Oslo kommune. Bydel Sagene. Møteinnkalling. Utvalg: Bydelsutvalget Møtedato: Møtested: Sagene samfunnshus, Kaysalen Tidspunkt: 18:30

Transkript

1 Oslo kommune Bydel Sagene Møteinnkalling Utvalg: Bydelsutvalget Møtedato: Møtested: Sagene samfunnshus, Kaysalen Tidspunkt: 18:30 Bydel Sagene Post- og besøksadresse: Thorvald Meyers gate Oslo Telefon: Telefaks: Giro: Org.nr.: Internett: E-post: postmottak@bsa.oslo.kommune.no Side 1 av 143

2 Følgende saker var til behandling: Saksnr Tittel Side 1. Åpen halvtime 2. Godkjenning av innkalling og saksliste 3. Godkjenning av protokoll fra møte BU 14/38 Økonomioppfølging per 30. april BU 14/39 Strategisk plan for Bydel Sagene BU 14/40 Bergensgata detaljregulering BU 14/41 Bydelens høringsuttalelser etter alkoholloven i sommer BU 14/42 Helsestasjon - oppfølging av barn ved 2 og 4 års kontroll BU 14/43 Søknader om restmidler fattigdom Spørretimen 11. Orienteringssaker 12. Eventuelt Side 2 av 143

3 Saksgang i komiteene og BU Saker til behandling BUK KNK HOS avlyst AU BU BU 14/38 Økonomioppfølging per 30. april 2014 x x x x x BU 14/39 Strategisk plan for Bydel Sagene x x x x x BU 14/40 Bergensgata detaljregulering x x BU 14/41 Bydelens høringsuttalelser etter alkoholloven i sommer x x BU 14/42 Helsestasjon - oppfølging av barn ved 2 og 4 års kontroll x x BU 14/43 Søknader om restmidler fattigdom 2014 x Side 3 av 143

4 Møtebok Utvalg: Bydelsutvalget Møtedato: Tidspunkt: Møtested: Sagene Samfunnshus. Kaysalen Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara for Helge Stoltenberg LEDER AP Ole Jørgen Nyhagen NESTLEDER SV Eli Eriksen Sveen MEDL AP Jørgen Foss MEDL AP Therese Karlsen MEDL AP Kjell Omdal Erichsen MEDL H Robert Bauck Hamar 3. VARA H Camilla Johannessen Stian Haraldsen MEDL H Sten Joseph Mcneil Ånnerud MEDL V Jens Kihl 1. VARA SV Marianne Engelstad Eldar Aldernæs Hanson MEDL R Siri Mittet MEDL MDG Hans Otto Watne MEDL FRP Forfall: Camilla Johannessen, MEDLEM, H Torgeir Lilleberg, 1. VARA, H Audun Rønningen Danielsen, 2. VARA, H Marianne Engelstad, MEDLEM, SV Følgende fra administrasjonen møtte: Marius Trana- bydelsdirektør Atle Hillestad - avdelingsdirektør, økonomi Hilde Graff - avdelingsdirektør barn - og ungdom Siri Berg - avdelingsdirektør personal Morten Nordlie - avdelingsdirektør kultur og nærmiljø Leif Gjerland, informasjonssjef Møteleder: Helge Stoltenberg Møtesekretær: Atle Hillestad Side 4 av 143

5 Følgende saker ble behandlet Saksnr Tittel 1. Åpen halvtime 2. Godkjenning av innkalling og saksliste 3. Godkjenning av protokoll fra møte 3. april BU 14/33 Ungdomstiltaket trial 5. BU 14/29 Økonomioppfølging per 31. mars BU 14/30 Kvartalsrapport per 31. mars BU 14/31 Kommuneplan for Oslo - Høringsutkast 8. BU 14/32 Vitaminveien 4 - detaljregulering 9. BU 14/34 Økonomisk sosialhjelp, kvalifiseringsprogram og introduksjonsprogram - Utviklingstrekk og oppdaterte resultater BU 14/35 Forslag til møteplan 2. halvår BU 14/36 Søknad om fritak fra verv i Kultur- og nærmiljøkomiteen. Oppnevning av nytt 1. varamedlem. 12. BU 14/37 Oppnevning av nestleder av Tilsynsutvalg Spørretimen 14. Orienteringssaker 15. Eventuelt 1. Åpen halvtime Aud Krook, eldrerådet, var bekymret for det utføres færre tilsynsbesøk på sykehjem og institusjoner enn hva loven krever. Hun oppfordret bydelen til å følge lovens krav med hensyn til hyppighet. Side 5 av 143

6 Torill Knatterød, beklaget som medlem av tilsynsutvalg 1 at utvalget ikke har klart å oppfylle det lovbestemte kravet om antall tilsyn. Dette skyldes blant annet sykdom. Som leder av rådet for funksjonshemmede, opplyste hun at rådet har fått hjelp av nabobydelen til å avgi uttalelse om Vitaminveien 4, Per Overrein, leder av eldrerådet, tok avstand fra forslaget om egenandel på trygghetsalarm. Han viste til at Lovisenberg prøver ut ny teknologi og at det i denne situasjonen vil være feil å innføre avgift. Chuck Hirt deltaker fra Slovakia på prosjektet Nurturing Active Citizenship - Community Centers and Community action, takket for et interessant og utbytterikt besøk og et godt samarbeid med bydelen som gir inspirasjon til gode tiltak for utvikling av aktive lokalmiljøer. Sara Hemmer, frivillig på trialprosjektet, gratulerte bydelen med at den har mottatt mer statsstøtte enn i fjor. Hun anbefalte en rundere formulering om plassering av trialtiltaket. Fawzi Warsame, barne og ungdomsrådet, mente det bør være et ansvar for bydelen å sørge for at elever spiser sunt. På Bjølsen er det gratis skolefrokost og mange benytter seg av tilbudet. Han anbefalte at alle skoler i Oslo får et slikt tilbud. Han anbefalte også at trialtiltaket beholdes. 2. Godkjenning av innkalling og saksliste Bydelsdirektør foreslo at sak 14/33 ble behandlet som sak 4 etter godkjenning av protokoll Med denne endring ble innkalling og saksliste enstemmig godkjent 3. Godkjenning av protokoll fra møtet 3. april 2014 Protokollen ble enstemmig godkjent. 4. BU 14/33 Ungdomstiltaket trial Bydelsdirektørens forslag til vedtak: Bydelsdirektør innstiller på at Trial-tiltaket avvikles. Bakgrunnen for innstillingen er: Bydelen har ikke fått respons på søknaden til byrådsavdelingen om å gjøre tiltaket byomfattende med sentral finansiering. De frivillige har ikke kapasitet til å påta seg mer enn de allerede gjør pr. dags dato. En reduksjon i bemanning og flytting av Trialtiltaket vil gi brukerne et vesentlig redusert tilbud både når det gjelder kvalitet og omfang. Det har ikke lykkes å finne ytterligere ekstern finansiering av tiltaket. Side 6 av 143

7 Bydelen har ikke mottatt positiv respons fra andre bydeler på henvendelsen om kjøp av plasser. Arbeidsutvalgets vedtak: Ungdomstiltaket Trial opprettholdes i en nedskalert versjon som beskrevet i saksframlegget punkt 3. Bydelsutvalgets behandling: Jørgen Foss, Sten Ånnerud, Kjell Omdal Erichsen, Hans Otto Watne, Ole Jørgen Nyhagen, Eldar Aldernæs Hanson, Marius Trana, Helge Stoltenberg, Stian Haraldsen, Karina Hellum og Siri Mittet hadde ordet. Sten Ånnerud (V) foreslo: Ungdomstiltaket Trial opprettholdes i en nedskalert versjon, som beskrevet i saksframleggets punkt 3. Administrasjonen bes snarest gå i dialog med Omsorgsbygg om en reforhandlet kontrakt på verksteddelen av lokalene i Torshovdalen. Målet må primært være å redusere husleien, samt å få kortere oppsigelsestid enn ett år. Det legges opp til en langsiktig avtale. Resultatet av forhandlingene legges fram for Bydelsutvalget. Bydelsutvalget må ha mulighet til å trekke tilbake oppsigelsen av verksteddelen i Torshovdalen (og dermed videreføre ungdomstiltaket på nåværende sted) dersom forhandlingsresultatet er tilfredsstillende. Det forutsettes at det ikke inngås andre avtaler, som for salg av utstyr, fram til resultatet av forhandlingene foreligger. Kjell Omdal Erichsen (H) foreslo: Trial-tiltaket opprettholdes ut 2014 i påvente av avklaring av byomfattende finansiering og/eller salg av plasser til andre bydeler. Bydelsutvalget anmoder bydelsdirektør om å innarbeide følgende endringer i budsjettet for 2014: Økninger Effekt Trial-tilak (behold ut året, avklare annen mulig finansiering og/eller lavere kostnader for tiltaket). Beløp etter bekreftet mottatt tilskudd fra Barne- ungdoms- og familiedirektoratet etter søknad på kr kr SUM kr Mulige salderinger Effekt Reduksjon av en møterunde kr Egenandel trygghetsalarm kr Skolefrokostprosjektet kr SUM kr Hans Otto Watne (FRP) foreslo: Tiltaket opprettholdes. Inndekning Side 7 av 143

8 Tilsvarende nedskalering av Ung Media Votering Bydelsdirektørs forslag falt enstemmig De identiske første ledd i forslagene fra FRP og H ble satt opp mot forslaget fra V Forslaget fra Venstre ble vedtatt med 11 stemmer (AP, V, SV, R, MDG) mot 4 stemmer (H og FRP) Forslaget fra V var dermed vedtatt og det ble derfor ikke votert over forslaget fra KNK eller 2. ledd i forslagene fra H og FRP VEDTAK Ungdomstiltaket Trial opprettholdes i en nedskalert versjon, som beskrevet i saksframleggets punkt 3. Administrasjonen bes snarest gå i dialog med Omsorgsbygg om en reforhandlet kontrakt på verksteddelen av lokalene i Torshovdalen. Målet må primært være å redusere husleien, samt å få kortere oppsigelsestid enn ett år. Det legges opp til en langsiktig avtale. Resultatet av forhandlingene legges fram for Bydelsutvalget. Bydelsutvalget må ha mulighet til å trekke tilbake oppsigelsen av verksteddelen i Torshovdalen (og dermed videreføre ungdomstiltaket på nåværende sted) dersom forhandlingsresultatet er tilfredsstillende. Det forutsettes at det ikke inngås andre avtaler, som for salg av utstyr, fram til resultatet av forhandlingene foreligger. 5. BU 14/29 Økonomioppfølging per 31. mars 2014 Bydelsdirektørens forslag til vedtak: Økonomioppfølging per 31. mars 2014 tas til etterretning. Arbeidsutvalgets vedtak: Bydelsdirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Bydelsutvalgets behandling: VEDTAK (enstemmig) Økonomioppfølging per 31. mars 2014 tas til etterretning. 6. BU 14/30 Kvartalsrapport per 31. mars 2014 Bydelsdirektørens forslag til vedtak: Kvartalsrapport for 1. kvartal 2014 tas til etterretning. Arbeidsutvalgets vedtak: Bydelsdirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Bydelsutvalgets behandling: Side 8 av 143

9 VEDTAK (enstemmig) Kvartalsrapport for 1. kvartal 2014 tas til etterretning. 7. BU 14/31 Kommuneplan for Oslo - Høringsutkast Bydelsdirektørens forslag til vedtak: 1. Bydelen mener kommuneplanens samfunnsdel med sine satsingsområder Smart, Trygg og Grønn ivaretar kommunens behov på en god måte. Planen spisset mot satsingsområder som skal sikre en bærekraftig byutvikling. 2. De videre vedtakspunktene omhandler hovedkartene og temakartene i sammenheng med bestemmelsene i planen. De bestemmelsene som ikke er kommentert støttes av bydelen. Generelt sett er det mange svært gode bestemmelser som sikrer en bærekraftig byutvikling innenfor den valgte byutviklingsstrategien. 3. Arealdelens bestemmelser 2 Formål: I arealdelens bestemmelser 2 Formålet med planen, pkt. 1, står det at arealdelen skal sikre en bærekraftig og klimanøytral byutvikling. Dette er et godt formål, som har et langsiktig perspektiv (i bærekraftbegrepet) og som framhever sammenhengen mellom naturen og byplanlegging, i tillegg til behovet for reduksjon av klimautslipp. Det antas at hensikten bak formålet er at miljøbelastningen skal bli så liten som mulig, pga. en planlegging som fører til mindre utslipp. I begrepet «klimanøytral» ligger imidlertid et krav om at man skal føre klimaregnskap over aktiviteten som skal skje, undersøke mulighetene for å redusere disse utslippene og kompensere for utslippene ved kjøp av klimakvoter. Dersom det ikke planlegges å føre et slikt klimaregnskap anbefaler bydelen heller å bruke et ord som «klimavennlig» eller «miljøvennlig» i formålsparagrafen. 4. Arealformål i plankart 1: Området på Akerselvas vestside, mellom Sannerbrua og Beierbrua foreslås regulert til fremtidig hovedområde for utvikling. Her ligger Graahs fabrikker og Hjula væveri (eiendommene 219/193, 219/287 og 219/199), som er regulert til bevaring. Dette området har et helt spesielt historisk miljø, i tillegg til at det har et unikt naturmiljø med Akerselva og dens fossefall. Bydelen ønsker derfor ikke at det får arealformålet fremtidig hovedområde for utvikling, da det vil gi rom for en høy utnyttelse som kan forringe områdets karakter. Dersom eiendommene på nedsiden av Hjula og mellom Hjula og Graahs skal utvikles, bør dette skje som en del av den generelle fortettingen, med høyder og struktur som innordner seg det historiske miljøet. For området «Torshovtoppen», som ligger vis a vis Torshovdalen med eiendommene 225/321, 225/309 og 225/457, foreslås arealformålet fremtidig hovedområde for utvikling. I 2008 ble det gjennomført en mulighetsstudie for området av PBE, på initiativ fra byrådsavdeling for byutvikling. Da eiendommen i 2004 ble solgt fra Statsbygg til privat eie i 2004 ble det fattet et enstemmig vedtak i bystyret om at eiendommen i vesentlig grad skal nyttes til offentlig formål som skole, barnehage og friområde. Det vises til PBE sak nr Grunnet eiendommens unike beliggenhet på en høyde mellom de bevaringsverdige Torshovkvartalene og Side 9 av 143

10 friområdet Torshovdalen, samt at eiendommen har et fornminne (gravhaug) som er fredet etter lov om kulturminner, ønsker bydelen at eiendommen fremdeles skal benyttes til offentlig formål. Det bes derfor om at eiendommen ikke får arealformålet fremtidig hovedområde for utvikling. Bydelen er ikke negativ til en utvikling av eiendommen, men det er ikke er ønskelig å fastsette formål og høyder for Torshovtoppen i henhold til kommuneplanens generelle bestemmelser. Bydelen stiller spørsmål ved hvorfor kvartalet som inkluderer Bjølsen studentby og Bjølsenhallen, samt boligområdet rett øst for Voldsløkka er kategorisert som fremtidig hovedområde for utvikling. Disse områdene, og da spesielt studentbyen, regnes som ferdig utviklet og bør komme innunder kategorien nåværende bebyggelse og anlegg. Det samme gjelder Ringneskvartalet, som stort sett er ferdig utviklet, og det gjenstående arealet er enten regulert til bevaring eller har nylig fått vedtatt reguleringsplan. Likeledes for Lilleborgområdet (Ivan Bjørndals gate), som også regnes som ferdig utviklet. «Trekantparken» mellom Sandakerveien og Nycoveien, som nylig har blitt regulert til Grønnstruktur park i reguleringsplan S-4745 for Sandakerveien 102 (Fernanda Nissens skole), er ikke registrert som grønnstruktur i kartet. Det antas at dette er fordi reguleringsplanen ble vedtatt etter at kartene var blitt laget. Bydelen ber om at dette arealet blir tatt med som en del av hovedkart 1 arealformål grønnstruktur. 5. Arealdelens bestemmelser 3.2 Presisering av plankrav: Bydelen støtter forslaget om å gå direkte til byggesak for eiendommer under 1500/2500 m 2, men ønsker å få muligheten til å gi innspill i disse sakene på lik linje med reguleringssaker. Bydelen har lokalkunnskap som vil kunne bidra positivt til prosjekter selv av liten størrelse. Samarbeidsavtalen mellom PBE og bydelene må revideres så snart som mulig for å passe sammen med den nye kommuneplanen. I samarbeidsavtalen må det stå at bydelen skal få muligheten til å uttale seg i alle saker som går direkte til byggesak pga. eiendommens størrelse i henhold til 3.2. I følge arealdelens innledning er det et mål å skape større forutsigbarhet, slik at tiltakshavere og samfunnet generelt vet hva som fordres av kvalitet og saksbehandlingsprosesser. I 3.2s retningslinjer står det at mindre tiltak som ikke fører til økt miljøbelastning for omgivelsene (pbl 12-1) skal kunne fravike regelen om maks 1500 m 2 for prosjekter som får gå rett til byggesak. Bydelen mener at denne retningslinjen motarbeider målet om forutsigbarhet for tiltakshaver og berørte parter. Den vil føre til diskusjoner om saken går innunder arealkravet eller ikke, og risikerer at arealkravet på 1500 m 2 presses opp til et annet krav som vil bli brukt i praksis. Bydelen ønsker derfor at denne retningslinjen fjernes. 6. Arealdelens bestemmelser 6.7 Parkering: Bydelen mener det er positivt at det er lagt inn en retningslinje om ladestasjoner for elbiler ved allment tilgjengelige parkeringsanlegg. Retningslinjen bør imidlertid styrkes ved å inkludere private parkeringsanlegg. En viss andel av parkeringsplassene, f.eks. 20 %, bør ha oppladningsmuligheter. Dette vil bidra til planens mål og formål Side 10 av 143

11 om en klimavennlig byutvikling («Grønn» mål 1-2), klimanøytral persontransport («Grønn» mål 1-3) og effektivisering av energibruk («Grønn» mål 1-5). 7. Arealdelens bestemmelser 6.8 Boligtyper og leilighetsstørrelser: Bydel Sagene har i flere år arbeidet for å sikre en større variasjon i boligtyper, for å tilrettelegge for en mangfoldig og stabil bydelsbefolkning. Bydelen støtter retningslinjen som viser til norm for leilighetsfordeling og som gir rom for fravik ved behov for en mer balansert leilighetssammensetning i større byområder med ensidig leilighetssammensetning. 8. Arealdelens bestemmelser 7.1 Støy: Bydelen er skeptisk til at det skal tillates å etablere skoler og barnehager i røde støysoner, men har forståelse for at dette kan være nødvendig i indre by pga. mangel på andre egnede tomter. Det bes om at det innarbeides egne bestemmelser under at det skal, så fremt det er mulig, unngås å legge barnehager og skoler i rød støysone. Dersom det ikke finnes andre mulige plasseringer må det sikres at støyfølsomme aktiviteter, som f.eks. hvilerom i barnehage, legges mot stille side. 9. Kategorier i temakart T5 Kulturminnevern og bestemmelser i 8 Kulturmiljø: Bydelen mener følgende bygg bør tilføyes kartet innen kategorien «verneverdi i indre by»: - Torshovkvartalene mot Vogts gate, på andre siden av Vogts gate ned mot Oskar Braatens plass, noen av kvartalene rundt vestsiden av Haarklous plass, samt kvartalene rundt Hans Nielsen Hauges plass. - Bjølsen skole (Maridalsveien 172) - Soria Moria (Vogts gate 64) - Det Rivertzke kvartal - Lilleborgs administrasjonsbygninger (Sandakerveien 56) Det vises til kart i administrasjonens saksframlegg. Lamellene i Edvart Griegs Alle og Kyrre Grepps gate er registrert med verneverdi i ytre by kat. 2 (gule områder). Bydelen stiller spørsmål ved hvorfor disse bygningene er kategorisert med verneverdi i ytre by, når de ligger innenfor avgrensningen til indre by. Dersom dette er en feil i kartet bes det om at denne rettes opp. Bydelen vet ikke hvilket bygg på Storo (bak Vitaminveien 4) som er registrert som fredet etter lov om kulturminner og stiller spørsmål ved om denne registreringen er riktig. 10. Arealdelens bestemmelser 11.1 Indre by: utviklingsområder og transformasjonsområder: I bestemmelsen for ytre by ( 11.2) er det angitt en veiledende utnyttelsesgrad for områder som skal utvikles. I bestemmelsen for indre by er kun målenheten maks antall høydemeter angitt. Bydelen mener utnyttelsesgrad er en bedre måleenhet, da den tar hensyn til størrelsen på eiendommens areal. Bydelen ønsker derfor at både høydemeter og utnyttelsesgrad benyttes som måleenhet i indre by. Side 11 av 143

12 Når det gjelder antall høydemeter for bygg i U og T områder i indre by, så mener bydelen at det kan være nødvendig å bygge i høyden dersom kommuneplanens mål i forhold til boligbehov skal nås. Så høye bygg vil imidlertid ikke passe i alle områder, og det er derfor nødvendig å vurdere hvilke områder som skal være U og T områder meget grundig. Bydelen viser til tidligere uttalelse vedrørende hvilke områder som ikke bør få arealformålet fremtidig hovedområde for utvikling og ber om at disse endres i kartet. 11. Arealdelens bestemmelser 11.2 Ytre by: utviklingsområder, kollektivknutepunkter og stasjonsnære områder: Paragrafen heter «ytre by» og de tilhørende retningslinjene angir utnyttelsesgrad for utviklingsområder i ytre by med kollektivknutepunkt. Det er ingen beskrivelse for områder som ligger ved et kollektivknutepunkt i indre by, og bydelen mener det derfor er uklart hva som gjelder for disse områdene. I Sagene bydel gjelder dette kollektivknutepunktene Storo og Nydalen. Bydelen ber om at dette tydeliggjøres i bestemmelsene. Områder som tilhører bestemmelser for kollektivknutepunkter er ikke fastsatt i areal. Bydelen mener dette kan skape unødig diskusjon i reguleringssaker for eiendommer som ligger et stykke fra kollektivknutepunkt. For rettferdig og forutsigbar behandling bør det finnes retningslinjer for dette, f.eks. med en veiledende regel om at en eiendom ligger innenfor bestemmelser for kollektivknutepunkt dersom det er under 500 m gåavstand til stasjonsområdet. Lokale skjønn må også legges til grunn. 12. Kategorier i temakart 12 Grønnstruktur og arealdelens bestemmelser 12.3 Ivaretakelse av grønnstruktur for øvrig: Bydelen mener intensjonen med retningslinjen er god og vil sikre parkområder for lokalbefolkningen i områder som er kartlagt som mangelområder. Dog kan det være noe uklarhet om størrelsen på parken, under bestemmelsene for områder med behov for park. Under overskriften «innenfor område med behov for park på minimum 5 dekar» står det kun at park skal etableres, og ikke at det skal etableres en 5 dekar stor park. Samme formulering finnes under bestemmelsen for behovsområder for 1 dekar stor park. Bydelen mener det bør presiseres i retningslinjene hvor stor parken skal være for hver kategori, da det ikke automatisk er slik at det blir etablert park i den størrelsen det er behov for. I temakartet for blågrønn struktur er friområder inntegnet i grønn farge, men har ingen tegnforklaring. De fleste av områdene er beskrevet som «grønnstruktur» i hovedkart 1 arealformål, men ikke alle. Bydelen antar at også andre grønne formål er tatt med i temakart T7 (f.eks. kolonihage og gravlund), men mener dette må beskrives i tegnforklaringen til kartet. Kultur- og nærmiljøkomiteens vedtak: 1. Bydelen mener kommuneplanens samfunnsdel med sine satsingsområder Smart, Trygg og Grønn ivaretar kommunens behov på en god måte. Planen er spisset mot satsingsområder som skal sikre en bærekraftig byutvikling. Side 12 av 143

13 2. De videre vedtakspunktene omhandler hovedkartene og temakartene i sammenheng med bestemmelsene i planen. De bestemmelsene som ikke er kommentert støttes av bydelen. Generelt sett er det mange svært gode bestemmelser som sikrer en bærekraftig byutvikling innenfor den valgte byutviklingsstrategien. 3. Arealdelens bestemmelser 2 Formål: I arealdelens bestemmelser 2 Formålet med planen, pkt. 1, står det at arealdelen skal sikre en bærekraftig og klimanøytral byutvikling. Dette er et godt formål, som har et langsiktig perspektiv (i bærekraftbegrepet) og som framhever sammenhengen mellom naturen og byplanlegging, i tillegg til behovet for reduksjon av klimautslipp. Det antas at hensikten bak formålet er at miljøbelastningen skal bli så liten som mulig, pga. en planlegging som fører til mindre utslipp. I begrepet «klimanøytral» ligger imidlertid et krav om at man skal føre klimaregnskap over aktiviteten som skal skje, undersøke mulighetene for å redusere disse utslippene og kompensere for utslippene ved kjøp av klimakvoter. Bydel Sagene er positiv til målsetningen om klimanøytralitet, og oppfordrer Byrådet om å presisere hvordan dette skal måles og oppnås i praksis. 4. Arealformål i plankart 1: Området på Akerselvas vestside, mellom Sannerbrua og Beierbrua foreslås regulert til fremtidig hovedområde for utvikling. Her ligger Graahs fabrikker og Hjula væveri (eiendommene 219/193, 219/287 og 219/199), som er regulert til bevaring. Dette området har et helt spesielt historisk miljø, i tillegg til at det har et unikt naturmiljø med Akerselva og dens fossefall. Bydelen ønsker derfor ikke at det får arealformålet fremtidig hovedområde for utvikling, da det vil gi rom for en høy utnyttelse som kan forringe områdets karakter. Dersom eiendommene på nedsiden av Hjula og mellom Hjula og Graahs skal utvikles, bør dette skje som en del av den generelle fortettingen, med høyder og struktur som innordner seg det historiske miljøet. For området «Torshovtoppen», som ligger vis a vis Torshovdalen med eiendommene 225/321, 225/309 og 225/457, foreslås arealformålet fremtidig hovedområde for utvikling. I 2008 ble det gjennomført en mulighetsstudie for området av PBE, på initiativ fra byrådsavdeling for byutvikling. Da eiendommen i 2004 ble solgt fra Statsbygg til privat eie i 2004 ble det fattet et enstemmig vedtak i bystyret om at eiendommen i vesentlig grad skal nyttes til offentlig formål som skole, barnehage og friområde. Det vises til PBE sak nr Grunnet eiendommens unike beliggenhet på en høyde mellom de bevaringsverdige Torshovkvartalene og friområdet Torshovdalen, samt at eiendommen har et fornminne (gravhaug) som er fredet etter lov om kulturminner, ønsker bydelen at eiendommen fremdeles skal benyttes til offentlig formål. Det bes derfor om at eiendommen ikke får arealformålet fremtidig hovedområde for utvikling. Bydelen er ikke negativ til en utvikling av eiendommen, men det er ikke er ønskelig å fastsette formål og høyder for Torshovtoppen i henhold til kommuneplanens generelle bestemmelser. Bydelen stiller spørsmål ved hvorfor kvartalet som inkluderer Bjølsen studentby og Bjølsenhallen, samt boligområdet rett øst for Voldsløkka er kategorisert som fremtidig hovedområde for utvikling. Disse områdene, og da spesielt studentbyen, regnes som ferdig utviklet og bør komme innunder kategorien nåværende bebyggelse og anlegg. Side 13 av 143

14 Det samme gjelder Ringneskvartalet, som stort sett er ferdig utviklet, og det gjenstående arealet er enten regulert til bevaring eller har nylig fått vedtatt reguleringsplan. Likeledes for Lilleborgområdet (Ivan Bjørndals gate), som også regnes som ferdig utviklet. «Trekantparken» mellom Sandakerveien og Nycoveien, som nylig har blitt regulert til Grønnstruktur park i reguleringsplan S-4745 for Sandakerveien 102 (Fernanda Nissens skole), er ikke registrert som grønnstruktur i kartet. Det antas at dette er fordi reguleringsplanen ble vedtatt etter at kartene var blitt laget. Bydelen ber om at dette arealet blir tatt med som en del av hovedkart 1 arealformål grønnstruktur. 5. Arealdelens bestemmelser 3.2 Presisering av plankrav: Bydelen støtter forslaget om å gå direkte til byggesak for eiendommer under 1500/2500 m 2, men ønsker å få muligheten til å gi innspill i disse sakene på lik linje med reguleringssaker. Bydelen har lokalkunnskap som vil kunne bidra positivt til prosjekter selv av liten størrelse. Samarbeidsavtalen mellom PBE og bydelene må revideres så snart som mulig for å passe sammen med den nye kommuneplanen. I samarbeidsavtalen må det stå at bydelen skal få muligheten til å uttale seg i alle saker som går direkte til byggesak pga. eiendommens størrelse i henhold til 3.2. I følge arealdelens innledning er det et mål å skape større forutsigbarhet, slik at tiltakshavere og samfunnet generelt vet hva som fordres av kvalitet og saksbehandlingsprosesser. I 3.2s retningslinjer står det at mindre tiltak som ikke fører til økt miljøbelastning for omgivelsene (pbl 12-1) skal kunne fravike regelen om maks 1500 m 2 for prosjekter som får gå rett til byggesak. Bydelen mener at denne retningslinjen motarbeider målet om forutsigbarhet for tiltakshaver og berørte parter. Den vil føre til diskusjoner om saken går innunder arealkravet eller ikke, og risikerer at arealkravet på 1500 m 2 presses opp til et annet krav som vil bli brukt i praksis. Bydelen ønsker derfor at denne retningslinjen fjernes. 6. Arealdelens bestemmelser 6.7 Parkering: Bydelen mener det er positivt at det er lagt inn en retningslinje om ladestasjoner for elbiler ved allment tilgjengelige parkeringsanlegg. Retningslinjen bør imidlertid styrkes ved å inkludere private parkeringsanlegg. En viss andel av parkeringsplassene, f.eks. 20 %, bør ha oppladningsmuligheter. Dette vil bidra til planens mål og formål om en klimavennlig byutvikling («Grønn» mål 1-2), klimanøytral persontransport («Grønn» mål 1-3) og effektivisering av energibruk («Grønn» mål 1-5). Ved allment tilgjengelige, offentlige og private, parkeringsanlegg bør det etableres plasser for bilkollektiv. 7. Arealdelens bestemmelser 6.8 Boligtyper og leilighetsstørrelser: Bydel Sagene har i flere år arbeidet for å sikre en større variasjon i boligtyper, for å tilrettelegge for en mangfoldig og stabil bydelsbefolkning. Bydelen støtter retningslinjen som viser til norm for leilighetsfordeling og som gir rom for fravik ved behov for en mer balansert leilighetssammensetning i større byområder med ensidig leilighetssammensetning. Side 14 av 143

15 8. Arealdelens bestemmelser 7.1 Støy: Bydelen er skeptisk til at det skal tillates å etablere skoler og barnehager i røde støysoner, men har forståelse for at dette kan være nødvendig i indre by pga. mangel på andre egnede tomter. Det bes om at det innarbeides egne bestemmelser under at det skal, så fremt det er mulig, unngås å legge barnehager og skoler i rød støysone. Dersom det ikke finnes andre mulige plasseringer må det sikres at støyfølsomme aktiviteter, som f.eks. hvilerom i barnehage, legges mot stille side. 9. Kategorier i temakart T5 Kulturminnevern og bestemmelser i 8 Kulturmiljø: Bydelen mener følgende bygg bør tilføyes kartet innen kategorien «verneverdi i indre by»: - Torshovkvartalene mot Vogts gate, på andre siden av Vogts gate ned mot Oskar Braatens plass, noen av kvartalene rundt vestsiden av Haarklous plass, samt kvartalene rundt Hans Nielsen Hauges plass. - Bjølsen skole (Maridalsveien 172) - Soria Moria (Vogts gate 64) - Det Rivertzke kvartal - Lilleborgs administrasjonsbygninger; de to eldste byggene fra 1903 og 1915 (Sandakerveien 56) Det vises til kart i administrasjonens saksframlegg. Lamellene i Edvard Griegs Alle og Kyrre Grepps gate er registrert med verneverdi i ytre by kat. 2 (gule områder). Bydelen stiller spørsmål ved hvorfor disse bygningene er kategorisert med verneverdi i ytre by, når de ligger innenfor avgrensningen til indre by. Dersom dette er en feil i kartet bes det om at denne rettes opp. Bydelen vet ikke hvilket bygg på Storo (bak Vitaminveien 4) som er registrert som fredet etter lov om kulturminner og stiller spørsmål ved om denne registreringen er riktig. 10. Arealdelens bestemmelser 11.1 Indre by: utviklingsområder og transformasjonsområder: I bestemmelsen for ytre by ( 11.2) er det angitt en veiledende utnyttelsesgrad for områder som skal utvikles. I bestemmelsen for indre by er kun målenheten maks antall høydemeter angitt. Bydelen mener utnyttelsesgrad er en bedre måleenhet, da den tar hensyn til størrelsen på eiendommens areal. Bydelen ønsker derfor at både høydemeter og utnyttelsesgrad benyttes som måleenhet i indre by. Når det gjelder antall høydemeter for bygg i U og T områder i indre by, så mener bydelen at det kan være nødvendig å bygge i høyden dersom kommuneplanens mål i forhold til boligbehov skal nås. Så høye bygg vil imidlertid ikke passe i alle områder, og det er derfor nødvendig å vurdere hvilke områder som skal være U og T områder meget grundig. Bydelen viser til tidligere uttalelse vedrørende hvilke områder som ikke bør få arealformålet fremtidig hovedområde for utvikling og ber om at disse endres i kartet. Side 15 av 143

16 11. Arealdelens bestemmelser 11.2 Ytre by: utviklingsområder, kollektivknutepunkter og stasjonsnære områder: Paragrafen heter «ytre by» og de tilhørende retningslinjene angir utnyttelsesgrad for utviklingsområder i ytre by med kollektivknutepunkt. Det er ingen beskrivelse for områder som ligger ved et kollektivknutepunkt i indre by, og bydelen mener det derfor er uklart hva som gjelder for disse områdene. I Sagene bydel gjelder dette kollektivknutepunktene Storo og Nydalen. Bydelen ber om at dette tydeliggjøres i bestemmelsene. Områder som tilhører bestemmelser for kollektivknutepunkter er ikke fastsatt i areal. Bydelen mener dette kan skape unødig diskusjon i reguleringssaker for eiendommer som ligger et stykke fra kollektivknutepunkt. For rettferdig og forutsigbar behandling bør det finnes retningslinjer for dette, f.eks. med en veiledende regel om at en eiendom ligger innenfor bestemmelser for kollektivknutepunkt dersom det er under 500 m gåavstand til stasjonsområdet. Lokale skjønn må også legges til grunn. 12. Kategorier i temakart 12 Grønnstruktur og arealdelens bestemmelser 12.3 Ivaretakelse av grønnstruktur for øvrig: Bydelen mener intensjonen med retningslinjen er god og vil sikre parkområder for lokalbefolkningen i områder som er kartlagt som mangelområder. Dog kan det være noe uklarhet om størrelsen på parken, under bestemmelsene for områder med behov for park. Under overskriften «innenfor område med behov for park på minimum 5 dekar» står det kun at park skal etableres, og ikke at det skal etableres en 5 dekar stor park. Samme formulering finnes under bestemmelsen for behovsområder for 1 dekar stor park. Bydelen mener det bør presiseres i retningslinjene hvor stor parken skal være for hver kategori, da det ikke automatisk er slik at det blir etablert park i den størrelsen det er behov for. I temakartet for blågrønn struktur er friområder inntegnet i grønn farge, men har ingen tegnforklaring. De fleste av områdene er beskrevet som «grønnstruktur» i hovedkart 1 arealformål, men ikke alle. Bydelen antar at også andre grønne formål er tatt med i temakart T7 (f.eks. kolonihage og gravlund), men mener dette må beskrives i tegnforklaringen til kartet. Bydelsutvalgets behandling: Jørgen Foss, Siri Mittet, Sten Ånnerud, Jens Kihl, Stian Haraldsen og Kjell Omdal Erichsen hadde ordet. Sten Ånnerud (V) forslo på vegne av Venstre nytt punkt 13: Formuleringen "trafikkvekst skal i hovedsak tas med kollektiv, sykkel og gange" endres til "All trafikkvekst skal tas med kollektiv, sykkel og gange. Punktene 1-12 i innstillingen fra Kultur- og nærmiljøkomiteen ble enstemmig vedtatt. Side 16 av 143

17 Ånneruds forslag til nytt punkt 13 ble vedtatt med 14 stemmer (AP, H, V, SV, MDG, R) mot 1 stemme (FRP) VEDTAK 1. Bydelen mener kommuneplanens samfunnsdel med sine satsingsområder Smart, Trygg og Grønn ivaretar kommunens behov på en god måte. Planen er spisset mot satsingsområder som skal sikre en bærekraftig byutvikling. 2. De videre vedtakspunktene omhandler hovedkartene og temakartene i sammenheng med bestemmelsene i planen. De bestemmelsene som ikke er kommentert støttes av bydelen. Generelt sett er det mange svært gode bestemmelser som sikrer en bærekraftig byutvikling innenfor den valgte byutviklingsstrategien. 3. Arealdelens bestemmelser 2 Formål: I arealdelens bestemmelser 2 Formålet med planen, pkt. 1, står det at arealdelen skal sikre en bærekraftig og klimanøytral byutvikling. Dette er et godt formål, som har et langsiktig perspektiv (i bærekraftbegrepet) og som framhever sammenhengen mellom naturen og byplanlegging, i tillegg til behovet for reduksjon av klimautslipp. Det antas at hensikten bak formålet er at miljøbelastningen skal bli så liten som mulig, pga. en planlegging som fører til mindre utslipp. I begrepet «klimanøytral» ligger imidlertid et krav om at man skal føre klimaregnskap over aktiviteten som skal skje, undersøke mulighetene for å redusere disse utslippene og kompensere for utslippene ved kjøp av klimakvoter. Bydel Sagene er positiv til målsetningen om klimanøytralitet, og oppfordrer Byrådet om å presisere hvordan dette skal måles og oppnås i praksis. 4. Arealformål i plankart 1: Området på Akerselvas vestside, mellom Sannerbrua og Beierbrua foreslås regulert til fremtidig hovedområde for utvikling. Her ligger Graahs fabrikker og Hjula væveri (eiendommene 219/193, 219/287 og 219/199), som er regulert til bevaring. Dette området har et helt spesielt historisk miljø, i tillegg til at det har et unikt naturmiljø med Akerselva og dens fossefall. Bydelen ønsker derfor ikke at det får arealformålet fremtidig hovedområde for utvikling, da det vil gi rom for en høy utnyttelse som kan forringe områdets karakter. Dersom eiendommene på nedsiden av Hjula og mellom Hjula og Graahs skal utvikles, bør dette skje som en del av den generelle fortettingen, med høyder og struktur som innordner seg det historiske miljøet. For området «Torshovtoppen», som ligger vis a vis Torshovdalen med eiendommene 225/321, 225/309 og 225/457, foreslås arealformålet fremtidig hovedområde for utvikling. I 2008 ble det gjennomført en mulighetsstudie for området av PBE, på initiativ fra byrådsavdeling for byutvikling. Da eiendommen i 2004 ble solgt fra Statsbygg til privat eie i 2004 ble det fattet et enstemmig vedtak i bystyret om at eiendommen i vesentlig grad skal nyttes til offentlig formål som skole, barnehage og friområde. Det vises til PBE sak nr Grunnet eiendommens unike beliggenhet på en høyde mellom de bevaringsverdige Torshovkvartalene og friområdet Torshovdalen, samt at eiendommen har et fornminne (gravhaug) som er fredet etter lov om kulturminner, ønsker bydelen at eiendommen fremdeles skal benyttes til offentlig formål. Det bes derfor om at eiendommen ikke får arealformålet Side 17 av 143

18 fremtidig hovedområde for utvikling. Bydelen er ikke negativ til en utvikling av eiendommen, men det er ikke er ønskelig å fastsette formål og høyder for Torshovtoppen i henhold til kommuneplanens generelle bestemmelser. Bydelen stiller spørsmål ved hvorfor kvartalet som inkluderer Bjølsen studentby og Bjølsenhallen, samt boligområdet rett øst for Voldsløkka er kategorisert som fremtidig hovedområde for utvikling. Disse områdene, og da spesielt studentbyen, regnes som ferdig utviklet og bør komme innunder kategorien nåværende bebyggelse og anlegg. Det samme gjelder Ringneskvartalet, som stort sett er ferdig utviklet, og det gjenstående arealet er enten regulert til bevaring eller har nylig fått vedtatt reguleringsplan. Likeledes for Lilleborgområdet (Ivan Bjørndals gate), som også regnes som ferdig utviklet. «Trekantparken» mellom Sandakerveien og Nycoveien, som nylig har blitt regulert til Grønnstruktur park i reguleringsplan S-4745 for Sandakerveien 102 (Fernanda Nissens skole), er ikke registrert som grønnstruktur i kartet. Det antas at dette er fordi reguleringsplanen ble vedtatt etter at kartene var blitt laget. Bydelen ber om at dette arealet blir tatt med som en del av hovedkart 1 arealformål grønnstruktur. 5. Arealdelens bestemmelser 3.2 Presisering av plankrav: Bydelen støtter forslaget om å gå direkte til byggesak for eiendommer under 1500/2500 m 2, men ønsker å få muligheten til å gi innspill i disse sakene på lik linje med reguleringssaker. Bydelen har lokalkunnskap som vil kunne bidra positivt til prosjekter selv av liten størrelse. Samarbeidsavtalen mellom PBE og bydelene må revideres så snart som mulig for å passe sammen med den nye kommuneplanen. I samarbeidsavtalen må det stå at bydelen skal få muligheten til å uttale seg i alle saker som går direkte til byggesak pga. eiendommens størrelse i henhold til 3.2. I følge arealdelens innledning er det et mål å skape større forutsigbarhet, slik at tiltakshavere og samfunnet generelt vet hva som fordres av kvalitet og saksbehandlingsprosesser. I 3.2s retningslinjer står det at mindre tiltak som ikke fører til økt miljøbelastning for omgivelsene (pbl 12-1) skal kunne fravike regelen om maks 1500 m 2 for prosjekter som får gå rett til byggesak. Bydelen mener at denne retningslinjen motarbeider målet om forutsigbarhet for tiltakshaver og berørte parter. Den vil føre til diskusjoner om saken går innunder arealkravet eller ikke, og risikerer at arealkravet på 1500 m 2 presses opp til et annet krav som vil bli brukt i praksis. Bydelen ønsker derfor at denne retningslinjen fjernes. 6. Arealdelens bestemmelser 6.7 Parkering: Bydelen mener det er positivt at det er lagt inn en retningslinje om ladestasjoner for elbiler ved allment tilgjengelige parkeringsanlegg. Retningslinjen bør imidlertid styrkes ved å inkludere private parkeringsanlegg. En viss andel av parkeringsplassene, f.eks. 20 %, bør ha oppladningsmuligheter. Dette vil bidra til planens mål og formål om en klimavennlig byutvikling («Grønn» mål 1-2), klimanøytral persontransport («Grønn» mål 1-3) og effektivisering av energibruk («Grønn» mål 1-5). Side 18 av 143

19 Ved allment tilgjengelige, offentlige og private, parkeringsanlegg bør det etableres plasser for bilkollektiv. 7. Arealdelens bestemmelser 6.8 Boligtyper og leilighetsstørrelser: Bydel Sagene har i flere år arbeidet for å sikre en større variasjon i boligtyper, for å tilrettelegge for en mangfoldig og stabil bydelsbefolkning. Bydelen støtter retningslinjen som viser til norm for leilighetsfordeling og som gir rom for fravik ved behov for en mer balansert leilighetssammensetning i større byområder med ensidig leilighetssammensetning. 8. Arealdelens bestemmelser 7.1 Støy: Bydelen er skeptisk til at det skal tillates å etablere skoler og barnehager i røde støysoner, men har forståelse for at dette kan være nødvendig i indre by pga. mangel på andre egnede tomter. Det bes om at det innarbeides egne bestemmelser under at det skal, så fremt det er mulig, unngås å legge barnehager og skoler i rød støysone. Dersom det ikke finnes andre mulige plasseringer må det sikres at støyfølsomme aktiviteter, som f.eks. hvilerom i barnehage, legges mot stille side. 9. Kategorier i temakart T5 Kulturminnevern og bestemmelser i 8 Kulturmiljø: Bydelen mener følgende bygg bør tilføyes kartet innen kategorien «verneverdi i indre by»: - Torshovkvartalene mot Vogts gate, på andre siden av Vogts gate ned mot Oskar Braatens plass, noen av kvartalene rundt vestsiden av Haarklous plass, samt kvartalene rundt Hans Nielsen Hauges plass. - Bjølsen skole (Maridalsveien 172) - Soria Moria (Vogts gate 64) - Det Rivertzke kvartal - Lilleborgs administrasjonsbygninger; de to eldste byggene fra 1903 og 1915 (Sandakerveien 56) Det vises til kart i administrasjonens saksframlegg. Lamellene i Edvard Griegs Alle og Kyrre Grepps gate er registrert med verneverdi i ytre by kat. 2 (gule områder). Bydelen stiller spørsmål ved hvorfor disse bygningene er kategorisert med verneverdi i ytre by, når de ligger innenfor avgrensningen til indre by. Dersom dette er en feil i kartet bes det om at denne rettes opp. Bydelen vet ikke hvilket bygg på Storo (bak Vitaminveien 4) som er registrert som fredet etter lov om kulturminner og stiller spørsmål ved om denne registreringen er riktig. 10. Arealdelens bestemmelser 11.1 Indre by: utviklingsområder og transformasjonsområder: I bestemmelsen for ytre by ( 11.2) er det angitt en veiledende utnyttelsesgrad for områder som skal utvikles. I bestemmelsen for indre by er kun målenheten maks antall høydemeter angitt. Bydelen mener utnyttelsesgrad er en bedre måleenhet, da den tar Side 19 av 143

20 hensyn til størrelsen på eiendommens areal. Bydelen ønsker derfor at både høydemeter og utnyttelsesgrad benyttes som måleenhet i indre by. Når det gjelder antall høydemeter for bygg i U og T områder i indre by, så mener bydelen at det kan være nødvendig å bygge i høyden dersom kommuneplanens mål i forhold til boligbehov skal nås. Så høye bygg vil imidlertid ikke passe i alle områder, og det er derfor nødvendig å vurdere hvilke områder som skal være U og T områder meget grundig. Bydelen viser til tidligere uttalelse vedrørende hvilke områder som ikke bør få arealformålet fremtidig hovedområde for utvikling og ber om at disse endres i kartet. 11. Arealdelens bestemmelser 11.2 Ytre by: utviklingsområder, kollektivknutepunkter og stasjonsnære områder: Paragrafen heter «ytre by» og de tilhørende retningslinjene angir utnyttelsesgrad for utviklingsområder i ytre by med kollektivknutepunkt. Det er ingen beskrivelse for områder som ligger ved et kollektivknutepunkt i indre by, og bydelen mener det derfor er uklart hva som gjelder for disse områdene. I Sagene bydel gjelder dette kollektivknutepunktene Storo og Nydalen. Bydelen ber om at dette tydeliggjøres i bestemmelsene. Områder som tilhører bestemmelser for kollektivknutepunkter er ikke fastsatt i areal. Bydelen mener dette kan skape unødig diskusjon i reguleringssaker for eiendommer som ligger et stykke fra kollektivknutepunkt. For rettferdig og forutsigbar behandling bør det finnes retningslinjer for dette, f.eks. med en veiledende regel om at en eiendom ligger innenfor bestemmelser for kollektivknutepunkt dersom det er under 500 m gåavstand til stasjonsområdet. Lokale skjønn må også legges til grunn. 12. Kategorier i temakart 12 Grønnstruktur og arealdelens bestemmelser 12.3 Ivaretakelse av grønnstruktur for øvrig: Bydelen mener intensjonen med retningslinjen er god og vil sikre parkområder for lokalbefolkningen i områder som er kartlagt som mangelområder. Dog kan det være noe uklarhet om størrelsen på parken, under bestemmelsene for områder med behov for park. Under overskriften «innenfor område med behov for park på minimum 5 dekar» står det kun at park skal etableres, og ikke at det skal etableres en 5 dekar stor park. Samme formulering finnes under bestemmelsen for behovsområder for 1 dekar stor park. Bydelen mener det bør presiseres i retningslinjene hvor stor parken skal være for hver kategori, da det ikke automatisk er slik at det blir etablert park i den størrelsen det er behov for. I temakartet for blågrønn struktur er friområder inntegnet i grønn farge, men har ingen tegnforklaring. De fleste av områdene er beskrevet som «grønnstruktur» i hovedkart 1 arealformål, men ikke alle. Bydelen antar at også andre grønne formål er tatt med i temakart T7 (f.eks. kolonihage og gravlund), men mener dette må beskrives i tegnforklaringen til kartet. 13. Formuleringen "trafikkvekst skal i hovedsak tas med kollektiv, sykkel og gange" endres til "all trafikkvekst skas tas med kollektiv, sykkel og gange." Side 20 av 143

21 8. BU 14/32 Vitaminveien 4 - detaljregulering Bydelsdirektørens forslag til vedtak: 1. Bydelen slutter seg til Plan- og bygningsetatens vurdering og anbefaler deres alternativ 2 av følgende årsaker: - Alt. 1 sin utnyttelse på 395 % BRA er meget høyt. Byggehøydene på 10 etasjer (37,5 m) og den høye arealutnyttelsen bryter med øvrig bebyggelse i området og vil virke dominerende ovenfor denne. Alt. 2 har utnyttelse og byggehøyder som passer bedre inn i omgivelsene og som er bedre for solforholdene i Vitaminveien og nærliggende bebyggelse. - Eiendommen ligger i et område kategorisert som mangelområde for friområder. Bydelsparken til alt. 1 er for liten til å kunne brukes/oppfattes som en offentlig tilgjengelig park. Alt. 2 foreslår en større bydelspark. - Gangveiene langs eiendommen er i alt. 2 lagt på Vitaminveien 4s egen grunn og har dermed større sjanse for å bli realisert enn dersom de ligger (delvis) på naboeiendommen. - Alt. 2 legger opp til en lavere parkeringsdekning enn alt. 1, som vil bidra til redusert trafikk i Vitaminveien, sammenliknet med en økning ved alt.1. Mindre trafikk vil gi mindre støy, luftforurensning, klimagassutslipp og sjanse for trafikkulykker. Trafikksituasjonen er allerede en utfordring i Vitaminveien og bilbasert trafikk bør ikke økes, spesielt med tanke på at strekningen i nærliggende fremtid vil bli skolevei - Alt. 1 har en løsning for eiendommens nivåforskjeller mot Vitaminveien med trapper/ramper. Alt. 2 søker å løse terrengfallet i bygningskroppen, som gjør forretningen i 1. etasje bedre tilgjengelig for publikum. 2. Bydelen støtter PBEs forslag om å inkludere boliger i reguleringsformålet, dersom disse overholder norm for leilighetsfordeling, får gode uteoppholdsarealer, og er gjennomgående med minst en stille side. 3. Bydelen oppfordrer generelt til at det tas miljøhensyn gjennom valg knyttet til bygningsmaterialer, inneklima, energi og avfallshåndtering. Overvann må håndteres lokalt, og i den forbindelse foreslås det å opprette et grønt tak på bygget. Et grønt tak har flere andre egenskaper i tillegg til fordrøying av overvann, bl.a. virker det avkjølende og isolerende, det forlenger levetiden til takmembranen, renser luften for svevestøv, binder CO 2 og bidrar til økt biologisk mangfold. Det forutsettes at utvendige og innvendige oppholdsarealer blir opparbeidet i henhold til krav om tilgjengelighet og universell utforming i Plan- og bygningsloven, Teknisk forskrift og Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Kultur- og nærmiljøkomiteens vedtak: 1. Bydelen slutter seg til Plan- og bygningsetatens vurdering og anbefaler deres alternativ 2 av følgende årsaker: - Alt. 1 sin utnyttelse på 395 % BRA er meget høyt. Byggehøydene på 10 etasjer (37,5 m) og den høye arealutnyttelsen bryter med øvrig bebyggelse i området og vil virke dominerende ovenfor denne. Alt. 2 har utnyttelse og byggehøyder som passer bedre inn i omgivelsene og som er bedre for solforholdene i Vitaminveien og nærliggende bebyggelse. Side 21 av 143

22 - Eiendommen ligger i et område kategorisert som mangelområde for friområder. Bydelsparken til alt. 1 er for liten til å kunne brukes/oppfattes som en offentlig tilgjengelig park. Alt. 2 foreslår en større bydelspark. - Gangveiene langs eiendommen er i alt. 2 lagt på Vitaminveien 4s egen grunn og har dermed større sjanse for å bli realisert enn dersom de ligger (delvis) på naboeiendommen. - Alt. 2 legger opp til en lavere parkeringsdekning enn alt. 1, som vil bidra til redusert trafikk i Vitaminveien, sammenliknet med en økning ved alt.1. Mindre trafikk vil gi mindre støy, luftforurensning, klimagassutslipp og sjanse for trafikkulykker. Trafikksituasjonen er allerede en utfordring i Vitaminveien og bilbasert trafikk bør ikke økes, spesielt med tanke på at strekningen i nærliggende fremtid vil bli skolevei - Alt. 1 har en løsning for eiendommens nivåforskjeller mot Vitaminveien med trapper/ramper. Alt. 2 søker å løse terrengfallet i bygningskroppen, som gjør forretningen i 1. etasje bedre tilgjengelig for publikum. 2. Bydelen støtter PBEs forslag om å inkludere boliger i reguleringsformålet, dersom disse overholder norm for leilighetsfordeling, får gode uteoppholdsarealer, og er gjennomgående med minst en stille side. 3. Bydelen oppfordrer generelt til at det tas miljøhensyn gjennom valg knyttet til bygningsmaterialer, inneklima, energi og avfallshåndtering. Overvann må håndteres lokalt, og i den forbindelse foreslås det å opprette et grønt tak på bygget. Et grønt tak har flere andre egenskaper i tillegg til fordrøying av overvann, bl.a. virker det avkjølende og isolerende, det forlenger levetiden til takmembranen, renser luften for svevestøv, binder CO 2 og bidrar til økt biologisk mangfold. 4. Det forutsettes at utvendige og innvendige oppholdsarealer blir opparbeidet i henhold til krav om tilgjengelighet og universell utforming i Plan- og bygningsloven, Teknisk forskrift og Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. 5. Bydelen er bekymret for at bygget vil fremstå med en lang, ubrutt fasade. Det bør derfor benyttes bygningsmessige grep som bryter opp fasaden. Bydelsutvalgets behandling: Jørgen Foss, Jens Kihl og Hans Otto Watne hadde ordet. VEDTAK (enstemmig) 1. Bydelen slutter seg til Plan- og bygningsetatens vurdering og anbefaler deres alternativ 2 av følgende årsaker: - Alt. 1 sin utnyttelse på 395 % BRA er meget høyt. Byggehøydene på 10 etasjer (37,5 m) og den høye arealutnyttelsen bryter med øvrig bebyggelse i området og vil virke dominerende ovenfor denne. Alt. 2 har utnyttelse og byggehøyder som passer bedre inn i omgivelsene og som er bedre for solforholdene i Vitaminveien og nærliggende bebyggelse. - Eiendommen ligger i et område kategorisert som mangelområde for friområder. Bydelsparken til alt. 1 er for liten til å kunne brukes/oppfattes som en offentlig tilgjengelig park. Alt. 2 foreslår en større bydelspark. Side 22 av 143

23 - Gangveiene langs eiendommen er i alt. 2 lagt på Vitaminveien 4s egen grunn og har dermed større sjanse for å bli realisert enn dersom de ligger (delvis) på naboeiendommen. - Alt. 2 legger opp til en lavere parkeringsdekning enn alt. 1, som vil bidra til redusert trafikk i Vitaminveien, sammenliknet med en økning ved alt.1. Mindre trafikk vil gi mindre støy, luftforurensning, klimagassutslipp og sjanse for trafikkulykker. Trafikksituasjonen er allerede en utfordring i Vitaminveien og bilbasert trafikk bør ikke økes, spesielt med tanke på at strekningen i nærliggende fremtid vil bli skolevei - Alt. 1 har en løsning for eiendommens nivåforskjeller mot Vitaminveien med trapper/ramper. Alt. 2 søker å løse terrengfallet i bygningskroppen, som gjør forretningen i 1. etasje bedre tilgjengelig for publikum. 2. Bydelen støtter PBEs forslag om å inkludere boliger i reguleringsformålet, dersom disse overholder norm for leilighetsfordeling, får gode uteoppholdsarealer, og er gjennomgående med minst en stille side. 3. Bydelen oppfordrer generelt til at det tas miljøhensyn gjennom valg knyttet til bygningsmaterialer, inneklima, energi og avfallshåndtering. Overvann må håndteres lokalt, og i den forbindelse foreslås det å opprette et grønt tak på bygget. Et grønt tak har flere andre egenskaper i tillegg til fordrøying av overvann, bl.a. virker det avkjølende og isolerende, det forlenger levetiden til takmembranen, renser luften for svevestøv, binder CO 2 og bidrar til økt biologisk mangfold. 4. Det forutsettes at utvendige og innvendige oppholdsarealer blir opparbeidet i henhold til krav om tilgjengelighet og universell utforming i Plan- og bygningsloven, Teknisk forskrift og Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. 5. Bydelen er bekymret for at bygget vil fremstå med en lang, ubrutt fasade. Det bør derfor benyttes bygningsmessige grep som bryter opp fasaden. 9. BU 14/34 Økonomisk sosialhjelp, kvalifiseringsprogram og introduksjonsprogram - Utviklingstrekk og oppdaterte resultater Bydelsdirektørens forslag til vedtak: Bydelsutvalget tar sak om økonomisk sosialhjelp, kvalifiseringsprogram og introduksjonsprogram til orientering. Helse- og sosialkomiteens vedtak: Bydelsdirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Bydelsutvalgets behandling: Karina Hellum og Kjell Omdal Erichsen hadde ordet. VEDTAK (enstemmig) Bydelsutvalget tar sak om økonomisk sosialhjelp, kvalifiseringsprogram og introduksjonsprogram til orientering. Side 23 av 143

24 10. BU 14/35 Forslag til møteplan 2. halvår 2014 Bydelsdirektørens forslag til vedtak: Møteplan for 2. halvår 2014 vedtas. Arbeidsutvalgets vedtak: Bydelsdirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Bydelsutvalgets behandling: Hans Otto Watne, Sten Ånnerud, Jens Kihl, Jørgen Foss, Tarik Ogbamichael, Eldar Aldernæs Hanson og Kjell Omdal Erichsen hadde ordet. Hans Otto Watne (FRP) foreslo på vegne av FRP at AU avholder møte før komiteene i desember. Sten Ånnerud (V) forelo på vegne av Venstre følgende møtedatoer: 18. september 30. oktober 11. desember Votering: Bydelsdirektørs forslag til møteplan ble vedtatt med 10 stemmer (AP, SV, R, MDG FRP) mot 5 stemmer (H, V). Forslaget fra FRP falt med 14 stemmer (AP, H, V, SV, MDG, R) mot 1 stemme. VEDTAK Møteplan for 2. halvår 2014 vedtas. 11. BU 14/36 Søknad om fritak fra verv i Kultur- og nærmiljøkomiteen. Oppnevning av nytt 1. varamedlem. Bydelsdirektørens forslag til vedtak: 1. Lars Gaupset (MDG) fritas fra sitt verv som 1. varamedlem i Kultur- og nærmiljøkomiteen for resten av valgperioden. 2. (Under forutsetning av at pkt. 1 vedtas) oppnevnes som nytt 1. varamedlem i Kultur- og nærmiljøkomiteen. Arbeidsutvalgets vedtak: Det ble besluttet å behandle saken direkte i Bydelsutvalget. Bydelsutvalgets behandling: VEDTAK (enstemmig) Side 24 av 143

25 1. Lars Gaupset (MDG) fritas fra sitt verv som 1. varamedlem i Kultur- og nærmiljøkomiteen for resten av valgperioden. 2. Anja Ronesen, oppnevnes som nytt 1. varamedlem i Kultur- og nærmiljøkomiteen. 12. BU 14/37 Oppnevning av nestleder av Tilsynsutvalg 2 Bydelsdirektørens forslag til vedtak: oppnevnes som nestleder av Tilsynsutvalg 2. Arbeidsutvalgets vedtak: Det ble besluttet å behandle saken direkte i Bydelsutvalget. Bydelsutvalgets behandling: VEDTAK (enstemmig) Marit Aasen Heggedal oppnevnes som nestleder av Tilsynsutvalg Spørretimen Hans Otto Watne (FRP) stilte følgende spørsmål: Sak /14/33 Ungdomstiltaket Trial Hva vil samlet årskostnad i 2014 for tiltaket være med henholdsvis... - uforandret drift ut året? - avvikling i henhold til saksinnstillingen (med hvilken dato for terminering?)? - omlegging til redusert drift i tråd med saksfremstillingen (fra hvilken dato?)? Hva er direktørens oppfatning om at det ikke følger økonomisk inndekning med det politiske vedtaket om opprettholdelse av tiltaket? Ved hvilket beløp går i så fall grensen for hva BU-et kan vedta uten økonomisk inndekning uten at direktøren innklager vedtaket til byrådet? Har direktøren avklart denne saken på forhånd med BU-lederen? Bydelsdirektør svarte: - uforandret drift ut året? (fratrukket tilskudd på kroner) - avvikling i henhold til saksinnstillingen (med hvilken dato for terminering?) kroner/dato: omlegging til redusert drift i tråd med saksfremstillingen (fra hvilken dato?)? /Dato: Han viste til bydelens ekstraordinære økonomiske situasjonen og påpekte - vedtatt kutt på 24 mill. i det ordinære budsjettet - sammen med styringsgruppen for BØS vurderte vi i februar merforbruksrisikoen for 2014 til mill. - forslag til kutt i revidert budsjett 2014 på 13,8 mill. /vedtatt kutt på 12,8 mill - etter en skjønnsmessig vurdering, ikke grunnlag for å anke vedtaket i aprilmøtet, selv om to av forslagene til innsparing ikke ble vedtatt Side 25 av 143

26 - denne vurdering står uavhengig av utfallet av den utsatte behandlingen av trialtiltaket - prognosen nå ligger på et merforbruk i 2014 på 12 mill. - fortsatt en ekstraordinær situasjon - Byrådsavdelingen, styringsgruppen for BØS, har ikke satt oss under administrasjon, men innkalt til orienteringsmøte i morgen - glad for at hele BU er opptatt av balanse i budsjettet - vi må komme over i en situasjon med prognose som viser minst balanse - målet er balanse i løpet av litt usikker på hvordan siste spørsmål skal forstås, men jeg var kjent med BU-leder sitt forslag før AU-møtet, men ikke kjent med om redusert kutt ville bli kompensert med alternativt forslag til kutt Helge Stoltenberg (AP) stilte følgende spørsmål: Bydelen har i sitt innspill til boligbehovsplanen sagt at bydelen fremover vil ha behov for færre kommunale boliger enn det bydelen i dag har. Bydelen sa også at det var behov for flere familieleiligheter da bydelen har mange små kommunale leiligheter som ikke er det behovet bydelen ser fremover. Byrådet har nå inngått en avtale med OBOS om kjøp av 617 av OBOS sine utleieboliger. Disse ligger i 9 bydeler, men overvekten er i Oslo øst. 68 av leilighetene som nå skal kjøpes ligger i bydel Sagene i Vogtsgate 10 og 28. Det er her snakk om 2-romsleiligheter på m2. Først vil jeg si at det er bra at det kjøpes flere kommunale leiligheter i Oslo. Mange av de leilighetene vi har er gjennom mange år så dårlig vedlikeholdt at de nærmer seg ubeboelige. Derfor trenger Oslo nye boliger. Men byrådet gjør etter min mening flere feil med dette kjøpet. De ønsker altså å kjøpe kommunale boliger i bydeler som har mange fra før. Ser man på lista over hvilke kjøp som er gjort, ser man at det overveiende på Oslos østkant det kjøpes. Indre øst står alene for nesten 55%. Gjennom dette kjøpet, kjøpes det store boenheter med mange boliger slik at de kommunale boligene vil ligge konsentrert. Dette har vi i vår bydel sett at ikke er heldig. Vi har gjentatte ganger sagt at kommunale boliger ikke må konsentreres i store boligkompleks, men heller spres i ordinere borettslag eller sameier. Konsentrasjon av kommunale boliger fører til en konsentrasjon av sosiale utfordringer som skaper i mange tilfeller dårlige bomiljø. Byrådet gjør også etter min mening feil i å kjøpe mange små boliger fordi Oslo trenger kommunale familieleiligheter. I tillegg sier byrådet i forbindelse med kjøpet at bydel Gamle Oslo skal få disponere opp til 200 kommunale boliger i andre bydeler enn sin egen. Bydel Sagene har ledig kapasitet og det vil være grunn til å tro at mange av disse 200 leilighetene vil ligge i vår bydel og at vi altså da må motta et sort antall kommunale beboere fra bydel Gamle Oslo. I hvilken grad er bydelsdirektøren informert om dette kjøpet og hvilke konsekvenser og utfordringer ser bydelsdirektøren av dette kjøpet? Side 26 av 143

27 Bydelsdirektør svarte: Jeg ble kjent med avtalen samme dag som pressekonferansen. Saken reiser to viktige spørsmål: 1) hvordan skal tildelingen av 200 boliger til brukere fra Gamle Oslo foregå? 2) hva betyr 68 nye boliger på Sagene for bydelens nedsalg? - jeg har vært i kontakt med Byrådsavdelingen, Boligbygg og sentrumsbydelene - uklart p.t. hvordan det skal jobbes videre med premissene for GO sin tildeling av 200 boliger Framover blir det viktig å: a) følge med på og påvirke tildelingsmodellen som velges for de 200 boligene og b) gå inn i det planlagte samarbeidet med Boligbygg om å utvikle en felles boligstrategi, herunder hvordan bygge ned antall kommunale boliger på en hensiktsmessig måte. Dette arbeidet starter opp i juni Begge disse spørsmålene er det viktig at BU blir involvert i. Jeg vil komme tilbake med mer informasjon og ev. saker om disse temaene. 14. Orienteringssaker a) Avdelingsdirektør Atle Hillestad orienterte om dom og anke i rettstvist mellom bydelen og Toten barnevern- og kompetansenter. b) Bydelsdirektør Marius Trana orienterte om kommuneproposisjonen som er lagt fram og som over en innfasingsperiode på 5 år vil gi Oslo kommune ca 0,5 mrd. kroner mer i frie inntekter. 15. Eventuelt Det var ingen saker under eventuelt. Helge Stoltenberg leder Atle Hillestad møtesekretær Side 27 av 143

28 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/189 Atle Hillestad, tlf Saksgang Utvalg Møtedato Medbestemmelsesutvalget Barne- og ungekomiteen Helse- og sosialkomiteen Kultur- og nærmiljøkomiteen Arbeidsutvalget Bydelsutvalget Økonomioppfølging per 30. april REGNSKAPSAVVIK OG ÅRSPROGNOSE PER Regnskapet per 30. april viser et mindreforbruk i forhold til budsjettet på 3 millioner kroner og et prognostisert merforbruk på 12,2 millioner på årsbasis etter at merforbruket på 13,8 millioner fra 2013 er dekket inn. Prognosen er totalt lite endret siden forrige måned. Den er imidlertid svekket når det gjelder økonomisk sosialhjelp, men noe forbedret på enkelte andre områder. REGNSKAP OG PROGNOSER PR. ENHET Tabell 1: Regnskap, avvik og prognose pr pr enhet. Hele tusen kroner Justert Enhet Enhet (T) Beløp budsjett Diff. Prognose 111 Direktør med stab HR- Personal- og 202 administrasjonsservice ØS-felles Økonomi diverse Sum administrasjon og fellesutgifter BOU søknadskontor Akerselva resultatenhet Bjølsen resultatenhet Sagene resultatenhet Torshov resultatenhet Margarinfabrikken resultatenhet Ungdom Helsestasjonen Barnevern BOUsjef resultatansvar Side 28 av 143

29 Sum barn og unge HOS-sjef tjenester Resultatenhet leger/fysio mv Enhet for fleksible tjenester Sosialtjenesten Utviklingssenteret Søknadskontor HOS eldre og funk.h Møllehjulet bosenter Hjemmetjenesten Enhet for tilrettelagte tjenester Eldresenter og frivillighet Økonomisk sosialhjelp Sum helse og sosial KON-avdeling Enhet for bærekraft Sum kultur og nærmiljø Legesenter Sum legesenter Merknader 440, Barnevern Prognosen på 6,5 millioner (7 mill. forrige måned) i merforbruk er satt ut fra den forutsetning at antall plasseringer og kostnader ved institusjoner og fosterhjem vil holde seg på samme nivå ut året som gjennomsnittet for de fire første måneder. Prognosen er forbedret med 0,5 millioner siden forrige måned. 501, Søknadskontor HOS Det antatte merforbruket på 2,5 millioner ( 3 mill. forrige måned) skyldes i det vesentlige høyere antall sykehjemsplasser ved inngangen til året enn opprinnelig budsjettert. 521, Hjemmetjenesten Prognosen er satt til 0. Som det framgår av oversiktene under punkt 2.2., har det vært en klar nedgang i antall brukere av tjenesten hittil i år. Det kan derfor være potensiale for innsparinger. Bydelsdirektør vil likevel avvente ferieavviklingen og vikarbruken i den forbindelse før prognosen eventuelt justeres ned. 810, økonomisk sosialhjelp Det er satt en årsprognose på 4 millioner (2,5 mill. forrige måned) i merforbruk på årsbasis. Prognosen er usikker og basert på at økning i antall sosialklienter som tok til mot slutten av 2013 ser ut til å fortsette. I følge rapporter fra byrådsavdelingen, er økningen i sosialhjelputgifter et byomfattende fenomen. Side 29 av 143

30 Tabell 2: Regnskap, avvik og prognose pr per kostra og funksjonsområde. Hele tusen kroner Funksjon Funksjon (T) Beløp Justert budsjett Avvik Prognose 100 Politisk styring Kontroll og revisjon Administrasjon Administrasjonslokaler Diverse fellesutgifter Forebyggende arbeid, helse og sosial Diagnose, behandling, rehabilitering Råd, veiledning og sosial forebyggende arbeid Tilbud til personer med rusproblemer Kommunalt disponerte boliger Kommunale sysselsettingstiltak Introduksjonsordningen Bistand til etablering og opprettholdelse av 283 egen Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde Plansaksbehandling Rekreasjon i tettsted Andre kulturaktiviteter Kommunale kultur- og idrettsbygg Sum funksjonsområde 1, helse, sosial og nærmiljø Førskole Styrket tilbud til førskolebarn Førskolelokaler Sum funksjonsområde 2a, barnehager Aktivitetstilbud barn og unge Forebygging, helsestasjons- og 232 skolehelsetjeneste Barneverntjeneste Barneverntiltak i familien Barneverntiltak utenfor familien Sum funksjonsområde 2b, oppvekst Bist, pleie, oms, i inst for eldre og 253 funksjonshem Aktivisering eldre og funksjonshemmede Bistand, pleie, omsorg til hjemmeboende Institusjonslokaler Transport (ordninger) for funksjonshemmede Sum funksjonsområde 3, pleie og omsorg Side 30 av 143

31 276 Kvalifiseringsprogrammet Økonomisk sosialhjelp Sum funksjonsområde 4, økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringsprogram TJENESTEOMRÅDER MED SÆRSKILT OPPFØLGING 2.1. Sykehjemsplasser Figur 1 : Nedtrapping av sykehjemsplasser kjøpt fra sykehjemsetaten Antall budsjetterte plasser er korrigert slik at det tas utgangspunkt i faktisk antall plasser ved årsskiftet 2013/2014 som var høyere enn budsjettforutsetningen. Forutsetningen i budsjettforslaget var en reduksjon fra 210 til 196 plasser. Grafen viser at antall plasser må reduseres med 24 fra reelt nivå pr for at budsjettet for sykehjemsplasser skal holde. I prognosen er det lagt til grunn en jevn reduksjon gjennom året på 14 plasser. 2.2 Hjembasert omsorg Tabell 3: Antall brukere pr. måned Dato Budsjettert antall brukere med hjemmesykepleie Reelt antall brukere med hjemmesykepleie Avvik Budsjettert antall brukere med praktisk bistand Reelt antall brukere med praktisk bistand 15.jan feb mar apr mai jun jul Avvik Side 31 av 143

32 15.aug sep okt nov des Antall brukere med praktisk bistand og (hjemmesykepleie) fra private leverandører: Jan 131 (19) April 128 (20) Juli Okt Feb 126 (17) Mai Aug Nov Mars 128 (16) Juni Sep Des Tabell 4: Vedtakstimer pr. måned for Enhet for hjemmetjenester. Hjemmesykepleie Dato Budsjetterte vedtakstimer Innvilgede vedtakstimer Avvik Budsjetterte utførte timer Reelt utførte timer Avvik Reelt utførte timer i % av Innvilgede vedtakstimer Gjennomsnittlig innvilgede vedtakstimer pr. bruker pr. måned, hittil i år: 14,6 Tabell 5: Vedtakstimer pr. måned for Enhet for hjemmetjenester. Praktisk bistand Dato Budsjetterte vedtakstimer Innvilgede vedtakstimer Avvik Budsjetterte utførte timer Reelt utførte timer Avvik Reelt utførte timer i % av innvilgede vedtakstimer Gjennomsnittlig innvilgede vedtakstimer pr. bruker pr. måned, hittil i år: 5,2 2.3 Barnevernet Tabell 6: barnevernet Tiltak Barnevern Årsbudsjett i 1000 kroner Antall klienter i mars Prognose 2014 i 1000 kroner Institusjons plasser, kommunale Institusjons plasser, Private Fosterhjem Side 32 av 143

33 Enslige mindreårige asylsøkere 25 Annet Sum Merknad Av barn og unge som er plassert i fosterhjem er 17 over 18 år mens 13 av ungdommene som er i tiltak for enslige mindreårige asylsøkere er over 20 år. Figur 2, plasseringer i barneverninstitusjoner 3.5 Økonomisk sosialhjelp Tabell 10 Brutto utgifter økonomisk sosialhjelp. Hele tusen kroner Måned Antall klienter pr. mnd (budsjett) Antall klienter med utbetaling pr. mnd Justert brutto budsjett Brutto utbetalt Akkumulert brutto avvik i hele tusen kr. hittil i år Justert netto budsjett Netto regnskaps ført Netto avvik i hele tusen kr. hittil i år Jan* Feb* Mars* April* Side 33 av 143

34 Figur 3 Antall klienter økonomisk sosialhjelp Forslag til vedtak: Økonomioppfølging per 30. april 2014 tas til etterretning. BYDEL SAGENE Marius Trana bydelsdirektør Godkjent og ekspedert elektronisk uten underskrift Side 34 av 143

35 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2014/268 Camilla Skjerve-Nielssen 112 Saksgang Utvalg Møtedato Bydelsutvalget Arbeidsutvalget Barne- og ungekomiteen Barne- og ungdomsrådet Helse- og sosialkomiteen Kultur- og nærmiljøkomiteen Medbestemmelsesutvalget Rådet for funksjonshemmede Eldrerådet Strategisk plan for Bydel Sagene Bakgrunn for saken: Forrige strategiske plan for Bydel Sagene var for tidsperioden Denne planen kan lastes ned fra bydelens hjemmeside. Se direkte link under utrykte vedlegg nederst i saksframlegget. Saksframstilling: Bydelen har siden begynnelsen av 2013 arbeidet med en ny strategisk plan, som skal være gjeldende ut nåværende valgperiode. I dette arbeidet har bydelsadministrasjonen innhentet og analysert et statistikkgrunnlag, som har gitt føringer for utarbeidelsen av planens satsningsområder. Bydelens ansatte og politikere har tatt del i en omfattende prosess for å finne fram til gode mål og strategier som det skal arbeides med i planperioden. Planen skal danne grunnlaget for bydelens ressursbruk, innenfor rammene satt av budsjettet. Planen består av en visjon og seks hovedmål med tilhørende delmål og strategier. Visjonen er lik som i foregående plan, mens fokusområdene med mål og strategier er av et nytt format. Det er i tillegg utarbeidet fem grunnprinsipper for bydelens arbeid, som skal gjelde for alle ansatte og tjenestesteder. I planens innledning er det en kort oppsummering av bydelens arbeid, samt noe av det statistiske grunnlaget som har blitt innhentet. Strategisk plan for Bydel Sagene vil være fundamentet for andre planer og det årlige budsjettet. Planen ligger vedlagt. Side 35 av 143

36 Forslag til vedtak: Strategisk plan for Bydel Sagene vedtas. BYDEL SAGENE Marius Trana bydelsdirektør Godkjent og ekspedert elektronisk uten underskrift Trykte vedlegg: Strategisk plan for Bydel Sagene Utrykte vedlegg: Strategisk plan kan lastes ned her: Side 36 av 143

37 Strategisk plan for Bydel Sagene -en bydel i endring Side 37 av 143

38 Strategisk plan Strategisk plan er et overordnet styringsverktøy for bydelens politikere og administrasjon, som gir føringer for bydelens prioriteringer i årene fremover. Planens fokusområder er utarbeidet etter en omfattende analyse basert på statistiske data, lokalkunnskap og erfaringer fra bydelens tjenester og tiltak. Bydelens politikere og administrasjon har ut i fra dette grunnlaget kommet fram til seks hovedmål, med tilhørende delmål og strategier som det skal arbeides med i planperioden. Målene ligger utenfor bydelens ordinære avdelingsvise inndeling. De danner grunnlaget for bydelens ressursbruk, innenfor rammene satt av budsjettet og omfanget av lovpålagte oppgaver. Planen gjelder fram til 2016, og vil da rulleres i bydelsutvalget som tiltrer etter valget i Planen forholder seg til overordnede føringer slik de kommer til uttrykk i sentrale styringsdokumenter for Oslo kommune. Bystyrets vedtatte overordnede mål for Oslo kommune, fastsatt i kommuneplanen, forskrifter, bystyremeldinger og langtidsbudsjettet gir også rammebetingelser for bydelens arbeid og økonomi. Sagene er en bydel med høy befolkningstetthet og stor sosial spennvidde i befolkningen. Utviklingen fremover forsterker disse to momentene ytterligere; vi blir enda flere innbyggere og forskjellene mellom folk øker. Ønsket er å ta vare på områdets særpreg, og samtidig utvikle en bydel som gir plass til alle, har respekt for alle, yter omsorg der det trengs og har et tilbud av tjenester som henvender seg til alle beboere. Bydelen har de siste årene vært Oslos kulturbydel, og har arrangert og lagt til rette for et variert kulturliv for mange aldersgrupper og interesser. I tillegg har bydelen i flere år satset på bærekraft og miljø, og har vunnet prisen «Oslos grønneste bydel» to ganger. Bydelen ønsker fremdeles å fokusere på og styrke arbeidet som Oslos kultur- og miljøbydel, da det er med på å øke befolkningens livskvalitet og tilknytning til nærmiljøet sitt. Dette danner grunnlaget for bydelens visjon. VISJON: EN MANGFOLDIG BYDEL MED OMTANKE FOR ALLE 2 Side 38 av 143

39 Bydelens arbeid Bydelsforvaltningen ledes av bydelsdirektøren, som politisk er underordnet bydelsutvalget i Bydel Sagene og bystyret i Oslo kommune. Administrativt er direktøren underordnet Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester. Bydelen har ansvaret for følgende oppgaver og tjenester: Omsorg: sykehjems- og aldershjemsplasser, hjemmetjenester, dag- og aktivitetstilbud og seniorsenter. Velferd: økonomisk sosialhjelp, kommunale boliger, rusomsorg og psykisk helse, kvalifisering og sysselsetting. Helse: helsestasjon, skolehelsetjeneste, primærhelsetjeneste, medisinsk rehabilitering, fysioterapi og miljørettet helsevern. Barnehager: drift og utvikling av kommunale barnehager, tildeling av barnehageplasser og godkjenning av private og offentlige barnehager. Ungdomstiltak: fritidstilbud for barn og unge, samt forebyggende rus og kriminalitetsarbeid. Barnevern Kultur: arrangering av kulturtilbud, drift av Sagene samfunnshus og støtte til kultur-, miljø- og frivillighetstiltak. Parkforvaltning: drift og utvikling av de fleste av bydelens parker og nærmiljøanlegg, samt utleie av offentlige fortau, torg og parker til vareutstilling og servering. Byplanlegging: vurdering av saker som omhandler eiendomsregulering, friområder, trafikk, miljø mv. Bydelens arbeid har stor variasjon og favner bredt. Vi har likevel en felles plattform å stå på i dette arbeidet. Følgende er grunnprinsipper som bydelens ansatte enes om, uavhengig av arbeidsted og arbeidsoppgaver. GRUNNPRINSIPPER FOR BYDELENS ARBEID Vi skal fokusere på forebyggende og helsefremmende arbeid Vi skal prioritere de som har de største utfordringene Vi skal arbeide systematisk med kompetanseheving og innovasjon Vi skal samarbeide på tvers både internt i organisasjonen og eksternt med lokalsamfunnet Vi skal tenke framtidsrettet, miljømessig og bærekraftig 3 Side 39 av 143

40 Utvikling og demografi Sagene bydel har de siste ti-femten årene vært i stor endring, og prognosene forteller oss at denne utviklingen vil fortsette i årene fremover. Områder som tidligere besto av industrivirksomhet har blitt og fortsetter å bli endret. Her blir det hovedsakelig bygget boliger, samt offentlige og private tjenester som skoler og barnehager. Vi får noe ny handels- og næringsvirksomhet, i tillegg til infrastruktur som veier og kollektivtransport. De neste årene vil vi se en spesielt stor utvikling i Sandakerområdet, som inkluderer nedre del av Nydalen, Storo, Lillo og Nordre Åsen. Siden 2001 har det blitt bygget rundt 5500 nye boliger i bydelen, og sannsynligvis vil det bygges over 3000 til de neste ti årene. Sagene er allerede, og vil fortsette å være, Oslos tettest befolkede bydel. Boligbygging og fortetting fører naturlig nok med seg flere innbyggere. Bydelen har de siste ti årene vokst med 8000 personer og har nå over innbyggere. I følge Oslo kommunes befolkningsframskrivinger ( ) kan vi forvente å være innbyggere i Sagene bydel har blitt et meget attraktivt sted å bo, og den høye etterspørselen etter boliger fører til økte boligpriser. Kvadratmeterprisen har mer enn doblet seg de siste ti årene og bydelen har i løpet av denne perioden hatt en av de høyeste prisøkningene i Oslo. Veksten både i antall boliger, innbyggere og pris på leiligheter gjenspeiler seg i befolkningen på mange områder. Vi ser endringer i blant annet husholdningstyper, alderssammensetning, utdanningsnivå, helse, sysselsetting og inntektsnivå. I korte trekk ser bydelens befolkning slik ut 1 : Alderssammensetning: Bydelen har endret seg fra å ha en stor eldrebefolkning til å ha mange unge voksne og mange barn. 55 % er nå i aldersgruppen år. 8 % er barn under skolealder og 6 % barn og ungdom i alderen 6-19 år. 24 % er voksne i alderen år. Kun 4 % er i alderen år og 2 % er over 80 år. Barn og unge: Vi har nå litt over 3000 barn i førskolealder, 1300 barn på barneskolen, 400 barn på ungdomsskolen og 650 unge i alderen år. Alle aldersgruppene har vokst de siste årene i takt med befolkningsveksten generelt, men størst har veksten vært for den minste aldersgruppen, som har økt med 44 % siden år Husholdningstyper: Mange i Bydel Sagene bor alene. 66 % av bydelens husholdninger er enslige, 18 % er par uten eller med voksne barn og 14 % er husholdninger med barn. Gjennomsnittlig i Oslo er 53 % enslige, 21 % par uten eller med voksne barn og 21 % er husholdninger med barn. Bydelen har med andre ord en større andel enslige og færre barnefamilier enn andre bydeler i Oslo. Utdanningsnivå: 58 % av bydelens befolkning har høyere utdanning og dette er blant den høyeste andelen av Oslos bydeler. Gjennomsnittet i Oslo er 47 %. Her har det skjedd en stor endring de siste årene, og statistikken viser at det er flest med høy utdanning blant de unge voksne. Inntektsnivå: Gjennomsnittlig inntekt blant bydelens innbyggere ligger litt under gjennomsnittet i Oslo. Inntekten til de under 40 år ligger litt høyere eller omtrent på gjennomsnittet, mens de fra 40 år og over ligger under gjennomsnittet. 1 Statistikken er hentet fra Oslo kommunes Statistisk årbok Side 40 av 143

41 Sysselsetting: Sagene bydel har en høy andel innbyggere i jobb, på 73 %, mot 69 % som gjennomsnitt i Oslo. Dette henger sammen med at vi har en ung befolkning. Andelen personer på uførepensjon og uføretrygd går jevnt nedover. Helse og forventet levealder: Statistikk om forventet levealder er en indikator som forteller oss om innbyggernes helse. Bydelens befolkning har i mange år ligget lavest i Oslo når det gjelder forventet levealder, både for menn og kvinner. Nå stiger imidlertid levealderen raskt. På ti år har levealderen til menn økt med fem år, fra 68 til 73 år, mens levealderen for kvinner har økt fra 78 til 79 år. Bydelen ligger fremdeles lavest i Oslo, men utviklingen går i riktig retning. Innvandring: 25 % av bydelens innbyggere er innvandrere eller førstegenerasjons nordmenn. Andelen er under gjennomsnittet i Oslo, som er på 30 %. Det er en større andel barn i grunnskolealder som har bakgrunn fra et annet land enn for den voksne befolkningen. Barnefattigdom: 22 % av bydelens barn regnes som fattige. Dette utgjør omtrent 870 barn. Til sammenlikning er gjennomsnittet i Oslo på 15 %. Den demografiske endringen bydelen er under har mange positive sider, men skaper samtidig enkelte utfordringer. En konsekvens er at forskjellene mellom folk blir større, innen bl.a. bokvalitet, inntekt, utdanning, helse og muligheter for aktiv samfunnsdeltakelse. Bydelen har Oslos høyeste tetthet av kommunale boliger, med ca leiligheter. Kommunale leiligheter blir tildelt de i samfunnet som har lavest inntekt. Når bydelens innbyggere ellers blir rikere, fører det til at de som har minst blir mer synlige og forskjellene tydeliggjøres. Dette er spesielt viktig å ta tak i for barna, som møtes daglig i skole, barnehage og på fritida. Store forskjeller kan føre til at noen blir ekskludert fra deltakelse i fellesskapet. Bydelen må følge med på utviklingen for å sikre at det tilbys de riktige tjenestene til befolkningen, slik at bydelen fortsetter å være et godt sted å bo for alle. Bydelens seks hovedmål presenteres i den videre teksten, med en kort beskrivelse, delmål og strategier. I boksen under er hovedmålene oppsummert. HOVEDMÅL 1. Bydel Sagene er et godt sted å leve. 2. Bydel Sagene er et godt sted å vokse opp. 3. Bydel Sagene har gode boliger for en mangfoldig befolkning. 4. Bydel Sagene har god kvalitet på tjenestene. 5. Bydel Sagene har dyktige ansatte. 6. Bydel Sagene har økonomisk handlingsrom. 5 Side 41 av 143

42 1. BYDEL SAGENE ER ET GODT STED Å LEVE Utfordringer og muligheter Befolkningsveksten og fortettingen gir økt press på våre fellesområder. Dette ser vi i grøntområdene, på offentlige plasser og i trafikkbildet. En femtedel av bydelens areal er friområder, men fordelt per person er det blant det minste i Oslo. Det blir sjeldent opprettet nye parker i indre by, så presset på og bruken av de eksisterende arealene blir stadig større. I Sandakerområdet, hvor det meste av den nye utbyggingen finner sted, er det mangel på offentlige friområder og møteplasser. Friområder er viktige for psykisk og fysisk helse, og vegetasjon gir oss en rekke miljøtjenester, bl.a. ved å dempe støy og rense luften. I tillegg til å arbeide for flere fellesområder, må bydelen utvikle og forbedre de områdene som finnes i dag. Dette fungerer samtidig som trygghetsskapende tiltak. I utviklingen er det viktig å få medvirkning fra brukerne, slik at riktige tiltak blir gjennomført, og bydelen har gode tradisjoner og prosesser for dette. Bydelen har i mange år vært Oslos kulturbydel, og dette arbeidet vil fortsettes. Sagene samfunnshus er en viktig møteplass og har kultur- og helsetilbud for alle aldre. I tillegg arbeider bydelen med å arrangere og støtte opp om en rekke kulturtilbud, som bl.a. konserter, teater og festivaler, på en rekke forskjellige arenaer. Bydelens frivillige organisasjoner og enkeltpersoner er viktige for å skape liv mellom husene, i tillegg til at de gir en rekke tilbud for befolkningen. Bydelen vil fortsette sitt arbeid med å legge til rette for og samarbeide med frivilligheten. Delmål 1. Alle har tilgang til gode møteplasser, rekreasjonsområder og grøntarealer. 2. Alle føler seg trygge i det offentlige rom. 3. Alle har muligheten til å drive med fysisk aktivitet. 4. Det er muligheter for medvirkning fra publikum i saker som angår nærmiljøet. 5. Alle har muligheten til å delta på og bidra til kulturaktiviteter og -tilbud. 6. Bydelen har en sterk frivillig sektor. Strategier 1. I planprosesser for bygging av boliger, skoler og barnehager arbeides det for å sikre gode uteområder og tilgang på friområder. 2. Eksisterende aktivitetsområder og møteplasser som bydelen forvalter, oppgraderes. 3. Det sikres en god forvaltning av friområder. Parkene utvikles i en miljøvennlig og helsefremmende retning. 4. Barnehagenes lekeområder åpnes for befolkningen utenom barnehagens åpningstid. 5. Det arbeides for å sikre trygge forhold for myke trafikanter. 6. Det arbeides for å få bedre belysning som et trygghetsfremmende tiltak. 7. Det legges til rette for åpne kulturaktiviteter som når et bredt spekter av befolkninger. 8. Bydelen stimulerer den frivillige innsatsen og samarbeider med frivillige organisasjoner. 6 Side 42 av 143

43 2. BYDEL SAGENE ER ET GODT STED Å VOKSE OPP Utfordringer og muligheter Vi har fått mange flere barn i bydelen de siste årene, og denne utviklingen vil sannsynligvis fortsette. Bydelens tendens til økende sosioøkonomiske forskjeller vises spesielt godt blant barn og unge, da disse møtes jevnlig i barnehage, skole og fritidsaktiviteter. Det er god barnehagedekning i bydelen og 90% av rundt 2300 barn i alderen 1-5 år går i barnehage. Barnehagen er en arena for å fremme inkludering, språklig og sosial mestring og er første ledd i utdanningsforløpet. 900 av barn og unge i bydelen (0-18 år), som utgjør ca. 18 %, bor i kommunale boliger. Rundt 150 av disse mottar barnevernstjenester. Bydel Sagene har en overrepresentasjon av barne- og familiefattigdom i Oslo. Fattigdom skyldes i hovedsak lav yrkesdeltakelse. For å redusere konsekvensene av barnefattigdom er det viktig å komme i kontakt med utsatte barn, unge og deres familier så tidlig som mulig for å forebygge en uheldig utvikling. Strategier for å forbygge barne- og familiefattigdom er utarbeidet i egen handlingsplan for perioden , og er gjeldende for bydelens arbeid. Bydelen tilrettelegger for barn og unges medvirkning. Barn og unges egne erfaringer og synspunkter er sentrale i utvikling og gjennomføring av tiltak og tjenester. Delmål 1. Alle barn i bydelen har trygge og utviklende oppvekstsvilkår. 2. Alle barn i bydelen har gode språklige og sosiale ferdigheter for å kunne få utdanning og en yrkeskarriere. 3. Barn og unge har muligheten til å delta i lokaldemokratiet. 4. Bydelen har full barnehagedekning. Strategier 1. Alle åringer har plass i barnehage. Alle førskolebarn har et tilbud som støtter god språklig og sosial utvikling. 2. Tverrfaglig innsats rettet mot utsatte familier prioriteres. 3. Alle barnefamilier med lav inntekt får bistand til å øke sine inntekter ved å komme i gang med kvalifisering og arbeid og avklare økonomiske rettigheter. 4. Det satses på tidlig intervensjon ved å sikre at barn og familier får riktig hjelp til riktig tid med riktig nivå på hjelpetiltakene. 5. Ungdom som står i fare for eller har falt ut av skolen får et samordnet tilbud om oppfølging med sikte på arbeid eller utdanning. 6. Barn og voksne som trenger det får helsefremmende veiledning og oppfølging når det gjelder fysisk og psykisk helse, familieplanlegging, kosthold og tannhelse. 7. Bydelen etablerer et langsiktig og strategisk samarbeid med idrettslag, frivilligsentraler og andre aktører i bydelen som bidrar til å skape idretts- og fritidsaktiviteter og kulturtilbud for barn og unge. 8. Barn og unge sikres medvirkning i saker som berører sine oppvekstsvilkår, gjennom barnetråkk, ungdomshøring og barne- og ungdomsrådet. 7 Side 43 av 143

44 3. BYDEL SAGENE HAR GODE BOLIGER FOR EN MANGFOLDIG BEFOLKNING Utfordringer og muligheter I bydelen finnes både private og kommunale boliger, men størstedelen av boligene som bygges i dag er private. Det er bystyret som tar endelig avgjørelse i reguleringssaker og som vedtar de overordnede føringer som gjelder for Oslo. Likevel har bydelen som høringsinstans i alle reguleringssaker en mulighet til å påvirke de beslutningene som tas, og kan med sin lokalkunnskap bidra med verdifull innsikt og initiativ. Bydelen har et høyt gjennomtrekk av mennesker. Hele 22 % av bydelens innbyggere, nesten 8000 mennesker, flytter ut/inn av bydelen hvert år. Dette skyldes mye at bydelen har svært mange små boliger, slik at de som stifter familie og får barn ofte blir nødt til å flytte. I 2007 (revidert 2013) vedtok bystyret en norm som regulerer leilighetsstørrelser i nye bygg, som sikrer flere store boliger. Hensikten er å få en variert og stabil befolkningssammensetning. Omtrent 2300 av bydelens husholdninger bor i kommunale boliger. En god del av beboerne i kommunale boliger er store brukere av bydelens tjenester. Mange av boligene er i dårlig stand og har behov for renovering og oppussing. En del av kommunens overordnede strategi er at boligene skal fordeles jevnere rundt om i byen, slik av det blir færre kommunale boliger på et sted. I tillegg har bydelen per i dag full dekning av boliger i forhold til etterspørselen fra de som oppfyller søknadskriteriene. Det er derfor meldt at en del av boligene i bydelen vil bli solgt i årene som kommer. Boligene skal både selges som hele boligblokker og seksjoneres (selges enkeltvis). Delmål 1. Bydelen har gode og varierte boliger og bomiljøer, særlig for vanskeligstilte på boligmarkedet. 2. Bydelen sikrer nødvendig tilgang til gode boliger og bomiljø. 3. Bydelen har stabile bomiljøer. Strategier 1. Det utarbeides en strategisk eiendomsplan i samarbeid med Boligbygg. 2. Det sikres bærekraftige bomiljøer i bydelens kommunale boliger gjennom seksjonering. 3. Dersom det selges kommunale boligblokker samarbeides det med kjøper om hvordan eiendommen kan bidra til et godt nærmiljø. 4. Boligtrappmodellen benyttes for utvikling av tiltak som fører til at beboere som har behov for kommunale tjenester har mulighet til å bli mest mulig selvstendige. 5. Det igangsettes koordinert innsats og boog nærmiljøtiltak for beboere i utsatte områder. 6. Det avgis uttalelser i byutviklingssaker med formål å sikre boligområder av god kvalitet og en stabil befolkningsmasse. 8 Side 44 av 143

45 4. BYDEL SAGENE HAR GOD KVALITET PÅ TJENESTENE Utfordringer og muligheter De nye innbyggerne krever andre tjenester enn tidligere og stiller nye og økende krav til kvalitet og informasjon. Vi ser også en tendens til at det blir flere enkeltbrukere med store bistandsbehov. Bydelens tjenester må utvikles for å møte den endringen vi er under, slik at vi når innbyggerne med de riktige tjenestene. For å møte fremtidige behov med bydelens begrensede ressurser må det jobbes med forebyggende arbeid gjennom å fokusere på selvstendighet, mestring og trygghet. Samhandlingsreformen medfører nye og endrede oppgaver for bydelene, noe som igjen stiller store krav til faglig utviklingsarbeid og systematisk kvalitetssikring av tjenestene. Bydelen skal ha fokus på etikk og holdninger blant ansatte som vil kunne styrke tjenestene og bydelens omdømme. God kvalitet og godt omdømme oppstår i møtet mellom bruker og ansatt. I bydelens tjenester møter ansatte ulike problemstillinger, særlig knyttet til brukere med sammensatte behov for tjenester og utsatte barn og deres familier. Det er derfor et stadig behov for økt kompetanse. Delmål 1. Bydelens innbyggere har tilgang til de tjenestene de trenger. 2. Riktige tjenester gis til brukerne til rett tid. 3. Innbyggerne har god og riktig informasjon om tjenestetilbudet i bydelen. 4. Brukere med behov for sammensatte og koordinerte tjenester mottar et samordnet tjenestetilbud. 5. De ansatte møter brukerne med respekt, redelighet og engasjement. 6. Bydelen har kunnskapsrike og handlingsdyktige ledere, som sammen med de ansatte skaper utvikling, engasjement og kvalitet i tjenesten. 7. Brukere opplever trygghet i eget hjem. Strategier 1. Det gjennomføres jevnlige evalueringer og brukerundersøkelser, for å måle kvaliteten på tjenestene og få kunnskap om hvilke satsninger som bør styrkes og videreføres. 2. Det etableres strukturer for å kunne samarbeide på tvers av tjenestestedene. 3. Det utvikles og implementeres en omsorgstrapp for utsatte grupper. 4. Bydelen deltar aktivt i programmer for utvikling av velferdsteknologiske løsninger. 9 Side 45 av 143

46 5. BYDEL SAGENE HAR DYKTIGE ANSATTE Utfordringer og muligheter For å opprettholde høy kvalitet på tjenestene i en bydel i endring, kreves det at bydelen som organisasjon har dyktige ansatte til å utføre oppgavene. Befolkningsendringen utløser høye krav til kompetanse og erfaring, da de ansatte i økende grad skal løse komplekse oppgaver, og ha fokus på samhandling og samarbeid med andre instanser. I tillegg øker presset på økonomien og krav om effektivitet. Det er viktig å skape et miljø som de ansatte trives i, og holde sykefraværet på et lavt nivå. Bydelen har de siste årene vært en ivrig deltaker i nasjonale og internasjonale prosjekter. Gjennom samarbeid med andre byer og steder blir vi kjent med gode eksempler, kompetanse og erfaringer som kan overføres til de utfordringsområdene bydelen står overfor. Bydelen har utarbeidet en egen strategi for det internasjonale arbeidet. Delmål 1. Bydelens ansatte har faglig kompetanse til å møte komplekse oppgaver. 2. Bydelens ansatte trives i jobben sin. 3. Bydelens ansatte samarbeider på tvers av avdelinger. Strategier 1. Det gis gode muligheter for kompetanseheving. 2. Det sørges for gode rekrutteringsprosesser som sikrer rett kompetanse. 3. Bydelen markedsføres som en interessant arbeidsplass, bl.a. gjennom god informasjon på bydelens internettsider, sosiale medier og gjennom ansatte. 4. De ansattes kompetanse innen tverrfaglig arbeid og bærekraft styrkes. 5. Det rekrutteres lærlinger. 6. Det arbeides aktivt med arbeidsmiljø og HMS. 10 Side 46 av 143

47 6. BYDEL SAGENE HAR ØKONOMISK HANDLINGSROM Utfordringer og muligheter Bydel Sagene vil de nærmeste årene oppleve fortsatt reduksjon i antall eldre. Antall kommunale boliger vil bli redusert og de generelle levekårene vil nærme seg byens gjennomsnitt. Denne utviklingen gjør at bydelens rammer vil bli redusert, da tildelingen fra kommunen sentralt er basert på sosioøkonomiske kjennetegn ved befolkningen. I tillegg forventes generelle kutt i bydelsrammene de kommende år. Dette er en utfordring for bydelen, siden vi må kunne tilby befolkningen de tjenestene de har krav på, samtidig som vi arbeider forebyggende og skaper gode bomiljøer. Det er derfor viktig at bydelen er forberedt på de reduksjonene som vil komme, og er organisert på en måte som gjør at vi kan nå de målene vi har satt oss tross økonomiske begrensninger. I arbeidet med å dimensjonere tjenestene i forhold til endringene i befolkningen og brukergruppene, må bydelen søke virkemidler og samarbeidsrelasjoner med aktører som arbeider med samfunnsinnovasjon og sosialt entreprenørskap. Bydelen har god tradisjon på å søke om eksterne midler for å få gjennomført spesielle tiltak i tjenestestedene. Dette arbeidet må videreføres i årene fremover. Delmål 1. Bydelen er i økonomisk balanse innen utgangen av Bydelen har god kostnadskontroll og forutsigbare økonomiske rammer. 3. Bydelen har til enhver tid økonomi til å levere lovpålagte tjenester av tilfredsstillende kvalitet. Strategier 1. Bydelen utvikler en hensiktsmessig og effektiv organisering. Blant tiltak som kan nå dette målet, vurderes også egenorganisasjon av tjenester. 2. Dimensjoneringen av og nivået på tjenestene tilpasses endringer i brukergruppene og bydelens rammer. 3. Det gis god informasjon til de ansatte og publikum om bydelens økonomiske situasjon. 4. Det søkes aktivt etter eksterne midler som kan bidra til finansiering av prosjekter innen de forskjellige tjenestestedene. 11 Side 47 av 143

48 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/447 Camilla Skjerve-Nielssen Saksgang Utvalg Møtedato Rådet for funksjonshemmede Kultur- og nærmiljøkomiteen Bydelsutvalget Bergensgata detaljregulering Sammendrag: Området foreslås regulert til bolig og forretning. Det eksisterende industribygget fra 1913 sikres med hensynssone for bevaring av kulturmiljø. Resten av bebyggelsen rives og erstattes av et bygg i fem etasjer mot Bergensgata og et bygg i åtte etasjer mot Moldegata. Det etableres forretning i første etasje og bolig i resten av bebyggelsen. Uteoppholdsarealer for boligene etableres på lokk over forretningsarealene og på takterrasse på bygget som bevares. Plan- og bygningsetaten anbefaler hovedtrekkene i planforslaget, men fremmer eget alternativ for å sikre at fortauet langs Moldegata opparbeides i den bredden det er regulert i dag. Bydelsdirektøren støtter PBEs alternativ, og har i tillegg anbefalinger vedrørende bl.a. formål, kvalitet på uteoppholdsarealer og varelevering. Bakgrunn for saken: Bydelen uttalte seg administrativt om saken ved oppstart av planarbeid i juni Hele uttalelsen ligger som Vedlegg 1. Bydelen var da opptatt av følgende: Reguleringsformål: Det er positivt med en blanding av boliger og næring. Størrelsen på næringsarealene er i overkant av hva som er nødvendig og ønskelig på eiendommen. Næringslokalene bør ligge ut mot gaten som forespeilet, men bør reduseres i bakkant. Bevaringshensyn: Det er positivt at forslagstiller ønsker å bevare den gamle industribygningen på hjørnet av Bergensgata/Moldegata. Det er imidlertid viktig å også ta hensyn til den bevaringsverdige trebygningen i Bergensgata 45. Bydelen mener det er lite heldig å etablere en seks etasjers blokk i mellom disse bygningene. Den eksisterende industribygningen i nr 43 er ikke bevaringsverdig i seg selv, men passer godt inn mellom de to eldre byggene. Bydelen ønsker derfor at fasaden til dette bygget bevares, alternativt at et bygg med samme høyde etableres langs gateløpet her for å opprettholde det visuelle og miljøskapende uttrykket som eksisterer i dag. Utnyttelse, høyder og uteoppholdsarealer: Uteoppholdsarealene bør anlegges på terreng. Boligblokken mot Bergensgata bør reduseres og omformes for å passe inn i det eksisterende gateløpet. Det anbefales å anlegge grønne tak og/eller takterrasser som tilskudd til uteoppholdsarealer på terreng. Leilighetsfordeling: Boligblokkene må følge gjeldende norm for leilighetsfordeling. Parkering: Det bør ses på muligheten til å oppfylle parkeringsnormen ved å leie/kjøpe eventuelle ubenyttede parkeringsplasser til Bjølsen studentby eller Bjølsenhallen. Side 48 av 143

49 Etablering av parkeringsplasser på terreng anbefales ikke. Norm for sykkelparkering må følges. Med fordel kan sykkelbod etableres som en del av 1. etasje i boligblokka, slik at ikke knapt uteoppholdsareal brukes til dette formålet. Innspill fra barn og unge: Bydelen har gjennomført en barnetråkkregistrering med elever fra Bjølsen skole. Eiendommene rett nord for planområdet er markert som leke- og oppholdsområde og favorittsted av flere barn. Dette må tas hensyn til i den videre planleggingen. Saksframstilling: Følgende saksframstilling er et sammendrag av forslagstillers planforslag. Deretter følger Plan- og bygningsetatens (PBE) vurdering med alternativt planforslag, etterfulgt av bydelsdirektørens vurdering. Forslag til reguleringsbestemmelser og plankart for alternativ 1 ligger som henholdsvis Vedlegg 2 og 3. Figur 1: Områdekart med planområdet innrammet Nøkkelopplysninger Forslagsstiller: Fagkyndig: Eieropplysninger: Bjølsen Utvikling AS Arcasa Arkitekter AS Gnr. 222 bnr. 41 Bergensgata 41 AS Gnr. 222 bnr. 43 Bergensgata 43 AS Arealstørrelse planområde: Planområdet totalt: 2652 m 2 Areal for hvert formål: Bebyggelse og anlegg bolig, forretning m 2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur: - Fortau 277 m 2 - Parkeringsplasser 239 m 2 2 Side 49 av 143

50 - Kjøreveg 64 m 2 Arealstørrelse ny bebyggelse Over terreng: BRA= ca m 2 Under terreng: BRA= ca m 2 Arealstørrelse eksisterende bebyggelse som opprettholdes Over terreng: BRA= ca 700 m 2 Under terreng: BRA= 0 m 2 Utnyttelse m. m. Bruksareal bolig: BRA= ca m 2 Bruksareal næring: BRA= ca m 2 Prosent bruksareal: % BRA = 289 % (BRA/ areal bebyggelse og anlegg) Antatt antall boligenheter: Ca 44 stk. Antatt boligtype: blokk/ leiligheter i ombygget industribygg Antatt leilighetsfordeling: 4 små (40-50 m 2 ) 17 middels (50-80 m 2 ) 23 store (80 m 2 og større) Parkering Parkering skal være i henhold til den til enhver tid gjeldende parkeringsnorm for Oslo kommune. I henhold til gjeldende norm innebærer dette anslagsvis: Plasser på terreng: ca 18 stk. (Eksisterende) Plasser i parkeringsanlegg: ca 58 stk. (Bolig og næring) Plasser for sykkelparkering: ca 87 stk. Bakgrunn Innenfor planområdet ligger det i dag et gammelt industribygg samt tre lagerbygg. Industribygget ble oppført rundt 1913, og tilskrives bevaringsverdi. De øvrige bygningene innenfor planområdet, og tilbygget til industribygget, er av Byantikvaren ikke vurdert som bevaringsverdige. Prosjektet tar utgangspunkt i en bevaring av det eksisterende industribygget. Fasadene og hovedstruktur planlegges bevart, og bygget omgjort til boliger. Forslagstiller ønsker en omregulering av eiendommene for å muliggjøre bolig og handelsutvikling. Det er planlagt to boligblokker i tillegg til handelslokaler og transformasjon av eksisterende industribygg. Underveis i dialogfasen har det vært flere møter med Plan- og bygningsetaten og Byantikvaren. Planforslaget har blitt justert på grunnlag av de kommentarer/ tilbakemeldinger vi har mottatt. I løpet av dialogfasen med PBE har boligbygget nord i planområdet blitt senket med en etasje fra opprinnelig forslag for å bedre hensynta nabobebyggelsen i nord. Videre har boligbygget i øst blitt trukket ut mot eiendomsgrensen, og fått en lukket gavl mot øst. Dette for å muliggjøre et videre bygningsforløp gavl i gavl. Det er også gjort justeringer av uteareal slik at terrenget senkes ned til bakkenivå mot nabobebyggelsen i nord. 3 Side 50 av 143

51 Figur 2 og Figur 3 under viser plantegning av eksisterende og mulig fremtidig situasjon. Figur 2: Eksisterende situasjon 4 Side 51 av 143

52 Figur 3: Mulig fremtidig situasjon Eksisterende forhold Stedsanalyse Gatestruktur: Planområdet befinner seg i utkanten av Bjølsens karréstruktur. Like nord for planområdet løser gateløpet seg opp, og erstattes av lamellbebyggelse og punkthus. Nabolagssammensetning Nærområdet består hovedsakelig av boligbebyggelse og studentbyen i sør. Vest for planområdet langs Bergensgata ligger boligbebyggelse med forretningsarealer i første etasje. Byggehøyder i nærområdet Bebyggelsen i nærområdet varierer i høyde fra to til tolv etasjer, men ligger i hovedsak på fire til seks etasjer. Fortau og gateparkering Arealet på nordsiden av Moldegata som i dag brukes til gateparkering er i gjeldende regulering avsatt til fortau. Figur 4 under viser et flyfoto av eksisterende situasjon, med eksisterende fortausregulering inntegnet. 5 Side 52 av 143

53 Figur 4: Flyfoto av eksisterende situasjon med eksisterende fortausregulering inntegnet Miljøforhold støy Både den eksisterende og den nye bebyggelsen vil ha en eller flere fasader i rød sone, og flere fasader i gul sone. Felles utearealer på taket og lokket vil oppfylle krav til utendørs lydnivå på Lden < 55 db. 6 Side 53 av 143

54 Planforslaget Reguleringsformål Området reguleres til: Bebyggelse og anlegg bolig, forretning Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur - Fortau, parkeringsplasser, veg Hensynssoner - Bevaring kulturmiljø H570 Bestemmelsesområde- vilkår for bruk av arealer bygninger og anlegg Utnyttelse Tillatt areal skal ikke overstige BRA= 6000 m². Plassering og høyder Bebyggelsen skal oppføres innenfor byggegrenser og høyder som vist på plankartet. Heishus, trappehus, takoppbygg og tekniske installasjoner tillates inntil 3 meter over maks høyde, og på inntil 15 % av takflatene. Terrengtrapper og terrengforstøtninger/murer tillates oppført utenfor byggegrenser innenfor planområdet. Mot Moldegata kan balkonger krage ut over byggegrensene inntil 1,5 meter. Leilighetsutforming og bokvalitet Kategori 1: maks 35 % leiligheter med 35-50m 2 BRA Kategori 2: minst 40 % leiligheter med over 80m 2 BRA hvor inntil 20 % kan bygges som kombinasjonsbolig med utleieenhet på ca 20m 2 BRA integrert. Ensidig orienterte leiligheter mot nord/ nordøst tillates ikke. Alle leiligheter skal være gjennomgående eller få lys fra to himmelretninger med unntak av inntil 9 leiligheter som skal være sør/ sørvest- vendte. Utforming Alle bygningsmessige elementer som trapp-/heishus, rekkverk og tekniske anlegg skal integreres som deler av en samlet arkitektonisk utforming. Utomhusarealer skal sikres med møblering, beplantning og belysning. Ny bebyggelse skal ha fasader i puss/ tegl i fargenyanser tilpasset omkringliggende bebyggelse. Trafikkforhold Det etableres avkjørsel til underjordisk parkeringskjeller fra Moldegata og til varemottak fra Bergensgata. Eksisterende parkeringsplasser i Moldegata opprettholdes. Parkering for boliger skal være etter gjeldende parkeringsnorm, og anlegges i underjordisk parkeringskjeller. Uteoppholdsarealer og utomhusplan Det skal etableres utearealer på lokk over forretningsarealene. Her skal det opparbeides et gårdsrom med god brukskvalitet for boligene. Utearealene skal utgjøre minst 20 % av BRA bolig. Det etableres interne gangveier på bakkeplan og på lokk over forretningsarealene. 7 Side 54 av 143

55 Utearealene skal ha møblering, beplantning og belysning. Det skal opparbeides lekeplass på lokket over forretningsarealene. Utearealene skal terrasseres fra lokket og ned til bakkenivå mot nabobebyggelsen i nord. Hensynssone Eksisterende bygning som er avmerket med hensynssone på plankartet skal bevares og ombygges til boliger. Noen mindre endringer tillates imidlertid for å optimalisere boforholdene i fremtidig bygg: - Det tillates innført takvinduer i takflaten mot sør. Vinduene skal ha et smalt, høyt format, ligge i takflaten og følge vindusrytmen i eksisterende fasade mot Moldegata. - Takflaten mot nord kan åpnes opp for å gi rom for utearealer. Takflaten skal trekkes over mønet før den åpnes. - Fasaden mot nord som ligger under kote C+ 97 tillates revet og gjenoppbygget. - Det skal foreligge en skiltplan i forbindelse med innsendelse av rammesøknad. - Gjenmurte vinduer skal åpnes. - Vinduene kan byttes, og skal da erstattes med vinduer som sikrer et helhetlig vindusuttrykk tilpasset den verneverdige bebyggelsen. - Nødvendige konstruktive endringer i takoppbygning og bærekonstruksjon tillates så lenge eksisterende uttrykk i eksteriør opprettholdes. - Det tillates underbygget parkeringskjeller innenfor Hensynssone H570 Miljøfaglige forhold (herunder overvannshåndtering, støy, fjernvarme, miljøoppfølgingsprogram) Støy: Støynivå på uteoppholdsareal skal på søknadstidspunktet tilfredsstille anbefalte grenser i tabell 3 i retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen, T-1442/2012 eller senere retningslinjer som erstatter denne. Alle leiligheter skal ha en stille side med unntak av inntil 5 leiligheter mot Moldegata. Fjernvarme: De til enhver tid gjeldende retningslinjer for bruk av fjernvarme i Oslo skal legges til grunn for tiltaket. Overvannshåndtering: Lokal overvannshåndtering skal legges til grunn. Konsekvenser av planforslaget Stedsutvikling Planområdet ligger i et godt etablert boligområde, og er godt egnet til bolig. Selve planområdet er i dag et lukket område preget av forfall. Ved gjennomføring av planen vil området bli åpnet opp for en ny bruk og få en generell oppgradering. Planforslaget legger opp til en stor andel store leiligheter som gir plass for familier, noe som kan bidra positivt til befolkningssammensetningen i området. 8 Side 55 av 143

56 Planområdet ligger inntil Lisa Kristoffersens plass som i KDP for torg og møteplasser er avmerket som eksisterende lokalt torg/møteplass. Ved å legge handelsarealer i 1 etg. ut mot Lisa Kristoffersens plass slik som planforslaget legger opp til vil plassen aktiviseres ytterligere. Barn og unges interesser Det er kort vei til barnehager, skoler, kollektivtransport og diverse handels og kulturtilbud. Det er også kort vei til store rekreasjonsarealer langs Akerselva og på Voldsløkka. Dagens situasjon er ikke tilrettelagt for barns lek. Ved gjennomføring av planforslaget vil det bli opparbeidet et uteareal tilknyttet boligene som er skjermet for all trafikk, og således trygge og godt egnet for barns lek. Utearealene vil bli opparbeidet med lekeplass. Landskap/ uteoppholdsarealer Planområdet har i dagens situasjon kun asfalterte flater. Ved gjennomføring av planforslaget vil det opparbeides beplantede utearealer. Planområdet ligger i nærhet til store grøntarealer på Voldsløkka og langs Akerselva. MFUA (minste felles uteoppholdsareal) utgjør ca 880m 2. Dette er 20 % av BRA bolig. Arealene vil ligge delvis på lokk over forretningsarealene og trappes ned i nord mot bebyggelsen nord for planområdet. Av utearealene vil ca 725m 2 være samlet felles uteoppholdsareal, SFUA. De øvrige 155m 2 vil være tilgjengelige direkte fra utearealene på lokk. I tillegg kommer private balkonger til leilighetene. Av de opparbeidede uteoppholdsarealene vil 65 % være solbelyst 1. mai kl Trafikkforhold Planområdet grenser til Bergensgata og Lisa Kristoffersens plass i vest, Moldegata i sør, og øvrige boligområder i nord og øst. Bergensgata har en ÅDT på , Lisa Kristoffersens plass på og Moldegata på Fartsgrensen er 30 km/t i Moldegata, 30 og 40km/t i Bergensgata og 50 km/t i rundkjøringen rundt Lisa Kristoffersens plass. De relativt lave fartsgrensene i nærområdet tilsier at det er lav risiko knyttet til fart, men veiene har ikke midtdelere og stedet er tett befolket. 9 Side 56 av 143

57 Planforslaget vil endre det eksisterende kjøremønsteret i noen grad da det legges opp til en ekstra innkjøring i Bergensgata 43 i tillegg til den eksisterende innkjøringen fra Moldegata. Forslaget vil generere noe mer trafikk til området enn dagens situasjon. Det er tosidig fortau i både Bergensgata og Moldegata, og begge gatene har tosidig parkering langs vei. I Moldegata er det i den sørlige delen av planområdet opparbeidet parkering 90 grader på vei. Planforslaget søker å opprettholde denne parkeringen. Det er ikke egne sykkelveier i området. Avkjørsel til p- kjeller planlegges i Moldegata, omtrent der eksisterende avkjørsel er i dag. I tillegg ønskes varelevering til planområdet i egen avkjørsel fra Bergensgata. Estetikk og byggeskikk Planområdet bærer preg av å være fraflyttet. Av de eksisterende byggene er det kun industrihallen som er vurdert bevaringsverdig, og som vil bli bygget om til å romme boliger. De øvrige to byggene som er foreslått innenfor planen vil bli oppført som punkthus med link til den eksisterende nyere bebyggelsen i nærområdet. Begge de to nye byggene vil få fasader i tegl, tilpasset i farge etter nærliggende bebyggelse. Blokken i Moldegata vil være i åtte etasjer. Dette er fire etasjer lavere enn høyblokken på motsatt side av Moldegata. Blokken vil få en lukket gavl mot øst slik av videre bebyggelse kan bygges gavl i gavl, og at fasaderekken således kan videreføres langs Moldegata. Bygget i Bergensgata vil være i fem etasjer. Dette er en etasje lavere enn bebyggelsen på motsatt side av Bergensgata. Dette for å gi en bedre tilpasning til trehuset i Bergensgata 45. Kulturminner Industribygget i Bergensgata 41 ble oppført rundt Etter Byantikvarens vurdering har dette bygget høy historisk verdi. Gjennomføring av planforslaget vil føre til at bygget rehabiliteres og oppgraderes. Det vil gis en ny, utadrettet bruk. Miljøfaglige forhold Sol- og skyggeforhold: Solstudier ligger som vedlegg 4. Solstudiene viser at det blir gode solforhold innenfor planområdet vår og sommerstid. Utearealene over forretningsarealene samt på den øvre terrassen få sol formiddag og ettermiddag. Om ettermiddagen vil også det hellende terrenget i nord være solbelyst. Tidlig vår og høst vil ca halve utearealet være solbelyst kl Om ettermiddagene vil lekeplassen og deler av den øvre terrassen fortsatt være solbelyst. Luftforurensing: Det er ikke gjennomført beregninger av luftkvaliteten i området, men det antas at Bergensgata og Moldegata med en ÅDT på henholdsvis og 3400 ikke genererer luftforurensing over anbefalte grenser. Forurenset grunn Det er ikke registrert forurenset grunn på planområdet. Ved planlegging av byggverk skal det undersøkes om det finnes grunnforurensning. 10 Side 57 av 143

58 Støy: Noen av fasadene til boligene innenfor planen vil ligge i gul og rød støysone. Uteområdet ligger i hvit sone. Planbestemmelsene sikrer krav til opprettholdelse av grenseverdiene i departementets veileder for støy, T for alle leiligheter med unntak av inntil fem leiligheter mot Moldegata. Forslagsstillers faglige begrunnelse Prosjektet tar utgangspunkt i bevaring av den eksisterende industrihallen på eiendommene. Fasadene og hovedstruktur planlegges bevart og ombygget til boliger. På øvrige deler av eiendommen planlegges to boligbygg samt utearealer tilknyttet boligene. Det er også planlagt forretningsarealer under lokk i første etasje. Byplangrep, bebyggelsesstruktur, høyder: Med bevaring av eksisterende bygg som utgangspunkt for prosjektet er hoveddisponeringen av planområdet gitt ut i fra eksisterende bygningsmasse. Senere tilførte tilbygg til industrihallen rives slik at kun den opprinnelige bygningen fra 1913 står igjen. Det er dette hovedbygget som tillegges verneverdi. Industribygget er et kjennemerke på Bjølsen som i dag bærer preg av slitasje. Gjennomføring av planforslaget vil sørge for opprusting av bygget. På øvrige deler av planområdet planlegges det oppført to boligblokker. En blokk legges langs Moldegata sørøst på planområdet. Dette bygget er trukket helt ut til nabogrense for å sørge for å muliggjøre en videre bebyggelse langs Moldegata med en lukket fasaderekke. Dette grepet sørger for en videreføring av en bygningsstruktur fra øvrige deler av nærområdet, og muliggjør et mer urbant uttrykk i Moldegata enn det som er dagens situasjon. Bygget er planlagt i åtte etasjer hvor øverste etasje er inntrukket. Bygget forholder seg således høydemessig til bebyggelsen i Bjølsen studentby på motsatt side av Moldegata. Langs Bergensgata, vest i planområdet planlegges ett bygg i fem etasjer. Dette bygget viderefører bygningslinjen langs Bergensgata. Bygget er planlagt lavere enn bebyggelsen på motsatt side av Bergensgata for å bedre tilpasse seg nabotomta i nord hvor det står et gammelt trehus som er bevaringsverdig. Begge de nye byggene planlegges med fasader i tegl. Dette refererer både til den eksisterende bebyggelsen på tomta samtidig som hovedvekten av nyere bebyggelse i nærområdet også har fasader i tegl. I farge vil de nye byggene tilpasses øvrig ny bebyggelse i nærområdet. Slik vil industrihallen tydelig skille seg ut. Formål: Planområdet ligger i et godt etablert boligområde og bolig ses som det naturlige hovedformål for planområdet. I tillegg planlegges handelsarealer i første etasje. Plasseringen på hjørnet ut mot Lisa Kristoffersens plass vurderes som godt egnet for forretningsarealer. Her vil de være godt synlig, og samtidig bidra til aktivitet rundt plassen. Bokvalitet: Det planlegges boliger i størrelse fra 1-2- roms og opp til store 4- roms leiligheter. I tillegg vil det anlegges toetasjers leiligheter i det eksisterende industribygget. Alle leilighetene 11 Side 58 av 143

59 ligger hevet over handelsarealene og de fleste vil være gjennomgående leiligheter. De fleste leilighetene vil også få private uteoppholdsarealer/ balkong. Uteoppholdsarealene er planlagt hovedsakelig på lokk over forretningsarealene. Den lave industrihallen gjør at det vil være godt lysinnslipp til utearealene fra sør og vest. Samtidig sørger bebyggelsen for skjerming av utearealene mot trafikk og støy. Hoveddelen av utearealene ligger hevet opp en etasje over forretningsarealene. I nord trapper de seg så ned til bakkenivå mot øvrig bebyggelse. Utearealene er tilgjengelige både gjennom trapp og heis internt i byggene, samt utvendige trapper og terrengheving. Samlet størrelse på uteoppholdsarealene er på ca 875m 2. Dette ligger over kravet til uteoppholdsareal på 20 % av BRA bolig. I tillegg er det kort avstand til store friområder på Voldsløkka og langs Akerselva i umiddelbar nærhet til planområdet. Voldsløkka har store arealer tilrettelagt for lek og ballspill og vil dekke dette behovet. Innenfor planområdet, i tilknytning til boliginngangene, vil det opparbeides lekeplass for de mindre barna. Adkomst, varelevering og parkering: Parkering legges til parkeringskjeller under bebyggelsen. I tillegg vil det være noe bakkeparkering, tilsvarende det som er i dag, i Moldegata. Innkjøringen til p- kjeller vil være fra Moldegata omtrent der hvor innkjøringen til området ligger i dag. Varelevering planlegges fra Bergensgata nord i planområdet. 12 Side 59 av 143

60 Illustrasjoner Figur 5: Perspektiv fra Lisa Kristoffersens plass Figur 6: Fugleperspektiv mot nordvest 13 Side 60 av 143

61 Figur 7: Fugleperspektiv mot sørvest 14 Side 61 av 143

62 PLAN- OG BYGNINGSETATENS VURDERING Forholdet til overordnede planer og føringer I arealstrategikartet for Kommuneplan 2008 er planområdet avmerket som allsidig bymiljø med stor andel boliger. Planforslaget er i tråd med dette. Byrådets forslag til Kommuneplan Oslo mot 2030 angir planområdet som del av et utviklings- og transformasjonsområde i indre by som skal vurderes med høy tetthet og sikre høy bymessig/arkitektonisk kvalitet, grønnstruktur og gode gate- og byrom. Planforslaget vurderes å være i tråd med dette. Planforslaget vurderes å være i tråd med KDP for torg og møteplasser ved at byplangrep og formål underbygger Lisa Kristoffersens plass og bidrar til aktivitet rundt denne plassen. Planforslaget sikrer lekearealer for barn og unge som er sikret mot trafikkfare, forurensing og støy. PBE mener at planforslaget er i tråd med Rikspolitiske retningslinjer om barn og planlegging. Byplangrep Planforslaget sikrer at det opprinnelige industribygget fra 1913 bevares. Det etableres en sammenhengende bebyggelse mot gatene, mens utearealet åpner seg mot boligbebyggelsen nord for planområdet. PBE mener at planforslaget med dette sikrer et godt byplangrep. Høyder Solstudiene viser at den planlagte bebyggelsen vil gi mer skygge på nabobebyggelsen i nord enn dagens bebyggelse. Samtidig vil det slippe til mer sol mellom de to nybyggene, fordi eksisterende bebyggelse i eiendomsgrensen mot nord rives. PBE mener at de foreslåtte høydene forholder seg til eksisterende bebyggelse i nærområdet på en god måte og kan aksepteres. Forretning i første etasje PBE mener at det er positivt at planforslaget legger opp til forretningsarealer i første etasje. Bebyggelsen langs Bergensgata består i stor grad av boligbebyggelse med forretningsarealer i førsteetasje, og planforslaget bygger opp under dette. Forretningsarealer på hjørnet ut mot Lisa Kristoffersens plass kan bidra til aktivitet rundt denne plassen. Bokvalitet Planforslaget sikrer at normen for leilighetsfordeling følges. Det er positivt at de fleste leilighetene skal være gjennomgående eller få lys fra to himmelretninger. PBE mener det er positivt at leilighetene heves over gatenivå ved at første etasje avsettes til forretningsareal. Det er også positivt at mesteparten av leilighetene er planlagt med private uteoppholdsarealer, men dette er ikke sikret i bestemmelsene. Uteoppholdsarealer Det etableres felles uteoppholdsarealer som skal utgjøre minimum 20% av BRA for boligene. Private balkonger inngår ikke i beregning av uteoppholdsareal. Størrelsen på uteoppholdsarealene, og andel på terreng og lokk, er i henhold til forslag til Normer for felles leke- og oppholdsarealer for indre Oslo, områdetype 4. Dette er bedre enn kravet i normen, som er områdetype 3 for dette området. Noen av arealene som er medregnet vurderes i seg selv som mindre egnet for lek og opphold, men aksepteres som del av uteoppholdsarealene fordi det oppnås en god sammenheng mellom arealene. 15 Side 62 av 143

63 Reguleringsbestemmelsene sikrer at uteoppholdsarealene skal ha møblering, beplantning og belysning, og at arealene skal være tilgjengelige for orienterings- og bevegelseshemmede. Forslagsstiller skriver også at utearealet skal ha en lekeplass, men dette er ikke sikret i bestemmelsene. Selv om uteoppholdsarealene blir liggende mot nord, viser solstudiene at arealene får gode solforhold både formiddag og ettermiddag. De gode solforholdene skyldes at industribygget i sør er relativt lavt, og at størsteparten av uteoppholdsarealene etableres på lokk over forretningsarealene. Ved at deler av uteoppholdsarealet terrasseres og andre deler skrås mot nord oppnås en god sammenheng med utearealene i boligområdet nord for planområdet. Illustrasjonene av planforslaget viser at skråarealene gis en utforming som er egnet for lek og opphold. Ivaretagelse av bevaringsverdig bebyggelse Planforslaget sikrer at det opprinnelige industribygget fra 1913 bevares, men forutsetter at resten av bebyggelsen på planområdet rives. Foreslåtte endringer av industribygget tillates for å kunne transformere bygget til boligbebyggelse, og for å oppnå gode og store nok uteoppholdsarealer. Bestemmelsene er utformet i dialog med Byantikvaren. PBE mener at planforslaget sikrer den bevaringsverdige bebyggelsen på en god måte. Avkjørsel, fortau og parkering Avkjørsel til p-kjeller er fra Moldegata, mens vareleveringen er lagt til Bergensgata. Eksisterende gateparkering langs Moldegata er 90 på vei og trafikksikkerhetsmessig en dårlig løsning. Gjeldende regulering for Moldegata legger opp til langsgående gateparkering. Forslagsstiller ønsker å regulere fortauet og gateparkeringen slik det er opparbeidet i dag. PBE anbefaler ikke at eksisterende gateparkering 90 på vei sikres i planforslaget. Foreløpig konklusjon PBE anbefaler hovedtrekkene i planforslaget, men fremmer eget alternativ for å hindre gateparkering 90 på vei og sikre at fortauet opparbeides slik det er regulert i dag. 16 Side 63 av 143

64 ALTERNATIV 2 (PBEs alternativ) Reguleringsbestemmelser og reguleringskart for alternativ 2 ligger som Vedlegg 5 og 6. Nøkkelopplysninger Forslagsstiller: Plan- og bygningsetaten Eieropplysninger: Som alt. 1 Arealstørrelse planområde Planområdet totalt: 2652 m² Areal for hvert formål: Bebyggelse og anlegg bolig, forretning: m² Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur: - Fortau: 213 m² - Veg: 66 m² Arealstørrelse Som alt. 1 Utnyttelse m. m. Bruksareal bolig: BRA= ca 4400 m Bruksareal næring: BRA= ca 1600 m² Prosent bruksareal: % - BRA = 253 % (BRA/ areal bebyggelse og anlegg) Antatt antall boligenheter: Som alt. 1 Parkering Parkering skal være i henhold til den til enhver tid gjeldende parkeringsnorm. Plasser i parkeringsanlegg: ca 58 stk. (Bolig og næring) Plasser for sykkelparkering: ca 87 stk. Hensikten med forslaget Hensikten med PBEs alternativ er å hindre eksisterende gateparkering 90 på vei og sikre at fortauet opparbeides slik det er regulert i dag. Planforslaget PBEs alternativ er identisk med forslagsstillers alternativ, med unntak av arealet mot Moldegata hvor den regulerte bredden på fortauet opprettholdes. Planforslaget sikrer opparbeiding av fortauet slik det er regulert i dag, og at eksisterende gateparkering 90 på vei fjernes. Alternativet innebærer at arealet mot Moldegata, mellom bebyggelsen og fortauet, reguleres til bebyggelse og anlegg (bolig/forretning). Arealet er sørvendt med gode solforhold, og vil være godt egnet som forplass foran forretningsarealene og som forhage foran boligene. Konsekvenser Reguleringsbestemmelsene endres ved at følgende formulering legges til: 4 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur- Kjøreveg/ Fortau Fortauet skal opparbeides samtidig med bebyggelsen, og være gjennomført før det gis midlertidig brukstillatelse. 17 Side 64 av 143

65 BYDELSDIREKTØRENS VURDERING Formål Bydelsadministrasjonen er positiv til boligformål på denne eiendommen. Dette er i tråd med overordnede planer og føringer. Det er også positivt at forslagsstiller ønsker å beholde den bevaringsverdige bebyggelsen og regulere den til hensynssone bevaring kulturmiljø. Når det gjelder forretningsformål, stiller bydelsdirektøren spørsmål ved om det er godt nok næringsgrunnlag for å etablere flere forretninger i Bergensgata/Moldegata, da det allerede finnes to store dagligvareforretninger her. I følge uttalelser fra syv nærliggende borettslag (se neste side og Vedlegg 7) ønsker naboene at industribygget skal brukes til kulturformål. Bydelsadministrasjonen mener bygget er godt egnet til kulturformål, og at dette kunne være et positivt element i nærmiljøet på Bjølsen. Bjølsen har ingen andre kulturfasiliteter, og har hatt en positiv utvikling de siste årene med flere nye butikker og cafeer. Bydelsadministrasjonen kjenner ikke til noen aktuelle kandidater for leie eller kjøp av bygget, og bydelen har ikke selv økonomi til å drifte et nytt kulturhus. Kulturbygg som er tilgjengelige for konserter o.l. på Torshov, har på nåværende tidspunkt ledig kapasitet. Likevel skal man ikke se bort i fra at en regulering til kulturformål kan tiltrekke seg grupper f.eks. innen musikk, dans og teater, som har behov for lokaler. Bydelsadministrasjonen anbefaler at 1. etasje i industribygget får reguleringsformål som både forretning og kultur, slik at eier vil ha mulighet til å selge/leie ut til kulturvirksomhet dersom en passende kandidat melder seg. Øvrige etasjer i industribygget foreslås av forslagsstiller regulert til boliger, men bydelsadministrasjonen anbefaler at disse også bør ha en mulighet for tilrettelegging for kultur, slik at det vil være mulig å slå sammen etasjer og bygge om bygget til f.eks. teater eller atelier. Barn og unges interesser Bydel Sagene gjennomførte i 2013 en barnetråkk undersøkelse med elever fra Bjølsen skole, som er den nærmeste skolen til planområdet. Undersøkelsen viser at Bergensgata er en av de mest brukte skole- og fritidsveiene i området. To av 43 elever merket hjørnet Bergensgata/Moldegata som utrygg, men ingen av registreringene skyltes trafikk. Gårdsrommet nord for planområdet fikk fire registreringer som leke- og oppholdsområder, og barna beskriver at de pleier å leke og være sammen med venner og familie her. Bydelsadministrasjonen mener det må tas hensyn til at Bergensgata er en mye brukt skolevei i planarbeid for eiendommer i området. Det må også tas med i vurderingen at eiendommene mot nord er mye brukte uteoppholdsarealer, spesielt for barnefamilier. 18 Side 65 av 143

66 Høyder I følge sol- og skyggestudiene vil boligblokkene ha en viss negativ påvirkning på egne uteoppholdsarealer og på uteoppholdsarealene til naboeiendommen mot nord. En reduksjon av høydene med 1-2 etasjer vil likevel ikke utgjøre en stor forskjell. Fordi industribygget beholdes, vil det komme godt med solinnfall mellom de to foreslåtte blokkene. Bydelsadministrasjonen kan derfor anbefale de foreslåtte høydene. Det bør sikres i reguleringsbestemmelsene at tekniske installasjoner bygges inn, slik at byggene ikke blir høyere enn 5 og 8 etasjer. Uteoppholdsarealer I følge forslagsstiller er 20 % av BRA uteoppholdsarealer. Disse er fordelt på lokk og en hellende skråning ned mot naboeiendommen mot nord. Slik arealene vises i tegningene, vil de bestå av fire forskjellige nivåer, med trapper, ramper og skråning i mellom. Det vises til Figur 7 for illustrasjon av uteoppholdsområdet. Administrasjonen mener at kvaliteten på uteoppholdsarealene ikke er tilfredsstillende, fordi omtrent halvparten av arealene går bort til trapper og skråning. Selv om det ser ut til at uteoppholdsarealene overholder krav til tilgjengelighet i henhold til TEK 10, er ikke løsningen heldig for bevegelseshemmede. Bevegelseshemmede vil kun ha tilgang til ett av områdene fra gangvei fra Moldegata, og det vil ikke være mulig å bevege seg mellom de forskjellige nivåene. Det bør utarbeides en annen løsning som vil gi mer sammenhengende uteoppholdsarealer, uten bruk av trapper og skråninger i så stor grad. Det bør sikres i reguleringsbestemmelsene at deler av arealet skal tilrettelegges for lekeareal for små barn. Minst 20 % av arealet må ha en jorddybde som legger til rette for beplantning av busker og små trær. Private balkonger for boligene bør sikres i reguleringsbestemmelsene. Innkjøring Innkjøring til parkeringskjeller vil være i Moldegata, og bydelsdirektøren anser dette som tilfredsstillende. Innkjørsel for varelevering foreslås etablert i Bergensgata, kun få meter fra eksisterende fotgjengerfelt. Bymiljøetaten, som vanligvis uttaler seg i reguleringssaker vedrørende trafikk, har så vidt administrasjonen kan se ikke avgitt uttalelse i saken. Bydelsadministrasjonen anbefaler PBE å anmode Bymiljøetaten om å vurdere om denne løsningen spesielt. Ut i fra Bydelsadministrasjonens lokalkunnskap er varelevering på denne delen av Bergensgata en dårlig løsning, da veien og rundkjøringen til tider er meget trafikkert. Mange barn på vei til Bjølsen skole og trening/lek i Bjølsenhallen og Voldsløkka beveger seg gjennom Lisa Kristoffersens plass hver dag. En varelevering så nærme fotgjengerfeltet i Bergensgata vil gjøre situasjonen mer uoversiktlig og vil føre til redusert sikkerhet både for myke og harde trafikanter. En alternativ løsning kan være å etablere en parkeringslomme i Moldegata til varelevering. 19 Side 66 av 143

67 Parkering Bydelsadministrasjonen anbefaler Plan- og bygningsetatens alternativ 2, som foreslår å opparbeide Moldegata i henhold til gjeldende regulering. Dette betyr å fjerne parkering på terreng, og etablere et bredere fortau i Moldegata. Bydelsadministrasjonen mener det vil være positivt med et bredere fortau her. Det vil legge til rette for myke trafikanter i forbindelse med forretning eller kultur i industribygget, krysset mer oversiktlig og strekningen tryggere for barn som bruker den som skolevei. Næringslokalet vil etablere P-plasser til bil i parkeringskjelleren som tilfredsstiller normen. Det er i tillegg god kapasitet for parkering i parkeringshuset under Bjølsenhallen. Sykkelparkering Sykkelparkering er vist helt nord på planområdet, kant i kant med skråningen. Administrasjonen kan ikke forstå at det vil være plass til sykkelparkering her. Det er ikke videre beskrevet hvor de 87 parkeringsplassene for sykkel skal være. Administrasjonen anbefaler at de plasseres i parkeringsanlegg for å beskytte syklene mot vær og tyveri, og for å utnytte utearealet på best mulig måte. Nabouttalelser Styrelederne i borettslagene Badebakken, Bjølsen, Maridalsveien 221, Maridalsveien 223, Voldsløkka park, Lisa Kristoffersens plass og Bergensgata 15 har avgitt en samlet uttalelse i saken. De har bedt om at bydelsutvalget gjøres kjent med deres synspunkter. Borettslagene mener byggeprosjektet vil ha negative konsekvenser for de nærliggende boområdene. De ønsker primært ikke boligformål og mener eksiterende bevaringsverdige bygg bør brukes til kulturformål. Dersom bydelen ønsker boliger og næringsvirksomhet, ønsker borettslagene at: - Høydene reduseres betraktelig - Boligblokkene følger norm for leilighetsfordeling - Forretningslokalene reduseres Det vises til fullstendig uttalelse som ligger som Vedlegg 7 for en begrunnelse for disse synspunktene. Forslag til vedtak: 1. Bydelen er positiv til boligformål eiendommen. Dette er i tråd med overordnede planer og føringer. Det er også positivt at forslagsstiller ønsker å beholde den bevaringsverdige bebyggelsen og regulere den til hensynssone bevaring kulturmiljø. 2. Bydelen mener industribygget er godt egnet til kulturformål, og at dette kunne være et positivt element i nærmiljøet på Bjølsen. Bjølsen har ingen andre kulturfasiliteter, og har hatt en positiv utvikling de siste årene med flere nye butikker og cafeer. Bydelen kjenner ikke til noen aktuelle kandidater for leie eller kjøp av bygget, og har ikke selv økonomi til å drifte et nytt kulturhus. Likevel kan en regulering til 20 Side 67 av 143

68 kulturformål kan tiltrekke seg grupper f.eks. innen musikk, dans og teater, som har behov for lokaler. Bydelen mener at 1. etasje i industribygget bør få reguleringsformål som tillater både forretning og kultur, slik at eier vil ha mulighet til å selge/leie ut til kulturvirksomhet dersom en passende kandidat melder seg. Øvrige etasjer i industribygget foreslås av forslagsstiller regulert til boliger, men bydelen anbefaler at disse også bør ha en mulighet for tilrettelegging for kultur, slik at det vil være mulig å slå sammen etasjer og bygge om bygget til f.eks. teater eller atelier. 3. Bydel Sagene gjennomførte i 2013 en barnetråkk undersøkelse med elever fra Bjølsen skole, som er den nærmeste skolen til planområdet. Undersøkelsen viser at Bergensgata er en av de mest brukte skole- og fritidsveiene i området. To av 43 elever merket hjørnet Bergensgata/Moldegata som utrygg, men ingen av registreringene skyltes trafikk. Gårdsrommet nord for planområdet fikk fire registreringer som leke- og oppholdsområder, og barna beskriver at de pleier å leke og være sammen med venner og familie her. Bydelen mener det må tas hensyn til at Bergensgata er en mye brukt skolevei i planarbeid for eiendommer i området. Det må også tas med i vurderingen at eiendommene mot nord er mye brukte uteoppholdsarealer, spesielt for barnefamilier. 4. Bydelen kan anbefale de foreslåtte høydene. Det bør sikres i reguleringsbestemmelsene at tekniske installasjoner bygges inn, slik at byggene ikke blir høyere enn 5 og 8 etasjer. 5. Bydelen mener at kvaliteten på uteoppholdsarealene ikke er tilfredsstillende, fordi omtrent halvparten av arealene går bort til trapper og skråning. Selv om det ser ut til at uteoppholdsarealene overholder krav til tilgjengelighet i henhold til TEK 10, er ikke løsningen heldig for bevegelseshemmede. Bevegelseshemmede vil kun ha tilgang til ett av områdene fra gangvei fra Moldegata, og det vil ikke være mulig å bevege seg mellom de forskjellige nivåene. Det bør utarbeides en annen løsning som vil gi mer sammenhengende uteoppholdsarealer, uten bruk av trapper og skråninger i så stor grad. Det bør sikres i reguleringsbestemmelsene at deler av arealet skal tilrettelegges som lekeareal for små barn. Minst 20 % av arealet må ha en jorddybde som legger til rette for beplantning av busker og små trær. Private balkonger for boligene bør sikres i reguleringsbestemmelsene. 6. Innkjøring til parkeringskjeller vil være i Moldegata, og bydelen anser dette som tilfredsstillende. 7. Innkjørsel for varelevering foreslås etablert i Bergensgata, kun få meter fra eksisterende fotgjengerfelt. Bymiljøetaten har så vidt bydelen kan se ikke avgitt 21 Side 68 av 143

69 uttalelse i saken. Bydelen ber PBE om å anmode Bymiljøetaten om en vurdering om denne løsningen spesielt. Bydelen mener varelevering på denne delen av Bergensgata er en dårlig løsning, da veien og rundkjøringen til tider er meget trafikkert. Mange barn på vei til Bjølsen skole og trening/lek i Bjølsenhallen og Voldsløkka beveger seg gjennom Lisa Kristoffersens plass hver dag. En varelevering så nærme fotgjengerfeltet i Bergensgata vil gjøre situasjonen mer uoversiktlig og vil føre til redusert sikkerhet både for myke og harde trafikanter. En alternativ løsning kan være å etablere en parkeringslomme i Moldegata til varelevering. 8. Bydelen anbefaler Plan- og bygningsetatens alternativ 2, som foreslår å opparbeide Moldegata i henhold til gjeldende regulering. Et bredere fortau i Moldegata vil tilrettelegge for myke trafikanter i forbindelse med forretning eller kultur i industribygget, gjøre krysset mer oversiktlig og strekningen tryggere for barn som bruker den som skolevei. Næringslokalet vil etablere P-plasser til bil i parkeringskjelleren som tilfredsstiller normen. Det er i tillegg god kapasitet for parkering i parkeringshuset under Bjølsenhallen. 9. Sykkelparkering er vist helt nord på planområdet, kant i kant med skråningen. Bydelen kan ikke forstå at det vil være plass til sykkelparkering her. Det er ikke videre beskrevet hvor de 87 parkeringsplassene for sykkel skal være. Bydelen anbefaler at de plasseres i parkeringsanlegg for å beskytte syklene mot vær og tyveri, og for å utnytte utearealet på best mulig måte. 10. Bydelen oppfordrer til at det tas miljøhensyn gjennom valg knyttet til bygningsmaterialer, inneklima, energi og avfallshåndtering. Det foreslås å opprette grønne tak på byggene i forbindelse med løsninger for lokal overvannshåndtering. Et grønt tak har flere andre egenskaper i tillegg til fordrøying av overvann, bl.a. virker det avkjølende og isolerende, det forlenger levetiden til takmembranen, renser luften for svevestøv, binder CO 2 og bidrar til økt biologisk mangfold. 11. Det forutsettes at utvendige og innvendige oppholdsarealer blir opparbeidet i henhold til krav om tilgjengelighet og universell utforming i Plan- og bygningsloven, Teknisk forskrift og Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. BYDEL SAGENE Marius Trana bydelsdirektør Godkjent og ekspedert elektronisk uten underskrift 22 Side 69 av 143

70 Trykte vedlegg: 1. Uttalelse ved bestilling av oppstartsmøte av Alternativ 1 reguleringsbestemmelser 3. Alternativ 1 plankart 4. Alternativ 1 sol- og skyggediagram 5. Alternativ 2 reguleringsbestemmelser 6. Alternativ 2 plankart 7. Samlet uttalelse fra naboer 23 Side 70 av 143

71 Oslo kommune Bydel Sagene Plan- og bygningsetaten Boks 364 Sentrum 0102 Oslo Dato: Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: PBE /447 Camilla Skjerve-Nielssen INNSPILL TIL OPPSTARTSMØTE - BERGENSGATA Det vises til mottatt invitasjon til innspill i informasjonsbrev om bestilling av oppstartsmøte for overnevnte eiendom. Bydelen har følgende administrative innspill: Formål Bydelen er positiv til en blanding av boliger og næring i Bergensgata Det kan imidlertid se ut som om størrelsen på næringsarealene er i overkant av hva som er nødvendig og ønskelig på denne eiendommen. Næringslokalene bør ligge ut mot gaten som forespeilet, men bør reduseres i bakkant. Bevaringshensyn Det er positivt at forslagstiller ønsker å bevare den gamle industribygningen på hjørnet av Bergensgata/Moldegata. Det er imidlertid viktig å ta hensyn også til den bevaringsverdige trebygningen i Bergensgata 45. Bydelen mener det er lite heldig å etablere en seks etasjers blokk i mellom disse bygningene. Den eksisterende industribygningen i nr 43 er ikke bevaringsverdig i seg selv, men passer godt inn mellom de to eldre byggene. Bydelen ønsker derfor at fasaden til dette bygget bevares, alternativt at et bygg med samme høyde etableres langs gateløpet her for å opprettholde det visuelle og miljøskapende uttrykket som eksisterer i dag. Utnyttelse, høyder og uteoppholdsarealer Bydelen mener som nevnt at næringslokalene i bakkant av industribygget bør reduseres, slik at uteoppholdsarealene kan anlegges på terreng. Boligblokken mot Bergensgata bør reduseres og omformes for å passe inn i det eksisterende gateløpet. Det anbefales å anlegge grønne tak og/eller takterrasser som tilskudd til uteoppholdsarealer på terreng. Det gjøres oppmerksom på at naboeiendommen mot øst med gnr/bnr 222/26 er en parkeringsplass, og bør derfor ikke tegnes inn som grøntareal i forslaget da dette er misvisende. Leilighetsfordeling Boligblokkene må følge gjeldende norm for leilighetsfordeling. Parkering Det bør ses på muligheten til å oppfylle parkeringsnormen ved å leie/kjøpe eventuelle ubenyttede parkeringsplasser til Bjølsen studentby eller Bjølsenhallen. Etablering av parkeringsplasser på terreng Bydel Sagene Besøksadresse: Thorvald Meyers gate 7 Postadresse: Postboks 4200 Nydalen 0401 Oslo Side 71 av 143 Telefon: Telefaks: Giro: Org.nr.: Internett: E-post: postmottak@bsa.oslo.kommune.no

72 vil ikke anbefales av bydelen. Norm for sykkelparkering må følges og skal etableres på egen eiendom. Med fordel kan sykkelbod etableres som en del av 1. etasje i boligblokka, slik at ikke knapt uteoppholdsareal behøver å brukes til dette formålet. Innspill fra barn og unge Bydelen har nylig gjennomført en barnetråkkregistrering med elever fra Bjølsen skole. Eiendommene rett nord for planområdet er markert som leke- og oppholdsområde og favorittsted av flere barn. Dette må tas hensyn til i den videre planleggingen. Det foreligger foreløpig ikke en rapport fra registreringen, men PBEs saksbehandlere kan få tilgang til registreringene via enhetsleder av kartformidlingsenheten i PBE, Anders Rognes, eller seniorarkitekt Marianne de Caprona. Med hilsen BYDEL SAGENE Camilla Skjerve-Nielssen bydelsplanlegger Godkjent og ekspedert uten underskrift Side 72 av 143 2

73 Saksnr: Side 50 av REGULERINGSBESTEMMELSER, ALTERNATIV 1 FOR BERGENSGATA 41 og 43 Gnr. 222, bnr. 41 og bnr Avgrensning Det regulerte området er vist på plankart merket OP og datert Arealformål og hensynssoner Området reguleres til: Kombinert Bebyggelse og anleggsformål Bolig/ forretning Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Kjøreveg, fortau, farkeringsplasser Hensynssoner- Bevaring kulturmiljø H570 3 Kombinert Bebyggelse og anleggsformål bolig/ forretning 3.1 Utnyttelse Tillatt areal skal ikke overstige BRA= 6000 m². Av totalt BRA tillates inntil 1600m2 forretningsareal i 1 etasje. Målbare plan som har en himling lavere enn 1,5 m over terrengets gjennomsnittsnivå rundt bygningen, regnes med i bygningens bruksareal med 50% av planets bruksareal. Plan som har himling lavere enn 0,5 m over terrengets gjennomsnittsnivå rundt bygningen, regnes ikke med i bygningens bruksareal. 3.2 Plassering og høyder Bebyggelsen skal oppføres innenfor byggegrenser, bestemmelsesgrenser og høyder som vist på plankartet. Heishus, trappehus, takoppbygg og tekniske installasjoner tillates inntil 3 meter over maks høyde, og på inntil 15 % av takflatene. Terrengtrapper og terrengforstøtninger/murer tillates oppført utenfor byggegrenser innenfor planområdet. Mot Moldegata kan balkonger krage ut over byggegrensene inntil 1,5 meter. 3.3 Utforming Takene skal vurderes som del av byens taklandskap og behandles som del av tiltakets samlede arkitektoniske uttrykk. Alle bygningsmessige elementer som trapp-/heishus, rekkverk og tekniske anlegg skal integreres som deler av en samlet arkitektonisk utforming. Ny bebyggelse skal ha fasader i puss/ tegl i fargenyanser tilpasset omkringliggende bebyggelse. 4 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Kjøreveg/ Fortau/ Parkeringsplasser Kjøreveg, fortau og parkering skal være offentlig. Innenfor formålet parkering tillates inntil 18 parkeringsplasser på bakken. 5 Hensynssone- Bevaring kulturmiljø H570 Eksisterende bygning som er avmerket med hensynssone på plankartet tillates ikke revet/ fjernet. Alle søknadspliktige tiltak skal forelegges Byantikvaren før det fattes vedtak. Dersom bevaringsverdig bebyggelse på grunn av brann eller andre årsaker må erstattes med nybygg, tillates det oppført bebyggelse med samme dimensjoner og høyder. Bygning tillates bare ombygd eller utbedret under forutsetning av at eksteriøret beholdes uendret eller føres tilbake til opprinnelig utseende. Ved restaurering og/ eller reparasjon av eksteriøret skal de opprinnelige materialer og elementer som vinduer, dører m.m. søkes bevart i sin sammenheng. Det Side 73 av 143

74 Saksnr: Side 51 av 57 opprinnelige eller karakteristiske uttrykk med hensyn til utforming, materialbruk, farger og utførelse skal bevares. Eksisterende elementer i bygningsmiljøet mot Moldegata og Bergensgata tillates ikke revet, eller fjernet med mindre fravær av verneverdier kan dokumenteres. Følgende endinger tillates utført i fasader/ tak innenfor Hensynssone H570: - Det tillates innført takvinduer i takflaten mot sør. Vinduene skal ha et smalt, høyt format, ligge i takflaten og følge vindusrytmen i eksisterende fasade mot Moldegata. - Takflaten mot nord kan åpnes opp for å gi rom for utearealer. Takflaten skal trekkes over mønet før den åpnes. - Fasaden mot nord som ligger under kote C+ 97 tillates revet og gjenoppbygget. - Det skal foreligge en skiltplan i forbindelse med innsendelse av rammesøknad. - Gjenmurte vinduer skal åpnes. - Vinduene kan byttes, og skal da erstattes med vinduer som sikrer et helhetlig vindusuttrykk tilpasset den verneverdige bebyggelsen. - Nødvendige konstruktive endringer i takoppbygning og bærekonstruksjon tillates så lenge eksisterende uttrykk i eksteriør opprettholdes. - Det tillates underbygget parkeringskjeller innenfor Hensynssone H570 6 Leilighetsfordeling Leilighetsfordelingen skal være: Kategori 1: maks 35 % leiligheter med 35-50m2 BRA Kategori 2: minst 40 % leiligheter med over 80m2 BRA hvor inntil 20 % kan bygges som kombinasjonsbolig med utleieenhet på ca 20m2 BRA integrert. Ensidig orienterte leiligheter mot nord/ nordøst tillates ikke. Alle leiligheter skal være gjennomgående eller få lys fra to himmelretninger med unntak av inntil 9 leiligheter som kan være sør/ sørvest- vendte. 7 Uteoppholdsarealer Det skal etableres uteareal på lokk over forretningsarealene. Gårdsrommet skal opparbeides til et felles utendørs oppholdsareal med god bruksmessig kvalitet for boligene. Utomhusarealer skal sikres med møblering, beplantning og belysning. Områdene skal være tilgjengelige for orienterings- og bevegelseshemmede. Utendørs felles oppholdsarealer på terreng, lokk og felles takterrasse i tilknytning til boliger skal utgjøre minimum 20 % av BRA bolig. Private balkonger inngår ikke som grunnlag for beregning av uteoppholdsareal. 8 Utomhusplan Sammen med søknad om rammetillatelse/søknad om tillatelse skal det innsendes utomhusplan for byggeområdet i målestokk 1: 200 og 1:100 for felles takterrasse. Utomhusplanen skal redegjøre for eksisterende og framtidig terreng, tykkelse på vekstlag, vegetasjon, oppholdsarealer, parkering, sykkelparkering, gangveier, oppsamlingsenheter for avfall, universell tilgjengelighet, støyskjermer og overvannshåndtering. Utomhusplanen skal godkjennes samtidig med rammetillatelse/tillatelse til tiltak. Utearealer skal være ferdig opparbeidet i henhold til godkjent utomhusplan før det kan midlertidig brukstillatelse. 9 Avkjørsel Planområdet skal ha avkjørsler som vist med piler på plankartet. Avkjørsel til parkeringskjeller skal være mot Moldegata, pil vist på plankart sørøst i planområdet. Avkjørsel til varelevering skal være mot Bergensgata, pil vist på plankart nordvest i planområdet. Side 74 av 143

75 Saksnr: Side 52 av Parkering Parkering for bolig skal være i henhold til den til enhver tid gjeldende parkeringsnorm for Oslo kommune, dette gjelder også sykkelparkering. Parkering for forretningsarealer skal være i henhold til den til enhver tid gjeldende parkeringsnorm for næring og offentlige formål i Oslo. Minimum 5 % av plassene skal forbeholdes bevegelseshemmede. Innenfor formål: Bebyggelse og anlegg bolig, forretning skal parkering anlegges i parkeringskjeller. 11 Støy Støynivå på uteoppholdsareal skal på søknadstidspunktet tilfredsstille anbefalte grenser i tabell 3 i retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen, T-1442/2012 eller senere retningslinjer som erstatter denne. Alle leiligheter skal ha en stille side med unntak av inntil 5 leiligheter mot Moldegata. 12 Overvannshåndtering Lokal overvannshåndtering skal legges til grunn ved detaljutforming og prosjektering av tiltaket. Det skal redegjøres for behandling av alt overvann, både takvann, overflatevann og drensvann ved søknad om rammetillatelse. 13 Fjernvarme Tiltak innenfor områder som omfattes av konsesjon gitt etter energiloven, skal tilknyttes fjernvarmeanelgget. De til enhver tid gjeldende retningslinjer for bruk av fjernvarme i Oslo skal legges til grunn. Det kan gjøres unntak fra dette i følgende tilfeller: - Tiltakshaver kan anvende alternative energikilder dersom det dokumentares at bruk av disse energimessig og miljømessig er bedre enn fjernvarme. - Dersom rørnettet ikke er eller vil være tilstrekkelig utbygget i løpet av en periode på 5 år fra søknadstidspunktet. - Dersom konsesjonshaver ikke ønsker tilknytning. Side 75 av 143

76 Side 76 av 143

77 Saksnr: Side 39 av 57 Fugleperspektiv av det foreslåtte prosjektet sett mot sørvest 1.mai kl. 12:00 Side 77 av 143

78 Saksnr: Side 40 av 57 1.mai kl. 15:00 1.mai kl. 17:00 Side 78 av 143

79 Saksnr: Side 41 av juni kl. 12:00 21.juni kl. 15:00 Side 79 av 143

80 Saksnr: Side 42 av juni kl. 17:00 23.mars kl. 12:00 Side 80 av 143

81 Saksnr: Side 43 av mars kl. 15:00 23.mars kl. 17:00 Side 81 av 143

82 Saksnr: Side 44 av 57 1.mai: Solstudiet viser at lokket over forretningsarealene og den øvre terrassen får sol gjennom både formiddag og ettermiddag. På ettermiddagene får også det hellende terrenget i nord solbelysning. 21. juni: Solstudiet viser at prosjektet vil få gode solforhold sommerstid. Lokket over forretningsarealene og den øvre terrassen får sol både formiddag og ettermiddag. Ettermiddag/ kveld vil det hellende terrenget i nord også få gode solforhold. 23.mars: Solstudiet viser at det vår og høst vil være ca halve utearelet som blir solbelyst kl Kl vil fortsatt lekeplassen og deler av den øvre terrassen være solbelyst. Side 82 av 143

83 Saksnr: Side 54 av REGULERINGSBESTEMMELSER, ALTERNATIV 2 FOR BERGENSGATA 41 og 43 Gnr. 222, bnr. 41 og bnr Avgrensning Det regulerte området er vist på plankart merket OP og datert Arealformål og hensynssoner Området reguleres til: Kombinert Bebyggelse og anleggsformål Bolig/ forretning Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Kjøreveg, fortau Hensynssoner- Bevaring kulturmiljø H570 3 Kombinert Bebyggelse og anleggsformål bolig/ forretning 3.1 Utnyttelse Tillatt areal skal ikke overstige BRA= 6000 m². Av totalt BRA tillates inntil 1600m2 forretningsareal i 1 etasje. Målbare plan som har en himling lavere enn 1,5 m over terrengets gjennomsnittsnivå rundt bygningen, regnes med i bygningens bruksareal med 50% av planets bruksareal. Plan som har himling lavere enn 0,5 m over terrengets gjennomsnittsnivå rundt bygningen, regnes ikke med i bygningens bruksareal. 3.2 Plassering og høyder Bebyggelsen skal oppføres innenfor byggegrenser, bestemmelsesgrenser og høyder som vist på plankartet. Heishus, trappehus, takoppbygg og tekniske installasjoner tillates inntil 3 meter over maks høyde, og på inntil 15 % av takflatene. Terrengtrapper og terrengforstøtninger/murer tillates oppført utenfor byggegrenser innenfor planområdet. Mot Moldegata kan balkonger krage ut over byggegrensene inntil 1,5 meter. 3.3 Utforming Takene skal vurderes som del av byens taklandskap og behandles som del av tiltakets samlede arkitektoniske uttrykk. Alle bygningsmessige elementer som trapp-/heishus, rekkverk og tekniske anlegg skal integreres som deler av en samlet arkitektonisk utforming. Ny bebyggelse skal ha fasader i puss/ tegl i fargenyanser tilpasset omkringliggende bebyggelse. 4 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Kjøreveg/ Fortau/ Parkeringsplasser Kjøreveg og fortau skal være offentlig. Fortauet skal opparbeides samtidig med bebyggelsen, og være gjennomført før det gis midlertidig brukstillatelse. 5 Hensynssone- Bevaring kulturmiljø H570 Eksisterende bygning som er avmerket med hensynssone på plankartet tillates ikke revet/ fjernet. Alle søknadspliktige tiltak skal forelegges Byantikvaren før det fattes vedtak. Dersom bevaringsverdig bebyggelse på grunn av brann eller andre årsaker må erstattes med nybygg, tillates det oppført bebyggelse med samme dimensjoner og høyder. Bygning tillates bare ombygd eller utbedret under forutsetning av at eksteriøret beholdes uendret eller føres tilbake til opprinnelig utseende. Ved restaurering og/ eller reparasjon av eksteriøret skal de Side 83 av 143

84 Saksnr: Side 55 av 57 opprinnelige materialer og elementer som vinduer, dører m.m. søkes bevart i sin sammenheng. Det opprinnelige eller karakteristiske uttrykk med hensyn til utforming, materialbruk, farger og utførelse skal bevares. Eksisterende elementer i bygningsmiljøet mot Moldegata og Bergensgata tillates ikke revet, eller fjernet med mindre fravær av verneverdier kan dokumenteres. Følgende endinger tillates utført i fasader/ tak innenfor Hensynssone H570: - Det tillates innført takvinduer i takflaten mot sør. Vinduene skal ha et smalt, høyt format, ligge i takflaten og følge vindusrytmen i eksisterende fasade mot Moldegata. - Takflaten mot nord kan åpnes opp for å gi rom for utearealer. Takflaten skal trekkes over mønet før den åpnes. - Fasaden mot nord som ligger under kote C+ 97 tillates revet og gjenoppbygget. - Det skal foreligge en skiltplan i forbindelse med innsendelse av rammesøknad. - Gjenmurte vinduer skal åpnes. - Vinduene kan byttes, og skal da erstattes med vinduer som sikrer et helhetlig vindusuttrykk tilpasset den verneverdige bebyggelsen. - Nødvendige konstruktive endringer i takoppbygning og bærekonstruksjon tillates så lenge eksisterende uttrykk i eksteriør opprettholdes. - Det tillates underbygget parkeringskjeller innenfor Hensynssone H570 6 Leilighetsfordeling Leilighetsfordelingen skal være: Kategori 1: maks 35 % leiligheter med 35-50m2 BRA Kategori 2: minst 40 % leiligheter med over 80m2 BRA hvor inntil 20 % kan bygges som kombinasjonsbolig med utleieenhet på ca 20m2 BRA integrert. Ensidig orienterte leiligheter mot nord/ nordøst tillates ikke. Alle leiligheter skal være gjennomgående eller få lys fra to himmelretninger med unntak av inntil 9 leiligheter som kan være sør/ sørvest- vendte. 7 Uteoppholdsarealer Det skal etableres uteareal på lokk over forretningsarealene. Gårdsrommet skal opparbeides til et felles utendørs oppholdsareal med god bruksmessig kvalitet for boligene. Utomhusarealer skal sikres med møblering, beplantning og belysning. Områdene skal være tilgjengelige for orienterings- og bevegelseshemmede. Utendørs felles oppholdsarealer på terreng, lokk og felles takterrasse i tilknytning til boliger skal utgjøre minimum 20 % av BRA bolig. Private balkonger inngår ikke som grunnlag for beregning av uteoppholdsareal. 8 Utomhusplan Sammen med søknad om rammetillatelse/søknad om tillatelse skal det innsendes utomhusplan for byggeområdet i målestokk 1: 200 og 1:100 for felles takterrasse. Utomhusplanen skal redegjøre for eksisterende og framtidig terreng, tykkelse på vekstlag, vegetasjon, oppholdsarealer, parkering, sykkelparkering, gangveier, oppsamlingsenheter for avfall, universell tilgjengelighet, støyskjermer og overvannshåndtering. Utomhusplanen skal godkjennes samtidig med rammetillatelse/tillatelse til tiltak. Utearealer skal være ferdig opparbeidet i henhold til godkjent utomhusplan før det kan midlertidig brukstillatelse. 9 Avkjørsel Planområdet skal ha avkjørsler som vist med piler på plankartet. Avkjørsel til parkeringskjeller skal være mot Moldegata, pil vist på plankart sørøst i planområdet. Side 84 av 143

85 Saksnr: Side 56 av 57 Avkjørsel til varelevering skal være mot Bergensgata, pil vist på plankart nordvest i planområdet. 10 Parkering Parkering for bolig skal være i henhold til den til enhver tid gjeldende parkeringsnorm for Oslo kommune, dette gjelder også sykkelparkering. Parkering for forretningsarealer skal være i henhold til den til enhver tid gjeldende parkeringsnorm for næring og offentlige formål i Oslo. Minimum 5 % av plassene skal forbeholdes bevegelseshemmede. Innenfor formål: Bebyggelse og anlegg bolig, forretning skal parkering anlegges i parkeringskjeller. 11 Støy Støynivå på uteoppholdsareal skal på søknadstidspunktet tilfredsstille anbefalte grenser i tabell 3 i retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen, T-1442/2012 eller senere retningslinjer som erstatter denne. Alle leiligheter skal ha en stille side med unntak av inntil 5 leiligheter mot Moldegata. 12 Overvannshåndtering Lokal overvannshåndtering skal legges til grunn ved detaljutforming og prosjektering av tiltaket. Det skal redegjøres for behandling av alt overvann, både takvann, overflatevann og drensvann ved søknad om rammetillatelse. 13 Fjernvarme Tiltak innenfor områder som omfattes av konsesjon gitt etter energiloven, skal tilknyttes fjernvarmeanelgget. De til enhver tid gjeldende retningslinjer for bruk av fjernvarme i Oslo skal legges til grunn. Det kan gjøres unntak fra dette i følgende tilfeller: - Tiltakshaver kan anvende alternative energikilder dersom det dokumentares at bruk av disse energimessig og miljømessig er bedre enn fjernvarme. - Dersom rørnettet ikke er eller vil være tilstrekkelig utbygget i løpet av en periode på 5 år fra søknadstidspunktet. - Dersom konsesjonshaver ikke ønsker tilknytning. Side 85 av 143

86 Side 86 av 143

87 Tilbake til innholdsfortegnelse Side 87 av 143

88 Tilbake til innholdsfortegnelse Side 88 av 143

89 Side 89 av 143

90 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2009/67 Morten Nordlie Saksgang Utvalg Møtedato Bydelsutvalget Kultur- og nærmiljøkomiteen Bydelens høringsuttalelser etter alkoholloven i sommer Bakgrunn for saken: Administrasjonen har mottatt en henvendelse fra Næringsetaten i forhold til bydelens uttalelser knyttet til søknader om salgs- eller skjenkebevilling i sommersesongen. Etaten viser til at flere bydelsutvalg ikke avholder møter om sommeren. De ønsker derfor en tilbakemelding fra hver enkelt bydel på hvordan uttalelser etter alkohollovens 1-7 vil bli ivaretatt i den perioden det ikke avholdes bydelsutvalgsmøter. Det vises til bystyrets verbalvedtak ( H73/2014) om at Sosialtjenesten, ved Bydelsutvalg eller Bydelsadministrasjon, skal avgi høringsuttalelse på søknader om salgs- og skjenkebevillinger til Næringsetaten innen 28 dager.i bydel Sagene er blir disse sakene behandlet i Kultur- og nærmiljøkomiteen etter delegert fullmakt fra Bydelsutvalget. Næringsetaten mottar fortløpende søknader om ny salgs- eller skjenkebevilling der søker ikke kan drifte virksomheten før søknad om bevilling er innvilget. Likeledes at ved eierskifte kan ikke bevillingssøker drive på tidligere eiers bevilling i mer en 4 mnd. fra overdragelsesdato. Det er derfor viktig at bydelens behandling ikke overskrider 28 dager, også i sommersesongen. Saksframstilling: I BU- sak 12/34 Retningslinjer for behandling av søknader om salgs- og skjenkebevilling i Bydel Sagene, fattet Bydelsutvalget følgende vedtak i forhold til å avgi høringsuttalelser i sommersesongen : «Kultur og nærmiljøkomiteen gis fullmakt til å tilstrebe en mineralisering av saksbehandlingstiden under ferieavvikling og i andre særtilfeller «Etter at dette vedtaket ble fattet er stillingen som helse- og miljøkonsulent, som saksbehandlet søknader om salgs- og skjenkebevillinger inndratt, og oppgavene overført til Kultur og nærmiljøavdelingen, som må tilpasse disse oppgavene til øvrige arbeidsoppgaver. Side 90 av 143

91 Administrasjonen vil derfor peke på den muligheten som ligger i Helsedirektoratets rundskriv IS- 5/2008 side 55, om at bydelsadministrasjonen kan delegeres myndighet til å uttale seg om disse sakene. Se: Både av hensynet til administrativ saksbehandlingskapasitet og til bevillingssøkere, anbefaler Bydelsdirektør at Bydelsutvalget for sommersesongen 2014, delegerer myndigheten for å uttale seg i søknader om salgs- eller skjenkebevilling til administrasjonen. Med sommersesongen 2014 menes perioden fra møte i Bydelsutvalget den 5. juni, til møtet i Kultur og nærmiljøkomiteen den 17.september. Forslag til vedtak: Bydelsadministrasjonen delegeres fullmakt til å uttale seg i søknader om salgs- og eller skjenkebevilling i perioden 5 juni til 17. september BYDEL SAGENE Marius Trana bydelsdirektør Godkjent og ekspedert elektronisk uten underskrift Trykte vedlegg: Brev fra Næringsetaten. Side 91 av 143

92 Side 92 av 143

93 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2008/2 Toril Larsen Saksgang Utvalg Møtedato Bydelsutvalget Barne- og ungekomiteen Barne- og ungdomsrådet Helsestasjon - oppfølging av barn ved 2 og 4 års kontroll. Sammendrag: Saken omhandler oppfølging av 2-4 åringer ved bydelens helsestasjon. Bakgrunn for saken: Bakgrunnen for saken er verbalvedtak VB7 fattet i forbindelse med budsjettbehandlingen 2014: Bydelsutvalget ber bydelsdirektør komme tilbake med en sak om helsestasjonens oppfølging av småbarn på 2år og 4 års kontroll. Det er ønskelig å få vite hvor mange som kommer til disse kontrollene, hvilke tiltak som settes inn for å fange opp de som ikke kommer og om helsestasjonen praktiserer 3 års kontroll for utsatte barn? Saksframstilling: Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt tjeneste til alle barn og unge. Tjenesten skal være et lavterskeltilbud og bidra til å forebygge sykdom og fremme god fysisk og psykisk helse. Ved kontakt med nær alle familier, sikrer tjenesten hele barnebefolkningen tilbud om vaksiner og helseundersøkelser, samt helseopplysning og veiledning til foreldre. Helsestasjonen tilbyr et standardprogram for alle barn i alderen 0-5 år. Programmet omfatter 13 kontakter med helsestasjonen, 10 av disse i løpet av første leveår. Programmet følger i hovedsak retningslinjene i forskrift for helsestasjons- og skolehelsetjenesten 1, med noe lokal tilpasning. Helsesøster, lege og fysioterapeut deltar i gjennomføring av programmet. 1 Kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Veileder til forskrift av 3. april En del familier trenger en tettere oppfølging og tilbys ekstrakonsultasjoner i tillegg til standardprogrammet. 2 års kontroll Alle barn innkalles til en somatisk legeundersøkelse ved 2 års alder. Konsultasjonens varighet er 20 minutter. I tillegg til den somatiske undersøkelsen, er språkutvikling, kosthold og barnets sosiale utvikling tema ved undersøkelsen. Barnet får oppfølging hos helsesøster eller henvises til spesialisthelstjenseten hvis det er behov for det. Side 93 av 143

94 Noen barn har en tettere oppfølging enn standardprogrammet ved helsestasjonen og disse tilbys 2 års undersøkelse hos både lege og helsesøster. Det gjelder for eksempel premature, adopterte, barn med ulike vekst- og utviklingsavvik, og ved behov for råd og veiledning av foreldre. Barn som ikke går i barnehage eller som helsestasjonen oppfatter at lever under vanskelige forhold, får også en tettere oppfølging. Antall 2 åringer pr : 564 (Oslostatistikken) Antall barn som møtte til 2 års kontroll hos lege i 2013: 560 Antall barn som møtte til 2 års kontroll hos helsesøster i 2013: 60 3 års kontroll for utsatte barn: 3 års kontroll inngår ikke i standardprogrammet ved helsestasjonen. Noen følges tettere opp som nevnt under 2 års kontrollen, og målrettet oppfølging tilbys på indikasjon. I tillegg er det lav terskel for avtaler etter foreldres behov. Det registreres ikke statistikk for 3 års kontroll. 4 års kontroll 4 års kontrollen gjennomføres hos helsesøster. Varighet på konsultasjon er opptil 1 time. Språkkartlegging gjennomføres etter metoden «språk 4», og det gjennomføres en synsundersøkelse. Helse, generell trivsel, sosial og motorisk utvikling er tema i undersøkelsen. Foreldres behov for råd og veiledning er sentral i samtalen. Antall 4 åringer pr : 371 (Oslostatistikken) Antall barn som møtte til 4 års kontroll hos helsesøster: 312 Ved 4 års alder ser vi at antallet kontroller er lavere enn antallet barn skulle tilsi. Dette kan ha flere årsaker: Helsestasjonen har ikke oversikt over inn- og utflytting i bydelen. Informasjon fra folkeregisteret er en forutsetning for å kunne sikre at alle barn er registrert. I dag er helsestasjonen avhengig av at foreldrene selv melder om flytting slik at barnets journal overføres til ny helsestasjonen. Barn av innvandrere fra ikke- vestlige land kan befinne seg i foreldrenes opprinnelsesland i kortere eller lengre perioder. De møter dermed ikke opp til helsekontroll på helsestasjonen. Hvilket tilbud om helsekontroll de har der de befinner seg, vet vi lite om. Et økende antall barn er folkeregisteret i bydelen grunnet foreldres arbeidsinnvandring. En eller begge foreldre arbeider i Norge, mens barnet befinner seg i hjemlandet. Arbeidsinnvandring fra øst europeiske land, særlig Polen, kan være et eksempel på dette. Det sentrale vaksineregisteret (SYSVAK) sender melding på manglende vaksinering, men vi antar at barnet i disse tilfellene mottar helsekontroller i sitt hjemland. Foreldres kan ha svak omsorgsevne og manglende foreldreferdigheter. Helsestasjonen har en lang tradisjon på å følge opp utsatte barn og framstår som et ufarlig lavterskeltilbud som de aller fleste familiene benytter. På tross av dette uteblir noen fra helsekontrollene, og det brukes mye tid på oppfølging av denne brukergruppen. Innkallingsrutiner og oppfølging av barn som ikke møter til helsekontroll: Side 94 av 143

95 Helsestasjonen benytter fagsystemet Winmed for innkalling og dokumentasjon av journalopplysninger. Alle helsestasjoner i Oslo benytter samme fagsystem, og pasientjournaler kan utveksles elektronisk mellom bydelene ved oppfølging av barn på tvers av bydeler, eller ved flytting innen Oslo. I systemet ligger rutiner for innkalling til helsestasjonen. Alle barn får en skriftlig innkalling og to skriftlige påminnelser ved uteblivelse fra en konsultasjon. Noen av disse familiene knytter det seg bekymring til, og når barnet ikke har møtt til helseundersøkelse, gjøres det gjentatte forsøk på å nå familien. Alle barn har en fast helsesøster som forsøker å finne ut hvorfor familien uteblir. Familien kontaktes per telefon, eventuelt går helsesøster hjem til familien, sjekker postkasse og ringeklokke, eller snakker med naboer for å finne ut om familien bor på folkeregisteret adresse. Alle barn har rett til helseundersøkelser og foreldrene plikter å medvirke til at barnet deltar i helsekontroll 2. Ved andre påminnelse om manglende oppmøte refereres det til barns rett til helseundersøkelser. Medvirkningsplikten innebærer ikke at helsekontrollene må gjennomføres ved helsestasjonen. Når barnet får gjennomført helseundersøkelser utenfor helsestasjonen, blir dette dokumentert i barnets journal, men det gjelder svært få. 2 Pasient og brukerrettighetsloven 6.1 Helsestasjonen skal samarbeide med andre kommunale tjenester som sosialtjenesten, barnevern og barnehage på en slik måte at tjenestetilbudet framstår som helhetlig og integrert 3. Både barnehageopptak og sosialtjenesten kan ha opplysninger om hvor familien befinner seg. Hvis vi ikke finner barnet, gjøres videre oppfølging etter vurdering av det enkelte barn. Manglende oppmøte på helsestasjonen er ikke tilstrekkelig grunn til å varsle barneverntjenesten. Melding skal først skje når helsesøster mener det er grunn til å tro at barnet blir mishandlet i hjemmet eller utsatt for annen alvorlig omsorgssvikt og etter en samlet vurdering av barnets omsorgsituasjon og aktuelle risikofaktorer 4. Det er svært få som uteblir helt fra helsekontrollene. Helsestasjonens oppfølging gjøres ut fra en vurdering av barnets behov og omsorgssituasjon. 3 Kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten 4 Barnevernloven kap 6, Helsepersonelloven 33. Sammendrag: Helsestasjon gjennomfører 2 års kontrollen som en somatisk legeundersøkelse for alle barn. I tillegg gjennomføres 2 års undersøkelse hos helsesøster på indikasjon. Så godt som alle barn møter til 2 års kontrollen. 3 års undersøkelse inngår ikke i standardprogrammet, men gjennomføres som en målrettet undersøkelse for noen barn. Det gjelder for eksempel premature, adopterte, barn med ulike vekst- og utviklingsavvik, barn som ikke går i barnehage eller som helsestasjonen oppfatter at lever under vanskelige forhold. Det er lav terskel for henvendelser fra foreldre ved behov for råd og veiledning. 4 års kontrollen gjennomføres hos helsesøster hvor det blant annet gjøres en synsundersøkelse og språkkartlegging «språk 4». Det er lavere oppmøte til denne kontrollen enn til 2 års kontrollen. En viss andel av barn som innkalles til helsestasjonen møter ikke til helsekontroll. Noen av disse møter ikke etter gjentatte innkallinger, og det legges mye arbeid i oppfølging av disse.. Side 95 av 143

96 Det er svært få som uteblir helt fra helsekontrollene. Helsestasjonens oppfølging gjøres ut fra en vurdering av barnets behov og omsorgssituasjon. Forslag til vedtak: Bydelsutvalget tar saken til etterretning. BYDEL SAGENE Marius Trana bydelsdirektør Godkjent og ekspedert elektronisk uten underskrift Side 96 av 143

97 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2009/1120 Lillian Rognstad Saksgang Utvalg Møtedato Bydelsutvalget Søknader om restmidler fattigdom 2014 Sammendrag: Saken omhandler tildeling av restmidler fra barne- ungdoms- og familiedirektoratets tilskuddsordning mot barnefattigdom. Saksframstilling: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet utlyser i overkant av 30 millioner kroner i restmidler til: «Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom søknad om støtte 2014 (kap. 857 post 61). Rundskriv Q-41/2013 ligger til grunn for utlysningen av restmidler. Eksempler på hva det kan søkes om støtte til: Investeringer i utstyr og annet som gir målgruppen mulighet til meningsfull fritids- og ferieaktivitet. Eksempler på dette kan være utstyr til utlånssentraler, kommunale tjenester eller private/frivillige organisasjoner i forbindelse med ferie- og fritidstiltak (ski, kanoer, lavvo, fiskeutstyr, uteleker etc.) Tiltak som fikk tilskudd til ferie- og fritidstiltak i den ordinære søknadsrunden, hvor søker ser et behov for å styrke tiltaket gjennom en høyere søknadssum. Det er utarbeidet et forenklet søknadsskjema for dette. Eksempler på dette kan være ferieleir, ferieklubb, sommerjobb for ungdom og andre fritidsaktiviteter. Tiltak som bidrar til at barn og ungdom berørt av fattigdomsproblemer og deres familier kan delta i ferieaktiviteter. Eksempler på dette kan være ferieleir, ferieklubb, sommerjobb for ungdom, filmkurs og musikkverksted. Det foreligger 11 søknader til behandling. Syv søknader er fra bydelen, fire er fra private organisasjoner. Forslag til prioritering av søknadene; 1. Minigjengen aktivitet og utfordringer Bydel Sagene 2. Ferietilbud for familier tilleggssøknad Bydel Sagene 3. Stjerner i striper Sagene IF 4. Tur og fritid gjennom hele året tilleggssøknad Bydel Sagene Side 97 av 143

98 5. Trial tilleggssøknad Bydel Sagene 6. Skeids fotballaktiviteter for barn og ungdom Skeid IF 7. Torshov barneteater Torshov barneteater 8. Live in Room Bydel Sagene 9. Kultur- og opplevelsestur for ungdomskollektivet Bydel Sagene 10. Fritidskurs i matkultur Geitmyra matkultursenter for barn 11. Hyttetur i regi av Askeladden barnehage FAU Askeladden bhg Vurdering av forslag til prioritering: Det er foretatt en vurdering av alle innkomne søknader, og lagt vekt på tiltak som styrker barns deltakelse i ferieaktiviteter, jfr rundskriv Q-41/2013. Tre tiltak fra bydelen er nye, og tre er tilleggssøknader til tiltak som allerede har fått tilskudd gjennom hovedtildelingen. Søknadene fra Sagene IF, Geitmyra, Skeid IF og Askeladden barnehage har tidligere fått avslag på søknadene av Bufdir. Dette betyr imidlertid ikke at de automatisk vil få avslag i denne runden, da det vil bli foretatt en ny vurdering av alle søknader. Torshov barneteater er nye søkere. Ved å prioritere ferietilbud, vil det bli muligheter for flere fattigdomsberørte barn, ungdom og familier å delta i ulike aktiviteter i skolens ferier. Forslag til vedtak: Bydelsdirektørens forslag til prioritering tas til etterretning. BYDEL SAGENE Marius Trana bydelsdirektør Godkjent og ekspedert elektronisk uten underskrift Trykte vedlegg: 1. N-Søknad Minigjengen 2. V-Søknad - Ferietur for familier 3. N-Søknad - Stjerner i striper 4. V-Søknad - Tur og fritid gjennom hele året 5. V-Søknad Trial 6. N-Søknad - Skeids forballaktiviteter 7. N-Søknad - Torshov teatergruppe 8. N-Søknad - Live in Room 9. N-Søknad - Ferie og kulturopplevelser for ungdomskollektivet 10. N-Søknad - Fritidskurs i matkultur 11. N-Søknad - Kulturell møteplass i Askeladden barnehage Side 98 av 143

99 Side 99 av 143

100 Side 100 av 143

101 Side 101 av 143

102 Side 102 av 143

103 Side 103 av 143

104 Side 104 av 143

105 Side 105 av 143

106 Side 106 av 143

107 Side 107 av 143

108 Side 108 av 143

109 Side 109 av 143

110 Side 110 av 143

111 Side 111 av 143

112 Side 112 av 143

113 Side 113 av 143

114 Side 114 av 143

115 Side 115 av 143

116 Side 116 av 143

117 Side 117 av 143

118 Side 118 av 143

119 Side 119 av 143

120 Side 120 av 143

121 Side 121 av 143

122 Side 122 av 143

123 Side 123 av 143

124 Side 124 av 143

125 Side 125 av 143

126 Side 126 av 143

127 Side 127 av 143

128 Side 128 av 143

129 Side 129 av 143

130 Side 130 av 143

131 Side 131 av 143

132 Side 132 av 143

133 Side 133 av 143

134 Side 134 av 143

135 Side 135 av 143

136 Tilbake til innholdsfortegnelse Side 136 av 143

137 Side 137 av 143

138 Side 138 av 143

139 Side 139 av 143

140 Side 140 av 143

141 Side 141 av 143

142 Side 142 av 143