Akershus. 8. Abb.lister KK 9. Behandlinga av annonseslippene lo.navneslipper ll.brev om KF-saker. Til... Vedlagt: 1. Skriv til alle OSer og avd.

Transkript

1 Akershus Til... Vedlagt: 1. Skriv til alle OSer og avd.styrer 2. Vedlegg til alle OSer 3. Konv. til DS-leder 4. Rapportskjema vervinga -til alle lag 5. Kvinnebulletin okt Notat om "partiarbeidet i 1988" (skulle egentlig gått til avd.ledere også,men pga at det i kke ble ferdig tidsnok har vi ikke rukket å trykke det opp. Hvis dere kan kopiere og spre,slik at også avd. lederne også k!n te dette med i betrekninge i den lokale plenleggings,og komme med kommentarer før planen blir vedtatt i nov.?) 7. Brev om neste (NB. inneholder også plan for rutinene neste halvår} 8. Abb.lister KK 9. Behandlinga av annonseslippene lo.navneslipper ll.brev om KF-saker Oslo SKDU

2 D5.:.LEDER VERVEANSVARLIG Om livet etter 14.septemberl Når dere får tid til å lese dette,er vel valgresultatet kjent, og vi kan være rimelig fornøyd med den etappen? KK-året og valgkampen burde være et godt grunnlag for å gå videre med oppgavene som partiplanen stilte; klare å komme bedre ut til folk med partiet-få fart på vervinga igjen,gjøre spredninga av Klassekampen til en fast hovedsak for alle partilag l Det første halvåret,fram til B.mars-88, er det verveevnen som først og fremst skal stilles på prøve. Vi garna inn i den utadretta fasen av verveåret, hvor vi har satt oss Al A trekke ange folk ed pa sirkler og inn i partiet (Men denne fasen illustrerer også at vi må jobbe med samspillet mellom de to hovedoppgavene ; vi skal avlutte en KK-kampanje samtidig som vi drar igang en svær sirkelbevegelse -og vi skal avslutte sjølve "verveåret" samtidig med at vi drar igang vårkampanja for Klassekampen) Hensikten med dette brevet er først og frtemst å innformere nærmere om hva som kommer av sentrale tiltak den nærmeste tida - slik at vi kan spille på lag. Det er svært viktig at hele partiet samler seg om noen felles krafttak den første måneden, slik at vi oppnår målbare resultater som vi hver 11 for oss kan dra nytte av i mellomdistansefasen 11 nov.-febr. Hvis vi kort skulle formulere en slags innretting på tiltaka vi nå bør konsentrere om, ville vi si det slik: -Fflge opp valgkampkontaktene/rv-aktivistene. - Bruke KK be~isst i vervearbeidet- -Tenke hele m-l-bevegelsen. At det ugsa dreier seg om A bygge Rød Ungdom og NKS. Men, før jeg går inn på enkelttiltaka, en kommentar til målsettinga vi har satt oss: Noen distrikt mener målet for bruttoverving og folk på sirkler er vel høyt. De er høye,for alle l Det - var klart for oss da vi diskuterte dette på konferansen sist vinter Noen distrikt har fått justert sine tall,utifra spesielle forhold. Alle vil "greio" seg med færre bruttoverva og færre på sirkel,dersom vi blir flinkere til å holde pa medlemmene og får større "avkastning" fra sirklene enn normalen tidligere. Men, slike forutsetninger er det vanskelig å kalkulere med. Det er vanskelig å vite om målsettinga er realistisk. Fordi det nå er meninga av vi skal satse hardere enn vi noengang har gjort på BO-tallet. Fordi det fins eksempler på at det er folk som er interesserte i oss, som vi etter "gammel vane" nå ikke hadde regna med. Det er opprørere i ulike miljøer, som kan bli med oss. Derfor: Det vil være galt nå å sette ned målsettingene, før vi har prøvd skikkelig hva de betyr. Men, vi tar sjølsagt med i betraktninga at dette er en målsetting som er mindre vitenskapelig fundert enn f.eks. KK-kampanjemåla. La det i allefall ikke bli slik at vi har lange diskusjoner om målsettingene, før vi kommer igang med å prøve ut mulighetene.

3 Så til fellestiltaka framover: Som det ble sagt i siste rutine, satser vi maksimalt på å få igang SA MANGE SIRKLER SOM MULIG og SA MYE DIREKTEVER VRING SOM MULIG den nærmeste måneden,fram til medio oktober. Det betyr kort og godt: 1.Bestemme hvor det skal være sirkler.(parolen bør være "hvert lag sin sirkel". Men, endel steder vil det være rett å satse på fellessirkler i startfasen og så får det komme igang nye etterhvert) Plukke ut sirkelledere og mobilisere partilaga til å gå løs på oppgava.fastsette når sirklene skal starte opp, slik at vi har et konkret tilbud å gå ut og invitere folk på. 2.Skaffe materiale Sirkelbøkene ("Bli med i AKP" og "Søstre Kamerater") og løpesedler/plakater til "propagandakampanja". 3.Gå direkte på folk og spør og diskuter. Svært viktig målgruppe må være RV-aktivistene/Valgkampkontaktenel Dessuten KK-abonnentskiktet og andre oversikter vi har (Se nedenfor). Men. gå også breiere ut: Spør på stands l Tilbud til spesielle målgrupper (se f.eks. nedenfor). "P ROPA GA ND AKA MPANJ A" (jfr. aug-rutina): Dere vil umiddelbart over valget få tilsendt PARTILØPESEDDEL og en spesiell løpeseddel retta inn på målgruppa KVINNER. En PARTIPLAKAT blir sendt ut innen 20.sept. Organiser spredning av plakaten,den skal både henges opp rundt omkring og kunne brukes på stands. Partiløpeseddelen er ment til massespredning fra stands, på møter og arrangementer o.l.(nbi Det er ikke den vi regner med skal fylle opp sirklene våre med folk, men den skal spre ringer i vannet,markedsføre partiet og brukes som redskap for også å få nye folk i tale j. Vi satser på spesielle aksjonsdager,med partistands lørdagene 26.sept. og 3.oktober.Denne, eller begge disse lørdagene selger vi KK fra partistands.markerer standsen med partiplakaten. Sprer partiløpeseddelen og evt. lokalt materiale. Diskuterer partiet,sirkel,medlemskap med folk.oet vil være spesielle partioppslag i KK disse dagene,så ekstra kraft i KK-salget vil også være endel av opplegget. Så mange som mulig fra partiledelsen, og andre kjente AKPere vil reise rundt på MØTER som er retta inn på rekruttering.eks. "orienteringsmøter" om AKP for folk som er innbudt til sirkel, møte på arbeidsplass eller i bestemt miljø, som partiet arrangerer og følger opp med konkrete rekrutteringstiltak. Steder som vil ha innledere til slike møter må henvende seg til partikontoret v/aksel Nærstad. Bruk KLASSEKAMPEN Klassekampen er ett av de beste redskapa også i vervearbeidet. Det gjelder også å utnytte dette i denne sirkeloppstaringsfasen. Følgende tilbud må utnyttes: 1) Tilbudspakke- Avisa gratis i 14 dager,sammen med invitasjon til "orienteringsmøte" om AKP/RU/NKS. Dette gis til folk enkeltvis,som vi satser på - altså ikke massespredning Navna og adr. på folk vi gir dette tilbudet må sendes inn til KK,og hvilken periode tilbudet skal gis. 2

4 Alle som starter pa sirkel,og so ikke abonnerer pa KK, skal fa dette tilbudet. Vi skal jobbe for at de forlenger abonnementet sitt! 2) Verveaksjoner i bestemte miljøer. Går ut på at KK, innlagt løpeseddel/matr. om partiet og/eller ungdomsforbunda, blir utdelt gratis en gang, på arbeidsplass,skole spes. bo-område e.l. Dere får KK gratis til en slik utdeling,vced henv. til KK, dersom dere forplikter dere til A følge opp utdelinga med in. 2 verveaksjoner for KK etterpå Innlegget av partimateriale er en innfallsport til også å følge opp fortsatt partikontakt. Ellers er det at de abonnerer på KK den sterkeste partikontakten de kan få, utenom medlemskap og personlig fast kontakt med partikamerater. Dette er også tatt opp med RU og NKS, og NKS har allerede gjennomført aksjoner noen steder. Men,det fins steder i de fleste distrikta hvor vi ikke har RU eller NKS,m en hvor skolevalga f.eks. viser at det er muligheter. Dere bør vurdere om partiet kan gjennomføre en slik aksjon på skoler hvor RV f.eks. fikk over 5% av stemmene.og at partiet da setter folk på å lede evt. sirkel. OM GRUNNSIRKELEN: I studieveiledninga blir det lagt vekt på at sirkeldeltakerne skal trekkes med i KK-arbeid. At de som ikke abonnererr skal gjøre det,og at de skal oppfordres og innspireres til å delta i KK - arbeidet til avdelinga. Egne KK-aksjonskvelder kan også være en metode. KK sin plass i partiarbeidet kommer også opp i møtet om partiet.men, det er mange andre ting som skal tas opp på dette spesielle møtet, og siden jobbinga med KK skal ha en slik sentral plass i bevegelsen sitt arbeid, har partiledelsen bestemt at det skal legges opp t il ET EGET f 1ØTE OM KK, med utgangspunkt i AKTIVISTHEFTET scm nettop ble laga.dette møtet bør legges inn relativt tidlig i sirkelen. BRUK "NAVNEBANKENE"I Ovenfor ble det oppfordra til å bruke RV-listene, KKlistene osv. til å gå på folk for å trekke de med_. Flere partiavdelinger vil gjøre dette på eget initiativ, dersom de får materialet. Men, DS må ta et ansvar for at dette blir utnytta til fulle. Vi foreslår at verveansv,,kk-ansv. og den som har best oversikt over RV-omlandet kommer sammen og går konkret gjennom navnelistene og tar tiltak for å få brukt dem. Ved sida av de listene som er nevnt, vil Bøllekursdeltakere være en viktig gruppe. Denne gjennomgangen vil gi oss både aktuelle folk å gå på for sirkel/medlemskap og nye KK-abonnenter (Mange steder er det flere folk på RV-listene som ikke abb. på KK. } RAPPORTEINGA/VERVEBAROMETER I KK: Som dere har sett kom ikke dette igang fra 29.aug. Et fåtall av de vi kontakta hadde oversikt over ververesultatet til nå. Vi har heller ikke kontakta alle distrikt. Vi kjører ut noen resultater den nærmeste uka. Men, satser på å få regelmessig barometeroppslag 2.hver lørdag f.o.m. 26.september. Lykke til! kameratslig hilsen vervesentret Oslo

5 RAPPORTSKJEMA VERVING FOR DS-ledere Leveres på lederkonferansen nov-87 FR A 1 1. Antall verva i distriktet i 1987 (fram t.o.m. okt): Kvinner Menn Arbeidere Småborg Annet Under 20 år år år Over 30 år (Klassesamme~;etn. og alde;-regner vi med at de færreste har oversikt over nå-før avd. rapportene i slutten av nov. Plen, for de som allikevel har dem l) 2. Antall utmeldte i distriktet i 1987 i samme periode: Kvinner Menn 3. Sirkelvirksomhet nå i høst: (hvor det er sirkler-hvor mange sirkler og hvor mange som deltar på hhv vanlige grunnsirkler og kvinnesirkler Er det RU-sirkler i distriktet? Med hjelp fra partiet? ) Evt. vurdering av sirkelbevegelsen: 4. Bøllekurs: Kurs avholdt i høst /antall deltakere/resultater i form av deltakere kvinnesirkel/vanlig grunnsirkel eller dirkteinnmelding i partiet/ru/nks. 5. Anna av interesse: (Skjemaet er først og fremst mynta på å få en best mulig "vareopptelling" over kvantitetene i verveåret. Regner med vurderinger o.l kommer opp i diskusjonene. Men, fint om synspunkter og erfaringer kan tas med her også,for å få med mest mulig. Så dersom dere får tid )

6 o slo l Takk for svarslippen/brevet vi har fått fra deg! Vi sender deg her noe materiale om partiet,og legger også ved en bestillingsliste over bøker og hefter du kan få via Studietjenester, vårt "studieforltag". Til deg som har meldt deg på en eller annen aktivitet, så har vi gitt beskjed til partiet lokalt for at de kan kontakte deg om dette. Drøyer det ut med kontakt,ber vi deg stå på og kontakte partimedlemmer du kjenner på stedet du kommer fra -eller bruk fylkeskontaktene,som det vil være oversikt over i Klassekampen hver lørdag. Kameratslig hilsen for AKP(m-1} - _, Ar~~:ur~;:u c-6 /-~ - 6~~nisatorisk nesfteder kontaktadresse i ditt fylke:

7 BESTILLINGSLISTE FOR BØKER OG HEFTER FRA AKP(ml), RU, NKS OG RV. Bruk denne lista når du bestiller. Du får en ny og ajourført bestillingsliste sammen med varene du bestiller. Leverings- og betalingsbetingelser: Vi sender ~a.re. pr. postoppkrav. Vi gir 15% rabatt på de oppgitte prisene, men. du rna 1. til~e~ betale porto, samt et ekspedisjonsgebyr på kr 10,- pr sendmg. Vanhgv~s Vil rabatten dekke porto/eksp.omk. på sendinger over kr 250,-. Det lønner seg å samle opp, eller at flere bestiller i lag. r~~~ fra: Adresse: Postnr.: jtlf: IPoststeo.: Send bestillingslista til Studietjenester Gøteborggt Oslo 5 tlf el. l Abonner på bøker og hefter fra AKP. Mange er interessert i å få tilsendt alt AKP gir ut. Det kan være partilag som vet at de alltid vil ha noen få eks, eller det kan være enkeltpersoner som ønsker å følge med i hva som kommer ut. Hva er «alt»? Vi gjør en viss vurdering av hva som har <<almen» interesse. Når det gjelder hefter og bøker til mer enn kr. 30 vil du alltid få et varsel på forhånd, slik at du evt. kan avbestille. Kort sagt er opplegget slik: l. Du kan abonnere på ett eller flere eksemplar av hvert hefte/bok. Første eksemplar får du tilsendt til vanlig pris, abonnerer du på mer enn ett får du 20% rabatt på de følgende eks. Studietjenester betaler portoen. 2. Betaling skjer etterskuddsvis innen l mnd. 3. Abonnenter får i kjøpe i oppkrav til 20% rabatt istedetfor vanligvis l'i%. Ja, jeg vil abonnere på D eks av «alt» AKP gir ut!! «Søstre, kamerater» og «Bli med i AKP(ml)» Bestill flere av disse og betal når d~ har solgt dem! l Begge disse bøkene er svært viktige studiebøker i høst. For at det i skal bli mulig for mange å spre dem åpner vi for at du kan få dem i tilsendt og betale når du har solgt dem videre! Tilbudet gjelder når, du bes.tiller minst 5 bøker. Du får 15% rabatt, men betaler porto og l gebyr som vanlig. Bestill her: l Kjersti Ericsson: Søstre kamerater a kr % ek5. r Studiesirkel: Bli med i AKP(ml) a kr % eks. B Bst.nr RU-0011 RU-0012 Pris 10,00 5,00 Norges Komm. Stud.forb.-materiell: lnnst. om høy. utd. fra H Bengtsson, M. Utdanningsprogr. fra NKS NKS NK-0001 NK ,008 10,00 Rød valgallianse-matr.: DNA og DNAs velgergar. Forslag RV-program Helse- og sosialpol. Hvorfor sosialisme? Kommentar statsbudsj. 87 Skoleringshefte valg-85 Willoch-regj.s langt.prog Olsen, Gisvold RV Storsæther, O. Ericsson, K RV RV Schultz,Mønnesl RV-0002 RV-8601 RV-0003 RV-0001 RV-8602 RV-0005 RV ,00 15,00 10,00 10,00 12,50 15,00 10,00 Klassikere: Ludwig Feuerbach og... Sosialismens utvikling.. Lenin:Utv. verk, 12 bind Lenin:Utv. verk, bind l Lenin:Utv. verk, bind 2 Lenin:Utv. verk, bind 3 Lenin:Utv. verk, bind 4 Lenin:Utv. verk, bind 5 Lenin:Utv. verk, bind 6 Lenin:Utv. verk, bind 7 Lenin: U tv. verk, bind 8 Lenin:Utv. verk, bind 9 Lenin:Utv. verk, bind 10 Lenin:Utv. verk, bind 11 Lenin:Utv. verk, bind 12 Marx-Engels marxisme Militærskrifter i utvalg Mao: Skrifter i utvalg Mao: Verker, alle 5 bind Mao: Verker, bind l Mao: Verker, bind 2 Mao: Verker, bind 3 Mao: Verker, bind 4 Mao: Verker, bind 5 Kapitalen bok l alle 4 b. Kapitalen bok l, bind l Kapitalen bok l, bind 2 Kapitalen bok l, bind 3 Kapitalen bok l, bind 4 Sprsmål i Leninismen Marx. og det nasj. spm. Engels, Friedr. Engels, Friedr. Lenin, Vladimir Lenin, Vladimir Lenin, Vladimir Lenin, Vladimir Lenin, Vladimir Lenin, Vladimir Lenin, Vladimir Lenin, Vladimir Lenin, Vladimir Lenin, Vladimir Lenin, Vladimir Lenin, Vladimir Lenin, Vladimir Lenin, Vladimir Mao Zedong Mao Zedong Mao Zedong Mao Zedong Mao Zedong Mao Zedong Mao Zedong Mao Zedong Marx, Karl Marx, Karl Marx, Karl Marx, Karl Marx, Karl Stalin, Josef Stalin, Josef OK ,00 OK ,00 OK ,00 j OK ,00 35,00 OK-1239 OK ,00 35,00 OK-2111 OK ,00 OK ,00 OK ,00 OK ,00 OK ,00 OK ,00 OK ,00 OK ,00 OK ,00 OK ,00 OK ,50 AK ,00 OK ,00 OK ,00 OK ,00 OK ,00 OK ,00 OK ,00 OK ,00 OK ,00 OK ,00 OK ,00 OK ,00 OK ,00 Boktittel Zimbabwes vei til frigj. 50? om krig og fred Forfatter RU RU Antall

8 Forfatter Boktittel Bst.nr Årets nye hefter/bøker: St.bok mil.pol IIG AKP, Stud.utv. ST-0097 Studielederveil. IIG Kommer i juni. ca. Pris Klasseanalyse AKP, fagl.ut AK-8706 Kvinner i kvinneyrker AKP AK-8702 Jenter og utdanning AKP AK-8703 Lesbisk kamp AKP AK-8704 Mannsrollen AKP AK-8701 Hvorfor..ikke.. kannibal Øgrim, Tron AK-8708 Privatisering AKP, Fagl.utv. AK-8705 AKP, verveutv AK-8709 Myter om AKP Bli med i AKP,gr.sirk AKP, Stud.utv ST-0100 Rv AK-8707 RV-program Pensjonistranet Folkvord AK-8708 Søstre, Kamerater Ericsson OK-4491 Skoledebatt RV&KK AK-8710 RV -skoleringshefte RV-kontakt RV RV t-trøye opprører RV KKs Aktivisthefte AKP, KK-utvalg AK-8711 St.bok: Imperialismen IlA Kommer seinest januar-88 Arbeidsprogram for AKP Kommer i sept. ca. pris Fri-uavh-fagbv. Fagl.bull Kommer i høst ca. Pris Ferroindustrien Kommer i sept. ca. pris Kvinnebønder. Debatthefte Kommer i høst ca. Pris Studieopplegg Søstre kamerater kommer i okt. Partiskolen m.m.: AKP, Stud.utv. ST-0011 St.bok i marx. filos. la Studiel.veiledning la AKP, Stud.utv. AK-8608 AKP, Stud.utv. ST-0089 St.bok i pol.øk. lb Studiel.veiledning lb AKP, Stud.utv. AK-8609 AKP, Stud.utv. AK-0005 Lagsstyrekurs Lagsstyrekurs, lederveil. AKP, Stud.utv. AK-0008 Om eiend.rett. t. kunnsk. Mellin-Olsen, S ST-0046 Bli kjent med AKP: AKP og d. hist.matr. Magdahl, Jørn ST-0038 Arbeidsprogram f. AKP( ml) AKP AK-0020 Forslag: Nytt Arbeidsprog AKP AK-8602 Kva vil AKP(ml)? AKP, Stud.utv. AK-0006 Marxistisk Studiebok. T.1 AKP, Stud.utv. OK-3835 Marxistisk Studiebok. T.2 AKP, Stud.utv. OK-3843 På den himmelske freds pl Steigan, Pål AK-0015 Prinsipp-prog. m.m.(akp) AKP OK-4025 Kvinnepolitikk: AK ,5 t-uke på v. mot 6-td AKP ST-0054 AKP og kvinnekampen AKP AK-8601 Den progressive mannen,.. Ericsson, K AK-8606 Innledning kvinnekonf. Ericsson, K. Kvinnekamp... morgendagen Ericsson,K. red *OK-4351 Vi er halvparten Jensen, Siri ST-0070 Vi vil forsvare oss sjøl. AKP AK-8605 Pris 70,00 20,00 25,00 15,00 15,00 15,00 15,00 20,00 25,00 15,00 100,00 20,00 60,00 148,00 30,00 10,00 60,00 10,00 100,00 20,00 30,00 15,00 25,00 l 80,00 20,00 90,00 20,00 25,00 10,00 20,00 20,00 10,00 20,00 25,00 60,00 60,00 110,00 40,00 15,00 15,00 15,00 15,00 125,00 15,00 20,00 Boktittel Faglig politikk: Arbeidsløses buss 84 De arbeids!. og fagrørsla Fagf.arb. i stat og komm. Slutt Rekkene, Fagl.stud. Styrerepresentanten Antall l ; i l l l r ~ Forfatter Bst.nr Johannesen, R Borgcrsrud, L AKP, fagligutv. AKP, Fagl.utv. Borgersrud, L AK-0022 AK-8604 AK-0011 OK-3878 AK-0021 Pris. Antall 30,00 40,00 10,00 55,00 50,00 Internasjonal politikk: BRUDD. Utveier for 3.vTd. Eide, E (red.) BRUDD. Studieveiledning Ny Verden Søkelys på Fillipinene AKP 'OK ,00 *NV ,00 15,00 ST Forsvars/militærpolitikk: AKPs militærpol. program Alternativ forsvarsmodell Den siviie beredskapen Et sterkt, uavh. forsvar Geriljakrigføring i Norge Krig i Norge Slik er sovjets hær Trilogi: Stille mob. m.fl Unngå å irritere fienden AKP AKP, forsv.p.ut AKP, forsv.p.ut Gabrielsen, P.G Gabrielsen, P.G Gabrielsen, P.G AKP Strømme, Ottar Borgersrud, L AK-0001 AK-0002 AK-0003 OK-2812 OK-2928 OK-3673 OK-9884 AK-0014 OK-2502 ~~ ~~ ~~ ~00 3~00 3~00 ~~ ~~ l 45,00 l Diverse: Den store Polemikken Fra Stalins sovjet Grisen før jul Jugoslavia, forsøk på sos Kriser i kapitalismen Om å lese kapitalen Søkelys... and.barneh.mod. Skoleprog. for AKP, forsl Svar på tiltale Tyssedal Utveier for 3.verden Vi vil leve hver dag KKP, SUKP Fossum, Egil Øgrim, Tron Lysestøl, P.M. Schultz, C. E. AKP, Stud.utv. AKP,Sandefj. Bråthen m.fl. Steigan, Pål AKP, Tyssedal AKP, Stud.utv. AKP, Kvinneutv. AK-0016 OK-3355 OK-4203 OK-4211 AK-0019 OK-3738 AK-8607 AK-0004 OK-3169 AK-0009 ST-0003 AK ,00 70,00 98,00 112,00 15,00 35,00 10,00 10,00 30,00 10,00 35,00 10,00 l Rød Ungdom-materiell: RU En innføring i Marxisme En innføring.. studieveil RU Et ledd i en global strat RU Jenter - ta makta RU Marx. pol.øk.(kort innf.) RU Organisasjonshåndb.f.RU RU Rød Ungdom om skolepengerru Rød Ungdoms hist RU Raud ungdoms skoleprogramru RU, utdrag Sos. fra utopi t. vit.sk. Sos.- Utopi el!. Vitensk? RU Sosialismen, Muligh.samf. RU RU-0001 RU-0013 RU-0002 RU-0003 RU-0004 RU-0005 RU-0007 RU-0008 RU-0006 RU-0009 RU-0010 RU '! ' ' ~:~~ l 10,00 2,00 20,00 35,00 5,00 20,00 15,00 5,00 20,00 15,00 t l t----1

9 FORELØPIG INNKALLING TIL ID-KONFERANSE. ID-konferanse er planlagt avholdt 22/10-25/10 i år (1987). Oppmøte torsdag 22/10. Avslutning søndag 25/10. ) Dette er sannsynligvis eneste mulighet for gjennomføring av disse viktige diskusjonene på lang tid,så det er svært viktig at alle har anledning til å komme,og være tilstede under hele konferansen. Vi vil derfor be om en tilbakemelding dersom datoen IKKE passer,eller dersom det ikke er mulig å være tilstede under hele konferansen. Tilbakemeldi ng i første rutine etter denne innkallingen (August). Dokumenter og opplysning om oppmøtested m.m. i Augustrutina. Forslag til DAGSORDEN: l. Oppsummering og videreføring av legalt/illegalt-diskusjonen. Her vil vi spesielt ta for oss 3-problematikken. (Alle lokale utvalg - altså DERE - pålegges å gjøre en skriftlig oppsummering dersom dette ikke allerede er gjort, OG SENDE DEN INN MED AUGUSTRUTINA). 2. Oppsummering av folkekrigsdiskusjonen. (Alle lokale utvalg sender skriftlig oppsummering/vurdering av de viktigste motsigelsene i denne diskusjonen INN MED AUGUSTRUTINA). 3. ru-arbeidet framover. Vår innstilling til SK om framtidige oppgaver i neste landsmøteperiode (og mer kortsiktig i 1988). (Alle lokale utvalg sender skriftlig vurdering av de viktigste problemene INN MED AUGUSTRUTINA. - Rapporter hva dere har fått til og hva dere mener er realistisk å få til!). 4. Sambandet. 5. Skolering/kursing. Materiale (oppsummeringer/vurderinger) som vi ber om å få inn må sees på som en del av forbredelsene til konferansen. Vi vil også gjerne ha en reaksjon på forslaget til dagsorden (er det noe som mangler?) WIGGO/wiggo2 ~ ~~~ Jt/-;u.},dJ~d ~Y/ A{_~ ~ -- (

10 l ' \. DSAU EKSTERNADRESSER TIL DISTRIKTSPARTIA I forbindelse med å sette ut i livet legalt - illegalt - modellen vi nå har gått inn for, må det bl. a. til en gjennomgang og ko - ordinering av de ulike "netta" til partiet. Vi har idag en mer eller mindre " ordna" eksternkontaktl iste. Som dere ser i dir. heftet, går vi inn for at det hver lørdag skal stå en oversikt i KK med adresser for hvert partidistrikt - som et redskap i vervekampanja, men også noe som skal vare ved etterpå. Dere vil derfor i tida framover bli kontakta pr. tlf. for å få avcklart hva som skal stå for distriktet. Vi tenker oss at etter hvert skal hvert partidistrikt ha en egen postboksadresse ~+ et tlf. nr. som en talsperson i distriktet kan -nås på e vi vel gå ei stund før alle distrikt har egne kontoradresser!- så tlf. nr. må da bli til en pri~atperson) Oslo SKOU iig~~~~n c~n ~ t /tt-i.'k/c:v{ 7 l

11 UNDERSØKELSE OM ARBEIDSTIDSFORKOR TINGA 6 - timerdags - senteret trenger mer systematisk kunnskap om a r beidstidsforkortinga. Vi t renger opplysninger om hvilke bedr ifter og kommunale/statlige etater som har gjennomført den. Hvilke har overgangsordninger og hvilke steder har de fagorganiserte ikke fått ut noe. På det skjemaet som fjlger med ber vi de r e fylle i så nøye som mulig. Vi vil ha alt der e har 'elle r kan finne fram av opplysninger. Vi har satt svarfrist til 15. MARS : o r vj_d_e r e i a r beidet. Den kunnskapen dere får etterhvert vil vi også gjerne h a, send den inn til sent.eret. Alle opplysninger sendes t il: 6 - timersdagssenteret, AKP (m - l) Boks 211 Sentrum 0103 Olso 1 For senteret Goggi Sæther Taran Sæ ther

12 TIL SPØRRE - SKJEMA OM ARBEIDSTIDSFORKORT I NGA : Skjema 1, Arbeidstidsfcrkorting : Rubr i k k 1 Navn p~ bedriften/etaten og sted i Norge. Il Hva slags bedrift? jern og met. /sjukehjem? 2 : Sr forkortinga~tt ut daglig? Hvis ikke, hvo r dan. Hva e r begr unnelsen. 3: Eksempler. o pa s kift og tur nusordninge r ved, bare kryss av. 4: Særlig i Stat o g kommune e r det mye o ver legges ~angsordninger. Noen f& r overtidsbetalt, noen sdarer cpp t. la... osv. 5: 2er vil vi ha sidsfris~en for n~ r overgangs - J~dni~gene erstattes av varige ordninger. fl 6 : f r t '' 3. ::: i kort 'r. va s l a g s ordninger de ~ j o b be s fl ~ot (d aglig ~ 4 skift - plan?). 0 r. ~ T '. d. h d I.'+ ~ l T + l 1 : ~aen ~te er ~a r 0e rl~gcn euagen ~enger apn1 - ngstid enn a r beidstida. Noen steder prøver bedr~ftsledelsen e å få dette til. Her v~l vi ha opplysninger om hvor vi har fått innskrenka å pningstida, der hvor det e r sprik og der bedriftene vil pr øve seg, evt. har begy~~ p~ slike ordninger. SkiPma 2. P~bei 4 st idsf or korting (ikke f~tt) : Rubrikk 1 : Navn p~ bedrifte n /etaten og sted i Norge. Hva slags bedrift? 11 2 : Hvilke 2.rgumenter b r ukes for ikke ~ f~ kort Il e r e a r be i dstid? Eks : spisepauser, vasketid.. 3 : Her vil vi v i te arbeidstida før, med pauser av alle slag. 4: Den nye ordningen. Har de f~tt lenger ar q& ~ id s t i d? ~ ~~:\ 5 : Har fa g f oreninga akqeptert argumentene. ti l~ bedriften? Hvo rdan.i obber de med ~ f~ o p p a r gumenter for kortere tid? Jobbes det med i det he le. tatt ~

13 ARBEID ST TD S FO RKORTING Etat/bedrift Hvo rdan tatt ut S k i fl ord. l egges v. Ove r ga ngsordni n g Tid s frist ih vord a n jobb e s forvarige o r dp. Er å pn. tid/ ar b. t/ ~."~~

14 i\r!3eiij ~ TI DSFORKORTlNC (lkke FÅTT) Bedrift l Etat l Arg. for jkke. forkort in Ordnin g f0 r Ordnjng nc1 J o bbes for å få bedre løsn. evt. kortere tid

15 VEDlAt(~11Å~~LSfR f.r~ v.q~~'-.".""j.,..,.w.s... fi'ce;n lr ~ ~--....,..--..:or...,.....,..."="'=~'-"'..._... "...,._"",._.,.."..."'= All 4C;cso;+""'!l. Q NÅLS.t.:'r'l'INGER FOH. "VERVEÅRETa l. lo % netto ~1kning (ser : y~ ca 500 inn br~t::!:o -eller vel det dobbelte kom ~nn brutto hvis v~ legger gj.snitts~-:i."vået i nv Je t som 85/86 til grunn.. ret må. leq_ges vek~ _~ på a k d " ~ m~ns e en naturlige" utgangen i partiet,hvor b. l.a. b 'd t ar e~ e med a forberlrlre par±ikulturen _vil st~-.5len ~ral t.j 2. Opprettholde arbeideralldelen legqe spes. vekt pa den kvinneli~e delen av arbeiderklassen ut i fra partiets analyse og strategiske behov. Gtyrke kvinneandcle~ og un_g:domsandelen. 3 Knytte sterkere bånd til omlandet vårt -.som parti/kommunister. Avd~li~~~nJ'må skaffe se9 en felles massebasis. Eks: -styrke kont:akten med KK:_~b0_!!..!_1en!::_ene -begynne å ek~iierimentere med 5>.Y.I_!:tpa tisørorganiser ing_. -markere oss klarere som ko~unist:_e:::- overfor arb.kamerater, oragangskrets og i frontsnrnrnenheng (de som skal gjøre de tte) -spre parti!~~~teraun.r: i forb. med aks joner/ar:c. 4. Vinne tj_lj.it. og få kcntakter innafor cle vil~tigste opposisjonsbevegelsene. Konsekvenser for den polit. profilen og kontaktarbeidet. 5. Forbedre partikulturen. ""'J3ort med undertrykkåmgsmekanismer, og utløse initiativ. Spes. slåss 1uo t kvinne- og 3.t:beiclf~rdiskr.lminering -Gi nye medlemmer makt. og skolering. -Vende pari:iet n 3r utad. Ner vekt på orgnnisering av ff-~lleh Sottf.~ nyø le9alt.-:i llegc?..lt modellen ut i livet. ora.ksis i grunnorganisa~jonnr Il. Innledninga tjl Liv F. benrbeides og sendes ut i partiet via netse 'rf. Seuder kopi Lil verveansv. i DS a snarest, slik at <le kan bruke den dlrekle for å få dratt igang diskusjonen rundt disse ting Ill. Det arrangeres di_st:.!:"i.~_tsvise?_~g}.eri..!:~~~urs %_or _si_~~ellede~e: før sommeren. Minst så mange sirkelledere i distrij~tet som det er partiavdelinger. (Det ble oppfatl..:a som at ddtte var det som verveansvarlige måtte

16 -2- sikre først og fremst av de verveforberedende tiltaka i den første tida nå -framfor å dra igang nye sirkler utover våren f.eks - hvis det kom i motsetning til hverall:lre~ Sentralen måtte prøve ~ hjelpe distrikt som fikk trøbbel, ved sjøl å stille opp eller "kanalisere" hjelp fra sterkere distrikt ) IV. Det satses på å lage et hefte/brosjyre som presenterer partiet til bruk for verving til sirklene. Vurdere lokale tillempinger V. Avdelingenes rolle i jobbinga med sirklene tas opp på lederkonferanser. VI. RU og NKS blir med i verveledelsene,ogs~ i distrikta de er organisert. VII. OM BRUKEN AV JDØLLEKURSA l. BØllekursa bør være hove&netoden når det yjelder å verve kvinner 3 avholdende) 2. DSene må sikre at det finnes bøllekursledere i distriktet. 3. Avdelingene m~ følge opp bøllekursddltakerne,med sikte pl å rekruttere blant dem. VIII.Hvor stor vekt det skal legges på sirkler og direkteverving i perioden fram til valget, tillempes lokalt av distrikta (utifra hvor langt de har korrm1et i forberedelsene til "verveinnspurten" og hensynet til øvrige partioppgaver i denne per:ioden ) IX. Debatten om partikulturen må reises også i Klassekantpen. Vervesentret har ansvhr for at det skjer. X. Valgresultatet til RV vil ha m:.re å si for en tugiasmen i 09 rundt partiet, og dermed for mulighetene til å verve. For å få en vellykka vervekmnpanje er det viktig å klare å stille nok RV-lister til å bli representert i NRK. Det må også jol>bes for flest mulig stemmer og representanter ( l avholdende) P rot.mer~ad fra SØr og Nord 'I'rØnd: Vervekampanja vil f~ store konsekvenser for mye av det øvrige arbei Spesielt partiskolen. Det må vurderes om det i enkelte distrikt bør utsettes flrx:kih:kx høstens partiskole til våren,for at nye medlemme kan få et. skoleringstllbud utcvel grmlilsid:elen.

17 Oslo dd Her følger sirkellederveiledningsheftet, som er endel av forberedelsesmaterialet til sirkellederkurset (se skrivet av ). Trenger dere flere, så bestill via patrtikontoret. Bestilling av den nye grunnsirkelen "Bli med i AKP" gjøres gje:wnnom Studietjenester A/S. Vi tar siktre på å lage ei brosjyre som presenterer denne sirkelen. Forhåpentligvis ferdig om et par uker. Vi sender dere en bunke,uoppfordra, når den er klar. hiø$en vervesentret

18 -,... (J l Når dere får dette har ~ere forhåpentligvis vært kontakta pr. tlf. om sirkcllederkursinga denne våren. Vi beklager så mye at det ikke lot seg gjøre å få ferdig veiledningsheftet for sirkelledere før. Vi er klar over at det enkelte steder har forsinka arbeidet med å forberede disse kursa, ~jøl om innholdet i veiledningsheftet ble lagt fra;n muntlig på vervekonferansen før påske. /l Dere få-r- hei:'- t-i-l-sendt manuset t:ir IiEfftet,-uten ill ustr. o.l. Heftet bl~r prcjusert kommende uke (uke 21),og dere får tilsendt en bunke umiddelbart.. /2 Vedlagt her er også et forsl"ag til :Kursopplegg--for sirkel lederkurs a. Der~ som allerede har sendt ut kursinnkalling, bør sjølsagt holde dere til det opplegget dere har g&tt igang med,og vurdere om det er noe som evt. kan tilpasses av det vi kommer med her. Ved~aKa fra vervekonferansen (som dere har fått tilsendt tidl.) tok.; 3 o~p ~øllekursa sin betydning for kvinnevervinga. Vedlagt her følger et noatat fra Liv Finstad som utdyper hva vi mener om dette. (Innlegget fra N,1 P _.,som hun henviser til, kommer i f.k. TF) Ungddrnsforbunda er trukket med i vervesentret sentralt. Vervekonf. gikk også inn for at dette måtte skje også lokalt. Sannsynligvis vil SK vedta en opprior. av jobbinga blant ungdom i tilknytning til ver1eåret. Dvs. at vi bl.a. må hjelpe RU og NKS med øirkellcdere endel steder. Innrapportering av verving: I f.k. rutine vil det komme en instruks om hvordan ververesultater skal rapporteres utover høsten. Vi planlegger å begynne med "barometre" i KK fra ca l.sept. Men, for å få.et sikrere anslag-på -vervinga som har væ:tt til nå, enn det l.termmnrapportene vil skaffe oss ( får neppe inn 100~ nå!~, så ber vi om at dere skaffer uere ov~rtiikt fra fram til ca l.juni,og sender det til oss i over antall som er verva juni-rutina. Gcde forberedelset -og god s or:rr. er. '-c:-:rne:catslig hilser' e rvcsentret 1 (... - _~!. lj.. ).: l Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs ' partihistorie : ' 'l J c ( l,.

19 ~~-~ ~ ~ =-----~~ ~ ' HVO.RDAN DH.CDVE SIRKEL ; Gjennomgang av rc:!tningslinjene og råda som veiledning-s-heftet tar opp. (Dette heftet er en ganske komprimert oppsummering av jobbing med vervesirkler og anylser basert på dette. Det beste tror vi vil være rett og slett å ~obbe seg gjennom dette, diskutere påstandene der. Det må sjølsagt legges opp en tidsplan slik at vi kommer gjennom hele heftetikke stille målsettinga at vi skal bli "ferdige~ problemstillingene underveis. med alle Det kan være farlig å trekke f ram noen saker som viktigstfordi d't også kan være ulike lokale beho~/erfaringer- allikevel vil vi framheve at disse sakene må få en skikkelig behandlin ;: -Forarbeid og oppstarting av sirkel -Hvilke folk skal vi sikte oss inn mot/jobbe med? -Krava og tilbuda til deltakerne-og oss sjøl? -Avdelihgenes rolle i jobbinga med sirkelen (og~å når den ha:u ' starta opp) : " -MØ't e opplegga for sirkl' me -Den spesielle jobbinga med folka for å få dem til å bli medlelnmer. men 'TEMA 2: GJENN0! 1G.ANG AV STUDIEMAXERIALE -Den nye grunnsirkelen ("Bli med i AKP"). Vi foreslår at det på kursopplegg I (som de fleste distrikt bør satse p å å få til) tas ~id_til å kjøre gjennom ett av studiemøtene.eks. 2 timer til dette. For å få en politisk diskusjon&prøve ut innholdet i temaet. -Kvinnesirkelen (materiale rundt denne ble delt ut på kvinnekonferanse. Når mer foreligger blir det sendt DSa)?.nt:i-imp/ rasisme, 'T.~-,,r,. 1,- 11.-,::-:o,n vl~ tr2mgjte:r lp;r)::_-- ±"'el~ - <: r spe'. < l',-. i<:,

20 ' ' ~ j, :::... \T! FV.r:'l'J T 'i,. : -DircKtev0 rvjng/ci~kusjoner med fol~ om medlemskap -Bestemme dato og sirkelopplegg snarest,og begynne å verve folk til sirklene allerede fra nå av -Spredning av partimateriale osv. KK - arbeidet er gjennomgående det viktigste grunnlagsarbeidet vi gjør for vervinga. Hvordan ivaretar vi de spesielle vervetilt ~ka i KK-arbeidet vårt? Hvordan ivn.retar vi vervemåla i valgkampen? Valg~~mpen er partiets hovedoppgave nå framover. Men, en av målsettingene med den er også å bruke den til å skape fi:ere kommunistqr. Skal vi nå resultater her,må vi også ta spesielle tiltak, utvikle spes. metoder, (Det vil komnho-, nof' r11ateriale rundt dette i f.k. TF. Hen, det vil jc ikke L orn.,_~e 'L~t.. til medlemtuene f ~zn~ Etter at sirkeli.ec.e r- FORSLAG TIL GJENNOMFØR r-jg!->:.v KURSE'I': Alternativ I: Helgekurs (fred/lørd eller lørd/sønd) Tema l 4 timer. Tema 2: 4 timer (inkl. ett sirkelmøte) Tema 3 l time Eks: l) Ett av mølene i nye grunnsirkel 2) Tema l 3) Resten av Tema 2 4) Tema 3 (Kan være gunstig å få "prøvd" ett av sirkelmøta " al1ejiede i starten av kurset) Alternativ II: Kveldskurs (over 2 kvelder) Kveld l : Tema 2 (neppe tid til å gjennomføre et helt sirkelmøte med dette oppleggrt) Kveld 2: Tema l ~ kort på tema 3 (Tema 3 overlates i ho'jedsak til a ;.rdelingene, som uanse=-~tt-. må tliskutc:re O.LSSC SRiJ_nE ::i\.) J\J.(.. E:rila.tiv L~ ~. '' ~)~ijcl~"j)~jj...l~',_..;": r:t.. l :' ''

21 )' 'J ~ 1 \... Pd. Vervekonferansen J mars l9d7 l.llc> fii)lgenne vectak fattet om hvordan bøllekursene skal brukes i Verveåret: l. Bøllekursene bør være h ovedmetoden når d e t gjelder å verve kvi nner. 2. OSene må sikre at det finne s bøllekursledere i distriktet. 3. Avdel i ngene må føl ge opp bøllekursdeltakerne med sikte på å rekruttere blant d e m. Dett e inn l egget presiserer hva disse vedtakene innebcirer, og det følger også opp noen utfordringer som reises i M. P es innlegg om bøllekursbevegelsen i Sør-Trøndelag og kursenes plass i AKP-arbeidet. Med bøllekurs-stoffet s o m presenteres i dette nummeret av TF e r selvsagt ikke alt sagt. Komme nde kurslederkur s for nye bøllekursledere vil ta for seg forhold~t mellom AKP og Lø l l ek.ur sene. I det te i nn le~] ~-:r t p res en tror er vi noen r e tn llllj s linjer Verveutvalyet ~er.er :ør følges framover, og som DSene har et speslelt ansvar for å tilrettelegge. Hva betyr det at bø l lekurs bør være e n hovedmetode når det.; gjelder å verve kvinner? ~ Def :er - AKP som tar t att i nitiativet til og utviklet bøllekurset., Kur~ets ~olitikk og arbei dsmet oder tar u t gangspunkt i AKPs (kvinne)~olitik k. Føl gende spissformulering er dekkende : Bøl lek u r s ene er AKPs gave til kvinner som vil kaste s e g frampå. Dette bet y r imidle r tid ikke at det finnes et automatisk forho l d mel l om antall kursdeltaker e og nylnnmeldte partimedlemmer. For her er e rfa r ingene mildt sagt varierte. Noen deltakere har der o g da på kurset bestemt at de vil me lde seg inn. Mange har bl i tt nysgjerrige på hva AKP stcir t or, og kommer til å s nuse vider e i kortere el l er lenge tid. Atter andre komme r aldri til å s l utt e seg til den revo l usjonære bevegelsen. Men poenget er at bøllekurse ne er et utmerket utgangs punkt for å komme i kontakt med mange nye kvinner/miljøer, og at det finnes et stort pote11siale blant dem som Er interes~rrt i~ delta pa slike kurs. For selv om v i okstr rnt sif i:.t -" Jt~\!.1 t "!\;,P.. -_., Jt. t1] '<''1:-ltf-ln, 'l l '.' ' '

22 r()i.._ Vl r 'Jt :\. 1 i,,}.-~r ~!>.- /f t ~"~ kraf tig. D~tte betyr P\,,_l,. r t rnudc 111ed L1d l iljel. L;ra.ksis, f or bøllekursbevegelsen har 1 novedsak vært drevet av e n del kvinnelige i l dsje l e r i partiet - oy som ofte har hatt mengd e r av andre oppgaver ved s ide n av den flo t te jobben de har gjort i bøllekursb e v e g e l sen. De r s o m bøllekur s skal være en hovedmetode for verving av kvinner, betyr dette at langt flere partime d l emmer enn de som j o b b e r d i rekte med å holde k urs må delta i arbeidet. Dett e innebærer f.eks. a t andre partimedle mme r e n n kurslederne må hjelpe til med den prakti ske arranger ingen av slike kurs, s'lik Marion også nevn e r i sitt innlegg. DS e n e må ha det overordnete ansvaret for at bøllekursene f år d e n plassen i p a rtiarbeidet som d isse kursene bør ha. 2. Bellekursene må drives på lagsnivå. Grunnorgani sasjonene e r nøkkelleddet i vervearbeid og bøllekursarbeid - det e r p å lagsnivjet bøl l ekursbe vegel sen ma dri ve s derso m kurse ne ska l fj utte lling i nye medlemme r. o g det er holde kurs, må. det avtales hvordan de enkelte deltakerne kan f ølges opp. Alle bøllekursdeltakerne kan f.eks. f å ti l b ud om å delta på sirkel på en fastsatt dato, deltakerne må dis k u t e r e s me d personlig etter at kurset er avsluttet osv. Vi me ner det e r fornuftig å plassere bøllekursene i en trinnvis rekrutteringsprosess: Bøllekursene kan sees ' på som trinn l sirkel kan sees på som trinn 2. De t for å trekke kvi n ner nærme re AKP, og en d i skuter es n å b l.a. om kvinnesirklene - som i alle fal l Oslo har en de l erfaringer ~ed ; kan bli et sl_ikt trinn 2, men o g s å van-l-ige ~-tmns-irk:l:er. kan -.:s--ee s ' ~ ' ~' -l':~ :-.. ' P~ - ~-9Hl' d~t: andre trinnet. En slik trinnvis prosess må' imidlertid ~!!.l.._ ry -~ikke hindre oss i å verve d e d e l t akerne som er mod n e for å melde seg i nn ett er å ha gjennomfør t t r inn l (noen har jo tenkt på det s j ~ 1 allered e... ) 4. Flere kursledere må utdannes. I dag e r antall kursl e d e re r-.urs l edere J die;trikb t. :'v1v( x )I denne fasen vil l edelsen av SJØlve k ursa måtte være di s triktsnl Nettpublisering?.n. ved I:'."' Forvaltningsorgan -,;,..., r; for i. AKPs kr partihistorie li''l.j (:' ( ~ } ' 1r '"(' 2016 o p a

23 l'- d ] 1. '"l, J. ~ j l l. f ' kurs, som har vært en kornbi n 3. SJ on a v vanllj t,ø l lekurs (q led,.~ r- kurs. Det er AKP-ere som s kal utdann~s til kursledere. Vi sler dette kanskje selvsagte poenget, fordi det er eksempler på at enkelte distrikter tidligere - er plukket ut - når deltakere til kurslederkursene også har sendt ikke-medlemmer. OSene må a ltså systematisk diskutere o g finne ut hvem i distriktet/avdelingene som bør bli kursledere og har lyst til å bll det. Kvi ~c n e ansvarlig i distriktet bør selvsagt være en aktiv medspiller når dette bestemmes. Det beste nok om det kan holdes distriktsvise kurs lederkurs. Både DSer og avdelinger må dessuten planleggp slik at det blir mulig for enkeltmedlemmer å jobbe bøllekurs som hovedoppgave i tilknytning til egen partiavdeljng. Bøllekurs er ingen venstrehåndsoppgave! Hittil har organiseringen av kurslederkurs 2ne gått gjennom Studieforoundet Ny Verden, der n kan ko n~ a k t~s ou hjelpe ti l med å finne kurs ledere ti l lederkurset. DS ene bes 0111 <i ta kontakt med ham, dersom det ikke allerede finnes kursledere i distriktet som kan holde kurslederkurs. 5. Bestem målsetting for antall kurs/deltakere i Verveåret. Hvert distrikt bør diskutere ~n målsetting for antall bøllekurs/deltakere, på samme måte som det bestemmes målsettinger f.eks. for grunnsirkler. Det bør også vedtas en målsetting for hvor mange kursledere som skal utdannes i løpet av Verveåret. Marion tar i sitt innlegg dessuten opp hvem/hvilke miljøer vi skal prioritere å holde bøllekurs for. Også dette bør OSene diskutere :~~ - v~lge en linje for, i samarbeid med avdelingene. Bøllekursenes politisk innretting Marion tar i sitt innlegg opp det politiske innholdet i bøllekurset. Hovedinnledninga -på bøllekurset vil o1i oppdatert, og skal etter planen foreligge i løpet av tidlig høst Oppdateringa vil bl.a. bygge på Kj ersti Ericssons kommende kvinnebok. Verveutvalget er enig me d Ma rion i at innholdet i kursene må være mest mulig likt, avs. a~ d e n politiske linja må være felles. En oppdatert hoved i nn l edn i nq V l1 V <JO> n " e t vi kt i_(; r 0d skap f()r t l l L ( > ( < U l J «<" l '.' 1 l ' t ' l-,,. u te

24 ! : l. Kursene skal art dll<.jt~1 es av AKP (m-l) er uet en del kurs son1 "selges" ti] faqtoreninger nar de ska l arrangere lederkurs for kv1nnelige ti11jtsval(jte e ller med l e mmer, og der det har vært noe varierende praksis hvor høyt/lavt 1 terrenget k urset og k urslejerne skal ligge med hensyn ti l a t bøllekurset er AK Ps kurs. Det er viktig å g1 deltakerne på s like kurs klar beskjed orn hva slaqs kurs de kommer t1l. DPrsom kurset selges til en fagforening som et kurs i StudlPforbundeLs r egi (for det kan være en be t ingelse for en fagtorening som vil være såkalt parti pol i tisk nøytra l), bør kurs lederne i pre sen tas j o ne n den f ørste kur skvelden som et minumum fortelle at det er AKP som har u t v1klet kurset. Kurslederne må dessuten sjøl stå f r a m som AKF-ere (jfr. nes te punkt ). Poenget her er ikke å drive p a r t i misbruk av typen Arbeiderrartiets,.nen å sl ut t.c men vår egen sjø l;: ri 1n in a l is c ring. 2. Kurslederne må s t å f ram s o m AKPere. Det har hendt på noen k urs a t deltakerne h a r bl i tt overrasket over at de treff er lys l evende m-1 - ere. Dersom bøllekursene skal være en hovedmetode i vervi ng av kvinner, må en minimumsbetingelse være at kurslederne sjøl står fram som AKPere. Det e r altså ikke et spørsmål s o m d e n enkelte kursleder kan sjonglere med, heller i kke på kurs som selges til fagforeninger. Hvis en kursleder synes det er vanskelig å stå fram som m-l - er, må hun f å sjanse t i l å diskut ere dette før kurse t holdes slik a t innvendinger kan ryddes av veien. De tte h a r også konsekvenser for OSenes planl egging : Hemmel ige AKPmedlemmer egner seg ikke som ledere for d e nne t ypen kurs, nettopp fordi de ikke kan s tå fram. 3. verveappell" skal inn på kurset. Kursene er lagt opp sl i k at a l l e deltaker ne får sine i ndividue lle oppgaver/ utfordringer de skal løse. Oppgavene/utfordringene tar utgangspunkt i deltakernes egne erfaringer. På mange av kursene vil det delta kvinner som allerede er med i partiet. Vi foreslår at AKPeren/ e n av AKP-erne f år oppgaven å fortel l e om " Hvorfor bør kvinner melde seg inn i AKP?" Dette bør fortrinnsvis skj e på alle kurs, s l ik at e n spontan "verveappell " ;l l 1r ta ;r J ngrediens fl<".lll hv'lllpl<urs. l (, '; ' - ' ]l'. ' '' ns ly~;t. ul J.. \.._ \_t-

25 : : l \ t r i v 1ll i 'j, q.--= J J ~; r:.. l~ l:~.- ':) l.~ ()i j l :) - grunnclscr for dt::tu:. He11 li,-<;.c.;, i il.n VJ ue<jr<'ijse:t tro pu ~like:: allmenne opptordringer. V1 toresljr i stpdet at de partimedlemmer som driver slike kurs kan VPlc,.- um r1e 1 s1no avdel1nger vil diskutere kurse nes politiske 1nnhold. Dersom en kursleder ønsker en slik diskusjon, bør laget si hjertelig ja takk til det. En slik diskusjon kan dessuten også rettes inn mot lokale forhold som avdelinga jobber spesi(""lt mecl, CJ(J vil nettopp kunne få. ue gode resultater som Marion peker på. For Verveutvalget, Liv Finstad rnai-37

26 Oslo Verveansv. DS Vedlagt følger vedtaka/uttalelsene som vervekpnferansen gjorde. De er oversendt SKAU, og antas å få tilslutning. Når det gjelder de distriktsvise tallmålsettingene for bruttovervinga i verveåret, blit de sendt ut i neste rutine. Men, ut i fra landsmålsettinga på 10 % nettoøkning, vil de måtte ligge omtrent på det nivået som ble presentert på konferansen. Det kan bli snakk om noe innbyrdes justeringer, ut i fra kommentarene vi fikk. Totalmålet med 500 bruttoverva i verveåret er det foreløpig ikke tatt standpunkt til om skal offentliggjøres. Dere bruker derfor ikke det tallet, når dere skal anskueliggjør r partimålsettinga for landet. 10 % netto er det som er kjørt ut i TF. Vedlagt følger innledninga som Liv Finstad holdt på konferansen. Til bruk for dere for å dra igang diskusjonen rundt disse sakene. (Som vedtat kommer den itf - juni) kameratslig hilsen vervesentret

27 VEDTAK FRA RVs LANDSMØTE: OM RVs PROFIL OG HOVEDSAKENE I VALGKAMPEN. l. Det arbeidet RV har gjort, stilen og arbeidsmetodene er en viktig del av RVs profil, og må brukes maksimalt i valgkampen. RV har et godt ry for det kommunestyre- og fylkestingsarbeidet som er drivi, og RVere er kjent for å være aktive i kvinnebevegelsen, solidaritetsarbeid, fagbevegelsen og ulike aksjoner. RV skiller seg fra alle de andre partiene i måten å arbeide på i kommuestyrer og fylkesting: * RV er talskvinner og talsmenn for interessene til vanlige folk og ulike aksjoner. Vi fører aksjonene og sakene ti~ kvinnebevegelsen og fagforeningene og internasjonal solidaritet inn i kommunestyrer og fylkesting. Vi forbereder ikke sakene bare ved å lese sakspapirene - det viktigste for oss er å snakke med dem sakene angår og -thl{}-er søke v i r k er l i g het en b a k p a p-i-r ene.- * RV godtar ikke de snevre rammene for arbeidet i kommunestyrer og fylkesting. Vi godtar ikke de trange økonomiske rammene staten setter. Vi godtar ikke rammene for hvi-lke saker som "hører hjemme" der. Vi godtar ikke spillereglene i "det gode selskap". * RV jobber for å avsløre spillet bak kulissene og snusket i _:politi)<j_~en. _ Vi lar oss ikke binde av taushetsplikt _og politi~~ hesteh~ndel. 2. ~RV er opprørerne og den eneste virkerlige oposisjonen ~ansett hvilket parti som s t tter med flertall. Personene som står øverst på listene er viktige for å stemmer. De må gjøres kjent, og det må drives valgkamp få ikke bare RV som parti, men disse konkrete personene koamunestyrene og fylkestingene. l vinne for å inn i 3. Lokale saker og forholda i hver enkelt kommune og hvert ertkelt fylke blir de viktigste sakene for å vinne stemmer i valgkampen alle de stedene vi har grunnlag for det. 4. Avisa Klassekampen er den viktigste skriftlige propagandaen for RV og en viktig del av RVs profil. Antall abonnenter og solgte aviser betyr mye for mulighetene ved valget. RV må derfor legge vekt på verving av abonnenter til og salg av Klassekampen. 5. Mot kapitalisme - for sosialisme RV vil i denfi~ valgkampen vise at kapitalisme betyr krig, miljøødeleggel'ser, undertrykking og utbytting. Gjennom hele valgkampen vjl RV framholde sosialismen som det eneste realistiske alternativet til all den elendighe t kapitalismen skaper. Vi vil vise at privatkapitalistiske investeringer i forretningssentra og bankbygg i størr e sentra skjer på bekostning av arbeidsplassenen i distriktene og boliger, barnehager og eld reomsorg over hele landet. Vi vi l kjempe fo r nedre kollektiv e løsninger og går sterkt mot privatisering som gjør hels e og barnehager avhengig av kapitalistisk

28 profitt. Det løper to budsjetter side ved side i dette landet. Vi har de kommunale svakere og svakere budsjettene på den ene sida og næringslivets opphopning på den andre sida. Gamle, unge og sjuke må stå i kø fordi kommunekassa er tom, samtidig som kapitalistene investerer milliarder i supermarkeder og anna fjas, eller rett og slett tar med seg pengesekken utenlands. I denne sammenhengen må vi vise at AP/LO-toppene er allierte med monopolkapitalen,.og at de står i spissen for den omstrukturering som retter seg mot arbeidsfolks interesser. En viktig del av RVs profil må være å markere synet vårt på arbeiderklassen. Arbeiderklassen er den klassen som skaper verdiene, og den ledende krafta i kampen for et nytt samfunn. Av alle som stiller til valg, er det bare RV som har et slikt syn på arbeiderklassen. Andre pa r tier ser enten på arbeiderklassen som en utgiftspost eller ei resurssvak gruppe. 6. Miljspørsmål / Brundlandkommisjonen blir den viktigste landsomfattende saken til våren. Vi vil legge vekt på hvordan det kapitalistiske systemet skaper miljø-ødeleggelser, at det er umulig å løse problemene innenfor rammene av kapitalismen. Det er nødvendig med en revolusjonær omvelting av hele samfunnet i verdensmålestokk for---å - løse miljøpr<yble mene. RV - er det ene-ste - sann_e_ realpolitiske miljøpartiet. 7. Synliggjøring av kvinners gratis omsorgsarbeid, behovet for - 6 timersdagen og manglen på offentlige omsorgstilbud blir den viktigste landsomfattende saken til høsten. Vi vil fram til august samle dokumentasjon av kvinners gratis omsorgsarbeid i den enkelte kommune. Vi vil vise at kapitalismen bygger p å at k~innene tvinges til gtatis arbeid, og dokumentere behovet for barnehager, fritidshjem og ulike typer eldreomsorg. Vi vil vise det groteske i nedskjæringa i helse- og sosialsektoren. Den rammer kvinner tredobbelt, som brukere, som helsaearbeidere og som dem som tvinges til mere omsorgsarbeid. Vi vil vise at s osialisme er nødvendig om samfunnet skal ta ansvaret for omsorg s arb e idet. Vi vil knytte dokumentasj o nen ti l lokale prosjekter for bedret omsorgstilbud og 6-timersda gen. 8. Den statlige asylpolitikken, den statlige og annen rasisme og internasjonal solidaritet er viktig for RV sjøl om det er lokalvalg. Det skal lages sentralt valgmateriell om disse sakene. 9. Distriktspolitikken har hatt en sentral plass på landsmøtet og blir en l~ke sentral del i valgkampen i store deler av landet. Det skal lages sentralt ma t eriell. Det må arbeides videre med å utvikle politikken og utforme konkrete krav. 10. Boligpolitikk vil bli en av de viktigste valgkampsakene i mange kommuner. De t skal lages s e n t r a l t ma t eriell o m bo l ig p oli t i k k en.

29 11. Det må drives agitasjonen for at hver enkelt RV-stemme kan være avgjørende. RV mangla relativt få stemmer på å vinne mandat i mange kommuner ved siste valg. Noen steder mangla det få stemmer på å få flere mandater, og en del steder er det få stemmer vi kan miste uten at vi også mister representasjonen. Hver enkelt stemme teller for RV. Det kan stå om en eller noen få stemmer om en RV-repreaentant blir valgt eller ikke. En representant mere eller mindre fra DNA, SV eller Venstre betyr ikke noe. En RVer betyr forandring. DIN stemme kan avgjøre valget. 12. Flere kvinnelige listetopper og minst 50 prosent kvinner på listene. Kvinnepolitikken og kvinneprofil er et kjennemerke for RV. Det må gjenspeiles på listene. Til nå er det få kvinnelige listetopper, og det ligger an til under 50 prosent kvinner på listene. Det vil kreve mye arbeid å nå målsettinga på minst 50 prosent kvinnelige listetopper og kvinner på listene. Det må tas i bruk særegen kvinneskolering, bøllekurs og støttegruppe r som forplikt-e-r - seg ti l å fungere fr a valgkampstart til mandatperioden løper ut...

30 Faglig konferanse Våren Dersom alt har gått som det skal, har du fått tid og oppmøtested for den faglige konferansen.dette papiret her er en del av forberedelsene. Formålet med konferansen er: ~ l.oppsummere ERFARINGENE FRA DET FAGLIGE ARBEIDET DE SISTE ÅRENE. ( Dere/du skal legge fram oppsummering fra deres distrikt.oppsummeringa skal være skriftlig.de viktigste konklusjonene skal legges fram i plenum.(dere får ca 5 minutter til innledning.) I tillegg til oppsummeringene har vi bedt en kamerat om å hol de ei innledning om hva han mener er viktige saker å diskutere.de problemstillingene vi legger fram er ikke det endelige opplegget, men mat til tanken: 1 -Styringsmekanismer i den sosialdemokratiske fagbevegelsen. (Lover, arbeidstvistloven, avtaler.bedriftslojalitet.nye samarbeidssystemer osv.) -Problemet med å lede enkeltklubber og foreninger. (Når du leder ei forening så er du foreningas leder.du kan ligge venstre eller høyre, men du er foreningas leder.dette preger deg, og du er snarere "landsfaderen" enn kommunisten. -Motsigelsen mellom parti og fagbevegelse. Fagforeningene i Norge skiller seg fra alle andre fronter ved at de innhol der alt: fra bevisste til ubevisste, bevisste kommunister og bevisste sosi a l demokr a t e r. Fo r d e s om sitt'=r i posisjon i fagbevegelsen er det en nødvendighet at det skjer ei høyreutgliding.det alvorlige er at høyre ikke blir kritisert konkret, men blir gjort til et spørsmål om synd. Hva med partiet? Skal vi se på oss sjøl som klassens eller fortroppens ledelse? Er det bare en kommunist på arbeidsplassen bør vi være skeg 'sk til at ho skal ha verv.dersom de tillitsvalgte blir partiets eneste ot l fagbevegelsen, så er det ei dødslinje. ~ 2. DISKUTERE KONSKVENSENE AV OMSTILLINGSPOLITIKKEN. Den kapitalistiske verden er inne l el a vor lg r 1se - lavere vekst,store arbeidsplasser raseres, massearbeidsløshet, store miljøødeleggelser osv. Borgerskapet har kasta land etter land ut i store omstillinger hvor hensikten er å maksimalisere profitten under de nye betingelsene. Norge er også på full fart inn i denne omstillinga. Etter mi oppfatning er de fire mest sentrale sidene ved denne omstillingspolitikken: l.borgerskapet samler makta på færre hender. 2.Arbeiderklassen og fagbevegelsen splittes opp. 3.Demokratiet angripes. 4.Levestandarden angripes. Formålet med denne diskusjonen er for det første å skaffe seg en oversikt over hva det er som skjer, og hva slags planer borgerskapet har. For det andre må vi diskutere karakteren denne

31 omstillingspolitikken har.for det tredje må vi diskutere våre svar. Til forberedelser anbefaler vi å lese/friske opp: "Norge mot år 2000" hefte utgi tt av Faglig Utvalg. Røde Fane nr Nedtur f or fagbevegelsen. Røde Fane nr Ny tid i emning. "Nedskjæringer og privatisering to sider av samme sak" Faglig Bulletin nr ~ 3.HVEM MÅ GA I SPISSEN FOR KAMPEN UNDER KAPITAL I SMEN OG FOR SOSIALISMEN/KOMMUNISMEN? Hovedsaken her blir en diskusjon med utgangspunkt i Siri Jensen sine artikler om "De to spissene": Hva er det objektive grunnlage t for at arbeiderkvinnene spiller en ledende rolle? Hvordan kommer arbeidekvinnenes ledende rol le til uttrykk? Hvilke konsekvenser får denne analysa: Hvordan skal vi jobbe konkret for å organisere og forene de to spissene?(stikkord:fagorganisering, særegen kvinneorganisering i fagforeninga, KF-organisering på arbeidspl assen. Saker som kampen for 6 timers normalarbeidsdag, kvinnelønn, kamp om offentlig tilbud som barnehager osv.) Men det skal også bli p l a s s til en diskusjon om arbei derens p l a ss i partiet, og partiets arbeiderinnrett ing.det fins my e l a use standpunkter som vi må få på bordet.vi håper at denne konf eransen kan bli starten på en større, godt organisert diskusjon.trenger partiet et arbeideropprør? Forberedelsesmateriale: Følgende arti k l er av Siri Jensen: To spisser KK 12 november Kvinnene som kraft KK 13 novemoer Svar til Arne B Røde Fane nr REKRUTTERING ERE OG SALG AV KK PA ARBEIDSPLASSENE. Rekrutteringskampanja og KK-vervlnga vil komme opp i et eget punkt.vi håper å kunne sende ut mer om dette seinere. Kameratslig hilsen Tellef.

32 Oslo 4/3-87 Til alle ledere av distriktsstyrer, ~ ',]') Kjæ'1& kamerat, Som du sikkert har sett av kampanjesida i Klassekampen, har vinterkampanja for avisa fått en svært dårlig start. 58 abbonnenter første uke, 54 abbonnenter andre uke. Fortsetter det sånn, kommer vi langt, langt under målsettinga. Og vi risikerer å miste mye av det vi oppnådde i løpet av det flotte KK-året ~ En av målsettingene med KK - året var å sikre et stab i lt høyere nivå på jobbinga med a vis a, å "knytte partiet og avisa nærmere sammen". KK - året skulle nettopp i kke være " to indre og vekk me'n ", altså vekk med KK-arbeidet. Nå ser det nesten ut som det er blitt slik likevel. Hva har skjedd? Er KK-ansvarlige i DS'er og lag blitt satt på andre oppgaver? Trur vi at vi kan puste ut og hvile på laurbæra etter å ha "redda KK " en gang for alle? Noe må det være, og dette må vi finne ut av, sammen. Er det livet om å gjøre om ei vinterkampanje for KK går dårlig? Nei, isolert sett er det ikke det. Men det er livet om å gjø re både for avisa og partiet dersom vi ikke klarer å få til et jevnt, stabilt KK - arbeid på et bra niv å, dersom vi ikke klarer å konsolide re framgangene og bygge oss videre ut. Vi stå r overfor harde økonomiske angrep på avisa, antakelig i løpet av året ( 1:3 akke!1- ut va l g et ). Av tid l i g er e u L sen o L m a l er i a le har de l-e sett tallenes tale : Det finnes ingen mulighet til å samle inn eller spare seg vekk fra konsekvensene av et Bakken -an grep. Den eneste mulige strategien er en systematisk utbygging av KKs abbonnementstall, og av partiet, for å styrke avisas basis. Det flotte KK - året, som partiorganisasjonen og KK redaksjonen samme n hadde ære n for, var et veldig godt utgangspunkt for en slik strategi. Men n å risikerer vi at det utgangspunktet blir rasert i løpet av våren. Derfo r er det kritjsk at det går så dårlig med vinterkampanja. For vj trenger jo avisa. Vi trenger den eneste røsten som taler O - oppgjøret midt imot. Vi tren g er en stemme som roper når hele Norge sitter passivt og se r på at folkemordet går sin gang i de palestinske flyktningeleirene. Vi trenger noen som aldri " g lemmer" at det afghanske folket har retten til sitt eget land. Vi t ren ger ei avis der de usynli gste av de usynlige : arbeiderkvinnene, kan komme til orde. Vi trenger noen som plasserer virkeligheten på beina i gje n når hele det norske mediaetablissementet har snudd den p å hue. Dette trur jeg praktisk talt alle i partiet er enige om. Så gjelde r det å få denne enigheten til å komme til uttrykk gje nnom handling. Hva skal til? Det veit kanskje dere best, som kjenner distriktet deres, og har erfaringene fra KK-året der å bygge på. Vi ønsker ikke å komme med moralisme, mas og løfta pekefingre. I dag har vi et felles problem : Det er et gap mellom det politiske resultatet vi alle ønsker, og det arbeidet vi l

33 faktisk gjør. Dette gapet trur vi det er mulig å slå bru over, med tre midler : l) Kjærligheten til avisa som det fremste talerøret for opprøret mot det samfunnet vi lever i, 2) Saklig, politisk diskusjon om hva som er nødvendig for å møte borgerskapets forsøk på å knuse avisa (og partiet). 3) Tett, konkret organisatorisk arbeid, fra ledelsene på alle nivåer i partiet. Vi regner med at du tar de tiltakene du mener er nødvendige i ditt distrikt um i dd el b ar t, så vi ikke taper mer enn vi allerede har gjort. Det er særlig to ting vi ønsker at d u skal gjø re : l ) Kontakt KK - ansvarlig i distriktet så snart råd er 2) Lanser parola om at hvert partimedlem skal verve mi n st en a b b o nnen t. Om alle gjorde det, kom vi ga nske langt Hvis det er noe du mener bør gjøres annerledes fra partiledelsens eller KK - redaksjonens side, s å vil vi gjerne høre det. Vi må løse problemene sammen Lykke til! Kameratslig hilsen S K/AU v/ Kjersti Ericsson 2

34 "\ ).. ~. ~, " '-:;.,.: :'.:.~J,..... (.,1. : ;};. ~... ~,... ':;ft\ -.;J.. --,:l t.'. ~ ; :. "'r.... ~ ){:.~, ' '..;.;t ; :,.t.. "t '. -t~~t....., <~:'- '..,..::s~.; ~.fj~i~ :..:...t'h'.t :. ol. -' {,. r..... ~.. '. f{{ ' ~ '..., ' ' r'... t~.;.... l ~:..' ~~ , ~~==---..: "., Miraklenes tid er ikke forbi Å GJØRE mirakler er lett hvis en er Jesus. Det går an for andre også. Men lett er det ikke. Naturlover er lagd av seigt virke. Det er ~ungt å bryte loven om at sannheten blir født i Dagsrevyen, 1" loven om at alt det spennende fins i garderobeskapet til Diana Ross, loven om at arbeidsfolk er umælende, usynlige og utrendy, loven om at menneske : mann, loven om at konkurranseevnen styrer solas gang over himmelen, loven om at til den som har mye skal mere gis og den som har lite skal miste det lille han har og sist, men ikke minst: loven om at ml-rørsla er død, er død, er død er død, er DØD! Hva lages et mirakel av? Et mirakel lages av slitte skosåler trapper opp og trapper ned oppgang etter oppgang år etter år.,.;,. < dører stengt i trynet dører på gløtt dører som blir åpnet og kaffekopper. Et mirakel lages av valne fingre og hvit pust oktoberlørdagsformiddager nov~mberlørdagsformidd ager des 1mberlørdagsform iddager på torg og gatehjørner Et mirakel lages av det rastløse opprøret hos tre ungdommer i Tromsø som nekter å vokse op~ til hvite menn. Et mirakel lages av det dumpe raseriet hos dem som står på fabrikkgolvet når larmen fra maskinene har stilna for siste gaug, står der med de veldige kreftene sine og livet sydende i seg ferdig til å kastes etter bruk. Et mirakel lages av de svimlende drømmene skinnende som hvitvelsvidder, morildnetter, røsslyng-dager til en dobbeltarbeidelide plastposebærerske på Tveita. Et mirakel lages av de trassige røttene som makta prøver å luke vekk,.:;., '. ';;; 1:t ' >.,>: ' "~ :; _l\i.: '.. '' ;, :, ' > \:.,, ' fj. i 1 l 'f.,. røttene til kampene for oss til fellesskapet for oss til vissheten om at det har vært dem og oss hundreår etter hundreår...' :,'<_. '.': ~ ;C; i;:; ; i:..,.. :; : 0.,.,- ril_...-!.. _ f... - :> ;l'- ~-. l - - ~ , ~.. ~, -. : ;_. "(,~ --.._... ~..' \ ned gjennom historia.?-.... ~ "'t Et mirakel lages., :'!'... ',.. - av stoltheten mellom sku1derb1adene f.. ' stoltheten over å være "l. ~ '"T',!\\,<(~. - ;-; -~ \~~(,*' av godt, vanlig folk Et mirakel lages av innbitt, ukuelig stahet hos dem som veit at naturlover er gjort av makt., ::. f Mira~lenes tid er ikke forbi ~: tvert 1mot,...,:.f.Y. miraklenes tid rykker nærmere!,.:t Vårt vesle, daglige mirakel Skapt av så mye kjærlighet så mye hat, så mye slit og trass varsler ei tid da naturlovene ligger der knekt som sprukken asfalt og de rødeste, rauseste, ubendigste roser gror opp gjennom sprekkene og brer seg ellevilt overalt til den siste naturlov har forvitret KJERSTI ERICSSON (Prolog til Klassekampens høstball) ;,.... ~ ~ \.,t' ~:., :!.. ~- ~: ~...,. ' ~~ :,.. :,,.., ~~ ~- t"... :~,, '... ~.., ~ '. t"'' ' :...,.,

35 r.':.alsettinger VERVEÅRET Diskusjonsutkast (bare nr. l er vedtatt i årsplanen ) ~r- - ~~u-dj~i l. lo % netto ~~kni n<j ~ Bet:yr ca 500 inn brutto -eller vel det dobbelte t.t"il (.le t som kom inn brutto hvis vi legger gj.snittsnivået i 85/86 til grunn...:_~% S..'lk. t--ut. 2. Opprettholde arbeiderandelen, og styr~~ kvinneandelen og Ull!Jdomsandelen. 01-Uz, Sry~ ~!Md~ ~ j ~. 3. I<ny tte sterke bånd til omlandet vårt -som pa. rti/ko rnmun~ster. tt.v-.e. u.u;:, <P.. Jl.. "'- Llln. ~ Eks: -styrke kontakten med KK-abonnentene'..,...- ~ r..., -begynne å eksperimentere med sympatisørorganisering -markere oss klarere som kommunist -c~ r overfor arb. kamerater og omgangskrets (de som skal gjøre dette) -Spre par:tilitter at~!:_ :L forb. med aksjoner/arr. 4. Vinne tillit og få kontakter innafor de viktigste opposisjonsbevegelsene. Konsekvenser for den polit. profilen og kontaktarbeidet. 5. Forbedre partikulturen. -Bort med undertrykk.ngsrnekanismer, og utløse initi~tiv. -Spes. slåss mot kvinne- og arbeiderdiskriminering -Gi nye medlemmer makt. og skolering. -Venc1e pari:iet rn 3r utad. Mer vekt på organisering av f e lles oraksis i grunnorganisasjonrr Sette nye legal.t-illegalt modellen ut i livet.

36 AVDi~LINIJ-SDlSKtJ.~JGN OfVJ F(YLK ~KlUG Denne diskusjonen har som fonn/u "l gfi gjennom de prim;jpp 3ne for folkakrig som er lagt fram i desember TF. For ~ f~ en mest mulig konkret diskusjon, der fol k ~ ta st i llin~, vil vi bruke et tenkt eksempel l),q., el /:område som ljdrtiet i Akershus.:okal forberecle seg p:qt :'\ bruke 1 sjon. Det omri1det som Aker~)mspactiet ska.1 o m r~de t il fe l l t.) okku na ~.t ' ha som r~- e r enda ikke plukke t ut, men det er hel t sh:ker t at ornrftdet ikl<e vil ligge i umiddel1lar" na!rhet, som feks. Vestmarka eller Snebakk, fordi d i sse omradene l i geer a l tfor nær der v i må forutsette at fienden vil ha mil i t c1 ~re kon::;ent rasjoner. l Vi hd.r derfor val_st som eksempel et omrf1de som Jigger k1st for Oyeren i Aur:o;kog-Høl and. Her sha 1 part Let kart l eg:3 e nær i ngss truk tur, lage kl a.-; :Jea!Jal y se, c; ~ gjennom KF -l i -; t <:r for å Linne kontaktper.joner og en mengde and ce forl~t.~r e delser sånn at dette området kan brukes E;om et t!~o 1 r,?lde for ~Q~ bygf?,e opn en folkehi' r. De s om skal evalme:res etter c;n okkupasjon, sånn som offentl j g e personer og andre cwrn vi må regne med kan blt arrester (bla. flertallet i D ~.).skal func;ere politisk.i dette området og desr;uten ha kcm.tn.kt med den delen av parti.et s om f:;kal arueide del v i s n.lc;,ralt med rekruttering til folkehæren, sabotasjeaksjoner osv. og Jelvis Jegalt (al t som i kke er u t try1d<:el.ig forhu,it, er t illatt) ph hjemsted e t. Vi mener en evakuering av AK~ere kan for0gå uten 1 vokke oppsik t ford i det e t ter en okyupasjon v i l b l i en f olkefl y t t i ng a v tusener fra Osloomr1det til slekt o~ venner på l andsbygda. Målsettinga for f ol kehæren på nstlandet er A danne en hestesko rundt Osloomr~det som g <~r fra i 1dre 0stfold op_p i Hedemark, r:jem1om Oppland, Bus ke:cud, sørover til V c s tf o l d.-1~e l em ark. :Jtra ter, i. en <? r ~ omr jw~e t.yen, cler.fienden er 1<:ons entrert, fra l andsbygda. 1!fLr de. l el'' ht; s ll::>koen er aj ts"l o11r""det ::-1.->t for Øy e rt:nt. Vi vil 2.t d<:~ce s "kal prove dt3 almcnne retntn.css1 i.nj~n<:. 1. 'rfar tikk (:.l.<-..: n r/ t bafc:l-'; omr,gtdet 1 u.rsk O '~ - Høland. Di -~~:u tc~r ut fra m!3l8r.!ltln~a. ;:.. t folkekr : l;~: en er en politi:-; k J.<ampartj t3 o;; at den er en fo 1k8 L ;, ma~;senes, kr: ig.

37 f"t. ~'1). Ma t er i ~ l e t i TF l e~ger vekt p~ at fol kehæren bare kan ut vikl e s eg ph l an d s by ~ da utafor befolkningskonsent rasjone ne på Øs t lande t, langt fra ok!mpas j onshærens f3t øttepunkt er. Samtidie er de t ~penbar t at det vi ktigs t e rekru t terin ~s grunnlage t t il folkeha r tc: n ' -~ r ne t t opp i disse befo l kn in ~~ s kon s e nt ras jo ne ne. Hvorda n :~ k a l vi l øse de t te pro bl e rn e L? På den ene s ida skal vi forr)erede e t l~or'l rfi de j_ e t e;risgrend t 011r<}d e l angt fra der Vi b or o.::; [ ar V,ltr t l'o ] i tiske milj 0, og p ~ de n andre sida er det vå r t h j ems t ed so1n blir rekrutterings e;runnl age t f or den folkehæren som skal s t as j oner es l anet vekk. > Hvorfor ka n vi ikke bygge fol kehæren i Ask er ell_er i ~a; li1 1ge n sånn som hj ermn efronten under 1-. ri ~ en b;yt;de e;r upl1er so;n trente og delvi.s var s tasj oner-te ute i marka? Det er stor forskj (j]l på den or ~ anisa sj one n som Mi lorg hy ~de opp oe det vi kal l er en fo l kehæl M i l or~ var sm~ enhet er beregbet på s ab ot as j e operasjoner ( s om de utførte svært sk j el den ) oe som aldri utfordra tyskerne i å pe n s trid uten at de bl e tvu1get til de t. Folkehær en skal ogs& b yg ~ e s opp bla. f r a s m~ s ab ot as j e grupper, oe; de t vil kansl<. j e vær e hovedformen f or mi l i t c:c r t. mo t stand i f orhol ds vis lang tid. ~ en før el ler se i ner e vij sabo tas j eaks jonene nå e t nivå s om f i enden i kke vil ak ~e pt e r e og s ette alt i nn på å utr ydde mo t s tanden. Vi mener alt s~ at de t finnes et tak på hvor l angt motstanden i b yen ~ kan utvikl es, f ordi fienden står for sterkt her. Derf or m~ hovedvekt a legges på mots t a nd :på landshy8da. Sabot<isje OL; bygerilja vil være e n vi kti ~ s t øtte f or f ol kehæren. For f ol kehæren har et helt anne t sik t e m ~ l e nn Milorg, den skal bygges o:p p til å bl i s å sterk a t de n skal kunne hive ut oklmpas j onshæren ale i n~ Skal. den l<.unne l øse de nne a mb i siøse J1(.17f ~ ~ ~~-~se ttin ge n må de n bygges opp i e t omrl\ de s om ligger Atm_ ;2CT!J ~a.joz u t afor f i endens s t er keste l<a n 3 :; n t c ;u j (.Ill <? e. ~Ad ~"- n ~ ~ ~ oå 13 -\r de t s j ølsagt an å s pørre : 8r de t m uli ~? Er det over- ~ ~ hode t mulig å besei re e n moder ne uts t yrt ::mpermakts h;:r:r JL ~ VI, ~w 1 ~ A ~~Lo ~. i et lit e land s om Nor.e;e, overs i ktlig og med gode korn munikas j oner? Norge er t ross alt i k ~e Kina i 30 - ~ ra ell er f or de n saks ~k y l ~ FiJlippinene i da3, med sv ~re vanskel i g tilg jengel i ge f j ellomr åder og t ett juneel. S kne o m r ~dene

38 i Norge er g j e nnomv evd av skog 3 h lj. ve i ~r o~ vidda er Jett ~ over våke med 1 1elikopter og moderne o ver v ~ kings ut s ty r. De t e r dette vi g j erne vil h a diskuter t. Gir mat eria l e t j_ 1' :!!' e t rikti g svar på pr obl etne t i ~t Jykkes i t7 n nas j o n~ l -_.o Jtv. s dvt-i.j..& }1 7;{_ r evolus j onær folkekri.g mo t en supermakt? Vi vil dgs1 g j erne ha diskut ert forhol de t me l lom den nas j onale s i da a v kri gen og det r evol us j onære s i k t emhlet i det v i kaller en nas j onal revolus jonær f ol kekri g. :~:r de t sånn at 'rfartikkel en l e~ g e r ensi dig vekt p~ de t nas j ona l e og ikke t ar opp d1n andre s ida? '.

39 CJslo DS i Starte kvinnp-sil.-kel? l Som varsla i direktivheftet sist,er det igang et par kvinnesirkler i Oslo. Opplegget for den er presentert i TF-febr. Vi vil prøve å få igang ca sirkler til,på landsbasis, tjennom 8.marsbevegelsen. Noen steder har allerede etterspurt sl:kelen og har folk som vil være med. Vi tror de_'~il være mer enn nok kvinner rundt omkring til å få istand et slikt antall sirkler. Det som vil avgjøre om vi klarer det,er om vi får presentert sirkelen og spurt nok kvinner. Dessuten: om vi klarer å stille sirkelledere til dem. For å ta det siste først:sirkelledere. MØteoppleggene gjøres ferdig etterhvert som prøvesirklene i Oslo gjennomføres. Innen 8.mars vil 2-3 møter være kjørt gjennom. Punkter til innledningene og tips om gjennomføringa vil gjøres ferdig etterhvert (jfr. TF), og kan fås via partikontoret. Dere bør først finne fram til noen som kan lede sirkelen. Derfor tror vi ikke det er grunnlag for å dra igang en storstilt sirkelbevegelse i denne runden. Det vil være snakk om at distriktet peiler ut 1-2 steder,og legger opp til å skaffe deltakere der rundt 8vmars. Noen distrikt vil vel også ha problemer med i hele tatt å dra igang sirkel nå -sjøl om vi mener at det å sette av kamerater til denne jobben må nokså høyt opp på prioriteringslista,nå i igangdraginga av "verveåret". Vedlagt følger endel l{åpesedler, som presenterer sirkelen. De'c beste vil vel være å spre dem på!!!_øter, hvor det går an å ~n;1kke videre med folk og få inn påmeldinger curekt.~. Men. stder som ikke har møte,men allåj.ke vel skal starte opp sirkel, får bruke dem som de mener er best. En aktuelle målgruppe å gå på,er jenter som har gått på bøllekurs i distriktet Altså: VI BER DS TA STILLING TIL OM DERE SKAL PRØVE Å D~A EN SIRKEL I DISTRIKTET: DET VIL DA SI Å SE't'TE AV FOLK TIL Å Li.: ;-) ~: OG SIKRE! l~t DET BRR TA'rT ORGA.NISA$0RISI< GREP OH A SPØRB.E FOLK Of- i Å BLI i1ed - Pi\ 8. ~.Ji RSM~TER e.l. NB! Det er s ~ tt av plass,nederst på påmeldingsslippen, til å på evt. lokal adresse. LYKKE TIL! hilsen vervesentret det IGANG føre

40 DISTRIKTSSTYRET AD. :h'vinnekotlferansen PRIL - Hoved*ernaet er p~rtiets arbeid bl. ~nt kvjnnene i arbeiderklassen. Mer om problemstillingene står i Kv! nnebulle tinen. - Vi dekker reise f~r 2 fra hvdrt distrikt :kvi nneansvar liq + l til. 11 Gje:n1e slu:: at både KF-jobbing n g f,=t.glig erfaring, spesielt j k v inneyrker, er dekt. F :->rraq e konfer.3.nse h a cj.de svaj: del takels.:. De må i god i id sikre at noen drar. Dersom det er 11mulig å seede noen, eller hvis dere vil sende flere far egen regning, rnå vi ha beskjed i god t i d. OppmØte er ved lacrt i e cj ": n konv_. hilsen Kvinneutvalget sentralt

41 Os lo DIS'I'RIKTSTYRET!nnkalling til vervekonferanse mars MØteplikt for alle distrikt. Verveansvarlig i os-sj~ar ; møte (Som vi har kjørt ut tidl. mener vi det er natrlig -at... ~-=-lederne er verveansv., at det ryddes plass for at leder kan ~~. 9.~~e oppgava. Dette er ikke noe absolutt pålegg. Det kan være lokale forhold som gjør andre løsninger bedre. Men, uafisett : verveansvarlig skal ha tett kontakt med dagligledelsen i distr~ktet) - Målsetting med konferansen. Videreutvikle den politiske innrettinga på verveåret. Med det manes både den utadretta satsinga og den videre omstillinga av partiorganisasjonen til å kunne ta imot mange nye medlemmer. l Dessuten skal vi gå gjennom og forbedre opplegget for kolering av verveansvarlige i avdelingene og oppbygging av "sirkellederkorps ". (Som faseplanen forutsetter vi skal ha gjennomført innen sommeren). Dette betyr at vi også må sette oss inn i vervematerialet. Vi skal også oppsummere erfaringene med verving så langt (endel sirkler er allerede på gang) og bestemme noen enkeltframstøt til for perioden fram til den intensive kampanja settes igang i full bredde. Enkelte distrikt vil bli spurt spesielt om å forberede seg på å legge f ram ting på kouferansen (enten via den~e sendinga,elle r gj. direkte kontakt). Hen, alle bør legge stor l v6kt på å forberede seg godt. S i kre bl.a. inndrivinga av rapportskjemaene fra lagsbehandlinga av "verveåret". De gir en god del oversikt over utgansgpunktel i laga nå. Ta s k j e maene med. Dagsorc1eu og oppmøteavtaler følger vedlagt. o VlJL MØTT! hilsen Vervesentret.

42 RAPPORT OIV: 8. Mi\ RS Fra distri kt... (Leveres inn til SK i mars-rutina eller direkte på kvinnekonf.) l. Hvor manqe tog var det i disttiiktet? og hvor? Oppgi antall folk i de uli~e toga: Tilsvarende for møter: 2. ~~!"angø:r:ene av toga? Hvis det. var en 8.marskom.,var dt=m sammen satt av repr. fra partiet og org (hvilke?) eller enkeltpers.? I hvi lken grad ble' enkel tkvinner fra ulike yrker og miljøer mobilisert i arbeidet, i komi~een osv? Ei o 3. Parolegrunnlaqa for toga (Legg gjerne med løpeseddel) Hvilke paroler var det kamp om? Hvor måtte dere gjøre kompr.? Skriv deres egen vurdering av parolene. 4. Hvordan ble parolene vedtatt (åpne møter, i komite. )? 5. Hva gjorde DNA/Samorg i forbindelse med 8.mars? 6. Hvo r aan ble 8.mars behandla i parkiet (DS,laga, ut~alg )? 7, Ble det tatt spesielle i nitiativ i mobilise±inga? Blant. unge jente r? Ø-å arhe ;_drjplasser? Blant menn? l 8. Ble det vervf~ t medl nmmer til KF i. 8.ma.rsarb(d det? T-Iar 8.mars betydd noe for ~F-arbeid ~ t lokalt,evt. hva slags planer videre 9. Ble d8 t verva til kvinnesirkelen p~ 8.mars? Noen dirdkt evervinqer til part iet? 1.0. Er det k v j.nnepoltiske ~rganisasjone r eller mjljøe r sont ikke går i toget eller d4t øvrige arbeidet? Hvorfor ikke?, 11. Hvc3 syns dere er de viktigste problemene i 8.r.tarsarbeictet.? Hva syns der e er det viktigste dere oppnådde i år? 12. Hvor mye bj.e solgt av 8.marsnr. til KK på ste dene vi har part~avdelj. nger?

43 DAGSORDEN VERVEKONFERANSEN OP.pstart lørdag morgen(som betyr at de som ikke kan være i Oslo innen kl 08 på lørdag, må komme inn fredag kveld) Avslutning på søndag s._j_ i k at avreiser fra Oslo kan bestilles fra ca kl De _..::...:~.ka n utsette avreisa til etter 1700, bør gjøre det. Men, v i er klar over at noen må dra tidligere for å rekke hj em t i l -areetaet mand. morgen. Saksliste : 1. Det politiske grunnlaget for verving. -Den generelle politiske situasjonen, med spesiell v inkling på viktigste må l gruppene for verving. Viktigste politiske spørsmåla? Bar vi politikk på d ~ tte? Hvilke initiativer skal vi satse på? Konsekvenser for valgkampinnrettinga? j Tilstanden i p artiorganisasjonen. MiljØ og tilbud for disse nye gruppene? 2. Skolering9i/opprustninga av "vervekorpset" -Verveansvarligd i avdelingene -Sirkel leder e -(Hvordan ut v ikl~nga av offentlig-gjengen i partiet,de som nå skal være klassif isert - som l'ere, skal s kride fram, vil også ha s tor innvirkning på vervepotensialet. 3. "Straksvervinga". Oppsummeringer og videre tiltak. Materiale : Utenom det sor.t allerede er kjørt ut i forb. med "ve:rzyeåresmøtet", vil vi sende pr. post til distrikta endel saker,etterhvert. Slik som: -Utkastet til ny grunnsirkel - -Matriale rundt kvinnesirkelen -Div. notater fra distrikt o.l.,som kan gå post v e ien -Matr. i forb. med utarbeiding av "handbok for verving".. SEND OGSA fnn TIL OSS TING DERE HAR IKKE TRO AT DET ER UH~TER - ESANT! --y ØNSKER A BLA VARSLA OM SIRERLER SOM ER PÅGANG N.A, SJØL OH VI VIL DHAVE ENDEL OPPSØKENDE VIRKSO.tv!HET SJØL.

44 Til o vare faglige kontakter Sender dere en oppfordring om å øke støtten til det palestinske folket (eget skriv). Dette skrivet er internt, som et hjelpemiddel til dere og andre som har b r uk for a et. Det skulle vel være en mulighet for å få teist dette en del steder, i. o.m. alle årsmøtene som avvikles i denne tida. - I tille~ sender vi ut et undersøkelses- skjema angående arbeidstidsforkortinga. Vi ber dere om ikke å legge dette vekkm men ta kontakt med RV og bli enig om hvem tar ansvaret for å få innhenta opplysninger fra deres område. Kam. hilsen FU v/ faglig sekr. Oslo

45 j ~K STØTTEN TIL PALESTINAKOMITEEN FRA FAGBEVEGELSEN l Situa s j0nen 1 L1ban0n med t) E:. J. C:.' 1 :-- 1 :, Cl i::. \ -.:.l ' ' 'l: f : r 1 :: n Cl E l e :i. r f? r 1 E, e v- i::. l' k Lir <:\ t n (;.:-. i r-,n c=. 1 F n +.:~c::- P ~':-C m + t:,r- m<=>c.: 1 : -.:: ::: on1et... ::: ~,.omr 1e t.. f'1e n w+orandret 1 fjere ~ r. o g er barp '" i tua s. j on r:: n r-,;;\ t.. væ r i:. c:-:. o::: m n :.::: '"" ; =- [:,}.]tt ci J.::.pis, <c'e?t CIPr 1 ~. J.:-. t. E -:::. JCic.L UE?t c: :::.br,re.=.,t: llc <:. t (:ie'r-j ll ~'ivcf::l"'~ :-!nci ' ~ =,Jt. U.-:: :! :o.) : np: l \'J J Vc:\t"'E :o: n l!c ~J ::. t.lir"lci, S t".'.'. C!TI L IE':';: fi;j.ci ler- "~ -i_c :J t} t:. _i_ Jr - ~:t J l J.~?lr c.. D ~1-'1 - clc r-.. J)?~ t r=~-~- c:tc::r- "t ()r j)~ --c~e CtCIC; C' 1 1-unn C q (.!CII:.-J ti } ~,'/Cl C! f' U c. i f? t, J k k P m.l n s t. cif t c.l 7.' '~ fu : :;. :::.. ::-_.:::::,: --~ "' ri i.-. :: : J :. - ~ : 1 ',,, j. ' 'l 1- -: - f )(_ F \leil [.1 l 1 t.:: :::-... ;:. - r.._- r! v - ~- _;_ ~-,.: ' -;-.-: : , :--,....!.:.. ;T I, i r : ~ r. :: - r.i l! t t -!-; i, - t: rpt:::-~ --, '1:. c- med kr-1gen N~ nar NORWAC f ~tt penne~ t1 l utstyr som skal ~ _1{':.: + t~,- ;;::.~ l(t j )f" -!.J:::- ~ - -l "l; J n... I. l t. :--, i.:.i?-'-''' r: i--,\ r, ~ - o! Et r tt: j ~:;.t?t E-?!::,_r,-, t.l r L. r-1.;.. [ t~~ '),!Clt7 "\ "l :::.:.. lr~ ~- r.. E::::. t 1_ _,-;..- f [_!f",:;- l.l r ; :.:?.-tfi.l. l ;- l r ~s: i::c nt l LJ. l ; :: r.j.sf:-" t E :..1 f:t.. l) ::. t "i C ::::.t ~ - ~: ~..JJ. l (: (;~ r--1 tr- -.. : :~:::. r L ll.' Ci f> ~- ~'',, f= :,-,_: cj~-e-../g?~~ - 1,:-:"i_ J lf ~~t-- ~ c: ~- :: :. it :.:.-~;. r_, _;;.-,:;:_,--.,- t :. :.-~ ~ c"~:::::~ ::.- J - -~n~----~n-,;: n e ~.. _-- ;- D~ :tkke v ~rp nc t::.. r, r~cu:.,,.y,, c:, F c'.' k!:';.' r 1 F,- F! l:: r u t- t. p r.. ~-? ::, :. ; 1 1-,;.l. :=<.:' t E ":lt1j<:'f'jc--. elt fe-:\,.. r c 1 ::-.c.,.

46 ! l! De bl1r leirene vanl1gv1s i 3-6 og libanesiske mnd., og Dor der de landsbyer, som andre arbeider f ol k. d vs. l ENESTE NORSKE Ingen andre norske organisasjoner har Jobbet i Libanon p ~ stund, ikke Folkehjelp a, AlS eller Palest1na fronten. Det er heller ikke mange andre europe iske o r gani s a sjoner Ig J en. Den norske ambassaden er flyttet t 1l S yri a, men det er konta k t med NORWACs fol k i Libanon. en POLITISK STØTTE Støtte til P Ks he l seteam er politis ~ støtte ti l den pa l e- g an g funger~ som øyen v itner og f o rmidlere t1 v e s tl1oe med 1 a o ~ ~)c~ J J t:. :1 : f.? ~... F. =:-. l :; L:: c ~-- c~ D ::~- cj Ut -, n ne :"- : l-: 7 _.1 n C' F n ::::. c, t- o C-' ~- -; = i r -:::. 1. :::: ~ t 1.. :_ -~ -:... :: ;::r: -~~: ~ :--i J.r'lrlF J ~..:- l r f: r 1 ~- ER VIKT IGE er- PENGEN~ PKs tol~ Be1r-ut og Sør -Llbanon. d~rl1ge tider er d et c:::1.j. Uf:Cj-...::;n "'.. ( ) 1 r,.. -_--i_,. i::::- :, : ~r- ' ~;.: j,-::..- ~-.. r: :. nl.. ~~ ~ r r:t: : :: _,., T'.... ( ~ c {,, : f j JO ' 'l :! '. ::_;',.! -: '.1. (;,. :... _ fi'' :-,,.-. ": ~ - - c: l r-:, -, 'T......!. l~- 1.'' J,.. '. r ~:! r, :_: r 1_-: 'l j '; ~ -.-'Cl.. t: ; 1, H_T!":f',...i... : c:_; _ ~: ~ _ ; i. 1 f' T. F:, t ::;.. -~-~ 1 t.' ( _:..1 " :-,. -- Ut:'! ' --;_;, ;_ _,"';""1.. ; - : J r. -. : J. :::,;:...,- - J ~~. C,, l;:.;. : if:. f (_- J : ~--- n - ~ ;-::-! r::. ::: :- :, i., it i ~: r :.. i, 1 '.. i,] c:t ::~ r- ~ t ::: t. ~:=-(' i r. (.'l {.-1. ~, } :::. ;.:, ;;.:. j c'~--, { :;, -';, t- ~- j ~:-:, ~.-- t. j r :::, - ~,. r-- 1." ~: n--::.- f : ' ; t" t::. f{": t.-:-.' ( HLI :~ :~ f. E.L... l ~ '; T~. c::.l ac:lc-:. md J t ) M l< CJ r U.! -1 n :.=:. J n ;-eir fit ~~-!. :: r,,::d:-1:. ~-on : r ( J i t. 1,,_,. f:." : ',, t. i:'',... t l :! ' ;.;.:.::r t-:: ~:. ::;:.;:::-: J c! c -. ;er. l ::! _.,.,... _ F'J. t'; 1 e l c,.--y_' 'l ', --_,,;.,.l '... er c: I.JL) L <( t + f. l.. ' rn ~::_.: ei f. _., p.1..! F!,.. ':~ :.!.!, _.i. E'CI c- r-- E : r' i. F' F. -' ~::;pj.lt'tf.i.':':-~?ti ':: - 1 :\-'.i.cit.ec'<:"- e tt.c: (: i'l F r : U-c>!'.lE:: '"'..:: ; ;, t l'" Ci(:1f'Ci tf.'> ' ' :~..:)S::- i i : ~. l 1 rn~j t: r 1 e: ~. J 1 -~ =~ n -,E.- n ' ' [ )c: n n E: ~.. r,":.\ r c' J. E: n '-::..i: C:l.l.., 1:. f.: c,,,.. cd.1. c:?rnc: r -t- c,!.- F'L (

47 3 PKs vanlige F' U..J ) l1nje om full uavhengighet i p o litl kken, o gs ~ C)~- ~.::\ ~ :: -~ J \/ :t =~ - t :::-:; n c: r : E:;_ r- p u bl 1Ka~ 10nene fr2 \-'ET cj E~n E-1". c.1 c.l t r.n- oqr- c~:;<;;:. J \/f:' o c., : c: :i f : - J :,,..,i: : l~ r:: r- r:.-: c. 1 mer- de ~ : ""..,"~n:rr:c- g._._1 E\ l ei r:::~r c el-= -= ::'! ~-M ad 1 sl< e \/ r:~ ~ M d ~::: n. L! t., =-~ l.l 1 q F +- (-:. 1 : t::? ::= el r..? in C! r1 :.~-- t r- -.-:)_ ::.:::.. J () n ::..?r- t: :t,--:. urnu.i J Cj E' -t c:tr c J ~; 1 c' n 1 s nl,::-:: r :., 1 :rq::t c?~- 1 ~J. l 1 -~-::- rf t t:-:: n '--~:Cl,::-_ ~-- - ~:: ::: 1 :: ~ i ~-- (:.:! ~-:: l ::::::.. 1, _~_,f- l ( ~::,. :. L 1 - -:: \:'n :::1 - ~ 1 no:.: - ~ ) e r- (_; J?.! l ' F' i_:.~:;:~ t =-; n c (-;_:- ;_ D -~- -_ l r r.1... j! 1r t _ i '..li1 l :!.C l C:I~'::.:. - H: t:..::: c.' Cl~..? ('., t:~: : r' :l... i... -~ _:. n ::;.} r: (J c -~ :~ t! '. ' ' -::l j;,;.t'.l. f'.!.: 1::: " f l ;::i:::._!! i.. J :.:-.1 n L f ;- t... ~ :: :::. " ;,:.. J ~. ~ _,l 1 ~: +. +, ~ ~.. 1--' l.t.1..:1 ~....1 T:.;. c-~ :.} ()rn l c ( r; ic; ci f.- ' l i \ 1 -'-.. r;. _;:: r.. :\ t :. C :_ d... l': ' l: E:~. ; jr ;:-,~ - r ;. l 0:?. j. ~ r. æ:.,_ l '.. ~-,., t 1 f::[jf\!f:fe -~ E ; T ØTTE: :i::; mf r- c:'- t t: r.. b>?t~- yq~lf:-:>nne. HelsE 1:e<'irn- - f,:,j t ;.: <:.:u -, ': CJ ::. <:'i ~o:. t 11.1 '='' Di: m;_, tc :-.:-":, + :y t.:e::.i.f.,.. _, \.it:: ci ~:~ ffie7 Jcj r;,:-: ::.=:-E~C (E'.L JE:.-:.r.. +.;~. C:~no! - r- t1l _ C._l 0!- E'' Cl:: :" :.. ~.; :. (.1f;1 tdcjll.cj :(:.nt.c:d::t tll det "r1ettet" 0 3.(:1(li F-'1.. ~ fc-'iclllop ut'j,3lc;!:>'.'c1(.1e: : ()PP F E:lt;lllq~- kc! nta k T.E~i.. H? -t~ l r- ~lt-=-,.. r, l l~.:r lnt(q~ nl._:.:t :: :.,l.:)r,., c,c-; ~.. c nte: {i : t. E: :~c.:. n~(!'.. elet k omme ~ - g.je:::;ter- eller- ska.l ;:;.ellcies delc2c,f:i S:..JCIIlE'r-, t o ~.. E"Vf?ntut:ll

48 hjelp. lid.::<. -:;:,~:u L le. ær-;::~ qun:::tlq +o;" t~e!clqc:> ojeler' E:!t.tt:> r -~::.o m L. j.b.:\no::: fl f?r-.l t Ok U<:;: L d,.~,,,;,-o ij C : fl / t t t? ID \.l l.l q IiE' t ~~:.; r -, <:?. PKs nestleder P un e F r øs nauo Jobber p~ K~-dJ.strlb U SJo n en oq kan :~ "tte-:> cje r-: :: t f ont:h i: mt:::? I"J r-: r.::: t-c:~qllc:j E'.Ji~ ' /,:'\lq. Ciul b r,<.ncj H<:::!llet E t- q (1]<;;;1 : ) Er mec l em.::'\\' P f::. =. f3q.!.iqe ut.v~.lq, fo r eie som I :.Jen ner- r1,'<.r..-,. 4 1\ k t 1 -.'l "= t : q mar ;: 1 :=. t.- l E' n 1 n 1 ~:; t..

49 ~l ' ~~{;::,u. _,... i, Lc,i{U. 1 (~-cd hl U tg- l/, r, ; V C l. / " l l Kvinnefronten går i år ut med en oppfodring til ~ubber, foreninger, og enkeltpersoner om å ta 6 timersdagen 6. mars - i tilknytning til 8.mars som i år er en søndag, AKP(m-1) støtter denne oppfordringa! Arbeidstidsforkortelsen pr har gitt oss mange eksempler på hvordan Naf og regjeringa ønsker fleksibilitet i l arbeidstida ; selv om den de fleste steder er gjennomført som en halvtimes reduksjon. Mange steder har beholdt (eller ULVida!) å få flere fridager, mange har måte t arbeidstida daglig for gi avkall på større eller mindre nødvendige pause r. Mest ekstremt er kanskje NAFs forsøk på å defi&re hvilepauser som fritid i rundskriv til sine medlemsbedrifter. Slik at samlebåndsarbeiderne ved Friogriil ikke skulle ha krav på arbeidstidsforkortelse. Mange offentlig ansatte har 1~e spisepausen ikke lenger skulle regnes inn i fått arbeistidsforkortelse fordi arbeistida. I helsesektoren gjelder overgangsordninger og det er kamp om stillingskompensasjon. Samtidig fører det store antall leiearbeidere bl.a. i verftsindustrien og bygning til press på arbeidstidsbestemmelsene, både med hensyn til overtid, na~arbeid Og dette er bare be g y n n~lsen. og søn-og hellgdagsarbeid. Det offentlig oppnevnte Arbeidstidsutvalget, ledet av statssekre~ 1 Ted Hanis c h, kommer snart med sin innstilling. Det er allerede varslet at budskapet blir at arbeidstida bare kan forkortes (litt o g ikke mye ) dersom produksjonsutstyret i bedriftene kan utnyttes større deler av døgne!:: og om " vi er villige til å arbeide andre tider enn vi er vant ti l ". L i v Ni l som har a 11 er ed e sagt seg vi 11 i,, J til å omdefuinere hva som er ubekvem arbeidstid. Motdenne offensiven må fagbevegslen sette kravet om 6 timers normalarbeidsdag med full lønnskompensasjon. Maksimum normal daglig ramme Vi går imot økt fleksibilitet, som utelukkende betyr at arbeisgiverne får st ørre frihet til å tyne drbeidskrafta. Kravet om 6 timersdagenhar stor støtte, i fagbevegelsenog ikke minst i kvinnebevegslen. 6 timersd3gen er spissen i kvinners kamp for å være enlikeverdig del av arbeisliv og samfunn. Samtidig kan kravet om 6 timersdagen forene arbeidsfolk til kamp for en arbeidstid som tar utgangspunkt i profittjakt. folks behov, ikke kapitalens I denne situasjonen er Ta 6 timersdags aksjoen et flott initiativ, Vedta protester mot fleksibilite tso ffe nsiven - krev 6 timers normalarbeidsdag og krev at forbundet/lo setter saka

50 arbeider aktivt for kravet - støtt aksjonen. TA 6-TIMERSDAGEN 6. mars :: S tøtte til aksjonen kan uttrykkes på elere måter : Politisk streik - slikheismo~tørene i Oslo og Drammen og klubben ved Det Norske Teatret i Oslo gjo rde ifjor. Hvis dette blir nedstemt ( det er ingen grunn til ikke å prøve), fins andre alternativer. Poltisk støtte til aksjonen på klubbmøte eller i klubbstyret med oppfordring til å delta ( og job be for at dem so m vil, får fri). Dette ble gjort endel steder i 6slo i*jor. Hvis Jet e r punktmarkering på stedet kan klubben~ slutteseg til den og stille med fane og representanter (fl~t muli g) Det går også an å støtte arran geme ntet økonomisk. Politisk markering av aksjonen med klubbmøte om arbeidstidsspørsmål/kvinnespørsmål kl.l4. 30 e r og enmulighet. Vedtak i samband med 8. mars med protest mot fleksihilitetsk jø ret og krav om 6 timersdagen skulle være mulig de fleste steder. Men start ikke nederst på lista, sikt høyt. Kontakt oss raskt, dersom det er muligheter for streik. Vi kan formidle kontakt med andre som planlegger/vurderer. UANSETT hva klubben/foreninga gjør; dette er også lagt opp som en individuell aksjon, der vi oppforjrer flest mulig enkeltpersoner til å delta. Det lages MERKER og LØBESEDLER som kan bestilles fra Kvinnefronten t 1 F eller l jobb ~ 39, jobb 90. Og UANSETT hva dere gjør, sørg for at det syns. Send det til Klassekampen, til Kvinnefronten, Lil l.marskomiteen på stedet. LYKKE TIL: l -tt., ~ G., ~,.. A ~V..:_.l..t!

51 oslo TIL DS INNKAL LING TIL FAGLIG KONFER'AN'S.E _ i Vi innkaller herved til err--+n~n faglig konferanse.det har vært flere henvendelser til oss ang. en slik konferanse,derfor regner vi med at dette f a 11 er i "god jord'!--: Konferansen _,skal være 9-10 mai. Vi vil komme tilbake med en detaljert innkalling og forberedelsesmateriale i seinere rutine. Dette ønsker vi å diskutere: A: Norge mot år oppsummering/hvor står vi nå: -kvinnenes betydning (de teoretiske nyvinningene -eks. de "to spissenne' -norsk industripolitikk - oppsplitting/reduseringa av ind- proletariatet -offentlig sektor - nedskjæring/privatisering B: Hva slags monsekvenser får dete for - faglig plattform - prioritering av krefter - kvinner - kvinnearbeidsplasser C: Verveåret - innrettinga på arbeiderklassen Disse ønsker vi skal komme: Det skal komme 2 personer fra hvert distrikt. Følgende kriterier til gru nn for utvelgelse: minst ei jente skal stille - ansvarlig for faglig politikk i distrikttet. o rna legges Vi ser gjerne - hvis det er' mulig, at også offentlig sektor bl i r representert, men det er ikke et kriterium. Kam. hilsen FU o

52 Rød Valgallianse Bernt An kersgt. 6 B, Postboks 211 Sentrum, Oslo 1 Tlf. (02) Postgiro Oslo TIL RV ' s FYLKESORGANISASJONER OG DISTRIKTSSTYRER AKP(m - l) ' s RØD VALGALLIANSES LANDSMØTE - DELEGATFORDELING Rød Valgallianse skal avholde Landsmøte 21 og i Os l o. Landsmøtet skal vedta nytt program, nye vedtekter og velge nytt landsstyre. Vi har vedtatt en fo r delingsnøkkel fo r delegater. Den er utarbeida på bakgr unn av fordelinga fra forrige lands møte og justert for noen få. Det er viktig at dere snarest mulig finner fram til -de som skal på landsmøtet. Dette utfra hensynet til forberedelsene og økonomien. Reisefordeling er satt til kr : pr. de ~ legat fra hele landet. Denne er regna ut på grunnlag av at det bestilles miniprisbilletter på fly. NB!! BESTILL MINIPRISBILLETTER RASKT! Ved valg av delegater har praksis væ r t at en skal væ r e representant fra AKP(m - 1) Vi vil snarest mulig ha beskjed om h7em som kommer, slik at landsmøtepapirer kan sendes direkte til delegatene. For Ar beidsutvalget l a...v- ''\) S ct... 'i lu... r sekretær DERES FYLKE FAR DELEGATER

53 S K A U Of.~ R2SULTATENS AV Ot 1STILLI NGA 1.!~akta samles på stadig færre hender 2. Store industriarb. plasser står for fall, massearbeidsløshet i åra som kommer. ' 3. Internasjonaliseringsoffensiv, sjåvinistisk offensiv. 4. Offentlige nedskjærin~e n. 5. Omstillinga splitter arbeiderklassen, divis jonering splitter klubbene. ~ evisst underhemannine - flere leiearbeidere. Wolfgang T~echer :. Stamarbeidere 25% randarbeideee 25%, leiefolk 50~. 6. Klassefølelsen og solidariteten brytes ned. "Vi er alle i samme båt", "Vi er alle frie enkel tind i vider." Nye samarbeidssystemer jfr. KK serien om fae;bev. og framtida. Arbeiderne knyttes til sin egen bedrift. 7. Normalarbeidsdagen brytes ned. Fjernes den først i et land, kommer et ras. li.aserj_ng av norm. arb. dagen blir en konkurransefaktor. Mye å spare i off. sektor på ~ bryte ned n. a. rlae;en. Pulverisering av n. a. dagen kommer snik e nde, på en og en arb. plass og møtes i kke med en samla front. 8. Fagbevegelsen omorganiseres til forsikringsselskap Samling fra toppen i industriforbund. K.ekruttering s midler gode forsikrings ordninger ikke kamp for med lemmænes interesser. Skytøen: bare store ansvarlige for bund skal ha lov til å streike, (for de streiker nesten aldri.) 9. Distriktsraseringa skyter ny fart. 2-4ooo gardsbruk legees ned hvert år. I Nordland forsvant 6, 5% av brukene i 1985.

54 r ftotkre FT I~NB : Arbeiderklassen har fått to spisser. KJ ER NSPR OLET A.."R.I Nr ET s t år oppe i store kamper, eks - FUF, Pols tre iken o ~ s terke faglige tradisjoner, samarb. pa (.,ve r s. splittes opp, identifiserer s e g med egen bedrift. DE KVINNEJJIGE ARB EIDERNE 70% av gifte kvinner ijobb Service og oms or g viktigste s ektorer Kombinerer jobb og hjemmearbeid Avheng i g av offentlige tilbud Styrke : Allianse fagbevegel sen og kv _i nn-'? ~Y? '.r -~.c;e 1 sen Svakhe t : Mindre bevisst sin egen rolle

55 Til BÆRUM AKP Fra OSLO AKP/J STYRKING AV KK-RADHEN Il R \- er organisert hos dere (bolig?), samtidig som han er en av aktivistene i KKradioen. Radioredaksjonen har sterkt behov for å lia en kjerne av folk som kan bruke mest mulig tid på radioarbeid. Spørsmålet til dere blir derfor om han kan ha dette som HOVEDOPPGAVE inntil videre. Denne oppgava vil i så fall ha fortrinn framfor andre eksterne og/eller interne oppgaver, unntatt det å forberede seg til - og delta på avdelingsmøter. Oslo DS støtter ønsket fra radioredaksjonen. Vi kjenner imidlertid ikke til hvilken oppgave vedkommende har lokalt. KK-radioen i Oslo står foran to muligheter: enten trappe opp ved å få flere folk og bli mer profesjonell, eller stenge luka for et potensielt publikum på 90-10~000 lyttere. Gjennom radioen kan partiet og organisasjoner vi har stor innflytelse i, nå ut til langt flere mennesker enn gjennom avisa KK. Og dette kan skje gjennom en betraktelig mindre innsats av folk og penger enn avisa krever idag. Forutsetninga for å kunne utnytte disse mulighetene, er at det bygges opp et fagmiljø rundt radioen. Folk må få anledning til å gå ei "læretid'', og seinere bruke det de har lært. De store nærradioene i Oslo har mange heltidsansatte og store budsjetter. Dette muliggjør profesjonalitet og utvidet programtilbud. Lytternes forventninger påvirkes av de nye standardene. Amatørisme aksepteres ikke lenger. Bare de beste - som også klarer å skape en egen profil - vil klare å overleve. Dette gjelder også KK-radioen. DS mener at den er vel verdt å prioritere, i første omgang ved å frigjøre de som er tent på radioarbeid fra andre oppgaver. Disse folka finnes ikke noe annet sted enn i avdelingene. Derfor deme henvendelsen til dere. Kameratslig hilsen Jørn (for DS)

56 Til DS. Oslo 18/ Arbeidsprogramkonferansen er som tidligere meldt 31/1 og 1/2-87. Vi veit ikke hvem dere har tenkt å sende, om dette er bestemt osv. / Men hvis det er ålreit for dere, skulle vi gjerne hatt der, på grunn av diskusj orrene om k.vl ~.MA-c.. pd~h,~ Vi kommer til å gjøre konferansen mer som en arbeids- og skrivekonferanse enn bare en rein håndsopprekkingskonferanse, og kommer til å sette folk i grupper etter temaer. li har sendt. u~ d l a gl. brev til kamera ten, og dere vil se av brevet at vi ikke har sagt at vedkommende må stille opp, det er bare et varsel om muligheten slik at en eventuell innkalling ikke skal komme for brått på. Det er mulig at vi uansett vil må tte spesial-invitere noen folk på grunn av deres kunnskaper på bestemte områder. Men på grunn av lite penger i kassa, ville det jo være fint om DS sine ønsker og våre var sammenfallende ihvertfall noen stader. Men som sagt, dette er ikke menst som en innblanding i distriktets indre anliggender, dette er bare ment som en forespørsel. Rett etter nyttår ringer vi til DS-kontakten og snakker om dette. Dette bre vet er bare for at du/dere kan få tenkt over saka litt før vi ringer. Kameratslig hilsen J orun Gulbrandsen. ),f a~u~ ~(!t/ 1

57 Oslo DISTRIKT STYRET KONFERANSEPLAN (Det kan tenkes at noen av de interne konferansene,som dekkes av partibudsjettet,må utgå etter en nøyere Økonomisk vurdering) januar :Kassererkonf. for DS-kasserere. 3l.jan-l.febr.: ARmEIDSPROGRAMKONFERANSE 11r<a rs ~r - :RV-LANDSMØTE mars :Konf. for verveansv. i DSa 4- S.april :Konf. for kvinneansv. i DSa august oktober: :KAPITALISMEKONFERANSE/Valgkampinnspurtåpning for RV. :KR-konferanse (KK-ansv. i DSa) okt/nov :DS-lederkonferanse. Ellers vil det være en konferanse for integrert utvalg-ansvarlig og partiskolen fortsetter halvårlige konferanser for studielederne. Når det gjelder Samekonferansen,er det ikke ennå tatt endelig standpunkt til tid og omfang. Det er mulig det blir en begrensa samling av KR-ansvarlige, evt. regionsamlinger, i mai. SKAU

58 NO --nr emm M ncxtæss. nsrmunx ztzc e m rex renttnna rav..._n=x"'e!w na n Utdrag fra et notat om kamerat i partiledelsen: rekruttering,skrevet av en Notatet ~ E!_ ørst for se~- VILKARAI FOR; VERVING; -Først: GENERELT FOR PERIODEN VI ER I NA og reiser spørsmålet "hvor store kan vi bli i den før-revolusjonære perioden?" o Det legges fram endel historisk materiale som bakgrunn for påstanden om at vi er relativt stetke,kvantitativt sett. Om ikke spørsmålet om kvaliteten til partiet /hvordan partiet fungerer,må reises med større tyngde. Men, fastholder at rekruttering må bli en hovedsak for partiet - i tida framover Fordi det henger sammen med en rett innretting av partiarbeidet,og vil ha stor betydning for den kvalitative styrkinga av partiet også. Det hevdes at de viktigste faktorene for hvor store vi kan bli er de politiske konjunkturene framover og karakteren til partiet. Går så nærmere inn på dette: o P o l it i. s k ef k o n j u 11 k t ~ r ~ n ~ ; fr a mo v er'. Hevder at det viktigste å se etter i forhold til verving er hvilke bevegelser som fins/er i emning. Mener det..e.r 3 -evt. 4-større massebevegelser som!},r. "'ervemuligheter: -Kvinnebevegelsen -Anti-imp/antirasisme - i første r~kke knytta til Sør Afrika, rasisme/generell 3.verden-interesse hos yngre folk. -Opposisjonen i fagbevegelsen (ikke så mye uttelling direkte i rekruttering,men stor innvirkning på AKPs posisjon i det politiske landskapet ) -Som nr 4: Miljøbevegelsen. Hevder at partiet kan forspille vervemulighetene i disse bevegelsene dersom vi gjør det dårlig (kommer på defensiven) på andre områder som får stor betydning i det politiske livet. At vi derfor må ha grep om den politiske utviklinga og komme med utspill som har allmennpolitisk betydning, sjøl om ulike regjeringsskifter av typen vi nå har hatt/vil få, ikke vil ha spes. innflytelse på rekrutteringa til partiet, i seg sjøl.

59 2 Drøfter hvordan prinsippene og normene vi bygger partiet på har betydning for s tørr elsen og rekrutterings muligheten- og hvordan partiet ida g stå r i forhold til disse normene. Tar utgangspunkt i 3 saker: Mas s eparti el. kaderparti 7 Innret t inga av p a rtiarbeidet o g ~aniseri~ Hevder at d ~ i ikke er noe ved vå rt samfunn/vår tid,som gjør at vi skal forlcte kaderpartimodellen. Bruker noen tall fra medlemssammense t ninga vår idag for å belegge at det e r sterkt pre'ss mot å forbli kommunist i dagens Norge. At vi ikke kan forvente masseproduksjon av kommunister og at det vil kreve stor vekt p å jobbing med sjølve organisasjonen å holde på,og bygge ut,et kommuni s tparti i dag ~ ns Norge. Framhever 3 sak e r som spes ielt viktige n å,for å ~tvikle partiet som kaderp a rti s om kan styrke rekrutteringa si: Ikke at vi har tatt inn for mange de siste åra. Men, at vi har 1. lagt for lite vekt på s kolering av ny e medlemmer.partiskolen i 11 grevens tid". ',. Når vi jobber opp nivået på det kommunistiske mas~earbeidet, må vi e t ter h v e r t s ti 11 e s p ø r små l e t h y em ska l i.q.n...j.. p.a r t ei t, og hvem skal vi satse på å organisere rund!,p,q-:r,t,eib i J sympatisørorganisasjon -?. it~c-q.kka~,. 1:J, ~Nt-4~ } -Tid for å skjerpe den ideologisk~ i 1 i!!rr. 'l Ill l!;; d~ba t ten ~ ~--~--~~-- ~ ; Rundt spørsmål som har å gjøre med "hva. s~ags pprti", skal vi være, hva skal vi kreve av partimedlemmen~..,~, At vi må ta standpunkt til hva v~ skal gjø~e med ; at : så stor del av partiet nå er komm e t inn i ' "etablerte" posisjoner i samfunnet. Spørsmålet om yn gre f olk inn - flere yrkesrevolusjonære? Større økonomiske bidrag fra folk i "feite" stil~inger? Støree vekt på sent r alisme og fellesoppgaver. ikke gjennom fle r e direktiver og p~bud, en men ved å styrke kapa$$tet og handlekraft i ledelsene p å ulike nivå. Et spørsmål om ressurser,men også em hvilke politiske linjer vi legger opp videreutviklinga av parti e t etter.

60 -3-2) INNRETTINGA AV PARTIAREBDEIDET Markerer at partiplanen vi nå jobber etter stikker ut en bra kurs, s om det gjelder å følge opp. Framhever: -~~~~~~~~~~~-~~~!~~~~~gjennom partiskoleoppbygginga og vekta på å gi partiet en "up to date" politisk plattform (store kapitalisme diskusjonen). 3) ORGANISERINGA -~~~~!~~~~~~~~~~~~~~~ Vekt på kamp-enheter,ikke først og fremst møteforum. ~nstigst størrelse 7-10 Org.områder: -Større,viktige arbeidsplasser -Off.sektor i en kommune -Bevegelser/fronter vi prior. i forb. med rekruttering. -Bolig -Kommune. -Andre fora på medlemsplanet: -"Røde fora" o.l. i kommuner,bydeler og på arbeidsplasser. Alle 1-ere og 2-ere kan delta,sammen med symp. -Konferanser/seminarer på distrikts og landsplan. -Styrking av TF s om medlemsblad (og distrik blad).vurdere andre media.spes. for 3-ere, som ramler utafor møter utafor avd. Tar videre opp behova for eksternnett og kontakter 11 på tvers" mellom talsfolk Videre om organiseringa av rekrutteringssirkler, 11 Markerer at siktemålet er å dra 11 organisetmga sterkere inn mot rekruttering/"ut pa gata 11 -aktiviteter og sterkere offentlig profil. Videre at vi må ta konsekvensene av at avdelingene ikke aleine kan fylle behova for skolering og utvikling av politikk. fhar vi overdrevne forventrningor om dette idag?)

61 - 4 - Neste a vs ni tt t ar opp.j SATSINGA: FRA_IVIOVER~ l) Rekruttering må bli en dominerende sak i partiarbeidet helt fram til neste landsmøte. Fokusere skarpt på dette gjennom å holde på 1987 som et "verveår". (Det som_kanvelte denne innrettinga, er om "Bakken-forslaga" går gjennom i stor grad de nærmeste par åra. Vil i såfall tvinge oss til å sette KK-~rbe i det som "blikkfang" for partiarbeidet. SjØl om KR-jobbinga er det viktigste "grunnlagsarbeidet" vi driver for videre rekruttering, vil det konkrete arbeidet med avisa fortrenge endel di rekte rekrutteringsinitiativ.) 2) Innrettinga på rekruttering må bl.a. bety: -Utvikle stilen med å ta konkrete vervetiltak i forbindelse med aksjoner vi er oppe i (spre Eartilitteratur, knytte kontakter med folk som er interessert i partiet,tilby sirkler/studier ) -Partiet må legge ekstra vekt på å mgrkere seg på de områdene vi mener er viktigst målgrupper for rekruttering (Dvs. kvinnepål~til antiimp/antirasisme, fagbeveg, miljøpolit ). Få konsekvenser for valgkampplattformer, frontarbeid, politiske og organisatoriske initiativer ellers, disponering av ressurser osv. -Fortsette "omstillinga"/"opprustninga" av partiet i tråd med synspunktene foran. 3) Rekrutteringsoffensiven må også innebære Økt vekt på 1 symp.organisering. -Viktigste her er er å ta rekrutteringsoffensiven opp med RU og 'I N'KS Bli enige om et opplegg som betyr å jobbe sammen med dem med.:ij'å rekruttere til og bygge ut ungdoms forbunda utbygging av støtteringen for KK fortsetter. -Avklare parti-syme.organisering og starte utbygging av den. Det krever bl. a. at v i på landsmøtet i - 88 avklarer grundigere hvordan vi organisatorisk skal drive det parlamentariske arbeidet vårt 1?.V + '5y~ t.'lj. ~ 4) Framdtiftsela~ for vervearbeidet det nærmeste året er vedtaket om "faseplan for verveåret". (_ <S_.Q_,- l ~ <6-1- -r L--#1 ~ 1r :. ~qik\

62 c ) Når det gjelder målsettin~~ for landsmøteperioden, venter ~ med å ta endelig standpunkt til årsplanen for -88 vedtas Men, forutsatt at vi klarer målet for 1987,må vi i 1988 ha en nettoøkning på ca 30 % for å klare det opprinnelige landsmøteperiode-målet (Øke 20% i periodenaom helhet). Tilslutt :,. ~. o~ _N :_ TILTAK ~ ::.. :~.. (se ellers fa~eplanen). - ikke tatt med noen saker som først åg fremst angår partiledelsenl) Lage opplegg for paryidiskusjonen i jan/febr. -Grovskisse klart til ~einest 27.nov (for å få det med i des_-tf) -Utfyllende materiale må sendes ut ekstraord. i løpet av des/beg. av jan. 2) Lage ny rekrutteri ngssirkel - Ferdig innen l.febr. iflg. fristene smmsu har satt seg. 3) Starte?PP skolering/trning av "offentlig-korpset" Svært mange partimeælemmer skal nå klassifiseres for en jobb som mange føler seg usikre på/mangler trening i. Det å trene opp disse til å bli aktive parti;taisfolk er helt avgjøfemde for å få heve partiprofilen i nærmiljøa ( hvor vi skal hente inn nye medlemmer fra!). -Legges opp til mer systematisk partiskolekursing. -eamldmg av talsfolt distriktsvis/regionvis ( i Oslo dreier det seg jo om flere hundre folk!) for å diskutere viktige kampsaker og initiativer framover vinteren/våren. 4) Dra i gang en "3-gruppe",med l fra partiet, l fra RU og l fra NKS for.5trekke ungdomsforbunda med allerede fra nå av. Denne gruppa består fram til det sentrale rekrutterinqsutvalget nedsettes,tidlig på nyåret. 5) Kv~~Eesatsing allerede i høst,konsentrert rundt spredninga av poka, kon.feraps~ og pøll~_ur~~. Lage verveløpeseddel /innby til partisirkler.

63 - 6 - Rvinnesatsinga i -87 rna bygge pa flere ting,som bl.a 1 -Videre oppbygginga av!e og bøllekursbevegelsen. -Ronsekv. for valgkampprofilen. -Møter rundt omkring i landet,hvor kjente partijenter deltar. -Videre arbeid med teori og politiske liober. 7~ Student-elev-aksjonen mot Statsbud~~ettet. Aksjonsdager 27-Jlvokt,med spesiell akajons/demonstr.dag 29.okt Ved siden av EK-aalg i demonstr.: verveløpeseddel fra NKS. 9) Spredning av 6tdjheftet. Har det vært noen anmeldelse av det i KK? Videre annonsering. Koste pa oss A sende det ut til klubber/foreninger hvor vi ikke er sjøl og kan selge. 10) Sirkler 1 "oppvarmingsperioden" fram til 9.mars: Dra igang sirkler,i allefall i storbyene, leda av kjente partifolk med pågående "organisakorer" som medhjelpere. 11) "Kapitalisme-kpnferanse" ( 9-lO.mai. elv medio aug-87) Partiinit. oppe i valgkampen. Internasj. deltakelse også. Videreutvikle "mot 2000"-hetet, til ei slags "Norges-bok"?.;!_-+cr-Sp~ t-'ft-i:o.-<!j. ~ yr~;.l;j~-~~. ~ -.

64 ~--- -.,, ~ , A,...,_._.. -~----'-' '-_'--' ~ ""! 1. På grunnlag av offentleg statistikk og innsendte fylkesrappor~ar sender vi no ut ein del talmateriale om forholdet mellom stemmeberettigede, medlems - tal, KK - abonentar mm. 2. Der dette ikkje kolliderar med tryggleiken oppgir vi også tal for landsgjennomsnittet. 3. Utrekningar i forhold til stemmeberettigede er gjort etter tala. Eventl,elle feilmarginar er sannsynlegvis særs o sma. 4. Alle forholdstal for KK er rekna ut i forhold til stemmeterettigede - 83, valresul~at - 83, og for abonnementstalet er medlemstalet for lagt ~il grunn. 5. Dei ulike tala gir ein peikepinn for kor godt omlandet blir jobba med, kor god~ massearbeidet i forhold ~il landsgjennomsnittet er osv. Men for ein del fylker si~t vedkommande vil det vera ein s~or fordel å foreta tilsvarande u~rekninga r for dei stadene partiet er organisert i fylket. 6. Tala for pk~. 4 og 9 er kome fram ved å gange med Vi vonar denne oversikten også vil motivera dykk til å ta meir alvorleg på å levere dei årlege fylkes - oversiktene. Ein del fylker slurvar med dette. Det gjer det vanskelegare for oss å vurdere utviklinga av partiet som heilskap, men det gjer det også vanskelegare for oss å gje dykk tilbakemelding på dei rapportane vi får inn. Org. utvalet.

65 FYLKESSTATISTIKK for < l 1. Medlemstal i fylket. pr ({1-:, t~ ~.. - ~ 2 An ta l KK - a b. (dag og veke). pr IQ~~ ~!? /d.1.cj. l 3. RV - stemmer valg Antal ~~~. Prosent. J!... Landet.../.1~... ~ 4. Medlemmer i forhold til stemmeber ettigede Antal RV - stemmer - 83 pr. med l em. 6. An~al KK - ab. pr. medlem. pr ,0)., P1.D.l/.. pr :: rr.. pr ~ /., lj <J.., A~?.. J f ~ ~; 7. Antal RV - st.-83 pr. KK - ab. pr ~ '3.,~., \3J3.. ~ Landsgjennomsnitt pr )., ?:uJ.., PJ.3.. ~ ~l ~ 8. Antal KK - ab. pr. RV - st.-83. pr ~talj, /.. ~., J.0..f L andsgjennomsni~~ pr J.~f1, Q,.~lo., ,3. J ~; ~ J ; ~ ~ l i l 9. Antal KK - ab. i forhold r! til stemmeberet~igede pr /~.'5:, '?~ f\ O 'Æ5-!' ~.. ' 2 o y....!- r Landsgjennomsnit~ o ~:ø., /~l.Q.t. Kommentarar : Eit jevnt bra RV og KK-fylke. I forhold til storparten av fylka og landsgjennomsnittet har de eit ganske stort vervepotensiale. Styrking av eksternprofilen og verving peiker seg naturleg ut. Bedre ~olitisk mcbilisering av medlemmane? rl ~ - 1 r. ' tt -----'''"-' ~ org. utv.

66 Oslo DELTAKERE ARBEIDSPROGRAMKONFERANSEN Distriktet har rett på.. deltakere til Arbeidsprogramkpnferansen. Reiseutgifter for disse vil bli dekt av konferanseavgifta. SB:OU Oslo UTSENDING AV ARBEIDSPROGRAMMET Dere f~r"automatisk" tilsendt... eks. av Arbeidsprogrammet rundt månedskiftet aug/sept (dersom dere ikke ikke ordner det på annet vis,og varsler K/S Studietjenest~ i om dette). Det øvrige antallet hefter til distriktet må dere sjøl sørge for å skaffe,på det viset som er gjort rede for i direktivheftet). SKOU