Årsplan for Furuheim Barnehage

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsplan for Furuheim Barnehage"

Transkript

1 Årsplan for Furuheim Barnehage Trygge barn inn i framtiden Verdensarven 2017/2018

2 Innholdsfortegnelse Innledning Med ekstra fokus på Verdensarven, BIR og ny rammeplan Fokusområder på avdeling Tuss Fokusområder på avdeling Småtroll Fokusområder på avdeling Troll Barna på avdeling Tuss Barna på avdeling Småtroll Barna på avdeling Troll Ansatte Planer og mål Generell informasjon Nye begrep ny rammeplan 1: Barnehagens verdigrunnlag (del 2) 2: Ansvar og roller 3: Barnehagens formål og innhold 4: Barns medvirkning 5: Samarbeid hjem bhg 6: Overganger 7: Bhg som pedagogisk virksomhet 8: Barnehagens arbeidsmåter 9: barnehagens fagområder Kontaktinfo

3 Furuheim barnehage har en lang og spennende historie. I 1917 stod den første delen av et tuberkulosehjem klart her. I 1927 ble hjemmet utvidet med en bestyrerbolig, det er denne boligen som nå er avdelingen Troll. På 50 tallet ble tuberkulosehjemmet lagt ned og bygget ble i flere tiår brukt til ulike formål som bolig, trevarefabrikk og til slutt barnehage åpnet Furuheim barnehage som den første heldagsbarnehagen i bygdene, den hadde den gang 18 plasser for barn mellom 0-6 år. I forbindelse med barnehageutbyggingen ble mesteparten av de eksisterende bygningene revet, det var mange og lange diskusjoner rundt dette. Mange ønsket at byggene skulle ivaretas slik de sto, mens andre la vekt på vedlikeholdet og kostnadene ved dette. Rominndelingen i barnehagen er stort sett bevart slik den var da dette tilbygget til helseheimen ble bygd i Den gang inneholdt bygget i hovedsak kjøkken og spisestue/stue for pasientene. Vi har mange spor etter helseheimen i, og rundt barnehagen. P.g.a. økt etterspørsel ble barnehagen etter hvert utvidet med 24 plasser, noe som også skulle vise seg å bli for lite. Da 6-åringene begynte i skolen, høsten 1996, fikk barnehagen flere små barn og behovet for flere plasser økte. Barnehageadministrasjonen, foreldre og personalet knyttet til barnehagen, jobbet de siste årene av nittitallet intenst med å få bygd ut Furuheim med en avdeling til og stod endelig en helt ny småbarnsavdeling klar. Den ble umiddelbart tatt i bruk, og ved oppstart av nytt barnehageår 2000, var barnehagen igjen fylt opp med barn. Barnehagen består nå av tre avdelinger, etter utvidelse med 2/3 avdeling august 2012, og nå en permanent treavdelings barnehage som stod ferdig Vi har forholdsvis stor plass. Spretten er et lite hus, i tillegg, som ligger innenfor barnehagens uteområde. Her er det muligheter for grovmotorisk utfoldelse og lek, da det er innredet med ribbevegg og madrasser. Vi har og balansebrett, trampoline, rockerringer og puter til å bygge med i tillegg til mye mer. Vi har pusset opp og oppgradert Spretten sommeren Vi har gode muligheter for å dele barnegruppa, for at barna skal få leke uforstyrret og i mindre grupper. Barnehagen ligger fritt og rolig til. Skogen er nærmeste nabo, og den blir flittig brukt både i lek, til turer og ulike temaarbeider. Vi har ikke gjerde ut mot skogen og barna ferdes fritt i området bak barnehagen. Personalet mener nettopp at skogen er det mest verdifulle lekeområdet barna har, og barnehagen har ikke lagt vekt på å kjøpe mange lekeapparater, men heller stimulere til lek, opplevelser og erfaringer i skogen og områdene rundt barnehagen.

4 Vi er ute nesten hver dag, sommer som vinter, regn eller sol. Vi vet alle at barna har godt av litt frisk luft i løpet av dagen, men det kan være grunner som gjør at vi ikke kommer oss ut en dag, f. eks hvis det er 10 grader eller mer, og det i tillegg blåser kaldt. Eller det kan være personalmangel, som gjør det vanskelig for oss. Men innedager kan være veldig spennende i barnehagen! Da har vi ekstra tid til formingsaktiviteter eller andre morsomme leker, som barna foretrekker. Da kan de holde på med en aktivitet over lengre tid, uten avbrudd av påkledning. Vi gjør allikevel vårt ytterste for at barna skal komme ut i løpet av dagen. Barna får andre lek, stimulerings og erfaringsopplevelser ved å være ute. Barnehagen vår fyller 30 år i oktober det skal feires torsdag tjoho! Med ekstra fokus på Verdensarv, BIR og ny rammeplan Velkommen til et nytt barnehageår! Forrige barnehageårs satsingsområde var tilknytning, lek og vennskap. Vi har jobbet masse med dette temaet og håper vi er gode på dette feltet nå. Nytt tema er i gang og verdensarven vil bli en del av hverdagen vår, små drypp kommer og dere vil etter hvert se at dere lever midt i verdensarven! Gled dere. BIR i Tinn kommune er en tverrfaglig prosjektgruppe som jobber forebyggende for barn i rusfamilier og barn som bekymrer. De har allerede arrangert fagdager med tema for alle ansatte som jobber med barn i kommunen. De har nå utarbeidet en handlingsveileder for barn som bekymrer. Planen er politisk forankret i Tinn kommune så alle ansatte som arbeider med barn skal bruke denne. Barnehagen har et tett samarbeid med ppt, barnevern, helsestasjon, skole, psykiatri, fysio, politi m. mer. Dette betyr kort vei til rett hjelp - når vi oppdager barn som bekymrer. Foreldre kan også få rett hjelp ved behov. Vi jobber alltid for barnets beste. Rammeplan for barnehager er ny og gjaldt fra Den skal implementeres i løpet av barnehageåret derfor har vi få endringer i vår pedagogiske plan i år (del 2 i årsplanen)

5 Avdeling Tuss (barn 1-2 år) Barns tilknytning til en trygg voksen, er kanskje det viktigste fundamentet for barnets utvikling og vekst. Vi bruker derfor god tid på tilvenning slik at barn og foreldre skal føle seg trygge hos oss. Når barnet føler seg trygt hos en voksen utvider vi med resten av personalet etter hvert. For å få et godt læringsmiljø er det viktig med trygge barn. Et trygt barn kan slappe av og engasjere seg i lek og utforsking. Det er viktig å unngå stress. Mange barn har en hektisk hverdag og mye som skal rekkes. Vi ønsker at barnehagen skal være et sted hvor barnet deres kan få en rolig, men stimulerende atmosfære slik at de kan lære, undersøke og oppdage i fred. Vi har planer og tema, men velger å tenke en måned om gangen. Det vi ikke rekker en måned tar vi neste måned, eller kanskje det var noe annet enn det vi hadde planlagt som var det viktigste akkurat da. Vi justerer og legger til rette slik at hverdagen skal være best mulig for alle. Det er viktig å se an barnet og barnegruppa og hva som trengs fra dag til dag. En dag kan det være at barnet deres «bare har lekt». Det betyr at de har fått tid og ro til å ta dagen i sitt eget tempo. Barnegruppa vår er naturlig egosentriske. Det kan fort oppstå uenigheter, men vi ser ofte at de viser omsorg og medfølelse ovenfor hverandre ved for eksempel å ville kose eller hente smokken til et barn som gråter. Av faste aktiviteter har vi Spretten, vannlek og massasjestund. Spretten er det lille huset ved siden av barnehagen. Der har vi muligheter for å klatre, skli, kaste, bygge, krype, rulle og danse- alt som er viktig for en aktiv krabat! Vannlek har vi på badet. Der koser barna seg enten i baljer eller leker ved siden av. Vann er et unikt element å leke med og alle sansene blir godt brukt. Vi prioriterer utetiden på vår avdeling. 1 og 2åringen er fysiske og det å bruke kroppen er viktig! Vi bruker skogen bak barnehagen og det er stor stas når de klarer å komme seg opp dit på egenhånd. Det krever både tålmodighet og øvelse.og øvelse gjør mester!! Dette barnehageåret er Verdensarven et felles fokusområde for alle barnehagene i Tinn. På Tuss har vi valgt å fordype oss i Storegut og livet ved Tinnsjøen. Vi skal lage vår egen Storegut som vi skal sjøsette. Ved å ha et trygt, utviklende og godt miljø på Tuss, håper vi å gi barna en god start på barnehageløpet og være med på å bidra til at de får gode relasjoner til andre barn og voksne rundt seg.

6 Avdeling Småtroll (barn 2-3) I starten av et barnehageår er det viktig å bruke tid på å bli kjent med hverandre. Starten på dette barnehageåret blei litt spesielt. Vi har vært mange barn og voksne samlet på Troll. Det har gitt oss noen andre utfordringer i hverdagen. Nå er vi endelig kommet inn i egen avdeling og kan «jobbe» oss sammen som gruppe. Vi jobber mye med relasjoner, tilknytning og vennskap gjennom lek. Vår aldersgruppe kan ofte være fysiske i sin tilnærming til andre. Da er det viktig med voksne som ser og forstår og som kan veilede de fram til gode tilnærmingsmåter. Vårt mål er at barna skal forholde seg til andre på en god måte. Samtidig er det viktig å sette grenser for seg selv og bygge selvfølelse. Vi skal være tilstede og hjelpe barna når de setter grenser for seg selv. Det er viktig å lære seg at når noen sier «stopp» så skal man stoppe, og å stoppe når noen blir lei seg. Det er også viktig å gi barna anerkjennelse og respekt. Vi skal gi de ros og heie på dem. Det skal være lov å bli sint, men vi må være tilstede som voksne og passe på at sinnet finner en grei form. Vi ser ofte at lek kan bli ødelagt dersom det kommer nye barn inn i en allerede etablert lek. Vi prøver så godt vi kan å verne om enkeltbarns gode lek og samspill, men vi skal passe på slik at det ikke alltid er de samme som ikke får være med. Vi kan se begynnende rollelek blant barna på Småtroll. Vi vil av og til dele barnegruppa i smågrupper, slik blir det lettere for oss å se enkeltbarn og det blir færre for barna å forholde seg til. Rollelek er blant annet med på å utvikle sosiale ferdigheter, empati, selvforståelse, fantasi, språk og kommunikasjon. Vi ser på leken som noe av det viktigste vi gjør i barnehagen. Temaene vi har er bare «krydder» I år har vi verdensarven som felles fokusområde i kommunen. Vi vil jobbe med verdensarven tilpasset vår aldersgruppe. Nærmere planer kommer i månedsplanene framover. Avdeling Troll (barn 4-5)

7 I forhold til tilknytning bygger vi videre på det grunnlaget som allerede er lagt. I begynnelsen av barnehageåret vektlegger vi å bli godt kjent med de barna som kommer over fra annen avdeling og eventuelt nye voksne. Vi legger ikke noen store planer den første tiden, men vil fokusere på å være tilstedeværende voksne, som tar vare på her og nå situasjonene. Det er viktig å bli godt kjent med barnegruppa og finne ut av hvilke rutiner som passer for akkurat denne gruppa. Vi jobber kontinuerlig med vennskap og folkeskikk i hverdagen. Hvordan man snakker til hverandre, hvordan man skal oppføre seg og hvordan man vil at andre skal oppføre seg mot en selv, i tillegg til høflighet som å si hei, takk for maten, unnskyld osv. Vi vil fokusere på Verdensarven som er kommunens satsingsområde for 2017/2018. Dette innebærer bl. a tur med Krossobanen og til Mæl for å se på Storegut og Ammonia. Vi skal i den forbindelse ha formingsaktiviteter som passer til temaene. Vi vil også ha mat som tema gjennom hele året. Vi vil prøve å ha varm mat annenhver torsdag pluss at vi tar noen spontane varme måltider når anledningen passer seg. Det er viktig for oss å bruke naturens ressurser i vår hverdag. Barna skal få se hvordan maten vokser og gror, fra frø, plante, og ferdig resultat. Det å kunne høste inn våre egne råvarer, og passe nøye på, viser barna en ny side utenom å handle på butikken. Bøker vil være en stor del av hverdagen på Troll. Hver mandag kan de som har lyst ha med seg en bok som står på hylla hele uka. Vi er nøye på at bøker skal behandles med respekt, dvs: vi skal bla fint, ikke kaste bøkene rundt, ikke rive, sette de fint tilbake osv. Når barna får ha med egne bøker, velger de ofte bøker som handler om ting de interesserer seg for. På denne måten vil barnas motivasjon for å lese være større. Førskolegruppa vil ha faste treff med Vesletun for at barna skal bli kjent før dem begynner på skolen. Tarkus, barnas trafikkvenn, vil også i år ha trafikkopplæring med denne gruppa og 2014 barna skal ha sin egen gruppe med fokus på utelek og turer i nærmiljøet.

8

9 Barnegruppene per oktober 2017 Tuss 2016 Guro Eggerud Gunvor Lio Kari Johanne Fagerberg Olav Kaasa Lurås 2015 Håvard Vaa Kristiansen Anne - Birgit Haukaas Småtroll 2015 Mats Leander Rue Åmund. A. Runnekås Lurås Stine Eggerud Gro Brekka Steinsrud Eve Gollemogen Tilde Grønstad Lien 2014 Heine Olesrud Stine Stegarud Løsnæss Øystein Johnsen

10 Troll 2014 Kjetil Kaasa Lurås Arian Thorden Pollen 2013 Guro Lurås Kjennvold Vegard Bøen Kleivan Solveig Haukaas Kjetil Fusche Sofie Ø. Lauluten Ane Stegarud Løsnæss Mille Lauvstad Nora Sofie Ålykkja Skrindebakke Kolbjørn Lio 2012 Thea Emilie Paulsen Lene Jarstad Nielsen Vår Jonsjord Lurås Andrea Vaa Kristiansen Petra Grindalen Christensen

11 Ansatte per avdeling - august 2017 Tuss Pedagogisk leder 100 % : Silje Halle - Knutzen Barne og ungdomsarbeider 100 % : Kjersti Beckmann Barne og ungdomsarbeider 90%: Grethe Sæther Småtroll Pedagogisk leder 80 % : Åsne Fransen Barnehagelærer 100 % : Thea Kleppen Barne og ungdomsarbeider 100 % : Anita D. Sønstegård Barne pleier 80 %: Wenche E. Myran Troll Pedagogisk leder 100 % : Mona Aasberg Barnehagelærer 100 %: Jeanette J. Kråkstad Barne og ungdomsarbeider 82 %: Hanne Haugen Barnepleier 20 %: Wenche E. Myran Styrer Ann Helen B. Eide Telefonkontakt Kontor (styrer): / Småtroll: Troll: Tuss:

12 Planer og mål Øverst står Barnekonvensjonen, deretter Lov om barnehager også ligger Rammeplanen for barnehager som er ny fra Det er Rammeplanen som setter retningslinjene for det arbeidet vi skal gjøre i barnehagen. Der er det fokus på verdigrunnlag og at barn må få medvirke i tillegg til mye annet. Vi skal jobbe med implementering av rammeplan gjennom dette barnehageåret 2017/2018. Årsplanen skal si noe om hva som er fokusområdene dette året og om hvordan vi voksne i Furuheim barnehage tenker å jobbe for å nå målene i Rammeplanen. Vi har månedsplaner som vi forholder oss til. Ukeplaner bruker vi ikke. Dette betyr at tema er satt per måned, men det er stort rom for medvirkning og medbestemmelse av barn, foresatte og ansatte. Det blir viktigere å evaluere en månedsplan enn å skrive planen i detaljer. Dette fordi det oppstår mye spennende underveis som barna er opptatt av og veien blir litt til mens vi går. I evalueringen snakker vi om det som vi faktisk fikk gjort. Det er seks viktige hovedområder i rammeplanen som beskrives og ligger innenfor barnehagen verdigrunnlag; Barn og barndom, demokrati, mangfold og gjensidig respekt, likestilling og likeverd, bærekraftig utvikling, livsmestring og helse. Barnehagens formål og innhold består av seks hovedområder; Barnehagen skal jobbe med omsorg, lek, danning, læring, vennskap og fellesskap, kommunikasjon og språk. I årsplanen vår neste år er disse nye begrepene gjennomarbeidet og implementert. Da kan dere lese om våre pedagogiske tanker om de ulike temaene og hvordan vi jobber. Dette året blir en overgangsperiode med litt av det gamle og etter hvert innføring av det nye. I tillegg har vi 7 fagområder som vi skal jobbe med for alle barn uansett alder. Disse fagområdene tilsvarer skolens fag, i og med at barnehagen skal være første steg i utdanningsløpet. Fagområdene er nesten som før, men med noe ulikt innhold og navn. Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Vi bruker en Alle med sirkel i vårt dokumentasjonsarbeid. Dette skjemaet gir oss en oversikt og et utgangspunkt å jobbe ut i fra når vi observerer barnas utvikling. Det tar tak i alle sidene ved barnets utvikling. Gjennom utdanning og diverse kurs opp igjennom, har vi lært at spesielt to års alderen er viktig når det gjelder språkutvikling. Vi ønsker derfor å observere 2 - åringene i forhold til TRAS, men også hvert år videre. Dette skal gjøres ifølge Språkplanen for barnehagene i Tinn. TRAS (Tidlig registrering av språk) er et kartleggingsverktøy når det gjelder

13 både språkforståelse og språkuttale. Kartleggingen vil gi oss nyttig informasjon i forhold til om vi må jobbe mer med begreper, lyder eller forståelse for å hjelpe barna videre i sin språkutvikling. Det kan være et godt hjelpemiddel å bruke for de ansatte, både for enkeltbarn eller en gruppe. Vi deler barnegruppene mye i løpet av dagen, slik at alle lettere blir sett og hørt og blir gitt muligheten til å markere seg. Vi voksne vil være tilstede for å lytte, hjelpe og være et støttende stillas rundt barnas interesser og behov. Visjonen vår Trygge barn inn i framtiden - hva betyr det? Vår jobb er først og fremst å gi barna trygghet. Trygghet til seg selv, de ansatte og de andre barna. Tryggheten skapes i samspill med barn og voksne. Samspillet må derfor preges av anerkjennelse, gi og ta prinsippet, lytte med hjertet, gi rom for andres feil, skape tillit og varme. Da først når vi målet om Trygge barn inn i framtiden Hva mener personalet de må gjøre for å få «Trygge barn inn i framtiden»? Trygge barn handler om at voksne og barn har omsorg for hverandre. Barna møter et stabilt personale, som betyr kjente voksne i bhg hver dag. De voksne må være gode forbilder for barna. Barna må få dekket alle sine behov. Barna får medvirke innenfor trygge rammer. Stor grad av empati, se andres behov og vise medfølelse. Tydelige voksne. Mye humor i hverdagen. Gode vennskap. Opplevelse av aksept og toleranse for forskjellighet. Rom for å feile og mot til å si ifra! Utfordringer må gis utifra alder og modenhet. Barna må få et godt selvbilde og selvtillit. Vi må bygge opp det sterke barnet som tar livet med storm. Barnet må se konsekvenser av egne og andres handlinger. Vise nysgjerrighet. Underbygge barnets egenverdi. Være med på å bygge opp under sosial utjevning og respekt og toleranse for andre. Klarer vi alt dette og mer til, så håper vi at barnegruppa og enkeltindividene står rustet til skolen og ellers i livet.

14 Generell informasjon: Utbygging av barnehagen Utbyggingen av vår treavdelings barnehage er ferdig og åpningsfesten blir torsdag kl til Siden barnehagen fyller 30 år i oktober så slår vi to fluer i en smekk, så en jubileumsfest blir det også. Vi inviterer besteforeldre, ordfører, byggherrer ++ i tillegg til oss selv. Da skjer det litt av hvert gled dere!!! Avdeling Småtroll er blitt utrolig fin, moderne og fleksibel. Barn og voksne er veldig fornøyde. Nå gjelder det å komme inn i gode rutiner for store og små. Personalet Vi har gode, trygge ansatte og et godt arbeidsmiljø som vi prøver å bevare. Dette jobber vi med kontinuerlig. Avdelingene samarbeider tett, så barna skal kjenne til alle voksne på huset etter hvert. Ansatte under utdanning: Mona Runnekås Lurås har permisjon fra sin 20 % stilling og går sitt andre år på barnehagelærerutdanning i Notodden. Karin N. Meland har permisjon i sin 30 % stilling fram til januar Vikarer Vi er heldige som har vikarer å bruke ved behov. Siri Gulliksrud, Mona Hovinbøle og May Elin Bye er godt kjent her nå. Vi vet av erfaring at det er viktig å ha faste personer innom barnehagen, slik at det skal føles så trygt som mulig for barna. Vi prøver derfor å sette inn de mest kjente vikarene per avdeling. På småbarnsavdelingen er dette særdeles viktig! Beskjed når barn har fri/ kommer seinere Vi vil gjerne ha beskjed så fort som mulig hvis barna er syke eller har fri en dag. Ønsker beskjed helst før kl Vi reiser på tur stort sett ved tiden. Dette fordi vi bryr oss om dem, og fordi det kan innvirke på våre planer, aktiviteter, turer og lignende. Vi vil også gjerne ha beskjed hvis dere kommer seinere enn vanlig en dag, av samme grunn som nevnt over. Spesielt viktig å si ifra dersom de skal hentes av andre.

15 Åpningstid Vi har åpningstid fra , med mulighet for å bruke et kvarter før og etter. Av hensyn til forskyving av vakter, må vi ha beskjed om dette senest dagen før, innen kl Det beste er hvis dere kan si ifra så fort dere vet det. Personalet har arbeidsdag innenfor barnehagens åpningstid, derfor er det viktig å være nøye med bringe og hentetidene. Dette betyr at personalet også må ha ryddet ferdig, inne og ute, innen barnehagen stenger. Planleggingsdager Fredag 18. august : Felles planleggingsdag Mandag 18. september : Felles planleggingsdag Fredag 3. november : Intern planleggingsdag Torsdag 8. mars: Felles planleggingsdag Fredag 18. mai: Intern planleggingsdag Faste merkedager/feiringer (Dugnad m/ middag) Oktober Jubileumsfest/åpning Oktober Luciadagen Desember Julefest dagtid Desember Karneval Februar Samenes dag Februar Barnehagedagen Mars Påskelunsj Mars Vårdugnad m/ middag April Aktivitetsdag Mai Sommerfest Juni Vi har også andre fester og merkedager i løpet av året. Vi følger barnas initiativ og interesser og mye kan dukke opp av ideer i en kreativ personalgruppe! Bursdager feires på dagen nærmest barnets bursdag. Vi prøver å feire før helga, om bursdagen faller på helg. Vi tror det kan være fint å få med seg krone hjem til sin egen hovedfeiring hjemme. Barna får være midtpunkt, om de vil. Vi har kappe de kan ha på seg, bursdagskrone og en kongestol de kan sitte i! På Troll og Småtroll får barnet tilbud om ansiktsmaling, noe mange velger å si ja til.

16 Barna kan velge å spise noe ekstra godt på bursdagen sin. Barna kan velge mellom bl.a. smoothie, vafler, frukt/fruktsalat, is eller et lite kakestykke. På Tuss er det foreldrene som velger hva barnet deres skal få servert til sin bursdag. De vet best! I 2010 ble vi med på Fiskesprell, som er et nasjonalt prosjekt i barnehager og skoler. Dette betyr at vi fortsatt skal tilby mer fisk i hverdagen, både til pålegg, i hverdagsretter og varme middagsretter. Vi lager varme måltid, bestående av fisk, flere ganger i måneden. I tillegg er vi med i Mer - frukt. Det betyr at vi tilbyr mer frukt og grønnsaker i hverdagen. Vi skjærer opp frukt og grønt til måltidene våre, slik at vi har mer å tilby også utenom fruktmåltidet. Barnehagedagen I mars hvert år markerer alle barnehager over hele landet denne dagen. Målet er at vi skal få markedsført noe av det vi jobber med. Det er derfor ulike arrangementer og utstillinger i Tinn denne dagen. Dere får vite mer når tema er bestemt på nyåret. Vi håper på å få lokalavisa på besøk, så vi får vist oss litt fram! Permer til nye barn Noe av dokumentasjonen vi lager, setter vi inn i en perm til hvert barn. Der samler vi noen historier, bilder og tegninger for hvert år. Denne får barna med seg når de slutter. Vi ordner med perm, plastlommer og bilder, og håper det er greit at dere betaler kr 100,- for dette. Kan betales til personalet når barnet begynner. Bilder Dere må skrive under en samtykkeerklæring på bildebehandling i barnehagen. Bilder vises på hjemmesiden (passordbeskyttet) på de aktuelle avdelingene, på pc, som dokumentasjon og i barnas perm. Bilder kan også komme i lokalavisa. Viktig at dere fyller ut samtykke presist. Barnehagen må være presise i sin utvelgelse av bilder generelt. Det skal kvalitetssikres av pedagogisk leder på avdelingen. Husk at bilder kun er et lite utvalg av helheten. Hjemmeside og info Barnehagen har en aktiv hjemmeside. Den er i bruk og oppdateres, slik at dere kan bruke den jevnlig. Dere kan abonnere på det dere ønsker av informasjon. Da vil dere få beskjed når det legges ut ny informasjon på siden. Det forventes at alle foresatte følger med på denne siden jevnlig, ellers vil man gå glipp av viktig informasjon. Barn er følsomme og merker godt hvis foreldre mangler info om det som skal skje. F. eks å ta med seg kostyme til karneval, bilsete til turer, andre tidspunkt for måltider, 5 års klubb osv. Vi forstår allikevel at det kan glemmes

17 innimellom. Da har vi litt lånetøy eller andre ting å tilby. Si ifra dersom dere ikke har tilgang til nett. Da får dere egne skriv. Vi regner med at dere følger med på informasjonen, dersom vi ikke får annen beskjed. Adressen er: Skogen lavvo Alle avdelingene kan bruke lavvoen og skogsområdet rundt, men bruken vil variere veldig fra Tuss til Troll. Vi ønsker å lage en helhetlig plan for uteområdet vårt, nå som Småtroll er ferdig. Utbedring vil skje våren Etter en dugnad i skogen, vil det bli mer attraktivt å være i dette området. Det er allerede utbedret med bedre oppbevaring i lavvoen. Vi har bestemt at det skal være lystbetont å være i lavvoen og derfor har vi ikke faste dager per avdeling, men vi tar det ettersom det passer oss best. En fantastisk flott lavvo med ordentlig lavvo ovn og fine sitteplasser. Den er unik i sitt utseende.

18 Spretten Er det huset som ligger for seg selv mot Røyskattlia. Her har vi samlet alle madrasser, baller, puter, balanseutstyr og her har vi klatrevegg. Dette huset bruker vi til grovmotorisk lek og begrepstrening med små grupper av barn fra alle avdelinger. Den beste måten å trene på preposisjoner på som over, under, bak, på, mellom osv, skjer ved å gjøre det fysisk med egen kropp. Barna får da brukt de grunnleggende naturlige bevegelsene sine som f. eks rulle, krabbe, hoppe, klatre, kaste og lignende. De matematiske begrepene læres best ved fysisk utprøving. Alle avdelingene bruker dette rommet aktivt og barna elsker det! Dagsrytme 06.30/06.45 Barnehagen åpner. Lek inne/ute Ca Avdelingene spiser frokost Utelek i hovedsak Ca Avdelingene spiser lunsj Lek / Aktiviteter inne og ute Ca Frukt / grønnsaker serveres 16.45/ Barnehagen stenger Dette er ca. tider for å ha noen faste rammer på dagen, men vi følger ikke alltid klokkeslettene. Det er viktig at barna på Tuss og Småtroll får følge sin egen rytme når det gjelder soving og mat og det kan hende at en lek eller en aktivitet

19 er så viktig at den må bli ferdig før vi spiser. Rutiner kan brytes dersom det er til barnas beste. Leken er sentral i hverdagen og derfor kan det hende barna må leke ferdig, før det skal spise eller gjøre andre ting! Viktig å ha respekt for barns lek. Klubben Blir i år på tirsdager fra ca kl Det er Mona som har ansvar for klubben og våre 5 femåringer. Klubben vil jobbe med skoleforberedende aktiviteter som digitale verktøy, blyantgrep, bokstavlyder, bokstaver, tall og former, eksperimenter med mer. Sirkus Salaby er et pedagogisk opplegg på nett, som vil brukes innimellom. Vi har tre stk Ipads tilgjengelig og en pc. Digitale verktøy skal brukes mer dette året, pga krav i ny rammeplan. Tarkus kommer innom for å lære oss om trafikken. Han er et sjarmerende beltedyr, som barna skal bli godt kjent med. Klubben er populær blant barna og de fryder seg med de ulike aktivitetene. Barna bestemmer hva de vil kalle klubben sin vi venter i spenning! Egne leker Vi ønsker i utgangspunktet ikke at barna har med egne leker til barnehagen, men vi skjønner godt at det kan være vanskelig for dere foreldre og ta en maktkamp en tidlig morgen. Noen har med leker for å legge på hylla og det er greit. Men stort sett har vi nok leker til alle, og det blir mindre konflikter med felles leker. Håper på forståelse for dette. De som skal sove/hvile skal selvfølgelig få ha med seg kosedyr som de er avhengig av. Vi skjønner også hvis noen har et stort behov for å vise fram en ting de er spesielt opptatt av eller veldig stolte av. Det kan handle om å vise fram en del av sin identitet. Det handler om å vise litt av sin selvbiografi, og det er viktig innimellom. Garderobe Å holde styr på alle barns klær er en vanskelig oppgave. Dere hjelper oss veldig ved å merke tøyet, enten ved merker eller ved å skrive med sprittusj på merkelappene. Vi vil gjerne at barna har et par skift liggende i kurven/ hylla si. Vi kan si ifra når vi har hentet ting derfra. Videre har vi lite lagringsplass for yttertøy på Troll og Småtroll, så det er fint om dere tar med klær som ikke hører til årstiden hjem. Veldig fint om dere kan rydde litt på barnas plass innimellom, selv om vi oppfordrer de største barna til å holde litt orden selv også. Da vi har dagvask i bhg, er det fint om dere setter skoa inni skapet når dere kommer om morgenen. Ingenting skal ligge utenfor kurven. Tove tørker støv og sand flere ganger i uka. Vått tøy blir lagt i pose på plassen til barnet. Da ser dere

20 hva barnet mangler til neste dag. På vår og høst blir det selvsagt mye vått tøy. Personalets vakter møter Nå skal vi dekke opp en åpningstid på 10 til 10,5 timer. Vi går i et vaktsystem med tidlig, mellom og seinvakter, så det er bare midt på dagen det er fullt bemannet. Vi har avdelingsmøter onsdager på dagtid. Avdelingene har 1 times møte annenhver uke. Tiden brukes til å planlegge uka og snakke om enkeltbarns behov. Da har de andre avdelingene ansvar for alle barna. Onsdag hver uke har styrer og de pedagogiske lederne team-møte. Da tar vi opp felles saker på huset, pedagogiske saker og organisatoriske saker. En kveld pr måned har vi fagmøte for personalet i ca 3 timer. Da spiser vi middag sammen først og har en sosial uformell samling først. Foreldresamtaler Førsamtale. Vi vil gjerne ha en samtale med dere før barnet begynner. Da får vi deres inntrykk av barnet og vi får snakket om hva dere synes er viktig i barneoppdragelsen og forventninger til barnehagen. Vi kan evt ta førsamtalen hjemme, om dere ønsker det. Videre gir vi tilbud om en samtale i okt/nov og en i april/mai. Da tar vi utgangspunkt i et skjema som er tilegnet de ulike avdelingene. Her har dere muligheten til å ta opp ting som betyr noe for dere og deres barn. Benytt anledningen. Vi ønsker å få tilbakemeldinger fra dere! Foreldremøter Vi pleier å ha 2 møter pr år hvor foreldrene og personalet tar opp forskjellige tema og diskuterer ting. På møtet vårt ble det bestemt videre møteplan og struktur: Foreldrene ønsker en times fellesmøte i august/sept, med 30 min foreldrerådsmøte i forkant. Foreldremedvirkning ifht årsplan skjer her. Styrer innkaller. Videre ønsker de avdelingsvise møter senere på høsten, fordelt over ulike dager/uker, slik at det tas hensyn til søsken. Foreldre må gjerne melde saker i forkant, slik at styrer kan sende ut en saksliste til alle i god tid før fellesmøtet. Strukturen ble slik fra vårhalvåret 2015.

21 Foreldrerådet Består av alle foreldrene i barnehagen. Hvert år velges to kontaktpersoner for barnehagen. Foreldrerådet kan komme sammen når de vil og få nøkkel til barnehagen. Valgte foreldrerepresentanter i år er; Silje Haukaas Eggerud og Marthe Haukaas Samarbeidsutvalget Består av de to valgte foreldrerepresentantene, to fra personalet og en politiker SU skal være et kontaktskapende, rådgivende og samordnende organ som skal uttale seg om barnehagens indre liv. Styrer er vanligvis sekretær med tale og forslagsrett. Personalets representanter i år er fortsatt ; Kjersti Beckmann og Hanne Haugen Politikervalgt er Lill Iren Berg.

22 Fester / markeringer Vi pleier å ha en julemarkering i desember. Dette er et julebord på dagtid der barna pynter seg, spiser julemiddag også kommer nissen. I juni har vi sommerfest og den er det i hovedsak personalet som har ansvaret for. I tillegg har foreldre ansvar for loddsalget, bake kaker og rydde. Vi gir beskjed om hvem som har ansvar for hva når det nærmer seg. Dette pleier å være utefester, og vi har god erfaring med dette. Vi griller pølser og hamburgere, har underholdning, salg av barnas produkter også gjør vi stas på våre 6 åringer som snart er skoleklare! Vi kan gjøre denne festen så festlig som vi bare har lyst til sammen kan vi få til det meste av det beste, kom med innspill! Fiskesprell Fiskesprell er også et område vi satser videre på. Dette er et nasjonalt prosjekt for barnehager og skoler. Fiskesprell er ment som et løft for å sette fokus på sunnere mat i barnehagen og derfor innføre mer fisk i hverdagen til barn og voksne. Vi satser sterkt og helhetlig på sunn mat hver dag så derfor blir det søt mat kun til fest og bursdager. Vi lager pedagogiske opplegg sammen med barna, der de lærer seg om sunn mat, tilbereding og hyggelige måltider. Vi vet at riktige næringsstoffer er grunnleggende viktig for barns læring og utvikling. Barna synes det er moro å få være «minikokker» i barnehagen og se hvordan man lager maten fra bunn til det ferdige resultatet, de lærer om sunn og usunn mat. De får servert gode, sunne, varme og kalde middagsretter flere ganger per uke. De viser glede og ekstra begeistring når de kjenner lukten av nydelig hjemmelagd mat! Hvis de ikke tror de liker maten, kan de bare smake. Kanskje de liker det neste gang? Vi lar de prøve mange ganger. Alle avdelingene er opptatt av mat fra bunn, dyrking av mat og tilbereding av maten. Barnehagen har utvidet grønsakshagen i år og det var utrolige urter som vokste fram smaker ekstra godt med egendyrket mat.

23 Nye begrep fra Rammeplanen som vi har ekstra fokus på: Mangfold: (ikke nytt begrep men viktig ifht forebyggende mobbearbeid) Særpreg, aksept, respekt, ulikhet, fleksibilitet, åpenhet, toleranse, kultur, kjennskap til kultur, aksept for forskjellighet, inkludering, våge å bli kjent, nye familieformer osv. Mangfold handler om ulikhet. Toleranse for ulikhet er det vi ønsker å lære barna være. Man skal kunne stå trygt i sine valg i demokratiet. Ingen har rett til å dømme deg pga religion, mening, tro eller annerledeshet. Vi forebygger i barnehagen og ønsker at barna skal få være så ulike de vil eller så like de vil. De skal uansett føle tilhørighet til gruppa si, barnehagen og samfunnet. Dersom barn lærer å forstå mangfoldet, lærer å leve med mangfoldet, lærer at mangfoldet vårt er bra å ha da forebygger vi også mobbing. Livsmestring og helse Barnehagen skal bidra til barnas trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd og forebygge krenkelser og mobbing. Om et barn opplever krenkelser eller mobbing, må barnehagen håndtere, stoppe og følge opp. Ansvar og roller Klar rollefordeling mellom barnehageeier, styrer og pedagogisk leder. De øvrige kapitlene inneholder plikter for barnehagens personale og omfatter alle som jobber i barnehagen. Overganger Når barnet begynner i barnehagen så har vi en plan for dette. Kalles Jåttåmodellen og er en foreldreaktiv tilvenningsmodell vi bruker. Tilvenningen foregår i grupper på 3 barn på samme tid. Foreldrene blir også tilvendt på samme tid. Vi har bra erfaring med dette etter to års bruk. Overganger innad i barnehagen: Vi vil lage en plan i løpet av 2017/2018 for overganger innad i barnehagen. Dvs overgang fra en avdeling til en annen. Overgang mellom barnehage og skole. Vi har en plan for dette som brukes, men skal revideres nå. Årshjulet er nettopp revidert. Progresjon Alle barn skal ha progresjon uansett nivå. Dette betyr hovedsakelig at alle barn skal utvikle seg, lære og oppleve fremgang. Arbeidsmåtene til personalet skal sikre at alle barn får dette. Rutiner må endres og dokumentasjon må legges til grunn i dette arbeidet. Barnehagens digitale praksis Hovedsakelig betyr dette at personalet skal utforske kreativ og skapende bruk av digitale verktøy sammen med barna. Det skal utøves digital dømmekraft, det skal brukes med omhu og det skal ikke dominere som arbeidsmetode. Det skal være et godt supplement og hjelpemiddel i barnas læringsprosesser.

24 V ondt er av alle andre bli trakka på og trengd. Men vondare å veta at du er utestengd. Det er så mangt i livet du ventar deg og vil. Men meir enn det å vera, er det å høyre til. Jan Magnus Bruheim

25 Årsplan (del 2) Barnehagens pedagogiske plattform

26 1: Barnehagens verdigrunnlag Barnehagens verdigrunnlag skal formidles, praktiseres og oppleves i alle deler av barnehagens pedagogiske arbeid. Barndommen har egenverdi, og barnehagen skal ha en helhetlig tilnærming til barnas utvikling. Barnehagens samfunnsmandat er, i samarbeid og forståelse med hjemmet, å ivareta barnas behov for omsorg og lek og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Lek, omsorg, læring og danning skal ses i sammenheng. ( Rammeplan for barnehagen) Barn og barndom, demokrati, mangfold og gjensidig respekt, likestilling og likeverd, bærekraftig utvikling, livsmestring og helse I Furuheim barnehage er vi bevisst på at barn skal få bevare sin egenart og barndom. Dette betyr i praksis at vi må ta hensyn til barnas væremåte og behov. Lek er barnas naturlige væremåte, så leken må få bred plass i hverdagen til barna. Vi må stille oss spørsmålene: Føler barna at de får nok tid til lek i hverdagen? Har de nok små rom til å leke litt i skjul? Får de følelsen av å kunne bestemme innholdet i leken? Er det muligheter for å være i samme lek over litt tid, uten avbrudd av andre voksenstyrte aktiviteter? Her er det mange spørsmål, som vi ønsker at barna skal få uttale seg om. Ofte er det kanskje vi voksne som presiserer hva leken betyr for barna og når vi tror at de leker. Derfor er det nyttig å observere leken og spørre barna i tillegg om hva de mener om dette. Her er det barna som er ekspertene, siden det er deres område vi uttaler oss om. Vi i Furuheim barnehage mener vi har planer som tar hensyn til barns lek. Vi gir rom for lek i små og store grupper i løpet av dagen, og planene våre er såpass åpne at den tar hensyn til det impulsive som ofte oppstår mellom barn og barns lek. Danning er et stort ord som vi kan forklare litt. Barns danning blir til i samhandling med mennesker, det som gjør mennesket til en person. Dannelse er både prosess og resultat. Det er en livslang prosess, og foregår på alle plan i livet, der kunnskap, ferdigheter og holdninger inngår i dannelsesprosessen i en vekselvirkning med medmennesker og den kulturelle sammenhengen, omverden vi lever i. Vi skal altså fremme barns danning, ved å være i en interaksjon med barna. Da er det en forutsetning at vi er anerkjennende voksne, som gir tilbakemeldinger og respons på barnas uttrykk, meninger og væremåte. Vi formidler verdier, men skal ikke påvirke barna til å følge f. eks en bestemt religion. Vi bruker ofte den Den gylne regel, i samvær med andre. Du skal gjøre mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg!

27 Dette er verdier flest mulig kan slutte seg om på tvers av ulike livssyn og kulturelle bakgrunn. Det betyr at vi snakker mye med barna om deres væremåte i samspill med andre. Barna får hjelp til å se sin egen væremåte, og hvordan dette kan påvirke den andre både positivt og negativt. Vi er mer opptatt av å snakke om de prososiale (gode) handlingene barna gjør, og snakke varmt om dette. Det vi setter i fokus, og snakker mye om, blir det som oftest mer av. Anerkjennende voksne betyr at barna blir hørt, sett og tatt hensyn til. Barna våre må få følelsen av at de er mye verdt, og at de har gode muligheter til å si ifra om det de vil og mener. Vi jobber med å tolerere andre, deres væremåter og meninger. Det skal være rom for å være annerledes. Gutter og jenter må få like muligheter i hverdagen, det vil si at de ulike kjønn ikke skal hemme de i valg av aktiviteter og lignende i hverdagen. De voksnes holdninger kan virke mye inn her, så man må være bevisst her. Personalet må diskutere dette i fagmøter, slik at man er bevisst på sin rolle. Man kan ikke lære seg toleranse, om man ikke blir møtt med toleranse, fra de voksne. Respekten for liv er grunnleggende i barnehagens arbeid for en bærekraftig utvikling og ansvaret for naturen. De minste barna i barnehagen lærer seg fort å ta ansvar og vise empati. Å utvikle empati er det mest avgjørende, for oss, når det gjelder å ta vare på alt liv rundt oss. Barna lærer dette nettopp ved å være sammen med jevnaldrende på småbarnsavdelingen. Barna kan vise empati/medfølelse og innlevelse veldig tidlig i livet. Dette er noe vi jobber med kontinuerlig, slik at alle barn skal få muligheten til å bli empatiske overfor de rundt seg. Der empati mangler må det jobbes bevisst. Ved å bruke den fine naturen bak barnehagen, får man også muligheten til å ta vare på/vise hensyn overfor småkryp og fugler. Et eksempel er: når vi er på tur i skogen og noen oppdager en maurtue, er det veldig fristende for noen å stikke pinner inni for å utforske dette. For det er helst utforsking, som gjelder for barn. Men det er likevel viktig at de voksne som er tilstede, sier ifra om at dette ikke er akseptabelt, vi må respektere alle slags liv. Her starter noe av læringsprosessen for det å ha respekt for andre. 2: Ansvar og roller Barnehageeieren og alle som arbeider i barnehagen, skal sammen bidra til å oppfylle målene og kravene i rammeplanen med utgangspunkt i sine erfaringer og sin kompetanse. Kapitlet beskriver barnehageeierens, styrerens og den pedagogiske lederens roller i barnehagen. De øvrige kapitlene inneholder plikter for barnehagens personale og omfatter alle som arbeider i barnehagen.

28 3: Barnehagens formål og innhold Omsorg og danning I Furuheim barnehage tenker vi omsorg og danning gjennom hele dagen. I danning inngår det en prosess der voksne både leder og veileder neste generasjon. Gjennom danning videreføres, endres og forhandles det om verdier, normer, tanker og uttrykks- og handlingsmåter. Danning skal skje i nær forståelse med barnas hjem. Det er viktig for oss at foreldrene får sagt ifra om hva de legger vekt på i sine holdninger, slik at vi kan ta hensyn til dette i barnehagen. Det er foreldrene som har hovedansvaret for barnet, men det er viktig at vi samarbeider og drar i samme retning for barnet. Foreldrene får mulighet til å påvirke gjennom førsamtaler og ellers gjennom foreldresamtalene 2 ganger i året. Det er viktig å vise foreldrene at de har stor påvirkningskraft for barnet sitt. Personalet viser omsorg ved å ta barn på alvor. Være en anerkjennende voksen som bryr seg om hele barnet. Dette kan være som f. eks å gi barnet varierte utfordringer og rom for meningsfylte aktiviteter. Det ligger mye omsorgstanker nettopp her. Å være en støttende voksen som oppmuntrer barnet i hverdagen. Å gi barn mulighet til å gi hverandre og ta imot omsorg, er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse. For å kunne gi barn god omsorg må personalet være tilstede i hverdagen. De må kunne kjenne igjen barnets uttrykk og handle omsorgsfullt i ulike situasjoner. Vi må veilede barna underveis, slik at de selv kan bli ansvarsbevisste personer etter hvert, som handler omsorgsfullt overfor andre. Viktig at vi tar barnets spørsmål og uttrykk på alvor, undres sammen med de og viser med hele seg at man ønsker barnets beste. Husk at et barn kan aldri bli omsorgsfullt overfor andre om de ikke møtes med omsorg fra de rundt seg! Lek og læring I Furuheim barnehage gir vi barn rom og tid for lek i hverdagen. Barna kan velge ulike typer leker utifra ulike rom og lekeutstyr. De har mulighet til å knytte vennskapsbånd ved å få være sammen med ulike barn. Personalet må være tilstede for å følge opp leken, om den ikke er god. Lek er absolutt ikke alltid god. Lek kan inneholde både utestenging, mobbing, maktkamp og intriger. Her har personalet en veldig viktig oppgave, ved at de går inn i leken for å veilede barna. Det kan være mange måter å komme inn i barnas lek på, som voksen. Det gjelder å prøve ut og finne en passende metode, som gjør at du får respekt. Vi må huske at leken er barnas område, som vi må trå varsomt inn i. I leken går barna inn i en forestillingsverden. De tar da andres perspektiv, og gir form til

29 tanker og følelser. Barn leker med utgangspunkt i sin nysgjerrighet, sine evner og forutsetninger. Dette betyr at personalet kan finne ut mye om et barn bare ved å observere barnet i en lek. Man trenger ulike erfaringer og opplevelser fra omverdenen for å kunne bidra i en lek med andre. De som er nybegynnere i rolleleken, får ofte en vanskelig oppgave i starten. De kommer ofte ikke inn i leken, fordi de ikke vet lekesignalene, hvordan de skal oppføre seg for å komme inn. Da er det personalets oppgave å veilede disse barna, slik at de får redskaper de kan bruke. Ellers vil de gang på gang få avslag når de spør om å få være med, nederlag på nederlag..som tilslutt bare gjør at disse barna får dårlig selvtillit og de begynner å ødelegge leken til de andre. Organiserte lekegrupper er et eksempel på tiltak som vi bruker i en slik situasjon. Personalet er altså nøkkelen til de barna som av ulike grunner ikke kommer inn i leken med andre! Leken skal være frivillig og lystbetont. Det er da det er lek for barna. Viktig at vi har nok utstyr som f.eks nok biler og nok legoklosser, slik at flere barn kan leke sammen. Vi kan stoppe en fin lek ved at vi har for få leker å velge i. Derfor er vi opptatt av å ha nok leker, men heller få ting framme på avdelingene til enhver tid. Lekemateriellet byttes ut med jevne mellomrom, slik at barna får variasjon. Det er stor forskjell på lekemønsteret til en 2 åring og en 5 åring. På Tuss er det viktig med boltreplass, slik at barna kan få utfolde seg grovmotorisk i leken. De har en kroppslig lek som omfatter mye skyving av ting, gjemmelek, hopping, løping, herming og latter. Humoren deres er ofte kroppslig basert. D.v.s ved at barna dytter hverandre eller detter oppå hverandre, så utløses en enorm glede. De er toddlere, og det er en spesiell betegnelse på disse 2 åringene som går brebeint og småløper bortover. Avdelingen bør da preges av god gulvplass, hytter eller rom de kan gjemme seg inni og ellers putteleker og store ting de kan skyve på. Personalet har ansvar for at lekeutstyret blir tilrettelagt utifra barnas behov. Dette varierer noe fra år til år. Utbytting av leker på avdelingen gjør at det blir spennende for barna. Det skal være progresjon for alle barn, derfor må man vite hva hvert enkelt barn trenger. Barna trenger trygge rammer i form av stabilt personale og gode rutiner i hverdagen, men de trenger også utfordringer i form av spennende og nye opplevelser og aktiviteter for å utvikle seg. På avdeling Troll er det viktigere med mindre rom, slik at barna kan få fordelt seg etter behov. Barna deler seg ofte i mindre grupper, lekegrupper i løpet av dagen. De sier klart ifra at de vil leke alene, og da må de ha muligheten til det, uten for mye forstyrrelser fra andre. Vi ser at de større barna allikevel bruker mange ulike rom, utifra hva de velger å leke med. De er ofte i en lek som utvikler seg kraftig over tid. Leketema endrer seg kjapt i løpet av dagen. Derfor oppstår det også lett konflikter underveis i løpet av en dag, når barn blir

30 forstyrret i en lek, fordi noen andre barn skal late som Syden er akkurat der de andre leker med prinsesser.. Personalet har en viktig jobb ved å være tilstede for de barna som trenger det i leken. De må være lydhøre og trå varsomt i nærheten av barns lek. De kan også være veldig gode lekekamerater, hvis de smyger seg inn i leken på en artig og respektfull måte. Er man god til dette, vil man ofte bli valgt ved en senere anledning også. De voksne kan tilføre masse nyttig kunnskap i en lek med barn, slik at leken kan nå nye høyder. Det gjelder bare å være leken og bruke mye humor, i tillegg til at du leker på barns premisser. Utelek og uteaktiviteter som f. eks regel - leker er ofte morsomt for 4-5 åringene. De leker ofte fisken i det røde hav, hopper tau/strikk, leker sisten, stiv heks, alle mine duer kom hjem og lignende. Dette er da leker som er overført fra eldre til yngre barn, som en del av barnekulturelle tradisjoner. I Furuheim barnehage er vi opptatt av barns læring. Personalet må søke kunnskap i hverdagen, for å kunne bidra i barns læring. Barn søker ofte svar på ulike spørsmål de stiller i hverdagen. Personalet må være interessert i det barnet spør om, undre seg sammen med barnet og prøve å finne et svar som barnet er tilfreds med. Ved å være en lydhør voksen som er nysgjerrig sammen med barnet, vil gjøre at barnet blir mer interessert i å lære. Barns egne interesser og spørsmål bør danne grunnlaget for læringsprosesser og temaer i barnehagen Personalet skal styrke barns læring i formelle og uformelle læringssituasjoner. Dette betyr at når vi har planlagte aktiviteter (formelle), så er det viktig at vi legger opp aktiviteten slik at barna lærer mest mulig. Ved å være sammen med barna, kan vi styrke læringen deres i den aktuelle situasjonen. Men det gjelder å stille de riktige spørsmålene, slik at barna blir nysgjerrige og søker mer viten. I ikke planlagte situasjoner(uformelle) oppstår det også gode læringssituasjoner. Det kan f. eks være en garderobesituasjon med påkledning av 1 barn. De voksne sier: Nå skal vi ta på denne skoen, også den andre etterpå. Ved å være bevisst på hva mere man kan lære i akkurat denne situasjonen, sier den voksne: Først tar vi på den høyre skoen, også tar vi på den venstre etterpå. Personalet må se mulighetene og gjøre noe med dem. Hvis et barn peker på et rundt hull i tripptrapp stolen sin kan den voksne se muligheten og si ja, det er en sirkel det! Vi trenger ikke vente med innlæringen av et viktig matematisk begrep, og begrunne det med at barnet er for lite til å forstå det.. Vennskap og fellesskap

31 I Furuheim barnehage er vi opptatt av at alle skal ha det bra, barn som voksne. Personalet er rollemodeller for barna og derfor er det like viktig å jobbe med personalgruppens klima, som å jobbe med barnas forhold til hverandre. Barn merker fort de voksnes væremåte og tar etter. De hører hva vi sier, men de etterligner det vi gjør. Personalet må være bevisst sin rolle i hverdagen og oppfordre barna til å gjøre prososiale handlinger. Dette betyr gode væremåter, som gjør andre godt. Barn lærer seg tidlig empati.. De har en enorm evne til å vise omtanke for andre i denne småbarnsalderen, og dette må vi derfor bygge videre på. Barn kan tidlig vise at de bryr seg om hverandre, løser konflikter og tar andres perspektiv. De kan ta hensyn og vise omsorg. Dette ser vi allerede på småbarnsavdelingen. Hvis noen er lei seg og gråter, kommer det gjerne flere barn bort for å trøste og vise medfølelse. Dette skjer både gjennom kroppslige og språklige handlinger. Personalet har en utfordring i å skulle lære barna å ta hensyn til seg selv, samtidig som de skal ta hensyn til barnegruppas behov. Dette er en balansegang, som kan være veldig utfordrende i 3 års alderen, da egenrådigheten ofte oppstår voldsomt. Da er det ikke alltid lett å tenke andres behov. Heldigvis glir dette over. På småbarnsavdelingen lærer barna å ta hensyn til hverandre ved å dele med de andre, vise omsorg, snakke om følelser, leke med andre, delta i ulike aktiviteter med andre, få vennskap, unne andre noe, løse konflikter m. mer. Dette er de samme tingene som gjelder for større barn også. Men barna er avhengige av anerkjennende voksne rundt seg, for å få til dette. Derfor må personalet bidra hele tiden, for å nå disse målene. Kommunikasjon og språk Vi har selvsagt fokus på språkstimulering gjennom hele dagen, men etter at vi hadde dette tema som hovedfokusområde i årene 2008/2009 og 2009/2010, ble vi mye mer bevisst på hvor viktig dette er for barna. Personalet jobber nå kontinuerlig med språkstimulering på avdelingene og vi følger en språkperm som alle barnehagen i Tinn bruker. Vi bruker god tid i samtale med barna slik at de skal få mulighet til å lære seg nye ord og uttrykk. Presisering av vanskelige ord, må man bruke tid på i hverdagen. Tegn til tale bruker vi noe i hverdagen. Dette er for å hjelpe enkelte barn til å lære seg ord raskere. Når vi lager tegn for et ord forsterkes læringen. Barna trenger konkreter i hverdagen, og håndtegn er et godt eksempel på det. Alle barn har godt av å lære seg tegn. Tegn blir bare brukt en periode, for deretter å bli byttet ut med ord, ettersom barnet har lært seg det. Vi har lang erfaring med bruk av Tegn til Tale her i barnehagen, og vi vet at virkningen er god.

32 I hverdagen får barna være med på mange språkstimulerende aktiviteter. Her kan vi nevne rim og regler, sanger, bevegelsesleker, samtaler, leik, lese bøker, felles opplevelser, leik med lyder, eventyr, hverdagshistorier v måltidene og ellers fortellinger i hverdagen. De største barna vil gjerne rime med ord, lage fantasihistorier og fortelle vitser i tillegg. Personalet har den viktige oppgaven å få barna i dialog. På småbarnsavdelingen lekes det titt - tei lek på stellebordet. Det er her det skapes tillit mellom barn og voksen. Denne situasjonen er en fantastisk språkstimuleringsarena som vi ikke må haste forbi. Personalet er avhengig av god tid i dagligdagse rutinesituasjoner, slik at de får utnyttet de mulighetene som byr seg. Planene må være åpne, og gi rom i hverdagen, slik at vi ikke haster forbi viktige situasjoner pga liten tid. Ved å sitte i barnehøyde får man øyekontakt og det er det viktigste for å få til en samtale med et barn. Personalet bør gjengi ord med riktig uttale, slik at barna etter hvert lærer seg å si det riktig. Ved å gjengi et ord som barnet sier, med samme feil uttale, vil barnet aldri få utviklet seg språklig. De voksne må alltid ligge et hakk foran, slik at barna har noe å strekke seg til. Barnet skal få utfordringer språklig, som ligger i barnets nærmeste utviklingssone.(proksimale utviklingssone) I alle hverdagssituasjoner må man være seg bevisst sin språklige rollemodell. Man må benevne ord, utvide setninger og begreper for at barna skal forstå. Rolleleken er den mest avanserte leken språklig sett, og den krever et godt utviklet språk for at den skal kunne eksistere og utvikle seg videre. 4: Barns medvirkning I Furuheim barnehage jobber vi med medvirkning daglig. Vi prøver å være åpne for barns synspunkter så ofte vi kan. Men for å få til dette, kreves det en hverdag, som har tid til hvert enkelt barn. Den pedagogiske virksomheten må organiseres og planlegges slik at det gis rom og tid for barns medvirkning. Vi har en setning som vi bruker innimellom: Vi har hele dagen! Den bruker vi i personalet for å minne hverandre på at vi ikke må stresse, men bruke den tiden det faktisk tar å for eksempel kle på 16 barn vintertøy, og hjelpe med å få på vottene! Det er en forutsetning at vi er tilstede i hverdagen, med kropp og sinn, for at vi skal klare å fange opp barns uttalelser og /eller uttrykk. Det kan ofte være veldig små uttrykk, hos enkelte barn. Når man har blitt godt kjent med de enkelte barna, er det mulig å forstå deres uttrykk og meninger. På småbarnsavdelingen, ser man fort om barnet er fornøyd eller ikke. De minste barna bruker gester og mimikk, og de peker på det de ønsker å samtale om. Her må personalet være ekstra våkne overfor barnas uttrykk, dvs. at personalet bruker god tid på

33 hverdagssituasjonene, slik at man har muligheter for å fange opp barnas behov.vi vet mye om barnas behov i denne alderen, uten at man trenger å forhøre seg først. Hvem vil vel sove akkurat på det tidspunktet mamma eller pappa har bestemt at de skal sove? Hvem vil ikke ha mat hele tiden, om maten står framme på bordet hele dagen? Barn trenger klare grenser og regler de kan forholde seg til. Her er det aktuelt å snakke om hvilke regler vi velger å ha. På stor avdeling er barna veldig opptatt av regler, men de er mer opptatt av hvorfor vi trenger regler. Personalet må kunne gi et godt svar på hvorfor vi har de ulike reglene, ellers kan man kutte de ut. Barn gjennomskuer oss, om vi bare opererer med regler som vi ikke har grunn nok til å bruke. Når 16 barn på stor avdeling skal si sin mening om hverdagen i barnehagen, kreves det også rom og tid for samtale og lytting. Personalet må være tilstede, for barna. Ha en anerkjennende holdning til barns uttrykk. Noen ganger kan man ikke gjennomføre et barns behov, da det går på tvers av gruppas behov denne dagen. Da kan man skrive det ned og legge det inn i planen, som en aktivitet uka etter evt. I et slikt tilfelle er det viktig med kommunikasjon med barnet. Fortelle at ja, jeg har hørt deg, og at det barnet sier faktisk virker inn på hverdagen i barnehagen. Det er den reelle følelsen av å kunne være med å påvirke barnet er på jakt etter. De må føle at de blir tatt på alvor, når de uttrykker seg. De speiler seg i oss.( Mead sin speilingsteori). Ved at vi er positive og oppmerksomme mot dem, blir de også det mot andre. Om vi misforstår, undergraver og overhører barns uttrykk, vil vi få barn som gjør akkurat det samme med andre. Medvirkende barn får man bare ved at man er en tilstedeværende voksen i barnehagen. 5: Samarbeid hjem og barnehage I Furuheim barnehage er vi opptatt av å ha et godt foreldresamarbeid. Dette fordi vi vet at det er nyttig i forhold til barns trivsel. Vi vil gjerne vite litt om barna, deres interesser og egenskaper, hjemsituasjon generelt. Dette er viktig fordi vi skal møte barna på en best mulig måte, når de starter opp i barnehagen. Vi tilbyr førsamtale og foreldresamtaler ellers.vi tar som sagt utgangspunkt i Alle med skjemaet vårt, som vi bruker som et pedagogisk verktøy for oss selv. Da kan vi finne ut hva barnet mestrer og ellers hva vi må tilrettelegge for videre utvikling. Samtalen er ment å være gjensidig, 6: Overganger

34 Vi har tre store overganger i barnehagen. Når barnet starter opp i barnehagen er den første. Vi har en plan og bruker en foreldreaktiv tilvenningsmodell som heter»jåttåmodellen». Dette er en tilvenning i grupper på tre barn samtidig. Foreldrene er aktivt med i barnehagens gjøremål med barnet sitt den første tiden.vi har erfaring med at dette er en bra modell å følge, etter 2 års bruk. Den andre overgangen er fra en avdeling til en annen innad i vår barnehage. Vi skal lage en plan for dette i løpet av året. Den tredje overgangen er bhg skole. Vi har en plan og et årshjul for dette som alle barnehagene i Tinn følger. 7: Barnehagen som pedagogisk virksomhet I Furuheim barnehage jobber vi med utviklingspotensialet vårt hele tiden. Dette gjelder spesielt i forhold til barna, men også i forhold til personalet og barnehagen som samfunnsinstitusjon. Vi må stadig evaluere vårt pedagogiske arbeid. Vi bruker da 3 hele dager i året til planlegging og evaluering av virksomheten, i tillegg til kontinuerlig evaluering og påfølgende nødvendig endring av virksomheten. Vi har også 2 dager i året, som brukes til kurs og videreutvikling av personalgruppa. Temaene her blir da bestemt i forhold til årets hovedfokusområde, som i år 2017/2018 er Verdensarven og barn i rusfamilier. Når vi skal møte alle barnas behov og forutsetninger, kreves det et spesielt tilrettelagt tilbud, noe barnehagen er. Utifra dette og daglige observasjoner, finner vi ut hvordan vi skal tilrettelegge for de enkelte. Man må ta hensyn til de enkelte barnas behov i tillegg til at vi må se gruppa sitt behov. Barna skal møtes der de er, og de skal få utfordringer som passer til nettopp den enkelte. Dette kan være en utfordring i hverdagen. Da er det viktig å være tilstede som voksen, for å bli godt kjent med hvert enkelt barn. Barnehagen som samfunnsinstitusjon er stadig i endring, og dette betyr at personalet trenger stadig påfyll av kursdager og etterutdanninger, slik at de kan møte barna på en god måte og gi de den læringen som trengs til enhver tid. Planlegging I Furuheim barnehage har vi planleggingsdager i form av felles kursdager med andre barnehager i kommunen og ellers interne dager i barnehagen. Da har vi

35 gode muligheter for å planlegge virksomheten vår. Årsplanen er et planleggingsverktøy og skal vurderes i slutten av hvert barnehageår. Dette må til for at vi skal ha en kvalitetsutvikling og for at vi skal få forbedre oss. Vi planlegger på våre møter avdelingsmøter hver uke. Det blir lagd en plan utifra disse møtene. Planlegging foregår også daglig, for at vi skal få et best mulig tilrettelagt tilbud til barna våre. Månedsplanene våre er såpass åpne at det er rom for impulsivitet og barns medvirkning i hverdagen. Foreldrene har mulighet for å være med å planlegge driften på foreldrerådsmøter og foreldremøter. Ellers vil det være mulig å påvirke til hva årsplanen skal inneholde, ved at samarbeidsutvalget skal godkjenne den. Dokumentasjon For å sikre at vi gir barna et best mulig tilpasset tilbud, i nærmeste utviklingssone, bruker vi kartleggingsverktøyene; Alle MED og TRAS. Dette er gode pedagogiske hjelpemidler for personalet. De er ment som en hjelp for oss, men kan også vises for foreldrene om de ønsker å se det. Vi dokumenterer noe av barnas utvikling gjennom disse skjemaene. Ellers har alle barna våre en egen perm med et utvalg dokumentasjon fra barnehagelivet gjennom 5 år. Denne skal være til glede, inspirasjon og læring for barna opp igjennom årene i barnehagen. Foreldrene får mulighet til å se igjennom denne permen når de har lyst. Veggene våre brukes til å dokumentere barnehagens ulike tema - arbeider og fokusområder. Her har foreldrene en fin mulighet til å følge med på barnas arbeid og utrykk. Det skjer en del utbytting her og det skal vises hva som er fokusområder til enhver tid gjennom året. Ellers dokumenterer vi gjennom å vise ukens bilder på hjemmesiden. Dette vil variere, utifra om foreldrene ønsker dette i hverdagen. Her er det kun et utvalg av bilder vi viser, og bildene beskriver ikke helheten av en barnehagehverdag. Personalet er tilstede for foreldrene ved hentesituasjonen, slik at de kan få mer informasjon om hvordan dagen har forløpt seg. Vurdering I Furuheim barnehage er kvaliteten i det daglige samspillet mellom menneskene i barnehagen de viktigste forutsetningene for barns utvikling og læring. Vi observerer fortløpende hvordan barnegruppen har det og hvordan hvert enkelt barn har det til enhver tid. Vi tar for oss voksenrollen, forholdet mellom barn - barn, voksen - voksen og barn - voksen. Barnehagens foreldreråd og samarbeidsutvalg skal ha mulighet til reell innflytelse i vurderingsprosessen. Årsplanen bør evalueres i slutten av barnehageåret, både for personalet og foreldrerådet. Vi ønsker at foreldrene får en del av foreldremøtet i mars/april for å vurdere barnehagens virksomhet utifra årsplanen. Personalet bruker en dag til

36 vurdering og planlegging i august måned. Foreldrene har også mulighet til å vurdere barnehagens arbeid kontinuerlig, ved å følge med på den daglige driften. Vi ønsker tilbakemeldinger i hverdagen, på vårt pedagogiske arbeid, slik at vi har mulighet til endringer og forbedringer! Vi må forbedre oss stadig, både i forhold til barna og foreldrene. Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som lærende organisasjon. Vi trenger vurderingsarbeid for videre kvalitetsutvikling av organisasjonen vår. Barnehagen skal være en lærende organisajon. 8: Barnehagens arbeidsmåter Personalet skal ta i bruk varierte arbeidsmåter, og de skal tilpasses enkeltbarn, barnegruppen og lokalmiljøet. Valg av arbeidsmåter gir muligheter for å gjøre barnehagens innhold spennende og variert. Arbeidsmåtene kan bidra til å skape engasjement, interesse og motivasjon og gir mulighet for å tilføre nye erfaringer og opplevelser i barnehagen. Progresjon og digital praksis er nye begrep i rammeplanen som det skal jobbes med dette barnehageåret. 9: Barnehagens fagområder Kommunikasjon, språk og tekst I Furuheim barnehage prøver vi å gi barna ulike erfaringer både ute og inne. Når vi vet hvor viktig erfaringslære er for å kunne utvikle et godt språk, er det ofte fellesopplevelser som setter i gang god kommunikasjon mellom barna. Da er alle på samme ståsted, og har de samme erfaringene, derfor er det lettere å snakke for de barna som ofte strever med å finne ord ellers i hverdagen. En gåtur bort til skøytebanen kan være nok til at barna har et voldsomt behov for å fortelle om nettopp denne turen, til de andre barna som er igjen i barnehagen. Da er det viktig å ha voksne i nærheten som kan skape rom og tid til samtale. En voksen som kan lytte og hjelpe til med å finne de rette ordene som barnet kanskje leiter etter i samtalen. Vi har skapt et språkstimulerende miljø ved å være åpne for barnas uttrykk og gi respons på det. Bokstaver og tall henger på avdeling Troll. Barna lærer bokstaver fort, etter repetisjon. Spesielt navnet sitt og andres navn kan de lese, da vi bruker navnlapper ved bordet.

37 Vi må støtte barna i å sortere og telle, pseudo - lese og skrive. Dette er jo starten på den tidlige lese og skriveprosessen. Lesestund på avdeling Tuss skal være en portåpner for å få leseglade barn. Her kan barna få sitte i smågrupper, mens en voksen leser høyt for de. Her ender de ofte opp med å peke på bildene og samtale om hva de ser i boka. Begrepstrening er det viktigste her. På avdeling Troll kan det være veldig spennende med bokstund. Da sitter barna ofte og lytter til den voksne, eller de kan selv sitte i sofaen med en bok i fanget og se igjennom bildene. Kropp, bevegelse, mat og helse I Furuheim barnehage er det gode muligheter for fysisk utfoldelse og bevegelse for alle barn. Vi har et stort og variert uteområde som innbyr til ulike bevegelsesmønstre. De grunnleggende naturlige bevegelsene som løpe, hoppe, rulle, klatre, kaste, gripe, krype m. mer kan man gjøre ute, eller inne på Spretten. Barna våre er ute stort sett hver dag. På stor avdeling er de ofte ute to ganger om dagen. Barna må få god veksling mellom aktivitet og hvile i løpet av dagen. De små har god mulighet for soving i vogner ute. De største barna på Troll, som ikke vanligvis sover, får mulighet for å hvile seg litt på sofaen, ved behov. En barnehagehverdag er travel til tider. Vi prøver å innføre hvilestund for alle nå. Kroppslig kontakt er barnas væremåte på småbarnsavdelingen, slik at fysisk utfoldelse må det også være rom for inne på en småbarnsavdeling. Barna lærer seg hygiene ved at de vasker hendene før hvert måltid, og etter dobesøk. De lærer ellers å vaske seg etter behov. Kroppsbevissthet får de gjennom at de voksne benevner de ulike kroppsdelene i en stellesituasjon og ved at barna utforsker hverandre. Vi har også noen bevegelsesanger som vi bruker for å øke kroppsbevisstheten til barna. Kroppslig mestring øker også barnets kroppsbevissthet. Fiskesprell - prosjektet som vi er med på gjør at vi tenker mer sunn mat i barnehagen, noe som vi starter med på småbarnsavdelingen. I denne alderen er barna åpne for å prøve det meste av ulike smaker. Derfor er det nettopp på småbarnsavdelingen det må jobbes grundig med å innføre sunn mat daglig. Vi opplever at barna på stor avdeling er mer kresne når det gjelder ulike smaker og nye ting. De har som oftest noen favoritt - påleggsorter. Men vi er godt i gang med innføring av sjømat og andre sunne matvarer i hverdagen her også. Kunst, kultur og kreativitet

38 I Furuheim barnehage er vi opptatt av at barna våre har det så trygt som mulig, dvs at barna føler seg frie til å uttrykke seg på ulike måter. Trygghet og frihet er en forutsetning for at kunstneriske uttrykk skal komme fram. Anerkjennende voksne gjør at barna tør å uttrykke seg på ulike måter. De kan prøve ut ulike materialer og teknikker, bruke kroppen gjennom dans, musikk og drama, og ellers kle seg ut til ulike rollefigurer. Kreativiteten oppstår der det er rom for det. Derfor er det ikke alltid lurt å ha leker som ikke utfordrer kreativiteten. Det er da snakk om ferdigleker som ikke kan brukes til mer enn en ting. Lego og lafteklossene våre er leker som skaper kreative uttrykk og kunst. Lafteklosser er også kultur, da vi ivaretar gamle teknikker, og fører lærdommen videre til neste generasjon. Bearbeiding av inntrykk kommer ut i form av barnas malerier, tegninger, plastelina-figurer, fingeravtrykk og andre uttrykk. Det er viktig for personalet å anerkjenne barnas uttrykk, gi de mestringsfølelse og ta vare på uttrykksformene. Ved å ta vare på malerier og tegninger, og henge de pent opp på veggen, styrker du barnas selvfølelse og verdi. Veggmalerier skal håndteres som ekte kunstbilder, for det er jo nettopp det barnebilder er. Personalet er tilstede for barna for å tilrettelegge og anerkjenne. Natur, miljø og teknologi I Furuheim barnehage skal vi gi barna mulighet for mange og gode naturopplevelser. Vi gir de muligheter til dette ved å ta de med på turer i nærmiljøet vårt, som består av store deler natur og dyreliv. Skogen bak barnehagen er et fint utgangspunkt for å studere planter og dyreliv. Barna må bli glad i naturen for å kunne ta vare på den og få forståelse av bærekraftig utvikling. Tinnsjøen har vi også en del turer til, i hvert fall 4-5 åringene våre. Å lære om fiskelivet der, er det også store muligheter for. Nå som vi er med i Fiskesprell prosjektet kan det være mer naturlig å undersøke Tinnsjøen mer, og være nysgjerrig sammen med barna, slik at vi kan lære litt mer om de ulike fiskeartene som lever der. Å høste av naturens skatter er en naturlig del for barnehagen. Vi plukker blåbær, sopp, rips og epler fra nærområdet vårt. Potetplukking har vi også vært med på i flere år. Da har vi samarbeidet med naboen vår. Rydding av søppel er også en naturlig del av det å ta vare på naturen. Når vi er på turer, plukker vi søppel og tar med oss til barnehagen. Målene for barna varierer etter alder. For de yngste barna vil det være nok å sanse og oppleve naturen i ulike årstider. Gleden ved å være ute i all slags vær er hovedmålet. De eldre krever litt mer kunnskap om de ulike elementene. De kan se og vise de ulike tingene i bøker, og være med på ulike gjøremål som å rake løv og koste. De eldste barna krever mer kunnskap og svar på spørsmål de lurer på. Internett blir brukt til å finne ut fakta om ting barna og de voksne lurer på. Fysikkforsøk er noe som 5 åringene interesserer seg veldig for. 5 års klubben har flere slike

39 forsøk i løpet av året. Teknikker som barna blir kjent med i hverdagen er f.eks: digitalt kamera, datamaskin, lamineringsmaskin, kopimaskin og andre tekniske hjelpemidler som vi bruker til å lette arbeidet vårt med. Personalet må være inspirerende å være sammen med i naturen. Dette skaper interesse og undring blant barna. Gode rollemodeller skaper barn som blir like begeistret som oss selv. Vi trenger også nok kunnskap, slik at vi kan fortelle barna om det de lurer på akkurat der og da.det er derfor lurt å ha med seg en bok om planter og dyrearter på skogstur, slik at man kan gi barna et svar. Barnehagen har en slik bok med plastomslag, som er beregnet på tur i all slags vær. Antall, rom og form I Furuheim barnehage ønsker vi at alle barn skal få kjennskap til tall, telling, rom og form. Derfor er det viktig at vi oppmuntrer barna til å leke med mønstre, klosser, ulike former og farger. Personalet og barna må holde avdelingen ryddig slik at barna lettere får en oversikt over formene og ser sammenhenger. Barn sorterer klosser og ting allerede på småbarnsavdelingen. Dette betyr at de trenger et visst system for så å kunne se helheten etter hvert som de blir større. Derfor må personalet være bevisst på at det å tømme ut klosser fra en boks, er nettopp for at barna er i utforskingsfasen, på småbarnsavdelingen. De trenger å lage sine egne systemer. Det er en læringssituasjon som ikke må oppfattes som at barnet ønsker å rote. Barn liker at det er ordentlig og gode systemer rundt seg, da lager vi de beste læringssituasjonene for et barn. Barna erfarer da plassering og orientering og utvikler sine evner til lokalisering. Vi bruker Spretten som et godt utgangspunkt for å lære seg matematiske begrep. Her er det former og farger og ulike størrelser. Hinderløype er populært for barn i alle aldre. Den kan legges opp med ulike vanskelighetsgrader. Viktig at den voksne er bevisst på de ulike begrepene som finnes i denne situasjonen. F.eks bruker vi mye hoppe over, krype under, hoppe ned fra, gå imellom, krype igjennom, ved siden av osv. Dette er preposisjoner i det matematiske språket. På avdeling Troll er de eldste barna opptatt av måling og målenheter. De lærer seg dette gjennom f.eks baking og matlaging. Ellers lærte de seg mye om måling etter forskingsuka i barnehagen. Krokodillen som var liten og lå i vann..bare vokste og vokste for hver dag som gikk. Barna målte den med linjal hver dag. Den hadde vokst enormt! Etter dette merket personalet at barna ble veldig opptatt av det å måle ting. Barna teller mye i hverdagen, f.eks når de dekker på til måltidene. De finner ut at det er nyttig med telling, for å få like mange kaker eller non - stop i en delingssituasjon i hvert fall. Personalet må være lyttende i hverdagen for å oppdage matematikken i barnets uttrykk gjennom lek, samtaler og hverdagsaktiviteter. Vi må være bevisst egen

40 begrepsbruk om matematiske fenomener. F.eks si sirkel i stedet for runding og kvadrat om en firkant som er et kvadrat. Vi må få barna interesserte i å lage mønstre i perleaktiviteter og andre formingsaktiviteter. Spill, tellemateriell, teknologi, klosser og leker må tilbys ofte. Vi har slike ting liggende tilgjengelig for barna, på begge avdelinger. Materiellet byttes ut med jevne mellomrom. Fysikk er en del av matematikken, og barna får lære seg om tyngdekraft, flyting, vannløselige ting og andre spennende saker. Dette er gjerne en del av 5 åringenes klubbtema. Etikk, religion og filosofi I Furuheim barnehage jobbes det med toleranse og respekt for hverandre, både i voksengruppa og i barnegruppa. Dette preger samspillet på avdelingene. Barnehagen skal vise respekt for de ulike livssyn som barna har med seg hjemmefra. Personalet må være åpne for spørsmål om liv og død, undre seg sammen med barna, og gjerne stille åpne spørsmål slik at barna kan prøve å finne svar selv. Filosofi er spennende og skaper nysgjerrige barn som undrer seg mer og mer. Personalet oppfordrer barna til å fundere over livets store spørsmål, og gi svar som gir barna mening. Viktig å fortelle barn at vi kan tro på forskjellige ting, og at vi ikke trenger å tenke like tanker. Da får du barn som viser respekt for andres ytringer og væremåter. Ved å markere samenes nasjonaldag 6. februar vil vi skape forståelse for andres tradisjoner. Da kan barna lære seg om klesdraktene, mat-tradisjoner og hvordan flagget ser ut. Kunnskap gir forståelse. Vi feirer kristne tradisjoner som jul og påske i barnehagen. Dette handler både om religion og tradisjon. Personalet må være bevisst sin rolle som forbilde. Vi må opptre slik at barna kan få støtte i sin egen identitet og respekt for hverandre. Den gyldne regel brukes i hverdagen sammen med barna. Du skal gjøre mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg Nærmiljø og samfunn I Furuheim barnehage er vi opptatt av nærmiljøet vårt. Derfor tar vi turer til sansehagen, Helsetunet, Sandviken, Øyan-området, skøytebanen, skogen og sentrum i bygda. Barna må få kunnskap om hva som finnes av institusjoner og organisasjoner rundt seg. Vi har Generasjonssang og besøk på Tinn Helsetun som fast innslag i hverdagen. Barnehagen er med i prosjektet Livsgledeforeldre. Vi bruker også Sansehagen der vi møter beboerne. Mer kunnskap om nærmiljøet, vil styrke barnas identitetsfølelse. Personalet har en viktig oppgave ved å vise rundt og bidra til at barna får stedbasert læring. Personalet bør være oppdatert og opptatt av samfunnet og vise interesse for barns bomiljø og lokalmiljøets mange muligheter.

41 I et samfunnsperspektiv er det viktig at barna får følelsen av at de kan bidra til fellesskapet og at det de gjør er av stor verdi. Barna får følelsen av at de bidrar direkte i samfunnet, f. eks ved at de plukker poteter i nærmiljøet, som er til alles glede, gleder de eldre med luciasang og slike ting. Barns medvirkning spiller også her en stor rolle. Personalet må ruste barna til å kunne bli kritiske og undrende til medienes store påvirkningskraft. Dette gjør vi ved blant annet å ikke tilby noen form for reklame i barnehagen, ikke oppmuntre til at noen klesmerker er bedre enn andre eller at disney - figurer er idolene våre. Vi må lære barna våre å bruke mediene fornuftig i hverdagen, først da er de nyttige verktøy for oss. Barn forteller ofte om reiser de har vært på med familien sin. De er stolte og fornøyde, og ønsker å formidle dette til oss voksne. Da er det viktig at vi er åpne for å lære fra de og kanskje kan vi finne ut noe mer sammen, via internett eller faktabøker. Barna får da utviklet sin forståelse om kulturelle likheter og forskjeller. Barnehagen arbeider da for et inkluderende miljø som motvirker mobbing og rasisme. I arbeidet med å lære barna om nærmiljø og samfunn er det barnets forutsetninger og alder som avgjør hva som bør være satsingsområdet fra år til år. Hovedmålene er langsiktige og tenkes nådd innen barnet går ut av barnehagen. Delmål nås kontinuerlig gjennom barnehageoppholdet fra barnet er 1-5 år. Det skal være progresjon for hvert enkelt barn gjennom disse årene. Barnehagen legger opp til en naturlig progresjon i aktiviteter som passer for barna gjennom alle år i bhg. Foreldrene har gitt innspill på dette også på sitt foreldrerådsmøte.

42 Om å føle Nasse Nøff og Ole Brumm satt i gresset og tegnet. Hvordan staves venn? spurte Nasse. Jeg trenger ikke stave det. Jeg føler det. svarte Brumm