Røyken kommune uttalelse til offentlig ettersyn av områdeplan for Slemmestad sentrum

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Røyken kommune uttalelse til offentlig ettersyn av områdeplan for Slemmestad sentrum"

Transkript

1 Røyken kommune Vår dato: Vår referanse: 2012/5795 Arkivnr.: Deres referanse: Saksbehandler: Marte Hakavik Braarud Steffen H. Wolff Innvalgstelefon: Røyken Røyken kommune uttalelse til offentlig ettersyn av områdeplan for Slemmestad sentrum Røyken kommune har oversendt forslag til områderegulering for Slemmestad sentrum. Fylkesmannen har kommentarer til forhold knyttet til samfunnssikkerhet og beredskap, støy og til planbestemmelsene. Bakgrunn Fylkesmannen viser til brev av 27. juni 2017 om ny høring av forslag til områderegulering for Slemmestad med følgende endringer: Ingen utfylling av pollen, men byggegrensen består. Det avsettes arealer i planen for pendlerparkering. Sekkefabrikken skal tegnes inn i plankartet, og det knyttes en bestemmelse til dette som sikrer Sekkefabrikken som kulturhus, frem til annen politisk beslutning. Det jobbes parallelt videre med utviklingsplanene om høyhus på Tåjeodden og utbyggingsrekkefølgen i områdeplanen legger til rette for at området kan utvikles innen alle byggetrinn. Rekkefølgebestemmelser for det aktuelle området ligger fortsatt til grunn. I tillegg til dette er det blant annet foreslått å etablere en gang- sykkelbru over Slemmestadveien, Vaterlandskvartalet er justert slik at nord og vestsiden av kvartalet blir bilfritt og tidligere «Slemmestad aveny» foreslås etablert som parkdrag. Det er lagt hensynssone kulturmiljø over BKB4, BAA2 og deler av BKB2 i tråd med intensjon og føringer i planbeskrivelsen. I tillegg er det lagt inn en faresone for flom over feltene GAA, SKV og SKF på Vaterland Fylkesmannens kommentarer I Fylkesmannens uttalelse til offentlig ettersyn datert 1. desember 2016 hadde Fylkesmannen en rekke planfaglige forutsetninger og anbefalinger. Vi hadde forutsetninger knyttet til temaene støy og luftforurensing i forbindelse med videre utarbeidelse av reguleringsplan. Videre ga vi planfaglig forutsetning om at det anlegges gangvei forbi Norcem området på begge sider av veien. Til tema samfunnssikkerhet og beredskap hadde vi planfaglige anbefalinger om å samkjøre fagrapporter og ROS-analysen. Videre bør kommunen vurdere stormflo på nytt ut fra nye tall, her anbefaler vi at det også sees på de tallene som gjelder for Asker. Telefon sentralbord: Postadresse: Postboks 1604, 3007 Drammen Internett: Fax: Besøksadresse: Statens Hus, Grønland 32, Drammen Organisasjonsnr.: E-post:

2 Side 2 av 3 Fylkesmannen ser av planforslaget at våre merknader i stor grad er fulgt opp. Fylkesmannen er spesielt positiv til at det er regulert inn en gang- og sykkelbru over Slemmestadveien, Vaterlandskvartalet er justert slik at nord og vestsiden av kvartalet blir bilfritt og tidligere «Slemmestad aveny» foreslås etablert som parkdrag. Fylkesmannen har kommentarer knyttet til samfunnssikkerhet og beredskap, støy og til planbestemmelsene. Samfunnssikkerhet og beredskap Med utgangspunkt i våre tidligere kommentarer til temaet samfunnssikkerhet og beredskap, er det foretatt endringer i planforslaget. Dette gjelder særlig vurdering av stormflo opp imot i DSBs oppdaterte temaveileder fra Mulig sammenfall av flom i Bøbekken og stormflo oppstrøms er også bedre beskrevet i revidert planforslag. Det er videre positivt å se at det er lagt inn faresone for flom ifra området Bøbekken og ned til havnebassenget. Dette gjelder fare feltene GAA, SKV og SKF jf. plankart av Behovet for å innarbeide bl.a. sårbarhet og usikkerhet ble påpekt i vår forrige uttalelse. Dette er nå delvis lagt inn under enkelte risikoområder: «hendelse 6. Tidevannsflom; stormflo» og «hendelse 44. grunnforhold/geoteknikk» i ROS-analysen (rev ). Likevel virker dette fortsatt noe tynt. Det fremgår i førstnevnte hendelse at «stormflo og/eller høy vannstand i Bøbekken må hensyntas i videre planarbeid da oversvømmelse kan sette kritisk infrastruktur ut av drift». Dette må utdypes videre. Som vi påpekte i vår forrige uttalelse er det behov for et større fokus på eventuelle viktige samfunnsfunksjoner og kritisk infrastruktur som kan berøres og følgekonsekvenser dette kan få. Det forventes at overnevnte blir bedre redegjort for i neste planfase, da de opprinnelige konsekvensene kan bli langt større hvis flere uønskede hendelser inntreffer samtidig, og dermed også forverre den samlede konsekvensen i planområdet. I revidert ROS-analys er det lagt inn en setning om at det er registrert kvikkleire i tilknytning til Bøbekken. Dette må i så fall vurderes og illustreres grundigere på lik linje med flom- og stormflovurderingene. En bør også vurdere hvorvidt kvikkleireområdet grenser til øvrige risikoområder og hva dette har og si for eventuelle følgekonsekvenser. I videre detaljregulering, vil det som tidligere påpekt, være viktig i ROS-analysen å vise til konkrete forslag til tiltak innenfor de største risikoområdene med sikte på å redusere dem til akseptabelt nivå. Videre forventes det at mulige flomveier med usikkerhet i kap. 3.4 Flomveier i «vedlegg: overvann og forurensning via avrenning» (sist rev ) kartlegges og vurderes videre. Samtidig som nytt avdekket risikoområde i revidert ROS-analyse «30.Dambrudd» følges opp. Det vil også være viktig at revisjoner av ulike fagrapporter som gjøres i det videre arbeid inngår i ROS-analysens beskrivelser og at denne representer et mest mulig oppdatert risiko- og sårbarhetsbilde. Støy Når det gjelder tema støy forutsatte Fylkesmannen at det utarbeides ny støyanalyse ved utarbeidelsen av detaljregulering i de støyutsatte områdene. Fylkesmannen er derfor positiv til at det er satt krav i bestemmelsene om at det skal foreligge en detaljert støyutredning for o_skv1-4 før det gis igangsettingstillatelse. Fylkesmannen vil be om at det også settes ned krav om støyutrening for boligbebyggelsen i området, spesielt med tanke på støy fra havnevirksomheten. Fylkesmannen forutsetter at dette blir fulgt opp.

3 Side 3 av 3 I vår tidlige uttalelse påpekte vi også at det er en dårlig løsning å utvide avvikssonen i T-1442 og legge støygrensene for lørdag til grunn for søndager. Fylkesmannen anser dette som en svært dårlig løsning som ikke er i tråd med føringene i støyretningslinjen T Fylkesmannen kan ikke se at bestemmelsen knyttet til dette er endret, jf Fylkesmannen ber om at dette følges opp på nytt. Bestemmelser Fylkesmannen bemerker at mange av bestemmelsener svært skjønnsmessig, det vil derfor kunne være vanskelig å stille krav basert på disse. Dette gjelder likevel i stor grad bestemmelser knyttet til områder som senere skal detaljreguleres, og klarere bestemmelser kan dermed settes i detaljreguleringsplan. Fylkesmannen har derfor valgt å ikke kommentere disse nærmere, og forutsetter at kommunen sikrer etterlevelse av bestemmelsene. Til bestemmelsene: 6.1. Første punkt er noe uklar. 7.1 Andre avsnitt, med rekkefølgekrav før IG for flere enn 700 boliger kan være vanskelig å følge opp. Det forutsettes at kommunen sikrer system for oversikt over antall gitte igangsettingstillatelser, f.eks. gjennom detaljregulering eller liknende. 7.9 Første punkt. Kan være en ulempe at det ikke er avklart hva som er konsekvensen om ikke høydebasseng og vannledninger har tilstrekkelig kapasitet. 24 Bør fremgå av bestemmelsen hvordan byggegrense mot vei regnes (fra veikant eller midtlinje). Ut over dette har Fylkesmannen ingen flere merknader Med hilsen Brede Kihle fung. fagsjef Marte Hakavik Braarud Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrift Kopi til: Buskerud fylkeskommune Postboks Drammen Statens vegvesen region sør Serviceboks Arendal Norges vassdrags- og energidirektorat Region Sør Postboks Tønsberg

4 Røyken kommune Rådhuset Katrineåsveien RØYKEN D ato : Saksref : Deres ref. : Side: 1 / 1 Vår saksbehandler : Åsne Fyhri Telefon: Mobil: E - post: Asne. Røyken kommune - Områdereguleringsplan for Slemmestad - Ny høring og offentlig ettersyn - Bane NORs uttalelse Planområdet berører ikke jernbanens interesser. Bane NOR har ingen merknader. Med vennlig hilsen Jostein B. Meisdalen fungerende seksjonssjef Plan og teknikk, Forvaltning og samfunnskontakt Åsne Fyhri senioringeniør Dokumentet er godkjent elektronisk og sendes uten signatur M ottakere: Røyken kommune K opi: Fylkesmannen i Buskerud Bane NOR SF Postboks 4350, NO 2308 Hamar Sentralbord: bane nor.no banenor.no Org.nr: NO MVA Bankgiro: IBAN - nr: NO BIC: DNBNOKK

5 Fra: Jutulstad Halvor Til: Postmottak Royken Kopi: Hatvik Øyvind Sendt: :26:54 Emne: Slemmestad i Rø yken kommune - områdereguleringsplan - ny høring og offentlig ettersyn Vedlegg: Røyken kommune Katrineåsveien RØYKEN Deres referanse: 15/4610 Vår referanse: / /2017 Slemmestad i Røyken kommune - områdereguleringsplan - ny høring og offentlig ettersyn Vi viser til forslag til høring av områdereguleringsplan. Slemmestadveien er en viktig kollektivtrase og det er flott at det i den ene retningen er foreslått kollektivfelt som en del av planen. Ruter mener at det burde væ rt regulert kollektivfelt i begge retninger. Det antydes i planen at det er primært i den ene retningen behovet er størst for kollektivfelt. Det er mulig at dette er riktig, men skal dette være en plan som er robust for fremtiden mener vi at det må settes av areal til kollektivfelt i begge retninger. Hvis ikke risikerer vi at det bygges tett langs Slemmestadveien slik at det blir svært vanskelig å etablere kollek tivfelt når det er behov for dette. Slik vi forstår planen er det vist to stoppesteder langs Sl emmestadsveien med en avstand mellom holdeplassene på under 300 meter. Dette er etter vår mening alt for kort avstand. Ruter mener at det i utgangspunktet er tilstrekkelig med stoppested Slemmestad skole o g Eternitveien. Det vil gi en fornuftig avstand mel lom stoppestedene og vil betjene området på en god måte. Det foreslås i planen at det skal etableres en busslinje mellom Heggedal og Slemmestad sentrum. Ruter har ikke behandlet dett e forslaget, og det vil uansett forutsette en annen standard på Rustadveie n. Hvis det en gang skal etableres en slik busslinje er det også viktig at det settes av plass i Slemmestad sentrum til regulering. Det er mulig at det er tenkt at bussen skal regulere på selve holdeplassen. Dette er en mu lig løsning hvis bussen får lav f rekvens og at det bare er en linje som betjener Slemmestad sentrum. Vi mener at en god løsning vil være et stoppested hvor kundene settes av, et sted hvor bussen kan regulere, samt et stoppested hvor bussen kan ta opp de reisende. Ved reguleringspl assen må det også settes av areal til et servicehus for førere (minumum et toalett). Et servicehus vil det også være behov for hvis kommun en beholder foreslått løsning med bare et stoppunkt for buss i Slemmestad sentrum. Det foreslås kollektivfelt i den ene retnin gen fra stoppested i Slemmestad sentrum. Før dette kollektivfeltet opparbeides bør man ta stilling til om Slemmestad sentrum skal betjenes med buss.

6 Med vennlig hilsen Halvor Jutulstad plansjef infrastruktur Ruter As Kollektivtrafikk for Oslo og Akershu s Dronningens gate 40 Postboks 1030 Sentrum NO Oslo Telefon Sentralbord

7 Fra: Merli, Einar Til: Postmottak Royken Kopi: Lunde, Jan Ivar Gaustad, Asbjørn Sendt: :23:14 Emne: Røyken kommune - Hø ring/offentlig ettersyn - Områdereguleringsplan for Slemmestad - Uttalelse fra Avinor Vedlegg: image001.png Røyken kommune Vi viser til Deres e - post nedenfor av (ref. 15/4610) vedrørende høring og offentlig ettersyn av områdereguleringsplan fo r Slemmestad. Avinor har tidligere uttalt seg til planarbeidet ved e - post av Avinor har ingen ytterligere merknader i forbindelse med offentlig ettersyn av områdereguleringsplanen. Med vennlig hilsen Einar K. Merli Arealplanlegger Masterpl aner og arealdisponering Telefon / Dronning Eufemias gate 6 Postboks 150, 2061 Gardermoen Fra: Line Rolseth Sendt: 28. juni :43

8 Til: kommune.no>; Arkiv 'postmo no>; 'pos o' Postmottak RFD 'firmapost- <firmapost - 'firmapost- <firmapost - <post.son Emne: Områdereguleringsplan for Slemmestad - ny høring og offentlig ettersyn Høring / Offentlig ettersyn - Områdeplan for Slemmest ad Kommunestyret bestemte , i møtesak PS 0049/17, at forslag til områdereguleringsplan for Slemmestad skal legges ut til nytt offentlig ettersyn iht. plan - og bygningslovens Kommunestyret vedtok følgende tillegg: Ingen utfylling av pollen, men byggegrensen består. Det avsettes arealer i planen for pendlerparkering. Sekkefabrikken skal tegnes inn i plankartet, og det knyttes en bestemmelse til dette som sikrer Sekkefabrikken som kulturhus, frem til annen polit isk beslutning. Det jobbes parallelt videre med utviklingsplanene om høyhus på Tåjeodden og utbyggingsrekkefølgen i områdeplanen legger til rette for at området kan utvikles innen alle byggetrinn. Rekkefølgebestemmelser for det aktuelle området ligger fo rtsatt til grunn. Kort om planen: Planen ble 1. gangs behandlet i formannskapet og vedtatt lagt ut til høring og offentlig ettersyn med merknadsfrist I etterkant av høring og offentlig ettersyn for områdeplan for Slemmestad er det g jort flere endringer. Blant annet er det foreslått å etablere en gang - sykkelbru over Slemmestadveien, Vaterlandskvartalet er justert slik at nord og vestsiden av kvartalet blir bilfritt og tidligere «Slemmestad aveny»

9 foreslås etablert som parkdrag. Det e r lagt hensynssone kulturmiljø over BKB4, BAA2 og deler av BKB2 i tråd med intensjon og føringer i planbeskrivelsen. I tillegg er det lagt inn en faresone for flom over feltene GAA, SKV og SKF på Vaterland. Flere av områdene har på grunn av endringene i pl anforslaget, også fått flere og/eller endrede rekkefølgekrav for gjennomføring. Planens hensikt er å legge rammer og føringer for en miljøvennlig og bærekraftig sentrumsutvikling. Det er et ønske å bygge opp om og videreføre stedes identitet som kultur - o g industristed. Videre legges det til rette for etablering av kontorarbeidsplasser, handel, næring i tillegg til bomiljøer og rekreasjonsområder med høy kvalitet. Slemmestadsentrumskjerne skal ha et pulserende, levende og mangfoldig liv som gir økt trivsel og livskvalitet for alle brukere. Innspill: Innspill og merknader til planforslaget kan sendes til Planavdelingen i Røyken kommune, Røyken Rådhus, 3440 Røyken, eller per e - post: Husk å merke innspillet med saksnr. 15/4610 Frist for innspill er Alle dokumenter ligger tilgjengelig på kommunens nettside https://www.royken.kommune.no/kunngjoringer/omradeplan - for - slemmestad/ Med vennlig hilsen Line Rolseth Arealplanlegger Røyken Kommune Katrineåsveien Røyken Tlf.: (sentralbord) Faks: e - postadresse: All videre korrespondanse i denne saken må inneholde saksnummer, og sendes til for journalføring.

10

11 Røyken kommune Katrineåsveien RØYKEN Behandlende enhet : Saksbehandler / telefon : Vår referanse : Deres referanse : Vår dato : Region sør Arne Tovslid / / Line Rolseth O m r å d e p l a n f o r S l e m m e s t a d - n y t t o f f e n t l i g e t t e r s y n Vi har mottatt for uttale ovennevnte reviderte planforslag. Planforslaget er nå i stor grad revidert i samsvar med vår tidligere innsigelse og planfaglige råd. Vi har noen kommentarer: Bru over Fv. 165 mellom o_sgs5 og o_sgs1 3_2 bør vises med eget kartutsnitt for nivået over bakkenivå. Vi re gistrerer at det må utarbeides detaljreguleringsplan for Rustadveien før denne fylkesvegen kan legges i ny trase. Det må utarbeides gjennomføringsavtale med Statens vegvesen i god tid før det kan igangsettes arbeid med tiltak som berører fylkesveg. En del vegløsninger er noe skissemessig tegnet, og det må påregnes mindre endringer/justeringer i forbindelse med byggeplan for tiltak som berører fylkesvegene. Vi viser til ovennevnte kommentarer, men har ikke innsigelser mot planforslaget slik det nå ser ut. Vegavdeling Buskerud Seksjon for plan og forvaltning Med hilsen Anders O. T. Hagerup seksjonsleder Tovslid Arne Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen håndskrevne signaturer. Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Tollbugata 2 Statens vegvesen Region sør firmapost DRAMMEN Regnskap Postboks 723 Stoa Postboks ARENDAL Org.nr: Vadsø

12

13 UTVIKLINGSAVDELINGEN Røyken kommune Att. Line Rolseth Katrineåsveien RØYKEN Vår dato: Vår referanse: 2017/ Vår saksbehandler: Deres dato: Deres referanse: Lars Hovland, tlf Slemmestad - Røyken kommune - områderegulering - offentlig ettersyn - uttalelse om kulturminner Vi viser til brev datert 27. juni 2017 med nytt offentlig ettersyn av planforslag for områderegulering for Slemmestad i Røyken kommune. Høringsfrist er 25. august Planen ble 1. gangs behandlet i formannskapet i Røyken kommune 15. september 2016 og vedtatt lagt ut til høring og offentlig ettersyn. Det er gjort flere endringer i planen i etterkant av høringen. AUTOMATISK FREDETE MARITIME KULTURMINNER Inne i planområdet befinner det seg et automatisk fredet skipsvrak. Dette kulturminnet er fredet i henhold til kulturminnelovens 14. Vi ber om at kulturminnet og dets sikringssone legges inn på plankartet og underlegges en hensynssone. Det er her hensynssone d, jf. Plan- og bygningslovens 12-6, sone for båndlegging etter særlov som er aktuell. Reguleringsbestemmelsen for hensynssone d må formuleres slik: "Båndlagt etter kulturminneloven av Innenfor gjeldende område (H730) ligger automatisk fredet skipsvrak. Det må ikke forekomme noen form for inngrep i kulturminnet eller i havbunnen innenfor denne sonen." Dersom det senere blir aktuelt å sette i gang tiltak i dette området må det søkes om dispensasjon fra kulturminneloven før tiltak kan igangsettes. ØVRIGE INNSPILL Buskerud fylkeskommune ga en kulturminnefaglig uttalelse til planforslaget i brev datert 5. desember Vi konstaterer at det er gjort noen justeringer av planforslaget i etterkant av høringen, og vi viser til vårt tidligere brev for øvrige innspill når det gjelder kulturminnehensyn. bfk.no Side 1 av 2 BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Postadresse: Postboks 3563 NO-3007 Drammen Besøksadresse: Hauges gate 89, Drammen E-postadresse Telefon Bankkonto Foretaksregisteret NO

14 Med vennlig hilsen Lars Hovland rådgiver arkeologi Dokumentet er godkjent elektronisk og sendes uten signatur Saksbehandlere: Lars Hovland og Ingvild Tjønneland Kopi til: Fylkesmannen i Buskerud Postboks DRAMMEN Statens vegvesen Region Sør Serviceboks ARENDAL Side 2 av 2

15 Sørøst Røyken kommune Rådhuset 3440 RØYKEN Deres ref.: 15/4610 Vår ref.: 2016/ Arkiv nr.: Saksbehandler: Aase Kristin Eikenæs Marthinsen Dato: Vedrørende nytt offentlig ettersyn av områdereguleringsplan for Slemmestad - Røyken kommune - Buskerud fylke Vi viser til brev av vedrørende nytt offentlig ettersyn av områdereguleringsplan for Slemmestad i Røyken kommune. Vi viser videre til vår uttalelse av til planen. Kystverket Sørøst registrerer at planforslaget som nå er til offentlig ettersyn legger opp til bading ved siden av småbåthavn samt område avsatt til fergeanløp/fergekai. Kystverket Sørøst mener det er uheldig å plassere en badeplass nær småbåthavn og evt. framtidig fergekai ut i fra sikkerheten til de badende. Vi gir planfaglig råd om å vurdere nøye plassering av badeplass for å unngå konflikt mellom bading og båttrafikk. Vi registrerer videre at det i forslag til bestemmelsenes 67 står at det tillates etablert badebøyer. Ettersom spesialbøyer (såkalte «badebøyer») er sjømerker som følger internasjonal standard (I ALA), gjør vi oppmerksom på at etablering av spesialbøyer krever tillatelser fra Kystverket, jf. havne- og farvannsloven 19 annet ledd og forskrift 19. desember 2012 nr om farvannsskilt og navigasjonsinstallasjoner. Det er for øvrig ikke ønskelig at det tas inn bestemmelser om merking i sjø, da det gir inntrykk av at Kystverket allerede har godkjent etablering av spesialbøyer. På denne bakgrunn gir vi faglig råd om at bestemmelsen tas ut av planen. Vi har ellers ingen merknader til nytt offentlig ettersyn av planen. Med hilsen Aase Kristin Eikenæs Marthinsen rådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent Region Kystverket Sørøst Sentral postadresse: Kystverket Postboks ÅLESUND Telefon: Internett: E-post: For besøksadresse se Bankgiro: Org.nr.: NO Brev, sakskorrespondanse og e-post bes adressert til Kystverket, ikke til avdeling eller enkeltperson

16 Eksterne kopimottakere: Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 BERGEN Fylkesmannen i Buskerud Postboks DRAMM EN Drammen Havn Postboks 636, Strømsø 3003 DRAMM EN Side 2

17 Røyken kommune Adm.enhet : Forvaltningsseksjonen i region Sør Katrineåsveien 20 Saksbehandler : Knut Kristian Skjolden Telefon: RØYKEN Vår referanse: 16/12939 Deres 15/4610 referanse: Dato: Att: Line Rolseth Tilbakemelding på ny høring - Områdereguleringsplan for Slemmestad - Røyken kommune Buskerud Vi viser til oversendelse a v om fornyet høring av områdereguleringsplan for Slemmestad. Ved forrige høringsrunde fremmet Fiskeridirektoratet region Sør planfaglige råd ift ivaretakelse av registrerte forekomster av naturtypene bløtbunn og ålegras. Vi er meget fornøyd med at, så lang t vi kan se, Røyken kommune tar hensyn til naturverdier, som er viktige for bl.a. fiske og rekreasjonsbruk av sjø ved f.eks. næringsmessig uttak av torsk og barns fiske av små krabbe r, ved å ikke tillate utfylling i sjø/ påfylling av sand og at det skal tas spesielt hensyn til ålegras ved utbygging, jf. oversendte plandokumentasjon, særlig forslag et til planbestemmelse r 55 og 64. Vi ser fram til å motta kopi av vedtatt plan samt til videre medvirkning i Røyken kommunes planarbeid for kyst - og sjøområder. Postadresse: Postboks Bergen Be Be søksadresse: Strandgaten 229 Telefon: Telefaks: Organisasjonsnr: E - postadresse: Internett: o

18 16/12939 Med hilsen Anne Brit Fjermedal seksjonssjef Knut Kristian Skjolden seniorrådgiver Brevet er godkjent elektronisk og sendes uten håndskreven underskrift Mottakerliste: Røyken kommune Katrineåsveien RØYKEN Kopi til: Fiskerlaget Sør Postboks 1476 Vika 0116 OSLO Fylkesmannen i Buskerud POSTBOKS DRAMMEN Kystverket Sørøst Postboks ÅLESUND Norges Kystfiskarlag Postboks RAMBERG 2

19 Røyken kommune v/l ine Rolseth Vår referanse 16 / 486 / 11 / ASTEH R Arkivkode L12 Deres referanse Dato Uttalelse på høring Områdereguleringsplan for Slemmestad Det vises til offentlig ettersyn av områdereg ulering for Slemmestad i Røyken kommune. Hensikten er tilrettelegging av bolig - og næringsformål. Frist for uttalelse er satt til Renovasjonsselskapet for Drammensregionen (RfD) ønsker med dette å gi faglige innspill til planarbeidet. Vi ser po sitivt på deres vurdering av avfallssug eller nedgravde løsninger i deres plandokumenter. Det er derimot viktig å huske på at overordnede retningslinjer for renovasjonsselskap blir presisert i videre planarbeid og fulgt opp. Det bør merkes at det skal tilr ettelegges for sortering av minimum fem avfallstyper. Vi har ikke noen konkrete retningslinjer for etablering av avfallssug og en etablering av dette bør derfor gjøres i tett samarbeid med renovasjonsselskapet. Ta gjerne kontak t med oss. Se ellers kra vene i retningslinjene våre. Gå inn på denne linken for å se på våre retningslinjer: - for - utbyggere Med hilsen RfD I KS A strid Ehrlinger prosjektleder Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS Grønland 1, Postboks 154 Bragernes, 3001 Drammen Telefon: , d.no

20 Innsendt: :55 Ref.nr: TPWCWR Røyken kommune Rådhuset 3440 Røyken Telefon: Telefaks: E-post: Hjemmeside: Offentlig høring - høringssvar Innsender Innsender er: Organisasjon registrert i Enhetsregisteret Org.nr Forening/organisasjon HEIMANSÅSEN BORETTSLAG Adresse OBOS E-postadresse Kontaktperson: Fornavn og ev. mellomnavn Tor Inge Postnr Etternavn Skoglund Poststed OSLO Telefonnr Saken gjelder Hvilken sak vil du uttale deg om? Områdeplan for Slemmestad I D 15/4610 Saksnr. 15/4610 Høringssvar I områdeplanen for Slemmestad er det skrivefeil i ordet Heimansåsen (skrevet som Heimannsåsen). Ifølge Historielaget skal det kun være en "n" i Heimansåsen. Vi antar at ordet kommer av åsen bak heiman - hjemmene til de som jobbet på fabrikken. De tre boenhetene Sameiet Heimansåsen, Heimansåsen Borettslag og Heimanstoppen Borettslag er alle skrevet med en "n". Nederst i åsen er det en vei, Heimannsbakken, som ut ifra dette må være feilskrevet fra kommunen side. Vi ønsker at skrivefeilen rettes opp i all tekst og på kart. Forøvrig ser vi frem til en snarlig oppstart av oppgraderingen av Slemmestad og setter pris på at det er tatt hensyn til mange av de innsigelsene som har kommet. Mvh Tor Inge Skoglund Styreleder i Heimansåsen Borettslag Dokumentasjon Beskrivelse Last opp dokumentasjon Ettersendes per post , Sem & Stenersen Prokom AS Side 1 av

21 Innsendt: :43 Ref.nr: CIELDL Røyken kommune Rådhuset 3440 Røyken Telefon: Telefaks: E-post: Hjemmeside: Offentlig høring - høringssvar Innsender Innsender er: Privatperson Fornavn og ev. mellomnavn Allan Adresse Boligveien 43 E-postadresse Etternavn Makatowicz Postnr Poststed Slemmestad Mobilnr Saken gjelder Hvilken sak vil du uttale deg om? Områdeplan for Slemmestad ID 15/4610 Saksnr. 15/4610 Høringssvar Profitt og fortjeneste på små barns oppvekstmiljø, ve og vel På forrige områdereguleringsplan for Slemmestad var det 4 alternativer angående Boligveien 3 for gjennomkjøring fra Gamle Slemmestad til Rortunet og 1 uten gjennomkjøring. Til min forundring så jeg at den nye planen har konkludert med at Boligveien skal åpnes for gjennomkjøring. Da er mitt spørsmål til Røyken kommune. Hvorfor skal Boligveien åpnes for økt trafikk, støy og enda mer forurensning. Økningen av biler blir formidabel i forhold til i dag. Pr i dag er det ca 300 biler som går her i døgnet, hvis den åpnes for gjennomkjøring vil antallet bli ca 1500 biler i døgnet. Vi vil gjerne vite hvorfor Boligveien skal åpnes igjen etter å ha vært blindvei i mange år. Styret i Boligveien vel kjempet i mange år for at det skulle bli en blindvei og til slutt fikk vi det og sånn, vi det må være blindvei her. Det vil jo komme barn i de boligene som blir bygd som også skal gå opp denne veien. Vi utsetter også ungene våres for stress og mas på skoleveien og ulykkes prosenten vil stige betraktelig. Hvis Røyken kommune ikke er klar over det så finnes det en barneskole og en barnehage i Boligveien. Det snakkes og skrives så mye fint om grønne lunger i Gamle Slemmestad mens ungene våres er glemt. Mange går jo denne veien alene til skolen så det er fort gjort at en ulykke kan skje. Jo flere biler jo større er sjansen for at noe kan skje. Jeg ber om at kommunen tenker seg godt om før de åpner for gjennomkjøring av Boligveien. Jeg lurer på hvem som syntes at dette er en god ide. Er det late voksne som ikke orker å kjøre rundt som vi gjør i dag eller er det våres barn som syntes at det er bedre med flere biler der barn ferdes. Hilsen , Sem & Stenersen Prokom AS Side 1 av

22 Offentlig høring - høringssvar Allan Makatowicz v/ Boligveien vel Dokumentasjon Beskrivelse Last opp dokumentasjon Ettersendes per post , Sem & Stenersen Prokom AS Side 2 av

23 Odden Marina Boligsameie Røyken Kommune Rådhuset 3440 Røyken Sendt på e - post til Innspill, innsigelser og merknader til områderegulering splan Slemmestad fra styret i Odden Marina Bolig sameie - saksnummer 15/ Innledning Odden Marina Boligsameie (heretter benevnt OMBS) består av 94 boligseksjoner med ca. 250 personer bosatt. I tillegg har næringsenhetene 9 seksjoner med ca. 20 ansatte. Styret vil bemerke at styret ser positivt på e n utvikling av Slemmestad, men kravene man stiller til en utbygging må (ikke uttømmende) være balansert, miljørettet og ivareta det historiske perspektivet og med de kvaliteter som Slemmestad har. Det fremlagte forslaget imøtekommer etter styrets oppfatnin g ikke disse kravene. Styrets øvrige kommentarer og innspill til «ny» områdereguleringsplan for Slemmestad fremgår av punktene 2-13 under. 2. Rekkefølgebestemmelsene Styret er fremdeles av den oppfatning at det burde vært lagt frem en total plan for hele S lemmestadområdet før man vedtar delvise områdereguleringsplaner. Etter styrets oppfatning bryter det fremlagte forslaget med rekkefølgebestemmelsene i plan - og bygningslovens 12-7 nr. 10. Spesielt vil vi bemerke at det heller ikke foreligger en samlet pl an for samferdsel (se også punkt 7 under). 3. Havneparken må bestå Havneparken er regulert som friluftsområde. Styret i OMBS ønsker at Havneparken fortsatt skal være regulert til dette formålet. Det innebærer at den grønne lungen i Slemmestad ikke skal bebyg ges, men forskjønnes til glede for nåværende og fremtidige brukere. Havneparken benyttes aktivt i dag og fremstår som Slemmestads «vindu mot sjøen». Det er avgjørende å sikre Slemmestads befolkning tilgang til grønne lunger. 4. Byggehøyder Gjeldende og vedta tte kommunedelplan har lavere byggehøyder enn utsendt forslag til områdeplan. Vi ber om at man forholder seg til vedtatt plan. I forslaget fremgår det at gjennomsnittlig byggehøyde er stipulert til 15 meter. Det er styrets oppfatning Odden Marina Boligsameie 3470 Slemmestad

24 Odden Marina Boligsameie at en slik byggehøyde ikke er bærekraftig 1 og vil ta vekk kjennetegnet «mindre kystby». Byggehøyder i sentrum må følge atriumsprinsippet med lavest bebyggelse mot havneparken. Høyere bygg kan oppføres i randsonen og på området som DNB og NORCEM i dag disponerer. 5. S måbåthavna D et er positivt og gledelig at båthavna skal bestå og at det ikke vil bli foretatt en utfylling i havnebassenget. Alle som har kjøpt leilighet på Odden Marina og nær omegn (3470) har gjort dette i visshet om at en småbåthavn er tilgjengelig og varig. Dette er innregulert fra 1991 og det er senere inngått avtaler mellom Odden Marina Båtforening og Røyken kommune. 6. Hurtigbåtens nåværende anløp Det er positivt at hurtigbåtens anløp skal bestå. 7. Samferdsel Veinettet og i særdeleshet Slemmestadveien er allerede sterkt belastet og i tidsrommet 15:00-17:00 oppstår det køer som kan strekke seg til Vollen. En storstilt utbygging i Slemmestad vil føre til ytterligere kaos på veinettet. Styret er av den oppfatning at bygging i Slemmestad og nær omegn ikke kan påbegynn es før de trafikale forholdene er utbedret og at det foreligger en samlet plan. 8. Forurensning og radon Som Rådmannen påpeker i sitt saksfremlegg er det stor usikkerhet knyttet til hva som ligger i grunnen i Slemmestad og hvilken forurensning utbygging vil medføre. Det er derfor av stor viktighet å få kartlagt dette før utbygging starter. Styret i OMBS frykter også at graving i området vil kunne føre til forflytning av radongasser mot Odden Marina Boligsameie. Samtlige seksjoner i Sameiet på bakkeplan har få tt påvist høye radonverdier og styret har investert betydelig midler i radonreduserende tiltak (mekaniske avsug, tetting mv.) 9. Parkering I forbindelse med utbyggingen av Odden Marina Boligsameie fikk utbygger dispensasjon i forhold til antall parkeringspla sser for beboere og gjester. Under den ene blokken ble det ikke bygget parkeringsanlegg. Hovedbegrunnelsen i vedtaket var at det var nok parkeringsplasser for gjester og beboere i sentrum. I dag har sameiet kun 3 gjesteparkeringsplasser, men etter avtale m ed Kleber AS som disponerer og leier ut næringslokalene på brygga kan beboere og gjester etter kl. 17:00 og i helger parkere på plassene til de næringsdrivende. Det fremlagte forslaget fører til at Sameiet ikke har en eneste plass for gjester. Parkeringspl asser for gjester og for de næringsdrivende må derfor opprettholdes. 1 Bærekraftig utvikling er en samfunnsutvikling som imøtekommer dagens forbruksbehov uten å forringe mulighetene for kommende generasjoner til å få dekket sine. Odden Marina Boligsameie 3470 Slemmestad

25 Odden Marina Boligsameie Det må også legges til rette for parkering for brukerne (andelshavere) av småbåthavna. Brukerne kan i dag parkere på plassene som de næringsdrivende benytter. Det fremlagte forslaget g ir ikke rom for parkering for brukerne av småbåthavna. 10. Grøntarealet utenfor Bryggeveien 2-8 For 2 år siden ble det lagt ned betydelige midler fra sameiets side til forskjønning av grøntarealet og veien mot båthavna. Det fremlagte forslaget legger opp til å flytte veien (den som vender mot sjøen) nærmere Bryggeveien 2, 4, 6 og 8. Etter styrets oppfatning må dagens veitrase opprettholdes. 11. Grunnforhold Området inneholder stor forekomst av radon, kvikkleire og har vært et tidligere industriområde. En utbyggin g må derfor kvalitetssikres av Røyken kommune slik at planlagt utbygging er faktabasert og kan gjennomføres innen fastlagte tidsrammer. 12. Kultur Kultursenteret, Slemmestad Bibliotek, Cementmuseet og Geologimuseet samt Kulturhuset Sekkefabrikken videreutvi kl es som kultursenter i Røyken. 13. Industri/Norcem Import av løssement bør fases ut av Slemmestad. Til det skjer må det settes krav til Heidelberg konsernet om å minimere miljøbelastningen til natur og folk i nærmiljøet. Med hilsen Slemm estad, Sty ret i Odden Marina Boligsameie Morten N. Haug Tore Maaø Lene Hjermundrud Styreleder Nils Harsem Ellen Breilid Odden Marina Boligsameie 3470 Slemmestad

26

27

28

29

30

31 Fra: Mary Kristine Sandal Sendt: 12. juli :27 Til: Emne: slemmestad Røyken Rådhus, 3440 Røyken Saksnr. 15/4610 Mary kristine Sandal, Bryggeveien 8A, 3470 Slemmestad Høyring / Off ettersyn - Områderegulering for Slemmestad Som beboer i Slemmestad syner eg til overnevnte skriv frå Planavdelingen i Røyken kommune datert Kommunestyrets tillegg slik det framgår av nevnte skriv er positivt: Eg vil spesielt framheve at politikerne har bestemt at pollen ikkje skal utfyllast og at Kulturhuset Sekkefabrikken skal bestå. Justeringane rokkar likevel ikkje ved at Områdereguleringsplanen for Slemmestad slik den vil fremstå med dei nye tilleggene ikkje held mål: Planen skal være bærekraftig og miljøvennlig heiter det. Men slik planen er utforma med høg og massiv bygningsmasse i sentrum er det etter min meining lagt for lite vekt på den miljømessige bærekraften og det er klart at politikerne har latt seg presse av økonomisk aspekter. Reguleringsplanen fråvik alle tidligare planer og vedtak m.a. om åpenhet mot sjøen i Slemmestad. Det er oså feil at ein skal utvikle Slemmestad sentrum først og ikkje sjå på ein samla plan for Slemmestad. 1. Det må utarbeidas ein helhetlig plan for fjordbyen Slemmestad 2. Havneparken, den grøne sletta mot sjøen skal bevarast 3. Kultursenteret Slemmestad Bibliotek, Cement- museet og Geologimuseet samt Kulturhuset Sekkefabrikken videreutvikles som kultursenter i Røyken saman med Slambassengene. 4. Industristedes historie skal bli synlig og gjentas i bygg og utformiger i sement (frå Arbeidsgruppa Slamkunst ) 5. Høghus (evt terassehus) kan byggast i randsonen av Slemmestad og ikkje i sentrum (nødvendig med helhetlig plan) 6. Vinduet mot sjøen skal være åpent, dvs lav høgde på bygningane i sentrum mot og nærast Havneparken 7. Grunnforoldene med radon og forurensning må kartlegges før utbygging. Her forutsettes at krav til forurenser fremmes (Prinsippet omat forurenser er pålagt å betale) 8. Import av løssement fases ut av Slemmestad. Til det skjer må det settes krav til Heidelberg Zement konsernet om å minimere miljøbelastningn til natur og folk i nærmiljøet. 9. Det er aukande trafikkproblemer på Slemmestadveien og infrastrukturen til lands og på sjøen krev ny planer. (Interkommunalt samarbeid)

32 Slemmestad Mary Kristine Sandal Bryggeveien 8A 3470 Slemmestad

33 Slemmestad /R P Områderegulering for Slemmestad Slemmestadveien. Saksnummer 15/4610 Jeg viser til tidligere kommentarer i saken og sender her reviderte innspill og merknader til planforslaget, som følge av vedtak i kommunestyret med henvisning til møtesak PS 0049/17. I utgangspunktet syntes vi selvsagt at utbedring av Slemmestad og områdene rundt er positivt. Vi ser også positivt på utbedring av den svært belasted e Slemmestadveien. Støy: V i vil understreke det faktum at trafi kkbelastningen på Slemmestadveien allerede er meget høy og støy forholdene for lang tid siden passerte RØD sone. (65 til 70dB) Fremtidsestimatene for trafikkøkning på Slemmestadveien er sterkt økende, noe som også er gjeldende for Vaterlandsveien og Rustadv eien. Dersom krysset / rundkjøringen som er planlagt for de tre ovennevnte veier skal trekkes sydover og Rustadveien skal kobles direkte inn i krysset vil dette øke trafikk og støybelastningen på nærliggende beboere vesentlig. Dersom dette skjer må det e tableres gode støyskjermede tiltak for beboerne langs Slemmestadveien. Dette må foretas i form av fysisk støyskjerming samt fartsgrense reguleringer. God og jevn trafikkflyt et viktig element her, siden nye av den sterkeste støyen kommer fra større kjøretø yer som akselererer opp bakken eller starter i kryss. Vi i Boligveien vel har søkt om støyskjerming i mange år, og vi har også vært i kontakt med fylket vedrørende dette. Fra fylkeshold har det kommet bekreftelse på at skjerming vil skje når det iverkse tes tiltak med veien. Forurensing : Som følge av økt trafikk langs Slemmestad veien har vi som bor inntil veien et merkbart økende forurensingsproblem. Vi som bor på et lavere nivå enn veien merker klart dårligere luftkvalitet, men også svært høy grad a v svevestøy og tilsmussing av egen eiendom. Derfor er det all grunn til å la forurensning veie tungt i planleggingen, og foreta forurensnings og svevestøv dempende tiltak. Dette kan foretas ved fysisk skjerming samt lav fartsgrense setting langs veien. D et før også iverksettes forurensningsmålinger langs veien slik at man har god dokumentasjon for å treffe riktig tiltak. M omenter av spesielt viktig karakter i forbindelse med den planlagte veioppgraderingen som grenser mot Boligveien 33 (38/397) og de a ndre tomtene i Boligveien vel som er tilgrensende Slemmestadveien. Tilstand på voll: Grunnforholdene i den vollen dagens gang og sykkelsti er anlagt på har lenge vært et problem for oss beboere som grenser til denne. Vollen er konstruert av småstein og løs e masser, som ikke er spesielt stabil. Det ramler stein og løs masse ned på våre eiendommer, samt at trykket fra veien presser grunnen opp i våre hager. Vi ville selvsagt bli svert tilfreds dersom denn e kan stabiliseres eller støttes opp med mur eller liknende. Men grunnet trang adkomst etc. ser jeg ikke hvordan dette kan gjennomføres ute omfattende inngrep i våre eiendommer.

34 Jeg regner med at man vil måtte benytte relativt store maskiner, og dersom arbeidet ikke kan skje ovenfra ( grunnet vollens mulige ustabilitet) vil det måtte skje store inngrep på våre eiendommer. Vannoppkomst: Vi har også gjenn om mange år hatt større problemer med drenering av overvann, der mange av husene (blant annet vårt) har fått kjellerne fylt m ed vann. Vannproblemet kommer blant annet fra tomten nord 38/556 som ligger nord for oss. I denne skråningen siger det vann ut hele året og grunnen består av leire. Vannuts iget har vært tiltagende og selv ved 20 kuldegrader fryser ikke vannet som siger ut. For noen år siden hadde vi en Brøyt som skulle rydde i denne skråningen, og den sank til navet i leire. De som er kjent med området fra gammelt av sier det har gått et bekkeløp med utspring oppe ved deponiet ovenfor oss, der det i dag er anlagt park og hundel uftegård. Bekken har vært fylt igjen av ulike årsaker men vannet stopper selvsagt ikke og har funnet nye løp. Vannet samles i dag opp av en kum som jeg har fått kommunen til å legge ned etter mange års kamp, men graving i området kan føre til endring i v annløpet og gi nye problemer. Dermed bør dette tas spesielt hensyn til ved nye anleggsarbeid. Brøyting: Ved brøyting av dagens gang og sykkelsti freses snøen ned på vår tomt. Dette er ikke noe stort problem i dag, men dersom sykkelstien flyttes nærmere våre hus, vil dette bli et problem som må ivaretas. Vedrørende vår eiendom Boligveien 33 (38/397): Som tidligere nevnt har vi slitt litt med vollen og mye med overvannproblemer. Vi bestemte oss derfor å legge ned en del penger og arbeid i å oppgradere og rehabilitere vår tomt for å få bukt med problemene. Med i disse planene var støttemur mot voll, drenering av overvann, omlegging av plen, drenering mot grunnmur, samt bygging av en garasje. Plassering av garasjen samt adkomst til denne ble et tidkrev ende arbeid men omsider falt brikkene tilslutt på plass, blant annet meg gode råd fra Røyken kommune. Grunnet kompleksiteten og oppgraderingens omfang ble kostnaden for hele anlegget drøyt 1 million kroner. En eventuell veibygning som kommer i konflikt me d det vi nå har foretatt på vår eiendom vi l derfor være til skjærsild belastning for oss. Vi har brukt mange år på å få til den rehabiliteringen av vår eiendom som nå foreligger. Prosessen har vært omfattende grunnet adkomst, plassering, problematikk vedrørende regulering og tinglysing samt grunnforhold. Resultatet er da også at rehabiliteringen har vært spesielt kostbar. Vi ber om at det tas hensyn til forholdene jeg her har be lyst og ber om en skånsom veiutbygging i forhold til dette. Jeg tror det er mulig å gjennomføre planene på en skånsom måte dersom veien rettes mer ut gjennom å foreta et noe større inngrep på motsatt side av der dagens gang og sykkelsti foreligger. Jeg i møte ser deres kommentarer og videre informasjon i forbindelse med dette. Vennlig hilsen Rolf Pedersen

35 Fra: Martin Viktil Til: Postmottak Royken Kopi: Sendt: :31:11 Emne: Saksnr. 15/4610 Vedlegg: Hei. På områdekartet for Slemmestad er det inntegnet rundkjøring mellom Odalsveien og Ødegårdsbakken, mens for Nyveien er det den samme skarpe svingen som i dag. Er det tanken at trafikken på Ødegårdslia skal gå Ødegårdsbakken? Det ser ikke gjennomtenkt ut. Ven nlig hilsen Martin Viktil

36 Vår dato Vår referanse Vår saksbehandler Bjørn Ivar Larsen Bjørn Ivar Larsen Røyken komune Katrineåsveien RØYKEN Deres dato Deres referanse Side 1 av 2 15/4610 Att: Høringssvar 1 5/461 0 Områderegulering for Slemmestad offentl i g ettersyn. Viser til ovennevnte plan og til brev fra Statoil Fuel & Retail AS (nå Circle K Norge AS) til Asplan Viak AS datert Circle K Norge AS reagerer sterkt på at det fo rtsatt er ment å regulere kun én utkjøring fra tre - fire eiendommer. Det er ikke akseptabelt av mange årsaker. Først litt om eiendoms - og veiforhold: Eiendommen til Kåpa I og Kåpa II (38/1 44) blir uten utkjøring. Dersom det ved en senere anledning skulle b li endrede driftsforhold mellom Kåpa I/II og Circle K Norge AS (CKN) vil ikke lengre Kåpa I/II ha utkjøring. Kan eneste utkjøring fra en eiendom fjernes? Eiendommen bak stasjonen, 38/573, har felles adkomst med 38/1 44, - men får altså kun innkjøring. Denne eiendommen har også en veirett over CKNs eiendom 38/1 46, - noe som kompliserer bildet ytterligere. Også eiendommen 38/596 har veirett over CKNs eiendom. Innkjøring og kø til vaskeanleggene gjør at det ikke alltid er mulig å kjøre rundt stasjonen. En omgjøring til bare en utkjøring fra alle disse eiendommene får flere uheldige konsekvenser, - i tillegg til de nevnt over : Alle bilene som kommer inn fra nord blir tvunget til å snu inne på området og dermed skape trafikkfarlige situasjoner i forhold til andre kjøretøy, og særlig i for hold til myke trafikanter mellom fortau/ drivstoffpumper og butikk. Dette er konfliktpunkter ingen ønsker, da det kan få fatale følger. I tillegg tvinges tunge kjøretøy til å gjøre det samme, - noe det k n apt er plass til. Beho v for rygging vil kunne skape ytterligere farlige forhold. Levering av drivstoff på stasjonen vil bli ytterligere komplisert pga. dårligere trafikkforhold på stasjonen. Kompliserte og trange kjøreforhold vil automatisk føre til at stasjonen blir mindre att raktiv. Store kjøretøy vil san n synligvis ikke lengre benytte stasjonen, m a nge personbilkunder vil unngå stasjonen. E n allerede presset bedrift vil få vansker med å opprettholde driften pga. færre besøkende og lavere lønnsomhet. Dette er sterkt beklagelig e ttersom Slemmestad Bensinstasjon AS og CKN har investert mer e n n 20 millioner kroner her de siste årene, - for å «tilrettelegge for en bærekraftig utvikling», - som det står om planens hensikt. Det er i dag 1 1 årsverk på stasjonen fordelt på 1 6 ansatte. De t er en betydelig arbeidsplass på Slemmestad både for heltidsansatt e og deltidsansatte. Mange studenter har hatt Slemmestad Bensinstasjon AS som sin første arbeidsplass. Mange av disse kan bli borte med lavere omsetning. Selskap Postadresse Besøksadresse Telefon Internet Circle K Norge AS Pb 1176 Sentrum Schweigaardsgate Organisasjonsnummer : MVA 0107 Oslo Norway 0191 Oslo Norway

37 Så litt om reguleringen og hva s om kan være alternativene: Vår dato Vår referanse Vår saksbehandler Bjørn Ivar Larsen Bjørn Ivar Larsen Deres dato Deres referanse Side 2 av 2 15/4610 Vi har oppfattet det slik at det er nærheten til busstoppet som er bakgrunnen for at det er ønskelig å stenge den sørlige avkjørselen for utkjøring. Vi vil da be om at det enten vurderes å flytte busstoppet på andre siden av run dkjøringen (mot sør), eller også om det er mulig å få busstoppet flyttet lengre ut fra veien (mot øst) slik at siktforholdene blir enda bedr e. Et annet alternativ er å fjerne hele busstoppet, - ettersom jeg har forstått at det er svært får passasjerer som b enytt er det. Det skyldes bl.a. at det ikke bor særlig mange i området og at det neste busstoppet er i en anne n og lavere takstsone. Pkt. 1.7 Trafikkuly kker i «Trafikkutredningen» viser dessuten ikke til noen ulykker i perioden som følge av ko nflikt mellom utkjøring fra bensinstasjonen og busstoppet, - som har vært på dette stedet hele tiden. Vi er redd for at stenging av søndre avkjørsel for utkjøring vil kunne føre til flere konfliktpunkter og ulykker inne på stasjonens område. Vi h å per med dette at vi har fått belyst bakgrunnen for at Circle K Norge AS mener det er av avgjørende betydning for videre drift av Circle K Slemmestad at begge avkjørsler beholdes som nå, - med både inn - og utkjøring i begge. Med vennlig hilsen for Circle K Norge AS Bjørn Ivar Larsen Real Estate Developer Network Development & Operation Mob: E - post: BjornIvar. Selskap Postadresse Besøksadresse Telefon Internet Circle K Norge AS Pb 1176 Sentrum Schweigaardsgate Organisasjonsnummer : MVA 0107 Oslo Norway 0191 Oslo Norway

38 Innsendt: :52 Ref.nr: GSOBBS Røyken kommune Rådhuset 3440 Røyken Telefon: Telefaks: E-post: Hjemmeside: Offentlig høring - høringssvar Innsender Innsender er: Privatperson Fornavn og ev. mellomnavn Hege Kristine Adresse Ødegårdsbakken 14 E-postadresse Etternavn Kjær Postnr Poststed Slemmestad Mobilnr Saken gjelder Hvilken sak vil du uttale deg om? Områdeplan for Slemmestad ID 15/4610 Saksnr. 15/4610 Høringssvar Hei. Først vil jeg si at det var svært vanskelig å forstå hvilke områder det er snakk om med alle disse ulike bokstavog tallkombinasjonene. Jeg fikk skrevet ut utskrift av kartet i a3 men den hadde også for liten skrift til å leses. Jeg har henvendt meg til kommunenn og bedt om et større kart, men ikke fått respons på min henvendelse. Jeg måtte derfor forstørre på nett og sitte lenge å lete på kartet, men er likevel usikker på om jeg har oppfattet alt riktig. Det burde vært brukt større bokstaver og områdene burde også vært beskrevet ved navn og bygninger der det er aktuelt. Det er viktig å sikre at folk oppfatter områdeplanen korrekt og ikke gir opp å sette seg inn i den fordi det er for komplisert og tidkrevende. Slik jeg har forstått planen er det lite endringer å spore fra forrige plan til tross for innsigelser fra innbyggere og ulike offentlige instanser. Rådmann innrømmer at planen innebærer store endringer for Slemmestad som sted og for dem som bor her, men dette tas det likevel ikke hensyn til. Byggehøydene i sentrum er like høye til tross for at det er dette folk har mest innvendinger mot. Jeg kan heller ikke forstå hva i planen som ivaretar hensikten og intensjonen i kommunedelplanen og områdeplanen slik denne er beskrevet. Det står at formålet med planen er at utviklingen skal ta utgangspunkt i den attraktive beliggenheten ved sjøen og stedets industrihistorie, samt bygge opp en bymessig identitet basert på kulturliv og kunnskapsbaserte arbeidsplasser. Planenes hensikt er å tilrettelegge for en bærekraftig og attraktiv utvikling av Slemmestad med vekt på å bygge opp en by rundt stedets industrihistorie og beliggenheten ved sjøen. Det må ikke bygges høye hus med mange boliger for å lage en bykjerne eller byliv. Handel- og kulturtilbudene vil uansett ligge i 1.etasje. Det har den siste tida blitt bygget mange leiligheter i Slemmestadområdet og tilbudene i sentrum øker og blir stadig mer brukt. Å rusle til sentrum er en del av rekreasjonen. Og folkelivet vil øke med økt , Sem & Stenersen Prokom AS Side 1 av

39 Offentlig høring - høringssvar tilflytting dersom sentrum er et trivelig sted med kvaliteter som er attraktive for rekreasjon. Med høyhus vil ikke sentrum bli et trivelig sted og jeg tror høyhus kan legge sentrum dødt fremfor å bidra til folkeliv og rekreasjon. Folk reiser fra høyhusbebyggelse til steder med lav bebyggelse og autensitet for rekreasjon, kultur og fritid. Vollen, Son, Drøbak, Holmsbu og Bærums verk er eksempler på dette. Folk ønsker luft, rom, sol og utsikt når de skal ut av huset og kose seg. Høyhus på et så lite areal som Vaterland vil virke svært lite hyggelig og fremmedgjørende. 3 etasjer er passe i sentrum. Da blir det arealer til både kultur og handel og tilstrekkelig med boliger til å sikre at det alltid er aktivitet i gatene. Boligannonser for Vollen, Nærsnes, Holmsbu og Båtstø bl.a. vektlegger stedenes sørlandsidylliske preg mens Røyken kommune vil gjøre Slemmestad til en drabantby ved sjøen... Grunneier forsøker å selge høyhus i sentrum som et miljøtiltak fordi det er miljøvennlig å bo tett. Men det er like miljøvennlig å bygge høyt og tett på fabrikktomta. Så kan man ta vare på naturen og miljøet i sentrum til felles rekreasjon. Det er det mest miljøvennlige for både folk og natur. Et annet motiv for å bygge høyt og få bystatus er at utbygger da unngår 100-meters byggeforbud i strandsonen. Kommunen burde verne om strandsonen og håndheve dette byggeforbudet. Et annet motiv for å kalle Slemmestad en by er at man da kan slippe å bygge så mange garasjeplasser, siden det er andre krav til garasjeplass i byer. Og det er åpenbart ikke garasjeplass til alle hvis grunneier får bygge så mange boenheter som de ønsker i sentrum. Selv om du kaller Slemmestad en by vil de aller fleste ha behov for bil for å benytte tilbud som ikke finnes i nærområdet. Med den raske fremveksten av el- og hybridbiler vil det største problemet med utbygging i fremtida være veikapasitet og ikke bilforurensning. Innsigelse fra statens vegvesen er også at utbyggingen bør reduseres med tanke på veikapasiteten. Det kan enkelt gjøres ved å nedskalere utbyggingen i sentrum i tråd med høringsuttalelsene fra innbyggerne. Det finnes ingen gode grunner for å bygge høyhus i sentrum. Den åpenbare grunnen er at grunneier vil tjene penger på hver etasje de bygger. Høyhus i sentrum vil medføre at Slemmestads befolkning taper viktige livskvaliteter både der de bor og i sentrum. Kommunen skal ivareta innbyggernes interesser og bør lytte til dem fremfor å tjene grunneier og utbyggers økonomiske interesser. Jeg forstår heller ikke hvordan denne planen ivaretar Slemmestad sin historie, karakter og identitet som industristed? Sekkefabrikken kan rives i neste omgang og jeg fant lite i planen som vil bevare stedets særpreg. Rådmannen sier selv at områdeplanen innebærer en stor transformasjon av Slemmestad. Jeg vil kalle det rasering. Andre industristeder har blitt attraktive gjennom å bevare sin historie, egenart og identitet. Det burde man satse på i Slemmestad også fremfor å ødelegge kommunens omdømme og Slemmestad sitt potensiale med å bygge en drabantby ved sjøen. Det står at utviklingen skal ta utgangspunkt i den attraktive beliggenheten ved sjøen. Utbyggingen som foreslås begrenser utsikten til og fellesarealene ved sjøen. Parkområde på Heimannsåsen og fabrikktomta kan ikke erstatte havneparken. Denne utbygginga vil kanskje være attraktiv for de som flytter inn i høyhusa, men ikke for resten av Slemmestad sin befolkning eller besøkende. Det står at det skal være tilstrekkelig med lys og luft og kravet er et minimum på 5 timer. Men med høyhus i sentrum vil den sola som kommer på bakkeplan hovedsakelig være svært tidlig om morgenen mens folk i liten grad , Sem & Stenersen Prokom AS Side 2 av

40 Offentlig høring - høringssvar er ute. Mesteparten av dagen vil det ikke være sol i området nær sjøen med så høy bebyggelse. Gjennomgående i høringen er at folk synes det IKKE bør bygges høyt og tett på Vaterland, men at det er ok på fabrikktomta. Hvorfor tas ikke dette hensyn til i den nye planen? I kommedelplanen settes maks grense for gesimshøyde til 17 meter mens områdeplanen tillater inntil 27 meter. Hvorfor aksepteres dette bruddet med KDP? Heimannspark og park på fabrikktomta kan ikke erstatte grøntarealer ved sjøen som er det mest attraktive. Hvorfor håndheves ikke byggeforbudet nærmere 100 meter til sjøen i Slemmestad Sentrum? Det sies at det må bygges høyt i sentrum hvis det skal være lønnsomt for grunneier. For å slippe unna med byggehøydene snakker man om gjennomsnittshøyde og vil bygge lavt på fabrikktomta. Det er totalt meningsløst og et pinlig bevis på at områdeplanen kun tar hensyn til grunneiernes økonomiske interesser og ingen helhetlig stedsutvikling. Det fornuftige og antagelig mest lønnsomme hvis man ser området som en helhet er å bygge høyt og tett på fabrikktomta og lavt i sentrum. Kommunen bør derfor kjøpe ut grunneierne og ta ansvar for en helhetlig utbygging i Slemmestad sentrum, fabrikktomta og Tåje. Med en grunneier kan kommunen legge føringer på utbyggingen basert på innbyggernes ønsker og ikke grunneiernes økonomiske interesser. Bygg gjerne høyhus (signalbyggetil Buchardt) på Tåje og på fabrikktomta, men bevar Slemmestad sentrum som et godt rekreasjonsområde og møtested for alle som bor her. Med lav bebyggelse blir det sol og utsikt til sjø og himmel til glede for alle nåværende og fremtidige innbyggere i Slemmestad. Slemmestad har blitt kalt en uslepen perle og Vaterland er Slemmestad sin Frognerpark. Ta vare på den for fremtiden og alle innbyggerne i kommunen. Kommunen må ta høringsinnspill fra innbyggerne og statens vegvesen til etterertning og droppe høyhus på Vaterland. Da kan man oppnå en bærekraftig utbygging og ivaretagelse av kvalitetene i Slemmestad. Jeg tror det vil være mye mer attraktivt å flytte til høyhus på fabrikktomta og andre steder i Slemmestadområdet dersom Slemmestad bevarer sitt særpreg med lav bebyggelse. Da vil det bli trivelig å bruke sentrum både for fastboende og besøkende. Slik som i Vollen, Holmsbu, Son og Drøbak f.eks. Jeg flyttet til Slemmestad for 17 år siden og ble umiddelbart glad i stedet. Slemmestad har en flott beliggenhet, egenart og sjel og er et sted med stort potensiale med sin beliggenhet ved sjøen og ikke minst nærheten til Oslo med hurtigbåten. Kommunen er ingen privat bedrift, men skal ta vare på og forvalte dette til innbyggernes og stedets beste!!! Det er trist dersom kommunen ikke satser på en helhetlig utbygging av Slemmestad, men lar grunneier og utbygger legge premissene. Det er ingen andre argumenter for å bygge en drabantby på Vaterland enn profitt for utbygger og evt. kommunen som deleier. Jeg tror imidlertid dette vil bli et gedigent tapsprosjekt for kommunen og dens innbyggere både økonomisk og ift. livskvalitet og stedsutvikling. Det er svært beklagelig og trist hvis det bygges høyhus i sentrum og det kommer til å være en skam for kommunen og et tap for fremtidige generasjoner. Heldigvis ser det ut til å være nærmest umulig å gjennomføre utbyggingen i sentrum ift. tekniske utfordringer med vann/avløp, grunnforhold o.l. Vi får håpe kommunen om ikke annet innser dette før den bruker mer penger på disse , Sem & Stenersen Prokom AS Side 3 av

41 Offentlig høring - høringssvar utredningene. Jeg oppfordrer politikerne til å lese mer om folks meninger om utbyggingen på gruppen "Ingen høyhus i Slemmestad sentrum" på facebook. Dokumentasjon Beskrivelse Last opp dokumentasjon Ettersendes per post , Sem & Stenersen Prokom AS Side 4 av

42 Innsendt: :07 Ref.nr: FDXAQR Røyken kommune Rådhuset 3440 Røyken Telefon: Telefaks: E-post: Hjemmeside: Offentlig høring - høringssvar Innsender Innsender er: Privatperson Fornavn og ev. mellomnavn Tor Kise Adresse Bekkeliveien 6 E-postadresse Etternavn Karlsen Postnr Poststed Slemmestad Mobilnr Saken gjelder Hvilken sak vil du uttale deg om? Områdeplan for Slemmestad ID 15/4610 Saksnr. 15/4610 Høringssvar Planen for Slemmestadområdet har fått noen endringer etter første gangs høring, men hovedplanen for utbyggingen er ikke endret. Høyhus i Slemmestad sentrum stenger fjorden ute og utsyn mot hovedstaden og Nesoddlandet. Egenarten til Slemmestad slik den er i dag med den lave bebyggelsen ødelegges og står i motsetning til rådmannens «Slemmestadsærpreg videreføres for å framheve og bevare stedets identitet» Badet er en del av denne egenarten. Nå vil dette bygget "drukne" blant høye bygg. Kommunestyret har vedtatt en gj.sn høyde på 15 meter. Dette gir et galt bilde av hvilken høyde som godtas. Vi forventer at det settes en fast grense for bygging i høyden. Høyden bør ikke være høyere enn den er på bygningene i dag. Høyhus må forbeholdes byggingen inne på fabrikktomta. Det er satt av for lite grøntområde til rekreasjon. Dette står i motsetning til Røykens motto «grønt, nær og levende». Vi ser ikke at det er lagt opp til gode løsninger for å hindre trafikk-kork inn mot Slemmestad sentrum og Rortunet. Dokumentasjon Beskrivelse Last opp dokumentasjon Ettersendes per post , Sem & Stenersen Prokom AS Side 1 av

43 Berit og Peter Austad Bry ggeveien Slemmestad Røyken kommune Rådhuset 3440 Røyken Sendt på e - post til Innspill og merknader til O mrådereguleringsplan Slemmestad, saksnr 15/4610 Vi har bolig i Odden Marina Boligsameie og er dermed nære naboer til Vaterlandskvartalet og området Slemmestad havnepark. Vi ønsker med dette å gi våre innspill og merknader til den offentliggjorte Områd ereg uleringsplan for Slemmestad, høringsrunde 2. Vi ga også innspill i høringsrunde 1. Innledning. Vi ser positivt på en god og bærekraftig utvikling av Slemmestad, og spesielt sentrumsområdet samt tomta etter den nå nedlagte sementfabrikken. Den nå foreligge nde Områdeplanen skuffer oss i forhold til våre forventninger på punkt 1-3 som angitt under. Dette var også våre hovedankepunkter i kommentarene i høringsrunde 1, men vi har nå supplert med et konkret forslag (4) til utvidelse av bebygd areal mot syd, se under. 1: Tetthet av boliger og byggehøyde i Vaterlandskvartalet Byggetetthet og blokkhøyder mener vi passer dårlig inn i forhold til området rundt. Slemmestad er et småhusbebygd område med enkelte blokker med moderat høyde, Heimannsåsen m.fl., der dette passer inn i skråninger. Vi mener det er viktig for stedets egenart å bevare denne strukturen og at det ikke bør tillates byggehøyder som massivt skjermer utsikt mot sjø for de bakenforliggende områder. Også sett fra sjøsiden mener vi planen virker for massiv. 2: Havneparken vil bli kraftig beskåret. Det virker som planen vil omgjøre dagens grønne område foran bibliotek/pub til bebygd areal. Det er nettopp denne grønne lunge som gjør Vaterland til en sommerperle i dag, den er brukt hele dagen av barn, unge og eldre, spesielt i sommerhalvåret. Vi hadde håpet at planen skulle oppruste dette området til e t enda bedre rekreasjonsområde samt pyn te opp gamle rester etter fabrikktiden. Slik planen fremstår, blir dette fri - arealet rasert. 3: Parkeringsarealer Dagens parkeringstilbud er faktisk ganske bra ut fra den boligmasse og aktivitet som finnes nå. Med den massive økning av boliger som her foreslås, samtidig so m P - arealene reduseres betydelig, blir det et område kun for gående. Det er ill usorisk å tro at vi vil slutte å bruke bil. Det planlegges 0,5 bil pr. boenhet og nesten ingen for besøkende. Dette blir lett et parkeringskaosom vi ikke kan leve med. Der er en rekke service - kontorer (leger, psykologer, advokater), bl.a. på Odden, som t r enger P - plasser til sine kunder som kommer fra hele distriktet. 4: Forslag til utvidelse i retning syd av ny bebygd areal i Vaterlandskvartalet: Vi merker oss at Områdeplanen også dekker ca 100 m lengre mot syd enn Vaterlandsveien foran Kulturhuset, dvs i nkluderer Tangogården e samt eiendommene 38/499 ( Slemmestad Bil),

44 38/461 (Kristian Sandvold, Entreprenør) samt 4/2. Disse besittes i dag av private grunneiere og bør etter vår mening vurderes ekspropriert for å oppnå følgende: - Fordele den nye sentrumsbebygelsen på et større areal for å få ned byggehøyde n. - Trekke hele nybebyggelsen mer vekk fra havna for å bevare havneparken. Da kan dagens vei forbi museet/biblioteket og The Pipe forbli ytterste grense for bebyggelse. - Åpne for bedre parkeringsmulighet, evt bygge et mindre parkeringshus. Vi mener dette kan bidra til å videreutvikle et sentrum som inneholder de riktige elementene: boliger, skoler, barnehager, spisesteder, små - forretninger og næringskontorer, samt bevare det unike ved havneparken som rekreasjonsområde. Tango - gårdene har muligens en verne - verdi, men legger beslag på kjerne - areal i planen. Et kompromiss kunne være å beholde de 2 lengst vest, foran Kulturhuset. Næringseiendommene 38/499 og 38/461 (Slemmestad Bil og en Entreprenør - tomt) le gger beslag på betydelige arealer og har ikke mye i et slikt for tettet boligområde å gjøre. E ierne bør tilbys gode erstatningstomter i nærings/industriområder i nærområdet. Vi mener det er viktig å tenke mer helhetlig for Slemmestad - området og ta de rikt i ge byplanmessige beslutninger. Vennlig hilsen Berit og Peter Austad

45 DNB Eiendomsutvikling AS Røyken Kommune Areal og S amfunnsplanlegging Katrineåsveien Røyken Vår ref. Deres ref. Dato DN B Eiendomsutvikling AS/KK OSLO, 23.august 2017 Områdeplan Slemmestad - Høringsuttalelse Vi viser til kommunens brev av 27. juni om høring/offentlig ettersyn av områdeplanen, samt tidligere samtaler og prosess i forbindelse med utarbeidelse av områdeplan med bestemmelser og utbyggingsavtale. Etter over 10 års deltakelse i ulike planprosesser rundt utvikling i Slemmestad ser vi fre m til at kommunen nå ser ut til å nærme seg en endelig plan. Våre forventninger er imidlertid at planen er fleksibel i forhold til fremtidig e utviklingsmuligheter, slik at den ikke tvinger frem r eguleringsendringer og/eller dispensasjonssøknader på et tidl ig stadium. Det er vår oppfatning at detaljeringsgraden i den fremlagte o mrådereguleringsplanen er for høy. Planen skal legge til rette for langsiktig utvikling av området, minimum forventet utviklingstid er trolig 10 år +. Det er derfor uheldig å legge for mange detaljer te begrensninger nå. Disse kravene bør ivaretas i detaljr egule ring. Videre har vi gjennom planprosessen vær t tydelige på at foreslått utnyttelse på våre områder på Fabrikktomta og Tåje ikke er tilfredss tillende. Dette gjelder blant anne t høydebegrensninger på BKB 5 og 6, samt reguleringsformål på BN2 og 3.2. Vi har også gjenta tte ganger uttalt at vi kunne akseptert det opprinnelige forslaget, gitt at reguleringsplan og bestemmelser gav en fornuftig fremtidig fleksibilitet med tanke på ut nyttelsesgrader. Dette kan bl ant annet sees i sammenheng med muligheten for at de samferdselsmessige begrensnin gene vil finne en løsning på et senere tidspunkt. Våre tilbakemeldinger e r imidlertid ikke imøtekommet, fleksibilitet en er snarere strammet inn. Når det sist planforslaget nå fremlegges, konstaterer vi i tillegg at det er lagt ytterligere begrensninger på våre arealer, blant annet ved omdanning av Slemmestad Aveny til park med betydelig inngripen i tidligere avsatte boligområder BKB 5 og 6. Likeda n ser vi at nedføringsvei fra foreslått gangbru over Sle mmestadveien er foreslått som en markant og uheldig oppdeling av BN2. Dette og andre forhold vil vi gå punktvis igjennom nedenfor : BKB 5 og 6 Plankart Fabrikktomta må få tilbake en god offentlig tilgjengel ighet. D et bør være tydelige gjennomgående gater, ikke bl indgater med snuhamre. Gjennomgående offentlige gater bør derfor sikres i en områdeplan. Aksen " Slemmestad aveny" er omgjort til et p arkdrag, som virker vilkårlig utformet, og ser ut til å være definert av en litt tilfeldig formet gangvei. En gangvei her kan tilrettelegges på flere måter, og terrenget kan også formes slik at stigning og kurvatur ikke bør være noen utfordring. På områdeplann ivå bør det derfor sikres en prinsipiell åpen akse fra Vaterland til Tåjeåsen/slambassengene. Kommunens foreslåtte b ebyggelse på tvers i nedre del av Fabrikktomta vil forstyrre dette. Det åpne parkdraget, eventuelt gateløpet, med siktakse bør være styrende. T raseen for gangvei kan tilpasses dette i senere fase.

46 Reguleringsbestemmelser Bestemmelsene pkt 29 inneholder en tabell over tillatte høyder hvor maks høyde er angitt som 27 m. Tabellen er for rigid utformet og begrenser gjennomsnittlig byggehøyde til 3 4 etasjer. Dette står i kontrast til foreslått utnyttelse i Vaterlandskvartalet og til plan - forutsetningen om en bymessig utvikling. Vi ønsker at det åpnes for byggehøyde 30 meter langs Burmaveien og at planforslagets kobling mot parkeringsanlegg fjernes. Byggehøyder for øvrig legges tilsvarende Vat erlandskvartalet med resterende arealer i høyder fra meter. Alternativt fjernes høydetabellen og det legges inn bestemmelse om at dette skal fastlegges gjennom detaljregulering. BN 2 Plankart Planforslaget viser arealet som et rent næringsarea l. Vi ønsker formålet endret til sentrumsformål tilsvarende nabofeltet BKB 5. Vi er tvilende til utnyttelse av arealet til rent næringsareal og mener bestemt at det bør kunne innpasses boliger også her. Støy fra Slemmestadveien har vært påberopt som grun nlag for forslaget om rent næringsformål, men det forutsettes at boligbygg skal følge gjeldene støykrav. Det er derfor uhensiktsmessig å begrense utnyttelse på dette grunnlaget. Kommunens forslag til nedføringsvei fra gangbru over Slemmestadveien er vilkårlig lagt tvers gjennom utbyggingsar ealet. Vi ønsker at denne vinkles ved tomtegrensen og nedføringe n følge r Slemmestadveien og Vaterlandsveien. Reguleringsbestemmelser Byggehøyder avgjøres ved detaljregulering. BN3.2 Plankart Planforslaget vis er arealet som et rent næringsareal. Vi ønsker formålet endret til sentrumsformål tilsvarende nabof eltet BKB 5. Vi mener også her at det bør kunne innpasses boliger. Arealet har tidligere vært forutsatt til kombinert bebyggel se bolig/forretning/kontor. Boligbygg må følge gjeldene støykrav. Reguleringsbestemmelser Byggehøyder avgjøres ved deta l jregulering. Gammelt f yrhus/oljetank Vi har tidligere fremmet forslag om bebyggelse omtalt som «Slangen». Arealet er i dag bebygd med relativt tunge betongko n s truksjoner fra Norcems fabrikkvirksomhet og arealet er definitivt ikke attraktivt som LN F som er foreslått formål. Vi foreslår arealet lagt ut med samme formål som BKB 6 eventuelt tillagt B4. Tåje Tåjeåsen er i det vesentlige lagt ut til LN F formål, mens den i kommuneplanen raster «for senere regulering». var gitt Vi ønsker areal med boligformål på B4, B5, B8 og B 10 utvidet noe vestover slik at det fremkommer et sammenhengende boligareal. Grøn ne forbindelseslinjer videreføres mellom sjø og LN F området. Dette løses ved en linje fra vestre kant av B10 via vestre kant av B4 til Burmaveien jfr gammelt fyrhus ovenfor, se vedlegg.

47 Felles Kommunens forslag til utnyttelse i planen er ca bo liger i Slemmestad. Vi foreslår at det legges inn bestemmelse om at grensen på 1300 boenheter totalt for planen o ppheves, når trafikkproblematikken rundt kapasitet Slemmestadveien er løst. Planens grense for antall boenheter gjelder altså kun innt il krysset/kapasitetsprob lemet er løst. Med vennlig hilsen for DN B Eiendomsutvikling AS Elisabeth Teigland Gjesdahl Styreleder (sign) Kjetil Kolstad Daglig leder (sign)

48 Vedlegg Skissen nedenfor viser vårt forslag til utvidelse av Tåjefeltene, sam t «Tåjestien» med planforslagets grønne linjer i retning fjorden og Eternittveien. i sammenheng

49 Innsendt: :53 Ref.nr: IBFUPZ Røyken kommune Rådhuset 3440 Røyken Telefon: Telefaks: E-post: Hjemmeside: Offentlig høring - høringssvar Innsender Innsender er: Privatperson Fornavn og ev. mellomnavn Iren Dyrsjø Adresse Ødegårdsbakken 13 E-postadresse Etternavn Tretøy Postnr Poststed Slemmestad Mobilnr Saken gjelder Hvilken sak vil du uttale deg om? Områdeplan for Slemmestad ID 15/4610 Saksnr. 15/4610 Høringssvar Angående områdeplan for Slemmestad sentrum har vi noen innspill. Vi mener denne utbygging ødelegger stedets historie og sjarm. Slemmestad er jo i utgangspunktet bygget opp rundt fabrikken. Hadde aldri vært slik uten hjørnesteinsbedriften som fabrikken var i mange mange år for Slemmestad og Røyken kommune. Ved å bygge høyhus i semtrum mister mange sjø utsikt og det lyset som idag kommer inn fra sjøen. Samtidig som det også er planlagt bygging av høyhus på i dag private eiendommer. Hva med de? Skal de tvinges vekk fra gård og grunn som de idag eier? Noen av de eiendommener vel også fredet? Tenker da på blant annet Knutsestua. Den lå jo allerede her i 1888 da de for første gang gjorde et forsøk med å etablere fabrikk. Så den eiendommen /boligen er vel et av stedets eldste bevarte eiendommen i Slemmestad. Er ikke det verd å ta vare på? Eller mener dere at det ikke gjør noe at det blir borte innimellom høyhus som er planlagt der? Flere taper jo også inntekt på grunn av det!! Hvem skal kompensere den inntekten de taper i alle år fremover? Kommunen? Utbygger? Tror at eneste grunn utbygger har til å legge høyhus midt i sentrum er høy profitt. Vet jo hvem som er eier der. Om det skal bygges høyhus legg de da heller på fabrikktomta inn mot fjellet det,og småhus på flaten.vi som bor her og ønsker å bo her også i fremtiden ønsker at havneområdet slik der er i dag blir bevart, at sentrum fortsatt får forbli det det er idag. Her treffer vi folk og kan sitte ned i ro og fred og nyte roen, se utover sjøen eller bare trekke inn sjøluften. Selv fra midt i sentrum nyere man livet og sjøluften idag. Nyter de små bedriftene som i dag ligger i nær tilknytning til torget , Sem & Stenersen Prokom AS Side 1 av

50 Offentlig høring - høringssvar Hva med grunnforholdene? Radon og forurensing? Leirebunn store deler av sentrum? Hva gjør utbygger med det? Er de klar over hvordan man bygger på leiregrunn? Hva det koster?hvem betaler? Kjøpere av leiligheter? Og hva med stor økende trafikk på Slemmestadveien og E18? De er jo begge meget sterkt trafikkert allerede. Slemmestadveien inn mot E18 er jo idag et mareritt,spesielt i morgentimene og ettermiddagstimene.likeledes E18. Vet at kommunene innover den vei er meget skeptiske til stor økt trafikk på grunn av blant annet utbyggong av Slemmestad sentrum Og med tanke på E 18 vet vi jo hvor mye diskusjon det allerede er mht utbygging av ny E18. Så konklusjonen her er : Dropp disse planene. Hilsen Iren Tretøy, Knut Løvås, Jannicke V.B.Løvås, Geir Sinding, Dokumentasjon Beskrivelse Last opp dokumentasjon Ettersendes per post , Sem & Stenersen Prokom AS Side 2 av

51

52

53

54 Røyken kommune Rådhuset 3440 Røyken Sak 15/4610 Innspill til O mrådereguleringsplan for Slemmestad Ny førstegangsbehandling. Vi kan ikke se at det er tatt hensyn til noen av våre tidligere kommentarer når planene nå er sendt ut på ny høring. Vi vil derfor komme med noen tillegg og vedlegge vårt forrige innspill til saken. D et legges opp til at alt for mye skal overlates til detaljreguleringen, samtidig som man legger føringer for alt for høy og tett bebyggelse langs Tåje veien. Det tas ingen hensyn til våre innspill, selv om man hele tiden tilkjennegir at man vet at Tåjeområdet vil berø r e s på en negativ måte. Kommentarer fra Rådmannen som er referert fra tidligere møter, om at kommunen vil tape penger på å flytte Høyhuset nærmere siloene, (tomte n vil da ikke tilhøre kommunen) synes vi er beskriv ende for måten hele Høyhus - saken er behandlet på, helt fra man tok en del av grøntområdet på «fyllinga» og gjorde om til næringsområde for å ha noe å «bytte med» dersom det skulle bli en avtale om Høyhus. At man i planen fortsatt mener at Tåjeveien s kal væ re åpen for gjennomgangstrafikk, viser at kommunen ikke har noen forståelse for at man er i ferd med å god kjenne planer som helt raserer vårt bomiljø. Vi forventer at kommunen nå også tar hensyn til innbyggerne, ikke bare utbyggerne! Slemmestad Marit og Øystein Sten berg Tåjeveien Slemmestad G.nr. 39 B.nr.7 Vedlegg: Vårt innspill av

55 Røyken kommune Rådhuset 3440 Røyken Sak 15/4610 Innspill til O mrådereguleringsplan for Slemmestad Ut fra veitegninger vedlagt områdereguleringsplan for Slemmestad ser vi at det er planlagt å ta en stor del av vår tomt for å utvide Tåjeveien til en standard som skal betjene 520 biler pr. døgn. Vi vil med dette med dele at vi ikke på noen måte kan godta dette. Det kan ikke være rimelig at vi skal avstå store deler av vår tomt gnr. 39 bnr. 7, som i utgangspunktet er en liten tomt, når det i pla nen er tillatt oppføring av 4 nye boenheter med tilhørende garasjer på tomten på andre siden av veien, gnr. 39 bnr. 10. D ersom ve ien skal oppgraderes, må kommunen kjøpe ut det gamle hus et på gnr. 39 bnr. 10 og legge hele utvidelsen av veien der. Vi vil også med dette protester på planlagt byggehøyde i område B 5 og B10. Kommentar til høyhus i strandsonen på Tåje.: Dersom det i fremti den skulle bli aktue lt å bygge dette, må høyhuset flyttes mye næ rmere siloen. Slik bygget er plassert nå, vil det ødelegge mye for boligområdet på Tåje, men dersom bygget flyttes nærmere siloene vil det ikke være så ødeleggende for noen del av Slemmestad. Vei til nedre del av Tåje og et eventuelt høyhus, må ledes via Burmaveien. Slemmestad Marit og Øystein Stenberg Tåjeveien Slemmestad G.nr. 39 B.nr.7

56

57 BEMERKNING VEDR. OMRÅDEREGULERING FOR SLEMMESTAD (Saks nummer 15/4610) Dato: Ankertunet Handels- og næringspark er eier av tomte ne 38/579 og 38/587. Innenfor næringsområdet med tilhørende tomt i Asker, utvikle s Ankertunet Handels- og næringspark til å bli en moderne og fremtidsrettet handelsplass med e n strategisk og synlig beliggenhet langs Slemmestadveien. Stein Halvorsen Arkitekter AS har på vegne av Anker tunet AS og dets eier Coop Norge Eiendom AS utarbeidet vedlagte merknader til Områdereguleri ng for Slemmestad. Merknad til planforslag for Områderegulering for Sl emmestad Ankertunet er omfattet av følgende planer: - Kommunedelplan for Slemmestad. Ankertunet er angi tt område 1B-N03 - Reguleringsplan Bjerkås Almedal. Ankertunet er angitt område M1 4 Området Ankertunet (1B-N03) har en grunnflate på m2 og er regulert til både detaljhandel, 3000 m2 og storhandel. Det tillates totalt 100% BRA. Området er del av et større næringsområde som også strekker seg tilsvarende ut i Asker kommune, avsluttet av Almedalsveien. Det er omsøkt flere rammetillatelser for utvikling av området. Merknad til områderegulering for Slemmestad gjelder Utforming kryssløsning Slemmestadveien x Eternittveien / Adkomst Ankertunet. Ny kryssløsning for Slemmestadveien x Eternittveien / Adkomst Ankertunet. Vi bemerker at avkjørsel fra rundkjøring til næring sarealene 1B-N03 (Røyken) og M1 4 (Asker) fortsatt ikke er medtatt i plankartet. Vi har tidligere beme rket manglende adkomst til nevnte næringsområde. Politisk vedtak i Røyken kommune om tilkobling til rundkjøring: I forbindelse med politisk behandling av rammetilla telse for nytt næringslokale innenfor næringsareale t 1B-N03 ble det i bygningsrådetsak nr. 22/14 dat ert fattet følgende vedtak: «Bygningsrådet gir dispensasjon fra kommunedelplan for Slemmestad 4.4 vedrørende næringsbebyggelse og parkering. Kommunedelplan for Slemmestad 2 vedrørende plankrav, og reguleringsplanens 2 vedrørende krav til bebyggels esplan. Det forutsettes at utbygger/tiltakshaver kobler seg på fremtidig rundkjøring Eternitveien/Sl emmestadveien.» 1

58 Administrativt ønske (Asker kommune) om tilknytning til rundkjøring: I forbindelse med byggesak/plansak for næringsområd et 1B-N03 (Røyken) og M1 4 (Asker) har det vært flere dialogmøter og konferanser med Asker kommune. Jf. Referat ref. S15/8772 er det fra konstituert pl ansjef uttalt ønske om at næringsområdet får adkoms t fra fremtidig rundkjøring og ikke fra Almedalsveien. «Vi har forstått det slik at det arbeides med forsl ag om å knytte eiendommen i Røyken direkte til Slemmestadveien med en ny rundkjøring i krysset Sle mmestadveien/eternitveien. Asker kommune ser dette som en god løsning, men vil gjøre oppmerksom på at vi da vil kunne anbefale at adkomsten til Almedalsveien stenges. Vi vil ikke kunne anbefale a t området har to adkomster.» Innsigelsen fra vegvesenet: Vegvesenet la inn følgende innsigelse til planen, r ef. 16/ : «Avkjørsel vist med pil-symbol kreves fjernet fra p lankartet.» I sin begrunnelse angir Statens vegvesen at de ikke vil tillate at det reguleres avkjørsel direkte til fylkesveg på denne måten, da atkomst til området må kanaliser es via kommunale veger til kryss med fylkesvegen. Vegvesenet har ikke motsatt seg en fjerde adkomstve i inn til rundkjøringen, men som redegjørelsen sier, dette må gjøres korrekt. Konklusjon: De politiske og administrative forutsetningene om a vkjørsel fra rundkjøringen til næringsområdet 1B- N03 (Røyken) og M1 4 (Asker) Ankertunet er ikke f ulgt opp. Det må på plankart etableres en avkjørsel i tråd med Statens vegvesens retningslinjer som b eskrevet i Statens vegvesens innsigelse ref. 16/ Områdereguleringen må vise en komplett løsning for avkjøring fra rundkjøring inn til næringsområdet 1B-N03 (Røyken) og M1 4 (Asker) An kertunet. Dette for å sikre en god trafikkavvikling både for gående, syklende, kunder, varelevering og ansatte. Magnus Eikrem Rynning-Tønnesen For Stein Halvorsen Arkitekter As 2

59 Innsendt: :27 Ref.nr: VFGVRG Røyken kommune Rådhuset 3440 Røyken Telefon: Telefaks: E-post: Hjemmeside: Offentlig høring - høringssvar Innsender Innsender er: Privatperson Fornavn og ev. mellomnavn Bjarne Adresse Ødegårdsbakken 17 E-postadresse Etternavn Olaussen Postnr Poststed Slemmestad Mobilnr Saken gjelder Hvilken sak vil du uttale deg om? Områdeplan for Slemmestad ID 15/4610 Saksnr. 15/4610 Høringssvar Vi viser til vår tidligere høringsuttalelse og kan ikke se at det nye utkastet imøtekommer våre kommentarer og opprettholder derfor høringsuttalelsen. Det kan se ut for at kommersielle interesser blir prioritert fremfor fellesskapets interesser i denne saken. Det er åpenbart at den høye og tette bebyggelsen bør høre hjemme på sementfabrikkens arealer, ikke i strandsonen. I tillegg ser vi det som nødvendig at hele nye Asker kommune blir sett på i sammenheng og at både nåværende Asker og Hurum kommuner blir invitert til felles arbeid med noe som påvirker identiteten til den nye storkommunen så vesentlig. Det er ikke akseptabelt at Røyken kommune legger så vesentlige føringer for tettstedene i den nye kommunen alene. mvh Randi Solberg og Bjarne Olaussen Dokumentasjon Beskrivelse Last opp dokumentasjon Ettersendes per post , Sem & Stenersen Prokom AS Side 1 av

60

61

62

63

64

65

66 Innsendt: :45 Ref.nr: AJCJQG Røyken kommune Rådhuset 3440 Røyken Telefon: Telefaks: E-post: Hjemmeside: Offentlig høring - høringssvar Innsender Innsender er: Privatperson Fornavn og ev. mellomnavn Atle Adresse Nyveien 2 E-postadresse Etternavn Postnr Poststed Slemmestad Mobilnr Saken gjelder Hvilken sak vil du uttale deg om? Strategiplan for masseforvaltning i Røyken kommune ID 16/915 Saksnr. 16/915 Høringssvar Har sendt svar tidligere her.. vet ikke om noe blir lest, får jo ingen tilbakemelding. Men om det blir bygd hus foran og ved siden av huset jeg eier stenger dere inn mitt hus. Så som dere fint sier er det verneverdig men skal ikke vises. Skjønner ikke hvorfor det huset mitt skal stå her da. Da kan dere kjøpe meg ut og få bygge flere leiligheter og samtidig få grense til friområde. Bra salgsargument. Huset mitt kan dere rive å sette på museum om dere vil. Men om dere ikke velger å bygge på mine nabotomter blir jeg glad og ser frem til resten av utbyggingen av Slemmestad sentrum. Håper dere må utvide Slemmestadveien før noe av byggetrinn kommer i gang. Dokumentasjon Beskrivelse Last opp dokumentasjon Ettersendes per post , Sem & Stenersen Prokom AS Side 1 av

67 HØRINGSUTTALELSE I FORBINDELSE MED OMRÅDEREGULERING I GAMLE SLEMMESTAD Dette gjelder en stor utbygging av Gamle Slemmestad, som nå kan få boenheter, til sammen på Vaterland, det store fabrikkområdet og Tåje. Slemmestad har en unik beliggenhet langs Oslofjorden med sin skjermede havn og tilgjengelighet til sjøen. Det er et verdifullt areal som nå står i ferd med å bli bygget ned. På Vaterland i Gamle Slemmestad planlegges det butikker og handlegater og høye hus på e t svært begrenset areal, og det vil definitivt hindre all kontakt med sjøen og vannspeilet for allmenheten. For å oppleve havna og sjøen må man da gå ned på det som blir en liten promenade, eller kai, foran de høye byggene. Den lille grønne lungen som er der i dag vil bli borte. MDG Røyken har livskvalitet som en særlig viktig del av sitt program, og i denne sammenhengen er det særlig to begrunnelser som gjør seg gjeldende. 1. Dette er et gammelt industristed med sin egen identitet, og som bør ivaretas på en helt annen måte enn denne utbygginge n vil gjøre. Mange av byggene er riktignok slitne, og området vil tjene på en oppgradering og nytenkning, men det bør skje i tråd med stedets historie og identitet, slik at innbyggerne vil kjenne igjen bygda si, og være stolt av den. Det skjer ikke nå. 2. MD G mener dessuten at det er helt avgjørende for en vellykket utbygging at grøntarealet blir bevart slik det er i dag. Det er et lite, men unikt rekreasjonsområde, og har fri adg ang til sjøen. Det kan med fordel utvikles og oppgrader es, men ikke reduseres. De høyeste byggene på Vaterland er planlagt opp mot 27/28 meter, noe som tilsvarer 8-9 etasjer og vil effektiv hindre kontakt med sjøen for alle andre enn de som har utsikt mot fjorden. MDG Røyken mener at 3-4 etasjer er akseptabelt, men ikke som en høy blo kk mot havna. Nå er Sekkefabrikken blitt tatt ut av planen, og ser ut til å bli vernet, noe som er gledelig. Da bør resten av bygningene ha den som utgangspunkt, slik at det blir et tiltrekkende og helhetlig område. Utbyggingen bør tilpasses de mennesken e som skal bo der, og gjøre havneområdet til et sted å hygge seg. Boligkomplekset «Bryggen» er et godt