Plan- og bygningsloven
|
|
- Eva Thoresen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Plan- og bygningsloven Avdelingsdirektør Bjørn Casper Horgen SAMPLAN , Lillehammer
2 Plan- og bygningslovens struktur Første del: Alminnelig del Fellesbestemmelser, kartgrunnlag, stedfestet informasjon Andre del: Plandelen (planavdelingen) I Innledende bestemmelser oppgaver og myndighet, utredningskrav, medvirkning. II Nasjonale planoppgaver Statlige planretningslinjer og planvedtak III Regional planlegging Regional planstrategi, regional plan og bestemmelse, interkommunalt plansamarbeid IV Kommunal planlegging Planstrategi, kommuneplan, reguleringsplan, midlertidig forbud V Konsekvensutredninger for tiltak og planer etter annet lovverk
3 Plan- og bygningslovens struktur forts. Tredje del: Gjennomføring (bolig- og bygningsavdelingen/planavd.) Innløsning og erstatning, ekspropriasjon, utbyggingsavtaler, opparbeidelsesplikt og refusjon, dispensasjon Fjerde del: Byggesaksdel (bolig- og bygningsavdelingen) Femte del: Håndhevings- og gebyrregler (bolig- og bygningsavdelingen) Forskrifter om konsekvensutredninger, nye trådte i kraft felles for KU etter pbl og etter andre lover.
4 Plandelen trådte i kraft Byggesaksdelen trådte i kraft Flere endringer, siste endringer trådte i kraft (mer effektive planprosesser, enklere Saksbehandling og konsekvensutredninger)
5 Hva videreføres? Folkevalgt styring Overordnede planer gir rammer Samordning og medvirkning Planer skal ligge til grunn for tiltak
6 Den regionale planleggingen styrkes
7 Bedre kobling til økonomi
8 Det kommer nye virkemidler for å ivareta miljøhensyn Foto: Ski kommune
9 Universell utforming gjennomgående krav
10 Hovedgrep i plandelen Plikt til å utarbeide planstrategi det første året etter kommune- og fylkestingsvalg......men deretter er det stor grad av valgfrihet. Større innsats tidlig i planprosessene planprogram Styrket kommunal strategisk planlegging detaljplanlegging tilpasset Planer skal ha handlingsdeler så vidt mulig forpliktende for partene behov Arealplanene får nye gjennomgående formål og kategorier
11 Beskrivelse av virkninger kreves for alle planer ulike krav til omfang Krav til planbeskrivelse med redegjørelse for virkninger for alle planer men særskilt beskrivelse (KU) for de med vesentlige virkninger for miljø og samfunn 4-2 til 4-3 Prosessbestemmelsene for KU-planer er fullt og helt integrert i loven omtales under de ulike plantypene Krav til KU for reguleringsplaner som vesentlig avviker fra oversiktsplan Krav til risiko- og sårbarhetsanalyser for planer for utbygging Alle planer skal beskrive virkninger av utbygging og tiltak for miljø og samfunn
12 Offentlig - privat planlegging Kommunen har ansvaret for framtidig arealbruk Private har rett til å utarbeide detaljreguleringsforslag Detaljregulering brukes for å følge opp kommuneplanens arealdel og eventuelt etter krav fastsatt i en vedtatt områderegulering. Private forslag må innholdsmessig følge opp hovedtrekk og rammer i kommuneplanens arealdel og foreliggende områdereguleringer. Ved vesentlige avvik gjelder krav til vurdering av konsekvenser. Reguleringsplan skal utarbeides av fagkyndige. Private har anledning til å gi innspill i forhold til: Kommunal planstrategi Planprogram Kommunale planer Områderegulering er primært kommunenes virkemiddel for mellomnivået mellom kommuneplan og detaljregulering
13 Ingeniør/teknisk høgskole: 5 Natur/miljø/ utmark: 5 Juss: 5 Økonomi: 4 Helse:4 1.1 Planlegging etter loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Samf.geografi/ sosiologi: 3 Planlegging: 2 Forvaltning/ Ledelse: 2 Fiskeri/havbruk:1 Landskap/ arkitektur: 1 Sosionom: 4 Statsvitenskap, Politikk, historie: 4 Kultur: 1 Utdanning: 1
14 Ingeniør/teknisk høgskole: 5 Natur/miljø/ utmark: 5 Juss: 5 Økonomi: 4 Helse:4 Sosionom: 4 Statsvitenskap/ Politikk, historie: Sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter Langsiktige løsninger Konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives Prinsippet om universell utforming skal ivaretas Hensynet til barn og unge Estetisk utforming av omgivelsene Planlegging: 2 Forvaltning/ Ledelse: 2 Samf.geografi/ sosiologi: 3 Fiskeri/havbruk:1 Landskap/ arkitektur: 1 Kultur: 1 Utdanning: 1
15 Kommunalt ansatte; Landkommune/ småby: 22 Bykommune: 6 Storby:1 Fylkeskommune: Sette mål for fysisk, miljømessig, økonomisk, sosial utvikling i kommuner og regioner, avklare samfunnsmessige behov og oppgaver, angi hvordan oppgavene kan løses Fylkesmann: 2 Direktorat, statlig organ: 4 Transport/samferd sel/eiendom: 3
16 Nord-Norge: 7 Midt-Norge: 2 Vestlandet: 12 Sørlandet: 3 Østlandet: Sikre jordressursene, kvaliteter i landskapet og vern av verdifulle landskap og kulturmiljøer Sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og familieliv
17 Nord-Norge: 7 Midt-Norge: Legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling Vestlandet: 12 Sørlandet: 3 Legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet Østlandet: 18
18 Nord-Norge: 7 Midt-Norge: 2 Vestlandet: 12 Sørlandet: 3 Østlandet: Fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet Ta klimahensyn, herunder gjennom løsninger for energiforsyning og areal og transport
19 Kommunalt ansatte; Landkommune/ småby: 22 Bykommune: 6 Storby:1 Fylkeskommune: Fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv. Fylkesmann: 2 Direktorat, statlig organ: 4 Transport/samferd sel/eiendom: 3
20 Kommunalt ansatte; Landkommune/ småby: 22 Bykommune: 6 Storby:1 Fylkeskommune: Fremme helhet ved at sektorer, oppgaver og interesser i et område ses i sammenheng gjennom samordning og samarbeid om oppgaveløsning mellom sektormyndigheter og mellom statlige, regionale og kommunale organer, private organisasjoner og institusjoner, og allmennheten. Fylkesmann: 2 Direktorat, statlig organ: 4 Transport/samferd sel/eiendom: 3
21 Kommunalt ansatte; Landkommune/ småby: 22 Bykommune: 6 Storby:1 Fylkeskommune: Bygge på økonomiske og andre ressursmessige forutsetninger for gjennomføring og ikke være mer omfattende enn nødvendig. Bidra til å gjennomføre internasjonale konvensjoner og avtaler innenfor lovens virkeområde Felles grunnlag for kommunal, regional, statlig og privat virksomhet Fylkesmann: 2 Direktorat, statlig organ: 4 Transport/samferd sel/eiendom: 3
22 Oppsummert: Pbl er en lov for samfunnsplanlegging ikke bare arealplanlegging Pbl omfatter beslutninger om arealbruk på alle nivåer ikke bare kommunal arealplanlegging PBL er en lov for å sikre en bærekraftig utvikling - ikke bare for utbygging Pbl er en viktig miljølov - dersom mulighetene i loven utnyttes Pbl gir mulighet for å sikre langsiktige behov - bl.a. gjennom kvalitetskrav og bruk av hensynssoner
23 Noen av lovene som styrer arealbruk i tillegg kommer viktige lover knyttet til samfunnsutviklingen Kommuneloven, helse og sosial, utdanning osv. 23
24 Lovens virkeområde Når ikke annet er bestemt, gjelder loven for hele landet, herunder vassdrag. I sjøområder gjelder loven ut til en nautisk mil utenfor grunnlinjene. Unntak: Rørledninger i sjø for transport av petroleum omfattes ikke av loven. For anlegg for overføring eller omforming av elektrisk energi gjelder bare bestemmelsene om kart mv. og konsekvensutredninger
25 PBL 2008 utvidet virkeområde
26 Planlegging skal ta høyde for ulike forhold langs kysten Foto: Aram havn, Jan Hausken Foto: Kristin Nordli Foto: Jan Hausken Foto: Marianne Gjørv Foto: Foto: Hitra, Jan Hitra, Marianne Hausken Kristin Gjørv Nordli Foto: Kristin Nordli Foto: Kristin Nordli
27 Lover og forskrifter som regulerer planlegging og ressursutnytting i kystnære sjøområder Finnmarksloven og samiske interesser Naturmangfoldloven Plan- og bygningsloven Friluftsloven Havressursloven Akvakulturloven Havne- og farvannsloven Lov om undersjøiske naturforekomster Energiloven Lakse- og innlandsfiskeloven Kulturminneloven Forurensningsloven Vannforskriften motorferdselloven Viltloven Matloven Dyrevelferdsloven 27
28 Kilde: foreløpig rapport fra Nofima, utarbeidet på oppdrag fra KMD
29 Planredskapene Nivå Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging Bindende arealplaner Nasjonalt Nasjonale forventninger Statlige planretningslinjer Statlige planbestemmelse Statlig arealplan Regionalt Regional planstrategi Regional planer Regional planbestemmelse Lokalt Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel og kommunedelplan (inngår i bindende planer) Kommuneplanens arealdel Reguleringsplan
30 Hovedbudskapene i Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Gode og effektive planprosesser Bruke planstrategiene aktivt til å prioritere Sikre godt kunnskapsgrunnlag og tidlig interesseavklaring Tar i bruk forenklingene i regelverket og digitale planverktøy Bærekraftig areal- og samfunnsplanlegging Redusere klimagassutslipp og energibruk gjennom god planlegging Forebygge risiko og sårbarhet, særlig vekt på klima Legge til rette for vekstkraft og verdiskaping gjennom kompetanse, innovasjon og arealbruk Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder Sikre effektiv arealutnyttelse og vel-fungerende knutepunkter Sikre tilstrekkelig og variert boligbygging Utvikle levende, trygge og helsefremmende byog tettstedssentre i samarbeid med privat næringsliv
31 Arbeid med statlig plan Vedtatte statlige reguleringsplaner i år: Nytt regjeringskvartal i Oslo sentrum. Hålogalandsveien (Europaveg 10, riksveg 83 og 85). Politiets nasjonale beredskapssenter på Taraldrud i Ski kommune. Videre arbeid med bl.a. følgende planer: Ringeriksbanen/E16 Sandvika og Hønefoss. E39 Stord Os (Hordfast) E39 Lyngdal - Sandnes Kilde: Statens vegvesen Illustrasjon: JD/Nordic Office of Architecture 31
32 KMDs rolle i statlig plan Tar beslutning om bruk av statlig plan, normalt etter anmodning fra sektordepartement Overtar kommunestyrets rolle som planmyndighet Fastsetter planprogram Beslutter å sende planforslag på høring og offentlig ettersyn Fatter endelig planvedtak Vanlige saksbehandlingsregler gjelder i hovedsak, men: Ikke innsigelsesadgang Ikke klageadgang 32
33 Statlig samferdsel og teknisk infrastruktur 3-7 Statlige organer med ansvar for samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur kan etter samråd med kommunen fremme utkast og legge slike planer ut til offentlig ettersyn. For planleggingen gjelder for øvrig de vanlige regler om behandling. Utvider den ordningen Vegvesenet har i dag til å gjelde flere bl.a. Jernbaneverket, Avinor, Kystdirektoratet, Nye Veier AS
34 Regionale planer vs planstrategier Regionale planer Regionale planer kan begrenses geografisk og tematisk og skal følge krav til prosess og innhold hjemlet i plan- og bygningsloven med planprogram, planbeskrivelse, samt handlingsprogram med konkrete tiltak for oppfølging som rulleres årlig og knyttes til økonomiplanprosessen. Regionale planer krever medvirkning av parter som skal følge opp planen og får derfor konsekvenser for flere enn bare fylkeskommunen. Regionale statlige organ, kommuner, Sametinget og andre berørte organisasjoner har rett og plikt til å delta. Regionale planer skal ha et langtidsperspektiv, helst på minimum tolv år. Regionale planstrategier Regionale strategier avklarer mål, strategier og ønsket retning i fylket. Strategidokumenter skal utarbeides i samarbeid med relevante samarbeidspartnere, men det stilles ikke krav om at planprosessene må gjennomføres i henhold til formalkrav i plan- og bygningsloven. Dette betyr at det kun er fylkeskommunen selv som har plikt til å delta i arbeidet. Det vil være naturlig at fylkeskommunen inviterer andre aktører inn i prosessen med å utarbeide et strategidokument.
35
36 Kap. 7. Regional planstrategi Planstrategien skal: redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer vurdere langsiktige utviklingsmuligheter ta stilling til langsiktige utviklingsmål og hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging inneholde en oversikt over hvordan de prioriterte planoppgavene skal følges opp og opplegget for medvirkning i planarbeidet.
37 Regional planbestemmelse 8-5 Skal knyttes til en regional plan med retningslinjer for arealbruk Fastsettes av regional planmyndighet. Statlig fagorgan eller berørt kommune kan kreve saken inn for departementet. Tiltak krever tillatelse av regional planmyndighet dersom det ikke er i samsvar med regional plan Gjelder for inntil 10 år, med mulighet for forlengelse
38 Samarbeid med de største byregionene om byutviklings-, bymiljø- og byvekstavtaler Bymiljøavtalene og byutviklingsavtalene (samordnes til byvekstavtaler) Sikrer enighet om hvordan av kollektiv, sykkel og gange i byområdene kan finansieres Sikre forpliktene samarbeid om utvikling av knutepunkter med høy arealutnyttelse og høy bymessig kvalitet
39 Interkommunalt plansamarbeid Aktuelt for mange typer planoppgaver, både areal og ulike temaer Et styre med representanter fra kommunene leder planarbeidet Ingen egne saksbehandlingsregler Arbeidet kan overføres til regional plan når: Et flertall av kommunene ønsker det Etter anmodning fra regional planmyndighet eller staten Etter vedtak av departementet 9-1 til 9-7
40 Kommunal planlegging Omfatter: Kommunal planstrategi Kommuneplan med: Samfunnsdel og handlingsprogram Arealdel Reguleringsplan Områderegulering Detaljregulering
41 Få obligatoriske krav Alle kommuner skal ha en planstrategi Plikt til å utarbeide kommuneplan med arealdel Krav om reguleringsplan når: det er et større bygge og anleggstiltak Det er fastsatt i kommuneplanen at det skal utarbeides
42 VEDTAK AV Fig. KOMMUNAL 3 Plansystemet PLANSTRATEGI - rettslig bindende og INNEN retningsgivende ETT ÅR del, ETTER rullerende K-STYRETS og permanente KONSTITUERING planer BINDENDE RETNINGSGIVENDE Kommuneplan BINDENDE HEL ELLER DELVIS REVISJON, ELLER VIDERE- FØRING AV GJELDENDE PLAN, VEDTAS I KOMMUNAL 4-ÅRIG RULLERING PLANSTRATEGI Samfunnsdel Samfunnsdel, sektorplaner Langsiktige mål og utfordringer for kommunen som samfunn Mål og som organisasjon Strategier Registreringer, Kommunedelplan analyser for sektorene Handlingsprogram Arealdel Arealdel Arealformål og hensynssoner Bestemmelser og retningslinjer Beskrivelse m. konsekvensutredning Grovmasket eller finmasket hele eller del av kommunen (kommunedelplan) UTARBEIDING, REVISJON ELLER OPP- HEVING FAST- SETTES I K-PLANENS PLANOVERSIKT ÅRLIG RULLERING AV HANDLINGSDEL Tematiske kommunedelplaner Beskrivelse Konsekvensvurdering Organisering Retningslinjer Handlingsdelen: Økonomiplan etter kommuneloven, prioritering av ressurser, planlegging, samordning Bestem- Spredt melser bolig-, for fritidsområder bolig og uten næringsplankrav utbygging i LNFR Områdeplan regulering Lokal- Detaljplan regulering Rammetillatelse Arealbruksformål Spesialsoner Bestemmelser Lokal- Detaljplan regulering Gjennomføring av tiltak i samfunnsdel Gjennomføring av arealrettede tiltak
43 Kommunal planstrategi og kommuneplan
44 Kommunal planstrategi Strategien bør inneholde : 10-1, 1.ledd redegjørelse for utviklingstrekk og utfordringer knyttet til samfunnsutvikling og miljø drøfting av hovedtrekkene i en langsiktig arealstrategi (prinsipper for romlig utvikling) vurdering av sektorenes planbehov, og vurdering av prioriterte planoppgaver og behovet for revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel.
45 Forholdet til eksisterende planer Ved behandlingen skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer ledd Kommunestyret kan herunder ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye planer i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves.
46 11-2: Kommuneplanens samfunnsdel Langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Vurderinger av ulike strategier og valg Retningslinjer for gjennomføring av mål og strategier Kommunens sektorplanlegging bør være forankret i kommuneplanens samfunnsdel eller eventuelt gjennomføres som kommunedelplanlegging Kommuneplanen og kommunedelplaner skal ha en handlingsdel. Handlingsdelen skal revideres årlig og ses i sammenheng med arbeidet med økonomiplanen jf
47 PLANPROSESS FOR KOMMUNEPLAN Planstrategi kan innarbeides i planprogram KOMMU- NAL PLAN- STRATEGI KUNN- GØRING PLAN- PROGRAM HØRING/ OFF. ETTERSYN AV PLAN- PROGRAM MIN. 6 UKER VEDTA PLAN- PROGRAM UTARBEIDE PLAN- UTKAST HØRING/ OFF. ETTERSYN AV PLAN- UTKAST MIN. 6 UKER BEARBEIDE PLAN VEDTAK POLITISK UTVALG EV. MEKLING VEDTAK EV. GOD- KJENNING AV MD KUNN- GJØRING
48 Kommuneplanens arealdel Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen som viser en arealbruk som sikrer samfunnsutviklingen til Omfatter: Hovedformål for arealbruk, som etter behov kan underdeles Generelle bestemmelser, som kan avløse kommunale vedtekter Bestemmelser til arealformål Ulike typer hensynssoner, som det kan gis retningslinjer og bestemmelser til
49 Arealformål i kommuneplan Bebyggelse og anlegg 2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 3. Grønnstruktur 4. Forsvaret 5. Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift 6. Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone
50 Hensynssoner 11-8 a) Sikrings-, støy- og faresoner b) Sone med særlige krav til infrastruktur c) Sone med særlige hensyn til landbruk, reindrift, mineralressurser, friluftsliv, grønnstruktur, landskap eller bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø d) Sone for båndlegging etter plan- og bygningsloven eller andre lover e) Sone med krav om felles planlegging for flere eiendommer f) Sone hvor gjeldende reguleringsplan fortsatt skal gjelde
51 Rettsvirkningen av kommuneplanens arealdel Bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak som nevnt i 1 6. Planen gjelder fra kommunestyrets vedtak, dersom ikke saken skal avgjøres av departementet etter (innsigelse). Tiltak etter 1 6 må ikke være i strid med planens arealformål og generelle bestemmelser, samt bestemmelser knyttet til arealformål og hensynssoner. Der det ikke gjelder eller er stilt krav om reguleringsplan, jf andre ledd, skal kommuneplanens arealdel følges ved avgjørelse av søknad om tillatelse 11-6
52 Reguleringsplan planprosess
53 Reguleringsplan Kap. 12 Hva: Reguleringsplan er et arealplankart med tilhørende bestemmelser som angir bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser. Krav om planbeskrivelse ( 4.2) Når: Det er stilt krav om reguleringsplan i kommuneplanen For gjennomføring av større bygge- og anleggstiltak og andre tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, kreves det reguleringsplan. Tillatelse etter 20-1, jf for slike tiltak, kan ikke gis før det foreligger reguleringsplan. Unntak: Krav til reguleringsplan gjelder ikke for konsesjonspliktige anlegg for produksjon av energi etter energiloven, vannressursloven eller vassdragsreguleringsloven. Utfyllende krav: Det kan fastsettes forskrift om tekniske kvalitetskrav til reguleringsplan og gis nærmere bestemmelser om inndelingen av arealformål, planbestemmelser og behandling av reguleringsplan.
54 12-2 Reguleringsplan To typer Områderegulering brukes av kommunen der det er krav om slik plan i kommuneplanen, eller kommunen finner at det er behov for å gi mer detaljerte områdevise avklaringer av arealbruken ledd 12-3 Detaljregulering brukes for å følge opp kommuneplanen og eventuelt etter krav fastsatt i en vedtatt områderegulering
55 Planprosess for privat forslag til detaljregulering (uten planprogram) OPPSTART- MØTE KUNNGJØRE OPPSTART UTARBEIDE PLANUTKAST HØRING/ OFF. ETTERSYN MIN. 6 UKER BEARBEIDE PLAN VEDTAK POLITISK UTVALG EV. MEKLING VEDTAK EV. GOD- KJENNING AV MD KUNN- GJØRING Kommunal frist 12 uker for avklaring av om plan skal fremmes ved å sende det på høring Kommunal frist for vedtak innen 12 uker etter at plan er ferdigbehandlet K-styret kan delegere vedtaksmyndighet for mindre planer som er i tråd med k.plan nyere enn 4 år
56 ANTALL VEDTATTE REGULERINGSPLANER KILDE: SSB (KOSTRA) Områdereguleringer Detaljreguleringer
57 Andel av behandlede detaljreguleringer som var private forslag (prosent) Kilde: SSB (KOSTRA)
58 Offentlig - privat planlegging Kommunen har ansvaret for framtidig arealbruk Private har rett til å utarbeide detaljplanforslag Detaljregulering brukes for å følge opp kommuneplanens arealdel og eventuelt etter krav fastsatt i en vedtatt områderegulering. Private forslag må innholdsmessig følge opp hovedtrekk og rammer i kommuneplanens arealdel og foreliggende områdereguleringer. Ved vesentlige avvik gjelder krav til vurdering av konsekvenser. Reguleringsplan skal utarbeides av fagkyndige. Private har anledning til å gi innspill i forhold til: Kommunal planstrategi Planprogram Kommunale planer Kommunen kan la private utarbeide områderegulering
59 Medvirkning kap. 5 Enhver som fremmer planforslag skal legge til rette for medvirkning. Kommunen skal påse at det følges opp. Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte. Bestemmelser om høring og offentlig ettersyn. I alle fylker skal det være et regionalt planforum, fylkeskommunens ansvar. Statlige, regionale og kommunale interesser skal klarlegges og søkes samordnet. Myndigheter har møteplikt i aktuelle saker.
60 Dispensasjon Det kreves begrunnet søknad Dispensasjon kan ikke gis når hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra eller lovens formål blir vesentlig tilsidesatt Fordelene må være klart større enn ulempene Det skal legges særlig vekt på konsekvenser for helse, miljø, jordvern, sikkerhet og tilgjengelighet. Ikke disp. fra saksbehandlingsregler. Statlige og regionale rammer og mål skal tillegges særlig vekt Dersom det er nødvendig for å ivareta nasjonale eller viktige regionale interesser og hensyn i strandsonen eller fjellområder, kan Kongen i forskrift legge dispensasjonsmyndigheten midlertidig til regionalt eller statlig organ Kap. 19
61 Innsigelse 3 bestemmelser: Myndighet til å fremme innsigelse til planforslag Berørt statlig og regionalt organ Andre kommuner Sametinget i saker som gjelder samisk kultur og næringsliv Begrensning i adgangen til å fremme innsigelse Forhold som er avgjort ved tidligere innsigelse i løpet av de siste 10 årene Forhold det kunne ha vært fremmet innsigelse mot tidligere Manglende deltagelse i planprosessen Mekling og avgjørelse av departementet Dagens ordning lovfestes Kongen avgjør hvem som skal være mekler
62 Debatt om praktiseringen av innsigelsesinstituttet Nettverkssamling desember 2013
63 Plansaker og innsigelser Avgjort av Kommunalog moderniseringsdepartementet saker pr år Avgjort ved mekling Fremmet innsigelse Egengodkjent av kommunen, Uten innsigelse
64 Andel planer som det er fremmet innsigelse til (i prosent) Kilde: SSB (KOSTRA) Kommune(del)planer areal Område- og detaljreguleringer
65 [CELLEOMRÅDE]; [VERDI] [CELLEOMRÅDE]; [VERDI] [CELLEOMRÅDE]; [VERDI] Kommuneplanens arealdel og delplaner for areal 2015 Innsigelser etter myndighet [CELLEOMRÅDE]; [CELLEOMRÅDE]; [VERDI] [VERDI] [CELLEOMRÅDE]; [VERDI] [CELLEOMRÅDE]; [VERDI] [CELLEOMRÅDE]; [VERDI] Reguleringsplaner 2015 Innsigelser etter myndighet [CELLEOMRÅDE]; [VERDI] [CELLEOMRÅDE]; [VERDI] [CELLEOMRÅDE]; [VERDI] [CELLEOMRÅDE]; [VERDI] [CELLEOMRÅDE]; [VERDI] [CELLEOMRÅDE]; [VERDI] [CELLEOMRÅDE]; [VERDI] [CELLEOMRÅDE]; [VERDI] Kilde: SSB (KOSTRA) 66
66 Massetak, andre næringsinteresser; 1% Fiskeri; 2% Reindrift; 2% Kommuneplanens arealdel og delplaner for areal 2015 hvor ofte begrunnelsene er brukt i innsigelser Områdestabilitet/rasf are; 3% Folkehelse; 1% Annet; 4% Flom; 2% Utbyggingsmønster inkl. RPR areal and transport; 22% Reindrift; 1% Jord- og skogbruk; 1% Reguleringsplaner 2015 hvor ofte begrunnelsene er brukt i innsigelser Områdestabilitet/ra sfare; 8% Massetak, andre næringsinteresser; 1% Flom; 5% Annet; 5% Utbyggingsmønster inkl. RPR areal and transport; 9% Regional/kommunal planavklaring, plankvalitet; 5% Transport (vei, bane, sjø, luft); 22% Jord- og skogbruk; 13% Regional/kommunal planavklaring, plankvalitet; 8% Kulturminner, kulturmiljø, kulturlandskap; 8% Kulturminner, kulturmiljø, kulturlandskap; 6% Forurensing, støy; 2% Naturmangfold, friluftsliv, landskap, grønnstruktur; 12% Strandsone, inkl RPR Oslofjorden og SPR strandsone; 6% Vann og vassdrag inkl. RPR vernede vassdrag; 2% Transport (vei, bane, sjø, luft); 12% Barn og unges oppvekstforhold; 3% Forurensing, støy; 10% Naturmangfold, friluftsliv, landskap, grønnstruktur; 7% Strandsone, inkl RPR Oslofjorden og SPR strandsone; 3% Vann og vassdrag inkl. RPR vernede vassdrag; 2% Universell utforming; 1% Barn og unges oppvekstforhold; 12% Kilde: SSB (KOSTRA) 67
67 Gjennomsnittlig andel kommune(del)planer areal det er fremmet innsigelse til Gjennomsnitt for perioden etter fylker Kilde: SSB (KOSTRA)
68 Gjennomsnittlig andel reguleringsplaner det er fremmet innsigelse til i perioden Kilde: SSB (KOSTRA)
69 Departementets avgjørelser i innsigelsessaker (antall) Ikke til følge Delvis til følge Til følge
70 3 innsigelsessaker Alternativ 4 (kort tunnel) vedtatt av KMD Foto: Mona Skjong Alternativ 5 (lang tunnel) som SVV hadde motsegn til
71 Antall kommuner som i 2015 hadde gjeldende planer med formålsområder, hensynssoner, bestemmelser eller retningslinjer med spesielt fokus på [VERDI] Naturmangfold Friluftsliv Kulturminner og kulturmiljø Landskap Universell utforming Klima og energi Folkehelse Kilde: SSB (KOSTRA) 72
72 Status planregister Kilde: 73
73 Endrede kommunikasjonsformer endret teknologi, gir planlegging både muligheter og utfordringer
74 Digitalisering av bygg- og planprosesser ByggNett concept illustration (DiBK, 2013) 75
75 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Meld. St. 18 ( ) Bærekraftige byer og sterke distrikter
76 Stortingets v e d t a k 29. mai 2017 Meld. St. 18 ( ): I Stortinget ber regjeringen sette i gang et arbeid for å øke utdanningskapasiteten i offentlig planlegging. II Stortinget ber regjeringen utrede en utvidelse av ordningen med byvekstavtaler til å omfatte flere byområder og fortløpende vurdere nye programmer og virkemidler for distriktene. III Stortinget ber regjeringen se på hvordan «New Urban Agenda» på en hensiktsmessig måte kan implementeres i Norge, og komme tilbake til Stortinget med dette på en egnet måte. IV IKKE VEDTATT: Stortinget ber regjeringen bidra til en sterkere satsing på mineralnæringen gjennom at det legges fram en strategi for utviklingen av næringen, herunder tiltak for å redusere behandlingstiden vesentlig for søknader om uttak av mineralforekomster.
77 By og distrikt drar nytte av hverandre Byer og distrikt i hele landet Ressurser over hele landet Legger bærekraft til grunn Miljø, økonomi og sosial bærekraft Nye mål for regional- og distriktspolitikken men vi har noen utfordringer
78 En styrket knutepunktsutvikling Sammenheng mellom utformingen av byer og tettsteder, klimagassutslipp og valg av reisemåter Enkelt å gå og sykle Tilgjengelig og nær Møteplasser og handel
79 Byvekstavtaler Kollektiv, sykkel, gange og arealbruk Forpliktende samarbeid Forhandlinger og felles innsats
80 Økt boligbygging Sterk prisvekst rundt de største byene Forenklinger Boligbyggingen har økt Skattlegging av sekundærboliger
81 Gode byer å bo og leve i Kvalitet i de bygde omgivelsene Attraktive byrom Bruke kulturminneverdiene bedre Gode og inkluderende lokalsamfunn
82 Styrker distriktene Bred sektorpolitikk og målrettede ordninger Infrastruktur og differensiert arbeidsgiveravgift Styrke næringslivet i distriktene Enklere næringsutvikling i fjell og utmark Lokal utviklingskraft
83 Planlegging som verktøy for samfunnsutvikling Kommuneplanens samfunnsdel Kapasitet og kompetanse Medvirkning Digitalisering Bedre samordning av planprosesser
84 Kunnskap, kompetanse og kapasitet Kommunereformen skal bidra til større og sterkere fagmiljøer Interkommunalt plansamarbeid kan gi tilgang til bedre kompetanse og kapasitet «Arealprofiler» skal lanseres som et nytt verktøy i planleggingen Bedre veiledning, økt digitalisering og forenkling av plan- og bygningsloven
85 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Lykke til med Samplan!
SAMPLAN-AVSLUTNING 2017
Kommunal- og moderniseringsdepartementet SAMPLAN-AVSLUTNING 2017 Bjørn Casper Horgen, PLAN Kirkenes 1. juni 2016 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunal-
DetaljerPlansystemet etter ny planlov
Plansystemet etter ny planlov av Tore Rolf Lund, Horten kommune Vestfold energiforum 26.oktober 2009 Ny plan- og bygningslov Plandelen trådte i kraft fra 1.7.2009 Nye virkemidler for klima- og energiarbeidet
DetaljerPlansystemet etter plan- og bygningsloven. Magnus Thomassen
Plansystemet etter plan- og bygningsloven Magnus Thomassen Plan- og bygningsloven legger til rette for godt begrunnede og demokratiske beslutninger Lovens formål 1-1 Loven skal fremme bærekraftig utvikling
DetaljerNy plan- og bygningslov ny struktur
Ny plandel i plan- og bygningsloven Ny plan- og bygningslov ny struktur Første del: Alminnelig del Andre del: Plandel (Tredje del: Gjennomføring Sjette del: Sluttbestemmelser) Innledende del - Oppgaver
DetaljerNY PLANLOV OG REGULERINGSPLAN
NY PLANLOV OG REGULERINGSPLAN AREALFORMÅL OG PLANBESTEMMELSER Ebba Friis Eriksen, teamleder/rådgiver, Akershus fylkeskommune og styremedlem i NKFs Forum for fysisk planlegging dato valgfri tekst 1 Ny plan-
DetaljerSoria Moria-erklæringen
Tryggere lokalsamfunn bedre planlegging, færre farer 1 Soria Moria-erklæringen Kap. 16 Kriminalpolitikk Forebygging: endre plan- og bygningsloven slik at kommunene forpliktes til å ta kriminalitetsforebyggende
DetaljerRegional og kommunal planstrategi
Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges
DetaljerNy plandel i plan- og bygningsloven hva er nytt? v/rådgivere Martine Løvold og Henrik Dahlstrøm, MD Plankonferanse Vest-Agder mai 2009
Ny plandel i plan- og bygningsloven hva er nytt? v/rådgivere Martine Løvold og Henrik Dahlstrøm, MD Plankonferanse Vest-Agder mai 2009 Status Vedtatt av Stortinget 5. juni 2008. Sanksjonert i statsråd
DetaljerFolkevalgtopplæring i ny plan- og bygningslov
Folkevalgtopplæring i ny plan- og bygningslov Del I: Plan og prosess Trygg i myndighetsrollen Bruk av kursmateriellet Dette er et kurs/veiledningsmateriell for folkevalgte. Kurset omhandler plan- og bygningsloven
DetaljerPlan- og bygningsloven som samordningslov
Plan- og bygningsloven som samordningslov Kurs i samfunnsmedisin Dyreparken Rica hotell 10.9.2014 Maria Fremmerlid Fylkesmannens miljøvernavdeling Hva er plan og hvorfor planlegger vi? Plan angår deg!
DetaljerKommuneplanen som styringsinstrument og prosessen for ny plan
Kommuneplanen som styringsinstrument og prosessen for ny plan Planstrategi Kommuneplanen Arealdelen Samfunnsdelen Av Tore Rolf Lund, Møte AP 11.januar 2012 Kommunal planlegging Omfatter Kommunal planstrategi
DetaljerNy plan og bygningslov plandelen
Ny plan og bygningslov plandelen Tema i presentasjonen: Hvem vil merke en ny lov? Kommunal planlegging Kommuneplanen Reguleringsplaner Krav til planbeskrivelse Dispensasjoner Regional planlegging Interkommunal
DetaljerJuridiske virkemidler i kjøpesenterstyringen ette ny PBl. Spesialrådgiver Tom Hoel
Juridiske virkemidler i kjøpesenterstyringen ette ny PBl Spesialrådgiver Tom Hoel Danske planlov Planlægning til butiksformål 5 l. Planlægningen skal 1) fremme et varieret butiksudbud i mindre og mellemstore
DetaljerUU og Ny Plan- og bygningslov
UU og Ny Plan- og bygningslov Ny plan- og bygningslov ny struktur Første del: Alminnelig del Andre del: Plandel (Tredje del: Gjennomføring Sjette del: Sluttbestemmelser) Innledende del - Oppgaver og myndigheter
DetaljerNy plandel av plan- og bygningsloven. Avdelingsdirektør Hans Jacob Neumann Miljøverndepartementet
Ny plandel av plan- og bygningsloven Avdelingsdirektør Hans Jacob Neumann Miljøverndepartementet Plandelen av plan- og bygningsloven 2 Miljøverndepartementet oktober 2009 Plan- og bygningsloven 86% av
DetaljerLANDSKONFERANSEN I PLAN OG BYGNINGSRETT
LANDSKONFERANSEN I PLAN OG BYGNINGSRETT Ekspedisjonssjef Jarle Jensen Ålesund, 7. september 2017 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Meld. St. 18 (2016-2017) Bærekraftige byer og sterke distrikter
DetaljerRegjeringens forventninger til planleggingen
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Regjeringens forventninger til planleggingen Utredningsleder Terje Kaldager Stjørdal 10.april 2019 Hva jeg skal ta dere gjennom Bakgrunn Rammer Innhold Nasjonale
DetaljerNy plandel og jordvernhensyn i planprosessene
Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel
Detaljer1 Om Kommuneplanens arealdel
1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart
DetaljerInnføring i plansystemet Arealplaner og planprosess HMA 18. januar 2016
Innføring i plansystemet Arealplaner og planprosess HMA 18. januar 2016 Temaer Ansvarsfordeling og delegering Plan- og bygningslovens formål Nasjonale forventninger Plansystemet og plantyper Planprosess
DetaljerPlansystemet etter plan- og bygningsloven. Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016
Plansystemet etter plan- og bygningsloven Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016 Lovens formål Fremme bærekraftig utvikling Bidra til samordning av statlige, regionale og kommunale oppgaver
DetaljerDet kommunale plansystemet i praksis. Samplan Bergen
Det kommunale plansystemet i praksis Samplan Bergen 17.11. 2015 Tema Plansystemet som verktøy for samordning, samarbeid og utvikling Fra samfunnsdel til økonomiplan rullerende kommuneplanlegging i praksis
DetaljerHvorfor økt bruk av områderegulering?
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Hvorfor økt bruk av områderegulering? Cecilie Gardan Sørum Reguleringsplankonferansen i Troms, Tromsø 21. april 2016 Planbehov "Kommunestyret skal sørge for at
DetaljerRegional planbestemmelse. Et nytt verktøy for regional planlegging
Et nytt verktøy for regional planlegging Hva er Regional planbestemmelse? En juridisk bindende bestemmelse Innebærer byggeforbud mot nærmere angitte tiltak Bestemmelsen er tidsbegrenset Skal knyttes til
DetaljerNy plandel i plan- og bygningsloven. Kursdagene 2009 Trondheim
Ny plandel i plan- og bygningsloven Kursdagene 2009 Trondheim Ny plan- og bygningslov ny struktur Første del: Alminnelig del Andre del: Plandel (Tredje del: Gjennomføring Sjette del: Sluttbestemmelser)
DetaljerNæringsområde på Berg. Blomdals Maskin AS. Planprogram reguleringsplan for Berg
Næringsområde på Berg Blomdals Maskin AS Planprogram reguleringsplan for Berg 19.12.2017 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Formålet med planarbeidet... 3 1.2 Hva skal et planprogram inneholde?... 3 1.3 Rettslig
DetaljerSamspill og medvirkning i planprosessene
Samspill og medvirkning i planprosessene Avd.dir. Bjørn Casper Horgen Gardermoen 7. mai 212 1 NOEN INNLEDENDE SPØRSMÅL Aksepteres pbl som samordningsarena? Brukes lovgitte arenaer (regionalt planforum,
DetaljerKommunal- og moderniseringsdepartementet
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Departementets arbeid med bedre veiledning for planlegging i kystnære sjøområder - planveilederen Bergen 19. januar 2016 Fiskeridirektoratets planforum 6. september
DetaljerDET KOMMUNALE OG (REGIONALE) PLANSYSTEMET SAMPLAN FOR RÅDMENN, SEPTEMBER 2018, OSLO
DET KOMMUNALE OG (REGIONALE) PLANSYSTEMET SAMPLAN FOR RÅDMENN, 26-27 SEPTEMBER 2018, OSLO PLAN- OG BYGNINGSLOVEN ER EN «DEMOKRATILOV» LOVENS FORMÅL ( 1-1) Bærekraftig utvikling Samordne statlige, regionale,
DetaljerLandskonferansen i plan- og bygningsrett
Landskonferansen i plan- og bygningsrett Kommunal- og moderniseringsdepartementet Aktuelle saker fra Planavdelingen Ålesund, 8. september 2017 Fagdirektør Magnar Danielsen, Planavdelingen Orienteringer
DetaljerDet kommunale plansystemet og rammene i plan- og bygningsloven Bergen 21 november 2017
Samplan 2017 Det kommunale plansystemet og rammene i plan- og bygningsloven Bergen 21 november 2017 Plan- og bygningsloven er en «demokratilov» og må sees i sammenheng med økonomiplanleggingen etter kommuneloven
DetaljerAREALPLANER EN GJENNOMGANG. Olav Nikolai Kvarme Arealkurs, Sør-Trøndelag Bondelag
AREALPLANER EN GJENNOMGANG Olav Nikolai Kvarme Arealkurs, Sør-Trøndelag Bondelag 05.03.18 AREALPLANER EN GJENNOMGANG Plan- og bygningsloven, hva står det der? Plansystemet og plantyper Planprosessen Hva
DetaljerPlan- og bygningsloven: Planhierarki Planprosess
Plan- og bygningsloven: Planhierarki Planprosess PIA KARINE HEM MOLAUG og TINE EILEN GUNNES Kristiansand, 1. november 2018 Lovens formål, jf. 1-1 Fremme bærekraftig utvikling, for den enkelte, samfunnet
DetaljerFagerstrand næringsområde. Nordli Totaktservice AS. Planprogram reguleringsplan for Fagerstrand
Fagerstrand næringsområde Nordli Totaktservice AS Planprogram reguleringsplan for Fagerstrand 12.6.2018 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Formålet med planarbeidet... 3 1.2 Hva skal et planprogram inneholde?...
DetaljerKommunal- og moderniseringsdepartementet. Valg av plantype. Cecilie Gardan Sørum. Tromsøkonferansen, NKF 9. februar 2016
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Valg av plantype Cecilie Gardan Sørum Tromsøkonferansen, NKF 9. februar 2016 VEDTAK AV Fig. KOMMUNAL 3 Plansystemet PLANSTRATEGI - rettslig bindende og INNEN retningsgivende
DetaljerHyttebygging i Norge hvilke føringer legger planmyndighetene?
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Hyttebygging i Norge hvilke føringer legger planmyndighetene? Lise Solbakken, seniorrådgiver, planavdelingen i Gardermoen 12. september 2017 470 000 460 000 450
DetaljerRegional og kommunal planstrategi
Regional og kommunal planstrategi Fylkeskommunens rolle Rådgiver Britt Kjensli, Sortland 4. april 2011 03.04.11 1 Planhierarkiet Nasjonale forventninger til regional/kommunal planlegging Nasjonalt nivå
DetaljerVannregionmyndigheten og fylkeskommunen
Avdeling for regional utvikling Vannregionmyndigheten og fylkeskommunen Hvordan bør samarbeidet legges opp? Stig Hvoslef, Akershus fylkeskommune Først en rolleavklaring Vannforvaltningsforskriften (VFF)
DetaljerRammene i planleggingen. Ståle Undheim Leder av Smartby kontoret i Sola kommune/kommuneplanlegger Leder i NKF plan og miljø
Rammene i planleggingen Ståle Undheim Leder av Smartby kontoret i Sola kommune/kommuneplanlegger Leder i NKF plan og miljø Tema i foredraget: 1) Litt om loven 2) Litt om rollefordeling 3) Gjennomgang av
DetaljerSørgården. Bolling/Skjærvik AS. Planprogram reguleringsplan for Sørgården
Sørgården Bolling/Skjærvik AS Planprogram reguleringsplan for Sørgården 28.6.2018 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Formålet med planarbeidet... 3 1.2 Hva skal et planprogram inneholde?... 3 1.3 Rettslig status...
DetaljerNettverk for regional og kommunal planlegging, Oslo 8. desember 2015,
Nettverk for regional og kommunal planlegging, Oslo 8. desember 2015, jorgenbrun@kmd.dep.no Dette skal jeg si noe om 1. Nasjonale forventninger i plansystemet 2. Fra 2011 til 2015 3. Hovedbudskap 4. Erfaringer
DetaljerNettverk for regional og kommunal planlegging 6-7 desember 2017
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Nettverk for regional og kommunal planlegging 6-7 desember 2017 Jarle Jensen, ekspedisjonssjef, Planavdelingen Oslo, 6. november 2017 Meld. St. 18 (2016-2017) Berekraftige
DetaljerDet kommunale plansystemet
Det kommunale plansystemet Kommuneplan Kommunal planstrategi Reguleringsplan Kommuneplanens samfunnsdel Arealdelen Grovmasket Områderegulering Kommunedelplaner Detaljert Detaljregulering Gjennomføring
DetaljerHva er god planlegging?
Hva er god planlegging? Tim Moseng og Trine-Marie Fjeldstad Leknes, fredag 1. mars Foto: Bjørn Erik Olsen Innhold Kommuneplanlegging tilpasset utfordringene i Nordland Planstrategi og kommuneplan Overordnede
DetaljerPlankonferanse Planstrategier viktigste grep i pbl? Avdelingsdirektør Bjørn Casper Horgen, planavdelingen, MD
Plankonferanse 11.-12.11.2010 Planstrategier viktigste grep i pbl? Avdelingsdirektør Bjørn Casper Horgen, planavdelingen, MD Pbl-konferanse 11.-12.11.2010 Strategi Framgangsmåte for å nå et mål Kommer
DetaljerKommuneplanens samfunnsdel som verktøy for bedre kommunal planlegging. Tromsø 3.september 2014
Kommuneplanens samfunnsdel som verktøy for bedre kommunal planlegging Tromsø 3.september 2014 Jeg vil si noe om: Plan- og bygningsloven og kommuneplanlegging Formål med planlegging etter loven hensyn Planhierarkiet
DetaljerGrensegangen mellom Plan og bygningsloven og Vegloven
Grensegangen mellom Plan og bygningsloven og Vegloven Sissel Enodd, Landskapsarkitekt/Arealplanlegger Samferdsel og infrastruktur Trondheim Fra evaluering av Kommunevegdagene 2015: Forholdet mellom Vegloven
DetaljerPlanlegging på tre nivåer. Klikk for å legge inn navn / epost / telefon
Planlegging på tre nivåer Etter pbl. 3-1 skal planer: sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og regioner, avklare samfunnsmessige behov og oppgaver,
DetaljerInnføring i Arealplanlegging
Innføring i Arealplanlegging Hallgeir Strifeldt Rådgiver (Areal/GIS) i Reindriftsforvaltningen Alta Styremedlem i NKF - plansak Tema i foredragene: Rammer for planlegging 1) Litt om loven 2) Gjennomgang
DetaljerForholdet mellom kommuneplan, områdeplan og detaljplan. Kommunal planlegging. Sammenheng helhet og detalj
Forholdet mellom kommuneplan, områdeplan og detaljplan Kari Ottestad, Østfold fylkeskommune, regionalavdelingen Kommunal planlegging Omfatter Kommunal planstrategi Kommuneplan Samfunnsdel og handlingsprogram
DetaljerGODKJENNING AV REGIONALE PLANSTRATEGIER Retningslinjer og prosedyrer for sentral behandling
GODKJENNING AV REGIONALE PLANSTRATEGIER Retningslinjer og prosedyrer for sentral behandling Terje Kaldager Ålesund, 4.juni 2012 1 Godkjenning 11. juni 2012 Nivå Retningsgivende Midlertidig båndlegging
DetaljerKommuneplanprosessen. Fra kommuneplan til arealplan. Oddvar Brenna Fagansvarlig Plan
Kommuneplanprosessen Fra kommuneplan til arealplan Oddvar Brenna Fagansvarlig Plan Tema for dagen Hva er en kommmuneplan? Avmystifisere og gi grunnleggende kunnskap om verktøyet og prosess Hvilken kunnskap
DetaljerGrete Bakken Hoem seniorrådgiver/plankoordinator Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Plansystemet sammenhenger i kommunens styringsredskaper
Grete Bakken Hoem seniorrådgiver/plankoordinator Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Plansystemet sammenhenger i kommunens styringsredskaper Omsorgsplan som en del kommuneplanenes samfunnsdel Planprosess medvirkning
DetaljerLittebittegrann om Bærum
Landskonferanse - Vellenes fellesorganisasjon 10. mars 2012 Muligheter og begrensninger i den nye plan og bygningsloven Kjell Seberg reguleringssjef i Bærum kommune Skal si litt om: Utviklingen i Bærum
DetaljerEffektivitet og kvalitet gjennom god plan og utredning
Effektivitet og kvalitet gjennom god plan og utredning Jørgen Brun Arealkonferanse, Horten 8. november 2012 1 Disposisjon Påstand: plan- og bygningsloven er i hovedtrekk ok Men hva med praksis? Hva gjør
DetaljerBehandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen /10 NY PLAN OG BYGNINGSLOV ENDRETE KRAV TIL KOMMUNEPLANLEGGING
SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbehandler Arealplansjef : 200807065 : E: 140 : Bergljot Anda : Espen Ekeland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen 12.04.10
DetaljerStatlige etaters bidrag til gode planprosesser koordinering av statlige interesser
Statlige etaters bidrag til gode planprosesser koordinering av statlige interesser Seniorrådgiver Terje Kaldager Oslo 9. november 2012 1 Fylkesmannens planarbeid 13. september 2012 Nivå Retningsgivende
DetaljerArealforvaltning etter plan- og bygningsloven
Arealforvaltning etter plan- og bygningsloven Kurs for reinbeitedistriktene Stabbursnes/Varangerbotn 11. og 13 august 2015 Plan- og bygningsloven Samfunnets system for saksbehandling og vedtak om omdisponering
DetaljerNytt fra KOA. Bjørn Casper Horgen: Nytt fra KOA. Avd.dir. Bjørn Casper Horgen, nettverkssamling kommunal planlegging
Nytt fra KOA Avd.dir. Bjørn Casper Horgen, nettverkssamling kommunal planlegging Bjørn Casper Horgen: Nytt fra KOA Norwegian Ministry of Local Government and Modernisation Som planleggeren elsket og hatet
DetaljerNy plandel i plan- og bygningsloven
Ny plandel i plan- og bygningsloven Ny plan- og bygningslov ny struktur Første del: Alminnelig del Andre del: Plandel (Tredje del: Gjennomføring Sjette del: Sluttbestemmelser) Tredje del: Gjennomføring
DetaljerByplankontorets lille planskole. Del 2: Plansystemet i grove trekk
Byplankontorets lille planskole Del 2: Plansystemet i grove trekk Plan- og bygningsloven Første moderne plan- og bygningslov for hele Norge kom i 1965 Siste lov kom i 2008 Planloven er statens styring
DetaljerIntensjonen med regional planstrategi
Intensjonen med regional planstrategi Seniorrådgiver Terje Kaldager Miljøverndepartementet Oslo, 11.november 2010 Politiske føringer Klimaforliket: reduksjon 15-17 mill tonn CO 2 nasjonalt innen 2020 Transport:
DetaljerStatlige planretningslinjer for universell utforming Ny plandel i plan- og bygningsloven
Statlige planretningslinjer for universell utforming Ny plandel i plan- og bygningsloven Einar Lund Seniorrådgiver Konferansen Over dørstokken Haugesund, 2. nov 2011 Ny lov NOU i 2003 Sterkere fokus på
DetaljerNye byggeregler Nye byggeregler 1 Gustav Pillgram Larsen tirsdag 25. august 2009
1 Ny lov nye grep 2 Ny lov ny oppbygging - fem deler Alminnelig del Plandel Gjennomføring Felles Plan Felles Vi snakker om denne Vi snakker om denne Byggsaksdel Håndhevings- og gebyrregler Sluttbestemmelser
DetaljerPlan og planlegging Sandøy kommune. Plan- og analyseavdelinga
Plan og planlegging Sandøy kommune Plan- og analyseavdelinga 26.05 2016 Johnny Loen Planlegging som metode Planlegging = politikkutforming = samfunnsutvikling Plan- og bygningslova er todelt; en plandel
DetaljerNasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging
Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging - Hva er nytt og hvorfor? Maylinn Stomperud, Planavdelingen Plan- og bygningslovkonferansen i Hedmark 2015, Elverum Kommunal- og moderniseringsdepartementet
DetaljerRegjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje
Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje Terje Kaldager Drammen 12. desember 2014 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging Bindende
DetaljerStatlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging
Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Terje Kaldager Øyer, 19.mars 2015 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging
DetaljerNy plandel av plan- og bygningsloven. Gjennomgang med hovedvekt på kommunal planlegging
Ny plandel av plan- og bygningsloven Gjennomgang med hovedvekt på kommunal planlegging Program 24. februar 11.30 12.30 Lunsj Velkommen Loven -formål, virkeområde og ansvar - Spørsmål 15 min pause Planprosess
DetaljerKommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel
Kommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel Henrik Dahlstrøm Rådgiver Seksjon for arealpolitikk og planforvaltning Miljøverndepartementet Bårdshaug 2.12.2010 Mange utfordringer
DetaljerFormål med planlegging. Områderegulering og detaljregulering. Hva er forskjellen? Hva betyr dette i praksis for kommunen?
Plan- og bygningsloven plandelen Hvilke grep må vi ta? Områderegulering og detaljregulering Hva er forskjellen? Hva betyr dette i praksis for kommunen? Ved Landskapsarkitekt Kjell Seberg Fagansvarlig plan
DetaljerIBESTAD KOMMUNE. Informasjonsmøte om kommuneplanens arealdel Av: Ole Skardal, prosjektleder juni 2009
IBESTAD KOMMUNE Informasjonsmøte om kommuneplanens arealdel Av: Ole Skardal, prosjektleder juni 2009 Hvorfor Arealplan? Gjennom arealplanarbeidet får en synliggjort konsekvensene av ulike måter å bruke
DetaljerLandbruket i kommuneplanen. Lars Martin Julseth
Landbruket i kommuneplanen Lars Martin Julseth Landbruket i kommuneplanen Plan- og bygningsloven, plandelen. Kap 3 3-1. Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven Innenfor rammen av 1-1 skal planer etter
DetaljerFormål med planlegging Fagseminar plan og byggesak november 2009
Forholdet mellom gråsonene i, eller snarere bruken av kommunedelplan, områderegulering og detaljregulering: Faglig Økonomisk Skjønnsmessig og Rettssikkerhetsmessig Ved Landskapsarkitekt Kjell Seberg Planlegger
DetaljerNasjonale forventninger til planleggingen. Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016
Nasjonale forventninger til planleggingen Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016 Nasjonale forventninger Utarbeides av regjeringen hvert fjerde år, jf pbl. 6-1 Legges til grunn for
DetaljerPlantyper og behandling i kommunen
Plantyper og behandling i kommunen Anna Auganes Virksomhetsleder for plan og miljø, Hvaler kommune siv.ark MNAL, nestleder NKF Plansak Kommuneplanens samfunnsdel 11.3 Samfunnsdelen skal legges til grunn
DetaljerLandskonferansen i plan- og bygningsrett
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Landskonferansen i plan- og bygningsrett Jarle Jensen, ekspedisjonssjef, Planavdelingen Tromsø, 3.- 4. september 2018 Politisk ledelse Kommunal- og moderniseringsminister
DetaljerPlanlegging for livskraftige samfunn
Planlegging for livskraftige samfunn Britt Kjensli, Regional plankonferanse, Bodø, 30.09.2010 04.10.2010 1 Formål i ny pbl fra 01.07.2009, 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og
DetaljerFra kunnskap og prosess! til regionale og kommunale planer Plangrep i regionale planer
Fra kunnskap og prosess! til regionale og kommunale planer Plangrep i regionale planer Midtveisseminar Kongsberg 08.12.08 Erik Plathe Asplan Viak AS 1 08.12.09 AV/EP Handle lokalt og tenke regionalt om
DetaljerRegional planstrategi. avdelingsdirektør Hans Jacob Neumann Miljøverndepartementet
avdelingsdirektør Hans Jacob Neumann Miljøverndepartementet Regional planstrategi Nytt verktøy, ny arena, eller bare ny innpakning? 2 Miljøverndepartementet, oktober 2008 Planlegging på fylkesnivå Gjeldende
DetaljerDet regionale nivået - Ekspedisjonssjef Jarle Jensen
Det regionale nivået - en nøkkelrolle mellom sentral og lokal styring Ekspedisjonssjef Jarle Jensen Den regionale planleggingen styrkes 2 Miljøverndepartementet, mai 2009 Behovet for regional planlegging
DetaljerRegional planstrategi - innhold og prosess
Regional planstrategi - innhold og prosess Møte med statlige organer, organisasjoner og institusjoner 1. september 2011 Bakgrunn: Regional planstrategi - Ny pbl av 2009 - plikt til å utarbeide RP - En
DetaljerRikspolitiske retningslinjer for universell utforming
Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming - status etter høringen Einar Lund Lillestrøm 30.11.08 Planredskapene Nivå Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging Bindende arealplaner
DetaljerDepartementet sitt arbeid med nytt rundskriv og ny veileder om planlegging i sjø
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Departementet sitt arbeid med nytt rundskriv og ny veileder om planlegging i sjø Vigleik Stusdal og Kristin Nordli, planavdelingen Bergen 19. januar 2016 Bergen,
DetaljerRegional planlegging. Nærings- og utviklingssjef, Jørn Sørvig, fylkestinget oktober 2011
Regional planlegging Nærings- og utviklingssjef, Jørn Sørvig, fylkestinget oktober 2011 Regionalt utviklingsarbeid er: Å forbedre forholdene for næringsliv og befolkning Å se sammenhenger Fremme brei deltakelse
DetaljerBoligforsyning Hvor skal vi bygge i årene som kommer?
Boligforsyning Hvor skal vi bygge i årene som kommer? Ekspedisjonssjef Jarle Jensen Boligprodusentenes Fagdager 2015 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging PBL 6-1 "For å fremme en
DetaljerFolkehelse i planarbeidet. Fylkesmannens rolle.. en ny komplisert øvelse
Folkehelse i planarbeidet Fylkesmannens rolle.. en ny komplisert øvelse Nettverksamling for regional og kommunal planlegging 8.-9. desmber 2015 Oversikt Fylkesmannesinnstruks jf. folkehelseloven jf. plan
DetaljerKommuneplan for Modum
Kommuneplan for Modum 2011-2020 I Modum strekker vi oss lenger.. Spesialrådgiver Morten Eken Samling for politikere i Hovedutvalg for teknisk sektor Lampeland, 5.-6.3.2012 1 Disposisjon Lovgrunnlaget for
DetaljerAreal- og samfunnsplanlegging 2015
Areal- og samfunnsplanlegging 205 A. Opplysninger om og ansvarlig for rapporteringen Noen av cellene i skjema inneholder beregninger, og skal ikke fylles ut. I tillegg er noen celler er forhåndsutfylte
DetaljerNytt om kommunal planlegging
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Nytt om kommunal planlegging Avdelingsdirektør Bjørn Casper Horgen Nettverk for regional og kommunal planlegging 6.-7.12.2017 Seksjon B Kommunal planlegging Kommunal-
DetaljerKOMMUNEPLANENS AREALDEL
Side 1 av 8 NOTODDEN KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING Saksnr. Utvalg Møtedato 72/17 Kommunestyret 05.10.2017 Saksbehandler: Harald Sandvik Arkivkode: PLAN 142 Arkivsaksnr: 17/895 KOMMUNEPLANENS AREALDEL
DetaljerKommuneplanseminar Evje og Hornnes. Evje, 7. september 2017 Terje Flaten, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder
Kommuneplanseminar Evje og Hornnes Evje, 7. september 2017 Terje Flaten, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Rammer for kommuneplanarbeidet Plan- og bygningsloven 1-1.Lovens formål: Loven skal fremme bærekraftig
DetaljerKulturminneplaner - muligheter
Kulturminneplaner - muligheter Geir Davidsen 25. mai 2016 Skulpturlandskap Nordland - Ballangen Foto: Vegar Moen Disposisjon God planlegging Forankring Valgmuligheter God planlegging i Nordland Bærekraftig
DetaljerArealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013
Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 1 PROGRAM 2 Plansystemet og formål Planinitiativ og prosesser Plankartet - formål og innhold Planbestemmelser Konsekvensutredning Planbehandling
DetaljerRikspolitiske retningslinjer. Rikspolitiske bestemmelser - eksempel kjøpesenterstoppen. Rundskriv:
Rundskriv: Rikspolitiske bestemmelser - eksempel kjøpesenterstoppen Rikspolitiske retningslinjer RPR for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (1989) RPR for planlegging i forbindelse med sjøområdene
DetaljerKommunalt ansvar: Revisjon hver valgperiode. Kommunalt ansvar: Revisjon ved behov
Kommunalt ansvar: Revisjon hver valgperiode Kommunalt ansvar: Revisjon ved behov Privat eller kommunalt planinitiativ, må hjemles i k-plan eller reg.- /områdeplan. Privat eller kommunal gjennomføring 1
DetaljerNytt rundskriv om innsigelser
Nytt rundskriv om innsigelser Seniorrådgiver Marit Tofte Samling Vest-Agder, Kristiansand 24.-25. oktober 2013 1 Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner 2 Bakgrunn Kommunene vedtar kommunale
DetaljerNy plandel: Hva er nytt og hvordan skal dette fungere i praksis. Avdelingsdirektør Hans Jacob Neumann
Ny plandel: Hva er nytt og hvordan skal dette fungere i praksis Avdelingsdirektør Hans Jacob Neumann Formål 1-1 Ny formålsparagraf framhever: Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og
DetaljerPlanlegging i sjø status for arbeidet med veiledning
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Planlegging i sjø status for arbeidet med veiledning Bristol, 7. 2.2016 Kristin Nordli - planavdelingen Bakgrunn for arbeidet med veiledning Utfordringsbildet Behov
DetaljerSaksframlegg. Trondheim kommune. KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL: OPPSTART AV ARBEID MED NY PLANSTRATEGI Arkivsaksnr.: 10/41642
Saksframlegg KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL: OPPSTART AV ARBEID MED NY PLANSTRATEGI Arkivsaksnr.: 10/41642 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet vedtar oppstart av
Detaljer