TEMA: Samhandlingsreformen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TEMA: Samhandlingsreformen"

Transkript

1 Fagblad f o r l u n g e s y k e p l e i e r e Nr TEMA: Samhandlingsreformen AV INNHOLDET: Leder: Hei alle medlemmer 2 Redaktøren har ordet 3 Forløpsgruppe KOLS, rapport 4 Fagmøte og 20-årsjubileum i Bergen 6 Evaluering av NSF FLU fagmøte 8 Kurs og konferanser 8 Rapport for kursstøtte fagmøte I 9 Rapport for kursstøtte fagmøte II 10 ERS Barcelona, september ERS Barcelona, tilbakeblikk 12 Fagmøte for lungesykepleierne 2011 i Fredrikstad mars/april 14 Lungerehabiliteringskonferansen 16 Stipend for videreutdanning 18

2 LEDER HEI ALLE MEDLEMMER! Et tema som har opptatt meg mye den siste tiden er arbeidsglede. Arbeidsglede er viktig for at man skal oppleve at det er hyggelig å gå på jobb og ikke grue seg til en ny arbeidsdag. Hva er det så som skal til for at en sykepleier skal oppleve arbeidsglede? Jeg har de siste ukene truffet mange sykepleiere på kurs og konferanser og har diskutert temaet med dem. De forskjellige diskusjonene har vist er at det er mange forhold som påvirker arbeidsgleden. For det første er det viktig at man liker å være sykepleier og å omgås pasienter. Flere av de som jeg har pratet med trekker også fram at gode kollegaer er viktig. Det å ha et godt arbeidsmiljø der en både kan diskutere faglige utfordringer og le sammen øker arbeidsgleden. Støtte fra gode kollegaer kan hjelpe deg å stå i vanskelige situasjoner uten å bli helt utslitt. Ledelsen er også viktig for arbeidsgleden. Det at du har en leder som ser hvem du er og gir deg faglige utfordringer har stor betydning. Det er imidlertid ikke bare forhold på avdelingen som har betydning for arbeidsgleden. Jeg har i den siste tiden snakket med flere sykepleiere fra Oslo som ikke vet hvor og med hva de skal arbeide med Trine Oksholm, leder NSF FLU etter jul. Det er etter min mening uholdbart og ikke å vite hvor man skal jobbe om noen får måneder. Andre forteller at avdelinger på kort varsel er blitt sammenslått og at de har fått ansvar for nye pasientgrupper, ofte med minimal opplæring på forhånd. Så har man i tillegg fokuset på kostnadskutt og effektivisering. Hvordan skal man som sykepleier oppleve arbeidsglede når det kun fokuseres på å behandle flest mulig pasienter på kortest mulig tid, og overhode ikke på omsorg for pasienten og forbedring av praksis? Hva kan så sykepleieren selv gjøre for å bedre arbeidsgleden? Dersom man overhode ikke trives som sykepleier og ikke liker pasienter bør man vel kanskje vurdere å skifte jobb. Det å få et godt arbeidsmiljø på avdelingen kan man imidlertid ofte selv være med å påvirke. Kanskje kan du selv ta initiativ til diskusjoner og aktiviteter for å bedre miljøet? Det å ha en leder som ikke ser og støtter deg kan være vanskelig men ikke umulig å gjøre noe med. Du kan be om et møte med leder å ta opp problemene eller være faglig aktiv og foreslå f. eks forbedringsprosjekter. Det er ikke sikkert du får gjennomslag, men du har allerede vist leder at du er faglig engasjert. Jeg har selv fått mange faglige utfordringer i de årene jeg har arbeidet. Noen ganger har det sikkert vært flaks - at jeg har vært på rett sted til rett tid. Andre ganger har jeg nok fått mulighetene fordi jeg har vært faglig aktiv. Dersom det har vært noe som jeg ikke syns fungerer på avdelingen så har jeg tatt det opp til diskusjon. Jeg skal ærlig innrømme at måten ting har vært tatt opp ikke alltid har vært saklig og konstruktiv. Uansett synes jeg det er bedre å være litt sinna og bråkete, enn og bare beklage seg på skyllerommet og ikke gjøre noe ting. Hva så med forhold som ligger utenfor sykepleiens påvirkningsområde, som sammenslåing av avdelinger og sykehus og de evinnelige innsparingstiltakene? Hva skal sykepleieren da gjøre? Dette er veldig vanskelig og jeg må ærlig innrømme at jeg er blitt litt apatisk selv. Jeg tror imidlertid at vi i framtiden må bli litt modigere med synliggjøre konsekvensene av de ulike politiske avgjørelsene. Vi må både melde avvik internt og dersom dette ikke virker gå ut i media og gi beskjed. Jeg ønsker dere alle lykke til. Stå på! Trine Oksholm E-postadresser Har du ikke fått e-post fra styret? Vi mangler fortsatt e-postadresse til halvparten av medlemmene. Hvis du har e-postadresse, er det fint om du sender den til vår sekretær: mar-fr@online.no 2

3 INNHOLD Utgitt av: NSFs Faggruppe av lungesykepleiere. (NSF FLU) Internett: Styret består av: Leder: Trine Oksholm Rikshospitalet Tlf.: E-post: Nestleder: Geir Kristian Gotliebsen Seksjon for behandlingshjelpemidler, Harstad Tlf.: E-post: Sekretær: Marit Fredriksen Granheim Lungesykehus SIHF Tlf.: E-post: Redaktør Fagblad for lungesykepleiere: Nina Bertelsen Stavanger universitetssykehus Tlf.: E-post: Nettredaktør: Anita Lindgren Sykehuset i Telemark Tlf.: E-post: anita.lindgren@sthf.no Kasserer: Eli Johansen Narvik kommune, Narvik Tlf.: E-post: eli.olaug.johansen@narvik.kommune.no Lokalgruppelederansvarlig: Heidi Bjørgvik Distriktsmedisinsk senter Stjørdal Tlf.: E-post: heidi.bjorgvik@stjordal.kommune.no Adresseforandringer sendes til: Marit Fredriksen Sletten, 2656 Follebu Søknadsfrister for kursstøtte er den 1. mars. Søknad sendes til: Marit Fredriksen Sletten, 2656 Follebu eller til: epost: mar-fr2@online.no Repro og trykk: Østfold Trykkeri AS, Askim. Tlf.: Fax svein@ostfold-trykkeri.no 241 MILJØMERKET Trykksak ISSN Side Leder: Hei alle medlemmer 2 Redaktøren har ordet 3 Forløpsgruppe KOLS, rapport 4 Fagmøte og 20-årsjubileum i Bergen 6 Evaluering av NSF FLU fagmøte 8 Kurs og konferanser 8 Rapport for kursstøtte fagmøte I 9 Rapport for kursstøtte fagmøte II 10 ERS Barcelona, september ERS Barcelona, tilbakeblikk 12 Fagmøte for lungesykepleierne 2011 i Fredrikstad mars/april 14 Lungerehabiliteringskonferansen 16 Stipend for videreutdanning 18 Frister for innlevering av stoff til Fagblad for lungesykepleiere: Nr. 3-10: 30. juni -10 Utgivelsesdato: medio august Nr. 4-10: 10. okt. -10 Utgivelsesdato: medio nov. Annonsepriser: Format 4 farger Sort/hvitt 1/1 side 5.500,- +mva 2.800,- +mva 1/2 side 2.800,- +mva 1.700,- +mva Baksiden i 4 farger: 6.000,- +mva Redaktøren har ordet Hei Hei Takk for at dere valgte meg som redaktør i NSF FLU sitt fagblad. Jeg heter Nina Bertelsen. Ble ferdig utdannet sykepleier i 2003, og har siden dette jobbet innen lungefaget. Til vanlig jobber jeg 100 % på lungeavdelingen på Stavanger universitets sykehus. Men har de siste årene hatt et 30% vikariat på lungepoliklinikken og 70% på lungeavdelingen. Har aldri hatt noen lignende verv før og synes derfor det å være redaktør både er utfordrende og spennende. I september var jeg så heldig å få være med på ERS (European Respiratory Society) i Barcelona. Det er opprinnelig en konferanse for leger, men har den siste tiden vært mer og mer interessant for fysioterapeuter og sykepleiere. Det er en veldig stor konferanse hvor det deltar mellom mennesker. Området rundt der ERS ble holdt var det store forelesningssaler og en stor sal der legemiddelfirmaene holdt stand. Der kunne en få med seg det nyeste innen medisinsk-teknisk utstyr, legemidler m.m. Slike turer er også veldig viktig fordi en treffer andre kollegaer som er i samme arbeid som deg selv. Godt forum for å utveksling om hverandres kunnskaper og erfaringer. I denne utgaven av fagbladet har vi å by på litt forskjellig. Alt fra arbeidsgruppe-kols forløp til referater og tilbakemeldinger i fra ERS og fagmøtet i Bergen. I neste utgave går vi mer over på viderutdanning og hvilke muligheter vi som sykepleiere har til å viderutvikle oss. Jeg vil også minne om at det er nytt fagmøte i Fredrikstad i mars Husk å melde dere på! Nina Forsidebildet: Arkivfoto 3

4 KOLS FORLØPSGRUPPE KOLS Rapport fra arbeidsgruppe pasientforløp kols Marit Fredriksen, Lungesykepleier, Granheim Lungesykehus SIHF Som ledd i forberedelsene til St. meld nr 47 ( ) Samhandlingsreformen, etablerte Helse- og omsorgsdepartementet våren 2009 til sammen 13 arbeidsgrupper med fokus på pasienter og brukere av helse- og omsorgstjenesten. En av disse var kols, og jeg representerte NSF FLU i denne gruppen. Brukerorganisasjoner og ansattes organisasjoner har vært bredt representert i gruppene, i tillegg til KS, helseforetak og Helsedirektoratet. Departementet har ledet arbeidet med gruppene. De 13 arbeidsgruppene har utarbeidet egne rapporter og arbeidet er omtalt grundig i stortingsmelding 47 ( ) Samhandlingsreformen. Rapportene er oversendt Helsedirektoratet. Arbeidet har gitt viktige impulser til arbeidet med samhandlingsreformen og vil danne utgangspunktet for det videre arbeidet med å videreutvikle helse- og omsorgstjenestene. Dette er et utdrag fra rapporten; Pasientforløp for kols som kan leses i sin helhet på Helseog Omsorgs Departementet sin nettside; Forløpsprosjektet våren 2009 Samhandlingsreformen Rapporten innholder en beskrivelse av kjennetegn ved pasientforløpet for kronisk obstruktiv lungesykdom (kols), brudd i pasientforløpet og forslag til områder for forbedring. Siden kols i all hovedsak er et resultat av tobakksrøyk og yrkeseksponering, er det lagt relativt stor vekt på den delen av forløpet som går forut for diagnosen. Dette er også i tråd med prinsippet om venstreforskyvning (mer forebygging og tidlig intervensjon) i samhandlingsprosjektet. Kjennetegn ved pasientforløpet for kols Pasientforløpet er en beskrivelse av pasientens gang gjennom helsetjenesten sett fra pasientens perspektiv. I denne rapporten har vi venstreforskjøvet forløpsbeskrivelsen slik at den ikke bare omfatter behandling, men også forhold før sykdommen oppstår slik at beskrivelsen skal fange opp helheten i det forebyggende arbeidet. Brukernes behov og livskvalitet er utgangspunktet for beskrivelsen av det gode pasientforløpet. Det gode pasientforløpet eller den gode dagen forutsetter en vid tenkning når det gjelder aktører og arenaer. Fra et brukerståsted er det ikke først og fremst hvilken profesjon som yter tjenesten, men at aktørene har den kompetansen som er nødvendig. Det handler ikke bare om behandling og helserelaterte behov, men også om arbeidssituasjon og psykososial og sosioøkonomisk livssituasjon. Mange kols-pasienter opplever at sykdommen fører til sosial isolasjon og ensomhet. Områder for forbedring Forsløpsanalysen har avdekket at det satses for lite forebygging av tobakkskader både i og utenfor helsetjenesten. Det er et stort problem med underdiagnostisering og diagnostisering for sent i pasientforløpet. Videre er det for lite sammenheng i behandlingstilbudet. Behandlingen påbegynnes for sent i forløpet og lokale lavterskeltilbud rettet mot bl.a. ernæringsproblemer i forbindelse med kronisk sykdom mangler. Spesielt er røykeslutt for lite prioritert både i forebygging og behandling av kols. Fra brukerståsted 4

5 blir det understreket at kols er en kronisk sykdom som ikke kan helbredes og at det derfor er vesentlig med læring i mestring av sykdommen. For mange med kols er aktivitet og deltakelse det mest aktuelle målet for behandling og rehabilitering. Forbedringsområder før kols Tiltak for å forebygge røykestart Innsatsen bør skje på mange nivåer og rettes mot forskjellige målgrupper, men ungdom bør være en prioritert målgruppe på grunn av de store helsemessige konsekvensene av tidlig røykestart. Virkemidler for å forebygge røykestart: styrke det tobakkskadeforebyggende arbeidet både faglig og økonomisk sette i verk radikale tiltak for å redusere tilgjengeligheten til tobakk, for eksempel ved å styrke tilsynet med aldersgrensen, totalt tobakksforbud ved skolene, forbud mot synlig oppstilling av tobakksvarer og redusere antall utsalgssteder styrke det lokalbaserte tobakkskadeforebyggende arbeidet på arbeidsplassen, i skolen og på arenaer med mange røyker gjennomføre målrettede massemediakampanjer for å forebygge røyking styrke tilbudet i helsestasjons- og skolehelsetjenesten styrke tilbud om røykeslutt i bedriftshelsetjenesten. Forebyggende tiltak rettet mot røykere For å redusere tilfanget av nye kolspasienter på kortere sikt er det nødvendig å styrke innsatsen på røykesluttområdet. Norge kommer dårlig ut på dette området sammenlignet med andre europeiske land som for eksempel Storbritannia. Mulige tiltak kan være refusjon av legemidler til røykeslutt (både reseptfrie og/eller reseptpliktige), innføring av takster for hjelp til røykeslutt (både i primær og spesialisthelsetjenesten), bedre opplæring av helsepersonell i nytten av og metodene for røykeavvenning samt å definere røykeavvenning som en del av fastlegens oppgaver. Virkemidler for å sikre at røykeslutt prioriteres høyere i helsetjenesten: sikre røykeavvenning en større plass i utdanningen av helsepersonell ansvaret for å anbefale røykeslutt må plasseres hos alt relevant helsepersonell røykestatus bør rutinemessig registreres i pasientens journal definere røykeavvenning som en oppgave for allmennlegen på linje med blodtrykksmåling og oppfølging av høyt kolesterol innføre takster for røykeavvenning og annet forebyggende arbeid som også kan benyttes overfor røykere med normal lungefunksjon innføre refusjonsordning for legemidler til røykeavvenning. Diagnostisering Det er en underdiagnostisering av kols som kan avhjelpes ved å skolere allmennlegene i diagnostisering. I tillegg er det behov for å øke helsepersonells oppmerksomhet på røyking. Siden 80 prosent av kols-pasientene er røykere, bør kunnskap om røykeatferd være et godt utgangspunkt for å avdekke risiko for kols. Virkemidler for å sikre tidlig diagnostisering: Helsedirektoratets faglige retningslinjer for kols skal inneholde anbefalinger om årskontroll hos fastlegen for å gjennomgå lungefunksjon, helsestatus, legemiddel- og vaksineliste, behov for røykeavvenning, rehabilitering og spesialisthenvisning. Styrke fastlegenes kompetanse på diagnostisering, herunder kompetansen på bruk av spirometri Tydeliggjøre fastlegens ansvar for å undersøke middelaldrende og tilby obligatorisk spirometri av røykere hvert femte år. Forbedring av oppfølging og behandling Behandlingsopplegget for den enkelte pasient må gjøres på grunnlag av en samlet vurdering av sykdommens alvorlighetsgrad og pasientens behov. KOLS Viktige aspekter vil være: Røykeavvenning, medisinsk behandling, fysisk trening, pasientopplæring, kostholdsveiledning/ ernæringsbehandling, psykososial støtte, veiledning om daglige aktiviteter og formidling av hjelpemidler. Det er behov for å styrke sammenhengen i behandlingstilbudet, behandlingen må starte tidligere i forløpet og det må bygges ut lokale rehabiliteringstilbud og lavterskeltilbud rettet mot optimalisering av fysisk aktivitet og kosthold. Den faglige arbeidsdelingen mellom primærhelsetjenesten og spesialist helsetjenesten i forhold til oppfølgingen av kols-pasientene bør defineres bedre av helsemyndighetene. Virkemidler for å forbedre oppfølging og behandling: Styrke bruken av individuell plan som koordinerende virkemiddel Etablere opplæringstilbud i primærhelsetjenesten til kols-pasienter og pårørende Aktiviteten i Lærings- og mestringssentrene for kols-pasienter styrkes Styrke allmennlegenes kompetanse ved kronisk sykdom Utvikle systemer for rask og sikker overføring av informasjon elektronisk mellom behandlingsnivåene, pasienten og pårørende. Etablere lokale lavterskeltilbud med røykeavvenning, fysisk aktivitet og kostholdsveiledning og ernæringsbehandling. Bedre det klinisk ernæringsfaglige tilbudet til pasienter med kronisk lungesykdom i alle sykdomsfaser. Innføre refusjonsordning for legemidler til røykeavvenning Involvere praksiskonsulentene (leger fra primærhelsetjenesten som jobber deltid på sykehus) og allmennlegerådene mer aktivt i samhandlingen om kroniske pasienter generelt og kols-pasienter spesielt. Etablere rehabiliteringstilbud i primærhelsetjenesten til pasienter med mild og moderat sykdom samt til dem som er utskrevet fra sykehus. Tilpasse takstsystemet for spesialisthelsetjenesten slik at oppfølging og behandling av kroniske pasienter ivaretas bedre. 5

6 FAGMØTE/JUBILEUM BERGEN REFERAT FRA FAGMØTE OG 20-ÅRSJUBILEUM I BERGEN Anny Sekkingstad, for arbeidsgruppen i Bergen 170 deltakere og utstillere fra 21 firma deltok på NSF FLU sitt 20-årsjubileum juni. Det var 4. gang Bergen arrangerte fagmøte, den ene gangen i 1994 var også Nordisk Lungesykepleierkongress. Vi var 11 i arbeidsgruppen, de fleste fra Haukeland universitetssjukehus, og noen hadde vært med på å arrangere de tre andre fagmøtene også. Gerd Gran var leder, og møtene var mange og effektive. Arbeidsgruppen vil si TUSEN TAKK til deltakerne, og spesielt TAKK til alle firma som gjorde det mulig for oss å arrangere et så stort fagmøte! Været viste seg fra sin beste side den første dagen, så turen med Statsraad Lehmkuhl torsdag kveld ble en flott opplevelse for våre gjester. Det faglige programmet var tettpakket alle tre dagene som vanlig, men startet torsdag med en nydelig fiolinkonsert. Hovedfokus torsdag før lunsj var på den historiske utviklingen av lungefaget de siste 50 årene. Heidi Øksnes Markussen fortalte at målsetningen til NSF FLU i dag er nokså lik den til NLIF for 20 år siden. Faggruppen vår het Norsk Lungesykepleieres interesseforening (NLIF) de første årene etter at den ble stiftet i Lokalgruppene er viktige og mange jobber hardt, tross praktiske utfordringer i hverdagen. Sykepleierfaget har opplevd en stor påvirkning fra medisinske fag de siste 20 årene, på grunn av utspring fra spesialisthelsetjenesten, og det er økt behov for kompetanse. Hun viste til at det nå er mulig for sykepleiere å ta både videreutdanning i lungefaget, master- og phd-studier. For veien videre håper hun på engasjerte sykepleiere, synlig faggruppe, forskning, fagutvikling, faglig bredde, levende lokallag og godt miljø. Dr. med. Sverre Sörensen ga oss en oppsummering av lungekreft gjennom 50 år. Han fastslo at det nå er flest tilfeller med adenocarcinom, mens det for 50 år siden var flest tilfeller med plateepitel carcinom. Dette skyldes at det er en annen sammensetning av kreftfremkallelige stoffer i tobakken, og mindre partikkelstørrelse. Samhandlingsreformen vil gi muligheter og utfordringer for lungesykepleie, og Kari Hvinden fra Glittreklinikken informerte oss om siste nytt om reformen, som er omtalt i St.meld 47. Planlagt start for reformen er januar 2012, men finansieringsspørsmålet er et stort tema. Det er 5 hovedtiltak som er listet opp: Klarere pasientrolle Ny fremtidig kommunerolle Etablering av økonomiske insentiver Spesialisthelsetjenesten skal utvikles slik at den i større grad kan bruke sin spesialiserte kompetanse Tilrettelegge for tydeligere prioriteringer. Hun oppfordrer FLU til å delta i prosessen fremover. Hun ser for seg flere muligheter og utfordringer for lungesykepleierne, som for eksempel kompetansespredning og forebyggende lungesykepleie ved å hindre røykestart hos ungdom. Synnøve Sunde presenterte KOLS heim, som er et samarbeidsprosjekt mellom 1. og 2. linjetjenesten i Trondheim. Målet er å få til tidlig intervensjon for å redusere antall forverrelser, slik at behovet for innleggelser reduseres. Kari Martinsen snakket om skam, skyld og lydighet hos lungesyke. Hun Lille Lungegårds vann ligger idyllisk til midt i Bergen. 6

7 FAGMØTE/JUBILEUM BERGEN stipender og taler. En flott og minnerik kveld for alle oss som deltok! Lørdag morgen var vi klare igjen, og fikk en rørende pasienthistorie fra en som lever med alvorlig astma. Hans pågangsmot gjorde sterkt inntrykk på oss. Et av de tradisjonsrike Buekorpsene, hilste oss. Vi fikk også et innblikk i helsepedagogiske utfordringer ved Eva Langeland, og hun snakket mye om mestring, hvordan vi som sykepleiere kan øke pasientens opplevelse av mestring. Hun mente vi må ha som fokus en blanding av empatisk lytting og støtte pasientens egne ressurser. Kunsten er å gi pasienten passende utfordringer for at han skal oppleve økt grad av helse. mente at skam kan være både positivt og negativt. Den beskytter oss mot å overskride grenser, og er nødvendig for ikke å krenke noen. Skamløs blir vi når vi ikke har grenser, og behandler den andre som et objekt. Fredag før lunsj fikk vi presentasjon av forskning innen lungesykepleie, med resultater fra fem masterstudier. Det er sannelig mange dyktige kollegaer i våre rekker! Heidi Øksnes Markussen med Livskvalitet hos hjemmerespiratorpasienter Trine Oksholm med Livet de første månedene etter en lungekreftoperasjon Inger Johanne Haaland Wang med Livet etter røykestopp Christine Råheim Borge med Multisymptomer hos personer med KOLS Henny Torheim med Å mestre maska Deretter fikk vi en presentasjon av resultater fra studien til Kirsten Lomborg Patienttilpasset hjælp til personlig pleje til patienter med svær KOLS Haukeland universitetssjukehus. Den andre hadde flere tema, blant annet kvalitetssikring av inhalasjonsterapi, hvor det kom fram i en studie at 80% av pasientene sa de ikke fikk opplæring i inhalasjonsteknikk under sykehusoppholdet. Ellers fikk vi et lite innblikk i retningslinjer for ernæring av lungesyke og tolkning av syre-base. Sykepleiere fa Haukeland universitetssjukehus fortalte også om erfaringer fra arbeidet ved Respiratorisk Overvåkningsenhet (ROE), og arbeidet som kontaktsykepleier for hjemmerespiratorbrukere. Fredag kveld var det festmiddag som seg hør og bør på et jubileum, med 3 retters middag, storband, utdeling av Siste tema var forskning innen lungefaget ved Amund Gulsvik. Han snakket om pågående forskning og utfordringer i fremtiden. Det er ca som får diagnosen KOLS hvert år i Norge, og han mener at effekten av røykeslutt ikke vil bli merkbar før etter Kostnadene for denne pasientgruppen er store, 1 2 milliarder årlig, hvor 50% går til innleggelser, 30% til medisiner og 30% til kontakt med helsepersonell. Til slutt ble neste års Fagmøte presentert, og det blir i Fredrikstad i tiden 31. mars 2. april En del av foredragene blir lagt ut på våre nettsider. Fredag etter lunsj var delt opp i to parallellsesjoner. En om tilbud til lungekreftpasienter, som palliasjon og Pusterom ved Lungeavdelingen på Fana Storband spilte for oss under jubileumsmiddagen. 7

8 FAGMØTE BERGEN EVALUERING AV NSF FLU FAGMØTE BERGEN JUNI 2010 Antall evalueringsskjema: 56 Generelt veldig positive tilbakemeldinger. CF LTOT Pasienterfaringer Mer om helsefremmende arbeid Resp. Fysiologi Forskning innen lungesykepleie Ernæring Trening for lungesyke Lungetransplantasjon Sjeldne lungelidelser Lungeundersøkelser/operasjoner Palliativ behandling til KOLS-pasienter Mer sykdomslære Lungekreft Infeksjoner-antibiotikabehandling Tuberkulose Rettigheter/lovverk pasienter med kronisk sykdom Mer presentasjon av ulike lungeavdelinger Astma Internasjonalt nettverk Andre kommentarer: 1) Positive Bra hotell, gode kaffepauser og god plass til utstillerne «Takk for flotte dager» «Proft og ryddig» «Arbeidsgruppen har gjort en fantastisk jobb tusen takk» «Svært bra fagmøte» Flott programhefte «Mange dyktige sykepleiere i Bergen. STÅ PÅ! «Inspirasjonskilde» «veldig spennende og lærerikt» 2) Negative 2 ting som går igjen og det er : A) Årsmøtet uryddig og for liten tid B) Tidsskjema som ikke ble holdt «bedre møteledere, viktig å holde tiden» Andre ting: «For hektisk», «for tett program», flere foredrag lørdag (noen savnet også utstillerne lørdag) «kald trekk i foredragssalen» «støy om natten». Kurs og konferanser Lungerehabiliteringskonferansen Oslo januar. Fagmøte for lungesykepleiere Fredrikstad Forslag/ønsker til faglige tema for neste års Fagmøte: Etikk Samhandling mellom spesialistog kommunehelsetjenesten Nordisk lungekongress Helsinki 9-11 juni

9 RAPPORT, KURSSTØTTE KURSSTØTTEN FRA NSF FLU BLE BENYTTET TIL: FAGMØTE OG 20-ÅRS JUBILEUM NSF FLU BERGEN JUNI 2010 Lene Skoglund, Sykepleier/Teamleder, Medisin 5A, SiV Tønsberg Utdannet ved Høgskolen i Bodø, 2001 Flott måte å møte andre sykepleiere i landet på fra andre lungeavdelinger. Lungeavdelingen i Tønsberg er nylig omorganisert. Sengepost og poliklinikk er slått sammen til én avdeling med felles ledelse. Vi er nå teamorganisering i fire team med hver sin teamleder. Vi har også nylig fått samhandlingssykepleier på sengepost med særlig fokus på samarbeid med kommunehelsetjenesten. Fagmøtet var derfor en mulighet for oss å høre hvordan andre lungeavdelinger løser ulike utfordringer. Tema "Samhandlingsreformen" var et svært relevant foredrag. Det blir spennende å følge denne prosessen i tiden som kommer. Det er i Vestfold startet opp et iv-prosjekt. Det pågår i disse dager opplæring iht iv-behandling på sykehjem, og kartlegging av sykehjemsbeboere som blir innlagt for væske- og antibiotikabehandling. Som nevnt over har vi også fått samhandlingsspl. på flere sengeposter på SiV Tbg. Viktig å vite om reformen, og derav hva som er styrene for disse pågående prosessene. Alle de ulike foredragene relatert til lungekreft var viktige for meg å få med meg. Jeg er teamleder på cancerteamet på vår lungeavdeling, og det er av stor betydning for meg å være oppdatert innen denne delen av lungefaget. Vil særlig trekke fram foredraget "Livet de første månedene etter en lungekreftoperasjon". Vi får med jevne mellomrom overflyttet pasienter fra Rikshospitalet etter operasjon. De har nok på mange måter blitt en litt forsømt pasientgruppe også hos oss. For meg var dette et svært nyttig foredrag, både til ettertanke og refleksjon. Det at vi har kjennskap til de ulike behandlingsforløpene pas er igjennom, er avgjørende for pas's opplevelse av møte med helsevesenet. Kartlegging av pasienterfaringer er derfor avgjørende for oss for å bli bedre i møtet med pasientene. Dette er noe av det jeg har tatt med meg videre fra Bergen, og vil bruke i mitt videre arbeid som teamleder.

10 RAPPORT, KURSSTØTTE TILBAKEMELDING PÅ KURSSTØTTE FRA NSF FLU FAGMØTET I BERGEN JUNI 2010 Eva Margareth Langeid, Sykepleier ved SSK, lungeavdeling Utdannet i Kristiansand, 1991 Jeg har vært medlem av NSF FLU noen år, og dette var første deltakelse på fagmøtet sentralt. Jeg hadde høye forventninger, og de ble i stor grad innfridd. Programmet inneholdt stor faglig bredde, med svært relevante praktiske utfordringer innen lungefaget. I tillegg var det veldig inspirerende å treffe så mange engasjerte lungesykepleiere fra hele landet. Jeg sitter igjen med en god dose faglig påfyll, og en stor beundring ovenfor alle de som jobber utrettelig med å utvikle faget vitenskapelig. Viktigheten av at noen makter å påta seg krevende forskningsprosjekter, er uvurderlig. Ikke bare for fagutvikling, men også som dokumentasjon overfor våre arbeidsgivere på hvor spesiell og krevende denne pasientgruppen er. Jeg synes programmet omfavnet kompleksiteten vedrørende denne pasientgruppen. Det psykiske aspektet ved å ikke få nok luft, skyldfølelsen de har overfor å ha røykt, og tungt medisinteknisk utstyr. Dyrt utstyr som viss effekt avhenger av om pasienten klarer å samarbeide. Pasientens evne til å arbeide sammen med utstyret avhenger av om sykepleier har tilstrekkelig kunnskap om og innsikt i pasientens sårbarhet i en situasjon hvor Bi-pap eller respirator er behandlingsalternativet. Forskning omkring dette temaet som Henny Torheim hadde en presentasjon av "Å mestre maska", kommer sykepleiers tidsaspekt tydelig frem. Igangsetting og oppfølging av pasienter på Bi-pap er tid og ressurskrevende. Vi trenger sårt all dokumentasjon som viser at mennesker som ikke får nok luft, krever en spesiell kompetanse og tilnærming fra sykepleier som er mer tidkrevende enn selve utstyret tilsier. Kompleksiteten som denne pasientgruppen innehar, blir tydeliggjort i de innlegg som omhandler palliasjon. Et begrep som vi vanligvis forbinder med terminalpleie, utvides her til å omhandle mange flere pasienter som lungesykepleier til daglig arbeider med. Det å betrakte langtkomne kolspasienter gjennom begrepet palliasjon, kan bidra til at flere behov hos disse pasientene blir ivaretatt. Ikke minst en forbedret smertebehandling. Å høre inn under begrepet palliasjon, styrker den helhetlige tenkningen, og den generelle oppfatningen av kolspasienten påvirkes og kan således bidra til å høyne deres status. Innlegget om kols-kofferten var et spennende innslag om teknologi og nye muligheter innen pasientkontakt. Styret i NSF FLU ønsker alle medlemmer en riktig god julehøytid! Jeg hadde også godt utbytte av å høre forelesningen til Eva Langeland om hennes beskrivelse av helse som mer enn fravær av sykdom. Begrepet salutogenese var nytt, men betydningen ikke helt ukjent. Ved å flytte fokus fra sykdom og begrensning over til ressurser og innhold i livet til individet, får vi en mer reell og positiv forståelse av hva helse er. Noe som igjen påvirker oss i møte med pasienten. Ellers var de medisinske innslag, "Nye behandlingstilbud lungekreft" og "Pågående forskning innen lungefaget og fremtidige utfordringer", meget interessante. Konturene av vårt fremtidige virke skisseres her. Jeg fikk virkelig forsterket følelsen av å være en del av det store og viktige arbeidet som ligger foran oss alle. Med nye muligheter og utfordringer vil jeg takke for et fantastisk bra fagmøte og 20-årsjubileum i Bergen Jeg gleder meg allerede til Fredrikstad 2011! 10

11 ERS ERS BARCELONA Av Geir Kristian Gotliebsen, nestleder NSF FLU Her kommer en liten rapport fra styret i forbindelse med ERS i Wien. I år som i fjor deltok seks av styrets syv medlemmer på ERS. Styret har hatt et godt faglig og sosialt utbytte av årets ERS. Sosialt ved at vi knytter nye kontakter internasjonalt, samtidig som vi treffer gamle kjente i fra sykepleier miljøet i ERS. Årets program var meget spennende med symposier, orale presentasjoner, abstracts og posters. Det blir valgets kval når man skal velge hva man vil gå på. Man kan ikke få med seg alt, men siden vi fra styret jobber med forskjellige ting innen faget, blir det til at vi går på de forelesningene som passer best ut fra egen arbeidssituasjon, og interesse. Jeg som jobber mest ventilasjon og respirasjonsstøtte har konsentrert meg om CPAP, BiPAP behandling. Søvnforstyrrelser, OSAS og hypertensjon, og om behandling ved adipositas hypoventilasjonssyndrom. Det ble også lagt frem studier angående bemanningsbehov ved NIV behandling utenfor intensiv avdelinger, og om det var penger å spare på dette. Altså starte behandling med BiPAP på for eksempel en intermediær avdeling. Det viser seg at man trenger høy bemanning, og at man må kunne tilby invasiv behandling der non invasiv behandling ikke strekker til, enten selv, eller ha lett/nær tilgang til dette. Studiene var heller ikke helt klare på om det virkelig var penger å spare på Blide fjes på vei inn til ERS, Barcelona. å starte behandlingen utenfor intensiven. Når det gjelder behandling ved adipositas hypoventilasjonssyndrom, så sverger man til BiPAP behandling her hos oss. Men nå viser nye studier at CPAP kan være god nok behandling for disse, og dermed blir ikke behandlingen så kostbar. Man bør nok begynne med BiPAP sies det, men de aller fleste vil kunne ha godt nok utbytte av CPAP etter hvert. Så til det som jeg fant mest spennende, nemlig sammenhengen mellom OSAS og hypertensjon. Nye studier viser så mange som 65-70% av pasienter med hypertensjon der verdiene ligger over 140/90, har en OSAS i bunnen som er behandlingstrengende, og som ved CPAP behandling kan ha en gunstig effekt på hypertensjon. Det viser seg også at Kardiologene ikke har tenkt i disse baner, men at de nå blir mer og mer bevisst på dette. Hvilke mekanismer som forårsaker disse er ikke helt kjent, men man regner med at det er multiple årsaker. Det som er kjent er at apnoer som fører til hypoksi, resulterer i en sympaticus aktivering, som igjen fører til en økning i blodtrykket. Dette ble ikke funnet hos pasienter med apnoer som ikke førte til hypoksi. Når det gjelder søvnregistrering heter det nå at en natt er for lite for å kunne stille riktig diagnose. Erfaringene er at det er meget få pasienter som sover normalt første natten ved en søvnregistrering, man bør i hvert fall gjøre to studier, gjerne på rad. Alle forelesninger som jeg har snakket om her, og som jeg ikke har snakket om, ligger på ERS sine hjemmesider for de som ha lyst til å lese mer utfyllende. Anbefales på det sterkeste. 11

12 ERS ERS I BARCELONA 2010, ET LITE TILBAKEBLIKK May Britt Haga og Kristin Degnes, Sykehuset Innlandet HF - Elverum Vi hadde i lang tid sett fram til Barcelona med spenning og forventning. Vi gledet oss til både kongressen og et gjensyn med en flott by. Vi ankom fredag og fikk med oss tidenes regn- og tordenvær. Vi kunne beundre byen opplyst av lyn fra vår takterrasse på kvelden. Lørdag bar det i veg til kongress-senteret Fira Barcelona for å få registrert oss og hente kongressmateriell. Vi ble her ønsket velkommen til the world s largest respiratory event. Utsagnet fikk det til å kile i magen. Som førstereisjente opplevdes det hele nærmest litt overveldende så det var godt å reise sammen med erfarne ERS deltagere. Vi hadde på forhånd sett oss ut noen foredrag som vi ville få med oss. I tillegg ble foredragskatalogen grundig studert mange ganger. Det var så mye spennende å velge i. I vår hverdag både på poliklinikk og sengepost er kolspasientene den største pasient gruppen, derfor ønsket vi å fokusere spesielt på presentasjoner og abstracts rettet mot kols. En hel session søndag formiddag var viet presentasjoner som omhandlet behandling av kolspasienter. Litt venting på metro og tog gjorde at vi dessverre gikk glipp av det meste av Randi Andenæs sitt foredrag. Men vi hørte interessante innlegg presentert av sykepleiere fra blant annet Island, Sverige og England. Selv om vi kommer fra et lite sykehus i et lite land kunne vi kjenne oss igjen i problemstillingene og utfordringene. Det var godt å få bekreftet at det vi gjør hos oss gjøres på samme måte også i andre land. Vi deltok også på en forelesningsserie som omhandlet etiske problemstillinger, blant annet om aktiv dødshjelp til svært syke kolspasienter. Dette var en interaktiv session hvor vi kunne være med å stemme over behandlingsalternativer. En tankevekkende opplevelse som førte til engasjerende diskusjoner i etterkant. Utstillingshallen ble flittig besøkt, det var lettvint å stikke innom på veg til og fra forelesninger. Vi hadde gjort avtaler med flere firmaer fordi det skal kjøpes inn bodyboks til spirolaben vår. Dette var en unik mulighet til å se på og få informasjon om masse flott utstyr. Utstillingene var også et sted å treffe kollegaer og gamle kjente. Søndag deltok vi på et møte med ERS sykepleiergruppen. Etterpå dro vi i samlet tropp til en restaurant for felles middag, vi var ca. 30 sykepleiere fra mange europeiske land. En veldig hyggelig sammenkomst som ga en følelse av fellesskap over landegrenser. Mandag viet vi formiddagen til å høre om andre faktorer enn røyking som årsak til kols. Meget interessant var et foredrag holdt av en meksikansk lege om hvordan luftforurensning forårsaket av biobrensel som varmekilde ved matlaging og oppvarming er årsaken til kols hos mange kvinner i utviklingsland. Vi opplevde masse spennende disse dagene i Barcelona. Vi lot oss begeistre og inspirere og reiste hjem med nye krefter som skal brukes i hverdagen til beste for våre pasienter og kollegaer. SÅ etter noen dager i storbyens pulserende liv, ble vi tatt imot hjemme av fire elger i vegkanten. Store kontraster vi er heldig som får oppleve! Den norske kontingenten utenfor inngangen til ERS, Barcelona. 12

13 FAGMØTE 2011 FAGMØTE FOR LUNGESYKEPLEIERNE 2011 I FREDRIKSTAD FRA Noen planlagte tema: Astma og svangerskap Allergivaksinering Observasjon av pasient etter vaksinering Prosjekt: Hjertesvikt og BiPAP behandling Munnhygiene/KOLS og tannstatus Masteroppgave: Ernæring KOLS-rehabilitering Energiøkonomisering Presentasjon av ambulerende team Forskjellen på obstruktive og restriktive lungesykdommer KOLS og palliasjon Obstipasjonsplager hos pasienter med KOLS eller lungekreft Barn som pårørende Møte med andre kulturers sorgprosess og ritualer rundt dødsfall Endelig program og påmelding kommer senere. Følg med i Fagbladet og på NSF FLU sin nettside ( velg lungesykepleiere) 14

14 LUNGEREHABILITERINGSKONFERANSEN

15 LUNGEREHABILITERINGSKONFERANSEN

16 STIPEND NSF FLU STIPEND FOR VIDEREUTDANNING NSF FLU har satt av totalt kr ,- i stipend for videreutdanning, mastergrad eller doktorgrad i sykepleie. Hvem kan søke: Stipendet gis til sykepleiere som: har vært medlem i NSF FLU i minst to år. tar videreutdanning i lungesykepleie tilsvarende minimum 45 poeng. Master/dr.grad med emne knyttet opp mot lungefaget. Fordeling av stipend: Stipendet fordeles etter vurdering av styret i NSF FLU. Maks beløp vil være kr. 5000,- for videreutdanning og kr ,- for master/dr.grad utdanning. Formål: NSF FLU ønsker å bidra til utvikling og utdanning innen sykepleie til mennesker med lungesykdom. Rapportering: Det er ønskelig at den som mottar stipend bidrar med en artikkel i Fagblad for Lungesykepleiere. For eksempel i form av utdrag fra oppgaver eller prosjekter i forbindelse med utdanningen. Artikkelen bør være levert innen 6 måneder etter avsluttet videreutdanning. Søknadsfrist: 1. mars hvert år Søknadskjema finner du på NSF FLU sin nettside eller ved å kontakte styret. Søknad sendes til: Marit Fredriksen Sekretær NSF FLU Mar-fr2@online.no 18

17 KURSSTØTTE RETNINGSLINJER FOR TILSKUDD TIL FAGLIGE KURS/MØTER OG SEMINARER 1. Kursstøtte kan først søkes etter 1 års medlemskap. 2. Årets kontingent må være betalt. 3. Et medlem kan kun tildeles kursstøtte hvert 2. kalenderår, med unntak av personer som innehar verv i faggruppen. 4. Det er ønskelig med en skriftlig tilbakemelding fra kurset, f.eks. noe om ditt utbytte, eller høydepunkter på kurset. Dette vil eventuelt trykkes i Fagblad for Lungesykepleiere 5. Originale kvitteringer må sendes til kasserer innen 1 måned etter at man har deltatt på kurset/møtet eller seminaret, hvis ikke bortfaller tildelingen av tilskudd. 6. Det kan søkes om midler til reise, opphold og deltakeravgift. Inntil kr ,-. Søknadsskjema for tilskudd til faglige kurs/møter og seminarer Navn: Adresse: Postnr. og sted: Arbeidssted: Telefon privat: Telefon arbeid: E-post: Faks: Medlem fra: Verv i NSF FLU: Har mottatt kursstøtte tidligere, hvis ja når sist: Kursets navn: (Vedlegg kopi av program, gjelder ikke det som arrangeres av faggruppen.) Oversikt over utgifter: Reise: Opphold: Deltakeravgift: Totalsum: Hvor mye søker du i støtte: Sted Dato Underskrift Søknadsfrist 1. mars hvert år. Søknaden sendes Marit Fredriksen, Sjur Fedjes vei 106, 2656 Follebu 19

Pasient og pårørende opplæring i lys av Samhandlingsreformen.

Pasient og pårørende opplæring i lys av Samhandlingsreformen. Pasient og pårørende opplæring i lys av Samhandlingsreformen. Hvem? Hva? Hvor? Elsa Hamre 1. desember 2011 Opplæring av pasient og pårørende ( OPP) Dokumentert effekt av pasientopplæring og involvering

Detaljer

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig!

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig! AKTIV OG LUNGESYK...mer enn du trodde var mulig! Glittreklinikken er et landsdekkende spesialsykehus for utredning, behandling og rehabilitering av pasienter med lungesykdom. Vi legger vekt på at du skal

Detaljer

Systematisk oppfølging av personer med nyoppdaget KOLS i kommunehelsetjenesten SISSEL F. OFTEDAL, SYKEPLEIER MSC, LEGEHUSET VARDEN

Systematisk oppfølging av personer med nyoppdaget KOLS i kommunehelsetjenesten SISSEL F. OFTEDAL, SYKEPLEIER MSC, LEGEHUSET VARDEN Systematisk oppfølging av personer med nyoppdaget KOLS i kommunehelsetjenesten SISSEL F. OFTEDAL, SYKEPLEIER MSC, LEGEHUSET VARDEN Nasjonale strategidokumenter om oppfølging av KOLS Nasjonal strategi for

Detaljer

Prosjekteriets dilemma:

Prosjekteriets dilemma: Prosjekteriets dilemma: om samhandling og læring i velferdsteknologiprosjekter med utgangspunkt i KOLS-kofferten Ingunn Moser og Hilde Thygesen Diakonhjemmet høyskole ehelseuka UiA/Grimstad, 4 juni 2014

Detaljer

A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R

A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R LUNGEAVDELINGENS REHABILITERINGSENHET A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R Utfordringer i forhold til KOLS Får ikke gjort det man ønsker/blir raskt trett frustrasjon/redusert selvbilde

Detaljer

Handlingsplan 2017 og 2018

Handlingsplan 2017 og 2018 Handlingsplan 2017 og 2018 INNSATSOMRÅDE 1: Organisering av Lungesykepleie Hovedmål: At det er høy kvalitet på Lungesykepleie på alle lungemedisinske avdelinger i landet. Delmål: Tiltak: Hovedaktiviteter:

Detaljer

FELLES ETIKK-KVELDER SYKEHUS/KOMMUNER. ÅSE INGEBORG BORGOS Kommuneoverlege/fastlege/ praksiskonsulent

FELLES ETIKK-KVELDER SYKEHUS/KOMMUNER. ÅSE INGEBORG BORGOS Kommuneoverlege/fastlege/ praksiskonsulent FELLES ETIKK-KVELDER SYKEHUS/KOMMUNER ÅSE INGEBORG BORGOS Kommuneoverlege/fastlege/ praksiskonsulent FJ E L L R E G I O N E N Fjellregionen Utfordring: Antall yrkesaktive Antall eldre 5500 innb, 5,4%>80

Detaljer

Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Ny kunnskap, ny teknologi, nye muligheter Denne strategien skal samle OUS om våre fire viktigste mål i perioden 2019-2022. Strategien skal gjøre

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Samhandlingsreformen, funksjonsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, hvem ivaretar pasient-og pårørende opplæring?

Samhandlingsreformen, funksjonsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, hvem ivaretar pasient-og pårørende opplæring? Samhandlingsreformen, funksjonsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, hvem ivaretar pasient-og pårørende opplæring? SAMHANDLINGSREFORMEN Hva skal man oppnå? Økt satsning på

Detaljer

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD Brukernes behov i sentrum INNHOLD Brukernes behov i sentrum 3 Dette er lærings- og mestringstilbud 4 Stort sett gruppebasert 4 Kursinnhold etter brukernes behov 4 Alene eller

Detaljer

Kunnskap som verktøy. - for ulydighet? Roar Stokken

Kunnskap som verktøy. - for ulydighet? Roar Stokken Kunnskap som verktøy - for ulydighet? Roar Stokken Mål Gi forståelse for hvordan fokus på kunnskap som verktøy kan bidra til samhandling om egen helse Lev et friskere liv - på nett Nettbasert selvhjelpsprogram

Detaljer

Frisklivs- og mestringssenter

Frisklivs- og mestringssenter Et interkommunalt Frisklivs- og mestringssenter i samhandling med Helse Bergen Trondheim 31.05.112 Gro Beate Samdal, sykepleier, cand.san, spesialrådgiver Forsknings- og utviklingsavdelingen Haukeland

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Konto nr: Org. nr: Vipps: 10282

Konto nr: Org. nr: Vipps: 10282 Foto: Privat Konto nr: 1207.25.02521 Org. nr: 914149517 Vipps: 10282 Stiftelsen «ALS Norge» har som mål å gjøre Amyotrofisk lateral sklerose (ALS) kjent i Norge. Vi ønsker å øke livskvaliteten til ALS-

Detaljer

Samhandling om pasientopplæring

Samhandling om pasientopplæring Samhandling om pasientopplæring Regional konferanse 17.februat 2010 Hilde Strøm Solberg, stipendiat, NTNU Trondheim kommune Samhandling Samhandling er uttrykk for helse og omsorgstjenestenes evne til oppgavefordeling

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

Velkommen til NSFLOS seminardager

Velkommen til NSFLOS seminardager Velkommen til NSFLOS seminardager Ibsenhuset Skien sentrum, 2. 4. september 2010 Temaet for seminaret er: Samhandling og organisering i spesialisthelsetjenesten med fokus på operasjonssykepleie, utdanning,

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Et samarbeidsprosjekt mellom Lungeavdelingen - St. Olavs Hospital, Trondheim Kommune. InnoMed. NSF FLU Fagmøte i Bergen 10.

Et samarbeidsprosjekt mellom Lungeavdelingen - St. Olavs Hospital, Trondheim Kommune. InnoMed. NSF FLU Fagmøte i Bergen 10. KOLS Heim Et samarbeidsprosjekt mellom Lungeavdelingen - St. Olavs Hospital, Trondheim Kommune og InnoMed NSF FLU Fagmøte i Bergen 10. juni 2010 Synnøve Sunde Prosjektleder synnove.sunde@stolav.no Bakgrunn

Detaljer

Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten

Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten Ved Kari Korneliussen, kardiologisk sykepleier ved hjertesviktpoliklinikken, SiV, Tønsberg Kari Korneliussen,

Detaljer

Til brukerrepresentanter som deltar i opplæring av pasienter og pårørende

Til brukerrepresentanter som deltar i opplæring av pasienter og pårørende Til brukerrepresentanter som deltar i opplæring av pasienter og pårørende 1 Innledning Pasient- og pårørendeopplæring er i følge lov om spesialisthelsetjenester, en av sykehusets hovedoppgaver på lik linje

Detaljer

Morgendagens sykepleierrolle i lys av samhandlingsreformen. v/ann-kristin Fjørtoft Diakonova 18.okt 2013

Morgendagens sykepleierrolle i lys av samhandlingsreformen. v/ann-kristin Fjørtoft Diakonova 18.okt 2013 Morgendagens sykepleierrolle i lys av samhandlingsreformen v/ann-kristin Fjørtoft Diakonova 18.okt 2013 Stikkord: Sykepleie i tradisjon og forandring Samhandlingsreformen Visjoner og føringer Konsekvenser

Detaljer

ÅRSBERETNING FOR NSFs FAGGRUPPE AV LUNGESYKEPLEIERE FOR 2015 og 2016.

ÅRSBERETNING FOR NSFs FAGGRUPPE AV LUNGESYKEPLEIERE FOR 2015 og 2016. ÅRSBERETNING FOR NSFs FAGGRUPPE AV LUNGESYKEPLEIERE FOR 2015 og 2016. 1. Innledning 31.12.16 bestod styret av følgende medlemmer: Leder: Gerd Gran, Haukeland universitetssjukehus, Bergen Nestleder: Geir

Detaljer

Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende

Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende Brukerorganisasjonene inviteres med i utvikling av pasient- og pårørendeopplæring i regi av avdelingene ved Helse Bergen og Haraldsplass

Detaljer

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Side 2 Side 3 Ta noen grunnleggende ting først på alvor. Alt henger sammen med alt (GHB) Godt

Detaljer

Samhandlingsreformen noen viktige perspektiver. Fagdag 18. februar 2011

Samhandlingsreformen noen viktige perspektiver. Fagdag 18. februar 2011 Samhandlingsreformen noen viktige perspektiver Fagdag 18. februar 2011 Kort om innlegget Samhandlingsreformen tre overordnede utfordringer Meldingens 5 hovedgrep Viktige perspektiver i meldingen Nye lovforslag

Detaljer

Kroniske sykdommer utfordringer i allmennpraksis.

Kroniske sykdommer utfordringer i allmennpraksis. Kroniske sykdommer utfordringer i allmennpraksis. Rett behandling på rett sted til rett tid Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Rett behandling på rett sted til rett tid Hva er utfordringene

Detaljer

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN

Detaljer

Handlingsplan 2013. Årsrapport

Handlingsplan 2013. Årsrapport Handlingsplan 2013. Årsrapport Samarbeidsavtalene: Tjenesteavtale for ansettelse av turnusleger Delavtale C) om retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale

Detaljer

Økt KOLS kompetanse. Lena Marie Haukom Prosjekt og e-læringskoordinator ved Sørlandet sykehus HF

Økt KOLS kompetanse. Lena Marie Haukom Prosjekt og e-læringskoordinator ved Sørlandet sykehus HF Økt KOLS kompetanse Lena Marie Haukom Prosjekt og e-læringskoordinator ved Sørlandet sykehus HF Behov for økt KOLS kompetanse 250 000-300 000 nordmenn har KOLS i dag Pasientgruppen er økende KOLS forverring

Detaljer

Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten. Amyotrofisk lateralsklerose

Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten. Amyotrofisk lateralsklerose Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten Foto: Privat ALS Amyotrofisk lateralsklerose Copyright@ Stiftelsen ALS norsk støttegruppe www.alsnorge.no Konto

Detaljer

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen Samhandlingskjeden kronisk syke Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen Trondheim kommune Målsetting Utvikle en systematisk samhandlingskjede for kronisk syke mellom spesialist- og primærhelsetjenesten

Detaljer

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren

Detaljer

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune Etter hvert som flere lever lengre med sin kreftsykdom, må oppmerksomheten i større grad rettes mot tiltak for bedre livskvalitet for dem som lever med kreft.

Detaljer

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD Foto: Claudia Mocci «Å se sin mor forsvinne litt etter litt handler om så mye mer enn bare praktiske spørsmål» Læring og mestring noter som gir god klang (NK LMH 2012) «De fleste

Detaljer

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]: S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske

Detaljer

BLINDHEIM OMSORGSSENTER

BLINDHEIM OMSORGSSENTER BLINDHEIM OMSORGSSENTER Blindheim Omsorgssenter ble åpnet i 2004. Sykehjemmet har 40 heldøgnsplasser fordelt på to etasjer. 1. etasje har to bogrupper med seks somatiske langtidsplasser i hver, og en bogruppe

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015.

Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015. Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015. Har du ytterligere kommentarer om innholdet på timeplanen? Ville gjerne hatt mer simulering. Kunne gjerne hatt litt mer forelesninger. Synes dagen med

Detaljer

Evaluering av Sundvoldenseminaret

Evaluering av Sundvoldenseminaret Evaluering av Sundvoldenseminaret Seminaret er oppsummert/evaluert ved bruk av tre forskjellige metoder: 1. Oppsummering workshop En oppsummering av arbeid som ble gjort i samlingen. Denne omfatter praktisk

Detaljer

Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon. Den total smerte hvordan kan vi best hjelpe?

Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon. Den total smerte hvordan kan vi best hjelpe? Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon. Den total smerte hvordan kan vi best hjelpe? Kurset arrangeres ved Clarion Ernst Hotel, Kristiansand Dato: 20.-21. april 2015

Detaljer

Helse på unges premisser. Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013

Helse på unges premisser. Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013 Helse på unges premisser Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013 Barneombudet skal være barn og unges talsperson Barneombudet har et spesielt ansvar for å følge opp Barnekonvensjonen

Detaljer

Tryg Tilbake. Vi hjelper deg tilbake til jobb etter en alvorlig ulykke

Tryg Tilbake. Vi hjelper deg tilbake til jobb etter en alvorlig ulykke Tryg Tilbake Vi hjelper deg tilbake til jobb etter en alvorlig ulykke Kom trygt tilbake på jobb Når du er dekket gjennom en personforsikring i Tryg, vil du alltid bli møtt av erfarne og dyktige skadebehandlere

Detaljer

Fagdager læring:mestring. Kirkenes september 2018

Fagdager læring:mestring. Kirkenes september 2018 Fagdager læring:mestring Kirkenes 4.-5. september 2018 Utvikling Oppgaver flyttes fra spesialist- til primærhelsetjeneste Private aktører utgjør stadig større andel av spesialisthelsetjenesten (og primær

Detaljer

Helseteam for eldre. Forebyggende hjemmebesøk. Dag-Helge Rønnevik Prosjektleder. Forskningskonferanse Haugesund 26.09.12

Helseteam for eldre. Forebyggende hjemmebesøk. Dag-Helge Rønnevik Prosjektleder. Forskningskonferanse Haugesund 26.09.12 Helseteam for eldre Forebyggende hjemmebesøk Dag-Helge Rønnevik Prosjektleder Forskningskonferanse Haugesund 26.09.12 Et delprosjekt Helsetorgmodellen FOU-enhet Helseteam for eldre Rehabilitering KOLS

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår 1 Nordisk konferanse Avdeling for habilitering

Detaljer

Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 2008

Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 2008 Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 28 Hospiteringsordningen mellom SUS og samarbeidende kommuner I det følgende presenteres resultatene fra evalueringsskjemaene fra hospiteringen høsten

Detaljer

Invitasjon til OMSORGSSAMLING. 6-8. november 2015 Bryggen, Bergen. Påmeldingsfrist: 28 september 2015

Invitasjon til OMSORGSSAMLING. 6-8. november 2015 Bryggen, Bergen. Påmeldingsfrist: 28 september 2015 Invitasjon til OMSORGSSAMLING 2015 6-8. november 2015 Bryggen, Bergen Påmeldingsfrist: 28 september 2015 Velkommen til Omsorgssamling 2015 6. - 8. november Radisson Royal Hotel, Bryggen Hver tredje deltaker

Detaljer

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! 3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus

Detaljer

Forløpsgruppe Kols Mai 2009 1

Forløpsgruppe Kols Mai 2009 1 Forløpsgruppe Kols Mai 2009 1 Rapport fra arbeidsgruppe - Pasientforløp for kols Innhold 1. Om rapporten... 2 2. Om kols... 3 3. Kjennetegn ved pasientforløpet for kols... 4 3.1 Før kols... 5 3.2 Mild

Detaljer

Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte Prosjekt støttet av ExtraStiftelsen SLUTTRAPPORT «ER DET ANDRE SOM MEG?»

Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte Prosjekt støttet av ExtraStiftelsen SLUTTRAPPORT «ER DET ANDRE SOM MEG?» Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte Prosjekt støttet av ExtraStiftelsen SLUTTRAPPORT «ER DET ANDRE SOM MEG?» Forord Denne sluttrapporten avslutter prosjektet «Er det andre som meg?», som

Detaljer

Tverrfaglighet i Palliasjon ved Psykolog Helene Faber-Rod Palliativt Team NLSH Bodø

Tverrfaglighet i Palliasjon ved Psykolog Helene Faber-Rod Palliativt Team NLSH Bodø Tverrfaglighet i Palliasjon ved Psykolog Helene Faber-Rod Palliativt Team NLSH Bodø Hva er tverrfaglighet og hvorfor så avgjørende for palliasjon? Palliativt Team NLSH Bodø som eksempel på tverrfaglig

Detaljer

HJERTEREHABILITERING ERFARINGER FRA HJERTEREHABILITERING SYKEHUSET INNL. GJØVIK

HJERTEREHABILITERING ERFARINGER FRA HJERTEREHABILITERING SYKEHUSET INNL. GJØVIK ERFARINGER FRA HJERTEREHABILITERING SYKEHUSET INNL. GJØVIK BAKGRUNN: 20 års erfaring med undervisning og informasjon ukentlig Skriftlig informasjonsmatriale Utvikling: - kortere liggetid - nyere behandlingsrutiner

Detaljer

13.februar 2011. Side 1 av 7

13.februar 2011. Side 1 av 7 Årsrapport 2010 13.februar 2011 Side 1 av 7 1 Innledning 1.1 Generelt Vi gjennomførte i 2010 tradisjonelle aktiviteter for våre medlemmer. Familiesamlingen fant sted på Hurdalssjøen, mens ungdomssamlingen

Detaljer

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,

Detaljer

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart

Detaljer

L S: S : H i H sto t ri r kk

L S: S : H i H sto t ri r kk Fagnettverk for læring og mestring: UNN og tilhørende kommuner Koordinator for læring og mestring Cathrine Kristoffersen, Ergoterapeut, Rehabiliteringstjenesten, Tromsø kommune Bodø 16 oktober 2014 Tromsø

Detaljer

Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse

Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse < kreftforeningen.no Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse Kristin Bang, Kreftforeningen Kreftforeningens hovedmål Færre skal få kreft Flere skal overleve kreft

Detaljer

Hvorfor ønsket regjeringen å utrede palliasjonsfeltet? Sentrale anbefalinger i rapporten

Hvorfor ønsket regjeringen å utrede palliasjonsfeltet? Sentrale anbefalinger i rapporten Anne Marie Flovik 23.04.18 Hvorfor ønsket regjeringen å utrede palliasjonsfeltet? Mandatet til utvalget: Gjennomgå og vurdere dagens palliative tilbud Vurdere innholdet i tjenestene, uavhengig av diagnose,

Detaljer

KOLS-behandling på avstand

KOLS-behandling på avstand KOLS-behandling på avstand. Om bruk av velferdsteknologi i et samhandlingsperspektiv Hilde Thygesen Forsker/postdok-stipendiat Diakonhjemmet Høyskole Kort om tilnærmingen = empirisk tilnærming = fokus

Detaljer

Verdier. fra ord til handling

Verdier. fra ord til handling Verdier fra ord til handling Vedtatt i Bamble kommunestyre 8. november 2012 Verdier Bamble kommune Gjennom alt vi gjør som ansatte i Bamble kommune realiserer vi verdier, enten vi er oppmerksom på det

Detaljer

God samhandling barn og unge

God samhandling barn og unge God samhandling barn og unge Nettverk i nord Samling 3 2.-3. juni 2015 Olav Elvemo og Gerd Andreassen Fra kaos til kontroll? Tirsdag 2. juni 10.30 Oppstart og velkommen ved prosjektledelsen 10.45 Fremtidens

Detaljer

Rapport fra udvekslingsophold

Rapport fra udvekslingsophold Udveksling til (land): Norge Navn: Christina Bruseland Evt. rejsekammerat: Hjem-institution: VIA UC, Campus Viborg Holdnummer: FV09 Rapport fra udvekslingsophold Værts-institution/Universitet: UIA, Universitet

Detaljer

«Det skal litt til for å vippe meg av pinnen, ja!»

«Det skal litt til for å vippe meg av pinnen, ja!» «Det skal litt til for å vippe meg av pinnen, ja!» Helsefagarbeideres erfaring med læretid på sykehus Solveig R. Tørstad, solveig.torstad@vestreviken.no 1 Hvem er blitt intervjuet? Kvinner Alle er lærlinger

Detaljer

Kols-kofferten- et telemedisinsk prosjekt ved Stavanger Universitetssjukehus / Dalane Distriktsmedisinske senter (DMS)

Kols-kofferten- et telemedisinsk prosjekt ved Stavanger Universitetssjukehus / Dalane Distriktsmedisinske senter (DMS) Kols-kofferten- et telemedisinsk prosjekt ved Stavanger Universitetssjukehus / Dalane Distriktsmedisinske senter (DMS) Prosjektleder Johannes Bergsåker-Aspøy Dalane Distriktsmedisinske senter (DDMS) Samhandlingsprosjekt

Detaljer

BRUKERVEILEDNING Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning (SPS) Oslo universitetssykehus HF 2013

BRUKERVEILEDNING Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning (SPS) Oslo universitetssykehus HF 2013 BRUKERVEILEDNING Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning (SPS) Oslo universitetssykehus HF 2013 Innhold Innhold... 2 Generelt... 3 Åpen side for alle... 3 Side som krever innlogging... 3

Detaljer

Sluttrapport 2008/1/0212 Unge Inspiratorer MS-forbundet i Norge. Unge inspiratorer. Prosjektnummer: 2008/1/0212

Sluttrapport 2008/1/0212 Unge Inspiratorer MS-forbundet i Norge. Unge inspiratorer. Prosjektnummer: 2008/1/0212 Unge inspiratorer Prosjektnummer: 2008/1/0212 Prosjektleder: Lise Johnsen, sentralt Virksomhetsområde: Forebygging Søkerorganisasjon: Multippel Sklerose forbundet i Norge 1 Forord I denne rapporten vil

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell

Detaljer

Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord

Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord LMS Fagnettverk Nord Årsrapport 2014 1 Årsmelding 2014 Et lærings- og mestringssenter (LMS) er en møteplass i sykehuset for helsepersonell, erfarne

Detaljer

Intervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen

Intervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen Mål for prosjektet Formål med intervjuet Skaffe oss innsikt i innvandrerbefolkningens behov og erfaringer knyttet til tuberkulose i Drammen. Konkrete mål Finne ut hva som kan bidra til at personer med

Detaljer

Kronsike sykdommer utfordringer i allmennpraksis.

Kronsike sykdommer utfordringer i allmennpraksis. Kronsike sykdommer utfordringer i allmennpraksis. Rett behandling på rett sted til rett tid Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Rett behandling på rett sted til rett tid Hva er utfordringene

Detaljer

Strategi for pasient- og pårørendeopplæring

Strategi for pasient- og pårørendeopplæring Strategi for pasient- og pårørendeopplæring 2012-2016 Fra stab samhandling og internasjonalt samarbeid 13.12.2011 1 1. Visjon, idé og mål Visjon Pasienter og pårørende ved Oslo universitetssykehus skal

Detaljer

Møteplass for mestring

Møteplass for mestring Møteplass for mestring - kursopplegg for yngre personer med demens Elin J. Lillehovde Fag- og kvalitetsrådgiver Sykehuset Innlandet, Avdeling for alderspsykiatri Demenskonferanse Innlandet 7. februar 2013

Detaljer

REHABILITERING, SAMARBEID OG MULIGHETER

REHABILITERING, SAMARBEID OG MULIGHETER 17-18 Nordlandssykehuset REHABILITERING, SAMARBEID OG MULIGHETER Utdanningsprogram innen rehabilitering og andre nevrologiske tilstander FORORD: Nye Nordlandssykehuset, Vesterålen ble ferdigstilt og tatt

Detaljer

Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom

Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom Solfrid Jakobsen Lunde Sykepleier og kvalitetsrådgiver Lungemedisinsk avdeling 2017 Kronisk obstruktiv lungesykdom

Detaljer

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene.

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Kurs; Aktiv deltakelse og mestring i hele pasientforløpet Arrangør; Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St. Olavs Hospital HF Tor Åm Samhandlingsdirektør

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

Informasjon til deg som er brukerrepresentant og skal være med og holde kurs for pasienter og pårørende

Informasjon til deg som er brukerrepresentant og skal være med og holde kurs for pasienter og pårørende Informasjon til deg som er brukerrepresentant og skal være med og holde kurs for pasienter og pårørende 1 Vi trenger deg og dine erfaringer! En viktig oppgave for hver klinikk ved sykehuset er å gi god

Detaljer

Prosjektnavn: Samhandling mellom 1. Og 2.linjetjenesten med formål å forebygge reinnleggelser av hjertesviktpasienter.

Prosjektnavn: Samhandling mellom 1. Og 2.linjetjenesten med formål å forebygge reinnleggelser av hjertesviktpasienter. SLUTTRAPPORT Prosjektnummer: 2007/3/0358 Prosjektnavn: Samhandling mellom 1. Og 2.linjetjenesten med formål å forebygge reinnleggelser av hjertesviktpasienter. Søkerorganisasjon: Landsforeningen for hjerte

Detaljer

Velkommen til DMS Stjørdal

Velkommen til DMS Stjørdal Velkommen til DMS Stjørdal Vi vil med denne brosjyren ønske deg velkommen til sykehuspraksis ved DMS Stjørdal. Vi vil gi deg et lite innblikk i hvem vi er, hva vi kan tilby av læresituasjoner, oversikt

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009)

Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009) Formannskapet 20. oktober 2009 Samhandling i helsetjenesten Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009) 1. Drammen geriatriske

Detaljer

Rutine for gjensidig hospiteringsordning mellom kommunene i Østfold og Sykehuset Østfold

Rutine for gjensidig hospiteringsordning mellom kommunene i Østfold og Sykehuset Østfold Rutine for gjensidig hospiteringsordning mellom kommunene i Østfold og Sykehuset Østfold Fra samarbeidsavtalen mellom Sykehuset Østfold (SØ) og kommunene i Østfold: 2. Verdigrunnlag, formål og virkeområde

Detaljer

2. INNKALLING TIL LANDSMØTE

2. INNKALLING TIL LANDSMØTE 2. INNKALLING TIL LANDSMØTE OG INVITASJON TIL 10års JUBILEUM MED SKIKKELIG BURSDAGSFERING! Norsk cøliakiforenings ungdom post@ncfu.no www.ncfu.no VELKOMMEN PÅ LANDSMØTE - OG NCFUs 10års BURSDAGSFEIRING!

Detaljer

Tverrfaglighet i Palliasjon ved Psykologspesialist Helene Faber-Rod Palliativt Team NLSH Bodø

Tverrfaglighet i Palliasjon ved Psykologspesialist Helene Faber-Rod Palliativt Team NLSH Bodø Tverrfaglighet i Palliasjon ved Psykologspesialist Helene Faber-Rod Palliativt Team NLSH Bodø Hva er tverrfaglighet og hvorfor så avgjørende for palliasjon? Palliativt Team NLSH Bodø som eksempel på tverrfaglig

Detaljer

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Foto: Ingunn S. Bulling Prosjektgruppen DISSE HAR GITT PENGER TIL PROSJEKTET MIDT-NORSK NETTVERK FOR

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2014 2016 NSF/FFD

HANDLINGSPLAN 2014 2016 NSF/FFD 1 INNSATSOMRÅDE: En sterk og tydelig faggruppe Prioriterte arbeidsområder 2014 2016 : - Rekruttere og beholde medlemmer - Fylkeskontakt og vararepresentant i alle fylker - Samarbeid mellom faggrupper -

Detaljer

Hanna Charlotte Pedersen

Hanna Charlotte Pedersen FAGSEMINAR OM KOMMUNIKASJON - 19 MARS 2015 SE MEG, HØR MEG, MØT MEG NÅR HJERTET STARTER hanna_pedersen85@hotmail.com Hanna Charlotte Pedersen MIN BAKGRUNN Jeg er selv hjertesyk og har ICD Non compaction

Detaljer

Fremtidens primærhelsetjeneste del 2

Fremtidens primærhelsetjeneste del 2 Fremtidens primærhelsetjeneste del 2 Helsedirektoratet og Fylkesmannen i Buskerud Helse- og omsorgskonferansen på Geilo, 16. november 2017 Fylkesmannens roller Iverksetting av nasjonal politikk «Styrt»

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

Resultat fra Questback utsendt i forbindelse med samhandlingsmøtet Psykiatri 03.06.15

Resultat fra Questback utsendt i forbindelse med samhandlingsmøtet Psykiatri 03.06.15 Resultat fra Questback utsendt i forbindelse med samhandlingsmøtet Psykiatri 03.06.15 Questback utsendt til 65 deltakere, 42 har besvart. En svarprosent på 64. Arr. komite, kafebordverter og forelesere

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Evaluering av samhandlingsreformen, ny kunnskap om SR PSU/ASU NT, , Marit Moe daglig leder KS Nord-Trøndelag

Evaluering av samhandlingsreformen, ny kunnskap om SR PSU/ASU NT, , Marit Moe daglig leder KS Nord-Trøndelag Evaluering av samhandlingsreformen, ny kunnskap om SR PSU/ASU NT, 23.11.2017, Marit Moe daglig leder KS Nord-Trøndelag «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Bakgrunn Formålet er å konkretisere oppgave-

Detaljer

ELDREBØLGEN Eva H. Johnsen NORSK EPILEPSIFORBUND REHABILITERING /3/0124. Kartlegging av og nasjonal konferanse om eldre med epilepsi

ELDREBØLGEN Eva H. Johnsen NORSK EPILEPSIFORBUND REHABILITERING /3/0124. Kartlegging av og nasjonal konferanse om eldre med epilepsi NORSK EPILEPSIFORBUND REHABILITERING - 2007/3/0124 ELDREBØLGEN Kartlegging av og nasjonal konferanse om eldre med epilepsi 2009 Eva H. Johnsen N O R S K E P I L E P S I F O R B U N D ELDREBØLGEN Kartlegging

Detaljer