biovitenskap og akvakultur Søknadsfrist

Transkript

1 NO EN Marin økologi-master Planter og dyr har utviklet seg over lang tid. Kunnskap om slike evolusjonære tilpasninger er nødvendig for å kunne forstå biologisk mangfold og økosystemvariasjoner. Som masterstudent blir du en del av et internasjonalt forskningsmiljø, med mulighet for å skrive spennende masteroppgaver innenfor marin økologi og marin genomikk. MASTER I MARIN ØKOLOGI Studiepoeng 120,0 Type studium Mastergrad Startsemester Høst 2015 Språk Engelsk Fakultet Studiested Fakultet for biovitenskap og akvakultur Bodø Søknadsfrist Studieprogramansvarlig Studieveileder YRKESMULIGHETER Mastergraden gir mulighet til videre forskningsarbeid. Du er også kvalifisert for stillinger innenfor forvaltning og rådgiving. Bygger du på med praktisk-pedagogisk utdanning, kan du bli lektor i videregående skole.... VIDERE UTDANNING - Ph.d. i akvakultur ved UiN - Studiet gir også grunnlag for videre doktorgradsutdanning ved andre norske eller utenlandske læresteder. OPPTAKSKRAV Masterstudiet bygger på en treårig bachelorgrad eller tilsvarende innen biologi, molekylærbiologi, biokjemi eller andre relaterte studier. Bachelorgraden må inneholde minimum 5 studiepoeng matematikk, 5 studiepoeng statistikk, studiepoeng kjemi, biokjemi eller molekylærbiologi samt 60 studiepoeng biologiske emner. Obligatoriske masteremner forutsetter basiskunnskaper innen fagområdet (for BI317F Evolusjonær genetikk forventes forkunnskaper innen genetikk og evolusjon på bachelornivå, tilsvarende BI122F Genetikk og evolusjon). Karakterkrav: Gjennomsnittskarakteren på bachelorgraden eller fordypningen som danner grunnlag for opptak må være C eller bedre. For studenter med tallkarakter gjelder kravet 2,7 eller bedre. Side 1 av 40

2 Programoversikt 1. STUDIEÅR OVERSIKT Høst 2015 Biofysiske interaksjoner BI312F Evolusjonær genetikk BI317F Vitenskapelig kommunikasjon og forskningsmetode BI300F 10 SP 10 SP 10 SP Obligatoriske emner 30 Studiepoeng Valgfrie emner 30 Studiepoeng Masteroppgave 60 Studiepoeng Laboratoriesikkerhet master KJ301F 0 SP Vår 2016 VELG EMNE Utvalgte tema innen populasjonsøkologi - Valgfrie emner Individuelt spesialpensum - Valgfrie emner Individuelt spesialpensum - Valgfrie emner Akvatisk økofysiologi - Valgfrie emner Akvagenomikk og bioinformatikk - Valgfrie emner Molekylær økologi - Valgfrie emner Evolusjonær atferdsøkologi - Valgfrie emner Internasjonal akvakulturøkologi - Valgfrie emner Marine pattedyr - Valgfrie emner Utvalgte vitenskapelige metoder - Valgfrie emner 2. STUDIEÅR Høst 2016 Masteroppgave i marin økologi (1/2) BI309F 60 SP VELG EMNE Statistisk analyse ved bruk av R - Valgfrie emner Funksjon og stabilitet i økosystemer - Valgfrie emner Vår 2017 Masteroppgave i marin økologi (2/2) BI309F 60 SP Side 2 av 40

3 Studieplan BESKRIVELSE AV STUDIET Studiet har et omfang på 120 studiepoeng (sp) og består av masteremner og masteroppgave. Masteremnene utgjør normalt 60 sp av studiet, hvorav 30 sp er obligatoriske emner og 30 sp valgfrie emner. Obligatoriske emner (30 sp) De tre obligatoriske emnene er BI300F Vitenskapelig kommunikasjon og forskningsmetode, BI312F Biofysiske interaksjoner og BI317F Evolusjonær genetikk, som avlegges i første semester. Valgemner (30 sp) Emnene velges i samråd med veileder og skal støtte opp under masteroppgaven. Emnene kan ha 200-eller 300-kode, men minimum 10 sp av valgemnene må være på 300-nivå. I studiemodellen er kun engelskspråklige 200-emner lagt inn, men norsktalende studenter kan i samråd med veileder også velge å ta relevante 200-emner som undervises på norsk. Disse er imidlertid ikke koordinert med masteremnene når det gjelder timeplanlegging, og kan derfor kollidere med andre emner. Masteroppgaven (60 sp) Masterstudiet i marin økologi gir deg muligheten til spennende masteroppgaver innen marin økologi og evolusjonær genomikk ved bruk av topp moderne teknologi. Masteroppgaven vil være et veiledet selvstendig vitenskapelig arbeid på 60 studiepoeng. Masteroppgaver kan også utarbeides direkte mellom student og fagansatte i forskningsgruppene marin økologi og marin genomikk, eller ved å kontakte studiumsansvarlig. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studenten skal kunne forstå generell vitenskaplig metode, evolusjonsteori, biofysiske interaksjoner og hvordan dette er intergrert i et videre rammeverk innen marin økologi kunne forstå hvordan evolusjonære krefter påvirker populasjonsdynamikk hos marine arter ha god kunnskap og forståelse innen ett eller noen få økologiske temaer, basert på arbeid med egen masteroppgave Ferdigheter Studenten skal kunne utvikle sine intellektuelle og praktiske evner til felt arbeid innen innsamling, analyse, tolking og forståelse av evolusjonære, økologiske og oseanografiske data. forstå og evaluere ulike forskningsstrategier og metoder brukt av økologer innen marine problemstillinger Generell kompetanse Studenten skal kunne kommunisere om vitenskaplige og tekniske tema, analyser og konklusjoner relater til marin økologi, både for spesialister og et generelt publikum forsette med ph.d.-studier, eller utvikle videre en suksessfull karriere som marin økolog i privat eller offentlig sektor Delta i vitenskapelige, marinøkologiske forskningsprosjekt i et profesjonelt forskningsmiljø Side 3 av 40

4 OPPTAKSKRAV Masterstudiet bygger på en treårig bachelorgrad eller tilsvarende innen biologi, molekylærbiologi, biokjemi eller andre relaterte studier. Bachelorgraden må inneholde minimum 5 studiepoeng matematikk, 5 studiepoeng statistikk, 10 studiepoeng kjemi, biokjemi eller molekylærbiologi samt 60 studiepoeng biologiske emner. Obligatoriske masteremner forutsetter basiskunnskaper innen fagområdet (for BI317F Evolusjonær genetikk forventes forkunnskaper innen genetikk og evolusjon på bachelornivå, tilsvarende BI122F Genetikk og evolusjon). Karakterkrav: Gjennomsnittskarakteren på bachelorgraden eller fordypningen som danner grunnlag for opptak må være C eller bedre. For studenter med tallkarakter gjelder kravet 2,7 eller bedre. VIDERE UTDANNING - Ph.d. i akvakultur ved UiN - Studiet gir også grunnlag for videre doktorgradsutdanning ved andre norske eller utenlandske læresteder. UTENLANDSOPPHOLD Det er mulig med utenlandsopphold ved FBA/UiNs samarbeidspartnere. Mange av studentene på dette studieprogrammet velger å ta emner ved UNIS, Svalbard. KOSTNADER Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. For emner som tas på UNIS, Svalbard, kan det forekomme ekstrautgifter til ekskursjon e.l. REALKOMPETANSE Opptak på bakgrunn av realkompetanse etter gjeldende norske regler. EKSAMENSBESTEMMELSER, VURDERING OG KARAKTERFASTSETTING Eksamensbestemmelser finnes i "Forskrift om studier og eksamen for Universitetet i Nordland (UiN)" samt "Retningslinjer for eksamenskandidater ved UiN". Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Karakter kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent. EKSAMEN OG VURDERINGSFORMER Emnene som inngår i studiet har forskjellige vurderingsformer, bl.a. oppgaver, skriftlig skoleksamen, hjemmeeksamen og muntlig eksamen. Etter innlevering av masteroppgaven, skal studenten forsvare sin oppgave i en offentlig prøveforelesning med en påfølgende muntlig eksamen. Masteroppgaven og emner på mastergradsnivå vurderes av intern og ekstern sensor. AVSLUTTENDE EKSAMEN Avsluttende eksamen er masteroppgave, prøveforelesning og muntlig eksamen. PROGRAMEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser og av studieprogramansvarlig. Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Side 4 av 40

5 AKTUELLE FORSKRIFTER OG SENTRALE BESTEMMELSER 'Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Nordland (UiN)' og lokale reglement og retningslinjer på administrer-dine-studier/loverforskrifter-retningslinjer/ Side 5 av 40

6 Emnebeskrivelser (17) Biofysiske interaksjoner BI312F Emnet gir en innføring i hvordan fysiske prosesser påvirker det marine miljøet, ved å studere utvalgte prosesser i økosystemene fra småskala til storskala. Den teoretiske delen av emnet omhandler grunnlaget for variabilitet i marin produksjon i tid og rom i et globalt perspektiv. Praktiske øvelser blir brukt til å gi en innføring i bruken av nye metoder innen operasjonell oseanografi og havovervåking. Kostnader Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. BIOFYSISKE INTERAKSJONER BI312F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Mastergrad Obligatorisk: Master i marin økologi Høst 2015 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk VIGDIS TVERBERG Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: E-post: vigdis.tverberg@nord.no Søknadsfrist EMNEEVALUERING Midtsemesterevaluering og standard elektronisk evaluering ved semesteravslutning. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Når du har fullført dette emnet, skal du ha fått: kjennskap i bruk av ny teknologi og moderne verktøy for å analysere fysiske og biologiske data vitenskapelig innsikt og moderne forståelse de fysisk-biologiske koblinger innen marin økologi Ferdigheter Etter å ha fullført dette emnet skal du kunne: definere, forstå og bruke sentrale begreper i oseanografi og marin økologi gjøre rede for moderne analyseverktøy som vil være nyttig for å forstå de fysisk-biologiske koblinger i havet anvende moderne metoder for å analysere fysisk-biologiske koblinger i havet Generell kompetanse Når du har fullført dette emnet, skal du kunne: innta en kritisk holdning til lettvinte sannheter om marine økosystemer forstå de etiske problemer knyttet til bruk av havene analysere fagstoff fra et bredt spekter av kilder innenfor dette fagfeltet overføre og bruke relevante ferdigheter i en fremtidig arbeidssituasjon Side 6 av 40

7 FORKUNNSKAPSKRAV Studenter som er tatt opp til Master i marin økologi. Ved ledig kapasitet, tilbys emnet til andre som er kvalifisert til master ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur. UNDERVISNINGSFORM Ansikt-til-ansikt-undervisning. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger, seminarer og prosjektarbeid. PENSUM Utvalg fra: KH Mann & JRN Lazier (2006) Dynamics of Marine Ecosystems. Biological-Physical interactions in the oceans (3rd edition). Blackwell Science. VURDERINGSORDNING Sammensatt vurdering (første gang 2010 høst, siste gang 2015 høst). Muntlig eksamen, teller 60/100 av karakteren (første gang 2010 høst, siste gang 2015 høst). Mappeevaluering, teller 40/100 av karakteren (første gang 2011 høst, siste gang 2015 høst). Side 7 av 40

8 Evolusjonær genetikk BI317F Emnet skal gi en innføring i prinsippene for evolusjonær biologi, og særlig deres relevans for marin økologi og fiskerivitenskap. Målet er å gi studentene en teoretisk plattform og trygghet innenfor en evolusjonær tradisjon i fagfeltet, og omfatter bl.a. introduksjon i evolusjonsteori og populasjonsgenetikk, genetisk struktur i en populasjon, spredning/genflyt, molekylære markører, samt genomikk relevant for økologi og konservering. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. EVOLUSJONÆR GENETIKK BI317F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Mastergrad Obligatorisk: Master i marin økologi. Høst 2015 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk GALICE GUILLAUME HOARAU Emneansvarlig Professor Tlf: E-post: galice.g.hoarau@nord.no EMNEEVALUERING Midtsemesterevaluering og standard elektronisk evaluering ved semesteravslutning. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Etter fullført kurs vil studenten ha kunnskap og forståelse av: evolusjon sin sentrale og forenende rolle i biologien prinsipper i populasjonsgenetikk grunnleggende modeller i populasjonsgenetikk og deres rolle i marin biologi bruk og analyse av molekylære data og moderne genomikk hvordan de ulike evolusjonære krefter former populasjonsstruktur i marine arter hvordan mennesker aktivitet selekterer andre arter, særlig hvordan fiskerier påvirker evolusjon av arter som er viktige fiskeriressurser Ferdigheter Ved fullført kurs skal studenten kunne bruke populasjons-genetiske/evolusjonære modeller i marinbiologi analysere og tolke populasjonsgenetiske og fylogenetiske data innhente nødvendige molekylære data Generell kompetanse Studenten vil være i stand til å: forstå og bruke evolusjonær-biologisk terminologi forstå og analysere evolusjonærbiologisk tekst fra et vidt spekter av faglige kilder formulere klare problemstillinger, evaluere påstander kritisk, og integrere ideer og konsept kommunisere om tekniske tema, analysere og konkludere innen evolusjonær genetikk Side 8 av 40

9 FORKUNNSKAPSKRAV Alle masterstudenter ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur, UiN, og studenter kvalifisert for opptak til master i marin økologi. UNDERVISNINGSFORM Ansikt-til-ansikt-undervisning. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Emnet består av forelesninger, veiledning, laboratoriearbeid, dataøvelser og studentpresentasjoner. PENSUM Utvalg fra: Mark Ridley (2004) Evolution (3rd edition) Blackwell. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER BI214F Molekylær økologi BI216F Evolusjonær atferdsøkologi VURDERINGSORDNING Sammensatt vurdering (første gang 2015 høst). Skriftlig skoleeksamen, 4 Timer. Teller 80/100 av karakteren (første gang 2015 høst). Presentasjon, teller 20/100 av karakteren (første gang 2015 høst). Side 9 av 40

10 Vitenskapelig kommunikasjon og forskningsmetode BI300F Emnet gir en innføring i grunnleggende akademiske arbeidsmetoder som er relevante for gjennomføring av masteroppgaven. Emnet gir innsikt i forsøksplanlegging og analyse av biologiske data, og vektlegger praktisk øvelse i innhenting, kritisk drøfting og sammenfatning av faglig informasjon. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur VITENSKAPELIG KOMMUNIKASJON OG FORSKNINGSMETODE BI300F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Mastergrad Obligatorisk: Master i havbruk (inklusiv deltid) Master i marin økologi Høst 2015 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk NILS THORSTEIN HAGEN Emneansvarlig Professor Tlf: E-post: nils.t.hagen@nord.no EMNEEVALUERING Hvert semester foretas minst én muntlig midtevaluering (dialogmøte med referat) og en elektronisk sluttevaluering i henhold til høgskolens kvalitetssikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap ha praktisk kunnskap om relevante forskningsmetoder og vitenskapelig kommunikasjon forstå vanlige statistiske analysemetoder og kjenne til de underliggende forutsetningene for både parametriske og ikke-parametriske analyser forstå etiske utfordringer involvert i forskning og formidling av nye vitenskapelige resultater Ferdigheter skal beherske effektiv innhenting, kritisk drøfting og sammenfatning av faglig informasjon kunne bruke relevante referanseverktøy, presentasjonsteknikker og skriftlige uttrykksformer kunne delta i kvantitative utredninger av publiserte resultater fra akvakultur eller marin økologi Generell kompetanse beherske grunnleggende akademiske arbeidsmetoder og kommunikasjonsferdigheter som er relevante for gjennomføring av masteroppgaven i havbruk eller marin økologi kunne utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innen akvakulturforskning eller marin økologi og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis kjenne til nytenking og innovasjonsprosesser innen ansvarlig kommunikasjon av nye forskningsresultater fra akvakultur eller marin økologi Side 10 av 40

11 FORKUNNSKAPSKRAV Bachelorgrad eller tilsvarende innen biologi, akvakultur eller lignende. UNDERVISNINGSFORM Ansikt-til-ansikt-undervisning. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Samlingsbaserte forelesninger og selvstendige innleveringsoppgaver Forelesninger, innleveringsoppgaver og tilbakemelding på oppgavebesvarelsene. PENSUM Crawley, M.J Statistics: An introduction using R. 2nd edition. Wiley. Selected references provided for the assignments. Anbefalt støttelitteratur: Barnard, C., F. Gilbert and P. McGregor Asking questions in biology. A guide to hypothesis-testing, experimental design and presentation in practical work and research projects. 4th edition. Benjamin Cummings. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Innføringskurs i matematikk, statistikk og dataprogrammering. VURDERINGSORDNING Sammensatt vurdering (første gang 2013 høst, siste gang 2016 høst). Hjemmeeksamen, 3 Dager. Teller 70/100 av karakteren (første gang 2013 høst, siste gang 2016 høst). Mappeevaluering, teller 30/100 av karakteren (første gang 2013 høst, siste gang 2016 høst). OVERLAPPENDE EMNER BI300F-001 Metodekurs for masterstudenter - 8 studiepoeng. BI300F-002 Metodekurs for masterstudenter - 2 studiepoeng. BI300F-001, BI300F-002 Metodekurs for masterstudenter - 10 studiepoeng. Side 11 av 40

12 Laboratoriesikkerhet master KJ301F KJ301 Laboratoriesikkerhet er et emne over en dag. Emnet skal gi nødvendig informasjon til nye studenter og gi opplæring i hvordan man skal arbeide på laboratoret for å unngå ulykker og personskade. Det vil også bli gitt en introduksjon til ulike typer sikkerhetsutstyr og hvordan dette skal brukes. Det gis også opplæring i bruk av fakultetets kjemikalieregister og i fakultetets avfallsrutiner. Må tas i starten av første semester av studiet. Laboratorieøvelser kan ikke gjennomføres i andre emner før KJ301F Laboratoriesikkerhet er gjennomført/godkjent. Ingen kostnader utover semesteravgift. LABORATORIESIKKERHET MASTER KJ301F Studiepoeng 0,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Mastergrad Obligatorisk for masterstudenter i akvakultur og marin økologi. Høst 2015 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk EINAR SKARSTAD EGELAND Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: (+47) E-post: einar.s.egeland@nord.no EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (kun sluttevaluering for KJ301F). Evalueringen inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. Side 12 av 40

13 LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studenten skal ha kunnskap om hvilke farer som kan oppstå i et laboratorium hva slags arbeidsrutiner som må følges hva slags verneutstyr som finnes og når det skal brukes å kjenne til sikkerhetsdatablad og hva slags informasjon som finnes der branninnstruksen ved UIN og varslingsrutiner ved uhell/skade Ferdigheter Studenten skal kunne jobbe sikkert på laboratoriet, under oppsyn av en ansvarlig lærer vite hva som skal gjøres om et uhell eller en ulykke skulle oppstå vite hvordan man skal opptre i tilfelle brann Generell kompetanse Studenten skal forstå at ved å følge arbeidsrutinene så er laboratoriearbeid sikkert og trygt det kan lett skje skader på personer og utstyr om sikkerhetsregler ikke følges UNDERVISNINGSFORM Undervisning ansikt til ansikt. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Obligatorisk oppmøte. Emnet gjennomføres som kombinert forelesning og laboratorieøvelse. PENSUM Deles ut på laboratoriet. VURDERINGSORDNING Praktisk arbeid - laboratoriesikkerhet (første gang 2015 høst). Obligatorisk deltakelse - laboratoriesikkerhet, 1 Dager (første gang 2015 høst). Side 13 av 40

14 Utvalgte tema innen populasjonsøkologi BI315F Mange tema innen populasjonsøkologi kan studeres både med klassisk økologisk teori og med molekylærøkologisk teori. Dette emnet fokuserer på hvordan metodologiske valg påvirker nivået og typen innsikt som oppnås ved slike studier. Forskjellige metodologiske tilnærminger blir diskutert med utgangspunkt i studier av populasjonsstruktur, økologiske interaksjoner, livshistorievariasjon, naturlig seleksjon og biodiversitet. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur UTVALGTE TEMA INNEN POPULASJONSØKOLOGI BI315F Studiepoeng 5,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Mastergrad Valgemne: Master i marin økologi. Vår 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk KETIL EIANE Emneansvarlig Dekan Tlf: E-post: ketil.eiane@nord.no Søknadsfrist EMNEEVALUERING Midtsemesterevaluering og standard elektronisk evaluering ved semesteravslutning. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Kandidaten skal: ha bred kunnskap om sentral teori og problemstillinger innenfor populasjonsbiologifeltet kjenne til utviklingen avpopulasjonsbiologien kunne oppdatere sin populasjonsbiologiske fagkunnskap Ferdigheter Kandidaten skal: kunne anvende populasjonsbiologi i analyser av biologiske problemstillinger kunne finne, vurdere og henvise til faglig informasjon fra et bredt spekter av kilder for å belyse populasjonsbiologiske problemstillinger Generell kompetanse Kandidaten skal: vise forståelse for sentrale områder knyttet til fagfeltets egenart kunne formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og forskningsresultater både skriftlig og muntlig Kunne utveksle faglige kunnskaper og synspunkter innen fagfeltet og gjennom dette bidra til faglig utvikling Side 14 av 40

15 FORKUNNSKAPSKRAV Tilsvarende opptakskrav som for Master i marin økologi eller Master i havbruk. UNDERVISNINGSFORM Ansikt-til-ansikt-undervisning. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger og seminarer. PENSUM Utvalgt primærlitteratur. Ca 200 sider. VURDERINGSORDNING Sammensatt vurdering (første gang 2011 vår). Oppgave, teller 40/100 av karakteren (første gang 2011 høst). Muntlig eksamen, teller 60/100 av karakteren (første gang 2011 høst). Side 15 av 40

16 Individuelt spesialpensum BI308F Målet for dette emnet er å tilegne seg kunnskap om et tema som er relevant for masteroppgaven. Dette kurset vil være relevant for å fylle kunnskapshull fra grunnutdanningen i forhold til masteroppgaven eller andre aktuelle fagområder for å styrke sin kompetanseprofil. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur INDIVIDUELT SPESIALPENSUM BI308F Studiepoeng 5,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Mastergrad Valgemne: Master i marin økologi og Master i havbruk Vår 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk JARLE TRYTI NORDEIDE Emneansvarlig Professor Tlf: E-post: jarle.t.nordeide@nord.no EMNEEVALUERING Midtsemesterevaluering og standard elektronisk evaluering ved semesterslutt. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper Ha en oversikt over teori og problemstillinger innen et område på masternivå Området kan være relevante tema innen akvakultur, biologi, kjemi eller statistikk Evne å sette seg inn i ny kunnskap innen dette feltet Ferdigheter Kunne demonstrere oversikt over problemstillinger innen dette område på masternivå Kjenne til hvor man finner relevant litteratur innen dette feltet Kompetanse Kunne bruke denne kunnskapen inn i sin masteroppgave Kunne kommunisere på masternivå med andre biologer om dette tema UNDERVISNINGSFORM Ansikt-til-ansikt-undervisning. Side 16 av 40

17 LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Selvstudium under veiledning. PENSUM Individuelt pensum bestemt av veileder. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Kunnskaper som kvalifiserer for opptak til masterstudier ved Fakultet for Biovitenskap og akvakultur, UiN. VURDERINGSORDNING Muntlig eksamen. Side 17 av 40

18 Individuelt spesialpensum BI307F Tilegne seg kunnskap innen relevant litteratur, trekke ut viktig informasjon fra publikasjoner og syntetisere dette som en skriftlig rapport. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur INDIVIDUELT SPESIALPENSUM BI307F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Mastergrad Valgemne: Master i marin økologi og Master i akvakultur Vår 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk GALICE GUILLAUME HOARAU Emneansvarlig Professor Tlf: E-post: galice.g.hoarau@nord.no EMNEEVALUERING Midtsemesterevaluering og standard elektronisk evaluering ved semesterslutt. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper og forståelse Ha en oversikt over teori og problemstillinger innen et område innen biologi, kjemi eller relaterte tema på masternivå Kunne velge ut relevant litteratur for å forstå et spesifikt tema Ferdigheter Kunne demonstrere oversikt over problemstillinger innen et område innen biologi, kjemi eller et relatert tema på masternivå Kunne søke etter relevant litteratur Kompetanse Kunne kommunisere muntlig om viktige teoretiske og empiriske aspekter ved et emne innen biologi, kjemi eller et relatert tema på masternivå. Kunne kommunisere skriftlig om viktige teoretiske og empiriske aspekter ved et emne innen område innen biologi, kjemi eller et relatert tema på masternivå. FORKUNNSKAPSKRAV Alle masterstudenter ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur, Universitetet i Nordland er kvalifisert for dette emnet. UNDERVISNINGSFORM Ansikt-til-ansikt-undervisning. Side 18 av 40

19 LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Selvstudier i samarbeid med veileder. PENSUM Individuelt pensum bestemt av veileder. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Obligatoriske emner som inngår i programmet. VURDERINGSORDNING Sammensatt vurdering (første gang 2011 vår). Muntlig eksamen, teller 60/100 av karakteren (første gang 2010 høst). Oppgave, teller 40/100 av karakteren (første gang 2010 høst). Side 19 av 40

20 Akvatisk økofysiologi BI303F Emnet omhandler organfunksjoner hos invertebrater og vertebrater, og disse organismers fysiologiske tilpasning til miljøet. Følgende emner vil bli gjennomgått: Osmotisk regulering, ernæring og fordøyelse, respirasjon, metabolisme, bevegelse, sansefysiologi, sirkulasjon, temperaturregulering, nervøse og endokrine kontrollmekanismer, biologiske rytmer og læren om dyrevelferd. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur AKVATISK ØKOFYSIOLOGI BI303F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Mastergrad Valgemne: MSc i havbruk, MSc i marin økologi Vår 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk MARTIN HAUGMO IVERSEN Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: E-post: martin.h.iversen@nord.no EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap ha grundig kjennskap til de generelle prinsippene for dyrs fysiologi i vann forstå noen av de viktigste utfordringer som møter akvatiske dyr i et ustabilt miljø Ferdigheter kunne tilegne seg og anvende spesifikk vitenskapelige kunnskap og relevant informasjon fra forskning innen feltet akvatisk økofysiologi vise evne til å tekst analyse fra relevant faglitteratur kunne utforme eksperiment for å demonstrere noen viktige prinsipper for akvatisk økofysiologi kunne dokumentere kunnskap og arbeidsprosesser som er nyttet innen nye vitenskapelig litteratur Generell kompetanse beherske de metoder som er nødvendig for å utvikle eksperimenter for å vurdere fysiologiske responser på endringer i vannmiljø kunne kommunisere de viktigste problemstillinger, utfordringer og løsninger innen akvatisk økofysiologi kunne utveksle erfaringer og presentere evidens baserte meninger med andre som er involvert i akvatisk økofysiologi og dermed bidra til fortsatt god utvikling av god forskningspraksis innen biologiske fag Side 20 av 40

21 FORKUNNSKAPSKRAV Kun studenter som fyller kravene for opptak til Master i havbruk/master i økologi ved FBA, har adgang til undervsningen. UNDERVISNINGSFORM Ansikt-til-ansikt-undervisning. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger, og kollokvier (samlingsbasert undervisning). PENSUM Yancey, P. H., Sherwood, L., and Klandorf, H., Animal Physiology: From Genes to Organisms. Brooks/Cole; International ed of 2nd revised ed edition. ISBN-10: Evans, D.H., Claibourne, J.B. and Currie, S. (2013). The physiology of fishes. CRC Press Inc. Boca Raton USA. ISBN-10: Artikkelsamling utgies ved kursstart. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Emnet bygger på kunnskaper tilsvarende BI105F Zoofysiologi (10 sp) og BI205F Fiskefysiologi (10 sp) VURDERINGSORDNING Sammensatt vurdering (første gang 2014 vår). Muntlig eksamen, teller 60/100 av karakteren (første gang 2014 vår). Mappe, teller 40/100 av karakteren (første gang 2014 vår). OVERLAPPENDE EMNER BI303F-005 Akvatisk økofysiologi - muntlig eksamen - 5 studiepoeng. BI303F-006 Akvatisk økofysiologi - mappevurdering - 5 studiepoeng. BI303F-005, BI303F-006 Akvatisk økofysiologi - muntlig eksamen - 10 studiepoeng. Side 21 av 40

22 Akvagenomikk og bioinformatikk BI311F Emnet tar for seg grunnleggende dataprogrammering, analyse av DNA-sekvenser, sekvenssammenstillinger, annotering av genomer, konstruksjon av fylogenetiske trær, fylogenetisk footprinting, synteni-analyse, storskala ekspresjons- og epigenomisk-analyse, proteomikk og eksperimental genfunksjonsanalyse på genomnivå. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. AKVAGENOMIKK OG BIOINFORMATIKK BI311F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Mastergrad Valgemne: Master i havbruk Master i marin økologi Vår 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk JORGE MANUEL DE OLIVERIA FERNANDES Emneansvarlig Professor Tlf: E-post: jorge.m.fernandes@nord.no EMNEEVALUERING Hvert semester foretas minst én muntlig midtevaluering (dialogmøte med referat) og en elektronisk sluttevaluering i henhold til høgskolens kvalitetssikringssystem. Tilbakemeldingene fra disse evalueringene legger grunnlaget for eventuelle endringer. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap og forståelse Studenten skal Ha en oversikt over de viktigste sidene ved komparativ og funskjonell genomikk Mestre essensielle bioinformatiske konsepter og ha kjennskap til de riktige bioinformatiske verktøy Ha kunnskap om relevante aspekter innen molekylærbiologi og biokjemi Forstå hvordan genomforskning kan brukes til å løse aktuelle problemer innen akvakultur Kjenne til prinsipper for dataanalyse av storskala funksjonell genomikk data Ferdigheter Studenten skal Ha ferdighet innen databehandling og kunne bruke ulike bioinformatiske applikasjoner Vite hvordan man analyserer store DNA-sekvenserte datasett Være i stand til å undersøke og forutsi strukturen i eukaryote-gener Være i stand til å undersøke evolusjonære relasjoner mellom gener og genomer fra ulike arter Vite hvordan du henter data fra elektroniske databaser Være i stand til å få tilgang og forstår vitenskapelig litteratur tilknyttet feltet Generell kompetanse Studenten skal Forstå og anvende genomikk og bioinformatiske konsepter knyttet til "cutting edge" havbruksforskning Kunne diskutere og presentere vitenskapelige artikler i genomikk og bioinformatikk Har kompetanse til å delta på forskningsprosjekter innen i bioinformatikk og genomikk Side 22 av 40

23 FORKUNNSKAPSKRAV Studenten må være kvalifisert for Master i Marin økologi eller Master i havbruk. UNDERVISNINGSFORM Samlingsbasert undervisning. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger, veiledning og datalab. PENSUM Campbell AM and Heyer LJ (2006). Discovering Genomics, Proteomics and Bioinformatics. Benjamin Cummings (2nd ed.). ISBN Hunt S and Livesey R (2000). Functional Genomics: A Practical Approach. Oxford University Press, USA (1st ed.). ISBN X. Xiong J (2006). Essential Bioinformatics. Cambridge University Press. ISBN Brown T (2006). Genomes 3. Garland Publishing Inc,US. ISBN Forelesningsnotatene utgjør pensum. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Evne til å gjøre utregninger, samt kunnskap om moldkylær biologi, biokjemi er en fordel. VURDERINGSORDNING Sammensatt vurdering (første gang 2011 vår). Laboratoriearbeid, teller 30/100 av karakteren (første gang 2011 vår). Presentasjon, teller 20/100 av karakteren (første gang 2011 vår). Skriftlig skoleeksamen, 3 Timer. Teller 50/100 av karakteren (første gang 2011 vår). OVERLAPPENDE EMNER BI311F-001 Akvagenomikk og bioinformatikk - skoleeksamen - 5 studiepoeng. BI311F-002 Akvagenomikk og bioinformatikk - laboratoriearbeid - 3 studiepoeng. BI311F-003 Akvagenomikk og bioinformatikk - muntlig presentasjon - 2 studiepoeng. BI311F-001, BI311F-002, BI311F-003 Akvagenomikk og bioinformatikk - skoleeksamen - 10 studiepoeng. Side 23 av 40

24 Molekylær økologi BI214F Emnet tar for seg: 1) grunnleggende om organiseringen av genomet hos dyr 2) metoder for å undersøke genetisk variasjon i proteiner og DNA 3) molekylære markører: nedarvingsmønster, ulike markørers egenskaper og riktig valg av molekylære markører for å undersøke en gitt problemstilling 4) populasjonsgenetikk: en enkelt populasjon. Genetisk diversitet, demografi, flaskehalser, innavl og naturlig seleksjon 5) populasjonsgenetikk: flere populasjoner. Populasjonsstruktur, genflyt, hybridisering og lokale tilpasninger 6) økologisk viktige karaktertrekk, fenotype og genotype, adaptive variasjon 7) anvendelse av ny sekvenseringsteknologi (dybdesekvensering) i molekylær økologi 8) fylogeografi, hvordan historiske prosesser kan forklare det vi ser i dag 9) atferdsøkologi, paringssystemer, kjønnsfordelinger, predator og byttedyr 10) bevaringsbiologi, hvordan vi tar vare på det genetiske mangfoldet Laboratoriekurset gir en innføring i ekstraksjon av DNA, PCR, DNA-sekvensering og bioinformatikk. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. MOLEKYLÆR ØKOLOGI BI214F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Valgemne: Bachelor i biologi, Master i havbruk, Master i marin økologi. Vår 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk TRULS BORG MOUM Emneansvarlig Professor Tlf: E-post: truls.b.moum@nord.no EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. Side 24 av 40

25 LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Kandidaten skal: ha grunnleggende kunnskap om den nyere utviklingen innenfor biologiske fag som danner grunnlaget for fagfeltet molekylær økologi ha grunnleggende kunnskap om den teoretiske og praktiske utviklingen av faget molekylær økologi, som er basert på en stadig økende tilgjengelighet av anvendelige genetiske markører ha kunnskap om molekylære markører og teknikker som anvendes innenfor molekylær økologi og kjenne til disse markørenes grunnleggende egenskaper Ferdigheter Kandidaten skal: være i stand til å anvende grunnleggende analytiske og praktiske metoder, innbefattet laboratorieteknikker og bioinformatiske verktøy, på gitte problemstillinger innenfor fagfeltet molekylær økologi kjenne til de viktigste informasjonskildene og være i stand til å tilegne seg oppdatert kunnskap innenfor fagfeltet være i stand til å analysere og diskutere relevante vitenskapelige artikler innenfor fagfeltet molekylær økologi Generell kompetanse Studenten/kandidaten skal: være i stand til å identifisere problemstillinger der en molekylærøkologisk tilnærming vil være fruktbar og de etiske vurderingene knyttet til dette være i stand til å velge ut de mest hensiktsmessige molekylære markørene og teknikkene for å kunne studere ulike grupper organismer og økologiske problemstillinger være i stand til å formidle sentralt fagstoff, utveksle erfaringer med fagfeller og holde seg oppdatert innenfor fagfeltet molekylær økologi FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. UNDERVISNINGSFORM Ansikt-til-ansikt-undervisning. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Emnet vil bestå av forelesninger, seminarer og laboratorieøvelser. Sammendrag av forelesninger og annen informasjon legges ut på Fronter. Det gjøres oppmerksom på at deltakelse på seminarene er svært viktig for forståelsen av faget. PENSUM Molecular Ecology (Second Edition, 2011). Joanna R. Freeland, Heather Kirk, and Stephen D. Petersen. Wiley-Blackwell. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Kunnskaper tilsvarende BI122F Genetikk og evolusjon og BI210F Molekylær cellebiologi OVERLAPPENDE EMNER BI214F-001 Molekylær økologi labøvelser - 2 studiepoeng. BI214F-002 Molekylær økologi -skoleeksamen - 8 studiepoeng. BI214F-001, BI214F-002 Molekylær økologi labøvelser - 10 studiepoeng. Side 25 av 40

26 Side 26 av 40

27 Evolusjonær atferdsøkologi BI216F Emnet dekker temaer som atferden sin historie, genetikk og evolusjon, beite og antipredator atferd, sosial atferd og organisasjon, seksuell atferd og seksuell seleksjon, kommunikasjon, parbindingssystem og foreldreomsorg, samarbeid mellom individ og individuelle forskjeller, valg av levested og vitenskapsteori. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. EVOLUSJONÆR ATFERDSØKOLOGI BI216F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Spesialisering: Bachelor i biologi. Valgemne: Master i havbruk og Master i marin økologi. Vår 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk Søknadsfrist :00:00 JARLE TRYTI NORDEIDE Emneansvarlig Professor Tlf: E-post: jarle.t.nordeide@nord.no EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper og forståelse Ha en oversikt over temaer og problemstillinger i faget evolusjonær atferdsøkologi på et vidaregåande nivå Ha kjennskap til hovedtrekka i historien til evolusjonær atferdsøkologi og dei viktigast teoretiske retningane innan faget. Ferdigheiter Studenen skal: Kunne gjera greie for dei viktigaste teoretiske retningane som har gjort seg gjeldane i løpet av historia til evolusjonær atferdsøkologi Kunne gje en evolusjonær forklaring til atferd til dyr. Kompetanse Kunne kommunisere med andre om faglige tema med biologer Utvikle forståelse for omfanget av moderne vitenskapelige undersøkelser innenfor atferdsøkologi. FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Side 27 av 40

28 UNDERVISNINGSFORM Ansikt-til-ansikt-undervisning. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesingar og gruppeøvingar. PENSUM Davies, N.B., Krebs, J.R. & West, S.A An Introduction to Behavioural Ecology (4th ed). Wiley-Blackwell, Sussex, U.K. ISBN (Entire book is syllabus). Alcock, J Animal Behavior 10 th. edition. Sinauer Ass. Inc., Sunderland, Massachusetts. ISBN Chap.14 "The Evolution of Human Behavior". Dawkins, R The Selfish Gene. Oxford University Press, Oxford ANBEFALTE FORKUNNSKAPER BI122F Genetikk og evolusjon, BI123F Økologi, BI124F Cellebiologi og biokjemi, BI125F Biodiversitet. VURDERINGSORDNING Sammensatt vurdering (første gang 2011 vår). Muntlig eksamen, 25 Minutter. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2011 vår). Presentasjon, teller 0/100 av karakteren (første gang 2011 vår). OVERLAPPENDE EMNER BI216F-001 Evolusjonær atferdsøkologi - muntlig eksamen - 7 studiepoeng. BI216F-002 Evolusjonær atferdsøkologi - presentasjon - 3 studiepoeng. BI216F-001, BI216F-002 Evolusjonær atferdsøkologi - muntlig eksamen - 10 studiepoeng. BI143F Etologi, adferd og kommunikasjon - 6 studiepoeng. Side 28 av 40

29 Internasjonal akvakulturøkologi AK211F Emnet gir en oversikt over globale produksjonstrender, og inkluderer en innføring i biologiske prinsipper og akvakulturens naturgrunnlag. Oppdrett av utvalgte marine makroalger, evertebrater og fisk blir gjennomgått, og sammenlignet med tilsvarende arter i fiskeri og landbruksproduksjon. Tema som blir gjennogått inkluderer: oppdrettsmetoder for yngelproduksjon inkludert gyting, klekking, startfõring og metamorfose, samt tilvekst og produkssjonssystemer; sykdom og andre begrensninger; produksjonspotensial og utviklingstrender. Økologiske utfordringer, produksjonsprofil og miljøpåvirkning til ulike typer akvakultur produksjon blir sammenlignet, inkludert intensiv monokultur, integrert multi-trofisk akvakultur og tradisjonell polykultur. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. INTERNASJONAL AKVAKULTURØKOLOGI AK211F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Spesialisering i bioteknologi for Bachelor i biologi Valgemne for Master i marin økologi. Vår 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk NILS THORSTEIN HAGEN Emneansvarlig Professor Tlf: E-post: nils.t.hagen@nord.no EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. Side 29 av 40

30 LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap ha bred kunnskap om globale trender, biologiske prinsipper og økologiske begrensninger for bærekraftig akvakulturproduksjon kjenne til sammenlignbare produksjonssystemer i landbruk og fiskeri ha kunnskap om den globale akvakulturens historie, tradisjoner, egenart og betydning i dagens samfunn Ferdigheter kunne vurdere relevante forskningsresultater fra oppdrett av utvalgte makroalger, evertebrater og fisk kunne ta hensyn til etiske utfordringer i akvakulturproduksjon, og vise evne til å treffe velbegrunnede valg mellom ulike akvakulturproduksjonssystemer basert på intensiv monokultur, integrert multitrofisk akvakultur, og tradisjonell polykultur evne å tilegne seg oppdatert kunnskap fra FAO og den vitenskapelige faglitteraturen, og kunne foreta kvantitative vurderinger av global status og utviklingstrender i akvakulturproduksjon Generell kompetanse ha innsikt i relevante fagetiske, økologiske, og tekniske problemstillinger innen forskning og internasjonal videreutvikling av bærekraftig akvakulturproduksjon kunne formidle kunnskap om sentrale problemstillinger, utfordringer, begrensninger og muligheter innen global akvakulturproduksjon FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. UNDERVISNINGSFORM Ansikt-til-ansiktundervisning. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger, gruppearbeid, selvstendige innleveringsoppgaver, og veiledning. Tilgang på internet er påkrevet. PENSUM Nyeste utgave av SOFIA rapporten fra FAO. FAO faktaark og statistikk. Referanselitteratur fra de ukentlige innleveringsoppgavene. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Studenten bør ha fullført ett år bachelorstudier i akvakultur, biologi eller tilsvarende. Side 30 av 40

31 Marine pattedyr BI227F Sjøpattedyrøkologi, atferd og populasjonsgenetikk for dei viktigaste artane av marine pattedyr i den nordaustlige del av Atlanterhavet, og Barentshavet. Fødevalg, vandring, beitemønster, sosial organisering, atferd, fysiologi ved dykking, kommunikasjon, tilpassing av sanseorgan, metoder for individidentifisering, undervannsakustikk, feltmetoder, enkle analyser av lyd, fotoidentifisering av individer og grupper. Biologen Heike Wester er foreleser. Hun forsker på hval i Lofoten, Patagonia og West Papua. Eigenandel feltkurs NOK I tillegg; semesteravgift og pensumlitteratur. Må være betalt innen første vurdering. MARINE PATTEDYR BI227F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Lavere grad Valgemne: Bachelor i biologi, master i marin økologi, semesterpakken Ecology and Northern Wildlife, semesterpakken Acuaculture and Ecology Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk JARLE TRYTI NORDEIDE Emneansvarlig Professor Tlf: E-post: jarle.t.nordeide@nord.no Undervisningsseme ster Vår 2016 EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. Side 31 av 40

32 LÆRINGSUTBYTTE Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat: Kunnskaper og forståelse Ha oversikt over biologi til marine pattedyr in Nordaust-Atlanteren. Ha kjennskap til ulike verktøy og metodar brukt under forsking på marine pattedyr. Ferdigheiter Kunne gjera greie for biologien til marine pattedyr i våre farvatn. Kunne gjera greie for dei viktigaste metodane for å studere marine pattedyr. Kompetanse Kunne kommunisere med andre om faglige tema med bakgrunn innanfor fagområdet. FORKUNNSKAPSKRAV Studentar på Master i marin økologi, semesterpakken Ecology and Northern Wildlife, semesterpakken akvakultur og økologi, samt 3. år-studentar på Bachelor i biologi. Andre studenter får delta i den grad det er ledig kapasitet og kan dokumentere biologistudier tilsvarende minst 1,5 år, anbefalt to år. Maksimum 24 studentar. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesingar 2-3 bolkar (à 4-5 dagar, totalt ca 24 timar ved UiN-campus i Bodø, og i Henningsvær). Obligatorisk feltkurs i Henningsvær i mai eller juni (10 t per dag x 5 dagar). Skriftlig rapport (gruppearbeid) og presentasjon PENSUM Marine Mammals Biology an evolutionary approach, ed. Rus Hoelzel, second edition Blackwell science Ltd. (all chapters except 9 and 14) S Mann, J. & al Cetacean Societies. The University of Chicago Press, Chicago. Vester, H. & K. Hammerschmidt, First record of salmon feeding killer whales in Norway indication of a multi prey feeding type. Marine Biodiversity records in press. Foote, A.D. & al Dietary variation within and between populations of northeast Atlantic killer whales, Orcinus orca, inferred from 13C and 15N analyses. Marine Mammals Science. Foote, A.D. & al Genetic differentiation among North Atlantic killer whale populations. Molecular Ecolology 20: Foote, A.D. & al Ecological, morphological and genetic divergence of sympatric North Atlantic killer whale populations. Mol. Ecol. 18: Similä, T. & al Occurrence and diet of killer whales in northern Norway: seasonal patterns relative to the distribution and abundance of Norwegian spring-spawning herring. Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences 53: ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Biologistudier tilsvarande minimum eitt år, anbefalt to år. Studenter må delta i BI125 Ecology, BI216F Evolutionary Behavioural Ecology, BI206F Marine Biology eller lignende kurs enten før eller i samme semester som BI227F tas. Side 32 av 40

33 Utvalgte vitenskapelige metoder BI319F Emnet organiseres som seminarundervisning, med praktiske øvelser i fortrinnsvis kjemisk/biologisk analysearbeid eller dataanalysearbeid. Skriftlige innleveringer må påregnes. Pensum og opplegg bestemmes av ansvarlig fagperson, og det forutsettes mye egen jobbing med pensum. En eller flere studenter kan delta, og emnet bør fortrinnsvis være tilknyttet studentenes masteroppgaver. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. UTVALGTE VITENSKAPELIGE METODER BI319F Studiepoeng 5,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Mastergrad Valgemne: Master i havbruk. Master i marin økologi. Vår 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk MARIT BJØRNEVIK Emneansvarlig Visedekan Tlf: E-post: marit.bjornevik@nord.no EMNEEVALUERING Emneevaluering Hvert semester foretas minst én muntlig midtevaluering (dialogmøte med referat) og en elektronisk sluttevaluering. I tillegg gjennomføres det en skriftlig startevaluering hvert høstsemester. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper og forståelse Kandidaten skal: kjenne til teori og problemstillinger innen et område på masternivå. Området kan være relevante tema innen akvakultur, biologi, kjemi eller statistikk. Evne å sette seg inn i ny kunnskap innen dette feltet Ferdigheter Kunne demonstrere oversikt over problemstillinger innen dette område på master nivå. Ha praktisk kunnskap om relevante metoder for dataanalyse eller kjemiske/biologiske- analyse metoder innen det oppgitte tema. Generell kompetanse Ha innsikt i et spesielt fagområde og kunne formidle sentralt fagstoff både skriftlig og muntlig innen dette feltet Kunne kommunisere på masternivå med andre biologer om dette tema. FORKUNNSKAPSKRAV Alle studenter tatt opp på Master i havbruk eller Master i marin økologi ved FBA eller lignende studier ved andre institusjoner er kvalifisert. Side 33 av 40

34 LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Emnet er en blanding av selvstudium, seminarer og praktiske øvelser. PENSUM Individuelt pensum defines av faglærer. Side 34 av 40

35 Statistisk analyse ved bruk av R BI318F Kurset består av en seminarserie hvor studentene går igjennom grunnleggende statistisk analyse ved hjelp av analyseprogrammet R. Det oppfordres til at studentene arbeider med egne data. I tillegg til å betale semesteravgift og pensumlitteratur, kreves det at studentene har egen bærbar PC/mac. STATISTISK ANALYSE VED BRUK AV R BI318F Studiepoeng 5,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Mastergrad Valgemne: Master i marin økologi Høst 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 2. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk Søknadsfrist :00:00 KETIL EIANE Emneansvarlig Dekan Tlf: E-post: ketil.eiane@nord.no EMNEEVALUERING Emneevaluering Midtsemesterevaluering og standard elektronisk evaluering ved semesteravslutning. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Kandidaten skal: ha bred kunnskap om sentral teori og metoder innenfor dataanalyse i biologifaget kunne oppdatere sin fagkunnskap forstå fagets etiske standarder Ferdigheter Kandidaten skal: kunne anvende R i analyser og presentasjon av biologiske data kunne reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning Generell kompetanse Kandidaten skal: kunne formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og forskningsresultater både skriftlig og muntlig Kunne utveksle faglige kunnskaper og synspunkter med andre biologer og gjennom dette bidra til faglig utvikling UNDERVISNINGSFORM Ansikt-til-ansikt. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Ca 10 seminar à to timer. Side 35 av 40