Rapport Kilde Akustikk AS. Roan vindpark. Støyvurdering. Forhåndmeldt areal for Roan vindpark. for Sarepta Energi AS september 07

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport Kilde Akustikk AS. Roan vindpark. Støyvurdering. Forhåndmeldt areal for Roan vindpark. for Sarepta Energi AS september 07"

Transkript

1 Kilde Akusikk AS Rappor Roan vindpark Søyvurdering i P Forhåndmeld areal for Roan vindpark for Sarepa Energi AS sepember 07

2 Rappor sider Kilde Akusikk AS Bergen - Voss Voss Versjon Vår ref / /D70337 Deres dao Arkiv Deres ref TIL Sarepa Energi AS Sjøfarsg Seinkjer A.: Trine Riseh Tiel Roan vindpark Søyvurdering Sammendrag De er beregne og vurder søy fra Roan vindpark med 77 vindurbiner. De er forusa a urbinene er av sørrelse 3 MW og har søyusråling LWA=09 db. Eer a førseukase av denne rapporen ble lage, er øvre anall vindurbinereduseril 58, men de er ikke gjor endringer i søyberegningene. I denne endelige versjon av rapporen er de a hensyn il opplysninger om vind for Roan-Hareheia-område. De er ingen boliger, men en friidsbolig i rød sone. I Gul sone er de 26 boliger og 05 friidsboliger. Ca 60 boliger og 80 friidsboliger får søy i område [-den= db. I e sor influensområde, sørre enn de vise område for Lom, = 40 db, vil folk i perioder kunne høre ydelig lyd fra urbinene. Uenfor de fargelage område(ldm under 45 db) vil søyen sørsedelen av drifsiden ikke være ydelig eller være overdøve av vindsus fra lokal vegeasjon eller lyd fra sjøen. Innenfor de fargelage område vil søyen ofe være god hørbar. 9 boliger og 79 friidsboliger får søy over anbefale søygrenser fra Miljøverndeparemene. Konsekvensene av søy fra vindparken for boliger og friidsboliger i omgivelsene vurderesom moderae. Vinddaa for Roan-Hareheia-område ilsier a søyonen Lin=45-50 db kan bli li reduser i sørrelse- dersom en ar hensyn il vinden i beregningene- og a analle berøre boliger/friidsboliger da rolig reduseres noe. De er ikke lage ege kar for innvirkning av vinden på søysonene i Roan vindpark, og de er lie som yder på a konklusjonen om søyproblemes sørrelsesorden ville bli endre med e slik kar. Uarbeide av Sigurd Solberg (ansv.) ) Inge Hommedal in e nommedal(å)kiide no (Tlf ) Sign. Inernkonroll (Faglig gjennomgang. Meodikk og foruseninger. Språk og presenasjon) Bern Heggøy Sign. Rappororginal med signaurer er arkiver hos Kilde Akusikk AS Denne rapporen skal kopieres komple udrag kan benyes eler skffg sanylld e Kilde Akusikk AS - Voss Tvildesvegen 6D Telefon Voss Telefaks NO MVA

3 INNHOLD. INNLEDNING STØY- BEGREPER STØYKRITERIER FORUTSETNINGER OG METODE BEREGNET OG VURDERT STØY USIKKERHETER I BEREGNINGENE ANDRE FORHOLD... 8 REFERANSER... 8 VEDLEGG... 9 A. Hvordan høres søyen fra vindurbinene u under ulike forhold 0 B. Usrål søy fra vindurbinene...?... 4 C. Vindfordeling... 5 D. Søysonekar... 7 f

4 I Roan vind ark. Sø urderin. INNLEDNING Kilde Akusikk har få i oppdrag å urede søy fra Roan vindpark i Roan kommune i Sør-Trøndelag il omliggende boliger, friidsboliger og naurområder. Vindparken er søyurede med 77 vindurbiner. Eer a førseukase av denne rapporen' ble lage, er øvre anall vindurbiner reduser il 58, men de er ikke gjor endringer i søyberegningene. I denne endelige versjon av rapporen er de a hensyn il opplysninger om vind for Roan-Hareheia-område. Søyvurderingen baserer seg på kar og drifsopplysninger ilsend fra oppdragsgiver, og skjønnsmessige anslag over søyfaglige drifsforuseninger. Vedlegg A gir enkle forklaringer på hvordan søy fra vindmøller vil oppleves under ulike forhold. Cand.scien. Inge Hommedal har ufør med beregningsarbeide. 2. STØ BEGREPER I rapporen benyes fem faglige begreper for søy: ReferansesøynivåLf er søyen fra en vindurbin ved vindhasighe 8 m/s i høyde 0 m over errenge. Denne referansen ble i sin id valg inernasjonal, fordi den innebærer en drifssiuasjon der naboene vanligvis hører vindurbinsøyen bes. Ved lavere vindhasighe søyer urbinene mindre. Ved høyere vindhasighe blir vanligvis vindurbinsøyen overdøve av vindsusen fra lokal vegeasjon. Døgnekvivalen søynivå (Lgek,,yµ) er gjennomsnilig A-veid søynivå over e døgn. Ekvivalen søynivå L~, er e døgnekvivalen søynivå der søybidragene i kveldsperioden (9-23) er gi e illegg på 5 db og søybidragene i naperioden (23-07) er gi e illegg på 0 db. Ldener inroduser gjennom Miljøvemdeparemenes planreningslinje T-442. For vindurbiner sier T-442 a L~ skal besemmes fra Lom,, og a en skal regne søyen over e år og a hensyn il a urbinene er i drif ca 7000 imer (80% av åres imer) hvis ikke noe anne er oppgi. Om ikke meeorologien as hensyn il beyr dee a Lden vil ligge ca 5 db høyere enn L. Om en ar hensyn il meeorologien på sede, kan forskjellen mellom Lden og L,er bli mindre, gjeme i sørrelsesorden 2-4 db mindre. Lydeffeknivå, Lw, er e mål på oal avsrål lyd fra en kilde. Når lydeffeknivåe er kjen, kan søyen i en besem avsand - f. eks. ved en bolig 000 m fra en vindurbin - beregnes. Vindskygge : område der errenge skjermer for vinden, slik a de blir lie vindsus fra lokal vegeasjon. Søyen fra vindurbinene høres ydeligere når de er lie vindsus fra vegeasjonen. Moakere som ligger i vindskygge mer enn 30% av åre, har srengere søygrenser. Forholde er forklar i vedlegg A. Rappor Side 4 av 20

5 Roan vind ark. Sø urderin 3. STØRITERIER Reningslinje for behandling av søy i arealplanlegging, T-442 anbefaler a de blir vis o søysonerund vikige søykilder, en gul vurderingssone og en rød resrikiv sone. Søygrensene for vindurbiner eer T-442 er vis i abell 2. Hensiken med søysonen er å gi signal il ubyggere om a sø skal være e e lanerna ved planlegging av søyømfinlige formål som ligger i sonen. Tabell : Krierier for soneinndeling. Sonen er definer for 7 ulike yper søy, men her er bare vindurbinsøy vis. Alle all oppgi i db, frifelverdier Søykilde Gul sone 4 Søysone I Vindurbiner 45 Ldn Uendørs Uendørs søynivå i søynivå naperiodenkl e T-442 har også anbefal sø rense for eablering av ny søykilde eller ny søyømfinlig bebyggelse. Den anbefale grensen for vindurbinsøy uenfor boliger, insiusjoner, friidsboliger, mv. er idenisk med nedre grenseverdi for gul sone, LØ = 45 db. Dersom den søyømfinlige bebyggelsen ligger i vindskygge mindre enn 30% av e normalår, kan grenseverdien heves il Lde = 50 db, forusa a urbinene ikke gir søy med renonekaraker. Denne siuasjonen kalles videre i rapporen "ligger i vindskygge". 4. FORUTSETNINGER OG METODE Uredningen følger meoden og foruseningene som er beskreve i gjeldende regelverk fra salige miljøvemmyndigheer3, a Plassering av vindurbinene er illusrer i vedlegg D. Grunnlagskar Moa kar over influensområde inneholder e sor anall bygninger. Kodene for disse bygningene er ikke god definer. Her er alle bygninger med kode -59 og definisjon som flae regne som boliger, mens bygninger med kode 6-72 og definisjon som flae er regne som friidsboliger. Elemener med ilvarende koder, men definer som punk eller linje er ikke regisrer. Mange av de enheer som eer vår definisjon framkommer som boliger, framkommer samidi som friidsboliger. Alle disse er i denne rapporen regne som friidsboliger. Bare enheer som framkommer uelukkende som boliger er her regne som boliger. Rappor Side 5 av 20

6 Roan vind ark. Sø urderin Usrål søy Usrål søy fra vindurbinene er forusa som LWA=09 db (3 MW-Vesas V90). De er regne med ca 80 m årnhøyde. Dealjer om søyusrålingen er vis i vedlegg C. Vindfordeling og vindskygge Akuell vindfordeling for område med Roan og Hareheia vindparker er vis i vedlegg C. Som de framgår av vedlegge er de fremherskende vindrening fra sørsørøs (ca 40% av åre) og delvis fra ves-nordves (40% av åre). Dee beyr a lavliggende områder re sørøs og re nordves for vindparken kan havne i vindskyggeer definisjonen i T-442. Søy fra vindurbiner beskrives for medvind fra urbin il moaker (den værsiuasjonen som gir mins dempning av søyen) eer gjeldende nordiske meode for eksern indusrisøva. Beskrivelsen ar ugangspunk i søy ved referansevind 8 m/s i høyde 0 m over erreng (L.f, jfr. definisjon under søy-begreper). Søyen er beregne med verkøye Nomes 4.06 i e ruene med 00 m oppløsning, inerpoler il 25 m. Kare er lage med forusening om myk mark ved moakerpunk. I samsvar med T-442/TA-25 beregnes søykoer for Ldef = 40 db, 45 db (gul sone), 50 db og 55 db (rød sone). Søyen beregnes i 4 m høyde over erreng. Søyfølsomme objeker innenfor de angie koene idenifiseres. Søyen vises bare for medvindsubredelse TA-25 anbefaler a søysonekar også lages for reell vind, men godar a karene lages med gjeldende nordiske meode for eksern indusrisøy - som bare regner søy ved ubredelse i svak medvind. TA-25 omaler a skyggesonedempning ved movind kan løpe opp i 5-0 db eller mer, avhengig av avsand og markforhold. Kilde Akusikk har gjor overslag med EU-programme Imagine (ingeniørmeoden7) over hva slags korreksjoner for lydubredelse i movind som er ilrådelige i dag. Dee programme - og andre programmer som inkluderer virkningen på lydubredelse fra være - er foreløpig bare sammenlikne med god dokumenere målinger for kilder med høyder under 20 m og i ubredelsesavsander under 500 m. De er derfor rikig å være forsikig med å angi sore dempninger. For vindurbiner som sår høy i errenge finner vi movindsdempning som hel sikker er beydelige (mer enn 0 db) førs i avsander over 000 m. I avsander på over 000 m fra nærmese urbin vil derfor søyen kunne variere beydelig i syrke når vindreningen snur fra medvind il movind. For søybeskrivelsen Ldefi som beregnes på årsbasis, vil periodene med ydelig movind kunne sløyfes i beregningene på avsander over 000 m. I i Movindsomfange i en gi rening er for Roan oppil 40% av åre, slik a korreksjonen på grunn av movind blir høys 2 db. Vi velger å bruke dee som en eksra sikkerhe. De preseneres derfor bare søykoer for medvind i alle reninger - som alså ligger anslagsvis mins -2 db høyere enn søy for virkelig vær. 5. BEREGNET OG VURDERT STØY Søysonekar med yergrenser Ld = 40, 45, 50 og 55 db er vis i vedlegg D. Vær oppmerksom på a sonen Lier, = db, som eer T-442 heer "Gul sone" er vis i en gul yre del og en orange indre del. i Rappor Side 6 av 20!s 4 l

7 Roan vind ark. Sø urderin De mes søyusae boligene og friidsboligener marker på dealjusniene. Områder med mange enheer med modera søybelasning ( db) er marker eller omal ved geografiske plassering. Koen for Lom, = 40 db ligger i sør delvis uenfor de beregnede karusnie, men dee er ikke vesenlig for vurdering av siuasjonen. Prakisk al alle boliger og friidsboliger med søy over Ld,= 40 db ligger innenfor de vise karusnie. Ingen boliger, men ån friidsbolig ligger i rød sone. 26 boliger og 05 friidsboliger ligger i Gul sone (gul + orange farge). Den mes belasede friidsboligen ligger ved Sorkhansvane,re øs for Veserfjelle, med søy L~ = 59 db ( 5 urbiner nærmere enn 500 m). Den mes belasede boligen ligger inners i Kråkfjorden, re ves for Vuggen, ved Sorkhansvane, re øs for Veserijjelle, med søy Ldef = 5 db (4 urbiner nærmere enn 800 m). Ca 60 boligerog 80 friidsboligerfår søy i område Lde db. Enheer som er berør av anbefale søygrenser er vis nedenfor i abell 2: Tabell 2: Enheer som er berør av anbefale søygrenser. 9 boliger og 78 friidsboliger har søy over anbefal grense. 7 boliger og 27 friidsboliger ligger i nederse fel i abellen, har ikke vindskygge - og får anbefal grense heveil Lden = 50 db. r Søyområde Vindskygge Boliger >55 db Rød db db Vindskygge i nord ves og øs (lavliggende områder i le av høy erreng) db Områder uen vind skygge. Grense 50 db Friidsboliger Vinddaa for område ilsier a den gulfargede søyonen(lien=45-50 db) kan bli li reduser i sørrelse- dersom en ar hensyn il vinden i beregningene - og a analle berøre boliger /friidsboliger da rolig reduseres noe. De er ikke lage ege kar for innvirkning av vinden på søysonene i Roan vindpark, og de er lie som yder på a konklusjonen om søyproblemes sørrelsesorden ville bli endre med e slik kar. 6. USIKKERHETER I BEREGNINGENE Beregnesøy er baser på foruseninger om usrål søy, drifsmåe, drifsomfang og lydubredelsesforhold Rappor Side 7 av 20 i;

8 Roan vind ark. Sø urderin Usrål søy ved gi drif er besem (av urbinleverandøren) med en viss usikkerhe, her sipuler il a =2 db. Usikkerheen var sørre idligere8, men ny esmeode4 gir resula med sørre sikkerhe Drifsmåen er i vår ilfelle definer il en fas ilsand, referansedrif med 8 m/s i 0 m høyde. Drifsomfange er sipuler il ca 80% av åre - eller 7000 imer, med en ana variasjon i ± 0 prosenpoeng eller ca 0.5 db fra år il år. Lydubredelsesforholdene varierer serk fra ime il ime, med oppil 30 db mellom en besem vindurbin og e besem moakersed noen kilomeer bore. For vår beregning eer T-442, med medvind i alle reninger, ligger beregne søy ilsike høv. Men selv ved medvindsforhold kan lydubredelsen variere ydelig fra ime il ime (på grunn av fokusering, spredning og varierende amosfærisk lydabsorbsjon). Fordi den beregnede søyverdien Lde, i e gi moakerpunk er midle fra alle drifsimer og alle 77 vindurbinene,anas usikkerheen i beregne søy å være lien - rolig med variasjon i Ldeni sørrelsesorden -2 db fra år il år. Medvindsberegning har verdier som anas å ligge høy i forhold il verdier fra en langvarig målesene(forsa med den definere drifen som ugangspunk ). Omfange av søyprobleme, regne som anall boliger og friidsboliger som ligger innenfor angie koer, er høy anslå - og alså ikke undervurder. 7. ANDRE FORHOLD REFERANSER Anleggssøy ved bygging av veger i vindparken kan være god hørbar, men anas ikke å represenere noe formel problem av beydning, jfr. anbefale grenser i T-442. Dersom en bare unngår å drive søyende anleggsarbeid (boring/pigging/buksering av sein) i naperioden (23-07), vil de sore avsandene begrense søyen god nok. Roan vindpark. Søyvurdering - førseukas, Kilde Akusikk, rappor , Hvordan blir søyen fra vindkrafverke? En enkel framsilling. (Lage for NVE). Kilde Akusikk, rappor 3562, Reningslinje for behandling av søy i arealplanlegging, T-442, Miljøverndeparemene, Veileder il Miljøverndep. reningslinje for behandling av søy i arealplanlegging. SFT, TA-25/ Environmenal noise from indusrial plans, General predicion mehod, repor nr 32, LydekniskLab. Lyngby, NoMeS. Brukerbeskrivelse. KILDE Akusikk, Rappor R24, Imagine. Improved Mehods for he Asessmen of he Generic Impac of Noise in he Environmen. Reference resuls for validaing he engineering model. WP7: Indusrial Noise. IMA7TR-06064EDF Søy fra vindkraf. Rappor 700/2000, SFT, Rappor Side 8 av 20

9 VEDLEGG

10 I Roan vind ark. Sø urderin VEDLEGG A. Hvordan hønes søyen fra vindurbinene u under ulike forhold? Teksen er a fra rappor lage for NVE'. Søy fra vindurbiner Søyen fra moderne vindurbiner er i all hovedsak såkal aerodynamisk lyd, og kommer fra spissen og bakre kan av vingene. Når vingene går rund, "skjærer" de gjennom lufa og lager lufvirvler, som gir lyd i hele de hørbare oneområde, fra dyp bass og opp il høy diskan. Selve aggregae, med annhjul, generaor, syreanlegg, mv. lager mekanisk søy. På moderne møller er denne søyen vanligvis lie hørbar. Gjenae svisj eller jevn lyd Svisj, svisj, svisj, svisj. En gjena lyd, jevn som en klokke, med gjenakelse hver -,5 sekund. Du kan høre en urbin ydeligere enn andre, eller du kan høre mange samidig, som e nesen jevn sus. Den mekaniske søyen er som regel bare merkbar i noen hundre meers avsand fra urbinen, og kan høres som svak uling. For noen iår siden kunne vindurbiner gi en ydelig lavfrekven lyd (bassone). Nå er urbinene konsruer annerledes, og gir ikke slik lavfrekven lyd. Varierende syrke Søy fra vindurbiner kan variere mye i syrke fra ime il ime og fra dag il dag. Ved lie vind sopper urbinene og søyen hel. Om urbinene sår i sor avsand fra den som opplever lyden, kan skife fra medvind fil movind gi sor reduksjon i lydens syrke. Vindurbinsøy og vindsus Vindurbinsøy Vindsus I Vinden - som får vindurbiner il å snurre og lage søy - lager også søy andre seder. De blir mye vindsus i rær og li vindsus i bygninger og ledninger. Denne vindsusen høres lik u som vindurbinsøy, og vil ofe gjøre de vanskelig å høre vindurbinsøyen ydelig. Vanligvis er vindurbinsøy bare e problem når de blåser mye der urbinene sår og samidig blåser lie der moakeren er. Sjø som bryer og bølgeslag mo kysen kan også gjøre a vindmøllesøyen overdøves, slik a man bare hører sjøen / have. I Rappor Side 0 av 20

11 Roan vind ark. Sø urderin Når kommer jeg il å høre søyen fra vindurbinene? Tre forhold avgjør: a. Hvor mye lyd lager urbinen? b. Hvor god bærer lyden? c. Kan lokal søy overdøve vindurbinsøyen? VEDLEGG Dårlig (bøyes opp) Vindurbinsøy Lyden bærer God (bøyes ned) Vindsus Turbinen laser lyd De flese vindurbiner lager mer lyd jo mer de blåser. Noen lager mes søy ved modera vind - og søyer li mindre når de blåser mye. Variasjonene er likevel ikke veldig sore - urbinen lager søy når den går og lager ikke søy når den sår. Lyden bærer god eller dårlig De flese vindurbiner er svær høye (åmhøyde m), l kor avsand fra slike urbiner er de lie som hindrer lyden i å ubre seg. Når avsanden il urbinene er mer enn -2 kilomeer, kan de være sørre variasjon. I movind kan søyen bli bøye oppover - og nesen bli bore. I spesielle medvindssiuasjoner il havs kan lyden bære lang. Lokal vindsus kan overdøve Hvor god du hører vindurbiner er avhengig av hvor mye annen søy de er der du oppholder deg. Er de mye vind også hos deg (ikke bare ved urbinen), kan søyen fra vinden lokal overdøve søyen fra urbinen. Er de mye vegeasjon (rær med bladverk eller nåler), kan den lokale vindsøyen bli ganske krafig. Denne søyen er også ganske lik vindurbinsøyen - slik a de er ganske vanskelig å høre hva som er hva. Annen søy, for eksempel jevn vegrafikksøy eller lyd fra bølger mo srand, kan også overdøve vindmøllesøyen. Dersom errenge er slik a møllene sår høy - og i vinden, mens du bor i le for vinden, kan du høre vindmøllesøyen ydeligere enn ellers. Under hel spesielle forhold kan de være mulig å høre (veldig svak) vindurbiner som sår lenger bor enn 0 km. Omvend er de sjelden å høre ydelig lyd fra vindurbiner som sår il havs mer enn ca 2 km ue. I slike siuasjoner vil bølger mo sranden og vind i fra vegeasjon som ofes overdøve vindurbinsøyen. Rappor Side av 20

12 Roan vind ark. Sø urderin VEDLEGG Illusrasjon : hørbarhe av søyen Figuren nedenfor er e såkal lydbilde, som viser lyd over noen minuer fra ) vindkrafverk er sykke bore og 2) vindsus fra vegeasjon nær moaker. Turbinene sår høy i errenge, og de er ingen fjell som hindrer ubredelsen av søy fra urbinene. Avsanden il nærmese urbin er så kor a de ikke spiller noen rolle om lyden går i med- eller movind. Til vensre ligger moakeren i åpen lende for vinden. Vindsus i rærne er like krafig som søyen fra urbinene. Søyen fra urbinene kan ikke skilles fra vindsusen. Til høyre ligger moakeren skjerme for vinden, men ikke fra urbinsøyen - fordi urbinener så høye. Vindsusen i rærne er mye svakere enn i åpen lende. Søyen fra urbinene kan høres god. Søy i øyeblikke (dba) Søy fra vindkrafverk 20 Vindsus fra rær i uskjerme vind Vindsus fra rær som er skjerme for vinden Mye vind. Mye vindsus Lie vind. Lie vindsus I landskap uen rær vil vindsusen bli svakere. De vil kunne være vindsus i bygninger, lufledninger, mv., men dee gir svakere lyd enn vindsus i rær. I slike ilfelle kan siuasjonen ligne li på siuasjonen med moakeren vindskjerme - og vindurbinene blir leere hørbare. Fordi moakere som ligger vindskjerme har mindre vindsus - og dermed hører vindurbinene bedre - er søygrensen for vindurbiner srengere i denne siuasjonen (LØ =45 db). Moakere som ligger åpen il hører ikke vindurbinene så le og har mindre sreng grense (LØ =50 db). Rappor Side 2 av 20

13 Roan vind ark. Sø urderin VEDLEGG Vil jeg bli plage av søyen? Å kunne høre søyen er en ing, å bli plage er noe anne. Å være plage av søy vil si å få en opplevelse av å ikke ha de bra, å kjenne seg irrier av lyden, å kjenne seg forulempe, å kjenne seg presse. De er gjor sore undersøkelser i Sverige av hvordan folk som bor innenfor km fra vindurbiner plage av vindurbinsøyen. De er sor forskjell i reaksjonen fra person il person. Mange forhold avgjør om du opplever å være plage, blan anne: Hvor krafig søyen er Om du ser vindurbinene eller ikke Om du er søyfølsom eller ikke Hva slags holdning du har il vindkrafverke Dersom du ikke kan se vindurbinene, eller bor len er fra vindurbinene enn km er de lien sannsynlighe for a du vil oppleve å være plage (selv om du kan høre søyen legger merke il den). De som ligger uenfor gul sone vil kunne høre urbinene i noen siuasjoner, men har lien risiko for å bli plage. i Rappor Side 3 av 20

14 Roan vind ark. Sø urderin VEDLEGG B. UsØf søy fra vindurbinene,,, n- IS SUOC Ur,X) I R, ear. cw io General Specificaion for VUO MAW :.C Opi Speed 'W,nd ' urine Dao Claes 'ype r 2,5 MAN I 2.3 Noise Curves V MW 2.3. Noise Curve V MW, 50 Hz, 09.4 db (A) Guaraneed Sound Power Level a Hub Heigh. Noise mode 0 Condiions for Sound Power Level Hub He gh 4 m,s (0 m above ground) [d3 AJ Wind speed a hil [m;sec] 5 m,s (0 m abcve grourd) [dea] Wind speed a nh [m;sec] 6 nos (0 m above groww) [dba] V'Jind speed a nn Lmiseq- 7 rr,s (0 m above ground) [db AI Vdrnd s eed a -- in jm;sec, m,s ( n m jhcve grcuri(i) [dbaj Winc speec a nn jm,se j l,. IN 9 rr,s (0 m ahaor grounr,) [dra] Wud ed a hh [rn; sej L,, gll 0 rn;s m abo,e grrue-l) [draj Wdu.,p66i a hh li,), Se.,,., (o m,s m a;n:p grrundj (dbaj ljl hpm!yil A IIII L.., Ca? 2 m,s 0 rr above grcu^d) (dea] Vv'rd -l rrrl -i hh [r?.n L ij r,s J rt above gro,d) (deai W rr speed a nh Measuremen sandard IF(' ed Wind shear. 0 6 Max. urbulence a 0 meer heigh 6% Inflow angle (verical) 0 i 2 Air densiy 225 k( Inl' 65m 80m 90m (Sm Y n i K B ? h.2 G 7 C u [ <`' lf9 `) '56 7 Of, 5 0G.3!b _ ' I fi p E; U The noise level is guaraneed for he urbine configuraion as described In he general specificaion. The noise guaranee will be regarded as fulfilled, If a measured sound power level minus he Inaccuracy of he measuremen resul is lower han he guaraneed value. i I MVssis r'ngc 8,)33 Rappor Side 4 av 20 Gso!e i I

15 Roan vind ark. Sø urderin VEDLEGG C. Vindfordeling Vinddaa fra Kjeller vindeknikk (for Roan og Hareheia vindparker) Wind rose a 0326 in he period 0 I -Aug Aug ,, ~ ~ o -- 5 s \.' 0, ii , j... g(} Rappor Side 5 av 20 I

16 Roan vind ark. Sø urderin VEDLEGG Rappor Side 6 av 20

17 M M M M r r M M M M M M M M r r M M M M M Roan vind ark. Sø urderin VEDLEGG D. Søysonekar p. O p ' a 0 Oversikskar uen høydekoer - med 4 søysoner. "Gul sone" eer T-442 besår både av den orange + gule sonen her. Dealjere usni med høydekoer er vis på de følgende sider. Ruesørrelse x km.... Lden- 55 O' Rappor Side 7 av 20 ('Jr '

18 Roan vind ark. Sø urderin VEDLEGG Dealjer kar - Nordves. Kar med høydekoer - og 4 søysoner. "Gul sone" eer T-442 besår både av den orange + gule sonen her. Ruesørrelse er x km Dee karusnie har 6 boliger og 3 friidsboliger i gul fel, innenfor 5 grønne ringer. Innenfor karusnie er de ca 60 enheer med søy Lden=40-45 db (Sandmoe, Brandsøya, Roan, Uro, mv) -den- 55 Rappor Side 8 av 20 isll'l(v M M M M M M r r M M M M M M M M M M M M M

19 mrm MM MM r Roan vind ark. Sø urderin VEDLEGG Lden= Dealjer kar - Sørves. Kar med høydekoer - med 4 søysoner. 55 "Gul sone" eer T-442 besår både av den orange + gule sonen her. Ruesørrelse er x km. 50 Dee karusnie har ån friidsbolig i rød fel og 3 enheer i orange fel. De er 6 boliger og 68 friidsboliger i gul fel, innenfor 8 grønne ringer. 45 Innenfor karusnie er de ca 60 enheer med søy Lden=40-45 db boliger og friidsbolig i orange sone, Lden=5 db. Friidsbolig i rød sone, Lden=59 db Rappor Side 9 av 20 u`'cl CL

20 Roan vind ark. Sø urderin VEDLEGG Dealjer kar - Sørøs. Kar med høydekoer - med 4 søysoner. "Gul sone" eer T-442 besår både av den orange + gule sonen her. Ruesørrelse er x km. Dee karusnie har 2 boliger og 5 friidsboliger i gul fel, innenfor grønn ring. Enheer ved Nordskjøring er vis på anne kar. Innenfor karusnie er de ca 20 enheer med søy i område Lden=40-45 db. Lden Rappor Side 20 av 20 n Sj n(!u M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M