STJØRDAL KOMMUNE Kontrollkomiteen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STJØRDAL KOMMUNE Kontrollkomiteen"

Transkript

1 STJØRDAL KOMMUNE Kontrollkomiteen Møteinnkalling Møtedato: Torsdag 12. oktober 2017 Møtetid: Kl. 09:00 STED: STJØRDAL RÅDHUS MØTEROM VÆRNES Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av sakene, må melde fra så snart som mulig til sekretariatet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksliste Sak nr. Sakstittel 023/17 Referatsaker 024/17 Orientering fra rådmannen - kommunens informasjonsog kommunikasjonsstrategi 025/17 Orientering fra SKU AS - drift og økonomi 026/17 Orientering fra rådmannen - Status mht. innholdsproduksjon mv. knyttet til Kimen 027/17 Orientering fra rådmannen - status Stjørdal museum KF 028/17 Orientering fra rådmannen - Status mht. barneverntjenesten 029/17 Notat fra rådmannen - vedlikeholdsbehovet knyttet til kommunale eiendommer og faktisk vedlikehold 030/17 Orientering fra rådmannen - etablerte rutiner og satser som benyttes i forbindelse med søknader om sosialhjelp 031/17 De oppdragsansvarlige revisorenes uavhengighetserklæringer 032/17 Orientering fra oppdragsansvarlig forvaltningsrevisor - status for revisjonsarbeidet 033/17 Orientering fra oppdragsansvarlig - revisjonsstrategien for /17 Kontrollkomiteens arbeid høsten 2017 og /17 Kontroll og tilsyn - forslag til driftsbudsjett 2018 Eventuelt Steinkjer, Einar Østereng leder Paul Stenstuen kontrollsekretær E-post: paul.stenstuen@komsek.no Dir.tlf

2 STJØRDAL KOMMUNE Kontrollkomiteen SAK 023/17 REFERATSAKER Saksgang Møtedato Saksbehandler Saksnr. Arkiv Kontrollkomiteen Paul Stenstuen 023/ Saksbehandlers forslag til vedtak Referatene tas til orientering. Referat Nr Fra/Til Tittel på dokumentet 1 VG En av tre forstår ikke hva som står i Vedlagt offentlige brev 2 Geir Åge Iversen Asfaltering Reealleen Vedlagt 3 Kommunal rapport Barnevernstjenesten i Arendal har gått fra kaos til kontroll Vedlagt 4 Bladet Sosialhjelp eksploderer Vedlagt Steinkjer Paul Stenstuen Kontrollsekretær

3 En av tre forstår ikke hva som står i offentlige brev - Norsk politikk - VG Vektklubb MinMote Godt Tek.no VGD Dine Penger E24 Mittanbud Tipster Pent Rabattkode annonse NYHETER < Nyheter Innenriks Utenriks Siste 48t Meninger En av tre forstår ikke hva som står i offentlige brev LAV FORSTÅELSE: Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) har ikke lyktes med å få offentlig sektor til å skrive brev som folk forstår innholdet i, ifølge DIFIs innbyggerundersøkelse. FOTO: FRODE HANSEN, VG Av ALF BJARNE JOHNSEN ANNONSE :58 Del på Facebook Del på Twitter ]

4 En av tre forstår ikke hva som står i offentlige brev - Norsk politikk - VG En av tre nordmenn sliter med å forstå innholdet i brev de mottar fra offentlige etater. Andelen som ikke klarer å oppfatte budskapet fra offentlige tjenestetilbud, har økt siden Kommunalminister Jan Tore Sanner (H) nøler ikke med å legge ansvaret for dette på saksbehandlere i staten og kommunene, som ikke klarer å uttrykke seg på forståelig norsk: Det er ikke flaut for folk å ikke forstå innholdet i offentlige brev. Men det er en skam for de etatene og saksbehandlerne som ikke klarer å skrive på en slik måte at folk forstår, sier Sanner til VG. Flere skjønner mindre Statens innbyggerundersøkelse for 2017 avslører at folk sliter med å skjønne innholdet i brev fra helse- og sosialtjenestene, og fra plan- og bygningskontorene. Denne saken handler om: Norsk politikk Solberg-regjeringen Språk Jan Tore Sanner annonse Undersøkelsen viser at også arbeids- og velferdsetaten Nav uttrykker seg på en måte som er vanskelig å forstå, men tross alt er Navs vedtak noe mer forståelige nå enn de var i Les også: Kirsten (82) fikk for lite i pensjon Dette er svært alvorlig. Uforståelig språk kan føre til at folk ikke får tilgang til rettigheter de faktisk har krav på. Etatene som ikke klarer å bruke menneskelig språk, må derfor skjerpe seg, sier Sanner til VG. Høsten 2013 sa den ferske kommunalministeren at han ville sette punktum for ubegripelig byråkratspråk og formuleringer som ikke var til å begripe for vanlige folk. Les mer her: Vil gjøre statens språk enklere Mislyktes Nesten fire år senere viser DIFIs innbyggerundersøkelse at folks forståelse av innholdet i brev og epost fra offentlige tjenester, er lavere nå enn i 2013 for de aller fleste etatene i undersøkelsen. Fastleger og bibliotek uttrykker seg mest begripelig, viser undersøkelsen. Kilde: DIFI innbyggerundersøkelsen, 2017 Men brev om byggesaker, hjemmehjelp, omsorgsboliger og brev fra Nav er vanskeligst å forstå. Når folk ikke skjønner hva vi skriver til dem, så ringer de, sier Sanner ]

5 En av tre forstår ikke hva som står i offentlige brev - Norsk politikk - VG 150 millioner kan spares Fra stikkprøvetester vet vi at om lag ni prosent ringer til tjenesten for å få informasjon etter at de har mottatt brev. De venter i gjennomsnitt fem minutter i telefonkø, mens samtalen når de får svar, tar om lag fire minutter. Nå skal vi halvere dette behovet, og regner med at det vil spare innbyggere og det offentlige for 150 millioner kroner, sier Sanner. Kommunalministeren sier at hans eget embetsverk også må skjerpe seg i måten de formulerer seg på: Bevisstheten er mye bedre her fordi vi har jobbet bevisst med forenklet språk. Men fortsatt sender jeg notater i retur og ber dem bruke «menneskespråk», sier Sanner. Hvorfor har du ikke lyktes bedre, fire år etter at du beordret klarere språk? Mini-ordliste for offentlige etater Avhende selge, bytte bort, gi fra seg Befordre fremme, transportere, frakte Begjære forlange, be om Erlegge betale, utrede Fravike unnlate å følge Forehavende handling, oppgave, plan Herunder under dette Nærværende denne Tarv behov, krav, trang, interesse Tilkjenne tildele ved dom (f.eks. saksomkostninger) Tilstå (ikke som i strafferetten) gi, yte (Kilder: Kommunal- og moderniseringsdepartementet, ordbøker, synonymordbøker, ordsiden.no) Dette arbeidet tar aldri slutt, men vi kan ikke slutte å skjerpe oss. Vi mener at klarspråkarbeidet nytter. Men en av grunnene, tror jeg, er at vedtak i det offentlige baserer seg på lover og forskrifter som er kompliserte og ofte med ubegripelig språk. Vi har jobbet systematisk med et klarere lovspråk. En avtale over ti år med juristutdanningen skal gjøre nye jurister mer bevisst i å uttrykke seg slik at folk forstår, sier Sanner. Les også: Satser penger på forståelig norsk 60 år gammel arvesynd Allerede i 1958 utga Statens Rasjonaliseringsdirektorat (!) en veileder for enklere språk, fordi «et klart og lettlest språk skaper et godt kontaktsforhold, mens et tungt og uklart språk skaper misforståelser og irritasjon», ifølge veilederen for 59 år siden. Sanner forsøker nå å sette noen klarere mål for hvor han vil at klarspråket til offentlig sektor skal være om fire år: I løpet av fire år må vi klare å halvere gruppen som ikke forstår innholdet i brevene. Dermed kan antallet henvendelser fra folk som ikke forstår, også halveres. Når en av tre nå sier at vedtak i enkeltsaker er vanskelig å forstå, skal den andelen reduseres til en av seks innen 2021, sier Sanner. PS: Her er ett eksempel på klarspråk: I brevet til lisensbetalere som hadde ventet med innbetalingen het det i 2009: «NRK lisensavdelingen har oversendt ovennevnte krav til Statens innkrevingssentral (SI) for innkreving med hjemmel i lov om kringkasting av 4. desember , lov om tvangsfullbyrdelse av 1. november 2005 (tvbfl) 3-1 samt forskrift om saksøktes kostnadsansvar ved tvangsfullbyrdelse 2, pkt. 2.» I 2013 ble det endret til: «Du har ikke betalt kringkastingsavgiften til NRK Lisensavdelingen. NRK har ]

6 En av tre forstår ikke hva som står i offentlige brev - Norsk politikk - VG dermed bedt Statens innkrevingssentral (SI) om å ta utlegg, slik at de skal få pengene sine.» Klikk for å se kommentarene Siste saker fra Innenriks Se neste 5 fra Innenriks annonse annonse NYHETER MENINGER VG SPORTEN VG LIVE RAMPELYS BIL TV-GUIDE VGTV VG + E-AVIS Ans. redaktør og adm. direktør: Gard Steiro Politisk redaktør: Hanne Skartveit Digitalredaktør: Ola E. Stenberg Magasinredaktør: Jane Throndsen Sentralbord VG: Ofte stilte spørsmål og kontaktinfo VG har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale fra VG for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale VG Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies) Tips oss! SMS / MMS til 2200 Ring E-post til tusentipset Annonseinfo: VG Papir, VG og VG Mobil ]

7 Fra: Einar Ostereng Til: Kopi: Paul Ivar Stenstuen; Emne: Fw: Klage på saksgang asfaltering Reealleen Dato: tirsdag 18. juli Hei. Jeg har idag blitt muntlig kontaktet av Geir Åge Iversen vedr. sak 125/17 i komite plan som komiteen behandlet i møte Jeg er kontaktet i egenskap av leder i kontrollkomiteen. Jeg ber rådmannen gjennomgå saksutredningen og behandlingen i komite plan for å få avklart om saken er utredet og behandlet riktig. Jeg ber om å bli holdt orientert. mvh. Einar Østereng leder i kontrollkomiteen. Jeg ba Original Message From: "Geir Åge Iversen" <geirage@maelegard.no> To: <eioeste@online.no> Sent: Tuesday, July 18, :23 PM Subject: Klage på saksgang asfaltering Reealleen Hei, Legger ved et utdrag fra vår klage sendt til kommunen der vi beskriver det vi mener er feil i forbindelse med saksgangen som ledet opp til vedtak i Komite Plan. Sitat: Angående vedtak om asfalt i Reealleen vedtatt av komite plan i møte , -utvalgsak 125/17, arkivsaksnr. 2017/ Som direkte berørt part i saken vil vi med dette legge inn klage på vedtaket og saksgangen som ledet opp til dette. Det går fram av sakspapirene at Rådmannen ikke har lagt fram eller vurdert alle innspill, argumenter og dokumentasjon vedrørende saken i sitt saksfremlegg. Her er det mange momenter og viktige opplysninger som ikke har blitt vurdert. Saken er ensidig belyst fra Rådmannens side. Vi ble gjort oppmerksom på det ble planlagte tiltaket gjennom brev fra Rådmannen datert ref. 2017/ Vårt svarbrev på denne henvendelsen, datert , der vi kom med våre argumenter mot planlagte tiltak, har ikke blitt vurdert i arbeidet med saken. Vi har innhentet uttalelser fra fagfolk ifb. med saken og sendt disse til Rådmannen. Dette har heller ikke blitt tatt med, hverken i vurderingen gjort i saken, eller som vedlegg i saksframlegget.

8 Vi refererer fra møteprotokoll sitat: Asfaltering av Reealleen fra Husbyaunet til E-14 ble lagt på bordet i møtet. Komitemedlemmene fikk således ikke ordinær tid til å behandle saken. Vi hadde dermed ingen mulighet for å sikre at våre argumenter og dokumenter ble presentert. Vi fikk heller ikke mulighet til å presentere yttligere informasjon vi var i ferd med å innhente. Sitat slutt. Vi fikk som nevnt i telefonsamtale med deg avslag på denne klagen i brev fra kommunen datert ref: 2017/ Avslagets eneste begrunnelse var at «dette vedtaket kan ikke påklages». Vi har fått muntlig beskjed fra komiteleder Rolf Ch. Berg at vedtaket kunne påklages. Vi håper at Kontrollkomiteen vil se på hele saksgangen. Denne saken har, slik vi har forstått det, vært diskutert både i Komite Plan og i Formannskapet. I første omgang fikk vi beskjed fra Rolf Ch. Berg at det hadde blitt besluttet at det ikke skulle asfalteres. Siden kom saken opp som en referatsak i Komite Plan. Her finner vi ingenting i møtereferatet ut over at saken kom opp som en referat sak. Vi mener det så ble besluttet i Formannskapet at det skulle bli opprettet «en sak». Så kom saken opp, uten at den stod på sakskartet, i siste møte i Komite Plan før ferien, der vedtak om asfaltering ble gjort. Vi håper at Kontrollkomiteen ser på om saken skulle vært behandlet i Formannskapet siden beslutningen om å opprette en sak på mulig asfaltering ble tatt i Formannskapet. Som nevnt for deg på telefon opplever vi nå at Etat teknisk drift har startet forberedelser til asfalteringen, og at dette skal gjennomføres så raskt som mulig, med begrunnelse i vedtaket fattet i Komite Plan. På forhånd takk. Mvh. Geir Åge Iversen og Heidrun Klevan Reealleen 222 Mæle gård 7506 Stjørdal Mob.:

9 Barnevernstjenesten i Arendal har gått fra kaos til kontroll kommunal-rapport.no Logg inn Abonner MEST LEST UNICEF bekymret: Risiko for mer barne-fattig-dom i Norge I sart-gropa for smartere byer Barnevernstjenesten i Arendal har gått fra kaos til kontroll PODKAST. Høyt sykefravær, interne konfikter, underbemanning og saksbunker som vokste. Slik var det i barnevernstjenesten i Arendal for to år siden. Politikere og administrasjon tok grep og fkk snudd utviklingen. Hør denne podkasten fra Arendalsuka om hvordan det skjedde. Tone Holmquis :54 Barnevernstjenesten hadde et sykefravær på 35 prosent på det verste. Folk sluttet. Det var ingen felleskultur. Arbeidsmiljøet var elendig. Fylkesmannen dokumenterte fristbrudd på fere områder. De sårbare barna i Arendal fkk ikke de tjenestene de hadde krav på. Barnevernstjenesten var en organisasjon i krise. Må ta tak i problemene Høyre lover fere voksne, men ikke 50 prosent pedagoger i barnehagene Ung leder: Ble sjef tross ras, usikkerhet og misillit Ber Tjøme rede-gjøre for rådmannens habilitet Mange fattige barn i byene særlig i Oslo Klima-budsjett som poli-tisk verktøy Sp lover å vurdere 51 politi-klager på nytt SISTE SAKER Bygd vil bytte kommune Bernt svarer: Tvilsomt å avtale forhånds-fakturering Høyre lover fere voksne, ]

10 Barnevernstjenesten i Arendal har gått fra kaos til kontroll kommunal-rapport.no Rådmann og politikere tok grep, engasjerte ekstern hjelp til å kartlegge problemene, og til senere å hjelpe til med oppryddingen. Verdibasert ledelse er ett stikkord for endringen. Og selvfølgelig fere stillinger, og en felles forståelse av hva som er problemet. Lær av Arendal. Det vil jeg si til andre kommuner med liknende problemer i barnevernstjenesten. Det er så viktig at politikere og administrasjon bryr seg og tar tak i problemene i barnevernet. Barnevernsleder kan ikke klare det alene. Det sier Mari Trommald, direktør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufetat). Hun har fulgt med Arendals forvandling gjennom de siste to årene, og er tilstede på Arendalsuka for å høre historien om barnevernstjenesten som tok skjea i en annen hånd. men ikke 50 prosent pedagoger i barnehagene Folke-veksen sopper nesen opp Skole-sart: Nye regler mot mobbing og mer svømming Høie vil ha egne helse-team for eldre som bor hjemme Ung veteran trapper ned Krise i Ap ikke i Norge Hun sier rådmann Harald Danielsens erkjennelse er viktig å merke seg. Og den erfarne rådmannen sa følgende om barneverntjenesten: Som rådmann har jeg holdt meg litt unna barnevernstjenesten fordi den er styrt direkte av egen lov. Det samme gjelder politikerne. Men det er det ingen grunn til. Vi må behandle barnernevarnstjenesten som en hvilken som helst kommunal tjeneste. Det er normalt at det er konfikt rundt barnevernssaker, og at mange har synspunkter når barn blir fjernet fra foreldrene. Hvis politikere og administrasjon da ikke vet hvordan barnevernet jobber, får vi problemer. Ennå ikke i mål Barnevernet i Arendal har 46 stillinger, og har det mye bedre enn for to år siden. Barnevernsleder er Iris Olsen. Nina Jentoft (Ap) er bystyrepolitiker og har ledet en tverrpolitisk gruppe med ansatte og hovedverneombud som har fulgt omstillingen i barnevernet. Torill Skår er kommunalsjef innen området helse og levekår. Disse tre hører du i denne podkasten ]

11 Barnevernstjenesten i Arendal har gått fra kaos til kontroll kommunal-rapport.no Og Arendal er ikke i mål et mål som sier at de skal være Norges beste barnevernstjeneste. Fraværet er på 11 prosent. De er ikke fulltallige. Men Fylkesmannen er fornøyd. Og de har fått kontroll og hodet over vannet med tanke på arbeidsoppgavene. FLERE ARTIKLER OM Podkas EMNER barnevern DELTA I DEBATTEN Vi setter sor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen. Bygd vil bytte kommune KOMMUNESTRUKTUR. Et fertall i bygda Bryggje i Vågsøy vil ikke følge resten av kommunen inn i nye Kinn kommune. De vil til nye Stad kommune. Bernt svarer: Tvilsomt å avtale forhånds-fakturering INNKJØP. I utgangspunktet kan ikke en kommune avtale med en leverandør å få en faktura før årsskiftet, for varer og tjenester som skal leveres året etter, forklarer jussprofessor Jan Fridthjof Bernt. Folke-veksten stopper nesten opp ØKONOMI. Nye folketall bekrefter at antallet innbyggere nå vokser langt mindre enn i tidligere år. I småkommunene faller nå innbyggertallet. Sjekk utviklingen for din kommune ]

12 Barnevernstjenesten i Arendal har gått fra kaos til kontroll kommunal-rapport.no Høyre lover fere voksne, men ikke 50 prosent pedagoger i barnehagene OPPVEKST. Høyre vil sikre fere voksne, men lover ikke 50 prosent barnehagelærere i barnehagene fremover. Skufende av kompetansepartiet Høyre, mener Utdanningsforbundet. Skole-start: Nye regler mot mobbing og mer svømming SKOLE. Flere endringer trår i kraft når skoleåret kommer i gang. Nye regler gjelder for å håndtere mobbing, og skolen kan få dagbøter hvis den ikke følger opp. Annonse Visma Unique AS Digitalisering i kommune-norge Terskelen for å bruke teknologi for å få bedre økonomi og bedre tjeneser er lavere enn noensinne. Mange kommuner har kommet langt. Og mange sår klare til å sette i gang. Her får du 3 gode tips for gode prosjekter. Høie vil ha egne helse-team for eldre som bor hjemme HELSE. Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) vil at helseteam rundt om i kommunene skal hjelpe de sykeste eldre. 30 UNGE LEDERE ]

13 Barnevernstjenesten i Arendal har gått fra kaos til kontroll kommunal-rapport.no Ung veteran trapper ned LEDELSE. Espen Andreas Volden (H) ble trolig Norges yngste utvalgsleder som 18-åring i I neste periode overlater han ledervervene til andre for å satse på yrkeskarrieren. Krise i Ap ikke i Norge KOMMENTAR. Ap klarer ikke å skape kriseforståelse blant velgerne. Derfor har partiet selv havnet i krise. Rådmannen vil granske e-poster selv STYRING. Grimstad-rådmannen vil selv ta ansvar for en omstridt gransking av ansattes e-poster i saken om ulovlige innkjøp, sa hun i formannskapet torsdag. Opplever mang-lende bemanning STORTINGSVALGET Pårørende opplever mangel på bemanning i eldreomsorgen. Kommunene er ikke gode nok til å rekruttere nyutdannete sykepleierstudenter. Det viser to nye rapporter. Fra maskot til ordfører LEDELSE. Kåre Martin Kleppe synes velgerne i Tysnes er spenstige som turte å stemme fram en 22-årig som ordfører. Han var uten politisk erfaring, og best kjent som maskot for kommunens festival Tysnesfest. (MED VIDEO) Sp lover å vurdere 51 politi-klager på nytt ]

14 Barnevernstjenesten i Arendal har gått fra kaos til kontroll kommunal-rapport.no STORTINGSVALGET Sp vil vurdere klagene fra 51 kommuner om nedleggelse av tjenestested hvis partiet kommer i regjering. Ansvarsløst, mener Frp. Utdanningsetaten vil ikke fortelle hvilke Oslo-skoler som bruker vektere SKOLE. Etter innføringen av adgangskontroll ved Bjørnholt skole har Høyre bedt om en oversikt over hvilke skoler som bruker vektere. Det får de ikke. Tilsyns-sak mot barne-hage i Buskerud OPPVEKST. Kommunen åpner tilsynssak mot barnehagen i Buskerud som etterforskes av politiet etter anmeldelse om voldsbruk over en lengre periode. Åpner for å utvide støtte til om-sorgs-boliger PLEIE OG OMSORG. Tre av fre omsorgsledere ønsker seg en utvidet støtteordning til kommunenes investeringer i omsorgsboliger. Statssekretær Lisbeth Normann (H) åpner for nye ordninger. I start-gropa for smartere byer ENERGI OG MILJØ. Gjesdal er i ferd med å bli en smart bygd mens mange av landet kommuner leter etter hvordan man skal gjøre det grønne og digitale skiftet. Smart City er tema for fere arrangementer under Arendalsuka. Vraker Høies tilskudds-ordning POLITIKK. Tre av fre kommuner mener Husbanken bør gi støtte til fere ]

15 Barnevernstjenesten i Arendal har gått fra kaos til kontroll kommunal-rapport.no ulike boliger for eldre, også uten heldøgns omsorg. Nesten ingen vil ha regjeringens nye tilskuddsordning. Skatte-taper: - Vi må skjære ned overalt ØKONOMI. I alle norske fylker vokser skatteinntektene, bortsett fra i Rogaland. Ringvirkninger av de tøfe tidene i oljevirksomheten, sier ordfører Stanley Wirak (Ap) i Sandnes. Lei riks-politikernes mas om sykehjem PLEIE OG OMSORG. Rikspolitikerne må slutte å snakke om sykehjem, og begynne å diskutere de reelle utfordringene i eldreomsorgen. Det sier omsorgssjefene i Kommunal Rapports undersøkelse. Ansvarlig redaktør og adminisrerende direktør: Britt Sofe Hesvik. Kommunal-Rapport.no er redigert på uavhengig grunnlag og etter de normer og regler som er nedfelt i Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. Kontaktinformasjon: Boks 1940 Vika, 0125 Oslo. Tlf: E-pos: redaksjon@kommunal-rapport.no. Utviklet av Ramsalt Lab på Drupal. Design Nordsröm Design ]

16

17

18

19

20

21 STJØRDAL KOMMUNE Kontrollkomite SAK 024/17 ORIENTERING FRA RÅDMANNEN - KOMMUNENS INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONSSTRATEGI Saksgang Møtedato Saksbehandler Saksnr. Arkiv Kontrollkomiteen Paul Stenstuen 024/ Saksbehandlers forslag til vedtak Kontrollkomiteen tar den gitte informasjon til orientering. Vedlegg Ingen Ikke trykte vedlegg Ingen Saksopplysninger Kontrollkomiteen har anmodet rådmannen om en orientering vedrørende arbeidet med kommunens informasjons- og kommunikasjonsstrategi. Orienteringen vil bli gitt i møte. Steinkjer Paul Stenstuen Kontrollsekretær

22 STJØRDAL KOMMUNE Kontrollkomite SAK 025/17 ORIENTERING FRA SKU AS - DRIFT OG ØKONOMI Saksgang Møtedato Saksbehandler Saksnr. Arkiv Kontrollkomiteen Paul Stenstuen 025/ Saksbehandlers forslag til vedtak Kontrollkomiteen tar den gitte informasjon til orientering. Vedlegg Ingen Ikke trykte vedlegg Ingen Saksopplysninger Kontrollkomiteen har anmodet rådmannen om en orientering fra SKU AS vedrørende status mht. drift og økonomi. Orienteringen vil bli gitt i møte. Steinkjer Paul Stenstuen Kontrollsekretær

23 STJØRDAL KOMMUNE Kontrollkomite SAK 026/17 ORINTERING FRA RÅDMANNEN - STATUS MHT. INNHOLDSPRODUKSJON MV. KNYTTET TIL KIMEN Saksgang Møtedato Saksbehandler Saksnr. Arkiv Kontrollkomiteen Paul Stenstuen 026/ Saksbehandlers forslag til vedtak Kontrollkomiteen tar den gitte informasjon til orientering. Vedlegg Ingen Ikke trykte vedlegg Ingen Saksopplysninger Kontrollkomiteen har anmodet rådmannen om en orientering fra rådmannen vedrørende status mht. innholdsproduksjon mv. knyttet til Kimen. Orienteringen vil bli gitt i møte. Steinkjer Paul Stenstuen Kontrollsekretær

24 STJØRDAL KOMMUNE Kontrollkomite SAK 027/17 ORIENTERING FRA RÅDMANNEN - STATUS MHT. STJØRDAL MUSEUM KF Saksgang Møtedato Saksbehandler Saksnr. Arkiv Kontrollkomiteen Paul Stenstuen 027/ Saksbehandlers forslag til vedtak Kontrollkomiteen tar den gitte informasjon til orientering. Vedlegg Ingen Ikke trykte vedlegg 1. Kontrollkomiteens sak 31/15 2. Kommuneloven Saksopplysninger Kontrollkomiteen har anmodet rådmannen om en orientering fra rådmannen vedørende status mht. Stjørdal museum KF. Orienteringen vil bli gitt i møte. Vurdering Saken sees som en oppfølging av kontrollkomiteens sak 31/15. Steinkjer Paul Stenstuen Kontrollsekretær

25 STJØRDAL KOMMUNE Kontrollkomite SAK 028/17 ORIENTERING FRA RÅDMANNEN - STATUS MHT. BARNEVERNTJENESTEN Saksgang Møtedato Saksbehandler Saksnr. Arkiv Kontrollkomiteen Paul Stenstuen 028/ Saksbehandlers forslag til vedtak Kontrollkomiteen tar den gitte informasjon til orientering. Vedlegg Ingen Ikke trykte vedlegg 1. Kontrollkomiteens sak 2/17 2. Lov om barnevern 3. Kommuneloven Saksopplysninger Kontrollkomiteen har anmodet rådmannen om en orientering fra rådmannen vedrørende status mht. barneverntjenesten. Orienteringen vil bli gitt i møte. Steinkjer Paul Stenstuen Kontrollsekretær

26 STJØRDAL KOMMUNE Kontrollkomite SAK 029/17 NOTAT FRA RÅDMANNEN - VEDLIKEHOLDSBEHOVET KNYTTET TIL KOMMUNALE EIENDOMMER OG FAKTISK VEDLIKEHOLD Saksgang Møtedato Saksbehandler Saksnr. Arkiv Kontrollkomiteen Paul Stenstuen 029/ Saksbehandlers forslag til vedtak Kontrollkomiteen tar den gitte informasjon til orientering. Vedlegg Ingen Ikke trykte vedlegg 1. Kontrollkomiteens sak 20/17 2. Kommuneloven med forskrifter 3. Forvaltningsloven Saksopplysninger Kontrollkomiteen fikk en muntlig orientering fra rådmannen vedrørende vedlikehold og vedlikeholdsbehov i møte den , sak 20/17. Kontrollkomiteen traff slikt vedtak i saken: «Kontrollkomiteen ber rådmannen om en skriftlig redegjørelse innen utgangen av august 2017 vedrørende vedlikeholdsbehovet knyttet til kommunale eiendommer og det faktiske vedlikehold.» En har mottatt 3 dokumenter fra rådmannen, se vedlegg. Rådmannen vil være tilstede i møte for å kunne gi ytterligere informasjon og svare på eventuelle spørsmål. Steinkjer Paul Stenstuen Kontrollsekretær

27 S T J Ø R D! L K O M M U N E E T! T T E K N I S K D R I F T E N H E T E I E N D O M V E D L I K E H O L D S P L! N E N H E T EI E N D OM

28 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 INNLEDNING... 3 BUDSJETT... 4 AREALOVERSIKT... 4 VEDLIKEHOLDSPLAN... 5 «PLANHJULET»... 5 DRIFTSOPTIMALISERING... 5 EFFEKTIV ENERGI / ENØK... 6 SKOLER... 7 ENØK... 8 Utfordringer... 8 Tiltak i Planlagt vedlikehold Prosjekt BARNEHAGER ENØK Utfordringer Tiltak i Planlagt vedlikehold Prosjekt OMSORG ENØK Utfordringer Tiltak i Planlagt vedlikehold UTLEIEBOLIGER ENØK Utfordringer Tiltak i Planlagt vedlikehold Prosjekt ADMINISTRASJON OG KULTUR ENØK utfordringer Tiltak i Planlagt vedlikehold IDRETTSBYGG ENØK Utfordringer Tiltak i Planlagt vedlikehold K J Ø P M A N N S G A T A S T J Ø R D A L 2

29 INNLEDNING Enhet Eiendom legger nå frem en revidert vedlikeholdsplan frem til Planen er et resultat av en evaluering av forrige plan fra Enhet Eiendom har nå flere medarbeidere som jobber for å samkjøre informasjon både fra byggeier og de ulike brukerne av formålsbyggene. Det har også denne gang vært utført en stor innsats fra de driftsansvarlige i kartleggingsarbeidet og all innsamlet data har blitt registrert i vårt Incit Xpand dataverktøy for FDVU-planlegging. Vi har hatt ett stort og tydeligere fokus på energi og miljø, derav også en egen energirapport i tillegg til vedlikeholdsplanen. Vi fortsetter med å oppgradere til sentralisert styring av byggenes tekniske anlegg/systemer. Stjørdal kommune fortsetter sin vekst med økende tilflytting i alle deler av kommunen. Dette medfører nye investeringsbehov både innen skole- og omsorgsbygg og i løpet av våren 2017 vil det forhåpentligvis komme politiske vedtak på hvilke bygg som prioriteres. På NTNU`s kursdager i januar d.å betegnes 2017 som det grønne skiftet. Vi «markerer» dette med innføring av BREEAM-NOR i utvikling av nye bygg. BREEAM er med på å skape bevissthet blant eiere, brukere, prosjekterende og driftsansvarlige rundt fordelene ved å se bærekraft i et livsløpsperspektiv. I tillegg vil vi innlede et samarbeid med Trondheim kommune om å benytte deres prosjekteringsveilledere i utvikling av nye bygg. For å gi både politikere og brukere et innsyn i det planlagte vedlikeholdsarbeidet viser vi et oppsett som viser mer detaljert hva vi ønsker å oppnå i 2017, mens for den resterende planperioden viser vi hvilket år de ulike forvaltningsenhetene vil få et hovedvedlikehold. Som representant for byggeier og eiendomsforvalter, vil enhet Eiendom tilstrebe at alle brukere skal kunne ha en forutsigbar standard på sine lokaler - enten det dreier seg om skoler, sykehjem, utleieboliger eller idrettsarenaer. Stjørdal, januar 2017 Bjørn Bremseth Enhetsleder Eiendom 3

30 BUDSJETT Stjørdal kommune enhet Eiendom forvalter pr. i dag en eiendomsmasse på m², inkludert 2 nyinnkjøpte eneboliger, 1 leilighet og boligkomplekset Yrkesveien 12 med 11 leiligheter. I tillegg kommer nye årlige byggeprosjekter i Stjørdal Kommune, vi vil fortsatt anse oss som en vekstkommune. Denne bygningsmassen betjenes til daglig av 34 personer / 30 hel-stillinger noe som vil si at hver stilling betjener ca m2 bygnings-areal med alle tekniske installasjoner og med byggets tilhørende totale uteområde. Det er satt av kr til drift og vedlikehold av bygninger og tilhørende uteanlegg, reparasjoner og materialer (art 1230, 1240 og 1250). Dette gir planlagte driftsmidler pr m² på kr 69,1, som da inkluderer kostnader med servicer på vent/ pestkontroll/kjøleanlegg/ heiser/dørautomatikk, brannanlegg, andre alarmanlegg samt elektriske anlegg, dette en årlig kostnad på ca. 1,2 mill. bare til servicen i post 1.241, utbedringer kommer da i tillegg, dette da i all hovedsak på post Ca 50 % av økonomiske midler avsatt på 1.230, og (kr ), pluss tilleggsbevilgning (kr. 600 ) og årets Enøk midler (kr. 800 ) totalt kr benyttes til planlagte vedlikeholdstiltak og Enøk. Gjennomføringen er svært avhengig av at man da ikke får uforutsette hendelser/kostnader på driften, det vil i så fall kunne medføre planlagte tiltak må utsettes. AREALOVERSIKT Tabellen under viser en oversikt over arealfordelingen på de forskjellige ansvarsområder ANSVARSOMRÅDER BTA M 2 ANSVARSOMRÅDER BTA M 2 Administrasjon 7495 Administrasjon 7495 Kultur Kultur Omsorg Omsorg Oppvekst Oppvekst Idrett/servicebygg for parkanlegg Park/idrettsanlegg Utleieboliger Utleieboliger SUM (m²) Sum (m2) Totalt budsjett (kr) Totalt budsjett (kr) Driftsmidler pr m² (kr) 69,1 Driftsmidler pr m² (kr) 69,7 Arealer er kontrollert og justert opp mot KOSTRA innmeldinger. Hvis man sammenligner med vedlikeholdsplanen fra 2016, så har Stjørdal kommune økt sin eiendomsmasse. I henhold til Stjørdal kommunes vedlikeholdsplan for kommunale bygg i 2010 vises det til at Forum for Offentlige Bygg og Eiendommer (FOBE) har kartlagt kommunenes utgifter til vedlikehold av sine bygninger. Ut fra disse rapportene kan det legges til grunn at normtall for vedlikehold av kommunale bygninger bør ligge i området kr pr. m². Dette viser at det Stjørdal kommune må øke de økonomiske rammer til drift og vedlikehold for å kunne opprettholde bygningene og anleggenes standard, da i henhold til normtall fra FOBE. 4

31 VE D LI K E H O L D S P L!N Det har blitt gjennomført en om fattende tilstandsanalyse av alle kommunale formålsbygg i Stjørdal kommune. Dette er gjennomført ved hjelp av egne ressurser, sammen med driftsansvarlige ved de enkelte bygg. Stjørdal kommune tar sikte på å gjennomføre dette årlig i henhold til planhjulet nedenfor. «P L!N H JU LE T Tilstandsanalyse Forslag tiltaksplan Endelig utkast Tiltaksplan Innspill Innspill Grunnlag budsjett Innen skal det være gjennomført tilstandsregistrering med eventuell påfølgende tilstandsanalyser av adm., og kulturbygg Innen skal det være gjennomført tilstandsregistrering med eventuell påfølgende tilstan dsanalyser av utleieboliger Innen skal det være gjennomført tilstandsregistrering med eventuell påfølgende tilstandsanalyser av samtlige omsorgsbygg Innen skal det være gjennomført tilstandsregistrering med eventuelle påfølgende tilst andsanalyser av samtlige skole og barnehage bygg. Planhjulet viser hvordan planarbeidet skal foregå gjennom året og teksten under beskriver hvordan rulleringen vil foregå i løpet av en tre årsperiode. Målet med planen er å få en god oversikt og e t t konti nuerlig og godt vedlikehold på alle kommunens bygg. For hvert år vil det utarbeides en detaljert tiltaksplan. Denne vil ivareta langtidsplanlagte oppgaver og behov meldt inn fra enhetene. Alle enkelttiltak vurderes ut fra budsjettrammer, alvorlighetsgrad o g hvordan de kan koordineres med andre tiltak som er planlagt på enheten. I de tilfeller hvor det oppdages større avvik og omfattende mangler, vil eksterne ressurser kobles inn for en grundigere gjennomgang av bygningen. Ved å fordele a lle bygg og eiendom mer over en 3 - årsperiode vil man i større grad kunne sørge for at det blir foretatt hovedvedlikehold på samtlige bygg. D RI F TSOPTI M!LI SE RI N G Stjørdal kommune jobber kontinuerlig med å optimalisere og løse drifts - og vedlikeholdsoppgaver på en mer effekt iv og hensiktsmessig måte, og samtidig tilfredsstille 5

32 økte krav innen miljø og energi. Det blir periodevis lyst ut vedlikeholdsoppgaver på områder vi selv ikke har tilstrekkelig kunnskap/godkjenninger, dette da på El, ventilasjon, kjøling, brannsystem, innbruddsalarmer, bekjempelse av utøy etc, en kostnad som krever en vesentlig del av budsjett. I kommuneplanens samfunnsdel for Stjørdal kommune er det et eget delkapittel om klima og energi. I planen beskrives det flere tiltak med direkte relevans til forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale bygg. To viktige punkter i planen: Det tilrettelegges for styring av kommunens tekniske anlegg ved hjelp av nettbaserte løsninger for SD, EOS og FDV-dokumentasjon. Kompetanseutvikling av driftspersonellet gjennom kurs og veiledning. Stjørdal kommune har tatt grep ved å satse på EOS-loggen, digitalisere FDV-arkivet samt håndtere driftsoppgaver med nettbaserte løsninger. Et annet viktig område for drift av bygg er sentral driftskontroll (SD). Dette er ett av de viktigste driftsrelaterte verktøyene for styring og kontroll av tekniske anlegg på byggene samt for energiøkonomisering. De senere års stadig strengere krav til rasjonell drift gjør det også vanskelig å drifte ett bygg optimalt uten SD-verktøy. De nyeste anleggene er levert med SD-verktøy, og de fleste av disse anleggene er nå tilknyttet kommunens intranett. For de eldre anleggene er situasjonen vanskeligere, med utdaterte og ustabile styringsanlegg. Aktiv registrering og analyse av bygningenes energibruk danner beslutningsgrunnlag i FDVarbeidet. Relevant historisk energidata er også meget nyttig i prosjektfasen ved nybygg og rehabilitering av eksisterende bygg. I de senere årene har også den miljømessige siden ved kommunens energibruk havnet mer i fokus. Dette har påvirket valg av tekniske løsninger ved nye bygg samt ved rehabilitering av eksisterende bygg. Energibruk i bygninger styres av flere faktorer. Strengere byggeforskrifter har gitt oss tettere og bedre isolerte hus, men har også gitt oss større driftsmessige utfordringer. Nye og avanserte varme- og ventilasjonsanlegg er med å sikre en energiriktig drift, men kan være krevende i FDV-sammenheng. For eldre tekniske anlegg med dårlig styring kan det være svært gunstig og eller absolutt nødvendig med en oppgradering av bygningens styresystem. Et av Stjørdal kommunes viktigste satsninger innen driftsoptimalisering de kommende år er å jobbe mot å implementere gode SD-verktøy i alle bygg. EFFEKTIV ENERGI / ENØK Stjørdal kommune har i mange år også arbeidet med energiøkonomisering (ENØK). Målet med ENØK er å benytte energi på en effektiv og økonomisk riktig måte, uten at det går ut over kvaliteten på en levert tjeneste. I starten ble det i ENØK-arbeidet fokusert på enkle, effektive og ikke minst økonomisk gunstige tiltak i eksisterende anlegg. Et begrep som brukes i stadig større grad er energiledelse. Gjennom energiledelse blir energibruk håndtert på samme måte som øvrige fagfelt innen FDV. Dette kommer best til uttrykk gjennom kommunens satsing på EOS-loggen, som er et nettbasert energioppfølgingssystem Entro Optima Energi. Med dette systemet får man blant annet en grafisk fremstilling av energibruk i alle bygg, og kan bruke dette til påvise unormalt høy energibruk og gjennomføre enøktiltak. Det vises videre til energirapporten som vedlegg til vedlikeholdsplanen hvordan Stjørdal kommune jobber med ENØK. 6

33 r le o k S SKOLER 7

34 Skolebygg utgjør ca.35 % av Stjørdal kommunes bygningsareal og krever derfor en stor del av budsjettet når det gjelder drift og vedlikehold. Noen skolebygg er fremdeles i garantifase og krever kun ordinær drift og vedlikehold, mens andre skolebygg er gamle og/eller har en utforming som gjør de krevende og kostbare å vedlikeholde. De eldste skolebyggene er Hegra barneskole, Haraldreina skole og Halsen barneskole. Her foreligger det planer for nybygg ved 2 av disse skolene, Hegra b skole har fått satt opp paviljong for avlasting av plassmangelen. Vedlikeholdsoppgaver som prioriteres er oppgaver hvor sikkerheten er berørt. Deretter kommer hovedvedlikehold som skallsikring, tak, fasade (inklusive vinduer og dører) samt renovering av luftbehandlingsanlegg. Parallelt med dette vil det gjennomføres utbedring av energistyring. Etat oppvekst og kultur jobber sammen med Kommuneoverlegen for å påse at forskrift om miljørettet helsevern i skoler mv. følges. Kommuneoverlegen har fått delegert ansvar for å påse at forskriftene blir fulgt. Som et ledd i å forebygge avvik har alle rektorer, enhetsledere og institusjonsledere gjennomført en egengodkjenning av sine bygg som har blitt oversendt og godkjent av Kommuneoverlegen. Denne egen-godkjenningen samkjøres med driftsansvarliges egne internkontroller. Målet er at alle kjente avvik skal utbedres og således sørge for at samtlige formålsbygg forblir godkjente. ENØK Skoler og oppvekstsentre er preget av stor variasjon i driftsmønsteret gjennom døgnet, uken og året. Skoler med høy grad av automatisering er lettere å drive energiøkonomisk. Dette henger selvfølgelig også sammen med andre kvaliteter ved de respektive bygg som bygningskropp, varmeanlegg og ventilasjonsanlegg. For nye skolebygg er det mest hensiktsmessig å installere høyeffektive ventilasjons- gjenvinnere og driftssikre varmepumper spesielt hvor fjernvarme-tilkobling ikke er mulig. Hegra barneskole har for eksempel en enkel styring av varme og ventilasjon, og bygningsmassen er dårligere isolert enn hos mer moderne bygg. Det samme er tilfelle for Hegra ungdomsskole. Her er det de senere årene gjort tiltak for økt driftsoptimalisering bl.a. gjennom bedre skallsikring. De skolene med bedre kvalitet er de som er kompakte, godt isolert og med bedre styring av tekniske anlegg, eksempelvis er dette Fosslia barneskole og Halsen Ungdomsskole. For skolebygg er også noe å hente på å bevisstgjøre brukere av byggene til å spare energi gjennom for eksempel komprimere driftstiden for skolene, herunder også utleie av skolelokalet etter skoletid, bevisstgjøring gjennom økt kunnskap. Dette innebærer at det må settes av ressurser som bidrar til stimulering for dette. UTFORDRINGER Flere av kommunens skoler har i dag utfordringer i forhold til byggeteknisk slitasje og alder. Dette gjelder blant annet Haraldreina barneskole, Skjelstadmark oppvekstsenter, Hegra barneskole, Halsen barneskole og Hegra ungdomsskole. Utfordringene består ofte av fukt og klimaskader i bygningskroppen. Et annet problem er setninger/bevegelser i grunnen som forårsaker sprekker og riss i konstruksjonen. I sum er dette skader som er så omfattende at det veldig ofte har blitt etterslep på grunn av manglende ressurser. Flere av de ovennevnte byggene forfaller raskere enn enhet eiendom har ressurser til for å kunne opprettholde en god bygg - og energiteknisk standard. Tendensen er også veldig tydelig hvis man sammenligner antall årlige driftsoppgaver på de forskjellige skolene i 8

35 dataprogramvaren Incit Xpand (BES). For eksempel er årlige driftsoppgaver mange flere for eldre skoler sammenlignet med nye skoler. Dette er også naturlig, men nettopp derfor er det så viktig å kunne ha ressurser nok til å utføre/utbedre en driftsoppgave i det øyeblikk et problem oppstår. Et problem over tid fører gjerne til flere. Hvis man sammenligner Hegra barneskole med Fosslia barneskole i spesifikt energiforbruk (grafer side 8) Ser man at Hegra barneskole har et betydelig høyere energiforbruk på ca. 200 KWh/m2 år, sammenlignet med Fosslia barneskole på ca. 80 KWh/m2 år. Energikostnaden er altså over dobbelt så høy for Hegra barneskole. Det skal sies at disse skolene har en stor forskjell i byggeår, uansett illustrerer dette bare noe av behovet skolene har for oppgradering og renovering av bygg og energitekniske anlegg. Man kunne også tatt flere eksempler og sammenlignet. TILTAK I 2017 Sted Beskrivelse av tiltak Type Flormo Skole Utskifting av 2 stk ventanlegg kr. 350 Enøk Haraldreina skole Rehabilitering av 1 stk ventilasjonsanlegg kr. 100 Legging av nytt gulvbelegg på 3 kl rom 60 Enøk Byggtek Solskjerming av 3 kontorer kr. 25 Nye vinduer på Bibliotek kr. 15 Hegra ungdomsskole Oppgradering av brann/ el-installasjoner 50 Tiltak ventilasjon Svømmehall (?) Ny varmepumpe/kilde v/ inngangsdør/parti Kr. 25 Byggtek Enøk Skatval skole Nye vinduer mot vest, ett kl rom kr. 15 Utvidelse av parkering m/ droppsone (?) Asfalt i gangsone rundt skolen (?) Stokkan u.skole Stålmonument ferdig males Byggtek Hvit fasede/betong males kr. 25 Elvran OS Utvidelse av parkering mot sør/øst kr. 20 Utvidelse av gangvei rundt nordside (?) Garasje / bod for lagring av utstyr (?) Byggtek Nytt gjerde mot Ytteråsveien kr. 10 Lånke skole Renovering garderober i gymbygg kr. 350 Byggtek Halsen u skole Verksted bygg ny bordkledning kr. 15 Varme/kjølepumpe defekt..skifts/rep. 500 Kvislabakken skole Beising av Rødbygget kr. 50 Ny garderobe SFO kr. 120 Nye gulvbelegg SFO kr. 100 Øke/ny inngang til varemottak kr. 25 Asfalt ca 100m2 v/leikeapp (?) Hegra barneskole Ny ytterkledning på gavl vegg mot vest 25 Nytt gulvbelegg i korridor v/inngang kr 5 Byggtek Byggtek Byggtek 9

36 Vurder tiltak gjenvinner/batt på 3601 (?) Åpne for mer luft inn til fyrrom kr. 5 Skifte dørlås så dette blir likt på alle ytterdører (?) kr. 10 Legg nytt tak med tilstrekkelig fall over SFO. kr. 50 Totalsum (estimert) Kr PLANLAGT VEDLIKEHOLD Beskrivelse av tiltak 2019 Beskrivelse av tiltak Skjelstadmark skole: Fasader og vinduer. Asfaltering Elvran skole: Asfalt på tilførselsvei Lånke skole Utbedring asfalt skader Skatval Bio Aske-deponi direkte fra brennkammer Haraldreina skole Utbedring asfalt skader Hegra Ungdomsskole: Oppgradering av svømmehall. PROSJEKT Prosjekt Halsen barneskole, nybygg/rehabilitering Hegra skole Status Under utredning Under utredning Fosslia skole, tilbygg Ferdig stilles

37 r e g a h e rn a B r e g 11

38 BARNEHAGER Flere av de kommunale barnehagene er nybygd/ modernisert og/eller renovert i løpet av de siste årene. Ny skjelstadmark barnehage er nå under bygging. De barnehagene som ikke har vært berørt av tilbygg eller ombygging viser nå størst behov for vedlikeholdstiltak og vil derfor prioriteres i planen. Dette gjelder Midtheim og Husbymarka. I likhet med skolebygg er også barnehagebygg berørt av forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler og det vil kontinuerlig arbeides for å luke vekk avvik. ENØK Barnehagene har på samme måte som skolene et variert driftsmønster. Tidsstyring av tekniske anlegg er gjennomført i alle anlegg, men videre utvikling krever mer avansert styring. EOS-loggen viser at barnehagene i Stjørdal kommune stort sett ligger på likt energiforbruk pr. m², da med unntak av Sandskogan barnehage som ligger ca 45 kwh/m2 over de andre. Denne barnehage er nyrenovert og bør derfor ligge under de fleste andre barnehagene som det er naturlig å sammenlikne seg med. Også på disse byggene er det mulig med reduksjon ev energiforbruket ved at brukerne er bevist hva som kan medføre økt unødvendig energiforbruk. Midtheim barnehage skiller seg også litt ut, men det foreligger planer om rehabilitering, og da vil gode SD-verktøy være en del av prosjektene. De øvrige barnehagene kan også med fordel utvikles til nettbaserte SD-verktøy for økt driftsoptimalisering. UTFORDRINGER De fleste barnehagene er av nyere dato event. oppgradert og med nye tilbygg, og er dermed i forholdsvis gode bygg med tanke på den energiteknisk tilstand, og trenger kun ordinær drift og vedlikehold. Barnehagen som blir prioritert mest i denne planperioden er Midtheim barnehage. Denne barnehagen ble bygd i 1971 og bærer preg av utvendig slitasje, dette gjelder spesielt fasader, vinduer og bordkledning, innvendig er det nå utført en del oppmaling i tillegg er flere ytterdører skiftet. For varme, ventilasjon og sanitær er det også behov for oppgradering. TILTAK I 2017 Sted Beskrivelse av tiltak Type Husbymarka Barnehage Ferdigstillelse av vent anlegg Byggtek Demontering og ny kledning etter avtrekk kr. 15 Utbedring av asfaltskader inne på område kr. 10 Utskifting av en del dører innvendig kr. 40 Ny varmestyring, ORION kr. 15 Kvislabakken barnehage Grind ned til kjeller (?) kr. 55 Byggtek Grind rundt V pumpe for sikring kr. 10 Justering av plassering av lås til porter Noen flere lyspunkter på østvegg mot skolen kr. 10 Midtheim barnehage Utskifting vinduer og gesims kr.100 Byggtek 12

39 Hegra barnehage Nytt gjerde mot jorde/event rep. kr. 10 Vurder bytte /utbedring av alle nødlys 10 stk kr. 10 Sett ny sandfangkumme vestside kr. 25 Ventilasjon inn på SD kr. 50 Defekt kompressor, skiftes ca. kr. 60 Skatval barnehage Utbedre lekkasje på tak åsv. 6/ skifte av tak og duk kr. 100 Totalsum (estimert) kr Byggtek Byggtek Byggtek PLANLAGT VEDLIKEHOLD , sted Beskrivelse av tiltak 2019, sted Beskrivelse av tiltak Flormo barnehage Midtheim Barnehage Utvendig behandling Utvendig behandling Sandskogan barnehage Utvendig behandling Skatval barnehage Utvendig behandling PROSJEKT Prosjekt Status Skjelstadmark barnehage Ferdig stilles

40 rg so m O OM SORG Omsorgsbygg er krevende å drifte i forhold til andre bygni n g skategorier fordi de har lengre driftstider, og det stilles høyere krav til luftkvalitet og innetemperaturer. De omsorgsbyggene i kommunen som vil bli prioritert mest de i planperioden er DMS, Hegra 14

41 helse- og legesenter, og Stjørdal helse- og legesenter. Disse byggene har store driftsmessige utfordringer i forhold til energiforbruk og vedlikeholdsoppgaver. Storkjøkkenet (sentralkjøkken) er av en slik forfatning at det vil bli gjort en grundigere tilstandsanalyse for videre vurdering. For de øvrige omsorgsbyggene har det blitt gjennomført oppgradering eller utskiftning av heiser. Heis er svært kostnadskrevende å bytte eller oppgradere, men på grunn av tilstand og alder er det påkrevet med utskifting/oppgradering ved flere av heisanleggene i Stjørdal kommunes formålsbygg. ENØK Halsen sykeheim var en av kommunens mest omfattende bygg med tanke på drift. Bygget har døgndrift med lite variasjon og høy innetemperatur. Det drives også et vaskeri i bygget, men dette betjener nå kun vask fra dette bygget. Det er utført flere tiltak av bygningsmessig karakter, bygget har også oppgradert styringssystemet for varme og ventilasjon. Fremdeles er det store driftsmessige utfordringer. DMS-senteret er et bygg som er utfordrende å drifte på grunn av utdaterte styringssystemer for varme og ventilasjon. Det er også lysarmaturer, elektriske installasjoner som er helt nødvendig å oppgradere for å kunne tilfredsstille krav til sikkerhet. Hegra legesenter er et annet bygg som er utfordrende å drifte. For Hegra legesenter er det planlagt å oppgradere styringssystemet for varme da det i dag ikke eksisterer. UTFORDRINGER Enhet Eiendom ser på utviklingen av drifts- og vedlikeholdsoppgaver for omsorgsbygg som en av de største utfordringene av formålsbyggene for kommunen i dag. Dette vil på sikt kunne gå ut over pasientsikkerheten ved for eksempel strømbrudd og utilstrekkelig luftkvalitet og boforhold. Enhet eiendoms erfaringer ved ressursbegrensning er at det medfører at de årlige drifts og vedlikeholdskostnader øker med økt etterslep. Færre planlagte vedlikeholdsoppgaver og oppgraderinger blir gjennomført. Dette gir dårligere tilbud til både brukere og leietakere. Fosslia dagsenter er et eldre bygg som er veldig utett, dårlig isolerte vegger og vinduer. Dette bygget krever store ressurser ved en eventuell rehabilitering eller renovering, men for dette bygget vil det kun bli prioritert ordinære driftsoppgaver i påvente av en avklaring av videre drift. Storkjøkkenet er også et bygg som er kostnadskrevende å drifte i dag. (Se graf side 8). Dette vil få en vesentlig forbedring med tanke på energi-gjenvinning/kostnader når kjøkkenet inkluderes i det nye FIDES bygget, dette sannsynligvis i løpet av

42 TILTAK I 2017 Sted Beskrivelse av tiltak Type Halsen sykehjem Fortløpende utbedringer av pasient bad kr. 100 Skifte av utgangsdører (2-3 stk i vestfløy kr. 50 Skifte av stikk på pasientrom (2 til 4 kont) kr. 100 Byggt Skift automatikk markiser, vest vegg. kr. 100 Rengjøring takstein Stjørdal Bo Senter Skifte ut 78 lyspunkter Ca kr 100 Byggt Stjørdal DMS Innvendig vedlikehold, elektriske installasjoner Innvendig vedlikehold, VVS- installasjoner kr 300 Byggt Stjørdal avlastningsbolig Utvendig behandling ca kr. 25 Byggt Skatval helsesenter Legging av nytt gulvbelegg kr.110 Ventilasjon inn på SD kr. 80 Totalsum (estimert) kr Byggt PLANLAGT VEDLIKEHOLD , sted Beskrivelse av tiltak 2019, sted Beskrivelse av tiltak Stjørdal helseog legesenter: Stjørdal DMS: Halsen sykeheim Utskiftning av vinduer Halsen sykeheim Kontroll og utbedring tak Oppgraderinger av tekn installasjoner Oppgradering av varme distri. på pasientrom 16

43 r e lig o b ie tle U UTLEIEBOLIGER Stjørdal kommune forvalter, drifter og vedlikeholder 447 boenheter som Stjørdal kommune eier. Dette omfatter ca. 240 omsorgsb oliger, 110 trygdeboliger og 94 gjennom gangsboliger. De 94 gjennomgangsboligener anskaffet eller bygd på ulike tidsp unkt og er av variabel standard. Dette medfører blant annet mye utvendig vedlikehold. 17

44 Mange av de kommunale boligene er av eldre dato, de får ofte en røff behandling av leietakerne med ett større behov for innvendig vedlikehold enn v/ordinær utleie. Utskiftning av kjøkken, garderobeskap og elektriske ovner blir i hovedsak utført ved klargjøring av boligene for ny leietaker. Det gjøres sjelden større arbeid eller utskifting av større installasjoner i bebodde leiligheter. Stjørdal kommune økte antallet omsorgsboliger ved bygging av 8 nye boliger i Fosslivegen 16. Leilighetene i det nye Fossliveien 18 vil i all fortrinnsvis bli solgt ut til private beboere, innenfor satte rammer og som ett boliglag, pdd. usikker om Stjørdal kommune skal kjøpe en eller flere av disse for utleie. ENØK Lånke bosenter har blitt tilbygd i flere perioder, i følge EOS- Loggen er det tendenser til at det spesifikke energiforbruket ligger jevnt høyt, Dette vil kartlegges nærmere hva eventuelle årsaker kan være. I 2015 ble det installert SD-verktøyet i Stjørdal avlastningsbolig som sikrer bedre styring av ventilasjon. Siste tilbygg fikk montert en større varmepumpe som har hatt mange og alvorlige driftsproblemer, denne vil i 2017 bli skiftet ut i sin helhet grunnet havari. Hegra bosenter har høyt energiforbruk, her vil det også kartlegges nærmere utbedring av byggets klimaskjerm og tekniske installasjoner. Det er i 2016 utført en større utbedring med tanke på varmelekkasjen mot tak, vinter 2016/2017 vi vise effekten av dette tiltaket. UTFORDRINGER For utleieboliger er de fleste driftsmessige utfordringene knyttet til slitasje, hærverk og utgått levetid. Det jobbes kontinuerlig for å unngå avvik på disse områdene. Derfor prioriteres de viktigste vedlikeholdsoppgaver som er nødvendig for å kunne holde boligene i drift og tilfredsstille behovene for leietakerne. TILTAK I 2017 Sted Beskrivelse av tiltak Type Juløyveien 26 Utvendig vedlikehold maling kr. 25 Byggtek Innvendig renovering (?) må utflyttes Yrkesveien 6 Balkonger og utskiftning av dør(er) kr. 200 Byggtek Vurder skifte av takstein kr. 400 Yrkesveien 8 Komplett skifte av ytterdør kr. 50 Skatval Bo senter VVS- installasjoner (?) Byggteknisk, Lånke bosenter Utskifte av Varmepumpe kr 450 Enøk Skolegt 15 Utbedring heis etter tilbud kr. 30 Byggt Stjørdal avlastningsbolig Utvendig vedlikehold fasader kr. 25 Byggtek Feltspattv 8 Nye trapper v/ inngang, boder kr. 300 Byggtek JP Holands gt 91 Beising av alkove, avtalt i 2016 kr. 25 Byggtek Yrkesveien 1 bytting og beising av gesimskasse kr. 100 Byggtek Stjørdal aktivitetssenter Nye lysarmaturer kr. 60 Enøk Hegra Bo senter Varmestyring (termostater), mer kr. 150 Enøk 18

45 utbedring isolasjon/lufting på tak? kr. 10 Skifte av loftstige kr. 35 Byggtek Y 12 Gjennomgående kontroll og utbedringer i Byggtek forbindelse med overtakelse (egen midler) Stjørdal Bo senter Utbedring av dekke på altaner (ligger løst) (?) Byggtek Bergs gate 7-15 Rehabilitering av tak ved inngangsparti kr. 25 Byggtek Fossliv 14 Beises (sommerungdommer) kr. 60 Byggtek Ole-vigs gate a-b (Sigurd Jarls vei) Totalsum (estimert) kr Utkoblinger av septik-kummer kr. 75 Skifte av kledning på flere tverrvegger kr. 300 Rekkverk på balkonger. Ny hovedvannkran + åpning av rør kr. 75 Byggtek PLANLAGT VEDLIKEHOLD , Sted Beskrivelse av tiltak 2019, sted Beskrivelse av tiltak Blåveislia 3 Utskiftning av vinduer Yrkesveien 6 Utvendig vedlikehold, balkonger, tak Stjørdal aktivitetssenter Utvendig vedlikehold, kledning, balkonger Yrkesveien 8 Generelt vedlikehold Prost. Ferg. Gate 6+8 Utvendig fasader Fossliåsen 4-6 Generelt vedlikehold JP Holand gt 91 Maling av svalgang Kode 1434 labrador PROSJEKT Prosjekt Status Fosslivegen 18, boenheter Ferdigstilles i Nov/des 2016 Lillemoen, nye omsorgsleiligheter Under utredning 19

46 r ltu u k g o n sjo istra in m d A 20

47 ADMINISTRASJON OG KULTUR Stjørdal kommunes administrasjon og kulturbygg er samlet i Stjørdal sentrum men tidligere funksjoner for kino og Samfunnshus er i hovedsak avsluttet i forbindelse med det nye kulturhuset. På rådhuset har det vært gjort store bygningsmessige utbedringer det siste året på grunn av vannlekkasje gjennom yttertak. Rådhus har i løpet av siste året også fått montert persienner på gjenstående områder på fasaden. Det vil i denne planperioden ikke bli prioritert utbedringer av samfunnshus og kino. For disse byggene vil det kun dreie seg om nødvendige bygg- bevarende tiltak i påvente av nytt kulturhus. Tidligere Stjørdal bibliotek vil bli overtatt av driftsavdelingen som driftsbygg for våre rørleggere, snekkere og elektrikere samt et større verkstedrom for vaktmestrene. Offentlig toalett ble oppgradert både ut og innvendig i ENØK Det planlagt oppgradering og renovering av ventilasjonsanlegg i Stjørdal rådhus. Dette vil på sikt kunne gi utslag i store energibesparelser gjennom høyeffektive anlegg som gjenvinner mer varme fra bygget. Grunnet manglende økonomi ble dette ikke fullt ut utført i 2016, men styringssystemet (SD) på ventilasjonsanleggene ble skiftet UTFORDRINGER Rådhuset har gjennomgått flere renoveringer og påbygning etter den første utbyggingen. På VVS arbeidet foreligger de største utfordringene i dag. Det er på sikt planlagt oppgradering av ventilasjonsanlegg. Dette vil forhåpentligvis bidra til å redusere energiforbruket noe. For El-spesifikt energiforbruk (belysning) er det også forbedringer som er mulig å gjennomføre ved bedre styring/regulering. TILTAK I 2017 Sted Beskrivelse av tiltak Stjørdal rådhus Isvannsanlegg på tak skiftes ut til varmepumpe kr. 400 Offentlig toalett Ferdigstillelse fra 2016 Gamle Bibliotek - driftsbygg Tilretteleggelse Totalsum (estimert) kr PLANLAGT VEDLIKEHOLD , Sted Beskrivelse av tiltak 2019, Sted Beskrivelse av tiltak Stjørdal rådhus Lys-styring og ventilasjon Skatval Stasjon Fortløpende utvendig vedlikehold 21

48 g y ttsb re Id IDRETT SBYGG Stjørdal kommune eier og drifter fir e idrettshaller og en svømmehall. S tjørdals - hallen er forholdsvis ny og i garantifase og krever kun ordinært vedlikehold, mens sv ømmehallen er 22

49 en gammel bygning med store driftsmessige utfordringer i forhold til ENØK og vedlikehold. Svømmehallen har to basseng med tilhørende garderober og de tekniske anleggene bærer sterkt preg av stor påkjenning fra et fuktig og korrosivt miljø. I 2016 ble det utført betong og flis-arbeide i sør/østre hjørnet av bassenget da det her har vært setninger i konstruksjonen. Flere tanker for varmtvann magasinering er faset ut/demontert, tappevannet til dusjer etc. er nå direkte koblet til varme veksler med tilstrekkelig kapasitet til enhver tid. Hegra Idrettshall har en god standard og ingen større slitasje er registrert. Skatvalshallen vil sannsynligvis få skiftet tak belysning i løpet av ENØK Stjørdal svømmehall har en energikostnad som medfører en stor belastning i forhold til de øvrige idrettsanleggene. I Fjellhallen er det nå skiftet hall-belysning og montert nytt ventilasjonssystem med SD-verktøy med bedre behovsstyring/booking som vil gi en merkbar forbedring i energikostnadene pr/time/m2. UTFORDRINGER For kommunens idrettsbygg er det Svømmehallen og Fosslia fjellhall som har de største driftsmessige utfordringene. Fosslia fjellhall har fått montert helt nytt ventilasjonsanlegg samt ny hallbelysning, begge systemene kan fjernstyres og programmeres noe som vil medføre en vesentlig reduksjon av energiforbruket, ett forbruk man forventer en reduksjon med ca 25 % etter disse utbedringene. Stjørdal svømmehall er det idrettsbygget som er mest ressurskrevende å drifte av alle idrettsbygg i kommunen. Dette bygget har blitt opprettet som egen sak da det ikke kan brukes midler gjennom driftsbudsjettet. Enhet eiendom vil likevel i planperioden se på muligheten for å gå til anskaffelse av bassengtrekk. Dette vil kunne redusere fuktproblematikk og dermed belasting på tekniske anlegg. TILTAK I 2017 Sted Beskrivelse av tiltak Type Fjellhallen Oppgradering dusjer/garderober kr. 250 Byggtek Brannalarmanlegg skiftes ut kr. 100 Svømmehallen Ferdigstill oppgradering badstue damer Opprydding i el skap etter el. kontroll kr. 80 Byggtek Skatvalshallen Ny tak-belysning/led i hallen kr. 100 Enøk Utbedre mindre taklekkasje/nedløp kr. 40 Byggtek Hegra Idrettshall Bytte av 2 porter til leddporter kr. 15 Totalsum (estimert) kr PLANLAGT VEDLIKEHOLD , Sted Beskrivelse av tiltak 2019, Sted Beskrivelse av tiltak Hegra idrettshall Innvendig vedlikehold, maling, listverk Svømmehallen Generelt vedlikehold/trekk 23

50 Faktisk vedlikehold på kommunale eiendommer Regnskap Buds(end) Avvik Analyse driftsbudsjett eiendom Korrigert netto driftsutgifter (FDV-kostnader) Antall m2 bygningsmasse Budsjett pr. m2 123 Regnskap pr. m2 128 Avvik i kroner pr. år FDV-kostnader Årsresultat totalbudsjett enhet eiendom Regnskap Buds(end) Avvik Korrigert netto driftsutgifter (FDV-kostnader) Antall m2 bygningsmasse Budsjett pr. m2 103 Regnskap pr. m2 129 Avvik i kroner pr. år FDV-kostnader Årsresultat totalbudsjett enhet eiendom Regnskap Buds(end) Avvik Korrigert netto driftsutgifter (FDV-kostnader) Antall m2 bygningsmasse Budsjett pr. m2 108 Regnskap pr. m2 92 Avvik i kroner pr. år FDV-kostnader Årsresultat totalbudsjett enhet eiendom

51 Regnskap Buds(end) Avvik Korrigert netto driftsutgifter (FDV-kostnader) Antall m2 bygningsmasse Budsjett pr. m2 81 Regnskap pr. m2 61 Avvik i kroner pr. år FDV-kostnader Årsresultat totalbudsjett enhet eiendom Regnskap Buds(end) Avvik Korrigert netto driftsutgifter (FDV-kostnader) Antall m2 bygningsmasse Budsjett pr. m2 96 Regnskap pr. m2 96 Avvik i kroner pr. år FDV-kostnader 0 Årsresultat totalbudsjett enhet eiendom Regnskap Buds(end) Avvik Korrigert netto driftsutgifter (FDV-kostnader) Antall m2 bygningsmasse Budsjett pr. m2 73 Regnskap pr. m2 89 Avvik i kroner pr. år FDV-kostnader Årsresultat totalbudsjett enhet eiendom

52 Regnskap Buds(end) Avvik Korrigert netto driftsutgifter (FDV-kostnader) Antall m2 bygningsmasse Budsjett pr. m2 63 Regnskap pr. m2 91 Avvik i kroner pr. år FDV-kostnader Årsresultat totalbudsjett enhet eiendom

53 ^ d : T Z > < K D D h E d d d < E / ^ < Z / & d E, d / E K D E Z ' / Z W W K Z d E,d / E KD

54 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 INNLEDNING... 3 ENERGIMERKING... 6 ENERGIFORBRUK... 8 SKOLER ELVRAN OPPVEKSTSENTER FLORMO OPPVEKSTSENTER FORRADAL OPPVEKSTSENTER FOSSLIA BARNESKOLE HALSEN BARNESKOLE HALSEN UNGDOMSSKOLE HARALDREINA SKOLE HEGRA BARNESKOLE HEGRA UNGDOMSSKOLE KVISLABAKKEN SKOLE LÅNKE SKOLE SKATVAL SKOLE SKJELSTADMARKA OPPVEKSTSENTER STOKKAN UNGDOMSSKOLE BARNEHAGER KVISLABAKKEN BARNEHAGE LÅNKE BARNEHAGE OMSORG HALSEN SYKEHJEM STJØRDAL LEGESENTER DMS STJØRDAL STJØRDAL AKTIVITETSSENTER FOSSLIA BOSENTER BYGG 20 OG FOSSLIÅSEN DAGSENTER STJØRDAL AVLASTNINGSBOLIG UTLEIEBOLIGER LÅNKE BOSENTER + TILBYGG HEGRA BOSENTER STJØRDAL BOSENTER SKATVAL BOSENTER YRKESVEIEN ADMINISTRASJON OG KULTUR KIMEN STJØRDAL BIBLIOTEK STJØRDAL RÅDHUS IDRETTSBYGG FOSSLIA FJELLHALL HEGRAHALLEN SKATVALSHALLEN STJØRDALSHALLEN STJØRDAL SVØMMEHALL

55 INNLEDNING I 2014 ble kommunes bygg over m 2 energimerket. I den forbindelse ble det gjennomført befaringer på de av kommunen sine bygg som måtte energimerkes. Notatene fra de befaringene ble samlet i en rapport. Øverst på sidene pr bygg er det en tabell med reelt forbruk av energi og vann for 2016 og endring i temperaturkorrigert forbruk i 2016 mot Det er også ført på energimerke, areal, byggeår og evt ombygginger og tilbygg. For å kunne følge opp energiforbruket er kommunen sine bygg etablert i energioppfølgingsverktøyet Entro Optima Energi. Med et slikt system har en både oversikt over detaljer på hvert enkelt bygg og energiforbruket for kommunen sine bygg sett under ett. En kan se på forbruket på de fleste målerne på et bygg time for time, og en kan se på hvordan energiforbruket på skolebyggene sett under ett har utviklet seg de siste årene. I energioppfølgingsverktøyet er det hentet inn forbruk tilbake til For å få kontroll på avfallsmengdene i de kommunale byggene skal det i 2017 etableres eksport av avfallsdata fra avfallsselkapet og over til et avfallsoppfølgingsverktøy. Da kan det synliggjøres overfor brukere av bygg hvor store mengder avfall de levere og sammenligne med bygg det er naturlig å sammenligne med. En får også synliggjort hvor flinke de er til å sortere avfallet. Det at avfallsmengder og sorteringsgrad blir synliggjort vil gi økt motivasjon for å sortere avfallet bedre. Avfallsoppfølgingsverktøyet er på samme plattform som energioppfølgingsverktøyet. En vil slik få samlet oversikt over klimafotavtrykket fra energiforbruk og avfall i de kommunale byggene. 3

56 4

57 CO 2 -belastning på ulike bygggrupper fordelt på kilde tonn CO Direkte el El til el-kjel Fjernvarme Olje 50 0 Barnehage Skole Helse og omsorg Leiligheter Kultur og adm Idrett 5

58 E N E R GI M E R KI N G Fra og med 1. juli 2010 ble det lovpålagt at alle boliger og yrkesbygg over 1000 m 2 skal ha en gyldig energiattest. Energiattesten består av en bokstavkarakter og en fargekarakter. Bokstavkarakteren går fra G til A, hvor A er det bygget som teoretisk sett skal bruke minst energi. Fargeskalaen går fra rød til mørkegrønn, hvor møkegrønn er det bygget som har den mest mil jøvennlige energiforsyningen. 6

59 Oversikt over hvilket energimerke de kommunale byggene i Stjørdal har fått, sortert fra best til dårligst: Byggtype Stokkan U-skole NY Elvran O-senter Kvislabakken B Lånke bos + tilbygg Fjellhallen Hegra idrettshall Lånke skole Skatval bosenter Halsen U Skatvalshallen Stjørdal bibliotek Stjørdal bosenter Stjørdalshallen Kvislabakken skole Skatval skole Halsen sjukeheim Stjørdal Rådhus Stjørdal helsesenter Lånke barnehage Forradal O-senter Fosslia bosenter 20 A-C Fosslia bosenter 22 A-C Fosslia skole Haraldreina skole Hegra bosenter Skjelstadmark O Stjørdal aktivitetssenter Halsen barneskole DMS Stjørdal Hegra U-skole Stjørdal Brannstasjon Stjørdal svømmehall Yrkesveien 6 (leil) Hegra barneskole Fossliåsen dagsenter Energimerke B B B B B B C C C C C C C C D D D D D D D D D D D D D E E E E F F F G 7

60 ENERGIFORBRUK Det totalte energiforbruket for bygningsmassen til Stjørdal kommune var i 2016 på 22,69 GWh. Endringen fra 2015, om en korrigerer for temperatur, var en økning på 0,85 GWh. En av hovedårsakene til økningen er at Kimen har vært i full drift i I 2015 var det ikke i drfit før i april/mai. Økning i forbruket for Kimen er 0,65 GWh. Ser en kun på de byggene som også var i normal drift i 2010 har det vært en reduksjon i forbruket på kwh. Det er satt et mål om 10% reduksjon i energikostnadene for kommunale bygg med unntak av utleieboliger. Hvis en kun ser på bygg som eksisterte når dette målet ble satt i 2010 har forbruket gått ned med 8,7 %. I diagrammet under er det vist hvordan forbruket på ulike energibærere har utviklet seg de siste fire årene. Forbruket er reelt forbruk, ikke temperaturkorrigert. Direkte el er alt strømforbruk med untak av det som går til elkjeler. El til elkjel er som navnet tilsier strømforbruket til elkjeler. Fjernvarme er fjernvarmeforbruket til de 16 byggene som har innlagt fjernvarme. Biobrensel er forbruket av biobrensel for de 5 byggene som har biokjel. Oljeforbruket har kun ligget på et par titusen kwh, det er en såpass liten andel av det totale forbruket at det ikke vises i diagrammet. Oljeforbruket er stort sett testkjøring på oljekjeler som står som reserve i bygg det av beredskapshensyn er viktig å ha oppvaring i om strømmen skulle gå. Det er en del skoler, bosentre og rådhuset. Det eneste bygget som har hatt oppvarming via oljekjel over lengre tidsrom er Fosslia skole Årsforbruk fordelt på energibærere 0 Direkte el El til elkjel Fjernvarme Biobrensel Olje

61 Sammenligning mot andre kommuner Det er valgt å sammenligne energiforbruket for kommunale bygg med fire kommuner som har en sammenlingnbar bygningsmasse. De fire kommunene er Aurskog-Høland, Gjøvik, Horten og Ringsaker. Diagrammet under viser spesifikt forbruk for de tre bygggruppene barnehage, grunnskole og sykehjem. For de to bygggruppene barnehager og grunnskole er energiforbruket i Stjørdal noe høyt sammenlignet med de fire andre kommunene. Det er ikke mer enn 25 kwh/m 2 høyere enn nivået som de beste av de fire kommuene det her sammenlignet med er på. Om alle varmepumpene som er installert kan driftes optimalt, alle driftere bruker energioppfølgingsverktøyet aktivt for raskt å oppdage og lukke avvik og det blir satt av midler til å oppgradere de eldre tekniske anleggene og bytte gamle vindu vil dette være et overkommelig mål å strekke seg etter. 250 Sammenligning ulike kommuner Barnehage Grunnskole Sykehjem Aurskog-Høland Gjøvik Horten Ringsaker Stjørdal 9

62 r le o k S 10

63 SKOLER Skolebygg utgjør ca. 35 % av Stjørdal kommunes bygningsareal. De eldste skolebyggene er Hegra barneskole, Haraldreina skole og Halsen barneskole. Hegra barneskole har fått satt opp paviljong for avlasting av plassmangelen. Vedlikeholdsoppgaver som prioriteres er oppgaver hvor sikkerheten er berørt. Deretter kommer hovedvedlikehold som skallsikring, tak, fasade (inklusive vinduer og dører) samt renovering av luftbehandlingsanlegg. Parallelt med dette vil det gjennomføres utbedring av energistyring. ENØK Skoler og oppvekstsentre er preget av stor variasjon i driftsmønsteret gjennom døgnet, uken og året. Skoler med høy grad av automatisering er lettere å drive energiøkonomisk. Dette henger selvfølgelig også sammen med andre kvaliteter ved de respektive bygg som bygningskropp, varmeanlegg og ventilasjonsanlegg. For nye skolebygg er det mest hensiktsmessig å installere høyeffektive ventilasjonsgjennvinnere og driftssikre varmepumper, spesielt der hvor fjernvarmetilkobling ikke er mulig. Hegra barneskole og Hegra ungdomsskole er to av de skolene som har enkel styring av varme og ventilasjon og bygningsmasse som er dårlig isolert. Her er det de senere årene gjort tiltak for økt driftsoptimalisering bl.a. gjennom bedre skallsikring. I den andre enden har vi Fosslia barneskole og Halsen ungdomsskole. Det er kompakte skoler, godt isolert og med gode muligheter for enkelt å styre tekniske anlegg. For skolebygg er det også en del å hente på å bevisstgjøre brukere av byggene på hva de selv kan gjøre for å redusere energiforbruket. UTFORDRINGER Flere av kommunens skoler har i dag utfordringer i forhold til byggeteknisk slitasje og alder. Dette gjelder blant annet Haraldreina barneskole, Skjelstadmark oppvekstsenter, Hegra barneskole, Halsen barneskole og Hegra ungdomsskole. Utfordringene består ofte av fukt og klimaskader i bygningskroppen. Et annet problem er setninger/bevegelser i grunnen som forårsaker sprekker og riss i konstruksjonen. Enhet Eiendom har ikke fått tildelt nok ressurser til å kunne holde disse i en god bygg - og energiteknisk standard. Tendensen er også veldig tydelig hvis man sammenligner antall årlige driftsoppgaver på de forskjellige skolene i BES (bolig og eiendomsservise), et program der arbeidsoppgaver registres på bygg av alle brukere og administrasjon på enhet eiendom. For eksempel er årlige driftsoppgaver mange flere for eldre skoler sammenlignet med nye skoler. Dette er også naturlig, men nettopp derfor er det så viktig å kunne ha ressurser nok til å utføre/utbedre en driftsoppgave i det øyeblikk et problem oppstår. Et problem over tid fører gjerne til flere. Diagrammet på neste side viser spesifikt energiforbruk for skolebyggene. Spesifikt energiforbruk vil si at det er energiforbruket delt på kvadratmeter oppvarmet areal som viser. Dette tallet gjør det mulig å sammenligne bygg med ulikt areal. Vi ser at gamle bygg, som blant 11

64 annet Hegra barneskole har et høyt spesifkt forbruk, mens nye bygg som Fosslia og Stokkan har et lavt spesifikt forbruk. Forskjellen mellom det beste og dårligste bygget er på ca 120 KWh/m2 år, Det vil si ca 100 kr kvm pr år i høyere energikostnad på det dårligste bygget sammelignet med det beste. Status prosjekt Prosjekt Halsen barneskole, nybygg/rehabilitering Hegra skole Status Under utredning Under utredning Fosslia skole, tilbygg Ferdigstilles

65 1 3

66 1 4

67 ELVRAN OPPVEKSTSENTER Energiforbruk 2016 Endring fra 2015 Vannforbruk 2016 Endring fra kwh kwh 461 m m 3 Energimerke Areal Byggeår Renovering, nybygg og påbygg B m Oppvarmingsløsning: Bygget har vannbåren oppvarming med bergvarmepumpe som dekker stort sett hele energibehovet til bygget. Identifisering av tiltak: Det er mulig å spare energi på tekniske anlegg ved å tilpasse driftstidene bedre etter byggets faktiske brukstid. Ventilasjonsanleggene kan stoppes ved hhv. undervisningsslutt for klasserom og ved normal arbeidstids slutt for arbeidsrom lærere. Likeledes bør ur for styring av lys etc justeres i forhold til brukstider. Bygnings og energitekniske tiltak: Utførte tiltak 2015 og 2016 Ingen større tiltak utført Planlagte tiltak i 2017 Ingen større tiltak planlagt gjennomført Andre mulige tiltak Beskrivelse Styring av lys Besparelse [kwh/år] Ikke tallfestet 15

68 Energi forbruk Vann forbruk 16

69 FLORMO OPPVEKSTSENTER Energiforbruk 2016 Endring fra 2015 Vannforbruk 2016 Endring fra kwh kwh 255 m 3-1 m 3 Energimerke Areal Byggeår Renovering, nybygg og påbygg m (tilbygg med barnehage) Opvarmingsløsning: Energibehovet i skolebygg/gymsal dekkes med elektriske panelovner. I tilbygget (barnehage) er det ei luft/vann varmepumpe for grunnlast og en elkjel for spisslast. Det er vannbåren gulvvarme i tilbygget. Identifisering av tiltak: Opprinnelig skolebygg fra 1978 henger sammen med gymsal. Denne delen av bygget er nedslitt og moden for rehabilitering. Tilbygget fra 2010 er i god stand. Det er 2 stk. ventilasjonsaggregat i eldre del av bygget. Et i kjeller som forsyner klasserom og et på loft som forsyner gymbygg. Det som forsyner gymbygg kjører med omluftsventilasjon og tilluftstemperatur på 22 gr. Begge er fra 1978 og bærer preg av stor slitasje og dårlig funksjonalitet. I den nye delen er det et venilasjonsaggregat i teknisk rom i 2. etg. Dette dekker tilbygg (barnehage). Det har roterende gjenvinner. Bygnings og energitekniske tiltak: Utførte tiltak 2015 og 2016 Ingen større tiltak utført Planlagte tiltak i 2017 (Skolen er blant de som nå er vurdert nedlagt.) Beskrivelse Besparelse [kwh/år] Tiltak 1 Tiltak 2 Utskiftning av ventilasjonsaggregat fra 1978 i kjeller. Anslår at dagens aggregat maksimalt har en tempvirkningsgrad på 40 %. Utskifting av ventilasjonsaggregatet som dekker gymbygg KWh 17

70 Energi forbruk Vann forbruk 18

71 FORRADAL OPPVEKSTSENTER Energiforbruk 2016 Endring fra 2015 Vannforbruk 2016 Endring fra kwh kwh 391 m m 3 Energimerke Areal Byggeår Renovering, nybygg og påbygg D m (renovert), 2009 (tilbygg) Oppvarmingsløsning: Bygget har installert en varmepumpe på 40 kw og en elkjel på 4*15 kw. Varmedistibusjon skjer via gulvvarme på alle rom unntatt to klasserom som har installert panelovner på vegg. Identifisering av tiltak: Storparten av bygget er fra Gymsalen er den bygningsmessige delen som har dårligst varmeegenskaper og der energibesparingsgevinsten er størst ved gjennomføring av enøktiltak. Generelt er kanalrørene for ventilasjonssystemet lange, dette fører til stort trykktap og redusert virkningsgrad for anlegget. Bygnings og energitekniske tiltak Utførte tiltak 2015 og 2016 Beskrivelse Utført 2015 Reperasjon varmepumpe. En kompressor var ute av drift fra første kvartal Besparelse [kwh/år] Ikke talfestet men betydelig Ingen planlagte tiltak i 2017 og

72 Energi forbruk Vann forbruk 20

73 FOSSLIA BARNESKOLE Energiforbruk 2016 Endring fra 2015 Vannforbruk 2016 Endring fra kwh kwh m 3-6 m 3 Energimerke Areal Byggeår Renovering, nybygg og påbygg D m Tilbygg ferdigstilles 2017 Oppvarmingsløsning: I dag er det installert en elkjel på 225 kw som dekker både grunnlastbehovet og spisslastbehovet. Bygget har installert en oljekjel, men den er kun beregnet for reserve. Bygget har i dag vannbåren distribuering via radiatoranlegg. Identifisering av tiltak: De tiltak som er mest lønnsome i forhold til energibesparelser er omlegging til mer effektive energikilder. Det å ha en elkjel som dekker hele forbruket er ikke en optimal løsning. Sannsynligvis er den beste løsningen å bytte ut elkjelen med jord/vann varmepumpe eller luft/vann varmepumpe for å dekke grunnlasten. Grunnlasten er ca 60 % av effektbehovet, dette tilsvarer omtrent 90 % av energibehovet. En liten elkjel vil kunne dekke spisslasten. Ventilasjonsanleggene i bygget er i god stand, disse er fra På sikt bør det sees på muligheten for å oppgradere varmegjenvinnerene. Disse antas å ha en temperaturvirkningsgrad på ca. 70 %. Ved et nytt anlegg vil man kunne få virkningsgraden opp mot 85 %. Men det er verdt å merke seg at lønnsomheten av å investere i et nytt anlegg må sees i sammenheng med anleggets levetid og tilbakebetalingstid. Bygget har installert en avtrekksvarmepumpe som skal hente ut energi fra spill-varme i fyrrom for å forvarme gulvvarmekretsen. Denne er ute av drift. Temperaturen på fyrrom er i dag høy. Før en investerer i å utbedre avtrekksvarmepumpen i fyrrommet bør en være sikker på at alle rør i fyrrom er godt isolert. Det er igangsatt prosjekt utbygging av skolen. I den forbindelse vil det bli endringer i varmesentralen. Ingen planlagte tiltak utenom denne utbygging. Bygnings og energitekniske tiltak: Utførte tiltak 2015 og 2016 Ingen større tiltak utført Planlagt tiltak 2017 Utbyggingsprosjekt startet

74 Energi forbruk Vann forbruk 22

75 HALSEN BARNESKOLE Energiforbruk 2016 Endring fra 2015 Vannforbruk 2016 Endring fra kwh kwh m m 3 Energimerke Areal Byggeår Renovering, nybygg og påbygg E m tallet, 80-tallet og 1999 Oppvarmingsløsning: Bygget er tilkoblet fjernvarmenettet, og har i tillegg elkjel og oljekjel som tar evt. Spisslast. Identifisering av tiltak: Det største og enkleste enøktiltaket på dette bygget er uten tvil å bytte ut alle vinduer fra 1970-tallet. Bygget er slitt og i dårlig byggeteknisk tilstand. Noe renovering har blitt utført i Ellers er bygget trekkfullt, med vinduer fra 1970 og 80- tallet. De aller fleste ventilasjonsanleggene er i ok tilstand. Rørkanaler til aggregatet på loft ligger delvis uisolert på kaldloft. Dette fører til at en ikke får utnyttet all varmen i avtrekksluften gjennom varmegjenvinneren. På fjernvarmenettet har stengeventiler til distribusjonsrørene blitt prosjektert feil, de er plassert over bypass. Dette fører til at returvannet får en høyere temperatur. Bygnings og energitekniske tiltak: Gjennomførte tiltak i 2015 og 2016 Ingen gjennomførte tiltak i 2015 og 2016 Planlagte tiltak i 2017 og 2018 Ingen planlagte tiltak i 2017 og 2018 Skolen er flere ganger sett på i forbindelse med renovering, riving og nybygging. 23

76 Energi forbruk Vann forbruk 24

77 HALSEN UNGDOMSSKOLE Energiforbruk 2016 Endring fra 2015 Vannforbruk 2016 Endring fra kwh kwh 955 m 3-19 m 3 Energimerke Areal Byggeår Renovering, nybygg og påbygg C m Totalrenovert i 2006 Identifisering av tiltak: Under befaring ble det avdekket at 35 vinduer på vestfasade og 4 stk. på østfasade ikke har blitt skiftet ut etter renovering. Disse vinduene er fra Her foreligger det et energibesparingspotensiale ved å bytte ut eksisterende vinduer. Varmepumpen kjører på kjølemodus på våren og tidlig om høsten. Byggets kjølebehov kunne vært redusert ved hjelp av bedre solavskjerming. Bygnings og energitekniske tiltak: Gjennomførte tiltak i 2015 og 2016 Beskrivelse Tiltak 1 Utskiftning av 35 vinduer på vestfasade og 4 stk. på østfasade fra 1991 til tek 07 vinduer U-verdi på 1,2 w/m2k. Vinter 2016 ble deler av fasade også renovert da det her ble påvistskader i yttervegg etter vannintrenging/ lekasjer. Dette ble oppdaget ved vindusbytte. Besparelse [kwh/år] KWh/år Planlagte tiltak i 2017 Ingen Andre mulige tiltak Beskrivelse Besparelse [kwh/år] Tiltak 2 Isolering av rør Ikke tallfestet Tiltak 3 Investere i mer solskjerming for å redusere kjølebehovet kwh 25

78 Energi forbruk Vann forbruk 26

79 HARALDREINA SKOLE Energiforbruk 2016 Endring fra 2015 Vannforbruk 2016 Endring fra kwh kwh 649 m m 3 Energimerke Areal Byggeår Renovering, nybygg og påbygg D m , 1991 og 2000 Identifisering av tiltak: Bygget har 3 CAV-ventilasjonsanlegg. 2 av anleggene er i god stand. Det siste anlegget som forsyner gymsal og klasserom i 1 etg. er det ikke mulig å sette inn filter foran avtrekksviften. Dette fører til at det samler seg opp mye smuss i gjenvinneren og virkningsgraden på anlegget reduseres. Anlegget er gammelt (1991) og vil nok snart trenge en oppgradering. Bygnings og energitekniske tiltak: Tiltak utført 2015 og 2016 Tiltak Besparelse [kwh/år] Bytte ut 11 stk vinduer på vestfasade gym-bygg 5200 kwh/år Utført 2015 utført 2015 Bytte ut alle vinduer fra 1981 og kwh/år utført 2015 Bytte ut alle dører fra 1981 og kwh/år Tiltak planlagt gjennomført 2017 Tiltak Besparelse [kwh/år] Tiltak 1 Bytte vindu Biblioteket Ikke tallfestet Tiltak 2 Renovere ventilasjonsaggregat til gym-bygg kwh/år Tiltak 3 Solskjerming av tre kontor Ikke tallfestet 27

80 Energi forbruk Vann forbruk 28

81 HEGRA BARNESKOLE Energiforbruk 2016 Endring fra 2015 Vannforbruk 2016 Endring fra kwh kwh m m 3 Energimerke Areal Byggeår Renovering, nybygg og påbygg F m påbygd i 1967 og i 1997 Info: Dette bygget skal mest sannsynlig rives innen få år, så her vil det ikke være hensiktsmessig å foreta store rehabiliteringsprosjekter. Fokuset bør være å foreta forefallende arbeid og sørge for optimal drift av VVS- anlegg. Det er bygd en paviliong senere år for å få plass til alle elever. Oppvarmingsløsning: Det er en oljekjel og en elkjel som forsyner bygget med varme. Varmen distribueres via radiatorer og gulvvarme. Identifisering av tiltak: Enøktiltak som foreslås utført på dette bygget er optimalisering av ventilasjon og varmeanlegg. Det vil også være hensiktsmessig å se på etterisolering av varmerør og utskifting av enkelte vinduer. De fleste vinduer på sørfasaden er fra Vinduer på nordfasaden er fra 1993 og Det er to ventilasjonsaggregat, et som forsyner gymsal og SFO og et som forsyner undervisningsrom og kontorlokaler. Anlegg som forsyner gymsal og SFO klarer ikke å levere høy nok temperatur på luften i perioder med laveutetemperaturer. Nordfasade på skolebygg fra 1956 er slitt.det er dårlig drenering av vann på tak for SFO bygg. Bygnings og energitekniske tiltak: Planlagte tiltak 2017 Tiltak 1 Beskrivelse Bytte av panelovner og system for energistyring i paviljong. Besparelse [kwh/år] Ikke tallfestet Mulige tiltak Beskrivelse Besparelse [kwh/år] Tiltak 1 Isolering av varmerør Ikke tallfestet Tiltak 2 Bedre styring av ventilasjon. Ikke tallfestet men betydelig 29

82 Energiforbruk Vannforbruk 30

83 HEGRA UNGDOMSSKOLE Energiforbruk 2016 Endring fra 2015 Vannforbruk 2016 Endring fra kwh kwh 703 m 3-49 m 3 Energimerke Areal Byggeår Renovering, nybygg og påbygg E m påbygd i 1990 og i 2012 Identifisering: Alle vinduer ble skiftet i Utenom det er ikke opprinnelig bygningskropp rehabilitert siden Det enkleste bygningsmessige tiltaket er å etterisolere vegger og tak. Yttertaket har hatt vannlekkasje. Det har blitt lagt nytt belegg på tak. Ventilasjonsanlegget i svømmehall er angrepet av rust. Kryssveksleren ser ut til å ha veldig dårlig virkningsgrad. Avkastlufta er veldig varm. Et mulig forslag her er å lage en glykolkrets opp mot inntakskanalen for anlegget. Bygnings og energitekniske tiltak: Gjennomførte tiltak 2015 og 2016 Det er montert nytt solavskjermingsanlegg med automatikk på sørfasaden. Tiltak planlagt gjennomført 2017 Tiltak Besparelse [kwh/år] Tiltak 1 Utbedringer ventilasjonsanlegg svømmehall Ikke tallfestet Tiltak 2 Ny varmepumpe/kilde ved inngangsdør/-parti Ikke tallfestet 31

84 Energiforbruk Vannforbruk 32

85 KVISLABAKKEN SKOLE Energiforbruk 2016 Endring fra 2015 Vannforbruk 2016 Endring fra kwh -800 kwh 393 m m 3 Energimerke Areal Byggeår Renovering, nybygg og påbygg C m Påbygd i 1984 og 2004 Identifisering av tiltak: Tilbygget er i bygningsmessig god stand. Det er installert 2 nye ventilasjonsanlegg med roterende varmegjenvinnere. På eldre del av bygg bør det skiftes ut vinduer og dører. Ved å redusere driftstiden på ventilasjon vil det være mulig å redusere energiforbruket i eldre del av bygget betraktelig. Driftstider på ventilasjonsanlegg kan stilles inn slik at ventilasjonsanleggene ikke går på tider hvor bygget ikke brukes. Ventilasjonsaggregatet i gymsal slås på kl. 05:00 alle dager unntatt i helger. Ventilasjonsaggregat i kjeller er dårlig isolert og trenger etterisolering. Bygnings og energitekniske tiltak: Tiltak gjennomført i 2015 og 2016: Ingen tiltak gjennomført Planlagte tiltak i 2017 Ingen tiltak planlagt i

86 Energi forbruk Vann forbruk 34

87 LÅNKE SKOLE Energiforbruk 2016 Endring fra 2015 Vannforbruk 2016 Endring fra kwh kwh m m 3 Energimerke Areal Byggeår Renovering, nybygg og påbygg C m Bygg fra 62 totalrenovert i Tilbygg 2008 Nytt tilbygg mot øst oppført i 1998 Oppvarmingssystem: Bygningen har installert en elkjel og et biobrenselanlegg for distribuering av varme via radiatorer og ventilasjonsvarme. Identifisering av tiltak: Byggteknisk har skolen god standard. Når det gjelder energiforsyning og ventilasjon er det tiltak som kan gjennomføres i forhold til styring av driftstider. Ventilasjonsanlegget i kjeller er fra 2001 og er i god stand. Isolering av rør har blitt foretatt på en tilfredsstillende måte. Anlegget kjører fra man-fredag. Etter opplysninger fra driftsansvarlig er det mulig å endre driftstidene slik at de stemmer bedre overens med når bygget brukes. Det kan også installeres følere, spjeld og frekvensstyrte vifter slik at luftmengder kan reguleres etter behov. Skolen installerte en biokjel med fyring av pellets i Skolen har også en elkjel som dekker spisslast. Biokjelen har ikke fungert optimalt, det har vært problemer med automatikken som mater forbrenningskammeret med pellets. Det har ført til at elkjelen kjøres for å dekke grunnlast i større perioder. Biokjelen krever en god del vedlikehold. Automatikken gir fleksibilitet og bedre driftsøkonomi og hverdag for driftspersonell. Kjelen leverer 100 % ventilasjonsvarme til 2 ventilasjonsanlegg, 90 % til oppvarming av tappevann. Det vil være optimalt å kjøre biokjelen på jevn last (grunnlast) i hele fyringssesongen fordi store effektvariasjoner kan gi korte driftstider og stor slitasje på utstyr, mye start/stopp fører til redusert virkningsgrad. Bygnings og energitekniske tiltak: Gjennomførte tiltak i 2015 og 2016 Beskrivelse Utført 2015 Utskiftning av 6 vinduer 3 W/m2 med nye 1,2 w/m2 på toaletter Andre mulige tiltak Beskrivelse Tiltak 1 Tiltak 2 Tiltak 3 Innstillinger/styringsutstyr for å kjøre biokjelanlegget på jevner last i fyringssesongen. Store effektvariasjoner gir stor slitasje på utstyr og redusert virkningsgrad. Tilpasse driftstid på begge ventilasjonsanlegg til når byget brukes. Mer energieffektive elektrikske ovner i gymbygg som kobles til et styringssystem Besparelse [kwh/år] 480 KWh/år Besparelse [kwh/år] Ikke tallfestet 5145 KWh/år Ikke tallfestet 35

88 Energi forbruk Vann forbruk 36

89 SKATVAL SKOLE Energiforbruk 2016 Endring fra 2015 Vannforbruk 2016 Endring fra kwh kwh Forbruk ikke registert Forbruk ikke registert Energimerke Areal Byggeår Renovering, nybygg og påbygg D m Utbygd SFO/ 1.trinn og 7.trinn/musikk 2003 Oppvarmingsløsning: Bygget har et vannbårent oppvarmingssystem med pelletskjel som grunnlast, og el- og oljekjel for å dekke spisslast.varmen distibueres via radiator og gulvvarme. Identifisering av tiltak: De fleste av vinduene fra 1993 har fuktskader og er i dårlig stand. Det var godt over 40 grader i fyrrommet. Rørene bør isoleres. Bygget har 4 ventilasjonsaggregat. 2 stk. fra 1993 og 2 stk. fra av ventilasjonsaggregatene har kryssvarmeveksler med virkningsgrad 63,5 %. I ett av aggregatene kan det ettermonteres varmegjenvinner i eksisterende aggregat. Bedre solavskjermingen vil kunne bedre inneklimaet og redusere evt. kjølebehov. Det mangler markiser på en del vinduer mot sør i 1 etg. I 2 etg for lærerlokaler er dette ordnet. Noen av radiatorene burde vært skiftet ut. Bygnings og energitekniske tiltak: Tiltak utført 2015 og 2016 Tiltak Utført 2015 Installere et SD anlegg. Betydelig Besparelse [kwh/år] Tiltak planlagt gjennomført 2017 Tiltak Besparelse [kwh/år] Tiltak 1 Nye vinduer mot vest, ett klasserom. Ikke tallfestet Andre mulige tiltak Tiltak Besparelse [kwh/år] Tiltak 2 Utskifting av 93 stk. vinduer fra KWh/år Bytte ut en kryssveksler med en roterende gjenvinner KWh/år Tiltak 3 med virkningsgrad på 85 %. Tiltak 4 Bytte defekte radiatorer Ikke tallfestet 37

90 Energi forbruk Vann forbruk 38

91 SKJELSTADMARK OPPVEKSTSENTER Energiforbruk 2016 Endring fra 2015 Vannforbruk 2016 Endring fra kwh kwh m m 3 Energimerke Areal Byggeår Renovering, nybygg og påbygg D m I 2004 ble bygget totalrenovert og det ble bygd et tilbygg. De fleste vindu er skiftet i 2004 Oppvarmingsløsning Identifisering av tiltak: Bygget er i ok teknisk stand. Det har vært en del problemer med lekkasjer på flatt takk. Dette ble utbedret noe i 2000 da det ble lagt nytt belegg på deler av tak. Ellers er det tiltak som utskiftning av vinduer og dører på sørfasaden gym- bygg som kunne vært aktuelt å gjennomføre. Bygget har generelt for dårlig takutstikk slik at klimabelastningen på fasader er stor. Bygnings og energitekniske tiltak rangert fra letteste til mer krevende: Tiltak Besparelse [kwh/år] Tiltak 1 Bedre varmestyring på panelovner Uidentifiserbar Tiltak 2 Utskiftning av dører og vinduer fasade sør (gymbygg) 826 KWh/år fra

92 Energiforbruk Vannforbruk 40

93 STOKKAN UNGDOMSSKOLE Energiforbruk 2016 Endring fra 2015 Vannforbruk 2016 Endring fra kwh kwh m m 3 Energimerke Areal Byggeår Renovering, nybygg og påbygg B m Oppvarmingsløsning: For varmedistribuering er det ulik varmetilførsel fra fløy til fløy og fra rom til rom. Fjernvarmen dekker både radiatorer og gulvvarme. Varmen justeres avhengig av om ventilasjon går, tilstedeværelse, bookingsystem for lokaler og temperaturinstillinger på romnivå. Identifisering av tiltak: Rent byggteknisk er det lite å hente på bedre isolering og tetting, siden bygget er relativt nytt. Enøktiltaket det vil være mest å hente på er bedre styring og innstilling av driftstider på ventilasjon- og varmeanleggene. Skolen og gymsalen brukes til bl.a. kurs, trening og konferanser på kveldene. Her har brukerne et ansvar å sørge for at bestilte timer avbestilles i god tid i forveien, slik at det ikke er registrert et behov for varme i tiden de opprinnelig bestilte. Om våren og tidlig på høsten har bygget kjølebehov. I perioder med stort kjølebehov kan ventilasjon kjøres på natten/morgenen for å lufte ut bygget, slik at kjølemaskinens oppstart forskyves til lenger ut på dagen. Bygnings og energitekniske tiltak: Gjennomførte tiltak i 2015 og 2016 Ingen gjennomførte tiltak i 2015 og Planlagte tiltak i 2017 Ingen planlagte tiltak i Andre mulige tiltak Beskrivelse Besparelse [kwh/år] Tiltak 1 Tilpasse driftstider ventilasjon og belysning til når bygget brukes KWh/år 41

94 Energiforbruk Vannforbruk 42

95 r e g a h e rn a B r e g 43

96 BARNEHAGER Flere av de kommunale barnehagene er nybygd eller renovert i løpet av de siste årene. Ny Skjelstadmark barnehage er nå under bygging. De barnehagene som ikke har vært berørt av nybygg eller renovering viser nå størst behov for vedlikeholdstiltak og vil derfor prioriteres i planen. Dette gjelder Midtheim og Husbymarka. ENØK Barnehagene har på samme måte som skolene et variert driftsmønster. Tidsstyring av tekniske anlegg er gjennomført i alle anlegg, med de begrensingene som ligger i styresystemene. Noen av byggene har utstyr som bedre legger til rette for tidsstyring enn andre av byggene. Barnehagene i Stjørdal kommune har stort sett likt energiforbruk pr. m², da med unntak av Sandskogan barnehage som ligger ca 45 kwh/m 2 over de andre. Denne barnehage er nyrenovert og bør derfor ligge under de fleste andre barnehagene som det er naturlig å sammenlikne seg med. Som for skolebygg vil også brukenes vaner i stor grad kunne virke inn på energiforbruket. Det å gjøre brukerne mer bevist på hva som kan medføre økt unødvendig energiforbruk vil kunne være et godt tiltak. Midtheim barnehage har også høyt forbruk. Her foreligger planer om rehabilitering, med blant annet bedre SD-verktøy som en del av prosjektet. De øvrige barnehagene kan også med fordel flyttes over til nettbaserte SD-verktøy for å gi vaktmestre et bedre verktøy for optimal drift. UTFORDRINGER De fleste barnehagene er av nyere dato eller oppgradert og med nye tilbygg, og er dermed i forholdsvis god energiteknisk tilstand, og trenger kun ordinær drift og vedlikehold. Barnehagen som blir prioritert høyest i denne planperioden er Midtheim barnehage. Denne barnehagen ble bygd i 1971 og bærer preg av utvendig slitasje, dette gjelder spesielt fasader, vinduer og bordkledning. Flere ytterdører er skiftet i året som gikk. For varme, ventilasjon og sanitær er det også behov for oppgraderinger. 44

97 TILTAK I 2017 Sted Beskrivelse av tiltak Type Husbymarka Barnehage Demontering og ny kledning etter avtrekk kr. 15 Byggtek Ny varmestyring, ORION kr. 15 Midtheim barnehage Utskifting vinduer og gesims kr.100 Byggtek Hegra barnehage Ventilasjon inn på SD kr. 50 Byggtek Defekt kompressor, skiftes ca. kr. 60 Skatval barnehage Utbedre lekkasje på tak åsv. 6/ skifte av tak og duk kr. 100 Byggtek PLANLAGT VEDLIKEHOLD , sted Beskrivelse av tiltak 2019, sted Beskrivelse av tiltak Midtheim Barnehage Utvendig behandling Sandskogan barnehage Utvendig behandling Skatval barnehage Utvendig behandling PROSJEKT Prosjekt Status Skjelstadmark barnehage Ferdigstilles

98 4 6

99 4 7

100 KVISLABAKKEN BARNEHAGE Energiforbruk 2016 Endring fra 2015 Vannforbruk 2016 Endring fra kwh kwh 471 m m 3 Energimerke Areal Byggeår Renovering, nybygg og påbygg B m Totalrenovert 2012/2013 Info: Bygget er i god energi- og bygningsmessig tilstand. Det er få tiltak som vil være viktig å prioritere på dette bygget. Oppvarmingsløsning: Bygget har en luft/vann varmepumpe som dekker grunnbehovet og en elkjel som dekker spisslasten på de kaldeste dagene. Varme distribueres via vannbåren gulvvarme og radiatorer. Enkelte rom har ikke vannbåren gulvvarme, men elektriske kabler. Identifisering av tiltak: Det er noen utfordringer med å dekke luftmengdebehovet i enkelte rom. Dette skyldes enten feilprosjektering av ventilasjonsaggregatet eller feil dimensjoner på kanalene. Varmepumpen har fra den ble overlevert kommunen ikke har fungert optimalt. Anlegget er feilkonstuert og fungerer ikke tilfredstillende. Leverandør har sluttet med varmepumper og overdradd service til et annet firma. Flere reklamasjoner til teknisk entreprenør har ikke ført til at anlegget er blitt bra. Nå når den ikke fungerer må bygget varmes opp av elkjelen. Det er noe å spare på å tilpasse driftstidene på tekniske anlegg bedre etter byggets faktiske brukstid. Bygnings og energitekniske tiltak: Tiltak utført 2015 og 2016 Tiltak Besparelse [kwh/år] utført 2015 Utbedre automatikk for SD anlegg kwh/år Tiltak planlagt gjennomført 2017 Tiltak 1 Tiltak Reduser driftstid på ventilasjonsanlegget så det stemmer bedre med når bygget brukes Besparelse [kwh/år] 2800 kwh/år 48

101 Energiforbruk Vannforbruk 49

102 LÅNKE BARNEHAGE Energiforbruk 2016 Endring fra 2015 Vannforbruk 2016 Endring fra kwh kwh 580 m m 3 Energimerke Areal Byggeår Renovering, nybygg og påbygg D m Tilbygg i 2008 Bygnings og energitekniske tiltak: Tiltak utført 2015 og 2016 Tiltak Utført 2015 Installere et SD anlegg. Betydelig Besparelse [kwh/år] Tiltak planlagt gjennomført 2017 Tiltak Besparelse [kwh/år] Tiltak 1 Nye vinduer mot vest, ett rom. Ikke tallfestet Andre mulige tiltak Tiltak Besparelse [kwh/år] Tiltak 2 Utskiftning av alle vinduer fra 1982 på gammel del av KWh bygget Tiltak 3 Etterisolering av gamle yttervegger KWh Tiltak 4 Utskiftning av 1stk kryssvarmeveksler til roterende KWh varmeveksler Tiltak 5 Etterisolering av tak Ikke tallfestet Tiltak 6 Tilkoble ventilasjonsaggregat for gammel del til sd-anlegg Ikke tallfestet 50

103 Energiforbruk Vannforbruk 51

104 rg so m O 52

105 OMSORG Omsorgsbygg er krevende å drifte i forhold til andre bygningskategorier fordi de har lengre driftstider, og det stilles høyere krav til luftkvalitet og innetemperaturer. De omsorgsbyggene i kommunen som vil bli prioritert mest i planperioden er DMS, Hegra helse- og legesenter, og Stjørdal helse- og legesenter. Disse byggene har store driftsmessige utfordringer i forhold til energiforbruk og vedlikeholdsoppgaver. ENØK Halsen sykeheim var en av kommunens mest omfattende bygg med tanke på drift. Bygget har døgndrift med lite variasjon og høy innetemperatur. Det drives også et vaskeri i bygget, men dette betjener nå kun vask fra dette bygget. Det er utført flere tiltak av bygningsmessig karakter, det har også blitt gjort oppgraderinger på styringssystemet for varme og ventilasjon. Fremdeles er det store driftsmessige utfordringer. Et annet bygg som er utfordrende å drfite er DMS-senteret. Her trengs det også oppdatering av styringssystemer for varme og ventilasjon for å gi vaktmester de verktøyene han trenger for å drifte bygget bra. Det er nødvendig med oppgraderinger av lysarmaturer og elektriske installasjoner for å kunne tilfredsstille krav til sikkerhet. Hegra legesenter er et av byggene som helt mangler styresystem for varme. Det er planlagt å få dette på plass i året som kommer. Lånke bosenter har blitt bygd på i flere perioder, i følge loggingen er det tendenser til at det spesifikke energiforbruket ligger jevnt høyt, Dette vil kartlegges nærmere for å se hva eventuelle årsaker kan være. I 2015 ble det installert SD-anlegg i Stjørdal avlastningsbolig som sikrer bedre styring av ventilasjon. Siste tilbygg fikk montert en større varmepumpe som har hatt mange og alvorlige driftsproblemer, denne vil i 2017 bli skiftet ut i sin helhet grunnet havari. Hegra bosenter har høyt energiforbruk, her vil det også kartlegges nærmere utbedring av byggets klimaskjerm og tekniske installasjoner. Det vil i 2017 bli utført en større utbedring med tanke på varmelekkasjen mot tak, vinter 2016/2017 vil vise effekten av dette tiltaket. UTFORDRINGER Enhet Eiendom ser på utviklingen av drifts- og vedlikeholdsoppgaver for omsorgsbygg som en av de største utfordringene av formålsbyggene for kommunen i dag. Dette vil på sikt kunne gå ut over pasientsikkerheten ved for eksempel strømbrudd og utilstrekkelig luftkvalitet og boforhold. Enhet eiendoms erfaringer er at årlige drifts og vedlikeholdskostnader øker med økt etterslep. Færre planlagte vedlikeholdsoppgaver og oppgraderinger blir gjennomført. Dette gir dårligere tilbud til både brukere og leietakere. Fosslia dagsenter er et eldre bygg som er veldig utett, det har dårlig isolerte vegger og vinduer. Dette bygget krever store ressurser ved en eventuell rehabilitering eller renovering. For dette bygget vil det kun bli prioritert ordinære driftsoppgaver i påvente av en avklaring av videre drift. Aktiviteten fra Fides som har tilhold i dagsentret flytter sin virksomhet i nytt bygg som er under prosjektering og byggestart i Storkjøkkenet er kostnadskrevende å drifte i dag. Dette vil få en vesentlig forbedring med tanke på energigjenvinning/kostnader når kjøkkenet inkluderes i det nye FIDES bygget. 53

106 TILTAK I 2017 Sted Beskrivelse av tiltak Type Stjørdal aktivitetssenter Nye lysarmaturer Hegra Bo senter Varmestyring (termostater), mer kr. 150 utbedring isolasjon/lufting på tak? kr. 10 Skifte av loftstige kr. 35 Skatval Bo senter VVS- installasjoner (?) Lånke bosenter Utskifte av Varmepumpe kr 450 Enøk Stjørdal avlastningsbolig Utvendig vedlikehold fasader kr. 25 Byggteknisk Halsen Skifte av utgangsdører (2-3 stk i vestfløy kr. 50 Byggteknisk sykehjem Skift automatikk markiser, vest vegg. kr. 100 Stjørdal Bo Senter Skifte ut 78 lyspunkter Ca kr 100 Byggteknisk Stjørdal DMS Innvendig vedlikehold, elektriske installasjoner Innvendig vedlikehold, VVS- installasjoner kr 300 Byggteknisk Skatval helsesenter Ventilasjon inn på SD kr. 80 Byggteknisk PLANLAGT VEDLIKEHOLD , sted Beskrivelse av tiltak 2019, sted Beskrivelse av tiltak Stjørdal helseog legesenter: Stjørdal DMS: Halsen sykeheim Stjørdal aktivitetssenter Utskiftning av vinduer Halsen sykeheim Kontroll og utbedring tak Oppgraderinger av tekn installasjoner Oppgradering av varme distri. på pasientrom Utvendig vedlikehold, kledning, balkonger 54

107 5 5

108 5 6

109 HALSEN SYKEHJEM Energiforbruk 2016 Endring fra 2015 Vannforbruk 2016 Endring fra kwh kwh m m 3 Energimerke Areal Byggeår Renovering, nybygg og påbygg D m De fleste vindu er skiftet i 2010 Oppvarmingsløsning: Bygget er oppkoblet mot fjernvarmeanlegget på Stjørdal, elkjeler og en oljekjel tar spisslast hvis ikke fjernvarmen er tilstrekkelig. Dette dekker hele oppvarmingsbehovet for romoppvarming, tappevann og ventilasjon. Romoppvarming på pasientrom skjer gjennom konvektorer under vindu av gammel årgang. Det kunne være lønnsomt å bytte ut disse til nyere teknologi. Bygnings og energitekniske tiltak: Tiltak utført 2015 og 2016 Ingen større tiltak gjennomført Tiltak planlagt gjennomført 2017 Ingen tiltak planlagt i

110 Energiforbruk Vannforbruk 58

111 STJØRDAL LEGESENTER Energiforbruk 2016 Endring fra 2015 Vannforbruk 2016 Endring fra kwh kwh 614 m m 3 Energimerke Areal Byggeår Renovering, nybygg og påbygg D m Oppvarmingsløsning: Bygget er koblet på fjernvarmeninntaket i fyrrom DMS. Dette dekker hele oppvarmingsbehovet for romoppvarming, tappevann og ventilasjon. Varmen distribueres via radiatorer. Identifisering av tiltak: Det mangler isolasjon på store deler av det vannbårne rørsystemet. Dette er et tiltak som er lett å gjøre noe med. Ventilasjonsanlegget fungerer godt. I driftstiden kjører anlegget med en tilluftstemperatur på grader, noe som er optimalt i forholdt til god luftkvalitet. Driftstekniker er flink til å skru av varme på rom som ikke er i bruk. Selve SD styringen på bygget fungerer ikke optimalt, så mye styres nå manuellt. Det er problem med å få nok varme i bygget. Det leveres bra med varme inn til bygget, men den kommer ikke frem til tappevannstankene. Her bør det tas en gjennomgang for å finne ut hvor energien forsvinner. Det kan være kombinasjonen av trykkstyrte pumper og ikketrykkstyrte pumper som skaper ubalanse i anlegget. Bygnings og energitekniske tiltak: Tiltak utført 2015 og 2016 Tiltak Besparelse [kwh/år] Utført 2015 Nye varmtvannstanker Ikke tallfestet Utført 2016 Tiltak planlagt gjennomført 2018 Tiltak Besparelse [kwh/år] Tiltak 1 Bytte av vinduer Ikke tallfestet Andre mulige tiltak Tiltak Besparelse [kwh/år] Tiltak 1 Isolering av vannbårent system i teknisk rom Ikke tallfestet 59

112 Energiforbruk Vannforbruk 60

113 DMS STJØRDAL Energiforbruk 2016 Endring fra 2015 Vannforbruk 2016 Endring fra kwh kwh m m 3 Energimerke Areal Byggeår Renovering, nybygg og påbygg E m 2 Det er stort sirkulasjonstap i varmeanlegget på sommeren. Da flere av byggene som er koblet til fjernvarmeinntaket ikke har tappevannsberedere med elkolbe må det være sirkulajson i hovedstokkene ut fra DMS hele året. Et tiltak som bør gjennomføres er elkolber i tappevannssystemene i alle byggene tilkoblet DMS, Det vil gi ca kwh årlig besparelse. Bygnings og energitekniske tiltak: Tiltak utført 2015 og 2016 Tiltak Utført 2015 Besparelse [kwh/år] Utført 2016 Bytte av vinduer i fasade Ikke tallfestet Tiltak planlagt gjennomført 2017 Ingen planlagte tiltak i 2017 Andre mulige tiltak Tiltak Tiltak 1 Elkolber i tappevannssystem DMS, Helsesenter og elkassett for bassenget i DMS, slik at fjernvarme kan stenges om sommeren. Tiltak 2 Utekompensere turtemperatur (forutsetter at tiltak 1 gjennomføres) Tiltak 3 Knytte pumper opp mot SD-anlegget slik at de kan stoppes i sommehalvåret. Ikke aktuelt å gjøre manuelt, da de må mosjonskjøres innimellom. Tiltak 4 Avtrekkskompensert tilluftsregulering, en del av ventilasjonaggregatene mangler dette Besparelse [kwh/år] kwh/år kwh/år Ikke tallfestet Ikke tallfestet 61

114 Energiforbruk Vannforbruk 62

115 STJØRDAL AKTIVITETSSENTER Energiforbruk 2016 Endring fra 2015 Vannforbruk 2016 Endring fra kwh kwh m m 3 Energimerke Areal Byggeår Renovering, nybygg og påbygg D 696 m Info: Bygget er en trebygning med 1 etasje + et kjellerrom der teknisk rom er plassert. Det er usikkert om aktivitetssenteret skal rives eller ikke. Oppvarmingsløsning: Bygget varmes opp med elektriske panelovner. Ventilasjonsaggregatene har elektriske varmebatteri. Identifisering av tiltak: Innvendig bærer ikke bygget preg av slitasje. Utvendig burde det vært skiftet kledning på noen fasader. I 2007 ble noen av vinduene fra 1988 skiftet. Det er fortsatt en del vinduer fra 1988 som burde vært skiftet ut. Oppvarming via panelovner og elbatteri i ventilasjon er ikke regnet som en miljøvennlig energiforsyning. Et alternativ er å investere i en luft/luft varmepumpe med flere inne-deler i fellesarealet. Brukerne betaler selv for strømutgifter i boenhetene. Bygget har 2 stk. ventilasjonsaggregater, det ene med roterende varmegjenvinner og det andre med kryssveksler. Bygnings og energitekniske tiltak: Mulige tiltak Tiltak Besparelse [kwh/år] Tiltak 1 Bytte ut alle vinduer fra KWh/år Tiltak 2 Etterisolere tak KWh/år Tiltak 3 Etterisolere vegger KWh/åt 63

116 Energiforbruk Vannforbruk 64

117 FOSSLIA BOSENTER BYGG 20 OG 22 Energiforbruk 2016 Endring fra 2015 Vannforbruk 2016 Endring fra kwh kwh Forbruk ikke registert Forbruk ikke registert Energimerke Areal Byggeår Renovering, nybygg og påbygg D m Oppvarmingsløsning: Byggenes energiforsyning er en elkjel på 500 KW som dekker grunnlast og en oljekjel på 350 kw som dekker spisslasten på de kaldeste dagene. Fyrrommet liggger ikke i disse byggene. Fyrrom ligger i et annet bygg og forsyner i dag flere bygg enn Fosslia bosenter sine bygg. Identifisering av enøk tiltak: Ventilasjonsanlegg er plassert på uoppvarmede loft i begge bygg. Det bør ses på om det er mulig å benytte andre oppvarmingskilder enn elkjel til grunnlast. Bygnings og energitekniske tiltak: Andre mulige tiltak Tiltak Besparelse [kwh/år] Tiltak 1 Isolering av rørnett vannbåren varme Ikke tallfestet men betydelig Tiltak 2 Investere i et nytt oppvarmingssystem for begge byggene: luft/vann varmepumpe eller bergvarmepumpe kwh/år luft kwh bergvarme 65

118 Energiforbruk Vannforbruk Vannforbruk er ikke registert. 66

119 FOSSLIÅSEN DAGSENTER Energiforbruk 2016 Endring fra 2015 Vannforbruk 2016 Endring fra kwh kwh Forbruk ikke registert Forbruk ikke registert Energimerke Areal Byggeår Renovering, nybygg og påbygg G m Yttertaket er skiftet til stålplater i senere år. Kanalnett for ventilasjon ble endret/vedlikeholdt i 2003 Oppvarmingsløsning: Bygget dekker sitt varmebehov med en elkjel på 500 kw som tar grunnlasta og en oljekjel som tar spisslast. Bygget har vannbåren oppvarming via radiatorer i kjeller og 1 etg. Disse er relativt nye. Identifisering av tiltak: Bygget er et av kommunens mest nedslitte bygg og har behov for rehabilitering eller renovering. Bygget har begrenset med varmeisolasjon og tetting. Enkelte vinduer er punkterte og svært trekkfulle. Tekniske anlegg er slitt og utdatert. Det er lagt nytt yttertak i senere år. Ventilasjonsanlegget på bygget er et omluftsaggregat uten gjenvinning av varme. Dette anlegget er antageligvis av det mest utslitte kommunen har. Det er også utfordringer knyttet til å investere i et nytt anlegg. Bygnings og energitekniske tiltak: Andre mulige tiltak Tiltak Besparelse [kwh/år] Tiltak 1 Utskiftning av vinduer fra KWh/år Tiltak 2 Etterisolering av tak KWh/år Tiltak 3 Etterisolering av vegger KWh/år Tiltak 5 Investering i et nytt ventilasjonsanlegg med balansert ventilasjon og gjenvinning av varm avtrekksluft KWh Dette bygget tømmes i 2018, da leietaker FIDES flytter til nytt eget bygg. 67

120 Energiforbruk Vannforbruk Vannforbruk ikke registert. 68

121 STJØRDAL AVLASTNINGSBOLIG Energiforbruk 2016 Endring fra 2015 Vannforbruk 2016 Endring fra kwh kwh Forbruk ikke registert Forbruk ikke registert Energimerke Areal Byggeår Renovering, nybygg og påbygg m tilbygg mot sør i Oppvarmingsløsning: Bygget har i dag elektrisk oppvarming via panelovner og vannbåren varme distribuert via en radiatorkrets. Oppvarming av vann foregår via en dobbeltmantlet bereder med elektrisk kolbe. Identifisering av tiltak: Det er hovedsakelig eldre del fra 1985 det er behov for å gjennomføre enøktiltak på, siden det er der det er størst potensial for reduksjon i energiforbruk. Bygget fikk i 2013 installert sd-anlegg. Nytt ventilasjonsaggregat ble installert i Anlegget har et elektrisk varmebatteri og kryssveksler. Dette anlegget forsyner hele bygget. Det mangler isolering på varmerør. Bygnings og energitekniske tiltak: Tiltak utført 2015 og 2016 Ingen større tiltak utført Tiltak planlagt gjennomført 2017 Ingen større tiltak planlagt Andre mulige tiltak Tiltak Besparelse [kwh/år] Tiltak 1 Isolering av rørnett på teknisk rom Ikke tallfestet Tiltak 2 Etter-isolering av vinduer 8300 KWh/år Tiltak 3 Etter isolering av vegger 3500 KWh/år 69

122 Energiforbruk Vannforbruk Vannforbruk ikke registert 70

123 r e lig o b ie tle U 71

124 UTLEIEBOLIGER Stjørdal kommune forvalter, drifter og vedlikeholder 447 boenheter som Stjørdal kommune eier. Dette omfatter ca. 240 omsorgsboliger, 110 trygdeboliger og 94 gjennomgangsboliger. De 94 gjennomgangsboligene er anskaffet eller bygd på ulike tidspunkt og er av variabel standard. Dette medfører blant annet mye utvendig vedlikehold. Mange av de kommunale boligene er av eldre dato, og de får ofte en røff behandling av leietakerne med et større behov for innvendig vedlikehold enn v/ordinær utleie. Utskiftning av kjøkken, garderobeskap og elektriske ovner blir i hovedsak utført ved klargjøring av boligene for ny leietaker. Det gjøres sjelden større arbeid eller utskifting av større installasjoner i bebodde leiligheter. Stjørdal kommune økte antallet omsorgsboliger ved bygging av 8 nye boliger i Fosslivegen 16. Leilighetene i det nye Fossliveien 18 er solgt ut til private beboere som et borettslag. UTFORDRINGER For utleieboliger er de fleste driftsmessige utfordringene knyttet til slitasje, hærverk og utgått levetid. Det jobbes kontinuerlig for å unngå avvik på disse områdene. Derfor prioriteres de viktigste vedlikeholdsoppgaver som er nødvendig for å kunne holde boligene i drift og tilfredsstille behovene for leietakerne. 72

125 TILTAK I 2017 Sted Beskrivelse av tiltak Type Yrkesveien 6 Balkonger og utskiftning av dør(er) kr. 200 Byggtek Vurder skifte av takstein kr. 400 Yrkesveien 8 Komplett skifte av ytterdør kr. 50 Yrkesveien 1 bytting og beising av gesimskasse kr. 100 Byggtek Y 12 Gjennomgående kontroll og utbedringer i Byggtek forbindelse med overtakelse (egen midler) Bergs gate 7-15 Rehabilitering av tak ved inngangsparti kr. 25 Byggtek Ole-vigs gate a-b (Sigurd Jarls vei) Utkoblinger av septikk-kummer kr. 75 Skifte av kledning på flere tverrvegger kr. 300 Rekkverk på balkonger. Ny hovedvannkran + åpning av rør kr. 75 Byggtek PLANLAGT VEDLIKEHOLD , Sted Beskrivelse av tiltak 2019, sted Beskrivelse av tiltak Blåveislia 3 Utskiftning av vinduer Yrkesveien 6 Utvendig vedlikehold, balkonger, tak Prost Ferg. Gate 6+8 Utvendig fasader Fossliåsen 4-6 Generelt vedlikehold Yrkesveien 8 Generelt vedlikehold PROSJEKT Prosjekt Status Fosslivegen 18, boenheter Ferdigstilt des 2016 Lillemoen, nye omsorgsleiligheter Under utredning 73

126 74

127 75

128 LÅNKE BOSENTER + TILBYGG Bosenter Energiforbruk 2016 Endring fra 2015 Vannforbruk 2016 Endring fra kwh kwh 875 m m 3 Areal Byggeår Renovering, nybygg og påbygg Energimerke B m Påbygd i 1998, 2011 og Tilbygg Energiforbruk 2016 Endring fra 2015 Vannforbruk 2016 Endring fra kwh kwh m m 3 Energimerke Areal Byggeår Renovering, nybygg og påbygg B m Påbygd i 1998, 2011 og Info: Lånke bosenter ble ferdigstilt i Det har blitt bygd på i flere omganger: 1998, 2011 og Oppvarmingsløsning: Bygget har to luft/vann varmepumper og en elkjel. Identifisering av tiltak: På enkelte deler av røranlegget manglet det isolering. Bygnings og energitekniske tiltak: Tiltak utført 2015 og 2016 Tiltak Utført 2015 Utskiftning av vinduer og dører i dagligstue, kjeller fasade sør og inngangsparti. Utført Etterisolert tak og gulv flexiavdeling bygg 1972 Utført Utført Utført Utført Montert nytt ventilasjonsannlegg Installert ny styring varme med kalenderfungskjon koblet opp mot rombooking Nytt tak over spisesal/kantine og taktekking rundt heissjakt-taket Solavskjerming rundt atrium Besparelse [kwh/år] KWh/år Planlagte tiltak 2017 Tiltak Tiltak 1 Ny luft/ vann varmepumpe installeres etter havari på den gamle. Besparelse [kwh/år] Ingen tallfesting men betydelig 76

129 Andre planlagte tiltak Tiltak Besparelse [kwh/år] Tiltak 2 Bedre kontroll på automatikk Ingen tallfesting men betydelig Bosenter Energiforbruk Vannforbruk 77

130 T ilbygg Energiforbruk Vannforbruk 78

131 HEGRA BOSENTER Energiforbruk 2016 Endring fra 2015 Vannforbruk 2016 Endring fra kwh kwh m 3-24 m 3 Energimerke Areal Byggeår Renovering, nybygg og påbygg D m Oppvarmingsløsning: Oppvarmingskildene er en elkjel (175 kw) og en oljekjel (450 kw). 1 etg. har vannbåren gulvvarme, mens 2 etg har radiatorer. Identifisering av tiltak: Bosenteret har et høyt spesifikt energiforbruk. Fra entreprenørens side er det en god del mangler. Det bør vurderes å investere i for eksempel luft/luft eller luft/vann varmepumpe. Radiatorene krever høyere temperatur på vannet enn det gulvvarmen gjør for å klare å avgi nok varme til rommene. Det er usikkert om en luft til luft varmepumpe klarer temperaturløftet for radiatorvarmen. Driftsansvarlig har selv etterisolert varmerørene. Temperaturen på teknisk rom har blitt redusert med over 15 grader etter denne isoleringen. Dette rørsystemet er et godt eksempel å følge for andre bygg med dårlig isolering av varmerør og som ønsker å gjennomføre enøktiltak. Bygnings og energitekniske tiltak: Tiltak utført 2015 og 2016 Tiltak Besparelse [kwh/år] Utført 2015 Bedre isolering av tak og rørnett på tak. Ikke tallfestet men betydelig Andre mulige tiltak: Tiltak 1 Tiltak 2 Tiltak Gå over til LED i rom som ikke er oppvarmet og utelys Bytte ut El-kjel med Luft/vann Varmepumpe, Dette er noe mer utfordrende sidn det er distribuering via gulv og radiatorer. Det har i dette tiltaket blitt simulert med gulvvarme i hele bygget Besparelse [kwh/år] Ikke tallfestet men det mest gunstige tiltaket på dette bygget KWh/år 79

132 Energiforbruk Vannforbruk 80

133 STJØRDAL BOSENTER Energiforbruk 2016 Endring fra 2015 Vannforbruk 2016 Endring fra kwh kwh m m 3 Energimerke Areal Byggeår Renovering, nybygg og påbygg C m Oppvarmingsløsning: Bygget har vannbåren oppvarming via en sekundærkrets fra DMS. Bygget har både radiatorer og gulvvarme. Identifisering av tiltak: Bygget er i relativt god teknisk tilstand. Rent bygningsmessig er det lite å ta tak i. For belysning kan det anbefales å installere utstyr/automatikk for regulering av lysbruken slik at driftstiden for lysanlegget reduseres. Bygget har installert 2 ventilasjonsaggregater med kryssvekslere og et avtrekksaggregat uten gjenvinning. Avkast fra et av aggregatene er ført ut i parkeringskjeller. Avtrekksvarme fra ventilasjon i parkeringskjeller blir ikke gjenvunnet. Avtrekkstemperaturen holder ca 9-10 grader. Denne luften er ikke ren og bør ikke sendes til rom gjennom luftstrøm. Et alternativ er å bruke avkastluften å koble denne på forvarming til tappevann, radiatorkrets eller gullvarme. Røranlegget i bygget er veldig godt isolert med lite varmetap. Bygnings og energitekniske tiltak: Andre planlagte tiltak Tiltak 1 Tiltak Installere utstyr/automatikk for regulering av lysbruken der det ikke har blitt foretatt Besparelse [kwh/år] Ikke tallfestet 81

134 Energifo r bruk Vannforbruk 82

135 SKATVAL BOSENTER Energiforbruk 2016 Endring fra 2015 Vannforbruk 2016 Endring fra kwh kwh m 3-73 m 3 Energimerke Areal Byggeår Renovering, nybygg og påbygg C m Oppvarmingsløsning En biokjel dekker grunnlasten i varmesystemet. En elkjel på 350 kw tar spisslasten. Det står en oljekjel på 237 kw i reserve. Varmen distribueres via radiatorer. Identifisering av tiltak: Byggeteknisk er det lite å hente på å etterisolere og tette bygget. Energiteknisk er det et forbedringspotensial. Det er høy romtemperatur i fyrrommet. Temperaturen er ca 40 grader. Elskap er plassert i dette rommet. Varmerørene bør isoleres, slik at temperaturen i rommet reduseres. Teknisk rom er allerede ventilert med en avkastkanal som fører spill-varmen rett ut mot friluft. Dette er dårlig utnyttelse av varmetapet. Det er også mulig å prosjektere eksisterende avkastkanal slik at den føres til oppvarmet areal, eller at kanalen kan kobles opp mot ventilasjon eller varmekretsen. En bør uansett først isolere rørene så godt en kan for å få ned varmeavgivelsen til rommet. Bygget har ingen automatikk for belysning. Annet hvert lysrør er koblet ut, det tyder på at bygget er prosjektert med mer lys enn nødvendig. Mulige bygnings og energitekniske tiltak: Tiltak Besparelse [kwh/år] Tiltak 1 Bedre Isolering av varmerør. I dag er det 40 grader på Ingen tallfesting teknisk rom. Tiltak 2 Investere i automatisk belysning med lyssensorer. Ingen tallfesting Tiltak 3 Åpne/lukke- sensorer på vinduer slik at varmeovner skrus av når vindu står åpent. Ingen tallfesting 83

136 Energiforbruk Vannforbruk 84

137 YRKESVEIEN 6 Energiforbruk 2016 Endring fra 2015 Vannforbruk 2016 Endring fra kwh kwh m m 3 Energimerke Areal Byggeår Renovering, nybygg og påbygg F m Info: Bygget består av boenheter for omsorgsektoren. Oppvarmingsløsning: Bygget har fjernvarmeforsyning fra fyrrom i DMS. Varmen distribueres via radiatorer. Identifisering av tiltak: Det er et avtrekksanlegg i bygget. Tillufta tilføres gjennom åpne ventiler i ytterfasade Avtrekkslufta blir delvis benyttet til å forvarme en tappevannsbereder og gatevarme. Resterende er tap av varme. Det burde definitivt vært investert i et balansert ventilasjonsanlegg som sørger for bedre balanse mellom tilluft og avtrekk i bygget. I bygget er det ikke installert noen automatikk for lysbruken. For å redusere energiforbruket ville det vært en fordel og installert dette. Bygnings og energitekniske tiltak: Utførte tiltak Tiltak Besparelse [kwh/år] Utført 2016 Utskiftning av vinduer til nye tek 10 vinduer KWh/år Andre mulige tiltak Tiltak Besparelse [kwh/år] Tiltak 1 Automatikk for lysbruk Ingen tallfesting Tiltak 2 Investering i nytt ventilasjonsanlegg med varmegjenvinning av ventilasjonsluft (Ca. tempvirkningsgrad =75 %) KWh/år 85

138 Energiforbruk Vannforbruk 86

139 r ltu u k g o n sjo istra in m d A 87

140 ADMINISTRASJON OG KULTUR Stjørdal kommunes administrasjon og kulturbygg er samlet i Stjørdal sentrum. De bygg som tidligere huset funksjoner for kino og Samfunnshus er i hovedsak avsluttet i forbindelse med det nye kulturhuset. På rådhuset har det vært gjort store bygningsmessige utbedringer det siste året på grunn av vannlekkasje gjennom yttertak. Rådhus har i løpet av siste året også fått montert persienner på gjenstående områder på fasaden. Det vil i denne planperioden ikke bli prioritert utbedringer av samfunnshus og kino. For disse byggene vil det kun dreie seg om nødvendige bygg- bevarende tiltak i påvente av nytt kulturhus. Tidligere Ungdommens Hus har fått en større oppgradering og benyttes i disse dager til Utekontakten/flykninger. ENØK Det planlagt oppgradering og renovering av ventilasjonsanlegg i Stjørdal rådhus. Dette vil på sikt kunne gi utslag i store energibesparelser gjennom høyeffektive anlegg som gjenvinner mer varme fra bygget. Grunnet manglende økonomi ble dette ikke fullt ut utført i 2016, men styringssystemet (SD) på ventilasjonsanleggene ble skiftet. UTFORDRINGER Rådhuset har gjennomgått flere renoveringer og påbygning etter den første utbyggingen. På VVS arbeidet foreligger de største utfordringene i dag. Det er på sikt planlagt oppgradering av ventilasjonsanlegg. Dette vil forhåpentligvis bidra til å redusere energiforbruket noe. For Elspesifikt energiforbruk (belysning) er det også forbedringer som er mulig å gjennomføre ved bedre styring/regulering. 88

141 TILTAK I 2017 Sted Beskrivelse av tiltak Stjørdal rådhus Isvannsanlegg på tak skiftes ut til varmepumpe kr. 400 PLANLAGT VEDLIKEHOLD , Sted Beskrivelse av tiltak 2019, Sted Beskrivelse av tiltak Stjørdal rådhus Lys-styring og ventilasjon PROSJEKT Prosjekt Status 89

142 9 0

143 9 1

144 KIMEN KULTURHUS Energiforbruk 2016 Endring fra 2015 Vannforbruk 2016 Endring fra kwh Ikke i drift hele m 3 Ikke i drift i hele 2015 Energimerke Areal Byggeår Renovering, nybygg og påbygg m Oppvarmingsløsning: Bygget har innlagt fjernvarme. Identifisering av tiltak Enhet eiendom har fått oversendt notat med mer detaljert tiltaksbeskrivelser. Alle detaljene tas ikke med i denne rapporten. Tiltak gjennomført 2016 Tiltak Besparelse [kwh/år] Utført Driftsoptimalisering kwh Utført Endring oppvarmingsprinsipp Ikke tallfestet, men parkeringskjeller, nå fra avkast ventilasjon. betydelig. Andre mulige tiltak Tiltak 1 Tiltak 2 Tiltak Utbedring SD-anlegg, flere punkt bør være garantisak mot leverandør Kontroller forrigling varme/kjøling Besparelse [kwh/år] 92

145 Energiforbruk Vannforbruk 93

146 GAMLE STJØRDAL BIBLIOTEK Energiforbruk 2016 Endring fra 2015 Vannforbruk 2016 Endring fra kwh kwh 758 m m 3 Energimerke Areal Byggeår Renovering, nybygg og påbygg C m Info: I 2015/2016 var bygget utleid til Skanska som byggekontor. Det som var Ungdommens hus er renovert. Det gamle biblioteket blir etterjulsvinter 2017 ombygd for å huse enhet Eiendom sine håndtverkere. Bygget kommer til å inneholde sosialrom, lager, verksted og lignende. Det er gjort en betydelig oppgradering av hele dette bygget. Varmeanlegget er ettersett og optimalisert. Det er avdekket en rekke avvik som er blitt utbedret. Det har tidligere vært store problemer med kalde lokaler på vinter og varme lokaler på sommer. Yttervegger er enkelte steder etterisolert Identifisering av tiltak: Bygget er i relativt god stand. Den avdelingen som hører til Ungdommens hus har noe byggeteknisk slitasje. Dette gjelder blant annet utslitte dører og vinduer. I bibliotekavdelingen bør alle vindu skiftes ut eller behandles på nytt pga fuktproblematikk rundt innvendige karmer. Bygnings og energitekniske tiltak: Tiltak Besparelse [kwh/år] Tiltak 1 Utskiftninger av alle vinduer fra 1993 og 1996 vindu kwh/år Tiltak 2 Utskiftning av dør 900 KWh/å Tiltak 3 Etterisolering av vegger 5300 KWh/år Tiltak 4 Etterisolering av innvendig gulv 4200 KWh/år Tiltak 5 Etterisolering av tak 5700 KWh/år 94

147 Energiforbruk Vannforbruk 95

148 STJØRDAL RÅDHUS Energiforbruk 2016 Endring fra 2015 Vannforbruk 2016 Endring fra kwh kwh m m 3 Energimerke Areal Byggeår Renovering, nybygg og påbygg D m Påbygd i 1990, 1999 og i 2009 Oppvarmingsløsning: Bygget dekker varmebehovet med fjernvarme, i tillegg står det både en oljekjel og elkjel i backup. Identifisering av tiltak: Dette bygget er komplekst med flere utbygginger og rehabiliteringer. Bygget er relativt dårlig isolert. Forslag til enøktiltak for dette bygget vil være optimalisering av ventilasjonsdrift og tiltak på belysning. Tiltak for reduksjon i direkte elforbruk gjennom belysning vil ha størst potensial for reduksjon i energiforbruket. På rådhuset har det blitt installert automatikk og bevegelsessensorer for lysbruk, men fremdeles gjenstår det en del for å være i mål. De fleste vinduer ble skiftet i Noen varmerør på fyrrom uisolerte, dette kan det enkelt gjøres noe med. Bygnings og energitekniske tiltak: Tiltak Besparelse [kwh/år] Tiltak 1 Isolering av varmerør på fyrrom Ikke tallfestet Tiltak 2 Bedre kontroll på lysbruk gjennom Ikke tallfestet automatikk(flere bevegelsessensorer). Tiltak 3 Oppgradering av ventilasjon Ikke tallfestet men betydelig Tiltak 4 Tiltak 5 Utskiftning av 1990 vinduer, rådmannens stab Isvannsanlegg på tak skiftes ut til varmepumpe kr. 400 i KWh/år Ikke tallfestet. 96

149 Energiforbruk Vannforbruk 97

150 g y ttsb re Id 98

151 IDRETTSBYGG Stjørdal kommune eier og drifter fire idrettshaller og en svømmehall. Stjørdalshallen er forholdsvis ny og krever kun ordinært vedlikehold, mens svømmehallen er en gammel bygning med store driftsmessige utfordringer i forhold til ENØK og vedlikehold. Svømmehallen har to basseng med tilhørende garderober og de tekniske anleggene bærer sterkt preg av stor påkjenning fra et fuktig og korrosivt miljø. I 2016 ble det utført betong og flis-arbeide i sør/østre hjørnet av bassenget da det her har vært setninger i konstruksjonen. Flere tanker for varmtvann magasinering er faset ut/demontert, tappevannet til dusjer etc. er nå direkte koblet til varme veksler med tilstrekkelig kapasitet til enhver tid. Hegra Idrettshall har en god standard og ingen større slitasje er registrert. Skatvalshallen vil sannsynligvis få skiftet tak belysning i løpet av ENØK Stjørdal svømmehall har en energikostnad som medfører en stor belastning i forhold til de øvrige idrettsanleggene. I Fjellhallen er det nå skiftet hall-belysning og montert nytt ventilasjonssystem med SD-verktøy med bedre behovsstyring/booking som vil gi en merkbar forbedring i energikostnadene pr/time/m 2. UTFORDRINGER For kommunens idrettsbygg er det Svømmehallen og Fosslia fjellhall som har de største driftsmessige utfordringene. Fosslia fjellhall har fått montert helt nytt ventilasjonsanlegg samt ny hallbelysning, begge systemene kan fjernstyres og programmeres noe som vil medføre en vesentlig reduksjon av energiforbruket, ett forbruk man forventer en reduksjon med ca 25 % etter disse utbedringene. Stjørdal svømmehall er det idrettsbygget som er mest ressurskrevende å drifte av alle idrettsbygg i kommunen. Dette bygget har fått til ekstraordinære tiltak i Dette vil bl.a gå til anskaffelse av bassengtrekk som vil redusere fuktproblematikk og dermed belasting på tekniske anlegg. 99

152 TILTAK I 2017 Sted Beskrivelse av tiltak Type Skatvalshallen Ny tak-belysning/led i hallen kr. 100 Enøk Utbedre mindre taklekkasje/nedløp kr. 40 Byggtek Svømmehall Ekstraordinære tiltak, jfr. økonomiplan PLANLAGT VEDLIKEHOLD , Sted Beskrivelse av tiltak 2019, Sted Beskrivelse av tiltak Det vil fortsatt bli søkt om ekstraordinære tiltak i økonomiplan. PROSJEKT Prosjekt Status 100

153 1 0 1

154 1 0 2

155 FOSSLIA FJELLHALL Energiforbruk 2016 Endring fra 2015 Vannforbruk 2016 Endring fra kwh kwh 342 m m 3 Energimerke Areal Byggeår Renovering, nybygg og påbygg B m Bygnings og energitekniske tiltak Tiltak gjennomført Tiltak Besparelse [kwh/år] Utført 2015 Bytte til LED-armatur Ikke tallfestet men betydelig Utført 2015 Utskiftning av ventilasjonsanlegg KWh/år med et nytt anlegg med bedre gjeninnging. Ny kanal for bedre fordeling av lufta. Utført 2015 SD-anlegg hvor lys og ventilasjon styres. Koblet mot kalender for romleie 103

156 Energiforbruk Vannforbruk 104

157 HEGRAHALLEN Energiforbruk 2016 Endring fra 2015 Vannforbruk 2016 Endring fra kwh kwh 314 m 3-19 m 3 Energimerke Areal Byggeår Renovering, nybygg og påbygg B m Identifisering av tiltak: Bygget er i god bygningsmessig tilstand. Ttiltak som kan være aktuelle å gjennomføre blant annet gjenvinning av varmt dusjvann ved installasjon av en gråvannsvarmegjenvinner. Det kan også være interessant å se på muligheten for å investere i et vannbårent oppvarmingssystem. Da må det mest sannsynlig installeres en varmepumpe luft/vann eller et biokjelanlegg. Bygnings og energitekniske tiltak: Andre mulige tiltak Tiltak Tiltak 1 Endret driftsmønster på CAV anlegg. Slik at driftstiden reduseres med 1 time Besparelse [kwh]/ år 8000 KWh 105

158 Energiforbruk Vannforbruk 106

159 SKATVALSHALLEN Energiforbruk 2016 Endring fra 2015 Vannforbruk 2016 Endring fra kwh kwh 336 m m 3 Energimerke Areal Byggeår Renovering, nybygg og påbygg C m Info: På Skatval er det igangsatt oppgradering av styreprogram for tekniske anlegg, ventilasjon og varme. Dette systemet vil bli tilgjengelig på web, slik at begge driftsansvarlige kan drifte alle bygg. Bo senter, helsesenter, skole og idrettshall. Oppvarmingsløsning: Bygget distribuerer varmen via radiatorer på kontorer, gang og andre oppholdsrom. I garderobe er det i tillegg gulvvarme. Identifisering av tiltak: Det anbefales å knytte de tekniske anleggene opp mot SD-anlegg. Det bør også ses på muligheten for å etablere automatisk innhenting av energidata fra nettleverandør eller via sender-utstyr til energioppføglingssystemet. Dette vil føre til bedre kontroll over energibruket i bygget. Hallen har en tilluftstemperatur på 17 grader fra ventilasjonsanlegget. Ventilasjonsaggregatet med rørnett var veldig utslitt. Det bør vurderes å investere i et nytt anlegg. Også to utvendige dører var dårlig isolerte og trekkfulle, disse bør byttes ut. Bildene under viser rørsystem for ventilasjon og varmtvannsbereder i bygget. Rørene er dårlig isolerte. Det fører til høy temperatur i fyrrommet. Bygnings og energitekniske tiltak: Tiltak planlagt 2017 Tiltak Besparelse [kwh/år] Tiltak 1 Utskifting av lys i hallen til lysarmaturer med LED Ikke tallfestet Mmulige tiltak Det vil etter hvert bli aktuelt å prosjektere nytt SD anlegg. Dette vil forenkle driften for de driftsansvarlige. 107

160 Energiforbruk Vannforbruk 108

161 STJØRDALSHALLEN Energiforbruk 2016 Endring fra 2015 Vannforbruk 2016 Endring fra kwh kwh m m 3 Energimerke Areal Byggeår Renovering, nybygg og påbygg C m 2 Ferdigstillelse av 3. etasje utleielokaler Teknisk fagskole. Energiforbruk Vannforbruk 109

162 STJØRDAL SVØMMEHALL Energiforbruk 2016 Endring fra 2015 Vannforbruk 2016 Endring fra kwh kwh m m 3 Energimerke Areal Byggeår Renovering, nybygg og påbygg F m Info: Svømmehallen har en stor bygg- og energiteknisk slitasje på grunn av stor relativ luftfuktighet og korrosive kjemikaler som påvirker rør og tekniske installasjoner. Svømmehallen hadde setningsskader på sør-vestlig side. Det er i 2016 gjort tiltak for å rette på dette. Det er planalgt å gjøre større tiltak på dette bygget i årene som kommer. Oppvarmingsløsning: Bygget har innlagt fjernvarme. Elkjel dekker spisslasten. Det er ei luft/luft varmepumpe i personalrom. Identifisering av tiltak: Noe rehabilitering har blitt utført, bla utskiftning av kledningsbord på fasader, utskiftning av to stk. ventilasjonsaggregater i 2009 og ny varmeveksler for etterfylling av råvann. Stort sett alle vinduer i bygget er fra 1970-tallet. Disse er punkterte eller har fuktskader. Konstruksjonen er i veldig dårlig forfatning, med fukt og slitasjeskader. Ventilasjonsanleggene er i relativt god stand, de ble installert i Kun aggregat har avfukter. Anlegg har ingen avfukter. Anlegget uten avfukter henter avtrekksluft fra kontorer og garderober. Mellom garderober og dusjrom er det ventiler. Dette medfører at fuktig luft fra dusjer kommer i kontakt med avtrekkskanalen og kan føre til skade på varmegjenvinneren. Dette er ikke et problem i dag, men på sikt vil dette kunne føre til utfordringer. Ventilasjonsaggregat har kammergjenvinner. Anlegget har installert en avfukter som henter ut ca. 50 % av fukten fra luften svømmehallen før den kjøres gjennnom varmeveksleren. Bygnings og energitekniske tiltak: Utført Tiltak Besparelse [kwh/år] Utført Fase ut tanker for magasinering varmtvann. Varmeveksler fjernvarme med tilstrekkelig kapasitet er montert. Andre mulige tiltak Tiltak Besparelse [kwh/år] 110

163 Tiltak 1 Tiltak 2 Utskiftning av alle glassfasader, mange er punkterte KWh Motorisert matte over basseng for å redusere fordampning når KWh bassenget ikke er i bruk. Da vil ventilasjon kunne kjøre på halv fart i deler av døgnet. Hvis svømmehallen ikke er i bruk fra reduseres driftstiden med minst 3 timer Energiforbruk Vannforbruk 111

164 STJØRDAL KOMMUNE Kontrollkomite SAK 030/17 ORIENTERING FRA RÅDMANNEN - ETABLERTE RUTINER OG SATSER SOM BENYTTES I FORBINDELSE MED SØKNADER OM SOSIALHJELP Saksgang Møtedato Saksbehandler Saksnr. Arkiv Kontrollkomiteen Paul Stenstuen 030/ Saksbehandlers forslag til vedtak Kontrollkomiteen tar den gitte informasjon til orientering. Vedlegg Ingen Ikke trykte vedlegg FSK sak 131/17 Saksopplysninger Kontrollkomiteen har anmodet rådmannen om en orientering fra rådmannen vedrørende - etablerte rutiner og satser som benyttes i forbindelse med søknader om sosialhjelp. Det vises for øvrig til formannskapets sak 131/17 «Kostnadsutviklingen i NAV Sosial i Stjørdal kommune - en rapport med tiltaksområder og tiltaksplan» Orienteringen vil bli gitt i møte. Steinkjer Paul Stenstuen Kontrollsekretær

165 STJØRDAL KOMMUNE Kontrollkomite SAK 031/17 DE OPPDRAGSANSVARLIGE REVISORENES UAVHENGIGHETSERKLÆRINGER Saksgang Møtedato Saksbehandler Saksnr. Arkiv Kontrollkomiteen Paul Stenstuen 31/ Saksbehandlers forslag til vedtak Kontrollutvalget tar den gitte informasjon til etterretning, og har ingen merknader til de oppdragsansvarlige revisorers vurdering av sin egen uavhengighet. Vedlegg 1. Oppdragsansvarlig regnskapsrevisors vurdering av egen uavhengighet i forhold til Stjørdal kommune 2. Oppdragsansvarlig forvaltningsrevisors vurdering av egen uavhengighet i forhold til Stjørdal kommune Ikke trykte vedlegg 1. Kommuneloven kap Forskrift om kontrollutvalg 3. Forskrift om revisjon Saksopplysninger Enhver som foretar revisjon for kommune eller fylkeskommune skal fortløpende vurdere egen uavhengighet. Kravene til uavhengighet og objektivitet gjelder både ved regnskapsrevisjon og ved forvaltningsrevisjon. Den oppdragsansvarlige revisor skal avgi en skriftlig egenvurdering av sin uavhengighet til kontrollutvalget jf. revisjonsforskriftens 15, se vedlegg. Ytterligere krav til oppdragsansvarlig revisor er kravet til vandel, jf. revisjonsforskriftens 12. Oppdragsansvarlig revisor må ha ført en hederlig vandel, være i stand til å oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller samt være myndig. Vandelsattest skal fremlegges i forbindelse med at revisor påtar seg oppdraget, og ellers ved behov. Steinkjer Paul Stenstuen Kontrollsekretær

166

167

168

169

170 Kontrollkomiteen i Stjørdal kommune v/ KomSek Trøndelag IKS Postboks Steinkjer Deres ref.: Vår ref.: URo Saksnr.: 17/874 Arkiv: O Dato: Vurdering av oppdragsansvarlig revisors uavhengighet i forhold til Stjørdal kommune Innledning I henhold til forskrift om revisjon (revisjonsforskriften) 12 skal oppdragsansvarlig revisor for kommuner ha ført en hederlig vandel. Oppfølging av dette kravet tilligger kontrollutvalget, jamfør merknader til nevnte bestemmelse. I følge revisjonsforskriften 15 skal oppdragsansvarlig revisor hvert år, og ellers ved behov, avgi en skriftlig egenvurdering av sin uavhengighet til kontrollutvalget. Krav til uavhengighet og objektivitet gjelder også for revisors medarbeidere, men det er kun oppdragsansvarlige revisorer som plikter å legge fram en skriftlig vurdering for kontrollutvalget. Lovgivningsmessige krav til revisors uavhengighet Følgende fremgår av kommuneloven 79: Den som foretar revisjon for en kommune eller fylkeskommune kan ikke ivareta revisjons- og kontrolloppdrag for kommunen eller fylkeskommunen dersom revisor eller dennes nærstående har en slik tilknytning til revidert eller kontrollert virksomhet, dens ansatte eller tillitsmenn, at dette kan svekke revisors uavhengighet og objektivitet. Som nærstående regnes a) ektefelle og en person som vedkommende bor sammen med i ekteskapsliknende forhold b) slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje og søsken, og deres ektefeller eller personer som de bor sammen med i ekteskapsliknende forhold og c) slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje og søsken til en person som nevnt under bokstav a. Det samme gjelder dersom det foreligger særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til revisors uavhengighet og objektivitet ved gjennomføring av oppgavene. Ansettelse som revisor i kommunen eller fylkeskommunen, eller i en interkommunal samarbeidsordning, medfører ikke i seg selv at revisoren mangler nødvendig uavhengighet og objektivitet. KomRev Trøndelag IKS Postboks STEINKJER Telefon: Org.nr: MVA e-post: post@krt.no Hovedkontor: Steinkjer Avdelingskontor: Stjørdal, Namsos, Mosjøen og Brønnøysund

171 Krav til uavhengighet er nærmere spesifisert i revisjonsforskriften 13. Revisor kan etter denne forskrift ikke inneha andre stillinger hos kommunen eller fylkeskommunen eller i virksomhet som den kommunen eller fylkeskommunen deltar i ved siden av revisoroppdraget. Revisor kan ikke være medlem av styrende organer i virksomhet som kommunen eller fylkeskommunen deltar i. Revisor kan ikke delta i, eller ha funksjoner i annen virksomhet når dette kan føre til at vedkommendes interesser kommer i konflikt med interessene til oppdragsgiverne eller på annen måte er egnet til å svekke tilliten til den som foretar revisjon. I tillegg er det følgende begrensninger ved gjennomføring av oppgaver, jf. revisjonsforskriften 14: revisor kan ikke utføre rådgivnings- eller andre tjenester der dette er egnet til å påvirke eller reise tvil om revisors uavhengighet og objektivitet revisor kan ikke yte tjenester som hører inn under den revisjonspliktiges (dvs kommunens) egne ledelses- og kontrolloppgaver revisor kan ikke opptre som fullmektig for den revisjonspliktige, unntatt ved bistand i skattesaker etter domstolloven. Oppdragsansvarlig revisors vurdering av uavhengighet Pkt 1: Ansettelsesforhold Pkt 2: Medlem i styrende organer Pkt 3: Delta eller inneha funksjoner i annen virksomhet, som kan føre til interessekonflikt eller svekket tillit Pkt 4: Nærstående Pkt 5: Rådgivningseller andre tjenester som er egnet til å påvirke revisors habilitet Undertegnede har ikke ansettelsesforhold i andre stillinger enn i KomRev Trøndelag IKS. Undertegnede er ikke medlem av styrende organ i noen virksomhet som Stjørdal kommune deltar i. Undertegnede deltar ikke i eller innehar funksjoner i annen virksomhet som kan føre til interessekonflikt eller svekket tillit til rollen som revisor. Undertegnede har ikke nærstående som har tilknytning til Stjørdal kommune som har betydning for uavhengighet og objektivitet. Før slike tjenester utføres foretas en vurdering av rådgivningens eller tjenestens art i forhold til revisors uavhengighet og objektivitet. Dersom vurderingen konkluderer med at utøvelse av slik tjeneste kommer i konflikt med bestemmelsen i forskriften 14, skal revisor ikke utføre tjenesten. Hvert enkelt tilfelle må vurderes særskilt. Revisor besvarer løpende spørsmål/henvendelser som er å betrakte som veiledning og bistand og ikke revisjon. Paragrafen sier at også slike KomRev Trøndelag IKS Postboks STEINKJER Telefon: Org.nr: MVA e-post: post@krt.no Hovedkontor: Steinkjer Avdelingskontor: Stjørdal, Namsos, Mosjøen og Brønnøysund

172 veiledninger må skje med varsomhet og på en måte som ikke binder opp revisors senere revisjons- og kontrollvurderinger. Undertegnede har ikke ytet rådgivnings- eller andre tjenester overfor Stjørdal kommune som kommer i konflikt med denne bestemmelsen. Pkt 6: Tjenester under kommunens egne ledelses- og kontrolloppgaver Pkt 7: Opptre som fullmektig for den revisjonspliktige Pkt 8: Andre særegne forhold Undertegnede har ikke ytet tjenester overfor Stjørdal kommune som hører inn under kommunens egne ledelses- og kontrolloppgaver. Undertegnede opptrer ikke som fullmektig for Stjørdal kommune. Undertegnede kjenner ikke til andre særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til uavhengighet og objektivitet. Namsos, Unni Romstad Oppdragsansvarlig revisor KomRev Trøndelag IKS Postboks STEINKJER Telefon: Org.nr: MVA e-post: post@krt.no Hovedkontor: Steinkjer Avdelingskontor: Stjørdal, Namsos, Mosjøen og Brønnøysund

173 STJØRDAL KOMMUNE Kontrollkomite SAK 032/17 ORIENTERING FRA OPPDRAGSANSVARLIG FORVALTNINGSREVISOR - STATUS FOR REVISJONSARBEIDET Saksgang Møtedato Saksbehandler Saksnr. Arkiv Kontrollkomiteen Paul Stenstuen 032/ Saksbehandlers forslag til vedtak 1. Kontrollkomiteen tar revisors rapport til orientering. 2. Etterlevelsesrevisjon er en stående bestilling til revisor og arbeidet vil strekke seg over flere perioder. 3. Kontrollkomiteen ønsker at det blir brukt minst mulig ressurser på å skrive den årlige hovedrapport. Besparelsen skal benyttes til å påstarte arbeidet med å kartlegge rådmannens øvrige internkontroll. 4. Følgende punkter ansees som tilstrekkelig i den årlige hovedrapport: a. Revisors hovedkonklusjon, med angivelse av konklusjonens begrensninger og hva den bygger på. b. Revisors eventuelle funn og forbedringspunkter. c. Revisors eventuelle anbefalinger. 5. Kontrollutvalget ber revisor holde en tett dialog om resultatene av arbeidet med kontrollkomiteens sekretær. Kontrollkomiteen gir sekretær myndighet til å beslutte endringer og justeringer av mindre vesentlig karakter. Vedlegg Statusrapportering datert Kartlegging og testing av rådmannens internkontroll i saker til politiske organer, KomRev Trøndelag IKS Ikke trykte vedlegg 1. Sak 21/17 2. Sak 10/17 3. Sak 31/16 4. Sak 5/16 5. Sak 40/15 6. Oppsummering etter møte med KomRev Trøndelag IKS og KonSek Midt-Norge IKS, KomSek Trøndelag IKS 7. Oppsummering etter felles møte for kontrollkomiteen og kontrollutvalgene i Værnesregionen, KomSek Trøndelag IKS 8. Kommuneloven

174 Saksopplysninger Kontrollkomiteen fikk en statusrapport vedrørende arbeidet med etterlevelsesrevisjon i møte den , sak 21/17. Kontrollkomiteen traff slikt vedtak i saken: 1. «Kontrollkomiteen tar statusrapport til orientering. 2. Kontrollkomiteen forventer at det i statusrapportene fremover blir redegjort for eventuelle funn og foreløpige konklusjoner. 3. Kontrollkomiteen ber om en ny statusrapportering i september møte.» Revisors rapport datert følger vedlagt. Revisor gir bl.a. uttrykk for følgende: «Oppstartsmøte med rådmann og revisors kontaktperson i prosjektet ble gjennomført , og verifisert intervju forelå Prosjektet er nå inne i datainnsamlingsfasen. Det er gjennomført intervju med alle etatsjefer ( og ) og intervju med formannskapssekretær er gjennomført Videre er det utarbeidet spørreskjema som er sendt til alle saksbehandlere som utarbeider saker til politisk nivå. Spørreundersøkelsen er åpen til 13.oktober Møteprotokoller er gjennomgått fram til dags dato. Testing av internkontroll vil være basert på stikkprøver. Stikkprøver vil bli foretatt på bakgrunn av et tilfeldig utvalg basert på kartlegging av internkontrollen. Det er likevel slik at vi vektlegger å gjennomføre stikkprøver i tilstrekkelig omfang i oppstartsåret Utvalget vil bli gjort blant saker som er lagt fram for følgende politiske organ i kommunen: Kommunestyret Formannskapet Komité Levekår Komité Plan Komité Kultur, næring og miljø Planlagt ressursbruk i prosjektet er 300 timer. Dette er justert opp til 370 timer og det er pr dato forbrukt 239 timer. Revisor mener gjenstående timeressurs skal være tilstrekkelig. Forventet behandling i Kontrollkomiteen er april Det er ingen endringer i revisjonsteamet.» Vurdering Formålet med etterlevelsesrevisjon er å gi politisk nivå en bekreftelse på at rådmannens saksbehandling og oppfølging av lov og vedtak fungerer på tilfredsstillende måte, og at kommunen er gjenstand for betryggende kontroll. Suksesskriteriet for etterlevelsesrevisjon er den almene tillit til at eventuelle mangler og avvik blir fanget opp og korrigert. Suksesskriteriet er m.a.o. ikke hvor mange mangler og svakheter som avdekkes. Dersom revisor avdekker områder som særlig peker seg ut, vil en risiko og vesentlighets vurdering avgjøre hvorvidt kontrollkomiteen bør sette inn særlige kontrolltiltak på det enkelte område, eller om en skal be rådmannen om en redegjørelse.

175 Det er derfor svært viktig at revisors skriftlige statusrapportering fremover er tilstrekkelig detaljert mht. eventuelle funn, slik at kontrollkomiteen på et så tidlig tidspunkt som mulig gis et reelt grunnlag for å kunne gjøre prioriteringer. Steinkjer Paul Stenstuen Kontrollsekretær

176 Oppdragsnr.: Arkiv: År: Utarbeidet dato/sign.: /8-17 Uro Oppdrag: Gjennomgått dato/sign.: Stjørdal kommune Sak: Rapportering til kontrollkomiteen status forvaltningsrevisjonsarbeidet pr. 28/8-17 Prosjektplanen er utformet på bakgrunn av Kontrollkomiteens bestilling i sak 10/17 og ble vedtatt sak 11/17. Prosjektet skal kartlegge og teste rådmannens internkontroll når det gjelder utredning og oppfølging av saker til politiske organer. I prosjektplanen heter det at prosjektet vil bli gjennomført i to trinn: 1) Kartlegging av rådmannens internkontroll når det gjelder utredning og oppfølging av saker til politiske organer 2) Test av internkontrollen: Gjennomgang av saker i politiske organer for å kontrollere at a. Saker er forsvarlig utredet b. Vedtak er truffet i samsvar med lov og delegert myndighet c. Vedtak blir iverksatt som forutsatt og innen rimelig tid Det har ikke vært nødvendig å endre problemstillingen, men revisor har valgt å operasjonalisere problemstillingen ytterligere. Dette for på best mulig måte svare på Kontrollkomiteens bestilling: 1) Kartlegging av rådmannens internkontroll når det gjelder utredning og oppfølging av saker til politiske organer overordnet nivå: a. Rådmannen må etablere et betryggende kontrollmiljø i kommunen b. Rådmannen må ha et system for gjennomføring av risikovurderinger på det aktuelle området c. Rådmannen må etablere kontrollaktiviteter gjennom reglementer, retningslinjer og rutiner d. Rådmannen må etablere et informasjonssystem som sikrer informasjonsflyt i organisasjonen e. Rådmannen må sikre løpende oppfølging og overvåking av kontrollsystemene 2) Kartlegging og testing av internkontroll saker i politiske organer vedtaksoppfølging. Hensikten er å se om Stjørdal kommune har system, rutiner og prosedyrer som sikrer at politiske vedtak blir iverksatt og fulgt opp. Vi skal også se om dette etterleves i praksis. a. Det skal være etablert et system for registrering av politiske vedtak b. Det skal være etablert et system for å ha oversikt over status for oppfølging eller iverksetting av politiske vedtak c. Det skal være satt frister for iverksetting av vedtak d. Det skal være rutiner for å avklare/tolke politiske vedtak hvis noe er uklart e. Det skal være rutiner for tilbakemelding til politisk nivå Rapportering til kontrollkomiteen - Side 1 av 2 forvaltningsrevisjon

177 ved hendelser som påvirker iverksetting/oppfølging av vedtakene når vedtaket er gjennomført f. Det bør være et system som sikrer at kommunen har oversikt over eventuelle avvik knyttet til oppfølging av politiske vedtak g. Det skal være etablert et system som sikrer at eventuelle avvik blir fulgt opp Videre: h. Alle politiske saker skal være forsvarlig utredet i. Alle vedtak skal iverksettes og følges opp j. Alle vedtak skal iverksettes innen rimelig tid k. Alle vedtak skal fattes av kompetent organ Vi har ikke gjort endringer når det gjelder kilder til revisjonskriterier, og bygger på følgende kilder: Kommunelovens 23 nr. 2 (om rådmannens ansvar for internkontroll) COSO-modellen (teoretisk modell for helhetlig risikostyring) Faglitteratur om internkontroll Stjørdal kommunes reglementer Oppstartsmøte med rådmann og revisors kontaktperson i prosjektet ble gjennomført , og verifisert intervju forelå Prosjektet er nå inne i datainnsamlingsfasen. Det er gjennomført intervju med alle etatsjefer ( og ) og intervju med formannskapssekretær er gjennomført Videre er det utarbeidet spørreskjema som er sendt til alle saksbehandlere som utarbeider saker til politisk nivå. Spørreundersøkelsen er åpen til 13.oktober Møteprotokoller er gjennomgått fram til dags dato. Testing av internkontroll vil være basert på stikkprøver. Stikkprøver vil bli foretatt på bakgrunn av et tilfeldig utvalg basert på kartlegging av internkontrollen. Det er likevel slik at vi vektlegger å gjennomføre stikkprøver i tilstrekkelig omfang i oppstartsåret Utvalget vil bli gjort blant saker som er lagt fram for følgende politiske organ i kommunen: Kommunestyret Formannskapet Komité Levekår Komité Plan Komité Kultur, næring og miljø Planlagt ressursbruk i prosjektet er 300 timer. Dette er justert opp til 370 timer og det er pr dato forbrukt 239 timer. Revisor mener gjenstående timeressurs skal være tilstrekkelig. Forventet behandling i Kontrollkomiteen er april Det er ingen endringer i revisjonsteamet. Namsos, 21/9-17 Unni Romstad Prosjektleder/oppdragsansvarlig forvaltningsrevisor Rapportering til kontrollkomiteen forvaltningsrevisjon Side 2 av 2

STJØRDAL KOMMUNE Kontrollkomiteen

STJØRDAL KOMMUNE Kontrollkomiteen STJØRDAL KOMMUNE Kontrollkomiteen Møteinnkalling DATO: Fredag 6. mars 2015 TID: Kl. 09:00-12:00 Besøk ved Stokkan ungdomsskole Kl. 12:00-12:30 Lunsj Kl. 12:30-14:30 Behandling av saker etter sakslisten

Detaljer

STJØRDAL KOMMUNE. Møteinnkalling

STJØRDAL KOMMUNE. Møteinnkalling STJØRDAL KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Arbeidsmiljøutvalget Halsen, Rådhuset Dato: 15.04.2013 Tidspunkt: 14:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på mail til hanne.elin.ovesen@stjordal.kommune.no

Detaljer

STJØRDAL KOMMUNE Kontrollkomiteen

STJØRDAL KOMMUNE Kontrollkomiteen STJØRDAL KOMMUNE Kontrollkomiteen Møteinnkalling DATO: FREDAG 12. FEBRUAR 2010 TID: KL. 09:00 STED: MØTEROM VÆRNES - STJØRDAL RÅDHUS NB! MERK TID OG STED Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet.

Detaljer

STJØRDAL KOMMUNE Kontrollkomiteen

STJØRDAL KOMMUNE Kontrollkomiteen STJØRDAL KOMMUNE Kontrollkomiteen Møteinnkalling DATO: FREDAG 16. SEPTEMBER 2011 TID: KL. 10:00 STED: MØTEROM VÆRNES STJØRDAL RÅDHUS NB! MERK TIDSPUNKT Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet.

Detaljer

STJØRDAL KOMMUNE. Møteprotokoll. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Rep. Navn Rep.

STJØRDAL KOMMUNE. Møteprotokoll. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Rep. Navn Rep. STJØRDAL KOMMUNE Utvalg: Møtested: Arbeidsmiljøutvalget Halsen, Rådhuset Møteprotokoll Møtedato: 07.03.2016 Tidspunkt: 12:00-13:00 Fra sak: PS 4/16 Til sak: PS 5/16 Følgende faste medlemmer møtte: Navn

Detaljer

STJØRDAL KOMMUNE Kontrollkomite

STJØRDAL KOMMUNE Kontrollkomite STJØRDAL KOMMUNE Kontrollkomite Møteinnkalling DATO: FREDAG 29. MAI 2009 TID: KL. 09:00 STED: MØTEROM HALSEN STJØRDAL RÅDHUS Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall,

Detaljer

VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget

VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING DATO: TIRSDAG 16. DESEMBER 2008 TID: KL 09:00 STED: VERDAL RÅDHUS KOMMUNESTYRESALEN MERK TID OG STED! De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den

Detaljer

MERÅKER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Onsdag 17. september 2014 Tid: Kl. 10:00 Sted: Meråker rådhus, Møterom Fjergen

MERÅKER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Onsdag 17. september 2014 Tid: Kl. 10:00 Sted: Meråker rådhus, Møterom Fjergen Møteinnkalling Dato: Onsdag 17. september 2014 Tid: Kl. 10:00 Sted: Meråker rådhus, Møterom Fjergen Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen

Detaljer

STJØRDAL KOMMUNE Kontrollkomite

STJØRDAL KOMMUNE Kontrollkomite STJØRDAL KOMMUNE Kontrollkomite Møteinnkalling DATO: FREDAG 13. FEBRUAR 2009 TID: KL. 09:00 STED: MØTEROM VÆRNES STJØRDAL RÅDHUS Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall,

Detaljer

MØTEINNKALLING Formannskapet

MØTEINNKALLING Formannskapet Klæbu kommune MØTEINNKALLING Formannskapet Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 25.01.2019 Tid: 08:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes

Detaljer

MERÅKER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Møtedato: Onsdag 4. mai 2016 Tid: Kl. 10:00 Sted: Meråker rådhus, Møterom Fjergen

MERÅKER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Møtedato: Onsdag 4. mai 2016 Tid: Kl. 10:00 Sted: Meråker rådhus, Møterom Fjergen MERÅKER KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling Møtedato: Onsdag 4. mai 2016 Tid: Kl. 10:00 Sted: Meråker rådhus, Møterom Fjergen Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall,

Detaljer

Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møtet er lukket, jfr. kommunelovens 77 nr. 8.

Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møtet er lukket, jfr. kommunelovens 77 nr. 8. FROSTA KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling DATO: Torsdag 18. februar 2010 TID: Kl. 09:00 STED: Frosta rådhus - Kommunestyresalen NB! MERK TID OG STED Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet.

Detaljer

MØTEINNKALLING Formannskapet

MØTEINNKALLING Formannskapet Klæbu kommune MØTEINNKALLING Formannskapet Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 24.05.2018 Tid: 09:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes

Detaljer

MERÅKER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Møtedato: Onsdag 23. november 2016 Tid: Kl. 10:00 Sted: Meråker rådhus, Møterom Færen

MERÅKER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Møtedato: Onsdag 23. november 2016 Tid: Kl. 10:00 Sted: Meråker rådhus, Møterom Færen MERÅKER KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling Møtedato: Onsdag 23. november 2016 Tid: Kl. 10:00 Sted: Meråker rådhus, Møterom Færen Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

INNHERRED SAMKOMMUNE Kontrollutvalget

INNHERRED SAMKOMMUNE Kontrollutvalget INNHERRED SAMKOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling Dato: Tirsdag 13. november 2012 Tid: Kl. 09:00 Sted: Levanger rådhus, møterom 1065 NB! MERK STED Møteinnkallingen sendes kontrollutvalgets medlemmer,

Detaljer

STJØRDAL KOMMUNE. Møteinnkalling

STJØRDAL KOMMUNE. Møteinnkalling STJØRDAL KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Komite Levekår F-salen, Rådhuset Dato: 12.03.2013 Tidspunkt: 13:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på mail til hanne.elin.ovesen@stjordal.kommune.no

Detaljer

FROSTA KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Møtedato: Torsdag 24. november 2016 Møtetid: Kl. 09:00. Frosta kommunehus, Kommunestyresalen

FROSTA KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Møtedato: Torsdag 24. november 2016 Møtetid: Kl. 09:00. Frosta kommunehus, Kommunestyresalen FROSTA KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling Møtedato: Torsdag 24. november 2016 Møtetid: Kl. 09:00 STED: Frosta kommunehus, Kommunestyresalen Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for drift- og utbygging har møte den 15.05.2007 kl. 10.00 i møterom Komagfjord (PU) Tilleggs Saksliste

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for drift- og utbygging har møte den 15.05.2007 kl. 10.00 i møterom Komagfjord (PU) Tilleggs Saksliste SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Hovedutvalg for drift- og utbygging har møte den 15.05.2007 kl. 10.00 i møterom Komagfjord (PU) Eventuelle forfall meldes til tlf. 78455191. Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. SAKLISTE Sak nr. Sakstittel

Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. SAKLISTE Sak nr. Sakstittel FLATANGER KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 11.05.2016 Møtetid: Kl. 10.00 Møtested: Møterom II, miljøbygget De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig forfall,

Detaljer

STJØRDAL KOMMUNE. Møteinnkalling

STJØRDAL KOMMUNE. Møteinnkalling STJØRDAL KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Arbeidsmiljøutvalget Halsen, Rådhuset Dato: 23.02.2015 Tidspunkt: 14:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på mail til hanne.elin.ovesen@stjordal.kommune.no

Detaljer

STJØRDAL KOMMUNE Kontrollkomite

STJØRDAL KOMMUNE Kontrollkomite STJØRDAL KOMMUNE Kontrollkomite MØTEPROTOKOLL Møtested: Møterom Værnes Møtedato: Fredag 11. april 2008 Møtetid: 09:00-13:15 Saker: 010/08-017/08 Av kontrollkomiteens medlemmer/varamedlemmer møtte 5 av

Detaljer

MERÅKER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Onsdag 27. februar 2013 Tid: Kl. 10:00 Sted: Meråker rådhus, Møterom Fjergen

MERÅKER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Onsdag 27. februar 2013 Tid: Kl. 10:00 Sted: Meråker rådhus, Møterom Fjergen MERÅKER KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling Dato: Onsdag 27. februar 2013 Tid: Kl. 10:00 Sted: Meråker rådhus, Møterom Fjergen Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall,

Detaljer

Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Meråker kommune

Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Meråker kommune Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Meråker kommune Arkivsak: Møtedato/tid: 12.06.2019 Kl 10:00 Møtested: Møterom Fjergen Møtedeltakere: Bjørn Madslangrud John Magnar Høiseth Helene Skår Forfall: Andre

Detaljer

INNHERRED SAMKOMMUNE Kontrollutvalget

INNHERRED SAMKOMMUNE Kontrollutvalget INNHERRED SAMKOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling Dato: Mandag 4. september 2017 Tid: Kl. 09:00 Sted: Levanger rådhus, møterom 1119 NB! MERK TID OG STED Møteinnkallingen sendes kontrollutvalgets medlemmer,

Detaljer

STJØRDAL KOMMUNE. Møteinnkalling. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne

STJØRDAL KOMMUNE. Møteinnkalling. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne STJØRDAL KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne F-salen, Rådhuset Dato: 18.01.2016 Tidspunkt: 13:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på mail til hanne.elin.ovesen@stjordal.kommune.no

Detaljer

INNHERRED SAMKOMMUNE Kontrollutvalget

INNHERRED SAMKOMMUNE Kontrollutvalget INNHERRED SAMKOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling Dato: Tirsdag 10. februar 2015 Tid: Kl. 10:00 Sted: Verdal rådhus Møterom 2. etg. NB! MERK TID OG STED Møteinnkallingen sendes kontrollutvalgets medlemmer,

Detaljer

INNHERRED SAMKOMMUNE Kontrollutvalget

INNHERRED SAMKOMMUNE Kontrollutvalget INNHERRED SAMKOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling Dato: Onsdag 3. april 2013 Tid: Kl. 10:00 Sted: Levanger rådhus - formannskapssalen. NB! MERK TID OG STED Møteinnkallingen sendes kontrollutvalgets

Detaljer

VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget

VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: Onsdag 20. april 2016 Møtetid: Kl. 09:00 STED: Herredshuset Verdal møterom 3. etg. De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil

Detaljer

NAMDALSEID KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Møtedato: Møtetid: Kl Møtested: Møterom Dåapma

NAMDALSEID KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Møtedato: Møtetid: Kl Møtested: Møterom Dåapma NAMDALSEID KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 20.01.2015 Møtetid: Kl. 09.00 Møtested: Møterom Dåapma De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig forfall, eller

Detaljer

FROSTA KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Møtedato: Torsdag 9. februar 2017 Møtetid: Kl. 09:00. Frosta kommunehus, Kommunestyresalen

FROSTA KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Møtedato: Torsdag 9. februar 2017 Møtetid: Kl. 09:00. Frosta kommunehus, Kommunestyresalen FROSTA KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling Møtedato: Torsdag 9. februar 2017 Møtetid: Kl. 09:00 STED: Frosta kommunehus, Kommunestyresalen Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har

Detaljer

FROSTA KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. DATO: Onsdag 30. april 2014 TID: Kl. 09:00 STED: Frosta kommunehus Møterom A

FROSTA KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. DATO: Onsdag 30. april 2014 TID: Kl. 09:00 STED: Frosta kommunehus Møterom A FROSTA KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling DATO: Onsdag 30. april 2014 TID: Kl. 09:00 STED: Frosta kommunehus Møterom A Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall,

Detaljer

Orienteringer fra revisor gis i lukket møte, jf. kontrollutvalget den sak 1/10.

Orienteringer fra revisor gis i lukket møte, jf. kontrollutvalget den sak 1/10. LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling Dato: Tirsdag 11. september 2012 Tid: Kl. 10:00 Sted: Levanger rådhus, Møterom 1008 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget

VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: Onsdag 6. desember 2017 Møtetid: Kl. 09:00 STED: Stiklestad Nasjonale Kultursenter NB! Merk sted De faste medlemmene innkalles med dette til møtet.

Detaljer

Kontrollutvalget har gitt kontrollutvalgets leder myndighet til å treffe vedtak i sak 13/17, jf. sak 12/17.

Kontrollutvalget har gitt kontrollutvalgets leder myndighet til å treffe vedtak i sak 13/17, jf. sak 12/17. FROSTA KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling Møtedato: Torsdag 11. mai 2017 Møtetid: Kl. 09:00 STED: Frosta kommunehus, Møterom B Kontrollutvalget har gitt kontrollutvalgets leder myndighet til å treffe

Detaljer

INNHERRED SAMKOMMUNE Kontrollutvalget

INNHERRED SAMKOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling Dato: Tirsdag 30. august 2016 Tid: Kl. 10:00 Sted: Verdal rådhus, møterom 2. etg. NB! MERK TID OG STED Møteinnkallingen sendes kontrollutvalgets medlemmer, varamedlemmer, revisor, ordfører

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.: Arkiv: Dato: Saksbehandler: 10/ Paul Stenstuen

Deres ref.: Vår ref.: Arkiv: Dato: Saksbehandler: 10/ Paul Stenstuen Orgnr. 987672196 Postboks 2564 7735 Steinkjer Tlf. 74 11 14 76 www.komsek.no Levanger kommune Ordfører Rådmann Deres ref.: Vår ref.: Arkiv: Dato: Saksbehandler: 10/022 417-1719-5.6 26.11.10 Paul Stenstuen

Detaljer

Vågsøy kommune. Møteprotokoll. Planutvalg. Møtested: Formannskapssalen, 3. etg. Rådhuset Møtedato: Tidspunkt: 14:00-16:00

Vågsøy kommune. Møteprotokoll. Planutvalg. Møtested: Formannskapssalen, 3. etg. Rådhuset Møtedato: Tidspunkt: 14:00-16:00 Vågsøy kommune Møteprotokoll Planutvalg Møtested: Formannskapssalen, 3. etg. Rådhuset Møtedato: 09.04.2013 Tidspunkt: 14:00-16:00 Til behandling: Saksliste nr. 025/13-026/13 Medlemmer: H - Morten Andreas

Detaljer

MØTEINNKALLING Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel

MØTEINNKALLING Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel Klæbu kommune MØTEINNKALLING Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 15.03.2017 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

STJØRDAL KOMMUNE Kontrollkomiteen

STJØRDAL KOMMUNE Kontrollkomiteen STJØRDAL KOMMUNE Kontrollkomiteen Møteinnkalling DATO: 9. MAI 2014 TID: KL. 09:00 STED: STJØRDAL RÅDHUS MØTEROM VÆRNES Møtet var opprinnelig innkalt til 11. april, men ble utsatt til 9. mai 2014 Faste

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet. Etat Teknisk drift, enhet eiendom - vedlikeholdsplan kommunale bygg 2010

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet. Etat Teknisk drift, enhet eiendom - vedlikeholdsplan kommunale bygg 2010 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 614 Arkivsaksnr: 2010/325-1 Saksbehandler: Ole Margido Ødegård Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Etat Teknisk drift, enhet eiendom - vedlikeholdsplan kommunale

Detaljer

INNHERRED SAMKOMMUNE Kontrollutvalget

INNHERRED SAMKOMMUNE Kontrollutvalget INNHERRED SAMKOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling Dato: Mandag 6. februar 2017 Tid: Kl. 09:30 Sted: Levanger rådhus, møterom 1008 NB! MERK TID OG STED Møteinnkallingen sendes kontrollutvalgets medlemmer,

Detaljer

OVERHALLA KOMMUNE Kontrollutvalget

OVERHALLA KOMMUNE Kontrollutvalget OVERHALLA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 10.11.16 Møtetid: Kl. 09.00 Møtested: Kommunestyresalen, Overhalla Rådhus De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget

VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Dato: Onsdag 3. juni 2015 Tid: Kl. 09:00 Sted: Verdal rådhus - møterom 2. etg. De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av sakene,

Detaljer

Møtedato: 03. mars 2008 Møtetid: Kl Møtested: Høylandet kommune, formannskapets møterom

Møtedato: 03. mars 2008 Møtetid: Kl Møtested: Høylandet kommune, formannskapets møterom HØYLANDET KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 03. mars 2008 Møtetid: Kl. 12.00 Møtested: Høylandet kommune, formannskapets møterom De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Formannskapet

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Formannskapet STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 614 Arkivsaksnr: 2017/261-1 Saksbehandler: Toralf Asphaug Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Formannskapet Helhetlig plan for skole og utbygging- vedtakstolkning

Detaljer

Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. SAKLISTE Sak nr. Sakstittel 001/16 Referatsaker

Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. SAKLISTE Sak nr. Sakstittel 001/16 Referatsaker NAMDALSEID KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 21.01.2016 Møtetid: Kl. 09.00 Møtested: Møterom Dåapma De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig forfall, eller

Detaljer

Drammen Eiendom KF Vedlikeholds- og oppgraderingsplan 2017

Drammen Eiendom KF Vedlikeholds- og oppgraderingsplan 2017 Drammen Eiendom KF Vedlikeholds- og oppgraderingsplan 2017 Rødskog skole Drammen Eiendom KF Innholdsfortegnelse 1 GENERELT... 3 1.1 STORE VERDIER, STORT ANSVAR... 3 1.2 DÅRLIG VEDLIKEHOLD ER DÅRLIG ØKONOMI...

Detaljer

INNHERRED SAMKOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Tirsdag 28. februar 2012 Tid: Kl. 11:00 Sted: Levanger rådhus, Møterom 1064

INNHERRED SAMKOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Tirsdag 28. februar 2012 Tid: Kl. 11:00 Sted: Levanger rådhus, Møterom 1064 INNHERRED SAMKOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling Dato: Tirsdag 28. februar 2012 Tid: Kl. 11:00 Sted: Levanger rådhus, Møterom 1064 NB! MERK TID OG STED Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet.

Detaljer

SAKLISTE Sak nr. Sakstittel 016/09 Referatsaker 017/09 Selskapskontroll Valg av utfører og rullering av plan

SAKLISTE Sak nr. Sakstittel 016/09 Referatsaker 017/09 Selskapskontroll Valg av utfører og rullering av plan GRONG KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 9. november 2009 Møtetid: Kl. 09.00 Møtested: Grong kommune, møterom 2. De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig forfall,

Detaljer

Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling.

Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. NORD TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING DATO: 11. februar 2014 TID: 16.00 STED: Stiklestad Nasjonale kultursenter, Verdal De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som

Detaljer

STJØRDAL KOMMUNE Kontrollkomiteen

STJØRDAL KOMMUNE Kontrollkomiteen STJØRDAL KOMMUNE Kontrollkomiteen Møteinnkalling DATO: FREDAG 12. NOVEMBER 2010 TID: KL. 09:00 STED: MØTEROM STEINVIKHOLM STJØRDAL RÅDHUS Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

MERÅKER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Onsdag 15. februar 2012 Tid: Kl. 10:00 Sted: Meråker rådhus, Møterom Funnsjøen

MERÅKER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Onsdag 15. februar 2012 Tid: Kl. 10:00 Sted: Meråker rådhus, Møterom Funnsjøen MERÅKER KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling Dato: Onsdag 15. februar 2012 Tid: Kl. 10:00 Sted: Meråker rådhus, Møterom Funnsjøen Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

Møtedato: 15. september 2008 Møtetid: Kl Møtested: Høylandet kommune, møterom helsesenter.

Møtedato: 15. september 2008 Møtetid: Kl Møtested: Høylandet kommune, møterom helsesenter. HØYLANDET KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 15. september 2008 Møtetid: Kl. 12.00 Møtested: Høylandet kommune, møterom helsesenter. De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den

Detaljer

Øvrige varamedlemmer møter etter nærmere avtale / i tråd med tidligere praksis. Sakliste med saksdokumenter sendes også ordfører og rådmann.

Øvrige varamedlemmer møter etter nærmere avtale / i tråd med tidligere praksis. Sakliste med saksdokumenter sendes også ordfører og rådmann. HØYLANDET KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling TID: Mandag 19. november 2007 kl. 14.30 STED: Vertshuset, Grong Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil

Detaljer

STJØRDAL KOMMUNE Kontrollkomite

STJØRDAL KOMMUNE Kontrollkomite STJØRDAL KOMMUNE Kontrollkomite MØTEPROTOKOLL Møtested: Møterom Værnes Møtedato: Fredag 13. februar 2009 Møtetid: 09:00 11:30 Saker: 001/09-005/09 Av kontrollkomiteens medlemmer/varamedlemmer møtte 5 av

Detaljer

Utvalg: Driftskomiteen Møtested: FLYTTET til rådhuset, møterom 1045 (gammel kantine). Dato: Tid: 14:30 NB!

Utvalg: Driftskomiteen Møtested: FLYTTET til rådhuset, møterom 1045 (gammel kantine). Dato: Tid: 14:30 NB! Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Driftskomiteen Møtested: FLYTTET til rådhuset, møterom 1045 (gammel kantine). Dato: 10.04.2019 Tid: 14:30 NB! Merk tid og sted Faste medlemmer er med dette kalt

Detaljer

SAKLISTE. Frogn kommune Hovedutvalget for miljø, plan- og byggesaker. Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005: MØTEINNKALLING DEL IV

SAKLISTE. Frogn kommune Hovedutvalget for miljø, plan- og byggesaker. Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005: MØTEINNKALLING DEL IV Frogn kommune Hovedutvalget for miljø, plan- og byggesaker Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005: Innbyggerne i sentrum Felles ansvar for Frogn kommunes omdømme og arbeidsmiljø Forståelse, aksept og

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: B12 Arkivsaksnr: 2011/1012-12 Saksbehandler: Anne-Trine Hagfors Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret Høringsuttalelser - Hegra ungdomsskole/hegra

Detaljer

INNHERRED SAMKOMMUNE Kontrollutvalget

INNHERRED SAMKOMMUNE Kontrollutvalget INNHERRED SAMKOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling Dato: Tirsdag 4. juni 2013 Tid: Kl. 10:00 Sted: Herredshuset Verdal møterom 3. etg. NB! MERK TID OG STED Møteinnkallingen sendes kontrollutvalgets medlemmer,

Detaljer

LIERNE KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Møtedato: Møtetid: Kl Møtested: Lierne, kommune sal

LIERNE KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Møtedato: Møtetid: Kl Møtested: Lierne, kommune sal LIERNE KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 27.02. 2014 Møtetid: Kl. 10.00 Møtested: Lierne, kommune sal De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig forfall, eller

Detaljer

INNHERRED SAMKOMMUNE Kontrollutvalget

INNHERRED SAMKOMMUNE Kontrollutvalget INNHERRED SAMKOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling Dato: Tirsdag 5. februar 2013 Tid: Kl. 11:00 Sted: Herredshuset - Verdal, Møterommet i 3. etg. NB! MERK TID OG STED Møteinnkallingen sendes kontrollutvalgets

Detaljer

INNHERRED SAMKOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Onsdag 22. april 2009 Tid: Kl. 11:00 Sted: Møterom 3. etg.

INNHERRED SAMKOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Onsdag 22. april 2009 Tid: Kl. 11:00 Sted: Møterom 3. etg. INNHERRED SAMKOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling Dato: Onsdag 22. april 2009 Tid: Kl. 11:00 Sted: Møterom 3. etg. Herredshuset NB! MERK TID OG STED Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet.

Detaljer

Kontrollutvalget i Rennesøy kommune Møteinnkalling

Kontrollutvalget i Rennesøy kommune Møteinnkalling Rogaland Kontrollutvalgssekretariat Kontrollutvalget i Rennesøy kommune Møteinnkalling Møtested: Formannskapssalen Dato: 08.12.2016 Tidspunkt: Kl. 17.00 Møtenr: 6 / 2016 Til behandling: Sak nr Sakstittel

Detaljer

INNHERRED SAMKOMMUNE Kontrollutvalget

INNHERRED SAMKOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling Dato: Mandag 29. september 2014 Tid: Kl. 10:00 Sted: Levanger rådhus møterom 3035. NB! MERK TID OG STED Møteinnkallingen sendes kontrollutvalgets medlemmer, varamedlemmer, revisor, ordfører

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2294-2 Arkiv: 614 Saksbehandler: Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Hovedutvalg for oppvekst og kultur

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2294-2 Arkiv: 614 Saksbehandler: Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Hovedutvalg for oppvekst og kultur SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2294-2 Arkiv: 614 Saksbehandler: Sakstittel: SKOLEUTREDNINGER - BYGG Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling:

Detaljer

Protokoll FRA: MØTESTED: MØTEDATO: formannskapssalen 11/ /2016. Fra sak: Til sak: Fra kl.: Til kl.:

Protokoll FRA: MØTESTED: MØTEDATO: formannskapssalen 11/ /2016. Fra sak: Til sak: Fra kl.: Til kl.: Protokoll FRA: MØTESTED: MØTEDATO: KONTROLLUTVALGET Tjeldsund rådhus, formannskapssalen 29.11.2016 Fra sak: Til sak: 11/2016 19/2016 Fra kl.: Til kl.: 10.00 12.05 Følgende medlemmer møtte: Kåre Edgar Miklegard

Detaljer

LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Mandag 14. november 2011 Tid: Kl. 14:30 Sted: Levanger rådhus, formannskapssalen

LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Mandag 14. november 2011 Tid: Kl. 14:30 Sted: Levanger rådhus, formannskapssalen LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling Dato: Mandag 14. november 2011 Tid: Kl. 14:30 Sted: Levanger rådhus, formannskapssalen Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget

VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Dato: Tirsdag 27. mai 2014 Tid: Kl. 09:00 Sted: Verdal rådhus møterom 2. etg. De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av sakene,

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I MOLDE KOMMUNE

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I MOLDE KOMMUNE KONTROLLUTVALGET I MOLDE KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Møte nr: 4/14 Møtedato: 04.09.2014 Tid: kl 12.00 kl 14.15 Møtested: Møterom «Innsikten», Molde rådhus Sak nr: 24/14 30/14 Møteleder: Møtende medlemmer: Finn

Detaljer

MERÅKER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Tirsdag 15. november 2011 Tid: Kl. 14:30 Sted: Stjørdal rådhus, Formannskapssalen MERK STED

MERÅKER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Tirsdag 15. november 2011 Tid: Kl. 14:30 Sted: Stjørdal rådhus, Formannskapssalen MERK STED MERÅKER KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling Dato: Tirsdag 15. november 2011 Tid: Kl. 14:30 Sted: Stjørdal rådhus, Formannskapssalen NB! MERK STED Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Tilstede på møtet. Tor Zachariassen Britt Sofie Illguth Rolleiv O. Lind Åshild Fause. Varamedlemmer

MØTEPROTOKOLL. Tilstede på møtet. Tor Zachariassen Britt Sofie Illguth Rolleiv O. Lind Åshild Fause. Varamedlemmer TROMSØ KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MØTEPROTOKOLL Møtested: Møtedato: Fra kl: Til kl: Rådhuset, møterom 3C02 11.1.2011 11.00 13.25 Tilstede på møtet Medlemmer Varamedlemmer Bjørn-Gunnar Jørgensen Tor Zachariassen

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Postboks 54, 8138 Inndyr 06.06.2011 11/360 416 5.1 Medlemmer i Meløy kommunes kontrollutvalg INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Tirsdag 14. juni 2011 kl. 09.00 Møtested: Møterom Bolga, rådhuset, Ørnes

Detaljer

INNHERRED SAMKOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Torsdag 21. oktober 2010 Tid: Kl. 11:00 Sted: Verdal rådhus, møterom 2. etg.

INNHERRED SAMKOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Torsdag 21. oktober 2010 Tid: Kl. 11:00 Sted: Verdal rådhus, møterom 2. etg. INNHERRED SAMKOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling Dato: Torsdag 21. oktober 2010 Tid: Kl. 11:00 Sted: Verdal rådhus, møterom 2. etg. NB! MERK TID OG STED Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet.

Detaljer

Kontrollutvalget i Lund kommune Møteinnkalling

Kontrollutvalget i Lund kommune Møteinnkalling Rogaland Kontrollutvalgssekretariat Kontrollutvalget i Lund kommune Møteinnkalling Møtested: Møterommet på Rådhuset Dato: 05.03.2014 Tidspunkt: Kl. 9.00 Møtenr: 1-2014 Til behandling: Sak nr Sakstittel

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Rådhusets nye møterom Møtedato: 04.12.2012 Tid: 0900 (etter møte i administrasjonsstyret) SAKSLISTE

MØTEINNKALLING. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Rådhusets nye møterom Møtedato: 04.12.2012 Tid: 0900 (etter møte i administrasjonsstyret) SAKSLISTE MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Rådhusets nye møterom Møtedato: 04.12.2012 Tid: 0900 (etter møte i administrasjonsstyret) Eventuelt forfall meldes til tlf. 78985300 Varamedlemmer møter etter

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf eller e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf eller e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Rådhuset Møtedato: 03.09.2014 Tid: 11:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer

Detaljer

VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget

VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Dato: Tirsdag 11. mars 2014 Tid: Kl 09:00 Sted: Verdal rådhus - møterom 2. etg. De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig forfall,

Detaljer

Saksframlegg. Vedlikeholdsplan for kommunale bygg tas til orientering. Planen legges til grunn for budsjett og økonomiplan.

Saksframlegg. Vedlikeholdsplan for kommunale bygg tas til orientering. Planen legges til grunn for budsjett og økonomiplan. Saksframlegg Arkivsak: 15/1804-1 Sakstittel: VEDLIKEHOLDSPLAN KOMMUNALE BYGG K-kode: 614 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for nærmiljø og kultur Formannskapet Kommunestyret Rådmannens tilråding til

Detaljer

Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. SAKLISTE

Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. SAKLISTE STEINKJER KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: Torsdag 17. mars 2016 Møtetid: Kl. 09.00 Møtested: Fylkets hus, møterom Glassburet (3.et.) (Annet møterom enn sist) De faste medlemmene innkalles

Detaljer

MØTEINNKALLING. Kontrollutvalget. Møtedato: Møtetid: Kl Møtested: Namdalshagen - Kamme Greiff

MØTEINNKALLING. Kontrollutvalget. Møtedato: Møtetid: Kl Møtested: Namdalshagen - Kamme Greiff Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 27.06.2016 Møtetid: Kl. 10.00 Møtested: Namdalshagen - Kamme Greiff De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil

Detaljer

LIERNE KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Møtedato: Møtetid: Møtested: Lierne, kommune sal

LIERNE KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Møtedato: Møtetid: Møtested: Lierne, kommune sal LIERNE KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 15.02. 2016 Møtetid: 09.00-15.00 Møtested: Lierne, kommune sal De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig forfall, eller

Detaljer

NAMDALSEID KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Møtedato: Møtetid: Kl Møtested: Møterom Dåapma

NAMDALSEID KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Møtedato: Møtetid: Kl Møtested: Møterom Dåapma NAMDALSEID KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 02.06.2016 Møtetid: Kl. 09.00 Møtested: Møterom Dåapma De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig forfall, eller

Detaljer

MODUM KOMMUNE STATUS FOR KOMMUNALE FORMÅLSBYGG

MODUM KOMMUNE STATUS FOR KOMMUNALE FORMÅLSBYGG MODUM KOMMUNE STATUS FOR KOMMUNALE FORMÅLSBYGG 2011-2015 - 1 - Innhold 1 Innledning...3 2 Store verdier stort ansvar...4 3 Status for vedlikeholdet...7 4 Skoler...8 5 Barnehager...8 6 Helsebygg og helsesentre...9

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Komite oppvekst Formannskapet. Etat Teknisk Drift - vedlikeholdsplan kommunale bygg 2011

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Komite oppvekst Formannskapet. Etat Teknisk Drift - vedlikeholdsplan kommunale bygg 2011 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 614 Arkivsaksnr: 2011/596-2 Saksbehandler: Ole Margido Ødegård Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Komite oppvekst Formannskapet Etat Teknisk Drift - vedlikeholdsplan

Detaljer

RAPPORT FRA FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT INNEN BARNEVERN ORIENTERING OM INNRETNING OG FRAMDRIFT I FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT INNEN BYGGESAK

RAPPORT FRA FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT INNEN BARNEVERN ORIENTERING OM INNRETNING OG FRAMDRIFT I FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT INNEN BYGGESAK MØTEINNKALLING Utvalg: KONTROLLUTVALGET Møtedato: 07.09.2009 kl. 17.00 Møtested: Møterom Eindride, Rådhuset Arkivsak: 260-2009 Sakliste: SAK 21/2009 SAK 22/2009 SAK 23/2009 SAK 24/2009 SAK 25/2009 SAK

Detaljer

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Klæbu kommune

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Klæbu kommune Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Klæbu kommune /tid: 01.03.2012 kl. 16:00 20:15 Møtested: Rådhuset, møterom 241 Møtende medlemmer: Forfall: Møtende varamedlemmer: Jomar Aftret, leder Ivar Skei, nestleder

Detaljer

FROSTA KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling

FROSTA KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling FROSTA KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling Møtedato: Torsdag 22. september 2016 Oppmøte: Kl. 09:15 Besøk ved Frosta skole: Kl. 09:30 Behandling av saker etter saksliste: Kl. 15:00 STED: Frosta skole,

Detaljer

MERÅKER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Fredag 17. desember 2010 Tid: Kl. 10:00 Sted: Møterom Fjergen

MERÅKER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Fredag 17. desember 2010 Tid: Kl. 10:00 Sted: Møterom Fjergen MERÅKER KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling Dato: Fredag 17. desember 2010 Tid: Kl. 10:00 Sted: Møterom Fjergen Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er

Detaljer

SAKLISTE Sak nr. Sakstittel 019/10 Referatsaker

SAKLISTE Sak nr. Sakstittel 019/10 Referatsaker HØYLANDET KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 15.11. 2010 Møtetid: Kl. 09.00 NB! Merk tidspunkt Møtested: Høylandet kommune. Sykeheimen De faste medlemmene innkalles med dette til møtet.

Detaljer

KONTROLLUTVALGET I GOL KOMMUNE MØTEINNKALLING SAKLISTE

KONTROLLUTVALGET I GOL KOMMUNE MØTEINNKALLING SAKLISTE Medlemmer: Tore Dag Skjerdal, Tore Ness, Sigrun Eng Møtetid: Tirsdag 14. februar 2017, kl. 13.00-16.00 Møtested: Møterom «345», Kommunehuset på Gol Behandling: Sak 01-04/2017 Informasjon fra ordfører om

Detaljer

Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. SAKLISTE

Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. SAKLISTE STEINKJER KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: Torsdag 5. november 2015 Møtetid: Kl. 10.00 Folkevalgtopplæring Kl. 14.30 Behandling av saker Møtested: Fylkets hus, møterom Smia De faste medlemmene

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 283 Arkivsaksnr: 2017/8130-8 Saksbehandler: Kristine R. Larsen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret Oppdatert grunnlagsdokument og

Detaljer

Saksliste Møteinnkalling 6/17 Godkjenning av innkalling Møteprotokoll 6/17 Godkjenning av protokoll fra Saker til behandling

Saksliste Møteinnkalling 6/17 Godkjenning av innkalling Møteprotokoll 6/17 Godkjenning av protokoll fra Saker til behandling Meeting Book: Risør kontrollutvalg (07.12.2017) Risør kontrollutvalg Date: 2017-12-07T12:30:00 Location: Kommunehuset, møterom Stemmen Note: Forfall meldes til utvalgets sekretær på epost: benedikte.vonen@temark.no

Detaljer

INNHERRED SAMKOMMUNE Kontrollutvalget

INNHERRED SAMKOMMUNE Kontrollutvalget INNHERRED SAMKOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling Dato: Mandag 21. november 2017 Tid: Kl. 09:00 Sted: Kinogården, Verdal - Møterom biblioteket NB! MERK TID OG STED Møteinnkallingen sendes kontrollutvalgets

Detaljer

Drøftings-/orienteringssaker:

Drøftings-/orienteringssaker: Møte dato/tid Onsdag 07. desember 2016, kl. 13.00-16.00 Møtested Møterom «Rukkedøla», Kommunehuset på Nes Medlemmer/varamedlemmer til stede i møtet Leder Bård Heio, nestleder Magne Medgard medlem Lars

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Tilstede på møtet. Rolleiv O Lind Åshild Fause Tor Zachariassen Britt Sofie Illguth. Varamedlemmer

MØTEPROTOKOLL. Tilstede på møtet. Rolleiv O Lind Åshild Fause Tor Zachariassen Britt Sofie Illguth. Varamedlemmer TROMSØ KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MØTEPROTOKOLL Møtested: Møtedato: Fra kl: Til kl: Rådhuset, møterom 5E09 20.08.08 15.00 16.35 Tilstede på møtet Medlemmer Varamedlemmer Bjørn-Gunnar Jørgensen Rolleiv O

Detaljer

MERÅKER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling

MERÅKER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling MERÅKER KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling Dato: Onsdag 24. mars 2015 Tid: Kl. 10:00-11:00 Behandling av saker etter saksliste Kl. 11:00-12:00 Besøk/omvisning ved helsetunet Kl. 12:00-12:30 Lunsj

Detaljer

1.varamedlem møter fast slik som avtalt. Øvrige varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling.

1.varamedlem møter fast slik som avtalt. Øvrige varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. NAMSSKOGAN KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING DATO: 24. november 2010 TID: Kl. 09.00 STED: Namsskogan kommune, kommunestyresalen De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte. den 07.10.2015 kl. 10:00. i møterom Formannskapssalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte. den 07.10.2015 kl. 10:00. i møterom Formannskapssalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Formannskapet har møte den 07.10.2015 kl. 10:00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer

Detaljer

MØTEINNKALLING Omsorgs- og oppvekstutvalget

MØTEINNKALLING Omsorgs- og oppvekstutvalget Møte nr. 1/2014 MØTEINNKALLING Omsorgs- og oppvekstutvalget Omsorgs- og oppvekstutvalget holder møte den 11.02.2014 klokka 13:00 på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Leder Nestleder Medlem Medlem

Detaljer