Rapport: Med parkinson på vidda

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport: Med parkinson på vidda"

Transkript

1 Rapport: Med parkinson på vidda Søkerorganisasjon: Norges Parkinsonforbund Periode: Prosjekt: 2013/1/281

2 Forord I dette prosjektet var forbundet helt avhengig av å søke erfaringer og kompetanse fra pårørende og mennesker med sykdommen. Det var også naturlig å involvere forbundets likemannsutvalg og helsefaglige rådgiver. En stor takk rettes derfor til pårørende Inga Matheis som frivillig bidro med kunnskaps og erfaringer. Hun ledet pårørendegruppene under hver samling og bidra med å ivareta pårørende og de syke under møtene. I likeså rettes en takk til Eilif Nordseth, som selv har parkinson og er leder av likemansutvalget. Han ledet alle samlingene for de som var rammet, og bidro med praktisk hjelp og bistand. Vi vil også takke ExtraStiftelsen. Uten den økonomiske støtten hadde dette prosjektet ikke blitt noe av.

3 Sammendrag Det å kunne leve med godt med en Parkinsons sykdom krever et godt samarbeid med en nevrolog som har en spesiell interesse for Parkinsons sykdom. Den som får sykdommen og de pårørende skal helt fra starten av kunne få en riktig dose, god informasjon om sykdommen og en adekvat behandling. Nevrologen, den syke og pårørende må ha en tett dialog under oppstart av medisiner slik at uheldige bivirkninger og manglende medikamentell effekt oppdages raskt. Senere i sykdomsforløpet vil samarbeide handle om utvikling av sykdommen og nye symptomer, som krever en justering av medikamentell behandling. Dette samarbeidet bygger på en tillitsforhold og krever at partene ser hverandre minimum en til to ganger i året, samt sporadiske kontakter ved behov. I Finnmark betjenes den nevrologiske oppfølging av en rullerende tjeneste fra UNN i Tromsø. Rapporter fra medlemmer tyder på at dette ikke fungerer optimalt. De forteller at nevrologen er kun tilstede på det lokale sykehuset en til to ganger i året, og det kommer ulike nevrologer hver gang. Kompetansen innenfor Parkinsons sykdom er også ulik. Manglende tilgang til nevrolog medfører at mange følges opp av fastlegen, som har liten eller ingen erfaring med Parkinsons sykdom fra før av. Med dette prosjektet arrangerte Norges Parkinsonforbund tre informasjonsmøter i Finnmark om sykdommen og ulike behandlinger. Møtene rettet seg mot pårørende, den som har sykdommen, og helsepersonell i pleie - og omsorgssektoren. Møtene i Alta, Hammerfest og Kirknes var en suksess. Helsepersonellet rapporterte om et sjeldent «matnyttig» kurs, med informasjon og ny kunnskap de skulle anvende i daglig praksis. De ønsket et snarlig oppfølgingsmøte med kunnskaps påfyll. Pårørende og de som hadde sykdommen opplevde endelig å få møte andre i samme båt. De opplevde det godt å kunne søke erfaringer fra hverandre andre, og mange knyttet varige kontakter. De opplevde også endelig å få den kunnskapen de trengte for å kunne leve med sykdommen. Mange spørsmål ble besvart rundt ulike symptomer og ulike behandlingsmuligheter. Prosjektet lykkes ikke med å opprette dagsmøter i Vardø/Vadsø eller Kautokeino/Karasjok. Derfor valgte vi å arrangere oppfølgingsmøter i Kirknes og Alta i desember I møtene med syke og deres pårørende har vi samlet mye erfaring og kunnskap om hvordan den nevrologiske oppfølgingen er mangelfull i Finnmark, og skaper et dårligere tilbud til gruppen enn ellers i landet. Forbundet vil i møter med HOD, Helsedirektoratet og UNN påpeke dette, og forsøke å bidra til et til et bedre helsetilbud. Forbundets likemannsutvalg vil sammen med styret i Norges Parkinsonforbund diskutere ulike forslag for å danne et medlemstilbud i Finnmark. Med bakgrunn i tilbakemeldinger fra pårørende og de syke må dette tilbudet baseres på lokale møtearenaer, grunnet den geografiske spredningen og begrensede kommunikasjonsmuligheter.

4 Bakgrunn og mål Parkinson er en kronisk sykdom som rammer flere sentre i hjernen, og utfordrer evnen til å bevegelse og bevegelighet. Sykdommen gir også en rekke usynlige symptomer, som søvnvansker, depresjon, apati, fatigue, vannlatingsplager, svelgevansker og smerter. I tillegg kan parkinson medføre en rekke konsekvenser for livet som endret evne til kommunikasjon, opprettholde sosialt liv og arbeidsliv, og dårligere økonomi. Det er ingen fasit på hvordan sykdommen utvikler seg eller hvor hardt man blir rammet. Ingen får alle symptomene, men alle får ett eller flere synlige og usynlige symptomer. Sykdommen debuterer gjerne snikende med uspesifikke symptomer som nedsatt luktesans, depresjon, søvnvansker og treg mage. Opptil 10 år etterpå fremkommer de klassiske bevegelses symptomene som skjelvinger, stivhet og treghet. Først når disse symptomene oppstår rettes mistanken mot parkinson. Symptomer ved parkinson lar seg i starten lindre med medisinering. Gradvis vil symptombilde endre seg, ved at det tilkommer flere symptomer og symptomene fremkommer sterkere. I takt med et forverret sykdomsbilde blir det vanskeligere å medisinere bort symptomene, uten å skape hemmende bivirkninger. I et sent sykdomsstadiet er dette finjusteringsarbeid. En del av symptomene knyttes ikke av den syke opp mot parkinson og mange går med plager de kunne ha fått hjelp for. Dersom man ikke har kunnskap om sin egen sykdom og hva den kan bringe, er det ikke lett å forstå hva som er galt med kroppen og å oppsøke nødvendig hjelp. Den syke er da avhengig av fagpersonell som kan gi informasjon og iverksette tiltak dersom det er nødvendig. Diagnosen stilles klinisk, det vil si via en legeundersøkelse og med legens skjønn. For å kunne kjenne igjen det diffuse symptombildet kreves det erfaring med diagnosen. Parkinsons sykdom er derfor en diagnose som oftest stilles av nevrologer som har en spesiell kompetanse innenfor området. I Norge er det store geografiske forskjell når det gjelder et slikt spesialtilbud til brukergruppen, og Nord- Norge har en dårlig dekning av slike spesialister. Spesialister i parkinson finnes nå lengst nord ved UNN i Tromsø, to nevrologer. De har en rullerende praksis med å reise ut til sykehusene i Finnmark for å ta kontroller, men kapasiteten er begrenset og ventetiden for kontroll er på ett år og 4 måneder. Parkinsonrammede i Finnmark har også tilbud om oppfølging i Tromsø, men på grunn av de lange og vanskelige reiseveiene orker ikke mange av de syke dette. Oppfølging i Finnmark skjer i hovedsak hos fastlegen, som har liten erfaring med sykdommen. NKB slår fast at en fastlege i gjennomsnitt ser en person med parkinson i løpet av sin yrkeskarriere. Det skyldes at sykdommen opptrer relativt sjeldent, og kun mennesker er rammet i hele Norge. På grunn av situasjonen med mangelfull tilgang til spesialist oppfølging og stor geografisk spredning så forbundet et økt behov for undervisningstiltak i Finnmark rettet mot den som har sykdommen og deres pårørende, helsepersonell og fastleger. Til dette ønsket vi å benytte et undervisningsprogram vi har holdt rundt omkring i landet med stor suksess. Forbundet har erfart vansker med å få opp en forening i Finnmark. Det har blitt forsøkt flere ganger uten å lykkes. Grunnen som oppgis ved de mislykkede forsøkene er den geografiske spredningen og mangel på infrastruktur. Norges Parkinsonforbund ønsket derfor samtidig å se på muligheten for å etablere lokale samtalegrupper 5 steder i Finnmark. De samme stedene det ble gitt undervisning.

5 Gjennomføring I dette prosjektet var prosjektgruppen med å utforme søknaden til ExtraStiftelsen og gruppen var således etablert før forbundet fikk gjennomslag. Gruppen hadde sitt første møte allerede i januar Sammen så vi på kart og transportmuligheter i Finnmark. Med bakgrunn i dette ble stedene Vadsø, Hammerfest, Kirkenes, Alta og Kautokeino, valgt ut som steder for å arrangere de fem møtene. Deretter diskuterte gruppen hvilken tid på året hvor været var mest mulig stabil, med tanke på transportmuligheter. Samtidig ønsket vi å unngå ugunstige uker for helsepersonell i turnus. Valget falt da på den siste uken i august. Gruppen ble også enige om et program for dagsmøte hovedsakelig med en fellesundervisning for de syke, pårørende og helsepersonell. I tillegg skulle gruppen deles i en bolk midt på dagen. I denne bolken skulle helsepersonell få med seg kunnskap om observasjon, pleie og behandling. De pårørende og de syke skulle sitte sammen i egne grupper og snakket sammen om sine opplevelser. Disse øktene skulle ledes av pårørendelikemannen, Inga Matheis, og likemannen, Eilif Nordseth. Slik så programmet ut: Registrening Velkommen Presentasjon Varm lunch Parkinsons sykdom og behandling, helsefaglig rådgiver i Norges Parkinsonforbund, Ragnhild S. Støkket Pause Delt: Har Parkinsons sykdom: Gruppesamtale ledet av Eilif Nordseth, som har parkinson Er pårørende: Gruppesamtale ledet av Inga Matheis, som er pårørende Helsepersonell: Undervisning om pleie og behandling, helsefaglig rådgiver i Norges Parkinsonforbund, Ragnhild S. Støkket Rettigheter, helsefaglig rådgiver i Norges Parkinsonforbund, Ragnhild S. Støkket Møtene ble annonsert i parkinsonposten, på parkinson.no, i lokale aviser og gjennom Fagog undervisning sentret i Finnmark. I Kirknes, Alta og Hammerfest var interessen stor. Dessverre fikk vi kun en påmelding i Vadsø og to i Kautokeino. Derfor ble disse to møtene kansellert. I stedet valgte gruppen å arrangere et møte nummer to i Kirknes og Alta, med nye tema og fordypning. Dette gjorde vi etter at helsepersonellet fortalte at halvparten hadde fått anledning til å delta, mens halvparten ikke fikk. Ved å arrangere kurs nummer to fikk den andre halvparten også faglig påfyll, samt at noen valgte å komme igjen som en fordypning. Slik så programmet ut: Hva er Norges Parkinsonforbund og hvilket tilbud har vi? Psykisk helse og Parkinsons sykdom

6 Hvordan opprettholde funksjonsnivået til den rammede lengst mulig? Lunch Delt: De som har parkinson: Snakke sammen og skape kaffegrupper ( Eilif Nordseth) De som er pårørende: Snakke sammen og skape kaffegrupper (Inga Matheis) Helsepersonell: Ingers historie og diskusjon rundt pasientcase (Ragnhild S. Støkket) Pause Tverrfaglig team arbeid-med den som har sykdommen og pårørende i fokus Avslutning Evaluering/konklusjon Møtene i Alta, Hammerfest og Kirknes var en suksess. Helsepersonellet rapporterte om et sjeldent «matnyttig» kurs, med informasjon og ny kunnskap de skulle anvende i daglig praksis. De ønsket et snarlig oppfølgingsmøte med kunnskaps påfyll. Pårørende og de som hadde sykdommen opplevde endelig å få møte andre i samme båt. De opplevde det godt å kunne søke erfaringer fra hverandre andre, og mange knyttet varige kontakter. De opplevde også endelig å få den kunnskapen de trengte for å kunne leve med sykdommen. Mange spørsmål ble besvart rundt ulike symptomer og ulike behandlingsmuligheter. Prosjektet lykkes ikke med å opprette dagsmøter i Vardø/Vadsø eller Kautokeino/Karasjok. Derfor valgte vi å arrangere oppfølgingsmøter i Kirknes og Alta i desember Veien videre I møtene med syke og deres pårørende har vi samlet mye erfaring og kunnskap om hvordan den nevrologiske oppfølgingen er mangelfull i Finnmark, og skaper et dårligere tilbud til gruppen enn ellers i landet. Forbundet vil i møter med HOD, Helsedirektoratet og UNN påpeke dette, og forsøke å bidra til et til et bedre helsetilbud. Forbundets likemannsutvalg vil sammen med styret i Norges Parkinsonforbund diskutere ulike forslag for å danne et medlemstilbud i Finnmark. Med bakgrunn i tilbakemeldinger fra pårørende og de syke må dette tilbudet baseres på lokale møtearenaer, grunnet den geografiske spredningen og begrensede kommunikasjonsmuligheter.

Når pluss blir minus. Prosjektnummer: 2012/3/0358

Når pluss blir minus. Prosjektnummer: 2012/3/0358 Når pluss blir minus Prosjektnummer: 2012/3/0358 Forord Takk til prosjektgruppen Kjersti Øien, Inga Matheis, Cees Post, Lilly Fyllingen Nielsen som har bidratt inn med sin unike forståelse som pårørende

Detaljer

Sluttrapport: Den siste fasen av livet

Sluttrapport: Den siste fasen av livet Sluttrapport: Den siste fasen av livet Prosjektnummer: 2012/3/0360 Hvordan mennesker dør, forblir som viktige minner hos dem som lever videre. Både av hensyn til dem og til pasienten, er det vår oppgave

Detaljer

Rapport : En hånd å holde i og to hoder å tenke med

Rapport : En hånd å holde i og to hoder å tenke med Rapport : En hånd å holde i og to hoder å tenke med Søker organisasjon: Norges Parkinsonforbund Prosjekt: 2013-3-122 Forord I dette prosjektet skulle det opprettes regionale møteplasser for mennesker med

Detaljer

Rapport: Fange i egen kropp befrielsen

Rapport: Fange i egen kropp befrielsen Rapport: Fange i egen kropp befrielsen Prosjektrapporteringsnummer: 2013/1/280 Søkerorganisasjon: Norges Parkinsonforbund Forord I dette prosjektet ønskt Norges Parkinsonforbund å bidra til å spre informasjon,

Detaljer

TA KONTROLL OPTIMAL UTNYTTELSE AV BEHANDLING HOS SPESIALIST GJENNOM AKTIV PASIENTMEDVIRKNING. Prosjektnummer: 2008/3/0310

TA KONTROLL OPTIMAL UTNYTTELSE AV BEHANDLING HOS SPESIALIST GJENNOM AKTIV PASIENTMEDVIRKNING. Prosjektnummer: 2008/3/0310 TA KONTROLL OPTIMAL UTNYTTELSE AV BEHANDLING HOS SPESIALIST GJENNOM AKTIV PASIENTMEDVIRKNING. Prosjektnummer: 2008/3/0310 Virksomhetsområde: Rehabilitering Søkerorganisasjon: Norges Parkinsonforbund FORORD

Detaljer

Når far ikke lenger er like sprek. Norges Parkinsonforbund

Når far ikke lenger er like sprek. Norges Parkinsonforbund Når far ikke lenger er like sprek Norges Parkinsonforbund Forord I dette prosjektet må det rettes en stor takk til nevrologer og fysioterapeuter som frivillig stiller opp tidlig en morgen på sine frihelger,

Detaljer

Parkinson og Wii. Sluttrapport rehabilitering 2012/3/0347. Forord

Parkinson og Wii. Sluttrapport rehabilitering 2012/3/0347. Forord Sluttrapport rehabilitering 2012/3/0347 Parkinson og Wii Forord Parkinsons sykdom er en kronisk nevrologisk sykdom som ikke kan kureres og som forverrer seg over tid. Symptomene er mange og gir etter hvert

Detaljer

Sluttrapport: 30- årshåp for unge med parkinson

Sluttrapport: 30- årshåp for unge med parkinson Sluttrapport: 30- årshåp for unge med parkinson Forord Yngre mennesker med Parkinsons sykdom er en gruppe som ofte blir glemt. De er ikke så mange, men de skal leve med denne alvorlige sykdommen lenge.

Detaljer

Hva ser du søster? Virksomhetområde: Prosjektnummer: Prosjektnavn: Søkerorganisasjon:

Hva ser du søster? Virksomhetområde: Prosjektnummer: Prosjektnavn: Søkerorganisasjon: Hva ser du søster? Virksomhetområde: Rehabilitering, Prosjektnummer: 2010/3/0336 Prosjektnavn: Hva ser du søster? Søkerorganisasjon: Norges Parkinsonforbund Sammendrag Norges Parkinsonforbund utførte i

Detaljer

KJENNER DU PARKINSON?

KJENNER DU PARKINSON? KJENNER DU PARKINSON? Norges er en landsomfattende interesseorganisasjon for mennesker med parkinsonisme, deres pårørende og andre interesserte. Norges arbeider for at alle som er berørt av parkinsonisme

Detaljer

Info fra første stund Norges Parkinsonforbund

Info fra første stund Norges Parkinsonforbund Rehabilitering 2015/RB15653 Info fra første stund Norges Parkinsonforbund Forord Vi takker ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering for støtte til dette prosjektet, der vi i løpet av 2015 har nådd ut med

Detaljer

ARBEIDSPROGRAM

ARBEIDSPROGRAM NORGES PARKINSONFORBUND ARBEIDSPROGRAM 2011 2013 - Riktig tilbud, til riktig person, til riktig tid - Forbundsstyret, fylkesforeninger, lokalforeninger og forbundets sekretariat skal i samarbeid ivareta

Detaljer

Mr Parkinson bak rattet

Mr Parkinson bak rattet Mr Parkinson bak rattet Prosjektnummer: 2011/1/0279 Førerkortforskriftens vedlegg 1 Helsekrav 1. Generelle bestemmelser om helse. Ingen må føre motorvogn når vedkommende på grunn av sykdom, annen påvist

Detaljer

3 måneder senere får Lise brev fra sykehuset, med henvisning til nevrolog, med time om 3 måneder.

3 måneder senere får Lise brev fra sykehuset, med henvisning til nevrolog, med time om 3 måneder. CASE 1 "LISE" FÅR PARKINSON I UNG ALDER - ER BOSATT I KOMMUNE X Lise 38 år oppdager tiltagende smerte i den ene skulderen. Småbarnsmoren tror smertene kommer av amming i feil stilling, eller kanskje at

Detaljer

Sluttrapport: FagNett Parkinson. 2015/RB13557 Norges Parkinsonforbund

Sluttrapport: FagNett Parkinson. 2015/RB13557 Norges Parkinsonforbund Sluttrapport: FagNett Parkinson 2015/RB13557 Norges Parkinsonforbund Prosjektstøtte for 2015 og forlenget ut 2016. Periode: 01.01.2015-31.12.2016 1 Forord Prosjektet FagNett Parkinson startet opp i 2015

Detaljer

«Når sjela plager kroppen»

«Når sjela plager kroppen» «Når sjela plager kroppen» Om forholdet mellom psykiske lidelser, somatisk sykdom og forventet levetid v/ Olav Elvemo 10.05.2017, side 1 Psykiske lidelser og forventet levetid Psykisk syke menn har 20

Detaljer

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som Dystoni Selve ordet Dys-toni betyr feil spenning i muskulaturen og gir ufrivillige bevegelser Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som symptombeskrivelse. Dystoni skyldes endrede signaler fra

Detaljer

Handlingsplan for dystoni

Handlingsplan for dystoni Handlingsplan for dystoni Juli 2012 Anbefalinger fra Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb Handlingsplan for dystoni Dystoni er en betegnelse for ulike tilstander som kjennetegnes

Detaljer

Attakkforløp HUS 27.05.15

Attakkforløp HUS 27.05.15 Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Utarbeidet av Anne Britt Skår, Lars Bø, Randi Haugstad og Tori Smedal. Behandlingsforløpet ved multippel sklerose-attakker vil være forskjellig ulike steder

Detaljer

2016/RB Sluttrapport: Lett på nett (2016/RB83349) Norges Parkinsonforbund

2016/RB Sluttrapport: Lett på nett (2016/RB83349) Norges Parkinsonforbund Sluttrapport: Lett på nett (2016/RB83349) Norges Parkinsonforbund 1 Forord Gjennom dette prosjektet har personer med parkinson og deres pårørende fått anledning til å stille spørsmål knyttet til deres

Detaljer

Plagene forverres ofte i overgangen mellom barne- og ungdomsskolen eller mellom ungdomsskolen og videregående.

Plagene forverres ofte i overgangen mellom barne- og ungdomsskolen eller mellom ungdomsskolen og videregående. Eks erter slår alarm om stress lager hos barn Av HILDE KRISTINE MISJE og FRODE HANSEN (foto) Hvert år tar Rikshospitalet imot barn med uforklarlige fysiske plager på grunn av stress og psykiske belastninger.

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Parkinsonbehandling - med fokus på komplikasjonene

Parkinsonbehandling - med fokus på komplikasjonene Parkinsonbehandling - med fokus på komplikasjonene Christofer Lundqvist, Prof/Overlege, Forskningssenteret/Nevrologisk avdeling, Ahus/UiO 1. Hva er Parkinsonisme? Hovedsymptomer: Skjelving spesielt i hvile

Detaljer

Danseglede. Søkerorganisasjon: Norges Parkinsonforbund. Prosjektnummer: 2013/3/124

Danseglede. Søkerorganisasjon: Norges Parkinsonforbund. Prosjektnummer: 2013/3/124 Danseglede - En måte å komme i kontakt med seg selv, sine følelser og kroppsspråk - Søkerorganisasjon: Norges Parkinsonforbund Prosjektnummer: 2013/3/124 Forord I det Norges Parkinsonforbund bare hadde

Detaljer

Norges Parkinsonforbund. Arbeidsprogram

Norges Parkinsonforbund. Arbeidsprogram Norges Parkinsonforbund Arbeidsprogram 2016 2017 NORGES PARKINSONFORBUND Norges Parkinsonforbund er en landsomfattende partipolitisk uavhengig organisasjon for mennesker med parkinsonisme og deres pårørende.

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro DIRA Versjon av 2016 1. Hva er DIRA 1.1 Hva er det? DIRA er en sjelden genetisk sykdom. Sykdommen gir betennelse i hud og knokler. Andre organer, som eksempelvis

Detaljer

Parkinsonisme i sykehjem. Corinna Vossius 22.11.2011

Parkinsonisme i sykehjem. Corinna Vossius 22.11.2011 Parkinsonisme i sykehjem Corinna Vossius 22.11.2011 Generelt om parkinsonisme Parkinsonisme i sykehjem Generelt om parkinsonisme Patofysiologi Symptomer Behandling Sykdomsforløp Parkinsonisme i sykehjem

Detaljer

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling omsorg for døende Mer fokus på lindrende behandling Hvordan vi ivaretar mennesker som er alvorlig syk og døende

Detaljer

Sluttrapport SHAKY I KROPPEN - RETT I KOPPEN

Sluttrapport SHAKY I KROPPEN - RETT I KOPPEN Virksomhetsområde: Rehabilitering Prosjektnummer: 2008/3/0305 Prosjektnavn: Shaky i kroppen - rett i koppen Søkerorganisasjon: Norges Parkinsonforbund Sluttrapport SHAKY I KROPPEN - RETT I KOPPEN 2008/3/0305

Detaljer

Med parkinson som livsledsager

Med parkinson som livsledsager Norges Parkinsonforbund Sluttrapport Med parkinson som livsledsager Virksomhetsområde: Forebygging Prosjektnummer: 2010/1/0431 Prosjektnavn: Med parkinson som livsledsager 1 FORORD Prosjektet «Med parkinson

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

ELDREBØLGEN Eva H. Johnsen NORSK EPILEPSIFORBUND REHABILITERING /3/0124. Kartlegging av og nasjonal konferanse om eldre med epilepsi

ELDREBØLGEN Eva H. Johnsen NORSK EPILEPSIFORBUND REHABILITERING /3/0124. Kartlegging av og nasjonal konferanse om eldre med epilepsi NORSK EPILEPSIFORBUND REHABILITERING - 2007/3/0124 ELDREBØLGEN Kartlegging av og nasjonal konferanse om eldre med epilepsi 2009 Eva H. Johnsen N O R S K E P I L E P S I F O R B U N D ELDREBØLGEN Kartlegging

Detaljer

Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse

Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse Rapport om diagnostisering og behandling av flåttsykdom 2009 Rapporten er et resultat av

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2011/01//0435. Prosjektnavn: En annen virkelighet. Søkerorganisasjon: Mental Helse

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2011/01//0435. Prosjektnavn: En annen virkelighet. Søkerorganisasjon: Mental Helse SLUTTRAPPORT Virksomhetsområde: Forebygging Prosjektnummer: 2011/01//0435 Prosjektnavn: En annen virkelighet Søkerorganisasjon: Sammendrag Tankens kraft: Kognitiv terapi ved psykoselidelser er en 30 minutters

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Sluttrapport et selvstedig liv med Duodopa

Sluttrapport et selvstedig liv med Duodopa Sluttrapport et selvstedig liv med Duodopa Virksomhetområde: Rehabilitering, somatisk helse Prosjektnummer: 2011/3/0121 Prosjektnavn: Et selvstendig liv med duodopa Søkerorganisasjon: Norges Parkinsonforbund

Detaljer

Unge tanker om overganger. Sluttrapport

Unge tanker om overganger. Sluttrapport Unge tanker om overganger Sluttrapport Forord I denne rapporten vil Unge funksjonshemmede kort gjøre rede for arbeidet med prosjektet Unge tanker om overganger. Rapporten vil også ta for seg vurdering

Detaljer

Vestfold Parkinsonforening, VP (Norges Parkinsonforbund, NPF) Bevegelsestrening for parkinsonrammede for bruksåret 2014.

Vestfold Parkinsonforening, VP (Norges Parkinsonforbund, NPF) Bevegelsestrening for parkinsonrammede for bruksåret 2014. Virksomhetsområde: Helse og Rehabilitering Søkerorganisasjon: Vestfold Parkinsonforening, VP (Norges Parkinsonforbund, NPF) Prosjektnavn: Bevegelsestrening for parkinsonrammede for bruksåret 2014. Prosjektnummer:

Detaljer

ET LYSENDE HODE - KAN SPRE LYS PÅ LIVETS VEI

ET LYSENDE HODE - KAN SPRE LYS PÅ LIVETS VEI ET LYSENDE HODE - KAN SPRE LYS PÅ LIVETS VEI Prosjektnummer: 2008/3/0309 Virksomhetsområde: Rehabilitering Søkerorganisasjon: Norges Parkinsonforbund Forord Norges Parkinsonforbund vil først og fremst

Detaljer

Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte Prosjekt støttet av ExtraStiftelsen SLUTTRAPPORT «ER DET ANDRE SOM MEG?»

Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte Prosjekt støttet av ExtraStiftelsen SLUTTRAPPORT «ER DET ANDRE SOM MEG?» Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte Prosjekt støttet av ExtraStiftelsen SLUTTRAPPORT «ER DET ANDRE SOM MEG?» Forord Denne sluttrapporten avslutter prosjektet «Er det andre som meg?», som

Detaljer

Norges Parkinsonforbund ARBEIDSPROGRAM

Norges Parkinsonforbund ARBEIDSPROGRAM Norges Parkinsonforbund ARBEIDSPROGRAM 2009-2011 Forbundsstyret, fylkesforeningene, lokalforeningene og forbundets sekretariat skal i samarbeid ivareta parkinsonrammedes og deres pårørendes interesser.

Detaljer

Geriatri. Jurek 2016

Geriatri. Jurek 2016 Geriatri Jurek 2016 Geriatri Geront- eldres råd i gamle Hellas Iatros lege Geriatrisk spesialistjeneste Gren av indremedisin Akutt geriatrisk post Generell indremedisin Relevant for andre spesialiteter

Detaljer

Sluttrapport Extrastiftelsen, rehabilitering

Sluttrapport Extrastiftelsen, rehabilitering Sluttrapport Extrastiftelsen, rehabilitering Søkerorganisasjon: Lymfekreftforeningen Søknadsnummer: 2014/RBM9710 Prosjektnavn: «Lymfomdagen 2014» Prosjektnummer: 2013-3-281 Kapittelinndeling Forord Sammendrag

Detaljer

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016 Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset Ann Merete Brevik 17.03.2016 Helseminister Bent Høie Mennesker med ulike former for kroniske utmattelseslidelser såkalte medisinsk uforklarlige

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7527 25.11.2008 Norsk Legemiddelforsikring AS PRODUKTANSVAR

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7527 25.11.2008 Norsk Legemiddelforsikring AS PRODUKTANSVAR FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7527 25.11.2008 Norsk Legemiddelforsikring AS PRODUKTANSVAR Bivirkninger av Trilafon rimelig at skadelidte selv bærer følgene PAL 3-3 (2) (d). Skadelidte (f. 1959) ble

Detaljer

Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging

Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging MS-Attakk: behandling og oppfølging; Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Anne Britt Skår, Tori Smedal, Randi Haugstad, Lars Bø Behandlingsforløp

Detaljer

Sammenhengende, helhetlige og godt koordinerte tjenester

Sammenhengende, helhetlige og godt koordinerte tjenester Sammenhengende, helhetlige og godt koordinerte tjenester Bedre behandling til mennesker med alvorlig psykoselidelse på JDPS Norsk netteverk HPH 24.10.14 Psykosebehandling JDPS Kløver 2, sengepost med 12

Detaljer

OM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS

OM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS OM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS Grunnen til at jeg har endre ordtaket slik er på bakgrunn

Detaljer

Tverrfaglig barnesmerteteam i OUS. Kari Sørensen Smertesykepleier, avdeling for smertebehandling Norsk Barnesmerteforening, 2014

Tverrfaglig barnesmerteteam i OUS. Kari Sørensen Smertesykepleier, avdeling for smertebehandling Norsk Barnesmerteforening, 2014 Tverrfaglig barnesmerteteam i OUS Kari Sørensen Smertesykepleier, avdeling for smertebehandling Norsk Barnesmerteforening, 2014 Akutte og kroniske smerter Livreddende smerte Livsødeleggende smerte Signaliserer

Detaljer

Fagdag i smertebehandling i barnepalliasjon tirsdag 7. juni. Sted: Nordre Aasen Bo og Habiliteringssenter Hans Nielsen Hauges gate 44B, 0481 Oslo

Fagdag i smertebehandling i barnepalliasjon tirsdag 7. juni. Sted: Nordre Aasen Bo og Habiliteringssenter Hans Nielsen Hauges gate 44B, 0481 Oslo Tid: 7.juni kl 09.00-16.00 Fagdag i smertebehandling i barnepalliasjon tirsdag 7. juni. Sted: Nordre Aasen Bo og Habiliteringssenter Hans Nielsen Hauges gate 44B, 0481 Oslo Pris: kr 800,- Påmelding: Nordre

Detaljer

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og

Detaljer

Farmasøytens bidrag til riktig bruk av vanedannende legemidler erfaringer fra klinisk farmasi

Farmasøytens bidrag til riktig bruk av vanedannende legemidler erfaringer fra klinisk farmasi Farmasøytens bidrag til riktig bruk av vanedannende legemidler erfaringer fra klinisk farmasi Hilde Frøyland, klinisk farmasøyt i psykiatri Diakonhjemmet Sykehusapotek Farmasidagene 6. november 2014 1

Detaljer

Hvordan få et bedre samliv

Hvordan få et bedre samliv Sluttrapport for Hvordan få et bedre samliv Prosjektnummer: 2008/1/0211 Prosjektleder: Siri Katrine Malde Rogaland MS-forening Virksomhetsområde: Forebygging Søkerorganisasjon: Multippel Sklerose forbundet

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Bechets Sykdom Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1. Hvordan blir sykdommen diagnostisert? Diagnosen stilles først og fremst på bakgrunn av symptombildet

Detaljer

LANDSFORENINGEN FOR NYREPASIENTER OG TRANSPLANTERTE - POSTBOKS 6727 ETTERSTAD 0609 OSLO

LANDSFORENINGEN FOR NYREPASIENTER OG TRANSPLANTERTE - POSTBOKS 6727 ETTERSTAD 0609 OSLO LANDSFORENINGEN FOR NYREPASIENTER OG TRANSPLANTERTE - POSTBOKS 6727 ETTERSTAD 0609 OSLO Prosjektrapport Rehabilitering 2013 3 0293 Hva med de pårørende når nyrene svikter? Forord Hensikten med rapporten

Detaljer

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset Sammensatte lidelser i Himmelblåland Helgelandssykehuset Sykefravær Et mindretall står for majoriteten av sykefraværet Dette er oftest pasienter med subjektive lidelser Denne gruppen har også høyere sykelighet

Detaljer

Sluttrapport 2008/1/0362. Parkinsons sykdom og ernæring

Sluttrapport 2008/1/0362. Parkinsons sykdom og ernæring Sluttrapport 2008/1/0362 Forord startet i begynnelsen av 2009 og ble avsluttet ved utgangen av 2010. Norges Parkinsonforbund har hatt ulike samarbeidspartnere i dette prosjektet. Vi vil gjerne rette en

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Sluttrapport. Jeg er transplantert hva er du? Prosjekt 2010/3/0162 Rehabilitering

Sluttrapport. Jeg er transplantert hva er du? Prosjekt 2010/3/0162 Rehabilitering Sluttrapport Jeg er transplantert hva er du? Prosjekt 2010/3/0162 Rehabilitering Søkerorganisasjon: LNT Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte Forord LNTs barne- og ungdomsgruppe (LNTBU) arrangerte

Detaljer

Det enkleste er ofte det beste Erfaringer fra DemiNor-prosjektet

Det enkleste er ofte det beste Erfaringer fra DemiNor-prosjektet Det enkleste er ofte det beste Erfaringer fra DemiNor-prosjektet Sverre Bergh Forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter, SIHF Bakgrunnen for DemiNor Målet er at alle kommuner i 2015 skal ha satt

Detaljer

Forberedelse til første samtale

Forberedelse til første samtale Forberedelse til første samtale Velkommen til emeistring Raskere Tilbake! Teksten og øvelsene du her får tilbud om er ment som en hjelp til deg som har en arbeidsplass å gå tilbake til og som enten står

Detaljer

Hanne Ludt Fossmo - Spesialfysioterapeut og prosjektmedarbeider i Huntington - prosjektet ved Vikersund Kurbad

Hanne Ludt Fossmo - Spesialfysioterapeut og prosjektmedarbeider i Huntington - prosjektet ved Vikersund Kurbad Brukermedvirkning i tjenesteutvikling hva betyr disse fine ordene? Monika Guttulsrød - Styremedlem i Landsforeningen for Huntington sykdom og leder for Østfold fylkeslag Hanne Ludt Fossmo - Spesialfysioterapeut

Detaljer

PALLiON. Spørreskjema for pasient. Inklusjon

PALLiON. Spørreskjema for pasient. Inklusjon Initialer Gruppe I Reg. gang 0 1 PALLiON Spørreskjema for pasient Inklusjon Dato for utfylling.. 2 0 Fødselsår Inkludert av (navn) Stilling Dato for signert informert samtykke.. 2 0 1 Høyeste fullførte

Detaljer

Sluttrapport Informartritt

Sluttrapport Informartritt Sluttrapport Informartritt Sammendrag: Psoriasis-og eksemforbundet (PEF), tidligere Norsk Psoriasisforbund, jobber for at alle med psoriasis, psoriasisartritt (psoriasis gikt) eller atopisk eksem får en

Detaljer

Medlemsundersøkelse 2017

Medlemsundersøkelse 2017 Medlemsundersøkelse 2017 Om undersøkelsen MS-forbundet ønsker å kartlegge oppfatningene personer med MS har om eget liv og behandling. Undersøkelsen følger kronologien i livet til en person med MS, fra

Detaljer

Har diffuse symptomer, er vanskelig å oppdage og påvirker alle cellene i kroppen Av Ane Teksum Isbrekken - Er svært vanlig, spesielt hos kvinner.

Har diffuse symptomer, er vanskelig å oppdage og påvirker alle cellene i kroppen Av Ane Teksum Isbrekken - Er svært vanlig, spesielt hos kvinner. Har diffuse symptomer, er vanskelig å oppdage og påvirker alle cellene i kroppen Av Ane Teksum Isbrekken - Er svært vanlig, spesielt hos kvinner. VIKTIG KJERTEL Stoffskiftet påvirker alle cellene i kroppen.

Detaljer

Sluttrapport - prosjektnr. 2009/3/0426

Sluttrapport - prosjektnr. 2009/3/0426 CarciNor Nevroendrokrin kreft -Foreningen for alle som er engasjert for NET-kreft Sluttrapport - prosjektnr. 2009/3/0426 Tildeling av midler fra Extrastiftelsen for peridoen 2010-2011 Prosjekttittel: Etablering

Detaljer

Velkommen til læringsnettverk i lindrende behandling

Velkommen til læringsnettverk i lindrende behandling Velkommen til læringsnettverk i lindrende behandling 1 Hovedmål for ordningen Utviklingssentrene bidrar til å sikre kvaliteten i hjemmetjenestene og sykehjem gjennom fag- og tjenesteutvikling, kunnskapsspredning

Detaljer

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Bakgrunn Bakgrunn NOU 1997: 20 NASJONAL KREFTPLAN NOU 1999:2 LIVSHJELP Behandling, pleie, og omsorg for uhelbredelig syke og døende

Detaljer

Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag

Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa 1 Om onkologien idag 2 Flere får kreft 1975: 12941 nye krefttilfeller 2010: 28271 nye krefttilfeller 3 og flere lever med kreft 1975: 52 572 personer

Detaljer

SLUTTRAPPORT. ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering. Bildet er hentet fra kursheftet «BIYUN Medisinsk Qigong, 2013

SLUTTRAPPORT. ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering. Bildet er hentet fra kursheftet «BIYUN Medisinsk Qigong, 2013 SLUTTRAPPORT ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering Bildet er hentet fra kursheftet «BIYUN Medisinsk Qigong, 2013 Virksomhetsområde: Prosjektnavn: Søkerorganisasjon: Rehabilitering 2016/RB78620 Bedre

Detaljer

Forord Sammendrag. Innholdsfortegnelse

Forord Sammendrag. Innholdsfortegnelse Sluttrapport Extrastiftelsen Søkerorganisasjon: Munn- og halskreftforeningen Prosjektnavn: «Tilbud til nye fjes» (forlengelse av prosjekt 2010/2/0222 Munnhuleprosjektet) Prosjektnummer 2013/3/0250 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten. Amyotrofisk lateralsklerose

Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten. Amyotrofisk lateralsklerose Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten Foto: Privat ALS Amyotrofisk lateralsklerose Copyright@ Stiftelsen ALS norsk støttegruppe www.alsnorge.no Konto

Detaljer

Demensteam. Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF

Demensteam. Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Demensteam Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Hva skal dere få vite i dag? Hvordan er dagens demensteam organisert og hva gjør de? Hvordan ønsker vi at det skal være?

Detaljer

GRUPPEARBEID PÅ FOLKEMØTE VEDR. ENAN I KVIKNE SAMFUNNSHUS, 12.01.2015. 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme?

GRUPPEARBEID PÅ FOLKEMØTE VEDR. ENAN I KVIKNE SAMFUNNSHUS, 12.01.2015. 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme? Side 1 av 5 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme? Tilrettelagt bolig At jeg har mulighet til hjelp døgnet rundt Trygghet at noen kan komme på kort varsel Famille i nærheten Sosiale forhold

Detaljer

Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens

Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens Bjørn Lichtwarck spesialist i allmennmedisin/komp.alders og sykehjemsmedisin Alderspsykiatrisk avdeling/forskningssenter Sykehuset Innlandet

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer

Hva er klasehodepine?

Hva er klasehodepine? noen ord om KLASEHODEPINE (CLUSTER HEADACHE, HORTONS HODEPINE) NORSK NEVROLOGISK FORENING www.nevrologi.no Hva er klasehodepine? Klasehodepine er en anfallsvis og svært kraftig hodepine som har typiske

Detaljer

SLUTTRAPPORT TRENINGSGLEDE, MOT OG STYRKE _ Tre konferanser

SLUTTRAPPORT TRENINGSGLEDE, MOT OG STYRKE _ Tre konferanser SLUTTRAPPORT TRENINGSGLEDE, MOT OG STYRKE _ Tre konferanser PROSJEKTNUMMER: 2015/FB 4408 PROSJEKTLEDER: Janne Engebretsen SØKERORGANISASJON: Norges multippel sklerose forbund FORORD: Multippel sklerose

Detaljer

Frisk og kronisk syk. Lokalsykehuskonferanse Voss, 5. mars 2013

Frisk og kronisk syk. Lokalsykehuskonferanse Voss, 5. mars 2013 Frisk og kronisk syk Lokalsykehuskonferanse Voss, 5. mars 2013 1 Diakonhjemmet sykehus NBRR Nasjonal Behandlingstjeneste for revmatologisk rehabilitering NKRR Nasjonal Kompetansetjeneste for revmatologisk

Detaljer

Sluttrapport Rehabilitering 2014/RBM «Undervisningsfilmer for helsepersonell»

Sluttrapport Rehabilitering 2014/RBM «Undervisningsfilmer for helsepersonell» 1 Sluttrapport Rehabilitering 2014/RBM 9502 «Undervisningsfilmer for helsepersonell» Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp i samarbeid med Kreftforeningen 2 Forord Rapporten beskriver arbeidet

Detaljer

Schizofreni er en alvorlig psykisk lidelse som årlig rammer nordmenn.

Schizofreni er en alvorlig psykisk lidelse som årlig rammer nordmenn. Schizofreni Schizofreni er en alvorlig psykisk lidelse som årlig rammer 500-600 nordmenn. Hva er schizofreni? Sykdommen debuterer vanligvis tidlig i livet (15 35 år), og fører ofte til problemer med utdanning,

Detaljer

Prosjekt: Å velge det beste - en skisse

Prosjekt: Å velge det beste - en skisse Prosjekt: Å velge det beste - en skisse CFS/ME Prosjekt Sykehuset i Vestfold 2010 2012/2013 Prosjekt SiV 2010 2012 v/ Prosjektleder Anne Torill Gunnestad v/ Prosjektleder Anne Torill Gunnestad Hvordan

Detaljer

Elisabeth Høstland Søbstad helsehus Pårørendearbeid. Foto: Helén Eliassen

Elisabeth Høstland Søbstad helsehus Pårørendearbeid. Foto: Helén Eliassen Elisabeth Høstland Søbstad helsehus 2013 Pårørendearbeid Foto: Helén Eliassen 1 Demensplan 2015 Ca 70 000 personer med demens i Norge Hver person med demens har 4 pårørende ( ca 280 000 pårørende som i

Detaljer

Behandlingsanbefalinger for personer med Revmatoid Artritt

Behandlingsanbefalinger for personer med Revmatoid Artritt Translation into: Completed by: Email: SOC 1 SOC 2 SOC 3 SOC 4 SOC 5 SOC 6 Norwegian Behandlingsanbefalinger for personer med Revmatoid Artritt Hellem K, Aanerud GJ, Moe RH Tomogrikke@c2i.net Personer

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Erfaringskonferansen 2014 Kragerø Resort 4. Desember 2014 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet 08.03.2016 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 08.03.2016 Hovedutvalg helse og omsorg

Detaljer

Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004

Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004 Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004 1. Definisjoner Oversikt 2. Kurativ Palliativ? 3. Hva er en palliativpasient? Hvorfor

Detaljer

PERSONALIA TID FOR SYKEHJEM. Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Navn: Nærmeste pårørende: Relasjon: Adresse:

PERSONALIA TID FOR SYKEHJEM. Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Navn: Nærmeste pårørende: Relasjon: Adresse: PERSONALIA Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Nærmeste pårørende: Relasjon: Skal kontaktes ved: Ønsker ikke å kontaktes mellom: Ønsker ikke å kontaktes ved: Vil ha

Detaljer

Møte i Nasjonalt Råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Mandag 10. februar 2014.

Møte i Nasjonalt Råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Mandag 10. februar 2014. Møte i Nasjonalt Råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Mandag 10. februar 2014. Sak nr 06/14: Helsetjenestetilbudet til personer med fibromyalgi. 10 min. presentasjon ved - Inger

Detaljer

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er hypotyreose? Skjoldbruskkjertelhormonet

Detaljer

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4.

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. juni 2013 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

Til pasienter og pårørende. Angstlidelser. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Til pasienter og pårørende. Angstlidelser. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Til pasienter og pårørende Angstlidelser Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen HVA ER ANGSTLIDELSER? Aktiveringen som skjer i kroppen når vi har angst er i utgangspunktet en normal oppbygging av energi.

Detaljer

Pasientperspektiv på flåttoverførte sykdommer

Pasientperspektiv på flåttoverførte sykdommer Pasientperspektiv på flåttoverførte sykdommer Pasienterfaringer og samarbeid med helsevesenet Kurs for leger Kristiansand 10.10.2014 Norsk Lyme Borreliose-Forening Opprettet 6. april 2009 Formål: Drive

Detaljer

LEE SILVERMAN VOICE TREATMENT

LEE SILVERMAN VOICE TREATMENT LEE SILVERMAN VOICE TREATMENT Team Parkinson i bevegelse mot et bedre liv. SLUTTRAPPORT Prosjektnummer: 2011/3/0124 Virksomhetsområde: Rehabilitering Søkerorganisasjon: Norges Parkinsonforbund FORORD Ved

Detaljer