Kommuneplan Risiko- og sårbarhetsanalyse

Transkript

1 Kommuneplan Risiko- og sårbarhetsanalyse Sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet

2 REVISJONSHISTORIKK Revisjon Merknad Navn Dato 1. Første utkast A.A. 2. mai Gjennomgang og bearbeidelse A.A. 10. mai KS og oppretting S.S. 15. mai Bearbeidelse A.A. 19. mai Revideringer etter offentlig ettersyn A.A 29. mai 2015* *Kommunestyret vedtok Kommuneplan med tilhørende ROS analyse i møte den 22. juni INNHOLD 1. INNLEDNING Bakgrunn Metode Definisjoner ANALYSE AV RISIKO Identifiserte farer og hendelser EVALUERING AV RISIKO Risikoreduserende tiltak Evaluering KONKLUSJON KILDER VEDLEGG..

3 1. INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN Fet kommune er i ferd med å rullere kommuneplanen. I henhold til plan- og bygningsloven 4-3, skal det utarbeides en risiko- og sårbarhetsanalyse som del av planforslaget, heretter omtalt som ROSanalyse. 1.2 METODE ROS-analysen omfatter alle arealene innenfor kommunen, men med hovedvekt på Fetsund hvor det legges opp til mest utbygging. ROS-analysen er overordnet og erstatter ikke behov for mer detaljerte ROS-analyser i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplaner. Kartleggingen av aktuelle hendelser er utført på et grovmasket nivå. Denne analysen vil gi anbefalinger og føringer for hvilke områder det er nødvendig med supplerende undersøkelser/kartlegging eller avbøtende tiltak som må gjennomføres før planforslaget kan vedtas av kommunen. ROS-analysen kan således gi grunnlag for ytterligere bestemmelser i planforslaget. ROS-analysen er gjennomført med utgangspunkt i offentlig tilgjengelig materiale, blant annet: NGI rapporten , 19. mai 2006, Program for økt sikkerhet mot leirskred, evaluering av risiko for kvikkleireskred Fet kommune, m.m. Hoved- og lokalvegsystemet er i ROS-analysen vurdert på grunnlag av politirapporterte ulykkeshendelser og generell risiko ved ferdsel langs, og ferdsel på vegnettet. Det er lagt følgende dokumenter til grunn ved gjennomføringen av ROS- analysen: Temaveileder: Samfunnssikkerhet og planlegging etter plan- og bygningsloven, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, , ( Flom og skredfare i arealplaner, NVE 2/2011 (rev. 05/2014). Trafikksikkerhetsplan for Fet kommune ROS- analysen er bygd opp på følgende måte: Beskrivelse av analyseobjektet Analyse av risiko Evaluering av risiko Konklusjon Vedlegg

4 1.3 DEFINISJONER Risiko er et mål som kombinerer sannsynlighet og konsekvensen av en hendelse. Risiko er sett på som produktet av sannsynligheten for at hendelsen inntreffer og konsekvensen av denne. Sårbarhet, som ifølge NOU 2000:24, defineres slik: Uttrykk for de problemer et system får med å fungere når det utsettes for en uønsket hendelse, samt de problemer systemet får med å gjenoppta sin virksomhet etter at hendelsen har inntruffet. 2. ANALYSE AV RISIKO 2.1 IDENTIFISERTE FARER OG HENDELSER Ved gjennomgang av vedlagte sjekkliste er det identifisert følgende aktuelle farer og hendelser som det må tas hensyn til og dokumenteres ved planlegging: Radon Geoteknisk ustabilitet/grunnforhold Farlige terrengformasjoner Flom og vanninntregning Forurensning i grunn Hendelser på jernbane Hendelser på vei/transportnettet Farer ved bruk av transportnettet for myke trafikanter Høyspent i luftstrekk Støy Brann og eksplosjonsfare Hendelser i forbindelse med ekstremvær Svikt eller brudd i vann- og avløpssystem Radon Hele Fetsund sentrum er definert som et område med moderat fare for Radon (aktsomhet). Aktsomhetskartet er utarbeidet av Norges Geologiske Undersøkelse (NGU), og er basert på fly- og helikoptermålinger på et relativt grovmasket nivå. Det er med andre ord stor usikkerhet knyttet til vurderingene. På grunn av områdets bergarter (gneiser av ulik opprinnelse, herunder granittisk biotittgneis mfl.) er faren for radonstråling tilstede. Teknisk forskrift 13-5, har følgende krav til avbøtende tiltak mot radonstråling:

5 1) Bygning skal prosjekteres og utføres med radonforebyggende tiltak slik at innstrømming av radon fra grunn begrenses. Radonkonsentrasjon i inneluft skal ikke overstige 200 Bq/m3. 2) Følgende skal minst være oppfylt: a) Bygning beregnet for varig opphold skal ha radonsperre mot grunnen. b) Bygning beregnet for varig opphold skal tilrettelegges for egnet tiltak i byggegrunn som kan aktiveres når radonkonsentrasjon i inneluft overstiger 100 Bq/m3. 3) Annet ledd gjelder ikke dersom det kan dokumenteres at dette er unødvendig for å tilfredsstille kravet i første ledd. Geoteknisk ustabilitet/grunnforhold I og rundt alle utbyggingsområder må fare for ras og utglidninger vurderes. Det må gjennom reguleringsbestemmelser og i byggesaker settes krav om geotekniske vurderinger og eventuelt også undersøkelser, der det kan være potensiell fare for geoteknisk ustabilitet Norges Geotekniske Institutt (NGI) har utarbeidet program for økt sikkerhet mot leirskred, Evaluering av risiko for kvikkleireskred Fet kommune, datert Rapporten har klassifisert tidligere kartlagte kvikkleiresoner med hensyn til faregrad, konsekvens og risiko. I vedlegg 3 vises skredfarekart for Fet kommune. Her er ulike soner for kvikkleire tegnet inn og angitt med en faregrad. Fetsund sentrum ligger ved Glomma og har hav- og fjordavsetning (tykt dekke), bresjø/innsjøavsetning og stedvis bart fjell/tynt løsmassedekke. Elveavsetningene omfatter store deler av sentrum sør for Garder, Vilberg og Nerdrum. Løsmasser i Fet sentrum er dominert av hav- og fjordavsetninger (marin leire). SoneID Soner i Fet kommune Faregrad-klasse Konsekvens-klasse Risiko-klasse 702 Jølsen Lav Mindre alvorlig Ødegården Lav Mindre alvorlig Rogner Lav Alvorlig Holen Middels Alvorlig Falla Middels Alvorlig Jærhaugen Lav Mindre alvorlig Ødeby Middels Mindre alvorlig Sundhagen Middels Meget alvorlig 4 Oversikt over kartlagte soner i Fet kommune, NGI 2006

6 De kartlagte områdene Holen, Falla, Ødeby og Sundhagen er klassifisert med faregradklasse middels. Konsekvensklassen er definert til å være mindre alvorlig for Ødeby. For Holen og Falla er konsekvensklassen definert til alvorlig, mens den for Sundhagen er meget alvorlig, da det er mer bebyggelse i dette området. Farlige terrengformasjoner I forbindelse med planlegging av nye boligområder eller utvidelser/endringer i eksisterende, må det alltid tas hensyn til utforming av terrenget både før og etter gjennomføring av tiltaket. Alle gjeldende sikkerhetsforskrifter må følges i anleggsperioden og etter gjennomføring skal det ikke være farlige terrengformasjoner som på sikt kan føre til ras eller steinsprang som ikke er sikret. Ved tvil skal det alltid kontaktes geolog for en faglig vurdering. Før ferdigstillelse av tiltak, må det alltid foretas forskriftsmessig sikring for å hindre fallulykker i terreng nær bebyggelse. Forurensning i grunn Med grunnforurensning menes områder med forurenset grunn og deponier med farlig avfall, inkludert tidligere forurensede eiendommer der det er ryddet opp og eiendommer med krigsetterlatenskaper. Gjennom årenes løp har det vært ulike typer industri, næringsvirksomhet, massedeponi og annen menneskelig aktivitet som kan medføre forurenset grunn i Fet kommune. Områder som tidligere har vært benyttet til ulike typer industri, utfyllinger, massedeponi eller andre avsettinger av masser, kan ha stor sannsynlighet for forurenset grunn. Sannsynlige forurensninger er oljeforurensning, arsen, krom, og ulike metallforbindelser. I Grunnforurensningsdatabasen til Miljøverndirektoratet er det for Fet registrert 21 lokaliteter som inneholder forurenset grunn og/eller deponi av kjent eller ukjent påvirkningsgrad se vedlegg 2. Med unntak av Løvås og Holstad bruk, er alle identifiserte lokaliteter klassifisert til å ha påvirkningsgrad 02 (fargekode gul liten/ingen påvirkning til dagens areal/resipientbruk).ved en eventuell transformasjon av disse lokalitetene, kan det bli nødvendig å gjennomføre avbøtende tiltak. Holstad bruk er klassifisert med påvirkningsgrad 01 (grønn), mens Løvås er klassifisert med påvirkningsgrad 03 (fargekode rød påvist påvirkning og behov for fysiske tiltak). Registrerte lokaliteter med forurenset grunn er ikke en fullstendig oversikt over all forurenset grunn i Fet kommune, kun en liste over alle registrerte forekomster. Flom og vanninntrengning Fetsund ligger langs Glommas elveløp ved utløpet til Øyeren og er således utsatt for flom. En gjennomgang av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) kartlagte flomsoner (for 10, 20, 50, 100 og 200 års flom) viser at betydelige deler av Fetsund sentrum vil bli direkte berørt ved en

7 flomhendelse. Store deler av Fetsund tettsted berøres ved en 200-års flom. NVE har igangsatt arbeidet med å utarbeide planer for flomsikring av Fetsund sentrum, men grunnet usikkerhet rundt reviderte flomhøyder og i påvente av nye flomsonekart, er dette arbeidet blitt utsatt. Det er imidlertid svært viktig at dette prosjektet blir gitt høyest prioritert, slik at arbeidet med å flomsikre Fetsund sentrum ikke utsettes ytterligere. Ved Enga ble det i 2012 bygget flomsikring mot Merkja, mens den planlagte flomsikringen ved Balnes mot Svellet er foreløpig ikke kommet i gang. Årsaken til forsinkelsene her er at Jernbaneverket har stilt strenge betingelser til bruk av jernbanefyllingen som del av flomsikringen. Bestemmelsene til kommuneplanens arealdel setter krav om at topp fundament grunnmur for ny bebyggelse skal ligge over nivået for en 200 års flom. I følge tidligere tall fra NVE var dette 105,3 moh. + 0,3 meter sikkerhetsmargin målt ved utløpet til Glomma i Øyeren. Anvendt høydegrunnlag var NN1954. Basert på foreløpige flomsonekart fra NVE våren 2015, har Fet kommune oppdatert tallene til 106 moh. + 0,5 meter sikkerhetsmargin i nye kommuneplanbestemmelser. Flomsonekartet i vedlegg 5, viser vannkonturen i Fetsund ved en 200-års flom. Anvendt høydegrunnlag er NN2000. Selv om tiltak mot flom iverksettes, vil likevel vanninntrenging i kjellere være et problem i forbindelse med flom først og fremst på grunn av høyere grunnvannstand. Det må tas høyde for dette ved planlegging av nye bygg og anlegg. Hendelser på jernbane Jernbanen går gjennom Fetsund og krysser Glomma med bro. I dag eksisterer sikringstiltak mot skinnegangen i form av standard flettverksgjerde med en høyde på ca. 1,20 meter. Ved utbygging eller andre arbeider i tilknytning til jernbanen må Jernbaneverkets sikkerhetsprosedyrer følges i anleggsfasen, jfr. jernbaneloven. Bygg kan ikke oppføres nærmere enn 30 meter fra senterlinje spor. Dersom bebyggelse planlegges nærmere enn 30 meter, må det gis særlig dispensasjon fra jernbaneloven gjennom Jernbaneverket. Hendelser på veinettet I Fet kommune er det er flere riks- og fylkesveier som til dels av har lav standard hvor utforkjøringer lett kan forekomme. Til dels tett trafikk øker sannsynligheten for møteulykker. Hendelser som inntreffer på fylkesvei og lokalveinettet kan påvirke tilgrensende arealer. Riks- og fylkesveinettet er ikke robust i forhold til å håndtere ulykker og lede trafikken over på omkjøringsveier. En kollisjon på Fetsund brua, vil kunne blokkere all trafikk i øst- og vestgående retning gjennom kommunen da det kun er en bru med 2 felt og ingen alternativer før

8 Farer ved bruk av transportnettet for myke trafikanter I forbindelse med utarbeidelse av trafikksikkerhetsplan for Fet ble det innhentet ulykkesstatistikk fra Norsk veidatabank, som omfatter alle politirapporterte ulykker. Det vil si alle ulykker med personskader. Mange av de alvorligste ulykkene skjer i eller nær kryss og avkjørsler, men også langs riks- og fylkesveinettet. Trafikksikkerhetsplanen viser til en rekke tiltak som vil kunne bedre sikkerheten for myke trafikanter. Høyspentledning i luftstrekk Det kan være risiko for langtidsvirkninger ved langvarig opphold ved høyspent i luftstrekk. Aktuelle tiltak kan være å regulere høyspenttraseer som hensynssoner i reguleringsplaner og eventuelt kommunedelplaner. Videre må det da tas hensyn til disse hensynssonene ved plassering av bebyggelse og utendørs lekeområder. Støy Støy kan komme fra flere kilder og være til sjenanse, og i verste fall skade. Planbestemmelsene sikrer at grenseverdiene i Miljøverndepartementets veileder T- 1442/2012 ikke overskrides. Ved bygging nær vei og jernbane må det vises ekstra aktsomhet og krav om avbøtende tiltak må forventes. Ved vurdering av risiko for trafikkstøy er det tatt utgangspunkt i støyvarselkart for riks- og fylkesveier i Fet kommune, utarbeidet av Statens vegvesen vedlegg 6. Brann og eksplosjonsfare Potensiell risiko for brann og eksplosjoner må alltid vurderes ved planlegging og utførelse av tiltak, herunder tiltak iht. pbl Bestemmelser til kommuneplanens arealdel setter krav om brannvannsdekning. Det er samtidig viktig å følge opp eksisterende byggeområder og eventuelt endret bruk innenfor bolig- og næringsområder. En bedrift i Fet kommune er registrert i DSB sitt register for aktuelle lokasjoner med potensiell storulykke risiko. Dette er Ekornes fabrikker på Øya. Hendelser i forbindelse med ekstremvær Storm, orkaner og ekstremnedbør inntreffer også i vårt distrikt fra tid til annen. Fet kommune er ikke mest utsatt, men historien viser at vi er heller ikke skånet for ekstremvær. Potensiell skade kan inntreffe på både mennesker, bygninger og samfunnskritiske installasjoner som høyspent, telenett, m.m.

9 Kommunens klima- og energiplan behandler temaet og gir blant annet føringer for overvannshåndtering og viktigheten av å etablere fordrøyningsbasseng. Dette vil bidra til å forhindre store negative konsekvenser ved ekstremnedbør. Svikt eller brudd i vann- og avløpssystem Svikt eller brudd i vann- og avløpssystem kan fort få alvorlige konsekvenser for kommunens innbyggere. Ekstra stor er faren i forbindelse med ekstremvær. I slike situasjoner vil det også kunne ta lenger tid å reparere skadene. Hovedplan V/A legger derfor opp til flere redundante løsninger for både vann og avløp. 3. EVALUERING AV RISIKO 3.1 RISIKOREDUSERENDE TILTAK Ved gjennomføring av tiltakene nevnt under vil planforslaget ikke medføre økt risiko for uønskede hendelser. For at risikonivået skal være som beskrevet forutsettes det gjennomføring av de nevnte risikoreduserende tiltakene som det fremgår av tabellen under. # Forhold Hendelser/tiltak/oppfølging 1 Radon Krav i Teknisk forskrift følges opp. 2 Geoteknisk ustabilitet Arbeidet med kartlegging av grunnforhold følges opp i samarbeid med NVE. Planbestemmelser til kommuneplanen stiller krav om dokumentasjon. Dette følges opp i forbindelse med planlegging av tiltak og regulering. 3 Farlige terrengformasjoner Dersom farlige terrengformasjoner forekommer innenfor byggesoner, bør disse markeres med egne hensynssoner i plan. 4 Forurensning i grunn Planbestemmelsene stiller konkrete krav som må følges opp. Grunnforurensingsdatabasen må fortløpende oppdateres. 5 Flom og vanninntrengning Flomvoll må etableres for å verne Fetsund sentrum mot flom. Arbeidet med å planlegge ny flomvoll langs Glomma må prioriteres. I tillegg er det vedtatt å bygge ny flomvoll på Balnes mot Svelle. 6 Hendelser på jernbane Ingen spesielle hendelser er identifisert som vesentlig risiko. Begrenset fare for avsporing og brann. Ingen spesielle tiltak utover å håndheve byggegrensen på 30 meter relativt strengt.

10 7 Hendelser på veinettet Generell risiko for hendelser på veinettet med potensiell fare for påvirkning på omkringliggende arealer, herunder personskader, forurensning til grunnen mv. Ulykker på riksveibrua vil kunne lamme trafikken i begge retninger over lengre tid og gjøre det ufremkommelig for utrykningskjøretøy. Tiltak: Ny Glommakryssing og ny fv. 279 til sentrum. 8 Farer ved bruk av transportnettet for myke trafikanter 9 Høyspentledning i luftstrekk Aktuelle tiltak er oppstramming og sanering av eksisterende avkjøringer/veikryss med fotgjengeroverganger i plan. Etablering av gjennomgående gang- og sykkelveier. Følge opp foreslåtte tiltak i kommunens trafikksikkerhetsplan. Risiko for langtidsvirkninger ved langvarig opphold ved høyspent i luftstrekk. Tiltak: Høyspenttrase i luftstrekk inntegnes som hensynssoner i reguleringsplaner og eventuelt kommunedelplaner, og det tas hensyn til disse hensynssonene ved plassering av bebyggelse og utendørs lekeområder. 10 Støy Planbestemmelsene sikrer at grenseverdiene i Miljøverndepartementets veileder T ikke overskrides. 11 Brann og eksplosjonsfare 12 Hendelser i forbindelse med ekstremvær Sikre god brannvannsdekning. Fokus på å registrere og sikre bedrifter med høy potensiell risiko. Økt beredskap ved skogbrannfare. Etablere fordrøyningsbasseng for overvann. Sikre vind og flomutsatte bygninger 13 Svikt eller brudd i vannog avløpssystem Etablere redundante systemer iht. hovedplan V/A 3.2 EVALUERING I tabellen under vises de uønskede hendelsene og hvordan planforslaget endrer risikonivå for de enkelte hendelsene. Tabellen forutsetter at forslaget til risikoreduserende tiltak nevnt for de ulike uønskede hendelsene gjennomføres i sin helhet. Tabellen baserer seg på følgende skala: Økt risiko Uendret risiko Redusert risiko # Uønsket hendelse Endring i risiko 1 Radon Redusert 2 Geoteknisk ustabilitet/grunnforhold Redusert 3 Forurensning i grunn Uendret

11 4 Farlige terrengformasjoner Redusert 5 Flom og vanninntregning Redusert 6 Hendelser på jernbane Uendret 7 Hendelser på vegnettet Redusert 8 Farer ved bruk av transportnettet for myke trafikanter Redusert 9 Høyspentledning i luftstrekk Redusert 10 Støy Økt risiko 11 Brann og eksplosjonsfare Redusert 12 Hendelser i forbindelse med ekstremvær Redusert 13 Svikt eller brudd i vann- og avløpssystem Redusert 4. KONKLUSJON Risiko- og sårbarhetsanalysen for Fetsund sentrum gir et overordnet og grovmasket oversikt over risiko og sårbarhetsbildet i planområdet. På grunnlag av ROS- analysens generelle karakter og i henhold til Plan- og bygningsloven 4-3, må det gjennomføres ROS- analyse som del av forslag til område- eller detaljregulering. I kapittel 3.1 i denne analysen er det angitt forslag til avbøtende tiltak. Risiko- og sårbarhetsanalysen har identifisert 13 aktuelle farer og negative hendelser/ konsekvenser som kan inntreffe ved gjennomføring av planen: 1. Radon 2. Geoteknisk ustabilitet/grunnforhold 3. Forurensning i grunn 4. Farlige terrengformasjoner 5. Flom og vanninntrenging 6. Hendelser på jernbane 7. Hendelser på veinettet 8. Farer ved bruk av transportnettet for myke trafikanter 9. Høyspentledning i luftstrekk 10. Støy 11. Brann og eksplosjonsfare 12. Hendelser i forbindelse med ekstremvær 13. Svikt eller brudd i vann- og avløpssystem Det er foreslått gjennomføring av avbøtende tiltak for alle identifiserte farer og uønskede hendelser. Ved å gjennomføre de foreslåtte tiltakene vil risikonivået reduseres eller holdes uendret når planforslaget gjennomføres og følges opp i fremtidige reguleringsplaner.

12 5. KILDER NGI rapport, , 19. mai 2006, Program for økt sikkerhet mot leirskred, evaluering av risiko for kvikkleireskred Fet kommune. Temaveileder: Samfunnssikkerhet og planlegging etter plan- og bygningsloven, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, , ( Flom og skredfare i arealplaner, NVE 2/2011 (rev. 05/2014). Norges vassdrags- og energidirektorat Norges geologiske undersøkelse (NGU) Arealisdata på nett, Aktsomhetskart for Radon. Norges geologiske undersøkelse (NGU), Skreddata på nett Norges institutt for skog og landskap, Markslagskart og Temakart Grunnforurensningsdatabasen til Miljøverndirektoratet Rambøll, Trafikkanalyse Fetsund- Sluttrapport, datert Støykart for Fet kommune, Statens vegvesen, datert februar Risiko- og sårbarhetsanalyse, Fv. 279; Støvin- Fetsund sentrum, høringsutkast 6. VEDLEGG 1. Sjekkliste for identifikasjon av farer og uønskede hendelser 2. Grunnforurensningsdatabasen 3. Skredfarekart (kvikkleire) 4. Løsmassekart 5. Flomsonekart 6. Støyvarselkart

13 VEDLEGG 1 SJEKKLISTE FOR IDENTIFIKASJON AV FARER OG UØNSKEDE HENDELSER Nedenfor følger sjekkliste for kommunale arealplaner. Sjekklisten er ikke komplett og benyttes i denne sammenheng som et hjelpemiddel for identifisering av risiko- og sårbarhetsforhold. Hvis en hendelse i sjekklisten er identifisert som en aktuell hendelse vil den bli nærmere analysert. Emne Forhold eller uønsket hendelse NEI JA Vurdering Naturgitte forhold Infrastruktur Er området utsatt for snø- eller steinskred? Er det fare for utglidning (er området geoteknisk ustabilt)? Er området utsatt for flom og/eller vanninntrengning? Er området utsatt for flom i elv/bekk, herunder lukket bekk? Er det radon i grunnen? - Annet? (angi) Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser som kan inntreffe på nærliggende transportårer utgjøre en risiko for området?: -hendelser på vei -hendelser på jernbane -hendelser på sjø/vann/elv. -hendelser i luften (flyaktivitet) Vil drenering av området føre til oversvømmelse i nedenforliggende områder? Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser som kan inntreffe i nærliggende virksomheter (industriforetak etc.), utgjøre en risiko for området? -utslipp av giftige gasser/væsker -utslipp av eksplosjonsfarlige/brennbare gasser/væsker

14 Emne Forhold eller uønsket hendelse NEI JA Vurdering Infrastruktur forts.: Tidligere bruk Medfører bortfall av tilgang på følgende tjenester spesielle ulemper for området?: -elektrisitet (kraftlinjer) -teletjenester -vannforsyning -renovasjon/spillvann Dersom det går høyspentlinjer ved/gjennom området: -påvirkes området av magnetisk felt fra el.linjer? -er det spesiell klatrefare i forbindelse med master? Er det spesielle farer forbundet med bruk av transportnett for gående, syklende og kjørende innenfor området?: -til skole/barnehage -til nærmiljøanlegg (idrett etc.) -til forretning etc. -til busstopp Brannberedskap: -omfatter området spesielt farlige anlegg? -har området utilstrekkelig brannvannforsyning (mengde og trykk)? -har området bare en mulig atkomstrute for brannbil? Er området påvirket/forurenset fra tidligere virksomheter? -gruver: åpne sjakter, steintipper etc. -militære anlegg: fjellanlegg, piggtrådsperringer etc. -industrivirksomhet, herunder avfallsdeponering -annet? (angi)

15 Emne Forhold eller uønsket hendelse NEI JA Vurdering Omgivelser Ulovlig virksomhet Er det regulerte vannmagasiner i nærheten, med spesiell fare for usikker is? Finnes det naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup etc.)? Luftforurensning Støy - trafikkstøy Sabotasje og terrorhandlinger: -er tiltaket i seg selv et sabotasje- /terrormål? -finnes det potensielle sabotasje- /terrormål i nærheten?

16 GRUNNFORURENSNINGSDATABASEN VEDLEGG 2 Grunnforurensningsdatabasen gir en oversikt over: lokaliteter med forurenset grunn avfallsdeponier (i hovedsak nedlagte) lokaliteter med forurensede ferskvannssedimenter lokaliteter med krigsetterlatenskaper lokaliteter med forurenset sjøbunn skipsverftslokaliteter skytebaner Registrerte forekomster i Fet kommune pr. april 2014: Lokalitetsnavn Nummer Gnr/Bnr/Fnr Type Påvirkningsgrad Ano-Form A/S /22/0/0 Forurenset grunn X Bjerkehagen /17/0/0 Forurenset grunn X Blesa /1/0/0 Deponi 02 Ekornes fabrikker /40/0/0 Deponi 02 Enebakkneset (Melnes) /2/0/0 Deponi 02 Falldalsveien /122/0/0 Kommunalt deponi X Fedrelandet/Øya /4/0/0 Kommunalt deponi X Fetsund stasjonsområde /42/0/0 Deponi 02 Foss Slipeskivefabrikk /1/0/0 Deponi 02

17 Holstad bruk /2/0/0 Deponi 01 Lund /8/0/0 Kommunalt deponi X Løvås /1/0/0 Kommunalt deponi 03 Nerdrum bruk /26/0/0 Kommunalt deponi X Statoil Fet /47/0/0 Forurenset grunn 02 Stensrud /49/0/0 Kommunalt deponi X Tofsrud /3/0/0 Deponi 02 Tuen bruk /10/0/0 Deponi 02 Tuen Tangen /1/0/0 Kommunalt deponi X Ulverud /9/0/0 Deponi 02 Warø Mølle /20/0/0 Deponi 02 Påvirkningsgrad fargekoder: 1 Liten/ingen påvirkning, ikke behov for restriksjoner på areal/resipientbruk 2 Liten/ingen påvirkning med dagens areal/resipientbruk 3 Påvist påvirkning og behov for fysiske tiltak X Mistanke om påvirkning

18 SKREDFAREKART FOR KVIKKLEIRE VEDLEGG 3

19 Kilde: NGI 2014 LØSMASSEKART VEDLEGG 4 Kilde: NGI 2014

20 FLOMSONEKART FOR FETSUND VEDLEGG 5 Kartet viser områder som blir berørt av en 200-års flom. Kilde: NVE 2015 foreløpig flomsonekart. For oppdatert versjon og mere detaljer gå inn på

21 STØYVARSELKART FOR FET KOMMUNE VEDLEGG 6 Kilde: Statens vegvesen 2011

22 Fet kommune Mai 2015