uristkontakt Etter biobankloven: Hvem eier blodprøven din? Nytt kvinnenettverk Tydelige prinsipper Dansk mot ledighet

Transkript

1 MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND NR ÅRGANG uristkontakt Etter biobankloven: Hvem eier blodprøven din? Rettssaken mot Jesus: Rå historie lenge før Mel Gibson European Arrest Warrant: Grenseløs pågripelsesmulighet Nytt kvinnenettverk Tydelige prinsipper Dansk mot ledighet

2 Dinamo Link - Foto: Gettyimages Hos Advokatfirmaet Haavind Vislie må postbehandlingen være ytterst profesjonell. Derfor satte de Posten på saken. Spar tid og penger ved å la Postens Bedriftssenter ta seg av postbehandlingen for din bedrift. Postbehandling stjeler viktig tid fra bedriftens kjernevirksomhet. Vi har derfor overtatt postansvaret for Hewlett-Packard Norge, Advokatfirmaet Haavind Vislie DA, Universitetssykehuset Nord-Norge, BNP Paribas Oslo Branch, Software Innovation, Samlerhuset og en rekke andre bedrifter. Vi kan åpne, registrere, fordele ut, samle inn, frankere, pakke og videredistribuere all din post. Tjenestene kan kjøpes samlet eller enkeltvis etter behov. Kombinerer du med Postens elektroniske løsninger kan postbehandlingen effektiviseres ytterligere. For mer informasjon, ta kontakt med nærmeste Bedriftssenter, ring Posten på telefon eller kontakt oss via posten.no

3 Juristkontakt 3/ Blod Blodprøven du ga på siste legebesøk, kan bli big business for forskningsinstitutter og legemiddelindustrien og nyttig for politiet. Men hvem eier genene dine? Svette Arbeidsledigheten blant akademikere øker, ute og hjemme. Det danske jurist- og økonomforbundet har stiftet et aksjeselskap for å hjelpe ledige medlemmer På tråden: Silje Johannessen Gull i banken: Mange er ute etter blodet ditt! Siden sist Norges Juristforbund med eget kvinnenettverk: Nettverk vil synliggjøre kompetansen Effektiviseringstiltak kartlagt: Fritt forsvarervalg kraftig begrenset Sysselsettingstiltak ble privatisert: Danske akademikere tar jobben Sivilombudsmannen: Innsyn i dokumenter: Status for konkurranse iht lotteriloven Snart påske: Pass godt på hytta! 30 Mens Mel Gibson inntar kinoene: Rettssaken mot Jesus nok en gang 30 Tårer Mens Mel Gibsons film om Jesu lidelse inntar norske kinoer, ser vår kulturjusskribent Erling Moss på rettsaken i forkant og ikke minst hvem som fikk skylden Faglige blå sider: Den europeiske pågripelsesbeslutning et norsk perspektiv Meninger Advokat Siri Johanne Krafft: «Et generelt «as-is»-forbehold omfatter også forskriftsfeil» Høyesterettsadvokat Erik Gjems-Onstad: Diskriminering og omvendt bevisbyrde i norsk rett Stilling ledig Her er NJ: Terror Vilje Vilje blant kvinner til å gå for lederjobber og styreverv er et mål for Norges Juristforbunds nye kvinnenettverk, bl.a. med ass. dir. Kari Østerud i Storebrand i front Ny stilling eller adresse? Annonseinformasjon Juristenes Utdanningssenter mot nye høyder: Ny rekord men etterlyser offentlige jurister Hva vil NJ? Tydelige prinsipper for Foran hovedtariffoppgjøret: Fortsatt fleksibel lønnspolitikk! 20 Håp Tro og håp kan være begrunnelsen for valget av forsvarer, mener advokat Jon Christian Elden som er skeptisk til innstrammingen av det frie forsvarervalget Mekon godt i gang: Meklingsforum for kunnskapsdeling Klart svar Viktige kjennelser i Statens lønnsutvalg Forutsettelser for endringsoppsigelse Overtid på tjenestereiser Jurister Bokhyllen 56 Hva skjer? 59 What s in it for me?

4 Har du vært inne på NJs nettsted? Hva kan du forvente i lønn? følg med på Har du de beste medlemsbetingelsene? følg med på På jakt etter ny jobb? følg med på Hva mener egentlig NJ? følg med på Her du rett til permisjon? følg med på noe nytt hver dag!

5 PÅ TRÅDEN Juristkontakt Medlemsblad for Norges Juristforbund Ansv. redaktør: Erik Graff Redaktør: Jan Lindgren Journalist: Ole-Martin Gangnes Design/layout: Kristine Steen, PDC Tangen as Hva føler du nå, Silje Johannessen? Juristen og forbundslederen i Norske idrettsutøveres sentralorganisasjon (NISO) vil bedre fotballspilleres posisjon i forhold til arbeidsgiver. Hun har også forlangt at kvinnefotball må komme på tippekupongen. Hva engasjerer deg i disse dager? I disse dager har saken i arbeidsretten om overgangssystemet i fotball, der LO/NISO har stevnet NHO, engasjert meg. NISO mener at det er en selvfølge at en arbeidstaker kan skifte arbeidsgiver etter at en midlertidig ansettelseskontrakt er utløpt, uten at ny arbeidsgiver skal betale penger for arbeidstakeren. En fotballspiller er ansatt i klubben og har rettigheter som alle andre arbeidstakere. Iht. NFFs overgangsregler kan ny klubb måtte betale mange hundre tusen kroner til gammel klubb for spillere under 23 år. Dette gjør det vanskelig å skifte arbeidsgiver og det nettopp i en fase av livet da mange ønsker å flytte på seg. NISO mener dette regelverket er i strid med spillernes tariffavtale og arbeidsrettslige regler. Hvor burde juristene være mer synlige? Jeg synes juristene er relativt synlige i vårt samfunn på mange arenaer. Teknisk produksjon: PDC Tangen as, Aurskog Annonsekontakt: Dagfrid Hammersvik dhamme@online.no MediaFokus AS Telefon: Telefaks: Abonnement: Kr 420,- pr. år (9 utgivelser) MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND NR ÅRGANG Juristkontakt Etter biobankloven: Hvem eier blodprøven din? Rettssaken mot Jesus: Rå historie lenge før Mel Gibson European Arrest Warrant: Grenseløs pågripelsesmulighet Nytt kvinnenettverk Tydelige prinsipper Dansk mot ledighet Hvis du ikke var jurist hvilket yrke ville du valgt? Jeg ser ikke på betegnelsen jurist som et yrke. Juristutdannelsen kan brukes til så mye. Jeg har ønsket å jobbe i organisasjon og dermed sammen med andre mennesker med annen bakgrunn enn meg. Det er andre utdannelser som virker interessante for organisasjonsjobbing, f.eks. statsvitenskap og økonomi. Er det noe du skulle ønske du hadde bedre tid til å gjøre? Slik min arbeidssituasjon er nå, har jeg liten fritid. Jeg skulle gjerne hatt mer fritid, både for å være sammen med venner og familie, men også for å trene og ha tid til andre fritidssysler. Hvilke tre personer ville du invitert til middag og hvorfor? Siden jeg bruker mye tid på å jobbe, ville jeg brukt muligheten til å sette pris på mine venner. Førstkommende lørdag har jeg faktisk invitert mine nærmeste venner fra jussen på middag! Forsidefoto: Bo-Aje Mellin Signerte artikler står for forfatternes egne synspunkter. Det samme gjelder intervjuobjekters uttalelser. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Redaksjonen avsluttet 24. mars 2004 Ole-Martin Gangnes/Foto: Stein J. Bjørge/Scanpix

6 Gull i banken: Mange er ute etter blodet ditt Ikke kast noe, lyder budet som har gått ut på sykehusene. Dette kan bli gull i banken! Både for forskere, legemiddelindustri og for politiet. Det gjelder blodprøver, vevsprøver og alt mulig annet som du gir fra deg når du er innom legen. Biologisk materiale kan nemlig bli mye verdt. Advokater står klare for å sikre verdiene. Men hvem eier genene dine? Og hvem kan få tilgang til dem? Av Ole-Martin Gangnes Den ferske biobankloven etterlater mange spørsmål ubesvart, men slår fast at givernes samtykke er en hovedregel. Da må det vel væregiverne som eier innholdet? Hva om tusenvis av personer skrev brev til sykehusene og krevde å få sitt biologiske materiale tilbake? Ja, da hadde vi nok hatt et problem, sier jurist Hanne Eeg Henriksen ved Ullevål sykehus til Juristkontakt. Hun er opptatt av at biobanker er avhengig av tillit. Det skal lite til før det rakner. Hvis noe som samles inn til ett formål, plutselig brukes til noe annet, kan tilliten rives ned, sier hun. Samtykke fra giveren står altså sentralt i biobankloven. Men spørsmålet er hvor bredt et samtykke skal defineres. Og det er gjerne uklart hva man samtykker til. Politi tok fra biobanken I Sverige har håndteringen av en DNAprøve bidratt til usikkerhet rundt bruken av materialet og rettssikkerheten. Det var en blodprøve fra et stort blodregister på Huddinge universitetssykehus som sikret svensk politi DNA fra mannen som ble tatt for drapet på utenriksminister Anna Lindh. Blodprøven ble utlevert fra et register som inneholder blodprøver fra alle barn som er født etter Biobanken på Huddinge alene inneholder ifølge Sveriges Radio tre millioner blodprøver, alle med individets fullstendige DNA-profil. Visste disse personene at de lå i et slikt register? Visste de at opplysninger kunne brukes til annet enn det som hadde med egen helse å gjøre? Politiet innhentet ingen tillatelse fra noen domstol før de tok beslag i biobanken. Og det var ikke første gang det hadde skjedd. Også i Norge har politiet rett til å ta beslag i biobanker ved alvorlige straffesaker. Det mener i alle fall jusprofessor Jan Fridthjof Bernt. Det kan de gjøre hvis forbrytelsen er tilstrekkelig alvorlig eller dette er nødvendig for å avverge en trussel, sa han til NRK i fjor. Mange peker på at lovgivningen på dette området er uklar. Biobankloven sier i alle fall ikke noe om det. I Sverige reagerte folk. Sykehuset fikk brev fra mennesker som var opprørt over at ingen hadde fortalt at politiet kunne bruke blodet deres, sier Huddinges sjeflege Hans Vallin til Dagens Nyheter. Ti millioner nordmenn Men biobanker og jus dreier seg selvfølgelig om mye mer enn forholdet til straffeloven. Og det er mange aktører på banen. Omstridt materie med politisk uenighet, medisinere og «eksperter» innen etikk og moral gir jussen spillerom og muligheter. Fortolkninger og forskrifter blir viktige. Biobanker har et stort forskningspotensial. Den enorme utviklingen som skjer innen bioteknologi og genforskning gjør at biobankene representerer store verdier. For både helse og økonomi. I Norge har vi enorme mengder informasjon samlet i biobanker. Verdifull informasjon om flere generasjoner er samlet. Ifølge forarbeidene til biobankloven ligger materiale fra omtrent ti millioner nordmenn, helt tilbake fra 1930-tallet, samlet. Man regner f.eks. med at nesten hundre prosent av norske kvinner er registrert på denne måten. Og kvaliteten på norske biobanker skal være god. Det er mange som har gitt fra seg biologisk materiale ved legebesøk eller til forskning. 6 Juristkontakt

7 Biologisk materiale fra omtrent ti millioner nordmenn, helt tilbake fra 1930-tallet, ligger samlet i biobanker (foto: Bo-Aje Mellin). «Sykehuset fikk brev fra mennesker som var opprørt over at ingen hadde fortalt at politiet kunne bruke blodet deres». Eiendomsretten skal egentlig være et fremmed begrep nå vi snakker om det som har med mennesker å gjøre. Men hvis vi skal bruke begrepet eierskap, er giveren gitt en sterk rolle ved at man skal gi samtykke, sier Rune Ljostad i advokatfirmaet Simonsen Føyen (foto: Ole-Martin Gangnes).

8 «Når man leser forarbeidet til loven, skjønner man at det har vært en del politisk uenighet». Det er mye som tyder på at mer vil komme. Nylig ba SV regjeringen opprette en stamcellebank som tar vare på navlestrengblod fra alle som blir født i Norge. Både Høyre og Arbeiderpartiet signaliserer at de er positive. Stamceller kan tas frem igjen senere for redde liv og bli viktig for medisinsk behandling og forskning. Det er mange som ønsker seg tilgang til bankene. Datatilsynet har påpekt at tilliten til biobanker kan svekkes når forskere står og drar i hver sin ende av en fryser med biologisk materiale. Som når overlege Trond Leren anla sak mot Oslo kommune fordi han ikke fikk lov av sin veileder, Kåre Berg, til å ta med seg en biobank til Rikshospitalet. Samtykke kan tilbakekalles Hvem eier disse potensielle verdiene? Eiendomsretten er egentlig et fremmed begrep nå vi snakker om det som har med mennesker å gjøre. Men hvis man skal bruke begrepet eierskap, er giveren gitt en sterk rolle ved at han eller hun skal gi samtykke. Dette samtykket kan fritt tilbakekalles. I alle fall i prinsippet, sier advokatfullmektig Rune Ljostad i Simonsen Føyen. Advokatfirmaet Simonsen Føyen satser tungt innen helserett og på områder som biobankloven. De har både Aker og Ullevål universitetssykehus på kundelista. Hovedregelen er altså samtykke. Men det at man oppsøker legehjelp anses som et samtykke i seg selv når det gjelder innsamling til visse typer biobanker. Materialet fra disse bankene kan brukes til «forebygging, kvalitetskontroll og metodeutvikling». Skal materialet brukes til forskning, skal det gis et aktivt samtykke, sier Ljostad. Hvor grensen går mellom forskning på den ene siden og «forebygging, kvalitetskontroll og metodeutvikling» på den annen, er ikke alltid klar. Når en først har fastslått at det dreier seg om forskning, oppstår i neste omgang spørsmålet om hvordan samtykket skal utformes. Skal det gjøres helt generelt, eller skal det begrenses til et helt konkret område. Stortinget har ikke gitt sterke føringer når det gjelder samtykke. Man er nok noe avventende til utviklingen, sier Ljostad. Mindretallet bestående av FrP og Ap ønsket, i likhet med forskerstanden, vide fullmakter. Regjeringspartiene, SV og SP vil ikke si noe helt eksplisitt om det. Det overlates til juristene. Sikre verdiene Simonsen Føyen holder til i luftige lokaler, og fra møterommet kan Rune Ljostad se ned på regjeringskvartalet. Når man leser forarbeidet til loven, skjønner man at det har vært en del politisk uenighet, slår han fast. Det er mye advokatmat i problemstillingene knyttet til disse tingene. Man kan ha to innfallsvinkler. Det ene er å fokusere utelukkende på å oppfylle de lovpålagte kravene som forvaltere av biobanker må forholde seg til. Da blir det lett til at jurister blir sett på som et nødvendig onde. Den andre og mer offensive tilnærmingen er å se det som et spørsmål om å sikre verdier. Dette er veldig viktig i forbindelse med forskning. Der kan vi bidra med å utforme blant annet samtykkeerklæringer som gjør at man slipper å innhente nye samtykker unødig. Det dreier seg om å gi strategiske råd og å se to skritt fram, sier Ljostad. Ved å ta riktige strategiske valg kan man sikre seg en andel av den mulige fortjenesten biobanken representerer Jurister har altså minst to roller i forvaltningen av biobanker. Både som vokter av personvern og som en rådgiver for å sikre verdier. Ingen nektet foreløpig Det var fjor sommer biobankloven trådte i kraft. Den supplerer eksisterende lover som helsepersonelloven, pasientrettighetsloven, transplantasjonsloven, bioteknologiloven, personopplysningsloven og helseregisterloven. Departementet er gitt en godkjenningsrolle når det gjelder de biobankene som skal brukes i forskningssammenheng. Alle biobanker skal meldes inn til departementet, og departementet har mulighet for å nekte opprettelse av en biobank. Jeg har vært i kontakt med departementet, og de opplyser at akkurat det spørsmålet ikke har kommet opp enda. Det er jo begrensninger i bioteknologiloven som gjør at en del forskning ikke er lov i Norge. Foreløpig har departementet fått inn 70 meldinger, og ingen har fått avslag så langt. Biobankene som allerede var opprettet når loven trådte i kraft, har fortsatt tid igjen på å registrere seg, sier Ljostad. Det er ventet at mange «gullbanker» vil registrere seg etter hvert. Men det er sensitivt å snakke om verdien av dette i forbindelse med næringsmessig utnyttelse. Lovgiver sier at det ikke skal være et marked for kjøp og salg av biologisk materiale. Dersom andre skal gis tilgang til materialet, kan ikke dette skje gjennom salg med fortjeneste. Kun administrative kostnader kan kreves dekket, opplyser Rune Ljostad. Penger og patentering Men slikt materiale kan være grunnlaget for forskning som igjen kan resultere i produkter som har næringsmessig verdi. Forskere har tidligere likt å peke på den såkalte kunnskapsallmenningen. Det vil si at oppdagelser til «menneskehetens beste» tilhører alle. Derfor har det vært motforestillinger i akademia mot sikring av rettigheter gjennom konfidensialitet og patentering. Men nå er universitetene, med utgangspunkt i viktige endringer i bl.a. arbeidstakeroppfinnelsesloven, i full gang med å forberede seg på å utnytte mulighetene forskning på ny teknologi gir. Innovasjon er nøkkelordet her. Myndigheten håper på å skape verdier i Norge. Universitetene forholder seg i sterkere grad til denne virkeligheten. Ved Universitetet i Oslo har man opprettet en egen enhet for patentering og kommersialisering kalt «Birkeland innovasjon». 8 Juristkontakt

9 «Selskapet skal ta i mot og vurdere alle kommersialiserbare resultater fra ansatte og studenter, og etter vurdering eventuelt sikre rettigheter og bidra til næringsmessig utnyttelse av disse», heter det i selskapets egen presentasjon Det skjer en bevisstgjøring i helseforetakene når det gjelder hvordan man kan ivareta slike verdier. Et selskap som har kommet langt er Medinnova som er hundre prosent eid av Rikshospitalet. Sykehuset har vært i en særstilling når det gjelder forskningsaktivitet, sier Ljostad. Disse innovasjonsselskapene representerer et grensesnitt mellom næringsliv og akademia og jobber med patentering og for å skaffe penger til kommersialisering. Innovasjonsenheten bistår sykehuset gjennom hele prosessen, forklarer han. Slike prosesser krever også omfattende juridisk bistand. Ifølge førsteamanuensis i økonomi ved Chalmers University of Technology i Gøteborg, Jens Laage-Hellman, er det en lang vei å gå før man kan tjene penger. På et møte i regi av Bioteknologinemnda i fjor fremholdt han at verdien av en biobank er vanskelig å vurdere. Men han påpeker at det er en klar fordel om alle spørsmål om disposisjonsrett er avklart på forhånd. Banken åpen for alle? Biobankloven regulerer altså selve forskningsmaterialet. Den enda ferskere bioteknologiloven regulerer selve forskningen og hva som kan og ikke kan gjøres i den forbindelse. Omtrent samtidig er det kommet helt nye endringer i patentloven som implementerer et EUdirektiv. Summen av dette er at bioteknologiloven hindrer forskning i Norge, samtidig som patentloven åpner for å ta patent i Norge på resultater av den samme forskningen oppnådd i utlandet. Det har med andre ord vært omfattende lovgivningsaktivitet på dette feltet de siste årene. Det krever juridisk kompetanse å analysere hvilke konsekvenser dette har for helsesektoren. Er juristene på plass? Det tar nok i likhet med annen lovgivning tid før ting er på plass. Man ser jo også at den juridiske kapasiteten i hel- Materialet i en biobank kan være grunnlaget for forskning som igjen kan føre til produkter som kan ha næringsmessig verdi (foto: Bo-Aje Mellin). seforetakene er begrenset. Men helsereformen har satt fokus på det juridiske, og det skjer en holdningsendring. At helseforetakene er blitt egne rettssubjekter, har bidratt til ansvarliggjøring, sier Ljostad. Den som er ansvarlige for en biobank, kan bli kontaktet av aktører som ønsker å bruke biobanken til forskning på mange områder. Gjenbruksverdien er meget stor. Lovgiver utelukker handel med innholdet så man kan ikke selge materialet. Kan de som har bygget opp biobanken nekte andre innholdet? Vel, de kan prøve. Men den avgjørelsen kan i så fall klages inn til departementet. Ved overføring til annen bruk skal også samtykket være i orden, sier advokaten. Det er mange ledd som trenger juridisk bistand. Helseforetakene, forskerne, biobankene og de som har avgitt det biologiske materialet, må alle forholde seg til hverandre. Det samme gjelder for forholdet mellom innovasjonsselskapene og industrien. Avtaleregulering av plikter og rettigheter, ansvar og risiko er noe som går igjen. Og det kan vi jurister, sier Ljostad. «Samtykket kan fritt tilbakekalles. I alle fall i prinsippet». Juristkontakt

10 Sitter tett på forskerne Utlevering av biologisk materiale er et juridisk spørsmål, sier juristene på Ullevål sykehus. Lovregulering i tilknytning til informasjonssikkerhet, personvern og biobanker er en stor utfordring for sykehuset, sier juridisk direktør Randi Borgen og seniorrådgiver Hanne Eeg-Henriksen. De er ansatt i juridisk avdeling ved Ullevål universitetssykehus. Rykter fra forsker-norge forteller om briller som blir kastet veggimellom og forskere som river seg i håret over regelverket. Det er alle lovreguleringene og juridisk sand i maskineriet som har provosert forskerne. Men hva er virkeligheten for juristene som jobber tett med forskningsmiljøene ute på sykehusene? Her på sykehuset er vi ferd med å få på plass detaljerte retningslinjer for hvordan man skal gå frem for å kunne oppfylle lovkrav på disse områdene. Dette gjør vi samarbeid med IKT-sikkerhetssjef/personvernombudet her på sykehuset, forklarer de. De mener at samarbeid på tvers av fagspesialiteter er helt nødvendig for å kunne løse de oppgavene som lovgiver har pålagt. Formålet er jo å fremme forskningen, og det vil gavne fremtidig pasientbehandling. Vår oppgave er å lage et verktøy som forenkler forskernes hverdag, mener de. Hvis noe som samles inn til ett formål, plutselig brukes til noe annet, kan tilliten rives ned. Utlevering av biologisk materiale er også et juridisk spørsmål. Det er det viktig å få en bevissthet rundt. Vi har merket oss debatten i Sverige etter Anna Lindh-saken, sier juristene Hanne Eeg Henriksen og Randi Borgen ved Ullevål universitetssykehus (foto: Ole-Martin Gangnes). «Vi har merket oss debatten etter Anna Lindh-saken». Merket seg svensk debatt Hva gjør sykehuset om noen spør om å få tilgang til materialet? Det kommer an på til hvilket formål det biologiske materialet er samlet inn, hvem som spør om å få det, og hva vedkommende vil bruke det til. Det er viktig å være klar over at materialet i en forskningsbiobank er innhentet med eksplisitt samtykke, mens materiale i en behandlings/diagnostisk biobank ikke er innhentet med eksplisitt samtykke. Utlevering av slikt materiale er et juridisk spørsmål. Dette er det svært viktig å få bevissthet rundt. Vi har merket oss debatten i Sverige etter Anna Lindh-saken, sier Eeg-Henriksen. Huddinge sykehus fikk sterk kritikk etter å ha levert ut en DNA-prøve fra en biobank til politiet under etterforskningen. Sykehuset ble til slutt «frikjent» av svenske Socialstyrelsen fordi regelverket ikke er klart nok. De to juristene er opptatt av at det må jobbes veldig aktivt med både personvern og informasjonssikkerhet. Sykehuset forvalter store mengder av sensitiv informasjon, både i form av sensitive opplysninger og av biologisk materiale som det kan utledes sensitive opplysninger fra. Dette materialet representerer en «gullgruve» i forskningssammenheng, og derigjennom ny kunnskap i forhold til pasientbehandling. Dette materialet må vi verne om, slik at det ikke blir brukt til feil formål. Sykehusene trenger derfor å bygge opp 10 Juristkontakt

11 «Men grensen mot forskning kan være uklar». god kompetanse på informasjonssikkerhet og jus. Det er forferdelig viktig å bygge opp kompetanse på dette også hos dem som driver med pasientbehandling og forskning, sier Eeg-Henriksen. Formålet uklart Biobankene åpner for mange spørsmål. Det gjelder konsekvenser for forskning, hvordan farmasøytisk industri bruker biobanker, forholdet til utlandet osv. Teknologien gjør det også i mange tilfeller mulig å finne ut mye mer av en prøve nå, enn da den ble gitt. Det som ble samlet inn tidligere, kan nå brukes til helt andre formål. Hvis det oppdages at en giver vil kunne utvikle en alvorlig sykdom, skal denne da kontaktes? Filosofiprofessor Paola de Cuzzani ved Universitet i Bergen sitter i den regionale og nasjonale forskningsetiske komité for medisin. Hun etterlyser mer forskning på etiske, juridiske og samfunnsmessige sider ved innsamling av biologisk materiale fra mennesker. Ofte er det medisinske formålet med samlingene uklart. Verdien ligger heller i de mulighetene prøvene gir til å belyse hypoteser om årsakssammenhenger når disse dukker opp. Dermed er det uklart hva man samtykker til, sier hun til universitetsavisen «På høyden». Hun er også redd for at biobankene kan skape usikkerhet i befolkningen og bidra til en slags sykeliggjøring av friske mennesker. Fra forskerhold mener man at regelverket setter altfor store begrensninger for bruken av de omfattende biobankene som finnes i Norge. Det er mange som ønsker seg tilgang til biobankene. Datatilsynet har påpekt at tilliten til biobanker kan svekkes når forskere står og drar i hver sin ende av en fryser med biologisk materiale (foto: Bo-Aje Mellin). Stykkevis og delt I USA har en helt spesiell «biobank» kommet i søkelyset. Hvert år donerer ti tusen amerikanere kroppen sin til medisinsk forskning. De fleste tror vel at deres døde kropper havner på sterile obduksjonsbord på sykehus og universiteter, der de bidrar til å løse medisinske og anatomiske mysterier. Færre av donorene ser nok for seg at kroppen blir testet i bilkollisjoner, sprengt i lufta av landminer eller kuttet opp med en kraftig sag for deretter å sendes stykkevis og delt rundt om i landet. Eller til utlandet. De færreste vet at kroppen deres blir råmateriale i en lite kjent virksomhet, der de er mer verdt oppdelt enn hele. Det er avisen New York Times som bringer historien om virksomheten ingen snakker høyt om. Bakgrunnen er en skandale ved et laboratorium ved University of California. Direktøren for labben, samt en annen person, ble denne måneden arrestert etter at det viste seg at de hadde tjent store penger på et non-profit donorprogram. Den siktede mellommannen hadde kuttet opp og videresolgt kroppsdeler til over hundre forskningsinstitusjoner og private selskaper siden Kroppsdeler til forskning formidles av et nettverk av «meklere» som tjener gode penger på virksomheten. Salg av humanorganer er forbudt, men det er ingen restriksjoner på å tjene penger på behandling og utsendelse. Forskere opplyser til avisen at etterspørselen er langt større enn tilbudet, noe som driver prisene opp. Flere selskaper oppfordrer mennesker til å donere den døde kroppen sin for å fremme framskritt for menneskeheten. Men det nevnes ikke at lønnsomheten for selskapet stiger ved å kutte opp kroppen i flest mulig deler. Juristkontakt

12 Siden sist Tips til redaksjonen sendes på e-post: eller på faks: Flere «vanlige» som meddommere Nå skal flere gjennomsnittsnordmenn inn i rettssalene. Innen 1. mai skal domstolene ha plukket ut meddommere og jurymedlemmer fra samtlige norske kommuner. Jeg forventer og tror at en god del yngre mennesker vil bli plukket ut til rettstjeneste den kommende perioden. Det er viktig at sammensetningen av domsmenn og -kvinner representerer et gjennomsnitt av den norske befolkningen, sier leder i Den norske dommerforening, Kjell Buer til Avisenes nyhetsbyrå (ANB). Lekdommerutvalget fra 2002 konkluderte med at lovbrytere i Norge for en stor del dømmes av personer i 60-årsalderen, der mange har politisk bakgrunn, og der nesten ingen har minoritetsbakgrunn. I tillegg har de enten svært høy utdannelse eller overhodet ingen utdannelse. Ferske jurister fra Tromsø Her er kandidatkullet fra Det juridiske fakultet i Tromsø høsten 2003, bak f.v: Rune Gustavsen (Sørreisa), Ingulf Nordahl (Sortland), Sigurd Trandem (Råde), Randi Eriksen Johannessen (Tomter), Kristoffer Dons Brøndbo (Tromsø), Stig Solheim (Ballangen), Tom Johansen (Alta), Svetlana Ovsianik (Tromsø). Foran f.v: Lone Christensen (Mo i Rana), Lone Bruvold Nilsen (Hammerfest), Lina Rosenvinge (Bodø), Silje Jakola (Veste Jakobselv), Kristina Rognmo (Tromsø). Aase Larsen (Tromsø) var ikke tilstede. Går på helsa løs men trives Norske bedriftsledere har så mange arbeidsoppgaver at over 40 prosent mener det går på helsa løs å lede bedriften, viser en undersøkelse gjennomført av Sentio på oppdrag av DnB NOR. Likevel sier 95 prosent av de spurte lederne at de trives i jobben som sjef. Hele 71 prosent av lederne i byggog anleggsbransjen mener at de har for mange arbeidsoppgaver i forhold til sin egen tilgjengelige tid, mens primærnæringen er den bransjen hvor misnøyen blant lederne er lavest med 59 prosent. Det er i bedrifter med under 10 ansatte at frustrasjonen over bedriftslederens arbeidsbelastning er høyest. Sex-trakasseres av kunder I en undersøkelse gjennomført av svenske LO, oppgir 7,5 prosent av kvinnelige medlemmer at de er utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet i forbindelse med jobben fra kunder, gjester og pasienter. I all hovedsak dreier det seg om ansatte i hotell- og restaurantbransjen, detaljhandelen og helse- og omsorgsyrker. Det er ingen grunn til å tro at problemet er mindre her enn i Sverige. Forskjellen er at svenskene har hatt et langvarig fokus på dette problemet, mens det ikke har hatt prioritet her i Norge, sier likestillingsdirektør Long Litt Woon til Dagsavisen. Hotell- og restaurantarbeiderforbundet har blant annet fått meldinger om stuepiker som får slibrige tilbud fra hotellgjester og baransatte som plages med innpåslitne gjester. Tjente på kortere arbeidsdag Bilprodusenten Toyotas verksted i Göteborg innførte seks timers arbeidsdag. Resultat: Sykefraværet sank med 10 prosent. Produktiviteten økte med 40 prosent. Fortjenesten økte med 23 prosent, melder Verdens Gang. Flere svenske sykehus og andre store bedrifter har hentet inspirasjon hos verkstedet. Gevinsten ligger i at folk jobber mer effektivt den tiden de er på jobb, sier administrerende direktør Tommy Witedal. Søker kandidater til Holbergprisen Styret for Ludvig Holbergs minnefond leter nå etter aktuelle kandidater til en internasjonal forskningspris verdt 4,5 millioner kroner (rundt _). Prisen har fått navnet Holbergs internasjonale minnepris for fremragende vitenskapelig arbeid innen humaniora, samfunnsvitenskap, juss og teologi. I tillegg til den internasjonale forskningsprisen skal styret for Ludvig Holbergs minnefond også finne kandidater til Nils Klim-prisen til yngre nordiske forskere pålydende kroner (rundt _). Prismottaker må ikke være fylt 35 år ved utløpet av utlysningsfristen. Styret for Ludvig Holbergs minnefond har satt ned en komité bestående av fremragende forskere fra de relevante fagområdene som skal bedømme hvem av de nominerte kandidatene som har hatt eksepsjonell betydning for sitt fagfelt. Men før komiteen kan starte sitt spennende arbeid må aktuelle kandidater nomineres. For mer informasjon om nomineringen se: Frist for nomineringen er 1. mai Holbergs internasjonale minnepris og Nils Klim-prisen skal bidra til å heve disse fagenes status i samfunnet. Holbergprisen ønsker også å stimulere barn og unge til å engasjere seg i de omtalte fagområdene. Prisene finansieres gjennom Ludvig Holbergs minnefond som er opprettet av Stortinget med en kapital på 200 millioner norske kroner. Administrasjonen av Holbergprisen er lagt til Universitetet i Bergen. 12 Juristkontakt

13 Forlag deler ut ,- Er du en skrivelysten jurist? Nå kan du få muligheten til å realisere et bokprosjekt med skrivestipend. Fagbokprisen for 2004 er nemlig lyst ut, og kandidater må være juryen i hende innen 15. april, opplyser Fagbokforlaget. Prisen er et skrivestipend på kr ,- som skal brukes til å skrive en fagbok eller en lærebok innenfor et av forlagets satsningsområder. De som leverer lovende prosjekter, vil dessuten få tilbud om å delta på et seminar om fagskriving og utvikling av fagbok- eller lærebokprosjekter. Kvinner registrerer seg for lederjobb På tross av muligheten for lovpålagt kjønnskvotering til styrene i alle offentlig eide foretak og privat eide allmennaksjeselskap i 2005, førte fjorårets generalforsamlinger i liten grad til bedre kjønnsbalanse. Nå har over 2800 kvinner registrert sin kompetanse i en database. Aetat, som driver nettstedet kvinnebasen.no, har registrert en økning på 600 personer siden i fjor sommer. Blair må legge rettsreform på is Storbritannias regjering må inntil videre skrinlegge planene om å opprette en egen høyesterett. Blair-regjeringen ville avskaffe den århundregamle ordningen der Overhuset har siste ord i juridiske tvister. Men Overhuset har nå vedtatt å oversende forslaget til en komité for nærmere gransking. Det betyr at saken kan trekke i langdrag, og til og med bli begravet for overskuelig framtid, melder NTB. Dommer inhabil etter avisinnlegg Nestleder Tor Langbach i Trondheim tingrett ble ansett som inhabil etter et innlegg han skrev i Adresseavisen. Det var advokatene Venil Katharina Thiis og Georg Kvande som protesterte mot at Trondheim tingrett skulle behandle en fengslingssak, melder Avisenes Nyhetsbyrå. I en aviskronikk kommer Langbach med kritiske uttalelser som oppfattes å ha adresse til forsvarerne i den aktuelle saken. Bare toppen av isfjellet Årlig kjøper offentlige myndigheter varer og tjenester for 220 milliarder kroner. Både leder Bjørg Ven i Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) og næringsminister Ansgar Gabrielsen tror det jukses langt mer enn det som avdekkes. Dette er bare toppen av isfjellet. Vi har behandlet saker der kontraktene til sammen utgjør sju milliarder kroner. Det sier seg selv at det er mye som ikke er avdekket, sier klagenemndas leder, advokat Bjørg Ven til Dagsavisen. Da nemnda startet sitt arbeid, regnet man med å få inn rundt 70 saker det første året. Fasit er 268 saker. Jakhelln etterlyser grundighet Jussprofessor Henning Jakhelln er ikke imponert over forslaget til ny lov for arbeidslivet. Han mener det ikke forholder seg til grunnleggende endringer som er i ferd med å skje i norsk arbeidsliv. Han peker spesielt på stillingsvernet eller oppsigelsesvernet i loven. I dag blir mange arbeidstakere utsatt for ganske voldsomme utstøtningsmekanismer. Dette tar lovforslaget ikke grundig nok fatt i, mener Jakhelln ifølge Avisenes nyhetsbyrå. Finsk asylsøker fikk avslag i Belgia Den belgiske domstolen mente det ikke var grunnlag for å innvilge politisk asyl for en finsk militærnekter. Jussi Hermaja dro fra Finland i 2001 for å komme unna fengsel etter å ha nektet å avtjene verneplikten. Han fikk en dom på 197 dager i fengsel etter å ha nektet også siviltjeneste i Finland. I Belgia satte han i gang en juridisk prosess for å få politisk asyl i Belgia. Landet har ikke verneplikt, samtidig som lovgivningen åpner for å gi asyl til søkere fra andre EU-land, skriver Helsinki Sanomat. ADVOKAT- og DOMMERKAPPER for damer og herrer. Omgående fra lager. Pris fra kr ,- inkl. mva. Storgt. 25, 0184 Oslo Tlf Postboks 8744 Youngstorget, 0028 Oslo Juristkontakt

14 Siden sist Tips til redaksjonen sendes på e-post: eller på faks: Mener riksrett bør vurderes for Gabrielsen Jussprofessorene Eivind Smith og Carl August Fleischer mener det er grunn til å vurdere riksrett mot næringsminister Ansgar Gabrielsen dersom det kan påvises at statskassen har gått glipp av store beløp gjennom salget av SND Invest, skriver Dagens Næringsliv. Aksjene ble solgt under markedspris til DnB Markets, som i neste omgang solgte aksjene med god fortjeneste til Jens Ulltveit Moe og Petter Sundt. Disse har i ettertid «gjort en kule» på investeringen, ifølge DN. Varsler økt konkurranse i Storbritannia Debatten om tilgang til juridisk hjelp foregår ikke bare i Norge. I Storbritannia skal et utvalg snart levere forslag til forandringer. Clementi-utvalget har utarbeidet en rekke forslag for hvordan den juridiske bransjen skal reguleres. Det kan bli snakk om at alle aktuelle tilbydere av juridiske tjenester, advokater, jurister og andre, skal inn i en felles regulering. Barrierer for nye organiseringsformer kan forsvinne. Det samme kan hindringer for eksterne eiere. Større selskaper kan få anledning til å komme seg inn på det juridiske markedet. I et intervju med britiske The Times vil ikke leder David Clementi konkludere, men signaliserer at det vil bli økt konkurranse. Bevisbyrden ligger hos dem som vil opprettholde regler som hindrer konkurranse, ikke hos dem som ønsker konkurranse på like vilkår, sier han. Flere forsikringsoppgjør til retten En større andel av forsikringsoppgjør knyttet til personskader ender opp i rettssalen. Tall fra Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) viser at det i perioden fra 2000 til 2002 har vært en økning i antall rettsoppgjør i forhold til antall meldte personskader. Antall meldte skader gikk ned med nesten 11 prosent, mens antall nye registrerte rettsprosesser økte med seks prosent, melder Nationen. Informasjonssjef i FNH, Stein Haakonsen, opplyser at Gjensidige Nor nå topper statistikken. Tallene er utlevert med løfte om å ikke henge ut noen av selskapene. Men jeg vil understreke at det etter min mening er tilfeldig hvilket selskap som befinner seg på toppen av statistikken for øyeblikket, sier han til Nationen. Under halvparten klarer fristene Under halvparten av landets domstoler klarer å holde de fristene Stortinget har laget for straffesaksavvikingen. Det viser tall fra Domstolsadministrasjonen, skriver Aftenposten. I utgangspunktet skal det ta maksimum tre måneder fra en straffesak sendes til domstolene til avgjørelsen foreligger. Aller tregest gikk det i Larvik tingrett, der man i gjennomsnitt trengte 5,3 måneder på å få avviklet straffesakene. Oslo tingrett, som med en fjerdedel av alle landets saker er den desidert største domstolen, brukte man 3,5 måneder, noe som er nesten en halvering av saksbehandlingstiden fra Raskest er Sør-Østerdal og Kongsberg med en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 1,1 måned. Billig jurist ga billig Krekar-sak Mulla Krekar ble ikke den budsjettbomben for Økokrim mange trodde. Regningen er på 1,7 millioner kroner, melder Dagsavisen. En rekke saker har vært dyrere. Krekar har kostet under halvparten av Finance Creditetterforskningen. Saken har også vært langt billigere enn Mohr-saken. Etterforskningsleder Erling Grimstad har trolig spart politiet for store beløp. Han har vært eneste jurist på saken og skal ha jobbet et utall overtidstimer. Som fungerende sjef for Økokrim har han imidlertid fastlønn. Heldigvis for skattebetalerne får jeg ikke overtidsbetalt, sier Grimstad til Dagsavisen. Tverrfaglig mot krim Tverrfaglige krefter i Drammen-regionen har etablert et nytt studium i kriminalitetsforebygging. Politiet, kommunen, fylket, Høgskolen i Buskerud og Arbeids- og administrasjonsdepartementet har gått sammen om studietilbudet. Vi skal ha et meget praktisk rettet kurs, der den enkelte deltaker skal jobbe med konkrete oppgaver tilknyttet sin jobb, sier høyskolelektor Kåre Slåtten fra Høgskolen i Buskerud til Drammens Tidende Lov å skrive ned pin-kode Høyesterett har slått fast at en DnBkunde som oppbevarte bankkort-koden kamuflert i en 7. sans, ikke opptrådte grovt uaktsomt. I følge Nettavisen må DnB betale kundens saksomkostninger fra behandlingen i tingretten og lagmannsretten. Banken mener saken er for spesiell til å skape presidens. I desember 2000 ble DnB-kunden frastjålet lommebok, pass og 7. sans fra et hotellrom i Barcelona. I lommeboken lå blant annet et MasterCard. I 7. sansen hadde kunden notert koden til kortet, forsøkt kamuflert. Før han rakk å få sperret kortet, hadde tyvene tatt ut kroner. 14 Juristkontakt

15 Åpner for romavlytting Et flertall i Politimetodeutvalget foreslår at norsk politi skal kunne ta i bruk romavlytting. Ifølge Aftenposten ønsker utvalget å gi politiet større mulighet til å overvåke kriminelle miljøer, ikke bare til å oppklare forbrytelser som allerede er begått. I tillegg til terrorgrupper skal denne overvåkingen også kunne gjøres blant organiserte kriminelle og politiske grupper med voldelige tilbøyeligheter. EU vurderer full teleovervåking EUs ministere vurderer ifølge avisen Aftonbladet å utrede muligheten for en registrering av alle mobilsamtaler og all e-post trafikk i EU. Spørsmålet er om og hvordan man kan påby europeiske teleselskaper å loggføre og lagre all trafikk. Mennene som er pågrepet og mistenkt i Spania etter bombeattentatene i Madrid, ble sporet opp via mobiltelefonene som var koblet til bombene. Skal lage sikrere tinghus Skjerming av dommere, alltid låste kontordører og egne soner for publikum. Det er blant de tiltakene som skal bedre sikkerheten i norske tinghus. Domstoladministrasjonen, som jobber med tiltakene, legger opp til at dommere i minst mulig grad skal komme i kontakt med tiltalte i straffesaker i rettsbygningene, skriver Dagsavisen. Fram mot 2008 skal tallet på tingretter i Norge reduseres fra dagens 88 til 66. PST frykter juks ved tolking Politiets sikkerhetstjeneste (PST) skal ifølge Aftenposten flere ganger ha avslørt at tolkene som oversetter avlyttede samtaler på arabisk, ikke tolker korrekt. PST har ifølge avisen ingen arabisktalende ansatte til å gjennomføre telefonavlyttinger. Derfor er man avhengig av innleide tolker når avlyttede telefonsamtaler skal granskes. Flere kilder Aftenposten har vært i kontakt med forteller at frykten for at det skal dukke opp «utro» tolker er reell. Det har vært store avvik, også i saker som dreier seg om rikets sikkerhet, sier en kilde til avisen. Fra offisielt PST-hold benekter man det hele. Børs og katedral En av tre toppledere i svenske børsnoterte selskaper sier at de tror på Gud, og en av åtte sier at de lar sin gudstro påvirke sin måte å fatte beslutninger på. Det viser en undersøkelse gjort av svenske Dagens Industri, gjengitt i Ukeavisen Ledelse. 32 prosent sier de tror på Gud, 53 prosent tror ikke, mens de øvrige ikke har ønsket å svare på spørsmålet. 12 prosent er aktive medlemmer i en menighet eller et kirkesamfunn. 25 prosent sier at de lar kristen etikk og moral påvirke selskapets verdier, og dette gjelder både troende og ikke-troende sjefer. Vil ha likestilling som menneskerettighet Regjeringen har besluttet å inkorporere FNs kvinnekonvensjon og FNs rasediskrimineringskonvensjon i henholdsvis likestillingsloven og en ny lov mot etnisk diskriminering. Likestillingsombud Kristin Mile er kritisk til at konvensjonene ikke gjøres til en del av menneskerettsloven. Forslaget om å holde FNs kvinnekonvensjon utenfor menneskerettsloven er inkonsekvent. De seks hovedkonvensjonene til FN bør ha samme status alle bør være inkorporert med forrang i menneskerettsloven, heter det fra ombudet. Vil stille 29 sjefer for retten Den italienske påtalemyndigheten vil stille 29 sjefer og tre selskaper for retten i bedragerisaken mot industrikonsernet Parmalat, hevder nyhetsbyrået Reuters ifølge NTB. Det er tre måneder siden etterforskningen begynte. Ifølge kilder er tre bedrifter navngitt i kravet fra den italienske påtalemyndigheten. Det dreier seg om revisorfirmaet Deloitte & Touche, Grant Thornton og Bank of America. De 29 personene som ifølge kilden skal stilles for retten, inkluderer Parmalats grunnlegger, tidligere styremedlemmer og revisorer. Juristkontakt

16 Siden sist Tips til redaksjonen sendes på e-post: eller på faks: Bør oppfordre klienten til å tilstå Justisminister Odd Einar Dørum kaller inn Politidirektøren, Riksadvokaten, Den Norske Advokatforening og Domstolsadministrasjonen til et møte for å foreslå en løsning der forsvarerne selv har ansvar for at klientene er kjent med strafferabatt ved tilståelse. Jeg mener forsvarerne i større grad bør oppfordre sine klienter til å benytte den strafferabatten som ligger i tilståelsessaker. Men å legge skylden på forsvarerne for at straffesakskjeden går for tregt, er for enkelt. Både politijuristene, statsadvokatene, forsvarerne og dommerne må bidra, sier Dørum til Aftenposten. Han vil også analysere forholdene i Sverige, hvor behandlingen av slike saker går raskere enn i Norge. Flagger ut juridisk research Lekkasjen av amerikanske arbeidsplasser til lavkostland som India og Kina er i ferd med å bre seg, melder dn.no. Det begynte med industriarbeidsplasser. Nå sprer trenden seg til funksjoner som juridisk research og skatterådgivning. Store finansinstitusjoner og advokatfirmaer vil ikke snakke offentlig om sin outsourcing, men utflaggingen av slike jobber er bare i startgropen, mener flere forskere. Velferdsnekt kan være ulovlig Storbritannia ønsker å begrense retten til velferdsgoder for innvandrere som kommer fra de nye EU-landene. Men det kan være i strid med EUs lover, mener en EU-kommissær. Innvandrere fra åtte av de nye EU-landene vil ikke få full rett til velferdsgoder som boligstøtte og arbeidsledighetstrygd før de har vært i arbeid i ett år sammenhengende. Det kreves også at innvandrerne deltar på arbeidsmarkedskurs når de kommer til Storbritannia. Diskriminerende og trolig i strid med EUs lovverk, sier EU-kommissær Günter Verheugen til The Sunday Telegraph ifølge NTB. Media tar selvkritikk i Svanhild-saken Svanhild-saken, hvor Svanhild Jensen opplevde å bli fratatt omsorgen for sine to barn, var fjorårets mest omtalte barnevernssak. På pressens SKUP-konferanse tok flere medier selvkritikk for deler av dekningen av saken. Dagsrevysjef Annette Groth mener det var en stor glipp at de viste bilder av Svanhild Jensens barn, noe forøvrig også TV2 gjorde. Sjefredaktør i avisen Nordlys, Hans Kr. Amundsen, angrer på at de valgte å identifisere Svanhild Jensen og barna. Det mener han la hindringer i veien for å gravere dypere i saken. I perioder var det en betydelig skjev vektlegging, jeg innrømmer det, sier Amundsen ifølge Aftenposten. Vil ha egne voldtektsetterforskere Voldtektssaker er helt åpenbart nedprioritert, selv om de er av de mest alvorlige forbrytelsene etter drap. Jeg er overbevist om at dette er lavstatus å jobbe med innenfor politiarbeid. Det blir «jenteoppgaver». Statusen må heves, sier Ap-justispolitiker Knut Storberget til VG. Nå vil han ha egne voldtektsetterforskere i alle politidistrikt. Norsk politi og domstoler er veldig preget av mannskultur, og man er mer opptatt av hva som er god og dårlig moral i stedet for straffespørsmålet. Mange ofre møter spørsmål som: «Var det nødvendig å gå i så kort skjørt?» Dessuten prioriterer menn i større grad økonomiske verdier fremfor de menneskelige, sier Storberget. Smith som Johannes døperen Dagbladets Gudleiv Forr kommenterer om Høyesterett og Carsten Smith: «Høyesterett er et politisk organ, sa han. Og det er den naturligvis. Det er bare så synd at verken journalister eller statsvitere, ja, ikke engang Stortinget, interesserer seg for retten i det lyset. Men kanskje Carsten Smith var en Johannes døperen som varslet noe som skal komme?». Norges Nudistforbund? Jus-studenten «Janne» kaster klærne og viser absolutt alt i det siste nummeret av bladet Lek. Nakenmodellen har to år igjen før hun er utdannet jurist. Hvis noen ikke vil ansette meg på grunn av de bildene, så vil jeg ikke jobbe for dem heller, sier hun til Bergensavisen. Jeg legger jo ikke bildene ved CVen min. Tror det kan slå begge veier, etter hvilken holdning folk har, mener hun. Avisen har spurt en del advokater om de tror bildene vil slå negativt ut for hennes karriere som jurist. De fleste er usikre på om det fremmer karrieren, men ikke Tor Erling Staff. Jeg tror det fremmer hennes muligheter på arbeidsmarkedet. Kanskje ikke i offentlige stillinger, men mange private firma vil synes det er greit med en fullmektig som er kreativ, sier han. 16 Juristkontakt

17 Ansvar for ansatiite i datterselskap Adresseavisen er dømt til å ta inn to ansatte fra et heleid datterselskap. En dom i Frostating Lagmannsrett kan få konsekvenser for mange bedrifter, skriver Aftenposten. Arbeidsgivere kan ikke bare skille ut virksomhet i egne datterselskaper og fraskrive seg ansvaret for ansatte. I flere år har det vært en trend i næringslivet å skille ut forskjellige funksjoner i egne aksjeselskaper. Ofte har de ansatte protestert mot en slik utskillelse, i frykt for at morselskapet dermed løper fra arbeidsgiveransvaret. Jusprofessor Hennig Jakhelln sier at dommen er prinsipielt viktig og kan bidra til å gjøre kjørereglene litt klarere. Men han ønsker seg også klarere regler. Ulvekrangel også i Sverige I Sverige vil myndigheten for naturforvaltning, Naturvårdsverket, ha nye regler for når det skal være tillatt å skyte ulv. De vil gjøre det tillatt for en jeger å skyte ulv som er på vei til å angripe et tamdyr. I dag er det bare tillatt hvis angrepet allerede er i gang og hvis det er sannsynlig at ulven angriper flere. Jegere i Dalarne har protestert høylydt mot reglene. Men den svenske miljøvernministeren er skeptisk til å endre reglene, melder Sveriges Radio. Det finnes grupper som vil skru klokken tilbake i ulvespørsmålet, sier hun. Styreformann med relevant kompetanse Styreformannen for den amerikanske våpenprodusenten Smith & Wesson trakk seg etter at det kom frem at han hadde sonet 15 års fengsel for væpnet ran. James Joseph Minder sonet dommene på og 1960-tallet etter åtte ran og et rømningsforsøk fra fengsel. I januar i år ble 74-åringen valgt til styreformann i selskapet, men jobben ble altså kortvarig, melder CNN. Minder slapp ut av fengsel i 1969 og bygget seg senere opp til å bli en respektabel forretningsmann. Men fortiden hans ble likevel for mye å svelge for selskapet som markedsfører seg som «en samarbeidspartner for politiet siden 1800-tallet». Journalistene lette å lure Det er blitt mye lettere å lure journalister og få inn sakene slik kundene vil ha det, mener PR-rådgiver Jon Sæverud Haddal ifølge journalisten.no. Haddal hevder at når et kommunikasjonsfirma setter opp et team på fire personer, går grundig gjennom materialet og forbereder seg på møtet med mediene, så går det vanligvis greit. Nyhetsdirektør Anne Aasheim i NRK forteller at redaksjoner bruker mye tid på å sjekke utsagn og kilder. Likevel får informasjonsrådgiverne overtaket. Jeg er helt sikker på at vi blir lurt ofte, kanskje daglig, sier hun. Saksøk meg jeg har en bok å selge! Å få en bok til å selge avhenger av mye kritikker, bokklubber, TV og annet. Men noe som svært ofte fungerer, er å bli saksøkt. I USA drømmer mange forleggere om et lite søksmål, rapporterer avisen Boston Globe. Flere mindre forlagshus har opplevd eventyrlige salgstall etterpå. I fjor kom en bok av liberaleren og komikeren Al Franken ut: «Lies and the Lying Liars Who Tell Them A Fair and Balanced Look at the Right». Utgiveren ble saksøkt av Fox News, som mente TV-stasjonens slagord, Fair and Balanced, ble misbrukt. Søksmålet ble ledd ut i rettsalen, og boka fikk enorm PR. Utgivelsen ble samkjørt med rettsaken og solgte 1,1 million kopier. Men jurister avisen har vært i kontakt med, påpeker at søksmål er et tveegget sverd, og mange forleggere har blitt ruinert. Frykter at Økokrim strupes Jeg har en følelse av at noen med økonomiske interesser ønsker å bygge ned Økokrim, sier assisterende Økokrim-sjef Erling Grimstad ifølge NTB. Han går langt i å antyde at politikerne lar være å satse på Økokrim etter påtrykk fra næringslivet. Jeg har en opplevelse av at noen synes vi opptrer mer aggressivt enn før. Jeg har en følelse av at vi nå puster noen i nakken som tidligere så på oss som ufarlige idioter, sier Erling Grimstad. NYHET NYWEB-SØK VERSJON BIBJURE 3 Elektronisk bibliotek og erfaringsarkiv inkludert håndtering av fulltekst. BIBJURE 3 tilrettelegger elektronisk informasjonshåndtering som omfatter publisert og internt materiale. Informasjon katalogiseres etter BIBJURE-INDEX eller hjemmel. Database i BIBJURE 3: Nyere norsk juridisk litteratur. Tidsskriftsartikler (LoR,JV,TfR ++). Nordiske festskriftsartikler. Arkiv som etableres av bruker: Kartotek over eget bibliotek. Erfaringsarkiv m/tekstdokumenter. BIBJURE-INDEX benyttes i det systematiske registeret i Norges Lover og i registerene RT og RG. Tilleggsmodul for strekkode utlån og begrenset innsyn er tilgjengelig. PRIS: kr ,- eks.mva per lisens. Antallet lisenser tilsvarer antall arbeidsstasjoner programmet skal benyttes fra. Minimum 2 lisenser. Oppdatering: Ta kontakt. BibJure Tel: Diagnostica, Sondrevn 1 Fax: Oslo Juristkontakt

18 Norges Juristforbund med eget kvinnenettverk: Nettverk vil synliggjøre kompetansen Ass. direktør Kari Østerud i Storebrand mener det er på høy tid at kvinnelige jurister som har eller ønsker styreverv og lederjobber, danner et eget nettverk. For det er vanskelig å få innpass i de nettverkene som allerede eksisterer, sier hun med adresse til diverse gutteklubber. Av Ole-Martin Gangnes Kvinnelige jurister er i ferd med å danne et eget nettverk i regi av Norges Juristforbund. På den måten skal kvinner erobre styrerom og lederposisjoner. Det dreier seg om å formalisere arbeidet for å synliggjøre kompetanse og jobbe strukturert, sier Kari Østerud. Østerud jobber som assisterende direktør i Storebrand Livsforsikring AS. Hun er også nestleder i Norges Juristforbunds hovedstyre. Jeg har for lengst meldt min interesse for nettverket. Jeg har savnet noe sånt, sier en entusiastisk Østerud. Selv har hun fått jobben sin uten noe nettverk. Det hender jo selvfølgelig at kvinnenavn dukker opp hos rekrutteringsselskapene, men det skjer ikke ofte nok, sier hun. I bøtter og spann Det skal både være en kvinnebase og et tilbud om opplæring som nå er under etablering. Det dreier seg om å koble folk sammen. Jeg mener juristutdanningen er et godt grunnlag for eksempelvis styrearbeid. Gjennom kursing vil vi sette deltakerne i enda bedre stand til å gå inn i et styre. Det er mange kvinner som kunne tenke seg slikt arbeid. Det er nok av talenter å ta av, både som kan og vil, sier hun. I dag besettes styrer mye utfra personlige bekjentskaper og nettverk. Og det er menn som dominerer. Det er her vi ser et stort forbedringspotensiale. Dette dreier seg jo ikke om posisjoner man søker på. Det er vanskeligere å få disse jobbene enn å gjøre dem, sier hun. Kari Østerud er overbevist om at det er mange gode kandidater å finne blant kvinnelige jurister. Blant jurister er det kvalifiserte kandidater i bøtter og spann. Det er ikke det at jurister er så mye bedre enn alle andre, men mange selskaper kan ha godt av juridisk kompetanse. Det som er viktigst, er selvfølgelig personlige egenskaper og yrkesbakgrunnen din, sier hun. Hun tror et kvinnenettverk kan bli et viktig bidrag. Jeg er overbevist om at menn ønsker kvinner som kolleger både i styre og ledelse. Vi må bare hjelpe dem litt. Mer enn et nettverk Det har vært meget god respons på nettverket, opplyses det fra Norges Juristforbund. Det viser bare at kvinner er veldig klare for dette. Det viser også at argumentet med at «vi får ikke tak i kvinner» ikke holder. Da har man enten veldig dårlig fantasi eller så ser man på feil steder, sier Østerud. Det som skal skille dette nettverket fra andre er at det inkluderer et opplæringsprogram. Det dreier seg ikke bare om temamøter, men også rene kurs der man bygger styrekompetanse. I tillegg kommer verdien av erfaringsutveksling gjennom nettverket. Flere elementer i nettverket er under planlegging, bl.a. en mentorordning, forteller hun. Lang vei å gå Regjeringen har truet med å lovfeste kvotering av kvinner for å få opp kvinnerepresentasjonen i allmennaksjeselskapene. Innen utgangen av inneværende år skal andelen være oppe i 30 prosent. Og innen 2005 skal andelen være på 40 prosent. Hvis ikjke, kommer påbudet. En styreundersøkelse gjennomført av Økonomisk Rapport viser at det fremdeles er langt mellom kvinnene i børsselskapenes styrerom. Tallene viser at bare 13,3 prosent av styremedlemmene er kvinner, to prosent av styrene ledes av kvinner, og 51 prosent av styrene består av kun menn. 18 Juristkontakt

19 NJ med nettverk for kvinnelige jurister Norges Juristforbund ønsker å bidra til økt kvinneandel i styre- og lederfunksjoner. I jakten på økt mangfold og endring av dagens situasjon etablerer Norges Juristforbund et nettverk for kvinnelige jurister og advokater. Jeg er overbevist om at menn ønsker kvinner som kolleger både i styre og ledelse. Vi må bare hjelpe dem litt, sier ass. direktør Kari Østerud i Storebrand om det nye kvinnenettverket (foto: Jan Lindgren). En undersøkelse utført av Econ i januar i fjor, viste at én av fire mannlige aksjonærvalgte styremedlemmer i allmennaksjeselskaper fikk vervet gjennom sitt nettverk. Bare én av 20 kvinner fikk verv på samme måte. I undersøkelsen pekes det på at måten styremedlemmer rekrutteres på, kan være en av årsakene til at utviklingen går så tregt. Mange kvinner befinner seg rett og slett utenfor de riktige nettverkene. Ikke bare advokater Nettverk er viktig. Både ved rekruttering til lederverv og til lederjobber, sier Kari Østerud. Hun er også opptatt av at kvinner som har ambisjoner, ikke må være redd for å si hva man vil. Det er ingen grunn til unødvendig beskjedenhet på vegne av egne kvalifikasjoner. Man må tørre å si at man har lyst. Hun ønsker seg mange jurister på kurs og møter fremover. Det som kreves, er at man investerer litt tid og innsats på kursene. Østerud tror man må utfordre holdninger hos en del menn. Det påstås at kompetansen ikke holder hos tilstrekkelig antall kvinner når det gjelder styrearbeid. Men det er det jo direkte frekt å påstå. Jeg merker meg et dette med kompetanse aldri gjaldt menn. Det var en første gang for disse mennene også. Dessuten er kvinner i lederposisjoner og kvinner i styreverv to sider av samme sak, sier hun. Kari Østerud mener man også må se til andre enn advokater når man vil ha juridisk kompetanse inn i et styre. Advokater har lenge hatt plass i mange styrer, men det er på tide å lete blant andre jurister også. Det finnes en rekke dyktige ledere i offentlig virksomhet. Tenk på en trygdesjef med mange ansatte og et stort budsjett. Eller jurister i offentlig forvaltning. Tenk på hva en jurist i en teknisk etat kunne bidra med i styret til et bygg- og anleggsfirma, påpeker Kari Østerud. MÅL OG HENSIKT MED NETTVERKET ER Å: Synliggjøre kvinnelige jurister som aktuelle kandidater til styreog lederverv. Fremme deres mulighet til å bli rekruttert inn i slike posisjoner. Heve kompetansenivået innenfor områdene styrevirksomhet og lederskap. Synes du dette virker interessant? I så fall håper vi at du kommer på nettverkets første samling 6. mai 2004 kl på Grand Hotel, Karl Johansgate 31, Oslo. Spørsmål i forbindelse med etableringen av nettverket kan rettes til Karen Oppegaard Haavik på tlf , mobil eller e-post koh@jus.no. Informasjon om nettverket vil også bli publisert på Invitasjoner sendes ut senere.

20 Effektiviseringstiltak kartlagt: Fritt forsvarervalg kraftig begrenset For halvannet år siden ble det frie forsvarervalget begrenset ved en lovendring. Nå er noen av konsekvensene kartlagt. De utilsiktede konsekvensene er vel så store som de tilsiktede, sier juristen Snorre Sæther. Advokat Jon Christian Elden er bekymret. Jeg er ikke sikker på om den kraftige innstrammingen ville stå seg i Den europeiske menneskerettsdomstolen, sier han. Tekst og foto: Ole-Martin Gangnes «Hvor ble det av motstanden? Forklaringen ser ut til å ligge i at de fleste aktørene, særlig dommerne og forsvarerne, enten har sterke egeninteresser i at forsvarervalget begrenses, eller at de har sett fordelaktige muligheter som har åpnet seg», konkluderer avhandlingen «Fritt forsvarervalg?» I oktober 2002 ble det foretatt en begrensning i retten til fritt å velge egen forsvarer. Tidligere hadde begrensningen vært mulig dersom valget førte til «vesentlig forsinkelse» for saken. Nå ble formuleringen endret til «forsinkelse av betydning» i straffeprosessloven. Under et møte i Den norske kriminalistforening nylig la juristen Snorre Sæther fram funn fra avhandlingen som han har laget i samarbeid med Hanne Cecilie Bertelsen Helberg. Administrasjonen forvalter forsvarervalg Det var et ønske om å snevre inn valget. Samtidig innførte man kortere frister for beramming. Konsekvensen har vært at bytte av forsvarer skjer både oftere og tidligere enn før. Undersøkelsen viser at dommerne praktiserer fristene strengt, sier Snorre Sæther. Han mener dommerstanden tok godt imot forandringen som et velkomment redskap for å få saker raskere gjennom systemet. Sverige blir sett på som et foregangsland når det gjelder effektivitet, og mange har sett på det svenske systemet som et forbilde. To ukers fristen for beramming spiser også av frister for hvilket tidspunkt saken berammes til. Dette uthuler det frie forsvarervalget ytterligere. Men alt dette er nok tilsiktede virkninger, sier Sæther. Undersøkelsen viser også flere utilsiktede virkninger. Vi fant blant annet at administrativt personale ved domstolen er den viktigste forvalteren av det frie forsvarervalget, forteller Sæther. Flere fullmektiger som vikarer Berammingen tar ikke hensyn til forsvareren. Saker berammes av administrativt personale i domstolen. Dette personalet har ikke formelle retningslinjer. Det er dessuten liten kontakt mellom dommerne og det administrative personalet, forteller Snorre Sæther. Oppnevning av forsvarer skal ifølge reglene skje straks, men det er i ferd med å utvikle seg en ny praksis. Nå er det slik at det først bestemmes en dato for når saken skal opp og deretter avklares om forsvareren kan stille. Hvis den aktuelle forsvareren ikke kan, gir dommeren klare signaler om at forsvareren ikke vil utnevnes. Og da foregår det ofte en uformell utskifting av forsvarer. Forsvareren retter seg etter disse signalene, og avgjørelsen blir dermed ikke påkjært, sier Sæther. Han forteller at forsvarerne nok kunne ha presset hardere på, men velger å ikke gjøre det fordi det ville føre til at de ville få svært korte frister til å forberede seg skikkelig. Dessuten holder mange frem at det er viktig å ha et godt samarbeidsklima med domstolen. Det gjelder også det administrative personalet. Noen mener man kan risikere å få færre tildelinger hvis en ikke vil samarbeide, sier Sæther. Avhandlingen viser at den «uformelle» utskiftningen av forsvarer kan skje ved at advokaten foreslår en annen advokat eller fullmektig på kontoret. Vi ser at fullmektiger brukes mer enn tidligere. Også i 6-års saker, sier Snorre Sæther. Avhandlingen har også sett på påtalemyndighetens holdninger til fritt forsvarervalg. Ingen på aktorsiden sier de føler ansvar for det frie forsvarervalget, sier Sæther. Advokatene ser nye muligheter Da begrensningen i forsvarervalget kom, var mange på advokatsiden svært kritiske, og Sæther og Bertelsen Helberg hadde ventet å finne mye motstand fra den kanten. Noen er kritiske, men mange er positive. Vi ser at de store advokatkontorene er de som er mest positive. Det kan ha sammenheng med at disse har mulighet til å skyve mer over på f.eks. fullmektigene. Denne praksisen har jo også økt. Tiltalte må gi samtykke til et slikt bytte, men det viser seg at de som oftest vil følge advokatens råd, sier Sæther. 20 Juristkontakt