Universitetet i Stavanger Styret

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Styret US 69/14 Etablering, omstrukturering og nedlegging av studier ephortesak: 2013/3293 Saksansvarleg: Kristofer Rossmann Henrichsen, utdanningsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarleg: Kristofer Rossmann Henrichsen, utdanningsdirektør Dokument i saka: Oversendingsbrev frå fakultetet Søknad om etablering av spesialisering i master i utdanningsvitskap Programplan, emnebeskrivelsar og prognose lagt fram i Utdanningsutvalet (utrykte vedlegg) Saka gjeld: Det humanistiske fakultetet søkjer om akkreditering og etablering av fagprofil i pedagogikk i masterprogram i utdanningsvitskap med oppstart hausten Frå før er det etablert fire fagprofilar i programmet: idrett/kroppsøving, matematikkdidaktikk, norskdidaktikk og spesialpedagogikk. Universitetsstyret skal handsama søknaden om etablering. Universitetsdirektørens vurdering: Universitetsdirektøren har vurdert etableringssøknaden. Det omsøkte studieprogrammet er utgreia og handsama i institutt og fakultet. Utdanningsutvalet har handsama og vurdert søknaden frå fakultetet etter nasjonale og institusjonelle forskrifter og retningslinjer og har akkreditert studiet. Styret har lagt til grunn at nye studieprogram og omstruktureringar må innehalda minst eitt av fylgjande kjenneteikn: Vera finansiert av studieplassar frå Kunnskapsdepartementet, vera eksternt finansiert eller gå inn i ei balansert omstilling der utviklinga av studieprogrammet vert gjort mogeleg av innsparingar i andre deler av verksemda. Vidare må nyetableringar og omstruktureringar vera godt fagleg grunna og forankra i strategi og handlingsplanar. Universitetsdirektøren ser at etablering av spesialiseringa kan medverka til å oppfylla dei vedtekne strategiplanane ved institusjonen. Universitetsdirektøren har merka seg at etableringa av spesialiseringa i pedagogikk er lite kostnadskrevjande, då det i stor mon er snakk om emne som vil undervisast felles for fleire studentgrupper. Han meiner soleis at spesialiseringa er i samsvar med dei økonomiske føresetnadene som styret har lagt til grunn for etableringar. Han finn difor planen for finansiering tilfredsstillande. Han vil likevel påpeika at planen for finansiering byggjer på ein føresetnad om høgare studentopptak ved Institutt for lærarutdanning, idrett og spesialpedagogikk enn tilfellet er hausten I tillegg til dei dårlege rekrutteringstala på grunnskulelærarutdanningane, har universitetsdirektøren vore bekymra for rekrutteringa til Masterprogrammet i utdanningsvitskap, noko han óg uttrykte ved etableringa i Fleire av fagområda i masterprogrammet har óg vist seg å rekruttera dårleg, særleg norsk- og matematikkdidaktikk. Han seier seg likevel einig med fakultetet i at dette er ei viktig strategisk satsing for lærarutdanningane. Han har merka seg at fakultetet og instituttet har god tro på at spesialiseringa i pedagogikk vil rekruttera godt båe frå grunnskulelærarstudentane og lærarar i skulen som vil spesialisera seg i pedagogikk. Han merkjer seg óg at fakultetet og instituttet ser alvorleg på rekrutteringssituasjonen, og ser at det må arbeidast vidare for å betra rekrutteringa til lærarutdanningsprogramma. Universitetsdirektøren vurderer det difor slik at spesialiseringa i pedagogikk kan etablerast, men vil understreka at han vil fylgja utviklinga innan utdanningsvitskap og andre lærarutdanningar nøye i tida som kjem. Framlegg til vedtak: Styret for Universitetet i Stavanger etablerar spesialisering i pedagogikk i masterprogram i utdanningsvitskap med oppstart hausten Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør 1/4

2 US 69/14 Etablering, omstrukturering og nedlegging av studier Bakgrunn Universitetsstyret vedtok i juni 2009 å arbeida for etablering av femårige grunnskulelærarutdanningar. Utgreiingsløyve for masterprogrammet, inkludert fagprofil i pedagogikk, vart gitt januar 2012, og programmet vart etablert hausten 2012 med dei fire profilane idrett/kroppsøving, matematikkdidaktikk, norskdidaktikk og spesialpedagogikk. Styret ved Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk gjorde fylgjande vedtak i møte 30. april: Instituttstyret ber om at instituttleder oversender søknad om etablering av MA i utdanningsvitenskap profil pedagogikk til Humanistisk fakultet for videre behandling med sikte på oppstart høst Kvalitetsutvalet ved fakultetet gjorde fylgjande vedtak i møte 13. mai 2014: Kvalitetsutvalget fastsetter programplanen med de endringer som kom frem under møtet, og anbefaler dekanen å godkjenne programplanen og oversende den til Utdanningsutvalget for videre behandling. Styret for Det humanistiske fakultetet handsama søknaden i møte 3. juni 2014 og vedtok å støtta dekanen si tilråding om å søkja universitetsdirektøren om etablering av fagprofil i pedagogikk. Utdanningsutvalet handsama søknaden i møte 17. september 2014 og gjorde fylgjande vedtak: a) Utdanningsutvalet akkrediterer spesialisering i pedagogikk i masterprogram i utdanningsvitskap med oppstart hausten 2015, under føresetnad om at krava i studietilsynsforskrifta om internasjonalisering er oppfylt ved studiestart. b) Utdanningsutvalet ber om at kommentarar i saka vert tekne med i den vidare redigeringa av studieplanen fram mot opptak. c) Utdanningsutvalet ber styret etablera studiet. Om studiet I fylgje søknaden frå fakultetet har fakultetsstyret vedteke at fagprofil i pedagogikk skal starta opp tidlegast Difor vart denne profilen ikkje handsama då programmet vart akkreditert og etablert i Den viktigaste målgruppa for profilen er grunnskulelærarstudentar. Andre målgrupper er studentar frå andre lærarutdanningar, lærarar som kan ta mastergraden som vidareutdanning og kandidatar med bachelor i pedagogikk. Universitetsdirektøren viser til søknaden og vil i det fylgjande gje ei vurdering med utgangspunkt i gjeldande regelverk. Strategiske og økonomiske vurderingar Strategisk grunngjeving I søknaden viser fakultetet til at Universitetsstyret i juni 2009 vedtok at UiS skulle arbeida for å etablera femårige grunnskulelærarutdanningar (styresak 63/09). I strategiplanen for UiS for perioden er utdanningsvitskap utpeika som eitt av tre faglege satsingsområde. Det vert også vist til fakultetet sin eigen strategiplan som har ei målsetjing om å auka delen av masterstudentar frå 14 % i 2012 til 20 % i Søknaden viser også til tidlegare vedtak i fakultetsstyret om etablering av spesialisering i pedagogikk. Finansiering og rekruttering til studiet I søknaden gjer fakultetet greie for auka ressursbehov ved oppstart av ny spesialisering frå Det vert teke utgangspunkt i eit opptakstal på ti heiltids studenteiningar. Dette vil innebera behov for ein ny stilling. I fylgje søknaden vil instituttet klara dette innføre ramma. Det vert vist til instituttet sin bemanningsplan og AØV sin prognose. Prognosen, som er oppdatert mars 2014, viser ein robust økonomi ved IGIS dei næraste åra. Det er i fylgje AØV likevel grunn til å venta ei forverring av desse tala pga lågt studentopptak i haust. 2/4

3 Risikovurdering Fakultetet har gjort greie for høve som kan ha innverknad på å oppretthalda og vidareutvikla eit robust studieprogram. Fakultetet meiner der er eit godt søkjargrunnlag for studiet, og at eit utvida fagleg tilbod som spesialisering i pedagogikk vil representera, vil gjera det meir attraktivt å halda på GLU-studentar som ynskjer ei femårig lærarutdanning. Fakultetet ynskjer også å tilby masterstudiet på deltid for å gjera det meir attraktiv å fullføra ei femårig grunnskulelærarutdanning for kandidatar som går ut i jobb. Handsaming i Utdanningsutvalet Utdanningsutvalget handsama saka i møtet 17. september d.å. og fatta fylgjande vedtak: a) Utdanningsutvalet akkrediterer spesialisering i pedagogikk i masterprogram i utdanningsvitskap med oppstart hausten 2015, under føresetnad om at krava i studietilsynsforskrifta om internasjonalisering er oppfylt ved studiestart. b) Utdanningsutvalet ber om at kommentarar i saka vert tekne med i den vidare redigeringa av studieplanen fram mot opptak. c) Utdanningsutvalet ber styret etablera studiet. Universitetsdirektøren si vurdering Universitetsdirektøren har vurdert etableringssøknaden. Det omsøkte studieprogrammet er utgreia og handsama i institutt og fakultet. Utdanningsutvalet har handsama og vurdert søknaden frå fakultetet etter nasjonale og institusjonelle forskrifter og retningslinjer og har akkreditert studiet. Styret har lagt til grunn at nye studieprogram og omstruktureringar må innehalda minst eitt av fylgjande kjenneteikn: Vera finansiert av studieplassar frå Kunnskapsdepartementet, vera eksternt finansiert eller gå inn i ei balansert omstilling der utviklinga av studieprogrammet vert gjort mogeleg av innsparingar i andre deler av verksemda. Vidare må nyetableringar og omstruktureringar vera godt fagleg grunna og forankra i strategi og handlingsplanar. Universitetsdirektøren ser at etablering av spesialiseringa kan medverka til å oppfylla dei vedtekne strategiplanane ved institusjonen. Universitetsdirektøren har merka seg at etableringa av spesialiseringa i pedagogikk er lite kostnadskrevjande, då det i stor mon er snakk om emne som vil undervisast felles for fleire studentgrupper. Han meiner soleis at spesialiseringa er i samsvar med dei økonomiske føresetnadene som styret har lagt til grunn for etableringar. Han finn difor planen for finansiering tilfredsstillande. Han vil likevel påpeika at planen for finansiering byggjer på ein føresetnad om høgare studentopptak ved Institutt for lærarutdanning, idrett og spesialpedagogikk enn tilfellet er hausten I tillegg til dei dårlege rekrutteringstala på grunnskulelærarutdanningane, har universitetsdirektøren vore bekymra for rekrutteringa til Masterprogrammet i utdanningsvitskap, noko han óg uttrykte ved etableringa i Masterprogrammet har óg vist seg å rekruttera dårleg i fagområda norsk- og matematikkdidaktikk. Han seier seg likevel einig med fakultetet i at dette er ei viktig strategisk satsing for lærarutdanningane. Han har merka seg at fakultetet og instituttet har god tro på at spesialiseringa i pedagogikk vil rekruttera godt båe frå grunnskulelærarstudentane og lærarar i skulen som vil spesialisera seg i pedagogikk. Han merkjer seg óg at fakultetet og instituttet ser alvorleg på rekrutteringssituasjonen, og ser at det må arbeidast vidare for å betra rekrutteringa til lærarutdanningsprogramma. Universitetsdirektøren vurderer det difor slik at spesialiseringa i pedagogikk kan etablerast, men vil understreka at han vil fylgja utviklinga innan utdanningsvitskap og andre lærarutdanningar nøye i tida som kjem. Universitetsdirektøren legg saka fram for styret med fylgjande Framlegg til vedtak: Styret for Universitetet i Stavanger etablerar spesialisering i pedagogikk i masterprogram i utdanningsvitskap med oppstart hausten /4

4 Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Kristofer Rossmann Henrichsen utdanningsdirektør Eilef J. Gard Seniorrådgjevar, sakshandsamar 4/4

5 Vedlegg US 69_14 a)

6 Vedlegg US 69_14 a)

7 Vedlegg US 69_14 a)

8 Vedlegg US 69_14 Søknad om etablering av ny profil i master i utdanningsvitenskap - pedagogikk 30. april 2014 Til dekan Elaine Munthe Fra IGIS 30. april 2014 SØKNAD OM ETABLERING AV NY PROFIL I MASTER I UTDANNINGSVITENSKAP - PEDAGOGIKK Oppsummering UiS-styret vedtok i juni 2009 å arbeide for oppretting av femårige grunnskolelærerutdanninger. Styret vedtok i oktober 2012 å etablere master i utdanningsvitenskap med fire fagprofiler. To var nye: idrett/kroppsøving og norskdidaktikk, og to av disse fagprofilene fantes fra før: spesialpedagogikk og matematikkdidaktikk. Vi ønsker med dette å sende søknad om oppretting av fagprofil pedagogikk i master i utdanningsvitenskap med oppstart høst Primære målgrupper for fagprofilen i masterprogrammet er; studenter ved grunnskolelærerutdanningene trinn og trinn. Sekundære målgrupper er lærere i grunnskolen som tar master som videreutdanning samt andre som har utdanning i pedagogikk/pedagogiske emner. Det er kvalifikasjonskrav for hver av masterprofilene. For profilen i pedagogikk vil det være krav om minimum C i snitt. To av førsteårsemnene vil være felles med profil i spesialpedagogikk (Utdanning og samfunn og Mangfold og deltakelse i barnehage og skole). Et av emnene vil kunne tilbys som nettbasert studium (Å utvikle skolen som organisasjon gjennom profesjonalisering av lærerne). Emnet Profesjonell veiledning i utdanning og yrke (15 sp) som UiS tilbyr som etter- og videreutdanning for lærere vil det gis innpass for i graden. Ny profil i master i utdanningsvitenskap finansieres på følgende grunnlag: o Omdisponering av studieplasser i grunnskolelærerutdanningenes 4. år. o Styrket finansieringsgrunnlag for grunnskolelærerutdanningene generelt ved kategoriheving fra E til D har gitt instituttet økte inntekter de to siste årene. Prognose for IGIS per mars 2014 viser fortsatt inntektsvekst. Oppretting av profilen 1

9 Vedlegg US 69_14 Søknad om etablering av ny profil i master i utdanningsvitenskap - pedagogikk 30. april 2014 innebærer oppretting av én ny stilling, og dette er det tatt høyde for i bemanningsplanen. Innhold SØKNAD OM ETABLERING AV NY PROFIL I MASTER I UTDANNINGSVITENSKAP - PEDAGOGIKK... 1 Oppsummering... 1 Innledning... 3 Del 1: Rammer og strategisk del Lokale krav Nasjonalt og regionalt behov for studiet Strategisk begrunnelse Finansiering Risikovurdering Intern behandling i fakultetet... 5 Del 2: Beskrivelse, begrunnelse, vurdering og dokumentasjon av studiet etter tilsynsforskriften Vitnemål og Diploma Supplement Forventet studentrekruttering i forhold til å etablere og opprettholde et tilfredsstillende læringsmiljø og i forhold til stabilitet i studiet Forventet arbeidsomfang for studentene Der deler av studiet foregår utenfor UiS, skal det foreligge tilfredsstillende avtaler som regulerer vesentlige forhold av betydning for studentene... 8 Tilsynsforskriftens 4-2 Plan for studiet Studiet skal ha et dekkende navn Studiet skal beskrives med utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelser Studiet skal ha tilfredsstillende kopling til forskning, faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid, tilpasset studiets nivå, omfang og egenart Studiet skal ha ordninger for studentutveksling og andre tiltak for å internasjonalisering, relevant for studiets nivå, omfang og egenart... 9 Tilsynsforskriftens 4-3 Fagmiljø tilknyttet studiet Fagmiljøets sammensetning, størrelse og samlede kompetanse Minst 50 % av årsverkene knyttet til studiet skal utgjøres av tilsatte i hovedstilling ved fakultetet. Av disse skal det være personer med minimum førstestillingskompetanse i de sentrale delene av studiet Fagmiljøet skal drive aktiv forskning, faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid Fagmiljøet skal delta aktivt i nasjonalt og internasjonalt samarbeid og nettverk relevant for studiet

10 Vedlegg US 69_14 Søknad om etablering av ny profil i master i utdanningsvitenskap - pedagogikk 30. april For studier med praksis skal fagmiljøet og eksterne praksisveiledere ha hensiktsmessig erfaring fra praksisfeltet Tilsynsforskriftens 4-4 Støttefunksjon og infrastruktur Lokaler, bibliotektjenester, administrative og teknisk tjenester, IKT ressurser og arbeidsforhold for studentene skal være tilpasset antall studenter og studiet slik det er beskrevet i plan for studiet Del 3 Emnebeskrivelser Innledning Vi viser til mal for søknad om etablering av emner og studier ved Universitetet i Stavanger, vedtatt i styret 1. mars 2012, og gjeldende fra 1. august Det ble gitt godkjenning for utredning av masterprofil i pedagogikk i januar Styret ved Humanistisk fakultet vedtok å anbefale at fagprofil pedagogikk skulle starte opp «tidligst 2014», og denne fagprofilen ble derfor ikke videre behandlet i utdanningsutvalg og universitetsstyre i Instituttet hadde forrige studieår bemanningsutfordringer og liten kapasitet til å foreta faglig utvikling knyttet til fagprofilen. Vi varslet derfor tidlig at søknad om oppretting av fagprofil for oppstart høst 2014, ikke var mulig å få til. Vi har dette studieåret hatt mulighet til å arbeide videre med fagprofilen. Profilens viktigste målgruppe er grunnskolelærerstudenter. Øvrige målgrupper er studenter fra andre typer lærerutdanninger som kvalifiserer til opptak, lærere som kan ta mastergraden som videreutdanning og personer med bachelor i pedagogikk. Del 1: Rammer og strategisk del Lokale krav 1. Nasjonalt og regionalt behov for studiet En av de viktigste forutsetningene for etablering av to grunnskolelærerutdanninger i stedet for en allmennlærerutdanning, var behovet for faglig fordypning, differensiering og spissing av kompetanse. Det var en stor diskusjon nasjonalt hvorvidt utdanningene skulle gå over fra å være en fireårig utdanning til å bli femårig, og Kunnskapsdepartementet ble anbefalt å utrede dette nærmere (jfr St. meld nr 11 som la grunnlaget for omleggingen av utdanningene). Grunnlaget for det faglige innholdet i de nye grunnskolelærerutdanningene er lagt i forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene trinn og trinn med tilhørende nasjonale retningslinjer for alle skolefag, der også mulighetene ved overgang til mastergrad er beskrevet. Oppbygging av mastertilbud er drøftet med skolefaglige ansvarlige i Rogaland. Det er stor støtte og interesse for satsingen. 3

11 Vedlegg US 69_14 Søknad om etablering av ny profil i master i utdanningsvitenskap - pedagogikk 30. april 2014 I et nasjonalt og regionalt skoleeierperspektiv vil et bredere fagtilbud på masternivå derfor være viktig og nødvendig. Rekrutteringsmessig mener vi at et godt mastertilbud for grunnskolelærere vil styrke oss. Vi mener at vi vil tiltrekke oss flere flinke studenter. Vi merker økende interesse fra dagens studenter om mastertilbud og mange studenter etterspør informasjon om dette allerede ved oppstart av studiet. 2. Strategisk begrunnelse Styret ved UiS vedtok i juni 2009 at UiS skulle arbeide for å etablere femårige grunnskolelærerutdanninger (styresak 63/09). I strategiplanen for UiS for perioden er Utdanningsvitenskap uthevet som et av tre hovedsatsingsområder. I fakultetets strategiplan er målsettingen å øke andel masterstudenter fra 14 % i 2012 til 20 % i I tillegg til å få flere studenter på hver masterprofil, er viktigste tiltak å få etablert fagprofiler slik at muligheten gis til flere studenter. Fakultetets forrige handlingsplan slo fast at det er et mål at fakultetet skal ha flere utdanningsvitenskapelige mastergradstilbud på plass innen utgangen av Det er også fastsatt i instituttets handlingsplan, vedtatt av instituttstyret i september 2011, at instituttet skal arbeide for dette. Strukturen i eksisterende master i utdanningsvitenskap er bygget opp slik at masterens første år oppfyller forskriftens krav til grunnskolelærerutdanningenes 4. studieår. De fleste institusjoner som tilbyr lærerutdanninger bygger nå opp mastertilbud og man antar at femårig grunnskolelærerutdanning kommer til å bli realisert før eller senere. Det er fornuftig å styrke grunnlaget for et godt og variert mastergradstilbud for lærere nå. Det første kullet med grunnskolelærerstudenter søkte om masterstudium vår 2013 for opptak høst Vi regnet med at det også ville være ledige plasser til eksterne søkere. Mange lærere i skolen i dag vil være interessert i å ta fordypning i form av masterutdanning på deltid. Vi ser det derfor som en styrke å kunne tilby deltidsløp for så mange fagprofiler som mulig. 3. Finansiering MA i utdanningsvitenskap med ny profil i pedagogikk krever ressurser først og fremst bemanningsmessig. I opprinnelig søknad om etablering av master i utdanningsvitenskap framgår opptrappingsplan for tilbudet som helhet. Da beregnet vi at etablering av pedagogikkprofilen vil kreve 1,5 ny stilling. Dette stemmer dersom vi har en studentgjennomstrømning på 10 studenter per år. Gitt vårt forsiktige anslag om opptak av 5 heltidsstudenter og 10 deltidsstudenter, så er det tilstrekkelig med en ny stilling. Ved økning av studenttallene må bemanningen styrkes. Gitt at en hel stilling koster kr inkl sosiale kostnader, gir dette instituttet økte kostnad tilsvarende kr i 2015, og kr i Dette vil instituttet klare innenfor rammen. Stillingen er varslet i bemanningsplanen for instituttet for perioden , og er inkludert i 4

12 Vedlegg US 69_14 Søknad om etablering av ny profil i master i utdanningsvitenskap - pedagogikk 30. april 2014 Avdeling for økonomi og virksomhetsstyring (AØV) sin nye prognose (per mars 2014). Prognosen viser at instituttet vil gå med «overskudd» de neste årene, selv når varslet oppbemanning er tatt med i beregningen. Av utstyr som kreves, har fakultetet allerede meldt om behov for flere kontorer til flere ansatte, og flere grupperom til studentene. 4. Risikovurdering Instituttet mener at det har blitt arbeidet hardt og systematisk med å utarbeide en grunnskolemaster over lang tid. Gjennom arbeid med handlingsplaner, budsjettinnspill, strategiske vurderinger og nyansettelser, har man over tid vist vilje til å skape grunnlag for en slik etablering. Instituttet mener at det er en trussel for grunnskolelærerutdanningene ikke å etablere et godt mastertilbud knyttet til disse utdanningene. Vi mener at samfunnsutviklingen og tenkningen rundt lærerutdanningene tvinger dette fram. Videre kan det være en trussel for de store fagmiljøene ikke å ha en masterutdanning i porteføljen, fordi en masterutdanning virker attraktivt på rekruttering av nytt vitenskapelig personal og virker faglig stimulerende for det vitenskapelige personalet som er der. Vi mistet flinke studenter til andre store utdanningsinstitusjoner, som HiB, UiB, UiA og HiOA 1, fordi vi ikke hadde tilstrekkelig bredde i mastertilbudet vår 2013, og vi regner med at dette skjer flere ganger. Da forsvinner studentene tre år etter påbegynt grunnskolelærerutdanning, i stedet for at vi kunne beholdt dem i fem år. Slike studenter blir i tillegg del av frafallsstatistikken, selv om de ender opp som svært kompetente grunnskolelærere med vitnemål fra en annen institusjon. Tilgang på praksisplasser er kritisk viktig for de studenter som tar master som del av sin grunnskolelærerutdanning. Vi mener at risikoen for ikke å få nok plasser de nærmeste årene er liten. Vi har inngått partnerskapsavtaler i mars 2014 for perioden med hele 50 skoler. Mange skoler er positive til å stille skolen til disposisjon som forskningsarena for masterstudenter. En annen dimensjon er at partnerskapsskoler ønsker mer forskning og mer forskningssamarbeid enn det vi klarer å få til per i dag, slik at mulighetene for å bli del av et forskningssamarbeid ved at studenter skriver praksisrettede masteroppgaver også kan virke stimulerende på samarbeidet mellom partnerskapsskoler, skoleeiere og UiS. En særskilt risiko for grunnskolemasteren er at det utdannes for få grunnskolelærere, og prognoser fra SSB tilsier en betydelig lærermangel i framtiden. Vi har utfordringer med rekruttering til grunnskolelærerutdanningen trinn. Det er et realistisk scenario at mange studenter som er i ferd med å fullføre en grunnskolelærerutdanning, kan fristes til å gå ut i jobb (og rekrutteres iherdig av skoleeiere i regionen) i stedet for å fullføre master. Vi mener at en måte å motvirke dette på, er å tilby studiene på deltid, og kommunisere at den økte faglige tyngden man får av å fullføre en grunnskolemaster, vil gi seg utslag både i økt lønn og større faglig kompetanse og trygghet. 5. Intern behandling i fakultetet 1 Høgskolen i Bergen, Universitetet i Bergen, Universitetet i Agder og Høgskolen i Oslo Akershus 5

13 Vedlegg US 69_14 Søknad om etablering av ny profil i master i utdanningsvitenskap - pedagogikk 30. april 2014 Emnebeskrivelse og fagplan for master i utdanningsvitenskap profil pedagogikk er behandlet i programutvalget for master i utdanningsvitenskap 10. april, og framlagt for instituttets styre 30. april Saken har også blitt diskutert og støttet i de to programutvalgene for grunnskolelærerutdanningene trinn og trinn 9. april. Instituttstyret behandlet saken i møte 30. april, og fattet følgende vedtak: o Instituttstyret ber om at instituttleder oversender søknad om etablering av MA i utdanningsvitenskap profil pedagogikk til Humanistisk fakultet for videre behandling med sikte på oppstart høst Resten må fylles ut av fakultetet (retningslinjene refererer til saksvei fra fakultet til institusjonsnivå). Del 2: Beskrivelse, begrunnelse, vurdering og dokumentasjon av studiet etter tilsynsforskriften 1. Vitnemål og Diploma Supplement Kan fakultetet hjelpe med denne (hva som skal stå på vitnemål etc.)? Det søkes om en mastergrad av 120 studiepoengs omfang. NB: Dobbel kvalifikasjon for grunnskolelærerstudenter 2. Forventet studentrekruttering i forhold til å etablere og opprettholde et tilfredsstillende læringsmiljø og i forhold til stabilitet i studiet Primære målgrupper for masterprogrammet er; studenter ved grunnskolelærerutdanningene trinn og trinn, søkere med bachelor i pedagogikk/pedagogiske fag og søkere med annen type lærerutdanning. Sekundære målgrupper er lærere i grunnskolen som tar master som videreutdanning. En særlig aktuell målgruppe er alle de lærerne som har tatt fordypningsemne 2 på 15 stp knyttet til veiledning for nyutdannede, og som kan få dette emnet innpasset i masterprofil i pedagogikk. På grunn av at masterutdanninger kan være videreutdanning for lærere er det viktig å legge til rette for deltidsløp i fagprofilen. Samlet sett er studentgrunnlaget robust og stabilt over tid. På 2 Se mer om tilbudet, som i dag er finansiert med særskilte studieplasser fra Kunnskapsdepartmentet: 6

14 Vedlegg US 69_14 Søknad om etablering av ny profil i master i utdanningsvitenskap - pedagogikk 30. april 2014 fellesemnene i master i utdanningsvitenskap er det svært mange studenter, mens på fagprofilene er det naturlig nok færre. Samlet sett skaper dette et godt og variert læringsmiljø. Master i utdanningsvitenskap har i dag til sammen 90 heltids studieplasser fordelt på profilene spesialpedagogikk, matematikkdidaktikk, idrett/kroppsøving og norskdidaktikk. I opprinnelig søknad om etablering av master i utdanningsvitenskap, ønsket vi 15 heltidsplasser til pedagogikk fordelt på 5 interne, og 10 eksterne plasser, der vi mente at deltidsopptak måtte vurderes og avklares i opptaksrammesaken. Vi regner med 7 heltidsplasser og 6 deltidsplasser (= 3 heltidsplasser). Vi ønsker å lyse ut både heltid og deltidstilbudet, men antar at deltidsløpet er mest aktuelt for eksterne søkere. Opptaket foregår lokalt på fakultetet og kan ses i sammenheng med den interne rekrutteringen av GLU-studenter (gitt at de oppfyller opptakskravene inngår opptaket da som del av det årlige fagvalget for studentene). Oppsummert: Status Fagprofiler Interne studieplasser Eksterne studieplasser (opptaksplasser) heltid Eksterne opptaksplasser deltid SUM heltidsplasser Kilde - finansieringsgrunnlag NY Pedagogikk Omdisponeres fra GLU 4. år, og fra profil norskdidaktikk 3. Forventet arbeidsomfang for studentene Forventet arbeidsomfang for studentene er som følger: Første semester Andre semester Tredje semester Fjerde semester Undervisning og Seminar Gruppearbeid (inkl. gjennomføring av arbeidskrav) Selvstudium og Eksamensforberedelse. (inkl. gjennomføring av arbeidskrav) 120 timer (vektet) 120 timer (vektet) 150 timer (vektet) 0 timer 60 timer 60 timer 50 timer 0 timer 600 timer 600 timer 635 timer 838 timer Praksis* Veiledning 60 timer (2 uker) 10 timer (gruppe og ind.) 60 timer (2 uker) 10 timer (gruppe og ind.) 15 timer (gruppe og ind.) 12 timer (individuell) Totalt 850 timer 850 timer 850 timer 850timer *Studenter som tar mastergradsstudiet som del av grunnskolelærerutdanningen skal ha fire ukers praksis i første studieår. Det vil ikke være undervisning i de periodene der studentene som tar studiet som videreføring av grunnskolelærerutdanningen er ute i praksis. 7

15 Vedlegg US 69_14 Søknad om etablering av ny profil i master i utdanningsvitenskap - pedagogikk 30. april Der deler av studiet foregår utenfor UiS, skal det foreligge tilfredsstillende avtaler som regulerer vesentlige forhold av betydning for studentene På master i utdanningsvitenskap vil det være studenter som tar master som del av sin grunnskolelærerutdanning og studenter som ikke gjør det. De som tar det som del av sin grunnskolelærerutdanning, skal ha et visst antall uker veiledet praksis 3 i det første året. Denne praksisen vil være regulert av de fireårige rammeavtalene vi har med skoleeiere (etter konkurranse), årlige avtaler med partnerskapsskoler samt gjeldende nasjonale øvingslæreravtale (som regulerer refusjon til skolen og lønn til praksislærerne). Tilsynsforskriftens 4-2 Plan for studiet 1. Studiet skal ha et dekkende navn Master i utdanningsvitenskap- profil i pedagogikk. Denne søknaden gjelder en ny profil som skal gå inn i et etablert studium. Det overordnede studienavnet er derfor satt og vi mener at profil i pedagogikk er et naturlig og dekkende navn på denne profilen. 2. Studiet skal beskrives med utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelser Se programbeskrivelse samt vedlegg 1 (studieplan for master i utdanningsvitenskap). 3. Studiet skal ha tilfredsstillende kopling til forskning, faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid, tilpasset studiets nivå, omfang og egenart Fagpersonene som er tilknyttet studiet kan dokumentere FOU-arbeid med høy relevans for studiets ulike emneområder, noe som er i overensstemmelse med UH- lovens krav om at høyere utdanning skal være FOU basert. For utfyllende informasjon viser vi til 4.3. Gjennom arbeid med masteroppgaven vil det også være muligheter for studenter å bli trukket inn i ulike FoU-prosjekter ved fakultetet. 3 Ifht gjeldende fagplan er det 2 uker høst og 2 uker vår. 8

16 Vedlegg US 69_14 Søknad om etablering av ny profil i master i utdanningsvitenskap - pedagogikk 30. april Studiet skal ha ordninger for studentutveksling og andre tiltak for å internasjonalisering, relevant for studiets nivå, omfang og egenart Internasjonalisering er et satsningsområde ved UIS. Universitetet har samarbeid med høgskoler og universiteter i mange land. For fakultetet er det et mål å kunne tilby studentene opphold av ulik varighet ved utenlandske institusjoner. For denne mastergraden jobbes det med å kunne tilby en rekke spennende utvekslingsmuligheter. Fagmiljøet som er involvert i utviklingen av den nye mastergraden har faglig samarbeid med flere utenlandske institusjoner. Ved flere av disse institusjonene har fakultetet avtaler for bachelorstudenter og flere studenter har vært på utveksling. Det er per i dag avtaler med en rekke institusjoner som også har svært gode tilbud for studenter på profil i pedagogikk. Dette gjelder blant annet St Patricks College (Irland), Universitat Autonoma Barcelona, Oxford Brooks (England) Det er mulig for studentene å dra på utveksling i 2 og 3 semester. I tredje semester tar studentene emnet MUT-100 Forskningsmetode og vitenskapsteori samt MUT-101 Forum. Forskningsmetode og vitenskapsteori vil være emner som tilbys ved de fleste universiteter, slik at det vil være relativt lett å finne emner. Instituttet har også tidligere hatt god erfaring ved at studenter har hatt feltarbeid i semester fire og på den måten kombinert utenlandsopphold, innhenting av data og skriving av masteroppgaven. Tilsynsforskriftens 4-3 Fagmiljø tilknyttet studiet 1. Fagmiljøets sammensetning, størrelse og samlede kompetanse Master i utdanningsvitenskap bygger på et tverrfaglig fagmiljø med utgangspunkt i flere enheter: Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk, Nasjonalt senter for lesing og Læringsmiljøsenteret. Instituttets intensjon er å benytte kompetanse på fakultetet for øvrig, men arbeider ut fra en forutsetning av at vi har ressursmessig dekning til å gjennomføre programmet slik at kompetanse og arbeidstimer kan veksles inn mellom institutter og sentre der det er mulig. Vi har her valgt å vise fagmiljøets størrelse og kompetanse basert på de fagpersoner som vil være involvert i mastergradsprofilen (både på de profilspesifikke delene og fellesdelene). Fellesemner/overbygning: Professor/dosentnivå: Ohna, Bru, Ertesvåg, Idsøe Førstestilling: Nevøy, Jakobsen, Moen 9

17 Vedlegg US 69_14 Søknad om etablering av ny profil i master i utdanningsvitenskap - pedagogikk 30. april 2014 Universitetslektor: Bruin Pedagogikk: Professorer: Ohna, Midthassel, Ertesvåg Dosent: Hanssen Førstestilling: Nevøy, Moen, Helgevold, Helle, Westergård, Thortveit Store deler av det vitenskapelige personalet vil bidra i veiledning av masteroppgaver. 2. Minst 50 % av årsverkene knyttet til studiet skal utgjøres av tilsatte i hovedstilling ved fakultetet. Av disse skal det være personer med minimum førstestillingskompetanse i de sentrale delene av studiet. Det vil utelukkende være tilsatte som har sin hovedstilling ved fakultetet som er involvert i mastergraden. Når det gjelder kravet om at personer med minimum førstestillingskompetanse er involvert i de sentrale delene av studiet anser vi også dette for å være oppfylt. Følgende personer er involvert i mastergraden, og som oversikten viser har de fleste minimum førstestillingskompetanse: Fellesemner/overbygning: Professor/dosentnivå: Ohna, Bru, Ertesvåg, Idsøe Førstestilling: Nevøy, Jakobsen Universitetslektor: Bruin Pedagogikk: Professorer: Ohna, Midthassel, Ertesvåg Dosent: Hanssen Førstestilling: Nevøy, Moen, Helgevold, Helle, Westergård, Thortveit Kravene for andre syklus/ma-nivå er at minst 10 prosent av samlet fagmiljø skal være professorer eller dosenter, og ytterligere 40 prosent skal være ansatte med førstestillingskompetanse. Vi mener dette er ivaretatt for mastergraden. 10

18 Vedlegg US 69_14 Søknad om etablering av ny profil i master i utdanningsvitenskap - pedagogikk 30. april Fagmiljøet skal drive aktiv forskning, faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid Fagmiljøet som er involvert i mastergraden driver utstrakt FoU virksomhet. Det følgende viser et utdrag av fagmiljøets aktive FoU arbeid: Stein Erik Ohna: Pågående forskning: Elever i Alternativ Opplæring med utvidet praksis: læring, deltakelse og måloppnåelse (AOuP ). Samarbeid mellom UiS og Rogaland fylkeskommune. NordNet prosjektet: Trans national tendencies and Nordic school development finansiert av NordForsk Elevundersøkelsen i Rogaland for elever som får opplæring i tilbud for "Elever med omfattende hjelpebehov" ( ). Samarbeid mellom UiS og Rogaland fylkeskommune. Spesialundervisning Utvalgte publikasjoner: Hillesøy, S., Johansson, E., & Ohna, S.E. (2014). Interaksjoner mellom de yngste barna med cochleaimplantat og andre barn i barnehagen. Nordisk Barnehageforskning, Vol 7, nr 4, p Nevøy, A., Rasmussen, A., Ohna, S.E., Barow, T. (2014). Nordic Upper Secondary School: Regular and Irregular Programmes or Just One Irregular School for All? In The Nordic Education Model: 'A School for All' Encounters Neo-Liberal Policy. Series: Policy Implications of Research in Education, Vol. 1 Blossing, Ulf; Imsen, Gunn; Moos, Lejf (Eds.). Springer. Ohna, S. E. (2013). Alternativ opplæring med utvidet praksis: deltakelse, læring og måloppnåelse. Sluttrapport. Universitetet i Stavanger, Rapport nr. 38. Bruin, M., & Ohna, S.E. (2012). Alternative courses in upper secondary vocational education and training: students' narratives on hopes and failures. International Journal of Inclusive education, s Ohna, S.E. (2010). 'Open your eyes. Deaf studies talking'. Book review. Scandinavian Journal of Disability Research, 12:2, Ohna, S.E. (2009). Communication and Participation in Chinese Deaf Schools: Experiences from a China-Norway Collaboration Project on Sign Bilingual Education. Chinese Journal of Special Education. No 4, p Ohna, S.E (2009). Opplæringslovens 2-6 i nye kontekster utfordringer i årene framover. I Hansen, Å.L., N. Garm og E. Hjelmervik (red). Hørsel språk og kommunikasjon, s Statped skriftserie nr. 70. Trondheim: Møller kompetansesenter. 11

19 Vedlegg US 69_14 Søknad om etablering av ny profil i master i utdanningsvitenskap - pedagogikk 30. april 2014 Lars Edvin Bru: Pågående forskning: Skolevegring, Læringmiljø, motivasjon og sosioemosjonelle vansker, Lavterskeltilbud for ungdom med symptomer på depresjon, Mestring av kronisk sykdom Utvalgte publikasjoner: Garvik, Margit; Idsøe, Thormod; Bru, Lars Edvin (2013): Depression and school engagement among Norwegian upper secondary vocational school students. Scandinavian Journal of Educational Research. Online Garvik, Margit; Idsøe, Thormod; Bru, Lars Edvin (2013): Effecitiveness study of a CBT-based adolescent coping with depression course. Emotional and Behavioral Difficulties. Online. Havik, Trude; Bru, Lars Edvin; Ertesvåg, Sigrun K. (2013): Parental perspectives of the role of school factors in school refusal. Emotional and Behavioural Difficulties. Online. Husebø, Anne Marie Lunde; Dyrstad, Sindre Mikal; Søreide, Jon Arne; Bru, Lars Edvin. (2013): Predicting exercise adherengce in cancer patients and survivors: a systematic review and metaanalysis of motivational and behavioural factors. Journal of Clinical Nursing, 22 (1-2), Stornes, Tor; Tvedt, Maren Stabel; Bru, Lars Edvin. (2013): Best med test? Et motivasjonsteoretisk perspektiv på bruk av normative tester i grunnskolen. Norsk pedagogisk tidsskrift, 97 (4-5), Bru, E. (2011) Emosjonelt sårbare og sosialt passive elever. I U. V. Midthassel, E. Bru, S.K. Ertesvåg & E. Roland. Sosiale og emosjonelle vansker. Barnehagens og skolens møte med sårbare barn og unge. Oslo: Universitetsforlaget. Oftedal B, Bru E & Karlsen B (2011). Motivation for diet and exercise management among adults with type 2 diabetes. Scandinavian Journal of Caring Sciences. Oftedal B, Bru E & Karlsen B (2011). Social support as a motivator of self-management among adults with type 2 diabetes. Journal of Nursing and Health Care of Chronic Illness, 3, Tharaldsen, K.B., Bru, E. & Wilhelmsen, I. (2011). Mindful coping and mental health, International Journal of Mental Health Promotion 13, Tharaldsen, K. B. & Bru, E. (2011). Validation of the mindful coping scale. Emotional and Behavioural Difficulties, 16, Bru, E., Stornes, T., Thuen, E. & Munthe, E. (2010). Students Perceptions of Teacher Support across the Transition from Primary to Secondary School. Scandinavian Journal of Educational Research, 54(6), Unni Vere Midthassel: Pågående forskning: Skoleutvikling, ledelse Utvalgte publikasjoner: 12

20 Vedlegg US 69_14 Søknad om etablering av ny profil i master i utdanningsvitenskap - pedagogikk 30. april 2014 Midthassel, U.V. (2004). Teacher involvement in school development activity and its relationships attitudes and subjective norms among teachers. Educational Administration Quarterly,40 (3), Midthassel, U.V. (2006) Creating a shared understanding of classroom management. Educational Management Administration & Leadership, 34 (3), Midthassel, U.V. Bru, E. & Idsøe, T (2008). Is the sustainability of reduction in bullying related to follow-up procedures? Educational Psychology, 28 (1), Midthassel, U.V. & Ertesvåg, S. (2008). Schools implementing Zero. The process of implementation an anti-bullying programme in six Norwegian schools. Journal of Educational Change, 9 (2), Midthassel, U.V., Minton, S. & O Moore, A.M. (2009). Conditions for the implementation of antibullying programmes in Norway and Ireland: A comparison of contexts and strategies. Compare, 39 (6), Idsøe, T., Hagtvedt, K.A., Bru, E., Midthassel, U.V. & Knardahl, S. (2008). Antecedents and outcomes of intervention-programme participation and task priority change among school psychology counsellors: A latent variable growth framework. Journal of School Psychology 2008, 46, Veland, J., Midthassel, U.V. & Idsøe, T. (2009). Socio-economic status and perceived social inclusion in school: Interactions of disadvantages. Educational Research, url: Roland, E., Bru, E., Midthassel, U.V. & Vaaland, G.S. (2010). Anti-bullying efforts in Norway : Effects of the National Manifesto and the Zero programme. Social Psychology of Education, 13(1), Roland, E. & Midthassel, U.V. (2012). The Zero program. New Directions for Youth Development, spring, Midthassel, U.V. & Roland, E. (2008). The Norwegian Manifesto against bullying: Opportunities, challenges and results on a national and school level. Kap 11. I D. Pepler & W. Craig (red) Understanding and addressing bullying: An international perspective. Indiana: AuthorHouse. Midthassel, U.V. (2009). Skoleutvikling skoler i utvikling? I T. Bergem og S. Helgesen (red), Soria Moria Neste? Perspektiver på skoleutviklingen. Kap. 8. Midthassel, U.V. (2011). Utvikling av håndbok i klasseledelse en skoleomfattende sak. I U. V. Midthassel, E. Bru,S.K. Ertesvåg og E. Roland (red.). Tidlig intervensjon og systemrettet arbeid for et godt læringsmiljø. Kap.4 s Oslo: Universitetsforlaget. Midthassel, U.V. og Roland, E. (2011). Zero et program om mobbing. I U. V. Midthassel, E. Bru,S.K. Ertesvåg og E. Roland (red.). Tidlig intervensjon og systemrettet arbeid for et godt læringsmiljø. Kap.6 s Oslo: Universitetsforlaget. Midthassel, U.V., Bru, E., Ertesvåg, S.K og Roland, E (2011). Tidlig intervensjon og systemrettet arbeid. I U. V. Midthassel, E. Bru,S.K. Ertesvåg og E. Roland (red.). Tidlig intervensjon og systemrettet arbeid for et godt læringsmiljø. Kap.1 s Oslo: Universitetsforlaget. 13

21 Vedlegg US 69_14 Søknad om etablering av ny profil i master i utdanningsvitenskap - pedagogikk 30. april 2014 Midthassel, U.V., Bru, E., Ertesvåg, S.K og Roland, E (2011). Sårbare barn i barnehage og skole. I U. V. Midthassel, E. Bru,S.K. Ertesvåg og E. Roland (red.). Sosiale og emosjonelle vansker. Barnehagens og skolens møte med sårbare barn og unge. Kap.1 s Oslo: Universitetsforlaget. Sigrun Ertesvåg: Pågående forskning: The Respect Project Research Project Director. So far about 90 schools have participated in the school wide program aiming to prevent and reduce problem behaviour. Both effect - and implementation studies are published, see publications. A special interest to me is how school can improve their capacity to implement change that increase pupil learning. Also, teachers' improvement of classroom management skills is a field of interest. Utvalgte publikasjoner: Ertesvåg, Sigrun K.; Roland, Pål. (2013): Ledelse av endringsarbeid i barnehagen. Oslo, Gyldendal Akademisk. Havik, Trude; Bru, Lars Edvin; Ertesvåg, Sigrun K. (2013): Parental perspectives of the role of school factors in school refusal. Emotional and Behavioural Difficulties. Online. Ertesvåg, S. K. & Roland, P (2011) Leiing i implementering av skuleomfattande tiltak. I Midthassel, Bru, Ertesvåg og Roland, (Red.) Tidlig intervensjon og systemretta arbeid. Universitetsforlaget. Ertesvåg, S.K. & Havik, T. (2011) Evaluering som støtte i skolens innovasjonsarbeid en illustrasjon. I Midthassel, Bru, Ertesvåg og Roland, (Red.) Tidlig intervensjon og systemretta arbeid. Universitetsforlaget Blossing, U. & Ertesvåg, S.K. (2011) An individual learning belief and its impact on schools improvement work An individual versus a social learning perspective. Education Inquiry, vol 2(1) p Ertesvåg, S.K. (2011) Measuring authoritative teaching. Teaching and Teacher Education, 27, Anne Nevøy: Utvalgte publikasjoner: Nevøy, Anne; Rasmussen, Annette; Ohna, Stein Erik Solbø; Barow, Thomas. Nordic Upper Secondary School: Regular and Irregular Programmes - Or Just One Irregular School for All?. I: The Nordic Education Model. "A School for All" Encounters Neo-Liberal Policy.. Springer 2014 ISBN s Nevøy, A. & Ohna, S.E. (2012). The SEN epidemic: Voices from the Norwegian School System is there a cure? (Paper to ECER 2012) Ohna, S.E. & Nevøy, A (2012). Det ligger i systemet at spesialundervisningen skal øke, og det må noen kanskje ta ansvar for. Delrapport fra prosjektet Hvorfor øker bruken av spesialundervisning i grunnopplæringen? IRIS/UiS. 14

22 Vedlegg US 69_14 Søknad om etablering av ny profil i master i utdanningsvitenskap - pedagogikk 30. april 2014 Nevøy, A. (2007). En analyse av spesialpedagogikkens institusjonelle selvforståelse. Det humanistiske fakultet, UiS, Phd-avhandling ved UiS no. 45- November Nevøy. A. (2003). Special education: an academic discipline in an impasse? International journal of Inclusive Education, Vol.7, no Elsa Westergård: Utvalgte publikasjoner: Westergård, Elsa (2013): Teacher competencies and parental cooperation. International Journal about Parents in Education, 7(2), Westergård, Elsa. (2013): Pers overgang fra barnehage til skolen et spørsmål om sårbare samarbeidsrelasjoner? I: Barn i utfordringer; Systemtenkning og tidlig innsats i pedagogisk arbeid. s Bergen, Fagbokforlaget. Westergård, Elsa. (2013): Utvikling av kunnskap gjennom kollegaveiledning. I: Barn i utfordringer; Systemtenkning og tidlig innsats i pedagogisk arbeid. s Bergen, Fagbokforlaget. Vegard Moen: Utvalgte publikasjoner: Hanssen, B., D. Husebø & V. Moen (2012). Å forelese er en ensom affære. I Løkensgard Hoel, T., B. Hanssen og D. Husebø (red.) (2012). Utdanningskvalitet og undervisningskvalitet under press? Spenninger i høgere utdanning. Trondheim: Tapir akademisk forlag. Moen, V. (2009). PhD-avhandling. «Omstrukturering av spesialundervisning gjennom lokalstyrt forsknings- og utviklingsarbeid.» Danmarks Pædagogisk Universitetsskole, Aarhus universitet Ohna, S.E., Moen, V. og Nevøy, A. (2007). Kollektivt inkluderende og individuelt tilpasset opplæring, en gyldig mulighet eller en foreldet drøm? Norsk pedagogisk tidsskrift, nr. 4. s Lars Helle: Utvalgte publikasjoner: Helle, Lars, (2013) trinn: pedagogikk og elevkunnskap. Universitetsforlaget, 285 s. Bø, Inge og Helle, Lars (2013) Pedagogisk ordbok. Praktisk oppslagsverk i pedagogikk, psykologi og sosiologi. Universitetsforlaget, 339 s. Helle, Lars (2011) trinn. Pedagogikk og elevkunnskap. Universitetsforlaget, 296 s. 15

23 Vedlegg US 69_14 Søknad om etablering av ny profil i master i utdanningsvitenskap - pedagogikk 30. april 2014 Brit Hansen: Pågående forskning: -Den pågående forskningen er å sette søkelyset på en bestemt videreutdanning som har til formål å utdanne og kvalifisere veiledere som skal bidra i yrkesstarten til nyutdannede lærere. -Universitetspedagogikk. -Skoleutvikling og ledelse -Læreplanarbeid og didaktikk Utvalgte publikasjoner: Hanssen, B. (2008) Å utvikle en organisasjon er en læringsprosess. Men det er ikke så lett som det høres ut til, for det er så mye det kommer an på. Artikkel 5 i artikkelstafetten: En lærende skole. Utdanningsdirektoratet Hanssen, B. Raaen, F.D. & Østrem, S. (2010). Det heseblesende lærerarbeidet: Om nyutdannede læreres mestring av yrket. I: Haug; P. (red.), Kvalifisering til læraryrket. Oslo: Abstrakt forlag AS. Hanssen, B. & Østrem, S Veiledning som didaktiske møter. I: Olsen, K.R. (red). Veiledning for nyutdannede lærere. Oslo: Pedlex Hanssen, B. & Østrem, S Partnerskap om veiledning for nyutdannede lærere.samarbeid mellom Stavanger kommune og Universitetet i Stavanger som et eksempel. I: Olsen, K.R. (red). Veiledning for nyutdannede lærere. Oslo: Pedlex Hanssen, B og Helgevold, N. (2010): Over dørstokken. Fra å lære å bli lærer til å lære å være lærer. I: Hoel, T.L, Engvik, G. og Hanssen, B. (red.) Ny som lærer sjansespill og samspill. Trondheim: Tapir akademiske forlag Hanssen, B. & Helgevold,N From Learning to Become a Teacher to Learning to be a Teacher - Bordercrossing Understood as a Continuum.Implications for Learning at the Work Site? In: Between Global and Local: Adult Learning and Development, Istanbul Positioning and Conceptualizing Adult Education and Learning within Local Development. Proceedings Book. ESREA European Society for Research on the Education of Adults. Fauskanger, J. og Hanssen, B. (2011). Frafall og omvalg i lærerutdanningen hva kan vi gjøre noe med og hva må vi leve med? Uniped. Tidsskrift for universitets-og høgskolepedagogikk, nummer 2/2011 Løkensgard Hoel, T, Hanssen, B og Husebø, D (2012) (red). Utdanningskvalitet og undervisningskvalitet under press? Spenninger i høgere utdanning. Trondheim: Tapir akademiske forlag. Hanssen, B, Husebø. D og Moen, V(2012): " Å forelese er en ensom affære. Jeg er sikker på at de fleste går inn i klasserommet med en sommerfugl eller to i magen ". I T.L. Hoel. Utdanningskvalitet 16

24 Vedlegg US 69_14 Søknad om etablering av ny profil i master i utdanningsvitenskap - pedagogikk 30. april 2014 og undervisningskvalitet under press? Spenninger i høgere utdanning. Trondheim :Tapir akademiske forlag. Nina Helgevold: Pågående forskning: -Inkluderende pedagogikk -Klasseromsforskning - Elevers læringsprosesser i klasserommet -TasS Teacher as Students - forskningsprosjekt ved UiS som tar sikte på å utvikle kunnskap om hvordan lærerstudenter utvikler kunnskap, ferdigheter og kompetanse som de vil behøve som framtidige lærere Utvalgte publikasjoner: Helgevold, N. (2012) Den problematiske friheten. Å lære å kommunisere i det moderne klasserommet. I Bedre Skole nr.2, 2012, s Helgevold, N. (2011) Å lære å kommunisere i det moderne klasserommet. En kvalitativ studie av interaksjonsformer på ungdomstrinnet. Avhandling til graden phd, UiS Hansen, B. og Helgevold, N. (2010) Å trå over dørstokken Fra å lære å bli lærer til å lære å være lærer. I Hoel, T.L., Engvik, G. og Hansen, B. Ny som lærer sjansespill og samspill. Oslo: tapir akademisk forlag, s Arne Jakobsen: Pågående forskning: NORHED prosjektet: Improving Quality and Capacity of Mathematics Teacher Education in Malawi. Utvalgte publikasjoner: Jakobsen, A., Thames, M. H., Ribeiro, C. M., & Delaney, S. (2012). Using practice to define and distinguish horizon content knowledge. In Proceeding of the 12th International Congress on Mathematics Education, 8th-15th July, 2012 (pp ), COEX, Seoul, Korea. Jankvist, U. T., Mosvold, R., Fauskanger, J., & Jakobsen, A., (2012). Mathematical knowledge for teaching in relation to history in mathematics education. In Proceeding of the 12th International Congress on Mathematics Education, 8th-15th July, 2012 (pp ), COEX, Seoul, Korea. Ribeiro, C. M., & Jakobsen, A. (2012). Prospective teachers mathematical knowledge of fractions and their interpretation of the part-whole representation. In B. Maj-Tatsis & K. Tatsis (Eds.), Generalization in mathematics at all educational levels (pp ). Reszów, Poland: Wydawnictwo Uniwersytetu Rzeszowskiego. 17