Stavanger kommune. Vurdering av lokalklima og overvann, Forus øst. Utgave: 1 Dato:

Transkript

1 Vurdering av lokalklima og overvann, Forus øst Utgave: 1 Dato:

2 Vurdering av lokalklima og overvann, Forus øst 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Vurdering av lokalklima og overvann, Forus øst Utgave/dato: Arkivreferanse: - Lagringsnavn rapport Oppdrag: Klimaanalyse for plan 2480, Forus Øst Oppdragsbeskrivelse: Lokalklimaanalyse og overvannshåndtering for utvikling av ny bydel Oppdragsleder: Rieck Nina Fag: Plan og urbanisme Tema Lokalklima Leveranse: Analyse Skrevet av: Kvalitetskontroll: Nina Rieck Hanne Jonassen

3 Vurdering av lokalklima og overvann, Forus øst 3 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av ved kultur og byutvikling for å utarbeide en lokalklimavurdering for Forus øst, plan Analysen skal inngå som en del av grunnlaget for områdeplanen for de deler av Forus øst som inngår i planområdet. Forus øst skal utvikles til en fremtidsrettet og klimavennlig bydel tilpasset landskapet, tilgrensende virksomheter og beliggenheten i det regionale bysystemet. Lokalklimavurderingen redegjør for de lokalklimatiske forholdene på Forus øst, hvordan lokalklimaet vil kunne bli endret og påvirke planområdet, og hva som bør tas hensyn til i den videre planleggingen. Kartlegging av eksisterende overvannsystem og anbefalinger om håndtering av overvann i fremtiden, inngår som en viktig del av vurderingen. Lokalklimavurderingen vil gi anbefalinger om hvilke områder som er egnet/mindre egnet til utbygging, og hvilke prinsipper og strukturer som bør legges til grunn i de ulike områdene. Det er ikke utført meteorologiske målinger i planområdet. Modelldata fra vindkart for Norge er benyttet for å beskrive vind- og inversjonsforholdene på Forus øst. Analysen er gjennomført i samarbeid mellom Asplan Viak ved Nina Rieck (oppdragsleder og ansvarlig for lokalklima), Kjersti Tau Strand (ansvarlig for overvannshåndtering), Tor Nestande (ansvarlig for kart) og Kjeller Vindteknikk ved Erik Berge. I har Ottar Vedelden vært vår kontaktperson. Trondheim 07. januar 2014 Nina A. Rieck Oppdragsleder Hanne Jonassen Kvalitetssikrer

4 Vurdering av lokalklima og overvann, Forus øst 4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Bakgrunn Hensikt Datagrunnlag og metode Forus øst Områdets lokalklimatiske forutsetninger Vind Lokal luftkvalitet Sol Nedbør og temperatur Vegetasjon og overordnet grøntstruktur Vassdrag Eksisterende overvannssystem Lokalklimavurdering med anbefalinger Soner 1, eksponert for vind Soner 2, vindskjermet sone Soner 3, utsatt for luftforurensning Sone 4, utsatt for luftforurensning og vind Sone 5, utsatt for luftforurensning og vind Sone 6, vindskjermet sone Sone 7, forurenset sone Vurdering i forhold til overvann og flom Oppsummering av anbefalinger DRØFTING av løsningsprinsipper Prinsipielle utfordringer for ulike utbyggingsprinsipper Prinsipper for overvannshåndtering og flomveger Øvrige anbefallinger ROS-analyse Planbestemmelser...35

5 Vurdering av lokalklima og overvann, Forus øst 5 9 Kilder...37 Vedlegg 1: Notat Vluft (beregning av luftforurensning langs Fv44)

6 Vurdering av lokalklima og overvann, Forus øst 6 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Lokalklimaanalysen redegjør for de lokalklimatiske forhold som bør tas hensyn til ved utvikling av Forus øst til en fremtidsrettet og klimavennlig bydel. Forus øst ligger ca. 10 kilometer sør for Stavanger sentrum og 0,5 km nord for Sandnes sentrum. Planområdet vender ut mot Gandsfjorden med utsikt over til Dale. I øst ligger store kontor- og næringsområder på Forus vest. På høydedrag og koller klatrer boligbebyggelsen opp over de store næringsbyggene på flaten. Forus øst er den del av bybåndet mellom Stavanger og Sandnes. Både fv 44, Gamle Forusvei og jernbanen går gjennom området. I «Fastsatt planprogram for Plan 2480, områderegulering for deler av Forus øst» står det at «målsetningen er å tilrettelegge for utvikling av en moderne, kortreist og mest mulig fullverdig bydel; kombinert formål næring/bolig og relaterte funksjonelle sentre/knutepunkter, dette optimalt tilpasset landskap, infrastruktur/transport og det regionale bysystemet». 1.2 Hensikt Lokalklimaanalysen vil se på forholdet mellom de prosesser som skjer i terrengoverflaten styrt av krefter i den frie atmosfæren (værlagsvinder) og prosesser som er mer lokale og terrengbundne (lokalklima). Klimaanalysen avdekker naturgitte forutsetninger gitt av meteorologi, topografiske forhold og menneskelige faktorer som har innvirkning på lokalklimaet. Naturgitte forutsetninger kan være vindforhold, temperaturforskjeller, solforhold, vann etc. Menneskeskapte faktorer kan være plantet vegetasjon, bebyggelse, veger, lukkete vassdrag og andre anlegg som leder vind, gir skygge, påvirker dreneringsforhold eller transporterer bort forurenset luft. Lokalklimahensyn betyr at: Bolig- og rekreasjonsområder ikke lokaliseres til vindeksponerte områder, områder med dårlig luftkvalitet eller områder med høy grunnvannstand/dårlig drenerte områder Bebyggelse ikke demmer opp for ventilerende vinder, skaper negative korridoreffekter eller turbulens Boligområder får god tilgang til grøntarealer eller at uterom ikke legges til skyggefulle soner Bygninger plasseres slik at energibehovet blir lavest mulig Inngangspartier og uteoppholdssoner får nødvendige skjermingstiltak Grøntstruktur, vegsystem og bebyggelse tilpasses for å ivareta krav til lokal overvannshåndtering og sikre flomveger Ved å ta hensyn til lokalklimaet kan man heve kvaliteten i et område både energimessig, miljømessig, trivselsmessig og helsemessig. Undersøkelser i forkant kan avdekke problematiske forhold før bygging slik at uforutsette kostnader unngås i etterkant, og er slik sett et ledd i en langsiktig tankegang.

7 Vurdering av lokalklima og overvann, Forus øst 7 2 DATAGRUNNLAG OG METODE Arbeidet baserer seg på meteorologiske data, studer av topografi og kartanalyser, befaring i området og bakgrunnsmateriale. Vi har i dette arbeidet valgt å bruke modelldata fra vindkart for Norge som datagrunnlag for lokalklimaanalysen på Forus øst («Vindkart for Norge»). Vindkart for Norge representerer en database der vind, temperatur, skyer, trykk, nedbør osv. er beregnet i et rutenett på 1 kilometers avstand mellom beregningspunktene horisontalt for et helt år. Modelldataene gir en langtidskorrigert vindstatistikk for punktene i rutenettet. Meteorologiske data er kartfestet og analysert i forhold til terrenget i området. Lokalklimaet styres blant annet av terrenget, nærhet til Gandsfjorden, vegetasjonen osv. Terrenget bidrar til variasjoner i fremherskende vindretninger og hastighetsfordelingen, mens avstanden til fjorden påvirker temperaturklimaet, sommer og vinter. Lokale forhold som åsrygger, dalfører, vegetasjon, grunnvannsnivå, åpne vannflater, harde eller vegetasjonskledde flater vil også påvirke lokalklimaet. Lokalklimaet i byer byklima vil ha spesielle forhold som skiller seg fra de naturpregede og landlige områdene omkring. Store åpne og harde flater, gateløp, plassdannelser og bygninger endrer de naturlige strålings- og varmeegenskapene og fuktighets- og vindforholdene. Figur 1. Kartet viser planområdet ved Gandsfjorden og de markerte terrengformene omkring. Kilde: «Steds- og landskapsanalyse» ()

8 Vurdering av lokalklima og overvann, Forus øst 8 3 FORUS ØST Forus øst ligger ut mot Gandsfjorden et godt stykke inn der fjorden slutter ved Sandnes. Fjorden er smal og på østsiden ligger Dale ensomt til langs den elles ubebygde fjordsiden. På vestsiden av fjorden er imidlertid «by-båndet» mellom Stavanger og Sandnes i full utvikling med sammenhengende bebyggelse og infrastruktur. Forus Øst er et sted i utvikling på «by-båndet». Terreng Terrenget i planområdet er forholdsvis flatt men stiger jevnt i nordvest mot Ulsberget (75 moh.) og Heddå (77 moh.). I sørøst er også en kolle, Midtberget, på ca. 50 moh. Mellom disse terrengformasjonene er terrenget flatt inn mot Forus Traverbane. Gandsfjorden danner et definert landskapsrom der den vestre siden er flat med Forussletta og østsiden er bratt og kollet inn mot Ryfylkeheiene. Landskapet er åpent i vest ut mot havet. Gandsfjorden har en markert fjordside i øst. Dale er synlig til høyre i bildet. Vegetasjon Mye av vegetasjonen er knyttet til kollene i vest og ligger utenfor planområdet. I selve planområdet utgjør Forusskogen sør i området og skogen ved Gauselstranda i nord de viktigste vegetasjonsområdene. Alléer, trekker, eplehagen og private hager samt mindre skogsholt er også viktige for lokalklimaet. Velutviklet blandingsskog med flere sjikt har stor betydning for vinddemping. Men også store enkeltstående trær og vegetasjon i hager er viktig.

9 Vurdering av lokalklima og overvann, Forus øst 9 Bebyggelse Bebyggelsen i planområdet består vesentlig av store industri- og næringsbygg. Bygningene har gjerne mye «luft» omkring seg, og bakken består av faste flater, gress eller buskas, jf. figur 15. Innimellom næringsbyggene ligger enkelte bolighus, og utenfor plangrensen både i nord og sør ligger større etablerte boligområder med hager. Større næringsbygg med boligbebyggelsen på Gausel i bakgrunnen. Gamle bolighus med trange passasjer. Strandsone/fjord Ut mot Gandsfjorden er landskapet åpent og flatt. Planområdet stikker et stykke lenger ut i fjorden enn strandsonen lenger nord og sør. I nord er en stor molo som skjermer en småbåthavn. Både i nord og sør strekkes det seg vegetasjonsbelter inn i planområdet som fortsetter videre utenfor. Molo nord i planområdet med utsikt innover til Stavanger. I sør er det parkmessig opparbeidet strandsone.

10 Vurdering av lokalklima og overvann, Forus øst 10 Figur 2. Illustrasjonen er hentet fra Steds- og landskapsanalyse () og viser høydedrag og vegetasjonsområder av betydning for lokalklimaet. Planområdet er stiplet inn og strekkes seg helt ut til Gandsfjorden. For å ivareta hensyn til forventet stigning i havnivå har vedtatt å sette byggegrensen til 3 m over dagens havnivå. Ut mot Gandsfjorden er det brygger og molo og terreng. Terrenget faller også mot fjorden. Stigning av havnivå på 2 3 meter vil ha konsekvenser for eksisterende brygger og moloer, men vil ikke berøre eksisterende eller planlagte byggeområder. Stigning i havnivå ansees derfor ikke som et mulig fremtidig problem i planområdet, men fastsatt byggegrense bør opprettholdes.

11 Vurdering av lokalklima og overvann, Forus øst 11 4 OMRÅDETS LOKALKLIMATISKE FORUTSETNINGER 4.1 Vind Vind data Hovedvindretningene i området er fra sør og sørøst og nordnordvest. Sørøstvinden er mest hyppig om vinteren og høsten mens nordvestvinden er mest hyppig om sommeren. Om våren er fremherskende vind fra begge hovedvindretningene, men mest fra sørsørøst. Nordvestvinden skyldes solgangs-effekter som gjør at vinden blåser langs land når soloppvarmingen over land er sterk, dvs. om ettermiddagen i årstidene med høy solhøyde. Solgangsbrisen er mer dempet i denne delen av Stavanger enn den er ut mot kysten i vest. Vindhastigheten ved solgangsbris er høyest om ettermiddagen mellom klokken tolv og atten da det gjerne er mest aktuelt å oppholde seg ute. Om vinteren dominerer sørøstvinden, dvs. vind som blåser ut Gandsfjorden. Vinden er mest dominerende i den kalde årstiden men virker også i sommerhalvåret. Vind fra vest kommer inn fra Forus Vest med Forus traverbane i korte perioder. Vinden er sterkest om høsten og vinteren. I dette området er terrenget åpen mellom høydedragene i nord og sør. Figur 3. Vindroser for hele året Den årlige middelvinden er estimert til 4 m/s, det vil si lett bris. Om vinteren er middelvinden opp i 4,7 m/s, om våret 3,8 m/s, om sommeren 3,2 m/s og om høsten 4,4 m/s (kilde: Kjeller Vindteknikk 2013). Det er viktig å merke seg at vind fra både sørøst, nordvest og vest om høsten og vinteren kan komme opp i m/s, det vil si stiv kuling.

12 Vurdering av lokalklima og overvann, Forus øst 12 Figur 4.Vindrose for høst (september-november) Figur 5. Vindroser for vinter (desember-februar Figur 6.Vindrose for vår (mars-mai) Figur 7.Vindrose for sommer (juni-august) Inversjon En temperaturinversjon oppstår som et vertikalt lag i atmosfæren der temperaturen øker med høyden. Når dette inntreffer blir det liten vertikal bevegelse og et lavt turbulensnivå i luften, som gir lite spredning av luftforurensning. Kraftig bakkenær inversjon oppstår som oftest vinterstid med klarvær, lite solinnstråling og kraftig avkjøling fra bakken. Den kalde luften samler seg i forsenkninger i terrenget. Inversjon kan også oppstå i sommerhalvåret under klarvær om natten, men brytes raskere ned av soloppvarmingen om dagen. Inversjonen kan ha en begrenset lokal virkning da terrengformene lokalt har stor betydning. Det vurderes at inversjon ikke vil være et stort problem i planområdet da det faller jevnt mot fjorden og ikke finnes større forsenkninger i terrenget. Noe inversjon kan forekomme i veikorridoren (Forusveien) om vinteren. Lenger vest ved det gjenfylte Stokkavannet, er det observert inversjon og tåkedannelse. Området ligger utenfor planområdet, men det er viktig å sikre at en utbygging på Forus Øst ikke demmer opp for den viktige utluftingen til Gandsfjorden.

13 Vurdering av lokalklima og overvann, Forus øst Komfortkriterier Lawsons komfortkriterier er utviklet ved Universitetet i Bristol, England over mange år og er anvendt internasjonalt. Det er viktig å være klar over at graden av komfort under gitte vindforhold til en viss grad vil være subjektiv. Komfortkriteriene er vist i tabellen under. Vi ser at klassifiseringen gir prosentvis andel av tiden over en viss vindstyrke som antas som akseptabel eller uakseptabel for en gitt aktivitet. Eksempelvis antas det som akseptabelt med vindhastighet over 3,5 m/s inntil 4 % av tiden for uteareal for sittegrupper, mens det er uakseptabelt at vindhastigheten er over 5,5 m/s mer enn 1% av tiden. Tabell 1. Lawsons komfortkriterier Områdetype Uakseptabelt Akseptabelt Veier og parkeringsplasser 6% >10,5 m/s 2% >10,5 m/s Fotgjengere til og fra arbeid 2% > 10,5 m/s 2% > 8,0 m/s Fotgjengerområder 4% > 8,0 m/s 6% > 5,5 m/s Fotgjengerområder for stående 6% > 5,5 m/s 6% > 3,5 m/s Inngangspartier for bygninger 6% > 5,5 m/s 4% > 3,5 m/s Uteareal for sittegrupper 1% > 5,5 m/s 4% > 3,5 m/s 4.2 Lokal luftkvalitet Målinger at VLuft er gjennomført av Asplan Viak med bakgrunns Ådt-tall fra Stavanger kommune. Målingene er gjort for Forusveien og Forusbeen. Beregningene viser at det ikke er overskridelser i forhold til nasjonale mål. Det anbefales likevel ikke å legge store andeler med boliger i bygninger ut mot de trafikkerte veiene. Sammenhengene bygninger i flere etasjer vil bidra til at luftforurensningen holder seg i vegkorridoren og ikke trenger langt inn i planområdet. Det understrekes at det er viktig med jevnlig veirenhold. PM 2.5 partikler er de minste som kan virvles over hustak og inn i planområdet. Notat «Utredning av PM 10 og NO 2 fra veitrafikk» er vedlagt rapporten. 4.3 Sol Det er gode solforhold i hele planområdet med lite terreng og bebyggelse som skjermer. I enkelte områder kan store trær ta noe sol, f.eks. ved Forusskogen. En fremtidig situasjon med tett bebyggelse og eventuelt høyhus, vil sannsynlig gi flere skyggefulle områder.

14 Vurdering av lokalklima og overvann, Forus øst 14 Figur 8. Kartet viser fremherskende vinder i området og terreng og vegetasjon som har en vinddempende effekt. 4.4 Nedbør og temperatur Stavanger er preget av forholdsvis mye nedbør særlig i de ytre kyststrøk. Om vinteren faller det meste av nedbøren som regn. Det er derfor lite problemer knyttet til opphopning av snø. Årsmiddelet på Sola er 1180 mm til sammenligning med Blindern, Oslo der årsmiddelet er 763 mm. September er den mest nedbørsrike måneden med 156 mm nedbør mens mars og juni har ca. 75 mm. Den årlige gjennomsnittstemperaturen ligger på rundt 8 grader C. Den kaldeste måneden er februar, med en gjennomsnittstemperatur på ca. 2 grader C, og varmeste måneden er august med ca. 18 grader C.

15 Vurdering av lokalklima og overvann, Forus øst Vegetasjon og overordnet grøntstruktur Vegetasjon har stor betydning for lokalklimaet både for vindskjerming, temperaturutjevning, fuktighetsregulering og rensing av forurensning. Ved Forus Øst er det enkelte store grøntdrag som er svært viktige for lokalklimaet i forhold til vinddemping, og som også kan ha stor nytteverdi i forhold til overvannshåndtering og flomveger. Forusskogen er den største sammenhengende skogen i den sørlige grensen av planområdet. Vegetasjonen er velutviklet og har mange store lauvtrær. Det er også tett undervegetasjon. Vegetasjonen skjermer for vind fra sør som er fremherskende gjennom hele året. I den nordre plangrensen er det også et grøntdrag som strekkes seg videre nordover langs Gauselstranda. Også her er trærne store og velutviklete med stort innslag av løvtrær. Sentralt i planområdet er det felt med gras og vegetasjon som gir lokal skjerming for vind. I et område med stort innslag av harde og tette overflater, er områder med vegetasjon og permeable (vanngjennomtrengelig) dekker svært viktig for å kunne infiltrere og forsinke overflateavrenning se figur 15. Gauselstranda Forusskogen Figur 9. Kartet viser grønnstrukturen i planområdet. Kilde: «Steds- og landskapsanalyse» (). Forusskogen Gauselstranden Allé sentralt i området

16 Vurdering av lokalklima og overvann, Forus øst 16 5 VASSDRAG Vann er en viktig del av lokalklimaet. Vann påvirker temperaturforholdene da det gjerne samler seg kjøligere luft over og omkring vann med fare for dannelse av inversjon og tåke. Vann, særlig rennende, har en luftrensende effekt. Planområde for Forus Øst krysser det som en gang var utløpet fra Stokkavatnet, jf. figur nr. 10. Stokkavatnet ble drenert ut i perioden Fram til da var Forusbekken hovedløpet fra Stokkavatnet ut til Gandsfjorden. Med et nedslagsfelt på ca. 13 km 2 var det rikelig med vann i Forusbekken til drift av 6 kornmøller, som låg på rekke og rad langs bekken nedenfor jernbanelinja i. Hensikten med uttappinga av Stokkavatnet var å lage dyrkbar mark for de omkringliggende gårdene. Siden vannet var dypest i den vestre enden ble løsningen å lage en kanal og tunnel mot Hafrsfjord, og en kanal og tunnel mot Gandsfjorden. Nedslagsfeltet for dagens utløp til Gandsfjorden avgrenses i hovedsak av motorvegen, jf. figur nr. 11 ortofoto fra 1937 og figur nr. 12 som viser dagens situasjon. Forus Øst - planområde Stokkavatnet Forusbekken utløp i Gandsfjorden Figur 10. Kart fra før 1908 (Aksel Eggebø, Vatnet som blei by, 1992)

17 Vurdering av lokalklima og overvann, Forus øst 17 Nedbørfelt etter kanalisering/uttapping Forus Øst - planområde Foruskanalen Figur 11 Ortofoto fra 1937 Figur 12 (Forus Næringspark / Cowi) viser utstrekningen av Stokkavatnet (blå farge) lagt oppå et ortofoto av dagens situasjon. Bilde viser også flystripene anlagt av tyskerne under krigen. Rosa strek angir kommunegrensene. Rød strek angir nedbørfelt for kanalsystemet på Forus.

18 Vurdering av lokalklima og overvann, Forus øst 18 Overgang fra åpen kanal til lukka system Figur 12. FNP/Cowi ortofoto dagens situasjon Fram til nå har bebyggelsen på Forus i hovedsak vært kontor / forretnings- og industribygg uten kjeller. Nå bygges det flere bygg med kjeller, og i den videre utvikling av området ses det på mulighet av å få inn boliger i området. På grunn av fortetting og endret arealbruk ønsker Forus Næringspark (FNP) å se på kanal og overvannssystemet på nytt, for å vurdere mulig risiko og kritiske punkt. Cowi er engasjert til å gjøre dette utredningsarbeidet, som er helt i startfasen pr. oktober I møte med prosjektgruppa for Forus Øst mandag peker FNP og Cowi på ett kritisk punkt i overgangen mellom åpen kanal og lukka system i sørenden av travbanen, jf. figur 12. Dersom rista i innløpet til lukka system tettes igjen av søppel el.lign. så vil vann stuves opp i kanalen. I en gitt situasjon med mye nedbør vil dette kunne føre til flom i næringsområdet øst for motorvegen, og videre nedover mot Forus-stranda og Gandsfjorden. Dersom det skjer noe i tunnelen vestover mot Hafrsfjord, så vil vann stuves opp i kanalsystemet og etter hvert flomme over mot næringsområdet på østsida av motorvegen og videre nedover mot Gandsfjorden. Et viktig innspill i det videre arbeidet med områdeplan for Forus øst er derfor at det må sikres flomveger gjennom området for å ta hånd om overvann fra Forus-området i en flomsituasjon. I en situasjon med flom kun fra østsida av motorvegen, så dreier det seg i følge FNP / Cowi om ca. 10 m 3 /s som må ledes sikkert gjennom planområdet, under jernbanen og videre ned mot Gandsfjorden. Dersom det skjer noe med tunnelsystemet mot Hafrsfjord, så vil det potensielt kunne flomme ca m 3 /s fra Forusområdet ned mot Gandsfjorden.

19 Vurdering av lokalklima og overvann, Forus øst Eksisterende overvannssystem Figur 13 viser eksisterende overvannssystem på Forus øst (kart utarbeidet av Cowi), hva som er med i Forus Næringspark sin «Vannplan Forus» og hva som ligger utenfor (blå strek). Blå piler angir strømningsretningen i ledningsnettet. Overgang fra åpen kanal til lukka system Utløp Forusstranda (-40 m) Figur 13. FNP / Cowi. Figur for overvannssystem i søndre del av planområdet. VA-verket i har laget en hydraulisk modell av ledningsnettet. På grunn av problemer med modellen var det ikke mulig å hente ut noe informasjon fra denne i forbindelse med lokalklimaanalysen. Som grunnlag for det videre planarbeidet kan det være nyttig å bestille en beregning fra VA-verket som viser kritiske punkt og ledningsstrekk med kapasitetsproblemer innenfor planområdet. Dette vil også være nyttig i forhold til eventuelle rekkefølgekrav knyttet til utbedring eller opparbeiding av infrastruktur ved detaljregulering og utbygging av delfelt innenfor planområdet. Figur 14 viser nedbørfeltet for nordre del av planområdet. Overvannssystemet krysser jernbanen på to punkt, - en 1000mm ved jernbaneundergangen ved Gausel stasjon og en 500mm litt lenger sør. Strømningsretningen er angitt med blå piler. Fra Gausel stasjon føres overvannet i 1200mm ledning i grøntbelte ved nordre grense av planområdet ned til utslipp i sjø i båthavna.

20 Vurdering av lokalklima og overvann, Forus øst 20 Undergang ved Gausel stasjon OV 1200mm til utslipp i sjø Figur 14 Avgrensning av nedbørfelt i nordre del av planområdet.

21 Vurdering av lokalklima og overvann, Forus øst 21 6 LOKALKLIMAVURDERING MED ANBEFALINGER Planområdet er delt inn i syv soner ut fra beliggenhet, karakter og utfordring i forhold til lokalklima og overvannshåndshåndtering. Figur 15. Kartet viser sonene på Forus Øst.

22 Vurdering av lokalklima og overvann, Forus øst Soner 1, eksponert for vind Sonen er utsatt for de fremherskende vindene i Gandsfjorden og særlig for vindene som gjennom hele året kommer fra sør og sørsørøst. Det er en merkbar forskjell i opplevelsen av vind når man ferdes i området og kommer ned mot fjorden der opplevelsen av trekk fra sør er tydelig. Eksisterende vegetasjon har i dag vinddempende effekt, spesielt Forusskogen i sør. Vegetasjonen har en vinddempende effekt for bakenforliggende områder. Anbefaling: Det bør vurderes å etablere vegetasjon i hele sonen. Vegetasjonen vil ytterligere skjerme bakenforliggende områder. Sonen bør avsettes til rekreasjon for hele Forus Øst og ikke bebygges. Dersom det ønskes å bygge i denne sonen bør det skje på en slik måte at bebyggelse og vegetasjon sammen danner lune uterom. Husrekker på tvers av hovedvindretningene, dvs. vinkelrett på Gandsfjorden, anbefales. Husrekkene vil bidra til å bryte ned og dempe vinden slik at det oppstår lune uterom mellom rekkene. Da hovedvindretningen er fra sørøst kan også opptrapping av bygningshøyder skje mot nord slik at vinden «ledes over» bebyggelsen. Bebyggelsen kan også organiseres omkring tun slik at det oppstår lune rom mellom husene. Prinsippene er vist i figur Soner 2, vindskjermet sone Området mellom sone 1 og jernbanen ligger skjermet til for vindene i Gandsfjorden. Det er først og fremst Forusskogen som skjermer. Det kan trekke noe vind langs jernbanetraséen og Forusveien i nord, men neppe av stor betydning for sonen. Anbefaling: Områdets plassering ved fjorden og rekreasjonsområder gjør den egnet til boligformål. Den nordre del kan være noe påvirket av forurensing fra Forusveien. Det bør etableres vegetasjonsbelter på tvers av vindretningen, dvs. belter i øst-vest retning. 6.3 Soner 3, utsatt for luftforurensning Området mellom Forusveien og jernbanen ligger skjermet til av boligbebyggelse i sør og høydedrag i nordvest. Det kan trekke langs Forusveien og jernbanen. Sonen er utsatt for luftforurensing fra Forusveien (PM 10 og NO 2 ), særlig den vestre delen. Anbefaling: Tett bebyggelse ut mot Forusveien vil hindre forurensningspartikler å trekke inn i bakenforliggende områder. Karré-bebyggelse med lukkete gårdsrom kan fungere godt. Andel boliger i bygninger som vender ut mot Forusveien bør vurderes. Det bør etableres vegetasjonsbelter på tvers av vindretningen, dvs. belter i øst-vest retning. Grønne fasader mot Forusveien vil kunne samle opp noe av luftforurensningen. 6.4 Sone 4, utsatt for luftforurensning og vind Sonen mellom Forusveien, Forusbeen og Gamle Forusveien ligger inneklemt mellom infrastruktur. Sonen er utsatt for luftforurensing (PM 10 og NO 2 ) og vind fra vest. Vinden kan bidra ytterligere til at forurensning i Forusveien trekker inn i sonen. Anbefaling: Som for sone 3.

23 Vurdering av lokalklima og overvann, Forus øst Sone 5, utsatt for luftforurensning og vind Sonen sør for Forusbeen er utsatt for de samme utfordringene som sone 4. Det kan også trekke vind fra sør inn over den østre del av området. Anbefaling: Som for sone Sone 6, vindskjermet sone Sonen ligger inn mot Midtberget der terreng og vegetasjon vil skjerme for vind fra sør. Sone 5 vil skjerme for luftforurensing fra vegtrafikken. Anbefaling: Områdets plassering ved den vegetasjonskledde kollen, tilgrensende boliger og skjerming mot veisystemet gjør den egnet til boligformål. 6.7 Sone 7, forurenset sone Veikorridoren med Forusveien er en forurenset sone. Luftforurensningen er høy men overskrider ikke nasjonale mål for PM 10 og NO 2. Ved krysset Forusveien/Forusbeen trekker det inn vind fra vest. Anbefaling: Det bør bygges tett mot veien men åpnes opp for utlufting i valgte områder. Naturlige åpninger vil være ved Forusbeen og Gamle Forusvei. Her kan vegetasjon i gaten ta opp deler av luftforurensningen. Bebyggelse i flere etasjer vil skjerme for bakenforliggende områder. Grønne vegger kan også medvirke til å fange opp støv og partikler. Andel boliger i denne sonen bør vurderes i forhold til luftforurensning og støy. 6.8 Vurdering i forhold til overvann og flom Stavanger Bystyre har gjennom hovedplan for vannmiljø og avløp vedtatt at arealbruksendringer ikke skal medføre økt belastning på eksisterende avløpsnett. Figur 16 viser andel tette flater i planområdet pr. i dag. Totalt areal innenfor planområdet (utenom sjø) er 824 da. Andel tette flater er ca. 650 da, - dvs. en andel tette flater på ca. 80%.

24 Vurdering av lokalklima og overvann, Forus øst 24 Figur 16. Kartet viser andel tette flater i planområdet pr. i dag. Det er få permeable flater. I områdeplanen for Forus Øst vil det være mulig å få til en større andel og mer sammenhengende grøntområder enn det som finnes i området pr. i dag. Det vil gi en positiv effekt i forhold til å redusere hastigheten på overflateavrenning og belastningen på eksisterende ledningsnett i og nedstrøms planområdet. Økt kapasitet i eksisterende ledningsnett vil også være positivt med tanke på dreneringen av områdene oppstrøms planområdet (Forus og Gausel) Overvannshåndtering internt i planområde For å sikre mest mulig restkapasitet i eksisterende overvannssystem må det stilles krav om lokal overvannshåndtering ved gjennomføring av planen. Dette kan gjøres i planbestemmelsene og ved å gi føringer for utarbeiding av reguleringsplaner for de ulike delområdene. I tillegg vil det være gunstig å utforme de sentrale gjennomgående grøntområdene slik at de kan brukes til lokal overvannshåndtering.

25 Vurdering av lokalklima og overvann, Forus øst Flomveger gjennom planområdet I retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag ii er det fastsatt følgende sikkerhetsklasser med anbefalte sikkerhetsnivå for ulike typer arealbruk og utbyggingsformål. Tabell 2 Sikkerhetsklasser fareområde flom Sikkerhetsklasse F2 omfatter de fleste typer bygg med personopphold, - både boliger, industri, kontor og skoler/barnehager. De økonomiske konsekvensene ved skader på disse byggene kan være store, men kritiske samfunnsfunksjoner settes ikke ut av spill. Sikkerhetsklasse F3 omfatter arealer med bygg og anlegg for særskilt sårbare samfunnsfunksjoner. Jernbanen defineres som infrastruktur av stor samfunnsmessig betydning. For jernbanen sin del betyr det at i en flomsituasjon må overvannssystem og flomveger samlet sett dimensjoneres for å kunne håndtere en hendelse med gjentaksintervall på opp til 1/1000. For øvrig bebyggelse og infrastruktur i planområdet for Forus Øst vil dimensjoneringskriteriet for overvannssystem og flomveger være et gjentaksintervall på opp til 1/200. Resultatet fra arbeidet Forus Næringspark har igangsatt med «Vannplan Forus», vil være avgjørende i det videre arbeidet med å dimensjonere og utforme infrastruktur og flomveger i Forus Øst området. Planlagt nytt krysningspunkt ved jernbanen må vurderes spesielt for å sikre at flomvann kan ledes trygt fra vestsida til østsida av jernbanen. Det samme gjelder for eksisterende undergang rett sør for planområde, som vil være en viktig flomveg for vannet fra 2020 Park og Forusbeen. 6.9 Oppsummering av anbefalinger Håndtering av vind, luftforurensning og overvann/flom er kort oppsummert de viktigste klimautfordringene ved videre arbeid med områdeplanen for Forus øst. Det bør etableres et grøntbelte langs Gandsfjorden utenfor planområdet for å skjerme for vinden fra sør sørøst. I tillegg bør det etableres sammenhengende grøntbelter fra øst mot vest som både kan fungere som vindskjerm og flomvei. Trafikk langs Fv44, Gamle Forusvei og Forusbeen vil skape luftforurensning som kan trekke inn i planområdet dersom det ikke iverksettes tiltak. Det må tas hensyn til luftforurensning ved planlegging av bebyggelse langs hovedvegene, særlig der det er tenkt boliger. Bruk av grønne vegger og tak kan være et mulig avbøtende tiltak. For å gi mest mulig restkapasitet i eksisterende overvannssystem må det stilles krav om lokal overvannshåndtering ved videre detaljplanlegging og utbygging av området.

26 Vurdering av lokalklima og overvann, Forus øst 26 7 DRØFTING AV LØSNINGSPRINSIPPER 7.1 Prinsipielle utfordringer for ulike utbyggingsprinsipper I det følgene presenteres enkelte prinsipper og utfordringer knyttet til ulike utbyggingsprinsipper og bygningstyper og oppbygging av grønnstruktur Prinsipielle utfordringer med høyhus Et høyhus defineres som en bygning som er vesentlig høyere enn sine omgivelser. En viktig effekt av høyhus vil være endring av vindklimaet på gateplanet. Avhengig av høyde, geometri og hvilken innfallsvinkel vinden har på bygningen, kan vinden forsterkes eller svekkes. Jo høyere bygningen er, jo mer ekstremt vindklima kan forventes i forhold til det opprinnelige Hovedutfordringen vil være knyttet til hvor vidt høyhusene vil påvirke vindforholdene i området negativt, og om det vil bli et godt lokalklima i gårdsrommene og i gangstrøk mellom husene. Høyhus vil som nevnt skape turbulente vindforhold rundt bygget på bakkeplan, men influensområdet kan også strekke seg over et større område med et nedslagsfelt på inntil flere ganger høyden på huset (kanskje opp mot 10 ganger husets høyde i visse tilfeller). Vindforsterkninger kan typisk være opp mot 50 % i de områdene som er mest utsatt rundt en bygning. Sol- og skyggestudiene viser at høyhus kaster lange slagskygger, og i kombinasjon med økt vind kan dette gi et mindre godt lokalklima i de utsatte delene av planområdet. Høyhus kan sette stillestående luft i bevegelse, og kan i de rette områder ha en positiv effekt, for eksempel i områder med inversjon. Figur 17. En gruppe høyhus som trapper seg opp vil lede vinden over hustakene. Figur 18. Avstander og høyder på bygninger gjør at vinden fanges av høyhusene og skaper turbulens mellom bygningene.

27 Vurdering av lokalklima og overvann, Forus øst 27 Figur 19. Vindens fordelingspunkt er 2/3 opp på fasaden. 1/3 av vinden pressen over bygget og 2/3 presses ned til gateplan. En fremskutt base vil dempe vinden på gateplanet Lameller Lamellene bør plasseres vinkelrett på fremherskende vindretning, dvs. i retning øst-vest. Den ene lamellen vil skjerme for den andre og det kan forventes lune uterom mellom byggene. Dersom lamellene orienteres langs vindretning vil vindstrømmene ledes i åpningen mellom byggene og korridoreffekt kan oppstå (forsterkning av vindstyrke gjennom gateløp). Dersom byggehøyden på lamellene trappes opp i retning fra fremherskende vindretning, kan dette medvirke til at deler av vindstrømmen ledes over byggene. Selve lamellrekken kan også «knekkes» eller deler forskyves ift. hverandre, og gi lune inngangspartier. Åpninger i lamellrekken bør være plassert på ulike plasser i byggene slik at det ikke oppstår en gjennomgående vindtunnel Kvartalsstruktur Et lukket kvartal eller en lukket karre vil ha et lukket gårdsrom mellom byggene som er skjermet for vind. Soner for opphold, lek og innganger kan med fordel legges til gårdsrommet. Åpne portrom inn til gårdsrommet bør lokaliseres bort fra fremherskende vindretning sli at det ikke oppstår en vindtunneler Punkthus/townhouses Det vil med en spredt plassering av punkthus være vanskeligere å skape soner for le. Det vil kunne trekke mellom blokkene. En plassering/gruppering av byggene med tanke på dette bør etterstrebes. Husene kan for eksempel plasseres spredt i en grønnstruktur Bolighus (rekkehus og eneboliger) Bolighus bør plasseres slik at det kan dannes lune uterom, inngangspartier og hager. Bygninger organisert omkring et tun vil lede vinden rundt og over bygningsgruppen og det vil ligge til rette for et vindskjermet felles uterom i midten. En klynge med boliger med samme høyde og med forholdsvis stor tetthet, vil kunne lede vinden over boligklyngen slik at det unngås at vinden fanges og føres ned mellom bygningene. Det er viktig å bevare mest mulig vegetasjon når nye boligområder bygges ut. Både omkring feltet og internt i feltet vil vegetasjon dempe vinden og bidra til et godt lokalklima. Vegetasjonen bør helst bestå av blandingsskog slik at den virker både i sommer- og vinterhalvåret. Flere sjikt er også å anbefale.

28 Vurdering av lokalklima og overvann, Forus øst 28 Figur 20 viser hvordan vind ledes rundt og over en klynge hus og vegetasjon Grønnstruktur Det bør etableres en overordnet grønnstruktur i øst-vest retning (på tvers av fremherskende vindretning) gjennom planområdet. Strukturen bør tjene både som flomveg og vindskjerm, men den kan også virke strukturerende for oppbygging av området med hensyn til skille mellom boligfelt, mykt transportnett, rekreasjon etc. Det anbefales også å etablere mindre og smalere grønne belter eller lunger internt i boligfeltene/bebyggelsen. Størst vind-dempende effekt oppnås om vegetasjonsbeltene etableres på tvers av vindretningen. Figur 21. Vegetasjon og vinddemping. Vegetasjonsbeltene bør bygges opp med både lauvtrær og bartrær slik at den er grønn også i vinterhalvåret. Flere sjikt er viktig for å oppnå best vindskjerming og rensing av forurenset luft. Figur 22. Vegetasjon og vinddemping. En oppstammet trerekke kan slippe inn vind under kronen. Det bør derfor bygges opp lavere vegetasjonssjikt under. Figur 23. Eksempler på grønne vegger i London. (BioWall ved Arvid Ekle).

29 Vurdering av lokalklima og overvann, Forus øst 29 Grønne vegger kan bidra til å absorbere forurensningspartikler i luften. Ut mot de trafikkerte veiene kan dette være et godt tiltak som også kan sette et spesielt preg på området. 7.2 Prinsipper for overvannshåndtering og flomveger Overvannshåndtering Lokal overvannshåndtering betyr at følgende «tre-ledds-strategi iii» legges til grunn for planlegging og dimensjonering av overvannssystemet i planområdet: Figur 24 Tre-ledds strategi for overvannshåndtering Hovedprinsippet ved utvikling av området generelt og ved utarbeiding av detaljplaner for delområder må være å forsinke, fordrøye og lede flomvann trygt bort og gjennom området. Overflateavrenning skal så langt det er mulig ikke ledes direkte inn i ledningsnettet. Da må en se nærmere på løsninger for alle tette flater og grøntområder. Takflater: Grønne tak Løsninger for takvann som ikke leder vannet direkte til rør i bakken Figur m 2 på Strømmen (Vitalvekst) og DNB Bjørvika (Vitalvekst)

30 Vurdering av lokalklima og overvann, Forus øst 30 Figur 26. Steen og strøm, Emporia kjøpesenter, Malmø (Biowall) Alternative løsninger for taknedløp: Figur 27. Bo1, Malmø og Augustenborg, Malmø (Asplan Viak)

31 Vurdering av lokalklima og overvann, Forus øst 31 Parkerings- og vegareal: Permeable dekker (armert gress, brostein, permeabel asfalt, grus) Overflateavrenning mot grøntareal Grøntområder: Regnbed Terrengforming slik at vannet samles og ledes gjennom området. Utformes på en måte som bremser hastighet på vannet og med infiltrerende masser Figur 28. Regnbed Risvollan, Trondheim (Biowall)

32 Vurdering av lokalklima og overvann, Forus øst 32 Taknedløp til åpen grøft Ingen kantstein Overløp fra åpent vannspeil Figur 29. Augustenborg, Malmø (Asplan Viak)

33 Vurdering av lokalklima og overvann, Forus øst Flomveger Ved flom kan ikke rørsystemet ta unna alt overvannet. For slike situasjoner må det planlegges åpne flomveier. I normalsituasjonen håndteres overvann med kombinasjon av ledningsnett og anlegg for lokal overvannshåndtering. Ved flom ledes overvannet via overflatene med flomveier, og styres mot områder hvor skadene blir små. Flomveger defineres i Norsk Vann sin veileder for overvannshåndtering som lavpunkt/- strekninger i terreng eller bebygde områder, hvor vannet kan avledes ved flom. Flomveger kan følge veger eller grøntdrag, - eller begge deler. Det viktige er å passe på at vannet ikke havner inn i bygg eller skader infrastruktur på sin veg gjennom bebygd område til resipient. For planområdet Forus Øst er det følgende kritiske punkt, jf. figur 30: Hvor og hvordan flomvannet fra Forus krysser fv44 og kommer inn i området Hvor og hvordan flomvannet fra Ulsberget og Gauselområdet krysser fv44 og jernbanen Hvordan flomvannet føres trygt gjennom området Hvordan flomvannet fra søndre del av planområdet kan ledes trygt ned mot undergangen ved Forusskogen og videre ned til sjøen En annen utfordring for planområdet Forus Øst er at deler av området er svært flatt. Nøyaktig kartgrunnlag / terrengmodell vil derfor være avgjørende for å kunne planlegge gode og sikre flomveger. Forus Næringspark har i forbindelse med sin vannplan fått etablert et nytt og mer nøyaktig kartgrunnlag. Dette dekker muligens også planområdet for Forus Øst, og vil være til stor nytte i det videre planarbeidet.

34 Vurdering av lokalklima og overvann, Forus øst 34 Figur 30. Forslag til hovedprinsipp for flomveger og grøntstruktur gjennom planområdet

35 Vurdering av lokalklima og overvann, Forus øst 35 8 ØVRIGE ANBEFALLINGER Som en del av lokalklimavurderingen for Forus Øst, er vi bedt om å gi innspill på hvilke punkter som bør inngår i en ROS-analyse og i planbestemmelsene innenfor dette tema. 8.1 ROS-analyse I det videre arbeidet med en overordnet ROS-analyse bør følgende tema belyses/utredes: o o Håndtering av overvann og flomveger: Det bør bestilles en beregning fra VA-verket som viser kritiske punkt og ledningsstrekk innenfor planområdet som grunnlag for en ROS-analyse av eksisterende infrastruktur i forhold til planlagt utbygging i området Forus Næringspark sin «Vannplan Forus» vil gi viktige føringer for en ROS-analyse knyttet til flom og flomveger gjennom området. Eksisterende og planlagt undergang ved jernbanen må vurderes spesielt i en ROSanalyse for å ivareta krav til sikkerhet ved flom Måling av luftforurensning: Det bør gjøres jevnlige luftmålinger i området. Vil luftforurensningen i Forusveien i fremtiden overskride nasjonale mål? Det bør vurderes om det er akseptabelt med boliger langs Forusveien i forhold til luftforurensning og støy? 8.2 Planbestemmelser Planbestemmelser knyttet til overvann og flom: Norsk Vann har utarbeidet en veileder for klimatilpasningstiltak innen vann og avløp i kommunale planer iv. I denne veilederen er det vist eksempler på mulige planbestemmelser for å ivareta krav til bl.a. overvannshåndtering og flomveger. Det er også laget en egen huskeliste for klimatilpasningstiltak innenfor VA-området i kommunale planer, som kan være en nyttig sjekkliste i det vider arbeidet med områdeplanen. Eksempler på planbestemmelser: Overvannshåndtering o I arealplaner skal terreng- og overflateutforming, grøntstruktur, vegetasjon og overvannshåndtering samordnes. o Planområdet skal fremstå med et helhetlig og ambisiøst grep for overvannshåndteringen. Åpne framføringer og tilstrekkelig lokal rensing 1 skal innarbeides i utearealene. Ved søknad om rammetillatelse skal det foreligge plan og redegjøres for behandling av takvann, overflatevann og drensvann. o Grønne tak bør vurderes ved utbygging som tiltak for å fordrøye avrenning fra takflater. 1 Gjelder for overvann fra trafikkareal, - ikke nødvendig med rensing på takvann og overvann fra grøntområder

36 Vurdering av lokalklima og overvann, Forus øst 36 Flomveger o Eksisterende flomveger i terrenget skal bevares og ved behov skal det avsettes areal for nye flomveger. o Bygninger og anlegg i området som berører flomveger skal utformes/plasseres slik at tilstrekkelig sikkerhet oppnås. o For tiltak som vil kunne skape nye flomveger som følge av planlagt utbygging, skal konsekvenser kartlegges og eventuelt risikoreduserende tiltak vurderes / gjennomføres. o Gjennomgående nødflomveger fra områder beliggende ovenfor planområdet skal ivaretas. Planbestemmelser knyttet til lokalklima og vegtrafikkforurensning Det bør knyttes bestemmelser til hvordan bebyggelsen skal organiseres og utformes ut mot de trafikkerte veiene. Det bør vurdere et tak på boligandelen alt etter hvilke type bebyggelse som velges. Det bør etableres grønnstruktur gjennom området som ivaretar overvannshåndtering og skjermer mot vind. Strukturene bør etableres før bebyggelsen.

37 Vurdering av lokalklima og overvann, Forus øst 37 9 KILDER Grunnlag: Forus steds- og landskapsanalyse Asplan Viak Madla Revheim. Klimaanalyse Kjeller Vindteknikk Vindmålinger hentet fra Vindkart for Norge Litteratur: i Aksel Eggebø, Vatnet som blei by, Historia om Stokkavatnet / Forusområdet, Eige forlag, Sandnes 1992 ii Planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), retningslinjer iii Veiledning i klimatilpasset overvannshåndtering, Norsk Vann-rapport nr iv Klimatilpasningstiltak innen vann og avløp i kommunale planer, Norsk Vann-rapport nr

38 Vurdering av lokalklima og overvann, Forus øst 38 Vedlegg 1 1 LOKAL LUFTKVALITET Det er gjennomført beregninger av utslipp fra vegtrafikk til luft. Ved vurdering av luftkvalitet er det tatt utgangspunkt i grenseverdiene for nasjonale mål. Det er fokusert på utslipp av svevestøv (PM10) og nitrogendioksid (NO2). ). Disse parameterne er de som først og fremst gir redusert luftkvalitet som igjen kan medføre negative helsemessige virkninger. Biltrafikken er som oftest den viktigste kilden til luftforurensninger. De største lokale forurensningsproblemene knyttet til biltrafikk, er risikoene for helseskade ved høye konsentrasjoner av svevestøv (PM 10 ) og nitrogendioksid (NO 2 ). Svevestøv (PM 10 ) og Nitrogendioksid (NO 2 ) PM 10 PM 10 er en betegnelse for svevestøv, dvs. støv som oppholder seg i lufta over en viss periode. Betegnelsen PM står for Particulate Matter der tallet angir størrelsen på partiklene i mikrometer (μm). PM 10 omfatter støvpartikler med diameter på 10 μm og mindre. NO 2 NO 2 er betegnelsen på nitrogendioksid. I byområder er konsentrasjonen først og fremst avhengig av meteorologiske forhold og tilførsel av ozon, dernest trafikkmengden i byen. På kalde dager, med lite vind, kan konsentrasjonen bli spesielt høy. Hos sårbare grupper kan innånding av NO 2 gi økt hoste og bronkitt, mindre motstand for infeksjoner og økt sykelighet. Friske mennesker tåler forholdsvis høy NO 2 -eksponering uten at det gir noen helseeffekt (Kilde: Nasjonale mål Ambisjonsnivå ved planlegging av ny bebyggelse er at nasjonale mål skal overholdes. Dette er vist i tabellen nedenfor. Grenseverdi for luftkvalitet NO 2 [μg/m 3 ] PM 10 [μg/m 3 ] Midlingstid time døgn Nasjonale mål Antall tillatte overskridelser årlig timer 50 7 døgn 1.2 Beregningsprogram Beregningsprogrammet VLuft 6.0 er benyttet til punktberegning av luftforurensning. Metoden er en forenklet beregning. Beregningsmodellen tar i liten grad hensyn til terrengvariasjoner, faktisk meteorologi og bygningsutforming. Avvik i kjøremønster og utslippsmengder er også faktorer som kan ha stor betydning for avgitt luftforurensning fra veitrafikk. Det er derfor en viss usikkerhet knyttet til beregningene.

39 Vurdering av lokalklima og overvann, Forus øst 39 Forurensning langs en gitt vei er summen av forurensning fra biltrafikken langs denne veien og forurensning fra andre kilder, også kalt bakgrunnsbidrag av forurensning. Bakgrunnsbidraget kan bestå av bidrag fra trafikk i nærliggende gater og veier, industriutslipp, utslipp fra fyring med olje, kull og ved til arealoppvarming, samt langtransportert forurensning. VLuft henter bakgrunnsverdier av NO 2 og PM 10 for området ut fra et forhåndsdefinert bakgrunnsatlas og legger til bidraget fra veien. For Forus er det gjort bruk av bakgrunnsatlas for Rogaland og piggfriandel(75%) tilsvarende dagen situasjon, men mest sannsynlig så har kommunen ambisjonsnivå om høyere piggfriandel i fremtidige år og dermed lavere utslippskonsentrasjoner av Pm10. Det er valgt å holde beregningen konservativ og fortsatt bruke 75% for fremtidig situasjon. I VLuft ligger det inne en forhåndsdefinert generell reduksjon i utslippsfaktorene fram til år Beregninger utført for situasjoner etter år 2017 beregnes med samme utslippsfaktorer som i år For prosjektområdet er det valgt å se på den verste situasjon, og det vil være inntil rundkjøring som samler 4 vegbaner, hvorav det er antatt en belastning på Ådt lik og kjt/d, 7-10/ tunge og 50-60km/t. Videre er det beregnet med tett bebyggelse på en side (FD=1) og at området er å anse som sentrumsnært(sone=3,oty=2) med tanke på høyest mulig bakgunnskonsentrasjoner. Dette er å anse som konservative inndata. 1.3 Beregninger og vurderinger Beregningsresultatene viser at det ikke vil være overskridelser med tett bebyggelse på en side av veg. Beregningsverdiene er vist i tabellen nedenfor for beregningspunkter ned mot 10meter fra senter veg. Det vil ikke være overskridelser av nasjonale mål der det vil være mulig å eventuelt anlegge bebyggelse med boliger, men verdiene er høye oppimot 35meter fra senter veg i så det vil være høye konsentrasjoner i vegbanen og muligens på fortau. Fordi det er såpass høye konsentrasjoner i vegbanen vil det ikke være anbefalt å anlegge boligbegyggelse tett inntil fortau. Derimot så kan det være en fordel å anlegge tett bebyggelse med næring eller forretning langs veg forutsatt renhold av veg, for å samle de groveste partikler. Erfaringsmessig så viser målestasjoner i Trondheim by at de minste partikler av PM2.5 også virvles over tak og på bakside av høy bebyggelse. Hvorvidt det anbefales åpninger langs lange fasaderekker er avhengig av vindretning og oppfølging av renhold av vegene for å samle opp og fjerne partiklene slik at de ikke spres ut i området. Eksempler på renhold langs veg kan være bruk av Magnesiumklorid-løsning (MgCl2) for å dempe svevestøv fra oppvirvling og spredning, dette gjøres med gode resultater i Trondheim kommune.

40 Vurdering av lokalklima og overvann, Forus øst Kilder Lokal luftkvalitet [1] KLIF (Klima og Forurensningsdirektoratet), (Tema:luft) [2] [3] Miljøverndepartementet FOR nr 931: Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) [4] Nasjonalt folkehelseinstitutt: Fakta om svevestøv og helse, [5] Veiledning til forskrift om lokal luftkvalitet. Statens forurensningstilsyn (SFT) og Statens vegvesen. TA-1940/2003 [6] Programdokumentasjon TR 7/2000 av NILU. [7] Forslag til retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (Datert ) [8] Veiledning om gjennomføring av tiltak rettet mot luftforurensning. TA2842 (Datert