INFORMASJON FRA MIDT-GUDBRANDSDAL LANDBRUKSKONTOR (MGL)

Transkript

1 SØR - FRON KOMMUNE RINGEBU KOMMUNE INFORMASJON FRA MIDT-GUDBRANDSDAL LANDBRUKSKONTOR (MGL) Kommunevegen Sør-Fron

2 2

3 Innhold OMSTILLINGSPROSESSEN... 5 PERSONALNYTT... 5 JORDBRUK... 6 Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid. Søknadsfrist 20.januar... 6 Tilskudd til drenering av jordbruksjord Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) for Gjerder en gjenganger... 9 VELFERDSORDNINGER Tilskudd til avløserordningene TPO- Tidligpensjon til jordbrukere SKOGBRUK Tilskudd til drift i mellomvanskelig terreng Tilskudd til skogsdrift med taubane Tilskudd til merkostnaden ved miljøriktig hogst i skog med restriksjoner i Gudbrandsdalen Ekstra midler til punktutbedring, modernisering og ombygging av eksisterende skogsveger Drammenslodden Landbruksdirektoratets nettsider Sjekk din saldo på skogfondskontoen NÆRINGSUTVIKLING Utviklingsfondet - Ringebu Utviklingsfondet Sør-Fron Regler for utmåling og prioritering av bygdeutviklings-midler for 2015 i Oppland Midtdalsbonden inn i framtida DIVERSE Autorisasjonskurs i plantevern Midtdalsbonden.no nettstaden for landbruket Primærnæringsutvalet i Midt-Gudbrandsdal Kulturlandskap- og bioenergiprosjektet i Midt-Gudbrandsdal Praktikantordninga i landbruket

4 Info fra Mattilsynet Brann i grisefjøs Gamle elektriske anlegg - en brannrisiko VIKTIGE TELEFONER, E-POST OG ADRESSER: Dyrevernsnemnder Veterinærvakt Avløser Prosjekthefter - 4H for utlån Midt-Gudbrandsdal landbrukskontor

5 OMSTILLINGSPROSESSEN Sør-Fron kommune gjennomfører ein omstillingsprosess for heile organisasjonen. Sentralt er oppbygging av ein ny fellesteneste for heile organisasjonen. Publikumsmottaket blir plassert ved dagens hovedinngang og i inngangen til tidligere «plan og teknikk». Fellestenesten vil ha mange oppgaver, og for m.a. MGL vil dei ha funksjon med mottak. Besøkande må ta kontakt i det nye mottaket for å finne ut om den dei ønskjer å treffe er tilstade og ledig. Ved MGL sine kontor blir det ikkje eige mottak. Telefonsystemet er også lagt om, det er nå to nivå, sentralbordet i kommunen og direkte til tilsette. Er ikkje den du ringer ledig, får du lest opp ei melding og blir etter kvart sett over til sentralbordet. MGL blir ikkje lenger å treffe på nr Telefonnummeret til kommunens sentralbor er Avtal med den du ønskjer å treffe, tid og stad. På den måten unngår du bomtur og saksbehandlar kan førebu seg til møtet og ein nyttar tida godt. Det er mange oppdrag og avtalar som bind opp tida til den tilsette og det er fleire tilsette som har deltidsstilling. I sum gjer dette tilfeldige besøk til risikosport. AVTAL TID. PERSONALNYTT Det er to endringar i personalsituasjonen ved MGL nå. Miljø og utmarksrådgjevar Hans M Ulberg har sagt opp sin stilling. Det gjeld ei 50 % stilling. Vi har rekruttert ny rådgjevar, Sanna Kaupang Sørum. Ho er frå Gausdal, har masterutdanning i naturforvaltning frå Ås, Noregs miljø og biovitenskapelege universitet, NMBU. Sørum starter i jobben I perioden fram til mars vil Anna Bilstad jobbe i 100 % stilling. Frå og med mars vil både Bilstad og Sørum dele stillinga som miljø og utmarksrådgjvar og jobbe i 50 % stilling kvar. Sekretær Helge Olav Rønningen blir pensjonist og slutter ved MGL ved årsskiftet Denne stillinga blir overført til ein ny fellesteneste ved Sør-Fron kommune. 5

6 JORDBRUK Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid. Søknadsfrist 20.januar Landbruksdirektoratet oppfordrer til at søknader om produksjonstilskudd leveres elektronisk via Altinn. Søknad om produksjonstilskudd i jordbruket kan sendes to ganger i året. Ved søknadsomgangen i januar kan husdyrprodusenter og frukt-, bærog grøntprodusenter søke om tilskudd. Ved samme søknadsomgang kan det også søkes om tilskudd til avløsning ved ferie og fritid. Søknadsfristen er den 20. januar Du kan ikke levere søknaden før registreringsdatoen 1. januar Leverer du søknaden etter fristen vil tilskuddet blir redusert med kroner for hver virkedag etter fristens utløp Siste mulighet for å søke med trekk er 20. februar, leverer du søknaden etter denne dagen blir den avvist Hvis du har spørsmål som gjelder søknad om tilskudd, ta kontakt med kommunen/mgl der du driver jordbruksvirksomhet i god tid før søknadsfristen. Foretak som har søkt om tilskudd tidligere får tilsendt informasjonsmateriell dersom de ikke har reservert seg mot det. Søknadsskjema, veiledningshefte og rundskriv blir ikke sendt i posten. Er du ny søker bør du kontakte kommunen/mgl i god tid før søknadsfristen. Du bør blant annet sikre at foretaket er registrert i Landbruksregisteret. Landbruksregisteret viser koblingen mellom et foretak og en landbrukseiendom. Søknaden om produksjonstilskudd kan ikke behandles uten en slik registrering. Med bakgrunn i jordbruksoppgjøret 2014 har det vært høring med høringsfrist 20.oktober om ny forskrift om produksjonstilskudd - og avløsertilskudd i jordbruket. Den nye forskriften skal gjelde fra , men er i skrivende stund ikke gjort kjent for kommunene. Følg med på Landbruksdirektoratet.no Utbetaling av produksjonstilskudd fra august 2014 er planlagt onsdag 4.februar

7 Tilskudd til drenering av jordbruksjord 2015 Fastsatt av Landbruks-og matdepartementet med hjemmel i lov 12.mai 1995 nr 23 om jord (jordloven) 18 og etter samråd med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag Det ble i jordbruksforhandlinger 2014 bevilget 100 mill. til drenering i Formålet med forskriften er å øke kvaliteten på tidligere grøftet jordbruksjord ved å gi tilskudd til drenering av dårlig drenert jord med potensiale for økt jordbruksproduksjon, samt å redusere faren for erosjon og overflateavrenning av næringsstoffer til vassdrag. Tilskudd etter denne forskriften kan gis til eier av eller foretak som leier tidligere grøftet jordbruksareal og som drenerer dette arealet Det kan søkes om midler til grøfting, profilering og omgraving av grøfter. Dersom du søker om tilskudd til drenering på flere eiendommer skal du fylle ut et skjema for hver eiendom. Tilskudd til drenering av jordbruksjord avgrenset til systematisk grøfting, profilering og omgraving utgjør 1000 kr pr dekar. Ved annen grøfting kan det gis 15 kr pr løpemeter grøft begrenset oppad til 1000 kr pr da. Beregnet tilskudd under 3000 kr pr søknad utbetales ikke. Det kan ikke gis tilskudd til tiltak som medfører vesentlig skade for annen eiendom og naturmangfold, vesentlig fare for flom og vannforurensning eller fare for skade på automatisk fredete kulturminner. Det kan heller ikke gis tilskudd til tiltak som allerede er påbegynt eller utført før tilskudd er innvilget. Fylkesmannen i Oppland bevilger et beløp pr kommune innenfor rammen av budsjett. Ved prioritering av søknadene skal tiltak der dreneringen både gir økt jordbruksproduksjon og reduserer faren for vannforurensning prioriteres. Søknadsfrist for tilskudd til drenering 2015: 20. april. Det ble i 2014 behandla 32 søknader om tilskudd til drenering og innvilga tilskudd for: Sør-Fron: løpemeter med grøft og 252 dekar med systematisk grøfting/profilering. 7

8 Ringebu: 3520 løpemeter med grøft og 71 dekar med systematisk grøfting/profilering. I tillegg er det i Ringebu behandlet 7 søknader og innvilget tilskudd til 4611 løpemeter grøft gjennom Utviklingsfondet. Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) for 2015 Fra 2015 blir det noen endringer i SMIL-ordningen. Det er viktig å merke seg at SMIL-midler nå skal avgrenses til foretak som er berettiget produksjonstilskudd. Samtidig avvikles forskrift om miljøplan, som hittil har vært obligatorisk for å motta SMIL-tilskudd, dette som et resultat etter årets jordbruksforhandlinger. Landbruksdirektoratet er nå i gang med en revisjon av SMIL-forskriften og nytt søknadsmateriell skal utarbeides. Vilkåret om å ha en plan for foretakets miljøtiltak, tilsvarende dagens miljøplan trinn 2, skal inngå direkte i SMIL-regelverket. Dette blir gjeldende fra 1. januar Totalrammen for SMIL-midler er redusert med 30 mill. kroner, til 95 mill. kroner. Tilskudd til kulturminner (inkl. freda og verneverdige bygninger) er fortsatt søknadsberettiget i Søknadsfrist for SMIL- midler for 2015: 15. mars. 8

9 Gjerder en gjenganger Innledning. Mattilsynet får i løpet av året inn mange meldinger om gjerder. Noen ganger har dyr kommet til skade på beite på grunn av farlige eller nedfalte gjerder. Det har over lang tid blitt færre husdyrbrukere og færre som deler arbeidet med vedlikehold av gjerder. Utmarksbeiting er en viktig ressurs i landbruket og en viktig velferdsfaktor for husdyrene. Derfor trenges det gode gjerder som styrer beitedyra uten å utsette de for fare. Nedfalte eller defekte gjerder er ofte lite synlig og representerer en særlig risiko for skade både på dyr og mennesker. Det finnes mange eksempel på at dyr har blitt påført store lidelser pga gjerder som ikke er holdt vedlike. Hva kreves: I Lov om Dyrevelferd står følgende i 15. Bygninger, gjerder og andre mindre innretninger: Bygninger, gjerder og andre mindre innretninger skal utføres eller oppføres og holdes ved like slik at dyr ikke utsettes for fare for unødige påkjenninger og belastninger. Det skal ikke brukes piggtråd i gjerde for å regulere dyrs ferdsel. Den som er ansvarlig for bygningen, gjerdet og innretningen, skal føre nødvendig tilsyn med disse og gjennomføre nødvendige tiltak for å kunne oppdage, forebygge og avhjelpe fare for unødige påkjenninger og belastninger. Kongen kan gi nærmere forskrifter om bygninger, gjerder o.l., herunder om forbud mot og fjerning av slike, samt om unntak fra forbudet mot å bruke piggtråd i gjerde. Piggtråd. Med utgangspunkt i Dyrevelferdsloven er det gitt retningslinjer for bruk av piggtråd. Slik tråd er forbudt å bruke i nye gjerder og ved vedlikehold av eksisterende gjerder med behov for helt eller delvis utskifting av gjerdetråd. 9

10 Hva må gjøres: Gjerdene må vedlikeholdes slik at dyr ikke utsettes for fare for å skade seg. Dette omfatter alle typer gjerder og grinder. Gjerder må ettersees minst en til to ganger årlig Alternativt må gjerder fjernes. Hva gjør Mattilsynet? Når meldinger om farlige gjerder kommer til Mattilsynet, blir forholdene undersøkt, ofte i lag med landbrukskontoret. Der det er nødvendig blir det gitt en frist for å utbedre eller fjerne gjerdet. Hvis ikke så skjer er det anledning til å ilegge tvangsmulkt eller fjerne gjerdet på dyreholders regning. Landbrukskontoret vil, i henhold til tiltaksdelen i de kommunale beitebruksplanene, framover rette fokus på gjerder generelt, men spesielt på gjerder i og ut mot utmark. Et tiltak som ble gjennomført i år, og som er planlagt videreført, er felles gjerdetilsyn med Mattilsynet, som har hjemmel til å fatte vedtak ved brudd på Lov om dyrevelferd. Det ble i 2014 gjennomført tilsyn, både i Ringebu og i Sør-Fron. Tilsynet var basert på innkomne meldinger på dårlige gjerder. Tilsynet resulterte i ni brev til ulike grunneiere/hytteeiere fra Mattilsynet med frister for å 10

11 utbedre gjerdet. Tilsynet tok tak i piggtrådgjerder og gamle gjerder som lå nede. Det ble også avdekket bruk av ulovlig oppsatt elektrisk gjerde rundt en hytteeiendom. Det vil i 2015 bli gjennomført lignende tilsyn av gjerder. Landbrukskontoret ber derfor alle om å gi tilbakemelding om dårlige gjerder som kan være til fare for vilt og beitedyr. Vi vet at det finnes gamle sperre- og ledegjerder i utmark som ikke blir vedlikeholdt lenger. Det samme gjelder gamle inngjerdinger av plantefelt og lignende. Dette er gjerder som utgjør en direkte fare for dyr. Ikke alle grunneiere er klar over at de har slike gjerder på eiendommen sin. Landbrukskontoret ber alle grunneiere fjerne alle gamle gjerder som ikke har funksjon lenger. Rene piggtrådgjerder er ikke lovlige. 11

12 VELFERDSORDNINGER 2015 Tilskudd til avløserordningene. Landbruks- og matdepartementet har sendt forslag til ny forskrift om tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel mv. Målet med evalueringen er forenkling for å oppnå mindre krevende forvaltning og mer forutsigbarhet for søkerne av tilskuddet. Hovedevalueringen forutsettes å være gjennomført innen jordbruksoppgjøret På bakgrunn av ovennevnte vil ikke departementet på dette tidspunkt forslå større materielle eller administrative endringer i dagens ordning. TPO- Tidligpensjon til jordbrukere Det er ikke foretatt vesentlige endringer for

13 SKOGBRUK Tilskudd til drift i mellomvanskelig terreng Ordningen fortsetter i 2015, og tilskuddssats tilpasses virkespriser og bevilgning fra staten på nyåret. Tiltak Tilskuddssats pr. m 3 Furu Gran 1. Motormanuell felling til hogstmaskin (kun virke som felles motormanuelt) 40,- 30,- 2. Motormanuell felling og vinsjing til hogstmaskin 100,- 80,- 3. Drift med traktor og vinsj (landbrukstraktor/rammestyrt traktor) 100,- 80,- Alle drifter skal være forhåndsgodkjent av kommunen. Arealer som vinsjes skal ha helling over 40 %, og lilengda skal være minimum 50 m. Det gis ikke tilskudd til volum mindre enn 100 m 3. Tilskuddet gis til gran og furu som leveres for salg. Det er et vilkår at det sørges for tilfredsstillende framtidig foryngelse (naturlig/planting). Tilskudd til skogsdrift med taubane Tiltak Tilskuddssats pr. m 3 Taubane 120,- Hest 45,- Drifta må være forhåndsgodkjent av kommunen. Tilskuddet gjelder uavhengig banelengde, taubane/slepebane. Det er et krav om at arealet blir tilplantet i driftsåret eller påfølgende år. Tilskudd til drift med taubane og hest gjelder virke som leveres til industrielt formål. 13

14 Tilskudd til merkostnaden ved miljøriktig hogst i skog med restriksjoner i Gudbrandsdalen Tiltak Tilskuddssats pr. m 3 1. Flate-/frøtrestillingshogst på inntil 10 dekar. Det forutsettes at minst halvparten så stort produktivt skogareal skal stå urørt eller behandles med fjellskoghogst. 2. Hogst i furudominert skog (minst 80 % av volumet er furu) med flater inntil 10 dekar. Det skal på flatene settes igjen en tett frøtrestilling (minst trær pr dekar). 3. Fjellskoghogst. Det vil si en kombinasjon av gjennomhogst og gruppehogst med åpninger opp til 2 dekars størrelse, jfr. Bestemmelser om vernskogforvaltning av Furu Gran 25,- 25,- 50,- 50,- 50,- 50,- Ordningen fortsetter i stor stil. Det vil komme en revidering av ordningen, men dette er ikke klart før på nyåret. Ekstra midler til punktutbedring, modernisering og ombygging av eksisterende skogsveger Tilskuddet kan brukes til opprustings-/vedlikeholdstiltak som innebærer fjerning av flaskehalser som utbedring av bruer, kulverter og stikkrenner. Det kan også gis tilskudd til utvidelse av snuplasser jf ny vegnormal (2013). Opprusting av strekninger med dårlig bæreevne, smal vegbredde og grøftenett/stikkrenner som ikke takler store nedbørsmengder (ikke grøfterensk) er også tilskuddsberettiget. Tiltakene kan ikke medføre store terrenginngrep. Standard søknadsskjema for tilskudd til vegbygging (SLF-903), med utfyllende opplysninger skal benyttes. Det kan gis tilskudd på inntil 50 %. Minimum anleggskostnad er kr ,-. Søknader håndteres fortløpende og må forhåndsgodkjennes av kommunen. 14

15 Drammenslodden Kontakt skogbruksrådgiver for lån av denne. Han forsøker til en hver tid å holde styr på den for deg, og noterer hvem som lånte den sist. Landbruksdirektoratets nettsider På under «Eiendom og skog» ligger mange av skjemaene som brukes, søknad om vegbygging, tilskudd til drift med taubane mm. Her ligger det en del nyttige tips om bruk av skogfond, blant annet svar på «ofte stilte spørsmål - bruk av skogfond». Sjekk din saldo på skogfondskontoen På kan du selv sjekke om du har penger på skogfondskontoen. Her ligger det også en del informasjon om ulike tiltak i skogen din, samt en skogfondskalkulator der du kan beregne lønnsomheten av dine investeringer. 15

16 NÆRINGSUTVIKLING Utviklingsfondet - Ringebu Ringebu kommune har oppretta eit fond med namnet Utviklingsfondet. Gjennom retningslinjer er også landbruk gitt muligheit til å søke støtte her. Det er peika ut fire områder, nydyrking, melkekvote, grøfting og rydding av nytt innmarksbeite. Søknadsomgangen for 2014 er nå avslutta, resultatet er vist i tabellen nedanfor. Ordning Tal søkere Mengde Beløp i kr Nydyrking daa ,00 Melkekvote liter ,50 Grøfting meter ,00 Rydding av nytt daa ,00 innmarksbeite SUM ,50 Det er tredje året at ordninga fungerer, og det har vore stor interesse. Det er svært gledeleg med så stor aktivitet på felt innafor jordbruket som er med på å legge grunnlag for framtidig drift. Ordninga blir ført vidare i 2015 og søknadsfrist er sett til 15. mars Utviklingsfondet Sør-Fron Sør-Fron kommune vedtok i kommunestyremøte å opprette eit utviklingsfond for landbruket i Sør-Fron. I kommunen har landbruket grunnlag for, og er gode på grovfôr og grovfôrbaserte produksjonar, både innmark og utmark. Det er viktig å vidareutvikle desse og «bygge stein på stein». Det gjør ein ved å auke produksjonsgrunnlaget, konkret dyrke nytt areal, rydde beite, stimulerer til fortsatt setring og kjøp av mjølkekvote. Det er aktuelt å støtte desse tiltaka i prioritert rekkefølgje: 1. nydyrking, 2. kjøp av mjølkekvote, 3. rydde nytt beite og 4. setring. Søknadsfrist er sett til 15. mars

17 Regler for utmåling og prioritering av bygdeutviklingsmidler for 2015 i Oppland Vedtatt på styremøte i Innovasjon Norge Oppland den Etablererstipend Maksimalt kr for hver av fasene, fordelt på ideutviklingsfase og etablererfase Normalt 50 % stipend av godkjent kostnadsoverslag, unntaksvis opp til 75 %. Eget arbeid kan godkjennes med inntil kr 350 pr time. Bedriftsutviklingstilskudd Inntil 50 % tilskudd av godkjent kostnadsoverslag Utmåling av investeringstilskudd: Maksimalt investeringstilskudd: kr Utmåling for søkere under 35 år; maksimalt 25 % av kostnadsgrunnlag. Utmåling for søkere 35 år og eldre som har overtatt landbrukseiendom i løpet av de siste fem år; maksimalt 25 % av kostnadsgrunnlag. Utmåling for prosjekter for økologisk produksjon; maksimalt 25 % av kostnadsgrunnlag. Utmåling for andre søkere; maksimalt 20 % av kostnadsgrunnlag. Ekstra investeringstilskudd til økt bruk av tre i større landbruksbygg: Ut fra et mål om å binde mer CO2 i form av tre i bygninger kan det gis tilskudd fra investeringsmidlene til driftsbygninger i landbruket der det brukes fra 20 kubikkmeter trelast eller mer. Tilskuddet måles ut med kr pr kubikkmeter trelast som bindes i bygget. Maksimalt kan det bevilges kr til dette formålet og det kommet som et tillegg etter vanlig utmåling av investeringstilskudd. Utbetaling av tilskuddet kan skje ved avsluttende utbetaling av investeringstilskudd og skal baseres på uavhengig utregning av mengde medgått trelast. Maksimalgrensen på kr i investeringstilskudd pr enhet står likevel ved lag. 17

18 Utmåling av rentestøtte: Kan tilbys til lån med omfang opp til 70 % av godkjent kostnadsoverslag. Det tildeles ikke rentestøtte som tillegg til tilskudd ved generasjonsskifte. Tilskudd ved generasjonsskifte: Godkjent kostnadsoverslag inntil kr Inntil 40 %, maksimalt tilskudd kr Søker må ha overtatt eiendommen (i form av tinglyst skjøte) i løpet av de siste 5 årene og være under 35 år, jf. 3 i forskriftene for bygdeutviklingsmidlene. Generelle retningslinjer: Hvert bruk kan over en periode på 5 år maksimalt tildeles kr i investeringstilskudd. Dette omfatter også bruket sin del av fellestiltak som for eksempel i samdrifter. Det kan gjøres unntak i spesielle saker. Utmåling av tilskudd der investeringen blir gjort i flere byggetrinn skal ses under ett. Det blir ikke gitt støtte til kjøp av livdyr. Løpende vedlikehold prioriteres ikke. Egen arbeidsinnsats kan godkjennes med inntil kr 350 pr time. Det kan maksimalt godkjennes egeninnsats tilsvarende 20 prosent av totalt medgått byggekostnad. Bruk av egne maskiner kan godkjennes etter satsene i Håndbok for driftsplanlegging. Eventuell bruk av egne produserte materialer skal fremkomme av materialliste attestert av uavhengig bygningskyndig. Det kreves en helhetlig plan for byggearbeidene. Prioriteringer for søknader innen tradisjonelt jordbruk: Byggearbeider for å opprettholde og utvide eksisterende konvensjonell og økologisk produksjon, innen både tradisjonelt landbruk og bygdenæringer, tilpasset ressursgrunnlaget og markedets behov. Oppstart av grovfôrbasert husdyrhold tilpasset ressursgrunnlaget og markedets behov. Nødvendig byggearbeid for storfe grunnet krav i forskrifter om hold av husdyr og melkebehandling. Etablerertilskudd ved generasjonsskifte. Bygningsmessige investeringer for lagring av grønnsaker, poteter, urter og korn der salgskanaler er dokumentert. 18

19 Byggearbeider for nye produksjoner/bygdenæringer tilpasset markeds behov. Rentestøtte på lån til grøfting og nydyrking. Byggearbeider for kraftfôrkrevende produksjoner innen konsesjonsgrensene og tilpasset markedets behov. Byggearbeider på seterfjøs og seterhus på bruk som driver aktiv melkeproduksjon på setra om sommeren. Investeringer i permanente dyrkingsanlegg for frukt og bær, som f.eks. dyrkingstuneller. Målgrupper for BU-finansiering: Personer eller foretak som enten eier, eier og driver, eier og driver og bor på eller driver og bor på en landbrukseiendom, kan søke BUfinansiering. Styret vedtar følgende fordeling av tildelte BU-midlene fra Fylkesmannen i Oppland; 80 % bevilges til prosjekter innen tradisjonelt landbruk og 20 % bevilges til tilleggsnæringer. Det gis anledning til å omprioritere mellom ordningene dersom det er behov for det. Søknader fra kvinner, ungdom og økologisk produksjon skal prioriteres. Tiltak som er startet opp før søknad om BU-finansiering er behandlet, kan bli avslått med dette som begrunnelse. Det tas forbehold om endringer i dette dokumentet som følge av nye formuleringer i ny BU-forskrift, tildelingsbrev fra Landbruks- og matdepartementet eller strategisk næringsplan for landbruket i Oppland. Søknad Søknad om BU-midler skal leveres elektronisk på internett. Søknadene sendes fortløpende til Innovasjon Norge etter som kommunen mottar søknaden via den elektroniske søknadsløsningen. Gå inn på for mer informasjon. Innovasjon Norge tilbyr lavrisiko lån til eiere eller kjøpere av landbrukseiendommer. Det tilbys gode betingelser og rentevilkår. Ta kontakt med landbrukskontoret i god til dersom du ønsker å søke BUmidler. 19

20 Midtdalsbonden inn i framtida Prosjektet er midtveis! 24. oktober ble dette markert med presentasjon av status for prosjektet og landbruket i Midt-Gudbrandsdalen, markering av nyutdannet voksenagronomer våren 2014, foredrag med Reidar Almås om mulighetene i familielandbruket og god lokal mat på Rudi Gard. Kvelden ble avsluttet med intervju av de nominerte til Årets Midtdalsbonde vinneren av prisen ble Marthe Dypdalen fra Nord-Fron. Sommeren og høsten har hatt fagfokus på beite og småfe. Utmarksbeite og ressursutnyttelse var tema på to arrangement: sau og utnytting av utmarksressurser med Øystein Holand på Breistulen, og Beiteressurser i utmarka og organiserte beitelag for storfe på Ruten, et arrangement sammen med BondeGLØd og Fylkesmannens Landbruksavdeling. I september hadde Finn Avdem (Nortura) grovfôrkurs på sau, med stort oppmøte. Prosjektet og Midt-Gudbrandsdal Nærings Forening inviterte til workshop med mål om å starte opp arbeidet med å få økt utnyttelse og omsetning av småfekjøtt (i hovedsak kje og lam av saueraser med lav slaktevekt) i regionen. Over nyttår vil ei arbeidsgruppe starte prosessen framover for å få til et bærekraftig samarbeid for økt omsetning. Arrangement i 2015 i regi av Midtdalsbonden inn i framtida: Samling for unge og nye bønder februar, Gålå. Grovfôrkurs melkeku. 3. mars, Nedre Solbjør (Øyvind Sandvold), Sødorp. Med rådgiver Bjørn Ola Sætha, Tine. Ønskelig med fôrprøver for best mulig utbytte av kurset. Omvisning i fjøset i forbindelse med kurset. Påmelding 28. februar til Midtdalsbonden inn i framtida. Gratis. Eierskiftekurs. Samarbeid med Oppland Bondelag. o Onsdag 11.februar, kveld - finansiering og økonomi o Fredag 20.februar, kveld - juridiske forhold rundt eierskifte o Lørdag 21. februar, dagtid - et eierskifte i praksis Kurset er for kommende gardbrukere som ønsker å overta/kjøpe en landbrukseiendom og bønder som vil overdra/selge sin gård. Vi anbefaler at begge parter i eierskifte deltar, gjerne med evt. ektefelle/samboer. Påmelding 1. februar til Midtdalsbonden inn i framtida. Egenandel. Sted: trolig kommunehuset, Sør-Fron 20

21 Grovfôrkurs ammeku: overgang fra utmarksbeite til heimbeite. Dato: 25. mars. Med Øystein Havrevoll, Nortura. Sted ikke avklart ønsker du å ha det hos deg så si i fra til Midtdalsbonden. Gratis. Datakurs. Fokus på elektroniske søknader og hvordan sette opp formelle brev. Dato ikke bestemt. Som i fjor vil 9. klassingene i hele regionen bli invitert med på Skogdag til våren. Bonden som bedriftsleder. Under planlegging, med fagfolk fra Høyskolen i Nord-Trøndelag. Det vil bli lagt ut mer informasjon om de ulike tiltakene på og på facebook-siden til prosjektet, i tillegg blir det hengt opp informasjon på landbrukskontorene. Følg også med på kalenderen på Midtdalsbonden.no Venstre: Gjerdetrase i Østerdalen, beite til storfe. Bildet er fra tur med BondeGLØd i sommer. Storfe og sau (høyre) i utmarka på Lauvåsen, Sør-Fron. Begge foto: MiiF Det er for tiden ti kommende BU-søknader som får hjelp av Midtdalsbonden. Det er tid og rom til flere, så trenger du hjelp er det bare å si i fra. Tar gjerne en idérunde om du vurderer å utvide eller finne på noe ekstra på gården. Under Midtvegsmarkeringa ble det presentert produksjonsfakta fra regionen. De største produksjonene; melk, storfekjøtt og sau (kjøtt), der målsetningene er satt til 1 % økning fra året før i tråd med nasjonale mål, er grafisk framstilt i de tre første grafene. Avvirkning i skogen er satt i sammenheng med skogplanen for den enkelte kommune. 21

22 22 Midtdalsbonden inn i framtida ønsker alle et godt, produktivt nytt år!

23 DIVERSE Autorisasjonskurs i plantevern 2015 Kontakt Eivind Bergseth i Norsk Landbruksrådgivning Gudbrandsdalen hvis du vil være med på kurs eller har fullført kurs et annet sted og ønsker å gå opp til eksamen. Kursene starter opp i februar/mars. Kursene er både for de som skal fornye autorisasjonsbeviset og for de som skal ta eksamen første gang inkludert en praksisdag. Det er enklest å bestille kursmateriell direkte fra De som skal fornye beviset får vanligvis brev fra Fylkesmannen i Oppland, som administrerer ordningen. Eivind Bergseth telefon: Midtdalsbonden.no nettstaden for landbruket På finn du både lokale nyheiter og anna stoff som gjeld landbruket, og oppdatering skjer kvar veke. Nettstaden har fått nye funksjonar som bl.a. kalender der alle kan legge inn møte og andre arrangement, og annonsar for kjøp og sal. Dessutan har prosjektet Midtdalsbonden inn i framtida fått eiga side. Webredaktørar er Marthe Norbye Dybos, marthe.norbye.dybos@sor-fron.kommune.no, telefon , og Anne Berit Grasbakken, fmopabg@fylkesmannen.no, telefon Primærnæringsutvalet i Midt-Gudbrandsdal Primærnæringsutvalet er eit samarbeidsorgan for alle faglaga i Midtdalen. Hovudoppgåva deira er å gjennomføre ulike tiltak for å styrke og utvikle landbruket i Midtdalen, i tråd med Utviklingsplan for landbruket i Midtdalen. I tillegg har utvalet som oppgåve å uttale seg i ulike saker som gjeld landbruket, og delta der det er viktig at landbruket er med. 23

24 Desse sit i utvalet: Marthe Dypdalen, Nord-Fron Bondelag (leiar) Kjell Arne Kaus, Ringebu Bondelag Per Nyhus, Sør-Fron Bonde- og småbrukarlag Therese Rudi, Ringebu-Fåvang Bonde- og småbrukarlag Randi Myhr, Fron Skogeigarlag Jostein Tromsnes, Ringebu-Fåvang Skogeigarlag Meir info om primærnæringsutvalet og landbruksplanen finst på under fanene Organisasjoner og Landbruksinfo. Kulturlandskap- og bioenergiprosjektet i Midt- Gudbrandsdal I 2014 arbeider prosjektet med følgjande tiltak: - Manuell rydding av stigar og råk. Det er gjennomført eit ryddetiltak pr. kommune: Ved Prestbekken i Ringebu, ved Vollsdammen i Nord-Fron, og ved gapahuk ved Breivegsbrua i Sør-Fron. - Maskinell rydding blir det ikkje i år da «flistilskotet» er borte, noko som gjer at interessa for å rydde er sterkt redusert. - Styringsgruppa har vore på synfaring langs E6 og jernbane saman med Statens vegvesen og Jernbaneverket for å sjå på moglegheiter for utsiktsrydding. Det er plukka ut nokre kortare strekker. Styringsgruppa vil diskutere med finansiørane av prosjektet om ubrukte midlar kan brukast til utsiktsrydding. - Det blir skogkveld på seinhausten saman med skogeigarlaga. Desse sit i styringsgruppa for prosjektet: Geir Johan Groven, Nord-Fron kommune, leiar John-Ludvik Dalseg, Sør-Fron og Ringebu kommunar, nestleiar Øyvind Nordrum, Ringebu utmarkslag Petter Spjotum, Fron Skogeigarlag Per Gunnar Hagelien, Pilegrimsenter Dale-Gudbrands gard Per Morset, Midt-Gudbrandsdal Næringsforening For spørsmål eller idéar til prosjektet, ta kontakt med Geir Johan Groven på e-post geir.johan.groven@nord-fron.kommune.no/tlf , eller Anne Berit Grasbakken på e-post fmopabg@fylkesmannen.no/tlf

25 Praktikantordninga i landbruket Frå og med blir praktikantordninga borte som ei følgje av jordbruksavtala Ordninga har vore svært lite brukt i Midt- Gudbrandsdal. Info fra Mattilsynet Kjell Aune Seniorinspektør/veterinær Mattilsynet, distriktskontor Gudbrandsdal, avd. dyr og planter Brann i grisefjøs Branner i driftsbygninger med husdyr medførte i perioden at gjennomsnittlig 1600 griser døde hvert år. 70 % av brannene med kjent årsak skyldes feil bruk av elektrisk utstyr eller feil ved elektriske installasjoner. Dyrehold med svin er den av alle driftsformer med dyr som er mest utsatt for brann (Kilde: Landbrukets brannvernkomité). Brannsikring i dyrehold med særlig vekt på svin blir tema for et nasjonalt tilsynsprosjekt som skal gjennomføres i løpet av året Hovedmål for prosjektet Bedre velferd for dyr A) Bidra til reduksjon av brann og konsekvenser av brann i bygninger med dyr. Prosjektet begrenses til dyrehold med svin. B) Bidra til å sikre mot ventilasjonssvikt i dyrehold med svin Mattilsynet kommer til å inspisere ca 60 % av alle slaktegrisbesetningene som er i drift. 25

26 Gamle elektriske anlegg - en brannrisiko Elektriske anlegget i landbruksbygg har tøffe omgivelser. Etter en del år kan det være behov for å rehabilitere hele anlegget, og et nytt el-anlegg kan redusere både brannfaren og strømregninga. - Branner i landbruket koster hvert år over 500 millioner kroner, og har store konsekvenser for de bøndene som rammes. Spesielt utsatt er husdyrbygg, der undersøkelser viser at to av tre branntilløp oppstår i elektrisk anlegg og utstyr. Bondens jevnlige ettersyn, kombinert med el-kontroll med sertifisert kontrollør hvert tredje år, er effektive tiltak for å redusere risiko for at brann oppstår, sier Pål-Arne Oulie, styreleder i Landbrukets brannvernkomité. Elektriske kabler som driftes med 100 % av beregnet belastning har en levetid på år. Med lavere belastning forlenges levetiden på kablene, men ytre forhold påvirker også levetiden på el-anlegget. I et husdyrrom utsettes elektrisk anlegg og utstyr for fuktighet, fysiske påkjenninger og korrosive gasser. I tillegg kan utviklingen over tid gjøre el-anlegget underdimensjonert og uhensiktsmessig i forhold til behov i dagens produksjon, og man kan komme til et punkt der man bør vurdere en total rehabilitering. Typiske tegn på at et anlegg er modent for rehabilitering er: Mange permanente skjøteledninger. Midlertidig monterte ovner og lamper. Sikringene bryter strømmen ofte. Kun skrusikringer. Jordfeil på anlegget. Ineffektive varmekilder og lyskilder. 26

27 - En el-kontroll for næringsbygg med termografering, utført av sertifisert kontrollør, vil være et godt hjelpemiddel for en tilstandsvurdering av det elektriske anlegget. Om utbedringene på det gamle anlegget blir omfattende, kan det være regningssvarende å rehabilitere. Et nytt el-anlegg vil både kunne redusere brannrisiko og gi lavere strømforbruk, da gamle lys- og varmearmaturer ofte krever mer strøm enn moderne utstyr sier Oulie. Sjekklister og utfyllende tekst og bilder finner du på Landbrukets brannvernkomités nettsider: Lenke direkte til praktisk råd finner du her: Kontaktperson: Styreleder i Landbrukets brannvernkomité Pål-Arne Oulie 27

28 VIKTIGE TELEFONER, E-POST OG ADRESSER: Dyrevernsnemnder Dyrevernnemnda for Sør-Fron, Nord-Fron og Sel Inger Johanne Kjorstad, leder Kilev Sør-Fron Kristian Ekre Skåbuvegen 1853, 2640Vinstra Ingebreth Drange Sandbu Sjoavegen Otta Vara: Vebjørg Lien, Haugansgeilen 2647 Sør-Fron Gerd Skansen Aasmundstad 2640 Vinstra Kjell Haugstulen, Sagdalsvegen 281, 2672 Sel Dyrevernnemnda for Ringebu og Øyer Telefon Telefon Rolf Bråstad Prestangen nedre 2634 Fåvang Elin Johnsen Vestsidevegen 98, 2636 Øyer Ragnhild Melgård Bø Bøvegen Venabygd Vara: Kjell Arne Borgedal Brekkomsvegen 2634 Fåvang Geir Langset, Veslesætervegen 46, 2635 Tretten Linn Veronika Brattås Landgårdsvegen Tretten

29 Statens naturoppsyn`s rovviltkontakter i Oppland SNO lokale rovviltkontakt Christen Bårdsløkken Odd Steinar Granheim Eivind Fossum Veltevegen Øyer Postadresse Telefon Kommuner 2630 Ringebu Nord-Fron, Sør-Fron og Ringebu Krukhaugvg Sør-Fron, Ringebu, 2635 Tretten Øyer, Gausdal og Lillehammer Sør-Fron, Ringebu, Øyer, Gausdal og Lillehammer Veterinærvakt Ringebu tlf Fron tlf Stav Veterinærsenter Tretten Avløser Ringebu tlf Fron tlf Prosjekthefter - 4H for utlån 4H Sør-Fron og Ringebu H-heftene kan lånes på servicetorget/biblioteket i Sør-Fron. Servicetorget er lokalisert sammen med bibliotek og kulturkontor i bygg 2. Telefon:

30 30

31 31

32 Midt-Gudbrandsdal landbrukskontor Telefaks nr.: (servicetorget) sentralbord prosjektleder Midtdalsbonden inn i framtida john-ludvik.dalseg@sor-fron.kommune.no (landbrukssjef) ragnhild.sperstad@sor-fron.kommune.no (jordbruksrådgiver gårdskart) 70% stilling ragnhild.bang.vestad@sor-fron.kommune.no (landbrukskonsulent) 80% stilling treffes mandag, tirsdag, torsdag, fredag ole.johan.skjaerli@sor-fron.kommune.no (skogbruksrådgiver) oyann.brandstad@sor-fron.kommune.no (jordbruksrådgiver) 80% stilling treffes mandag, tirsdag, torsdag, fredag frank.christiansen@sor-fron.kommune.no (landbrukskonsulent) anne-berit.grasbakken (regionstilling / overingeniør) ansatt hos Fylkesmannen fmopabg@fylkesmannen.no bente.dahl@sor-fron.kommune.no (landbrukssekretær) 50% stilling treffes mandag, tirsdag, onsdag anna.bilstad@sor-fron.kommune.no (miljø- og utmarksrådgiver) 50% stilling sanna.kaupang.sorum@sor-fron.kommune.no (miljø- og utmarksrådgiver ) fra % stilling Lia felles møterom Postadresse: Midt-Gudbrandsdal Landbrukskontor (MGL) Kommunevegen Sør-Fron 32