BACHELOROPPGAVE I TANNPLEIE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BACHELOROPPGAVE I TANNPLEIE"

Transkript

1 BACHELOROPPGAVE I TANNPLEIE Kan SDT teori og Piagets læringsteori brukes i et undervisningsopplegg i en barnehage for å bevisstgjøre barn på egen tannhelse? KULL TANNPLEIERUTDANNINGEN, DET ODONTOLOGISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO KANDIDATER: TINE SOLBERG OG AMANDA DALILA SAHNOUN 0

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning.s Problemstilling s Introduksjon til SDT teori s Autonomistøtte...s Betydningen av involvering og medbestemmelse s Tilfredsstillelse av behov. s Hvorfor er kontroll negativt?...s Læringsteorier s Piagets læringsteori s Metodisk tilnærming til undervisningsopplegg i barnehage...s Etiske problemstillinger.s Gjennomføring og vurdering av første besøk...s Gjennomføring og vurdering av andre besøk.. s Vurderingsspørsmål med bakgrunn i SDT-teori... s Egne refleksjoner. s Gjennomføring i en aktiv barnehage kontra en passiv......s Helsefremmende og forebyggende perspektiv i barnehage...s Konklusjon... s Vedlegg..s Litteraturliste 1

3 1. INNLEDNING Da vi skulle velge tema for oppgaven ønsket vi å fokusere på barn og tannhelse. I tillegg ville vi ha et prosjekt som var utadrettet og ikke basert på tannpleierens møte med barn på klinikk. Utadrettet arbeid er en stor del av vårt yrke som tannpleiere i den offentlige tannhelsetjenesten, og det blir stadig større fokus på dette. Gjennom tannpleierstudiet har vi møtt flere barn i 3års alder med kariesangrep. Vi har også besøkt skoler og hatt undervisningsopplegg for ulike klassetrinn. Hvorfor skal man da ikke lage et tilrettelagt opplegg for de yngre barna? Kanskje vil vi kunne klare å bevisstgjøre barna på egen tannhelse, og bidra til etablering av gode og langvarige endringer og vaner når det gjelder kosthold og tannpuss. Samt vil de ønske at deres tenner blir tatt vare på og kanskje ikke motsette seg tannpuss hjemme. Dersom barna føler at dette er noe som er viktig for dem, og syns tannpuss og tenner er gøy, vil vi muligens få involvert de mer i temaet. Det helsefremmende og forebyggende perspektivet i denne oppgaven er sentralt og ved å gripe fatt i barna tidlig vil vi kunne forebygge eventuelle kariesangrep i en tidlig alder. Samt er gode vaner for kosthold med på den helsemessige gevinsten ved at man kan unngå andre livsstilssykdommer som fedme. 1.1 PROBLEMSTILLING I denne oppgaven vil vi belyse følgende problemstilling: Kan SDT teori og Piagets læringsteori brukes i et undervisningsopplegg i en barnehage for å bevisstgjøre barn på egen tannhelse?. Først vil vi ta for oss de teoriene, med hovedvekt på selvbestemmelsesteori (som videre i oppgaven blir kalt SDT) og som vi har brukt i planleggingen og gjennomføringen av prosjektet. Vi tar for oss de forskjellige begrepene som vi bruker gjennom oppgaven og forklarer disse. Videre presenterer vi vår metodiske tilnærming, etiske utfordringer, gjennomføringen og vurderingen av opplegget ut fra et helsefremmende og forebyggende perspektiv. Deretter drøfter vi egne refleksjoner i forhold til teori og gjennomførelse. 2

4 2. INTRODUKSJON TIL SDT- TEORIEN Hver dag jobber foreldre, lærere, helsepersonell og andre for å motivere barn og voksne. Hvert enkelt menneske strever med å mobilisere pågangsmot og energi for å utføre de oppgavene man må utføre hver dag på alle livets arenaer. Folk er drevet av ulike motivasjonsfaktorer som f. eks belønninger, karakterer, evalueringer og andres meninger om en selv. Like ofte har mennesker en innebygd eller indre motivasjon, som er drevet av interesser, nysgjerrighet, lidenskap og andre indre verdier, og er ikke avhengig av ytre belønning, og har en sterk drivkraft innenfra. SDT teorien omhandler hvordan de ytre kreftene og den indre motivasjonen samhandler og hvordan de virker på individet. (University of Rochester ) SDT - teorien handler om indre motivasjon. Deci og Ryan har formulert en teori som sier at den selvbestemmende faktoren er av avgjørende betydning for at man skal kunne handle ut fra en indre motivasjon. Deci og Ryan mener det er viktig å utvikle en indre motivasjon fordi alle har et grunnleggende behov for kompetanse, tilhørighet og selvbestemmelse, og at mennesker gjennom sine handlinger streber etter effektivitet og det å tilfredsstille sine behov. (Deci & Ryan 1985) Teorien fokuserer også på hvordan ytre sosiale og kulturelle faktorer kan spille en rolle i å undergrave menneskers valgmuligheter og initiativ. Internaliseringsprosessen er viktig for å kunne integrere et budskap. (Deci & Ryan 1985). SDT teorien sier at mennesker er indre motivert til å internalisere reguleringen av uinteressante men viktige aktiviteter. Deci og Ryan beskriver seks forskjellige reguleringer i internaliseringsprosessen. 1. Den første reguleringen er egentlig ingen regulering. En person som er amotivert handler ut i fra en manglende egenkontroll. Her er det snakk om individets likegyldighet og hjelpeløshet. Det er 4 forskjellige typer ytre motivasjon som integreres, der selvregulering blir mer og mer gjeldende. Det er her snakk om ytre, 3

5 introjisert, identifisert og integrert regulering. Kontrasten er manglende regulering og manglende selvbestemmelse det handler om en amotivert person. 2. Deretter følger den ytre reguleringen, hvor individets atferd styres av belønning eller straff fra andre. Dette vil kunne oppleves som stressende for enkelte. Her er det andres vurdering av en selv som er viktig og man handler etter liten grad av selvstendighet. I følge Halvari (2011), hvor hun foreleser fra Deci & Ryans teori (1985), føler individet at det er lettere dersom andre bestemmer de valg og den atferden man skal ha, slik at individet selv ikke ønsker å handle på egne premisser. 3. Introjisert betyr at man følger en standard prosedyre men ikke fullt ut aksepterer den som sin egen. Man handler etter dårlig samvittighet, det vil si at man handler fordi man føler at man må, for hvis ikke vil man føle skyld eller skam. Denne typen internalisering er kontrollert i den forstand at man ikke bearbeider den og bruker egne indre verdier for å gjøre den til sin egen. Her er individet fremdeles ytre styrt. (Deci, m.fl 1994) 4. Identifisering. Her vil individet handle mer for egen skyld, fordi det er viktig for individet å utføre handlingen. I følge Halvari (2011), ibid. vil en da opptre mer selvstendig, og tar flere valg på egen hånd, uten å være fullstendig ytre styrt. De vil begynne å akseptere den underliggende verdien av atferden. 5. Integrert regulering er reguleringen hvor man integrerer standard prosedyren eller prosessen, og gjør den så om til sin egen. Det er ved denne formen for internalisering man kan si at individet er mest selvbestemmende. Integrasjon oppnås ved at individet identifiserer seg med viktigheten av aktiviteten som utføres, og at det i den sammenhengen velger å ta ansvar for egen læring gjennom aktiv deltakelse. Man tar de valgene man gjør for å oppnå de målene man har satt seg. En kan si at man har en ytre integrert atferd. (Deci m.fl 1994) 6. I følge Halvari (2011), ibid, har vi til slutt en indre regulering som skiller seg fra de andre ved at aktiviteten starter innenfra og er ikke styrt av de ytre faktorene. I tillegg til å ta valg ut i fra indre motivasjon, trenger ikke individet en ytre belønning for det vil belønne seg selv, ved å kjenne på det positivet ved å utføre handlingen, som ved at 4

6 man har nådd et mål man har satt seg, eller at man føler at man er bedre pga det man har utført. Aktivitetens egenverdi blir belønningen. 2.1 AUTONOMISTØTTE Ved å tilby valg og valgmuligheter vil vi kunne utøve autonomistøtte, slik at pasientene føler at det er de som bestemmer og tar egne valg. Vi styrer på en måte pasienten i riktig retning uten å kontrollere hvordan pasienten kommer dit. Autonomistøtte handler om å møte pasienten der den er, ta følelsene til pasienten på alvor, altså må vi vise empati, og tilby informasjon og valgmuligheter, samtidig som vi ikke presser frem eller krever endringer. Pasienten vil føle kompetanse dersom den føler at egne valg er selvbestemt, og at utfordringen er i tråd med pasientens evner eller muligheter for gjennomføring. At pasienten føler at handlingen som skal gjøres har mening, er essensielt for endring av vaner. Pasienten selv må se viktigheten av aktiviteten og gjøre denne til sin egen, og ikke handle på våre premisser. Det er først når vi gir mulighet for valg, viser empati, skaper mening og ikke presser eller kontrollere, at vi kan utøve autonomistøtte og skape en autonom pasient. Autonomi er selvbestemmelse eller såkalt selvstyring eller selvregulering. Dette handler om at man bestemmer over egne handlinger i form av at man realiserer seg selv. For de ulike strukturer i miljø og forskjellige kontekster skaper en struktur som man planlegger sine handlinger og valg ut i fra. Ved autonomistøtte vil individet utvikle kompetanse og dermed bli mer kompetente til å foreta valg. Det vil si at valgene er mer hensiktsmessige for mennesket selv. Som tannhelsepersonell vil vi strebe etter å skape selvstendige autonome pasienter. Dette kan vi gjøre ved å utøve autonomistøtte og gjøre dem kompetente til å ta vare på egen tannhelse. Vi vil aktivt bruke autonomistøtte for å skape langvarige endringer. Den selvstendige autonome pasienten vil ha en mer selvstyrt atferd og ikke tilpasse seg etter det han tror vi ønsker eller forventer. De vil føle større ansvar for egen tannhelse. Det er hos disse pasientene at tannhelsen vil bli bedre og ikke minst at resultatet vil bli mer langvarig (Deci og Ryan 1985). Pasienten vil også bli mer utholdende i forhold til utfordringer og mål. En indre gevinst i form av bedre 5

7 tannhelse, bedre helse og større ansvar vil holde motivasjonen oppe hos disse pasientene. Dersom pasienten ikke mestrer vil de ikke legge skylden på andre, men derimot ha et indre ønske eller behov å forbedre seg for å realisere sine egne mål. Dersom individet er i stand til å produsere den type handlinger som det selv ønsker, og la være å produsere de handlinger som det ikke ønsker å produsere, først da er individet i stand til å være autonomt eller opptre autonomt (Skinner 1995) Det Skinner mener er at behovet for autonomi og selvbestemmelse er linket til det medfødte ønsket om å oppleve en selv som kilden til sine egne handlinger. Her er det snakk om at autonomi viser til opplevelsen av å være fri til å sette i gang sin egen atferd. Det er derfor viktig å akseptere individet fullt ut uten å skape skyldfølelse hos det enkelte mennesket. Dersom miljøet og omgivelsene er basert på aksept, vil det kunne gi trygghet slik at mennesket vil unngå å utvikle angst. Når et menneske et autonomt vil det kunne bruke informasjon for å kunne foreta selvbestemte valg og regulere sin atferd selv, i forståelse med selvvalgte mål. (Deci & Ryan, 1985 i Dahl 2000) 2.2 BETYDNINGEN AV INVOLVERING OG MEDBESTEMMELSE Når personer opplever at de kan velge, istedenfor at andre bestemmer for dem, da er de selvbestemmende(deci og Ryan 1985). Når dette er tilfellet tar personen i bruk tilgjengelig informasjon for å kunne foreta valg. De handler ut fra de mål de har realisert seg og bestemt seg for å kunne nå. Om handlingene er indre motivert eller er handlinger som er integrert fra omgivelsene, dvs det startet som en ytre motivasjon, så er de selvbestemmende hvis handlingen har utgangspunkt i personens valg. Vi skiller selvbestemt atferd i to typer; indre motivert atferd og ytre motivert atferd. Ytre motiverte handlinger er ifølge (Deci og Ryan 1985) handlinger som starter i konteksten og som i hovedsak er en nødvendig, men sannsynligvis en verken spennende, morsom eller interessant handling. Eksempelvis er tannpuss en slik ytre 6

8 motivert handling og etter hvert kan den bli integrert og vil deretter være en naturlig indre motivert handling. Dette er da en handling som er integrert i vårt verdisystem og dermed oppfattet som viktig. Selvvalgte mål vil i større grad kunne bidra til at en person opplever målene som betydningsfulle for seg. Innenfor en tannhelsekontekst er det derfor viktig at en tannpleier vil kunne veilede til at pasienten får velge egne mål. Mål som etter hvert vil kunne integreres om pasienten selv finner at de har betydning eller er hensiktsmessige for dem. Utfra behavioristisk læringsteori heter det at dersom en person utfører en handling med bakgrunn i ønske om forsterkning, sier vi at handlingen ikke er valgt, og dermed ikke selvbestemt. Deci og Ryan (1985) mener at personer kan stimulere til motivasjon og læring ved å skape en kontekst som ivaretar valgmuligheter, autonomistøtte og mulighet til involvering, medbestemmelse og selvbestemmelse. SDT teorien går ut på at mennesker er biologiske organismer, som er aktive i den forstand at de streber etter utvikling og vekst ved å mestre, eller prøve å mestre nye utfordringer. Tidlige erfaringer blir brukt for å takle nye utfordringer. Men individet greier ikke dette helt på egenhånd. Det sosiale samspillet med omgivelsene har en stor innvirkning på individets utvikling og hvordan individet fungerer i et miljø og en kultur. Ytre påvirkninger fra omgivelsene rundt, kan enten fremme eller hemme individets evne til vekst, indre motivasjon og engasjement. Deci og Ryan (1985) sier at det å føle sosial tilhørighet er viktig. Mennesker har behov for å bli tatt vare på, ta vare på andre og ha et godt forhold til omgivelsene for å være tilfredsstilt og fornøyd med seg selv. For at et individ skal kunne oppnå høyest mulig form for indre motivasjon og vekst må det oppleve behovstilfredsstillelse. Det grunnleggende behovet mennesker har er kompetanse. Behovet for å mestre, takle optimale utfordringer og oppgaver. Tilbakemeldinger er viktig i forhold til hvordan man oppfatter sin egen mestring og kompetanse. Hendelser som gjør at du forstår at du har taklet utfordringer på en god måte vil sammen med autonomistøtte hjelpe deg å utvikle indre motivasjon. Derimot vil hendelser som gjør at du ikke føler kompetanse, redusere den indre motivasjonen. Det er viktig å få tilbakemeldinger på egen mestring samtidig som man oppfatter at man har mulighet for å velge. Kompetanse alene vil 7

9 ikke nødvendigvis føre til indre motivasjon, men autonomistøtte er her et viktig moment sammen med kompetanse. Individet må bestemme selv og ta egne valg for at behovene skal tilfredsstilles. Ytre føringer, det kontrollerende aspektet, presser fram handlinger, tanker eller følelser, det oppleves ikke valgfrihet og individet ventes å rette seg etter den ytre påvirkningen uten å stille spørsmål (Dahl, 2000). 3. TILFREDSSTILLELSE AV BEHOV Deci og Ryan (1985) mener at tre grunnleggende behov må være tilfredsstilt for at man skal kunne utvikle indre motivasjon og en selvbestemt holdning. Det er behovet for kompetanse, selvbestemmelse og gode relasjoner med andre. Tilfredsstillelse av disse behovene er spesielt knyttet til psykologisk helse og velbefinnende (well-being) eller livskvalitet. Optimal fungering er derfor avhengig av i hvilken grad både autonomi, kompetanse og relasjon er ivaretatt i omgivelsene. Det vil si at når individet føler seg autonomt, innehar kompetanse og har gode relasjoner, vil det foreta de beste valgene og oppnå den høyeste formen for indre motivasjon. Omgivelser som da bryter ned, kontrollerer eller ikke ivaretar utviklingen av disse behovene vil ikke gi muligheter for personlig vekst og utvikling basert på tilfredsstillelse av kompetanse, autonomi og relasjon. Manglende tilfredsstillelse av behovene vil dermed også ødelegge mulighetene for velbefinnende og livskvalitet. Selvbestemmelsesteorien legger vekt på hvordan individet fungerer i sine omgivelser, og hvordan det opplever, tolker, erfarer, reflekterer og hvilken motivasjon det handler ut fra. Etter hvert som man utvikler seg vil miljøet rundt selvsagt påvirke den ytre motivasjon, individet vil ta egne valg, opprettholde den integrerte kompetansen som er nødvendig for å være selvbestemt. Hvordan man forholder seg til både de indre og ytre drivkreftene er det som avgjør i hvor stor grad man er selvbestemt. Motivasjonen og ens velbefinnende er forskjellig i forhold til de målene man skal nå. Deci og Ryan (1985) sier noe om både indre og ytre mål, hvor de indre mål kan handle om solidaritet, å bry seg om omgivelsene, nære vennskap og personlig vekst, mens ytre mål kan være økonomisk suksess, utseende, popularitet og berømmelse. Det å strebe etter ytre mål kan ofte føre til stress og helseproblemer på lang sikt (Deci & Ryan, 1985). 8

10 3.1 HVORFOR ER KONTROLL NEGATIVT? Et menneskes atferd kan i følge Deci og Ryan (1985) bli kontrollert. Kontrollen innebærer at personen opplever et press i forhold til å handle på ulike måter. Personen opplever da at det omgivelsene ønsker å integrere ikke er forenelig med eget verdisyn eller egen overbevisning. Et autonomt orientert menneske er selvbestemt. Dersom man kontrolleres eller blir styrt av ytre omgivelser blir man presset til å handle slik omgivelsene forventer. Da er man altså ikke selvbestemt og resultatet kan bli en amotivert person. Denne personen har ingen motivasjon, de har en upersonlig orientering. De handler kun på lykke og fromme og har ingen retning eller energi i forhold til handlingene. Det er derfor tilfeldige resultater som oppstår, det er utenfor individets kontroll. De er likegyldige. Under slike omstendigheter oppleves heller ikke kompetanse, da er resultatet styrt av flaks eller uflaks. For at barna skal gjøre aktiviteten om til sin egen må aktiviteten gi en mening, barnets perspektiv må være ivaretatt og det må være rom for valgmuligheter i stedet for kontroll. (Deci m.fl 1994) 4. LÆRINGSTEORIER Det finnes fire hovedteorier som handler om læring. I følge Hilgard og Atkinson i Imsen (2005) definerer de læring ut fra et behavioristisk menneskesyn og sier at: Læring er en relativ permanent atferdsforandring som oppstår på grunnlag av erfaring. Hovedforskjellen mellom behaviorisme og kognitivisme når det gjelder læring, er at i motsetning fra den behavioristiske forståelsen som sier at å lære er å endre atferd, sier kognitivismen at vi tilegner oss kunnskap som kan endre vår atferd. Mens behaviorismen fokuserer på ytre motivasjon, faste rutiner og klare mål og forsterkning har kognitivismen fokus på indre motivasjon, og at det skal være et godt læremiljø som fanger barnets interesse og motiverer problemløsningstrangen. (Imsen 2005) Den sosiokulturelle læringsteorien mener at barnet er styrt av samfunnet og kulturen rundt seg. De blir altså indre styrt av de ytre faktorene. Motivasjon går hånd i hånd med det å være et sosialt vesen, og delta i et sosialt fellesskap. Den konstruktivistiske 9

11 læringsteorien er opptatt av hva som skjer mentalt når barnet lærer. Nysgjerrighetstrang motiverer til å lære. 4.1 PIAGETS LÆRINGSTEORI Vi har valgt å bruke Piagets læringsteori (Imsen 2005). Denne går ut på at barnet lærer best dersom det aktivt arbeider med det stoffet eller aktiviteten som skal læres, og at vanskelighetsgraden i det som skal læres er tilpasset hver enkelt. Det er altså en aktiv prosess hvor barnet bruker egne erfaringer til å konstruere sin egen kunnskap. Jean Piaget var en sveitsisk biolog som hadde som mål å finne strukturen i kunnskap og hvordan kunnskap ble tilegnet (Piaget i Imsen 2005). Han mente at det barn gjorde feil eller grunnen til at de hadde feil handlingsmønster, hang sammen med alderstrinnet de var på. Piaget mente at det å lære er å utvikle seg, og at barn lærer eller utvikler seg gjennom lek og samhandling. Det barnet erfarer i den ytre verden vil føre til et aktivt handlingsmønster, og Piaget kaller slike indre handlingsmønstre eller handlingssekvenser skjema. Noen skjemaer er medfødt, som f.eks spedbarnets sugerefleks og de forskjellige sansene våre. Disse kalles sensomotoriske skjemaer. Fra 0-2 år er det de medfødte skjemaene som styrer barnets handlinger. Fra ca 2-7 års alder kaller Piaget den preoperasjonelle perioden. Handlinger som før ble bestemt av de automatiske sensomotoriske skjemaene, skal over på det indre mentale plan. Språket utvikler seg fra 3-5 årsalderen, men selve meningen med ordene som blir sagt kommer ikke før de knyttes til operative strukturer, som læres gjennom assimilasjon og akkomodasjon. I nye og fremmede situasjoner vil barnet tolke og prøve å forstå det som skjer. Gamle skjemaer prøver å forklare nye skjemaer eller opplevelser, ved hjelp av det man har opplevd eller kan fra før. Dette blir i følge Piaget kalt assimilasjon. Barn vil derfor i mange situasjoner trekke feile slutninger om hva som skjer. Men når barnet merker at det er for stort gap mellom sine gamle skjemaer og ny informasjon, vil de gamle skjemaene måtte forandres og oppdateres. Dette kaller Piaget akkomodasjon. Akkomodasjon er nødvendig for å kunne ta inn ny kunnskap fra sine omgivelser. Etter hvert vil barnet også lære å skille mellom diskriminering og generalisering. Barnet vil f. eks etter hvert lære seg at ikke alt som har vinger er fugler. 10

12 For Piaget er det aktiviteten som er det viktigste virkemiddelet for å lære, eller å utvikle seg. De problemene eller oppgavene som skal løses i klasserommet eller i barnehagen må være tilpasset barnas forutsetninger, samtidig som de erfarer noe nytt og uventet, og utvikler seg videre. Barna må være delaktig og få muligheten til å være med på å konstruere sin egen kunnskap (Imsen 2005). 5. METODISK TILNÆRMING TIL UNDERSVISNINGSOPPLEGG I BARNEHAGE For å gjennomføre et undervisningsopplegg i en barnehage, har vi valgt å bruke SDTteorien (Deci & Ryan 1985) og Piaget (Imsen 2005) for å utforme et pedagogisk verktøy. Som hovedkilde har vi brukt Deci og Ryan (1985). I tillegg har vi trukket ut det vi føler er relevant fra Piaget s læringsteori rettet mot barns aktive deltagelse. SDT-teorien er utformet for å støtte oppunder barnas tidligere kunnskap og kunne skape motivasjon i forhold til å kunne anvende og handle i forhold til denne kunnskapen. SDT teorien gir dermed mulighet for læring og utvikling på en god måte. Vi har fokus på aktiv involvering, deltakelse og at det skal være rom for at barna kan stille spørsmål. I følge både Piaget og SDT teori er aktivitet, lek og samhandling viktig for at nye erfaringer skal kunne føre til utvikling og læring. For at barn skal utvikle seg er det viktig at omgivelsene rundt støtter opp under og gir næring til vekst. Aktive biologiske organismer som barn er, ifølge SDT teorien, må være aktivt involvert for å kunne utvikle både kompetanse og indre motivasjon, samt tilfredsstille grunnleggende behov for å være tilfreds med sin plass i tilværelsen. Vi har brukt Piaget og SDT for å sette søkelyset på aktiv involvering gjennom lek og aktiv dialog. For å kartlegge hvilket nivå barna var på, både emosjonelt, psykisk og kunnskapsmessig i vår utvalgte barnehage, avtalte vi møte med barnehagens pedagogiske leder både før og etter gjennomføring. Vi hadde en fortløpende dialog med henne, om både undervisningsopplegget og oppgaven i sin helhet. Vi tilpasset vårt undervisningsopplegg i forhold til hennes synspunkter på barnas mulighet for 11

13 deltagelse. Vi avtalte at alle de ansatte som deltok under vårt undervisningsopplegg, skulle besvare 7 spørsmål for vurdering av både barnas deltagelse eller mangel på deltagelse, og vår gjennomføring av opplegget. Disse spørsmålene ble utformet for at SDT-teorien (Deci & Ryan 1985) og Piagets læringsteori (Imsen 2005) skulle bli ivaretatt. På denne måten var det mulig for personalet å gi en evaluering som fungerte som en utfyllende tilbakemelding om både måten vi forholdt oss til barna og om oss selv, det vil si hvordan de syntes vi bidro. For egenvurdering valgte vi å filme både oss selv og barna. Dette fordi mens vi hadde opplegget vårt er ville det være vanskelig å følge med på hvert enkelt barn til enhver tid, for å se deres aktivitet. Ved å senere gå tilbake og se på filmen kunne vi studere det nøyere. Samtykke skjema ble derfor sendt ut til alle foreldrene i ukene før vårt første besøk. Vi ville ikke hatt anledning til å filme om noen av foreldrene hadde hatt innvendinger eller nektet filming. For å ivareta barna og barnehagens anonymitet blir verken opptak, navn eller beliggenhet beskrevet nærmere i denne oppgave 5.1 ETISKE PROBLEMSTILLINGER I denne oppgaven har vi, for å verne om barnehagens identitet, valgt å anonymisere barnehagen og personalets navn. Spesielle opplysninger om beliggenhet eller andre kjennetegn ved barnehagen nevnes heller ikke, slik at den ikke kan bli identifisert gjennom dette. Vi valgte å filme besøkene våre for å selv kunne vurdere både vår gjennomføring og barnas deltagelse. Denne filmen har vi tilintetgjort slik at den ikke kan spores tilbake til barnehagen. Alle foreldrene fikk på forhånd et samtykke skjema de skulle skive under på hvor vi spurte om tillatelse til å filme barna, samt gav vi informasjon om prosjektet vårt og hva det gikk ut på. Barnehagen valgte å ta bilder under besøket men disse vil ikke bli vist i oppgaven. De ønsket å ha disse bildene slik at barna skulle få bilde sammen med Karius og Baktus, barnehagen selv har beholdt disse bildene, og de ble tatt med deres kamera. Disse tiltakene er viktig for å bevare anonymiteten til barn og personell. Siden vi skal diskutere og vurdere barnas deltagelse skal det ikke bli slik at barnehagen skal føle seg uthengt eller negativt framstilt. Barnehagepersonellet har på forhånd kartlagt hvilket nivå de ulike barna er på, og informert oss om barn som henger etter i 12

14 utviklingen, både patologisk og ikke-patologisk. Dette har vi ytterst respekt for og vi vil ivareta vår taushetsplikt som tannhelsepersonell. Prosjektet eller enkelttilfeller er ikke diskutert med andre enn personellet selv og oss som skriver oppgaven. Ved vurderingskjemaet som vi leverte ut til barnehagepersonellet, ba vi dem ikke signere med navn, men heller legge skjemaene i en bunke som vi hentet når de var ferdige. Dette fordi vi ikke er interessert i hvem som sier hva men heller hva som blir sagt om opplegget. 5.2 GJENNOMFØRING OG VURDERING AV FØRSTE BESØK Vi avtaler med barnehagen å komme på et tidspunkt på formiddagen etter at barna har fått lekt en del og de er dermed mer oppmerksomme. Vi rigger opp kamera før de kommer inn for at de ikke skal bli distrahert. Vi hilser på alle barna etter hvert som de kommer inn i rommet for at de skal føle seg sett og for at vi skal lære navnene deres. Dermed kan vi henvende oss direkte til ett og ett barn under dialogen. Benkene er plassert i halvsirkel for at alle barna skal se godt og ikke sitte bak noen. Vi åpner med å fortelle noen personlige opplysninger om oss selv mens vi sitter på gulvet, for å møte barna på en god måte. Vi valgte å sitte fordi vi følte at det ufarliggjorde situasjonen, og gjorde barna tryggere på oss. Vi åpnet med å fortelle om hvor vi var fra, hvor gamle vi var og at vi hadde kjæledyr. Vi brukte denne informasjonen til å skape en dialog med barna. Vi fikk en god dialog hvor barna, etter håndsopprekning, fortalte om de kjæledyrene de hadde, eller hadde lyst på eller bare det de hadde lyst å fortelle. Vi åpnet på denne måten fordi vi ønsket å aktivisere barna, at de skulle tørre å åpne seg, ta ordet og snakke til oss, uten at det ble et skummelt faglig fokus. Før vi startet med den faglige delen spurte vi fritt om tenner og tannpuss for å komme inn på temaet. I følge Piaget må barna være delaktig og få muligheten til å være med å konstruere sin egen kunnskap. Vi brukte god tid, lot barna fortelle om egne vaner og stille spørsmål som vi 13

15 besvarte. Vi gav positiv tilbakemelding på alt de sa for å støtte opp under deres engasjement. Ved å gjøre det på denne måten la vi føringer for at ingen spørsmål eller utsagn var dumme. Selv om de nevnte ulike ting som ikke var innenfor temaet. I følge SDT-teori er dette å støtte individets følelser eller å være empatisk. Det var viktig for oss at vi utøvde autonomistøtte på den måten at vi involverte barna, tok dem på alvor, og ikke presset dem. Vi snakket videre om kosthold og spurte barna hva de bruker å ha på matpakken sin, for å kartlegge hvilke vaner og kunnskap de hadde om sukker og riktig mat. Vi hadde blitt informert om at de hadde snakket om kosthold og sukker i barnehagen tidligere denne måneden, og vi ble veldig overrasket over alt de husket. Da vi følte at barna hadde fått sagt det de hadde på hjertet fortalte vi at vi hadde to venner som skulle komme på besøk og fortelle litt om livene sine. Det gjorde vi for å vekke nysgjerrigheten og interessen til barna etter en lang dialog. SDT teorien sier at individet har en indre motivasjon drevet av blant annet nysgjerrighet. Kostymene vi brukte var store, fargerike og oppsiktsvekkende. Dette var et virkemiddel vi brukte for å fange oppmerksomheten deres. Barna ble veldig engasjert og syntes det var veldig spennende å få besøk. Vi spilte rollene som Tine Tann og Amanda Tannbørste og var i karakter fra start til slutt. Selv om skuespillet var den delen hvor vi snakket om og pakket inn mest mulig faglig, var aktivisering av barna en stor del. De måtte bearbeide den informasjonen de fikk gjennom skuespillet, og bruke den aktivt for å svare på spørsmålene våre. Spesielt i den delen i skuespillet hvor Tine Tann sa at hun var møkkete etter en lang dag i munnen og trengte å bli rein. Barna ropte allerede etter en tannbørste før vi hadde gitt flere hint om hva vi trengte. Dette overrasket oss. Til slutt ønsket vi å gi barna muligheten til å velge om de hadde lyst å pusse tennene sine sammen med Tine Tann og Amanda Tannbørste. Internaliseringsprosessen er viktig innen alle lærings og utviklingsteorier. Fordi SDT- motivasjonsteori også er en utviklingsteori, fokuserer Deci og Ryan også på dette (Deci og Ryan 1985).Vi ville at barna skulle ville utføre oppgaven selv og ta valget på egenhånd, uten å være ytre styrt. Alle ville være med å pusse, men noen trengte mer hjelp enn andre. På forhånd hadde vi alliert oss med barnehage personalet som delte ut hver sin tannbørste til barna etter at skuespillet var ferdig, slik at de ikke skulle bli distrahert tidligere i skuespillet. Vi spurte barna om de fikk hjelp til å pusse tennene sine, hvor ofte de gjorde det, om de av og til fikk lov å pusse selv og hvordan de pusset. Barna viste oss 14

16 hvordan de pusset, også demonstrerte vi kvadrant for kvadrant hvordan vi skulle pusse. Vi valgte å gjennomgå en pusseinstruksjon, ikke nødvendigvis for at de skulle lære å pusse tennene sine selv, men for at de gjennom den aktiviteten skulle bli mer bevisst på egne tenner og tannhelse. Og at de skulle føle at det var en positiv opplevelse. Vi avslutter opplegget vårt med å spørre om hva barna syntes om å ha oss på besøk, for å høre om de har hatt det gøy. Vi lokket ikke barna med belønninger for å gjennomføre de forskjellige aktivitetene, men til slutt hadde vi en gavepose til hvert enkelt barn, noe som ble veldig godt mottatt. Vi gikk gjennom gaveposene sammen med barna og forklarte hva de hadde fått. Vi valgte å gi gaveposene på det første besøket vårt, da vi kom som tannpleiere. Denne gaveposen inneholdt tannbørste, tannkrem, fluxfluortabletter (prøver uten fluor), labyrint-leke, lilla eller blå silkesløyfe og fargelagt bilde av en tann. 5.3 GJENNOMFØRING OG VURDERING AV ANDRE BESØK På vårt andre besøk i barnehagen kommer vi som Karius og Baktus. Vi er i kostymene på forhånd, og kommer gående rundt hjørnet på barnehagen for å være mest mulig troverdig. Vi holder oss i karakter fra start til slutt og får i gang en dialog med barna som sitter rundt oss i ring. Umiddelbart roper de at vi er Karius og Baktus, og vi følger opp med å spørre de om de vet hvor vi bor, hva vi liker å gjøre og hva vi er redde for. Vi støtter opp under svarene deres og forteller litt mer om Karius og Baktus, samtidig som vi lar barna delta ved å stille spørsmål og fortelle det de kan om munnen til Jens, og Karius og Baktus. Vi synger to sanger sammen med barna som vi vet de har hørt fra før, da vi før besøket hadde gitt barnehage personalet en Karius og Baktus CD. Vi valgte å skrive litt om på teksten i Være trist sangen hvor vi synger at det er barna som har feiet bort godteriet, og ikke børsten for å engasjere barna mer. Vi spør om de har lyst å synge sammen med oss for at de ikke skal føle seg presset til noe de ikke har lyst å gjøre. Mange synger med og andre danser rundt på gulvet. Vi synger sangen to ganger for at det skal bli lettere for barna å delta, mens vi danser litt rundt hver enkelt for at 15

17 alle skal føle seg sett og lettere bli aktivisert. Vi hadde sett for oss at vi skulle gjennomføre en lek, som viste seg å bli for vanskelig for barna å forstå. Vi improviserte og lagde en ny lek på stedet, som fungerte veldig bra. Vi valgte å ha med leker for å aktivisere barna. Vi delte inn barna i to grupper, hvor den ene var melketann og den andre fortann. Vi forklarte at når vi ropte f. eks melketann, skulle alle de som var melketann løpe over til andre siden av rommet. På denne måten fikk de ut litt energi, samtidig som vi gjorde de bevisst på at tenner har forskjellig navn. Vi deltok sammen med barna på hvert vårt lag, slik at det skulle bli lettere for de å mestre leken og føle kompetanse. Vi avsluttet leken med å si at alle barna måtte løpe over gulvet samtidig for å bryte opp, og for at alle skulle få løpt en siste gang. Vi roer ned barna ved å sette oss ned på gulvet og samle barna i ring rundt oss, og roser de for innsatsen deres. Til vår siste lek hadde vi på forhånd valgt ut en del matvareprodukter, både sukkerholdige og sukkerfrie som vi hadde med oss i en piknik kurv. Vi arrangerte produktene foran oss i tilfeldig rekkefølge. Deretter forklarte vi barna at deres oppgave var å ta fra oss, Karius og Baktus, de matvarene som vi vil ha. Poenget her var at barna måtte bruke tidligere erfaringer og kunnskap, både om hva Karius og Baktus spiste, men også hva som var dårlig for tennene. De måtte da bruke det de hadde lært fra vårt første besøk, samt de de hadde lært hjemme og i barnehagen om kosthold og sukkerholdige matvareprodukter. Dette ble barna veldig engasjert i og nesten alle deltok i å fjerne matvarer. Vi ble veldig overrasket over hvor raske de var til å plukke ut alle de riktige matvarene, altså de sukkerholdige matvarene, og vi trengte ikke å bruke de hintene vi hadde forberedt på forhånd. Vi spurte hvert enkelt barn om hvorfor de hadde tatt det produktet de hadde tatt, og fikk gode svar som vi støttet opp under og roste. Vi snakket litt med barna om hvilke matvarer det er sukker i og lot de svare fritt. Til slutt synger vi Være trist sangen fordi barna har tatt fra oss alt vi liker å spise. Vi krabber etter barna og tar tilbake sukkeret for å leke litt med dem, og forteller at vi må tilbake og fortsette å banke i tennene til Jens. Vi nynner på Være glad sangen mens vi forsvinner ut for å opprettholde karakterene og etterlate barna nysgjerrig på mer. 16

18 5.4 VURDERINGSSPØRSMÅL PÅ SPØRRESKJEMA ANALYSERT MED BAKGRUNN I SDT-TEORI OG PIAGET Vi ønsket å lage et vurderingsskjema med spørsmål til barnehagepersonellet knyttet opp mot at tiltaket skulle ivareta SDT teori og piagets læringsteori. Vi ville prøve å hente ut om de ansatte oppfattet om barna var aktive, om de mestret utfordringene våre og om de fikk tillit til oss som tannpleiere. Vurderingsskjemaet består av både åpne og lukkede spørsmål, hvor det på hvert av ja/nei spørsmålene er mulighet for egne kommentarer. I følge svarene vi fikk mente alle de ansatte at nesten alle barna var aktive, fulgte med under hele undervisningen, og at vi hadde lagt oss på et nivå som gjorde at barna greide å følge med. I følge våre observasjoner og tilbakemeldinger på spørreskjemaet er det vist at dette tiltaket var noe som kan brukes for å utvikle barns mestring og forståelse for tannhelse, på grunnlag av at barna var aktive og involverte, fikk stille spørsmål og være med å gjøre aktiviteter som å pusse egne tenner. Barnehagepersonalet gav tilbakemeldinger på at vi gav barna valgmuligheter for deltakelse. Når Amanda tannbørste lurte på hvor hun skulle pusse og startet å pusse på døren, fikk barna muligheten til å påvirke hvor hun skulle pusse da de ropte at hun måtte pusse på tannen, ikke døren. De ansatte gav tilbakemeldinger til oss at vi ved hjelp av fin og rolig stemmebruk, fremtoning og interaksjon med barna skapte en trygg situasjon og at barna fikk tillit til oss. Det kommer frem i alle vurderingsskjemaene at barna ble forstått og oppmuntret til deltagelse på en positiv måte. Barna selv har i etterkant snakket mye om våre besøk i barnehagen, og har sine egne oppfatninger om både tannpuss og kosthold. Når de har blitt spurt av de ansatte i barnehagen om hvorfor de pusser tenner, har det kommet frem mye forskjellig. Fordi vi skal til barnehagen har noen svart, mens andre har svart: For at jeg ikke skal få vondt i tennene mine og for å ikke ha gule tenner. Barnehagen har vært opptatt av å 17

19 snakke om kosthold, og etter at vi var på besøk kom det fra barna at de måtte spise brødskiver og knekkebrød med gulost og ikke kjærlighet på pinne for å passe på tennene sine. Barna mente også at vann ikke var skadelig for tennene. 6. EGNE REFLEKSJONER Vår erfaring med det tiltaket vi har gjennomført i barnehagen, har vist oss at det er mulig å bruke SDT teori (Deci & Ryan 1985) sammen med Piagets læringsteori (Imsen 2005) for å utvikle et undervisningsopplegg som kan aktivisere og involvere barn i egen tannhelse. Uten å kreve for mye av barna var vårt mål å sette fokus på at barnas tannhelse. Selv om barna ikke har ansvar for egne tenner ennå, er det viktig at de blir bevisst på at de har en egen tannhelse, og at tenner i munnen er noe man må ta vare på. Det er derfor man skal pusse tenner, drikke vann, og spise riktig. Siden denne oppgaven ikke er en empirisk oppgave er det vanskelig å bekrefte resultater i forhold til målinger. Men tilbakemeldingene fra barna i form av deres engasjement under selve opplegget, og at de har snakket mye om oss i etterkant, viser at det nytter. De ansatte forteller at barna har blitt mye mer oppmerksom på hva de spiser og drikker i barnehagen, og de er veldig opptatt av Karius og Baktus. Det ser ut til at de har en viss forståelse for sammenhengen mellom kosthold og hull i tennene. Selv om de ikke har mulighet for å forstå denne sammenhengen på et detaljert plan, greier de å gjenta informasjon og bruke denne i riktig situasjon, noe som viser at de har tatt til seg informasjon. Denne informasjonen er første steg i en læringsprosess, og etter hvert som de utvikler seg vil de forhåpentligvis gjøre denne informasjonen om til sin egen. I følge SDT teori er som nevnt tidligere i oppgaven barn biologiske organismer som må være aktivt involvert, for å kunne utvikle både kompetanse og indre motivasjon, samt tilfredsstille grunnleggende behov for å være tilfreds i tilværelsen. På forhånd antok vi at barna var for små til å delta i et slikt undervisningsopplegg. Siden vi aldri hadde sett barna før var vi forberedt på at de muligens ikke ville komme 18

20 til å snakke til oss eller delta i lek. Da vi skrev manuset for både første og andre besøk hadde vi lagt inn flere hint som vi kunne bruke dersom barna satt fast eller ikke forstod hva vi ville frem til. Disse benyttet vi oss aldri av, da barna var langt over det nivået vi forventet oss. På grunn av dette er det mulig å tenke seg til at vi kunne ha lagt oss på et høyere kunnskapsnivå, men på en annen side er det ikke sikkert at en så stor andel av barna ville hatt mulighet for å delta da. I en gruppe vil det alltid være store forskjeller i oppfattelsesevne og praktisk utførelse av utfordringer. Vår målsetting var at så mange som mulig skulle kunne delta, og ikke føle seg underlegen noen andre. Ideelt sett kunne vi ha delt opp gruppen i 3 og 5 åringer for å skreddersy et opplegg som kan utfordre barna på et passende nivå utfra alderstrinn. Det var tydelig at det var 5 åringene som ropte høyest, ikke nødvendigvis fordi de var mer kunnskapsrike, men også fordi de var mer utadvendte og ikke var redde for å ta ordet. I følge SDT (Deci & Ryan 1985) har mennesket en evne til å styre seg selv på en konstruktiv måte. Derfor skal vår viktigste oppgave være å støtte barnet i dets vei på å nå sine mål. Dette skal gjøres på en måte slik at barnet tilslutt blir uavhengig av oss og barnet blir dermed mer og mer selvbestemt eller autonomt. Denne selvstendighetsutviklingen skal skje innenfor dets egne virksomheter. Det vil si at barnet selv skal være med å bestemme undervisningens innhold, men at vi må også huske at barnet er under læring og trenger veiledning og støtte. Å støtte individets følelser, kompetanse eller opplevelse av å mestre er svært viktig for å oppnå selvstendighet. Vi som helsearbeidere skal fungere som et støtte på veien mot egen mestringsopplevelse. Manglende støtte vil bidra til usikkerhet i forhold til egen mestring. Det er viktig, mener vi, at vi er tilgjengelig for barnet når det har behov for det, men senere skal de klare seg uten oss, det vil si de skal bli autonome. Selv om barna ikke fikk bestemme selve opplegget, fikk de valg og mulighet til å delta og påvirke underveis. Det å kunne legge til rette for valgmuligheter er sannsynligvis den største utfordringen vi som helsearbeidere har i forhold til den tidligere læringsmodeller, der de kun formidlet til et individ som passivt tok imot informasjonen. I vårt 19

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012 BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

Bjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: 32 25 21 20 SFO: 95 11 83 67 Barnehage: 32 75 19 06

Bjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: 32 25 21 20 SFO: 95 11 83 67 Barnehage: 32 75 19 06 1 Bjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: 32 25 21 20 SFO: 95 11 83 67 Barnehage: 32 75 19 06 2 FOKUSOMRÅDER A. Omsorg og trygghet Barna i SFO har trygge rammer og omsorgsfulle voksne Barna har grunnleggende

Detaljer

Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget

Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget Formål Barne- og ungdomsarbeiderfaget skal bidra til tilrettelegging og gjennomføring av pedagogiske tilbud for barn og unge i alderen 0 18 år. Barne-

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Høsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever?

Høsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever? Høsten 2014 Hva kan motivere for læring hos elever? Johansen, Bente Anita HSH, PPU Høsten 2014 Innledning I denne oppgaven skal jeg gjøre greie for hovedinnholdet i læringssynet/motivasjonssynet til B.

Detaljer

Gjennomføring av frisklivssamtalen

Gjennomføring av frisklivssamtalen Gjennomføring av frisklivssamtalen Veileder ved Frisklivssentralen har ansvar for å ta opp adferd som berører deltakers helse. Samtidig kan det oppleves som utfordrende å snakke om endring av helseadferd.

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Kværnerdalen barnehage PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN Barn lærer ved å delta og observere, og de lærer mer enn det som er vår intensjon. De lærer kultur, måter å snakke

Detaljer

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016 Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016 PERSONALET PÅ MAURTUÅ Gro Hanne Dia Aina G Aina SK Monika 1 Januar, februar og mars «Se på meg her er jeg» Kropp, bevegelse og helse «Barn er kroppslig aktive og de uttrykker

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE Innledning I de 9. klassene hvor jeg var i praksis, måtte elevene levere inn formell rapport etter nesten hver elevøvelse. En konsekvens av dette kan etter

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Morten Sommer 18.02.2011 Modell for læring i beredskapsarbeid Innhold PERSON Kontekst Involvering Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Beslutningstaking

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig

Detaljer

ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE

ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE BORKENHAGEN-HUSET Borkenveien 45 Vøyenenga SKUI-HUSET Ringeriksveien 238 Skui INSTITUSJONALISERING AV PROSJEKTET LIKE MULIGHETER Prosjektet «Like muligheter» ble avsluttet

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

Innholdsfortegnelse felles del

Innholdsfortegnelse felles del Innholdsfortegnelse felles del Om barnehage...2 Pedagogisk årsplan...2 Pedagogisk grunnsyn...2 Syn på barn...2 Læringssyn...2 Verdigrunnlag...3 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver....3 Barns

Detaljer

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting v/psykologspesialist Elin Fjerstad Innhold Begrepet mestring på godt og vondt Hva skal mestres? Nøkkelen til mestring god selvfølelse Å forholde seg til

Detaljer

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak Helsefremmende tiltak Nr. 1 Planlegge å gjennomføre tiltak og aktiviteter som kan fremme psykisk og fysisk helse hos barn og unge. Kunnskap om psykisk helse Kunnskap om fysisk helse Forstå sammenheng mellom

Detaljer

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin

Detaljer

August 2011. Grandehagen Barnehage 4 FERIE 1 FERIE 3 FERIE 7 FERIE 5 FERIE 2 FERIE 6 FERIE. 8 Planleggin gsdag. Foreldre møte kl.18.

August 2011. Grandehagen Barnehage 4 FERIE 1 FERIE 3 FERIE 7 FERIE 5 FERIE 2 FERIE 6 FERIE. 8 Planleggin gsdag. Foreldre møte kl.18. August 0 Planleggin gsdag 0 0 0 Foreldre møte kl..0 I Grandehagen barnehage vil vi: gi barna nye positive og gode opplevelser og erfaringer - la barna få oppleve et stimulerende og lærerikt miljø - la

Detaljer

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at

Detaljer

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Å skap et inkluderende miljø i barnehagen Å inkludere er det samme som å invitere noen inn Velkommen til

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER Innledning Ordet «plattform» betyr grunnlag eller utgangspunkt. Frelsesarmeens barnehagers pedagogiske plattform danner utgangspunkt for alt arbeidet

Detaljer

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar?

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Innledning I løpet av ukene i barnehagen 1, oppsto denne situasjonen: Johan på 4 var en

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva

Detaljer

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering.

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering. Møllergata 12 0179 Oslo tlf 22 40 58 40 faks 22 41 22 05 www.kanvas.no org nr 971 272 643 Utdanningsdirektoratet post@utdanningsdirektoratet.no Oslo, den 31. august 2012 Innspill til veileder om språkkartlegging

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE PEDAGOGISK PLATTFORM FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE PEDAGOGISK PLATTFORM FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE PEDAGOGISK PLATTFORM FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE 2 Hva er en pedagogisk plattform: En pedagogisk plattform

Detaljer

August 2010. Grandehagen Barnehage 3 FERIE 6 FERIE 4 FERIE 2 FERIE 5 FERIE. 9 Planleggings dag bhg stengt

August 2010. Grandehagen Barnehage 3 FERIE 6 FERIE 4 FERIE 2 FERIE 5 FERIE. 9 Planleggings dag bhg stengt August 0 0 0 Planleggings dag bhg stengt I Grandehagen barnehage vil vi: gi barna nye positive og gode opplevelser og erfaringer la barna få oppleve et stimulerende og lærerikt miljø la nysgjerrighet og

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Fysisk aktivitet når vektreduksjon er målet. Jeanette Roede Fysioterapeut, kommunikasjonssjef og hjerterdame hos LHL

Fysisk aktivitet når vektreduksjon er målet. Jeanette Roede Fysioterapeut, kommunikasjonssjef og hjerterdame hos LHL Fysisk aktivitet når vektreduksjon er målet Jeanette Roede Fysioterapeut, kommunikasjonssjef og hjerterdame hos LHL Anbefalinger når fysisk aktivitet er middelet og vektreduksjon er målet Mengde? Intensitet?

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme v/ seniorrådgiver Grete Flakk Side 1 Gjøvik 05.11.14 Utfordringer i foreldrerollen foreldre

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage Årsplan for avdeling Marihøna 0-3 år BARNEHAGEÅRET 2012-2013 Planen gjelder fra oktober 2012 til oktober 2013. Godkjent av SU. Årsplanen skal vise hva vi skal jobbe

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon til endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Treningskontaktkurs 26.10.15- Verdal Program for timen

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE

Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Forord Bakgrunn for planen. I 2013 ble «Strategiplan for mer og bedre læring 2013-2017»utarbeidet og iverksatt ved skolene i Nannestad. Høsten 2014 ble

Detaljer

Hva skjer på Borgen september-november 2015

Hva skjer på Borgen september-november 2015 Hva skjer på Borgen september-november 2015 Personalet i spira Høytorp Fort har valgt Forskning og Uteliv som fordypning i en tre års periode fra 2015-2017. Det vil si at dette skal være hovedfokuset vårt

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal handlingsplan SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole glad og nysgjerrig Innhold Innledning 1.0. Mål 1.1. Kunnskapsløftet 1.2. Definisjon

Detaljer

Hvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har.

Hvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har. Målsetting med temaet: Motivasjon, selvinnsikt og valg Teknikker i selvledelse Hvordan takle motgang? Hvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har.... og ikke fokus på hvordan du

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

Årsplan for Trollebo 2016

Årsplan for Trollebo 2016 Årsplan for Trollebo 2016 Sasningsområdene for Sørholtet barnehage er relasjoner og mobbing vi ønsker derfor å videreføre det arbeidet vi har gjort i høst. Gode relasjoner og mobbing handler først og fremst

Detaljer

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen. Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna

Detaljer

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 PLANLEGGINGSARBEID Vurdringsskala Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Vurderingskriterier Mål Kandidaten

Detaljer

KOMPETANSEMÅL. Gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling.

KOMPETANSEMÅL. Gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling. INNLEDNING LÆRLINGEN Du har ansvar for egen læring. Du må sjøl ta ansvar for hva du skal planlegge, gjennomføre og evaluere. Opplæringsboka er din dokumentasjon på at du tar ansvar. Vær flink til å spørre.

Detaljer

SMÅTROLLA VÅREN 2016 KJERRATEN BARNEHAGE

SMÅTROLLA VÅREN 2016 KJERRATEN BARNEHAGE SMÅTROLLA VÅREN 2016 KJERRATEN BARNEHAGE Velkommen tilbake etter endt juleferie. Vi håper alle har hatt en fin jul og er klare for et nytt halvår. Som dere kanskje har merket er det gjort noen små forandringer

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage Årsplan Gamlegrendåsen barnehage Barnehageåret 2012-2013 Velkommen til Gamlegrendåsen barnehage 2012-2013. Dette barnehageåret fokuserer vi på omsorg, leik, læring og danning i perioder gjennom året. Vi

Detaljer

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden

Detaljer

LIKESTILLING OG LIKEVERD

LIKESTILLING OG LIKEVERD LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill

Detaljer

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE

VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE Ura barnehage Øvermarka 67 8802 Sandnessjøen Telefon: Kontoret (Anita) 750 75 940/950 57 496 Kvitveisen 750 75 942/482 45 991 Blåklokka 750 75 943/482 45 991 Hestehoven/Rødkløveren

Detaljer

lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt

lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt Alf Reiar Berge, seniorforsker, Rehab-Nor Tine Brager Hynne, avdelingsleder fagavdelingen, Signo Hilde Haualand, seniorrådgiver,

Detaljer

Vi utvikler oss i samspill med andre.

Vi utvikler oss i samspill med andre. Barnehagens innhold Skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg, lek, læring og danning er sentrale deler. Vår pedagogiske plattform bygger på Barnehageloven og Rammeplan for barnehager. Vi legger

Detaljer

Fastlegenes roller og oppgaver i folkehelsearbeidet: Om motivasjons- og endringsarbeid

Fastlegenes roller og oppgaver i folkehelsearbeidet: Om motivasjons- og endringsarbeid Fastlegenes roller og oppgaver i folkehelsearbeidet: Om motivasjons- og endringsarbeid Eirik Abildsnes Ass. kommuneoverlege Kristiansand Postdoktor Universitetet i Bergen Varsleren Treffer de fleste Lav

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1 1 Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til skog, vann, butikk og tog.

Detaljer

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet handler om å mestre hverdagen. Selv om du ikke skal delta i lydighetskonkurranser,

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER Bakgrunn, hvorfor: Tromsø kommune har utarbeidet en strategiplan mot mobbing i skoler og barnehager. Denne lokale handlingsplanen skal være en konkret

Detaljer

... et innblikk i utviklingsarbeid i sju Bærumsbarnehager i perioden 2011-2014

... et innblikk i utviklingsarbeid i sju Bærumsbarnehager i perioden 2011-2014 ... et innblikk i utviklingsarbeid i sju Bærumsbarnehager i perioden 2011-2014 BÆRUM KOMMUNE Prosjektet Små barn i barnehagen Et av målene i Bærum kommunes handlingsprogram for 2011 2014 var Barnehagen

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM

PEDAGOGISK PLATTFORM PEDAGOGISK PLATTFORM Årstad videregående skole er en skole med stolte fagtradisjoner. Vi legger vekt på at elevene utvikler høy faglig kompetanse og dermed et solid fundament for framtida. Sosial samhandling

Detaljer

Plan for sosial kompetanse

Plan for sosial kompetanse FET KOMMUNE Sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet. Dalen skole Klar for verden med kunnskap og glød. Plan for sosial kompetanse Definisjon på sosial kompetanse: Relativt stabile kjennetegn i form

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Småsteg. Hva? Hvorfor? Hvordan?

Småsteg. Hva? Hvorfor? Hvordan? Småsteg Steg for Steg for tidlig læring i barnehagen Hva? Forstå Hvorfor? Hvordan? Håndtere Finne meningen Utviklet for å hjelpe personalet i barnehagen til å lære, bruke og øve på ferdigheter for selvregulering,

Detaljer

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Etisk refleksjon Forskjellige metoder Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Hva er moral deliberation / etisk refleksjon En reell kasuistikk Et etisk spørsmål: hva er god behandling/omsorg/praksis

Detaljer

ÅRSPLAN GOL BARNEHAGE AVD. ØYGARDANE 2015

ÅRSPLAN GOL BARNEHAGE AVD. ØYGARDANE 2015 ÅRSPLAN GOL BARNEHAGE AVD. ØYGARDANE 2015 Teigen: 1-2 år Skimten: 3-5 år Informasjon om Øygardane barnehage / Gol barnehage finnes på Gol kommune sine heimesider: www.gol.kommune.no PLANLEGGINGSDAGER:

Detaljer

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI 01 Hva, hvem og hvorfor FRI? FRI et undervisningsprogram for ungdomsskolen med fokus på tobakk. Programmet har dokumentert effekt. Hva er FRI? Hensikten

Detaljer

«det jeg trenger mest er noen å snakke med!»

«det jeg trenger mest er noen å snakke med!» «det jeg trenger mest er noen å snakke med!» Denne presentasjonen tar utgangspunkt i en etnografisk studie der jeg har sett etter sammenhenger mellom omsorg, danning, lek og læring og inkluderende praksis

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage.

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. Furumohaugen familiebarnehage ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til

Detaljer

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28s plan for utvikling av klubb, ledere, trenere, lag, spillere, dommere, foreldre under utdanning, konkurranse og sosialt. Helge Bjorvand

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Søgne kommunes barnehager 2013-2014 Vi er ikke like, men like verdifulle Ett liv i dine hender Et barn som blir kritisert, lærer seg å fordømme. Et barn som opplever fiendtlighet,

Detaljer

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014.

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. «Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. 1. Lover, retningslinjer og visjon Barnehageloven, formålsparagrafen og Rammeplan for barnehagens

Detaljer

FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE

FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE Saltdal kommune Enhet - Saltdal barnehager FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE Engan gårdsbarnehage Saltnes barnehage Knekthågen barnehage Trollskogen barnehage Rognan barnehage Høyjarfall

Detaljer

Unike deg Vg1 - Vg3 90 minutter

Unike deg Vg1 - Vg3 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Unike deg Vg1 - Vg3 90 minutter Unike deg er et program om psykisk helse. Psykisk helse handler om tankene og følelsene våre, og evnen til å mestre dagliglivets utfordringer.

Detaljer

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning? 2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

Periodeplan for Solstrålen

Periodeplan for Solstrålen Periodeplan for Solstrålen April juni 2010 Innledning Nå har vi lagt 3 snøfylte måneder bak oss. De har vært sterkt preget av kulde, og vi har derfor måttet være mye inne i vinter. De dagene vi har hatt

Detaljer