Miljøvennlig bytransport

Transkript

1 PORT Miljøvennlig bytransport Etatsprosjekt i Statens vegvesen Indikatorer for miljøvennlig bytransport Region sør som nasjonalt pilotområde - i samarbeid med Prosjekt Bystrategi Region sør MILJØVENNLIG BYTRANSPORT Workshop 2. april 2008 på Kongsberg 1

2 Etatsprosjekt Miljøvennlig bytransport Etatsprosjektet har som målsetning å øke kompetansen på miljøvennlig bytransport både i Statens vegvesen og samfunnet som helhet og på den måten bidra til mer miljøvennlig transport i byer og tettsteder. Formålet med etatsprosjektet er å øke kompetansen på miljøvennlig bytransport både i Statens vegvesen og samfunnet som helhet. Hensikten er at dette skal gjøres ved å bearbeide og utvikle ny kunnskap som kan bidra til: Å få til et mer miljøvennlig, effektivt og tilgjengelig transportsystem for næringsliv og befolkning i byer og tettsteder Antennefunksjonen er av stor betydning. Indikatorer må kunne fange opp nye ting og skape debatt. Vibeke Nenseth Forskningsleder TØI At en økende del av persontransporten i byer og tettsteder lettere kan gjennomføres med kollektive transportmidler, sykkel og gange, særlig for jobb- og fritidsreiser Å kunne dempe veksten i bilbruk i byer og tettsteder Gjennomføre helhetsløsninger og få fram synergieffekter ved å se ulike tiltak og tilrettelegging av ulike transportmidler i sammenheng Prosjekt Bystrategi Region sør - er et samarbeidsprosjekt mellom kommuner, fylkesmenn, fylkeskommuner, statlige transportetater, andre interessenter og Statens vegvesen Region sør. Hensikten er å bevisstgjøre de ulike aktørene om egen rolle og ansvar i byutviklingen. Prosjektet skal også skape arenaer for å drøfte felles utfordringer for å utvikle areal- og transportsystemer i tråd med nasjonale føringer. Kollektivmeldingen og Nasjonal sykkelstrategi pålegger Statens vegvesen økt helhetsansvar som pådriver og koordinator i byområdene. Utvikling av bærekraftige, attraktive og konkurransedyktige byregioner i Region sør med fokus på areal og transport er målsettingen for Prosjekt Bystrategi Region sør. Formål med Workshop i Kongsberg 2. april 2008 Samarbeidspartnerne i prosjekt Bystrategi Region sør ble invitert til et dagsseminar for å drøfte indikatorer for Miljøvennlig bytransport i samarbeid med TØI og Statens vegvesen. Gjennom interaktive seminarer og workshops er siktemål å komme fram til og foreslå hensiktsmessige, anvendelige og robuste indikatorer og indikatorsett for byområdene. Denne rapporten inneholder ikke ordrette referater, men redigerte utdrag fra workshop en. Innhold Etatsprosjektet Miljøvennlig bytransport Workshop Indikatorer og sammendrag Videre prosess Deltakere Rapporten er utarbeidet av: Tor Atle Odberg, Inge Fosselie og Knut Vedeld Hovde xx xx xx xx xx 2

3 Miljøvennlig bytransport Hva er miljøvennlig bytransport? Svaret har vi ikke, ikke ennå. Men gjennom å utvikle indikatorer kan vi hva miljøvennlig bytransport er. Indikatorene vil være nyttige for å kunne sammenligne byområdenes utvikling med hverandre, styre bruken av ressursene og se effektene av ulike tiltak. Region sør er definert som nasjonalt pilotområde for å utvikle indikatorer. Samarbeidspartene i Prosjekt Bystrategi Region sør er med i dette arbeidet sammen med TØI og Vegdirektoratet. På Workshop Kongsberg 2. april 2008 kom det innspill på indikatorer for miljøforhold, transportforhold, samfunnsmessige drivekrefter, planlegging og politiske tiltak. Det er viktig å få fram et begrenset antall indikatorer det er mulig å påvirke. Indikatorene må også være målbare og utformet slik at det er lett å se sammenhenger. Kommunenes politikk for arealbruk, parkering og lokalisering av ulike typer virksomheter er interessante parametere for transportbehovet og klimautfordringen. I diskusjonen ble det lagt vekt på en antennefunksjon, det vil si å finne indikatorer som egner seg til å peile fremtidige utviklingstrekk som er politisk interessante og som kan skape debatt. Samarbeidspartene i Region sør vil bli involvert i det videre arbeidet med utvikling og bruk av indikatorer. Det tas sikte på å arrangere en større konferanse med innledere som har erfaring med utvikling og anvendelse av transport- og bymiljøindikatorer. Prosjektperioden strekker seg til

4 Bystrategi Region sør Byer og byregioner i Region sør Prosjekt Bystrategi Region sør definerer fire byregioner som funksjonelle regioner innen areal og transport; Buskerudbyen, Vestfoldbyen, Grenlandsbyen og Agderbyen. Disse byregionene fungerer hver for seg som felles bolig- og arbeidsområder med flerkjernet bystruktur. Folketallet varierer mellom og Byregionene har sterk vekst i folketall og næringsutvikling, noe som gir sterk trafikkvekst. Enkeltbyer utenfor disse definerte byregionene har sitt omland, som innebærer at disse byene også møter utfordringer knyttet til areal og transport ut over egne kommunegrenser. Hønefoss Hittil har enkeltbyer og noen byområder i stor grad arbeidet med utfordringer og løsninger hver for seg. Samarbeidet innen Prosjekt Bystrategi i Region sør har blant annet skapt samhandlingsarenaer for å møte og løse felles utfordringer knyttet til areal- og transportutvikling. ATPprosjektet i Kristiansandsregionen er et godt eksempel på denne typen samarbeid. Lierbyen Buskerudbyen Hokksund Drammen Mjøndalen Kongsberg Notodden Holmestrand Vestfoldbyen Buskerudbyen: Kongsberg, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Drammen og Lier. Horten Tønsberg Skien Sandefjord Porsgrunn Larvik Grenlandsbyen Vestfoldbyen: Holmestrand, Horten, Tønsberg, Stokke, Nøtterøy, Sandefjord og Larvik. Langesund Risør Grenlandsbyen: Skien, Porsgrunn og Bamble. Agderbyen: Risør, Grimstad, Arendal, Tvedestrand, Lillesand, Birkenes, Kristiansand, Mandal, Vennesla, Songdalen og Søgne. Kjærneområdet i byregionen strekker seg fra Arendal til Kristiansand. 4 Tvedestrand Agderbyen Arendal Grimstad Flekkefjord Lillesand Farsund Kristiansand Mandal REGIONER SØR MED BYER OG BYREGIONER I REGION SØR Tettsted Europaveg Jernbane Kjerneområde Byregion ATP-område

5 Etatsprosjekt miljøvennlig bytransport Guro Berge, Vegdirektoratet Prosjektets visjon: Transport skal ikke gi alvorlig skade på mennesker eller miljø. Denne visjonen kan også leses i transportetatenes forslag til NTP Prosjektet startet i 2007 og varer foreløpig til Hvorfor etatsprosjektet er viktig Det er et mål å skape attraktive byer og tettsteder i Norge. Prosjektleder Guro Berge peker på fire hovedårsaker til at miljøvennlig bytransport må settes på dagsorden. Formål Utvikle verktøy og metodikk. Gjennomføre studier av konkrete tiltak og finne gode eksempler Gjennomføre generell kompetanseutvikling Avgrensing Hovedfokuset er på persontransport. Noen av elementene i prosjektet omhandler hvordan vi kan legge til rette for miljøvennlig bytransport og gjennomføre restriksjoner på bil. Prosjektet vil ikke jobbe med studier knyttet til alternative drivstoff. Prosjektet har ikke midler til å investere i eller drive forsøk, men kan evaluere forsøk og bidra med ressurser til å starte forsøk. 1. Globalt perspektiv, klimaendringer, neste generasjon, medmennesker andre steder i verden. 2. Lokalt perspektiv, lokalmiljø, medmennesker rundt oss, venner og familie, oss selv. 3. Sosialt perspektiv, velferd, personer som ikke kan eller vil bruke bil, oss selv når vi trenger det. 4. Helse, oss selv, familie og venner. Disse faktorene bidrar til at politikerne setter miljøvennlig transport på dagsorden. Det fremgår blant annet av Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand, Norsk klimapolitikk og NTP Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan har også med disse faktorene. Faser a) For tiden gjennomgår vi indikatorer i samarbeid med Prosjekt Bystrategi i Region sør. De fire byregionene vil være forsøksområder i forhold til å utvikle gode indikatorer for å måle miljøvennlig trans port. b) Utprøving av indikatorer i byregionene i Region sør. c) Forslag til opplegg for arbeid med kartlegging og sammenligning av miljøvennlig bytransport mellom byer og byområder. Det er viktig at byene sammenlignes ut fra deres forutsetninger; bystruktur, sen terlokalisering og eksisterende infrastruktur. 5

6 WORKSHOP Hvordan måler vi miljøvennlig bytransport? Workshopleder: Vibeke Nenseth, TØI Norsk senter for samferdselsforskning. Region sør som nasjonalt utviklingsområde Prosjektet utvikling og uttesting av indikatorer for miljøvennlig bytransport gjennomføres av TØI og er finansiert av Vegvesenets etatsprosjekt Miljøvennlig bytransport. Prosjektet skal utvikle og teste ut indikatorer for miljøvennlig bytransport, der Region sør er valgt som nasjonalt utprøvingsområde. Prosjektet går fram til Formålet med indikatorene er å få kunnskap om utvikling av sentrale faktorer innen areal og transport i byutviklingen. Dette er nyttig for å kunne sammenligne byområdenes utvikling med hverandre, styre bruken av ressursene og se effekter av tiltak. Et foreløpig indikatorsett som ble presentert i Arendal 07. feb. er basert på tre hovedindekser; én for Miljø, én for Transport og én for Samfunn. Det er utviklet ett indikatorsett på byregionnivå og ett på kommunenivå. I det videre arbeidet er det behov for å se på variasjoner mellom enkeltbyer og byregioner. Det er også viktig å finne ut hvilke indikatorer som er de mest interessante på de ulike nivåene. Workshop program Et indikatorflak ble delt ut som diskusjonsunderlag for å utvikle og teste ut Indikatorer for miljøvennlig bytransport etter en firedelt inndeling. Utgangspunktet er den sykliske DPSIR-modellen, som for miljøvennlig bytransport søker å finne fram til: D (drivers) - samfunnsmessige Drivkrefter (sosiale bakgrunnsva riable og trekk ved lokalsamfunnet/regionen) som er transportgenererende eller -endrende P (pressure) Press- eller påvirkningsfaktorer, som skaper endringer i: S (state) Miljøtilstand, målt i fysisk struktur, nærhet/tetthet; klimautslipp og annet utslipp til luft (og vann?), partikler, støy, fra veitrafikk, forbrenning fra (andre) mobile kilder, som igjen fører til: I (impact) innvirknings- og konsekvensfaktorer for by- og lokalsam funnet, for velferd og lokal livskraft R (response) Planlegging og politiske tiltak for en mer miljøvennlig bytransport 9-10 intro innledninger om prosjektet v/ Guro og Vibeke økt 1 miljøindikatorer økt 2 transportindikatorer 12:15 lunsj økt 3 indikatorer for samfunnsmessige drivkrefter økt 4 plan- og politikkindikatorer opps. oppsummeringsdiskusjon videreføring 6

7 Gruppediskusjoner - av ulike, mulige og ønskelige indikatorer for Miljøforhold, Transportforhold, samfunnsmessige drivkrefter og planlegging og politiske tiltak basert på tabeller. Indikatorer for miljø (press- og tilstandsfaktorer for miljø) For miljøfaktorer bør følgende sjekkes opp: - støysonekart fra Fylkesmannen - varierende piggdekkbruk i kommunene (bla over 60 prosent i Grenland) - miljøimplikasjonen av handelsvirksomhet (les: kjøpesentre utenfor by-/tettstedssentre) - sammenhengende veinett; muligheter for å skille grå fra grønne arealer. Tilgjengelig andel jordbruksareal bør muligens inngå - hvor mye areal som er utbygd siste to år - hva med miljøimplikasjoner fra havnevirksomhet, som det er mye av i Region sør 7

8 Indikatorer for transport (transporttilbud og etterspørsel) I diskusjonen ble følgende momenter vektlagt: - ulykkesdata bør spesifiseres etter alvorlighetsgrad; - hva med framkommelighetsdata, spesielt for buss?; - hva med data for veinettet og kjøremønster (eks: andel enveislyskryss); - er reisetid til sentrum kanskje heller en miljøfaktor?; - hva med skoleskysstilbud til barn/unge?; - bør data for universell utforming/tilgjengelighet for alle tas med?; - hva med formål for reisen (reisevaneundersøkelser) - det vil bli utarbeidet en egen indeks for kollektivtransport i neste runde 8

9 GRUPPEARBEID 2 Indikatorer for samfunnsmessige drivkrefter I diskusjonen ble følgende vektlagt: - viktig å fokusere på indikatorene framtidsrettede antennefunksjon (jf ppt-indikator-presentasjonen); - det er særlig transportgenerende drivkrefter som bør med (internettabonnenement og innvandrerandel kan derfor utgå); - husholdstyper bør med; - formålet med reisen (heller her enn under transport); - særlig bør gode mål for arbeidsreiser være med (fokus på indikatorer som-det-er-mulig-å-påvirke); - hva med arbeidsplasslokalisering, ikke bare som oftest bostedslokalisering; - bør kanskje type kommunens konkurransedyktighet/arbeidsplasstilbud med, spesielt om det et høyskoletilbud eller ikke; - hva med gode mål for infrastrukturutviklingen og andre utviklingstrekk over tid; store megaprosjekter bør kunne avdekkes; - handels-, kultur- og tjenestetilbud kan inkluderes. Viktig å ha med byregionperspektivet når det gjelder disse samfunnsmessige drivkreftene, viktig å legge vekt på det funksjonelle byregionnivået. 9

10 Indikatorer for planlegging og politiske tiltak Kommentarer: - kommunens/regionens lokaliseringspolitikk/-tiltak (abc-politikk); - parkeringspolitikk (maks eller min- normer), besøks- eller beboerparkering, boligsoneparkering; - hva med over-/tverrkommunal planlegging: finnes det f eks en regional planarena? Plenumsdiskusjon Oppsummering og generelle kommentarer: enkeltindikatorer bør hovedsakelig bare inkluderes under én av hoveddimensjonene (og ikke telle både som miljøfaktor og politikkfaktor) antall indikatorer er kritisk; det bør kanskje være færre kriterier/enkeltindikatorer, for heller å konsentrere om typiske forskjeller følgende kriterier er avgjørende: et begrenset/håndterbart antall, målbare indikatorer;og brukbare indikatorer (indikatorer som kommunene kan bruke) indikatorene må være utformet slik at det er lett å se sammenhenger kanskje kan mer data hentes fra hver av kommunenes arealplaner (~ men det ligger utenfor prosjektets kapasitet å gå inn) indikatorene må understrekes som viktige målepunkt som er/kan fungere som styringsinstrument for kommunen, f eks i oversettelsen av (den langsiktige) Kommuneplanen til (det fireårige handlingsprogrammet) Økonomiplanen Videre prosess I det videre arbeidet vil TØI presentere mulige indikatorer basert på innspillene i Workshop Kongsberg. Senere bør det arrangeres en bredt anlagt konferanse med eksterne innledere og brukere med erfaringer fra å bruke indikatorer i planleggingen. Endelig erfaringsrapport og veiledningsmateriale leveres oppdragsgiver i

11 Deltakere Guro Berge, Statens vegvesen Vibeke Nenseth, TØI Sigrid Hellerdal, Statens vegvesen Sten Jakobsen, Nedre Eiker kommune Kirsten Voje, Drammen kommune Frode Graff, Drammen kommune Pavel Erlandsen, Jernbaneverket Region øst Line Osfoss, NAF Arild Holm, NAF Olav Vefald, NLF Tor Atle Odberg, Statens vegvesen 11

12 Bystrategi Region sør Er miljøvennlige byer også de mest attraktive? 12