Sak til formannskapet den 7. juni og kommunestyret den 21. juni 2017

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sak til formannskapet den 7. juni og kommunestyret den 21. juni 2017"

Transkript

1 Førsteutkast Sak til formannskapet den 7. juni og kommunestyret den 21. juni 2017 Side 1 av 16

2 Innholdsfortegnelse 1) Forord ) Visjon og hovedmål ) Bakgrunn og trender som er vektlagt i kommuneplanen ) Hovedmål I 2030 er Hamar en kunnskapsby med gode utdanningstilbud og stor utviklingskraft I 2030 er Hamar en bærekraftig kommune, hvor det er lett å leve miljøvennlig I 2030 er Hamar en kompakt og urban by ved Mjøsa I 2030 er Hamar blant landets beste kommuner for barn og ungdom I 2030 er Hamar en trygg og inkluderende kommune ) Langsiktig arealstrategi ) Vedlegg Side 2 av 16

3 1) Forord Forord skal skrives av ordfører og rådmann Momenter: Visjonen for Hamar er «Innlandets urbane hjerte». Visjonen omfatter alle deler av Hamars virksomhet. Den gir stikkordet «urbanitet», en geografisk omramming «Innlandet» og «hjerte» som både uttrykker Hamars viktighet i geografien, og at Hamar skaper emosjonelle assosiasjoner. Siden 2005 har Hamars visjon vært: Beste boområde i Innlandet. Denne visjonen innebar befolkningsvekst i form av balansert befolkningsutvikling som grunnlag for næringsutvikling. Vi har en ambisjon om en befolkningsvekst som ligger over landsgjennomsnittet, og gjerne på 1 1,5 % per år. Dette vil vi oppnå gjennom å satse på bostedkvalitet og tilflytting. Hamar kommune er en god kommune å bo i, med et gjennomgående godt tjenestetilbud. Men vi skal videre og denne kommuneplanen viser våre ambisjoner. Vi har samfunnsmessige mål: vi skal jobbe for sterkere innbyggervekst, mer boligbygging, flere private- og offentlige arbeidsplasser og mer samarbeid mellom kommune, næringsliv og høyskole/forskning. Samtidig omfatter ikke kommuneplanen alt Hamar er og arbeider med. Det er nødvendig å prioritere, derfor beskriver vi prioriterte innsatsområder for de kommende årene. Hovedmålene omtaler de områdene hvor kommunen kan gjøre en forskjell, og hvor det er viktig at Hamar skiller seg positivt fra andre kommuner når det gjelder samfunnsutvikling. Kommunen kan ikke oppnå disse målene alene. Det er i samarbeid med befolkningen, næringslivet, de frivillige organisasjonene, nabokommunene og fylket at målene kan nås. Kommunestyret har vedtatt at tre tema skal være gjennomgående i alle planer: grønt skifte folkehelse mangfold og integrering Arbeidet med kommuneplanen har vært en prosess, denne er beskrevet i eget vedlegg som legges ut på kommunens internett side.... Side 3 av 16

4 2) Visjon og hovedmål Vår visjon er: HAMAR Innlandets urbane hjerte. Hamar skal være hovedpulsen i regionen. En bærekraftig mjøsby som tør å satse på utvikling av mennesker og næringsliv. Visjonen skal være retningsgivende for kommunenes veivalg framover. På grunnlag av kommunens visjon er det fastsatt følgende fem hovedmål for Hamar: Hovedmål 1 I 2030 er Hamar en kunnskapsby med gode utdanningstilbud og stor utviklingskraft. Hovedmål 2 I 2030 er Hamar en bærekraftig kommune hvor det er lett å leve miljøvennlig. Hovedmål 3 I 2030 er Hamar en kompakt og urban by ved Mjøsa. Hovedmål 4 I 2030 er Hamar blant landets beste kommuner for barn og ungdom. Hovedmål 5 I 2030 er Hamar en trygg og inkluderende kommune. 3) Bakgrunn og trender som er vektlagt i kommuneplanen I arbeidet med kommuneplanen har formannskapet benyttet scenarioplanlegging. Der ble det lagt vekt på globale megatrender som vil ha innflytelse på Hamars framtid. Disse er her supplert med nasjonale trender som vi mener vil ha sterk betydning: 1. Den demografiske utviklingen Alderssammensetningen endres og det blir flere eldre og relativt færre i yrkesaktiv alder. 2. Miljø, ressurser og det grønne skiftet Menneskers utslipp av klimagasser anses som hovedårsaken til den globale oppvarmingen. Bærekraftige løsninger blir viktigere for alle aktører i samfunnet. 3. Kunnskap og utdannelse er en stadig viktigere komponent for å tiltrekke nye innbyggere og utvikle næringslivet. 4. Ny teknologi, digitalisering og automatisering vil prege alle aktiviteter i framtidens samfunn. 5. Polarisering av befolkningen Uavhengig av den samfunnsøkonomiske utviklingen vil sannsynligvis ikke alle innbyggere være i stand til at skape seg et tilfredsstillende liv. 6. Et komplekst og stort informasjonsomfang gjør at vi må være bedre rustet til å sortere informasjon og vurdere kilder. 7. Konkurransen mellom bykommuner i hovedstadsregionen skjerpes. Det handler i stor grad om å tilby bostedskvalitet og attraktive arbeidsplasser. 8. Urbanisering er en global trend som er klimavennlig, og som omtales som en kilde til innovasjon. 9. «Smart city»-konsepter tas i bruk innenfor trafikkavvikling (for eksempel førerløse busser), søppelhåndtering, service og informasjon, urbant hagebruk og energi. Side 4 av 16

5 4) Hovedmål 4.1. I 2030 er Hamar en kunnskapsby med gode utdanningstilbud og stor utviklingskraft Status og utfordringer Hamar er både et administrasjonssenter og et handelssenter. Kommunen har et variert næringsliv med mange arbeidsplasser innen varehandel, bygg og anlegg, finansiering og forsikring samt tjenesteyting. Hamar har sterke og internasjonalt anerkjente kompetansemiljøer som har dannet grunnlag for utvikling av næringsklynger. Det er etablert en klynge med høykompetente bedrifter knyttet til landbruk og bioøkonomi. De er ledende i landet innen reproduksjon, foredling og genbanker for husdyr, oppdrettsfisk og planter og driver omfattende forskningsaktivitet. En annen næringsklynge består av bedrifter som jobber med spill og VR-teknologi (virtual reality). Flere av disse er etablert av tidligere studenter på høgskolen. Hamar har et godt utdanningstilbud fra barnehage til om med høgskolenivået. Høgskolen i Innlandet har avdeling for lærerutdanning, naturvitenskap og deler av avdeling for anvendt økologi og landbruksfag i kommunen. Animasjon og spill er blant studietilbudene. Campus Hamar ligger i sentrum og har dermed en unik plassering i byen og bybildet. Omstruktureringen av Høgskolen i Innlandet setter studietilbudene i Hamar i spill. Dette er en trussel for Hamar som kunnskapsby. Mange aktiviteter i framtidens samfunn vil preges av ny teknologi. Derfor må alle aktører inkludert kommunen ha nødvendige digitale verktøy og innovasjonskompetanse. Hvor vil vi? Innovasjon og kompetanse skal være grunnmuren for framtidens Hamar. I dialog med innbyggere, næringsliv og forskings- og utdanningsinstitusjoner vil vi styrke innovasjonskulturen og være pådrivere for å ta i bruk - og utvikle nye og smarte løsninger. Kvalitet og nivå på utdanningstilbudet er nøkkelen til suksess. Barn, ungdom og studenter skal få kvalitetsmessig gode og allsidige muligheter for utdanning i Hamarregionen. For å skape en positiv utvikling er vi avhengige av godt samarbeid med utdanningsinstitusjonene, næringslivet og våre øvrige samarbeidspartnere. Internasjonalt samarbeid er en naturlig del av dette. Godt samarbeid mellom næringsliv og akademia er svært viktig. Vi vil arbeide aktivt for et enda bredere studietilbud og mer bevisst satsing på Hamar som studiested. Vi vil bidra til å etablere universitetsutdanning på Hamar med sterke nasjonale og internasjonale forskermiljø innenfor pedagogikk, spillutvikling og bioteknologi. Hamar skal være en næringsvennlig kommune. Vi skal sikre gode etableringsmuligheter for nye virksomheter, flere arbeidsplasser og utvikling gjennom klyngedannelser. Etablering av og utvikling av kunnskapsbedrifter og bedre handels-/tjenestetilbud er satsingsområder. For å realisere disse ambisjonene må kommunen blant annet tilby egnede og attraktive næringsarealer. Framtidens næringsliv vil først og fremst etterspørre kompetanse. Hamar kommune vil derfor jobbe for større bredde i tilbudet om høyere utdanning og bedre samsvar med næringslivets behov. Side 5 av 16

6 Samarbeid er en forutsetning for å nå målet om å være en kunnskapsby med gode utdanningstilbud og utviklingskraft. Kommuneorganisasjonen må være en god samarbeidspartner og bidra til systematisk samarbeid for å mobilisere deltakernes kunnskap, ideer og andre ressurser i løsningen av felle oppgaver og utfordringer. Delmål Universitetetsutdanning er etablert i Et nasjonalt bioøkonomisenter er etablert på Hamar. Hamar er internasjonalt anerkjent som senter for utvikling av VR-teknologi og spill. Hamar kommune er en nyskapende og samhandlende organisasjon. Satsinger Hamar kommune vil bidra til å etablere universitetetsutdanning med Hamar som et sterkt studiested legge til rette for at kunnskapsmiljøene innenfor bioøkonomi, VR-teknologi og spill videreutvikles til nasjonale sentre legge til rette for utvikling av forsknings- og kompetansemiljøer og for klyngedannelser gjennom å styrke alliansen mellom kunnskapsinstitusjonene, næringslivet og de offentlige aktørene være en god vertskommune og styrke de kvalitetene som gjør Hamar til en attraktiv studentby skape gode etableringsmuligheter for nye virksomheter og flere arbeidsplasser satse på kompetanse og anvendt kunnskap i egen organisasjon for slik å fremme endring, utvikling og innovasjon søke deltakelse i EU-prosjekter og andre internasjonale prosjekter 4.2. I 2030 er Hamar en bærekraftig kommune, hvor det er lett å leve miljøvennlig. Status og utfordringer Å løse klimautfordringene er den viktigste oppgaven og investeringen i vår tid. Utfordringen er global, og alle må bidra til å løse den. Deler av forbruket i dagens samfunn skjer på bekostning av framtidige generasjoner og det kreves omstilling til bærekraftig forbruk, gjenbruk og sirkulærøkonomi. Et grønt skifte innebærer endringer i alle deler av samfunnet. Hamar og Innlandet har gode naturgitte og kompetansemessige forutsetninger for å kunne delta aktivt i denne omstillingen. I Hamar er transport den største kilden til klimagassutslipp. Å møte klimaendringene og redusere effekten av dem krever en areal- og transportplanlegging som reduserer utslippene fra transport. For å oppnå nasjonale mål om at kollektivtransport, sykkel og gange skal dekke veksten i persontransporten, er det Sirkulær økonomi er inspirert av naturens kretsløp. Ambisjonen er at avfall ikke finnes, men ses på som en råvare. Produkter designes slik at de enkelt kan resirkuleres. Side 6 av 16

7 innført byvekstavtaler mellom staten og større bykommuner. Byer på Hamars størrelse har hittil ikke fått ta del i denne ordningen (2017). Hamar har gode forutsetninger for å bli en velfungerende sykkelby og ble i 2016 rangert som den 4. beste sykkelbyen i Norge. Sykkelandelen er likevel på kun 8 %, så det ligger et stort potensiale her, ut fra et klima-, miljø- og folkehelseperspektiv. Hamar ligger midt i et av de beste landbruksområdene i Norge, og ønsker om utbygging og vekst kommer av og til i konflikt med målet om å ta vare på dyrket mark for produksjon av mat. En av Hamars store utfordringer er å få til en helhetlig areal- og transportplanlegging og en effektiv arealutnytting innenfor byvekstgrensen, når det gjelder både bolig og næring, samtidig som vi sikrer viktige fellesskapsverdier og kvaliteter i byen. Digitalisering og automatisering endrer hvordan varer og tjenester produseres. Dette kan bidra til vekst og sysselsetting ved å skape grunnlag for nye tjenester, investeringer og innovasjon, lette tilgangen til større markeder og redusere ulempene med store avstander. En slik utvikling kan samtidig svekke jobbmulighetene for enkelte grupper, dersom det ikke skapes tilstrekkelig nye jobber på andre områder som i tjenestesektoren. Hvor vil vi? Hamar vil ta sin del av det globale ansvaret og bidra til omstilling for å oppfylle Norges internasjonale klimaforpliktelser. Vi vil skape et klimavennlig Hamarsamfunn. Hamar kommune vil innen 2030 kutte 40 % i utslippene av klimagasser sammenlignet med 2005, innenfor avfall, bygg og anlegg, transport og landbruk. Dette er i tråd med EU s klimakrav. Vi vil styre «rett virksomhet til rett sted» ved å skaffe egnede næringsarealer for nyetableringer og å legge til rette for en effektiv arealutnytting på eksisterende næringsområder. Større arbeidsplasser og besøksintensive virksomheter vil vi så langt som mulig legge i nærheten av kollektivknutepunkter. Fortetting i sentrum og i tettstedene er høyt prioritert. Vi vil sammen med staten, regionen, lokalt næringsliv, forskningsmiljøer og Hamarsamfunnet lete for å finne nye løsninger gjennom ny teknologi, produkter og tjenester. Kombinasjonen av bærekraft og digitale løsninger skal skape en plattform for Hamar, både som innlandshovedstad og som smart, grønn foregangsby. Hamar skal redusere klimagassutslipp ved å legge til rette for at klimavennlig transport blir et foretrukket alternativ. Det er viktig å stimulere til å bygge nye bygg som er energinøytrale eller produserer energi. Delmål Hamar sentrum oppfattes som «5-minuttersbyen» hvor det det foretrukne valget er å gå, sykle eller bruke kollektivtransport. Hamar har attraktive tettsteder med nærhet til hverdagsfunksjoner som nærbutikk, barnehage og skole. Hamar kommunes kjøretøy er utslippsfrie. Side 7 av 16

8 Satsinger Hamar kommune vil i samarbeid med Hedmark trafikk utvikle et attraktivt kollektivtilbud langs utvalgte kollektivlinjer, aksen mellom sentrum og Ingeberg / Gåsbu skal styrkes legge til rette for at folk velger klimavennlig transport, bidrar til et samfunn med lave utslipp prioritere utbygging og høy arealutnytting der kollektivtilbudet er godt øke andelen sykkel og gange gjennom fysisk tilrettelegging og stimuleringstiltak jobbe for byvekstavtale for hele Mjøsregionen med staten i samarbeid med fylkeskommunen stimulere utbyggere til å vurdere delingsløsninger (eks. bildeling), sambrukløsninger (shared space) og tilgang til matproduserende arealer som takhager, parsellhager etc bidra med holdnings- og handlingsskapende arbeid overfor innbyggerne med tanke på miljø og klima teste ut gratis selvkjørende døgnkontinuerlig kollektivtransport 4.3. I 2030 er Hamar en kompakt og urban by ved Mjøsa. Status og utfordringer Hamar har en beliggenhet som gir store muligheter. Vi har nærhet til Mjøsa og Hedmarksvidda, begge storslagne rekreasjonsområder. Hamar er fylkeshovedstad i Hedmark, er en del av Osloregionen med kort avstand til Gardermoen og ligger i møtet mellom Rørosbanen og Dovrebanen. Konsentrasjonen av viktige offentlige institusjoner innenfor en tett sentrumssone gir et betydelig fortrinn. Hamar har satset på byutvikling gjennom nytt kulturhus og opprusting av gater, strandområdet Koigen, torg og lekeplasser. Byutviklingen har skjedd gjennom bredt engasjement og samarbeid med private aktører, medvirkning og folkemøter. Mjøsa og Hamars naturområder er tilgjengelige for alle og gir grunnlag for aktivitet, naturopplevelse og rekreasjon. Til tross for store investeringer de siste årene er Hamar (2017) i samme situasjon som mange andre byer: Sentrum sliter med tomme lokaler i skyggen av bilbaserte kjøpesentre. Utfordringen er å finne de riktige virkemidlene for å stimulere til private og offentlige investeringer og utvikling av sentrum. Det er et potensiale i å fortette i sentrum, med flere boliger og næringsvirksomhet. Samtidig vil vi ivareta Hamars historiske bykvaliteter, grønne arealer, lys og luft og unngå belastninger med støy og forurensning. Hamar tettsted ligger innenfor et bo- og arbeidsmarked som favner om tre kommuner. Hamars arealstrategi har siden årtusenskiftet basert seg på en regional plan for samordnet miljø-, areal- og transportplanlegging i Hamarregionen (SMAT). Dette har bidratt til en kompakt byutvikling, men gitt andre utfordringer, blant annet knapphet på næringsarealer. Dobbeltspor på jernbanen skal etter planen være ferdig utbygd fram til Åkersvika i Sammen med 4-felts E6 som ferdigstilles gjennom Hamar i 2020, gir dette Hamar en sterkere posisjon og mulighet for vekst. Samtidig er det en stor utfordring å forholde seg til usikkerhet i utbygging av jernbanen gjennom byen. Hvor vil vi? Med gode bykvaliteter og gunstig beliggenhet skal Hamar være den foretrukne byen når storbyboere ser etter alternativt bo- og arbeidssted. Kommunens ambisjon er at Hamar skal utnytte sin Side 8 av 16

9 beliggenhet og videreutvikle sin rolle som regionsenter, handelssted, kulturell møteplass og arena for tjenesteyting. Kommunen vil utnytte mulighetene som utbyggingen av dobbeltspor og E6 gir. Utbyggingen vil utvide det geografiske arbeidsmarkedet og lette innpendlingen til Hamar. Kommunen vil være i forkant med å legge til rette for den utviklingen vi ønsker at de store samferdselsprosjektene skal bidra til. Regionen og Hamar trenger en ny SMAT-plan som er mer balansert enn dagens plan, og mer forpliktende for alle parter. Så lenge kommunestrukturen i regionen ligger fast, må planene (kommunenes arealplan og en eventuelt ny SMAT plan) gi Hamar anledning til å satse på variert nærings- og boligutbygging i egen kommune. Hamar skal være en urban magnet, et mangfoldig og attraktivt sentrum for alle generasjoner. Vi ønsker et sentrum med god blanding av funksjoner og folk, ulike typer næring, tjenesteyting og boliger tilpasset alle aldersgrupper. Hamars fremste «herlighetsverdi» er nærheten til Mjøsa. Vi vil utvikle mjøskontakten slik at sentrum knyttes bedre til en urban og levende sjøfront. Vi vil sikre en variasjon i boligtilbudet med både leiligheter, rekke-/kjedehus og eneboliger. Kommunen vil arbeide for at det utvikles urbane sentrumsnære leiligheter med variasjon i type og pris, hvor også barnefamilier kan finne egnede boliger og bomiljøer. Hamar skal ha et tydelig, levende og inkluderende sentrum. Vi vil skape gode rammer for å utvikle næringsvirksomhet i bykjernen, og fokusere spesielt på kunnskapsnæringer i samspill med byens øvrige liv. Det skal være interessant for utviklere å gjennomføre utbyggings- og fortettingsprosjekter i sentrum. Vi vil fylle lokalene med attraktiv virksomhet og tiltrekke oss besøkende og handlende fra et større omland. Mange tiltak må gjøres av private gårdeiere og næringsdrivende, men kommunen vil bidra med økonomiske tiltak, regulatoriske virkemidler og kommunale satsinger på flere ulike områder for å initiere og støtte opp under en positiv utvikling. Kommunen har en kommunedelplan for sentrum og en for kulturminner og kulturmiljøer som også dekkes sentrumsområdet. Disse to planene vil vi revidere med fokus på utviklingsmuligheter i Hamar sentrum. Delmål I 2030 er Hamar et attraktivt og konkurransedyktig regionalt senter i innlandet. Hamar har et levende sentrum med urban sjøfront. Hamar sentrum oppfattes som et sted der det er attraktivt å bo og å drive ulike typer næring. Store arbeidsplassintensive virksomheter ligger tett opp til kollektivknutepunkt. Satsinger Hamar kommune vil være et aktivt vertskap for regionale etableringer synliggjøre sin unike beliggenhet gjennom aktiv markedsføring Side 9 av 16

10 utnytte mulighetene som utbyggingen av dobbeltspor og E6 gir for å skape konkurransekraft overfor andre mellomstore byer i Osloregionen arbeide for at arbeidsintensive bedrifter og virksomheter etablerer seg med klimavennlig og attraktiv beliggenhet ved jernbanestasjonen / kollektivknutepunktet, eksempel på dette kan være nytt hovedsykehus stimulere utviklingen i sentrum i samarbeid med utbyggere, gårdeiere og næringsdrivende gjøre det enklere for utviklere å gjennomføre utbyggings- og fortettingsprosjekter revidere Sentrumsplanen og Kulturminneplanen være en pådriver overfor fylket og nabokommunene for å utvikle en ny SMAT-plan gi sentrum en tydeligere sammenheng til Mjøsa og utvikle den urbane sjøfronten 4.4. I 2030 er Hamar blant landets beste kommuner for barn og ungdom Status og utfordringer «Barn og unge først» har stått sentralt i kommuneplanen siden Det har vært satset på bygging og utbedring av skoler og barnehager, nytt kulturhus og steds- og byutvikling. Barnehagene, skolene og helsestasjonen skårer godt på bruker- og innbyggerundersøkelser og ligger over landsgjennomsnittet på målt kvalitet. Hamar har gode forutsetninger for å være et godt sted å vokse opp og et godt sted å bo. Trygge og gode oppvekstvilkår for barn og ungdom er en av våre viktigste oppgaver som lokalsamfunn. Foreldre, fagfolk, frivillige organisasjoner, politikere og innbyggerne er viktige bidragsytere. Frivillige organisasjoner, private aktører og kommunen har bidratt til et bredt tilbud innen idrett, kultur og andre fritidsaktiviteter. Å gi alle muligheter til å lykkes bidrar til å motvirke forskjeller i barns utgangspunkt. Dårlige levekår i oppveksten skaper forskjeller i muligheter som kan forplante seg over generasjoner. Tiltak allerede i barnehage- og barneskolealder er mest effektivt også for å hindre at folk faller utenfor arbeidslivet. Den grunnleggende kompetansen barna får i barnehagen, har stor betydning for trivsel og læringsutbytte i skolen. Barnehagen er derfor en viktig første del i utdanningsløpet. Barnehager av god kvalitet er viktig for utvikling av god psykisk helse, trivsel og mestring senere i livet og kan på den måten bidra til å gi barn likere muligheter. Hamar har utfordringer med en høy andel eneforsørgere og en høy andel barn som vokser opp i lavinntektsfamilier. Barnefattigdom kommer ikke først og fremst til syne som materiell nød, men som manglende deltakelse på sosiale arenaer. Økende mangfold i befolkningen gjør at vi har får et multikulturelt samfunn med behov for videreutvikling av aktivitets- og tjenestetilbudet, slik at det er inkluderende og tilpasset barn og unges behov. I kommuneorganisasjonens virksomhet er det lagt til rette for barn og unges medvirkning blant annet gjennom ungdomsrådet. Hvor vil vi? Hamar skal være et godt sted å vokse opp. En god oppvekst legger grunnlaget for trygge voksenpersoner som lever selvstendige og aktive liv. Side 10 av 16

11 Hamar satser på utvikling av kvalitetsbarnehager. Samarbeidet mellom barnehagen og foreldrene har stor betydning for barnets utvikling. Utvikling av kvalitetsbarnehager skal bidra til at alle barn får leke og lære i et inkluderende fellesskap. Innholdet skal være variert og tilpasset det enkelte barns alder og forutsetninger. Hamarskolen skal preges av et positivt og aktivt læringsfellesskap der elevene blir møtt med forventinger, og der det systematisk legges til rette slik at alle får mulighet til å realisere læringspotensialet sitt. Et bredt kompetansebegrep ligger til grunn. I tillegg til fagspesifikk kompetanse omfatter det kompetanse i å lære, utforske, skape, kommunisere, samhandle og delta. Læringsutbytte er summen av mange faktorer i og utenfor skolen. Kultur og fritidstilbud øker gevinsten både for læring og livskvalitet. Foreldrenes positive holdninger til skolen og interesse for elevenes arbeid er viktig. Skolen skal legge til rette for et godt foreldresamarbeid. Vi vil legge vekt på gode overganger i hele utdanningsløpet. Tjenester tilpasset barnas og ungdommenes behov er en del av kommuneorganisasjonens bidrag til å redusere frafall i videregående skole. Kommunen vil, sammen med fylkeskommunen og næringslivet, legge til rette for fleksible utdanningsløp med gode lærlingordninger. Barn og unge skal føle seg trygge i Hamar. Boområder og bomiljøer skal utformes for å støtte opp om trygge og gode oppvekstsvilkår. Vi skal tilby et bredt tilbud innen idrett, kultur og andre fritidsaktiviteter både for organisert og ikke-organisert ungdom. Barn og unges medvirkning skal fortsatt være et satsingsområde for å utvikle aktiviteter, tjenester og fysiske omgivelser. Vi vil legge til rette for at de deltar i planleggingen. Delmål Barn og unge har kunnskap og erfaring slik at de mestrer livet praktisk, sosialt og personlig. I Hamar tilbys gode utdanningsløp for alle fra barnehage til og med videregående skole. Bomiljøene i kommunen er tilrettelagt for aktivitet og lek med gode møteplasser for barn, ungdom og voksne. Kommunen legger til rette for barn og unges medvirkning i alle utviklings- og planprosesser som berører deres interesser. Satsinger Hamar kommune vil tilby kvalitetsbarnehager for alle barn gi alle elever god kunnskap og gode ferdigheter i basisfag gi tilpasset opplæring og økt læringsutbytte for alle elever benytte systematiske metoder for å avdekke behov og styrke den enkeltes mestring faglig, sosialt og personlig bygge kompetanse og ta i bruk metoder for barn og unges medvirkning, bl.a. gjennom aktiv bruk av ungdomsrådet som medvirkningsarena gi alle barn og unge mulighet til å delta i fritidsaktiviteter og arrangementer gjennomføre utbygging av et boligområde som pilotprosjekt for gode oppvekstvilkår prøve spillteknologiske verktøy for å fremme barn og unges deltakelse i fysisk planlegging Side 11 av 16

12 4.5. I 2030 er Hamar en trygg og inkluderende kommune Status og utfordringer «Hamar skal være sentrum for det mest attraktive boområdet i Innlandet» har vært Hamars visjon siden Det betyr at vi som bor her trives, engasjerer oss og utvikler tilhørighet og tillit til hverandre og lokalsamfunnet. Hamar er en av landets beste kultur- og idrettskommuner. Telemarksforskings kultur- og idrettsindekser viser at Hamar har et bredt tilbud, et høyt aktivitetsnivå og har godt utbygde anlegg. Innbyggermedvirkning har vært et satsingsområde for å styrke demokratiet, utvikle gode løsninger og mobilisere til deltakelse. Samfunnet er i rask endring og blir samtidig mer individualisert. Derfor er det viktig med fellesarenaer hvor vi møtes og deler opplevelser på tvers av kjønn, alder og sosial bakgrunn. Innflytting har sikret befolkningsveksten i Hamar. Høy mobilitet kan imidlertid bety innbyggere med svakere nettverk og tilhørighet. De siste 10 år har innvandring (tilflytting av EU/EØS-borgere, arbeidsinnvandrere og flyktninger) gjort Hamar til en mer flerkulturell kommune. Andelen innbyggere med innvandrerbakgrunn er økende, men er likevel lavere enn landssnittet. De fleste med innvandrerbakgrunn har gode levekår, men studier viser at innvandrere fra lav- og middelinntektsland er overrepresentert blant de som møter levekårsutfordringer. Hamar har en befolkningssammensetning med høyere andel eldre og lavere andel yngre enn landsgjennomsnittet. Framskrivninger av folketallsutviklingen viser at stigende levealder og fødselsunderskudd vil føre til høyere gjennomsnittsalder. Det blir flere pensjonister pr. yrkesaktiv (økt forsørgerbyrde). De forventede befolkningsendringene innebærer både muligheter og utfordringer. Eldre er i dag friskere og sprekere enn før og kan bidra i lokalsamfunnet som frivillige og i sosiale fellesskap. Befolkningsendringene utfordrer samtidig kapasiteten, innretningen og kvaliteten på helse- og velferdstjenestene. Det økende antallet eldre gir flere med kroniske lidelser og følgetilstander av tidligere sykdom og skade. En velfungerende offentlig sektor er et fundament i den norske velferdsstaten. Framtidens samfunn vil preges av ny teknologi (digitalisering og automatisering). Den teknologiske utviklingen legger til rette for at den enkelte i større grad kan ta ansvar for eget liv innenfor en trygg ramme. På den annen side er det også usikkerhet knyttet til konsekvensene av ny teknologi for samfunnsutviklingen og arbeidslivet. Risiko- og sårbarhetsvurderinger knyttet til naturhendelser, store ulykker og terror ligger til grunn for økt satsing på arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap nasjonalt og lokalt. Kommunen har en særlig rolle ved forebygging, beredskap- og krisehåndtering og skal ha oversikten over beredskapsstatus. For Hamar er flomhendelser knyttet til styrtnedbør en særlig økende utfordring. Side 12 av 16

13 Hvor vil vi? Hamar skal fortsatt oppleves som et godt og attraktivt sted å bo. Vi vil skape et godt lokalsamfunn gjennom medvirkning og samarbeid med innbyggere, frivilligheten og næringslivet. Vi vil skape gode kulturopplevelser. Frivilligheten bidrar gjennom sine fellesskap og aktiviteter til deltakelse og trivsel. Idretten er en viktig fellesarena for mange. Hamar skal fortsatt være et senter for nyskapning og utvikling for frivillighet, kultur og idrett i Innlandet. Menneskene skal være utgangspunkter for vår planlegging og utvikling av lokalsamfunnet. Fysiske omgivelser skal utformes med møteplasser som inspirerer mennesker til å være aktive. Universell utforming er et viktig virkemiddel for å gi alle like muligheter til å delta. Våre boområder skal gi nærhet og tilgjengelighet til naturopplevelser. Det er økende barnefattigdom både på landsbasis og i Hamar fordi velstandsveksten ikke når fram til alle. Vi vil redusere forskjellene. Små forskjeller er en del av grunnlaget for at den den enkelte kan føle trygghet og fellesskap. Små forskjeller bidrar til et samfunn hvor innbyggerne har tillit til hverandre og til fellesskapsløsningene. Arbeid fremmer inkludering og tilhørighet, og er samtidig det viktigste virkemiddelet for å redusere forekomsten av lavinntektshusholdninger. Tiltak for å få flere i arbeid slik at de kan greie seg selv og ikke er avhengige av offentlige hjelpeordninger, kan ha stor effekt på den enkeltes mestring og helse. Inkludering og tilhørighet er en forutsetning for at innbyggerne skal kunne mestre samfunnets grunnleggende arenaer i hjem, skole, arbeid og fritid. Innovasjon i kommunens tjenestetilbud er nødvendig for at kommuneorganisasjonens virksomhet skal være bærekraftig inn i framtiden. Digitalisering og bruk av ny teknologi skal være en del av tjenesteutviklingen. Utviklingsarbeid skal organiseres med deltakelse fra innbyggere, brukere av kommunens tjenester og andre potensielle samarbeidspartnere. Gjennom god ivaretakelse av samfunnssikkerhet og beredskap vil vi skap en trygg kommune for våre innbyggere. Delmål Hamar har lokalsamfunn der folk føler tilhørighet og deltar som aktive innbyggere. Innbyggerne er trygge på at kommunens tjenester fungerer og er tilgjengelige når de har behov for dem. Universell utforming og tilgjengelighet for alle kjennetegner alle løsninger i kommunen både fysiske løsninger, digitale løsninger og kommunikasjonsløsninger. Satsinger Hamar kommune vil arbeide for tilhørighet og deltakelse i samarbeid med innbyggerne, frivilligheten og næringslivet utvikle våre fysiske møteplasser til å fremme tilhørighet, varme, liv og røre legge systematisk til rette for innbyggermedvirkning og samarbeid med andre aktører være en av landets beste kultur- og idrettskommuner stimulere frivilligheten og deres bidrag til meningsfulle liv i lokalsamfunnet arbeide med innovasjon og tjenesteutvikling i kommunal virksomhet Side 13 av 16

14 stille krav til universell utforming og tilgjengelighet i alle anbudskonkurranser som gjelder fysiske, digitale og kommunikasjonsrettede løsninger sørge for gode systemer og kompetanse innenfor samfunnssikkerhet og beredskap, slik at innbyggerne kjenner trygghet for liv, helse og eiendom Virkemidler for å nå hovedmålene Kommuneplanen er et overordnet styringsinstrument og gir rammer for kommunens planer og tiltak. Denne samfunnsdelen beskriver langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet og for kommuneorganisasjonen. Kommuneorganisasjonen er det viktigste virkemidlet kommunen har for å nå hovedmålene. Et velutviklet tjenestetilbud basert på brukernes behov vil være et resultat av kommunens evne til å identifisere behov og tilpasse ressursinnsatsen. Vi ser behov for samhandling på tvers av fag- og virksomhetsområder og en felles faglig profil på tvers av fagprofesjoner. Kommuneplanen skal (ifølge loven) ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer. I Hamar er dette handlings- og økonomiplanen. 5) Langsiktig arealstrategi Arealstrategien er bindeleddet mellom samfunnsdelen og arealdelen. Den skal angi hovedprinsipper for kommunens langsiktige arealbruk og gi føringer for kommuneplanens arealdel. Det er kommuneplanens arealdel som fastsetter arealbruken med juridisk bindende virkning. Utfra hovedmålene i samfunnsdelen er den langsiktige arealstrategien delt inn i fire temaområder: en bærekraftig kommune miljømessig, sosialt og økonomisk kommunen som attraktivt senter for boligbygging og næringsvirksomhet attraktive tettsteder med nærhet til det nødvendige Mjøsa og Hamars naturområder Kommuneplanens samfunnsdel med langsiktig arealstrategi innebærer en del verdivalg og avveiing av motstridende hensyn. Som vi har beskrevet, ønsker Hamar å utvikle kommunen og byen for at vi som bor her skal ha det godt, og for at vi skal tiltrekke oss nye innbyggere og nye arbeidsplasser. Å skape liv i sentrum gjøres best gjennom å tilrettelegge for at flest mulig kan bo og jobbe i sentrum. For å få til dette kreves det en revidering av sentrumsplanen som legger til rette for at det kan bygges boliger og arbeidsplasser i sentrum til en pris som folk er villig til å betale. Skal vi få til det må vi på nytt se på hva som skaper gode bo- og arbeidsmiljø, og revidere kravene slik at byen kan fortettes og utvikles videre. Sentrale spørsmål vil da være krav til uteoppholdsplasser, parkering, søppelhåndtering, varelevering, byggehøyder, bevaring og reguleringsformål både horisontalt og vertikalt. Det for eksempel aktuelt å se på hvordan kommunen kan ta et større ansvar for å tilrettelegge for felles godt miljø på en måte som belaster den enkelte bolig og næringsdrivende mindre. Side 14 av 16

15 Følgende skal være styrende for kommunens prioritering: prioritere kollektivtransport, gående og syklende legge til rette for sambruk og deleordninger utnytte eksisterende infrastruktur (veg, vann og avløp) utnytte arealene effektivt styrke de offentlige byrommene som møtested og arena for folkeliv sikre nær-rekreasjonsarealer og grønne ferdselsårer sikre god kontakt med Mjøsa og beholde og forsterke siktelinjer til Mjøsa revidere sentrumsplanen med sikte på bedre arealutnyttelse for ombygging og utbygging av bygårder legge til rette for boligfortetting og omformende grep i sentrum begrense krav til parkering ved utbyggingsprosjekter begrense krav til minste uteoppholdsarealer (MUA) jordvern vil bli vurdert mot omdisponering der det gir positiv samfunnsnytte bygningsvern og byggehøyder vil bli vurdert mot behovet for at det skal være attraktivt å utvikle sentrum En bærekraftig kommune miljømessig, sosialt og økonomisk Hvor vil vi? Legge til rette for knutepunktutvikling med høy utnytting ved stasjonen og god sammenheng mellom stasjon og sentrum. Legge til rette for varierte og blandede funksjoner i sentrum, med flere arbeidsplasser og boliger, og gode offentlige byrom som sosiale møtesteder og arena for folkeliv. Gjøre det attraktivt for utbyggere å fortette og bygge ut i sentrum. Planlegge for nærhet slik at nye boområder og arbeidsplasser baseres på gang- /sykkelavstand for daglige gjøremål eller kan betjenes med kollektivtransport. Legge til rette for bydelssentre med dagligvarer, skole, barnehage og enkelte servicefunksjoner for å dekke hverdagsbehovet i nærmiljøet uten bruk av bil. Sikre og legge til rette for nær-rekreasjonsarealer og grønne ferdselsårer. Oppmuntre til og legge til rette for innovasjon og grønn omstilling i utbyggingsprosjekter. Kommunen som attraktivt senter for boligbygging og næringsvirksomhet Hvor vil vi? Legge til rette for en utbygging av minst nye boenheter per år for å nå målet om en befolkningsvekst på 1-1,5 % per år. o til enhver tid ha godkjente arealer for utbygging/etablering og være gode på å synliggjøre hva kommunen har av arealreserver og fortettingsmuligheter. o Legge til rette for boligfortetting og omformende grep i sentrum og i nærmere definerte fortettings- og/eller transformasjonsområder. o Legge til rette for mangfold i boligtilbudet, i type boliger og prisklasse. o Prioritere utbyggingsområder hvor eksisterende infrastruktur kan utnyttes, og stimulere til dette økonomisk. o Sikre gode felles uteoppholdsarealer for lek og rekreasjon, møteplasser, universell utforming og god arkitektur i alle nye boligprosjekter. Sikre framtidige utbyggingsarealer for skoler og andre servicefunksjoner med bakgrunn i planer for boligutbygging. Sikre arealer for hovedsykehus og assosierte næringsvirksomheter med gode forutsetninger for tilgjengelighet, klimavennlige arbeidsreiser og i gang-/sykkelavstand til attraktivt urbant bomiljø. Sikre arealer for ulike former for næringsvirksomhet og gjøre det attraktivt og enkelt å etablere næring i Hamar kommune. Side 15 av 16

16 Ha en strategi for lokalisering av virksomheter etter ABC-prinsippet, med mål om å oppnå effektiv arealutnytting, begrenset transport og et positivt samspill mellom virksomhetene. Legge til rette for at industri/lagerarealer innenfor byvekstgrensen kan transformeres og tas i bruk til boligformål eller annen bymessig virksomhet/bebyggelse. Attraktive tettsteder med nærhet til det nødvendige Hvor vil vi? Legge til rette for utbygging i tilknytning til de etablerte grendene Ridabu, Hjellum, Ilseng, Ingeberg og Slemsrud og der kollektivaksene og eksisterende infrastruktur kan utnyttes. Styrke grendesentrene med servicefunksjoner der lokalsamfunnet er målgruppe. Ha en restriktiv holdning til spredt boligbygging. Mjøsa og Hamars naturområder Hvor vil vi? Bidra til at det bynære kulturlandskapet kan tilrettelegges og utvikles for opplevelser, friluftsliv og matproduksjon. Vurdere omdisponering av dyrket mark der det gir positiv samfunnsnytte og/eller positivt klimaregnskap totalt. Vurdere å stille krav om nydyrking der jordbruksareal omdisponeres. Sikre god tilgang til Mjøsa, Flagstadelva og Svartelva gjennom tilrettelagte turstier og attraktive tilgjengelige arealer. Utvikle Hamars urbane strandsone med nye målpunkter og kvaliteter, styrke forbindelsene mellom sentrum og Mjøsa og beholde og forsterke siktelinjer til Mjøsa («Mjøsgløtt»). Ta vare på Furuberget og Frøbergsberget som Hamars nære bymark, og vurdere moderat utbygging i Klukhagan. Sørge for at grønne arealer i byen og tettstedene sikres og planlegges i sammenheng med lokal overvannshåndtering og klimatilpasning (blågrønt fokus). Ta vare på viktige kulturminner, historisk identitet og biologisk mangfold. Legge til rette for hytte- og reiselivsutbygging i områder hvor det er forenelig med allmennhetens friluftslivsinteresser og naturverdier, og samarbeide med Vang Allmenning og nabokommunene om langsiktig planlegging og forvaltning av fjellområdene. 6) Vedlegg Følgende vedlegg vil være tilgjengelige i nettversjonen: Hva er en kommuneplan? Fakta om kommunen, kommuneplan prosess, rammebetingelser o Hamar fakta og introduksjon o Kommunens satsinger gjennom ulike roller o Innbyggermedvirkning Scenarioprosess o Megatrendene o Must-win-battles Nasjonale føringer og forventninger Overgangen fra kommuneplanen til handlings- og økonomiplanen. Side 16 av 16

KOMMUNEPLAN SAMFUNNSDEL MED LANGSIKTIG AREALSTRATEGI

KOMMUNEPLAN SAMFUNNSDEL MED LANGSIKTIG AREALSTRATEGI HØRINGSDOKUMENT KOMMUNEPLAN 2018-2030 SAMFUNNSDEL MED LANGSIKTIG AREALSTRATEGI INNHOLD Hamar mot 2030 3 Visjon: HAMAR Innlandets urbane hjerte 4 Hovedmål 4 1. I 2030 er Hamar den viktigste byen i og for

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

KOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM

KOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM KOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM 2016-2019 Innledning Plan- og bygningsloven har ambisjon om mer offentlig planlegging og forsterket kommunal tilrettelegging. Kommunal planstrategi skal sette fokus på

Detaljer

KOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN

KOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN GRATANGEN KOMMUNE KOMMUNEPLANEN 2017-2029 SAMFUNNSDELEN Gratangen, 06.juni 2017 Forord Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel startet med vedtak om planprogram i Planutvalget møte den 07.10.2013. Planprogrammet

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE Vedtatt i Nome kommunestyre 16.04.09 KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE 2009 2018 SAMFUNNSDELEN Visjon, mål og retningslinjer for langsiktig samfunnsutvikling i Nome Grunnleggende forutsetning: Nome kommune

Detaljer

Referansegruppe kommuneplanens samfunnsdel Helge Etnestad

Referansegruppe kommuneplanens samfunnsdel Helge Etnestad Referansegruppe kommuneplanens samfunnsdel 2015-2027 14.5.14 Helge Etnestad Presentasjon Mandat Utfordringer Bærekraftig lokalsamfunn i Horten Gruppedialog/ idédugnad Veien videre ny samling høsten -14

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. Merknadsfrist 7. september

Kommuneplanens samfunnsdel. Merknadsfrist 7. september Kommuneplanens samfunnsdel Merknadsfrist 7. september Våre verdier og bærekraftmål KLOK SMART VARM MODIG DEN VARME BYEN VARM Hos oss finner du lyst og lek, skjemt og alvor, samspill og mangfold det gode

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

Regional og kommunal planstrategi

Regional og kommunal planstrategi Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges

Detaljer

Nå planlegges framtidens Malvik er du med på idédugnaden?

Nå planlegges framtidens Malvik er du med på idédugnaden? Nå planlegges framtidens Malvik er du med på idédugnaden? Hva er en kommuneplan? Kommuneplanen er todelt, en samfunnsdel og en arealdel. Samfunnsdelen er «alle planers mor». Den representerer kommunestyrets

Detaljer

REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen

REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen Koblingen mellom mål og strategier, jf. planutkast/disposisjon fra Asplan Viak AS Revidering av plan - Tysfjord Visjon - mål strategier

Detaljer

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel KLÆBU KOMMUNE Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune Høringsutkast Kommuneplan 2010 2021 Samfunnsdel Formannskapets forslag, 25.11.2010 KOMMUNEPLAN FOR KLÆBU 2010-2021 SAMFUNNSDEL Formannskapets forslag,

Detaljer

Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050

Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050 Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050 Kommuneplanens samfunnsdel Askim mot 2050 Askim bystyre vedtok samfunnsdelen i juni

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Plansjef Greta Johansen 11.12.2012 Foto: Crestock Det regionale plansystemet Demografi Miljø og bærekraftig utvikling Areal og infrastruktur, natur og friluftsområder Næring og

Detaljer

KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2014-2030 Barn og unge har også en formening om hvordan Midtre Gauldal skal utvikle seg og se ut i framtida. Tegningene i dette heftet er bidrag til en konkurranse

Detaljer

Hva er god planlegging?

Hva er god planlegging? Hva er god planlegging? Tim Moseng Mo i Rana 22. april 2013 Foto: Bjørn Erik Olsen Temaer Kommuneplanlegging Planstatus for Indre Helgeland Planstrategi og kommuneplan Kommuneplanens samfunnsdel Lokal

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2010-2021 Forslag dat. 19.04.2010 Visjon: Klæbu en kommune i forkant Hovedmål: Klæbu skal være: - en selvstendig kommune som er aktiv i interkommunalt samarbeid - en aktiv næringskommune

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

RISØR KOMMUNE Rådmannens stab

RISØR KOMMUNE Rådmannens stab RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2012/1510-0 Arkiv: 141 Saksbeh: Sigrid Hellerdal Garthe Dato: 22.01.2013 Hovedmål og satsingsområder til kommuneplanen 2014-2025 Utv.saksnr Utvalg Møtedato Helse-

Detaljer

Kommunedelplan kultur

Kommunedelplan kultur Kommunedelplan kultur Orientering i driftskomiteen 15. oktober 2014 Kommunedelplan kultur - Orientering i driftskomiteen 15. oktober 2014 1 Bakgrunn og formål Planen er utarbeidet i lys av de overordna

Detaljer

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune?

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune? I et forsknings- og utredningsprosjekt har Asplan Analyse undersøkt hva som er årsakene til at postindustrielle kommuner har noe større levekårsutfordringer enn andre kommuner, og hvordan kommunene kan

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

Regional planstrategi for Hedmark

Regional planstrategi for Hedmark Regional planstrategi for Hedmark 2016-2020 Mandag 14. mars, Møte i regionalt partnerskap, Tynset Per-Gunnar Sveen Fylkesrådsleder Hedmark fylkeskommune Regional planstrategi Regional planmyndighet skal

Detaljer

Overordnede mål for Trondheims byutvikling

Overordnede mål for Trondheims byutvikling 17.12.12 _ Idedugnad transportsystem østlige bydeler Trondheim Birgitte Kahrs_Byplankontoret Overordnede mål for Trondheims byutvikling Foto: Carl-Erik Eriksson Vekst! I 2050 er Trondheim 250.000 innbyggere

Detaljer

Hvordan utvikle denne byen?

Hvordan utvikle denne byen? Hvordan utvikle denne byen? Hamar Bevaring Forandring Utvikling Rammebetingelsene Konkurranse om bosetting og arbeidskraft Sterk statlig styring av arealbruk (SMAT) E-6 og to-spors jernbane (infrastruktur)

Detaljer

Folkehelse i regionale areal- og transportplaner

Folkehelse i regionale areal- og transportplaner Folkehelse i regionale areal- og transportplaner v/ Bernt Østnor, rådgiver regionalplanavdelingen, Rogaland fylkeskommune 4 regionale planer i Rogaland for samordnet areal og transportutvikling: Ryfylke

Detaljer

Ung i Oppland Ungdomsstrategi for Oppland fylkeskommune UTKAST

Ung i Oppland Ungdomsstrategi for Oppland fylkeskommune UTKAST Ung i Oppland Ungdomsstrategi for Oppland fylkeskommune 2018-2021 UTKAST Innhold 1. Innledning 2. Status ungdomssatsing 3. Visjon og mål 3.1. Visjon 3.2. Formålet med ungdomsstrategien 3.3. Hovedmål 4.

Detaljer

Stedsutviklingssamling på Røst Trude Risnes, Ingunn Høyvik og Mona Handeland Distriktssenteret

Stedsutviklingssamling på Røst Trude Risnes, Ingunn Høyvik og Mona Handeland Distriktssenteret Stedsutviklingssamling på Røst 14.6.16 Trude Risnes, Ingunn Høyvik og Mona Handeland Distriktssenteret Distriktssenteret kunnskap om stedsutvikling www.distriktssenteret.no Vår rolle i stedsutvikling -

Detaljer

Plansystemet etter ny planlov

Plansystemet etter ny planlov Plansystemet etter ny planlov av Tore Rolf Lund, Horten kommune Vestfold energiforum 26.oktober 2009 Ny plan- og bygningslov Plandelen trådte i kraft fra 1.7.2009 Nye virkemidler for klima- og energiarbeidet

Detaljer

Bolig og folkehelse. Kunnskapingsmøte desember 2015

Bolig og folkehelse. Kunnskapingsmøte desember 2015 Bolig og folkehelse Kunnskapingsmøte desember 2015 Statlig strategi - Bolig for velferd Kommunal - og moderniseringsdepartementet Arbeids - og sosial departementet Helse - og omsorgsdepartementet Justis

Detaljer

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål NEDRE EIKER KOMMUNE Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018 SAMFUNNSDEL Mål Samfunnsutvikling Saksbehandler: Anette Bastnes Direkte tlf.: 32 23 26 23 Dato: 26.01.2007 L.nr. 2074/2007

Detaljer

Vestfolds muligheter og utfordringer. Linda Lomeland, plansjef

Vestfolds muligheter og utfordringer. Linda Lomeland, plansjef Vestfolds muligheter og utfordringer Linda Lomeland, plansjef Høringsmøte 25. mai 2016 Regional planstrategi for 2016 2020 - høringsforslaget Strategisk retning på samfunnsutviklingen i Vestfold I strategiperioden

Detaljer

Høringsuttalelse planstrategi Sør-Odal kommune

Høringsuttalelse planstrategi Sør-Odal kommune Saknr. 16/17080-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse planstrategi 2016-2019 - Sør-Odal kommune Innstilling til vedtak: Sør-Odal har en planstrategi som er lettlest, har en god struktur og fremstår

Detaljer

Evje og Hornnes kommune Kommuneplan Samfunnsdel

Evje og Hornnes kommune Kommuneplan Samfunnsdel Evje og Hornnes kommune Kommuneplan 2010 2021 Vedtatt i k-sak 82/10 - møtebok datert 10.12.2010 Oppdatert handlingsplan og økonomiplan 2017-2020 ligger som eget dokument. Evje og Hornnes kommune - Hjerte

Detaljer

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Basert på rapporter fra Østlandsforskning (2003,2005,2009), Telemarkforskning (2011,2012,2013) og Norsk institutt for by og regionsforskning (2000, 2011)

Detaljer

Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel

Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel Medvirkning Områdeplan Kleppestø «Tett på utviklingen tett på menneskene» Hva var planen? Hva gjorde vi? Hva

Detaljer

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7 Pr. juni 2005 Sel kommune INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 VISJON OG HOVEDMÅL... 4 VISJON... 4 HOVEDMÅL... 4 HOVEDUTFORDRINGER... 5 1. VIDEREUTVIKLE OTTA SOM BY, KOMMUNE- OG REGIONSENTER... 5 Mål - Næringsutvikling...

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

Nasjonale forventninger, regional og kommunal planstrategi. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet DN/SLFs plansamling 17.

Nasjonale forventninger, regional og kommunal planstrategi. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet DN/SLFs plansamling 17. Nasjonale forventninger, regional og kommunal planstrategi Jarle Jensen, Miljøverndepartementet DN/SLFs plansamling 17.oktober 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER Rennebu et godt sted å være! Vedtak i kommunestyret sak 24/13 den 20.6.2013 om høring og offentlig ettersyn i perioden 24.6.2013 13.9.2013

Detaljer

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? NES KOMMUNE Samfunnsutvikling og kultur HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? INFORMASJON OM ÅPENT DIALOGMØTE Mandag 4. februar kl. 19.00-22.00 på rådhuset I forbindelse med revisjon av kommuneplanens

Detaljer

Kommuneplan for Vadsø

Kommuneplan for Vadsø Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste

Detaljer

OVERORDNET STRATEGI. Kunnskap framtid verdiskapning

OVERORDNET STRATEGI. Kunnskap framtid verdiskapning OVERORDNET STRATEGI Kunnskap framtid verdiskapning Visjon Førstevalget for forskning og kunnskapsbasert næringsliv. Formål Kunnskapsbyen Lillestrøm (KL) skal være en pådriver og utvikler for bedring av

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL PLANPROGRAM for KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Forslag til formannskapet 22.01.2013 for utlegging til offentlig ettersyn INNHOLD side INNLEDNING 3 OM KOMMUNEPLANARBEIDET 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 4 Kommunal

Detaljer

Kommuneplan

Kommuneplan Kommuneplan 2004 2016 Vedtatt i KST 09.02.05, sak 02/05 K2000: 04/01101 Foto: Geir Wormdal Innledning Hva er kommuneplanlegging? Plan og bygningslovens 20-1 om kommunalplanlegging: Kommunene skal utføre

Detaljer

Høringsuttalelse - Planprogram for Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland

Høringsuttalelse - Planprogram for Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland Saknr. 14/4566-1 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse - Planprogram for Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland 2015-2022 Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under

Detaljer

Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje

Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje Terje Kaldager Drammen 12. desember 2014 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging Bindende

Detaljer

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Byplankontoret 22.08.2012 Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Foto: Carl-Erik Eriksson wwwwww www.trondheim.kommune.no/arealdel Utfordringen: 40.000 nye innbyggere Pir II arkitekter Utbyggingsareal

Detaljer

Partiprogram. Færder. Arbeiderparti Alle skal med!

Partiprogram. Færder. Arbeiderparti Alle skal med! Partiprogram Færder Arbeiderparti 2017-2019 Alle skal med! Barnehage, skole og oppvekst Barn og unge er Færders fremtid. Vi vil sørge for at alle får trygge og gode oppvekstsvilkår i vår nye kommune. Mangfold

Detaljer

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Saknr. 14/11941-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir følgende høringsinnspill til kommuneplanens samfunnsdel:

Detaljer

Samfunnsplan Porsanger kommune

Samfunnsplan Porsanger kommune Samfunnsplan Porsanger kommune Hensikt: Samfunnsplanen skal utarbeides som en overordnet strategisk plan for samfunnsutvikling i Porsanger kommune Skal dekke 2014-2020 Porsanger kommunes målsetning: Porsanger

Detaljer

Strategi for samarbeidstiltak i Regionrådet for Hamarregionen VISJON: Hamarregionen

Strategi for samarbeidstiltak i Regionrådet for Hamarregionen VISJON: Hamarregionen Vedtatt 11.10.2016 Strategi for samarbeidstiltak i Regionrådet for Hamarregionen 2016-2020 VISJON: Hamarregionen 100 000 HOVEDMÅL: Et felles løft for økt bosetting, arbeidsmuligheter og gode opplevelser.

Detaljer

Boligstrategi med handlingsplan v/ prosjektkoordinator for bypakke Grenland Lars Martin Sørli

Boligstrategi med handlingsplan v/ prosjektkoordinator for bypakke Grenland Lars Martin Sørli Boligstrategi med handlingsplan 2016-2019 v/ prosjektkoordinator for bypakke Grenland Lars Martin Sørli Samfunnsoppdraget Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt av bystyret i september 2013 Fire satsingsområder:

Detaljer

Antall nye bergensere pr år frem til 2030

Antall nye bergensere pr år frem til 2030 Antall nye bergensere pr år frem til 2030 11-2 Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet for

Detaljer

MOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke

MOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke MOBILITET OG AREALPLANLEGGING 1.november 2016 Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Høna eller egget? Hva kom først? Tilfeldig eller styrt? Arealplanlegging

Detaljer

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret SKAUN KOMMUNE AKTIV ATTRAKTIV Kommuneplanens samfunnsdel 2013 2024 vedtatt i kommunestyret 14.02.13 Forord Skaun kommune ligger sentralt plassert i Trondheimsregionen mellom storbyen Trondheim og kommunene

Detaljer

Ringsaker Senterparti VALGPROGRAM

Ringsaker Senterparti VALGPROGRAM Ringsaker Senterparti VALGPROGRAM 2011-2015 RINGSAKER SENTERPARTIS VALGPROGRAM Senterpartiets politikk bygger på Frihet for enkeltmennesket, med ansvar for seg sjøl og fellesskapet, der hjem og familie

Detaljer

Nasjonale forventninger til kommunal planlegging - by- og tettstedsutvikling - verdiskaping og næringsutvikling

Nasjonale forventninger til kommunal planlegging - by- og tettstedsutvikling - verdiskaping og næringsutvikling Nasjonale forventninger til kommunal planlegging - by- og tettstedsutvikling - verdiskaping og næringsutvikling Knut Grønntun, Miljøverndepartementet Fagseminar plan- og byggesak, Oslo 5. november 2012

Detaljer

STRATEGI Vedtatt av styret 11. januar 2016

STRATEGI Vedtatt av styret 11. januar 2016 Vedtatt av styret 11. januar 2016 STRATEGI 2016-2019 Visjon: «Drammensregionen skal være et område med suksessrike bedrifter hvor innbyggerne trives i arbeid og fritid.» Misjon: «Utvikle Drammensregionen

Detaljer

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger KVU for transportsystemet i Hønefossområdet Januar 20150 Notat: Byutvikling og regionale virkninger Byutvikling og regionale virkninger er et samlebegrep

Detaljer

Boligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn

Boligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn Boligens plass i arealplanleggingen boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn Husbanken skal blant annet jobbe for At kommunene har eierskap til sine boligpolitiske utfordringer Helhetlig boligpolitisk planlegging

Detaljer

Programmet består av sju temaområder:

Programmet består av sju temaområder: Program 2015-20192019 Gjerdrum Arbeiderparti Programmet består av sju temaområder: 1) Gjerdrum en god kommune å vokse opp i! 2) Gjerdrum gode helsetjenester når du trenger det! 3) Gjerdrum rik på kultur,

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Lørenskog Senterparti Program for valgperioden 2015-2019

Lørenskog Senterparti Program for valgperioden 2015-2019 Lørenskog Senterparti Program for valgperioden 2015-2019 Et aktivt og inkluderende lokalsamfunn gir trygghet og trivsel, og mulighet for et godt liv for den enkelte. Lørenskog er en flott kommune å bo

Detaljer

Plan- og bygningsloven som samordningslov

Plan- og bygningsloven som samordningslov Plan- og bygningsloven som samordningslov Kurs i samfunnsmedisin Dyreparken Rica hotell 10.9.2014 Maria Fremmerlid Fylkesmannens miljøvernavdeling Hva er plan og hvorfor planlegger vi? Plan angår deg!

Detaljer

FYLKESTINGPROGRAMMET 2015-2019 VESTFOLD ARBEIDERPARTI

FYLKESTINGPROGRAMMET 2015-2019 VESTFOLD ARBEIDERPARTI FYLKESTINGPROGRAMMET 2015-2019 VESTFOLD ARBEIDERPARTI Vestfold Arbeiderparti - Fylkestingsprogram 2015-2019 Vestfold Arbeiderparti vil gå i spissen for å skape et nytt Vestfold med egen, bærekraftig vekst

Detaljer

Frogn kommune Handlingsprogram

Frogn kommune Handlingsprogram Frogn kommune Handlingsprogram 2017-2020 Rådmannens forslag 27. oktober 2016 Økte inntekter Netto driftsresultat Høye ambisjoner Effektivisering Tjenester omfang og kvalitet Disposisjonsfond Strukturendringer

Detaljer

Arild Øien, planlegger. Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår. - gjennom planlegging

Arild Øien, planlegger. Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår. - gjennom planlegging Arild Øien, planlegger Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår - gjennom planlegging 1 2 OSLO SKI NESODDEN 3 Oppegård kommune 37 km 2 25 000 innbyggere Urbanisering Fortetting langs

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2015-2030 - 1.GANGS BEHANDLING

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2015-2030 - 1.GANGS BEHANDLING KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2015-2030 - 1.GANGS BEHANDLING Samlet Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår 27/15 04.03.2015 Utvalg for teknikk og miljø 85/15 05.03.2015 Formannskapet

Detaljer

Koblingen folkehelse planlegging

Koblingen folkehelse planlegging Koblingen folkehelse planlegging Helhet folkehelselov - kommuneplan Lovgrunnlag Kommunens planprosesser Kunnskapsgrunnlaget og planlegging Eksempler fra oversikt i Oppland Wibeke Børresen Gropen Oppland

Detaljer

Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Terje Kaldager Øyer, 19.mars 2015 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Pilar 3 Trivsel og integrasjon Damsgårdssundet

Pilar 3 Trivsel og integrasjon Damsgårdssundet Pilar 3 Trivsel og integrasjon Damsgårdssundet planlegging for sosial omstilling Byråd Lisbeth Iversen, Bergen kommune Plan og bygningsloven; Formål 1 1. Lovens formål Loven skal fremme bærekraftig utvikling

Detaljer

Folkehelse i planarbeidet. Fylkesmannens rolle.. en ny komplisert øvelse

Folkehelse i planarbeidet. Fylkesmannens rolle.. en ny komplisert øvelse Folkehelse i planarbeidet Fylkesmannens rolle.. en ny komplisert øvelse Nettverksamling for regional og kommunal planlegging 8.-9. desmber 2015 Oversikt Fylkesmannesinnstruks jf. folkehelseloven jf. plan

Detaljer

Kommuneplan og hyttepolitikk. Åpent møte 12. april 2017

Kommuneplan og hyttepolitikk. Åpent møte 12. april 2017 Kommuneplan og hyttepolitikk Åpent møte 12. april 2017 Nord-Fron kommune er i gang med å revidere kommuneplanen, som er vårt overordna styringsdokument. Kommuneplanens samfunnsdel for perioden 2017 2028

Detaljer

Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling

Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling I korte trekk Antall innbyggere ca 13800 Areal 74 km 2 Strandlinje 34 km Tettsteder Ekholt, Øreåsen og Halmstad Sentral beliggenhet Perfekt for deg som ønsker

Detaljer

Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan.

Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan. Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny 2001- Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan. Levanger kommune Behovet for å sette det mangfoldige kulturlivet

Detaljer

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene 1. Formål Kommunene, fylkeskommunene og staten skal gjennom planlegging og øvrig myndighets- og virksomhetsutøvelse

Detaljer

Kommuneplan for Sømna Samfunnsdelen

Kommuneplan for Sømna Samfunnsdelen Kommuneplan for Sømna 2018-28 Samfunnsdelen Første tekstutkast 1. Bakgrunn/formål Skrives senere 2. Visjon Sømna den grønne Helgelandskommunen som leverer! Sømna er kystkommunen lengst sør på Helgeland,

Detaljer

Folkemøte på Nordkisa

Folkemøte på Nordkisa Folkemøte på Nordkisa Ullensaker kommune Harald Espelund Johan Weydahl og Anita Veie En god fremtid i en kommune i endring Flyplassen er porten til verden. Flyplassen er porten til verden. Den gir muligheter

Detaljer

KRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg

KRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg Kommunereformen - endelig retningsvalg I denne saken skal det besluttes hvilken alternativ kommunesammenslutning det skal arbeides videre med fram til endelig avgjørelse i bystyret i juni dette år, og

Detaljer

Hva vil vi med Stange? Kommuneplanens samfunnsdel

Hva vil vi med Stange? Kommuneplanens samfunnsdel Hva vil vi med Stange? Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 Hva skal vi snakke om Planhierarkiet i kommunen Hva er samfunnsdelen Lag og foreningers betydning for samfunnsutviklingen Utfordringer i kommunen

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Ole Bernt Skarstein Dato 19.10.12 Ofoten Foto: Bjørn Erik Olsen Kort om prosessen Oppstart des. 2011 Oppstartsseminar februar 2012 Reg. planseminar marsmai 2012 Høring 24.10-12.12.12

Detaljer

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Innledning Handlingsprogrammet er basert på Sarpsborg kommunes samfunnsplan. Samfunnsplanens kapittel om verdiskaping beskriver forutsetninger

Detaljer

Attraktivitet Hovedmål 2: I Hemne skal vi aktivt legge til rette for næringsliv gjennom tydelig satsning på kompetanseutvikling og omdømmebygging

Attraktivitet Hovedmål 2: I Hemne skal vi aktivt legge til rette for næringsliv gjennom tydelig satsning på kompetanseutvikling og omdømmebygging Gruppe 3: Sekretær: Torill Myklebust 12/1742-88 140 OPPGAVE 1: Attraktivitet Hovedmål 2: I Hemne skal vi aktivt legge til rette for næringsliv gjennom tydelig satsning på kompetanseutvikling og omdømmebygging

Detaljer

Regional planstrategi for Hedmark Høringsforslag

Regional planstrategi for Hedmark Høringsforslag Regional planstrategi for Hedmark 2016-2020 Høringsforslag Regional planstrategi (PBL 7-1) Regional planstrategi er en strategi for planlegging på fylkesnivå. Formålet med de regionale planstrategiene

Detaljer

Stjørdal Venstres Program for perioden 2015-2019

Stjørdal Venstres Program for perioden 2015-2019 Stjørdal Venstres Program for perioden 2015-2019 Skoler Skolen skal gi våre unge det beste utgangspunktet i livet. Det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å satse på barn og unge. Skolen er samfunnets viktigste

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kristin Strømskag Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 17/1361

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kristin Strømskag Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 17/1361 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristin Strømskag Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 17/1361 Saken skal behandles i følgende utvalg: Formannskapet Kommunestyret KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANPROGRAM OG VARSEL OM OPPSTART

Detaljer

Frivillighetsstrategi for en kommune der innbyggerne engasjerer seg og der engasjementet ivaretas

Frivillighetsstrategi for en kommune der innbyggerne engasjerer seg og der engasjementet ivaretas Frivillighetsstrategi 2015-2019 for en kommune der innbyggerne engasjerer seg og der engasjementet ivaretas 1 Jeg er glad for at Nesodden kommune har fått en egen Frivillighetsstrategi. Nesodden har en

Detaljer

Forslag til planstrategi for Leksvik, Rissa og Indre Fosen. Høringsutkast,

Forslag til planstrategi for Leksvik, Rissa og Indre Fosen. Høringsutkast, 1. Planstrategi 1.1. Hva er planstrategi? Kommunal planstrategi er innført som verktøy i Plan og bygningslovens kapittel 10:. Kommunestyret skal minst en gang i hver valgperiode, og senest innen ett år

Detaljer

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012 Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet Formannskapets behandling 6. mars 2012 Rollefordeling Administrasjon - Politikk Administrasjonen Beskriver utviklingstrekk og utfordringer Politisk prosess

Detaljer

Temaplan klima. Tjenestekomiteen 18. april 2017

Temaplan klima. Tjenestekomiteen 18. april 2017 Temaplan klima Tjenestekomiteen 18. april 2017 Tidligere plan Kommunedelplan for energi og klima. Vedtatt i kommunestyret 28. mars 2009. Status: gått ut på dato. Ny plan Kommunal planstrategi: vedtak om

Detaljer

Nes Venstres høringsuttalelse til kommuneplanens samfunnsdel.

Nes Venstres høringsuttalelse til kommuneplanens samfunnsdel. Nes Venstres høringsuttalelse til kommuneplanens samfunnsdel. Nes Venstre synes at samfunnsdelen er et godt gjennomarbeidet dokument, men generelt er verdiene Nærhet, Engasjement og Synlighet lite synlig

Detaljer

Oppsummering fra gruppeoppgaver fra ideverkstedet den 29.01.14 om langsiktige areal- og transportløsninger Lillehammer

Oppsummering fra gruppeoppgaver fra ideverkstedet den 29.01.14 om langsiktige areal- og transportløsninger Lillehammer Oppsummering fra gruppeoppgaver fra ideverkstedet den 29.01.14 om langsiktige areal- og transportløsninger Lillehammer Viktige drivkrefter SSB-prognoseplanlegging Arbeidsmarkedet, attraktive arbeidsplasser,

Detaljer

nærmiljøet - to sider av samme sak

nærmiljøet - to sider av samme sak Stedsutvikling og friluftsliv i nærmiljøet - to sider av samme sak Seniorrådgiver Terje Kaldager Miljøverndepartementet Værnes 1.12.2011 Hva dere skal innom Litt om stedsutvikling Litt om friluftsliv Litt

Detaljer

Prinsipper for samfunnsutvikling og lokalisering av tjenester

Prinsipper for samfunnsutvikling og lokalisering av tjenester Prinsipper for samfunnsutvikling og lokalisering av tjenester På de første to møtene i forhandlingsutvalgene, har det vært drøfta spørsmål omkring 1) begrunnelse/mål for en ev kommunesammenslåing og 2)

Detaljer