Rektormøtet 2010 Side 4-8. Solborg folkehøgskole Side Konferanse om vår kristne visjon i hverdagen. Side 18

Transkript

1 Nr årgang Rektormøtet 2010 Side 4-8 Solborg folkehøgskole Side Konferanse om vår kristne visjon i hverdagen Side 18

2 andakt Jan-Arne Bremnes, Rødde innhold En annan människa vel Det har hendt jeg har sittet på kristne møter eller gudstjenester, hvor noe er lest eller blitt fortalt, og som jeg har følt som godt og treffende. Hvis det har berørt noe som angikk etikk/moral kunne jeg ha syntes det passet veldig så bra, ikke på meg spesielt, men på en eller annen som satt på møtet. Der fikk han, kunne jeg tenke. Kanskje stemte det, kanskje ikke. På samme møtet kunne jeg sitte og høre fortellingen om fariseeren og tolleren som var i tempelet for å be. Fariseeren var takknemmelig for at han ikke var like dårlig som mange andre. Tolleren måtte bøye sitt hode og be om at Gud måtte være ham, en synder, nådig. Jeg tok poenget, og identifiserte meg fort med tolleren. Den ydmykheten passet så absolutt på meg. Oscar Skarsaune skrev for en del år siden en artikkel om det ondes problem. Der hevder han mellom annet at vi mennesker synes Forsidefoto: MAGISK ØYEBLIKK: Solborgelever har en fantastisk natur i sitt nærmiljø. Elev Vioala Myrann på Adventurelinja på Solborg glemmer nok neppe dette høydepunktet fra Kjerag. FOTO: FRODE HOLEN Andakt Redaksjonelt Rektormøtet Innspill og utspill Internasjonalt utvalg Grundtvig inspirerer fortsatt det er vondt å se all ondskapen i verden. Vi ønsker så gjerne at menneskene skulle være gode og snille med hverandre, og skjønner ikke hvorfor det ikke er slik. Men når vi snakker om ondskapen i verden, så snakker vi om ondskapen omkring oss og dessverre ikke om ondskapen i oss. Den vil vi ha i fred. Stig Dagerman skrev en gang: Jorden kan du inte göra om. Stilla din häftiga själ. Endast en sak kan du göra: En annan människa väl. Mer filosofisk trenger det ikke å være. Men det starter med tollerens innstilling. Da tror jeg at Kristi kjærlighet vil tvinge meg.. Solborg folkehøgskole Konferanse om vår kristne visjon i hverdagen. 18 Kjøkkenkurs med aktuelle tema Marit Asheim ny medarbeider på informasjonskontoret Jesus Kristen Folkehøgskole Utgitt av Noregs Kristelege Folkehøgskolelag og Informasjonskontoret for kristen folkehøgskole Postadresse: Postboks 420 Sentrum, 0103 Oslo Besøksadresse: Øvre Vollgt. 13, 2.etg, 0158 Oslo Telefon: e-post: ikf@ikf.no NKF på nettet: Utgivelse: 8 nr. i året Redaksjonsråd ANDREAS MELBERG (leder), Sagavoll ØYVIND REINARTSEN, Molde MARIT ASHEIM, IKF JORUNN TVEIT, Danvik Grafisk formgiver/trykkeri MacPrint, 1764 Halden Tvedestrand Boktrykkeri Abonnement Informasjonskontor for kristen folkehøgskole Bladpenger kr 150,- Annonser Bankgiro: Helside: kr 1900,- Halvside: kr 1000,- Pris pr. mm. kr 3,- Halv pris for stillingsannonser Noregs Kristelege Folkehøgskolelag LEON HAUGSBØ (leder), Sunnfjord HILDE MARIA ESPELID (nestleder), Sunnmøre EDGAR FREDRIKSEN, Høgtun SOLVEIG ROGNSTAD, Øytun REIDUN BORØY, Viken Informasjonskontor for kristen folkehøgskole KJELL KONSTALI (leder), Solborg ANNE APESLAND, Grenland JOHN PETTER STANGELAND, Hurdal Verk Gunnar Birkeland, Birkeland LEON HAUGSBØ, leder NKF Sekretariat TOR GRØNVIK daglig leder, tor@ikf.no JON ILSENG informasjonsrådgiver, jon@ikf.no MARIT ASHEIM, IKF Informasjonskonsulent/journalist, marit@ikf.no JOHAN SMIT økonomikonsulent, johan@ikf.no ARVID KOPPERDAL organisasjonskonsulent, arvid@ikf.no HILDE HAUGEN administrasjonssekretær, ikf@ikf.no ODD HADDAL pedagogisk konsulent, odd@ikf.no ARILD BØE, redaktør, Minnefondet, arild@ikf.no Dannelse redaksjonelt Dannelse betyr vanligvis en persons sett av allmennkunnskaper, kulturell oppførsel og innsikt som det tradisjonelle samfunnet vurderer som høyverdig og fint. Dannelse er et språklig, kulturelt og historisk betinget begrep med sammensatt betydning, men kan ofte erstattes med synonymer som «forfinethet», «kultur», «fostring» og «god oppdragelse». Ordet dannelse finnes både i norsk og dansk og er, som den svenske varianten bildning, oversatt direkte fra det tyske Bildung. (Wikipedia). I boken Dannelse (Pax Forlag A/S, Oslo 2002) av forfatteren Dietrich Schwanitz står det i innledningen: Klarer vi ikke å skille det vesentlige fra det mindre vesentlige, har vi mistet målestokken. Schwanitz starter med å beskrive en kjent situasjon for de fleste: Hvem husker ikke den frustrerende følelsen fra skoletiden, da det som skulle læres, virket fullstendig dødt, som en opphopning av uinteressante fakta uten noe til felles med vårt eget, pulserende liv? Nettopp de som fikk skoletiden preget av slike erfaringer, oppdager ofte langt senere hvor rik kulturen vår er, og da gnir de seg i øynene: Hvorfor har det ikke gått opp for dem tidligere at først historiestudiet gjør deres eget samfunn forståelig og åpner sansene for hvor usannsynlig dette samfunnet er? At stor litteratur ikke er en kjedelig dannelsessak, men en form for magi som gjør oss delaktige i erfaringer samtidig som vi kan observere dem? Hvem har vel ikke opplevd at en tanke som tidligere ikke engasjerte oss det ringeste, plutselig begynner å lyse som en eksploderende stjerne? Temaet dannelse har nok vært i folkehøgskolen i all tid, men betydningen av dannelse har ikke alltid vært like sterkt tilstede. At årets rektormøte hadde dannelse om ett av sine temaer, var derfor til stor glede for mange, ikke bare tilhørere, men også foreleserne som svært gjerne så at begrepet nå kunne tas inn i skolens planer i alle fag. ARILD BØE Reportasjer fra Solborg Folkehøgskole I forrige utgaven av Kristen Folkehøgskolen var mye av stoffet levert av elever og lærere på Danvik Folkehøgskole. Vi utfordret der en annen folkehøgskole til å skrive i dette nummeret, og Solborg Folkehøgskole fikk staffettpinnen og har fullført sin del av etappen. Vi i redaksjonen vil takke Solborg for innsatsen, og lar pinnen gå til en ny skole i neste nummer. NKF på nett: KRISTENfolkehøgskole - nr 1 SIDE 2

3 REKTORMØTET 2010 REKTORMØTET 2010 Folkehøgskolen - sett utenfra på den solidariteten og det verdigrunnlaget som er helt nødvendig for å kunne bistå i en slik situasjon. En utfordring Det er mange som hopper av den videregående skolen i dag. På bakgrunn av det særpreg folkehøgskolene har, kom hun med en utfordring som hun håpet skoleslaget kunne ta tak i. Hun spurte om hvordan kan folkehøgskolene bidra til å løse en av største utfordringen i det norske skolesamfunnet, nemlig å hjelpe til at flest mulig fullfører videregående utdanning. Det er nesten ingen med videregående utdanning, som sitter i norske fengsler, er på sosial hjelp, eller er unge arbeidsløse, kommenterte hun. Hvis vi kan få frafallet ned fra 30 til 20 prosent, sparer vi samfunnet for 5-9 milliarder kroner. Folkehøgskolen kan få ungdom til å forstå betydningen av meningen med det de gjør, mente hun. Det er ikke ofte man ser folkehøgskolene omtalt i media, eller som aktør i debatter og diskusjoner om den norske skole. De er ikke på programmet. Men som leverandør av nytenkende pedagogikk står de i fremste rekke. Rektormøtet ble arrangert på Farris Bad i Larvik TEKST/FOTO: ARILD BØE Redaktør Problemet er at de må heies fram. Det minner mye om Nyttårskonserten fra Wien, hvor Radetzky-marsj alltid blir spilt, men ikke før den er blitt klappet fram fra publikum. Den står ikke på det offisielle programmet. Derfor er det flott når man i alle fall engang i året kan få løftet fram skoleslaget for de politiske myndigheter og presentert seg for statsråden. Og midt i en hektisk hverdag fikk Kristin Halvorsen ikke bare råd men nærmest pålegg fra sitt kontor om at hun måtte reise på rektormøtet i folkehøgskolen, for det var viktig. Og hun ble meget godt mottatt både i kraft av person og hva hun formidlet i sitt foredrag. - Det må være et privilegium å ta imot 7000 elever hver år, og som velger dette av fri vilje, sa hun. Folkehøgskolen er et skoleslag som tilbyr danning, og som preger mennesker for livet. Dessuten er folkehøgskolene med på å få fram de strengene i folk som gjør det mulig å sette seg inn i opplevelser så som jordskjelvkatastrofen i Haiti og kjenne Forskning og tankesmie Kristin Halvorsen framhevet også det interessante at man har satt i gang et forskningsprosjekt der man kan få fram målbare resultater gjennomstrømmingen og den betydning folkehøgskolene har for elevenes videre planer for livet. De som arbeider i folkehøgskolen vet nok hva som skjer, men det er viktig å få mer kunnskap om folkehøgskolene for å kunne se og gjøre den jobben som folkehøgskolene har. Hun hadde også hørt om tankesmien, et tiltak som hun verdsatte. - Her får man satt ord på sine egne grunnverdier, sa hun. Miljø og internasjonalisering Ikke uventet kom Kristin Halvorsen inn på miljøsaken og berømmet spesielt skoler som har miljøfag på timeplanen. Folkehøgskolene representerer verdidimensjonene og den grunnleggende respekten man må ha for miljø og natur. Holdningen til at man ikke kan kjøpe seg ut av alle problemer, vet jeg at mange folkehøgskoler har. Mennesket er en del av et større hele, derfor er det viktig å viderebringe disse verdier til etterslekten. Halvorsen lovpriste folkehøgskolens internasjonale engasjement og understreket betydningen av å utveksle kunnskap med andre kulturer. Denne forskjellen mellom kulturer er dere i folkehøgskolene med på å nedbygge, sa Statsråd Kristin Halvorsen talte om folkehøgskolen i storsamfunnet hun. Videre mente hun det er flott at så mange utenlandske elever har fått plass i folkehøgskolen opp gjennom tiden. At det antallet nå er blitt redusert lovte hun å gjøre noe med. Nye folkehøgskoler og Bjørnson-år I år der det blitt godkjent en ny folkehøgskole, Setesdal folkehøgskole. Denne skolen ønsket Kristin Halvorsen varmt velkommen, og sa at det må være fullt mulig for andre og prøve seg også. Som avslutning trakk hun fram noen Bjørnson-sitater som hun nå over 100 år etter fremdeles mente hadde aktualitet i skoledebatten, og konkluderte med skolen må være noe mer enn en instrumentell fabrikk. KRISTENfolkehøgskole - nr 1 SIDE 4 SIDE 5 nr 1 - KRISTENfolkehøgskole

4 REKTORMØTET 2010 REKTORMØTET 2010 Folkehøgskolens oppdrag - sett utenfra Det er lett å falle i staver når man skal omtale sin egen fortreffelighet. Men nå er det vel slik at man i folkehøgskolen er mer avhengig av hva andre sier enn hva man sier om seg selv. Rektormøtet er kultur Festtale og festsang Under festmiddagen holdt rektor på Buskerud folkehøgskole Arild Mikkelsen festtale og rektor på Solbakken folkehøgskole, Lasse Sandberg sang viser til eget gitarakkompagnement. Torbjørg Aalborg, HSH og døvetolk Per Olav Moen. Odd Einar Dørum. Helga Hjetland, Utdanningsforbundet. Kjell Terje Ringdal, informasjonsrådgiver. Folkehøgskolen oppdrag sett utenfra var derfor et meget interessant tema, og fire forelesere hadde fått i oppdrag å beskrive dette oppdraget fra sitt ståsted. Først ute var Helga Hjetland viste til formålet med folkehøgskolene: Fremme allmenndanning og folkeopplysning. Det betyr at skolane skal gje livsorientering og leggje vekt på arbeidsmåtar som har kritisk refleksjon og utvikling av sjølvstendige synspunkt som sentrale element, sa hun. Men skolane er også læresteder så etter et skoleår skal du kunne noe du ikkje kunne da du startet. Særleg tydeleg er det at realfag, teknologiutvikling og økonomi er fraværende i undervisningstilbudene. Det er ingen utvikling som har preget den vestlege verda så sterkt som teknologiutviklinga de siste to hundre åra. Her ligg det eit vell av spennende kunnskap, som òg er avgjørande for å forstå den verden vi nå lever i. Informasjonsrådgiver Kjell Terje Ringdal er også medlem av utvalget Tankesmia, nedsatt av folkehøgskolen. Ringdal var opptatt av retorikken som benyttes i folkehøgskolen. Kunsten å overbevise var et sentralt anliggende i hans foredrag, særlig de språklige strategier var viktige, mente han. Kanskje burde man være mer uredde, en konstant pest og en plage for å få ut budskapet. Fiender kan være gode å ha, da har man noe å kjempe i mot, noe som gjør at man blir tydeligere. Torbjørg Aalborg pekte på tre viktig perspektiv som henger nøye sammen: Samfunnsperspektivet, arbeidslivsperspektivet og individsperspektivet. Folkehøgskolene er gode på samhandling og kommunikasjon, man få skoler har knyttet til seg samfunnsperspektivet, mente hun. Å bli kjent med seg selv, er et utpreget element i folkehøgskolen. Skolene drives av en pedagogikk basert på human logikk, og ikke faglig logikk og fag som friluftsliv, musikk, kunst og håndverk går igjen. Avslutningsvis siterte hun fra et dikt som slutter som følger: Gi verden det beste du har og det vil kanskje aldri være nok. Gi det beste du har likevel. Odd Einar Dørum var opptatt av menneskeverdet og dets vilkår i samfunnet. Et humanistisk budskap er respekten for mennesker, sa han, enten det er tuftet på kristen grunn eller et annet inspirasjonsgrunnlag. Hvert enkelt menneske har sin egen verdi og den verdien er der så lenge du lever et liv. Dette forstår ungdom, for det en er masse smarte mennesker i dette landet, og de blir smarte ved motstand. Unge mennesker tåler å bli fortalt at ved å gå i folkehøgskolen får man noe som er utenfor det glatte og det selvsagte. Himmel på jord alle kommer hjemmefra Trubaduren og kåsøren Louis Jacoby fikk æren av å delta ved åpningen av årets rektormøte. I en drøy time underholdt han med visesang og opplesning fra sine kåserisamlinger. Mitt liv. Cathrine Atundi Sødal fortalte om sin oppvekst og sitt liv i Afrika før hun kom til Norge. Et spennende og interessant liv som var med på å få fart på rektorene også. Å danse er ikke så vanlig på rektormøtene, men som rektor i folkehøgskolen er man vant til å ta utfordringene etterhvert som de kommer. Pianoakkompagnatører Rektorer er et syngende folkeslag, og de synger gjerne. Her er det rektor på Hedmarktoppen, Helge Aas som akkompagnerer på piano. Forskere ved NTNU Agnata Knutas og Trond Solhaug. Grense Jacobselv Grense Jacobselv er tittelen på Kjartan Fløgstad hittil siste roman, som utkom i fjor. På rektormøtet fortalte han om sitt forfatterskap og om innholdet i noen av bøkene han har skrevet. KRISTENfolkehøgskole - nr 1 SIDE 6 SIDE 7 nr 1- KRISTENfolkehøgskole

5 REKTORMØTET 2010 Hva fikk du ut av årets rektormøte? innspill og utspill GEIR ERTZGAARD Når elevene er de beste lærerne John-Petter Stangeland, Hurdal Verk Wenche Walderhaug Midjord, Jeløy Jan-Arne Bremnes, Rødde John Petter Stangeland har vært på 17 rektormøter, 12 som rektor på Hurdal Verk, 5 som rektor på Kvås. Første gang i Jeg opplevde årets rektormøte meget godt og inspirerende. Det har skjedd mye i positiv retning i disse årene. Det var mer konfrontasjoner mellom organisasjonene tidligere, mens jeg nå opplever at vi jobber godt sammen. Det som jeg vil trekke fram var presentasjonen av forskningsrapporten om folkehøgskolen som NTNU arbeider med. Det var utrolig interessant. Ser fram til at den blir ferdig. Ellers var tema og opplegg bedre enn på mange år. Dessuten er praten med kollegaer om praktiske ting alltid nyttig. Jeg har ennå mye å lære. - Dette er første gang møtet er lagt til et Spahotell. Hva synes du om det? - Vi trenger også denne avkoblingen, både her hvor dagene kan bli lange, men også litt avkobling fra skolehverdagen gjør godt. Wenche Walderhaug Midjord er rektor på Jeløy i sitt andre år. - Dette er en meget viktig læringsarena, med interessante, opplysende og lærerike temaer. Jeg er også imponert over det rause fellesskapet mellom rektorene, og få møte folk som vet hva de snakker om. Her deler man villig med hverandre av gode råd og ingen holder kortene tett inntil brystet. Det er også en god opplevelse å ha nok dager, slik at man kan lande innimellom. Derfor var det godt at man hadde avsatt tid til å prate sammen, noe jeg ser på som viktig. Å få hygge seg i et flott spaanlegg er heller ikke hverdagskost. En blir brakt litt ut av hverdagen, og det kan av og til trengs. Jan Arne Bremnes har vært rektor i 3,5 måned på Rødde. Etter å ha vært elev i to år, møtt sin kone som også var Rødde-elev, samt at mor og begge sønnene har gått der, har familien alltid hatt et sterkt forhold til skolen. Men å være rektor er noe helt annet, mener han. Jeg føler også sterkt på denne inkluderende og rause tilværelsen som rektormøtet har. Jeg vil karakterisere det som et intelligent godt miljø med mye karisma. Det er utfordrende både på det intellektuelle og følelsesmessige plan, og veldig lett å komme i kontakt. Som helt ny på Rødde, var nok motivasjonen for å reise ikke så stor, men jeg ser jo at jeg i sum tjener på det. Kanskje er inntrykkene sterkere enn det kunnskapsmessige. Jeg vil legge til at møtet med Arild Mikkelsen var positivt der han holdt festtalen siste kvelden. Et flott foredrag med god språkføring og gode poenger. Fire personer fra fire skoler vil i hvert nummer av Kristen Folkehøgskole dette året skrive hver sin artikkel. Temaene er selvvalgte, men vil være relatert til arbeidet i folkehøgskolen. GEIR ERTZGAARD lærer Solborg folkhøgskole SYNNØVE SANDNES TJORA inspektør Rødde folkehøgskole GUNNAR LARSEN lærer journalistikk Danvik folkehøgskole VEGARD FAGERLI friluftslivlærer Nordfjord folkehøgskule Vi er i Nairobi, på plenen utenfor Scripture Mission Conference Center. Et kjent sted for mange folkehøgskoler etter utallige besøk fra utallige folkehøgskoler. Det er lørdag formiddag, skyene henger lavt over byen, men likevel er plenen gul av tørke. Det har ikke regnet i hovedstaden på to år. Elevene sitter under et slitent Jackarandatre som tviholder på sine siste lilla blomsterblad. Vi har pakka og er straks klare til å reise hjem etter to flotte uker i Kenya. Jeg har lagt opp til at vi skal komme oss avgårde til flypassen rundt kl 18. Vi må komme oss av gårde litt tidligere enn nødvendig. Etter oss kommer nemlig Fredtun, Jeniffer vil ikke ha for mye kaos, og selv syns jeg det er greit at ikke at elevene våre skal møte østlendingene fra den konkurrerende folkehøgskolen. Får elvene våre høre at Fredtun skal være her i Kenya en uke lenger enn oss, og at de skal overnatte i landsbyer og oppleve mer direkte menneskemøter enn det vi klarer å få til på våre to uker i Kenya, kan de fort bli misfornøyde - og det vil vi jo ikke ha noe av. Så det er like greit at vi bare kommer oss av gårde. Tenker jeg. - Men neida, er du gal? Klart vi vil treffe våre medsøstre og medbrødre fra Stavern, hilse på de som har valgt en annen folkehøgskole enn oss, kanskje vi kjenner noen av de, kanskje vi kan fortelle hvor flott de selv har hatt det i Kenya: Dessuten er det jo folkehøgskoleelever! De er ikke konkurrenter. De skal bare oppleve noe annet enn oss. Så hva er problemet? Jeg har tatt med elevene til Afrika for at de skal lære. Jeg blir litt flau, og akkurat denne dagen er det nok jeg som har mer å lære av «mine» elever enn de har å lære av meg. Hjemme i Stavanger noen måneder senere. Vi har vært ute og prøvd oss på HDR-fotografering. Oppgaven er ganske klar. Kom dere ut og ta bilder av Ricahotellet med tre ulike eksponeringer. Jeg har holdt på et halvt år med dette, forklart og tegnet, åpnet kameraet, vist menyene og latt de prøve seg. Straks ferdig med opplegget bryter en av elevene ut: Hva er egentlig eksponering? Jeg river meg mentalt i håret og lurer på hva vi egentlig har brukt det første halvåret til. Senere på kvelden får jeg se hva de har holdt på med uten at jeg har vært til stede. I studio har de lekt seg med mulighetene som kunstlig lys gjør. Det ser ganske bra ut, og jeg spørr: Hvordan gjorde dere det? Svaret er rett på sak: Nei, det vet jeg ikke, men det ble ganske fint. Jeg blir litt flau igjen, og akkurat denne dagen har de nok lært mer av hverandre enn de har lært av meg. Det er en tanke jeg har tenkt mye på i det siste. Kanskje er elevene er de beste lærerne. Men foreløpig er det ingen som slår meg som tilrettelegger. KRISTENfolkehøgskole - nr 1 SIDE 8 SIDE 9 nr 1 - KRISTENfolkehøgskole

6 Prosjekt: Flerkulturell deltagelse i folkehøgskole FdF en del av Pedagogikk for de rike (PfR) og kan videreføres som et hovedprosjekt i neste rammeavtale med Norad TEKST: TERJE REINHOLDT JOHANSEN Internasjonal sekretær Hvordan kan vi gå fra en mer eller mindre monokultur til det flerkulturelle i norsk folkehøgskole? Hvem kan vi samarbeide med for å komme i kontakt med og utvikle nye konsepter for flerkulturell deltagelse på våre skoler? Ønsker vi å påta oss dette sosiale samfunnsansvar? Forekomsten av diskriminering erkjennes og utfordres på våre skoler! Folkehøgskolene i våre naboland har kommet lenger enn oss i å tenke flerkulturell deltagelse ved sine skoler! I hvilken grad er vi oppmerksomme på skolens linjetilbud og markedsføringsmateriale med tanke på flerkulturell rekruttering? Bruker vi mangfoldstanken som en ressurs ved nyansettelser også til pedagogiske stillinger? Internasjonalt utvalg ønsker å rette søkelyset på den flerkulturelle deltagelsen i norsk folkehøgskole. Til dette arbeidet har vi fått midler fra Folkehøgskolerådet. Fakta Statistisk sentralbyrå Statistisk sentralbyrå (SSB) har endret betegnelsene i innvandrerstatistikken. Førstegenerasjonsinnvandrere uten norsk bakgrunn er endret til innvandrere. Personer født i Norge av to utenlandsfødte foreldre er endret til norskfødte med innvandrerforeldre. Innvandrerbefolkningen er endret til innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. I dag er det innvandrere i Norge, og personer norskfødte med innvandrerforeldre. Til sammen utgjør disse to gruppene 10,6 prosent av befolkningen. Disse to gruppene teller til sammen personer, og utgjør 10,6 prosent av befolkningen i Norge. I tillegg bor det personer i Norge som har en norskfødt og en utenlandsfødt forelder. Godt over halvparten av disse har en utenlandsfødt forelder fra Sverige, Danmark, Tyskland, Storbritannia eller USA. IU vil i 2010 Kartlegge dagens ansatte og deltagere i norsk folkehøgskole. Hva finner vi når vi ser på deltagelsen ved våre skoler opp mot et tverrsnitt av åringer bosatt i Norge. Hva er funnene i forhold til folkehøgskoleansatte? Tenke innovativt og se etter muligheter for økt flerkulturell deltagelse ved våre skoler sammen med pilotskoler og naturlige samarbeidspartnere. Legge til rette for erfaringssamlinger hvor vi ser på nåværende skoletilbud og hva vi allerede har av tilbud og det vi søker å utvikle. I tider vi har ønsket en større andel jenter eller gutter ved skolene våre har vi sett på og justert fagtilbudet vårt som et virkemiddel. Kan det være at vi i denne sammenhengen også må tenke over hvilke fag vi tilbyr og hva ungdommer med minoritetsbakgrunn ønsker? Må vi se på hvordan vi legger til rette boforhold, mat, tur / reisevirksomhet og kostnader? Målet for 2010 er at skolene, pedagogiske konsulenter, informasjonskontorene og eksterne samarbeidspartnere, etniske nordmenn, innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre samarbeider omkring disse spørsmålene. Det som er helt sikkert er at vi må forholde oss til disse utfordringene og mulighetene i fremtiden. Sammen kan vi forme det nye Norge! Interesserte folkehøgskoler til pilotskoler? Det bor innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i alle landets kommuner. Oslo har den største andelen, med , 26 prosent av befolkningen. Deretter følger Bergen (5 prosent) og Stavanger (4 prosent). Kun 5 prosent bor i Nord- Norge. Grundtvig inspirerer fortsatt Min Grundtvig - et inspirasjonsseminar for deg og meg Alle lærere i folkehøgskolen bør merke seg seminaret Min Grundtvig som finner sted i dagene fredag 23. til søndag 25. april i Melsomvik. Gjennom ulike typer innlegg fra forskere og kjennere av Grundtvig - som pedagog, prest og poet - vil seminaret forsøke å få frem hvordan Grundtvigs tanker og skrifter har virket inspirerende - og fortsatt inspirerer i arbeidet i skole og kirke. Pakten - en stor suksess i Danmark På forsiden av desemberutgaven av det danske Højskolebladet kan vi lese at Grundtvig - ikke overraskende - fortsatt er inspirasjonskilde nr 1 for danske folkehøgskoler. Mer overraskende er det at danske DR (Danmarks Radio - tilsvarende NRK i Norge) som julekalender i 2009 sendte Pagten, som baserer seg på Grundtvigs tanker, menneskesyn og sanger. I sentrum for juledramaet er en mystisk pakt, som Grundtvig og nissen Saia inngikk for lenge siden. Men Pakten er forsvunnet og det er opp til Malte og Lydia å finne den. Serien skal sendes på NRK til jul i år (2010). Forfatter av serien Maya Ilsøe kommer til seminaret og viser og forteller om denne spennende og nye måten å la seg inspirere av Grundtvig på. Seminaret åpnes av professor Sid Bradley fra York og Århus universiteter og det vil bl.a. gjennomføres en panelsamtale om Grundtvigs pedagogiske tanker, innledet ved Fra skolens Internett-side Grundtviginspirerte Pagten ble DRs største julekalender-seersuksess ever!. (Pagten fra DRs nettsider) dr. Pål Walstad. Synnøve Heggem vil lede avdelingen om den kirkelige Grundtvig. Og alt vil krydres med båttur til middelalderbyen Tønsberg og antagelig flere grundtvigrelaterte kulturelle opplevelser. Er du interessert tar du kontakt med Norsk senter for seniorutvikling i Melsomvik (tlf post@seniorutvuikling.no) På vegne av Grundtvigselskapet i Norge Øyvind Brandt Holtekilen Folkehøgskole På Holtekilen setter vi fokus på menneskerettigheter. Hvert år feirer vi Martin Luther Kings fødselsdag på eller nær USAs markering av dagen 3. mandag i januar. Programmet varierer, men Martin Luther Kings liv og arbeid står sentralt. I tillegg velger man ut et urolig område i verden; i 2009 sto forholdene i Burma på agendaen. Problemene i Midt-Østen, spesielt for den palestinske befolkningen, har også vært behandlet. Bildet av Martin Luther King er tatt da han besøkte Holtekilen Folkehøgskole i forbindelse med fredsprisutdelingen i KRISTENfolkehøgskole - nr 1 SIDE 10 SIDE 11 nr 1 - KRISTENfolkehøgskole

7 SOLBORG FOLKEHØGSKOLE Glimt fra skoleåret Mathare-slummen i Nairobi: Sterke inntrykk møtte årets Global Village-klasse da de besøkte Kenya i oktober. Å møte slum er alltid en følelsesladet og sterk opplevelse. Å gå rundt og se en elendighet som er hjemmene til mange voksne, og ikke minst barn, gjør alltid inntrykk. Å vite at vi, om noen timer, kanskje sitter og spiser på en fin restaurant, det gir ettertanke og kanskje til og med ubehag og skam. Og likevel, turen til slummen i Nairobi var kanskje det viktigste minnet fra hele turen. Møtet med menneskene der lever i våre hjerter ennå. FOTO: KAMILLA MAASEIDE Klar for rafting: Årets Multi-gjeng er ready for rafting i Evje. FOTO: TERJE TODNEM Senkveld med Thomas og Harald: Tradisjonen tro dro Film & Media-klassen på en ukes tur til Oslo etter høstferien for å besøke ulike mediebedrifter. Et møte med Senkveld-duoen var et av høydepunktene for Gunnhild Leite og Kristin Bygnes. FOTO: ANDREA EIKSTEDT Kardemomme for 4000 barn: Også i år gledet Rampelyslinja ved skolen mange barn i Stavanger med Thorbjørn Egners «Folk og røvere i Kardemommeby». Her ser vi tante Sofie (Anette Dalbakk) si noen formanende ord til de tre røverne. Rogalands Avis lagde hele fem siders oppslag fra forestillingen. FOTO: HANS PETTER NORDAL Årets innsamlingsaksjon: Elevrådsleder ved skolen, Torstein Lund Eik, leverer stolt sjekken fra årets innsamlingsaksjon til internasjonal leder i IMI-kirken, Terje Høyland. Utrolig mange kreative tiltak ble satt i gang for å samle inn mest mulig penger til Parce-prosjektet i Kambodsja. Sluttsummen ble på hele kroner. FOTO: INGA REKSTEN Adventure til topps: Her er det synlige bevis på at årets Adventure-klasse har klart å bestige Kjeragtoppen. En flott naturopplevelse! FOTO: CARL ERIK WAALER KRISTENfolkehøgskole - nr 1 SIDE 12 SIDE 13 nr 1 - KRISTENfolkehøgskole

8 SOLBORG FOLKEHØGSKOLE Kjær X-faktor Tjener fett på nett Charlotte Kjær (20) var en av i alt 8000 sangere som meldte seg på X-faktor. Nå står hun plutselig i finalen av hele konkurransen sammen med resten av jentene i gruppa Shackles. TEKST: HANS PETTER NORDAL Hadde det ikke vært for Solborg hadde jeg ikke vært der jeg er i dag. De tipset meg nemlig om konkurransen. Jeg tok sjansen og stilte til audition i Stavanger og gikk videre til Oslo, sier en glad Charlotte som sender de varmeste tanker og hilsener til Solborg. Ja, Solborg-året var viktig for meg. Jeg var veldig i siget med sang og dans og opptredener mens jeg gikk på Solborg og hadde veldig fokus på det å gi maks når man står på en scene. Jeg lærte også sangteknikk gjennom arbeidet med musikalen Les Misérables. Vi måtte hele tiden strekke oss etter et høyere nivå og det gjorde at jeg utviklet meg mye dette året. Uredd scenen Tønsberg-jenta sier det er litt surrealistisk å tenke på at nesten en million mennesker ser på henne hver fredag og hun bryr seg egentlig ikke så mye om all viraken rundt showet. Nei, vi er veldig fokusert på det vi skal gjøre og prøver kun å tenke på sangen og koreografien. Det er en stor fordel å være gruppe med hensyn til nerver, jeg vet at de som synger alene er mer preget av dette. Selv synes jeg det var mye verre å holde et foredrag foran klassen min på videregående enn å synge på Norges største scene, TV. Privilegert mulighet Charlotte skjønner hun har vært heldig. Fra å komme som et ubeskrevet blad til å bli nesten rikskjendis er en mulighet hun vil ta vare på. Ja, det er viktig å smi mens jernet er varmt. Nå må vi benytte den muligheten vi har til å videreutvikle oss som gruppe, holde kontaktnettet og stå på videre. Kjendisstatusen ikke har forandret henne som person, medgir hun. Nei, jeg har ikke fått noen primadonnanykker og har beina godt planta på jorden. Det er viktig å være seg selv. Dette er bare en drøm som har gått i oppfyllelse og jeg er så takknemlig for alt jeg har fått vært med på. Vidar Bergheim, elev på Adventure, tjener gode penger mens han går på Solborg, og det uten engang å bevege seg utenfor rommet sitt. 19-åringen fra Breim i Sogn og Fjordane ligger i senga med dataen foran seg og skriver trafikkmeldinger og meldinger om politikontroller til bilister rundt om i landet. Og lønnen? Jo, svimlende 50 kroner per melding. TEKST: HANS PETTER NORDAL Hva går jobben din helt konkret ut på? Jeg sender ut trafikkmeldinger til hele Norge om stengte veier, politikontroll, kolonnekjøring osv. Jeg jobber som regel fra Vi får oversendt vaktlister så jeg ser når jeg må være online. Disse får jeg tilsendt i god tid så jeg kan planlegge om jeg kan ta vakta eller ikke. Ønsker dårlig vær Vidar kikker ut av vinduet fra rommet sitt på Nordborg, ser opp mot himmelen og håper på skikkelig ruskevær. Ja, det er selvsagt mest å tjene når det er snøstorm og trafikkaos, da går meldingene i ett. Kombinasjonen ferie og tett snødrev gir mest penger i kassa, da kan jeg tjene veldig mye på en kveld. Rekorden min er 1850 kroner på tre timer. Det er fett! Genial jobb Idrettsgutten fra Sogn med sans for fotball og volleyball er ikke bekymret for at jobben går ut over aktiviteter og sosialt liv på skolen. Nei, dette er en genial jobb. Jeg kan gjøre hva jeg vil mens jeg er på jobb så lenge jeg er i nærheten av dataen og mobilen min. Jeg får nemlig melding på mobilen når jeg må være tilbake foran datamaskinen. Men er ikke dette en jobb som krever at du må være stand by? Jo, selvsagt, men vi har en limit på fem minutter og jeg følger jo hele tiden med. Det er heldigvis korte avstander mellom internatene her på Solborg. Og hvis vakta kolliderer med noe jeg må eller ønsker å være med på så er det ikke noe problem å bytte vakta med noen andre. Dette er en jobb jeg absolutt vil anbefale mine medelever, det er bare å søke, sier en fornøyd sogning i det han tipser en bilist om radarkontroll på Sola. Behagelig jobb: Tenk å ligge i senga og tjene penger bare ved å trykke på noen taster og tipse folk om trafikken. Dette er hverdagen for Liverpooltilhenger, Vidar Bergheim. FAKTA X-faktor har hatt stor suksess i England hvor programmet har rullet i fem sesonger. Dette er første sesong i Norge og til forskjell fra sangkonkurransen Idol får dommerne ansvar for de utvalgte deltakerne og skal hjelpe dem til å få den X-faktoren som skal til for å nå helt frem. Først må en gjennom audition, dernest «Bootcamp», så «Dommercamp» med inndeling i tre grupper hvor til sammen 12 finalister hver fredag skal prøve å sanke flest stemmer fra TV-seerne for å unngå utstemming. Vinneren av konkurransen er sikret en platekontrakt med Sony BMG og musikkvideo med stjerneregissøren Ray Kay. Behagelig jobb: Tenk å ligge i senga og tjene penger bare ved å trykke på noen taster og tipse folk om trafikken. Dette er hver dagen for Liverpooltilhenger, Vidar Bergheim. KRISTENfolkehøgskole - nr 1 SIDE 14 SIDE 15 nr 1 - KRISTENfolkehøgskole

9 SOLBORG FOLKEHØGSKOLE Solborg er blitt Miljøfyrtårn TEKST: KJELL KONSTALI Vi er nå inne i FNs tiår for undervisning for bærekraftig utvikling ( ). Det var derfor naturlig for Solborg å utvikle en bærekraftig profil på skolen. Vi ønsker at elevene har forventninger til skolens miljøprofil og aktivt deltar på våre satsningsområder. Den grønne profilen skal vise seg i matsalen, på internatet, i skolehverdagen og i undervisningen. Derfor var 19. november en stor dag for alle på Solborg. Stavangers varaordfører Bjørg Tysdal Mo overleverte sertifikatet som bekrefter at Solborg er Miljøfyrtårn. I sin tale sa hun at det er viktig at skoler har fokus på miljøspørsmål. De unge må lære seg gode holdninger og vaner. Solborg har spesielt vært flinke til å lage pedagogiske opplegg med fokus på miljøvalg. For å bli sertifisert som miljøfyrtårn, må skolen tilfredstille visse krav når det internkontroll og helse, miljø og sikkerhet. Vi skal forbedre oss på avfallshåndtering, transport og innkjøp. I tillegg har vi laget et handlingsark med pedagogiske satsningsområder. Solborg har som målsetting å få et best mulig arbeidsmiljø gjennom aktive og virkningsfulle forebyggingstiltak. Vi har fokus på helse og trivsel for elever og Solborg for 50 år siden! ansatte, slik at arbeidsmiljø og omgivelser legges best mulig til rette for å forebygge skader. d Dessuten ønsker styret at skolen fokuserer disse områdene og skriver følgende: Styret ser at Solborg har hatt god nytte av prosessen med å bli sertifisert som Miljøfyrtårn. Skolens grønne profil og policy vil også gi et viktig signal til våre leverandører og samarbeidspartnere. I slutten av januar 2010 planlegger lærerne på Solborg en skoledag litt utenom det vanlige. Vi skal skru tiden 50 år tilbake å arrangere en skoledag tilnærmet slik den var på starten av 1960-tallet. Både lærere og elever skal prøve å kle seg med klær fra den tiden. Skoledagen starter med flaggheising og synging av fedrelandssalmen. Deretter blir det andakt i foredragssalen med sang på balloptikon, Fadervår og lesing fra en gammel andaktsbok. Dernest blir det fellestime der vi viser gamle lysbilder og film fra Solborg slik det fortonet seg her i etterkrigstiden. Så deler vi skolen inn i åtte grupper med rene jente- og gutteklasser i alfabetisk rekkefølge og lar disse gruppene rullere til åtte forskjellige klasserom med pulter, kateter og tavle. Her vil elevene bl.a. ha praktisk regning, husstell, skikk og bruk, norsk stil, samfunnsfag, linjegymnastikk, huslydkveld, kristendom med katekisme, trosbekjennelse og pugging av salmevers m.m. Hver time vil starte med at elevene står ved sine pulter og synger en sang. Maten denne dagen vil også ha et nostalgisk preg. Vi har aldri prøvd ut dette tidligere, men fikk lyst til å gjennomføre dette for å gi elevene en liten pekepinn på hvordan hverdagen artet seg for elever som gikk på Solborg for 50 år siden. Vaktmester da Vinci Livets kontraster - Bildene mine gjenspeiler ulike påvirkninger som vi mennesker utsettes for gjennom livet. Det er lyse og mørke dager. Det er lyse og mørke farger. Rembrandt, Picasso, da Vinci, Munch og Mindor Vårvik. Hva har disse til felles? Jo, en pensel, oljemaling, lerret og dyp skaperevne. Fabelaktige kunstverk... TEKST OG FOTO. MARIT MÆLUM NORDAL Jeg har aldri vært inne i atelierene til førstnevnte menn. Men jeg fornemmer stemningen, lukten og inntrykkene når jeg får komme inn i den selvbygde malerhulen til Mindor Vårvik. Han har timer i dyp konsentrasjon her. Fanger øyeblikket, livet og kontrastene. Etter en vandring inn i Mindors mursteinsatelier kommer følelsen sigende. En bestemt følelse av at det kun er et tidsspørsmål når omverdenen oppdager den beskjedne Randabergmaleren. Kontrastene gjør livet Bilde etter bilde griper hjertet. Det er kunststreker fra alle livets sjatteringer. Gjennom alle maleriene går livslinjen. Synlig i noen og nesten ikke merkbar i andre motiver. Livslinjen møter tidslinjen. Hele veien full av kontraster. Mindor snakker lavmælt om tankene bak sin kunst. Han byr på seg selv, samtidig som han nesten er usynlig i sin fremtoning. - Det er klart det er moro at en av byens mest anerkjente malere har gitt meg en sterk positiv tilbakemelding. Det gjør godt. Den foreløpig ganske ukjente maleren kikker ut i lufta. Vinden utenfor det selvbygde murhuset stryker forbi veggene. Akkurat som den venter på å komme inn og blåse liv i det store salget. - Jeg har jo solgt litt, smiler Mindor, men håper at de nye seriene han har skapt skal få skikkelig oppdrift. Multikunstner Å trå over dørstokken inn til maleeventyret er bokstavelig talt noen kilometer unna vaktmesterlivet på Solborg Folkehøgskole. Men den kreative Randaberg-gutten stortrives med begge deler. Mindor har det fint på folkehøyskolen. Gjennom ti år har multitalentet gått på dagenes gjøremål med stor glede. Sjekk av svømmebasseng, vedlikehold av internat, skifte av lyspærer eller renovering av bad har utgjort bare litt av agendaen. - Det hender ofte at flislimet i bøtta størkner før jeg får brukt det fordi jeg må løpe til et annet oppdrag. Men Mindor tar det hele med et smil. Ingenting er vanskelig for den karen. I fjor bygde han sin egen flotte hytte på Etne på kun et halvt år og gjorde nesten hele jobben selv. - Det er bare å bruke helgene på en fornuftig måte, det er mye fritid fra fredag ettermiddag til søndag kveld, sier den meget effektive altmuligmannen. - Men hvordan får du krefter til alt? - Du får mer når du bruker kreftene dine. Dessuten er jeg velsignet med god helse. - Hvordan kan du være så allsidig? - Det er nok ikke tilfeldig at du er der du er. Jeg tror Gud har lagt ned evner, anlegg og interesser i oss som vi skal bruke. Mindor smiler beskjedent. Jesus i hjertet - Du er kristen. Hva er grunnen til at du har valgt å følge Jesus? - Jeg er så heldig å vokse opp i et kristen hjem. Når jeg var 13 år ble jeg alvorlig nyresyk. Jeg lå 6-7 uker på Gamle Stavanger sykehus. Fordi senga var for kort på barneavdelingen, havnet jeg snart på hjerteavdelingen. Jeg husker jeg snakket med mange av de hjertesyke der og det var få av dem som var kristne. Jeg tenkte på den smale vei, og at det er få som finner den veien. Det ble alvorlig for meg. Jeg var glad jeg var på veien med Jesus. Jeg husker far fikk et løfte om at jeg skulle bli frisk. Og det ble jeg. Det betydde mye for meg, forteller Mindor. KRISTENfolkehøgskole - nr 1 SIDE 16 SIDE 17 nr 1 - KRISTENfolkehøgskole

10 Inspirasjonsdager: Konferanse om vår kristne visjon i hverdagen NKF arrangerer regelmessig kurs for de ulike IKV gruppene. IKV er betegnelsen for stillingsgrupper knyttet til Internat/kjøkken, Kontor og Vedlikehold/vaktmester. I 2009 var det kurs for skolesekretærer og vaktmestere i mars og for økonomiledere i november. Våren 2010 er turen kommet til kjøkkenpersonale. Kurskomiteen for kjøkkenkurset består av kjøkkenleder Rigmor Orderdalen Tveit, Valdres folkehøgskule, Ørnulf Mathisen, Danvik folkehøgskole og Arvid Kopperdal, NKF-sekretariatet. Rigmor Orderdalen Tveit har vært ansatt på Valdres Folkehøgskule siden august Hun har jobbet som førstekokk noen år og er nå Marton Leines bok om den kristne folkehøgskolens historie, Mellom hverdag og visjon (1993), skisserer to viktige sider ved arbeidet på våre skoler. NKFs pedagogiske konferanse, som vi for anledningen har døpt om til inspirasjonsdager, handler nettopp om vår kristne visjon i praksis, i hverdagen. Møtet mellom folkehøgskolehverdagen og visjonen er minst like utfordrende nå som den var tidligere. Denne samlingen over to dager har et praktisk sikte. Derfor tar konferansen opp tre temaer: kristendomsundervisningen, fellesfagene og elevsamtalen. Våre elever kommer stort sett fra KRL- og RLE-undervisningen i videregående skole. Hvordan underviser vi dem? Hva bør de møte på en kristen folkehøgskole? Et annet spørsmål er fellesfagene, de som skal være med på å skape enhet på skolen. Det kan virke som om deres storhetstid er over. Hvilken plass bør de ha? Og elevsamtalen er et stadig tilbakevendende tema. I utgangspunktet er dette elevens egen samtale om sin vekst og utvikling, men læreren spiller også en viktig rolle. Uansett hva den enkelte lærer underviser i, vil han eller hun få utbytte av gruppesamlingene også. Gruppene, friluftsliv/aktivitet, reiser/skoleturer og estetisk/ kreative fag, kan gi påfyll og utfordringer til alle som underviser på en kristen folkehøgskole. Vi oppfordrer alle til å sette til side disse to dagene. Opplysninger og påmeldingsskjema finnes på Påmeldingsfristen er 15. februar. Tid: mars Sted: Hurdalsenteret Kjøkkenkurs med aktuelle tema NKF arrangerer kjøkkenkurs på Sanner Hotell, Gran på Hadeland, mars. Flere aktuelle tema settes på dagsorden: Ungdom og spiseforstyrrelser, dietter og ernæring, nye mattrender, IK-mat (intern kontroll av mat), aktuelle NKF-saker, kjøkkenansattes arbeidsvilkår. TEKST: ARVID KOPPERDAL Organisasjonskonsulent NKF kjøkkenleder. Ørnulf Mathisen er kjøkkenleder på Danvik folkehøgskole og har vært ansatt der i 18 år. Rigmor svarer følgende på spørsmål om hva som er målet med kjøkkenkurset: Å dele erfaringer, å bli kjent med kjøkkenpersonale fra andre skoler og å gi oss tro på at kjøkkenet er viktig og at jobben vi utfører blir lagt merke til Ørnulf besvarer samme spørsmål slik: Møte andre kjøkkenfolk som jobber på folkehøgskole, utveksle erfaringer, hyggelig med et avbrekk i hverdagen, sosialt, lære noe nytt og friske opp gammel kunnskap, få inspirasjon som man kan ta med seg tilbake til skolen. Da er jo saken klar: Kjøkkenkurs er viktig! Vi håper å se mange på kurset mars på Sanner Hotell, som for øvrig er kjent for å ha svært god mat.. Påmeldingsfristen er 1. mars. Marit Asheim ny medarbeider på informasjonskontoret I januar begynte Marit Asheim i stillingen som informasjonskonsulent i Informasjonskontor for kristen folkehøgskole. Hun skal særlig jobbe med medie- og samfunnskontakt. Vi ber Marit fortelle kort om seg selv. - Jeg er 25 år, og kommer fra Leira i Valdres. De siste fem og et halvt årene har jeg studert i Bergen, og herfra har jeg en bachelorgrad i journalistikk og en bachelorgrad i språk og informasjon, den siste med spesialisering i fransk. Jeg har jobbet noe som journalist i Avisa Valdres, og har praktisk erfaring med informasjonsarbeid gjennom frivillig engasjement i en studentorganisasjon. - Hva tenker du om tiden fremover i IKF? - Folkehøgskoleslaget kjenner jeg ganske godt. Jeg er NKF støtter hjelpearbeidet på Haiti - Tragedien på Haiti er antakelig ufattelig for oss som er så inderlig vant til tryggheten, sier daglig leder i NKF/IKF, Tor Grønvik. - Og den rammer noen av dem som er vanskeligst stilt i utgangspunktet. Andre fagorganisasjoner har bevilget støtte til hjelpearbeidet. NKF bidrar med kr til det hjelpearbeidet Kirkens Nødhjelp gjør på Haiti, i samarbeid med andre vokst opp på Valdres folkehøgskule, og var selv elev på Rauma folkehøgskole (nå Molde) i 2003/2004. Mitt ønske for jobben her på kontoret, er at jeg kan være med på å gjøre folkehøgskolene enda mer synlige - både blant potensielle nye elever, men også i samfunnet generelt. Jeg hadde selv definitivt et av mine beste år som folkehøgskoleelev, og deler mer enn gjerne den opplevelsen med flest mulig! To uker med besøk på utdanningsmesser nå i januar har vist meg at det er masse engasjement der ute, og jeg gleder meg til å jobbe mer med det fremover. hjelpeorganisasjoner. Det første teamet fra Kirkens Nødhjelp er allerede underveis til Haiti. - Vi benytter også anledningen til å oppfordre medlemmene til å støtte hjelpen til Haiti. På Kirkens Nødhjelps hjemmeside kan du finne oppdatert nytt om situasjonen og hjelpearbeidet. Der er det også lagt til rette for å kunne gi penger på en trygg og enkel måte. Rektor Hallingdal Folkehøgskule Stilling ledig som rektor ved Hallingdal Folkehøgskule, Gol. Vikariat med mulighet for fast tilsetting frå Rektor har ansvaret for den totale drifta av skolen - pedagogisk, administrativt og økonomisk. Fullstendig utlysingstekst på heimesida til skolen: www. hallingdal.fhs.no. Nærare opplysningar ved rektor eller undervisningsinspektør, tlf og styreleiar, tlf Skritleg søknad med CV og godkjende kopiar av vitnemål og attestar sendast Styret for Hallingdal Folkehøgskule, 3550 Gol. KRISTENfolkehøgskole - nr 1 SIDE 18 SIDE 19 nr 1 - KRISTENfolkehøgskole

11 B- blad Retur: IKF Postboks 420 sentrum 0103 Oslo Jesus 2009 NKF IKF Kalender Kurs og konferanser 2010 Inspirasjonsdager: Skolens kristne visjon i praksis mars Hurdalsenteret, Hurdal Kurs for kjøkkenpersonalet mars Sanner Hotell, Gran, Hadeland Vårkonferansen: Bærekraftig folkehøgskole april Nordiska Folkhögskolan, Kungälv Kurs for stipendiatansvarlige 31. mai-1. juni (i forkant av landsmøtet) Høgtun folkehøgskole, Torvikbukt, Nordmøre NKFs landsmøte juni Høgtun folkehøgskole, Torvikbukt, Nordmøre Ny i folkehøgskolen august Sted: Ikke bestemt Jesus 2009, hva skal vi si? To uker med tankespinneri for å få en samtale på gli. Jesus skal gi oss litt ti til å lage drama, kunst, skrive sang og poesi. Eller uttrykke tanker med bilder, film og maleri. Jesus du tenker kanskje fri, men mange bruker også ti på å grave dypt i sjela si. Hvem er nå denne Jesus Krist? En legende, en Gud, en moralist? Eller en som tenner din åndelige gnist når en lengsel sniker seg inn sånn ubevisst? Hva er tvil? Hva er tro? Hva skaper en indre ro? Hva vil i mitt hjerte bo? Hva må til for å skape en bro mellom meg og Jesus, oss to? Ja, for troen er en personlig sak i en verden jeg føler meg liten og svak. Trenger jeg en kraft som gir meg nye tak og en trygghet jeg kan skjule meg bak? Intellektet spør etter troens bevis, men er ikke tro og nåde noe som gis? Og belønnes med en evighetspris? Hvis svaret er JA, hva har jeg da å tape på å tro på en Gud som ville skape en Frelser som bare elsker meg inn i døden. Det er dette Jesus ønsker; Hjertenøden! Hans Petter Nordal