VEILEDNING TIL TEKNISK OG OPERASJONELL FORSKRIFT

Transkript

1 VEILEDNING TIL TEKNISK OG OPERASJONELL FORSKRIFT KAP I INNLEDENDE BESTEMMELSER Til 1 Virkeområde (ny) Til 2 Definisjoner (deler av IF 1) KAP II KRAV TIL UTFORMING AV LANDANLEGG OG DELER AV DISSE Kapittel II-I Generelle bestemmelser Til 3 Valg av utbyggingsløsning (IF 3) Til 4 Utforming av landanlegg (IF 4 og MF 26) Til 5 Anlegg, systemer og utstyr (IF 9 og MF 28) Til 6 Materialer (IF 11) Til 7 Kvalifisering og bruk av ny teknologi og nye metoder (IF 8) Til 8 Sikkerhetsfunksjoner (IF 7 og MF 27) Kapittel II-II Utforming av områder, anlegg, systemer og utstyr Til 9 Materialhåndtering og transportveier, atkomst og evakueringsveier (IF 12) Til 10 Løfteinnretninger, løfteredskap og utstyr for personellbefordring (IF 26 og IF 70) Til 11 Sikkerhetsskilting (IF 27) Til 12 Rørledningssystemer (IF 58) Til 13 Elektriske anlegg (IF 46) Til 14 Dreneringsanlegg (IF 39) Til 15 Avgasskanaler (IF 69) Til 16 Innkvartering (IF 59) Til 17 Ventilasjon og inneklima (IF 13) Til 18 Kjemikalier og kjemisk påvirkning (IF 14 og MF 29) Til 19 Menneske-maskin-grensesnitt og informasjonspresentasjon (IF 20) Kapittel II-III Boligkvarter Til 20 Boligkvarter (IF 59) Til 21 Helseavdeling (IF 60) Til 22 Nødhospital (IF 61) Til 23 Næringsmiddel- og drikkevannsforsyning (IF 62) Kapittel II-IV Arbeidsmiljøfaktorer Til 24 Ergonomisk utforming (IF 19) Til 25 Utendørs arbeidsområder (IF 21) Til 26 Støy og akustikk (IF 22) Til 27 Vibrasjoner (IF 23) Til 28 Belysning (IF 24) Til 29 Stråling (IF 25) Kapittel II-V Brann- og eksplosjonsvern Til 30 Brann- og eksplosjonsfarlige varer (IF 15 og MF 30) Til 31 Passiv brannbeskyttelse (IF 28) Til 32 Brannskiller (IF 29) Til 33 Brann- og gassdeteksjonssystem (IF 31) Til 34 Nødavstengningssystem (IF 32) Til 35 Prosessikringssystem (IF 33) Til 36 Trykkavlastningssystem (IF 34) Til 37 Brannvannforsyning (IF 35) Til 38 Fastmonterte anlegg for brannbekjempelse (IF 36) 1

2 Til 39 Manuelt brannbekjempelses- og brannmannsutstyr (IF 45) Til 40 Nødkraft og nødbelysning (IF 37) KAP III KRAV TIL UTFØRING AV AKTIVITETER Kapittel III-I Generelle bestemmelser Til 41 Installering og ferdigstilling (AF 14) Til 42 Oppstart og drift av landanlegg... (AF 18 og MF 33 siste ledd) Til 43 Bruk av landanlegg... (AF 23 og MF 37) Til 44 Sikkerhetssystemer... (AF 24 og MF 38) Til 45 Kritiske aktiviteter... (AF 25 og MF 39) Til 46 Samtidige aktiviteter... (AF 26 og MF 41) Til 47 Prosedyrer... (AF 22 og MF 36) Til 48 Tilrettelegging av arbeid... (AF 31 og MF 46) Til 49 Psykososiale forhold... (AF 33) Til 50 Fysisk og kjemisk arbeidsmiljø...(af 32, AF 34, AF 35, AF 36, AF 37) Kapittel III-II Kompetanse og informasjon Til 51 Kompetanse... (AF 19 og MF 8) Til 52 Opplæring i sikkerhet og arbeidsmiljø etter arbeidsmiljøloven... (AF 20) Til 53 Trening og øvelser... (AF 21 og MF 35) Til 54 Informasjon om risiko ved utføring av arbeid... (AF 41) Til 55 Overføring av informasjon ved skift- og mannskapsbytte... (AF 30 og MF 45) Kapittel III-III Planlegging, drift og kontroll Til 56 Planlegging... (AF 27 og MF 42) Til 57 Sikkerhetsmessig klarering av aktiviteter... (AF 28 og MF 43) Til 58 Overvåking og kontroll... (AF 29 og MF 44) Til 59 Vedlikehold... (AF 42 og MF 34) Til 60 Klassifisering... (AF 43) Til 61 Arbeid i og drift av elektriske anlegg... (AF 82 og MF 40) Til 62 Løfteoperasjoner... (AF 83) Til 63 Dykkeroperasjoner Kapittel III-IV Helsemessige forhold Til 64 Helsetjenesten..(AF 6) Til 65 Helsetjenestens oppgaver...(af 7) Til 66 Vaktlegeordning..(AF 8) Til 67 Legemidler og medisinsk utstyr..(af 9) Til 68 Smittevern.....(AF 10) Til 69 Næringsmidler og drikkevann...(af 11) Til 70 Renhold.....(AF 12) KAP IV IKRAFTTREDELSE Til 71 Ikrafttredelse 2

3 KAP I INNLEDENDE BESTEMMELSER Til 1 Virkeområde Kravene i forskriften er funksjonelt utformet og har til hensikt å fungere som en overbygning til kravene i forskrifter som angitt i vedlegg 2 til rammeforskriften. Det betyr at også veiledningene til disse forskriftene og temaveiledninger utgitt av de aktuelle myndighetene kan legges til grunn. Til 2 Definisjoner Definisjoner og kortformer som følger av overordnet og sideordnet regelverk, er ikke gjentatt i denne forskriften. Denne veiledningen utdyper eller gir tilleggsinformasjon til definisjonene som nevnt i denne paragrafen. Sikkerhetsfunksjoner kan være a) seksjonering av prosessen, b) deteksjon av brann, c) deteksjon av gass, d) tennkildeutkopling, e) opprettholdelse av overtrykk i uklassifiserte rom, f) start og stopp av brannpumper, både manuelt og automatisk, g) aktiv brannbekjempelse, h) aktiv røykkontroll, i) prosessikring, j) trykkavlastning, k) generell alarm og evakueringsalarm, l) produksjon og fordeling av nødkraft, m) nødbelysning, KAP II KRAV TIL UTFORMING AV LANDANLEGG OG DELER AV DISSE KAP II-I GENERELLE BESTEMMELSER Til 3 Valg av utbyggingsløsning Paragrafen utfylles av forskrifter som angitt i vedlegg 2 til rammeforskriften. Ved valg av utbyggingsløsning bør det tas hensyn til følgende: bokstav a: viktige bidragsytere til risiko, jf. styringsforskriften 1 om risikoreduksjon og 14 om risikoanalyser og beredskapsanalyser, bokstav b: organisering, bemanning, vedlikehold, transportløsning, arbeidsmiljø, eventuelle dykkeroperasjoner, bokstav c: infrastruktur, naboforhold, landbruk, havbruk og seilingsleder, bokstav d: topografiske forhold, grunnforhold, værforhold, havneforhold, vegetasjon, grunnvannsnivå, bokstav e: leveringsforpliktelser og økonomi, bokstav f: fleksibilitet og forventete endrede driftsforhold, samt framtidig bruk, bokstav g: fjerning og gjenbruk. Det bør også tas hensyn til behovet for kvalifisering av ny teknologi, jf. 7 om kvalifisering og bruk av ny teknologi og nye metoder. 3

4 Til 4 Utforming av landanlegg Paragrafen utfylles av forskrifter som angitt i vedlegg 2 til rammeforskriften. I tillegg vises det til DSBs temaveiledning om prosessanlegg. For generelle krav til risikoreduksjon, se styringsforskriften kapittel I om styring av risiko og kapittel IV om analyser. Kravet til klassifisering som nevnt i tredje ledd, innebærer at a) landanleggets hovedområder skal klassifiseres for å skille områder med høy risiko fra områder med lav risiko, og risikoområder bør atskilles fra områder hvor personell har faste arbeidssteder, b) landanlegget skal områdeklassifiseres ved at en systematisk registrerer og evaluerer potensielle utslippskilder for brennbare gasser og væsker. For utføring av områdeklassifisering vises det til forskrift av 30. juni 2003 nr. 911 om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlig atmosfærer. Kravet til områder som nevnt i siste ledd, kan oppfylles både med tekniske og operasjonelle tiltak. Til 5 Anlegg, systemer og utstyr Paragrafen utfylles av forskrifter som angitt i vedlegg 2 til rammeforskriften. I tillegg vises det til DSBs temaveiledning om prosessanlegg, temaveiledning om trykkluftanlegg, og temaveiledning om kjeler, beholdere og rørsystemer for damp og hetvannsystemer. Det vises til standarden ISO når det gjelder menneskelige feilhandlinger. For å oppfylle kravet til merking som nevnt i andre ledd vises det til forskrift av 27. februar 2004 nr. 490 om brannfarlig eller trykksatt stoff 7 om merking av utstyr og anlegg med følgende tillegg: hovedkomponenter i anleggene bør merkes med funksjon, og røranlegg bør merkes med aktuelt fluid og strømningsretning. Se også 4 om utforming av landanlegg. Til 6 Materialer Paragrafen utfylles av forskrifter som angitt i vedlegg 2 til rammeforskriften, særlig del B punkt I og III. I tillegg vises det til DSBs temaveiledning om prosessanlegg. Ved valg av materialer med hensyn til branntekniske egenskaper som nevnt i bokstav d, bør det velges ubrennbare materialer. Der det likevel nyttes brennbare materialer, bør disse materialene ha begrenset flammespredningsevne, svak røykutvikling, svak varmeavgivelse og lav giftighet. I områder for innkvartering bør elektroinstallasjoner utføres i halogenfritt materiale. Materialenes egenskaper med hensyn til flammespredning og røykutvikling bør vurderes når det nyttes tekstiler eller overflatebehandling med maling eller andre belegg. Ved valg av materialer med hensyn til arbeidstakernes helse og arbeidsmiljø som nevnt i bokstav h, bør det brukes materialer som verken alene eller i kombinasjon med andre materialer eller gasser er skadelig for arbeidstakerne. Ved valg av materialer og overflater bør det legges vekt på helhetlige løsninger som er tilpasset tiltenkt bruk og krav til renhold og vedlikehold. Til 7 Kvalifisering og bruk av ny teknologi og nye metoder Paragrafen utfylles av forskrifter som angitt i vedlegg 2 til rammeforskriften. Ny teknologi som nevnt i første ledd, kan være nye produkter, analyseverktøy eller kjente produkter brukt på en ny måte. I kvalifiseringen som nevnt i andre ledd, inngår undersøking og framskaffing av objektive bevis på at behovene for en spesifikk tilsiktet bruk blir ivaretatt, jf. styringsforskriften 18 om oppfølging. 4

5 Den metodikken, de prosedyrene og det utstyret som brukes ved kvalifiseringen, bør også brukes i det videre arbeidet. Til 8 Sikkerhetsfunksjoner Paragrafen utfylles av forskrifter som angitt i vedlegg 2 til rammeforskriften, særlig del B punkt I og III. I tillegg vises det til DSBs temaveiledning om prosessanlegg. Sikkerhetsfunksjoner er definert i 2 om definisjoner. For utforming av sikkerhetsfunksjoner som nevnt i første ledd og for å fastsette ytelsen for sikkerhetsfunksjoner som nevnt i andre ledd, bør standarden IEC brukes. Sikkerhetsfunksjonene som nevnt i første ledd, inngår som barrierer mot fare- og ulykkessituasjoner som nevnt i styringsforskriften 1 om risikoreduksjon og 2 om barrierer. For at sikkerhetsfunksjonene til enhver tid skal kunne ivareta sine funksjoner som nevnt i første ledd, bør disse utformes slik at de kan prøves og vedlikeholdes uten at funksjonenes ytelse svekkes. For utkopling av sikkerhetsfunksjoner, se denne forskriften 44 om sikkerhetssystemer. TIL KAP II-II UTFORMING AV OMRÅDER, ANLEGG, SYSTEMER OG UTSTYR Til 9 Materialhåndtering og transportveier, atkomst og evakueringsveier Paragrafen utfylles av forskrifter som angitt i vedlegg 2 til rammeforskriften, særlig del B punkt I og del C punkt I og II. I tillegg vises det til DSBs temaveiledning om prosessanlegg. I begrepene atkomst-, transport- og evakueringsveier inngår også trapper, dører og luker med mer. Ved utforming for materialhåndtering og personelltrafikk som nevnt i første ledd, bør det blant annet tas hensyn til a) behovet for type og antall av løfte- og transportutstyr, deriblant kraner og heiser, b) behovet for laste- og losseområder, tilrettelegging for trucker og traller med mer, c) atkomst til områder og arbeidssteder i forbindelse med drift og vedlikehold, d) sikker håndtering av last. De ulike arbeidsstedene bør utformes slik at de kan betjenes og vedlikeholdes uten bruk av midlertidig utstyr som stillas, stiger og liknende. Som permanent løsning bør trappeleidere velges framfor vertikale leidere. Som anbefalt norm for løfteoperasjoner bør NORSOK R-005 Sikker bruk av løfte- og transportutstyr på petroleumsanlegg på land [standard under utarbeidelse, vil bli vurdert når denne er ferdig]. Til 10 Løfteinnretninger, løfteredskap og utstyr for personellbefordring Paragrafen utfylles av forskrifter som angitt i vedlegg 2 til rammeforskriften, særlig del C punkt IV med nevnte unntak og del D punkt III. Se også 62 om løfteoperasjoner. Til 11 Sikkerhetsskilting For øvrig gjelder forskrifter som angitt i vedlegg 2 til rammeforskriften, særlig del C punkt VI. Til 12 Rørledningssystemer 5

6 Paragrafen utfylles av forskrifter som angitt i vedlegg 2 til rammeforskriften, særlig del B punkt III. Trykket i slusene som nevnt i andre ledd, bør være mulig å lese av både før oppstart og under drift. For generelle krav til utforming, se 4 om utforming av landanlegg og 5 om anlegg, systemer og utstyr, 6 om materialer og 18 om kjemikalier og kjemisk påvirkning. Til 13 Elektriske anlegg Paragrafen utfylles av forskrifter som angitt i vedlegg 2 til rammeforskriften, særlig del B punkt II, del C punkt III og del D punkt III og IV. Beskyttelse mot helseskade som følge av elektromagnetiske felt som nevnt i bokstav k, er særskilt regulert i forskrift 21.november 2003 nr om strålevern og bruk av stråling 26. Til 14 Dreneringsanlegg Paragrafen utfylles av forskrifter som angitt i vedlegg 2 til rammeforskriften, særlig del B punkt I. I tillegg vises det til DSBs temaveiledning om prosessanlegg. Utslippspunktet for drenasjevann bør plasseres slik at eventuelle utslipp gir minst mulig påvirkning på omgivelsene. Til 15 Avgasskanaler Paragrafen utfylles av forskrifter som angitt i vedlegg 2 til rammeforskriften, særlig del B punkt I. I tillegg vises det til DSBs temaveiledning om prosessanlegg. Avgasskanaler bør utformes slik at avgassene ledes til uklassifiserte områder. Til 16 Innkvartering Paragrafen utfylles av forskrifter som angitt i vedlegg 2 til rammeforskriften, særlig del B punkt I. I tillegg vises det til DSBs temaveiledning om prosessanlegg. Til 17 Ventilasjon og inneklima Paragrafen utfylles av forskrifter som angitt i vedlegg 2 til rammeforskriften, særlig del B punkt I og del C punkt I og III. I tillegg vises det til DSBs temaveiledning om prosessanlegg. For å oppfylle kravet til ventilasjon som nevnt i første ledd, bør det ved fastsettelse av behovet for luftvekslinger tas hensyn til både faren for ansamling av helsefarlige og brennbare gasser og behovet for værbeskyttelse, jf. denne forskriften 25 om utendørs arbeidsområder. Kravene til inneklima som nevnt i andre ledd, gjelder for innendørs arbeidsområder. Kravene innebærer at det tas hensyn til at luftkvaliteten påvirkes av byggematerialer og inventar, personell, aktiviteter og prosesser, renhold og vedlikehold. For å oppfylle disse kravene bør følgende brukes: a) Arbeidstilsynets veiledning om klima og luftkvalitet på arbeidsplassen og b) Statens institutt for folkehelse - anbefalte faglige normer for inneklima Krav til ventilasjon og inneklima må ses i sammenheng med 18 om kjemikalier og kjemisk påvirkning. 6

7 Til 18 Kjemikalier og kjemisk påvirkning Paragrafen utfylles av forskrifter som angitt i vedlegg 2 til rammeforskriften, særlig del B punkt I, del C punkt III og del D punkt II. I tillegg vises det til DSBs temaveiledning om prosessanlegg og Arbeidstilsynets administrative normer for forurensning i arbeidsatmosfære. Under normal drift skal konsentrasjonen av farlige stoffer i arbeidsatmosfæren, samt hudkontakt med slike kjemikaliene, være så lav som det med rimelighet er mulig. Dette betyr at landanlegg bør være prosjektert med en sikkerhetsfaktor i forhold til administrativ norm. Denne paragrafen omfatter teknisk tilrettelegging for å redusere akutt og langvarig kjemisk påvirkning knyttet til transport, overføring, lagring, bruk og avhending av kjemikalier. Paragrafen omfatter også prosesser som avgir kjemiske komponenter. For bruk av kjemikalier, se denne forskriften 50 om fysisk og kjemisk arbeidsmiljø. For utforming og plassering med hensyn til brann- og eksplosjonsfare som nevnt i andre ledd bokstav c, vises det til denne forskrift 30 om brann- og eksplosjonsfarlige varer. Til 19 Menneske-maskin-grensesnitt og informasjonspresentasjon Paragrafen utfylles av forskrifter som angitt i vedlegg 2 til rammeforskriften, særlig del C punkt I og IV og del D punkt III. Ved utforming som nevnt i første ledd, bør det utføres en analyse av menneske-maskin-grensesnittet, deriblant nødvendige oppgave- og funksjonsanalyser. For slike analyser bør standarden NS-EN 614 del 2 brukes. For utforming av det sentrale kontrollrommet bør standarden NS-EN ISO brukes. For å oppfylle kravet til informasjon som nevnt i andre ledd, bør standardene NS-EN 614 del 1 og EN 894 del 1-3 brukes, med følgende tillegg: informasjonen bør være hensiktsmessig strukturert og konsistent med hensyn til bruk av farger, tekst og symboler. Utformingen av alarmer som nevnt i tredje ledd, bør være slik at a) alarmene som presenteres, er enkle å registrere og oppfatte og klart viser hvor de eventuelle avvikene og faresituasjonene har oppstått, b) alarmene kodes, kategoriseres og tildeles prioritet basert på alarmenes sikkerhetsmessige betydning og hvor raskt det må reageres for å unngå uønskede konsekvenser, c) alarmsystemene legger til rette for undertrykking og redusering av alarmer, slik at mental overbelastning av kontrollromspersonellet unngås under driftsforstyrrelser og ulykkeshendelser. KAP II-III BOLIGKVARTER Til 20 Boligkvarter Kravet om kapasitet som nevnt i første ledd innebærer at boligkvarteret dimensjoneres med tilstrekkelige marginer for å unngå overbelegg ved bemanningstopper. Boligkvarteret bør utformes slik at personellet kan sove uforstyrret og sikres god restitusjon. Forsvarlig hygienisk standard bør spesielt opprettholdes i soverom, oppholdsrom, helseavdeling og arealer der matvarer oppbevares, tilberedes og serveres, jf. 23 om næringsmiddel- og drikkevannsforsyning. Til 21 Helseavdeling Helseavdelingen bør plasseres slik at den i minst mulig grad blir utsatt for støy og vibrasjoner, og slik at båretransport til helseavdelingen av en syk eller skadet person kan foretas på en forsvarlig måte. 7

8 Helseavdelingens utstyr bør vurderes ut fra de definerte fare- og ulykkessituasjonene som nevnt i styringsforskriften 14 om risikoanalyser og beredskapsanalyser. Utstyr som nevnt i andre ledd, omfatter blant annet legemidler og førstehjelpsutstyr, bårer og medisinsk redningsutstyr. Til 22 Nødhospital Nødhospitalet vil vanligvis være et rom som har en annen primærfunksjon, men som raskt kan gjøres om til nødhospital ved behov. Til 23 Næringsmiddel- og drikkevannsforsyning Tekniske løsninger for næringsmiddel- og drikkevannsforsyning skal tilfredsstille bestemmelsene i næringsmiddelforskriftene for landbasert virksomhet samt forskrift om vannforsyning og drikkevann. De tekniske løsningene bør dessuten så langt som mulig bygge på anerkjente metoder. Det vises for øvrig til veiledningen til denne forskrift 69 om næringsmidler og drikkevann. KAP II-IV ARBEIDSMILJØFAKTORER Til 24 Ergonomisk utforming Paragrafen utfylles av forskrifter som angitt i vedlegg 2 til rammeforskriften, særlig del C punkt I, II og IV. I tillegg vises det til Arbeidstilsynets veiledning om organisering og tilrettelegging av arbeidet - veiledning til arbeidsmiljøloven For å oppfylle kravene til utforming bør standarden ISO 6385 brukes. I tillegg bør det være a) enkel og forsvarlig atkomst og tilkomst for betjening, inspeksjon, avlesning og vedlikehold, b) mulig å håndtere utendørs håndtak, brytere og liknende med hansker. For skjermarbeidsplasser, se denne forskrift 50 om fysisk og kjemisk arbeidsmiljø. Se også denne forskrift 19 om menneske-maskin-grensesnitt og informasjonspresentasjon. Til 25 Utendørs arbeidsområder Paragrafen utfylles av forskrifter som angitt i vedlegg 2 til rammeforskriften, særlig del C punkt I. Risikoforhold som nevnt i andre ledd, kan være ansamling av brennbare gasser, fare for økte eksplosjonstrykk og eventuell redusert tilkomst for brannbekjempelse. Ved nybygg og modifikasjoner bør det settes krav til værbeskyttelse på et tidlig tidspunkt. Til 26 Støy og akustikk Paragrafen utfylles av forskrifter som angitt i vedlegg 2 til rammeforskriften, særlig del C punkt IV og del D punkt III. Ved planlegging av utforming av landanlegg bør det tas hensyn til at bruk av hørselvern ikke er en måte å oppfylle kravet til støy på, jf. denne forskriften 50 om fysisk og kjemisk arbeidsmiljø og forskrift 24. mai 1993 nr om bruk av personlig verneutstyr på arbeidsplassen. Arbeid i støynivåer over L max = 95dB(A) bør bare tillates ved kortvarige inspeksjoner eller arbeidsoppgaver som skal utføres i et område der det ikke er gjennomgang til andre områder. Det bør legges til rette for støyskjerming mot støyende utstyr ved utføring av vedlikeholdsarbeid eller annet arbeid i området, jf. denne forskrift 48 om tilrettelegging av arbeid. 8

9 Til 27 Vibrasjoner Paragrafen utfylles av forskrifter som angitt i vedlegg 2 til rammeforskriften, særlig del C punkt IV. For å bedømme menneskers reaksjoner på lavfrekvente vibrasjoner, bør standarden NS 4931 brukes. Til 28 Belysning Paragrafen utfylles av forskrifter som angitt i vedlegg 2 til rammeforskriften, særlig del C punkt I. Belysningen som nevnt i første punktum, kan være kunstig belysning, dagslys eller direkte sollys. Belysningen bør være særlig god og riktig i kontrollrom, kabiner og andre rom der det forekommer synskrevende arbeid, der det brukes skjermbasert utstyr regelmessig og der arbeidet krever god sikt under ulike værforhold. I tillegg bør det være spesifikk belysning dersom allmennbelysningen ikke er tilstrekkelig for avlesning, betjening og vedlikehold. Til 29 Stråling Paragrafen utfylles av forskrifter som angitt i vedlegg 2 til rammeforskriften, særlig del C punkt III. Med stråling som nevnt i første ledd, menes ioniserende og ikke-ioniserende stråling. KAP II-V BRANN- OG EKSPLOSJONSVERN Til 30 Brann- og eksplosjonsfarlige varer Paragrafen utfylles av forskrifter som angitt i vedlegg 2 til rammeforskriften, særlig del B punkt I, del D og del E. I tillegg vises det til DSBs temaveiledning om prosessanlegg. Med hensyn til det å redusere konsekvensene som nevnt i første ledd, vises det til styringsforskriften 1 om risikoreduksjon. Til 31 Passiv brannbeskyttelse Paragrafen utfylles av forskrifter som angitt i vedlegg 2 til rammeforskriften, særlig del B punkt I og del D punkt I. I tillegg vises det til DSBs temaveiledning om prosessanlegg. For fastsettelse av brannlaster fra en dimensjonerende brann som nevnt i første ledd, se 4 om utforming av landanlegg bokstav a. Tilstrekkelig brannmotstand som nevnt i paragrafen første ledd, bør fastsettes i henhold til anerkjente normer eller beregningsmodeller. Ved fastsettelse av brannmotstand kan det for bærende konstruksjoner tas hensyn til varierende materialutnyttelse. For gass- og væskefylte beholdere og rørseksjoner bør den passive brannbeskyttelsen være tilstrekkelig til å hindre brudd før trykkavlasting er gjennomført. Til 32 Brannskiller Paragrafen utfylles av forskrifter som angitt i vedlegg 2 til rammeforskriften, særlig del B punkt I, del C punkt III og del D punkt I. I tillegg vises det til DSBs temaveiledning om prosessanlegg. 9

10 Med brannskiller menes avstand eller skille utført i ubrennbare materialer. Brannskiller med belagt eller påsprøytet brannbeskyttende materiale som ikke oppfyller kravet til ubrennbarhet, kan brukes dersom en totalvurdering viser at dette er sikkerhetsmessig forsvarlig, jf. 6 om materialer. Eksempler på gjennomføringer i brannskiller som nevnt i siste ledd, kan være ventilasjonskanaler, rør, kabler og bjelker samt vinduer og dører. Til 33 Brann- og gassdeteksjonssystem Paragrafen utfylles av forskrifter som angitt i vedlegg 2 til rammeforskriften, særlig del B punkt I, del C punkt III og del D punkt I. I tillegg vises det til DSBs temaveiledning om prosessanlegg. Kravet til uavhengighet som nevnt i første ledd, innebærer at brann- og gassdeteksjonssystemet kommer i tillegg til systemer for styring og kontroll og andre sikkerhetssystemer. Brann- og gassdeteksjonssystemet kan ha grensesnitt mot andre systemer dersom det ikke kan bli negativt påvirket som følge av systemsvikt, feil eller enkelthendelser i disse systemene. Kravet om å begrense konsekvensene som nevnt i andre ledd, innebærer at relevante sikkerhetsfunksjoner aktiveres. Til 34 Nødavstengningssystem Paragrafen utfylles av forskrifter som angitt i vedlegg 2 til rammeforskriften, særlig del B punkt I og del D punkt I. I tillegg vises det til DSBs temaveiledning om prosessanlegg. Kravet om uavhengighet innebærer at nødavstengningssystemet kommer i tillegg til systemer for styring og kontroll og andre sikkerhetssystemer. Nødavstengningssystemet kan ha grensesnitt mot andre systemer dersom det ikke kan bli negativt påvirket som følge av systemsvikt, feil eller enkelthendelser i disse systemene. Til 35 Prosessikkerhetssystem Paragrafen utfylles av forskrifter som angitt i vedlegg 2 til rammeforskriften, særlig del B punkt I og del D punkt I. I tillegg vises det til DSBs temaveiledning om prosessanlegg. Kravet om uavhengighet som nevnt i første ledd, innebærer at prosessikkerhetssystemet kommer i tillegg til systemer for styring og kontroll og andre sikkerhetssystemer. Prosessikkerhetssystemet kan ha grensesnitt mot andre systemer dersom det ikke kan bli negativt påvirket som følge av systemsvikt, feil eller enkelthendelser i disse systemene. Prosessikkerhetsfunksjoner bør identifiseres og implementeres gjennom en systematisk tilnærming basert på en etablert risikobasert metodikk. Der det er nødvendig med to sikkerhetsnivåer, bør de være uavhengige. For eksempel bør overtrykksbeskyttelse bestå av to uavhengige sikkerhetsnivå hvorav det ene normalt utgjøres av en trykkavlastningsventil (PSV). For å oppfylle kravet til prosessikkerhetssystem vises det til standarden IEC Til 36 Trykkavlastningssystem Paragrafen utfylles av forskrifter som angitt i vedlegg 2 til rammeforskriften, særlig del B punkt I og del D punkt I. I tillegg vises det til DSBs temaveiledning om prosessanlegg. Kravet til trykkavlastningssystemet som nevnt i første ledd, innebærer at brennbare eller helsefarlige gasser skal ledes til et sikkert utslippsted, og at den eventuelle varmebelastningen skal beregnes. 10

11 For å sikre væskeutskillere mot overfylling som nevnt i andre ledd, bør produksjonen stenges ned ved høyt væskenivå. I tillegg til manuell utløsning som nevnt i tredje ledd, kan aktiviseringssignaler også komme fra relevante sikkerhetssystemer som nødavstengningssystemet. Til 37 Brannvannforsyning Paragrafen utfylles av forskrifter som angitt i vedlegg 2 til rammeforskriften, særlig del B punkt I og del D punkt I. Med tilstrekkelig brannvannsforsyning som nevnt i første ledd, menes den mengde som er nødvendig for å forsyne alt brannbekjempelsesutstyr i landanleggets største brannområde pluss det største av de tilstøtende områdene. Der brannvann forsynes fra brannpumper, bør pumpene starte automatisk ved trykkfall i hovedbrannledningen og ved bekreftet branndeteksjon. Til 38 Fastmonterte anlegg for brannbekjempelse Paragrafen utfylles av forskrifter som angitt i vedlegg 2 til rammeforskriften, særlig del B punkt I og del D punkt I. Til 39 Manuelt brannbekjempelses- og brannmannsutstyr Paragrafen utfylles av forskrifter som angitt i vedlegg 2 til rammeforskriften, særlig del B punkt I og del D punkt I. Til 40 Nødkraft og nødbelysning Paragrafen utfylles av forskrifter som angitt i vedlegg 2 til rammeforskriften, særlig del B punkt I og del D punkt I. I tillegg vises det til DSBs temaveiledning om prosessanlegg. Det bør være nødbelysning der personell kan oppholde seg i en fare- og ulykkessituasjon. Nødbelysningen bør bidra til å sikre evakuering og angi plassering av manuelt brannbekjempelsesutstyr og annet sikkerhetsutstyr. KAP III KRAV TIL UTFØRING AV AKTIVITETER KAP III-I GENERELLE BESTEMMELSER Til 41 Installering og ferdigstilling Paragrafen utfylles av forskrifter som angitt i vedlegg 2 til rammeforskriften. Ferdigstillingen som nevnt i andre ledd, innebærer blant annet at sikkerhetssystemer funksjonstestes. 11

12 Til 42 Oppstart og drift av landanlegg Paragrafen utfylles av forskrifter som angitt i vedlegg 2 til rammeforskriften. Med driftsorganisasjonen som nevnt i andre ledd bokstav a, menes også beredskapsorganisasjonen. Med styrende dokumenter som nevnt i andre ledd bokstav b, menes også de retningslinjene, prosedyrene, planene og programmene som utarbeides etter denne forskriften og styringsforskriften. Til 43 Bruk av landanlegg Paragrafen utfylles av forskrifter som angitt i vedlegg 2 til rammeforskriften. Begrensninger for bruk som nevnt i første ledd, kan være gitt ved lastene som landanlegget og de enkelte delene av dette skal kunne motstå. Lastene kan omfatte kjemiske laster, naturlaster som vind og temperatur og funksjonslaster som trykk, vekt, temperatur og vibrasjon. Med statusen som nevnt i andre ledd, menes blant annet etterslepet av forebyggende vedlikehold og det utestående korrigerende vedlikeholdet. Til 44 Sikkerhetssystemer Paragrafen utfylles av forskrifter som angitt i vedlegg 2 til rammeforskriften, særlig del B punkt I. I tillegg vises det til DSBs temaveiledning om prosessanlegg. Tiltak og begrensninger kan være aktivitetsbegrensninger, full nedstenging eller andre tiltak som kompenserer for den svekkelsen av sikkerhetsfunksjoner som følger av overbroingen eller utkoplingen. Til 45 Kritiske aktiviteter Paragrafen utfylles av forskrifter som angitt i vedlegg 2 til rammeforskriften. Kritiske aktiviteter kan være a) arbeid på trykksatte, spenningssatte eller hydrokarbonførende systemer, b) varmt arbeid, c) arbeid med eksplosiver eller selvantennelige stoffer, d) arbeid med radioaktive kilder, e) arbeid som medfører risiko for akutt forurensning, f) arbeid som medfører utkopling av sikkerhetssystemer, g) løfteoperasjoner, jf. 62 om løfteoperasjoner. Ved identifisering av viktige bidragsytere til risiko bør en blant annet bruke resultatene fra de gjennomførte risikoanalysene og erfaringer fra fare- og ulykkessituasjoner. Begrensningene kan være krav om å sette i verk kompenserende tiltak ved utføring av en aktivitet, eller varighets- og hyppighetsbegrensninger for utføring av en spesiell type aktivitet. Til 46 Samtidige aktiviteter Paragrafen utfylles av forskrifter som angitt i vedlegg 2 til rammeforskriften. Aktiviteter som nevnt i andre ledd, kan være produksjonsaktiviteter, vedlikeholds- og modifikasjonsaktiviteter, deriblant aktiviteter som nevnt i denne forskrift 45 om kritiske aktiviteter. Tiltak som nevnt i andre ledd, kan være begrensninger eller forbud som skal settes i verk ved visse typer av samtidige aktiviteter under oppstart, drift og nedstenging. Ved utføringen som nevnt i andre ledd, bør det blant annet tas hensyn til effekten av gjensidig avhengighet mellom ulike aktiviteter. 12

13 Til 47 Prosedyrer Paragrafen utfylles av forskrifter som angitt i vedlegg 2 til rammeforskriften. Med prosedyre som nevnt i andre ledd, menes en spesifisert måte å utføre en aktivitet eller en prosess på. Utformingen av prosedyrer som nevnt i andre ledd, bør være entydig, brukervennlig og tilpasset brukernes kompetanse. Brukerne av prosedyrene bør medvirke i utformingen og revideringen av dem. Prosedyrene bør prøves ut før bruk for å kontrollere utforming og innhold med hensyn til de tiltenkte funksjonene. Til 48 Tilrettelegging av arbeid Paragrafen utfylles av forskrifter som angitt i vedlegg 2 til rammeforskriften, særlig del C. I tillegg vises det til Arbeidstilsynets veiledning om organisering og tilrettelegging av arbeidet -veiledning til arbeidsmiljøloven Tilretteleggingen som nevnt i første ledd, bør blant annet ta hensyn til behovet for individuell tilpasning, deriblant arbeidsevne og alder. Jf. også denne forskrift 19 om menneske-maskingrensesnitt og informasjonspresentasjon, kapittel II-IV om arbeidsmiljøfaktorer, og styringsforskriften 15 om analyse av arbeidsmiljøet og 16 om innsamling, bearbeiding og bruk av data. Med helseskadelig eksponering og uheldige belastninger som nevnt i første ledd menes eksponering og belastninger som følge av ergonomiske forhold, kjemisk påvirkning, stråling, støy, vibrasjoner, klimatiske forhold og psykososiale forhold. For å unngå helseskadelig eksponering som nevnt i første ledd, bør det velges tiltak eller løsninger på det høyeste av disse nivåene: a) eliminering av årsakene til eksponeringen, b) tekniske tiltak som reduserer sannsynligheten for eksponering, c) tekniske tiltak som reduserer eksponering, d) operasjonelle tiltak som reduserer eksponering. Tilretteleggingen som nevnt i første og andre ledd, bør være en kontinuerlig prosess der både arbeidsgiverne og arbeidstakerne søker å forbedre arbeidsmiljøet, jf. også styringsforskriften 20 om kontinuerlig forbedring. Tilrettelegging av arbeidet bør basere seg på tilgjengelig kunnskap om menneskets egenskaper og behov, slik at samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjon optimaliseres, jf. styringsforskriften 10 om arbeidsprosesser. Ved slik tilrettelegging bør standarden ISO 6385 brukes. Til 49 Psykososiale forhold Forhold som nevnt i første punktum, kan være a) krav til effektivitet og arbeidsmengde i forhold til ressursene som er til rådighet for utføring av arbeidsoppgavene, b) arbeidets kompleksitet i forhold til kompetanse og ressurser, c) muligheter for variasjon og stimulans i jobben, d) mulighet for selvstendighet og innflytelse på viktige beslutninger, e) mulighet for karriereutvikling og utnyttelse av egen kompetanse, f) samarbeidsforhold, håndtering av uoverensstemmelser, konflikter og trakassering, g) arbeidsledelse, deriblant tilbakemelding og oppfølging i det daglige arbeidet, h) nattarbeid og alenearbeid. I tillegg vises det til Arbeidstilsynets veiledning om organisering og tilrettelegging av arbeidet - veiledning til arbeidsmiljøloven

14 Til 50 Fysisk og kjemisk arbeidsmiljø Paragrafen utfylles av forskrifter som angitt i vedlegg 2 til rammeforskriften, særlig del C. I tillegg bør Arbeidstilsynets a) administrative normer for forurensning av arbeidsatmosfæren, b) orientering om framstilling og bruk av polyuretanprodukter (isocyanater), og c) veiledning om organisering og tilrettelegging av arbeidet -veiledning til arbeidsmiljøloven brukes. Med stråling som nevnt i fjerde ledd, menes ioniserende og ikke-ioniserende stråling. Med håndtering menes også håndtering i fare- og ulykkessituasjoner. For å oppfylle kravet om å unngå eksponering, bør Statens stråleverns a) vilkår om strålevern ved industriell radiografi, b) strålevernbestemmelser for bruk og behandling av åpne radioaktive kilder, c) strålevernhefte om industrielle kontrollkilder i faste installasjoner, og d) strålevernhefte om avleiringer av naturlig radioaktive stoffer i olje- og gassproduksjon brukes. Kriterier som nevnt i sjette ledd bør reflektere samlet eksponering, blant annet for temperatur, vind og nedbør. Vurdering av de fysiske og kjemiske arbeidsmiljøfaktorene bør inngå i den sikkerhetsmessige klareringen av aktivitetene, jf. denne forskriften 57 om sikkerhetsmessig klarering av aktiviteter. KAP III-II KOMPETANSE OG INFORMASJON Til 51 Kompetanse Paragrafen utfylles av forskrifter som angitt i vedlegg 2 til rammeforskriften. Kravet til sikring av kompetansen innebærer blant annet at det stilles krav til nødvendig kompetanse, at kompetansen blir verifisert, og at den blir holdt ved like gjennom trening, øvelser, opplæring og utdanning. Til 52 Opplæring i sikkerhet og arbeidsmiljø etter arbeidsmiljøloven Opplæringen som nevnt i første ledd, bør omfatte forhold som er av betydning for den totale arbeidsbelastningen for den enkelte, jf. denne forskrift 48 om tilrettelegging av arbeid. For å oppfylle kravet til strålevernutdanningen som nevnt i andre ledd, bør utdanningskravene fra Statens strålevern brukes. Arbeidstakerne som nevnt i tredje ledd, inkluderer ikke verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalg. Opplæring av verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalg er særskilt regulert i forskrift 29. april 1977 nr. 07 om verneombud og arbeidsmiljøutvalg 12.. Til 53 Trening og øvelser Paragrafen utfylles av forskrifter som angitt i vedlegg 2 til rammeforskriften, særlig del B punkt I og del D punkt I. For de områder av beredskapen som omfattes av Næringslivets sikkerhetsorganisasjons bestemmelser og retningslinjer for industrivern vises det også til disse for trening og øvelser. 14

15 Ingen kommentar. Til 54 Informasjon om risiko ved utføring av arbeid Til 55 Overføring av informasjon ved skift- og mannskapsbytte Med skift- og mannskapsbytte menes daglig skiftbytte på landanlegg og utskifting av personell ved endt arbeids- og oppholdsperiode på landanlegget, både for operatør- og entreprenørtilsatte. KAP III-III PLANLEGGING, DRIFT OG KONTROLL Ingen kommentar. Til 56 Planlegging Til 57 Sikkerhetsmessig klarering av aktiviteter For å oppfylle kravet til sikkerhetsmessig klarering bør det brukes et arbeidstillatelsessystem. Ved klareringen av aktivitetene etter denne paragrafen, bør det utføres en sikker-jobb-analyse når delaktiviteter ikke er dekket av prosedyrer, prosedyrene kan komme i konflikt med hverandre eller aktivitetene er nye for det personellet som er involvert. Til 58 Overvåking og kontroll Forhold som nevnt i første ledd, kan være tilstander og parametere som nevnt i 34 om nødavstengingssystem siste ledd, status for andre sikkerhetssystemer, pågående aktiviteter og iverksatte kompenserende tiltak. Kravet om kontinuerlig overvåking som nevnt i første ledd, innebærer at personellet ikke blir pålagt oppgaver som kan svekke ivaretakelsen av kontroll- og overvåkingsfunksjonene, jf. 19 om menneske-maskin-grensesnitt og informasjonspresentasjon og styringsforskriften 16 om analyse av arbeidsmiljøet. Kravet innebærer også at det bør være minst to personer til å ivareta overvåkings- og kontrollfunksjonene i det sentrale kontrollrommet. Til 59 Vedlikehold Paragrafen utfylles av forskrifter som angitt i vedlegg 2 til rammeforskriften, særlig del B. I tillegg vises det til DSBs temaveiledning om prosessanlegg. Med vedlikehold menes kombinasjonen av alle tekniske, administrative og styremessige tiltak som i løpet av levetiden til en enhet har til hensikt å holde enheten i eller føre den tilbake til en tilstand der den kan oppfylle sine tiltenkte funksjoner, jf. definisjonen 2.1 (med tilhørende terminologi) i standarden CEN pren Vedlikeholdet omfatter blant annet aktiviteter som overvåking, inspeksjon, prøving og reparasjon, og det å holde orden. Med funksjoner menes også sikkerhetsfunksjonene, jf. denne forskrift 2 om definisjoner. For disse funksjonene innebærer kravet til vedlikehold at ytelsen skal være ivaretatt til enhver tid, jf. denne forskrift 8 om sikkerhetsfunksjoner. 15

16 Med landanlegg eller deler av disse menes også midlertidig utstyr. Med alle faser menes også perioder der landanlegget eller deler av dette er midlertidig eller permanent nedstengt. Til 60 Klassifisering Paragrafen utfylles av forskrifter som angitt i vedlegg 2 til rammeforskriften, særlig del B. I tillegg vises det til DSBs temaveiledning om prosessanlegg. Feilmodus, feilårsak og feilmekanisme som nevnt i andre ledd, er definert i standarden CEN pren Til 61 Arbeid i og drift av elektriske anlegg Paragrafen utfylles av forskrifter som angitt i vedlegg 2 til rammeforskriften, særlig del B punkt II. I forskrift 14. desember 1993 nr om kvalifikasjoner for elektrofagfolk, er det spesielle bestemmelser om ansvarshavende for drift og vedlikehold av elektriske anlegg. Slike ansvarshavende for drift og vedlikehold av elektriske anlegg på landanlegg vil være en av de andre som deltar i virksomheten etter rammeforskriften 7 om ansvar etter denne forskriften, og har ansvar i henhold til relevante forskrifter, sin stillingsbeskrivelse og lignende. Til 62 Løfteoperasjoner Paragrafen utfylles av forskrifter som angitt i vedlegg 2 til rammeforskriften, særlig del C punkt IV med nevnte unntak og del D punkt III. Se også 10 om løfteinnretninger, løfteredskap og ustyr for personellbefordring og 43 om bruk av landanlegg. Som anbefalt norm for løfteoperasjoner bør NORSOK R-005N Sikker bruk av løfte- og transportutstyr på petroleumsanlegg på land [standard under utarbeidelse, vil bli vurdert når denne er ferdig]. Ingen kommentar. Til 63 Dykkeroperasjoner KAP III-IV HELSEMESSIGE FORHOLD Til 64 Helsetjenesten Med helsetjeneste menes den organisasjonen, det personellet og de ressursene som er nødvendige for å ivareta de helsemessige forholdene i virksomheten som nevnt i dette kapittel jf. rammeforskriften 6 om definisjoner bokstav a. Operatøren kan sikre tilgang til faglig forsvarlige helsetjenester ved selv å knytte til seg helsepersonell, eventuelt ved å inngå avtale med annen operatør, entreprenør mv. Avtaler som inngås, bør inneholde en klar ansvarsdeling mellom avtalepartene. Operatøren må bære de økonomiske omkostninger med å sørge for helsetjeneste som fastsatt i forskriften. De leger som deltar i helsetjenesten, bør ha allmennmedisinsk erfaring og innsikt. Til 65 Helsetjenestens oppgaver 16

17 Etter 64, jf. rammeforskriften 16 om helsemessige forhold, plikter operatøren å sikre at enhver som oppholder seg på landanlegget, har tilgang til faglig forsvarlige helsetjenester, inkludert forebyggende tjenester, miljørettet helsevern, førstehjelp, diagnostikk og behandling i den grad virksomhetens egenart og beliggenhet tilsier det. Informasjon som nevnt i 65 bokstav a punkt i videreformidles operatøren, arbeidstakerne, Fylkesmannen / Helsetilsynet i Rogaland og kommunen. Bestemmelsen i 65 bokstav b medfører ingen begrensning i kommunens plikt til å yte nødvendig, herunder øyeblikkelig, helsehjelp. Kommune og operatør bør inngå nærmere avtale om fordeling av ansvaret for å yte kurative helsetjenester til virksomheten. Det rettslige ansvar for helsetjenester vil ledsages av et økonomisk ansvar. Helsetilsynet i Rogaland vil føre tilsyn med at operatøren oppfyller sine plikter etter forskriftsverk og avtaler, herunder med at de som oppholder seg på anlegget, har tilgang til faglig forsvarlige helsetjenester. Helsetilsynet i fylket fører tilsyn med blant annet kommunens helsetjenester. For kommunens prioritering av helsetjenester til ulike deler av befolkningen gjelder visse generelle prinsipper om bl.a. likhet, rettferdighet og rettssikkerhet. Helsetilsynet i det fylket kommunen ligger, forutsettes å føre tilsyn med at kommunen prioriterer forsvarlig mellom sine ulike gjøremål, jf. lov 30.mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helsetjenesten 2 og kommunehelsetjenesteloven 6-3. Ved utføring av oppgavene ifølge denne paragrafen, gjelder bestemmelser om helsepersonellets taushetsplikt, meldeplikt og føring av journal som er gitt i helselovgivningen, jf. særlig helsepersonelloven med forskrifter. Den helsemessige beredskapen som nevnt i bokstav d, bør omfatte blant annet a) rådgivning og faglig veiledning av helsepersonellet på landanlegg, b) kommunikasjon med øvrig helsetjeneste, c) prioritering av transport for skadde og syke. Ingen kommentar. Til 66 Vaktlegeordning Ingen kommentar. Til 67 Legemidler og medisinsk utstyr Til 68 Smittevern Legen bør samarbeide med personell i kommunehelsetjenesten ved oppfølging av tiltak etter smittevernlovgivningen. Til 69 Næringsmidler og drikkevann Produksjon, pakking, lagring, transport og frambud av næringsmidler skal foregå i samsvar med næringsmiddellovgivningen. Sosial- og helsedepartementet fastsatte i desember 2001 generelle forskrifter om vannforsyning og drikkevann for implementering av drikkevannsdirektivet 98/83/EF, innlemmet i EØS-avtalen 25. januar Disse forskriftene gjelder også for petroleumsvirksomheten med mer. Det er utarbeidet veileder til Sosial- og helsedepartementets (nå Helse- og omsorgsdepartementet) drikkevannsforskrifter. Når et vannforsyningssystem leverer vann til et annet vannforsyningssystem, er det viktig å identifisere hva den enkelte vannverkseiers ansvar omfatter. Det vises videre til det til enhver tid foreliggende, mest oppdaterte veiledningsmateriell fra Folkehelseinstituttet om hvordan man sikrer trygg leveranse av nok vann med tilstrekkelig god kvalitet. 17

18 [Merknad: Spørsmål om hvilken myndighet som skal føre tilsyn med at bestemmelsene om næringsmidler, vannforsyning og drikkevann etterleves i virksomheten, er pr. november 2006 under vurdering.] Til 70 Renhold Ved planlegging og utføring av renholdet bør standarden NS-INSTA 800 brukes, med følgende tillegg: a) det forutsettes at beslutning om kvalitetsnivå treffes som nevnt i styringsforskriften 8 om beslutningsgrunnlag og beslutningskriterier, b) ved planleggingen av renholdet bør blant annet belastningen i ulike områder legges til grunn. I tillegg bør helsetjenesten medvirke under planleggingen. Jf. også 56 om planlegging. KAP IV IKRAFTTREDELSE Til 71 Ikrafttredelse Denne paragrafen første ledd sett i sammenheng med rammeforskriften 72 om ikrafttredelse og oppheving av forskrifter, innebærer at det på området helse, arbeidsmiljø og sikkerhet er de tekniske kravene i forskrifter som gjaldt fram til denne forskriftens ikrafttredelse som fortsatt kan legges til grunn. Større ombygginger og modifikasjoner som nevnt i første ledd, kan være installering av en ny modul, større inngrep i hydrokarbonførende systemer eller større endringer av fysiske barrierer. Med eksisterende landanlegg som nevnt i første ledd, menes landanlegg der en av følgende godkjenninger eller tillatelser er gitt før denne forskriften trådte i kraft: plan for utbygging og drift (PUD) av petroleumsforekomster godkjent i henhold til petroleumsloven 4-2, eller særskilt tillatelse gitt på grunnlag av plan for anlegg og drift (PAD) av innretninger for transport, og for utnyttelse av petroleum i henhold til petroleumsloven 4-3, eller tillatelse gitt i henhold til midlertidig forskrift nr om sikkerhet og arbeidsmiljø for enkelte petroleumsanlegg på land og tilknyttede rørledningssystemer 16 om søknad om tillatelse til utbygging av ny virksomhet (hovedsøknad) eller tilsvarende tillatelse gitt i henhold til regelverk som gjaldt før midlertidig forskrift trådte i kraft. På denne forskriftens virkeområde vil Petroleumstilsynet føre tilsyn etter forskriftene som angitt i vedlegg 2 til rammeforskriften. 18