MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 54/16 15/ GANGS BEHANDLING AV DETALJREGULERINGSPLAN FOR VIKASENTERET

Transkript

1 Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Kantina, Rådhuset Møtedato: Tid: 11:00 Eventuelt forfall meldes snarest. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 54/16 15/ GANGS BEHANDLING AV DETALJREGULERINGSPLAN FOR VIKASENTERET 55/16 16/1619 UNDERVISNINGSKOMPETANSE I ALSTAHAUG KOMMUNE STRATEGISK PLAN FOR REKRUTTERING OG UTVIKLING 56/16 16/97 SØKNAD FOR Å BLI UTVIKLINGSSENTER I NORDLAND 57/16 16/1033 SAMARBEID MED SIIS - SAMAORDNA INNKJØP I SALTEN 58/16 16/225 SØKNAD OM FRITAK FOR EIENDOMSSKATT - GNR 37 BNR 81 59/16 16/449 SØKNAD OM FRITAK FOR EIENDOMSSKATT - GNR 37 BNR 38 60/16 16/492 SØKNAD OM FRITAK FOR EIENDOMSSKATT - GNR 37 BNR 15 61/16 16/659 SØKNAD OM FRITAK FOR EIENDOMSSKATT - GNR 37 BNR 19 62/16 16/723 SØKNAD OM FRITAK FOR EIENDOMSSKATT - GNR 37 BNR /16 16/767 SØKNAD OM FRITAK FOR EIENDOMSSKATT - GNR 37 BNR 58

2 64/16 14/1087 ORGANISERING AV KOMMUNENS POLITISKE STRUKTUR 65/16 16/1518 FRITAK FRA POLITISKE VERV - ELISABETH NEERGAARD BLIX 66/16 16/66 VALG AV FORLIKSRÅD /16 15/2224 SUPPLERINGSVALG - MEDDOMMERE TIL TINGRETTEN FOR PERIODEN 1. JANUAR 2017 TIL 31. DESEMBER /16 16/825 FASTSETTING AV VALGDAG - STORTINGS- OG SAMETINGSVALG 2017 Orientering: Kulturbadet Interpellasjon fra Rødt vedr. Arctic Race 2016 Referatsaker Sakspapirene er sendt medlemmer og varamedlemmer pr. ipad og mail. I tillegg er de lagt ut på Sandnessjøen, Bård Anders Langø ordfører

3 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 9/16 Fast utvalg for plansaker /16 Fast utvalg for plansaker /16 Kommunestyret Saksbehandler: Lene Carlsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: X Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig X Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: X Ja Nei Etter Særlov: X Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 15/1134 Arkivnr.: RNR SAK: 2. GANGS BEHANDLING AV DETALJREGULERINGSPLAN FOR VIKASENTERET I II III Saksdokumenter (vedlagt): Planbeskrivelse, datert (Rev ) ROS-sjekkliste, datert Bestemmelser, datert Plankart, datert Innspill Brev fra tiltakshaver Kommentar fra Vikasenteret Saksdokumenter (ikke vedlagt): Øvrige dokumenter i sak 15/1134 Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Saken gjelder 2. gangs behandling av privat forslag til detaljreguleringsplan for Vikasenteret. Reguleringsplanen er fremmet av Aker Solutions på vegne av tiltakshaver Vikasenteret AS. Gjeldende plan innenfor planområdet er reguleringsplan for Slipen og Havnegata 21-23, vedtatt i 1999 (planid: ). Planområdet er her regulert til hovedsaklig forretning, havneområde i sjø og kjørevei. Området ligger innenfor sentrumsavgrensningen i Kommunedelplan for Sandnessjøen

4 Sak 54/16 Formålet med planforslaget er å legge til rette for en utvidelse av forretningsareal mot sjø. I tillegg blir parkeringsareal og gang- og sykkelvei regulert inn. For nærmere informasjon henvises til vedlagt planbeskrivelse. Planforslaget har vært utlagt til offentlig høring i perioden Alstahaug kommune har mottatt i alt 5 innspill etter offentlig ettersyn. Innspillene er referert og kommentert, med saksbehandlers kommentarer i kursiv. Innspill fra Slipen er kommentert av tiltakshaver i eget brev, se vedlegg. NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat), Legger til grunn at krav til sikkerhet i TEK10 er ivaretatt selv om det ikke direkte fremgår av plandokumentet. Eventuelle usikkerheter vil kunne bli ivaretatt i senere prosjektering og byggesaksbehandling. Kommentar: Tas til etterretning. Bestemmelse vedrørende sikre grunnforhold tas inn under fellesbestemmelser. Kystverket Nordland, Kystverket har ingen merknader knyttet til planforslaget. Sandnessjøen er statlig fiskerihavn. Minner om at tiltak som berører sjøområdene skal Kystverket behandle, i medhold av Havne og farvannsloven. Kommentar: Tas til etterretning. Slipen Holding AS, Store motforestillinger til planen. På begge sider av omsøkt område, er det regulert til sjørettet virksomhet. Vil kreve enorme investeringer å tilrettelegge alternativ plassering av havn innenfor kommunen. Ønsker ikke forretningsformål i nærhet til sjørettet virksomhet/kaikanten. Det kommenteres at kai er i grenseland vedr. lengde, spesielt med tanke på at fartøyene de betjener blir stadig lengre og bredere. Dersom omsøkt reguleringsendring og utbygging blir gjennomført vil bruk av kai begrenses ytterligere. Kommentar: Område regulert til forretning i planforslaget samsvarer med område regulert for forretning i gjeldende plan(vedtatt i 1999). Eksisterende kai ligger parallellt med eiendomsgrense og noe utenfor eiendom(møt øst). I planforslaget er det regulert inn havnepromenade mot sjøareal. Dette er i tråd med kommunens ønsker, jfr. Utviklingsplan for sentrum og høringsforslag til kommuneplanens arealdel(kaifront med strandpromenade ønskes forlenget). Behovet for forskjønning og utvikling av området er understreket i høringsforslag til kommuneplanens arealdel, der området er lagt inn som byutviklingområde. For videre utvikling av Karivika må slipsetting kunne kontrolleres av annen type fortøyning, og piren kan ikke være kritisk for driften. Fylkesmannen i Nordland, Gir info om sitt ansvar for å samordne uttalelser og innsigelser fra regionale statsetater i Nordland i plansaker. Kommenterer at fundamenteringsform ikke eksplisitt fremgår av planbestemmelsene eller planen for øvrig, og planforsalget vil i så måte hjemle utfylling av et Side 4 av 45

5 Sak 54/16 område i sjø som det er grunn til å tro er forurenset (bl.a. med kobber og TBT. Fylkesmannen er imidlertid tilfreds med pkt.1.10 som gir krav om risikovurdering som ledd i prosjektering av kai. I en eventuell rammesøknad vil en måtte ta stilling til valg av fundamentering, noe som igjen vil ha konsekvenser for dokumentasjon- og undersøkelsesgrad, samt hvilket lovverk tiltaket skal behandles etter. Støtter etablering av havnepromenade utenfor forretningsformål. Rekkefølgebestemmelser for ferdigstillelse av denne bør vurderes tatt med i planbestemmelsene. Kommentar: Tas til etterretning Nordland fylkeskommune, Viser til plan Regional plan for vannforvaltning for vannregion Nordland og Jan Mayen ( ), vedtatt desember Ber om at denne planen tas hensyn til i videre arbeid. Fylkeskommunen legger til grunn at forretningen vil bli på mindre enn 3000m2 BRA (Bruksareal) og ikke komme i konflikt med Regional planbestemmelse om etablering av kjøpesenter jf.pbl 8-5, jf kap 7 i Fylkesplan for Nordland. Trafikale løsning er god innenfor de begrensninger som eksisterende bygninger og infrastruktur setter. Fremtidig havnepromenade er viktig for allmennhetens ferdsel. Ingen kulturminnefaglige merknader. Kommentar: Planforslaget legger ikke til rette for tiltak som vil komme i konflikt med regional planbestemmelse om etablering av kjøpesenter, jfr. Kap 7 i Fylkesplan for Nordland Forretningsareal og kai mot sjø ligger innenfor sentrumsgrense i gjeldende kommunedelplan. Innenfor sentrumsavgrensningen i regionsentrene i Nordland (som f.eks. Sandnessjøen) gjelder ikke 3000 m2-grensen Her kan etablering av kjøpesenter og utvidelse av kjøpesenter/detaljhandel tillates. jfr. pkt 7.1 3) IV Saksbehandlers innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningsloven og 12-3 vedtar kommunestyret privat forslag til detaljregulering for Vikasenteret. Sandnessjøen den V Enhetsleders innstilling: Lene Carlsen Arealplanlegger Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den VI Administrasjonssjefens innstilling: Bjørn Frammarsvik Enhetsleder Enhetsleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Side 5 av 45

6 Sak 54/16 Fast utvalg for plansaker den : Enhetsleder Bjørn Frammarsvik orienterte. Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt. PLANUTVALGETS INNSTILLING: Med hjemmel i plan- og bygningsloven og 12-3 vedtar kommunestyret privat forslag til detaljregulering for Vikasenteret. Bevitnes: Kristin Vangen Sekr. Side 6 av 45

7 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 79/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Saksbehandler: Erlend Aksnes Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei x Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 16/1619 Arkivnr.: A70 SAK: UNDERVISNINGSKOMPETANSE I ALSTAHAUG KOMMUNE STRATEGIS PLAN FOR REKRUTTERING OG UTVIKLING I Saksdokumenter (vedlagt): 1. Strategisk plan for rekruttering og utvikling av undervisningskompetanse 2. Konsekvenser av de nye kompetansekravene til undervisningspersonalet i grunnskolen og muligheter for lokale løsninger (orienteringsak KS) II Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Strategisk plan for kompetanseutvikling og rekruttering er utarbeidet for å møte utfordringene som er skapt av ny forskrift om undervisningskompetanse for lærere. Forskriften betyr at mange av de lærerne som før 2014 ble regnet som velkvalifiserte ikke lenger oppfyller kravene til studiepoeng i det enkelte undervisningsfag. I tillegg har Alstahug kommune i noen år opplevd en jevn nedgang i søkere til undervisningstillinger. Disse to faktorene setter press på kommunens evne til å rekruttere riktig kompetanse og å sikre at våre ansatte lærere videreutdanner seg for å møte forskriftens krav. Det er foretatt en kartlegging av viderutdanningsbehov basert på registret kompetanse våren Rektorene har hatt samtaler med og den enkelte lærer om motivasjon for utdanning og i hvilke fag holdt opp mot registrert kompetanse. Kommunen legger til grunn at de nåværende statlige ordninger for videreutdanning videreføres med en kapasitet som dekker kommunenes behov. 7

8 Sak 55/16 I planen legges det opp til en kommunal innsats på kr pr år i perioden Dette vil gi minimum 8 lærere tilbud om videreutdanning pr år. De siste 5 årene fram til 2025 da overgangsordningen i forskriften oppheves vil innsatsen måtte økes. Det foreslås også en stipendordning for studenter i grunnutdanning, for å rekruttere nyutdannede lærere. I tre år fra og med 2017 betyr dette en utgift på kr pr år. Det forutsettes at utgiftene i planen innarbeides i budsjett og økonomiplan høsten Kostnadsrammen i planen er på kr IV Saksbehandlers innstilling: Strategisk plan for rekruttering og utvikling av undervisningskompetanse Alstahaug kommune vedtas. Økonomisk ramme innarbeides i budsjettet for Sandnessjøen, den V Administrasjonssjefens innstilling: Erlend Aksnes Rådgiver Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Formannskapet den : Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Strategisk plan for rekruttering og utvikling av undervisningskompetanse Alstahaug kommune vedtas. Økonomisk ramme innarbeides i budsjettet for Bevitnes: Kristin Vangen Sekr. Side 8 av 45

9 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 80/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Saksbehandler: Kirsten Toft Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 16/97 Arkivnr.: 026 SAK: SØKNAD FOR Å BLI UTVIKLINGSSENTER I NORDLAND I II Saksdokumenter (vedlagt): Utlysningsbrev fra Helsedirektoratet Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Bakgrunn: Utviklingssenter for sykehjem i Nordland (tidligere «undervisningssykehjemmet») hadde sin oppstart i 2007 og består av sykehjemmene i Herøy, Alstahaug, Leirfjord og Dønna med Alstahaug kommune som vertskommune. Ordningen er igangsatt fra Helsedirektoratet, og favner er ca ett senter i hvert fylke som finansieres direkte gjennom statsbudsjettet. Flere steder er utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester lagt til samme organisasjon. I Nordland er utviklingssenteret for hjemmetjenester lagt til Vestvågøy kommune, etter en søknadsrunde i 2009 der også Alstahaug deltok, men tapte konkurransen. Helsedirektoratet har evaluert utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester i Formålet med evalueringsprosessen var å vurdere og justere utviklingssentrenes rolle, ansvarsområde og organisering framover, for å oppfylle intensjonen i nasjonale føringer. Utviklingssentrene er forankret i Omsorg 2020 og Meld. St. 26 ( ) «Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet». Basert på evalueringsprosessen, og Helsedirektoratets anbefalinger, har Helse- og Omsorgsdepartementet (HOD) lagt føringer for framtidens utviklingssentre. Tilskuddsregelverk er revidert i tråd med nye føringer. Tanken er at sentrene skal 9

10 Sak 56/16 implimenteres mer i den øvrige kommunale driften, men at regelverket setter rammene for oppgaveporteføljen for sentret. HOD angir sin intensjon til å være å styrke sentrene, og å gjøre endringer for å gi bedre forutsetninger for en bærekraftig drift. Dersom Alstahaug skal fortsette å være et utviklingssenter for sykehjem i Nordland, må man også hjemmetjensten implimenteres. Det er utgått søknadskritereier til kommunene som må oppfylles for å bli vurdert som et framtidig utviklingssenter. Søknadskriterier Hovedmålet i det nye regelverket angis å være: Utviklingssentrene skal bidra til å sikre kvaliteten i hjemmetjenestene og sykehjem gjennom fag- og tjenesteutvikling, kunnskapsspredning og implementering av ny kunnskap/nye løsninger ut fra nasjonale satsingsområder og lokale behov til kommunene i fylket. Målet skal nås ved at: 1. Det skal være ett utviklingssenter i hvert fylke. Dette skal være utviklingssenter for både sykehjem og hjemmetjenester. 2. Utviklingssentret skal knyttes til et fag- og utviklingsmiljø i vertskommunen, for å sikre samarbeid og synergieffekt 3. Det stilles kompetansekrav til utviklingssentrene, sentrene skal ha kompetanse i forhold til sine oppgaver, herunder tverrfaglig kompetanse, og relevant mastergrad(er) 4. Søknad om å være vertskommune skal forankres politisk 5. Det stilles krav til vertskommunen om medfinansiering 6. Kommunen som søker om å bli utviklingssenter kan, om ønskelig i sin søknad foreslå å etablere en satellitt i en annen kommune. 7. Vertskommunen kan inngå avtaler om medfinansiering fra kommuner i utviklingssenteret sitt Søknadsfrist er 15.oktober Økonomi Utviklingssenteret vil årlig motta et stimuleringstiltak fra Helsedirektoratet på bakgrunn av søknad. Tilskuddsrammen er gitt i det årlige Statsbudsjettet (kap 761 post 67) og knyttes til generell aktivitet innenfor de målene som er definert, herunder lønn til senterleder. Tilskuddet vil samlet bli på kr mill kr for et samlet utviklingssenter i Nordland. Dette er mer enn en dobling av tilskuddet Alstahaug kommune mottar i dag, som er på ca kr. Alstahaug som vertskommune har ansatt senterleder og har ansvar for personaloppfølgingen av denne. Videre yter de administrativ og regnskapsmessig bistand. Vurdering Alstahaug kommune har gjennom flere år vært vertskommune for Utviklingssenteret for sykehjem i Nordland. Fra fagmiljøet er dette sett på som udelt positivt. Senteret har bidratt til økt fokus på fagutvikling i den praktiske hverdagen, og flere prosjekt har hatt betydning for det daglige arbeidet på dagens sykehjem. Utviklingsseteret bidrar også i forhold til mottak av sykepleierstudenter i praksislære, noe tjenesten anser som viktig i forhold til framtidig rekrutering. Det er derfor ønskelig fra tjenestens side å kontinuere Alstahaugs tilknytning til Utviklingsssenteret. Side 10 av 45

11 Sak 56/16 Dersom Asltahaug kommune fåt tilslag om å bli utviklingssenter for både sykehjem og hjemmetjenester i Nordland, vil statstilskuddet som følger med oppdraget bli mer enn fordoblet i forhold til dagens tilskudd, og bli på over 2.3 millioner kroner. Siden tjenestene i Alstahaug allerede er godt kjent med dagens utviklingssenter, anses det ikke som dobbelt arbeidskrevende å drifte et kombinert utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester. I Alstahaug ses disse tjenestene i dag i stor grad i sammenheng, og fagutviklingskjer allerede i høy grad på tvers. Derfor mener tjenesten at dette er mulig å implimentere uten stort tilfang av nye personalressurser. Dersom det er behov for utvidelser i form av prosjektledere mv, vil det være rom for dette innenfor det økte statstilskuddet til senteret. Imidlertid setter søknadskriteriene krav til kommunal medfinansiering av utviklingssentrene. Helsedirektoratet har ikke spesifisert dette kravet. Administrasjonen har imidlertid fått lovnad i møter med Helsedirektoratet om at dagens lønnsutgifter knyttet til fagutviklingssykepleiere i omsorgstjenesten, samt administrasjonskostnader kan inngå som medfinansiering. Dette vil medføre at et utvidet mandat til utviklingssenteret vil være provenynøytralt. I forhold til kravet om at Utviklingssentret skal knyttes til et fag- og utviklingsmiljø i vertskommunen, mener administrasjonen at vi kan oppfylle dette. I tillegg til å samareide tett med omsorgstjenesten har utviklingssenteret per i dag samarbeidsavtale med Nord universitet og Sandnessjøen videregående skole, samt Senter for omsorgsforskning i Nord- Norge. Utviklingssenteret har også tilknyttet seg medarbeidere med relevant mastergrad. Utviklingssenteret har gjennom 10 år hatt et godt interkommunalt samarbeid med Alstahaug kommune som vertskommune. Denne ordningen ønskes med Herøy, Dønna og Leirfjord som «satellitter» (fra punkt 6 i søknadskriteriene). Det nbefales å bygge videre på gjeldende samarbeidsavtale med HALD-kommunene i forhold til dette. Kommunene er orientert om prosessen, og Dønna har allerede et positivt politisk vedtak om at de fremdeles ønsker å inngå i samarbeidet dersom det er økonomisk nøytralt i forhold til dagens ordning. Slik administrasjonen vurderer det, er man ikke avhengig av at både Lerifjord og Herøy kontinuerer samarbeidet for å få til et utviklingssenter i Alstahaug. Saksutredningen er skrevet i nært samarbeid med utviklingssenterets leder Ellen Morård Larsen. IV Saksbehandlers innstilling: Alstahaug kommune søker om å bli Utviklingssenter for sykehjem og hjemetjenester fra Det er en forutsetning at søknaden ikke medfører økte kostnader til utviklingssenteret for Alstahaug kommune som vertskommune. Sandnessjøen, den V Administrasjonssjefens innstilling: Kirsten Toft Kommuneoverlege Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den Hans Jan Aarsund for Børge Toft Administrasjonssjef Side 11 av 45

12 Sak 56/16 Formannskapet den : Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Alstahaug kommune søker om å bli Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester fra Det er en forutsetning at søknaden ikke medfører økte kostnader til utviklingssenteret for Alstahaug kommune som vertskommune. Bevitnes: Kristin Vangen Sekr. Side 12 av 45

13 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 56/16 Formannskapet /16 Formannskapet /16 Kommunestyret Saksbehandler: Inga Marie Lund Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 16/1033 Arkivnr.: 601 SAK: SAMARBEID MED SIIS - SAMAORDNA INNKJØP I SALTEN I II Saksdokumenter (vedlagt): Innkjøpsreglement Alsthaug kommune Samarbeidsavtale Alstahaug kommune SIIS Bilag A til samarbeidsavtale Bilag B til samarbeidsavtale Bilag C til samarbeidsavtale Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) INNLEDNING/BAKGRUNN: Alle kommuner er underlagt lov og forskrift om offentlige anskaffelser. For gjennomgang av hovedtrekkene i regelverket, henvises det til Alstahaug kommune sitt innkjøpsreglement som er vedlagt saken. Alstahaug kommune var med i Nordland fylkeskommune (NFK) sin innkjøpsordning frem til 2014/15. Da valgte fylkeskommunen å si opp samarbeidet. Pr. i dag er det bare et fåtall avtaler som fortsatt gjelder, og de fleste vil være faset ut i løpet av Etter fylkeskommunens oppsigelse har rådmannen måtte vurdere ulike alternativer for hvordan kommunen skal kunne klare å håndtere innkjøpsfunksjonen på en god og forsvarlig måte. Avtalene Alstahaug kommune har hatt via NFK har vært særdeles fordelaktige, enten på grunn av fremforhandlede lave priser og/eller store rabatter. Det er viktig å påpeke at samme forbruk av varer som tidligere har vært avtalebasert, vil bli dyrere. Dette får igjen betydning for kommunens totaløkonomi og regnskapets bunnlinje. 13

14 Sak 57/16 Alstahaug er en forholdsvis liten kommune. Det er ikke avsatt egne dedikerte ressurser til innkjøp. Ansvaret og kompetansen for innkjøp deles derfor av mange. Offentlig innkjøpsarbeid er relativt krevende. Man skal ha kompetanse på regelverket om offentlige anskaffelser, det skal avsettes ressurser til planlegging og gjennomføring av anbudsprosesser og kontraktsoppfølging. I tillegg må en ha kunnskap om kontraktsrett og annen juridisk kompetanse. Gjøres det feil i forhold til dette, løper det en reell risiko for kommunen i forhold til erstatningsansvar. Fra administrativt hold ble det tidlig konkludert med at det vil være en fordel å knytte seg opp mot et større miljø, helst sammenslutninger av andre kommuner, som samarbeider om kommunale innkjøp. Dette for å trygge nødvendig kvalitet på området, få utnyttet de mulighetene som ligger i å være god på innkjøp (best mulig pris/avtaler), representere et samlet stort kjøpsvolum, samt bli en del av et felles fagmiljø. Det siste året har det vært etablert et uformelt innkjøpssamarbeid mellom kommunene Rana, Vefsn, Brønnøy og Alstahaug for til sammen fire konkrete anskaffelser. Kommunene Vefsn, Rana og Brønnøy har egne dedikerte stillingsressurser i form av egne innkjøpsledere og innkjøpsrådgivere. Dette er som tidligere nevnt ikke tilfelle for Alstahaug. Det foreligger ingen videre planer for samarbeidet. I Nordland ble SIIS Samordna innkjøp i Salten etablert i Pr. i dag er dette den eneste ordningen av noe størrelse, der flere kommuner i Nordland er organisert i et felles innkjøpssamarbeid. Det var derfor naturlig for Alstahaug, sammen med de andre HALDkommunene, å henvende seg til SIIS. OM SALTEN SAMORDNA INNKJØP SIIS SIIS omfatter alle kommunene i Salten. Dette utgjør ni kommuner. Tre kommuner i Lofoten og Vesterålen er også tilknyttet samarbeidet (LOVI). Hemnes kommune er den siste kommunen som er innlemmet i samarbeidet, vedtak fattet i Hemnes kommunestyre I SIIS-samarbeidet er organisert som et interkommunalt innkjøpssamarbeid, der Bodø er vertskommunen. En forutsetning for å knytte seg til SIIS er at medlemskommunene benytter et dataverktøy, «Ajour innkjøp», utviklet av firmaet «Prosjektservice AS». Verktøyet gjør det mulig å digitalisere hele innkjøpsprosessen. Systemleverandøren Prosjektservice AS er en av sju leverandører i Norge som har en godkjent innkjøpsløsning for offentlig sektor. Det er DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT) som står for godkjenning av løsningene. Alstahaug kommune har behov for å tilhøre et større innkjøpssamarbeid. Det vil sikre en mer kostnadseffektiv innkjøpsordning gjennom stordriftsfordeler, styrke kompetanse internt og eksternt og det vil ivareta regelverket om offentlige anskaffelser. Samtidig lover SIIS at lokale næringslivsinteresser vil bli ivaretatt på en god måte. Videre vil samarbeidet gi trygghet for at innkjøp foretas i henhold til etiske retningslinjer og legger til rette for en bedre internkontroll på området. I tiden fremover vil det bli stilt enda større krav til offentlig sektor om økt digitalisering av arbeidsprosessene innenfor innkjøp. Gjennom medlemskap i SIIS vil dette bli ivaretatt. LOKALT NÆRINGSLIV En grunnleggende forutsetning for at Alstahaug kommune skal gå inn i et samarbeid med SIIS er at lokalt næringsliv sikres minst like gode konkurransevilkår som tidligere. SIIS har både små, mellomstore og store medlemskommuner, og har siden 2008 høstet erfaringer fra hvordan innkjøpsordningen har fungert overfor lokalt næringsliv i de ulike Side 14 av 45

15 Sak 57/16 medlemskommunene. Det er ingen tegn eller tilbakemeldinger som tyder på at lokalt næringsliv er kommet svekket ut etter at kommunene er blitt medlem av SIIS. Ved å delta i et større innkjøpssamarbeid vil kommunen få større innflytelse i hvilke leverandøravtaler som inngås. Dette vil gjøre det lettere og også kunne etablere rammeavtaler med konkurransedyktige lokale bedrifter. Ut fra kommunens rolle som samfunnsutvikler, er det viktig at kommunen kan støtte opp om det lokale næringslivet så mye som mulig gjennom rammeavtaler, innenfor gjeldende regelverk. OM AVTALEN Avtalen om innkjøpssamarbeid inngås med Bodø kommune som vertskommune. Rådmennene i deltakerkommunene er styringsgruppe for SIIS. Det er i tillegg en innkjøpsansvarlig i hver kommune. Når Alstahaug knytter seg til samarbeidet vil avtalen administreres av Bodø kommune, etter kommuneloven 28-1 om administrativt vertskommunesamarbeid. Det forutsettes at Alstahaug kommunestyre delegerer fullmakt til rådmannen, slik at han kan delegere fullmakten videre til Bodø kommune, ved rådmannen i Bodø. Rådmannen i Bodø vil ha ansvaret for at vertskommunemodellen oppfylles som forutsatt. Bodø kommune vil ha arbeidsgiveransvaret for de som er ansatt i det regionale innkjøpssamarbeidet (innkjøpssjefen i Bodø og hans stab). KOSTNADER Kostnadene ved å slutte seg til innkjøpssamarbeidet fordeles på den enkelte kommune, etter en fastsatt % -vis fordelingsnøkkel, basert på folketall pr. 1.januar hvert år. Kostnadene for Alstahaug kommune fremgår av eget vedlegg til avtalen, bilag C og vil årlig utgjøre ca Dette tilsvarer en pris pr. innbygger på 18 kr. I tillegg kommer kostnader ved drift av varekataloger, samt årlig lisens til systemleverandøren Prosjektservice AS. Drift av rammeavtalene vil utgjøre ca pr. år, alt etter hvor mange avtaler som er i drift. Årlige lisensutgifter vil være ca Alt i alt innebærer dette en årlig utgift på kr Utgiftene dekkes innenfor vedtatt budsjett og økonomiplan. SIIS hevder at ved å gå over til elektronisk handel, med elektroniske varekataloger, kan man forvente en gjennomsnittlig besparelse ved innkjøp på 10 %. I tillegg viser avtalens bilag C et forslag til finansieringsmodell som indikerer at 2 % av faktisk uttak/omsetning på gjeldende rammeavtaler tilbakeføres fra leverandører, og at et evt. overskudd (i forhold til innbetalt faste lisens- og varekatalogkostnader) tilbakeføres den enkelte kommune etterskuddsvis. Effektene av dette vil sannsynligvis først gjøre seg gjeldende fra 2.driftsår. INNHOLD I AVTALEN SIIS vil bistå Alstahaug kommune med administrasjon og arbeid som kreves for å etablere inntil 25 felles basis rammeavtaler. Dette inkluderer følgende: - Planlegging, innhenting av opplysninger i forbindelse med anskaffelse - Utarbeidelse av konkurranse - Gjennomføring av konkurranse Side 15 av 45

16 Sak 57/16 - Evaluering av tilbud - Tildeling av kontrakt - Kommunikasjon med tilbydere/vinnere/tapere - Eventuell etterbehandling av prosessen, utvidet redegjørelse, klage - Administrasjon for å tilrettelegge for elektronisk handel Inklusivt får Alstahaug kommune tilgang til elektronisk system for bestilling i varekataloger og et såkalt «konkurransegjennomføringsverktøy» (KGV) for gjennomføring av konkurranser for inntil kr eks. mva. Utover nevnte «grunnpakke» innebærer avtalen at kommunen får: - En time gratis innkjøpsfaglig rådgivningstjeneste for enkeltprosjekter - Kr pr. time for oppdrag som gjennomføring av konkurranse, kvalitetssikring av konkurransegrunnlag, hjelp til konkurranseplanlegging, rådgivningstjenester utover en time - Inntil 4 kostnadsfrie internkursdager pr. år pr. Reise og opphold dekkes av kommunen. - Inntil 2 kostnadsfrie næringslivsorienteringer/kursdager pr. år, pr. region. Reise og opphold dekkes av kommune eller (nærings)forening. Det vil være fritt for kommunen å reservere seg mot deltakelse i en eller flere rammeavtaler, som innkjøpssamarbeidet skal inngå. Avtalen har en varighet på 10 år. Kommunen kan si opp avtalen med 1 års skriftlig varsel. Oppsigelse skal skje med virkning fra 1. januar. Selv om avtalen om innkjøpssamarbeid sies opp, vil kommunen fortsatt være rettslig forpliktet overfor tredjeparter til å opprettholde allerede inngåtte rammeavtaler i en periode som går utover oppsigelsestiden for samarbeidsavtalen. Foruten nevnte vedlegg om kostnadsfordeling, bilag C, utgjør dokumentene «Reglement for Alstahaug kommune innkjøpssamarbeid» - bilag A, og «Instruks mandat og roller for samordnet innkjøp i Alstahaug kommune» - bilag B, som en del av avtalen. VURDERING Innkjøp representerer store verdier for Alstahaug kommune. I 2015 ble det kjøpt varer og tjenester for kr (tall hentet fra driftsregnskapet). Det stilles relativt høye krav til å kunne håndtere innkjøp på en god og forsvarlig måte. Ved å knytte seg til et større innkjøpssamarbeid vil Alstahaug få tilgang på nettverk, kompetanse og verktøy som vil lette innkjøpsarbeidet, samt sikre en tryggere forvaltning av fellesskapets verdier på god måte. I dette ligger det selvfølgelig også et potensiale for å ta ned kostnader. Selv om kommunen knytter seg til SIIS, vil det kreve en del av kommunen for å bygge nødvendig kompetanse, etablere gode rutiner og en god intern organisering for håndtering av innkjøp. I tillegg til at kommunen skal ha en innkjøpsansvarlig, vil alle enhetene bli tillagt oppgaver og ansvar i forhold til innkjøp. Innkjøpsansvarlig skal sikre at Alstahaug sine innkjøpsbehov og interesser sikres på en best mulig måte, og blir et viktig kommunikasjonsledd mellom Alstahaug og Bodø/SIIS. Side 16 av 45

17 Sak 57/16 Dersom kommunen velger å knytte seg til SIIS, er det avgjørende å sikre seg at lokalt næringsliv ikke kommer svekket ut. Erfaringene i andre kommuner, innenfor SIISsamarbeidet, viser gode erfaringer med dette. Innkjøpssamarbeidet har ikke svekket det lokale næringslivet sine muligheter for å levere lokalt og regionalt til kommunene. Innkjøp blir mer og mer digitalisert. Sentrale myndigheter forutsetter at kommunen forholder og tilpasser seg dette. Denne utviklingen må også tilbyderne næringslivet forholde seg til. Kommunen vil via samarbeidet med SIIS ha bedre forutsetninger for å legge til rette for kurs og opplæring for lokale bedrifter der det er mulig og ønskelig. Et samarbeid med SIIS har vært oppe til behandling i styringsgruppa for økonomienheten i HALD (styringsgruppa består av rådmenn/adm.sjefer i HALD-kommunene). Styringsgruppa er omforent om en positiv innstilling til samarbeid med SIIS, og lignende saksframlegg vil bli presentert for politisk behandling også i Dønna, Herøy og Leirfjord. KONKLUSJON Rådmannen konkluderer med at Alstahaug kommune bør inngå et formalisert administrativt samarbeid på innkjøp med SIIS, der Bodø kommune er ansvarlig vertskommune. IV Saksbehandlers innstilling: 1. Alstahaug kommune vedtar avtale om administrativt vertskommunesamarbeid med Samordna innkjøp i Salten (SIIS) med Bodø kommune som vertskommune. Jf. kommuneloven 28-1 e. 2. Samarbeidet etableres i tråd med: Samarbeidsavtale m/følgende vedlegg - a: Reglement for Alstahaug kommunes innkjøpssamarbeid med SIIS - b: Instruks mandat og roller for Alstahaug kommune i SIIS - c: Avtale om administrativt vertskommunesamarbeid mellom Alstahaug kommune kostnadsfordeling og organisering i samarbeid med Bodø/SIIS og LOVI. 3. Kommunestyret delegerer i medhold av Kommunelovens 28b pkt. 3 til rådmannen å videredelegere myndighet til administrasjonssjefen i Bodø 4. Kostnadene med etablering og tilknytning til innkjøpssamarbeidet dekkes innenfor budsjett 2017, samt økonomiplan Sandnessjøen, den V Enhetsleders innstilling: Inga Marie Lund Rådgiver Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den Frank Pedersen Enhetsleder Side 17 av 45

18 Sak 57/16 VI Administrasjonssjefens innstilling: Enhetsleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Formannskapet den : Økonomiavdelingen v/inga Marie Lund og Frank Pedersen orienterte. Repr. Margit Steinholt la fram flg. endringsforslag til pkt. 3 i administrasjonssjefens innstilling: «Rådmannen endres til administrasjonssjefen» Votering: Endringsforslaget fra repr. Steinholt ble enstemmig vedtatt. Administrasjonssjefens innstilling med allerede vedtatt endring ble enstemmig vedtatt. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: 1. Alstahaug kommune vedtar avtale om administrativt vertskommunesamarbeid med Samordna innkjøp i Salten (SIIS) med Bodø kommune som vertskommune. Jf. kommuneloven 28-1 e. 2. Samarbeidet etableres i tråd med: Samarbeidsavtale m/følgende vedlegg a: Reglement for Alstahaug kommunes innkjøpssamarbeid med SIIS b: Instruks mandat og roller for Alstahaug kommune i SIIS c: Avtale om administrativt vertskommunesamarbeid mellom Alstahaug kommune kostnadsfordeling og organisering i samarbeid med Bodø/SIIS og LOVI. 3. Kommunestyret delegerer i medhold av Kommunelovens 28b pkt. 3 til administrasjonssjefen å videredelegere myndighet til administrasjonssjefen i Bodø. 4. Kostnadene med etablering og tilknytning til innkjøpssamarbeidet dekkes innenfor budsjett 2017, samt økonomiplan Bevitnes: Kristin Vangen Sekr. Side 18 av 45

19 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 27/16 Sakkyndig nemnd /16 Formannskapet /16 Kommunestyret Saksbehandler: Einar B. Sund Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: X Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig X Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: X Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 16/225 Arkivnr.: GNR 37/81 SAK: SØKNAD OM FRITAK FOR EIENDOMSSKATT - GNR 37 BNR 81 I II III Saksdokumenter (vedlagt): Søknad om fritak for eiendomsskatt ( ) Saksprotokoll sakkyndig nemnd ( ) Prioriterte bygg i henhold til temaplan 4 A Saksdokumenter (ikke vedlagt): Retningslinjer for å frita bygninger med historisk verdi fra eiendomsskatt Utviklingsplan for Sandnessjøen sentrum Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Det søkes om fritak fra eiendomsskatt for eiendommen gnr 37 bnr 81 Torolv Kveldulvsons gate 62. Som begrunnelse for fritak er det vist til at bygning er regulert til bevaring. Kommunestyret har som en del av budsjettvedtaket for 2016, om videreføring av eiendomsskatt, bestemt at bygninger av historisk verdi kan få fritak etter eskl. 7 b) etter søknad. Hvilke bygninger som har historisk verdi er en skjønnsmessig vurdering. Kommunen har utarbeidet retningslinjer for å kunne frita bygninger med historisk verdi fra eiendomsskatt. Det fremgår av nevnte retningslinjer at bygg som er prioritert for bevaring i utviklingsplanen for Sandnessjøen sentrum kan fritas fra eiendomsskatt, jf. vedlegg 4 til temaplan 4 A. 19

20 Sak 58/16 Eiendommen Torolv Kveldulvsons gate 62 (Honolulu») er med på listen over bygninger som er prioritert for bevaring (vedlegg 4). Eiendommen omfattes av reguleringsplan for «området mellom Slipen/Strandgata og Bjarnetjønna skole», og er regulert til bevaring. Etter at sentrumsplanen for Sandnessjøen ble vedtatt er bygningen på 37/81 totalrenovert, og den er blitt større enn opprinnelig bygg. Det kan derfor stilles spørsmål om eiendommen oppfyller krav til fritak etter eskl. 7 b). Momenter som taler for fritak fra eiendomsskatt: Bygningen har i stor grad beholdt sin opprinnelige stil Bygningen er underlagt samme restriksjoner som for andre bevaringsverdige bygg Steinmur er ikke endret Anbefalinger fra kulturminnemyndigheten (Nordland fylkeskommune) er i hovedsak fulgt ifbm. med ombyggingen Bygningen er ikke flyttet Sakkyndig nemnd hadde saken til orientering/uttalelse i møte den Nemnda ber kommunestyret vurdere om hele bygningen oppfyller krav for fritak for eiendomsskatt. IV Saksbehandlers innstilling: Med hjemmel i eiendomsskatteloven 7 bokstav b) fritar kommunestyret deler av eiendommen gnr 37 bnr 81 fra eiendomsskatt. Fritaket begrenses til opprinnelig bygningsareal samt hele tomtearealet. Under forutsetning av at fritak fra eiendomsskatt etter eskl. 7 b) blir videreført for skatteåret 2017, skal delvis fritak fra eiendomsskatt for 37/81 gjelde fra til kommunestyret endrer eller opphever fritaket. Sandnessjøen den V Enhetsleders innstilling: Einar B. Sund Avd.ing. Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den VI Administrasjonssjefens innstilling: Bjørn Frammarsvik Enhetsleder Enhetsleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Side 20 av 45

21 Sak 58/16 Formannskapet den : Ordfører Bård Anders Langø ba formannskapet vurdere hans habilitet da han er part i sak, og foreslo repr. Peter Talseth som setteordfører. Repr. Langø fratrådte, 6 repr. tilstede. Repr. Peter Talseth ble enstemmig valgt som setteordfører. Formannskapets vedtok enstemmig at repr. Langø var inhabil i hht. FVL 6 a). Administrasjonssjefens innstilling ble vedtatt mot 1 stemme. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Med hjemmel i eiendomsskatteloven 7 bokstav b) fritar kommunestyret deler av eiendommen gnr 37 bnr 81 fra eiendomsskatt. Fritaket begrenses til opprinnelig bygningsareal samt hele tomtearealet. Under forutsetning av at fritak fra eiendomsskatt etter eskl. 7 b) blir videreført for skatteåret 2017, skal delvis fritak fra eiendomsskatt for 37/81 gjelde fra til kommunestyret endrer eller opphever fritaket. Bevitnes: Kristin Vangen Sekr. Side 21 av 45

22 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 29/16 Sakkyndig nemnd /16 Formannskapet /16 Kommunestyret Saksbehandler: Einar B. Sund Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: X Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig X Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: X Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 16/449 Arkivnr.: GNR 37/38 SAK: SØKNAD OM FRITAK FOR EIENDOMSSKATT - GNR 37 BNR 38 I II III Saksdokumenter (vedlagt): Søknad om fritak for eiendomsskatt ( ) Saksprotokoll fra sakkyndig nemnd ( ) Prioriterte bygg i henhold til temaplan 4 A Saksdokumenter (ikke vedlagt): Retningslinjer for å frita bygning med historisk verdi fra eiendomsskatt Utviklingsplan for Sandnessjøen sentrum Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Det søkes om fritak fra eiendomsskatt for eiendommen gnr 37 bnr 38 Håreks gate 6. Som begrunnelse for fritak har søker vist til at eiendommen er SEFRAK registrert (register over bygninger som kan være bevaringsverdig). Kommunestyret har som en del av budsjettvedtaket for 2016, om videreføring av eiendomsskatt, bestemt at bygninger av historisk verdi kan få fritak etter eskl. 7 b) etter søknad. Hvilke bygninger som har historisk verdi er en skjønnsmessig vurdering. Kommunen har utarbeidet retningslinjer for å kunne frita bygninger med historisk verdi fra eiendomsskatt. Det fremgår av nevnte retningslinjer at bygg som er prioritert for bevaring i utviklingsplanen for Sandnessjøen sentrum kan fritas fra eiendomsskatt, jf. vedlegg 4 til temaplan 4 A. 22

23 Sak 59/16 Eiendommen Håreks gate 6 («Rolig») er med på listen over bygninger som er prioritert for bevaring (vedlegg 4). Eiendommen omfattes av områderegulering for Håreks gt. 2-12, Sjøbergs gt , og er vist som område for bevaringsverdig bebyggelse. Sakkyndig nemnd hadde saken til orientering/uttalelse i møte den Nemnda mener eiendommen oppfyller krav for fritak fra eiendomsskatt i henhold til eiendomsskatteloven 7 b), jf. Alstahaug kommunes retningslinjer for å frita bygning med historisk verdi fra eiendomsskatt.. IV Saksbehandlers innstilling: Med hjemmel i eiendomsskatteloven 7 bokstav b) fritar kommunestyret eiendommen gnr 37 bnr 38 for eiendomsskatt. Under forutsetning av at fritak fra eiendomsskatt etter eksl. 7 b) blir videreført for skatteåret 2017, skal fritak fra eiendomsskatt for 37/38 gjelde fra til kommunestyret endrer eller opphever fritaket. Sandnessjøen, den V Enhetsleders innstilling: Einar B. Sund Avd.ing. Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den VI Administrasjonssjefens innstilling: Bjørn Frammarsvik Enhetsleder Enhetsleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Formannskapet den : Administrasjonssjefens innstilling vedtatt mot 1 stemme. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Med hjemmel i eiendomsskatteloven 7 bokstav b) fritar kommunestyret eiendommen gnr 37 bnr 38 for eiendomsskatt. Under forutsetning av at fritak fra eiendomsskatt etter eksl. 7 b) blir videreført for skatteåret 2017, skal fritak fra eiendomsskatt for 37/38 gjelde fra til kommunestyret endrer eller opphever fritaket. Bevitnes: Kristin Vangen Sekr. Side 23 av 45

24 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 31/16 Sakkyndig nemnd /16 Formannskapet /16 Kommunestyret Saksbehandler: Einar B. Sund Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: X Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig X Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: X Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 16/492 Arkivnr.: GNR 37/15 SAK: SØKNAD OM FRITAK FOR EIENDOMSSKATT - GNR 37 BNR 15 I II III Saksdokumenter (vedlagt): Søknad om fritak for eiendomsskatt ( ) Saksprotokoll fra sakkyndig nemnd ( ) Prioriterte bygg i henhold til temaplan 4 A Saksdokumenter (ikke vedlagt): Retningslinjer for å frita bygning med historisk verdi fra eiendomsskatt Utviklingsplan for Sandnessjøen sentrum Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Det søkes om fritak fra eiendomsskatt for eiendommen gnr 37 bnr 15 Jørgen B. Jacobsens vei 1. Søker viser til tidligere praksis hvor bygninger som er regulert til bevaring blir fritatt for eiendomsskatt. Kommunestyret har som en del av budsjettvedtaket for 2016, om videreføring av eiendomsskatt, bestemt at bygninger av historisk verdi kan få fritak etter eskl. 7 b) etter søknad. Hvilke bygninger som har historisk verdi er en skjønnsmessig vurdering. Kommunen har utarbeidet retningslinjer for å kunne frita bygninger med historisk verdi fra eiendomsskatt. Det fremgår av nevnte retningslinjer at bygg som er prioritert for bevaring i utviklingsplanen for Sandnessjøen sentrum kan fritas fra eiendomsskatt, jf. vedlegg 4 til temaplan 4 A. 24

25 Sak 60/16 Eiendommen Jørgen B. Jacobsens vei 1 er med på listen over bygninger som er prioritert for bevaring (vedlegg 4). Eiendommen omfattes av reguleringsplan for «området Slipen/Strandgata og Bjarnetjønna skole» av Det fremgår av planen m/bestemmelser at bygning og anlegg er regulert til bevaring. Sakkyndig nemnd hadde saken til orientering/uttalelse i møte den Nemnda mener eiendommen oppfyller krav for fritak i henhold til eiendomsskatteloven 7 b), jf. Alstahaug kommunes retningslinjer for å frita bygning med historisk verdi fra eiendomsskatt. IV Saksbehandlers innstilling: Med hjemmel i eiendomsskatteloven 7 bokstav b) fritar kommunestyret eiendommen gnr 37 bnr 15 for eiendomsskatt Under forutsetning av at fritak fra eiendomsskatt etter eskl. 7 b) blir videreført for skatteåret 2017, skal fritak fra eiendomsskatt for 37/15 gjelde fra til kommunestyret endrer eller opphever fritaket. Sandnessjøen den V Enhetsleders innstilling: Einar B. Sund Avd.ing. Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den VI Administrasjonssjefens innstilling: Bjørn Frammarsvik Enhetsleder Enhetsleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Formannskapet den : Administrasjonssjefens innstilling ble vedtatt mot 1 stemme. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Med hjemmel i eiendomsskatteloven 7 bokstav b) fritar kommunestyret eiendommen gnr 37 bnr 15 for eiendomsskatt Under forutsetning av at fritak fra eiendomsskatt etter eskl. 7 b) blir videreført for skatteåret 2017, skal fritak fra eiendomsskatt for 37/15 gjelde fra til kommunestyret endrer eller opphever fritaket. Bevitnes: Kristin Vangen Sekr. Side 25 av 45

26 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 30/16 Sakkyndig nemnd /16 Formannskapet /16 Kommunestyret Saksbehandler: Einar B. Sund Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: X Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig X Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: X Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 16/659 Arkivnr.: GNR 37/19 SAK: SØKNAD OM FRITAK FOR EIENDOMSSKATT - GNR 37 BNR 19 I II III Saksdokumenter (vedlagt): Søknad om fritak fra eiendomsskatt ( ) Saksprotokoll fra sakkyndig nemnd ( ) Prioriterte bygg i henhold til temaplan 4 A Saksdokumenter (ikke vedlagt): Retningslinjer for å frita bygning med historisk verdi fra eiendomsskatt Utviklingsplan for Sandnessjøen sentrum Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Det søkes om fritak fra eiendomsskatt for eiendommen gnr 37 bnr 19 Håreks gate 3. Som begrunnelse for fritak er det vist til at eiendommen med bakgrunn i bygningens karakter, og kommunens forvaltningspraksis, oppfyller vilkårene for fritak. Kommunestyret har som en del av budsjettvedtaket for 2016, om videreføring av eiendomsskatt, bestemt at bygninger av historisk verdi kan få fritak etter eskl. 7 b) etter søknad. Hvilke bygninger som har historisk verdi er en skjønnsmessig vurdering. Kommunen har utarbeidet retningslinjer for å kunne frita bygninger med historisk verdi fra eiendomsskatt. Det fremgår av nevnte retningslinjer at bygg som er prioritert for bevaring i utviklingsplanen for Sandnessjøen sentrum kan fritas fra eiendomsskatt, jf. vedlegg 4 til temaplan 4 A. 26

27 Sak 61/16 Eiendommen Håreks gate 3 er med på listen over bygninger som er prioritert for bevaring (vedlegg 4). Eiendommen omfattes av reguleringsplan for «området Torget Jørgen B. Jakobsens gate», og bygningen er regulert til bevaring. Sakkyndig nemnd hadde saken til orientering/uttalelse i møte den Nemnda mener eiendommen oppfyller krav for fritak fra eiendomsskatt i henhold til eiendomsskatteloven 7 b), jf. Alstahaug kommunes retningslinjer for å frita bygning med historisk verdi fra eiendomsskatt. IV Saksbehandlers innstilling: Med hjemmel i eiendomsskatteloven 7 b) fritar kommunestyre eiendommen Gnr 37 bnr 19 fra eiendomsskatt. Under forutsetning av at fritak for eiendomsskatt etter eskl. 7 b) blir videreført, skal fritak fra eiendomsskatt for 37/19 gjelde fra til kommunestyret endrer eller opphever fritaket. Sandnessjøen den V Enhetsleders innstilling: Einar B. Sund Avd.ing. Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den VI Administrasjonssjefens innstilling: Bjørn Frammarsvik Enhetsleder Enhetsleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Formannskapet den : Administrasjonssjefens innstilling vedtatt mot 1 stemme FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Med hjemmel i eiendomsskatteloven 7 b) fritar kommunestyre eiendommen Gnr 37 bnr 19 fra eiendomsskatt. Under forutsetning av at fritak for eiendomsskatt etter eskl. 7 b) blir videreført, skal fritak fra eiendomsskatt for 37/19 gjelde fra til kommunestyret endrer eller opphever fritaket. Bevitnes: Kristin Vangen Sekr. Side 27 av 45

28 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 32/16 Sakkyndig nemnd /16 Formannskapet /16 Kommunestyret Saksbehandler: Einar B. Sund Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: X Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig X Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: X Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 16/723 Arkivnr.: GNR 37/120 SAK: SØKNAD OM FRITAK FOR EIENDOMSSKATT - GNR 37 BNR 120 I II III Saksdokumenter (vedlagt): Søknad om fritak for eiendomsskatt ( ) Saksprotokoll fra sakkyndig nemnd ( ) Prioriterte bygg i henhold til temaplan 4 Saksdokumenter (ikke vedlagt): Retningslinjer for å frita bygning med historisk verdi fra eiendomsskatt Utviklingsplan for Sandnessjøen sentrum Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Det søkes om fritak fra eiendomsskatt for eiendommen gnr 37 bnr 120 Håreks gate 14. Som begrunnelse for fritak er det bl.a. vist til at eiendommen er regulert til bevaring. Kommunestyret har som en del av budsjettvedtaket for 2016, om videreføring av eiendomsskatt, bestemt at bygninger av historisk verdi kan få fritak etter eskl. 7 b) etter søknad. Hvilke bygninger som har historisk verdi er en skjønnsmessig vurdering. Kommunen har utarbeidet retningslinjer for å kunne frita bygninger med historisk verdi fra eiendomsskatt. Det fremgår av nevnte retningslinjer at bygg som er prioritert for bevaring i utviklingsplanen for Sandnessjøen sentrum kan fritas fra eiendomsskatt, jf. vedlegg 4 til temaplan 4 A. 28

29 Sak 62/16 Eiendommen Håreks gate 14 («Bankerud») er med på listen over bygninger som er prioritert for bevaring (vedlegg 4). Eiendommen omfattes av reguleringsplan for del av Åsen, , og er regulert til bevaring. Sakkyndig nemnd hadde saken til orientering/uttalelse i møte den Nemnda mener eiendommen oppfyller krav for fritak i henhold til eiendomsskatteloven 7 b), jf. Alstahaug kommunes retningslinjer for å frita bygning med historisk verdi fra eiendomsskatt. IV Saksbehandlers innstilling: Med hjemmel i eiendomsskatteloven 7 b) fritar kommunestyret eiendommen gnr 37 bnr 120 fra eiendomsskatt. Under forutsetning av at fritak fra eiendomsskatt etter eskl. 7 b) blir videreført for skatteåret 2017, skal fritak fra eiendomsskatt for 37/120 gjelde fra til kommunestyret endrer eller opphever fritaket. Sandnessjøen den V Enhetsleders innstilling: Einar B. Sund Avd.ing. Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den VI Administrasjonssjefens innstilling: Bjørn Frammarsvik Enhetsleder Enhetsleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Formannskapet den : Administrasjonssjefens innstilling ble vedtatt mot 1 stemme. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Med hjemmel i eiendomsskatteloven 7 b) fritar kommunestyret eiendommen gnr 37 bnr 120 fra eiendomsskatt. Under forutsetning av at fritak fra eiendomsskatt etter eskl. 7 b) blir videreført for skatteåret 2017, skal fritak fra eiendomsskatt for 37/120 gjelde fra til kommunestyret endrer eller opphever fritaket. Bevitnes: Kristin Vangen Sekr. Side 29 av 45