SLUTTRAPPORT FATTIGE BARN I NORGE

Transkript

1 SLUTTRAPPORT FATTIGE BARN I NORGE Forebygging Prosjektnummer 2008/1/0549 Prosjektnavn FATTIGE BARN I NORGE Søkerorganisasjon Redd Barna Sluttrapport levert til Helse og Rehabilitering 15. februar

2 FORORD Fafo har, på oppdrag fra Redd Barna og Framfylkingen (Los barne- og familieorganisasjon) utarbeidet en kommunal indeks over barnefattigdom i Norge (hovedrapport og sammendragsrapport) og en antologi/fagbok om barnefattigdom i Norge. Både rapporten og boken har blitt lansert høsten 2009 og vært en viktig årsak til at barnefattigdom har blitt synliggjort på den politiske agenda, både lokalt og nasjonalt. Vi takker Helse og Rehabilitering for støtten til prosjektet. SAMMENDRAG Redd Barna og Fafo gikk i 2002 sammen for å utvikle en kommunal indeks om barnefattigdom. Denne fikk stor oppmerksomhet i media og blant myndigheter. Samtidig har debatten knyttet til fattigdom blant barn i Norge vært sporadisk og preget av mangelfull kunnskap. Det var behov for en oppdatert og fornyet versjon av den kommunale indeksen, samt en samlet og holistisk framstilling av problematikken. Prosjektets målsetting var å bidra til at barnefattigdom i Norge blir et viktig og prioritert område både på lokalt og nasjonalt nivå gjennom økt kunnskap om barn som rammes av foreldrenes økonomiske og sosiale fattigdom og om tiltak som vil bedre barns oppvekstvilkår og levekår. Gjennom Fattige barn i Norge har Fafo, på oppdrag fra Redd Barna og Framfylkingen (LOs barne- og familieorganisasjon), utviklet en kommunal indeks (tabell rapport) over barnefattigdom i alle landets kommuner, og en fagbok om barnefattigdom i Norge og Norden. Prosjektet har vist at fattigdom blant barn i Norge er økende og at det er nødvendig med et ytterligere satsing på dette området. Den kommunale indeksen har gitt kommune-norge et redskap og et initiativ for å starte arbeidet for å bekjempe barnefattigdom i sin kommune. Antologien gir et kvalitativt grunnlag for økt kompetanse om problematikken, og til sammen utgjør disse to bidragene et viktig utgangspunkt for at alle barn i Norge skal få tilfredsstillende oppvekstvilkår. 2

3 Prosjektet har fått stor oppmerksomhet blant lokal og riksdekkende media, og satt tema på dagsorden blant myndigheter lokalt og nasjonalt. BAKGRUNN FOR PROSJEKTET/MÅLSETTING Manglende tilgjengelig fagkunnskap og kompetanse om fattige barn i Norge hindret offentlig debatt og virkeliggjøring av barns rett til tilfredsstillende oppvekstvilkår og sosial inklusjon på alle arenaer i samfunnet. Selv om fattigdom blant barn de siste årene har fått økt oppmerksomhet, har debatten dessverre vært både sporadisk og preget av manglene/utdatert kunnskap. Fattigdom har en rekke negative konsekvenser for barn og unge, og det er helt nødvendig at det i samfunnet er kunnskap om denne tematikken. Det var lite litteratur som kunne benyttes for å øke kunnskapsnivået for de som ønsket å delta aktivt i samfunnsdebatten. Det fantes noe offentlige dokumenter og tiltak (blant annet var barnefattigdom et sentralt tema i de to tiltaksplanene mot fattigdom, og Barne- og likestillingsdepartementet og Sosial og Helsedirektoratet nå Arbeids og velferdsdirektoratet yter tiltaksmidler til norske kommuner for å forebygge og bekjempe fattigdom) og det hadde blitt gjennomført noen forskningsprosjekter om fattige barns situasjon, men det var behov for en samlet, holistisk og tilgjengelig fremstilling av problemstillingen. Fafo og Redd Barna inngikk i 2002 et samarbeid for å utvikle en kommunal indeks for barnefattigdom i Norge. Prosjektet resulterte i rapporten Fattige barn i Norge. Hvem er de og hvor bor de?, samt en kortere sammendragsrapport (begge utgitt i 2004) 1. Rapporten fikk stor oppmerksomhet og ble viktig referanse i fattigdomsdebatten. Vi mente at det var nødvendig med en oppdatert versjon, både for å se utviklingen siden forrige rapport og for å få kunnskap om nye trender. 1 Full rapport: Sammendragsrapporten: 3

4 Redd Barna og Fafo, i samarbeid med Framfylkingen, ønsket med dette prosjektet å gå sammen for å utvikle en oppdatert kunnskapsstatus om barnefattigdom i Norge; dette skulle resultere i en antologi og en kommunal tabellrapport. Målsetting: Prosjektet Fattige barn i Norge hadde følgende målsetting: bidra til at barnefattigdom i Norge blir et viktig og prioritert område både på lokalt og nasjonalt nivå gjennom å bidra til økt kunnskap om barn som rammes av foreldrenes økonomiske og sosiale fattigdom og om tiltak som vil bedre barns oppvekstvilkår og levekår. Målgruppe: Direkte målgruppe for prosjektet var alle som jobber med temaer relatert til fattigdomsproblematikken i Norge, eller som er interessert i mer kunnskap om tematikken. Indirekte målgruppe var barn og unge som utsettes for fattigdom og eksklusjon på grunn av oppvekst i en familie med lav inntekt. Finansieringskilder og budsjett: Prosjektet har hatt en total budsjettramme på kr ,- (inkludert Mva). Redd Barna søkte og fikk innvilget fra Helse og Rehabilitering kr ,-. Prosjektet har hatt følgende finansieringskilder: Barne- og likestillingsdepartementet ,- Velferdsdirektoratet (tidl. SH-dir) ,- LO ,- FO ,- NTL ,- Helse og Rehabilitering ,- Gjensidigestiftelsen ,- Redd Barna ,- TOTALT ,- PROSJEKTGJENNOMFØRING/METODE Prosjektledelse - Prosjektet har blitt gjennomført av Forskningsstiftelsen Fafo, på oppdrag fra Redd Barna og Framfylkingen. Prosjektleder har vært Tone Fløtten ved Fafo, og forskere/prosjektmedarbeidere for rapporten var i tillegg forskere var Marjan Nadim og Roy Nielsen, begge ansatt ved Fafo. Prosjektet har vært underlagt et kvalitetssikringssystem med intern evaluering i alle faser av prosjektet, og Redd Barna, Framfylkingen og Gyldendal Akademiske har vært representert i en ekstern referansegruppe. 4

5 Gjennomføring Prosjektet ble igangsatt etter initiativ fra Redd Barna som tok kontakt med Fafo om et behov for/ønske om en oppdatert kartlegging av barnefattigdom i Norge. Framfylkingen ytret ønske om å være med i et slikt prosjekt. Fafo har vært ansvarlig for selve gjennomføringen, men vi har hatt en god dialog gjennom hele prosjektet. Datamateriale til rapporten er fra Statistisk Sentralbyrå (SSB), mens boka har en rekke forfattere som ble valgt etter relevans og for å sikre en helhetlig framstilling av tema. Rapportlanseringen ble noen utsatt på grunn av tidkrevende å få tak i datamateriale men dette hadde ingen innvirkning på prosjektets lansering. Vi valgte også å lansere bok og rapport separat. Dette var hensiktsmessig, da barnefattigdom ble satt på dagsorden to ganger, samt at vi både fikk benyttet oss av å synliggjøre tematikken knyttet til valgkampen og relatert til julehøytiden. RESULTATER OG RESULTATVURDERING Prosjektet har hatt to konkrete resultater: (i) Kommunal indeks om barnefattigdom i Norge og (ii) antologi/fagbok. (i) Kommunal indeks over barnefattigdom i Norge. Formålet med denne indeksen var å beskrive omfanget av barnefattigdom i Norge og kartlegge den kommunale variasjonen i barnefattigdom. I rapporten ble det sett nærmere på utviklingen i andelen fattige barn i perioden 2000 til og undersøker hvem som er spesielt utsatt for å vokse opp i en husholdning med en inntekt under fattigdomsgrensa. Det ble også kartlagt hvor mange barn som bor i hushold som mottar sosialhjelp. Analysene ble basert på data fra Statistisk sentralbyrå. Analysen ble også oppsummert i en sammendragsrapport. Sammendrag av resultater fra rapport: Rapporten konkluderer med at på tross av en generell sterk inntektsvekst og politisk oppmerksomhet rundt temaet barnefattigdom, har det likevel vært en sterk økning i fattigdom blant barn og unge. Fra 2000 til 2006 økte barnefattigdom i Norge fra 5,1 % til hele 7,9 %. Dette betyr i reelle tall en økning fra til fattige barn på seks år. Rapporten viset videre at noen grupper er overrepresentert blant fattige barn. Dette gjelder særlig for barn i hushold: uten noen yrkesaktive, med lite eller ukjent utdanning, som mottok sosialhjelp, som var velferdsstatsavhengige, med ikke vestlig innvandringsbakgrunn, med mange barn og med enslig forsørger. Samlet sett utgjorde overføringer over halvparten av inntekten i fattige hushold med barn. Blant barn i fattige hushold var det tre av fire barn som bodde i hushold med yrkesinntekt. Andelen barn som 5

6 lever i vedvarende fattigdom (det vil si mer enn tre år) har også økt fra til barn. I forhold til geografisk variasjon, så viser rapporten at andelen fattige barn er størst i Oslo, Østfold og Telemark, og minst i Akershus, på Vestlandet og i Troms og Finmark. Kommunestørrelsen derimot ser ut til å ha en begrenset betydning for variasjonen i fattigdom. Både blant de største og de minste kommunene er fattigdomsbildet svært variert, dog Oslo har en barnefattigdomsrate som er neste dobbelt så høy som resten av landet. Nesten to av ti fattige barn bor i hovedstaden, og mange bydeler har over 20 % fattigdom. (Gamle Oslo har opp mot 33 %). Avslutningsvis gir rapporten en oversikt over alle kommuner i Norge og utviklingen fra Rapportlanseringen ble dekket av lokal og riksdekkende media over hele Norge se utkast over presseklipp vedlagt. Den ble grunnlag for debatt og dialog knyttet til barnefattigdom, både blant myndigheter og blant aktører fra den frivillige sektor. Både Fafo, Framfylkingen og Redd Barna har deltatt på møter og seminarer knyttet til tematikken. Videre har Framfylkingen og Redd Barna i fellesskap sendt brev med link til rapporten til ordfører i alle kommuner i Norge. I brevet spurte vi blant annet om kommunen har utviklet tiltaksplan for bekjempelse av barnefattigdom og hvilke tiltak kommunen har for å bekjempe barnefattigdom. (ii) Antologi/fagbok: Barnefattigdom. Målet med denne fagboka var å bidra til større forståelse og til at oppmerksomheten om problematikken barnefattigdom opprettholdes. I boka diskuteres barnefattigdommens omfang, utvikling og fordeling i Norge; individuelle og samfunnsmessige egenskaper og mekanismer som kan forklare eksistensen; kort og langsiktige konsekvenser av barnefattigdom. Ungdom som har vokst opp i en lavinntektsfamilie har også fått en stemme. Boka er gitt ut av Gyldendal Akademisk (ISBN ), og ble lansert 16. desember 2009 med blant annet Barne- og likestillingsminister Audun Lysbakken tilstede. Resultater antologi/fagbok: Boka består av følgende kapitler og forfattere: 1. Barnefattigdom. Tone Fløtten. 2. Når kan et barn kalles fattig? En opinionsbasert tilnærming. Tone Fløtten og Axel West Pedersen. 3. Barn i lavinntektsfamilier omfang og utvikling. Jon Epland og Mads Ivar Kirkeberg. 6

7 4. Barnefattigdom i et nordisk perspektiv. Marjam Nadim og Tapio Salonen. 5. Betydningen av tidlig læring for å motvirke at fattigdom går i arv. Magne Mogstad og Mari Riege. 6. Kommunenes arbeid med barnefattigdom. Bjørn Richard Nuland, Tone Fløtten og Elisabeth Backe-Hansen. 7. Barnefattigdom i et rettighetsperspektiv. Mona Sandbæk og Anne Skevik Grødem. 8. Ærlig talt. Ungdom om fattigdom. Redd Barna. Redd Barna vært tilrettelagt for det siste kapittelet, Ærlig talt, der fem ungdommer har skrevet om egne erfaringer med å vokse opp i en familie uten penger. Ungdommen deltok på et skrivekurs holdt av Knut Nærum, og fikk veiledning av ham gjennom prosessen. Resultatet ble fem ulike, men like viktige tekster, og et kapittel fylt av alvor, humor og tydelig tale. Barnekonvensjonen slår fast at barn har rett til å utrykke meningen sin i saker som angår dem. Fattigdom som rammer barn angår barn i aller høyeste grad. Redd Barna mener samtidig at voksne har mye å lære av barn og unges egne perspektiver på fattigdom. Vi mener derfor at dette kapittelet var et viktig bidrag for å sikre barn og unge stemmer ved bekjempelse av barnefattigdom i Norge. Gyldendal Akademiske vil, i samarbeid med Fafo, Redd Barna og Framfylkingen, arbeidet for å sikre at boka eller deler vil inngå som pensum i relevante utdanninger. Dette mener vi er viktig for at kunnskapen skal nå ut til relevante målgrupper. Bokas mange forfattere, som jobber på uilke høgskoler, universiteter og forskningsinstitusjon rundt i Norge vil også bidra til å synliggjøre boka. OPPSUMMERING/KONKLUSJON/VIDERE PLANER Redd Barna er veldig fornøyd med prosjektet og gjennomføringen. Prosjektet har hatt en god framdrift og samarbeidet mellom prosjektpartnere har fungert fint. Vi mener videre at målsettingen om bidra til at barnefattigdom blir et viktig og prioritert område, både nasjonalt og lokalt, har i stor utrekning blitt nådd. Lansering av rapporten Barnefattigdom i Norge oppnådde veldig mye oppmerksomhet i debatt i media, og vi har gjennom vår kartlegging til kommuner i Norge fått konstatert at det også har resultert i både konkrete planer og debatter i lokalsamfunnet rundt i Norge. Vi mener også målet om høynet kompetanse om barnefattigdom konsekvenser og tiltak er blitt nådd gjennom utgivelse av antologien. 7

8 Redd Barna vil, i samarbeid med Framfylkingen og Fafo, fortsette å sette barnefattigdom på dagsorden i det norske samfunnet. I etterkant av rapport og antologiutgivelse har alle tre parter opplevd en stor interesse knyttet til tematikken, og vi har holdt mange foredrag og innlegg på ulike seminarer og konferanser. I tillegg har det vært mange henvendelser fra kommuner som ønsker mer informasjon eller å drøfte ulike problemstillinger og mulige løsninger. Sammen med Gyldendal forlag, og mange av artikkelforfatterne, vil vi også arbeide aktivt for at boka skal inngå på pensum ved relevante utdanninger. I tillegg er det planer om ulike fagseminarer våren 2010 der ulike bidrag fra boka blir presentert. VEDLEGG - Nadim og Nielsen (2009): Barnefattigdom i Norge. Omfang, utvikling og geografisk variasjon. Fafo-rapport 2009: 38 (sendt per post). - Nadim og Nielsen (2009): Barnefattigdom i Norge. Sammendrag. Fafo-rapport 2009: 45 (sendt per post). - Salgsbrev fra Gyldendal: Barnefattigdom. - Utdrag fra presseklipp. - Invitasjon til lansering av rapport. - Invitasjon til lansering av antologi. 8