VIP - Visual Impaired People. Jeg er ikke overlegen, jeg bare ser litt dårlig

Transkript

1 VIP - Visual Impaired People Jeg er ikke overlegen, jeg bare ser litt dårlig Utvikling av bøllekurs og hefte for selvstudier rettet mot unge synshemmede.

2 Forord Prosjektnavn: VIP - Visual Impaired People Referansenummer: AIAQVQ Norges Blindeforbunds Ungdom (NBfU) avholdt helgen november 2011 Bøllekurs for unge synshemmede. I forkant av kurset ble det utarbeidet en kursmal for slike kurs, og i ettertid ble det produsert et magasin med temaer knyttet til kurset. Dette ble finansiert med midler fra Extrastiftelsen Helse- og Rehabilitering. Bruksåret for disse midlene var 2011, og prosjektet ble gjennomført og avsluttet dette året. Det kom 40 deltagere fra hele landet til kurset. Alle deltagerne var unge synshemmede i alderen ca 15 til 30 år medlemmer i NBfU. Magasinet ble sendt ut til alle NBfUs medlemmer samt andre instanser i ettertid. Sammendrag Norges Blindeforbunds Ungdom har lenge hatt et ønske om å gjennomføre et prosjekt hvor målet skulle være å styrke unge synshemmedes selvtillit. Gjennom prosjektet VIP Visually Impaired People har organisasjonen både fått utviklet en kursmal, avholdt et spennende helgekurs, laget et magasin om temaet, samt produsert effekter. NBfU har observert at synshemmede ungdommer ofte sliter med lavt selvbilde og ofte har opplevelser av å ikke mestre det andre ungdommer mestrer. Helgen november gjennomførte vi derfor et Bølle- og selvtillitskurs, der nærmere 40 unge synshemmede i alderen år deltok. Temaene denne kurshelgen var blant annet pippi-power, kroppsspråk, synshemmede og indentitet m.m. Det finnes ulike selvtillitskurs på markedet, men dette kurset var spesielt tilpasset de utfordringene man møter som ung og synshemmet. Vi fikk svært gode tilbakemeldinger fra kurset. I etterkant av kurset ble det produsert et Magasin der alle artiklene hadde fokus på synshemmede og muligheter. Dette magasinet bidrar til å styrke synshemmedes tro på at mye er mulig, samt til å spre informasjon om synshemmedes muligheter til for eksempel skoler, kompetansesenter, øyeleger osv. Prosjektet har vært med på å gjøre unge synshemmede sikrere på seg selv og vil kunne være av betydning for deres utdanning og yrkesmuligheter. Bakgrunn for prosjektet / Målsetning Synshemmede ungdommer har som ungdom flest behov for å finne sin egen identitet, og et behov for mestring. Gjennom våre arrangementer har vi erfart at mange unge synshemmede vokser opp i svært beskyttede omgivelser hvor det er vanskelig å finne seg selv og utvikle egen identitet. NBfU erfarer også at mange av våre medlemmer opplever mobbing på skolen. Dette i kombinasjon med å være synshemmet gjør at synshemmet ungdom ofte blir svært usikre på seg selv og har lav selvtillit. Norges Blindeforbunds Ungdom ønsket derfor å utvikle et kurs hvor målet var å styrke synshemmedes tro på seg selv og å gjøre synshemningen til en positiv og naturlig del av identiteten til den enkelte. Målet med prosjektet var å utvikle redskaper i organisasjonen for å styrke unge synshemmedes selvtillit og tro på seg selv. NBfU ønsket å utvikle flere redskaper for å bedre selvtilliten til ungdommer med

3 synshemning, hovedredskapet vi ønsket å utvikle var et «bøllekurs» hvor målgruppen var unge synshemmede. Dette kurset skulle ta opp viktige tema i forhold til det å vokse opp med synshemning og hvordan en bør forholde seg til verden. Basert på erfaringene vi gjorde oss gjennom utvikling og gjennomføring av dette kurset ville vi lage en «oppskrift» for gjennomføring av nye kurs, slik at det enklere kan gjennomføres kurs både regionalt og sentralt i organisasjonen vår. Del to av prosjektet var produksjon av et magasin om synshemning og selvtillit. Magasinet skulle ha unge synshemmede som målgruppe, men skulle også kunne sendes til øyeleger, hjelpemiddelsentraler, kommunenes synskontakter og fylkessynspedagoger. Fokus gjennom hele magasinet ville være synshemmet ungdom som mestrer hverdagen på en god måte. Eksempler på artikler vil være tips og triks i hverdagen, synshemmede i jobb og i høyere utdanning. For at dette magasinet skulle bli så bra som mulig, ønsket vi naturligvis å evaluere kurset godt. Denne evalueringen ville blant annet bli gjort ved gruppediskusjoner på slutten av kurset og ved utsendelse av evalueringsskjema til alle deltakerne. Sentralstyret skulle også gjøre en egen evaluering. Magasinet ble produsert slik at det er tilgjengelig for alle synshemmede, noe som innebærer at det vil bli produsert i vanlig sortskrift, punktskrift og i en elektronisk utgave. I mange prosjekter vil en ren nettutgave være tilstrekkelig for dokumentering og for å spre informasjon, men dette magasinet mente vi imidlertid burde trykkes, slik at det skulle være enkelt å dele ut og lett tilgjengelig. Målet er at magasinet skal være i jevnlig bruk, og bli tatt frem gjentatte ganger, da er tilgjengeligheten stor. Magasinet vil bli utsendt til alle medlemmer og alle nye medlemmer, og det vil på denne måten bli lest av langt flere enn om det bare ligger som en lenke på nettsiden vår. Vi vil forsøke å få sort- og punktskriftutgaven til å være samme trykksak. Del tre var å utvikle effekter som klart sier at «ja jeg ser dårlig, og jeg er stolt over det». Unge synshemmede får ofte kommentarer om at «stakkars deg, ser du dårlig» og «huff det må være grusomt å være blind». Dette er med på å gjøre det kjipt og «skambelagt» å se dårlig. Klare effekter i form av t- skjorter og gensere annet som klart tar standpunkt mot denne typen holdninger vil være med på å bygge ned denne typen kommentarer og å bygge opp den enkeltes selvtillit. Det er ikke synd på ungdommer bare fordi de er blinde eller svaksynte! Alle deler av prosjektet skulle være ledet av unge synshemmede. For at slike prosjekter skal lykkes er det etter vår mening en forutsetning at det ledes og gjennomføres av personer som vet hvor skoen trykker, og har personlige erfaringer med temaene Kurset ble finansiert med midler fra Extrastiftelsen og målet var å gjøre unge synshemmede litt tøffere, litt rettere i ryggen og bedre rustet til å mestre utfordringene de møter. Prosjektgjennomføring/metode Vi startet arbeidet med prosjektet tidlig på året Først måtte vi spisse tema og finne kursholdere. Vi ønsket at kurset skulle ha ulike vinklinger og ville da ha flere

4 kursholdere og flere temaer. Blant temaene vi anså det som svært viktig å fokusere på i et prosjekt som dette er: Forholdet til eget syn, hvordan forklare dette, og hva når fremmede spør for mye? Skal man alltid fortelle at man ser dårlig? Kroppspråkets viktighet, hvordan forholder man seg til et språk man ikke ser? Hvordan heve seg over kjipe kommentarer og hvordan svare på dem? Ta eierskapet over begrepene, ikke la synshemningen være et problem, gjør den til en positiv del av deg selv. Hva kan spøkes med, hvor går grensen mellom selvironi og stigmatisering av gruppen? Aller først ble det satt ned en prosjektgruppe med tre av sentralstyrets medlemmer. Disse hadde, sammen med organisasjonskoordinator hovedansvaret for prosjektet. Vi hadde på forhånd inngått avtale om samarbeide med Rød Ungdom, som gjennom mange år har drevet med bøllekurs rettet mot ungdom. Vi vil også inkludere tidligere og nåværende tillitsvalgte i egen organisasjon på både regionalt og sentralt nivå. Perioden februar - september 2011 brukte vi til å dele erfaringer med andre organisasjoner, samt å innhente nok informasjon til å kunne sy sammen et godt program. I samme tidsperiode startet vi jobben med grunnarbeidet for magasinet. Vi ble enige om mange av artiklene som skulle med, men bestemte oss for å gjøre det ferdig etter selve kurset slik at vi også kunne ta med erfaringene fra kurset i artikler i magasinet. Vi brukte også disse månedene til å finne egnet sted, og valget falt på Sørmarka kurs- og konferansesenter, som er rimelig, og har en praktisk beliggenhet. Det ble budsjettert med kr ,- til lønn og honorarer inkludert sosiale utgifter. Dette gikk i hovedsak med til ledsagere ved gjennomføring av et bøllekurs og til honorarer i forbindelse med design av magasinet og effektene. Vi fikk tak i fem dyktige ledsagere som var med hele kurshelgen. Det var også medregnet noen arbeidstimer i forbindelse med booking av reiser, overnattinger og rapportskrivning. Hovedvekten av prosjektet ble gjort på frivillig basis, og av den stillingen vi allerede har på vårt kontor. Videre jobbet vi med å finne egnede kursholdere. Første kursholder ble Marianne Almbakk som har skrevet masteroppgave om temaet synshemmede, identitet og selvfølelse. Hun har hatt foredrag på blant annet Huseby kurs- og kompetansesenter, og det var slik vi kom over henne. Neste foredragsholder ble Marga Dijkman med temaet Pippi power. Temaet handler om å ha tro på seg selv og å opparbeide seg styrke nok til å tørre å begi seg ut på ukjent farvann. Til temaet kroppsspråk, var vi heldige og fikk tak i Nina Frisnes Øyan. Hun er selv synshemmet og holder kurs om kroppsspråk i regi av Norges Blindeforbund. Til vårt kurs valgte hun å plukke ut deler av helgekurset hun vanligvis holder, da vi bare hadde 4 timer til rådighet til denne bolken. Nina fokuserte da på de delene av kurset som hadde med hvordan man kan jobbe med kroppen for å både føle og utstråle egen trygghet. Videre ønsket vi at deltakerne skulle lære seg noe praktisk og matnyttig, og vi valgte da å ha gruppearbeid rundt Norges travleste område: Oslo City og Oslo S. Her fikk de oppgaver som krevde både mobilitetsferdigheter, samarbeid og ikke minst mot. Vi hadde også avtalt at Rød Ungdom skulle holde bøllekurs. Vi jobbet også med å annonsere kurset i våre ulike kanaler; via nyhetsbrev, nettside, epost og facebook. Dette resulterte i at vi ble nærmere 40 stk, inkludert NBfUs styre. I forkant av kurset ble det sendt ut detaljert program, samt et opplysningsskjema deltagerne skulle fylle ut, slik at vi best mulig kunne legge til rette for at alle skulle få et godt opphold.

5 Kurset: Kurset startet fredag ettermiddag ved at Marianne Almbakk hadde foredrag om synshemmede, identitet og selvfølelse. Almbakk hadde valgt tittelen balansekunst på foredraget, og dette var også tittelen på Masteroppgaven med samme tema. I undersøkelsen hadde Marianne tatt for seg sosialiseringsarenaene familie, skole og kontakt med jevnaldrene. Mange opplevde det som en balansegang å være mellom barn og voksen, frisk og syk, seende og blind. I diskusjonsgruppene i etterkant av foredraget fikk deltagerne selv diskutert disse emnene. Med gruppeveiledere som hadde fokus på løsninger og muligheter i en hverdag som synshemmet, ble dette en positiv og god seanse. Lørdag startet dagen med Pippi Power. Pippi har en fantastisk tro på seg selv, og sier blant annet: dette har jeg aldri gjort før, så dette klarer jeg helt sikkert. Pippi power viser blant annet at vår innstilling til hvordan ting vil gå har ofte mye å si for hvordan utfallet blir. Å fysisk løfte hverandre opp, og å kjenne hva tunge bassrytmer kan gjøre med humør og sinnsstemning er noen av oppgavene deltagerne fikk. Videre var Nina Frisnes Øyan foredragsholder om temaet kroppsspråk. Deltagerne fikk både undervising og fikk prøve seg på oppgaver om emnet. Siste del av lørdagen ble foretatt i området rundt Oslo S/ Jernbanetorget/ Oslo City. Deltagerne ble delt inn i grupper, der hver gruppe hadde både svaksynte og blinde, Oslo-boere, og deltagere fra andre kanter av landet. Sammen skulle gruppene løse ulike oppgaver, for slik å bli tryggere både på mobilitet og på det å tørre å spørre andre om hjelp. Oppgavene gikk ut på å finne blant annet trikker til bestemte steder, tog og perronger, bestemte produkter i butikker på Oslo City, t- banestasjoner osv. Ledsagerne holdt seg i bakgrunnen og deltagerne ledsaget selv hverandre fra post til post. Søndag var det satt opp Bøllekurs med Rød Ungdom. Dessverre avlyste de i siste liten, og styret satte opp alternativt program. Det gav oss rom til å ta en grundig gjennomgang av lørdagens mobilitetsoppgaver, samt ulike diskusjonsoppgaver i grupper under veiledning av styret og ledsagere. Magasinet/effekter: Videre jobbet vi med å få på plass et magasin med artikler om temaer knyttet til kurset. Tekstforfattere var i stor grad unge synshemmede selv, som gjennom ulike vinklinger skrev tekster om det å mestre livet som synshemmet. Temaer vi landet på var for eksempel, livet som ung, synshemmet og mamma, livet med en førerhund, artikler om sommerjobb og jobbsøkeprosesser for synshemmede i tillegg til artikkel om selve kurset. Magasinet ble trykket og sendt ut til alle NBfUs medlemmer samt til ulike instanser i Norges Blindeforbund, synspedagoger og kompetansesenter landet rundt. Alle på kurset fikk tilsendt T-skjorte og genser med logo og friskt trykk. Resultater og resultatvurdering Dette prosjektet var med på å gjøre unge synshemmede sikrere på seg selv og vil kunne være av betydning for deres utdanning og yrkesmuligheter. Det vil slik også være med å bryte ned barrierer som kommer av holdninger og feilaktige oppfatninger blant folk flest. Eksempler på disse holdningene er at det er synd på synshemmede og at synshemmede trenger masse hjelp og bistand. NBfU mener at jo flere som har, eller har hatt, en synshemmet kollega eller studiekamerat med god selvtillit, jo færre

6 fordommer vil det være mot synshemmede generelt. For at et kurs som dette skal kunne gjennomføres på en god måte, er det en nødvendighet at det gjennomføres i et trygt miljø, hvor deltakerne stoler på hverandre. Miljøet på et slikt kurs må være slik at ingen spørsmål oppfattes som dumme, og at «det som blir sagt på kurset, blir på kurset». NBfU er en liten organisasjon som gjennom mange år har bygd opp et slikt trygt miljø, hvor vi kan gjennomføre kurs hvor folk tør å komme fram med personlige historier. Vi skapte trygge rammer på dette kurset, og fikk dermed deltagerne til å ha en god og trygg dialog på gruppeoppgaver. Tilbakemeldingen fra foredragsholderne var at deltagerne fremsto som trygge og modige som turde å kaste seg ut i alle de ulike og til tider utfordrende oppgavene de fikk. På den måten sørget de for å gi seg selv erfaringsbasert læring og forståelse. Det finnes mange selvtillitskurs i dag, men ingen som er rettet mot unge synshemmede. Vi er derfor svært fornøyde med at vi nå har fått laget et opplegg som vi vet fungerer for unge synshemmede. Dokumenteringen av prosjektet gjennom å lage et magasin sikret også at erfaringene vi fikk gjennom dette prosjektet blir i organisasjonen. Dette er spesielt viktig i en liten organisasjon som vår, med stor turnover blant de tillitsvalgte Et annet resultat av kurset var det rent sosiale, der unge synshemmede som ofte har lite kontakt med andre ungdommer på hjemstedet, og har sine nærmeste venner i det synshemmede miljøet fikk en anledning til å treffes. Vi ser at slike sosiale fora er svært viktig unge synshemmede. Når de i tillegg fikk lært mye, og utvekslet erfaringer om sosiale medier må vi kunne si at kurset var svært vellykket. Det å bare kunne møtes, være sosiale, tulle med synshemmingen. Dele erfaringer og løse problemer sammen. Være et sted der en er sikker på å føle seg inkludert og forstått. Dette er jo ikke å være bøllete, men det er med på å styrke selvfølelsen! Helgen på Sørmarka var fylt av latter, diskusjoner og lite søvn. NBfU er sikre på at deltagerne reiste hjem med gode minner og nyttig lærdom Evalueringen av kurset ble brukt for å fullføre magasinet, slik at erfaringene herfra også ble gjenspeilet i det ferdige magasinet. Oppsummering/konklusjon/videre planer For at vi skal kunne ta vare på erfaringene fra kursene på best mulig måte, valgte vi å ha en grundig evaluering av prosjektet. Under evaluering fortalte deltagernes positive tilbakemeldinger at dette hadde vært et svært vellykket kurs, som lot dem sitte igjen med en følelse av samhørighet og styrket selvtillit. Magasinet vi har trykket og sendt ut vil kunne være til stor nytte både for medlemmer og for organisasjonen i lang tid. Artiklene har ikke noe nyhetspreg, og magasinet kan derfor leses i flere år fremover. Her vil både unge synshemmede og andre kunne få et innblikk i hvor godt en hverdag for blinde og svaksynte faktisk kan fungere om ting legges litt til rette. Altfor ofte fremstilles unge synshemmede som en ressurssvak gruppe som trenger mye hjelp og bistand. Det at vi nå har et magasin som viser det motsatte vil være til stor nytte for NBfU som organisasjon i forhold til å nå våre mål om full samfunnsmessig

7 likestilling. Vi har ingen helt konkrete planer om når neste kurs om selvtillit blir, men at det blir slike kurs igjen ved senere anledninger er helt sikkert. Nå har vi verktøyet som gjør det langt enklere å arrangere et liknende kurs senere. Oslo, desember 2011