Vestfold fylkeskommune. Strategi for næringsutvikling

Transkript

1 Vestfold fylkeskommune Strategi for næringsutvikling Vedtatt av fylkestinget

2 Innhold Forord... 3 Saksprotokoll Innledning Status Befolkning, arbeidsplasser og pendling Næringsstruktur Konkurransekraft og attraktivitet Utfordringer og mål Kapasitet og kompetanse i arbeidsstyrken Infrastruktur og rammebetingelser Næringsstruktur Nyskaping Roller og ansvar Aktører i samspill Fylkeskommunens næringspolitiske roller Ansvarsdeling og samspill i forhold til kommunene Ansvarsdeling og samspill i forhold til Høgskolen i Vestfold Ansvarsdeling og samspill i forhold til regional stat Ansvarsdeling og samspill i forhold til virkemiddelapparatet Ansvarsdeling og samspill i forhold til operatørene Samspill og partnerskap gjennom formelle arenaer Strategi Utdanne, tiltrekke og beholde kompetent arbeidskraft Styrke tilgang på arbeidskraft Videreutvikle fysisk infrastruktur Påvirke økonomiske rammebetingelser Samspill mellom næringsliv, kunnskapsmiljøer og offentlig sektor Innovasjon og nyskaping Utnytte muligheter mot et klimavennlig samfunn Reiseliv Innledning Status og utfordringer Aktører i reiselivet i Vestfold og forholdet mellom dem Om fylkeskommunen som helhetlig regional utviklingsaktør relatert til reiselivet Oppsummering...36 side 2

3 Forord I møte 14. desember 2010 vedtok Fylkestinget enstemmig Vestfold fylkeskommunes strategi for næringsutvikling Strategien favner bredt, for å vise hvordan mange politikkområder og fagfelt gir viktige bidrag til en positiv næringsutvikling. Strategien er utarbeidet gjennom god politisk involvering underveis. Det er også i arbeidsprosessen trukket på viktige bidrag fra et bredt partnerskap av andre aktører. Formålet med næringsstrategien har vært å synliggjøre næringsutviklingsdimensjonen i det meste av det fylkeskommunen arbeider med, og å gi ulike oppgaver og politikkområder en næringspolitisk begrunnelse. Dernest å tydeliggjøre og avklare rolle- og ansvarsfordelingen mellom de mest sentrale aktørene i Vestfold slik fylkeskommunen legger det til grunn for sitt arbeid. Næringsstrategien er forankret i Regional utviklingsstrategi for Vestfold og forlenget fram til 2012, der det pekes på behovet for bedre balanse i arbeidsmarkedet og sterkere vekst innenfor virksomhet som konkurrerer i markeder utenfor fylket. Utfordringen er å etablere en kultur for nyskaping og entreprenørskap, som grunnlag for ny virksomhet som kan hevde seg i den internasjonale konkurransen. Det offentliges rolle i framtidens regionale næringsutvikling er under endring, ved at mange ulike politikkområder i stadig større grad ses i sammenheng og sammen støtter opp under en ønsket utvikling for fylket. Strategi for næringsutvikling for Vestfold fylkeskommune er delstrategi nr. 4 som er lagt fram for politisk behandling i fylkestingsperioden Fylkestinget har tidligere vedtatt disse strategiene: Vestfold fylkeskommunes strategi for internasjonal samhandling (28. april 2009) Vestfold fylkeskommunes strategi for forskning og utvikling og innovasjon (20. oktober 2009) Vestfold fylkeskommune Strategi for samhandling om reduksjon i klimautslipp og klimatilpasning med strategi for perioden , og tiltak for perioden (26. oktober 2010) Denne strategien vil bli fulgt opp med et handlingsprogram som skal spisses mot konkrete satsninger. Tønsberg, februar 2011 Per Eivind Johansen Fylkesordfører side 3

4 Fylkesadministrasjonen Regionalavdelingen SAKSPROTOKOLL Arkivsak Arkivnr. Saksbehandler Magnar Simensen Saksgang Møtedato Sak nr. Fylkesutvalget /10 Fylkestinget /10 NÆRINGSPOLITISK STRATEGI FOR VESTFOLD FYLKESKOMMUNE Fylkesutvalget Fylkesrådmannens innstilling Vestfold fylkeskommunes strategi for næringsutvikling , datert 26. november 2010, godkjennes. Møtebehandling Uttalelse fra hovedutvalg for samferdsel og nærings møte Hovedutvalg for samferdsel og næring registrerer med tilfredshet at det i forslaget til strategi for næringsutvikling anlegges en bred tilnærming med vekt på å vise bredden i fylkeskommunens næringsengasjement. 2. Hovedutvalg for samferdsel og næring ser samtidig gjerne at det oppfølgende handlingsprogrammet blir spisset mot konkrete satsninger innenfor det smalere næringsutviklingsfeltet side 4

5 3. Hovedutvalg for samferdsel og næring støtter for øvrig de strategier som fremkommer av næringspolitisk strategi for Vestfold fylkeskommune. Representanten Svein Kr Waale (KrF) fremmet følgende forslag til nytt kulepunkt i kap 5.1. Strategi: Øke kompetansen til rådgivere i videregående skole om næringslivets muligheter, slik at de kan motivere, inspirere og veilede ungdom til å ta høyere utdanning. Representanten Karen Anne Kjendlie (H) fremmet følgende tillegg til innstillingen: Det oppfølgende handlingsprogrammet må spisses mot konkrete satsninger iht handlingsrom Fylkesrådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. KrFs forslag til nytt kulepunkt 5.1 Strategi; ble enstemmig vedtatt. Høyres tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt. Ny innstilling Vestfold fylkeskommunes strategi for næringsutvikling , datert 26. november 2010, godkjennes. nytt kulepunkt i kap 5.1. Strategi: Øke kompetansen til rådgivere i videregående skole om næringslivets muligheter, slik at de kan motivere, inspirere og veilede ungdom til å ta høyere utdanning. Det oppfølgende handlingsprogrammet må spisses mot konkrete satsninger iht handlingsrom Fylkestinget Møtebehandling Fylkesutvalgets innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak Vestfold fylkeskommunes strategi for næringsutvikling , datert 26. november 2010, godkjennes. nytt kulepunkt i kap 5.1. Strategi: Øke kompetansen til rådgivere i videregående skole om næringslivets muligheter, slik at de kan motivere, inspirere og veilede ungdom til å ta høyere utdanning. Det oppfølgende handlingsprogrammet må spisses mot konkrete satsninger iht handlingsrom side 5

6 1 Innledning Formål Hovedmål Formålet med å legge fram en strategi for næringsutvikling er å synliggjøre næringsutviklingsdimensjonen i ulike deler av fylkeskommunens virksomhet, å tydeliggjøre fylkeskommunens næringspolitiske rolle sett i forhold til det ansvar andre aktører har på dette området, og å gi grunnlag for prioritering av fylkeskommunens ressursbruk innenfor næringspolitikken. Hovedmålet med strategien er å fastlegge en helhetlig strategi for Vestfold fylkeskommunes arbeid med næringsutvikling, som bygger på en analyse av utfordringer og muligheter, tydelige mål og en avklart rollefordeling mellom fylkeskommunen og andre aktører. Strategien skal: gi en tilstrekkelig, bredt forankret faglig beskrivelse av status og utfordringer for Vestfold. Forankring Flere delstrategier gi en beskrivende oversikt over feltet næringsutvikling, med aktører, arenaer og aktiviteter for å synliggjøre helhet og sammenhenger i fylkeskommunens ulike engasjement avklare overordnede mål, hovedstrategier og satsingsområder tydeliggjøre fylkeskommunens relasjoner og grensesnitt mot øvrige aktører som grunnlag for en mest mulig omforent forståelse av ansvar og rolledeling mellom de aktuelle utviklingsaktører på næringsutviklingsfeltet i Vestfold Næringsstrategien er forankret i Regional utviklingsstrategi for Vestfold Her påpekes behovet for bedre balanse i arbeidsmarkedet, med sterkere vekst innenfor virksomhet som konkurrerer i markeder utenfor fylket. Utfordringen er å etableres en kultur for nyskaping og entreprenørskap, som grunnlag for ny virksomhet som kan hevde seg i den internasjonale konkurransen. Nasjonalt er næringsstrategien forankret i St.meld. nr. 12 ( ) Regionale fortrinn regional framtid. Her legges det opp til at fylkeskommunens rolle skal videreutvikles fra myndighetsutøver til en partner i regional utvikling. Fylkeskommunen har fått et klarere definert ansvar for å etablere møteplasser, lede regionale partnerskap, sette dagsorden og identifisere problemstillinger som er knyttet til regional utvikling i eget område, samt inngå i nettverk og ha dialog med aktører og brukergrupper. Det økte ansvaret er fulgt opp med desentralisering av viktige oppgaver innen blant annet samferdsel og forskning, og styrket regional innflytelse over Innovasjon Norge. Strategi for næringsutvikling er den fjerde delstrategien fra regionalsektoren som legges fram for politisk behandling. Tidligere er strategi for internasjonalt arbeid, strategi for FoU og innovasjon, samt strategi for miljø og klima vedtatt i side 6

7 Helhetlig strategi Strategi for fylkeskommunen Om innholdet Handlingsprogram fylkestinget. Disse er delvis overlappende, med hver sine perspektiver og innfallsvinkler til den samme virkeligheten i Vestfold. Det legges vekt på å vise hvordan mange politikkområder og fagfelter gir viktige bidrag til en positiv næringsutvikling, og at en næringspolitisk strategi må spenne bredt. Det er derfor ingen sektorplan eller strategi for en avgrenset sektor som presenteres, men en integrert politikk der mange fagog politikkområder griper inn i hverandre. Dette er en strategi for Vestfold fylkeskommune, ikke for hele Vestfold. Strategien er således både utarbeidet av og vedtatt av Vestfold fylkeskommune, men et bredt utvalg samarbeidende aktører har hatt anledning til å komme med innspill i prosessen. Strategien er utarbeidet i perioden november 2009 november Utgangspunktet for strategien er dagens status (kort beskrevet i kapittel 2) og utfordringene knyttet til næringsutviklingen i fylket. Utfordringene, med tilhørende målformuleringer, er beskrevet i kapittel 3. Hver av utfordringene møtes med en eller flere strategier, med prioritering av aktivitetsområder, arbeidsdeling mellom aktører og omtale av fylkeskommunens rolle (kapittel 5). Strategiene forutsetter et godt samspill og en klar rollefordeling mellom fylkeskommunen, kommunene, regional stat, virkemiddelapparatet og operatørene. Roller og ansvar er omtalt i kapittel 4. Reiseliv er et eget tema som griper inn i mange bransjer og politikkområder. Behovet for å synliggjøre bredden i dette, og de ulike roller fylkeskommunen har og kan ha i den forbindelse, gjør at temaet behandles separat i kapittel 6. Strategien blir supplert av et handlingsprogram som rulleres årlig. Første utgave legges fram for behandling i juni 2011 samtidig med rullering av de andre delstrategienes handlingsprogram. Handlingsprogrammet vil bli avgrenset i forhold til strategiens store tematiske bredde. Næringsstrategien er bevisst lagt opp svært bredt og med grader av overlapp med øvrige strategier, som redegjort for. Derimot ville det være uheldig med tilsvarende overlapp mellom handlingsprogrammene. Næringsstrategien vil derfor få et handlingsprogram avgrenset til det smalere næringsfeltet. Som grunnlag for kvalifiserte vurderinger av mål- og resultateffektivitet vil det også bli arbeidet med ulike typer måleindikatorer til bruk i de årlige avrapporteringer. side 7

8 2 Status 2.1 Befolkning, arbeidsplasser og pendling Befolkningsvekst gjennom mange år Lavere andel av befolkningen i Norge Vestfolds befolkning har økt sammenhengende de siste femti årene. Vestfold er ett av seks fylker som ikke har registrert befolkningsnedgang siden Etter noen år med moderat vekst på 0,6 0,7 % pr år, lå befolkningsveksten i 2007 og 2008 over 1 %. En hovedårsak til den høye befolkningsveksten er høy netto innvandring. Vestfold har økt sin andel av befolkningen det meste av etterkrigstiden. Denne trenden ble brutt i De siste fem årene er Vestfolds andel av Norges befolkning redusert. Dette skyldes en blanding av lavere fødselsoverskudd og mindre netto innvandring enn resten av landet. Figur 2.1: Endringen i befolkningen i Vestfold og Norge de siste fem årene ( ), i prosent av befolkningen i Kilde Telemarksforskning: Næringsanalyse for Vestfold Netto innflytting Lav andel mellom 20 og 40 år Studenter ut, barnefamilier inn Størst vekst i privat sektor Nedgangen i andelen av Norges befolkning bremses av netto innflytting fra resten av landet. De fem siste årene har netto innflytting til Vestfold fra andre deler av landet vært 1,1 %. Vestfold har en lavere andel av befolkningen i aldersgruppen år enn resten av landet. Det har også vært en økning i underrepresentasjonen i denne aldersgruppen i Vestfold mellom 2000 og Innen denne aldersgruppen varierer imidlertid flyttestrømmene. I gruppen mellom 18 og 29 år hadde Vestfold netto utflytting i 2007 og 2008, mens det var en netto tilflytning av personer over 29 år. Litt forenklet er hovedbildet utflytting under studier og tidlig yrkesaktivitet, og tilflytting etter etablering av familie. I perioden økte antall arbeidsplasser med i overkant av 12 %. Antall private arbeidsplasser økte med 14 side 8

9 Fortsatt netto utpendling Høy andel utenfor arbeidsstyrken Frafall over landsgjennomsnittet %, mens arbeidsplasser i offentlig sektor økte med 9,0 %. Veksten i arbeidsplasser i Vestfold er svakt over landsgjennomsnittet. De to siste årene (2007 og 2008) har veksten vært under landsgjennomsnittet (1,4 % mot 1,6 %). Veksten i arbeidsplasser er ikke høy nok til å redusere pendlingen vesentlig. Netto utpendling i 2008 var personer, tilsvarende 9,3 prosent av arbeidsstyrken. Utviklingen de senere årene varierer mellom ulike regioner i Vestfold. Kommunene i midt- og nordfylket har fått økt netto utpendling, mens den har gått ned i sørfylket. Sandefjord/Larvik hadde det høyeste underskuddet av arbeidsplasser i forhold til arbeidsstyrken i Vestfold i 2002, men det laveste i Andelen av befolkningen utenfor arbeidsstyrken er høyere i Vestfold enn for landet som helhet. I aldersgruppen år er 29,1 prosent av befolkningen utenfor arbeidsstyrken 1. Dette er tre prosentpoeng over landsgjennomsnittet. Andelen utenfor arbeidsstyrken er på nivå med fylker som Østfold, Telemark, Hedmark og Oppland, og klart over blant annet Buskerud, Oslo, Akershus, Rogaland og Hordaland. Frafall fra videregående opplæring er et sammensatt tema, der mange forhold spiller inn og det er flere måter å måle. Vestfold ligger Imidlertid over landsgjennomsnittet på frafall i videregående skole. I tilstandsrapport for videregående opplæring 2010 bemerker fylkesrådmannen at både nivå og utvikling gir grunn til bekymring. 2.2 Næringsstruktur Vekst i tjenester Tjenestesektoren står for en dominerende andel av arbeidsplassene i Vestfold, som i resten av landet. Tjenestesektoren har også stått for den sterkeste veksten de senere årene. Veksten er sterk både innenfor offentlig og privat tjenesteyting. I offentlig sektor har veksten etter årtusenskiftet nesten i sin helhet kommet i helse- og sosialsektoren. I privat sektor har veksten vært særlig sterk innen forretningsmessig tjenesteyting og handel. 1 Kilde Statistsk Sentralbyrå side 9

10 Figur 2.2: Endring i antall arbeidsplasser fra 2000 til 2008 i ulike bransjer i Vestfold. Kilde Telemarksforskning: Næringsanalyse for Vestfold Nedgang i industrien Økt kompetanseintensitet Sterke klynger og nettverk Mikro- og nanoteknologi Både i industrien og primærnæringene fortsetter nedgangen i antall arbeidsplasser. Industrien i Vestfold reduserte antall arbeidsplasser med fra 2000 til Dette er på linje med nasjonale trender, med unntak av fylker som Rogaland, Hordaland og Vest-Agder. Utviklingen i industrien reflekterer vedvarende endringer i internasjonal arbeidsdeling. Produksjonen flytter til utlandet, mens næringslivet i Vestfold i økende grad konsentrerer virksomheten om engineering, tjenesteyting og mindre produksjon. Gjenværende konkurranseutsatt virksomhet er stadig mer kompetanseintensiv. Utviklingen mot høyere kompetanseintensitet bygger på sterke kompetansemiljøer. Vestfold har over tid utviklet sterke kompetansemiljøer på flere områder. Innenfor tre av områdene er bedrifter i Vestfold ledende innenfor sine nisjer/segmenter: Mikro-/nanoteknologi Vannrensing Maritim engineering NCE 2 Micro- and Nanotechnology har fokus rettet mot miniatyrisering av IKT-systemer, mikrosystemer og anvendelse av mikro- og nanoteknologi (MNT). Bruk av mikroog nanosystemer gir ny funksjonalitet til en rekke produkter, og åpner samtidig veien for utvikling av helt nye produkter. Mikroelektronikkbedriftene i Vestfold er blant de mest 2 Norwegian Centres of Expertise (NCE)-programmet er et klyngeutviklingsprogram i regi av Innovasjon Norge. I programmet tilbys finansiell og faglig støtte til gjennomføring av langsiktige og målrettede utviklingsprosesser. Støtten fra programmet skal bidra til å redusere hindringer for samarbeid mellom aktørene, akselerere gjennomføringen av viktige utviklingsprosesser og prosjekter, samt koordinere og målrette private og offentlige innsatser for å utvikle klyngen. side 10

11 Vannrensing Maritim egineering Landbruk og mat Eksponert for konjunkturer Mye basert på lokal kjøpekraft Økt press i helse og omsorg innovative og kompetansetunge i Norge. De har markeder innen maritim elektronikk, forsvarssystemer, sikkerhetssystemer, medisin, fly, romfart, telekommunikasjon og bilelektronikk. Vestfold har Norges tyngste industrielle base innenfor vannrenseteknologi. Denne basen består av små og mellomstore kunnskapsintensive miljøteknologibedrifter som opererer i et internasjonalt marked med et stort vekstpotensial knyttet til rensing og produksjon av rent vann. Disse bedriftene har sammen med VRI 3 Vestfold dannet nettverket Vannklyngen, som nå har drøyt 30 medlemsbedrifter. Næringslivet i Vestfold har lange tradisjoner og et rikt kompetansemiljø innen maritim engineering. De senere årene har samspillet innen miljøet blitt styrket gjennom flere bedrifters lokalisering på Fokserød. Høgskolen i Vestfold har også satset tungt på å videreutvikle og spisse sin innsats mot maritim FoU tilpasset regionens behov og forutsetninger. Med landets beste forhold for matproduksjon, har Vestfold en omfattende næringsmiddel- og trebearbeidende industri. Verdiskapingen er betydelig målt fra primærprodusent til forbruker. Primærprodusentene og næringsmiddelindustrien står i et tett gjensidig avhengighetsforhold. Vestfoldlandbruket leverer også matspesialiteter og tjenester innen reiseliv og omsorg, i tilegg til fellesgoder som landskapsskjøtsel. Vestfold et også et foregangsfylke innen økologisk grøntproduksjon. Vestfold har et utadrettet næringsliv, med en relativt stor utekonkurrerende sektor. Næringslivet i fylket merker derfor svingninger i internasjonale konjunkturer relativ raskt. Dette gjelder blant annet engineeringbedrifter og bedrifter i prosessindustrien. Handel og privat tjenesteyting i Vestfold gir betydelig sysselsetting. Men aktivitetsnivået er i stor grad betinget av lokal kjøpekraft og har dermed begrenset vekstmulighet. Lønnsevnen er lav i store deler av disse sektorene. Dette er med å forklare hvorfor Vestfold har et inntektsnivå under landsgjennomsnittet. Endringene i næringsstrukturen ventes å fortsette langs de samme hovedlinjene fremover, med videre vekst i privat og offentlig tjenesteyting. Den sterkeste veksten ventes å komme i helse og omsorg, som vil legge beslag på en økende andel av arbeidsstyrken. Løsning av de økende utfordringene innen helse og omsorg er ikke bare en viktig velferdsoppgave. Ettersom en velfungerende helse- og omsorgssektor også er viktig for fylkets attraktivitet som bosted, påvirker det også fylkets evne til å tiltrekke kompetent arbeidskraft. 3 VRI (Virkemidler for regional innovasjon) er Norges Forskningsråds hovedsatsing på forskning og innovasjon i norske regioner. VRI skal fremme innovasjon, kunnskapsutvikling og verdiskaping gjennom regional samhandling og en forsterket FoU-innsats i og for regionene. side 11

12 2.3 Konkurransekraft og attraktivitet Attraktivt bosted Variasjoner mellom regioner og aldersgrupper Konkurransekraft Lavere andel lønnsomme foretak Svakere vekst enn landsgjennomsnittet Vestfold er et attraktivt fylke å bo i, blant annet som følge av gunstig klima, korte avstander, tilfredsstillende offentlige tjenestetilbud og nærhet til arbeidsplasser og kulturtilbud i hele Oslo-området. Bostedsattraktiviteten reflekteres i vedvarende netto tilflytting fra resten av landet. Telemarksforskning har i sin næringsanalyse for Vestfold beregnet attraktiviteten for ulike regioner. På landsbasis er midtfylket og sydfylket rangert som henholdsvis nummer 19 og 27 av 83 regioner. Kommunene i midtfylket er attraktive for unge voksne, mens sydfylket er lite attraktive for denne gruppen. Begge er attraktive for barnefamilier. Næringslivets konkurransekraft avhenger av faktorer som tilgang på kompetanse, teknologiske fortrinn, kostnadsnivå og markedsrelasjoner. Flere av disse faktorene er vanskelige å måle, men viser seg over tid gjennom lønnsomhet, vekst og nyetableringer. Utviklingen i disse indikatorene er vist i den tidligere omtalte næringsanalysen for Vestfold. Lønnsomheten for næringslivet i Vestfold er omtrent på landsgjennomsnittet. Til og med 2005 var andelen lønnsomme foretak høyere i Vestfold enn resten av landet, og i 2006 og 2007 under. I 2008 sank andel lønnsomme foretak mindre i Vestfold enn ellers i landet. Utslagene hvert av de tre årene kan være knyttet til spesielle konjunkturforløp i ulike bransjer, men totalt sett kan tallene indikere trend i retning lavere andel lønnsomme foretak i Vestfold enn resten av landet. Den negative utviklingen forsterkes dersom det tas hensyn til bransjesammensetningen. Vestfold har en næringsstruktur som isolert sett burde slå positivt ut for lønnsomheten. Etter justerting for bransjestrukturen er dermed andelen lønnsomme foretak lavere i Vestfold i enn i landet som helhet. Veksttakten i næringslivet i Vestfold har tradisjonelt fulgt utviklingen på landsbasis. De siste årene har imidlertid veksten, målt som andelen foretak med realvekst i omsetning og verdiskapning, vært lavere enn landsgjennomsnittet. Bare fire fylker hadde lavere andel vekstforetak i perioden I 2008 var Vestfold det nest dårligste fylket på denne indikatoren, med en andel foretak med realvekst på drøye 50 prosent. side 12

13 Figur 2.3: Andel foretak med realvekst i Fylkenes rangering med hensyn til realvekst de siste fem årene er vist til venstre. Nyetableringer under forventet verdi Relativ nedgang i konkurranskraft? Fortrinn ikke videreutviklet? Vestfold har høy befolkningsvekst og en bransjestruktur som isolert sett skulle gi en etableringsfrekvens over landsgjennomsnittet. De senere årene har imidlertid etableringsfrekvensen i Vestfold vekselvis vært likt med eller under landet for øvrig. Avviket fra forventet verdi var særlig stort i 2007, mens det var begrenset til 0,2 prosentpoeng i Utviklingen i indikatorene for lønnsomhet, vekst og nyetableringer er påvirket av utvikling i konjunkturer og bransjespesifikke forhold. Det bør derfor ikke legges for stor vekt på hver enkelt av indikatorene i ett enkelt år. Samlet tegner imidlertid tallene bildet av en gradvis svekket posisjon for Vestfolds næringsliv de senere årene. Dette reflekteres også i fylkets og de underliggende regionenes plassering i det såkalte Nærings-NM, der fylker, regioner og kommuner rangeres etter de samme indikatorene som er beskrevet ovenfor. Totalt sett plasserer Vestfold seg midt på treet, etter for eksempel å ha vært nummer tre ved inngangen til tiåret. Sammen med Østfold har Vestfold relativt sett hatt den svakeste utviklingen i 2007 og Tallene indikerer bare en moderat relativ nedgang, ikke et næringsliv i krise. Først og fremst indikeres at næringslivet ikke har klart å videreutvikle de fortrinnene som har ligget i side 13

14 Pendling problem og mulighet Kompetanse avgjørende kombinasjonen av høy bostedsattraktivitet, tradisjon for konkurranseutsatt virksomhet og nærhet til Oslo-området. Det er ingen indikasjoner på en nedgang i utpendlingen fra Vestfold. Den relativt høye andelen pendlere må imidlertid vurderes i sammenheng med den høye bostedsattraktiviteten i fylket. Kombinasjonen av høy bostedsattraktivitet og nærhet til Oslo-området medfører at det til enhver tid vil være mange personer som ønsker å flytte til Vestfold selv om de ikke har jobb i fylket. Et underskudd på arbeidsplasser i forhold til hvor mange som ønsker å bo i Vestfold er derfor en situasjon Vestfold må leve med. Dette betyr ikke at et slikt underskudd på arbeidsplasser er uproblematisk. Attraktiviteten som bosted innebærer at mange aksepterer jobber som er under deres kompetansenivå. Dette forplanter seg nedover i arbeidsstyrken, og bidrar til å presse personer med lav kompetanse ut av arbeidsmarkedet. Dette kan være med på å forklare at arbeidsledigheten og uføreandelen i Vestfold normalt ligger litt over landsgjennomsnittet. Særlig skaper dette problemer for ungdom og godt voksne. Også NAV ser tegn til at personer med kompetanse og lang erfaring får problemer i arbeidsmarkedet. Problemene må møtes med kompetanseheving og andre målrettede tiltak. Bostedsattraktiviteten, med tilhørende underskudd på arbeidsplasser, innebærer også at næringslivet i Vestfold til enhver tid har tilgang til en arbeidskraftreserve som er vanskeligere tilgjengelig andre steder. Over tid gir dette mindre rekrutteringsproblemer i Vestfold enn mange andre steder. Utfordringen for næringslivet blir å utnytte dette fortrinnet, slik blant annet deler av engineeringmiljøet har gjort. For fylket som helhet blir utfordringen å bidra til at arbeidskraften har den kompetansen som etterspørres av næringslivet. Vestfold har i dag flere svake sider knyttet til kompetanse: Vestfold har få arbeidsplasser i privat sektor for høyt utdannede arbeidstakere Andelen av befolkningen med lange utdanningsløp er relativt lav Utdanningsnivået innen realfag er relativt lavt Vestfold har få store industrilokomotiver som kan gi knoppskyting/innovasjon Samspillet mellom privat og offentlig FOU kan videreutvikles Disse svakhetene må håndteres, samtidig som mulighetene som ligger i de sterke kompetansemiljøene må utnyttes. side 14

15 3 Utfordringer og mål 3.1 Kapasitet og kompetanse i arbeidsstyrken Utfordring Mål Den demografiske utviklingen vil gi en lavere andel av befolkningen i yrkesaktiv alder og økende behov for arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren. Dette forventes over tid å gi økende knapphet på arbeidskraft. Knappheten på arbeidskraft forsterkes i den grad deler av arbeidsstyrken faller utenfor arbeidsmarkedet gjennom sykefravær og uføretrygd. Vestfold har i dag en relativt høy andel uføretrygdede. En hovedutfordring fremover blir å redusere andelen som faller utenfor arbeidsmarkedet gjennom systematisk arbeid med kvalifisering, inkludering, mindre frafall i videregående opplæring og reduksjon av svart arbeid. Vestfold har i dag et relativt lavt utdanningsnivå i privat sektor. Samtidig er konkurranseevnen for industrien i fylket avhengig av et stadig økende kompetanseinnhold i leveransene, i takt med utflyttingen av tradisjonell industriproduksjon til utlandet. Kompetansenivået i arbeidsstyrken må derfor heves for å gi grunnlag for et levedyktig konkurranseutsatt næringsliv i fylket. Dette gjelder det generelle kompetansenivået i befolkningen i fylket, blant annet reflektert i andelen av befolkningen med høyere utdannelse. Men særlig viktig blir det å øke andelen med høyere utdannelse innenfor fagområder med direkte relevans for næringslivet i Vestfold. I tillegg må næringslivet ha tilgang til spesialkompetanse innenfor utvalgte produktområder og nisjer. For å tiltrekke og beholde høy kompetanse, må Vestfold fremstå som et attraktivt bo- og arbeidsfylke for personer med høyere utdanning. Regionens generelt høye bostedsattraktivitet knyttet til fritid, natur og landskap må opprettholdes, også gjennom bevaring av kulturlandskap og landbruksarealer. Bostedsattraktiviteten for personer med høy kompetanse spesielt må styrkes gjennom økt tilgang til arbeidsplasser for kompetent arbeidskraft og til attraktive studentmiljøer. Behovet forsterkes av den økte internasjonale konkurransen om en stadig mer mobil arbeidskraft. Kompetansenivået i Vestfold skal heves i bredde og topp. Tilgangen på arbeidskraft skal styrkes på alle nivåer. Dette skal reflekteres gjennom: Redusert utenforskap i form av arbeidsledighet eller uføretrygd Økt andel av befolkningen med høyere utdanning Sterke kompetansemiljøer Flere kompetanseintensive arbeidsplasser Strategier og virkemidler for å nå målene er omtalt i kapittel 5.1 og 5.2 side 15

16 3.2 Infrastruktur og rammebetingelser Utfordring Mål Økt mobilitet gir skjerpet konkurranse innen og mellom regioner. Mulighetene for å tiltrekke kompetent kapital og arbeidskraft avhenger, i tillegg til kompetanse, av infrastruktur og rammebetingelser. Et viktig element her er den fysiske infrastrukturen, blant annet i form av veger, jernbane, lufthavn og tilgang på næringsarealer. For næringslivet i Vestfold er det særlig viktig å redusere avstandskostnadene gjennom bedre veier og jernbane, samtidig som det gode flytilbudet fra Sandefjord Lufthavn Torp videreutvikles. I tillegg til videreutvikling av transporttilbudet til og fra Vestfold, bør reisemulighetene internt i fylket forbedres. Særlig gjelder dette kollektivtilbudet mellom byene og knutepunkter som Høgskolen i Vestfold. Selv om store deler av næringslivet er mindre arealintensivt enn tidligere, er tilgang på hensiktsmessige arealer viktig for regionens konkurranseevne. Arealtilgangen må sikres innenfor en bærekraftig regional arealpolitikk som ivaretar et bredt spekter av hensyn også på lang sikt. Dette inkluderer også sikring av jordbruksarealer. Landbruket i Vestfold har tilgang til noen av landets beste arealer for dyrking av mat. En videreutvikling av det verdiskapende jordbruket i Vestfold er avhengig av at denne arealtilgangen bevares. På grunn av høye transportkostnader er tilgang på pukk og grus innenfor regionen viktig for deler av næringslivet, særlig byggenæringen. Dagens fordelingsnøkler i inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner svekker det finansielle grunnlaget for utvikling av infrastruktur og tjenestetilbud i Vestfold. Utfordringen blir å påvirke disse rammebetingelsene i gunstig retning. Dette forutsetter systematisk og langsiktig arbeid fra et politisk samlet Vestfold. Vestfold skal videreutvikle en konkurransedyktig infrastruktur og oppnå mer balanserte statlige rammebetingelser. Dette skal reflekteres gjennom: Kortere reisetider mellom Vestfold-byene og til Oslo og Grenland Styrket rutetilbud fra Sandefjord Lufthavn (særlig innlands og øvrige Skandinavia) Tilgang på hensiktsmessige arealer for ulike typer næringer Økt bostedsattraktivitet Reduserte geografiske skjevheter i statlige rammebetingelser Strategier og virkemidler for å nå målene er omtalt i kapittel 5.3 og 5.4 side 16

17 3.3 Næringsstruktur Utfordring Mål Næringsanalysen for Vestfold viser en negativ tendens for Vestfold på flere indikatorer, blant annet nyskaping, lønnsomhet og vekst. Utfordringen blir å snu denne tendensen, og gjenvinne Vestfolds sterke posisjon som næringsfylke. Andelen utekonkurrerende næringsliv er redusert de senere årene, til fordel for privat tjenesteyting rettet mot hjemmemarkedet i Vestfold. Deler av denne utviklingen er en del av en generell og langvarig utvikling i retning økt tjenesteyting og redusert sysselsetting i industrien i den rike del av verden. Faren ved en for sterk utvikling i denne retningen er at en stadig mindre del av næringslivet preges av den dynamikken som er nødvendig for å lykkes i et marked med skarp internasjonal konkurranse. Dette kan svekke nyskaping, produktivitetsutvikling og lønnsevne i næringslivet. Det er derfor en utfordring å beholde en betydelig andel konkurranseutsatt næringsliv som bidrar til dynamikk og nyskaping i fylket. En styrking av det utekonkurrerende næringslivet i Vestfold må bygge på videreutvikling av etablerte næringsmiljøer der Vestfold har konkurransefortrinn. Potensialet er stort både innenfor klyngene vannrensing, mikro-/nanoteknologi og maritim engineering, og satsingsområder som reiseliv og mat (primærproduksjon/landbruk og videreforedling/næringsmiddelindustri). På alle disse områdene har Vestfold veletablerte næringsmiljøer, samtidig som potensialet for videreutvikling er stort. Oversiktlige miljøer og korte avstander gir et godt utgangspunkt for å utnytte potensialet. Vestfold skal videreutvikle en balansert og vektskraftig næringsstruktur med sterkt innslag av utekonkurrerende virksomheter. Næringslivet i Vestfold skal utvikle: økt vekst og styrket lønnsomhet gjennom: en forsterket satsing på klyngeutvikling økt innsats for å realisere verdiskapingspotensialet i etablerte næringsmiljøer styrking av samspillet bedrifter/næringsmiljøer og FoU-sektoren Strategier og virkemidler for å nå målene er omtalt i kapittel 5.5. side 17

18 3.4 Nyskaping Utfordring Mål Flere sentrale kommuner i Vestfold har de senere årene hatt en negativ utvikling i etableringsfrekvens i forhold til landsgjennomsnitt. En fortsettelse av denne tendensen, kombinert med fortsatt høy befolkningsvekst, vil gi økt avhengighet av pendling og vanskeliggjøre arbeidet med å inkludere flere i arbeidsstyrken. Betydningen av nyskaping forsterkes av den økende endringstakten i teknologi og markedsbehov, med tilhørende kortere gjennomsnittlige levetider for bedrifter. Vestfold har tradisjonelt hatt et utadrettet næringsliv med kultur for nyskaping. Denne kulturen må videreutvikles blant annet gjennom Ungt Entreprenørskap og andre tiltak innen skoleverket. Utviklingen av en innovasjonskultur må understøttes av et effektivt virkemiddelapparat. Dagens virkemiddelapparat er uoversiktlig, og krever avklaring av roller, tilbud og inngangsdører for å oppleves lett tilgjengelig for potensielle etablerere. En høy etableringstakt bygger også på FoU i bedrifter og i samspill med forskningsmiljøer. Etableringer basert på FoU hemmes i Vestfold av at fylket har en liten FoU-sektor og, som det eneste, ikke har et eget oppdragsinstitutt. Infrastrukturen for en kunnskapsbasert innovasjonssatsing må derfor styrkes. Nyskaping er over tid avgjørende også for kvaliteten og produktiviteten i offentlig sektor. En nyskapende offentlig sektor i Vestfold vil være et konkurransefortrinn for næringslivet i fylket. Vestfold står som resten av verdenssamfunnet overfor store utfordringer knyttet til begrensninger i klimagassutslipp og tilpasninger til klimaendringer. Disse utfordringene genererer et stort behov for nye teknologiske løsninger, produkter og tjenester. I dette ligger også store muligheter for næringslivet i Vestfold. Nyskaping basert på behov i utviklingen mot et klimavennlig samfunn blir dermed en viktig utfordring fremover. Vestfold skal preges av nyskaping i offentlig og privat virksomhet. Nyskapingen skal reflekteres i: Styrket innovasjonskultur Økt innovasjonstakt i offentlig virksomhet og eksisterende bedrifter Høyere grad av overlevelse blant nyetablerte bedrifter Flere nyetableringer basert på FoU Økt innslag av nye produkter og tjenester for reduserte klimagassutslipp og klimatilpasning Strategier og virkemidler for å nå målene er omtalt i kapittel 5.6 og 5.7. side 18

19 4 Roller og ansvar 4.1 Aktører i samspill Mange aktører, samspill avgjørende Tabell 4.1: Oversikt over aktører Hovedgruppe Regionale og lokale myndigheter Regionale statlige organer Virkemiddelapparatet Faste partnerskap og samarbeidsarenaer Operatører Næringslivets organisasjoner Selskaper, programmer og prosjekter Regional utvikling og næringsutvikling skjer og påvirkes i et felt med mange aktører, mål og agendaer. Som den viktigste regionale utviklingsaktøren, ligger det til fylkeskommunen å ta initiativ til helhetlige løsninger i tråd med bredt forankrede mål og utviklingsstrategier. For å nå de ønskede målene er det avgjørende med et samspill mellom aktører basert på tydelige og gjensidig aksepterte roller, ansvar og forventninger. Framstillingen nedenfor gir et bilde av mangfoldet av relevante aktører. For oversiktens skyld er aktørene i tabell 4.1 gruppert i 7 hovedgrupper. Aktør Vestfold fylkeskommune 14 kommuner Fylkesmannen i Vestfold Høgskolen i Vestfold NAV Skatteetaten Innovasjon Norge Norges Forskningsråd Oslofjordfondet - Regionalt forskningsfond Selskapet for Industrivekst (SIVA) Verdiskaping Vestfold KS Vestfold 12-kommunesamarbeidet (12k) Foreningen Ungt Entreprenørskap Vestfold Start i Vestfold Stiftelsen Nettverksbanken Vestfold Connect Østlandet NHO Vestfold LO i Vestfold Vestfold Bondelag Vestfold Bonde- og Småbrukarlag Microtech Innovation AS Norges Maritime Utdanningssenter AS Oslofjord Innovation and Science Park VRI Vestfold NCE Micro- and nanotechnology Electronic Coast Vannklynga Engineering Coast Prosjekt Flerkulturelle etablerere Bygg i tre (BIT- prosjektet) side 19

20 4.2 Fylkeskommunens næringspolitiske roller Mobilisering på tvers av sektorer Tjenesteproduksjon Helhetlige grep Samspill med virkemiddelapparat Fylkeskommunen er et politisk organ med ansvar for at det føres en utviklingsorientert, bærekraftig og helhetlig politikk på tvers av sektorer og nivåer i fylket. Fylkeskommunen bidrar til næringsutviklingen primært gjennom tjenesteproduksjon, samspill med virkemiddelapparatet og helhetlige grep. Fylkeskommunen er tjenestetilbyder på områder som er viktig for arbeidstakere og næringsliv; videregående opplæring, fagskole, kollektivtrafikk, regionale veger, kulturinstitusjoner og -arrangementer. Dette er viktige bidrag til den regionale næringsutviklingen. Fylkeskommunen er seg bevisst den næringspolitiske begrunnelsen for denne tjenesteproduksjonen. Fylkeskommunen vil prioritere initiativ og være pådriver der det er behov for å samkjøre og finne løsninger på tvers av kommunegrenser, statlige sektorer, andre aktører og nivåer. Initiativ og samarbeid der fylkeskommunen kan tilføre en regional merverdi vil bli prioritert. Bare unntaksvis vil det bli inngått samarbeid med enkeltkommuner/-aktører. Fylkeskommunen skal ikke overta ansvar som ligger hos andre herunder primærkommuner. Som regional utviklingsaktør har fylkeskommunen ansvar for å mobilisere ressurser som finnes på ulike steder og sette dem i aktivitet i samme retning. Utviklingskraften ligger ikke bare hos enkeltaktører, men i samspillet dem i mellom. Derfor er partnerskap som arbeidsform sterkt vektlagt. Behovet for å ivareta helhetlige grep reflekteres også i rollen som planmyndighet, som gir fylkeskommunen ansvar for å vurdere arealpolitikken i et regionalt perspektiv. Fylkeskommunen yter ikke direkte bedriftsstøtte; det gjør virkemiddelapparatet og enkelte kommuner. Fylkeskommunens ansvar er å tilrettelegge for næringsutvikling og legge politiske føringer for virkemiddelapparatet. 4.3 Ansvarsdeling og samspill i forhold til kommunene Avgjørende som tilretteleggere og tjenestetilbydere Start i Vestfold Kommunene er avgjørende som tilretteleggere for en positiv næringsutvikling gjennom de oppgaver de har ansvar for og den nærhet de har til utfordringer og muligheter i egen kommune. Kommunene påvirker også næringsutviklingen på flere måter, i første rekke gjennom lokale rammebetingelser, infrastruktur, arealpolitikk og tilgang på næringstomter. Som ansvarlig for det lokale helse-, omsorgs- og skoletilbudet påvirker kommunene bostedsattraktiviteten og dermed tilgangen på kompetent arbeidskraft. Den viktige tidlige innsatsen for å forebygge frafall fra videregående opplæring skjer også i kommunene. Kommunene bidrar også gjennom etablererrådgivningen, som nå er organisert gjennom Start i Vestfold. Dette er et godt eksempel på et ansvar som klart tilligger primærkommunene, men der kommunene har nytte av å samarbeide om kompetanseutvikling og markedsføring. side 20

21 Samspill ved regionale interesser og ressurskrevende aktiviteter Fylkeskommunen understøtter satsinger som bidrar til helhetsløsninger på tvers av kommunegrenser, blant annet når lokale aktører hver for seg mangler de ressurser og verktøy som skal til for å løfte viktige utviklingsinitiativ. Internasjonalt engasjement for å skaffe økonomiske og faglige ressurser til utviklingsarbeid i Vestfold, helhetlig arealpolitikk og kunnskapsmessig infrastruktur på høyere nivå er eksempler på dette. 4.4 Ansvarsdeling og samspill i forhold til Høgskolen i Vestfold Viktig for den regionale næringsutviklingen Høgskolen i Vestfold er viktig for den regionale næringsutviklingen i kraft av sine roller som leverandør av kompetent arbeidskraft til privat og offentlig sektor i fylket, produsent av grunnleggende og beslutningsrelevant kunnskap og aktiv deltaker i det partnerskapsbaserte regionale utviklingsarbeidet. Oslofjordalliansen Politisk og økonomisk støtte fra fylkeskommunen Høgskolen bidrar også til den regionale næringsutviklingen gjennom innhenting og generering av kunnskap av relevans for næringslivet i regionen. Engasjementet i Oslofjordalliansen, med sikte på å oppnå universitetsstatus gjennom fusjon, er viktig for å videreutvikle det faglige nivået til beste for næringsliv, offentlig sektor og innbyggere i Vestfold. For fylkeskommunen er Høgskolen i Vestfold en av de viktigste samarbeidspartnere i arbeidet med å realisere høye ambisjoner innen alle de politiske utviklingsstrategier. På sin side vil fylkeskommunen gi ambisjonene politisk støtte, bidra til å samle et sterkt og bredt regionalt partnerskap bak satsingene, og gi satsingene økt tyngde og troverdighet gjennom å sette dem inn i en helhetlig regional utviklingspolitikk. Dessuten har fylkeskommunen bevilget 10 mill kr over 4 år til et eget universitetsfond for å understøtte ambisjonene. 4.5 Ansvarsdeling og samspill i forhold til regional stat Fylkesmannen Fylkesmannen i Vestfold møter næringslivet og kommunene i sin rolle som tilsynsmyndighet og klageinstans. Samarbeidet mellom statlige myndigheter og næringslivet er styrket gjennom prosjektet stat/næringsliv, der ti statlige etater og næringslivet i Vestfold deltar. Målet med samarbeidet er at statlige etater i Vestfold skal yte raske, nære og åpne tjenester og være et konkurransefortrinn for næringslivet i Vestfold. Virkemidlene for å få til det er samordning, kommunikasjon, nettverks- og arenabygging og kompetanseheving hos alle involverte parter. Fylkesmannen ivaretar gjennom sin landbruksavdeling det nasjonale sektoransvaret for landbruk. På dette området samarbeider Fylkesmannen med fylkeskommunen, kommunene og Innovasjon Norge. Fylkeskommunens viktigste rolle i dette samarbeidet er å gi det side 21

22 NAV Skatteetaten overordede politiske rammeverket gjennom utformingen av en helhetlig regional politikk. I den kommende regionale landbrukspolitikken vil relasjonene til så vel Fylkesmannen som næringens egne aktører blir tydeliggjort. NAV påvirker næringsutviklingen gjennom sitt arbeid for å få flere i arbeid og for et velfungerende arbeidsmarked. NAV deltar aktivt i Start i Vestfold som offentlig hjelper overfor etablererne, og bidrar til at etablerere i Vestfold har god tilgang til relevant og viktig informasjon. I statsetatenes aktive deltakelse i Start i Vestfold ligger også en viktig kime til økt innovasjon i offentlig sektor. NAV har egen representant i styringsgruppa for Verdiskaping Vestfold. Som operatør og forvalter på arbeidsmarkedsområdet er NAV i en spesiell posisjon til å være premissgiver inn mot en helhetlig næringsrettet utviklingspolitikk i fylket med basis i oppdatert kunnskap. NAV forvalter ordningen dagpenger under etablering, som er viktig for mange ledige som prøver å starte egen virksomhet. Fylkeskommunen vil arbeide for et forpliktende samarbeid med kommunene og NAV for å få på plass ens praksis og langsiktig finansiering, gjerne organisert gjennom Start i Vestfold. På kommunalt nivå har NAV ansvar for integrering gjennom introduksjonsprogrammet for å sluse flerkulturelle inn i utdanning, arbeid eller egen virksomhet. Ut fra fylkeskommunens forståelse av rolle- og ansvarsdeling, er både integrering og grunnleggende etablererveiledning et lokalt ansvar med NAV og kommunene som hovedaktører. Sammen med fylkeskommunen står NAV som prosjekteier for Karrieresenteret i Vestfold. Senterets oppgaver er knyttet til karriereveiledning for voksne utdannings- og arbeidssøkende og til funksjonen som ressurs- og kompetansesenter for rådgivere i grunnskole, videregående skole og NAV. Fylkeskommunen ønsker at senteret skal videreføres som et permanent tilbud. Skatteetaten har vært en aktiv medspiller under utviklingen av Start i Vestfold og i arbeidet med Ungt Entreprenørskap. Etaten har et utadrettet informasjons- og veiledningsengasjement, særlig overfor nyetablert bedrifter. Også på feltet svart økonomi har Skatteetaten et betydelig, utadrettet engasjement. Fylkeskommunen støtter dette brede arbeidet for etikk og samfunnsansvar, og ønsker å videreutvikle det nære samarbeidet omkring temaet i de videregående skolene. 4.6 Ansvarsdeling og samspill i forhold til virkemiddelapparatet Innovasjon Norge Innovasjon Norge fokuserer sin ressursinnsats til bransjemessige og/eller tematiske prioriteringer fastsatt blant annet gjennom RUV og andre politiske vedtak. Innovasjon Norge forutsettes også å være en kunnskapsbasert premissgiver for den regionale næringsutviklingen, og har i den forbindelse fast representasjon i styringsgruppen for Verdiskaping Vestfold. side 22

23 Vestfold fylkeskommune samarbeider med Innovasjon Norge gjennom: Eierskap i Innovasjon Norge nasjonalt; fylkeskommunene har en samlet eierandel på 49 prosent Styreplass i regionkontoret for Buskerud og Vestfold Føringer gjennom RUV og andre planer og vedtak Bestillerrollen for etablererstipender og verdiskapningsprogrammene mat, tre og bioenergi Fylkeskommunen har det overordnede regionale ansvaret for de tre verdiskapingsprogrammene for henholdsvis mat, tre og bioenergi. Innovasjon Norge er operatør for programmene. Fylkeskommunen ønsker å formalisere samarbeidet gjennom en partnerskapsavtale med Innovasjon Norge Buskerud-Vestfold. Norges Forskningsråd Norges Forskningsråd har, gjennom tildeling av FoU-midler, ansvar for å styrke kunnskapsgrunnlaget og fremme forskning og innovasjon. Næringslivet drar nytte av dette gjennom brukerstyrte prosjekter av direkte relevans for en næring eller bedrift, og indirekte gjennom forskningens bidrag til kompetanseoppbygging. Oslofjordfondet SIVA Norges Forskningsråd har en regional representant for Buskerud og Vestfold. Den representanten har ansvar for å være det primære kontaktpunktet mellom fylkeskommunen og Norges Forskningsråd for formidling begge veier, bidra som kunnskapsmessig premissgiver og å arbeide aktivt mot relevante kunder. Representanten er observatør i VSV. Fylkeskommunen ønsker å inngå en partnerskapsavtale med Norges Forskningsråd, med tydeliggjøring av roller, forventninger, mål og aktiviteter. Blant annet gjelder dette samarbeid og roller i forhold til Oslofjordfondet, Virkemidler for regional innovasjon (VRI), Høgskolen i Vestfold og aktuelle bedrifter. Det regionale forskningsfondet for Buskerud, Telemark, Østfold og Vestfold (Oslofjordfondet) skal, gjennom tildeling av midler til FoU-prosjekter, styrke forskning for regional innovasjon og utvikling. Fondets tildelinger skal støtte opp under regionens prioriterte innsatsområder og mobilisere til økt FoU-innsats. Fondet styres gjennom bestillingsbrev fra fylkeskommunene. Fylkeskommunen er også representert i styret for fondet. Statens industrivekstanlegg (SIVA) har som hovedoppgave å bidra til vekst og utvikling av næringslivet i distriktene, gjennom forsknings- og kunnskapsparker, næringshager, industriinkubatorer og etablering av investeringsselskaper sammen med andre investorer. Enkelte av virkemidlene er også tilgengelige i Vestfold. Fylkeskommunen og SIVA har et felles engasjement i utbyggingen av den regionale innovasjonsinfrastrukturen med inkubator/kommersialiseringsselskap knyttet til Oslofjord Innovation and Science Park. SIVA er gjennom sitt nasjonale side 23

24 engasjement i NCE-programmet også aktivt inne i NCE Microand nanotechnology. SIVA Eiendom AS er inne på eiersiden i eiendomsselskapet bak det nye senteret, og har en mindre eierandel i Microtech Innovation AS. Samarbeidet mellom SIVA og fylkeskommunen er beskrevet i gjeldende partnerskapsavtale og gjennomføringsavtale. Samarbeidet ivaretas av egen regional representant. 4.7 Ansvarsdeling og samspill i forhold til operatørene Utførere av ønskede aktiviteter Oppgaver av operativ karakter Rammeavtaler og driftstavtaler Flerkulturelle etablerere Med operatører menes her prosjekter og organisasjoner som, med basis i årlige driftstilskudd, utfører aktiviteter som fylkeskommunen og samarbeidende aktører ønsker gjennomført. De viktigste operatørene på dette området er Foreningen Ungt Entreprenørskap Vestfold, Start i Vestfold, Stiftelsen Nettverksbanken Vestfold, Prosjekt Flerkulturelle etablerere og Connect Østlandet. Operatører benyttes til aktiviteter som det ikke vurderes som hensiktsmessig å ha i egen organisasjon. Normalt vil dette være oppgaver av operativ karakter, uten innslag av myndighets- og forvaltningsoppgaver. Der det er egnet vil bruken av operatører bidra til bedre utnyttelse av respektiv kompetanse, utløse flere ressurser og trekke inn et bredere nettverk av sponsorer og samarbeidsaktører. Bruk av operatører kan i noen sammenhenger være nødvendig for sikre en klar rollefordeling mellom fylkeskommunen som myndighet og utviklingsaktør på den ene siden og operatørene som praktiske utførere på den andre. Samarbeidet mellom fylkeskommunen og operatørene søkes forankret i rammeavtaler og driftsavtaler, med fylkeskommunen som bestiller og operatørene som utførere. Avtalene skal sikre at operatørenes aktiviteter bidrar til å realisere fylkeskommunens mål, og skaper kontinuitet og forutsigbarhet i relasjonene. Fylkeskommunen deltar normalt ikke i operatørenes styrende organer. I dagens situasjon er det aktuelt å gå i dialog med sikte på å inngå rammeavtaler med Foreningen Ungt Entreprenørskap Vestfold Start i Vestfold Stiftelsen Nettverksbanken Vestfold Connect Østlandet Av hensyn til endringer i anskaffelsesregelverket siden prosjektet Flerkulturelle etablerere ble igangsatt, er det for videreføringen av prosjektet nødvendig å sette det ut på anbud. Det arbeides allerede med dette med sikte på å inngå anbud for en treårsperiode fra side 24