn og et medlem kan gå ut av foretaket ved utmelding innen en gitt frist. Vi mener at det er grunnlag for å sette en lengre utmeldingsfrist enn samvirkelovens hovedregel om tre måneder for dette selskapet, og at vedtektene bør sette begrensninger på hvem som kan bli medlemmer. Et punkt som arbeidsgruppen har tillagt betydelig vekt, er betydningen av det EØS-rettslige forbudet mot offentlig støtte. Vi kjenner ikke resultatet av det lovarbeidet som pågår, og det medfører en reell usikkerhet for IKS-formens framtid. Det ligger uløst om det blir mulig å drive revisjonstjenester i et IKS i fremtiden. Arbeidsgruppa mener at dette er et tungtveiende argument mot å benytte IKS som selskapsform for det nye selskapet. Et annet punkt som taler mot IKS, er IKS-lovens krav til gjennomføring av møter i representantskapet. Der IKS-loven krever fysisk oppmøte av minimum 2/3 av de personlig valgte medlemmene for å være beslutningsdyktig, holder det etter samvirkeloven med flertall av de møtende medlemmene, og disse kan møte med fullmakt. På dette punktet innebærer samvirkeforetaksformen en fleksibilitet som vil komme til stor nytte i et nytt selskap med mange eiere spredt over et stort, geografisk område. Arbeidsgruppa ser i all hovedsak ett tydelig argument mot samvirkeforetaksformen, og det er rett og slett at den er relativt lite utprøvd som foretaksform for kommunal revisjon. Det er en risiko for at det kan oppstå problemstillinger som ingen har tenkt på. Vi mener likevel at fordelene ved å velge denne selskapsformen er så store, at dette momentet har mindre betydning i avveiningen. Samvirkeforetaksformen er skreddersydd for medlemmer som ønsker å løse en oppgave i fellesskap, og det er akkurat hva kommunal revisjon i egenregi handler om. Arbeidsgruppas anbefaling er at det nye selskapet etableres som et samvirkeforetak (SA). KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS

142 Vedlegg 1: Gjennomføring av prosessen Ved den prosessen som de to IKS-selskapenes styrer og representantskap har satt i gang, vil et eventuelt positivt vedtak innebære at de to selskapene skal smeltes sammen og bli til ett. Spørsmålet i dette kapittelet er hvordan sammensmeltingsprosessen må gjennomføres. Vi tar her utgangspunkt i arbeidsgruppens forslag om at det nye selskapet organiseres som samvirkeforetak. Ved en slik sammensmelting kan man se for seg to ulike alternativer for å komme frem til det endelige resultatet: A. Fusjon av to IKS-selskaper, for etterfølgende omdannelse til SA, eller B. Stiftelse av ett nytt SA, overføring av «innmat» fra de to eksisterende IKS, og deretter nedleggelse av de gamle IKS. Omdannelse av selskaper krever positiv lovhjemmel. Slik lovhjemmel foreligger ikke for omdannelse fra IKS til SA (eller AS, for den del). Av den grunn er alternativ 1. ovenfor ikke aktuell. Prosessen ved sammensmelting må derved foretas i følgende etapper: 1. Stiftelse av et nytt SA Stiftelse av foretaket følger reglene i samvirkeloven kap 2, der stiftelsesdokument, vedtekter og åpningsbalanse er de sentrale dokumenter i prosessen. Som vedlegg til nærværende utredning ligger et forslag til vedtekter. I stiftelsesdokumentet skal det opplyses om hvem som er medlemmer i styret i foretaket ved stiftelsen, jf samvirkeloven 9. Det betyr at styrevalg må foretas i forbindelse med stiftelsen av foretaket. Foretaket meldes Foretaksregisteret etter stiftelse. Styret vil deretter, som en av sine viktigste oppgave, ansette en daglig leder. Ansettelsen må komme i tid etter at foretaket er stiftet. 2. Avtale om overføring av samtlige posisjoner («innmat») Dagens selskaper besitter både positiv og negativ formue, og sitter i en rekke rettslige posisjoner. Det er viktig at alt det vi kaller for «innmat» overføres samlet til det nye selskapet, som er stiftet ift pkt 1. En slik avtale baseres på ordinær avtalerett. For de tilfeller en overføring av rettslig posisjon innebærer et debitorskifte, må det sikres samtykke fra den som innehar kreditorposisjonen. Relatert til de ansatte bør (må) det fremgå klart av avtalen at overdragelsen er å anse som en virksomhetsoverdragelse, i tråd med reglene i aml kap 16. Grunnen til det er at prosessen har godt av klarhet i forhold til hva de ansatte har å forholde seg til og at det ikke etterlates noe tvil om at alle ansatte beholder alle de rettigheter (og plikter) som de hadde i forhold til den tidligere arbeidsgiveren. Ved overføring er det nye selskap i drift. Det er sentralt i prosessen at det det nye selskapet, som er et nytt rettssubjekt med nytt org.nr, må formelt oppnevnes som ny revisor hos samtlige kunder/ medlemskommuner. 142

143 3. Avvikling av de gamle IKS-selskapene Etter at overføringen som nevnt i pkt 2 er gjennomført, fremstår de gamle selskapene som «tomme». Selskapene har da ingen verdier tilbake, foruten det som trengs for avviklingsprosessen, og de har heller ingen avtaleposisjoner tilbake. Det ligger da an til at selskapene oppløses, jf iks-loven 32, forutsatt enighet blant deltagerne. Oppløsningsvedtaket krever godkjennelse av departementet. Selve prosedyren mht. avvikling/ oppløsning beskrives i iks-loven 33 og 34, der det valgte avviklingsstyret har kompetanse til å foreta de disposisjoner som trengs for å avvikle selskapet. Sluttført avvikling meldes Foretaksregisteret 143

144 VEDTEKTER FOR REVISJON MIDT-NORGE SA - kommentarutgave Om kommentarutgaven: Kommentarenes hensikt er å fremheve på hvilke områder vedtektene skiller seg fra samvirkelovens minstekrav (og standardvedtekter), og begrunne hvorfor de gjør det. Selve vedtektene står i vanlig skrift, alle kommentarer står i kursiv. Innledende om samvirkeforetak: Valget av samvirkeforetak som foretaksform for det nye revisjonsselskapet er grundig utredet og drøftet i en egen rapport. Vedtektene er utformet med tanke på å ivareta de hensynene som melder seg ved opprettelse og drift av et kommunalt eid revisjonsselskap i denne foretaksformen. Det er også sett hen til EØS-regler og forventet utvikling for disse. Det gjelder særlig regelverket for offentlige anskaffelser og muligheten for at foretaket kan selge tjenester innenfor unntaket for utvidet egenregi, og forbudet mot offentlig støtte. For at en virksomhet skal være et samvirkeforetak, må den oppfylle tre sentrale vilkår i samvirkeforetakslovens 1: vilkåret om økonomisk hovedformål (formålskriteriet), vilkåret om omsetning mellom foretak og medlem (omsetningskriteriet), og vilkåret om at avkastningen kan fordeles etter omsetning (fordelingskriteriet). Formålskriteriet innebærer at samvirkeforetaket må ivareta medlemmenes interesser enten som tilbyder eller etterspørrer av varer eller tjenester. Foretakets formål må være å dekke felles ønsker og behov for medlemmene. Det innebærer at det normalt er medlemmene selv som er den største kundegruppen/brukergruppen. Omsetningskriteriet innebærer at det må finne sted en form for samhandling eller aktivitet mellom samvirket og medlemmet, og at denne samhandlingen eller aktiviteten må ha en økonomisk verdi. Hvordan kravet til omsetning eller samhandling med foretaket blir realisert, bør fremgå av vedtektene. Med andre ord bør vedtektene beskrive hvordan omsetningen med foretaket skal finne sted. Fordelingskriteriet bygger på prinsippet om at former for utdeling fra foretaket skal skje etter omsetning. Det skyldes at tanken med et samvirke, er at medlemmenes økonomiske deltagelse skal komme medlemmene til gode i forhold til deres bruk av samvirket. Derfor kan utdeling enten skje ved at overskuddet forblir i samvirket, eller at det bestemmes at det skal betales utbytte til medlemmene etter deres omsetning med samvirket. 1 Sammenslutningsform og foretaksnavn Sammenslutningen er et samvirkeforetak med foretaksnavn Revisjon Midt-Norge SA. Medlemmene hefter ikke overfor kreditorene for foretakets forpliktelser. Kommentar: Dette punktet er som etter loven. Et samvirkeforetak er en begrenset ansvarsform. Det betyr at medlemmenes ansvar for foretakets forpliktelser begrenser seg til det andelsinnskuddet de har innbetalt, jf. 4. Se rapporten «utredning av selskapsform» for mer om hva denne ansvarsformen innebærer sammenlignet med for eksempel IKS. 144

145 2 Forretningssted Forretningskontoret er i Steinkjer kommune. Kommentar: Det skal alltid gå fram av vedtektene i hvilken kommune foretaket har sitt forretningskontor. Foretaket står fritt til å vedtektsfeste ev. andre kontorsteder. 3 Virksomhet Foretaket skal drive revisjon av de kommuner og fylkeskommuner som har medlemskap i foretaket, i tråd med den til enhver tid gjeldende kommunelov. Foretaket skal fremme medlemmenes økonomiske interesser gjennom deres deltakelse i virksomheten. Foretaket forplikter seg til å dekke medlemmenes behov for revisjonstjenester, og medlemmene forplikter seg til å kjøpe hoveddelen av sine revisjonstjenester fra samvirkeforetaket. Foretaket kan selge tjenester til andre rettssubjekter som eies helt eller delvis av et eller flere av medlemmene, eller til andre, så lenge den totale andelen av denne omsetningen ikke overstiger 20 % av foretakets totale omsetning. Foretaket kan inngå på eiersiden i andre foretak eller selskap der dette er hensiktsmessig for oppfyllelsen av foretakets hovedformål. Medlemskap er ikke åpent for andre enn kommuner og fylkeskommuner beliggende i Trøndelag og nærliggende områder. Foretaket skal være medlem i KS Bedrift. Foretakets ansatte skal ha offentlig tjenestepensjon i KLP. Medlemmenes kontrollutvalg og valgte revisor har rett til å kreve de opplysninger som finnes påkrevd for deres kontroll, fra selskapets daglige leder, styre og foretakets valgte revisor. Kommentar: Her er det inntatt flere presiseringer sammenlignet med lovens minstekrav. For at en sammenslutning skal kunne være et samvirkeforetak, er det et krav om en omsetning mellom medlemmene og foretaket (omsetningskriteriet). Kravet om at medlemmene kjøper hoveddelen av sine revisjonstjenester fra foretaket, sikrer en slik omsetning. Begrunnelsen for å begrense foretakets adgang til å selge tjenester til andre enn medlemmene til 20% av den totale omsetningen, er kommunenes mulighet til å kjøpe tjenester fra foretaket i egenregi (jf. ny forskrift om offentlige anskaffelser 3-1(1) bokstav b). Begrensningen i hvem som kan bli medlem er nødvendig fordi det i en SA-modell ellers er vid adgang til å kreve å bli medlem. For det nye revisjonsselskapet vil det være naturlig å holde medlemskapet åpent for andre kommuner enn de som er medlem på stiftelsestidspunktet, så lenge disse ligger i et geografisk område som gjør det forretningsmessig gunstig å levere revisjonstjenester til dem. Derfor er det geografiske området begrenset til Trøndelag og 145

146 områdene rundt. Det nye foretaket vil ha mulighet til å selge tjenester til både slike og andre kommuner uten at de trer inn i foretaket som medlemmer, så lenge ikke denne omsetningen overstiger 20 %. Innmeldinger skal etter SA-loven vedtas innen 2 mnd. fra søknad er mottatt. Dette er utslagsgivende for at det ikke er foreslått å legge myndigheten til å vedta innmeldinger til årsmøtet. Siste avsnitt om medlemskap i KS Bedrift og offentlig tjenestepensjon i KLP er tatt inn etter innspill fra arbeidstakerorganisasjonene i de to fusjonerende enhetene. Kommuneloven 80 fastsetter innsynsrett i interkommunale selskaper, interkommunale styrer og aksjeselskaper for kommunenes og fylkeskommunenes kontrollutvalg og revisor. Etter bestemmelsens ordlyd er det ikke fastsatt innsynsrett i samvirkeforetak. Slik rett til innsyn bør være på det rene og fastsettes her i vedtektene. 4 Andelsinnskudd Hvert medlem skal betale andelsinnskudd etter følgende fordeling, basert på innbyggertall: Folketall Innskudd Under Over Fylkeskommuner Årsoverskudd skal ikke benyttes til å bygge opp kapitalkonti for enkeltmedlemmer. Utover dette gjelder bestemmelsene i vedtektenes punkt 5 om anvendelse av årsoverskudd. Medlemmene skal ikke betale medlemskontingent. Kommentar: Loven stiller i liten grad krav om/til andelsinnskudd. En fordeling ut fra innbyggertall synes hensiktsmessig. Målet ved beregning av og fordeling av andelsinnskudd har vært å sikre en mest mulig smidig overføring og konvertering av medlemskommunenes eierandeler i de gamle IKS-ene til andelsinnskudd i det mye foretaket. I praksis vil andelsinnskuddet avregnes mot egenkapitalen i dagens IKS-er. Se beregningsgrunnlaget for fordelingen av andelsinnskudd i dokumentet «faktaark andelsinnskudd stemmerett». Det er opp til foretaket om det vil kreve inn medlemskontingent. Slik kontingent anses ikke hensiktsmessig for dette foretaket. 146

147 5 Anvendelse av årsoverskudd Overskudd skal som hovedregel forbli i virksomheten og komme medlemmene til gode gjennom gode og effektive revisjonstjenester. Beslutning om anvendelse av årsoverskuddet treffes av årsmøtet etter forslag fra styret. Det kan ikke besluttes anvendt et høyere beløp enn det styret foreslår eller godtar, men årsmøtet kan selv bestemme anvendelsen innenfor følgende rammer: 1. Godskriving av foretakets egenkapital 2. Etterbetaling til medlemmene basert på omsetning, jf. samvirkeloven 27 Kommentar: Foretakets formål er å dekke medlemmenes behov for revisjonstjenester, ikke å aggregere inntekter til medlemmene gjennom overskudd. Medlemmene bør likevel ha anledning til å bestemme at hele eller deler av årsoverskuddet skal gå til etterbetaling til medlemmene. Etter samvirkeloven, og det såkalte omsetningsprinsippet som er redegjort for over, skal i så fall fordelingen av etterbetalingen baseres på omsetning med foretaket, ikke størrelsen på andelsinnskuddet. Utover dette blir etterbetalingen i praksis å sammenligne med utbetaling av utbytte i et aksjeselskap eller «Utdeling av selskapets midler» i et IKS. 6 Årsmøtet Årsmøtet velger fast møteleder med vara på det første møtet etter kommunevalg. På det ordinære årsmøtet skal følgende saker behandles og avgjøres: 1. Godkjenning av årsregnskapet og årsberetningen, herunder disponering av årsoverskudd. 2. Budsjett for kommende år etter forslag fra styret. 3. Økonomiplan for de fire neste budsjettår etter forslag fra styret. 4. Overordnede mål og retningslinjer for driften. 5. Valg til valgkomite og styre etter vedtektenes 8 6. Valg av revisor 7. Andre saker som etter loven eller vedtektene hører under årsmøtet. Kommentar: Første ledd bestemmer at det skal velges en fast møteleder med vara for årsmøtet. Disse velges for kommunevalgperioden (altså fram til det første møtet etter neste kommunevalg), og har ansvaret for å lede årsmøtene. Etter samvirkeloven er det styret som kaller inn årsmøtet, jf. lovens 48, men den faste møtelederen for årsmøtet vil lede det. Valg av møteleder med vara skal skje etter innstilling fra valgkomiteen, jf. 8. Bestemmelsens andre ledd gir årsmøtet tre oppgaver som etter loven ligger til styret: vedta budsjett, økonomiplan og strategier. (I tillegg presiseres at årsmøtet skal velge valgkomite.) Begrunnelsen for denne endringen i myndighet er at kommunenes kjøp av tjenester i egenregi forutsetter at kommunene har kontroll med foretaket (kontrollkriteriet). Kommunenes kontroll med foretaket øker når medlemmene gjennom årsmøtet blir tillagt myndighet som ellers ville ha ligget til styret. 147

148 7 Stemmerett på årsmøtet Medlemmenes stemmerett på årsmøtet er basert på fjorårets omsetning med foretaket etter denne modellen: Fjorårets omsetning Antall stemmer Under 0.5 mill mill mill mill mill 8 Mer enn 5 mill 12 Kommentar: Etter SA-loven kan stemmegivningen på årsmøtet enten baseres på én stemme per medlem, eller på omsetning med foretaket. Det er ikke adgang til å basere stemmegivning på for eksempel innbyggertall. Se beregningsgrunnlaget for denne fordelingen av stemmer i dokumentet «faktaark andelsinnskudd stemmerett». Ingen medlemmer kan ha flertall alene. I et samvirkeforetak kan medlemmene representeres ved fullmakt, men ingen kan være fullmektig for mer enn et medlem, jf. samvirkelovens Styre, valgkomite og daglig leder Foretaket skal ha et styre med 6 medlemmer med numeriske varamedlemmer som velges av årsmøtet, og 1 medlem med varamedlem som velges av og blant de ansatte. Styreleder og nestleder velges av årsmøtet. Styret skal sammensettes ut fra selskapets behov for kompetanse, kapasitet og uavhengighet. Av styremedlemmene som velges av årsmøtet, skal det være tre av hvert kjønn. Styresammensetningen skal så langt som mulig gjenspeile medlemskommunenes geografi. Foretaket skal ha en valgkomite, med 3 medlemmer. Valgkomiteen avgir en begrunnet innstilling til valg av medlemmer til styret. Årsmøtet skal fastsette retningslinjer for komiteens arbeid. Valgkomiteen innstiller også på valg av møteleder med vara til årsmøtet, jf. 6. Årsmøtet skal fastsette en styreinstruks. Styret har myndighet til å inngå tjenesteavtaler med det enkelte medlem som tjenestemottaker. Slik myndighet kan delegeres til daglig leder. Dersom denne myndigheten delegeres, skal styret fastsette prinsipper for avtalenes innhold som sikrer behandling av medlemmene i tråd med samvirkelovens likhetsprinsipp, dog slik at forskjellsbehandling er tillatt dersom dette er saklig begrunnet i tråd med samvirkeloven. Foretaket skal ha en daglig leder som tilsettes av styret. Kommentar: Lovens minstekrav er et styre med tre medlemmer. I foretak med mer enn 30 ansatte kan et flertall av dem kreve at styret skal ha en ansattrepresentant. Et styre med syv medlemmer, herunder én ansattrepresentant, vil være godt rustet til å ivareta foretakets 148

149 behov for kompetanse, samt legitimitet blant medlemskommuner og ansatte. Nærmere krav til rekruttering til styret vil kunne stilles i retningslinjer for valgkomiteens arbeid. Krav til sammensetning av styret og bruk av valgkomite følger ikke av loven. Dette er likevel uttrykk for god, kommunal eierstyring, og dermed naturlig å vedtektsfeste for et slikt foretak. Det samme er kravet om at årsmøtet skal fastsette en styreinstruks. Samvirkelovens likhetsprinsipp krever en viss likebehandling av medlemmene som benytter seg av foretakets tjenester. Derfor bør foretaket ha rutiner som sikrer at tjenesteavtalene inngås i tråd med dette prinsippet. 9 Uttreden Uttreden kan foretas med ett års varsel. Utmelding skal skje skriftlig. Ved utmelding har medlemmet krav på å få tilbakebetalt sitt andelsinnskudd. Innskuddet utbetales på uttredelsestidspunktet. Medlemmene har ikke krav på å få utbetalt renter på andelsinnskudd. Ved uttreden skal det foretas en beregning av pensjonsforpliktelsen ved opphør (engangspremie) per dato. Medlemmer som trer ut av selskapet må innbetale sin andel av foretakets engangspremie. Kommentar: Lovens hovedregel er 3 mnd. utmeldingsfrist. Ett års utmeldingsfrist er satt med begrunnelse i behovet for kontinuitet og forutsigbarhet for revisjonsselskapet, samt det årshjulet revisjon naturlig følger. SA-loven 22 (3) slår fast at «Medlemmene og foretaket har ved utmelding ein gjensidig rett til å gjere opp kontraktsrettslege rettar og plikter som har oppstått i tilknyting til medlemskapen.» Pensjonsforpliktelser overfor ansatte må kunne sies å være en slik plikt. Dermed er det kurant å regulere hvordan denne delen av oppgjøret skal finne sted i vedtektene. Dette er avklart med KS Bedrift. 10 Fordeling av nettoformuen ved oppløsning av foretaket Foretakets medlemmer har rett til å få utbetalt sine andelsinnskudd dersom det er midler i foretaket etter at det har dekket sine forpliktelser. Medlemmene har ikke krav på å få utbetalt renter på andelsinnskudd. Gjenværende midler utover dette skal tilfalle dem som er medlemmer på oppløsningstidspunktet. Fordelingen av midlene skal skje på grunnlag av deres omsetning med foretaket de siste tre årene. Kommentar: Som etter loven. 149

150 Generelle kommentarer: Ansvar og oppgaver for styret og daglig leder reguleres i en styreinstruks, jf. og er derfor i liten grad regulert i vedtektene. Etter samvirkeloven er det ikke krav om at årsmøtet skal vedta noen låneramme. Det skyldes at medlemmene i et SA ikke har ansvar for selskapets forpliktelser, og at det dermed er lite naturlig for medlemmene å regulere hvilke lån foretaket bør ta opp. I et samvirkeforetak ligger beslutninger om låneopptak naturlig til styrets ansvar. Dette skiller seg med andre ord fra et IKS, der medlemskommunene hefter fullt ut for selskapets forpliktelser, og dermed gjennom loven er gitt større innvirkning på selskapets mulighet til å ta opp lån. 150

151 Faktaopplysninger om selskapene Revisjon Midt-Norge KomRev Trøndelag Nytt selskap Antall ansatte 15 (13) RR revisorer 7 (6) FR revisorer 6 (5) 8 13 Andre Sum driftsutgifter - budsjett Skjulte kostnader Innskudd eierkapital Frie fond - Regnskap Sum egenkapital - regnskap per Pensjonskostnad - budsjett Beregnet engangspremie KLP - per Premiefond per Nto engangspremie per

152 Beregning av andelsinnskudd Basert på innbyggertall per 07/2016 Folketall Innskudd Under Over Fylkeskommuner Intervall Under over Fylkeskommuner Agdenes Frøya Klæbu Vefsn Steinkjer Trøndelag Tydal Hemne Midtre Gauldal Verdal Stjørdal Snillfjord Hitra Skaun Levanger Høylandet Meldal Nærøy Namsos Lierne Selbu Inderøy Orkdal Namsskogan Overhalla Brønnøy Melhus Røyrvik Grong Malvik Fosnes Snåsa Leka Verran Flatanger Frosta Namdalseid Meråker Bindal Sømna Vega Vevelstad Grane Hattfjelldal Antall kommuner Innskudd Total per gruppe Sum Dagens kapital Endring

153 Forslag til fordeling av stemmerett på årsmøtet. Basert på budsjettert 2017-omsetning (honorar) Fjorårets omsetning Antall stemmer Under 0.5 mill mill mill mill mill 8 Mer enn 5 mill 12 Intervall Under 0.5 mill mill 1-2 mill 2-3 mill 3-5 mill Mer enn 5 mill Agdenes Frøya Malvik Trøndelag Snillfjord Hemne Melhus Tydal Hitra Orkdal Høylandet Klæbu Namsos Lierne Meldal Steinkjer Namsskogan Midtre Gauldal Levanger Røyrvik Selbu Verdal Fosnes Skaun Stjørdal Leka Overhalla Brønnøy Flatanger Grong Vefsn Namdalseid Verran Snåsa Nærøy Frosta Inderøy Meråker Bindal Vega Sømna Vevelstad Grane Hattfjelldal Antall medlemmer Antall stemmer

154 154

155 155

156 156

157 157

158 VEDTEKTER FOR REVISJON MIDT-NORGE SA 1 Sammenslutningsform og foretaksnavn Sammenslutningen er et samvirkeforetak med foretaksnavn Revisjon Midt-Norge SA. Medlemmene hefter ikke overfor kreditorene for foretakets forpliktelser. 2 Forretningssted Forretningskontoret er i Steinkjer kommune. 3 Virksomhet Foretaket skal drive revisjon av de kommuner og fylkeskommuner som har medlemskap i foretaket, i tråd med den til enhver tid gjeldende kommunelov. Foretaket skal fremme medlemmenes økonomiske interesser gjennom deres deltakelse i virksomheten. Foretaket forplikter seg til å dekke medlemmenes behov for revisjonstjenester, og medlemmene forplikter seg til å kjøpe hoveddelen av sine revisjonstjenester fra samvirkeforetaket. Foretaket kan selge tjenester til andre rettssubjekter som eies helt eller delvis av et eller flere av medlemmene, eller til andre, så lenge den totale andelen av denne omsetningen ikke overstiger 20 % av foretakets totale omsetning. Foretaket kan inngå på eiersiden i andre foretak eller selskap der dette er hensiktsmessig for oppfyllelsen av foretakets hovedformål. Medlemskap er ikke åpent for andre enn kommuner og fylkeskommuner beliggende i Trøndelag og nærliggende områder. Foretaket skal være medlem i KS Bedrift. Foretakets ansatte skal ha offentlig tjenestepensjon i KLP. Medlemmenes kontrollutvalg og valgte revisor har rett til å kreve de opplysninger som finnes påkrevd for deres kontroll, fra selskapets daglige leder, styre og foretakets valgte revisor. 4 Andelsinnskudd Hvert medlem skal betale andelsinnskudd etter følgende fordeling, basert på innbyggertall: Folketall Innskudd Under Over Fylkeskommuner

159 Årsoverskudd skal ikke benyttes til å bygge opp kapitalkonti for enkeltmedlemmer. Utover dette gjelder bestemmelsene i vedtektenes punkt 5 om anvendelse av årsoverskudd. Medlemmene skal ikke betale medlemskontingent. 5 Anvendelse av årsoverskudd Overskudd skal som hovedregel forbli i virksomheten og komme medlemmene til gode gjennom gode og effektive revisjonstjenester. Beslutning om anvendelse av årsoverskuddet treffes av årsmøtet etter forslag fra styret. Det kan ikke besluttes anvendt et høyere beløp enn det styret foreslår eller godtar, men årsmøtet kan selv bestemme anvendelsen innenfor følgende rammer: 1. Godskriving av foretakets egenkapital 2. Etterbetaling til medlemmene basert på omsetning, jf. samvirkeloven 27 6 Årsmøtet Årsmøtet velger fast møteleder med vara på det første møtet etter kommunevalg. På det ordinære årsmøtet skal følgende saker behandles og avgjøres: 1. Godkjenning av årsregnskapet og årsberetningen, herunder disponering av årsoverskudd. 2. Budsjett for kommende år etter forslag fra styret. 3. Økonomiplan for de fire neste budsjettår etter forslag fra styret. 4. Overordnede mål og retningslinjer for driften. 5. Valg til valgkomite og styre etter vedtektenes 8 6. Valg av revisor 7. Andre saker som etter loven eller vedtektene hører under årsmøtet. 7 Stemmerett på årsmøtet Medlemmenes stemmerett på årsmøtet er basert på fjorårets omsetning med foretaket etter denne modellen: Fjorårets omsetning Antall stemmer Under 0.5 mill mill mill mill mill 8 Mer enn 5 mill

160 8 Styre, valgkomite og daglig leder Foretaket skal ha et styre med 6 medlemmer med numeriske varamedlemmer som velges av årsmøtet, og 1 medlem med varamedlem som velges av og blant de ansatte. Styreleder og nestleder velges av årsmøtet. Styret skal sammensettes ut fra selskapets behov for kompetanse, kapasitet og uavhengighet. Av styremedlemmene som velges av årsmøtet, skal det være tre av hvert kjønn. Styresammensetningen skal så langt som mulig gjenspeile medlemskommunenes geografi. Foretaket skal ha en valgkomite, med 3 medlemmer. Valgkomiteen avgir en begrunnet innstilling til valg av medlemmer til styret. Årsmøtet skal fastsette retningslinjer for komiteens arbeid. Valgkomiteen innstiller også på valg av møteleder med vara til årsmøtet, jf. 6. Årsmøtet skal fastsette en styreinstruks. Styret har myndighet til å inngå tjenesteavtaler med det enkelte medlem som tjenestemottaker. Slik myndighet kan delegeres til daglig leder. Dersom denne myndigheten delegeres, skal styret fastsette prinsipper for avtalenes innhold som sikrer behandling av medlemmene i tråd med samvirkelovens likhetsprinsipp, dog slik at forskjellsbehandling er tillatt dersom dette er saklig begrunnet i tråd med samvirkeloven. Foretaket skal ha en daglig leder som tilsettes av styret. 9 Uttreden Uttreden kan foretas med ett års varsel. Utmelding skal skje skriftlig. Ved utmelding har medlemmet krav på å få tilbakebetalt sitt andelsinnskudd. Innskuddet utbetales på uttredelsestidspunktet. Medlemmene har ikke krav på å få utbetalt renter på andelsinnskudd. Ved uttreden skal det foretas en beregning av pensjonsforpliktelsen ved opphør (engangspremie) per dato. Medlemmer som trer ut av selskapet må innbetale sin andel av foretakets engangspremie. 10 Fordeling av nettoformuen ved oppløsning av foretaket Foretakets medlemmer har rett til å få utbetalt sine andelsinnskudd dersom det er midler i foretaket etter at det har dekket sine forpliktelser. Medlemmene har ikke krav på å få utbetalt renter på andelsinnskudd. Gjenværende midler utover dette skal tilfalle dem som er medlemmer på oppløsningstidspunktet. Fordelingen av midlene skal skje på grunnlag av deres omsetning med foretaket de siste tre årene. 160

161 Mottakere ifølge liste Vår saksbehandler: Arvid Hanssen, tlf E-post: Deres ref.: Vår ref.: 16/ Oppgis ved alle henvendelser Vår dato: Sammenslåing av Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS og Komsek Trøndelag IKS- videre saksbehandling. Viser til brev fra Konsek til kommunene, datert , hvor det orienteres om vedtak i representantskapene om å utrede en sammenslåing av selskapene. Videre har kommunene og fylkeskommunen fått oversendt saksdokumenter og protokoll fra representantskapsmøtet i Konsek , hvor det enstemmig ble vedtatt å gå for sammenslåing. Representantskapet i Komsek Trøndelag IKS vedtok også enstemmig å gå for sammenslåing i sitt møte Vedlagt følger forslag til saksfremlegg, forslag til selskapsavtale for Konsek Trøndelag IKS og utredningsdokumentet som ligger til grunn for vedtak om sammenslåing. Forslaget til selskapsavtale inngikk i utredningsdokumentet, men er skilt ut som eget vedlegg i oversendelsen. Vedlagte saksfremlegg med vedlegg kan benyttes til sak om sammenslåing av sekretariatsselskap for kontrollutvalg. Dersom annet saksfremlegg benyttes er det viktig at vedtak i alle kommunestyrer er likelydende, med unntak av innskuddskapital og valg av representant/vararepresentant(er). Det er et absolutt krav om at selskapsavtalen vedtas uendret for å få godkjent registrering i Brønnøysundregistrene. Inntreden av Trøndelag Fylkeskommune som eier skjer etter vedtak i Fellesnemda. Informasjonen i vedlagt utkast kan benyttes som innspill, men er ikke spesielt tilrettelagt for fylkeskommunens saksbehandling. Vi ber om å bli informert om når saken behandles i kommunestyret. Ved spørsmål, ta kontakt med Arvid Hanssen. arvid.hanssen@konsek.no tlf KonSek vil så langt det er mulig stille opp i møter, dersom dette er ønskelig. Med hilsen Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS Arvid Hanssen daglig leder Dette brevet er elektronisk godkjent og har derfor ikke signatur. Vedlegg: Forslag til saksfremlegg kommunestyrer Selskapsavtale for Konsek Trøndelag IKS. Utredningsdokument sammenslåing KomSek og Konsek - uten selskapsavtale. Kopi til: Styreleder Adresse: Kongensgt. 9, 4.etg Trondheim Telefon: Bank: Org.nr: