Involvering i miljøet: for hvem, hvordan og hvorfor?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Involvering i miljøet: for hvem, hvordan og hvorfor?"

Transkript

1 Involvering i miljøet: for hvem, hvordan og hvorfor? Noen eksempler fra feltarbeid i sykehjem Professor Christine Øye

2 Hva er involvering i miljøet i sykehjem? Ulike begreper Brukermedvirkning Brukerstyring Brukerinvolvering 2

3 Institusjonalisering versus individuelle hensyn Total institusjon Arbeidsfellesskap Rutiner og ritualer Husregler Fellesrom «Kollektiv tvang» Legge vekt på brukeres preferanser, valg, ønsker Person-sentrert omsorg Personen kommer først Se McCormack & McCance,

4 Sykehjem som institusjon har blitt beskrevet som et sted der pasienter: * lever i isolasjon fra omverden * lever i sosial isolasjon innenfor veggene * ligner på fengsel * lite meningsfulle aktiviteter Se Heggestad, Nortvedt, & Slettebø, 2013; Kayser-Jones, 1981/1990 4

5 Kampen om å komme seg ut av sansehagen

6 Pasientfellesskap hva er det i sykehjem? Hvem er de betydningsfulle andre for pasienter i sykehjem? Pasienter henvender seg i liten grad til hverandre, men til personalet (Hauge, 2004) Pasienter søker andre medpasienter (Bjelland, 1982, Paterniti, 2003; Ågotnes & Øye, 2017) 6

7 Eksempel på en spontan aktivitet: Kampen om å komme på ergometersykkelen Hvordan kan pasienter innlagt på sykehjem leve aktive og meningsfulle liv? Hva kan være meningsfulle aktiviteter? Er meningsfulle aktiviteter arrangerte aktiviteter eller spontane aktiviteter initiert av pasientene selv? 7

8 En samtale mellom en mann og en kvinne (han holder rundt henne og har armen på skulderen hennes), hun begynner: Et eksempel fra en konversasjon mellom to pasienter på et sykehjem Dra deg heim sa hun som var her, Å, ja Eg er så dårlig på bringo, ho er stor og fele og ei levande heks Sett deg godt inntil meg, sier han mens han holder godt tak i henne, Vi kan sitte her sier hun så Ja her er romslig De skulle komme nedover her, det står 1999, 1999 (hun peker på kalenderen tallet 9, de kommer her ned bakken (det går noen utenfor vinduet) Ja. Ja de sa det selv sier han Ja, du vet ikke kor de fere Du vet ikke det? Ja, nedover her denne veien Å, ja (sier han) De burde vært langt vekke, det var ikke fint å gå, det var lang vei (tralala, tralla, lat, tralala, hei og gå (hun klapper på bordet mens hun synger) han holder fortsatt rundt henne, det er en liten pause)

9 De springer hele veien, litt opp og plutselig for de ned att igjen Hun, hun han peker Hæ, sier hun Han har, han. Han har kjørt seg, eg veit ikke kor de skal kjøre (sier hun), og fortsetter han kommer vel ned att igjen Ja, sier han Hun ville hive de ut, det var ikke fint Et eksempel fra en konversasjon mellom to pasienter på et sykehjem Et eksempel på en gjensidighet pasientene imellom * ord som gjentas hos henne som han har sagt (eller lignende ord) eller ord som hun har sagt som han gjentar, hiver seg på * begge bruker kroppsspråket aktivt, han nikker mye og hun ser stadig på han i det hun avslutter setninger De ser ut av vinduet, hun sier: der kjeme en bil i en fele fart Ja, sier han Vi skulle hatt bil vi også, så Hun avbryter: se hvor fine, se på den fine remsen Remsen? gjentar han Ja, den som er der, de peker på en duk som ligger på bordet, den som er så flott sier hun Ja, den er så flott altså sier han Ja, ja, ja, sier hun står det der sier hun og peker på kalenderen 19? Gjentar han Ja, de kjørte seg godt ned Det var snakk om det, sier han

10 Hvorfor bør pasienter involveres aktivt i miljøet? Identitetskontinuitet? Person-sentrert omsorg? Meningsfullhet? Betydningsfull for andre? Motvirke ensomhet? Øker livskvaliteten? Sosialitet forstått som samhandling med andre har vært påpekt i forskning er vesentlig for pasienters livskvalitet (Kontos, 2011) Sosialitet er en kroppsliggjort dimensjon ved selvet som kommer til uttrykk i nonverbal kommunikasjon

11 Referanser Bjelland, A.K (1982). Aldring og Identitetskrise. Bergen Studies in Social Anthropology no 27, University of Bergen Hauge, S. (2004). Jo mere vi er sammen, jo gladere vi blir? ein feltmetodologisk studie av sjukeheimen som heim. Doctoral dissertation. Oslo: University of Oslo, Faculty of Medicine. Heggestad, A.K.T., Nortvedt, P. & Slettebø, Å. (2013). `Like a prison without bars`: Dementia and experiences of dignity. Nursing ethics, 28(8), Kayser-Jones, J.S (1981/1990). Old, alone and Neglected: Care of the aged in Scottland and the United States. California: University of California Press. Kontos, P. C. (2011). Rethinking sociability in long-term care: An embodied dimension of selfhood, Dementia, 11(3); McCormack, B. & McCance, T. (2017). Person-centred practice in nursing and health care. Theory and practice. Oxford: Wiley Blackwell. Paterniti, D.A (2003). Claiming identity in a nursing home, In J.F. Gubrium and J.A. Holstein Ways of Ageing. Blackwell Publishers Ltd. Ågotnes, G. & Øye, C. (2017). The resident community in nursing homes: Institutional influences in Norway and Canada, Health, resubmitted 11