Sak til formannskapet den 7. juni og kommunestyret den 21. juni 2017

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sak til formannskapet den 7. juni og kommunestyret den 21. juni 2017"

Transkript

1 Førsteutkast Sak til formannskapet den 7. juni og kommunestyret den 21. juni 2017 Side 1 av 16

2 Innholdsfortegnelse 1) Forord ) Visjon og hovedmål ) Bakgrunn og trender som er vektlagt i kommuneplanen ) Hovedmål I 2030 er Hamar en kunnskapsby med gode utdanningstilbud og stor utviklingskraft I 2030 er Hamar en bærekraftig kommune, hvor det er lett å leve miljøvennlig I 2030 er Hamar en kompakt og urban by ved Mjøsa I 2030 er Hamar blant landets beste kommuner for barn og ungdom I 2030 er Hamar en trygg og inkluderende kommune ) Langsiktig arealstrategi ) Vedlegg Side 2 av 16

3 1) Forord Forord skal skrives av ordfører og rådmann Momenter: Visjonen for Hamar er «Innlandets urbane hjerte». Visjonen omfatter alle deler av Hamars virksomhet. Den gir stikkordet «urbanitet», en geografisk omramming «Innlandet» og «hjerte» som både uttrykker Hamars viktighet i geografien, og at Hamar skaper emosjonelle assosiasjoner. Siden 2005 har Hamars visjon vært: Beste boområde i Innlandet. Denne visjonen innebar befolkningsvekst i form av balansert befolkningsutvikling som grunnlag for næringsutvikling. Vi har en ambisjon om en befolkningsvekst som ligger over landsgjennomsnittet, og gjerne på 1 1,5 % per år. Dette vil vi oppnå gjennom å satse på bostedkvalitet og tilflytting. Hamar kommune er en god kommune å bo i, med et gjennomgående godt tjenestetilbud. Men vi skal videre og denne kommuneplanen viser våre ambisjoner. Vi har samfunnsmessige mål: vi skal jobbe for sterkere innbyggervekst, mer boligbygging, flere private- og offentlige arbeidsplasser og mer samarbeid mellom kommune, næringsliv og høyskole/forskning. Samtidig omfatter ikke kommuneplanen alt Hamar er og arbeider med. Det er nødvendig å prioritere, derfor beskriver vi prioriterte innsatsområder for de kommende årene. Hovedmålene omtaler de områdene hvor kommunen kan gjøre en forskjell, og hvor det er viktig at Hamar skiller seg positivt fra andre kommuner når det gjelder samfunnsutvikling. Kommunen kan ikke oppnå disse målene alene. Det er i samarbeid med befolkningen, næringslivet, de frivillige organisasjonene, nabokommunene og fylket at målene kan nås. Kommunestyret har vedtatt at tre tema skal være gjennomgående i alle planer: grønt skifte folkehelse mangfold og integrering Arbeidet med kommuneplanen har vært en prosess, denne er beskrevet i eget vedlegg som legges ut på kommunens internett side.... Side 3 av 16

4 2) Visjon og hovedmål Vår visjon er: HAMAR Innlandets urbane hjerte. Hamar skal være hovedpulsen i regionen. En bærekraftig mjøsby som tør å satse på utvikling av mennesker og næringsliv. Visjonen skal være retningsgivende for kommunenes veivalg framover. På grunnlag av kommunens visjon er det fastsatt følgende fem hovedmål for Hamar: Hovedmål 1 I 2030 er Hamar en kunnskapsby med gode utdanningstilbud og stor utviklingskraft. Hovedmål 2 I 2030 er Hamar en bærekraftig kommune hvor det er lett å leve miljøvennlig. Hovedmål 3 I 2030 er Hamar en kompakt og urban by ved Mjøsa. Hovedmål 4 I 2030 er Hamar blant landets beste kommuner for barn og ungdom. Hovedmål 5 I 2030 er Hamar en trygg og inkluderende kommune. 3) Bakgrunn og trender som er vektlagt i kommuneplanen I arbeidet med kommuneplanen har formannskapet benyttet scenarioplanlegging. Der ble det lagt vekt på globale megatrender som vil ha innflytelse på Hamars framtid. Disse er her supplert med nasjonale trender som vi mener vil ha sterk betydning: 1. Den demografiske utviklingen Alderssammensetningen endres og det blir flere eldre og relativt færre i yrkesaktiv alder. 2. Miljø, ressurser og det grønne skiftet Menneskers utslipp av klimagasser anses som hovedårsaken til den globale oppvarmingen. Bærekraftige løsninger blir viktigere for alle aktører i samfunnet. 3. Kunnskap og utdannelse er en stadig viktigere komponent for å tiltrekke nye innbyggere og utvikle næringslivet. 4. Ny teknologi, digitalisering og automatisering vil prege alle aktiviteter i framtidens samfunn. 5. Polarisering av befolkningen Uavhengig av den samfunnsøkonomiske utviklingen vil sannsynligvis ikke alle innbyggere være i stand til at skape seg et tilfredsstillende liv. 6. Et komplekst og stort informasjonsomfang gjør at vi må være bedre rustet til å sortere informasjon og vurdere kilder. 7. Konkurransen mellom bykommuner i hovedstadsregionen skjerpes. Det handler i stor grad om å tilby bostedskvalitet og attraktive arbeidsplasser. 8. Urbanisering er en global trend som er klimavennlig, og som omtales som en kilde til innovasjon. 9. «Smart city»-konsepter tas i bruk innenfor trafikkavvikling (for eksempel førerløse busser), søppelhåndtering, service og informasjon, urbant hagebruk og energi. Side 4 av 16

5 4) Hovedmål 4.1. I 2030 er Hamar en kunnskapsby med gode utdanningstilbud og stor utviklingskraft Status og utfordringer Hamar er både et administrasjonssenter og et handelssenter. Kommunen har et variert næringsliv med mange arbeidsplasser innen varehandel, bygg og anlegg, finansiering og forsikring samt tjenesteyting. Hamar har sterke og internasjonalt anerkjente kompetansemiljøer som har dannet grunnlag for utvikling av næringsklynger. Det er etablert en klynge med høykompetente bedrifter knyttet til landbruk og bioøkonomi. De er ledende i landet innen reproduksjon, foredling og genbanker for husdyr, oppdrettsfisk og planter og driver omfattende forskningsaktivitet. En annen næringsklynge består av bedrifter som jobber med spill og VR-teknologi (virtual reality). Flere av disse er etablert av tidligere studenter på høgskolen. Hamar har et godt utdanningstilbud fra barnehage til om med høgskolenivået. Høgskolen i Innlandet har avdeling for lærerutdanning, naturvitenskap og deler av avdeling for anvendt økologi og landbruksfag i kommunen. Animasjon og spill er blant studietilbudene. Campus Hamar ligger i sentrum og har dermed en unik plassering i byen og bybildet. Omstruktureringen av Høgskolen i Innlandet setter studietilbudene i Hamar i spill. Dette er en trussel for Hamar som kunnskapsby. Mange aktiviteter i framtidens samfunn vil preges av ny teknologi. Derfor må alle aktører inkludert kommunen ha nødvendige digitale verktøy og innovasjonskompetanse. Hvor vil vi? Innovasjon og kompetanse skal være grunnmuren for framtidens Hamar. I dialog med innbyggere, næringsliv og forskings- og utdanningsinstitusjoner vil vi styrke innovasjonskulturen og være pådrivere for å ta i bruk - og utvikle nye og smarte løsninger. Kvalitet og nivå på utdanningstilbudet er nøkkelen til suksess. Barn, ungdom og studenter skal få kvalitetsmessig gode og allsidige muligheter for utdanning i Hamarregionen. For å skape en positiv utvikling er vi avhengige av godt samarbeid med utdanningsinstitusjonene, næringslivet og våre øvrige samarbeidspartnere. Internasjonalt samarbeid er en naturlig del av dette. Godt samarbeid mellom næringsliv og akademia er svært viktig. Vi vil arbeide aktivt for et enda bredere studietilbud og mer bevisst satsing på Hamar som studiested. Vi vil bidra til å etablere universitetsutdanning på Hamar med sterke nasjonale og internasjonale forskermiljø innenfor pedagogikk, spillutvikling og bioteknologi. Hamar skal være en næringsvennlig kommune. Vi skal sikre gode etableringsmuligheter for nye virksomheter, flere arbeidsplasser og utvikling gjennom klyngedannelser. Etablering av og utvikling av kunnskapsbedrifter og bedre handels-/tjenestetilbud er satsingsområder. For å realisere disse ambisjonene må kommunen blant annet tilby egnede og attraktive næringsarealer. Framtidens næringsliv vil først og fremst etterspørre kompetanse. Hamar kommune vil derfor jobbe for større bredde i tilbudet om høyere utdanning og bedre samsvar med næringslivets behov. Side 5 av 16

6 Samarbeid er en forutsetning for å nå målet om å være en kunnskapsby med gode utdanningstilbud og utviklingskraft. Kommuneorganisasjonen må være en god samarbeidspartner og bidra til systematisk samarbeid for å mobilisere deltakernes kunnskap, ideer og andre ressurser i løsningen av felle oppgaver og utfordringer. Delmål Universitetetsutdanning er etablert i Et nasjonalt bioøkonomisenter er etablert på Hamar. Hamar er internasjonalt anerkjent som senter for utvikling av VR-teknologi og spill. Hamar kommune er en nyskapende og samhandlende organisasjon. Satsinger Hamar kommune vil bidra til å etablere universitetetsutdanning med Hamar som et sterkt studiested legge til rette for at kunnskapsmiljøene innenfor bioøkonomi, VR-teknologi og spill videreutvikles til nasjonale sentre legge til rette for utvikling av forsknings- og kompetansemiljøer og for klyngedannelser gjennom å styrke alliansen mellom kunnskapsinstitusjonene, næringslivet og de offentlige aktørene være en god vertskommune og styrke de kvalitetene som gjør Hamar til en attraktiv studentby skape gode etableringsmuligheter for nye virksomheter og flere arbeidsplasser satse på kompetanse og anvendt kunnskap i egen organisasjon for slik å fremme endring, utvikling og innovasjon søke deltakelse i EU-prosjekter og andre internasjonale prosjekter 4.2. I 2030 er Hamar en bærekraftig kommune, hvor det er lett å leve miljøvennlig. Status og utfordringer Å løse klimautfordringene er den viktigste oppgaven og investeringen i vår tid. Utfordringen er global, og alle må bidra til å løse den. Deler av forbruket i dagens samfunn skjer på bekostning av framtidige generasjoner og det kreves omstilling til bærekraftig forbruk, gjenbruk og sirkulærøkonomi. Et grønt skifte innebærer endringer i alle deler av samfunnet. Hamar og Innlandet har gode naturgitte og kompetansemessige forutsetninger for å kunne delta aktivt i denne omstillingen. I Hamar er transport den største kilden til klimagassutslipp. Å møte klimaendringene og redusere effekten av dem krever en areal- og transportplanlegging som reduserer utslippene fra transport. For å oppnå nasjonale mål om at kollektivtransport, sykkel og gange skal dekke veksten i persontransporten, er det Sirkulær økonomi er inspirert av naturens kretsløp. Ambisjonen er at avfall ikke finnes, men ses på som en råvare. Produkter designes slik at de enkelt kan resirkuleres. Side 6 av 16

7 innført byvekstavtaler mellom staten og større bykommuner. Byer på Hamars størrelse har hittil ikke fått ta del i denne ordningen (2017). Hamar har gode forutsetninger for å bli en velfungerende sykkelby og ble i 2016 rangert som den 4. beste sykkelbyen i Norge. Sykkelandelen er likevel på kun 8 %, så det ligger et stort potensiale her, ut fra et klima-, miljø- og folkehelseperspektiv. Hamar ligger midt i et av de beste landbruksområdene i Norge, og ønsker om utbygging og vekst kommer av og til i konflikt med målet om å ta vare på dyrket mark for produksjon av mat. En av Hamars store utfordringer er å få til en helhetlig areal- og transportplanlegging og en effektiv arealutnytting innenfor byvekstgrensen, når det gjelder både bolig og næring, samtidig som vi sikrer viktige fellesskapsverdier og kvaliteter i byen. Digitalisering og automatisering endrer hvordan varer og tjenester produseres. Dette kan bidra til vekst og sysselsetting ved å skape grunnlag for nye tjenester, investeringer og innovasjon, lette tilgangen til større markeder og redusere ulempene med store avstander. En slik utvikling kan samtidig svekke jobbmulighetene for enkelte grupper, dersom det ikke skapes tilstrekkelig nye jobber på andre områder som i tjenestesektoren. Hvor vil vi? Hamar vil ta sin del av det globale ansvaret og bidra til omstilling for å oppfylle Norges internasjonale klimaforpliktelser. Vi vil skape et klimavennlig Hamarsamfunn. Hamar kommune vil innen 2030 kutte 40 % i utslippene av klimagasser sammenlignet med 2005, innenfor avfall, bygg og anlegg, transport og landbruk. Dette er i tråd med EU s klimakrav. Vi vil styre «rett virksomhet til rett sted» ved å skaffe egnede næringsarealer for nyetableringer og å legge til rette for en effektiv arealutnytting på eksisterende næringsområder. Større arbeidsplasser og besøksintensive virksomheter vil vi så langt som mulig legge i nærheten av kollektivknutepunkter. Fortetting i sentrum og i tettstedene er høyt prioritert. Vi vil sammen med staten, regionen, lokalt næringsliv, forskningsmiljøer og Hamarsamfunnet lete for å finne nye løsninger gjennom ny teknologi, produkter og tjenester. Kombinasjonen av bærekraft og digitale løsninger skal skape en plattform for Hamar, både som innlandshovedstad og som smart, grønn foregangsby. Hamar skal redusere klimagassutslipp ved å legge til rette for at klimavennlig transport blir et foretrukket alternativ. Det er viktig å stimulere til å bygge nye bygg som er energinøytrale eller produserer energi. Delmål Hamar sentrum oppfattes som «5-minuttersbyen» hvor det det foretrukne valget er å gå, sykle eller bruke kollektivtransport. Hamar har attraktive tettsteder med nærhet til hverdagsfunksjoner som nærbutikk, barnehage og skole. Hamar kommunes kjøretøy er utslippsfrie. Side 7 av 16

8 Satsinger Hamar kommune vil i samarbeid med Hedmark trafikk utvikle et attraktivt kollektivtilbud langs utvalgte kollektivlinjer, aksen mellom sentrum og Ingeberg / Gåsbu skal styrkes legge til rette for at folk velger klimavennlig transport, bidrar til et samfunn med lave utslipp prioritere utbygging og høy arealutnytting der kollektivtilbudet er godt øke andelen sykkel og gange gjennom fysisk tilrettelegging og stimuleringstiltak jobbe for byvekstavtale for hele Mjøsregionen med staten i samarbeid med fylkeskommunen stimulere utbyggere til å vurdere delingsløsninger (eks. bildeling), sambrukløsninger (shared space) og tilgang til matproduserende arealer som takhager, parsellhager etc bidra med holdnings- og handlingsskapende arbeid overfor innbyggerne med tanke på miljø og klima teste ut gratis selvkjørende døgnkontinuerlig kollektivtransport 4.3. I 2030 er Hamar en kompakt og urban by ved Mjøsa. Status og utfordringer Hamar har en beliggenhet som gir store muligheter. Vi har nærhet til Mjøsa og Hedmarksvidda, begge storslagne rekreasjonsområder. Hamar er fylkeshovedstad i Hedmark, er en del av Osloregionen med kort avstand til Gardermoen og ligger i møtet mellom Rørosbanen og Dovrebanen. Konsentrasjonen av viktige offentlige institusjoner innenfor en tett sentrumssone gir et betydelig fortrinn. Hamar har satset på byutvikling gjennom nytt kulturhus og opprusting av gater, strandområdet Koigen, torg og lekeplasser. Byutviklingen har skjedd gjennom bredt engasjement og samarbeid med private aktører, medvirkning og folkemøter. Mjøsa og Hamars naturområder er tilgjengelige for alle og gir grunnlag for aktivitet, naturopplevelse og rekreasjon. Til tross for store investeringer de siste årene er Hamar (2017) i samme situasjon som mange andre byer: Sentrum sliter med tomme lokaler i skyggen av bilbaserte kjøpesentre. Utfordringen er å finne de riktige virkemidlene for å stimulere til private og offentlige investeringer og utvikling av sentrum. Det er et potensiale i å fortette i sentrum, med flere boliger og næringsvirksomhet. Samtidig vil vi ivareta Hamars historiske bykvaliteter, grønne arealer, lys og luft og unngå belastninger med støy og forurensning. Hamar tettsted ligger innenfor et bo- og arbeidsmarked som favner om tre kommuner. Hamars arealstrategi har siden årtusenskiftet basert seg på en regional plan for samordnet miljø-, areal- og transportplanlegging i Hamarregionen (SMAT). Dette har bidratt til en kompakt byutvikling, men gitt andre utfordringer, blant annet knapphet på næringsarealer. Dobbeltspor på jernbanen skal etter planen være ferdig utbygd fram til Åkersvika i Sammen med 4-felts E6 som ferdigstilles gjennom Hamar i 2020, gir dette Hamar en sterkere posisjon og mulighet for vekst. Samtidig er det en stor utfordring å forholde seg til usikkerhet i utbygging av jernbanen gjennom byen. Hvor vil vi? Med gode bykvaliteter og gunstig beliggenhet skal Hamar være den foretrukne byen når storbyboere ser etter alternativt bo- og arbeidssted. Kommunens ambisjon er at Hamar skal utnytte sin Side 8 av 16

9 beliggenhet og videreutvikle sin rolle som regionsenter, handelssted, kulturell møteplass og arena for tjenesteyting. Kommunen vil utnytte mulighetene som utbyggingen av dobbeltspor og E6 gir. Utbyggingen vil utvide det geografiske arbeidsmarkedet og lette innpendlingen til Hamar. Kommunen vil være i forkant med å legge til rette for den utviklingen vi ønsker at de store samferdselsprosjektene skal bidra til. Regionen og Hamar trenger en ny SMAT-plan som er mer balansert enn dagens plan, og mer forpliktende for alle parter. Så lenge kommunestrukturen i regionen ligger fast, må planene (kommunenes arealplan og en eventuelt ny SMAT plan) gi Hamar anledning til å satse på variert nærings- og boligutbygging i egen kommune. Hamar skal være en urban magnet, et mangfoldig og attraktivt sentrum for alle generasjoner. Vi ønsker et sentrum med god blanding av funksjoner og folk, ulike typer næring, tjenesteyting og boliger tilpasset alle aldersgrupper. Hamars fremste «herlighetsverdi» er nærheten til Mjøsa. Vi vil utvikle mjøskontakten slik at sentrum knyttes bedre til en urban og levende sjøfront. Vi vil sikre en variasjon i boligtilbudet med både leiligheter, rekke-/kjedehus og eneboliger. Kommunen vil arbeide for at det utvikles urbane sentrumsnære leiligheter med variasjon i type og pris, hvor også barnefamilier kan finne egnede boliger og bomiljøer. Hamar skal ha et tydelig, levende og inkluderende sentrum. Vi vil skape gode rammer for å utvikle næringsvirksomhet i bykjernen, og fokusere spesielt på kunnskapsnæringer i samspill med byens øvrige liv. Det skal være interessant for utviklere å gjennomføre utbyggings- og fortettingsprosjekter i sentrum. Vi vil fylle lokalene med attraktiv virksomhet og tiltrekke oss besøkende og handlende fra et større omland. Mange tiltak må gjøres av private gårdeiere og næringsdrivende, men kommunen vil bidra med økonomiske tiltak, regulatoriske virkemidler og kommunale satsinger på flere ulike områder for å initiere og støtte opp under en positiv utvikling. Kommunen har en kommunedelplan for sentrum og en for kulturminner og kulturmiljøer som også dekkes sentrumsområdet. Disse to planene vil vi revidere med fokus på utviklingsmuligheter i Hamar sentrum. Delmål I 2030 er Hamar et attraktivt og konkurransedyktig regionalt senter i innlandet. Hamar har et levende sentrum med urban sjøfront. Hamar sentrum oppfattes som et sted der det er attraktivt å bo og å drive ulike typer næring. Store arbeidsplassintensive virksomheter ligger tett opp til kollektivknutepunkt. Satsinger Hamar kommune vil være et aktivt vertskap for regionale etableringer synliggjøre sin unike beliggenhet gjennom aktiv markedsføring Side 9 av 16

10 utnytte mulighetene som utbyggingen av dobbeltspor og E6 gir for å skape konkurransekraft overfor andre mellomstore byer i Osloregionen arbeide for at arbeidsintensive bedrifter og virksomheter etablerer seg med klimavennlig og attraktiv beliggenhet ved jernbanestasjonen / kollektivknutepunktet, eksempel på dette kan være nytt hovedsykehus stimulere utviklingen i sentrum i samarbeid med utbyggere, gårdeiere og næringsdrivende gjøre det enklere for utviklere å gjennomføre utbyggings- og fortettingsprosjekter revidere Sentrumsplanen og Kulturminneplanen være en pådriver overfor fylket og nabokommunene for å utvikle en ny SMAT-plan gi sentrum en tydeligere sammenheng til Mjøsa og utvikle den urbane sjøfronten 4.4. I 2030 er Hamar blant landets beste kommuner for barn og ungdom Status og utfordringer «Barn og unge først» har stått sentralt i kommuneplanen siden Det har vært satset på bygging og utbedring av skoler og barnehager, nytt kulturhus og steds- og byutvikling. Barnehagene, skolene og helsestasjonen skårer godt på bruker- og innbyggerundersøkelser og ligger over landsgjennomsnittet på målt kvalitet. Hamar har gode forutsetninger for å være et godt sted å vokse opp og et godt sted å bo. Trygge og gode oppvekstvilkår for barn og ungdom er en av våre viktigste oppgaver som lokalsamfunn. Foreldre, fagfolk, frivillige organisasjoner, politikere og innbyggerne er viktige bidragsytere. Frivillige organisasjoner, private aktører og kommunen har bidratt til et bredt tilbud innen idrett, kultur og andre fritidsaktiviteter. Å gi alle muligheter til å lykkes bidrar til å motvirke forskjeller i barns utgangspunkt. Dårlige levekår i oppveksten skaper forskjeller i muligheter som kan forplante seg over generasjoner. Tiltak allerede i barnehage- og barneskolealder er mest effektivt også for å hindre at folk faller utenfor arbeidslivet. Den grunnleggende kompetansen barna får i barnehagen, har stor betydning for trivsel og læringsutbytte i skolen. Barnehagen er derfor en viktig første del i utdanningsløpet. Barnehager av god kvalitet er viktig for utvikling av god psykisk helse, trivsel og mestring senere i livet og kan på den måten bidra til å gi barn likere muligheter. Hamar har utfordringer med en høy andel eneforsørgere og en høy andel barn som vokser opp i lavinntektsfamilier. Barnefattigdom kommer ikke først og fremst til syne som materiell nød, men som manglende deltakelse på sosiale arenaer. Økende mangfold i befolkningen gjør at vi har får et multikulturelt samfunn med behov for videreutvikling av aktivitets- og tjenestetilbudet, slik at det er inkluderende og tilpasset barn og unges behov. I kommuneorganisasjonens virksomhet er det lagt til rette for barn og unges medvirkning blant annet gjennom ungdomsrådet. Hvor vil vi? Hamar skal være et godt sted å vokse opp. En god oppvekst legger grunnlaget for trygge voksenpersoner som lever selvstendige og aktive liv. Side 10 av 16

11 Hamar satser på utvikling av kvalitetsbarnehager. Samarbeidet mellom barnehagen og foreldrene har stor betydning for barnets utvikling. Utvikling av kvalitetsbarnehager skal bidra til at alle barn får leke og lære i et inkluderende fellesskap. Innholdet skal være variert og tilpasset det enkelte barns alder og forutsetninger. Hamarskolen skal preges av et positivt og aktivt læringsfellesskap der elevene blir møtt med forventinger, og der det systematisk legges til rette slik at alle får mulighet til å realisere læringspotensialet sitt. Et bredt kompetansebegrep ligger til grunn. I tillegg til fagspesifikk kompetanse omfatter det kompetanse i å lære, utforske, skape, kommunisere, samhandle og delta. Læringsutbytte er summen av mange faktorer i og utenfor skolen. Kultur og fritidstilbud øker gevinsten både for læring og livskvalitet. Foreldrenes positive holdninger til skolen og interesse for elevenes arbeid er viktig. Skolen skal legge til rette for et godt foreldresamarbeid. Vi vil legge vekt på gode overganger i hele utdanningsløpet. Tjenester tilpasset barnas og ungdommenes behov er en del av kommuneorganisasjonens bidrag til å redusere frafall i videregående skole. Kommunen vil, sammen med fylkeskommunen og næringslivet, legge til rette for fleksible utdanningsløp med gode lærlingordninger. Barn og unge skal føle seg trygge i Hamar. Boområder og bomiljøer skal utformes for å støtte opp om trygge og gode oppvekstsvilkår. Vi skal tilby et bredt tilbud innen idrett, kultur og andre fritidsaktiviteter både for organisert og ikke-organisert ungdom. Barn og unges medvirkning skal fortsatt være et satsingsområde for å utvikle aktiviteter, tjenester og fysiske omgivelser. Vi vil legge til rette for at de deltar i planleggingen. Delmål Barn og unge har kunnskap og erfaring slik at de mestrer livet praktisk, sosialt og personlig. I Hamar tilbys gode utdanningsløp for alle fra barnehage til og med videregående skole. Bomiljøene i kommunen er tilrettelagt for aktivitet og lek med gode møteplasser for barn, ungdom og voksne. Kommunen legger til rette for barn og unges medvirkning i alle utviklings- og planprosesser som berører deres interesser. Satsinger Hamar kommune vil tilby kvalitetsbarnehager for alle barn gi alle elever god kunnskap og gode ferdigheter i basisfag gi tilpasset opplæring og økt læringsutbytte for alle elever benytte systematiske metoder for å avdekke behov og styrke den enkeltes mestring faglig, sosialt og personlig bygge kompetanse og ta i bruk metoder for barn og unges medvirkning, bl.a. gjennom aktiv bruk av ungdomsrådet som medvirkningsarena gi alle barn og unge mulighet til å delta i fritidsaktiviteter og arrangementer gjennomføre utbygging av et boligområde som pilotprosjekt for gode oppvekstvilkår prøve spillteknologiske verktøy for å fremme barn og unges deltakelse i fysisk planlegging Side 11 av 16

12 4.5. I 2030 er Hamar en trygg og inkluderende kommune Status og utfordringer «Hamar skal være sentrum for det mest attraktive boområdet i Innlandet» har vært Hamars visjon siden Det betyr at vi som bor her trives, engasjerer oss og utvikler tilhørighet og tillit til hverandre og lokalsamfunnet. Hamar er en av landets beste kultur- og idrettskommuner. Telemarksforskings kultur- og idrettsindekser viser at Hamar har et bredt tilbud, et høyt aktivitetsnivå og har godt utbygde anlegg. Innbyggermedvirkning har vært et satsingsområde for å styrke demokratiet, utvikle gode løsninger og mobilisere til deltakelse. Samfunnet er i rask endring og blir samtidig mer individualisert. Derfor er det viktig med fellesarenaer hvor vi møtes og deler opplevelser på tvers av kjønn, alder og sosial bakgrunn. Innflytting har sikret befolkningsveksten i Hamar. Høy mobilitet kan imidlertid bety innbyggere med svakere nettverk og tilhørighet. De siste 10 år har innvandring (tilflytting av EU/EØS-borgere, arbeidsinnvandrere og flyktninger) gjort Hamar til en mer flerkulturell kommune. Andelen innbyggere med innvandrerbakgrunn er økende, men er likevel lavere enn landssnittet. De fleste med innvandrerbakgrunn har gode levekår, men studier viser at innvandrere fra lav- og middelinntektsland er overrepresentert blant de som møter levekårsutfordringer. Hamar har en befolkningssammensetning med høyere andel eldre og lavere andel yngre enn landsgjennomsnittet. Framskrivninger av folketallsutviklingen viser at stigende levealder og fødselsunderskudd vil føre til høyere gjennomsnittsalder. Det blir flere pensjonister pr. yrkesaktiv (økt forsørgerbyrde). De forventede befolkningsendringene innebærer både muligheter og utfordringer. Eldre er i dag friskere og sprekere enn før og kan bidra i lokalsamfunnet som frivillige og i sosiale fellesskap. Befolkningsendringene utfordrer samtidig kapasiteten, innretningen og kvaliteten på helse- og velferdstjenestene. Det økende antallet eldre gir flere med kroniske lidelser og følgetilstander av tidligere sykdom og skade. En velfungerende offentlig sektor er et fundament i den norske velferdsstaten. Framtidens samfunn vil preges av ny teknologi (digitalisering og automatisering). Den teknologiske utviklingen legger til rette for at den enkelte i større grad kan ta ansvar for eget liv innenfor en trygg ramme. På den annen side er det også usikkerhet knyttet til konsekvensene av ny teknologi for samfunnsutviklingen og arbeidslivet. Risiko- og sårbarhetsvurderinger knyttet til naturhendelser, store ulykker og terror ligger til grunn for økt satsing på arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap nasjonalt og lokalt. Kommunen har en særlig rolle ved forebygging, beredskap- og krisehåndtering og skal ha oversikten over beredskapsstatus. For Hamar er flomhendelser knyttet til styrtnedbør en særlig økende utfordring. Side 12 av 16

13 Hvor vil vi? Hamar skal fortsatt oppleves som et godt og attraktivt sted å bo. Vi vil skape et godt lokalsamfunn gjennom medvirkning og samarbeid med innbyggere, frivilligheten og næringslivet. Vi vil skape gode kulturopplevelser. Frivilligheten bidrar gjennom sine fellesskap og aktiviteter til deltakelse og trivsel. Idretten er en viktig fellesarena for mange. Hamar skal fortsatt være et senter for nyskapning og utvikling for frivillighet, kultur og idrett i Innlandet. Menneskene skal være utgangspunkter for vår planlegging og utvikling av lokalsamfunnet. Fysiske omgivelser skal utformes med møteplasser som inspirerer mennesker til å være aktive. Universell utforming er et viktig virkemiddel for å gi alle like muligheter til å delta. Våre boområder skal gi nærhet og tilgjengelighet til naturopplevelser. Det er økende barnefattigdom både på landsbasis og i Hamar fordi velstandsveksten ikke når fram til alle. Vi vil redusere forskjellene. Små forskjeller er en del av grunnlaget for at den den enkelte kan føle trygghet og fellesskap. Små forskjeller bidrar til et samfunn hvor innbyggerne har tillit til hverandre og til fellesskapsløsningene. Arbeid fremmer inkludering og tilhørighet, og er samtidig det viktigste virkemiddelet for å redusere forekomsten av lavinntektshusholdninger. Tiltak for å få flere i arbeid slik at de kan greie seg selv og ikke er avhengige av offentlige hjelpeordninger, kan ha stor effekt på den enkeltes mestring og helse. Inkludering og tilhørighet er en forutsetning for at innbyggerne skal kunne mestre samfunnets grunnleggende arenaer i hjem, skole, arbeid og fritid. Innovasjon i kommunens tjenestetilbud er nødvendig for at kommuneorganisasjonens virksomhet skal være bærekraftig inn i framtiden. Digitalisering og bruk av ny teknologi skal være en del av tjenesteutviklingen. Utviklingsarbeid skal organiseres med deltakelse fra innbyggere, brukere av kommunens tjenester og andre potensielle samarbeidspartnere. Gjennom god ivaretakelse av samfunnssikkerhet og beredskap vil vi skap en trygg kommune for våre innbyggere. Delmål Hamar har lokalsamfunn der folk føler tilhørighet og deltar som aktive innbyggere. Innbyggerne er trygge på at kommunens tjenester fungerer og er tilgjengelige når de har behov for dem. Universell utforming og tilgjengelighet for alle kjennetegner alle løsninger i kommunen både fysiske løsninger, digitale løsninger og kommunikasjonsløsninger. Satsinger Hamar kommune vil arbeide for tilhørighet og deltakelse i samarbeid med innbyggerne, frivilligheten og næringslivet utvikle våre fysiske møteplasser til å fremme tilhørighet, varme, liv og røre legge systematisk til rette for innbyggermedvirkning og samarbeid med andre aktører være en av landets beste kultur- og idrettskommuner stimulere frivilligheten og deres bidrag til meningsfulle liv i lokalsamfunnet arbeide med innovasjon og tjenesteutvikling i kommunal virksomhet Side 13 av 16

14 stille krav til universell utforming og tilgjengelighet i alle anbudskonkurranser som gjelder fysiske, digitale og kommunikasjonsrettede løsninger sørge for gode systemer og kompetanse innenfor samfunnssikkerhet og beredskap, slik at innbyggerne kjenner trygghet for liv, helse og eiendom Virkemidler for å nå hovedmålene Kommuneplanen er et overordnet styringsinstrument og gir rammer for kommunens planer og tiltak. Denne samfunnsdelen beskriver langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet og for kommuneorganisasjonen. Kommuneorganisasjonen er det viktigste virkemidlet kommunen har for å nå hovedmålene. Et velutviklet tjenestetilbud basert på brukernes behov vil være et resultat av kommunens evne til å identifisere behov og tilpasse ressursinnsatsen. Vi ser behov for samhandling på tvers av fag- og virksomhetsområder og en felles faglig profil på tvers av fagprofesjoner. Kommuneplanen skal (ifølge loven) ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer. I Hamar er dette handlings- og økonomiplanen. 5) Langsiktig arealstrategi Arealstrategien er bindeleddet mellom samfunnsdelen og arealdelen. Den skal angi hovedprinsipper for kommunens langsiktige arealbruk og gi føringer for kommuneplanens arealdel. Det er kommuneplanens arealdel som fastsetter arealbruken med juridisk bindende virkning. Utfra hovedmålene i samfunnsdelen er den langsiktige arealstrategien delt inn i fire temaområder: en bærekraftig kommune miljømessig, sosialt og økonomisk kommunen som attraktivt senter for boligbygging og næringsvirksomhet attraktive tettsteder med nærhet til det nødvendige Mjøsa og Hamars naturområder Kommuneplanens samfunnsdel med langsiktig arealstrategi innebærer en del verdivalg og avveiing av motstridende hensyn. Som vi har beskrevet, ønsker Hamar å utvikle kommunen og byen for at vi som bor her skal ha det godt, og for at vi skal tiltrekke oss nye innbyggere og nye arbeidsplasser. Å skape liv i sentrum gjøres best gjennom å tilrettelegge for at flest mulig kan bo og jobbe i sentrum. For å få til dette kreves det en revidering av sentrumsplanen som legger til rette for at det kan bygges boliger og arbeidsplasser i sentrum til en pris som folk er villig til å betale. Skal vi få til det må vi på nytt se på hva som skaper gode bo- og arbeidsmiljø, og revidere kravene slik at byen kan fortettes og utvikles videre. Sentrale spørsmål vil da være krav til uteoppholdsplasser, parkering, søppelhåndtering, varelevering, byggehøyder, bevaring og reguleringsformål både horisontalt og vertikalt. Det for eksempel aktuelt å se på hvordan kommunen kan ta et større ansvar for å tilrettelegge for felles godt miljø på en måte som belaster den enkelte bolig og næringsdrivende mindre. Side 14 av 16

15 Følgende skal være styrende for kommunens prioritering: prioritere kollektivtransport, gående og syklende legge til rette for sambruk og deleordninger utnytte eksisterende infrastruktur (veg, vann og avløp) utnytte arealene effektivt styrke de offentlige byrommene som møtested og arena for folkeliv sikre nær-rekreasjonsarealer og grønne ferdselsårer sikre god kontakt med Mjøsa og beholde og forsterke siktelinjer til Mjøsa revidere sentrumsplanen med sikte på bedre arealutnyttelse for ombygging og utbygging av bygårder legge til rette for boligfortetting og omformende grep i sentrum begrense krav til parkering ved utbyggingsprosjekter begrense krav til minste uteoppholdsarealer (MUA) jordvern vil bli vurdert mot omdisponering der det gir positiv samfunnsnytte bygningsvern og byggehøyder vil bli vurdert mot behovet for at det skal være attraktivt å utvikle sentrum En bærekraftig kommune miljømessig, sosialt og økonomisk Hvor vil vi? Legge til rette for knutepunktutvikling med høy utnytting ved stasjonen og god sammenheng mellom stasjon og sentrum. Legge til rette for varierte og blandede funksjoner i sentrum, med flere arbeidsplasser og boliger, og gode offentlige byrom som sosiale møtesteder og arena for folkeliv. Gjøre det attraktivt for utbyggere å fortette og bygge ut i sentrum. Planlegge for nærhet slik at nye boområder og arbeidsplasser baseres på gang- /sykkelavstand for daglige gjøremål eller kan betjenes med kollektivtransport. Legge til rette for bydelssentre med dagligvarer, skole, barnehage og enkelte servicefunksjoner for å dekke hverdagsbehovet i nærmiljøet uten bruk av bil. Sikre og legge til rette for nær-rekreasjonsarealer og grønne ferdselsårer. Oppmuntre til og legge til rette for innovasjon og grønn omstilling i utbyggingsprosjekter. Kommunen som attraktivt senter for boligbygging og næringsvirksomhet Hvor vil vi? Legge til rette for en utbygging av minst nye boenheter per år for å nå målet om en befolkningsvekst på 1-1,5 % per år. o til enhver tid ha godkjente arealer for utbygging/etablering og være gode på å synliggjøre hva kommunen har av arealreserver og fortettingsmuligheter. o Legge til rette for boligfortetting og omformende grep i sentrum og i nærmere definerte fortettings- og/eller transformasjonsområder. o Legge til rette for mangfold i boligtilbudet, i type boliger og prisklasse. o Prioritere utbyggingsområder hvor eksisterende infrastruktur kan utnyttes, og stimulere til dette økonomisk. o Sikre gode felles uteoppholdsarealer for lek og rekreasjon, møteplasser, universell utforming og god arkitektur i alle nye boligprosjekter. Sikre framtidige utbyggingsarealer for skoler og andre servicefunksjoner med bakgrunn i planer for boligutbygging. Sikre arealer for hovedsykehus og assosierte næringsvirksomheter med gode forutsetninger for tilgjengelighet, klimavennlige arbeidsreiser og i gang-/sykkelavstand til attraktivt urbant bomiljø. Sikre arealer for ulike former for næringsvirksomhet og gjøre det attraktivt og enkelt å etablere næring i Hamar kommune. Side 15 av 16

16 Ha en strategi for lokalisering av virksomheter etter ABC-prinsippet, med mål om å oppnå effektiv arealutnytting, begrenset transport og et positivt samspill mellom virksomhetene. Legge til rette for at industri/lagerarealer innenfor byvekstgrensen kan transformeres og tas i bruk til boligformål eller annen bymessig virksomhet/bebyggelse. Attraktive tettsteder med nærhet til det nødvendige Hvor vil vi? Legge til rette for utbygging i tilknytning til de etablerte grendene Ridabu, Hjellum, Ilseng, Ingeberg og Slemsrud og der kollektivaksene og eksisterende infrastruktur kan utnyttes. Styrke grendesentrene med servicefunksjoner der lokalsamfunnet er målgruppe. Ha en restriktiv holdning til spredt boligbygging. Mjøsa og Hamars naturområder Hvor vil vi? Bidra til at det bynære kulturlandskapet kan tilrettelegges og utvikles for opplevelser, friluftsliv og matproduksjon. Vurdere omdisponering av dyrket mark der det gir positiv samfunnsnytte og/eller positivt klimaregnskap totalt. Vurdere å stille krav om nydyrking der jordbruksareal omdisponeres. Sikre god tilgang til Mjøsa, Flagstadelva og Svartelva gjennom tilrettelagte turstier og attraktive tilgjengelige arealer. Utvikle Hamars urbane strandsone med nye målpunkter og kvaliteter, styrke forbindelsene mellom sentrum og Mjøsa og beholde og forsterke siktelinjer til Mjøsa («Mjøsgløtt»). Ta vare på Furuberget og Frøbergsberget som Hamars nære bymark, og vurdere moderat utbygging i Klukhagan. Sørge for at grønne arealer i byen og tettstedene sikres og planlegges i sammenheng med lokal overvannshåndtering og klimatilpasning (blågrønt fokus). Ta vare på viktige kulturminner, historisk identitet og biologisk mangfold. Legge til rette for hytte- og reiselivsutbygging i områder hvor det er forenelig med allmennhetens friluftslivsinteresser og naturverdier, og samarbeide med Vang Allmenning og nabokommunene om langsiktig planlegging og forvaltning av fjellområdene. 6) Vedlegg Følgende vedlegg vil være tilgjengelige i nettversjonen: Hva er en kommuneplan? Fakta om kommunen, kommuneplan prosess, rammebetingelser o Hamar fakta og introduksjon o Kommunens satsinger gjennom ulike roller o Innbyggermedvirkning Scenarioprosess o Megatrendene o Must-win-battles Nasjonale føringer og forventninger Overgangen fra kommuneplanen til handlings- og økonomiplanen. Side 16 av 16

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2014-2030 Barn og unge har også en formening om hvordan Midtre Gauldal skal utvikle seg og se ut i framtida. Tegningene i dette heftet er bidrag til en konkurranse

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

Hva er god planlegging?

Hva er god planlegging? Hva er god planlegging? Tim Moseng Mo i Rana 22. april 2013 Foto: Bjørn Erik Olsen Temaer Kommuneplanlegging Planstatus for Indre Helgeland Planstrategi og kommuneplan Kommuneplanens samfunnsdel Lokal

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Regional planstrategi for Hedmark

Regional planstrategi for Hedmark Regional planstrategi for Hedmark 2016-2020 Mandag 14. mars, Møte i regionalt partnerskap, Tynset Per-Gunnar Sveen Fylkesrådsleder Hedmark fylkeskommune Regional planstrategi Regional planmyndighet skal

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål NEDRE EIKER KOMMUNE Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018 SAMFUNNSDEL Mål Samfunnsutvikling Saksbehandler: Anette Bastnes Direkte tlf.: 32 23 26 23 Dato: 26.01.2007 L.nr. 2074/2007

Detaljer

OVERORDNET STRATEGI. Kunnskap framtid verdiskapning

OVERORDNET STRATEGI. Kunnskap framtid verdiskapning OVERORDNET STRATEGI Kunnskap framtid verdiskapning Visjon Førstevalget for forskning og kunnskapsbasert næringsliv. Formål Kunnskapsbyen Lillestrøm (KL) skal være en pådriver og utvikler for bedring av

Detaljer

Kommuneplan for Vadsø

Kommuneplan for Vadsø Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste

Detaljer

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Saknr. 14/11941-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir følgende høringsinnspill til kommuneplanens samfunnsdel:

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Byplankontoret 22.08.2012 Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Foto: Carl-Erik Eriksson wwwwww www.trondheim.kommune.no/arealdel Utfordringen: 40.000 nye innbyggere Pir II arkitekter Utbyggingsareal

Detaljer

FYLKESTINGPROGRAMMET 2015-2019 VESTFOLD ARBEIDERPARTI

FYLKESTINGPROGRAMMET 2015-2019 VESTFOLD ARBEIDERPARTI FYLKESTINGPROGRAMMET 2015-2019 VESTFOLD ARBEIDERPARTI Vestfold Arbeiderparti - Fylkestingsprogram 2015-2019 Vestfold Arbeiderparti vil gå i spissen for å skape et nytt Vestfold med egen, bærekraftig vekst

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER Rennebu et godt sted å være! Vedtak i kommunestyret sak 24/13 den 20.6.2013 om høring og offentlig ettersyn i perioden 24.6.2013 13.9.2013

Detaljer

Bolig og folkehelse. Kunnskapingsmøte desember 2015

Bolig og folkehelse. Kunnskapingsmøte desember 2015 Bolig og folkehelse Kunnskapingsmøte desember 2015 Statlig strategi - Bolig for velferd Kommunal - og moderniseringsdepartementet Arbeids - og sosial departementet Helse - og omsorgsdepartementet Justis

Detaljer

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7 Pr. juni 2005 Sel kommune INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 VISJON OG HOVEDMÅL... 4 VISJON... 4 HOVEDMÅL... 4 HOVEDUTFORDRINGER... 5 1. VIDEREUTVIKLE OTTA SOM BY, KOMMUNE- OG REGIONSENTER... 5 Mål - Næringsutvikling...

Detaljer

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Basert på rapporter fra Østlandsforskning (2003,2005,2009), Telemarkforskning (2011,2012,2013) og Norsk institutt for by og regionsforskning (2000, 2011)

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2015-2030 - 1.GANGS BEHANDLING

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2015-2030 - 1.GANGS BEHANDLING KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2015-2030 - 1.GANGS BEHANDLING Samlet Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår 27/15 04.03.2015 Utvalg for teknikk og miljø 85/15 05.03.2015 Formannskapet

Detaljer

Boligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn

Boligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn Boligens plass i arealplanleggingen boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn Husbanken skal blant annet jobbe for At kommunene har eierskap til sine boligpolitiske utfordringer Helhetlig boligpolitisk planlegging

Detaljer

Folkemøte på Nordkisa

Folkemøte på Nordkisa Folkemøte på Nordkisa Ullensaker kommune Harald Espelund Johan Weydahl og Anita Veie En god fremtid i en kommune i endring Flyplassen er porten til verden. Flyplassen er porten til verden. Den gir muligheter

Detaljer

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? NES KOMMUNE Samfunnsutvikling og kultur HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? INFORMASJON OM ÅPENT DIALOGMØTE Mandag 4. februar kl. 19.00-22.00 på rådhuset I forbindelse med revisjon av kommuneplanens

Detaljer

Koblingen folkehelse planlegging

Koblingen folkehelse planlegging Koblingen folkehelse planlegging Helhet folkehelselov - kommuneplan Lovgrunnlag Kommunens planprosesser Kunnskapsgrunnlaget og planlegging Eksempler fra oversikt i Oppland Wibeke Børresen Gropen Oppland

Detaljer

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012 Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet Formannskapets behandling 6. mars 2012 Rollefordeling Administrasjon - Politikk Administrasjonen Beskriver utviklingstrekk og utfordringer Politisk prosess

Detaljer

Program Mulighetenes Oppland

Program Mulighetenes Oppland Program 10:00-10:30 10:30-11:00 11:00-11:30 11:30-12:15 12:15-12:45 12:45-14:00 PlanOppland Regional planstrategi/fylkesstatistikk Kommunal planstrategi, Gausdal kommune Lunsj Kommunal planstrategi Nord-Aurdal

Detaljer

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret SKAUN KOMMUNE AKTIV ATTRAKTIV Kommuneplanens samfunnsdel 2013 2024 vedtatt i kommunestyret 14.02.13 Forord Skaun kommune ligger sentralt plassert i Trondheimsregionen mellom storbyen Trondheim og kommunene

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Oppsummering fra gruppeoppgaver fra ideverkstedet den 29.01.14 om langsiktige areal- og transportløsninger Lillehammer

Oppsummering fra gruppeoppgaver fra ideverkstedet den 29.01.14 om langsiktige areal- og transportløsninger Lillehammer Oppsummering fra gruppeoppgaver fra ideverkstedet den 29.01.14 om langsiktige areal- og transportløsninger Lillehammer Viktige drivkrefter SSB-prognoseplanlegging Arbeidsmarkedet, attraktive arbeidsplasser,

Detaljer

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT RINGSAKER KOMMUNE HAMAR KOMMUNE OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT 1. Bakgrunn Målsetting Utredningen skal i utgangspunktet gi grunnlag for

Detaljer

Arild Øien, planlegger. Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår. - gjennom planlegging

Arild Øien, planlegger. Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår. - gjennom planlegging Arild Øien, planlegger Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår - gjennom planlegging 1 2 OSLO SKI NESODDEN 3 Oppegård kommune 37 km 2 25 000 innbyggere Urbanisering Fortetting langs

Detaljer

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Innledning Handlingsprogrammet er basert på Sarpsborg kommunes samfunnsplan. Samfunnsplanens kapittel om verdiskaping beskriver forutsetninger

Detaljer

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak Nord-Aurdal kommune Utvalgssak JournalID: 16/428 Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksbehandler Formannskapet 28.01.2016 001/16 KAMKAT Formannskapet 07.04.2016 006/16 KAMKAT Kommunestyret 18.04.2016 024/16

Detaljer

Velkommen til Oppland

Velkommen til Oppland Velkommen til Oppland Fylkesordfører Gro Lundby Fakta Areal: Ca 25 000 km 2 25% verna, 80% over 600 moh Innbyggere: ca 187 000 Kommuner: 26 Regioner: 6 Hadeland, Gjøvik, Lillehammer, Valdres, Midt-Gudbrandsdal,

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG 2.05.06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNE VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Forprosjekt for RRB og E16, møte 5.11.2015

ULLENSAKER KOMMUNE VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Forprosjekt for RRB og E16, møte 5.11.2015 VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER Forprosjekt for RRB og E16, møte 5.11.2015 Kommuneplanens arealdel 2015-2030 Vedtatt av kommunestyret 07.09.2015 Ullensaker i 2015 Ca. 34.000 innbyggere og i sterk vekst

Detaljer

Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen

Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen Forholdet mellom miljø- og klimautfordringer, regional utvikling og planlegging Rådgiver Knut H. Ramtvedt, Østfold fylkeskommune Forvaltningsreformen

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Ole Bernt Skarstein Dato 19.10.12 Ofoten Foto: Bjørn Erik Olsen Kort om prosessen Oppstart des. 2011 Oppstartsseminar februar 2012 Reg. planseminar marsmai 2012 Høring 24.10-12.12.12

Detaljer

ARBEID MED INTENSJONSAVTALE

ARBEID MED INTENSJONSAVTALE ARBEID MED INTENSJONSAVTALE Det tas sikte på å lage en så kortfattet og lettlest intensjonsavtale som mulig (5-10 sider). Dokumentet må samtidig være så vidt konkret at innbyggere og politikere får et

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

Ringsaker Senterparti VALGPROGRAM

Ringsaker Senterparti VALGPROGRAM Ringsaker Senterparti VALGPROGRAM 2011-2015 RINGSAKER SENTERPARTIS VALGPROGRAM Senterpartiets politikk bygger på Frihet for enkeltmennesket, med ansvar for seg sjøl og fellesskapet, der hjem og familie

Detaljer

nærmiljøet - to sider av samme sak

nærmiljøet - to sider av samme sak Stedsutvikling og friluftsliv i nærmiljøet - to sider av samme sak Seniorrådgiver Terje Kaldager Miljøverndepartementet Værnes 1.12.2011 Hva dere skal innom Litt om stedsutvikling Litt om friluftsliv Litt

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 15/1829-21 Arknr.: H41 &40 Saksbehandler: Ingvild Belck-Olsen BEHANDLING: SAKNR. DATO Eldrerådet 4/16 08.02.2016 Rådet for likestilling av funksjonshemmede 4/16 08.02.2016

Detaljer

Samfunnsplan Porsanger kommune 5. juni 2014

Samfunnsplan Porsanger kommune 5. juni 2014 Arbeidsutkast Samfunnsplan Porsanger kommune 5. juni 2014 Hensikt Samfunnsplanen skal utarbeides som en overordnet strategisk plan for samfunnsutvikling i Porsanger kommune Skal dekke 2014-2026 Sluttsituasjon

Detaljer

Strategisk næringsplan Elverum kommune. Grovt utkast pr. 27. februar 2014

Strategisk næringsplan Elverum kommune. Grovt utkast pr. 27. februar 2014 Strategisk næringsplan Elverum kommune Grovt utkast pr. 27. februar 2014 Hva er status? Vi gjennomførte et halvdags innspillsseminar 21.januar med 40 deltakere fra næringslivet. Prosessleder Inger Karin

Detaljer

Froland Sosialistiske Venstreparti Program 2015-2019

Froland Sosialistiske Venstreparti Program 2015-2019 Froland Sosialistiske Venstreparti Program 2015-2019 Froland SV skal være en sterk pådriver for politisk samfunnsendring og arbeider langsiktig for et sosialistisk folkestyre. Vi ønsker et samfunn som

Detaljer

Nasjonale forventninger til kommunal

Nasjonale forventninger til kommunal Nasjonale forventninger til kommunal planlegging Samfunnsplanlegging etter plan- og bygningsloven Gardermoen 7. 8- september 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Nytt krav

Detaljer

Lørenskog Senterparti Program for valgperioden 2015-2019

Lørenskog Senterparti Program for valgperioden 2015-2019 Lørenskog Senterparti Program for valgperioden 2015-2019 Et aktivt og inkluderende lokalsamfunn gir trygghet og trivsel, og mulighet for et godt liv for den enkelte. Lørenskog er en flott kommune å bo

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

Program for Risør Arbeiderparti 2015-2019

Program for Risør Arbeiderparti 2015-2019 Program for Risør Arbeiderparti 2015-2019 Sterke fellesskap og solidaritet med hverandre skaper et godt lokalsamfunn. Det omfatter både rettigheter og plikter. Grunnleggende verdier like muligheter Arbeiderpartiet

Detaljer

Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt. Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober

Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt. Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober Pilotprosjekt Helse i plan Kommunene Malvik, Melhus, Tydal, Orkdal og Trondheim Mål for innlegget Omtale

Detaljer

Stjørdal Venstres Program for perioden 2015-2019

Stjørdal Venstres Program for perioden 2015-2019 Stjørdal Venstres Program for perioden 2015-2019 Skoler Skolen skal gi våre unge det beste utgangspunktet i livet. Det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å satse på barn og unge. Skolen er samfunnets viktigste

Detaljer

Vi har en plan Gjennom medvirkning

Vi har en plan Gjennom medvirkning Vi har en plan Gjennom medvirkning Utfordringer Harstad har 23.423 innbyggere 1.1.2011. Befolkningsstatistikken viser at fra 2006 til 2010 har Harstad tapt 319 innbyggere mellom 20-44 år, 220 av disse

Detaljer

Valgprogram Felleslista for Ringvassøy, Reinøy og Rebbenesøy perioden 2015 2019.

Valgprogram Felleslista for Ringvassøy, Reinøy og Rebbenesøy perioden 2015 2019. Valgprogram Felleslista for Ringvassøy, Reinøy og Rebbenesøy perioden 2015 2019. Demografiske utfordringer Natur- og friluftskommune Befolkningsutvikling Kjære Karlsøyvelger! Det er spennende år foran

Detaljer

Mange planer de henger sammen

Mange planer de henger sammen Hva skjer i Skien? Mange planer de henger sammen Areal og transportplan for Grenland Bypakke Kommuneplanens arealdel Kommunedelplan for sentrum kommunen Skien 20202 ATP Grenland kommunenes arealdeler:

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Kommuneplanens samfunnsdel Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Bygge regionens gjennomføringskraft Mosseregionen mest attraktiv ved Oslofjorden www.mosseregionen.no 2 TEMA Dokumentet

Detaljer

Kommunedelplan kultur

Kommunedelplan kultur Kommunedelplan kultur Presentasjon av utfordringer og målbilde i enhetsledermøte 23. mai 2014. Kommunedelplan kultur En annen måte å jobbe på: Mer kunnskapsbasert i tråd med intensjoner i alt plan- og

Detaljer

Utkast til Kommuneplanens samfunnsdel. for Tolga kommune 2015 2027

Utkast til Kommuneplanens samfunnsdel. for Tolga kommune 2015 2027 Utkast til Kommuneplanens samfunnsdel for Tolga kommune 2015 2027 Utkast til kommuneplanens samfunnsdel 2015 2017 Side 1 Utkast til kommuneplanens samfunnsdel 2014 2026. Innholdsfortegnelse: Forord Innholdsfortegnelse

Detaljer

Samfunnsdel 2014-2024

Samfunnsdel 2014-2024 GRATANGEN KOMMUNE PLANPROGRAM Kommuneplanens Samfunnsdel 2014-2024 1 2 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formålet med planprogram..... 3 1.3 Rammeverk for kommuneplanen... 4 2. STATUS OG UTFORDRINGER...

Detaljer

VEDLEGG. Forslag til ny kommuneplan Kommunedelplan Tidlig innsats - for bedre levekår 2023

VEDLEGG. Forslag til ny kommuneplan Kommunedelplan Tidlig innsats - for bedre levekår 2023 VEDLEGG Forslag til ny kommuneplan Kommunedelplan Tidlig innsats - for bedre levekår 2023 2 Vedlegg: Prosessinnspill til satsningsområder, strategi og mulige tiltak. Satsningsområde : LIKE MULIGHETER STRATEGI

Detaljer

Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling

Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling I korte trekk Antall innbyggere ca 13800 Areal 74 km 2 Strandlinje 34 km Tettsteder Ekholt, Øreåsen og Halmstad Sentral beliggenhet Perfekt for deg som ønsker

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe!

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Programutkast perioden 2011-2015 Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Tysvær Høyre sitt mål: Vi vil bygge samfunnet nedenfra og opp og være en pådriver for et godt, sterkt og levende lokalsamfunn.

Detaljer

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Planprogrammet for kommuneplanen Kommuneplanen baseres på ATP (helhetlig arealog transportplanlegging) Grønne Asker - friluftsliv, landbruk, natur og landskap Vedtatt

Detaljer

Terje Bostad - tidligere boligdirektør og rådgiver i SiT Styreleder i Boligstiftelsen for trygdeboliger, Trondheim kommune

Terje Bostad - tidligere boligdirektør og rådgiver i SiT Styreleder i Boligstiftelsen for trygdeboliger, Trondheim kommune Campus- og byutvikling i Trondheim blir tilstrekkelige arealer til et variert boligtilbud ivaretatt? Terje Bostad - tidligere boligdirektør og rådgiver i SiT Styreleder i Boligstiftelsen for trygdeboliger,

Detaljer

INNSPILL TIL NY STORTINGSMELDING OM BÆREKRAFTIGE BYER OG STERKE DISTRIKTER

INNSPILL TIL NY STORTINGSMELDING OM BÆREKRAFTIGE BYER OG STERKE DISTRIKTER 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 22.08.2016 2015/4383-28500/2016 / L02 Saksbehandler: Kari Huvestad Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 13.09.2016 INNSPILL TIL NY STORTINGSMELDING OM BÆREKRAFTIGE BYER

Detaljer

IN-landet 2040. 100.000 flere innbyggere! Presentasjon for Arena Innlandet 2.11.2012

IN-landet 2040. 100.000 flere innbyggere! Presentasjon for Arena Innlandet 2.11.2012 IN-landet 2040 100.000 flere innbyggere! Presentasjon for Arena Innlandet 2.11.2012 Hva er dette? Et oppspill fra næringsliv og FoU Handler om utviklingen av Innlandet på lang sikt Initiert av Vikinglauget

Detaljer

Plankonferanse om areal og transport på Haugalandet. Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune

Plankonferanse om areal og transport på Haugalandet. Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune Plankonferanse om areal og transport på Haugalandet Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune Mål for arbeidet grunnlag for vurdering av konseptene Attraktiv region! Haugesund sentrum urban

Detaljer

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010 Gunnar Apeland Spørsmål i avisinnlegg Kan de politiske partiene i Sørum gi informasjon om hvilken kontakt kommunen har hatt

Detaljer

Konkurransen om kompetansen. Lillian Hatling, Distriktssenteret og Kompetansearbeidsplassutvalget

Konkurransen om kompetansen. Lillian Hatling, Distriktssenteret og Kompetansearbeidsplassutvalget Konkurransen om kompetansen Lillian Hatling, Distriktssenteret og Kompetansearbeidsplassutvalget Fokuset er endret til tilgang på kompetanse Tre megatrender: Urbanisering, akademisering, individualisering

Detaljer

Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 vår/høst 2013

Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 vår/høst 2013 Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 vår/høst 2013 Hva skal jeg snakken om Planhierarkiet i kommunen Hva er samfunnsdelen Planprogrammet for kommuneplanens samfunnsdel verktøyet vårt i revisjonsarbeidet

Detaljer

Handlingsprogram SKIEN 2020

Handlingsprogram SKIEN 2020 Handlingsprogram SKIEN 2020 «Jeg vil være med å løfte frem næringsvirksomhet i Skien sentrum» Aslaug Gallefos, Gallefos Blomster Foto: Åsmund Tynning Hva er Skien 2020? Vi tar tak i Skien sentrum! Mange

Detaljer

befolkningens helse og påvirkningsfaktorer. Hva skal kommunen egentlig ha på plass? Gjøvik 13.03.2015 Oversikt over

befolkningens helse og påvirkningsfaktorer. Hva skal kommunen egentlig ha på plass? Gjøvik 13.03.2015 Oversikt over Oversikt over befolkningens helse og påvirkningsfaktorer. Hva skal kommunen egentlig ha på plass? Gjøvik 13.03.2015 v/wibeke Børresen Gropen og Ane Bjørnsgaard Oppland fylkeskommune www.oppland.no/folkehelse

Detaljer

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune 16.nov. 2011 Ole Magnus Huser kommunalsjef Hvorfor planlegge? Kommuneplanen skal samordne samfunnsutviklingen, økonomi og tjenesteutviklingen i et langsiktig

Detaljer

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet Morgendagens eiendomsmarked, Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Politikk og pilotprosjekter for miljøvennlig byutvikling Stortingsmelding om bedre miljø

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Fylkesdelplan for Samordnet Miljø-, Arealog Transportutvikling - (SMAT) i 6 by og tettsteder og 2 næringsområder i Hamarregionen 2009-2030

Fylkesdelplan for Samordnet Miljø-, Arealog Transportutvikling - (SMAT) i 6 by og tettsteder og 2 næringsområder i Hamarregionen 2009-2030 Plansamling 17-19 oktober 2011 Scandic hotell, Hamar Fylkesdelplan for Samordnet Miljø-, Arealog Transportutvikling - (SMAT) i 6 by og tettsteder og 2 næringsområder i Hamarregionen 2009-2030 Wilhelm Murray

Detaljer

Fylkesplan for Trøndelag

Fylkesplan for Trøndelag Fylkesplan for Trøndelag 2018-2030 Utkast til planprogram Vedtatt i fylkestinget i Nord-Trøndelag.. Vedtatt i fylkestinget i Sør Trøndelag 0 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og rammer for planarbeidet...

Detaljer

Hva staten forventer av kommuner og fylkeskommuner for å fremme en bærekraftig utvikling

Hva staten forventer av kommuner og fylkeskommuner for å fremme en bærekraftig utvikling Hva staten forventer av kommuner og fylkeskommuner for å fremme en bærekraftig utvikling Terje Kaldager, Miljøverndepartementet Dialogkonferanse 11.April 2012 Plan-og bygningsloven 86% av landets areal

Detaljer

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Anne Kari Thomassen Seniorrådgiver Fylkesmannen i Aust-Agder HVORFOR HELSE I PLAN? Mennesket er samfunnets

Detaljer

Landbrukskommunen tett ved byen Lillehammer 6237 innbyggere på ca 1200 km2 Landbruksproduktene gir grunnlag for en sterk industri med

Landbrukskommunen tett ved byen Lillehammer 6237 innbyggere på ca 1200 km2 Landbruksproduktene gir grunnlag for en sterk industri med Landbrukskommunen tett ved byen Lillehammer 6237 innbyggere på ca 1200 km2 Landbruksproduktene gir grunnlag for en sterk industri med videreforedling. Sagbruk, takstolfabrikk, huselementfabrikk, møbelfabrikker.

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet

Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Oslo og Omland friluftsråd er i stor grad fornøyd med forslaget til planprogram. Vi har gått grundig gjennom

Detaljer

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025 Oslo og Omland Friluftsråd har lest Rælingens arealdel av kommuneplanen, og vi har latt oss imponere over de høye ambisjonene for utviklingen av kommunen.

Detaljer

Kommuneplan for Sandnes Dybdeområde Sunn by helse, trivsel og miljø Status for revisjonsarbeidet

Kommuneplan for Sandnes Dybdeområde Sunn by helse, trivsel og miljø Status for revisjonsarbeidet SANDNES KOMMUNE RÅDMANNEN Melding til kommuneplankomiteen 12.04.10 11/10 Kommuneplan for Sandnes Dybdeområde Sunn by helse, trivsel og miljø Status for revisjonsarbeidet 1. Hva meldingen gjelder Arkivsak

Detaljer

FELLESUTREDNING KOMMUNEREFORM FAGLEDERE OG RÅDMENN BÅRDSHAUG 11.09.15

FELLESUTREDNING KOMMUNEREFORM FAGLEDERE OG RÅDMENN BÅRDSHAUG 11.09.15 FELLESUTREDNING KOMMUNEREFORM FAGLEDERE OG RÅDMENN BÅRDSHAUG 11.09.15 EN FELLES FRAMTID? TIDSPERSPEKTIV FOR REFORMEN 4 STATUS PER AUGUST 2015 Orkdal kommune har sett det som mest naturlig å samarbeide

Detaljer

Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012

Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012 Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012 Foto: Geir Hageskal Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen 1 Hvorfor så viktig? Unikt for en by med så store og sentrumsnære areal Gangavstand

Detaljer

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 FRIHET RETTFERDIGHET FELLESSKAP VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 DETTE HAR VI OPPNÅDD I PERIODEN 2011-2015: Fortsatt full barnehagedekning Oppvekstsenter på Hægeland Flere korttidsplasser

Detaljer

Ny lov nye muligheter!

Ny lov nye muligheter! Ny lov nye muligheter! 1 Litt om hva jeg skal si. Folkehelseloven 5 og 6 Hvordan tenker vi å gripe det an i Oppegård Folkehelse i ulike deler av kommunens planprosesser Folkehelsetiltak i alle virksomheter

Detaljer

Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø

Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Miljøverndepartementet Kursdagene 2012 NTNU - Byomforming Hvordan planlegger vi

Detaljer

Strategi for internasjonalt arbeid

Strategi for internasjonalt arbeid Foto: Osloregionens Europakontor Foto: Osloregionens Europakontor Foto: Kumar, Hamar Læringssenter Foto: Osloregionens Europakontor HAMAR KOMMUNE: Strategi for internasjonalt arbeid Vedtatt i kommunestyret

Detaljer

Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016. Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027

Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016. Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027 Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016 Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027 Vedtatt i Sørum kommunestyre 09.09.2015 Næringsstrategiens tiltaksdel angir konkrete tiltak under

Detaljer

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk

Detaljer

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014 FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD Askim, 23. og 25. september 2014 Velkommen ved saksordfører PROGRAM: Presentasjon Trender og prognoser Status i Askim Arbeidet med strategier og retningslinjer for fortetting

Detaljer