Offentlig og privat tjenestetilbud til eldre

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Offentlig og privat tjenestetilbud til eldre"

Transkript

1

2

3 Marit Egge Gjør meg en tjeneste... Offentlig og privat tjenestetilbud til eldre Fafo-rapport 224

4 @ Forskningsstiftelsen Fafo 1997 ISBN Omslagsfoto: AIiOver/NPS Jorg Lantelme Omslagsdesign: Premraj Sivasamy/Agneta Kolstad Trykk: Falch Hurtigtrykk

5 Innhold Forord "' "... 5 Innledning Kapittel 1 Fra legd til omsorgsbolig Vi vil leve lenge vi, men gammel vil vi ikke bli Kapittel 2 Si meg hvor du bor, og jeg skal si deg hvilken hjelp du får Tjenesteytingen i kommunene Mye er forskjellig, men alder gjør oss like Dekningsgrad av omsorgstjenester. Et oversi ktska rt Kommunene Kommunestørrelse og region Kapittel 3 Organisering av omsorg Privat hjelp. Familie, frivillige og egenfinansiert Privatisering og konkurranseutsetting - en begrepsavklaring Så mye hadde jeg, så mye gav jeg bort og så mye hadde jeg igjen Kapittel 4 Eldreomsorg - pragmatikk ener ideologi? Eldrepolitiske målsettinger Ansvarsprivatisering Kostnadsprivatisering Konkurranseutsetting Jeg skulle ønske vi kunne fuske Kapittel 5 Soria Moria Litteraturliste Vedlegg: Spørreguide til kommunene Tabeller

6 4

7 Forord Prosjektet Offentlig og privat tjenestetilbud til eldre er initiert og finansiert av Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S). Fra kontakten mellom N.K.S. og Fafo ble opprettet høsten 1996 til i dag, har eldreomsorgen vært et engasjerende politisk tema, med en tilsvarende intens mediedekning. Privatisering av pleie- og omsorgstjenester har vært i fokus, og det har både vært inspirerende og frustrerende å behandle et så brennbart tema hvor den offentlige debatten kunne fortjent en egen gjennomgang og rapport. Dataene som er benyttet i rapporten, er hentet fra Statistisk Sentralbyrås (SSBs) helsestatistikk, Norsk samfunnsvitenskapelig datatjenestes (NS Ds) Kommunedatabase og Ressurssenter for omsorgstjenesters database «Kommunens pleie- og omsorgstilbud i 1996». Analysen av dataene samt de tolkninger som er gjort, er vårt ansvar. Ved Fafo vil jeg rette en kollegial takk til Ove Bjørnson for tilrettelegging av data, og til Hanne Bogen, Torkel Bjørnskau, Tone Fløtten og Heidi Gautun for gode råd underveis samt gjennomlesing og kommentarer til manus. Samarbeidet med N.K.S. har vært inspirerende, og en spesiell takk går til spesialrådgiver Sissel Mantor for forståelse og tålmodighet når vanskeligheter har oppstått. Rapporten inkluderer en intervjuundersøkelse blant nøkkelpersoner innenfor pleie- og omsorgssektoren i åtte kommuner. I tillegg har vi innhentet informasjon fra to private firmaer innenfor sektoren. Alle har velvillig ryddet plass til intervjuene, og positivt bidratt med kunnskap og synspunkter. Oslo, juni 1997 Marit Egge 5

8 6

9 Innledning Som i andre industriland, vokser antallet svært gamle også her til lands. Dette medfører et økt behov for hjelpe-, pleie- og omsorgstjenester. Kommunene er ansvarlige for eldreomsorgen og har tradisjonelt produsert og levert alle typer tjenester til eldre. I de senere årene har det vært et stadig tilbakevendende tema i hvilken grad private firmaer bør overta deler av tjenesteytingen. Ut fra oppslag i aviser og andre massemedia, kan det til tider oppleves som om eldreomsorgen i Norge er gjennomprivatisert, eller i det minste at de fleste kommuner står på spranget til store og dyptgripende endringer. Innledningsvis i denne rapporten ser vi på hvor omfattende tjenestetilbudet til eldre er. Et hovedpoeng er å kartlegge om man kan forvente tilnærmet samme tilbud fra det offentlige uavhengig av hvor i landet man bor. Vi vet at det finnes privat tjenesteyting innenfor sektoren, men kunnskapen er mangelfull når det gjelder hvilke typer tjenester som i særlig grad har blitt privatisert, og omfanget av privat kommersiell tjenesteyting. Rapportens andre siktemål er å fli et innblikk i hvilke typer tjenester som er privatisert, og hvilket omfang de har. Et tredje aspekt er å beskrive hvilke vurderinger og prioriteringer som gjøres i kommunene, og hvilke holdninger til privatisering vi finner innenfor sektoren. Rapporten s oppby gging og dat agrunnlag Rapportens kapittel l, Fra legd til omsorgsbolit> risser opp noen hovedlinjer i utviklingen av eldreomsorgen fra det offentliges ansvar første gang ble beskrevet i loven og fram til dagens velferdssamfunn. Befolkningsgrunnlaget og -utviklingen blant eldre er også tatt med i dette kapittelet. For å dokumentere tjenesteyting for eldre i kommunene har vi i kapittel 2, Si meg hvor du bor, ogjeg skal si deg hvilken hjelp du flr, sett på dekningsgraden av ulike omsorgs- og hjelpetjenester. Som grunnlag for analysen, brukes helsedata fra Statistisk Sentralbyrå og demografiske data fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. Tilbudet til de som er 80 år og eldre, kartlegges innenfor tre omsorgsnivåer: åpen omsorg (hjemmehjelp og hjemmesykepleie), tilrettelagte omsorgsboliger og 7

10 institusjonsomsorg. Det gis også en oversikt over i hvilken grad tilbudet varierer med kommunestørrelse og region. Om det er lang tradisjon for at samfunnet har et felles ansvar for de uforsørgede, har hovedregelen vært at slekten ivaretok sine. Kirken, klostrene og etter hvert ulike ideelle og humanitære organisasjoner har i tillegg vært vesentlige bidragsytere når det gjelder pleie og hjelp. Privat, som motsats til offentlig, er blitt brukt som betegnelse både på familieomsorg, frivillig innsats og betalt hjelp. Privatisering har en noe annen betydning, og dekker først og fremst endring av tjenesteyter. Tjenester som tradisjonelt er blitt utført av kommunene, overtas av kommersielle firmaer, samtidig som det offentlige beholder ansvaret og finansieringen. Kapittel 3, Organisering av omsorg, viser noen hovedlinjer i organiseringen av omsorg og drøfter ulike forståelser av begrepene privat og privatisering. I hvilken grad kommunen benytter kommersielle tjenester, blir dokumentert i en spørreundersøkelse i kommunene som Ressurssenter for omsorgstjenester gjennomførte i For å ra en bedre forståelse av hvilke vurderinger og prioriteringer som gjøres i kommunene, har nøkkelpersoner i åtte utvalgte kommuner blitt intervjuet. I kapittel 4, Eldreomsorg -pragmatikk eller ideologi?, gjengis resultatene fra intervjuundersøkelsen. For flertallet av kommunene i vårt utvalg gjelder det at de har vært trukket fram som privatiseringskommuner i den pågående offentlige debatt. Vi har spurt hvilke modeller for privatisering som er diskutert/valgt, og eventuelt hvilke erfaringer som er gjort. Kommunenes eldrepolitiske målsettinger og prioriteringer er også et tema. Intervjuene er forsøkt relatert til definisjonen av privatisering og konkurranseutsetting i kapittelet foran. For å komplettere bildet rundt privat tjenesteyting ytterligere, er det i tillegg innhentet informasjon fra to private bedrifter som tilbyr hjelpe- og omsorgstjenester til eldre. Avslutningsvis i kapittel 5, Soria Moria, oppsummeres de viktigste funnene og det blir pekt på noen utviklingstrekk fremover. 8

11 Kapittel 1 Fra legd til omsorgsbolig Så langt tilbake som i Magnus Lagabøters landslov av 1264, har et visst omsorgsansvar fra det offentlige vært lovpålagt (Seip 1984). Hovedregelen var at slekten tok ansvaret for sine, men loven av 1264 stadfestet legdsordningen som innebar hjelp til eldre, syke og fattige uten slekt som kunne ta vare på dem. Kirken og klostrene gjorde også en stor innsats i forhold til disse gruppene. Statens ansvar ble gradvis utvidet på og 1800-tallet, og det ble opprettet fattiggårder eller fa ttighus. De gav tilbud om kost og losji til alle aldersgrupper, og et stort antall var «gamle og syke som intet kunne erverve)) (NOU1992:1). Fattighusene betraktes av mange som forløpere til våre dagers aldersinstitusjoner. I midten av forrige århundre ble «myndigheten for bevilgninger til fattige» overført til kommunestyrene, og ved århundreskiftet var religiøse og humanitære organisasjoner aktive når det gjaldt å anlegge gamle- og pleiehjem. Denne strukturen, der kommuner og private organisasjoner var sammen om institusjonsutbygging og -drift, holdt seg helt fram til årene. Mange av gamle- og pleiehjemmene hadde da endret karakter fra gamlehjem til sykehjem. Ved innføring av lov om sykehus i 1970 ble sykehjemmene et fylkeskommunalt ansvar. Sykehjemmene ble imidlertid tilbakeført til kommunene i 1988, slik at organiseringen og finansieringen av alle typer tjenester til eldre i dag er kommunenes ansvar. Institusjonsomsorg er den ene hovedpilaren i omsorgen for eldre, åpen omsorg eller hjemmebaserte tjenester den andre. Hjelp i hjemmet startet med diakonalt arbeid i siste halvdel av forrige århundre. Diakonissesentralen i Christiania startet i 1870 opp et tilbud om pleie av syke i deres egne hjem. Hjemmehjelpsordningen er fra etter andre verdenskrig, og hadde sitt utspring i kvinneorganisasjonenes krav om avlastning i hjemmet. Ideelle og humanitære organisasjoner spilte også her en avgjørende rolle i det som ble forløperen til hjemmehjelpen: husmorvikarordningen. På slutten av 50-tallet ble hjemmesykepleien og husmorvikarordningen koordinert under samme ledelse i kommunene, og tjenesten ble delvis statlig finansiert. Utviklingen av omsorgsyrkene kan sees på som en naturlig konsekvens av en mer generell samfunnsutvikling. Endringen fra husholdningsøkonomi til markedsøkonomi medførte at deler av pleie- og omsorgsarbeidet ble flyttet ut av husholdet til lønnet arbeid utenfor hjemmet. De siste årene har det blitt utviklet en lang rekke andre tjenester for hjemmeboende eldre. Matlevering, ulike former for vaktmestertjeneste, alarmsentraler og 9

12 avlastningtilbud er innført i mange kommuner. Eldresentrene er også av nyere dato, og organiserer en rekke tilbud som fyller både sosiale, pleiemessige og praktiske behov. Den mest markante utviklingen ser vi imidlertid når det gjelder boliger. Gjærevollutvalget (NOU 1992: 1) anbefalte en dreining bort fra tradisjonelle institusjonsplasser til tilrettelagte boliger for eldre. Og kjært barn har mange navn: serviceboliger er en betegnelse, trygde-, alders- og omsorgsboliger er andre. Det er ikke mulig å lese direkte ut av betegnelsen hvilken type tilrettelegging de ulike boligene har, men tradisjonelt har trygde- og aldersboliger hatt lav tilretteleggingsgrad, mens service- og omsorgsboliger kan ha døgnkontinuerlig tilsyn og ha tilsvarende omsorgsnivå som institusjoner. 1.1 Vi vil leve lenge vi, men gammel vil vi ikke bli Sitatet over er hentet fra en av Halfdan Sivertsens tekster. Han mer enn antyder at dagens 40- og 50-åringer tenker seg et langt liv, men ser for seg en noe annerledes tilværelse enn dagens eldreomsorg bærer bud om. Det er sant at vi lever stadig lenger i den forstand at gjennomsnittlig levealder er stigende. Endring i forventet levealder ved fylte 50 og 70 år har vært mer beskjeden i perioden. I tabell 1.1 ser vi på utviklingen i dette århundret i forventet levealder ved fødsel, ved fylte 50 og fylte 70 år. Tabell 1.1 Gjennomsnittlig levealder ved fødsel, og forventet levealder ved fylte 50 år og 70 år Ved fødsel Ved 50 år Ved 70 år Ar Mann Kvinner Mann Kvinner Mann Kvinner ,0 56,9 24,0 25,2 10,6 11, ,9 80,6 27,5 32,3 12,0 15,3 Økt gj.snitt levealder 20,9 23,7 3,5 7,1 1,4 4,0 (NOS befolkningsstatistikk) Tabellen viser at gjennomsnittlig levealder har økt med nesten 21 år for menn og nesten 24 år for kvinner fra 1900 til Menn som fylte 50 år mellom , og menn som fylte 50 år i 1994, hadde imidlertid ikke så ulik forventet levealder, mellom tre og fire år. For kvinner er forskjellen noe større, drøyt sju år. For menn som ble 70 år i 1900, og dagens 70-åringer,skiller det bare litt over ett år. Igjen kommer kvinner noe bedre ut. De kan i dag forvente å bli fire år eldre enn medsøstre som ved århundreskiftet rundet 70. Økningen i forventet levealder i dette århundre skyldes ikke først og fremst at de gamle er blitt eldre. Befolkningen over 10

13 50 og 70 år har hatt en forholdsvis moderat økning i forventet levealder. Endringen har sin forklaring i nedgang i spedbarnsdødligheten og barne- og ungdomsdødligheten. Det vi kaller eldrebølgen er først og fremst en endring i alderssammensetningen. Barn i de store kullene fra begynnelsen av århundret er blitt gamle, og blir etterfulgt av mindre barnekull - det demografene kaller fall i fruktbarheten. Andelen av befolkningen over 67 år var 14,4 prosent i 1990, mens den ved århundreskiftet bare var 6,6 prosent. Fra 1950 til 1990 har befolkningen over 67 år økt med 128 prosent, mens økningen for hele befolkningen har vært 30 prosent. Antallet personer over 67 år er mer enn firedoblet i dette århundre, fra i 1900 til ved utgangen av 1990 (NOU 1992:1). Som de fleste vestlige industrialiserte land, er Norge nå inne i en demografisk utvikling med økr levealder samtidig som fruktbarheten er i ferd med å stabilisere seg nær eller under reproduksjonsnivået. Dette gir som resultat at andelen eldre i befolkningen ventes å stige ytterligere En framskriving1 av befolkningsutviklingen frem mot år 2050 vises i tabell Tabell 1.2 Befolkningens relative fordeling i ulike aldersgrupper Absolutte tall (i 1000) iparantes Aldersgruppe ,6 (899) 21,3 (950) 20,2 (944) 18,8 (930) 18,1 (935) ,0 (2830) 64,9 (2904) 66,6 (3112) 63,9 (3171) 61,6 (3180) ,3 (623) 13,9 (620) 13,2 (616) 17,3 (859) 20,2 (1044) (NOS befolkningsstatistikk) Selv om det vil være betydelig usikkerhet knyttet til tallene i tabell 1.2, er det stor enighet om at andelen eldre vil øke. I denne beregningen er økningen seks prosentpoeng for befolkningen over 67 år fra 1995 til 2050, mens barne- og ungdomskullene i samme periode reduseres med drøye to prosentpoeng. På grunn av mindre barnekull før og under 2. verdenskrig vil andelen eldre synke frem til år 2010, for så å stige igjen fram mot midten av neste århundre. Konsentrerer vi oss om utviklingen for befolkningen over 67 år, filr vi fordelingen slik den fremkommer i tabell 1.3. Det er imidlertid svært usikkert hvor gamle de gamle vil bli i fremtiden. Både sykdomsmønsteret og utviklingen innen medisin vil være med å bestemme dette. 1 Det er forutsatt en fruktbarhet som svarer til 1,88 barn pr. kvinne, og en nettoinnflytting på 8000 pr. år fra og med

14 Tabell 1.3 Eldrebefolkningens relative fordeling i ulike aldersgrupper Aldersgrupper ,8 68,8 65,5 74,6 70,4 69,2 65, ,6 26,9 29,0 20,8 26,0 25,9 29, ,5 4,3 5,5 4,5 3,7 4,9 5,4 (Bearbeidet tab NOU 1992:1) Tabell 1.3 viser at andelen over 80 år (80-89 og 90+) øker frem til år Dernest synker andelen, slik at den i 2020 faktisk vil være lavere enn i Andelen gamle over 90 år har den største relative økningen fram mot 2050, mens vi ser en nedgang blant de unge eldre (67-79 år). Det er i variasjonene i barnekullene på 60, 70, 80 og 90 tallet vi finner forklaringen på disse forskjellene. Det er knyttet mange usikkerhetsmomenter til hvilke følger endringen i alderssammensetningen vil ra for pleie- og omsorgsbehovet. Anslag som er gjort i bl.a. Velferdsmeldingen, stipulerer en forventet økning fra dagens nivå på til nærmere eldre over 80 år som har behov for hjelp og omsorg i år Da legges dagens dekningsgrad til grunn, og det forutsettes at morgendagens gamle vil motta samme type hjelp som den som tilbys i dag. Gjærevollutvalget (NOU 1992:1) har anslått at nettotilveksten i befolkningen over 80 år særlig vil skje blant enslige eldre. Det er denne gruppen som har størst behov for hjelp og omsorg fra det offentlige. Eldre som bor sammen med en eller flere, får langt mer privat pleie og omsorg Sykdomsutviklingen vil også være avgjørende for fremtidens pleiebehov. Som en følge av at folk blir eldre er det for eksempel forventet en økning i antall eldre med aldersdemens. Beregninger som tar utgangspunkt i at 20 prosent av 80-åringene vil ha diagnosen aldersdemens, konkluderer med at mennesker vil være rammet i år Den medisinske utviklingen vil kunne endre dette bildet dramatisk.. Hvis sykdommen i fremtiden lar seg behandle eller forebygge, vil omsorgsbehovet reduseres betraktelig. Selv om det hefter usikkerhet både til antall eldre og hvilket hjelpe- og omsorgsbehov de vil ha i fremtiden, er det ingen uenighet om at denne delen av pleieog omsorgssektoren vil ekspandere. Dette betyr en utfordring for kommunene, et marked for kommersielle aktører og en mulighet for ideelle organisasjoner (3. sektor). 12

15 Kapittel 2 Si meg hvor du bor, og jeg skal si deg hvilken hjelp du får Det kommunale selvstyret har økt de siste tiårene, og kommunen har i dag ansvar for vesentlige områder som skole, primærhelsetjeneste og omsorg. Stadige midler til kommunene gis stort sett som rammetilskudd, og er ikke øremerket til bestemte formål. I dette ligger muligheten for valg. Men valgfriheten innebærer nødvendigvis både å løfte noe fram og å la noe få mindre oppmerksomhet og ressurser. Kommunene er blitt pålagt mange omfattende oppgaver de siste årene, bl.a. HVPUreformen, Reform for psykisk helsevern, Utviklingsprogram for barnevernet og Reform 97 (skolestart for 6-åringene). Selv om det er gitt til dels store stadige tilskudd til disse reformene, melder mange kommuner at tilskuddene ikke har dekket de reelle kostnadene, og at de har måttet bruke av rammetilskuddet for å fl gjennomført reformene. Det voksende antallet svært gamle er en utfordring for pleie- og omsorgssektoren i kommunene, men har ikke i samme grad som områdene over vært synliggjort. 2.1 Tjene steytinge n i kommunene Eldreomsorgen hjemles i to særlover: Lov om helsetjenester i kommunene og Lov om sosiale tjenester. Den første regulerer hjemmesykepleie og opphold i sykehjem, mens den andre dekker hjemmehjelp og opphold i aldershjem. I tillegg er det en rekke tiltak for eldre i kommunal og privat regi som ikke er lovregulerte. A finne et mål som gjør det mulig å sammenlikne kvaliteten på eldreomsorgen i kommunene, er svært vanskelig. Det vi har mulighet for, er å kartlegge volumet av omsorg og hjelp. Denne rapporten bygger på data fra kommunenes rapportering til Statistisk Sentralbyrå. Vi ser på hvilke hjelpe-, omsorgs- og pleietjenester kommunene oppgir å ha. Døgnkontinuerlig pleie og tilsyn i sykehjem eller behandlingssenter representerer den ene ytterkanten på en skala over hjelpetilbud, mens tilbud om praktisk hjelp til vask av hus eller innkjøp gjennom hjemmehjelpsordningen, representerer den andre. Tjenestene er delt inn i tre kategorier: institusjonsbeboere, omsorgsboliger med tilrettelegging og hjemmebaserte tjenester. 13

16 I vårt materiale er de tre kategoriene definert på følgende måter: Hjemmebaserte tjenester omfatter både hjemmehjelp og hjemmesykepleie. Tallene er beregnet ut fra hvor mange oppdrag hjemmehjelpen og hjemme sykepleien har. Dataene sier ikke noe om hvor mye hjelp hver enkelt får. Institusjonsbeboere innbefatter eldre som bor på alders- og sykehjem. I enkelte kommuner betegnes sykehjem som bo- og behandlingssentre. Disse kan være organisert noe annerledes enn det vi vanligvis forbinder med tradisjonelle institusjoner, men har samme omsorgsnivå. Tilrettelagte boliger er betegnelsen på omsorgsboliger med tilrettelegging ut over vanlig livsløpsstandard. Det vil være ulik grad av hjelpe- og tilsynstjenester tilknyttet boligen, dog ikke så mye at det nærmer seg institusjonsstan dard. 2.2 Mye er forskjellig, men alder gjør oss like Som små lærte vi at mye er forskjellig, men inni er vi like. Hvor like kan diskuteres, men det ser ut til at alder - i hvert fall på enkelte områder - gjør oss likere. Og jo eldre vi blir, jo likere blir vi. Vår målgruppe er på 80 år og mer. Fra denne alderen blir omsorgs behovene tydelige og mer omfattende for store deler av befolkningen. Men en persons hjelpe behov bestemmes ikke bare av alder, men også av f.eks. helse og sosialt nettverk. Dahl (I996) advarer mot å betrakte eldre som en ensartet gruppe, og minner om at gode levekår på ett område ofte opptrer sammen med gode levekår på et annet område, for eksempel henger god økonomi sammen med god helse. Det kan derfor virke snevert å bruke alder som eneste utvalgskriterium, fordi det vil være sannsynlig at hjelpe- og omsorgsbehovet varierer med sosioøkonomisk bakgrunn. Hvilken effikt bakgrunnen gir på en persons helse, varierer imidlertid med alder. Størst utslag ser vi i aldersgruppen 50 til 70 år. Det er i denne alderen livsstilsrelaterte sykdommer slår ut og dødelighetsforskjellene er tydeligst. Som følge av denne ulikheten i sykdoms- og dødelighetsmønster, vil de som blir over 80 år, være nesten like spreke - eller hjelpetrengende - uansett sosial bakgrunn. Alder visker med andre ord ut forskjeller. (Se forøvrig Djuve, Bjørnskau og Hagen, 1996.) 14

17 2.3 Dekningsgrad av om sorgstjeneter. Et oversiktskart Hjemmebaserte tjenester Hjemmebaserte tjenester hjemmesykepleie og hjemmehjelp - kan være tids begrenset, f.eks. som en del av et rehabiliteringsopplegg, eller det kan være en nød vendig forutsetning for at eldre kan bli boende hjemme eller i omsorgsboliger. Figur 2.1 viser tjenesteandelen av hjemmebaserte tjenester for alle landets kommuner. Med tjenesteandel menes hvor mange oppdrag hjemmebaserte tjenester har i forhold til kommunenes totale antall eldre på 80 år og mer. Figur 2.1 Hjemmebaserte tjenester. Tjenesteandel, 80 år og eldre. Alle landets kommuner. Prosent Hjemmetjenester O Figuren er konstruert slik at kommunene med lavest tjenesteandel er plassert lengst til venstre. Den laveste verdien på tjenesteyting er 9 prosent, mens kommunen med høyest tjenesteandel nærmer seg 100 prosent. 100 prosent tjenesteandel betyr ikke at alle eldre over 79 år i denne kommunen Sr hjemmehjelp eller hjemmesykepleie. En person kan motta begge tjenestene, og antall brukere er derfor lavere enn antall tjenester som ytes. På landsbasis er det ca fire av ti som mottar begge typene tjenester i den aktuelle aldersgruppen.2 2 Bearbeidede tall fra Helseboka 1995 (Øverås 1995) 15

18 På landsbasis er gjennomsnittlig tjenesteande139 prosent. Figuren viser også hvor mange kommuner som har en tjenesteandel på mellom 34 og 44 prosent. Denne variasjonen på 10 prosentpoeng rundt gjennomsnittet fanger opp 210 av i alt 429 kommuner. I disse 210 kommunene bor det ca eldre over 79 år. Det utgjør i underkant av 60 prosent av det totale antallet eldre i denne aldersgruppen. Institusjonsbeboere Eldre på institusjon innbefatter alle som har et tilbud som inkluderer døgnkontinuerlig omsorg, enten det er på sykehjem, aldershjem eller bo- og behandlingssentre. Et mye brukt mål på institusjonsdekning er antallet plasser målt mot eldrebefolkningen. Våre data omhandler institusjonsbeboere: hvor mange i den aktuelle aldersgruppen som faktisk er på institusjon. Dette har vi valgt å kalle beboerdekningsgrad. Beregninger som tar utgangspunkt i det samlede antallet plasser i forhold til befolkningen, vil avvike fra beregninger som tar utgangspunkt i reelle beboere. Figur 2.2 viser beboerdekningsgraden i institusjon i alle landets kommuner. Figur 2.2 Alders- og sykehjemsbeboere. Beboerdekningsgrad, 80 år og eldre. Alle landets kommuner. Prosent Institusjonsbeboere ,-----, IVI an: LV,.::IV ----,= 10 O Figur 2.2 viser andelen institusjonsbeboere i den aktuelle aldersgruppen, og er konstruert på samme måte som figur 2.1. Som i hjemmetjenesten er det variasjon. Igjen ser vi på spredningen rundt gjennomsnittet, og inkluderer tjenester som avviker med 16

19 ti prosentpoeng. Vi finner 263 kommuner med beboerdekningsgrad mellom 15 og 25 prosent. Til sammen bor i overkant av eldre i vår aldersgruppe i disse kommunene. Det utgjør i overkant av 60 prosent av alle på 80 år eller mer. Omsorgsboliger Alle kommuner har - om i varierende grad - tilbud både innenfor åpen omsorg og institusjoner. Ved årsskiftet 95/96 var nesten en av fire kommuner uten tilbud om tilrettelagte omsorgsboliger for sine eldre. Figur 2.3 viser andelen omsorgsboliger i alle landets kommuner. Figur 2. 3 Omsorgsboliger. Andel av befolkningen på 80 år og eldre. Alle landets kommuner. Prosent Tilrettelagt omsorgsbolig o J;;; -- Figuren er konstruert på samme måte som de to foregående. Den høyeste dekningsgraden av omsorgsboliger er på 29 prosent, mens 50 kommuner er uten tilbud. 291 kommuner har en dekningsgrad mellom 2 og 12 prosent, til sammen bor ca. 77 prosent av eldre på 80 år eller mer i disse kommunene. Tabell 2.1 oppsummerer figurene 2.1, 2.2 og 2,3 og viser alle tre tjenestenes landsgjennomsnitt. Antall kommuner og antall eldre på 80 år og mer som inkluderes når tjenesteytingen er på 10 prosentpoeng rundt gjennomsnittet vises i kolonne 17

20 to. Kolonne tre gir verdiene når spredningen er 20 prosentpoeng rundt gjennomsnittet. Tabell 2.1 Tjenesteyting i åpen omsorg, beboerandel i institusjon og andel tilrettelagte boliger. Gjennomsnittsverdi for alle landets kommuner. Antall kommuner og antall eldre ved en spredning på +1-5 prosentpoeng og prosentpoeng rundt gjennomsnittsytelser. 80 år og eldre Tjenestetilbud Gjennomsnitt +/- 5 +/ 10 Antall Antall Antall Antall Kommuner 80+ Kommuner 80+ Apen omsorg 38, Institusjonsbeboere 20, TIlrett. boliger 7,

21 2.4 Kommunene Vi har presentert et grovkornet bilde av tilbudet til eldre, slik det arter seg når vi ser landet under ett. I presentasjonen av kommunene har vi slått sammen de tre hjelpe- og omsorgstjenestene. Figurene viser tjenesteytingen i åpen omsorg, beboerdekningsgrad i alders- og sykehjem og andelen omsorgsboliger i kommunen.3 Oversikten er fylkesvis, og presenteres løpende, figur 2.4 til Figur 2.4 Kommuner i Østfold Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad '!!$:M,!! Hvaler Aremark Marker iæ!i;i:'!! Rømskog Trøgstad Spydeberg Askim Eidsberg Skiptvet Rakkestad Råde Rygge Våler Hobøl O Prosent Tilrettelagt bolig 80+ Institusjonsbeboere 80+ Hjemmetjenester Når enkelte kommuner mangler verdier på «hjemmetjenester»og «institusjonsbeboere» er det på grunn av missing - det vil si manglende opplysning. Uoppgitt på «tilrettelagt bolig» betyr at kommunen ikke har tilbudet. Alle opplysninger er fra registrering årsskiftet 1995/

22 Figur 2. 5 Oslo og kommuner i Akershus Vestby Ski ÅS Frogn Nesodden Oppegård Bærum Asker Aurskog-Høland Sørum Fet Rælingen Enebakk Skedsmo Lørenskog Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal Oslo fibi------i Tilrettelagt bolig 80+ Institusjonsbeboere 80+ o Prosent Hjemmetjenester

23 Figur 2.6 Kommuner i Hedmark Kongsvinger ::===::r------i Tilrettelagt bolig 80+ Hamar Institusjonsbeboere 80+ Ringsaker Hjemmetjenester 80+ Stange Løten :;;;::=:::::::- Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Asnes Våler Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal ;'l- Engerdal Rendalen TOlga Tynset Alvdal Folldal Os '''il.. '' --: c "" : -- liiææææææææ:: J O Prosent 21

24 Figur 2.7 Kommuner i Oppland Lillehammer Gjøvik Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Nord-Fron Sel Sør-Fron Ringebu øyer Gausdal østre Toten Vestre Toten Jevnaker Lunner Gran Søndre Land Nordre Land Sør-Aurdal.. EtnedaIT,, Nord-Aurdal Vestre Slidre øystre Slidre Vang I Tilrettelagt bolig 80+ l _ Institusjonsbeboere 80+ Hjemmetjenester 80+ o Prosent 22

25 Figur 2.8 Kommuner i Buskerud Drammen Kongsberg Ringerike!1 Hole ' Flå Nes Gol Hemsedal AI Hol Sigdal Krødsherad Modum Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Røyken Hurum Flesberg Rollag Nore og Uvdal O Prosent Tilrettelagt bolig 80+ Institusjonsbeboere 80+ Hjemmetjenester

26 s Figur 2.9 Kommuner i Vestfold Lardal Tjøme Nøtterøy Stokke Andebu Ramnes Våle Hof Sande Svelvik Larvik Sandefjord Tønsberg Holmestrand Borre Tilrettelagt bolig 80+ Institusjonsbeboere 80+ Hjemmetjenester 80+ o Prosent Figur 2.10 li i;:";-!li Kommuner i Telemark porsgr "iiiiiiæ nn --- Tilrettelagt bolig 80+ klen Institusjonsbeboere 80+ Notodden,." Hjemmetjenester 80+ Siljan Kragerø Drangedal Kviteseid Nissedal Fyresdal O Prosent 24

27 Figur 2.11 Kommuner i Aust-Agder By: : :: i' :;- Iveland; Åmli Birkenes Lillesand ==:::: Frolanq Tvedestrand Vegårshei Grimstad Risør === : :: ::::::I::::::: l O Prosent Tilrettelagt bolig 80+ Institusjonsbeboere 80+ Hjemmetjenester 80+ Figur 2.12 Kommuner i Vest-Agder Kristiansand Mandal Farsund Flekkefjord Vennesla Sogndalen Søgne Marnardal Audnedal Åseral Lindesnes Lyngdal Hægebostad Kvinesdal =:==.a--r--,.-..,---rj O Prosent [ill Tilrettelagt bolig 80+ Institusjonsbeboere 80+ Hjemmetjenester

28 Figur Kommuner i Rogaland Vindafjord Utsira Karmøy Tysvær Bokn Kvitsøy Finnøy Suldal Hjelmeland Forsand Sola Gjesdal Time Klepp Bjerkreim Lund Sokndal Haugesund Stavanger Sandnes Eigersund O Prosent Tilrettelagt bolig 80+ II!IIlnstitusjonsbeboere 80+ Hjemmetjenester

29 Figur 2.14 Kommuner i Hordaland Masfjorden le Fedje Austrheim Lindås Radøy Øygarden _ Meland Osterøy Modalen Vaksdal Askøy Tilrettelagt bolig 80+ Institusjonsbeboere 80+ Hjemmetjenester 80+ Fjell Sund Austevoll Os samnanger_ Fusa Voss Granvin Ulvik Eidfjord Ullensvang Odda Jondal Kvinnherad Tysnes Fitjar Stord Bømlo Ølen Etne Bergen O Prosent 27

30 Figur Stryn :::::::;;;;-----l Gloppen Kommuner i Sogn og Fjordane Tilrettelagt bolig 80+ Institusjonsbeboere 80+ Hjemmetjenester 80+ Gaular Fjaler Askvoll Luster Årdal Lærdal Leikanger Balestrand Vik Høyanger';l [ : Hyllestad Solund Gulen Flora o Prosent 28

31 Figur 2.16 Kommuner i Møre og Romsdal illiiiiiiiii Tustna Halsa Aure Rinda Surnadal Sunndal Tingvoll Gjemnes Frei Smøla!n][rn IE II II.1 Tilrettelagt bolig 80+ Averøy Eide Fræna Aukra ;Eææ:Eæææ Sandøy Midsund Nesset Vestnes Haram Giske 1==::::::r Sula Skodje Sykkylven Stordal""" Stranda Norddal Ørskog ørsta Volda Hareid : Ulstein Herøy = " Sande Vanylven Ålesund Kristiansund Molde ;===:= -,---,---r---.-j o Prosent Institusjonsbeboere 80+ Hjemmetjenester

32 Figur 2.17 Kommuner i Sør- Trøndelag Tydal Selbu Malvik Klæbu Skaun Melhus Midtre Gauldal Holtålen Røros Orkdal Meldal Rennebu Oppdal Osen Roan Åfjord Bjugn Rissa Agdenes Ørland Frøya Hitra Snillfjord Hemne Trondheim I I t I I I I t I O Prosent Tilrettelagt bolig 80+ Institusjonsbeboere

33 Figur 2.18 Kommuner i Nord- Trøndelag Leka Nærøy Vikna Flatanger Fosnes Overhalla Høylandet Grong Namsskogan Røyrvik Lierne Snåsa Inderøy Namdalseid Verran Mosvik Verdal Levanger Leksvik Frosta Stjørdal Meråker Namsos Steinkjer iii::::::::: L-.-J O Prosent Tilrettelagt bolig 80+ Institusjonsbeboere 80+ Hjemmetjenester

34 Figur 2.19 Kommuner i Nordland Moskenes Andøy Sortland Øksnes Bø vågan Vestvågøy Flakstad Værøy Røst Ballangen Evenes Tjeldsund Lødingen Tysfjord Hamarøy Steigen Sørfold Skjerstad Fauske - ffi ": Saltdal Beiarn Gildeskål Meløy Rødøy Træna Lurøy Rana Hemnes Nesna Dønna Grane Vefsn Leirfjord Alstahaug Herøy Vevelstad llli',!li. Vega -,,;;.,. _!>" Sømna '! _!IlL BindalH ""-1<_ Narvik Bodø' O Prosent [[1 Tilrettelagt bolig 80+ III Institusjonsbeboere 80+ Hjemmetjenester

35 Figur 2.20 Kommuner i Troms Kvænangen Nordreisa Skjervøy Kåfjord Storfjord Lyngen Karlsøy,;)', Balsfjord Lenvik c Berg Torsken Tranøy Dyrøy Sørreisa Målselv Salangen Tilrettelagt bolig 80+ Institusjonsbeboere 80+ Hjemmetjenester 80+ Lavangen Gratangen Ibestad Kvæfjord Tromsø Harstad O Prosent 33

36 Figur 2.21 Kommuner i Finnmark æiææææ ::I--- Sør-Varanger l Tilrettelagt bolig 80+ Båtsfjord Institusjonsbeboere 80+ Hjemmetjenester 80+ Deatnu-Tana Berlevåg Nesseby Gamvik Lebesby Karasjok Porsanger Nordkapp Måsøy Kvalsund Hasvik Loppa Alta Kautokeino Hammerfest æiæ:æ: E Vadsø Vardø L O Prosent Oppsummering av kommunene Det er store variasjoner mellom kommunene både når det gjelder hjemmebaserte tjenester, institusjonsbeboere og tilrettelagte boliger. Noen kommuner har et godt utbygget tjenestetilbud innenfor alle de tre kategoriene, andre kommuner har dimensjonert de tre tjenestene svært forskjellig, og en tredje gruppe ligger under landsgjennomsnittet på alle de tre områdene. Lovgivingen er så upresis at det er umulig å si hva som etter loven er rimelig standard eller rettmessige krav. I enkelte kommuner er det et så lavt nivå på tjenesteytingen at det er nærliggende å tro at terskelen for å utløse tjenesten er høyere enn hva loven intenderer. Ulikhetene i kommune-norge er godt kjent, og våre data underbygger påstanden om at det på enkelte områder gir mer mening å snakke om velferdskommuner enn en homogen velferdsstat. De senere årene har det vært en uttalt eldrepolitisk målsetting (som hovedstrategi) å satse på åpen omsorg i tilrettelagte boliger. Hvis vi legger denne målsettingen til grunn, vil kommuner med høy tjenesteandel innenfor hjemmehjelp og 34

37 hjemmesykepleie, mange omsorgsboliger og lav beboerdekningsgrad i alders- og sykehjemmene stå for god eldreomsorg i praksis. Vi har sett om det er noen sammenheng mellom de ulike tjenestene som kan underbygge en utvikling i retning av de politiske målsettingene over. Vi finner på landsbasis en liten positiv sammenheng mellom hjemmetjenester og tilrettelagte boliger. Det vil si at noen kommuner med mange omsorgsboliger også har en noe bedre utbygget åpen omsorg. Tilsvarende er det en registrerbar negativ sammenheng mellom antall omsorgsboliger og antall institusjonsbeboere. (Se tabell, vedlegg.) 2.5 Kommunestørrelse og region Ulikhetene mellom kommunene har sannsynligvis mange forklaringer, men det er ofte blitt hevdet at kommunestørrelse og hvor i landet en bor er avgjørende for nivået på kommunale tjenester. Vi har derfor undersøkt effekten av disse to forholdene. I Oslo bodde det drøyt eldre som var 80 år eller mer ved årsskiftet , mens det i landets minste kommune var færre enn 20 i samme aldersgruppe. For å se om kommunestørrelse gir utslag på tjenesteytingen har vi delt kommunene inn i seks kategorier etter folketall. Figur 2.22 Andel omsorgsboliger, beboerdekningsgrad i alders- og sykehjem og tjenesteandel i åpen omsorg etter kommunestørrelse. 80 år og eldre. Prosent Kommunestørrelse Mindre enn C:J Tilrettelagt bolig 80+ 1lii Institusjonsbeboere 80+ Hjemmetjenester og over o Prosent 35

38 Vi har også undersøkt om det er forskjeller i nivået på tjenesteyting mellom regioner, og har laget en regionsinndeling som skiller mellom Oslo/Akershus, «Øvrige Østland», Sørlandet, Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge. Figur 2.23 Andel omsorgsboliger, beboerdekningsgrad i alders- og sykehjem og tjenesteandel i åpen omsorg etter region. 80 år og eldre. Prosent Regional inndeling Oslol Akersh us Tilrettelagt bolig 80+ Institusjonsbeboere 80+ Hjemmetjenester 80+ Øvrige Østland Sørlandet Vestlandet Trøndelag Nord-Norge o Prosent Både når det gjelder åpen omsorg og institusjonsbeboere har kommuner med færre innbyggere enn 5 000, i gjennomsnitt en noe bedre dekningsgrad enn resten av landet. Lavest gjennomsnittlig dekningsgrad har de største kommunene. Gjennomsnittlig tjenesteyting innenfor åpen omsorg i de minste kommunene er 42 prosent, mens den er 34 prosent for kommuner med innbyggertall over Det er imidlertid blant de minste kommunene vi finner de største ulikhetene. Både maksimalog minimalverdien for åpen omsorg (9 og 100 prosent) finner vi i kommuner med færre enn innbyggere. Det ligger med andre ord ingen «omsorgsgaranti» i å bo i en liten kommune. 36

39 Nord- Norge har best dekningsgrad både når det gjelder institusjonsbeboere og åpen omsorg. Tilrettelagte boliger er best bygget ut i Trøndelag. «øvrige Østland» har noe færre eldre i institusjon og et forholdsvis høyt antall omsorgsboliger. Det er to andre forhold som også kan tenkes å bidra til forskjell mellom kommunene: kommuneøkonomi og andelen eldre i kommunen. Vi har ikke data på disse områdene. Næss og Wærness (1997) har undersøkt betydningen av slike forhold, men finner at dette har lite betydning for mottakerandelen av hjemmehjelp og hjemmesykepleie4 4 Næss og Wærness (1997) er interessert i variasjonen innenfor den åpne omsorgen. De har derfor institusjonsomsorg som variabel i tillegg til de tre variablene kommunestørrelse, andel eldre i kommunen og kommuneøkonomi. De finner en forklart varians på 30 i 1989 og 22 i Det vil si at disse fire variablene samlet sett har mindre betydning i 1992 enn i 1989, og at bare 22 prosent av ulikhetene mellom kommunene i 1992 kan forklares på grunnlag av de fire variablene. 37

40 38

41 Kapittel 3 Organisering av omsorg Betegnelsen privat omsorg kan forstås på flere måter. En forståelse er den hjelp og omsorg som ytes fra familiemedlemmer, menigheter eller ideelle organisasjoner, og som gis vederlagsfritt. En annen forståelse er omsorgstjenester som kjøpes av den enkelte på det private markedet, f.eks. ansettelse av sykepleier i eget hjem, eller kjøp av plass på privat institusjon. Det offentlige vil i disse tilfellene verken vurdere behov, ha ansvar for kvalitet eller stå økonomisk ansvarlig. Disse formene for privat omsorg kan bare muliggjøres gjennom den enkeltes nettverk eller økonomiske evne. Vi skal i fortsettelsen se nærmere på familieomsorg, frivilliges og ideelle organisasjoners innsats, og egenfinansiert hjelp. Videre skal vi nærme oss en begrepsavklaring når det gjelder privatisering og konkurranseutsetting. 3.1 Privat hjelp. Familie, frivillige og egenfinansiert Familieomsorg Det finnes ingen regelmessig registrering av den uformelle omsorgen som gis til eldre familiemedlemmer eller andre nære. Det som finnes av opplysninger, er basert på utvalgsundersøkelser bla.levekårs- og tidsnyttingsstudier. Gjærevollutvalget (NOU 1992:1) refererer til undersøkelser fra midten av 80-tallet som viser at det er omtrent dobbelt så mange eldre med offentlig som med privat omsorg. Men selv om den private omsorgen når færre personer, Elr hver enkelt mer omsorg målt i timer enn hva som er tilfellet i det offentlige. Det kan se ut som at familieomsorg avtar med sterkt økende alder, slik at det offentliges andel er vesentlig større for de over 80 år enn for gamle under 80 år. Når eldre bor alene, er det geografisk avstand til nære familiemedlemmer som påvirker hvilken hjelp de får, for det er i første rekke familie og ikke naboer som involverer seg i denne typen uformell pleie og omsorg. De som bor alene, mottar med andre ord langt mindre privat hjelp enn de som bor i hushold med andre, og en ikke uvesentlig innsats er fra ektefeller. Det er fortsatt slik at kvinner tar hovedansvaret for omsorgsoppgavene, både som ektefelle, datter og svigerdatter. Hvordan utviklingen av den uformelle omsorgen vil bli i årene fremover, vil være avgjørende for dimensjoneringen av offentlige tjenester. På grunn av kvinners 39

42 økte yrkesdeltakelse på heltid, har det vært forventet en reduksjon i kvinners innsats i uformell omsorg. Foreløpig er det imidlertid ingen tegn som tyder på at det har skjedd. I Velferdsmeldingen (St meld nr 35 94/95) understrekes det at det er en utfordring å bidra til at flere menn tar omsorgsansvar - ikke bare for barn, men også for foreldre og andre slektninger. Ideelle organisasjoner og frivillig innsats Ideelle organisasjoner var virksomme i omsorgsarbeid både overfor eldre og andre hjelpetrengende lenge før den moderne velferdsstaten vokste frem. Frelsesarmeen, Kirkens Bymisjon, Norske Kvinners Sanitetsforening, Røde Kors og Redd Barna har sammen med en rekke andre organisasjoner vært viktige både fordi de har sett behov for tiltak og gjort en betydelig innsats på en rekke områder. Etter hvert har ideelle organisasjoner og offentlige myndigheter inngått ulike former for fellesskap og blandingsekteskap, så dagens bilde er mer sammensatt enn tidligere. Fortsatt jobber enkelte lokallag og mindre organisasjoner ut fra «basarmodellen» og holder oppe aktiviteten gjennom lokalt innsamlede midler og fr ivillig innsats, men hovedmodellen for de store organisasjonene er en blanding av idealisme og forretningsdrift, der offentlige midler utgjør en vesentlig del av det økonomiske grunnlaget. Nivået på den uformelle omsorgen i fr emtiden, vil i stor grad være avhengig av om det offentlige klarer å bygge ut et apparat som tilrettelegger for uformell omsorg. Avlastningstiltak vil i den sammenhengen være et viktig virkemiddel, omsorgslønn og nettverksarbeid andre. Et eksempel på nettverkssamarbeid er opprettelsen av Frivillighetens samarbeidsorgan, FRISAM, som har til oppgave å bedre samarbeidet både innad i fr ivillig sektor og mellom frivillige og det offentlige. Et nytt tilskudd innenfor frivillig og gratis innsats er frivillighetssentralene, et tilbud rettet mot alle som har behov for hjelp til daglige gj øremål som handling, turfølge, snømåking, besøk og prat. Frivillighetssentralene får drifrstilskudd fra stat og kommune, men har også driftsmidler fra frivillige organisasjoner. Ve d utgangen av 1996 var det 149 frivillighetssentraler i Norge, og det etableres stadig nye. Eldre over 60 år er den gruppen som benytter fr ivillighetssentralene hyppigst (Kvartalsrapport 1:97, FRISAM). Egenfinansiert hjelp Hvor mange som kjøper hjelpe- og omsorgstjenester, og hvilke tjenester de kjøper, vet vi ikke. Det er rimelig å anta at for langt de fleste dreier det seg ikke om omfattende omsorgstjenester, men om tjenester som grenser mot det hjemmehjelpen ellers ville ivaretatt. Særlig to forhold kan tenkes å regulere denne formen fo r privat hjelp. 40

43 For det første vil andelen være avhengig av hvor mange som på et tidligere stadium i livet, før hjelpebehovet ble akutt, allerede kjøpte enkelte tjenester, f.eks. vask av hus. A fortsette, eventuelt øke hjelpen når behovene tiltar, vil for mange være en naturlig løsning. En annen viktig reguleringsmekanisme vil være tilgjengeligheten og prisen på den offentlige ytelsen. Høy terskel for hjemmehjelp kombinert med høye egenandeler vil naturlig nok gjøre det private markedet både mer nødvendig og mer interessant. Kitterød (1997) har sett på bruken av leid hjelp til husarbeid. Hun finner at betalt rengjøringshjelp er mer utbredt blant eldre enn blant folk i yrkesaktiv alder. Mens yrkesaktive bruker markedet, mottar eldre i større grad privat betalt hjelp fra slekt og venner. Men om eldre mottar mer leid hjelp enn folk i yrkesaktiv alder, så er ønsket om leid hjelp mindre utbredt blant eldre enn andre. Denne holdningen forklares med at eldre ser på rengjøringstjenester som det offentliges ansvar. Både familieomsorg, innsats fra organisasjonene og kjøp av private tjenester kan være av en slik art at det kommer inn under de hjelpe- og omsorgstjenester det offentlige etter loven har ansvar for. Men det er verken tjenester betalt fra egen lomme, familieomsorg eller organisasjonenes involvering som skaper dagens privatiseringsdebatt. Den handler om firmaer som utfører oppgaver det offentlige både har ansvar for og betaler, og hvor omsorg og hjelp til eldre blir å betrakte som en tjeneste i et marked. Vi skal derfor se hva som ligger i begrepet «privatisering» og det etter hvert mye brukte begrepet «konkurranseutsetting». 3.2 Privatisering og konkurranseutsetting - en begrepsavklaring Når ressursene i kommunene ikke strekker til, er det naturlig å lete etter innsparingsmuligheter innenfor de ulike sektorene. Det blir stilt krav til effektivisering, rasjonalisering og sammenslåing. I denne debatten kommer privatisering opp som løsningsalternativ. Hva som menes med privatisering er ikke entydig. I et forsøk på å høyne presisjonsnivået har konkurranseutsetting blitt introdusert for å beskrive dagens utvikling. I litteraturen finnes flere definisjoner på privatisering. Her forstås privatisering som overføring av ansvar, ytelser eller finansiering for velferdstjenester fra offentlig til privat sektor. Lorentzen (1987) deler privatisering inn i fire hovedtyper: ansvarsprivatisering, kostnadsprivatisering, markedsprivatisering og 41

44 anbudsprivatisering. Vi låner de to første typene, ansvars- og kostnadsprivatisering, mens vi som en tredje type privatisering bruker konkurranseutsetting. Ansvarsprivatisering innebærer at det offentliges ansvar for problemet svekkes, mens gruppens eller individets ansvar blir fremhevet. Innenfor eldreomsorgen synliggjøres ansvarsprivatisering gjennom en debatt om hvilke tjenester eldre har krav på fra det offentlige, og hva det er rimelig at de ordner selv, eventuelt med bistand fra familien. Kostnadsprivatisering er en form for privatisering som innebærer at den som benytter tjenesten, bærer hele eller deler av kostnaden selv, fremfor at dette finansieres over offentlige budsjetter. Innenfor helse- og omsorgssektoren ser vi det i bruk av egenandeler. Kostnadsprivatisering utfordrer først og fremst prinsippet om likhet i tilgang på tjenester, uansett økonomisk evne. Konkurranseutsetting er det begrepet som er i ferd med å festne seg som betegnelse på forhold der det offentlige har ansvar for finansieringen og innhenter anbud på tjenester de ønsker utført. Anbudsforretningen skal bygge på kravspesifisering fra oppdragsgiver. Det er lang tradisjon for bruk av anbud i forvaltning og offentlig virksomhet. I enkelte andre land har velferdsytelser også blitt satt ut på anbud. Spørsmålet er nå i hvilken grad Norge er i ferd med å gjøre det samme. Konkurranseutsetting, slik det brukes innenfor omsorgssektoren, forutsetter at kommunene beholder beslutningskontrollen og oppfølgingansvaret. Anbud kan i utgangspunktet innhentes fra såvel kommersielle foretak som ideelle organisasjoner, eller fra det offentlige selv. Konkurranseutsetting kan omhandle hele tjenesten og inkludere drift og arbeidsgiveransvar, deler av eksisterende virksomhet eller være en utvidelse av eksisterende tjeneste (Kjerstad og Kristensen, 1996). 3.3 Så mye hadde jeg, så mye gav jeg bort og så mye hadde jeg igjen... Som vi allerede har vært inne på, foreligger det ikke noen systematisk kartlegging av kommuner som har satt pleie- og omsorgsoppgaver ut på anbud. Vi vet derfor ikke hvor mye kommunene har «gitt bort» og hvor mye de «har igjen». Dessuten endres bildet hele tiden som følge av politiske beslutninger. Det er derfor bare nyere undersøkelser som kan ta dagens situasjon på pulsen. Høsten 1996 la Stiftelsen for samfunn- og næringslivsforskning, SNF, frem en rapport om erfaringer med 42

45 konkurranseutsetting av kommunal tjenesteproduksjon (Kjerstad og Kristiansen, 1996). Rapporten bygger på en spørreundersøkelse i alle landets kommuner, men lav svarprosent, 27,4 prosent, gjør resultatene usikre. Dataene er hentet inn i augustoktober Kjerstad og Kristiansen konkluderer med at omsorgstjenester, som forventet, ikke har vært konkurranseutsatt, og gir som hovedforklaring «... at temaet ikke er satt på den politiske dagsorden». Gjennom data fra SSB har vi oversikt over eierformen til institusjoner for eldre og funksjonshemmede. Det fantes ved utgangen av 1995 til sammen 1039 institusjoner i kategoriene somatiske sykehjem, kombinerte alders- og sykehjem, aldershjem og bolig definert som institusjon. Av disse var 122 privateid. Når det gjelder aldershjem, er nesten en firedel privateid, mens somatiske sykehjem i privat eie utgjør omlag 12 prosent av det samlede antallet sykehjem. De fleste eierne er ideelle organisasjoner. Den private eierandelen har de senere årene vært synkende. Ressurssenter for omsorgstjenester i Stjørdal gjennomførte i 1996 en bred kartlegging av kommunenes pleie- og omsorgstilbud, og utviklet databasen Kommunenes pleie- og omsorgstilbud i Spørreundersøkelsen som danner grunnlaget for databasen, omhandler bl.a. privat tjenesteyting i kommunene. I alt 416 kommuner og bydeler har besvart spørreskjemaet. Vi gjengir her noen av resultatene. På spørsmål om det er private firmaer som i dag driver deler av pleie- og omsorgstjenesten i kommunen, er det 32 kommuner, eller 8 prosent av det samlede antallet respondenter som svarer bekreftende på spørsmålet. Men det er ikke de sentrale områdene som hjemmesykepleie, hjemmehjelp og drift av sykehjem som private firmaer har overtatt. De fleste krysser av i kategorien «annet». Det er rimelig å tro at dette svaralternativet hovedsakelig dekker tjenester som ombringing av mat, trygghetsalarmer, vaskeritjeneste 0.1., tjenester det er vanlig å karakterisere som støttetjenester. I undersøkelsen ble det også spurt om formalisert samarbeid med kommersielle (private) firmaer når det gjelder dag-/aktivitetstilbud. Det er 14 kommuner som oppgir å ha denne typen samarbeid. Det utgjør fire prosent av kommunene. Ser vi på ideelle organisasjoners deltagelse, endrer bildet seg. På spørsmål om det er formalisert samarbeid med frivillige lag og foreninger når det gjelder dag-/ aktivitetstilbudet svarer halvparten av kommunene bekreftende. Samarbeidet er mest utbredt når det gjelder turer, der en av fire kommuner oppgir at det er formalisert samarbeid. Men også innenfor drift av dag- og aktivitetssentrene er det mange frivillige. Hver femte kommune sier de har formalisert samarbeidet på dette området. Undersøkelsen inneholder også et spørsmål om det i kommunen er organisert frivillig innsats overfor eldrelfonksjonshemmede som drives 100 prosent av innbyggerne selv. 118 kommuner svarer bekreftende. Dette utgjør 29 prosent av alle som har svart. Vi vet imidlertid ikke hva slags innsats det refereres til. 43

Arendal, Grimstad, Froland, Lillesand, Risør 10 Vest-Agder Installerer selv Kristiansand 11 Rogaland Skanner hos seg m/lev

Arendal, Grimstad, Froland, Lillesand, Risør 10 Vest-Agder Installerer selv Kristiansand 11 Rogaland Skanner hos seg m/lev Nr Fylkeskommune/kommune Organisering Eier Brukere 1 Østfold Skanner hos andre Sarpsborg 2 Akershus Skanner hos andre Asker 3 Oslo Skanner hos seg 4 Hedmark Skanner hos andre Hamar 5 Oppland Skanner hos

Detaljer

Kommune Fylke Antall flykninger kommunen er anmodet om å bosette i 2018 Asker Akershus 35 Aurskog Høland Akershus 10 Bærum Akershus 65 Enebakk

Kommune Fylke Antall flykninger kommunen er anmodet om å bosette i 2018 Asker Akershus 35 Aurskog Høland Akershus 10 Bærum Akershus 65 Enebakk Kommune Fylke Antall flykninger kommunen er anmodet om å bosette i 2018 Asker Akershus 35 Aurskog Høland Akershus 10 Bærum Akershus 65 Enebakk Akershus 10 Fet Akershus 10 Frogn Akershus 10 Lørenskog Akershus

Detaljer

VEDLEGG 6: Kommunal tilknytning

VEDLEGG 6: Kommunal tilknytning VEDLEGG 6: Kommunal tilknytning 104 Moss kommune Fiber 100 000 105 Sarpsborg kommune Fiber 620 000 106 Fredrikstad kommune Fiber 2 000 118 Aremark kommune Leide linjer 128 119 Marker kommune Annet 64 122

Detaljer

SEERUNDERSØKELSER LOKAL-TV TV Øst DESEMBER 2014

SEERUNDERSØKELSER LOKAL-TV TV Øst DESEMBER 2014 SEERUNDERSØKELSER LOKAL-TV TV Øst DESEMBER 2014 METODE Metode Datainnsamling: Telefoniske intervju fra Norfaktas call-senter i Trondheim. Utvalg: I hovedsak ble det gjennomført 350 intervju med personer

Detaljer

færre bos gruppert folketall

færre bos gruppert folketall færre bos Fylke Kommunenavn gruppert folketall enn vedtak Akershus Nes (Ak.) over 5000 1 Akershus Aurskog-Høland over 5000 3 Til grunn for fordeling: Akershus Ås over 5000 4 I beregningen for fordeling

Detaljer

ALLE KVINNER MENN ALLE KVINNER MENN ALLE KVINNER MENN. Antall årsverk. Antall årsverk

ALLE KVINNER MENN ALLE KVINNER MENN ALLE KVINNER MENN. Antall årsverk. Antall årsverk Tabell 1b 1, antall og gjennomsnittlig 0101 Halden 2.425 1.902 523 1.880 1.436 444 78 76 85 0104 Moss 2.077 1.687 390 1.645 1.333 312 79 79 80 0105 Sarpsborg 4.194 3.353 841 3.153 2.441 713 75 73 85 0106

Detaljer

Pressemelding 1. november 2012

Pressemelding 1. november 2012 Pressemelding 1. november 2012 Konkurstallene for oktober 2012 ligger på omtrent samme nivå som i oktober 2011. Hittil i år har konkurstallene i hele landet sunket med 12,5 prosent. Det er bare små endringer

Detaljer

Partilag som har fått vedtak om avkortning av partistøtte for 2016

Partilag som har fått vedtak om avkortning av partistøtte for 2016 Partilag som har fått vedtak om avkortning av partistøtte for 2016 Partinavn Parti Fylke Skjåk Arbeidarparti Arbeiderpartiet Oppland Vang Arbeidarparti Arbeiderpartiet Oppland Finnøy Arbeidarparti Arbeiderpartiet

Detaljer

Alle Kvinner Menn Alle Kvinner Menn Alle Kvinner Menn. 0101 Halden 2.589 2.063 526 1.898 1.466 432 73 71 82

Alle Kvinner Menn Alle Kvinner Menn Alle Kvinner Menn. 0101 Halden 2.589 2.063 526 1.898 1.466 432 73 71 82 0101 Halden 2.589 2.063 526 1.898 1.466 432 73 71 82 0104 Moss 2.476 1.998 478 1.926 1.539 387 78 77 81 0105 Sarpsborg 4.272 3.410 862 3.232 2.500 732 76 73 85 0106 Fredrikstad 5.637 4.444 1.193 4.399

Detaljer

Vedlegg 2. Elevplasser disiplinfordelt, kommunevis

Vedlegg 2. Elevplasser disiplinfordelt, kommunevis Vedlegg 2 Elevplasser disiplinfordelt, kommunevis Kilde:GSI pr 01.10.2007 Musikk Visuelle Teater Dans Skapende Andre Elevplasser Kommune kunstfag skriving kunstfag i alt Hele landet 86 890 7 477 7 462

Detaljer

Økning fra 6 til 7 promille

Økning fra 6 til 7 promille Endring i eiendomsskatteinntekter er ved ulike kommunens eiendomsskattesats i, i 1 000 kroner 0101 Halden 5,75 0 8 337-11 115-11 115 0104 Moss 3,95 0 0 0-19 318 0105 Sarpsborg 4,90 0 0-21 936-24 373 0106

Detaljer

FYLKE KOMMUNE KOMM.NR INFORMASJON

FYLKE KOMMUNE KOMM.NR INFORMASJON NAVN OG NUMMER PÅ KOMMUNER PER 2012 En del endringer er kommentert under "INFORMASJON" En komplett liste over endringer finnes her: http://ssb.no/offentlig-sektor/kommunekatalog/endringer-i-de-regionale-inndelingene

Detaljer

4 717 595,363 1,80 % 1,80 % 1,80 %

4 717 595,363 1,80 % 1,80 % 1,80 % 0101 Halden 17 579 2 790 690 678 392 0104 Moss 25 297 2 040 1 097 1 078 622 0105 Sarpsborg 51 829 11 140 1 882 1 850 1 068 0106 Fredrikstad 56 415 1 120 2 625 2 580 1 490 0111 Hvaler 5 031-239 235 136

Detaljer

Medlemmer per. februar 2016

Medlemmer per. februar 2016 Medlemmer per. februar 2016 Østfold Østfold fylkeskommune Askim kommune Fredrikstad kommune Halden kommune Hobøl kommune Hvaler kommune Marker kommune Moss kommune Rakkestad kommune Rygge kommune Rømskog

Detaljer

Vedlegg 1. Fordeling til kommunene. Fordeling av økte frie inntekter til kommunene på 3,738 mrd. (utover regjeringens forslag)

Vedlegg 1. Fordeling til kommunene. Fordeling av økte frie inntekter til kommunene på 3,738 mrd. (utover regjeringens forslag) Vedlegg 1 Fordeling til kommunene Fordeling av økte frie inntekter til kommunene på 3,738 mrd. (utover regjeringens forslag) Kommune 0101 Halden 21 088 25 387 0104 Moss 21 045 25 335 0105 Sarpsborg 38

Detaljer

2015 Oppmoda per august 2015 Totalt 11185 Kommune 0101 Halden 30 0104 Moss 40 0105 Sarpsborg 65 0106 Fredrikstad 90 0111 Hvaler 15 0118 Aremark 15

2015 Oppmoda per august 2015 Totalt 11185 Kommune 0101 Halden 30 0104 Moss 40 0105 Sarpsborg 65 0106 Fredrikstad 90 0111 Hvaler 15 0118 Aremark 15 2015 Oppmoda per august 2015 Totalt 11185 Kommune 0101 Halden 30 0104 Moss 40 0105 Sarpsborg 65 0106 Fredrikstad 90 0111 Hvaler 15 0118 Aremark 15 0119 Marker 10 0121 Rømskog 10 0122 Trøgstad 10 0123 Spydeberg

Detaljer

Tilskudd til etablering og drift av dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens - Statsb 2016 kap

Tilskudd til etablering og drift av dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens - Statsb 2016 kap Tilskudd til etablering og drift av dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens - Statsb 2016 kap. 761.62 Videreførte plasser på bakgrunn av rapportering for 2015 Kommune Antall plasser Antall

Detaljer

Tabell D Indeks for beregnet utgiftsbehov. Kommunene 2004.

Tabell D Indeks for beregnet utgiftsbehov. Kommunene 2004. Tabell D Indeks for beregnet utgiftsbehov. ne 2004. Andel Indeks Indeks Indeks Indeks Indeks Indeks Indeks ber. innb. innb. innb. innb. innb. innb. innb. utg.behov 2004 0-5 år 6-15 år 16-66 år 67-79 år

Detaljer

Resultater for introduksjonsprogrammet 2011-2014

Resultater for introduksjonsprogrammet 2011-2014 Resultater for introduksjonsmet 2011-2014 Kommunenes introduksjons skal forberede flyktninger til yrkeslivet, gi grunnleggende ferdigheter i norsk og innsikt i norsk samfunnsliv. Målet er at 55 prosent

Detaljer

Kommuner 2015 Tilfredshet & Anbefaling April 2016

Kommuner 2015 Tilfredshet & Anbefaling April 2016 r 2015 Tilfredshet & Anbefaling April 2016 Innbyggernes tilfredshet med de kommunale tjenestene I forbindelse med kundeundersøkelsene som ble gjennomført i 2015 så ble respondentene også spurt: Hvor tilfreds

Detaljer

KOMMUNE_NAVN Giske kommune 9 Lund kommune 7 Hå kommune 9 Odda kommune 7 Lærdal kommune 9 Oppegård kommune 7 Nedre Eiker kommune 9 Randaberg kommune 7

KOMMUNE_NAVN Giske kommune 9 Lund kommune 7 Hå kommune 9 Odda kommune 7 Lærdal kommune 9 Oppegård kommune 7 Nedre Eiker kommune 9 Randaberg kommune 7 KOMMUNE_NAVN Sum Giske kommune 9 Lund kommune 7 Hå kommune 9 Odda kommune 7 Lærdal kommune 9 Oppegård kommune 7 Nedre Eiker kommune 9 Randaberg kommune 7 Sandnes kommune 9 Skiptvet kommune 7 Skånland kommune

Detaljer

Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Hvaler

Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Hvaler Kommuner med registrert kystlynghei verdi A eller B Østfold Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Hvaler Aremark Marker Rømskog Trøgstad Spydeberg Askim Eidsberg Skiptvet Rakkestad Råde Rygge Våler Hobøl Oslo/Akershus

Detaljer

FYLKE : ØSTFOLD ------------------------ VEGDIREKTORATET - KJØRETØYBESTANDEN PR. 31/12-2007

FYLKE : ØSTFOLD ------------------------ VEGDIREKTORATET - KJØRETØYBESTANDEN PR. 31/12-2007 FYLKE : ØSTFOLD HALDEN 12923 82 353 1638 388 15384 1132 31 1393 777 16 6888 25621 MOSS 12295 45 223 1238 236 14037 190 24 1339 651 9 3957 20207 SARPSBORG 24261 254 586 3274 763 29138 1538 41 2520 1314

Detaljer

Kommune vann avløp renovasjon feiing Samlet gebyr Endring i %

Kommune vann avløp renovasjon feiing Samlet gebyr Endring i % Vedleggstabell Kommunale gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing for en bolig på 120 kvm i 2013. Gebyr i kroner inkl. Mva og endring fra 2012 til 2013 i prosent Kommune vann avløp renovasjon feiing

Detaljer

Foreløpig resultatoversikt pr. kommune - deltakere avsluttet introduksjonsprogram i 2016

Foreløpig resultatoversikt pr. kommune - deltakere avsluttet introduksjonsprogram i 2016 Foreløpig resultatoversikt pr. kommune - deltakere avsluttet introduksjonsprogram i 2016 Kommunens frist for rapportering om avvik: 6. mars 2017 Via NIR support med tittelen: Retting av introresultater

Detaljer

VEDLEGG: Utbetaling for 2015 til kommuner som har søkt om og mottatt tilskudd i 2012, 2013 og/eller 2014

VEDLEGG: Utbetaling for 2015 til kommuner som har søkt om og mottatt tilskudd i 2012, 2013 og/eller 2014 0 VEDLEGG: Utbetaling for 2015 til kommuner som har søkt om og mottatt tilskudd i 2012, 2013 og/eller 2014 1. Kommuner som søkte om og mottok tilskudd fra 2012 0101 Halden Sykehuset Østfold HF Helse Sør-øst

Detaljer

Resultater for introduksjonsprogrammet

Resultater for introduksjonsprogrammet Resultater for introduksjonsmet 2010-2013 Tabellen viser andel flyktninger som gikk over til arbeid eller utdanning etter introduksjons i den enkelte kommune. Kommunene er rangert etter resultater for

Detaljer

Stillinger totalt Administrasjon Undervisning Barnehager ØSTFOLD 0101 HALDEN 30.328 2.540 162 704 132 1.415 97 30.

Stillinger totalt Administrasjon Undervisning Barnehager ØSTFOLD 0101 HALDEN 30.328 2.540 162 704 132 1.415 97 30. ØSTFOLD 0101 HALDEN 30.328 2.540 162 704 132 1.415 97 30. 0104 MOSS 31.802 2.456 114 680 303 1.156 119 84. 0105 SARPSBORG 54.192 4.692 434 1.257 308 2.402 176 115. 0106 FREDRIKSTAD 78.159 6.457 589 1.609

Detaljer

Fritidsboliger ved sjøen tårsrapport juli 2013 juni 2014. INNHOLD Hovedpunkter 2 Prisnivå 20 på topp 4 Prisutvikling 5 Omsetninger 7 Aktive annonser 9

Fritidsboliger ved sjøen tårsrapport juli 2013 juni 2014. INNHOLD Hovedpunkter 2 Prisnivå 20 på topp 4 Prisutvikling 5 Omsetninger 7 Aktive annonser 9 INNHOLD Hovedpunkter 2 Prisnivå 20 på topp 4 Prisutvikling 5 Omsetninger 7 Aktive annonser 9 Fritidsboliger ved sjøen tårsrapport juli 2013 juni 2014 Ved all publisering av data, figurer o.l. fra denne

Detaljer

Resultater for introduksjonsprogrammet

Resultater for introduksjonsprogrammet Resultater for introduksjonsmet 2011-2014 Kommunenes introduksjons skal forberede flyktninger til yrkeslivet, gi grunnleggende ferdigheter i norsk og innsikt i norsk samfunnsliv. Målet er at 55 prosent

Detaljer

PD Geografisk driftsenhet Kommune Dato avtale inngått Troms Tromsø driftsenhet Tromsø Troms Tromsø driftsenhet Karlsøy

PD Geografisk driftsenhet Kommune Dato avtale inngått Troms Tromsø driftsenhet Tromsø Troms Tromsø driftsenhet Karlsøy PD Geografisk driftsenhet Kommune Dato avtale inngått Troms Tromsø driftsenhet Tromsø 07.11.2018 Troms Tromsø driftsenhet Karlsøy 17.12.2018 Troms Nord-Troms driftsenhet Nordreisa 20.09.2018 Troms Nord-Troms

Detaljer

Tilskudd til lokale lag og foreninger 2015, basert på folketall 6-19 år i kommunene og Svalbard pr. 1. januar 2015

Tilskudd til lokale lag og foreninger 2015, basert på folketall 6-19 år i kommunene og Svalbard pr. 1. januar 2015 Tilskudd til lokale lag og foreninger 2015, basert på folketall i kommunene og Svalbard pr. 1. januar 2015 Totalt tilskudd er 295,2 mill., hvorav 294 mill. er avsatt på hovedfordelingen 2015 og 1,2 mill.

Detaljer

Partier som får tilsendt varselbrev i 2009

Partier som får tilsendt varselbrev i 2009 Partier som får tilsendt varselbrev i 2009 Kristelig Folkeparti - 12 lag Løten KrF Flesberg KrF Vågsøy KrF Rødøy KrF Tysfjord KrF Storfjord KrF Vardø KrF Kautokeino KrF Porsanger KrF Tana KrF Hedmark Kristelig

Detaljer

SNF-rapport nr. 22/08

SNF-rapport nr. 22/08 Indikatorer for lokal sårbarhet Analyse av norske kommuner 20-20 og utviklingen 20-20 av Rune Mjørlund Christian Andersen Stig-Erik Jakobsen SNF-prosjekt nr. 2982 Gjennomføring av sårbarhetsanalyse for

Detaljer

Vaksinasjonsdekning (fullvaksinerte) per 31.12.2009 16-åringer (f. 1993) - fylkene

Vaksinasjonsdekning (fullvaksinerte) per 31.12.2009 16-åringer (f. 1993) - fylkene 16-åringer (f. 1993) - fylkene Fylker Befolkning Difteri Stivkrampe Meslinger Kusma Østfold 3674 91 92 95 95 95 94 92 Akershus 7505 93 93 95 95 95 95 93 Oslo 5366 Hedmark 2516 94 94 96 96 96 96 92 Oppland

Detaljer

D. Grunnskoleopplæring - nivå 3 (K) etter tid, region og statistikkvariabel

D. Grunnskoleopplæring - nivå 3 (K) etter tid, region og statistikkvariabel D. Grunnskoleopplæring - nivå 3 (K) etter tid, region og statistikkvariabel Medlemspris Antall elever 2010 0101 Halden 8108 3554 0104 Moss 7894 3447 0105 Sarpsborg 10000 6519 0106 Fredrikstad 10000 9197

Detaljer

D. Grunnskoleopplæring - nivå 3 (K) etter tid, region og statistikkvariabel

D. Grunnskoleopplæring - nivå 3 (K) etter tid, region og statistikkvariabel D. Grunnskoleopplæring - nivå 3 (K) etter tid, region og statistikkvariabel Medlemspris Antall elever 2011 0101 Halden 8118 3559 0104 Moss 7948 3474 0105 Sarpsborg 10000 6446 0106 Fredrikstad 10000 9248

Detaljer

Nord-Trøndelag tingrett. Øvre Buskerud tingrett

Nord-Trøndelag tingrett. Øvre Buskerud tingrett Tingretter Kommuner i rettskretsen Mulig sammenslåingsalternativ Inntrøndelag tingrett Namdal tingrett Inderøy Namdalseid Snåsa Steinkjer Verran Frosta Verdal Leksvik Levanger Meråker Stjørdal Flatanger

Detaljer

Distriktsindeks inntektssystem 2018

Distriktsindeks inntektssystem 2018 101 HALDEN 52 53 104 MOSS 63 64 105 SARPSBORG 70 65 106 FREDRIKSTAD 65 68 111 HVALER 68 69 118 AREMARK 34 37 119 MARKER 36 40 121 RØMSKOG 55 55 122 TRØGSTAD 53 55 123 SPYDEBERG 76 76 124 ASKIM 59 61 125

Detaljer

Tabell 2b 1. KOMMUNER Aldersgruppens årsverk i prosent av alle årsverk. Tall pr (Kilde: PAI/KS) Under 30 år Andel av alle årsverk

Tabell 2b 1. KOMMUNER Aldersgruppens årsverk i prosent av alle årsverk. Tall pr (Kilde: PAI/KS) Under 30 år Andel av alle årsverk Tabell 2b 1 Aldersgruppens i prosent. Tall pr. 1.12.2011. 30 59 0101 Halden 100,0 12,4 23,0 27,1 26,0 11,5 0104 Moss 100,0 11,5 26,7 28,3 22,7 10,8 0105 Sarpsborg 100,0 11,5 22,2 29,1 27,0 10,2 0106 Fredrikstad

Detaljer

Medlemsoversikt kommuner 2017 Agdenes kommune Alstahaug kommune Alta kommune Andebu kommune Andøy kommune Aremark kommune Arendal kommune Asker

Medlemsoversikt kommuner 2017 Agdenes kommune Alstahaug kommune Alta kommune Andebu kommune Andøy kommune Aremark kommune Arendal kommune Asker Medlemsoversikt kommuner 2017 Agdenes kommune Alstahaug kommune Alta kommune Andebu kommune Andøy kommune Aremark kommune Arendal kommune Asker kommune Askim kommune Askvoll kommune Askøy kommune Audnedal

Detaljer

Oversikt over utrygge punkter på skolevei foreldre har meldt inn til If

Oversikt over utrygge punkter på skolevei foreldre har meldt inn til If Oversikt over utrygge punkter på skolevei foreldre har meldt inn til If Antall By/sted Fylke Kildehenvisning: 222 Fredrikstad Østfold Forsikringsselskapet If 111 Sarpsborg Østfold 89 Halden Østfold 49

Detaljer

Tilbakemeldinger på statsråd Solveig Hornes brev om bosetting av flyktninger med bakgrunn i dagens flyktningkrise

Tilbakemeldinger på statsråd Solveig Hornes brev om bosetting av flyktninger med bakgrunn i dagens flyktningkrise Tilbakemeldinger på statsråd Solveig Hornes brev om bosetting av flyktninger med bakgrunn i dagens flyktningkrise Fylke, kommune Svar Politisk behandling Antall ekstra 2015 Antall ekstra 2016 Merknad Østfold

Detaljer

Vedlegg 1 Virkning av vekst frie inntekter 3,5 mrd. kroner

Vedlegg 1 Virkning av vekst frie inntekter 3,5 mrd. kroner Vedlegg 1 Virkning av vekst frie 3,5 mrd. kroner Tabellforklaring Kolonne 1: Antall innbyggere Kolonne 2: 2016 etter saldert (1000 kr.) Kolonne 3: 2016 etter saldert (kr. per innb.) Kolonne 4: (1000 kr)

Detaljer

Tabell C-k: Saker med særskilt fordeling for kommunene 2010

Tabell C-k: Saker med særskilt fordeling for kommunene 2010 0101 Halden 631 899 5 873 0 0 7 403 0104 Moss 697 1 288 8 432 0 0 10 417 0105 Sarpsborg 1 027 2 242 12 697 0 0 15 967 0106 Fredrikstad 1 681 3 459 16 181 0 0 21 321 0111 Hvaler 42 128 0 0 0 170 0118 Aremark

Detaljer

Tabell C-k: Saker med særskild fordeling for kommunane 2011

Tabell C-k: Saker med særskild fordeling for kommunane 2011 0101 Halden 1 309 924 9 398 0 0 11 631 0104 Moss 1 427 1 324 12 370 0 0 15 121 0105 Sarpsborg 2 130 2 305 13 703 0 0 18 138 0106 Fredrikstad 3 488 3 556 20 574 0 0 27 618 0111 Hvaler 88 131 554 0 0 773

Detaljer

Komnr Komm navn Utleggs dato Ant skattyter Sum skatt Sum forskudd Til gode Ant til gode Snitt til gode Å betale Ant betale Snitt restskatt Ant

Komnr Komm navn Utleggs dato Ant skattyter Sum skatt Sum forskudd Til gode Ant til gode Snitt til gode Å betale Ant betale Snitt restskatt Ant 0101 Halden 20170928 101 9 286 424 7 937 348 718 013 54 13 297 2 172 233 18 120 680 90 11 0104 Moss 20170928 117 13 536 300 14 079 415 1 399 338 62 22 570 1 082 308 20 54 115 96 21 0105 Sarpsborg 20170928

Detaljer

Parti og partiledd som har fått vedtak om avkortning av partistøtte for 2017

Parti og partiledd som har fått vedtak om avkortning av partistøtte for 2017 Parti og partiledd som har fått vedtak om avkortning av partistøtte for 2017 Partinavn Parti Fylke Hemsedal Arbeidarparti Arbeiderpartiet Buskerud Norddal Arbeidarparti Arbeiderpartiet Sogn og Fjordane

Detaljer

Antall foretak med Antall foretak Disponibel kvote (liter) Antall foretak med Antall foretak Disponibel kvote (liter)

Antall foretak med Antall foretak Disponibel kvote (liter) Antall foretak med Antall foretak Disponibel kvote (liter) Rapport nr. R202 KU - Disponible kvoter 2017, kommuneoversikt foretak med 0101 Halden 14 4 056 458 2 0105 Sarpsborg 28 6 475 641 2 0106 Fredrikstad 8 2 515 492 1 0118 Aremark 2 680 306-0119 Marker 6 2

Detaljer

Parti og partiledd som har fått vedtak om avkortning av partistøtte for

Parti og partiledd som har fått vedtak om avkortning av partistøtte for Parti og partiledd som har fått vedtak om avkortning av partistøtte for 2018 1 Partinavn Parti Fylke Vevelstad Arbeiderparti Arbeiderpartiet Nordland Værøy Arbeiderparti Arbeiderpartiet Nordland Bø Arbeiderparti

Detaljer

Fordeling økning i frie inntekter 1,4 mrd. kroner. Fordeling økning i frie inntekter 5,6 mrd. kroner Kommune

Fordeling økning i frie inntekter 1,4 mrd. kroner. Fordeling økning i frie inntekter 5,6 mrd. kroner Kommune Vedlegg spørsmål nr. 206 til skriftlig besvarelse 0101 Halden 7 880 31 520 0104 Moss 7 995 31 980 0105 Sarpsborg 14 138 56 554 0106 Fredrikstad 19 733 78 930 0111 Hvaler 1 161 4 645 0118 Aremark 477 1

Detaljer

Kommune Endringer i innbyggertilskuddet til kommunene på grunn av økt kontantstøtte for 1-åringer

Kommune Endringer i innbyggertilskuddet til kommunene på grunn av økt kontantstøtte for 1-åringer Vedlegg 1, spørsmål nr. 183 til skriftlig besvarelse 0101 Halden -1 782 0104 Moss -1 912 0105 Sarpsborg -3 306 0106 Fredrikstad -4 670 0111 Hvaler -231 0118 Aremark -66 0119 Marker -183 0121 Rømskog -37

Detaljer

Rapport nr. R202 KU - Kvoter 2016, kommuneoversikt

Rapport nr. R202 KU - Kvoter 2016, kommuneoversikt Rapport nr. R202 KU - Kvoter 2016, kommuneoversikt 0101 Halden 13 4 047 309 2 0105 Sarpsborg 28 6 633 985 2 0106 Fredrikstad 8 2 555 562 1 0118 Aremark 2 650 433-0119 Marker 7 2 347 388 1 0122 Trøgstad

Detaljer

Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor.

Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Postadresse: Postboks 4350 NO- 2308 Hamar postmottak@ jernbaneverket.no Sentralbord: 05280 Org. Nr.: 971 033 533 MVA Henvendelse

Detaljer

Overflate tilleggspakke Slokkegranater. Røykdykkerbekledning. Overflate grunnpakke. Antall brannstasjoner. Utstyrspakke flom.

Overflate tilleggspakke Slokkegranater. Røykdykkerbekledning. Overflate grunnpakke. Antall brannstasjoner. Utstyrspakke flom. Brannvesen Antall kommuner Antall brannstasjoner Røykdykkerbekledning Overflate grunnpakke Overflate tilleggspakke Slokkegranater Utstyrspakke flom Agdenes Brannvesen 1 2 2 1 Alstahaug Brannvesen (+Leirfjord)

Detaljer

Midler til fordeling trinn

Midler til fordeling trinn Fordeling av midler til økt lærertetthet på 1.-4. trinn Midler til fordeling 1.-4. trinn 1 193 500 000 Økt lærertetthet 1.-4. trinn: 0101 Halden 6 746 817 0104 Moss 6 969 674 0105 Sarpsborg 12 480 539

Detaljer

Totalt antall innbyggere

Totalt antall innbyggere Totalt antall innbyggere Innbyggere fordelt etter alder per 1.7.2014 0-1 år 0-17 år 2-5 år 6-15 år 16-22 år 18-49 år 23-66år 50-66 år 1 2 3 4 5 6 7 8 9 0101 Halden 30 230 620 6 354 1 396 3 571 2 775 12

Detaljer

Plasser med Aps forslag. Bevilgning i budsjettet for 2016 (1 000 kr) Bevilgning med Aps forslag (1 000 kr)

Plasser med Aps forslag. Bevilgning i budsjettet for 2016 (1 000 kr) Bevilgning med Aps forslag (1 000 kr) budsjettet Aps 0101 Halden 2 092 18 3 399 32 0104 Moss 2 222 19 3 610 34 0105 Sarpsborg 3 689 31 5 994 56 0106 Fredrikstad 5 346 45 8 687 82 0111 Hvaler 260 2 422 4 0118 Aremark 90 1 146 1 0119 Marker

Detaljer

Komnr Komm navn Utleggs dato Ant skattyter Sum skatt Sum forskudd Til gode Ant til gode Snitt til gode Å betale Ant betale Snitt restskatt Ant

Komnr Komm navn Utleggs dato Ant skattyter Sum skatt Sum forskudd Til gode Ant til gode Snitt til gode Å betale Ant betale Snitt restskatt Ant 0101 Halden 20170802 3257 399279652 396 015 741 36 895 404 2 346 15 727 40 528 296 813 49 850 1 844 1 413 0104 Moss 20170802 2826 404563700 400 701 991 32 944 834 1 893 17 404 37 580 286 819 45 886 1 556

Detaljer

Komnr Komm navn Utleggs dato Ant skattyter Sum skatt Sum forskudd Til gode Ant til gode Snitt til gode Å betale Ant betale Snitt restskatt Ant

Komnr Komm navn Utleggs dato Ant skattyter Sum skatt Sum forskudd Til gode Ant til gode Snitt til gode Å betale Ant betale Snitt restskatt Ant 0101 Halden 20170621 19 123 1 681 572 800 1 790 021 776 150 925 924 15 913 9 484 42 386 245 2 588 16 378 19 123 0 0104 Moss 20170621 20 356 1 939 427 467 2 065 534 663 164 285 048 16 764 9 800 37 849 013

Detaljer

Komnr Komm navn Utleggs dato Ant skattyter Sum skatt Sum forskudd Til gode Ant til gode Snitt til gode Å betale Ant betale Snitt restskattant

Komnr Komm navn Utleggs dato Ant skattyter Sum skatt Sum forskudd Til gode Ant til gode Snitt til gode Å betale Ant betale Snitt restskattant 0101 Halden 20170831 78 13 106 270 10 179 815 986 383 49 20 130 4 081 061 28 145 752 47 31 0104 Moss 20170831 83 13 016 538 13 520 729 1 091 061 63 17 318 629 014 17 37 001 59 24 0105 Sarpsborg 20170831

Detaljer

Helsedirektoratets tilskuddsbeløp i 2012

Helsedirektoratets tilskuddsbeløp i 2012 0101 Halden 6 681 000 3 340 500 3 447 396 3 561 160 1 543 0104 Moss 6 753 000 3 376 500 3 484 548 3 599 538 1 560 0105 Sarpsborg 11 672 000 5 836 000 6 022 752 6 221 503 2 696 0106 Fredrikstad 16 583 000

Detaljer

Spm: Fordeling av økte frie inntekter kommunene 3,738 mrd. (utover regjeringens forslag)

Spm: Fordeling av økte frie inntekter kommunene 3,738 mrd. (utover regjeringens forslag) Spm: av økte frie kommunene. (utover regjeringens forslag) Kommune 0101 Halden 21 088 0104 Moss 21 045 0105 Sarpsborg 38 052 0106 Fredrikstad 52 832 0111 Hvaler 3 037 0118 Aremark 1 304 0119 Marker 2 769

Detaljer

Komnr Komm navn Utleggs dato Ant skattyter Sum skatt Sum forskudd Til gode Ant til gode Snitt til gode Å betale Ant betale Snitt restskatt Ant

Komnr Komm navn Utleggs dato Ant skattyter Sum skatt Sum forskudd Til gode Ant til gode Snitt til gode Å betale Ant betale Snitt restskatt Ant 0101 Halden 20170824 39 7 744 451 7 044 976 368 492 21 17 547 1 071 324 17 63 019 23 16 0104 Moss 20170824 66 15 706 724 14 186 249 755 397 41 18 424 2 202 945 25 88 118 45 21 0105 Sarpsborg 20170824 64

Detaljer

Kommune Vedlikeholdstilskudd Frie inntekter Sum av kolonne Skattekomp fordelt fordelt etter etter kostnadsnøkkelen 1-2 ( 1000 kr) etter

Kommune Vedlikeholdstilskudd Frie inntekter Sum av kolonne Skattekomp fordelt fordelt etter etter kostnadsnøkkelen 1-2 ( 1000 kr) etter innbyggertall 0101 Halden 18 920 5 785 24 705 6 086 0104 Moss 19 720 5 587 25 307 5 878 0105 Sarpsborg 34 456 10 332 44 788 10 870 0106 Fredrikstad 48 540 14 542 63 082 15 299 0111 Hvaler 2 679 866 3 546

Detaljer

Komnr Komm navn Utleggs dato Ant skattyter Sum skatt Sum forskudd Til gode Ant til gode Snitt til gode Å betale Ant betale Snitt restskattant

Komnr Komm navn Utleggs dato Ant skattyter Sum skatt Sum forskudd Til gode Ant til gode Snitt til gode Å betale Ant betale Snitt restskattant 0101 Halden 20170817 38 5 147 610 5 161 954 408 358 24 17 015 394 043 14 28 146 23 15 0104 Moss 20170817 44 4 238 643 4 632 143 725 852 29 25 029 323 259 13 24 866 32 12 0105 Sarpsborg 20170817 56 7 211

Detaljer

Komnr Komm navn Utleggs dato Ant skattyter Sum skatt Sum forskudd Til gode Ant til gode Snitt til gode Å betale Ant betale Snitt restskatt Ant

Komnr Komm navn Utleggs dato Ant skattyter Sum skatt Sum forskudd Til gode Ant til gode Snitt til gode Å betale Ant betale Snitt restskatt Ant 0101 Halden 20171005 113 12 741 515 13 457 744 2 402 730 70 34 325 1 726 712 37 46 668 88 25 0104 Moss 20171005 120 17 720 753 17 749 597 1 322 694 80 16 534 1 294 623 37 34 990 109 11 0105 Sarpsborg 20171005

Detaljer

Disposisjonsfond inkl. regnskapsmessig mer-/mindreforbruk i pst av driftsinntekter

Disposisjonsfond inkl. regnskapsmessig mer-/mindreforbruk i pst av driftsinntekter K.nr. Kommune Netto driftsresultat inkl netto bunde avsetninger i pst av driftsinntekter Netto lånegjeld korrigert for ubunde investeringsfond i pst av driftsinntekter Disposisjonsfond inkl. regnskapsmessig

Detaljer

Komnr Komm navn Utleggs dato Ant skattyter Sum skatt Sum forskudd Til gode Ant til gode Snitt til gode Å betale Ant betale Snitt restskatt Ant

Komnr Komm navn Utleggs dato Ant skattyter Sum skatt Sum forskudd Til gode Ant til gode Snitt til gode Å betale Ant betale Snitt restskatt Ant 101 Halden 20170921 90 10 885 223 10 536 302 1 123 392 62 18 119 1 459 734 27 54 064 70 20 104 Moss 20170921 101 19 558 984 20 161 108 1 811 693 77 23 528 1 291 411 22 58 701 79 22 105 Sarpsborg 20170921

Detaljer

Kommune Antall elever Antall elever Antall elever vanlig undervisning spesiell undervisning i undervisning (2008/2009) (2008/2009) med opphold (2008/2

Kommune Antall elever Antall elever Antall elever vanlig undervisning spesiell undervisning i undervisning (2008/2009) (2008/2009) med opphold (2008/2 Kommune Antall elever Antall elever Antall elever vanlig undervisning spesiell undervisning i undervisning (2008/2009) (2008/2009) med opphold (2008/2009) 0101 Halden 39 0 0 0104 Moss 137 4 0 0105 Sarpsborg

Detaljer

Disposisjonsfond inkl. regnskapsmessig mer-/mindreforbruk i pst av driftsinntekter

Disposisjonsfond inkl. regnskapsmessig mer-/mindreforbruk i pst av driftsinntekter avsetninger av 101 HALDEN 5,6 86,1-1,4 104 MOSS 3,0 71,1 12,8 105 SARPSBORG 2,1 79,5 10,7 106 FREDRIKSTAD 2,0 83,0 9,8 111 HVALER 1,6 96,3 5,6 118 AREMARK 0,6 101,7 1,4 119 MARKER 5,9 53,6 12,4 121 RØMSKOG

Detaljer

Disposisjonsfond inkl. regnskapsmessig mer-/mindreforbruk i pst av driftsinntekter

Disposisjonsfond inkl. regnskapsmessig mer-/mindreforbruk i pst av driftsinntekter av 101 HALDEN 4,8 102,1 3,4 104 MOSS 2,2 74,0 13,6 105 SARPSBORG 0,9 79,5 11,1 106 FREDRIKSTAD 0,2 83,8 8,8 111 HVALER 3,6 106,3 10,6 118 AREMARK 2,8 107,5 4,3 119 MARKER 2,4 53,8 14,1 121 RØMSKOG -5,1

Detaljer

Komnr Komm navn Utleggs dato Ant skattyter Sum skatt Sum forskudd Til gode Ant til gode Snitt til gode Å betale Ant betale Snitt restskatt Ant

Komnr Komm navn Utleggs dato Ant skattyter Sum skatt Sum forskudd Til gode Ant til gode Snitt til gode Å betale Ant betale Snitt restskatt Ant 0101 Halden 20170914 141 17 843 690 17 132 655 1 445 521 88 16 426 2 157 621 48 44 950 104 37 0104 Moss 20170914 171 22 131 711 22 450 278 2 587 505 120 21 563 2 250 832 48 46 892 124 47 0105 Sarpsborg

Detaljer

Netto driftsresultat inkl netto bunde avsetninger i pst av driftsinntekter

Netto driftsresultat inkl netto bunde avsetninger i pst av driftsinntekter avsetninger 101 HALDEN 0,4 72,6-13,2 104 MOSS 3,0 76,0 6,4 105 SARPSBORG -1,2 80,6 5,4 106 FREDRIKSTAD 2,7 81,7 6,0 111 HVALER 0,8 79,5 7,4 118 AREMARK 0,5 13,9 0,9 119 MARKER -2,1 51,4-2,1 121 RØMSKOG

Detaljer

Disposisjonsfond inkl. regnskapsmessig mer-/mindreforbruk i pst av driftsinntekter

Disposisjonsfond inkl. regnskapsmessig mer-/mindreforbruk i pst av driftsinntekter avsetninger av 101 HALDEN 3,5 80,0-7,4 104 MOSS 4,2 72,9 11,5 105 SARPSBORG 3,2 82,7 9,1 106 FREDRIKSTAD 3,0 83,7 8,8 111 HVALER -0,5 90,8 4,8 118 AREMARK -0,3 83,5 0,9 119 MARKER 6,5 52,3 6,9 121 RØMSKOG

Detaljer

KOMMUNER STATUS SIGNERT OG RETURNERT AGDENES KOMMUNE JA JA ALSTAHAUG KOMMUNE JA JA ALTA KOMMUNE JA JA ALVDAL KOMMUNE JA JA ANDØY KOMMUNE JA JA

KOMMUNER STATUS SIGNERT OG RETURNERT AGDENES KOMMUNE JA JA ALSTAHAUG KOMMUNE JA JA ALTA KOMMUNE JA JA ALVDAL KOMMUNE JA JA ANDØY KOMMUNE JA JA KOMMUNER STATUS SIGNERT OG RETURNERT AGDENES KOMMUNE JA JA ALSTAHAUG KOMMUNE JA JA ALTA KOMMUNE JA JA ALVDAL KOMMUNE JA JA ANDØY KOMMUNE JA JA ARENDAL KOMMUNE JA JA ASKER KOMMUNE JA JA ASKIM KOMMUNE JA

Detaljer

Med turnusansatt menes at ukentlig arbeidstid i full stilling er mellom 33,6 og 35,5 timer.

Med turnusansatt menes at ukentlig arbeidstid i full stilling er mellom 33,6 og 35,5 timer. 0000 ALLE KOMMUNER 24,2% 66,0% 95.190 0101 HALDEN KOMMUNE 14,6% 61,4% 634 0104 MOSS KOMMUNE 27,1% 69,6% 655 0105 SARPSBORG KOMMUNE 23,6% 64,1% 1.182 0106 FREDRIKSTAD KOMMUNE 27,5% 68,5% 1.749 0111 HVALER

Detaljer

Stortinget gjør vedtak om sammenslåing mellom Spydeberg og Eidsberg med Hobøl og Askim

Stortinget gjør vedtak om sammenslåing mellom Spydeberg og Eidsberg med Hobøl og Askim De nye kommunene blir som følger 1. Ny kommune i Indre Østfold 2. Ny kommune på nedre Romerike Enighetspunkt Stortinget gjør vedtak om Spydeberg og Eidsberg med Hobøl og Askim Stortinget gjør vedtak om

Detaljer

Tabell C-k: Tilskudd til med særskilt fordeling. Kommunene 2009.

Tabell C-k: Tilskudd til med særskilt fordeling. Kommunene 2009. 0101 Halden 872 0 5 696 0 6 568 0104 Moss 1 249 0 8 179 0 9 428 0105 Sarpsborg 2 175 0 12 315 0 14 490 0106 Fredrikstad 3 355 0 15 694 0 19 049 0111 Hvaler 124 0 0 0 124 0118 Aremark 155 0 256 0 411 0119

Detaljer

Vedlegg 1 Nye innfraktsatser fra

Vedlegg 1 Nye innfraktsatser fra Vedlegg 1 Nye innfraktsatser fra 1.7.2019 Satser innfrakttillegg per 1.7.2019 Kommune Satser 101 Halden 27 104 Moss 11 105 Sarpsborg 26 106 Fredrikstad 22 111 Hvaler 11 118 Aremark 32 119 Marker 27 121

Detaljer

Tabell 3b 1. KOMMUNER Ansatte etter aldersgruppe og gjennomsnittlig stillingsstørrelse. Tall pr (Kilde: PAI/KS) Alle aldersgrupper

Tabell 3b 1. KOMMUNER Ansatte etter aldersgruppe og gjennomsnittlig stillingsstørrelse. Tall pr (Kilde: PAI/KS) Alle aldersgrupper Tabell 3b 1 Ansatte etter aldersgruppe og gjennomsnittlig. 30-39 40-49 50-59 0101 Halden 78 64 80 80 81 78 0104 Moss 79 71 83 79 81 77 0105 Sarpsborg 75 59 77 79 80 73 0106 Fredrikstad 76 60 78 79 80 77

Detaljer

0101 HALDEN ,4% 2,5% 99,7% 0104 MOSS ,9% 1,1% 99,6%

0101 HALDEN ,4% 2,5% 99,7% 0104 MOSS ,9% 1,1% 99,6% svekst 0101 HALDEN 2.560 2.317 1.754 43.075 39.391 3.684 524 57 2,4% 2,5% 99,7% 0104 MOSS 2.785 2.523 2.040 43.026 40.264 2.762 554 63 0,9% 1,1% 99,6% 0105 SARPSBORG 4.924 4.571 3.598 42.569 39.572 2.997

Detaljer

Gj.snitt.lønn pr mnd.verk. Var. overtid. Grunnlønn. Faste og var. till.

Gj.snitt.lønn pr mnd.verk. Var. overtid. Grunnlønn. Faste og var. till. Ansatte etter fylke, gjennomsnittlig, grunnlønn, faste variable tillegg til grunnlønn variabel pr. 1.12. Vekst i fra 1. desember 2016 til 1. desember. pr. 1.12.. 0101 HALDEN 2.490 2.254 1.709 42.034 38.450

Detaljer

Anslag av endringer på kommunenivå som følge av budsjettavtale H, FrP, V og KrF post plan rus opplæringen Helsesøstre Frivilligsentaler

Anslag av endringer på kommunenivå som følge av budsjettavtale H, FrP, V og KrF post plan rus opplæringen Helsesøstre Frivilligsentaler 101 HALDEN 127 494 279 558 12 1 469 104 MOSS 139 598 293 591 12 1 632 105 SARPSBORG 235 975 520 1 048 23 2 802 106 FREDRIKSTAD 338 1 378 734 1 485 46 3 982 111 HVALER 15 52 39 70 0 176 118 AREMARK 5 15

Detaljer

Kommune (år 2005) Menn Kvinner Totalt /-

Kommune (år 2005) Menn Kvinner Totalt /- 0101 HALDEN 3 5 8 0104 MOSS 1 4 5 0105 SARPSBORG 8 6 14 0106 FREDRIKSTAD 7 7 14 0111 HVALER 0 0 0 0118 AREMARK 0 0 0 0119 MARKER 0 0 0 0121 RØMSKOG 0 0 0 0122 TRØGSTAD 0 1 1 0123 SPYDEBERG 2 0 2 0124 ASKIM

Detaljer

Administrasjon Undervisning Barnehager Helse pleie omsorg

Administrasjon Undervisning Barnehager Helse pleie omsorg ØSTFOLD 0101 HALDEN 30.790 1.709 164 489 86 855 95 20. 0104 MOSS 32.407 1.861 130 520 224 813 103 72. 0105 SARPSBORG 55.127 3.468 382 898 229 1.680 201 78. 0106 FREDRIKSTAD 80.121 5.101 625 1.237 359 2.378

Detaljer

HOVEDSTILLINGER I KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER. Turnover per kommune. Gjennomsnitt over siste fire år. Prosent

HOVEDSTILLINGER I KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER. Turnover per kommune. Gjennomsnitt over siste fire år. Prosent i 0100 ØSTFOLD 92,1 0,8 7,1 0101 HALDEN 86,6 1,4 12,0 0104 MOSS 86,3 1,9 11,9 0105 SARPSBORG 88,9 1,6 9,5 0106 FREDRIKSTAD 88,5 1,4 10,1 0111 HVALER 85,5 3,3 11,3 0118 AREMARK 87,1 1,8 11,2 0119 MARKER

Detaljer

Tabell 1.3.6b. KOMMUNER Gjennomsnittlig stillingsstørrelse, per aldersgruppe. (Prosent) Tall pr

Tabell 1.3.6b. KOMMUNER Gjennomsnittlig stillingsstørrelse, per aldersgruppe. (Prosent) Tall pr , per aldersgruppe. (Prosent) 20 50-0101 HALDEN 75,0 43,3 38,7 65,3 78,9 79,7 78,6 76,5 0104 MOSS 79,0 56,9 56,9 71,9 78,5 81,7 82,0 78,8 0105 SARPSBORG 76,8 31,2 44,9 71,1 78,3 82,5 81,1 75,9 0106 FREDRIKSTAD

Detaljer

Fremdeles tilsatt i samme. pr

Fremdeles tilsatt i samme. pr 0000 ALLE FYLKESKOMMUNER OG KOMMUNER 100,0 85,6 2,2 12,2 13,6 0100 ØSTFOLD 100,0 91,9 1,0 7,0 7,3 0101 HALDEN 100,0 87,3 1,9 10,8 14,3 0104 MOSS 100,0 86,7 1,9 11,5 19,8 0105 SARPSBORG 100,0 89,1 1,9 9,0

Detaljer

Administrasjon Undervisning Barnehage Helse pleie omsorg

Administrasjon Undervisning Barnehage Helse pleie omsorg ØSTFOLD 0101 HALDEN 30.790 1.754 160 500 94 881 98 21. 0104 MOSS 32.407 2.040 129 541 223 969 102 76. 0105 SARPSBORG 55.127 3.598 393 930 246 1.733 220 76. 0106 FREDRIKSTAD 80.121 5.188 615 1.255 365 2.456

Detaljer

Administrasjon Undervisning Barnehage Helse pleie omsorg

Administrasjon Undervisning Barnehage Helse pleie omsorg ØSTFOLD 0101 HALDEN 30.790 2.334 168 591 112 1.326 109 28. 0104 MOSS 32.407 2.564 137 639 259 1.298 114 117. 0105 SARPSBORG 55.127 4.604 430 1.096 285 2.467 227 99. 0106 FREDRIKSTAD 80.121 6.461 672 1.436

Detaljer

Administrasjon Undervisning Barnehage Helse pleie omsorg

Administrasjon Undervisning Barnehage Helse pleie omsorg ØSTFOLD 0101 HALDEN 30.790 2.560 172 680 115 1.440 122 31. 0104 MOSS 32.407 2.785 142 721 268 1.388 137 129. 0105 SARPSBORG 55.127 4.924 431 1.279 293 2.570 231 120. 0106 FREDRIKSTAD 80.121 7.237 683 1.699

Detaljer

Vedlegg 1 - Rammetilskudd til kommuner 2007

Vedlegg 1 - Rammetilskudd til kommuner 2007 Vedlegg 1 - Rammetilskudd til kommuner 2007 0101 Halden 234 095 5 273 239 368 0104 Moss 209 174 5 104 214 278 0105 Sarpsborg 379 444 9 144 388 588 0106 Fredrikstad 590 761 12 988 603 749 0111 Hvaler 34

Detaljer

Endring i kommunens Sør-Norge tilskudd og småkommunetillegg med uendrede grenseverdier (1 000 kroner) Dagens distriktsindeks. Ny distriktsindeks

Endring i kommunens Sør-Norge tilskudd og småkommunetillegg med uendrede grenseverdier (1 000 kroner) Dagens distriktsindeks. Ny distriktsindeks den nåværende en ikke kan sammenliknes direkte med verdiene i endringen i vil bety for den enkelte kommune dersom dagens for regionalpolitiske tilskudd i inntektssystemet ikke endres. 101 HALDEN 51,6 67,2

Detaljer

Halden kommune. Moss kommune. Sarpsborg kommune. Fredrikstad kommune. Hvaler kommune. Aremark kommune. Marker kommune.

Halden kommune. Moss kommune. Sarpsborg kommune. Fredrikstad kommune. Hvaler kommune. Aremark kommune. Marker kommune. Halden kommune Moss kommune Sarpsborg kommune Fredrikstad kommune Hvaler kommune Aremark kommune Marker kommune Rømskog kommune Trøgstad kommune Spydeberg kommune Askim kommune Eidsberg kommune Skiptvedt

Detaljer

Medlemmer per Fylkesvis

Medlemmer per Fylkesvis Medlemmer per 30.10.18 Fylkesvis Østfold Østfold fylkeskommune Askim kommune Fredrikstad kommune Halden kommune Hvaler kommune Marker kommune Moss kommune Rakkestad kommune Rygge kommune Rømskog kommune

Detaljer

Boligbygging inkl 18 mars 2010-Hele landet.txt 19.03.2010

Boligbygging inkl 18 mars 2010-Hele landet.txt 19.03.2010 Boligbygging inkl 8 mars -Hele landet.txt 9.3. Matrikkelrapport BYG Dato-intervall:.. - 9.3. Rapporten er kjørt: 9.3. 3:8 : ØSTFOLD HALDEN 7 MOSS SARPSBORG 3 6 FREDRIKSTAD 8 39 HVALER 8 AREMARK 9 MARKER

Detaljer

Tilskudd til tidlig innsats i skolen gjennom økt lærerinnsats på trinn, kap. 226 post

Tilskudd til tidlig innsats i skolen gjennom økt lærerinnsats på trinn, kap. 226 post Tilskudd til tidlig innsats i skolen gjennom økt lærerinnsats på 1.-10. trinn, kap. 226 post 63-2019 Østfold 0101 Halden 14 984 313 Østfold 0104 Moss 10 242 140 Østfold 0105 Sarpsborg 13 522 970 Østfold

Detaljer

Antall flyktninger og familiegjenforente med flyktninger per kommuner med antall under 100 personer

Antall flyktninger og familiegjenforente med flyktninger per kommuner med antall under 100 personer Antall flyktninger og familiegjenforente med flyktninger per 1.1.2015 kommuner med antall under 100 personer 0111 Hvaler 31 0118 Aremark 0 0119 Marker 15 0121 Rømskog 0 0122 Trøgstad 29 0123 Spydeberg

Detaljer

St.prp. nr. 1 ( ), kap 571

St.prp. nr. 1 ( ), kap 571 St.prp. nr. 1 (2007-2008), kap 571 0101 Halden 236 172 0 0 3 200 16 425 255 797 0104 Moss 209 850 0 0 3 300 24 106 237 256 0105 Sarpsborg 384 324 0 0 5 500 32 505 422 329 0106 Fredrikstad 556 883 0 0 7

Detaljer