Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Transkript

1 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Monica Ekli / Miljøvernavdelingen Deres dato Deres ref Sør-Trøndelag fylkeskommune Enhet for regional utvikling Postboks 2350 Sluppen 7004 TRONDHEIM Tranøya tillatelse etter forurensningsloven til tonn MTB - akvakultur av stamfisk av laks, regnbueørret og ørret Marine Harvest Norway AS - Bjugn kommune Fylkesmannen gir utslippstillatelse til Marine Harvest Norway AS for et akvakulturanlegg til stamfisk av laks og ørret med en maksimal tillatt lokalitetsbiomasse på tonn på ny lokalitet Tranøya i Bjugn kommune. Fylkesmannen setter krav om at det skal gjøres en resipientundersøkelse ved lokaliteten i samsvar med NS 9410 sine krav til C-undersøkelser før utviding og en oppfølgende undersøkelse etter ca. 3 år, deretter oppfølgende undersøkelser hvert 6. år. Rapport fra undersøkelsene skal sendes Fylkesmannen innen og De oppfølgende C-undersøkelsene skal utføres av et organ som er akkreditert for å utføre oppgaven. Bakgrunn Fylkesmannen viser til søknad fra Marine Harvest Norway AS, datert Saken ble oversendt Fylkesmannen til endelig behandling fra Sør-Trøndelag fylkeskommune Marine Harvest Norway AS søker om ny lokalitet for akvakultur av stamfisk av laks og ørret, Tranøya, i Bjugn kommune. Det blir søkt om en lokalitetsbiomasse på tonn. Forhold til plan Den omsøkte lokaliteten ligger, i følge kommunen, i et område som er satt av til NFFF-sone (sone for natur, ferdsel, fiske og friluftsliv) i kommuneplanens arealdel. Søknaden er derfor i strid med vedtatt arealplan. Bedriften har søkt om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Søknaden om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel har blitt behandlet av kommunen i flere omganger pga. saksbehandlingsfeil og feil i selve vedtaket i første runde. Under offentlig høring har det kommet inn en rekke merknader. I følge kommunen foreligger følgende uttalelser: Sør-Trøndelag fylkeskommune datert Fylkesmannen i Sør-Trøndelag datert Fiskeridirektoratet Region Trøndelag datert Embetsledelse og Kommunal- og Oppvekst- og Sosial- og Landbruk og Miljøvernadministrasjonsstab beredskapsavdeling utdanningsavdeling helseavdeling bygdeutvikling avdeling Telefon Telefaks E-post: postmottak@fmst.no Internett:

2 2 Fiskarlaget Midt.-Norge datert Fosen Naturvernforening datert Ørland/Bjugn Jeger- og Fiskeforening datert Avd. Solli og Skattem på vegne av grunneier Roger Mandal datert inkl. uttalelse fra Roger Mandal datert og Fosenskalldyr AS mottatt Underskriftsliste fra lokalbefolkningen mottatt og (89 stk.) Uttalelse fra interessent på Tranøya, Jorun Mandal datert og Tilsvar fra Marine Harvest AS, avd. S-T Stamfisk datert inkl. kart Kommunen har oppsummert uttalelsene slik: Fylkesmannen og fylkeskommunen har ikke merknader til søknaden. Ørland/Bjugn Jeger- og Fiskeforening har ingen spesielle merknader til etableringen ved Tranøya da dette er en flytting av eksisterende lokalitet i området. Fiskeridirektoratet, Fiskarlaget Midt-Norge og Fosenskalldyr AS har innvendinger til tiltaket av hensyn til sjøfiskeinteressene. For Fosenskalldyr AS er området av særlig interesse da en del av krabben til bedriften tas i områdene ved Valsøya- Tranøya-Skjørøya. Fosen Naturvernforening og er negativ til: Den foreslåtte biomassen, lakselusproblematikken, friluftsliv, fiskeriene, naturmiljø og medisinbruk, landskapsbildet, føre-var-prinsippet, påvirkningen på villaks og Åfjorden (og Trondheimsfjorden) som oppdrettsfrie fjorder, miljøstandarder og til den opprinnelige saksbehandlingen. Grunneier Roger Mandal gjennom advokat og ved egne skriv er negativ med hensyn til: Sjøfiskeinteressene, evt. økt biomasse, turistnæringen på Tranøya, forurensing av badeplass, beite etc., begrensninger på tilflottsrett og laksenot. Jorun Mandal som interessent på Tranøya, er negativ til lokalisering ved Tranøya av hensyn til mulig utvikling av annen næringsvirksomhet på øya, risikoen for forurensing, bruk av medikamenter og smitte og den påvirkning dette vil ha generelt og for aktiviteter på øya for eks. bading, beiting etc. tar også opp forholdet til lakseførende elever. Tar også opp forhold omkring dokumenter, saksbehandling, eksisterende/tidligere konsesjoner og faglige dokumentasjoner. Underskriftskampanjen er hovedsakelig knyttet til virussykdom og bruk av medikamenter og virkningen av dette på krabbe og vanlig sjøfiske. Søknaden om både dispensasjon og om etablering ble behandlet av Bjugn kommune i møte i Hovedutvalg anlegg, drift og arealbruk i møte Bjugn kommune fattet følgende vedtak: Hovedutvalg for anlegg, drift og arealbruk gir i henhold til delegert myndighet og i medhold av plan- og bygningslovens 19-2, dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for etablering av havbruksanlegg som omsøkt innenfor NFFF-område-2, jfr. bestemmelsenes punkt og 5.1 underpunkt 2.

3 3 Kommunens dispensasjon fra kommuneplanens arealdel ble påklaget. Fylkesmannen har behandlet klagen og har i brev datert stadfestet kommunens vedtak av , sak nr. 11/16 om dispensasjon. Dispensasjonen ble gitt på vilkår av at Marine Harvest AS fjerner sine akvakulturanlegg ved Valsøya og Stefføya. Jorun og Roger Mandal har i brev datert sendt inn en omgjørelsesbegjæring til Fylkesmannen. Fylkesmannen har i brev datert ikke funnet grunnlag for å omgjøre eget vedtak om dispensasjon. Fylkesmannen er kjent med at klager har sendt saken til Miljøverndepartementet. Bakgrunnskunnskap for vurdering etter forurensningsloven Akvakulturproduksjon av fisk innebærer at store mengder fisk er konsentrert i et relativt beskjedent vannvolum. Dersom strømforholdene gjør at organiske avfallsstoffer i form av for eksempel fôrspill og ekskrementer akkumuleres på bunnen, kan dette, dersom tilførslene er tilstrekkelig høye, medføre at nedbrytningsprosessene i bunnsedimentene stopper opp. Akkumulasjon av store mengder organiske avfallsstoffer kan medføre blant annet lokal utryddelse og/eller endring av bunndyrfaunaen, og det kan fungere som smittereservoar for fiskesykdommer. Produksjon av stamfisk er likevel mindre intens enn produksjon av matfisk. Sedimentundersøkelser I følge rapport fra MOM-B-undersøkelse på lokaliteten (rapportdato ), varierer dybden under ytterkant av planlagt rammefortøyning fra 35 til 85 meter. Sedimenttypen består hovedsakelig av finkornet sand på grensen til mudder og grovere sand med skjellsand. Bunngravende mark ble påvist i 8 av 10 prøvestasjoner. På to av prøvestasjonene ble det ikke gjort kjemiske målinger, på grunn av lite sediment i grabbprøvene. De andre åtte prøvene hadde tilstand 1 for de kjemiske målingene. Helhetsvurderingen fra konsulent er at området har moderat evne til å omsette organisk avfall fra oppdrettsvirksomhet. Lokaliteten har blitt plassert i MOM-B tilstand 1, beste tilstand. Strømmålinger Måling av strøm- og vannutskiftingsforholdene på 5 meters dyp ble foretatt med en strømmåler av typen SD 6000 i perioden Gjennomsnittlig strømhastighet på 5 meters dyp ble beregnet til 3,5 cm/sek, med maksimum strømhastighet på 19,0 cm/sek. Andelen 0-målinger, målinger med verdier mellom 0 cm/sek og 1 cm/sek, ble beregnet til 6,7 %. Vannutskiftningen ble beregnet til 3024 m 3 /m 2 pr. døgn. Neuman parameter på 5 meters djup lå på 0,590.

4 4 Ny måling av strøm- og vannutskiftningsforholdene på 5, 15 og 25 meters dyp ble foretatt med en strømmåler av typen Aquadopp Profiler 400 khz i perioden Gjennomsnittlig strømhastighet på 5 meters dyp ble beregnet til 8,1 cm/sek, med maksimum strømhastighet på 32,2 cm/sek. Andelen 0-målinger, målinger med verdier mellom 0 cm/sek og 1 cm/sek, ble beregnet til 1,7 %. Vannutskiftningen ble beregnet til 6998 m 3 /m 2 pr. døgn. Neuman parameter på 5 meters djup lå på 0,527. Gjennomsnittlig strømhastighet på 15 meters dyp ble beregnet til 7,3 cm/sek, med maksimum strømhastighet på 34,0 cm/sek. Andelen 0-målinger, målinger med verdier mellom 0 cm/sek og 1 cm/sek, lå på 2,1 %. Vannutskiftningen ble beregnet til 6307 m 3 /m 2 pr. døgn. Neuman parameter lå på 0,455. Gjennomsnittlig strømhastighet på 25 meters dyp ble beregnet til 7,4 cm/sek, med maksimum strømhastighet på 29,2 cm/sek. Andelen 0-målinger, målinger med verdier mellom 0 cm/sek og 1 cm/sek, lå på 2,3 %. Vannutskiftningen ble beregnet til 6394 m 3 /m 2 pr. døgn. Neuman parameter lå på 0,446. Strømmålere av typen Aquadopp Profiler måler generelt mer strøm enn rotormålere som SD Fylkesmannens vurdering Fylkesmannen skal vurdere om vi på bakgrunn av søknaden kan gi en tillatelse etter forurensningsloven. Vurderingen etter forurensningsloven skal også omfatte vurdering opp mot vannforskriften 12 og naturmangfoldloven Fylkesmannen skal i tillegg gi en uttalelse til søknaden med tanke på hensynet til verneområder, biologisk mangfold, vilt, lakse- og innlandsfisk, i henhold til akvakulturloven 15 og 16. Uttalelsen i henhold til akvakulturloven blir gitt i eget brev. Vannforekomsten og vannforskriften Formålet med vannforskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. I følge vannforskriften 4-6 skal tilstanden i overflatevann og grunnvann beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand. 12 viser til krav til ny aktivitet eller nye inngrep. I følge 12 kan ny aktivitet eller nye inngrep i en vannforekomst gjennomføres selv om dette medfører at miljømålene i 4-6 ikke nås eller tilstanden forringes, på visse vilkår. Fylkesmannen har vurdert at søknaden ikke kvalifiserer for unntak etter vannforskriften 12. Vannforekomsten i området er per i dag vurdert til å være av typen åpen eksponert kyst med god økologisk tilstand. Fylkesmannen forventer at en drift som omsøkt ikke skal forverre tilstanden i kystvannforekomsten. Hvis driften får

5 5 effekt på tilstanden til vannforekomsten, må det gjøres tiltak for å bedre forholdene. Vurdering opp mot naturmangfoldloven 8 kunnskapsgrunnlaget Strømmålingene viser at det er relativt god strøm i området. B-undersøkelsen viser beste tilstand. Det er markert et gyteområde for torsk i området der anlegget skal etableres. Både lokaliteten Valsøya og Stefføya ligger i dag innenfor dette området, og vil bli erstattet av lokaliteten Tranøya, jf. vilkår for dispensasjon. Det finnes et lokalt viktig område av rikt strandberg på Tranøya. Fylkesmannen forventer at en etablering av anlegget ikke vil ha effekter på denne naturtypen. 9 føre-var-prinsippet Ved å sette vilkår om undersøkelser i utslippstillatelsen, vil man kunne overvåke forurensningspåvirkningen på området. Fylkesmannen vil stille krav om sedimentundersøkelser for å se på forurensningseffekten. Hvis undersøkelser viser at aktiviteten gir uakseptabel belastning på resipienten, vil Fylkesmannen kunne stille strengere krav evt. inndra tillatelsen. 10 økosystemtilnærming og samlet belastning Siden lokaliteten ligger langt ut mot kysten med relativt god strøm og oksygentilgang, vil vi foreløpig vurdere den samlede belastningen til å være akseptabel mht. risiko for eutrofiering eller oksygenmangel i sedimentene. Dispensasjonen er gitt på vilkår av at Marine Harvest Norway AS fjerner sine akvakulturanlegg ved Valsøya og Stefføya. Dette vil føre til at belastningen på området samlet ikke blir mye større. 11 kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver 12 det skal tas utgangspunkt i miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Fylkesmannens konklusjon Med bakgrunn i søknaden og rapportene fra strømmålingene og MOM-Bundersøkelsen, finner Fylkesmannen at vi kan gi utslippstillatelse som omsøkt, med vilkår om oppfølgende undersøkelser, jf. vilkår for tillatelsen punkt 7.1. Det er likevel bedriften sitt ansvar at lokaliteten ikke blir overbelastet. Hvis det ut fra oppfølgende B- eller C-undersøkelser etter NS 9410 kan se ut til at lokaliteten blir overbelastet, plikter bedriften å gjøre tiltak for å minske belastningen på området. Risikoklasse Ut fra opplysningene som foreligger om utslippene, planlagt utslippssted og miljøtilstanden i resipienten, finner Fylkesmannen det rett å klassifisere denne bedriften i risikoklasse 4. Risikoklassifiseringen er et uttrykk for forurensningspotensialet som foreligger, og er gradert fra 1 til 4, der 1 er høyeste risiko. Klassifiseringen har innvirkning på hvor ofte Fylkesmannen er

6 6 ventet å gjennomføre tilsyn med bedriften, samt ev. gebyrsats for tilsyn på forurensningsområdet. Utslippstillatelse I medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981, 11 og 16, gir Fylkesmannen i Sør-Trøndelag herved Marine Harvest Norway AS tillatelse til utslipp til luft og vann fra et akvakulturanlegg for stamfisk av laks, ørret og regnbueørret med en lokalitetsbiomasse på tonn på følgende lokalitet i Bjugn kommune: Lokalitet Posisjon (grader og desimalminutter) Kartdatum Tranøya 63 52,325`N 9 46,181`È Euref89/WGS84 Tillatelsen gjelder på følgende spesielle og generelle vilkår: Tillatelsens ramme: Utslippstillatelsen gjelder fra det tidspunktet anlegget har fått tillatelse etter akvakulturloven. Dersom anlegget ikke er etablert, utvidet eller flyttet innen 2 år, må det i henhold til forurensningsloven 20 gis melding til Fylkesmannen som avgjør om ny søknad er nødvendig. Tillatelsen gjelder for utslipp fra akvakulturvirksomhet begrenset til: 1560 tonn. Tillatelsen gjelder også for utslipp fra rengjøring av produksjonsutstyr og medisinering. Det er også satt vilkår for håndtering av dødfiskavfall og annet avfall knyttet til vanlige aktiviteter ved anlegget. Tillatelsen gjelder ikke for rengjøring og impregnering av nøter eller slakting/sløying av fisk. Vilkår for utslippstillatelsen er gitt i eget vedlegg. Erstatningsansvar Utslippstillatelsen fritar ikke for erstatningsansvar for forurensningsskade etter forurensningsloven 10 og kap. 8. Klageadgang mv. Vedtaket kan påklages til Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) i henhold til forvaltningsloven kap. VI av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Klagen skal sendes til Fylkesmannen innen 3 uker fra underretning om vedtaket er kommet fram, eller fra vedkommende fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. Klagen skal angi det vedtak som det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og eventuelle opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Dersom vedtaket blir påklaget, kan Fylkesmannen eller Klif, etter forespørsel, bestemme at vedtaket ikke skal tre i kraft før klagen er endelig avgjort, jf. forvaltningsloven 42.

7 7 Sakens parter har rett til å se sakens dokumenter i henhold til forvaltningsloven 18 og 19. Fylkesmannen vil på forespørsel kunne gi nærmere opplysninger om behandlingen av saken. Med hilsen Marit Lorvik (e.f.) ass. miljøverndirektør Monica Ekli overingeniør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Vedlegg: Vilkår for utslippstillatelsen Kopi m/vedlegg: Marine Harvest Norway AS, Pb Dreggen, 5835 Bergen Bjugn kommune, Rådhuset, 7160 Bjugn Fiskeridirektoratet region Trøndelag, Postboks 185 Sentrum, 5804 Bergen Mattilsynet, Distriktskontoret for Hitra/Frøya, Felles postmottak, Postboks 383, 2381 Brumunddal Jorun Mandal, Svuluv. 12, 7224 Melhus Roger Mandal v/ Advokatene Solli og Skattem, Yrjarsgate 36, Postboks 2, 7129 Brekstad Fosenskalldyr AS, 7267 Vallersund Fiskarlaget Midt-Norge, Postboks 1263 Sluppen, 7003 Trondheim Fosen Naturvernforening, Ytre Ringvei 32, 7100 Rissa Ørland/Bjugn Jeger og Fiskeforening, Dueveien 8, 7160 Bjugn

8 8 Vedlegg 1 Vilkår for utslippstillatelsen Tillatelse Akvakultur stamfisk Dato: Ansvarlig enhet: Marine Harvest Norway AS Lokalitet: Tranøya Kommune: Bjugn kommune 1. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Det skal tas utgangspunkt i driftsmetoder, teknikk og lokalisering som ut fra en tidligere, nåværende og framtidig bruk av naturmangfoldet og økonomiske forhold gir de beste samfunnsmessige resultatene. Bedriften plikter å redusere sine utslipp så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Anlegget skal benytte best tilgjengelige teknikker så langt som råd, når dette ikke medfører urimelige kostnader. 2. Utslipp til vann 2.1 Fôr Ved fôring av fisk skal tap og spill av fôr reduseres mest mulig. Det tillates bare anvendelse av tørrfôr. Definisjon av tørrfor: tørrstoffinnhold > 90 %. 2.2 Medisiner/kjemikalier Anvendelse og utslipp av medisiner, insekticider, desinfeksjonsmidler m.m. skal skje i samsvar med gjeldende regelverk/retningslinjer fra forurensningsmyndighetene. 2.3 Sanitæravløpsvann Utslipp av sanitæravløpsvann fra personalrom mm. må godkjennes av kommunen i samsvar med gjeldende regler for utslipp. 3. Utslipp til luft Fôrlagring, fôrtilberedning, håndtering av avfall samt andre aktiviteter ved akvakulturanlegget skal foregå på en slik måte at det ikke fører til luktulemper av betydning for naboer mm. 4. Støy Anlegget skal utformes og drives slik at det ikke oppstår urimelige støyplager for omgivelsene. Aktiviteter som medfører fare for spesiell støy bør i størst mulig grad gjennomføres innenfor normal arbeidstid, dvs. mandag til fredag kl Bedriftens bidrag til utendørs støy ved omkringliggende boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, utdanningsinstitusjoner, barnehager og rekreasjonsområder skal ikke overskride følgende grenser, målt eller beregnet som frittfeltsverdi ved mest støyutsatte fasade:

9 9 Dag (kl ) L paekv12h Kveld (kl.19-23) L paekv4h Natt (kl ) L paekv8h* Søn- /helligdager (kl ) Natt (kl ) L A1 L paeq16h 55 db(a) 50 db(a) 45 db(a) 45 db(a) 60 db(a) For definisjoner, se vedlegg 2. Dersom støyen inneholder tydelige enkelttoner og/eller impulslyd, skal grenseverdiene reduseres med 5 db (A). Støygrensene gjelder all støy fra bedriftens ordinære virksomhet, inkludert intern transport på bedriftsområdet og lossing/lasting av råvarer og produkter. Støy fra bygg- og anleggsvirksomhet og fra ordinær persontransport av virksomhetens ansatte er likevel ikke omfattet av grensene. Selv om virksomheten holder seg innenfor grenseverdiene, har bedriften likevel plikt til å redusere støy mest mulig. 5. Avfall og slam 5.1. Produksjonsavfall og slam Død fisk, fôrrester, fett, slam o.l. skal håndteres slik at det ikke oppstår forurensningsmessige ulemper. Akvakulturanlegget skal ha beredskap for å håndtere massiv fiskedød. Så langt det er mulig skal død fisk tas ut av produksjonsenheten daglig. Oppsamlet død fisk skal konserveres omgående ved ensilering, frysing el.l. og føres til eget lager. Ved ensilering skal fisken kvernes. Ensilert fiskeavfall skal leveres til godkjent gjenvinningsanlegg for fiskeavfall. Antibiotikaholdig død fisk og annet antibiotikaholdig avfall eller slam skal oppbevares i eget lager. Lageret skal ha tilstrekkelig kapasitet, både til avfall ved vanlig drift og avfall ved sykdom. Dumping av død fisk og annet avfall i sjøen er ikke tillatt. Nedgraving og forbrenning er ikke tillatt. Alt slam fra renseanlegg med mer. Skal transporteres til godkjent anlegg for mottak/behandling. Transporten skal foregå på en slik måte at det oppstår minst mulig ulempe mht. lukt mv. 5.2 Annet avfall Emballasje o.l. samt alt annet avfall som ikke omfattes av pkt. 4.1 skal overføres til godkjent avfallsanlegg for slike avfallstyper. 5.3 Slamfjerning Dersom det er nødvendig med slamfjerning fra sjøbunnen må det søkes om egen tillatelse til dette. Skriftlig søknad som beskriver hvordan slammet er tenkt

10 10 transportert og disponert sendes Fylkesmannen. Pga. smittefaren må også Mattilsynet varsles. 6. Oppbevaring av medisiner og kjemikalier Medisiner, insekticider, kjemikalier mm. skal lagres forsvarlig og avlåst slik at de ikke er tilgjengelige for uvedkommende. Lagerlokalet skal utformes slik at spill ved uhell el.l. kan samles opp og ikke slipper ut. Ubenyttede rester av medisinfôr, insekticid og andre spesielt miljøfarlige stoffer inkludert emballasje skal samles og lagres forsvarlig, før avhenting ved produsenten eller annen instans godkjent av myndighetene. Det samme gjelder for oppsamlede antibiotikaholdige fôrrester og ekskrementer. 7. Resipientundersøkelse Bedriften skal utføre og bekoste miljøundersøkelser av lokaliteten etter nærmere bestemmelse av Fylkesmannen, jf. forurensningsloven 51. Bedriften plikter å bekoste eller delta i de undersøkelser som Fylkesmannen finner nødvendig. Bedriften kan også pålegges å betale en forholdsmessig del av kostnadene ved et resipientundersøkelsesprogram for området hvor anlegget er plassert. 7.1 Resipientundersøkelser ved lokaliteten Tranøya C-undersøkelser etter NS 9410 Fylkesmannen pålegger Marine Harvest Norway AS, med hjemmel i forurensningsloven 51, å få utført en C-undersøkelse etter NS 9410 ved lokaliteten før utviding av anlegget. Bedriften pålegges også å gjøre en oppfølgende C-undersøkelse etter NS 9410 etter ca. 3 år, deretter oppfølgende C-undersøkelser hvert 6. år. Rapportene fra undersøkelsene skal sendes Fylkesmannen innen hhv og , deretter fortløpende hvert 6. år. De oppfølgende C-undersøkelsen skal utføres av et organ som er akkreditert for å utføre oppgaven. Data som fremskaffes ved overvåking i vann, inklusiv sediment og biota, skal i tillegg registreres i databasen Vannmiljø. Data leveres på Vannmiljøs importformat, som finnes på Her finnes også oversikt over hvilken informasjon som skal registreres i henhold til Vannmiljøs kodeverk. B-undersøkelser etter NS 9410 Fylkesmannen pålegger også Marine Harvest Norway AS, med hjemmel i forurensningsloven 51, å få utført B-undersøkelser etter NS 9410 ved lokaliteten, jf. også akvakulturdriftsforskriften 35. Rapport fra B-undersøkelsene skal enten sendes fortløpende via Fiskeridirektoratets Altinnløsning eller sendes elektronisk til Fylkesmannen.

11 11 8. Kontroll 8.1 Rutiner for vedlikehold Bedriften plikter å føre jevnlig tilsyn og kontroll med fôringsutstyr, eventuelle renseanlegg mm., slik at disse alltid drives mest mulig effektivt. For å sikre dette, skal bedriften drive rutinemessig forebyggende vedlikehold og ha et rimelig reservelager av de mest utsatte komponenter. 8.2 Journalføring Bedriften skal registrere og journalføre følgende data: - fiskebestand - mengde død fisk - mengde rømt fisk - fôrtype og fôrforbruk - anvendelse, type og mengde av: antibiotika insekticider andre kjemikalier - avfallsmengder og disponeringsmåte Journalen må oppbevares på anlegget i minst 2 år og være tilgjengelig ved kontroll/inspeksjon. Bedriften plikter å la representanter for Fylkesmannen og de etater og institusjoner som Fylkesmannen bemyndiger, inspisere anlegget til enhver tid. 8.3 Utslippskontroll Hvis det ut fra B- eller C-undersøkelser etter NS 9410 eller andre resipient- eller miljøundersøkelser kan se ut til at lokaliteten blir overbelastet, plikter bedriften å varsle Fylkesmannen, samt gjøre tiltak for å minske belastningen på området. 8.4 Internkontroll Bedriften er underlagt kravene i Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter fastsatt 6. desember 1996, gjeldende fra 1. januar Generelt 9.1 Egenkontroll og ansvar Bedriften plikter, gjennom instrukser, kontroll og andre tiltak, å sørge for at driften av anlegg skjer slik at ulemper og skadevirkninger begrenses mest mulig. 9.2 Akutte utslipp Bedriften plikter å gjennomføre tiltak med sikte på å unngå akutte utslipp av f.eks. antibiotika, kjemikalier o.l. Dersom det oppstår akutte utslipp skal Fylkesmannen varsles så snart som mulig. 9.3 Tvangsmulkt og straffeansvar Forurensningsmyndighetene kan, i henhold til forurensningsloven 73, fatte vedtak om tvangsmulkt for å sikre at lovens bestemmelser og vilkårene i denne tillatelsen overholdes.

12 12 Overtredelse av vilkårene i tillatelsen er straffbart i henhold til forurensningsloven kap Endring av utslippstillatelsen Dersom Fylkesmannen finner det påkrevd, kan ytterligere tiltak kreves gjennomført for å hindre eller redusere forurensning fra akvakulturanlegget. Eventuelt kan anlegget kreves flyttet, forutsatt at kravene i forurensningslovens 18 om endring og omgjøring av tillatelse er oppfylt. 9.5 Nedleggelse, eierskifte, konkurs Ved eierskifte, inklusive ny eier etter konkurs, må det gis melding om dette til forurensnings-myndigheten innen 4 uker. Det samme gjelder ved navneendring. Ved nedleggelse av driften, f.eks. på grunn av en konkurs, skal det også gis melding til forurensningsmyndigheten, jf. forurensningsloven 20. Bedriften er ansvarlig for rydding og istandsetting av det berørte området, jf. forurensningsloven Risikoklasse Bedriften er plassert i risikoklasse 4.

13 13 Vedlegg 2 Definisjoner Støy: L paekvt L A1 Gjennomsnittlig ekvivalent støynivå for varierende støy, over en bestemt tidsperiode T (for eksempel 4, 8 eller 12 timer). L paekv8h* : For nattperioden skal støyen midles over faktisk driftstid, inntil 8 timer. Statistisk maksimalnivå for støy, uttrykt som det støynivået som blir overskredet i 1 % av tiden.