Denne rapporten er utgitt av:

Transkript

1 Ung i Tønsberg 2014

2 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken (KoRus Sør) Kongensgate 33 Postboks 1, 3701 Skien Tlf E-post: korus@borgestadklinikken.no KoRus Sør er ett av syv kompetansesentre på rusfeltet som arbeider på oppdrag fra Helsedirektoratet. Vårt hovedansvar er å sikre ivaretakelse, oppbygging og formidling av rusfaglig kompetanse og iverksette og implementere statlige føringer på rusområdet. Vi skal styrke praksisfeltet ved å utvikle forståelse, og formidle og implementere forskningsog/eller kunnskapsbaserte strategier til de 83 kommunene i region sør: Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder. I tillegg skal vi bidra overfor spesialisthelsetjenesten i helseregion Sør. Våre kjerneoppdrag er på følgende hovedområder: Rusmiddelforebygging/folkehelsearbeid Tidlig Intervensjon Rusbehandling Vår visjon er "KoRus Sør, en bro mellom kunnskap og praksis". Vi skal være en tjeneste for tjenestene som bidrar til vedvarende kompetanse med et særlig fokus på familie- og generasjonstenkning. Vårt arbeid skal bidra til: Vedvarende kompetanse Kvalitativt gode tjenester Samhandling og helhetstenkning Folkehelsetenkning KoRus - Sør er tilknyttet Borgestadklinikken, Blå Kors Sør. For mer informasjon om tilbudene våre, se 2

3 Innhold FORORD... 5 FORMÅLET MED UNDERSØKELSEN... 6 UNDERSØKELSENS OMFANG OG FORM... 6 Gjennomføring... 7 Deltakelse... 7 RISIKO- OG BESKYTTELSESFAKTORER... 8 ANALYSEMODELL PRESENTASJON AV RESULTATENE FORELDRE OG VENNER Familieøkonomi Antall bøker i hjemmet Foreldreinvolvering Venner og relasjoner Status i vennemiljøet SKOLE OG FRAMTID Skolemiljø Tidsbruk på skolearbeid Skolekonflikt og skulking Plaging, trusler eller utfrysing Forventninger til framtiden FRITID Organisert fritid Uorganisert fritid Medietidsbruk HELSE OG TRIVSEL Generell trivsel og tilfredshet Nærmiljøet Fysisk aktivitet og trening Matvaner Psykisk helse Selvbilde Depressivt stemningsleie Angst

4 Forsøk på selvskading / selvmord Fysiske helseplager Kroppsbilde Bruk av helsetjenester og medikamenter Tannhelse TOBAKK OG RUS Røyk og snus Alkohol Hvordan skaffer ungdommen alkohol? Foreldre og holdninger til alkoholbruk Cannabis og dopingmidler RISIKOATFERD OG VOLD Normbrudd, kriminalitet Hærverk Vold / trusler om vold OPPSUMMERING REFERANSER

5 FORORD Ungdata er et kvalitetssikret og standardisert system for lokale spørreskjemaundersøkelser, som tilbys alle kommuner i Norge. Undersøkelsene er tilpasset skoleelever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Ungdomsundersøkelser kan gi en bedre oversikt over oppvekstsituasjonen lokalt, og vil være nyttig i den løpende kommunale planleggings- og beslutningsprosessen. Ungdata er et samarbeid mellom NOVA, de regionale kompetansesentrene innen rusfeltet (KoRus), KS, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Helsedirektoratet. Et nasjonalt sekretariat for Ungdata finnes ved NOVA. Fra høsten 2012 har NOVA forvaltet eieransvar for innsamlet data, og står juridisk ansvarlig for alle undersøkelser som gjennomføres i regi av Ungdata. Spørreskjemaet består av en obligatorisk grunnmodul, som brukes i alle undersøkelser, og et sett med valgfrie, forhåndsdefinerte spørsmål, som kommunene kan velge fra. Ungdata inneholder en serie av spørsmål beregnet på ungdom i aldersgruppen fra 13 år og oppover. Temaene spenner fra skole, familie og fritidsaktiviteter, til rus og kriminalitet. Denne oppsummeringen tar for seg spørsmål fra grunnmodulen og spørsmål kommunen har valgt seg ut fra tilleggsmodulen. I samarbeid med Kompetansesenter rus region sør (KoRus-Sør) og NOVA gjennomførte Tønsberg våren 2014 en Ungdata-undersøkelse blant ungdomsskoleelevene i kommunen. Vi vil takke ansvarlig for gjennomføring av undersøkelsen i kommunen, Birgitte Søderstrøm, rådgiver/slt-koordinator, skolene med lærere og rektor og selvsagt ungdommen selv, for godt samarbeid. Rapporten er utarbeidet av Rosanne Kristiansen Spesialkonsulent 5

6 FORMÅLET MED UNDERSØKELSEN Formålet med undersøkelsen er å fremskaffe et kunnskapsgrunnlag for utforming av lokal ungdomspolitikk. Forebyggende tiltak i en kommune må alltid ta utgangspunkt i de lokale forholdene blant ungdom i kommunen. Bruk av nasjonale tall og tendenser er ofte ikke tilstrekkelig for å danne seg et godt lokalt bilde. Funnene fra Ungdata bør derfor benyttes som en ressurs for å iverksette gode og målrettede tiltak, både ovenfor ungdom utenfor og ungdom innenfor risikosonen for å utvikle et problematisk rusbruk. Videre skal kommunene i følge Folkehelselovens 5 ha en oversikt over helsetilstanden i befolkningen, og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. I Forskrift om oversikt over folkehelsen, som trådde i kraft 1. juni 2012, legges rammene for kommunenes arbeid med å skaffe seg oversikt over helsetilstanden og viktige påvirkningsfaktorer. Rammene er basert på at et målrettet, kunnskapsbasert og systematisk folkehelsearbeid krever oversikt over levekårene i kommunen. Forskriften presiserer at oversikten skal inneholde opplysninger om bakenforliggende faktorer, som for eksempel oppvekst- og levekårsforhold, og fysisk og sosialt miljø. Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser blant elever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Ved kartlegging av den lokale oppvekstsituasjonen er Ungdata godt egnet som grunnlag for kommunalt plan- og utviklingsarbeid knyttet til folkehelse og forebyggende arbeid overfor ungdom. UNDERSØKELSENS OMFANG OG FORM Ungdataundersøkelsen retter seg primært mot ungdom «i utprøvingsfasen», det vil si ungdom som er i den alderen da blant annet tidlige rusvaner etableres. Derfor er det en del spørsmål som retter seg mot bruk av rusmidler, holdninger til rusmidler og status som rusmidler gir i vennemiljøet. Ungdoms psykiske helse er det også viktig å vite noe om for å vite hvor en skal sette inn målrettede tiltak for å gjøre ungdom motstandsdyktige overfor utfordringer som de vil møte seinere i livet. I tillegg er spørsmål knyttet til fritidsaktiviteter vektlagt. Dette er viktige indikatorer for barn og unges oppvekstsvilkår, og også viktige faktorer sett ut fra et folkehelseperspektiv. Spørsmålene har vært benyttet i flere tilsvarende undersøkelser tidligere og har vist seg å være pålitelige mål på blant annet ungdoms levekår. Dette er standardiserte spørsmål som er mye brukt i nasjonal og internasjonal forskning. Som nevnt i forordet består spørreskjemaet blant annet av en obligatorisk grunnmodul med spørsmål som skal brukes i alle Ungdata-undersøkelsene. Denne delen gir dermed grunnlag for sammenligning på tvers av kommunene, og for nasjonalt aggregerte data. Videre består spørreskjemaet av ett sett med valgfrie, forhåndsdefinerte spørsmål, som kommunene kan velge fra. Tønsberg valgte å ha med en del spørsmål fra tilleggsmodulen, og har med utdypende spørsmål om følgende temaområder: hvordan unge skaffer seg alkohol, 6

7 omgivelsenes bruk av alkohol, vold, kroppsbilde, selvskading, søvnproblemer, spiseforstyrrelser, ensomhet, kontakt med hjelpeapparatet, seksualitet, trivsel i nærmiljøet, bruk av kulturtilbud, økonomi, sosialt nettverk, karakterer, læringsmiljø og akademisk selvbilde, foreldrenes involvering i skole og utdanning, rådgivningstjenesten i skolen, skoleveien og tillit til samfunnsinstitusjoner. Gjennomføring Elevene fikk i forkant av undersøkelsen med et informasjonsskriv hjem til foreldrene. I skrivet ble det informert om undersøkelsen, at deltakelse var frivillig og at undersøkelsen var anonym. Det er ikke mulig å identifisere enkeltelever gjennom de data som samles inn. Rådgiver/SLT-koordinator, Birgitte Søderstrøm, hadde ansvar for koordinering av undersøkelsen, og hver skole hadde en kontaktperson som informerte ansatte ved skolen om undersøkelsen. Lærerne administrerte undersøkelsen i klassene. Elevene fikk utlevert et tilfeldig brukernavn for undersøkelsen. Brukernavnet ble brukt som passord for innlogging til undersøkelsen via nettsiden Det er ikke mulig å finne koblinger mellom brukernavn og navn på deltakerne i undersøkelsen, men vi har mulighet til å skille på skole, kjønn og trinn. Deltakelse 8., 9., og 10. trinn fra Byskogen skole, Granly skole, Kongseik ungdomsskole, Presterød ungdomsskole, Ringshaug ungdomsskole og Elihu Kristne Grunnskole deltok i undersøkelsen. Skolene Granly og Elihu er private, kristne skoler, mens de resterende er kommunale skoler. Ved Elihu Kristne Grunnskole ble undersøkelsen gjennomført med aktivt samtykke 1, noe som kan være en grunn til at svarprosenten er lavere her enn ved de andre skolene. I undersøkelser kan det skje at ungdommer ikke gir oppriktige svar eller tuller med besvarelsen. Det kan være vanskelig å identifisere slike useriøse svar. Enkelte svarmønster gir likevel gjerne grunnlag for å utelate respondenten fra datafilen. En slik «rensing» av datamaterialet er foretatt av NOVA. Rensingen medførte at 12 besvarelser ble tatt ut av analysen fordi de var useriøse. I Tønsberg er analysen gjort ut fra et totalantall på 1285 respondenter. Svarprosenten på undersøkelsen var på 95 % av det totale elevtallet. Dette er en meget bra svarprosent. 1 Det vil si at det er innhentet skriftlig samtykke til undersøkelsen fra foresatte. Dette måtte gjøres på Elihu i og med det lave elevtallet. 7

8 Tabell 1: Fordeling pr. skole Antall Prosent av utvalg Svarprosent Byskogen skole % 97 % Elihu Kristne 28 2 % 70 % Granly skole % 97 % Kongseik ungdomsskole % 96 % Presterød ungdomsskole % 93 % Ringshaug ungdomsskole % 96 % Total % 95 % 51 % av besvarelsene kom fra gutter og 49 % fra jenter. Det er 10 elever som ikke har besvart spørsmålet om kjønn. Disse vil da ikke bli regnet med i spørsmål hvor kjønn krysses med andre spørsmål. 33 % av svarene kom fra 8. trinn, 34 % fra 9. trinn og 33 % fra 10. trinn. På de fleste skolene er dette nokså jevnt fordelt, men på Elihu Kristne skole er majoriteten fra 9. trinn. I tabellen under ser vi fordelingen pr. skole og pr. trinn. Tabell 2: Fordeling pr. trinn pr. skole Byskogen skole Elihu Kristne Granly skole Kongseik Presterød Ringshaug 8. trinn 36 % 25 % 31 % 33 % 33 % 30 % 9. trinn 29 % 57 % 31 % 32 % 36 % 40 % 10. trinn 35 % 18 % 38 % 35 % 31 % 30 % De nasjonale tallene i denne rapporten er basert på resultatene fra 150 kommunale undersøkelser som ble gjennomført i RISIKO- OG BESKYTTELSESFAKTORER Som et bakteppe for rapporten og resultatene skisserer vi en stikkordsmessig oversikt over ungdoms risiko- og beskyttelsesfaktorer knyttet til individet, familien, venner, skolen og nærmiljøet. En risikofaktor er en hvilken som helst faktor hos individet, eller i oppvekstmiljøet, som kan assosieres med økt sannsynlighet for negativ psykososial utvikling i fremtiden. En beskyttelsesfaktor er en hvilken som helst faktor hos individet, eller i oppvekstmiljøet, som kan assosieres med redusert sannsynlighet for negativ psykososial utvikling i fremtiden. Forebyggingsprogrammene bør styrke beskyttende faktorer og redusere eller reversere risikofaktorer (Nordahl, m.fl., 2006). Risikofaktorer er avhengig av barnets grad av sårbarhet, samt belastning og hvilke beskyttende faktorer som finnes i omgivelsene. Beskyttelses- og 8

9 risikofaktorer finnes både på samfunnsnivå, gruppenivå og individnivå. Oversikten under er hentet fra veilederen «Fra bekymring til handling» (Veileder, IS-1742: 21). BESKYTTELSESFAKTORER RISIKOFAKTORER Individuelle Medfødt robusthet og kapasitet Sosial kompetanse Opplevelse av mening og sammenheng Kreativitet Hobbyer Fremtidsoptimisme Godt selvbilde Familie Venner God kommunikasjon og samspill Autorativ oppdragelse (kontroll og varme), struktur og regler Høyere sosioøkonomisk status God og stabil omsorgssituasjon Tydelige normer, tilknytning, prososiale venner Positive holdninger til rusmidler Tidlig debut Utagerende, sensasjonssøkende Manglende kunnskaper om rus og risiko Rusvillighet Individuell sårbarhet Utsatt for seksuelle og fysiske overgrep Framtidspessimisme Lavt selvbilde og psykisk plager Å være vitne til eller utsatt for vold (begge deler rammer hardt) Manglende tilsyn Manglende interesse for den unge Tilknytningsproblem Dårlig samspill i familien og mye konflikter mellom voksne og voksne og barn Tillatende oppdragerstil Seksuelle og fysiske overgrep Stor fattigdom Foreldre med lav omsorgskompetanse, rusmisbruk og psykiske lidelser Rusbruk og kriminalitet hos venner Venners antisosiale normer Lav sosial status hos venner Skole Nærmiljø Utvikle kompetanse og positive aktiviteter God tilhørighet Minst en betydningsfull voksen, prososiale venner, felles verdier, samfunnsstrukturer som støtter mestringsstrategier Dårlig skolemiljø/-klima, mobbing, lese- og skrivevansker, dårlig likt, manglende eller «dårlige» venner, skulk, manglende interesse for skolen Få ressurser til forebyggende arbeid, kriminalitet, normer som aksepterer konsum, tilgang på rusmidler, dårlig bomiljø, fattigdom 9

10 ANALYSEMODELL Ungdata-undersøkelsen inneholder en rekke data. Det kan derfor være hensiktsmessig å ordne dataene i forhold til en enkel analysemodell. Analysemodellen under omfatter de mest sentrale temaene (faktorene) i Ungdata. Formålet med modellen er å gi et utgangspunkt for hvordan det forholdsvis omfattende datamaterialet kan tolkes. Hjelpeapparatet Familie Venner Skole Fritid Nærmiljø Individuell atferd Kognitive faktorer Trivsel Helse Modellen foreslår for det første at det viktigste målet for arbeidet med barn og unge er helse og trivsel. Med trivsel menes da i hvilken grad den enkelte opplever å være tilfreds med livet generelt. Med helse menes den psykiske eller fysiske helsen. Analysemodellen antyder at trivsel og helse påvirkes av tre hovedfaktorer: sosiale arenaer, individuell atferd og kognitive faktorer. Med individuell atferd menes her fysisk aktivitet, kostholdsvaner, bruk av rusmidler eller tobakk samt annen type atferd som f.eks. kriminalitet. Med kognitive faktorer menes holdninger eller tanker om ulike forhold. F.eks. kan dette dreier seg om hva som gir status, individuell mestringstro eller mer spesifikke holdninger til rus, kosthold, osv. Med sosiale arenaer menes de arenaene som ungdom inngår i sosialt fellesskap med andre. Vi skiller her grovt mellom fem typer: hjem, vennenettverk, skole, fritid og nærmiljø. Modellen bygger på følgende antakelser: - Trivsel og god helse er et mål for arbeidet for barn og unge. - Helse og trivsel påvirkes av den enkeltes atferd. - Deltakelse i sosiale arenaer påvirker trivsel og helse direkte, men også indirekte via atferd. - Kognitive faktorer antas å være påvirket av sosiale arenaer, samtidig som det antas å påvirke ungdoms atferd. 10

11 - Kognitive faktorer kan også påvirke helse og trivsel direkte, f.eks. mestringstro er en psykologisk tilstand som i seg selv kan påvirke helse/trivsel, men kan også påvirke helse og trivsel via atferd. Et viktig formål er at resultatene fra Ungdata skal bidra inn i kommunens plan- og strategiarbeid. Det betyr at datagrunnlaget skal være grunnlag for kommunens strategiske arbeid. Nedenfor har vi derfor utformet en mer handlingsrettet analysemodell. Tanken er at modellen skal være en hjelp til å reflektere mulighetene for å stimulere beskyttelsesfaktorer og hindre risikofaktorer. Barnevern PPT Psykisk helse Helsestasjon/skolehelsetjenesten Barneskole Barnehagealder Ungdomsskole Videregående skole Familien Venner Fritid Modellen over viser tre sett av arenaer. I midten (blåfarget) finner vi barnehage og skole. Dette kan betraktes som arenaer som skal bidra til dannelse og læring. Med dannelse menes da at barn og unge tilegner seg en viss allmennkunnskap som gjør dem i stand til å møte de sosiale krav og forventinger i samfunnet generelt (sosial kompetanse). Læring dreier seg på sin side om å tilegne seg de faglige kravene som stilles i de ulike fasene. Et grunnleggende mål vil derfor være å mestre gjennomføringen av et skoleløp fra barneskolen og gjennom videregående skole. Barnehage og skolen representerer en basisarena som kjennetegnes av at alle barn og unge befinner seg i disse arenaene (i det minste i skolen) samtidig som at disse arenaene har en avgjørende dannelses- og læringsfunksjon. I tillegg til barnehagen og skolen, består modellen av tre øvrige arenaer: familien, venner og fritid. Spesielt familien og egenskapene ved denne antas å ha stor betydning for barn- og unges mestringsevne. Etter som barnet blir eldre antas det at venner og fritid spiller en viktig rolle som beskyttelsesarenaer. Samtidig kan fravær av disse arenaene, eller negative egenskaper ved dem, representere viktige risikofaktorer. Med andre ord vil både tilstedeværelsen av og egenskaper ved disse arenaene være betydningsfulle. Styrking av disse arenaene kan også betraktes som primærforebyggende virksomhet. 11

12 Øverst i modellen finner vi ulike kommunale tjenester som skal støtte barn og unge i oppveksten. Dette er tjenester som er spesialisert på ulike områder, f.eks. helseforhold (helsestasjonen), omsorgsforhold (barnevernet) og læring (PPT). Det antas hjelpeapparatets virkemåte avhenger av tre forhold: a) hvordan de utøver sine primære funksjoner, b) hvordan de er knyttet til barnehage og skolearenaen og c) hvordan de samhandler internt eller med andre spesialisttjenester. Dels vil disse tjenestene jobbe primærforebyggende og dels sekundærforebyggende. Et viktig poeng med modellen er at den er faseinndelt. Det betyr at modellen legger til grunn at beskyttelsesfaktorer og risikofaktorer i en tidlig fase, vil ha betydning for mestring i en senere fase. En god barnehage antas dermed å gi et godt grunnlag for å mestre barneskolen, en god barneskole gir igjen godt grunnlag for mestring av ungdomsskole osv. Mange av spørsmålene i Ungdata dreier seg om risikoforhold. Det innebærer også at resultatene fra undersøkelsene er rettet mot risiko. Arbeidet med resultatene vil imidlertid dreie seg om å påvirke beskyttelsesfaktorene i samfunnet. Analysen dreier seg derfor om å identifisere risikofaktorer, mens det strategiske arbeidet vil være å fremme beskyttelsesfaktorer. PRESENTASJON AV RESULTATENE Resultatene fra Ungdataundersøkelsen i Tønsberg er fordelt på totalpopulasjon, kjønn, trinn og skole. Enkelte resultat er sett opp i mot nasjonale tall, og resultatene fra Tønsberg sin Ungdata-undersøkelse i Undersøkelsen i 2011 ble gjennomført i november, mens undersøkelsen i 2014 ble gjennomført i april/mai. Det at undersøkelsen er gjennomført på ulike tider av året kan påvirke noen av resultatene. Det er videre gjort noen sammenligninger med gjennomsnittet i de kommunene fra Kostragruppe 13 som har gjennomført Ungdata i 2012, 2013 og 2014 ( trinn) 2. Besvarelsene tyder på at det store flertallet av ungdommene mener de har et godt oppvekstmiljø. De fleste har et godt forhold til foreldrene sine, de opplever å ha god råd, de har venner og de trives på skolen. Men det er også ungdommer som rapporterer om indikatorer på et depressivt stemningsleie, svak kontroll fra foreldrene og ulike typer risikoatferd. En god ungdomspolitikk evner å ha fokus og tiltak rettet mot alle grupper, både de som mestrer ungdomstiden sin godt, og de som sliter. I forebyggings- og tidlig intervensjonsperspektiv er det viktig å sette inn innsats mot disse ungdommene, og ikke minst også ha fokus på forebyggende tiltak overfor enda yngre aldersgrupper. 2 Disse er: Gjøvik, Sandnes, Haugesund, Sarpsborg, Kongsberg, Sola, Fredrikstad, Ringerike, Karmøy, Nedre Eiker, Lier, Askøy, Horten, Ålesund, Sandefjord, Skedsmo, Larvik, Nittedal, Nøtterøy, Stjørdal, Ullensaker, Porsgrunn, Bodø, Rana, Arendal, Lillehammer, Kristiansand (N = ). 12

13 I denne oppsummeringen presenteres resultatene fra grunnmodulen i undersøkelsen, samt noen av resultatene fra tilleggsmodulene. Tønsberg valgte å ha med utdypende spørsmål om følgende temaområder fra tilleggsmodulene: alkohol, vold, kroppsbilde, selvskading, søvnproblemer, spiseforstyrrelser, ensomhet, kontakt med hjelpeapparatet, seksualitet, trivsel i nærmiljøet, bruk av kulturtilbud, økonomi, sosialt nettverk, karakterer, læringsmiljø og akademisk selvbilde, foreldrenes involvering i skole og utdanning, rådgivningstjenesten i skolen, skoleveien og tillit til samfunnsinstitusjoner. Standardrapporter fra NOVA, med grafer hvor resultatene er presentert samlet og fordelt på kjønn, klassetrinn og skolenivå, har kommunen mottatt tidligere. Denne oppsummeringsrapporten må ses i sammenheng med disse rapportene fra NOVA. Presentasjonen av resultatene er delt inn i 6 temaområder / kapitler basert på NOVAs inndeling i standardrapportene: FORELDRE OG VENNER relasjoner mellom foreldre og barn familieøkonomi vennenettverk SKOLE OG FRAMTID skoletrivsel og lekser skulking syn på framtida FRITID organisert fritid uteorientert fritid og shopping mediebruk HELSE OG TRIVSEL psykisk helse fysisk aktivitet trivsel og mobbing TOBAKK OG RUS bruk av tobakk og alkohol illegale rusmidler alkoholbruk blant venner/foreldre og tilgjengelighet RISIKOATFERD OG VOLD lovbrudd kontakt med politiet slåssing, vold og trusler om vold FORELDRE OG VENNER Familieøkonomi Forskning basert på funn fra Ungdata 3 viser at ungdom som rapporterer om dårlig familieøkonomi sliter på mange ulike områder. De er i større grad misfornøyd med foreldrene sine, utseende sitt, helsa si, samfunnet generelt, lokalmiljøet, skolen og vennene sine. Det er 3 NOVA Rapport 10/13, Ungdata Nasjonale resultater

14 tendenser som peker mot at de drikker og røyker/snuser mer. De rapporter også i større grad om ensomhet og ulike symptomer på psykisk og fysisk uhelse. 76 % av ungdomsskoleelevene i Tønsberg opplever at familien har «god råd hele tiden» eller «stort sett god råd». Nasjonalt og i Kostragruppe 13 er det 79 % som opplever dette. Hvis vi ser på fordeling på de ulike skolene, finner vi også noen variasjoner i opplevd familieøkonomi. Figur 1: Har familien din hatt god eller dårlig råd/ økonomi de siste to årene, fordelt på skole? Andel som har dårlig råd stort sett eller hele tiden 14% 12% 10% 8% 6% 12% 8% 8% 7% 5% 5% Granly Byskogen Elihu Kongseik 4% 2% 0% Ringshaug Presterød Det er en liten økning i andelen som rapporterer om dårlig familieøkonomi i Tønsberg, fra 6 % i 2011 til 7 % i Det er litt flere gutter (81 %) enn jenter (70 %) som svarer at familien har hatt god råd hele tida/ stort sett. 7 % av elevene opplever at familien «stort sett har dårlig råd» eller «dårlig råd hele tiden». I Kostragruppe 13 er denne andelen på 4 %. Det er i tillegg 7 % av elevene som svarer at foreldrene ofte eller noen ganger mangler penger til å betale for ulike fritidsaktiviteter som de ønsker å delta i, og 6 % svarer at foreldrene ofte eller av og til nesten ikke har penger til å betale for det nødvendigste (mat, husleie, telefon, o.l.). Antall bøker i hjemmet Antall bøker i hjemmet er et vanlig brukt mål på «kulturell og sosial kapital», og mange studier vider en samvariasjon både mellom utdanningsnivå og skoleprestasjoner og antall 14

15 bøker i hjemmet. Det står bl.a. i St.meld. 22 «Motivasjon - Mestring Muligheter» at «[d]et er en klar stigende tendens for skolemotivasjon med et stigende antall bøker i hjemmet» 4. Figur 2: Antall bøker i hjemmet, fordelt på skole Hvis vi sammenligner Tønsberg med resten av kommunene i Kostragruppe 13, finner vi at det er en større andel i Tønsberg som rapporterer om at de har over 500 bøker i hjemmet. Se figur under /11.html?id=

16 Figur 3: Antall bøker i hjemmet, Tønsberg vs. Kostragruppe 13 70% 66% 66% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 10% 14% 25% 20% Tønsberg Kostragruppe 13 0% Mindre enn bøker Over 500 bøker Vi finner videre at det er flere i den gruppen ungdommer som rapporterer om dårlig familieøkonomi i Tønsberg, som også rapporterer om få bøker i hjemmet. Figur 4: Antall bøker i hjemmet sett i sammenheng med opplevd familieøkonomi 70% 66% 64% 60% 57% 50% 40% Mindre enn 20 30% 20% 13% 21% 19% 26% 18% 17% bøker Over 500 bøker 10% 0% God råd Verken eller Dårlig råd 16

17 Foreldreinvolvering Ungdommene blir spurt om deres forhold til foreldrene, og i hvilken grad foreldrene er positivt involvert i dem. En god relasjon til foreldrene er en viktig beskyttelsesfaktor. Ungdommene i Tønsberg rapporterer om at de fleste foreldrene har god oversikt over hva ungdommene gjør og hvem de er sammen med, og at det er stor grad av tillit mellom dem selv og foreldrene. 97 % av ungdommene mener utsagnet «foreldrene mine pleier å vite hvor jeg er, og hvem jeg er sammen med i fritida» passer svært godt (67 %) eller ganske godt (29 %). Ungdommen gir også uttrykk for at foreldrene kjenner de fleste av vennene de er sammen med (93 %) og 77 % av foreldrene kjenner vennenes foreldre. 52 % svarer at foreldrene også kjenner til hvem de har kontakt med på nettet. 11 % svarer at de forsøker å holde mesteparten av fritida si skjult for foreldrene. Det er 21 % som oppgir å krangle mye med egne foreldre, og 13 % opplever at foreldrene krangler mye seg imellom. Vi finner ikke store kjønnsforskjeller på dette spørsmålet, men det er noe flere jenter enn gutter som oppgir at foreldrene vet hvem de har kontakt med på internett, som krangler med foreldrene sine og som rapporterer om krangling mellom de voksne i familien. Vi finner også at andelen som rapporterer om at foreldrene kjenner til hva de gjør og hvem de er sammen med minker med alderen. Det å ha foreldre som bryr seg, og involverer seg i ungdommenes liv handler også om å ha klare regler. I Tønsberg har 39 % av ungdommene i trinn alltid avtaler om når de skal komme hjem om kvelden. 55 % har avtaler av og til, mens 5 % sier de kommer hjem når de selv vil. Det er flere jenter (46 %) enn gutter (34 %) som alltid har avtaler om når de skal komme hjem, mens litt flere gutter (58 %) enn jenter (52 %) har avtaler av og til og kommer hjem når de selv vil (8 % gutter og 3 % jenter). Andelen som alltid har faste avtaler minker med alderen fra 44 % i 8. trinn til 34 % i 10. trinn. 89 % av ungdommene svarer at de er svært eller litt fornøyd med foreldrene sine. Dette er noe høyere enn det nasjonale tallet på 84 %. Venner og relasjoner Å ha et godt sosialt nettverk med jevnaldrende er støttende, og bidrar til økt fellesskapsfølelse og anerkjennelse. Dette er viktige elementer i identitetsutvikling og utvikling av sosial kompetanse. 90 % av ungdommene oppgir at de helt sikkert har eller tror de har minst én venn de kan stole fullstendig på. Dette er likt andelen som svarer dette nasjonalt. Det er ingen store kjønnsforskjeller her. Blant de som ikke vet om de har minst én venn, eller som svarer at de ikke har noen de ville kalle en venn, finner vi 11 % jenter og 9 % gutter. 93 % av elevene er «svært fornøyd» eller «litt fornøyd» med vennene sine. 17

18 Dersom noen har et personlig problem, og trenger noen å snakke med ville 91 % av ungdommene helt sikkert eller kanskje gått til sine venner. 86 % ville oppsøkt foreldrene sine mens 66 % ville gått til andre familiemedlemmer. Det er signifikant 5 flere jenter enn gutter (61 % mot 46 %) som oppgir at de helt sikkert ville snakket med en god venn. Flere gutter (54 %) enn jenter (42 %) ville snakket med foreldrene sine dersom de hadde et problem. Like mange jenter som gutter ville snakket med et annet familiemedlem. Det er flere jenter (13 %) enn gutter (8 %) som ikke ville gått til noen med problemene sine. Det er flest på 8. trinn som helt sikkert ville gått til foreldrene sine (54 %) og færrest på 10. trinn (41 %), mens det er flest på 10. trinn som ville snakket med vennene sine. Det er også flest på 10. trinn som ikke ville gått til noen. Status i vennemiljøet På spørsmål om hva som gir status i vennemiljøet, finner vi at det flest mener har betydning for status er å være til å stole på. 92 % av ungdommene mener dette øker statusen litt eller mye. Deretter følger «å ha et bra utseende» (60 %), «å være flink i idrett» (58 %), «å være god på skolen» (48 %), «å ha moteriktige klær» (46 %) og «å få mange likes på sosiale medier» (35 %). 12 % mener det «å drikke seg full» øker statusen i vennemiljøet, og 4 % mener at det «å røyke hasj» øker status. De største kjønnsforskjellene i spørsmål om status finner vi i det «å være god i idrett» (68 % gutter og 48 % jenter), «å ha moteriktige klær» (51 % jenter og 41 % gutter) og «å få mange likes på sosiale medier» (39 % jenter og 32 % gutter). Det er flest på 8. trinn som mener at det å være god i idrett øker statusen (65 % mot 55 % i 10. trinn). Det er flest i 10. trinn som mener at det å drikke seg full øker statusen (22 % mot 5 % i 8. trinn), og dette gjelder også for å røyke hasj (7 % i 10. trinn mot 2 % i 8. trinn). Hvis vi ser på hva ungdommene mener minsker status, finner vi at 75 % svarer at det å røyke hasj minsker statusen, og 59 % svarer at det å drikke seg full minsker statusen. Vi ser store forskjeller mellom skolene på noen av disse spørsmålene når det gjelder hva som gir økt status, se figur under. 5 Statistisk signifikans er et begrep som brukes for å beskrive sannsynligheten for at noe ikke er et resultat av tilfeldigheter. Et resultat av en statistisk analyse betegnes som statistisk signifikant dersom det er lite sannsynlig at resultatet har oppstått tilfeldig. Begrepet signifikans i statistisk sammenheng betegner ikke nødvendigvis at noe er viktig, slik det ofte kan i andre sammenhenger. Det betegner kun at noe sannsynligvis ikke er tilfeldig. Uttrykket signifikansnivå benyttes ofte for å beskrive hvor statistisk signifikant et resultat må være for å være akseptabelt ( I denne rapporten ligger signifikansnivået (p-verdien) på 0,05. Det vi si at resultatene med 95 % sannsynlighet ikke skyldes tilfeldige feil. 18

19 Å drikke seg full Å røyke hasj Figur 5: Hva som gir status i vennemiljøet, fordelt på skole Sammenlignet med 2011 har det ikke skjedd så store endringer i hva som gir status, men det er en økning i antall ungdommer som mener det å drikke alkohol øker statusen litt eller mye fra 8 % i 2011 til 12 % i Hvis vi sammenligner funnene fra Tønsberg med Kostragruppe 13, finner vi at ungdommene i Tønsberg er noe mer liberale i holdningene til å røyke hasj og drikke seg full. Figur 6: Status ved å røyke hasj og drikke seg full, Tønsberg sammenlignet med Kostragruppe 13 Minker statusen 78% 75% Har ingen betydning 18% 21% Øker statusen Minker statusen Har ingen betydning 4% 4% 26% 29% 66% 59% Kostragruppe 13 Tønsberg Øker statusen 9% 12% 0% 20% 40% 60% 80% 100% 19

20 SKOLE OG FRAMTID Skolemiljø Skolen er en av de viktigste arenaene i barn og unges oppvekst. De fleste elevene opplever positiv bekreftelse på egne evner, mens andre erfarer at de ikke mestrer og blir konfrontert med egen utilstrekkelighet i skolen. På spørsmål om skoletrivsel svarer flertallet at de trives på skolen. 94 % er helt enig eller litt enig i at de trives på skolen. Dette er nært opp til det nasjonale tallet, som er 95 %. Det er små kjønnsforskjeller knyttet til trivsel i skolen, men det er jevnt over en liten overvekt av gutter som svarer at de er helt eller litt enige i at de passer inn blant de andre elevene på skolen (91 % mot 83 % jenter), og som føler lærerne bryr seg om dem (91 % gutter mot 89 % jenter). Det er også litt flere jenter (67 %) enn gutter (62 %) som svarer at de kjeder seg på skolen. I tillegg er det 21 % av jentene som svarer at de er litt eller helt enige i at de ofte gruer seg til å gå på skolen (mot 14 % av guttene). Ser vi nærmere på hvordan de ulike trinnene svarer finner vi at trivsel på skolen er ganske lik mellom trinnene, men det er litt flere av elevene i 8. og 9. trinn som føler at de passer inn på skolen, og det er flest elever i 9. og 10. trinn som ofte må bruke helgene på å gjøre skolearbeid. Det er også flest i 10. trinn som svarer at de ofte gruer seg til å gå på skolen. Også på dette spørsmålet finner vi en del variasjoner mellom skolene. Figur 7: Trivsel og arbeidspress, fordelt på skole 20

21 Tidsbruk på skolearbeid Elevene i Tønsberg ligger over landsgjennomsnittet når det gjelder å bruke minst 30 minutter pr. dag på lekser (78 % i Tønsberg mot 73 % på landsbasis). Det er mest vanlig å bruke mellom ½ - 1 time på leksene daglig (gjelder for 31 %). Det er en tendens til at guttene bruker mindre tid enn jentene på lekser, det er 55 % jenter og 39 % gutter som bruker mer enn en time daglig på lekser. Totalt sier 22 % at de bruker mindre enn ½ time daglig. Det er flest 10. klassinger som bruker under 30 minutter på lekser hver dag (31 % mot 19 % 9. klassinger og 16 % 8. klassinger). Skolekonflikt og skulking Skolekonflikt og skulking er belyst i undersøkelsen. 23 % av elevene svarer at de har skulka skolen minst 1 gang det siste året. Andelen som skulker i Tønsberg er noe høyere enn i landet forøvrig (21 %). Det er litt flere jenter (25 %) enn gutter (22 %) som svarer at de har skulka, og andelen er høyest blant de eldste elevene (35 % i 10. trinn, 22 % i 9. trinn og 13 % i 8. trinn). Også her finner vi en del forskjeller mellom skolene, hvor henholdsvis 11 % og 12 % har skulket ved skolene Elihu og Granly, mens mellom % har skulket ved skolene Presterød (21 %), Ringshaug (25 %), Kongseik (26 %) og Byskogen (28 %). Det er videre litt flere som rapporterer om skulking i 2014 (23 %) en det var i 2011 (20 %). Når det gjelder konflikter og problematferd er det totalt 14 % som har opplevd at skolen har kontaktet foreldre for noe galt de har gjort, én gang i løpet av de siste 12 månedene. Dette gjelder for flere gutter (18 %) enn jenter (10 %). På spørsmål om elevene har hatt en voldsom krangel med en lærer i løpet av de siste 12 månedene, svarer 13 % bekreftende. Her er det også en overvekt av gutter (16 % mot 10 %). Plaging, trusler eller utfrysing Det store flertallet av elevene i Tønsberg sier at de aldri eller nesten aldri blir utsatt for plaging, trusler eller utfrysing av andre unge på skolen eller i fritida (88 %), eller er med på å gjøre dette mot andre (ca. 97 %). Blant dem som utsettes for plaging, trusler eller utfrysing av andre unge på skolen eller i fritida, sier 5 % at dette skjer «minst ukentlig». 2 % opplever å bli mobbet «omtrent hver 14. dag» mens 5 % sier at dette skjer «omtrent en gang i måneden». Mens det i 2011 var 92 % som svarte at de aldri eller nesten aldri var utsatt for plaging, trusler eller utfrysing, er det nå 88 % som svarer dette. Samtidig er det litt flere, 97 % mot 96 % i 2011, som svarer at de aldri eller nesten aldri selv er med på for plaging, trusler eller utfrysing av andre. 21

22 Figur 8: Antall elever som månedlig eller oftere blir utsatt for plaging, trusler eller utfrysing, fordelt på skole 25% 22% 20% Byskogen 15% 14% 12% 12% Elihu Granly 10% 9% 8% Kongseik Presterød 5% Ringshaug 0% Byskogen Elihu Granly Kongseik Presterød Ringshaug Det er 7 % både i Tønsberg, i Norge og i Kostragruppe 13 som svarer at de blir utsatt for plaging/trusler/ utfrysing av andre unge på skolen eller i fritida minst hver 14. dag. Av tabellen under ser vi at det er en samvariasjon mellom opplevd familieøkonomi og utsatthet for mobbing. Figur 9: Samvariasjoner mellom sosioøkonomisk status og utsatthet for mobbing i Tønsberg 100% 90% 80% 92% 87% 77% 70% 60% 50% 40% 30% God råd Verken eller Dårlig råd 20% 10% 14% 9% 5% 4% 5% 8% 0% Ja, hver 14. dag eller oftere Ja, omtrent en gang i måneden Aldri Når det gjelder å mobbe (plage eller true) andre via internett eller mobil svarer ca. 98 % av elevene at dette noe de aldri eller nesten aldri gjør, mens 6 % svarer at de selv blir utsatt for dette en gang i måneden eller oftere. 22

23 Forventninger til framtiden Hvilke forventninger ungdommene har til fremtiden kartlegges gjennom fem spørsmål som omhandler å eie sin egen bolig, å få et godt og lykkelig liv, ta høyere utdanning eller fagbrev og om de tror de vil bli arbeidsledige. Det ser ut som flertallet av ungdommen i Tønsberg har positive tanker om fremtiden. 89 % tror de kommer til å eie sin egen bolig og 79 % tror de kommer til å få et godt og lykkelig liv. Når det gjelder utdanning og jobb, ser 71 % for seg at de kommer til å ta utdanning på universitet eller høgskole, blant disse en andel på 78 % av jentene og 64 % av guttene. 34 % svarer «ja» til at de kommer til å ta fagbrev. Blant disse finner vi 38 % gutter og 31 % jenter. 12 % tror at de noen gang vil bli arbeidsledig. Figur 10: Forventninger til framtiden, fordelt på skole (andel «ja») Sammenlignet med nasjonale tall er det flere i Tønsberg som sier at de tror de vil ta høyere utdanning (71 % mot 61 %), og litt færre som tror de kommer til å bli arbeidsledige (12 % mot 14 %). I figuren under ser vi Tønsberg sammenlignet med de andre kommunene i Kostragruppe

24 Figur 11: Framtidstro, sammenligning Tønsberg og Kostragruppe 13 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 79% 74% 71% 64% 44% 47% 42% 42% 29% 24% 22% 19% 12% 14% 7% 7% 2% 3% Ja Nei Vet ikke Ja Nei Vet ikke Ja Nei Vet ikke Tror du at du noen gang vil bli arbeidsledig? Tror du at du vil komme til å få et godt og lykkelig liv? Tønsberg Kostragruppe 13 Tror du at du vil komme til å ta utdanning på universitet eller høgskole? FRITID Organisert fritid Det å være aktiv i en organisasjon, klubb, lag eller forening er utbredt blant ungdommene i Tønsberg, og 66 % svarer at de er med nå. Dersom vi legger til de som har vært med tidligere blir andelen 89 %. Dette betyr at de aller fleste i Tønsberg er eller har vært aktive i organisert fritidsliv i løpet av barne- og ungdomstiden. Blant dem som er aktive nå finner vi flest elever på 8. trinn (71 %) og det er litt flere gutter 70 % enn jenter 62 % som deltar i organisert fritidsaktivitet. Andelen som svarer at det er med i organisasjon, klubb, lag eller forening nå er litt høyere i 2014 (66 %) enn i 2011 (63 %). Fritidsaktiviteten som har markert høyest tilslutning er deltakelse i idrettslag. 62 % har deltatt minst en gang den siste måneden i idrettslag, her er andelen lik det den var i Deretter følger annen organisasjon, lag eller forening med 32 %, mot 29 % i % har deltatt i religiøs forening mot 18 % % har vært med i fritidsklubb/ungdomshus/ungdomsklubb minst en gang den siste måneden mot 33 % i % har vært på kulturskole/ musikkskole og 5 % har deltatt i korps, kor eller orkester, dette er omtrent samme andel som i Sammenlignet med nasjonale tall er det litt flere i Tønsberg (63 %) enn nasjonalt (61 %) som har vært med på fem eller flere fritidsaktiviteter sist måned. 24

25 Uorganisert fritid Den uorganiserte fritiden kan være alt fra uteorienterte aktiviteter (som shopping eller å kjøre tur), sosialt samvær (enten på nett eller ansikt til ansikt), eller i form av diverse aktiviteter (som å passe dyr eller ha ekstrajobb). Når det gjelder uorganiserte uteorienterte aktiviteter er aktivitetene «shoppet eller ruslet rundt i butikker for å se» (64 %), «gått på burgersted, gatekjøkken, o.l.» (51 %) og «gått på kafé, kaffebar, o.l.» (44 %) mest populære. Det er langt flere jenter enn gutter som shopper (79 % mot 50 %) og som går på kafe (60 % mot 30 %), mens det er flere gutter som går på burgersted (56 % mot 47 %). Det er omtrent like mange jenter som gutter som svarer positivt på at de har «oppholdt seg sammen med venner på et gatehjørne, utenfor en kiosk, et kjøpesenter, bensinstasjon, e.l.» (25 % totalt) og «kjørt eller sittet på med bil, motorsykkel eller moped for moro skyld (kjørt for å kjøre en tur)» (30 % totalt). Sammenlignet med nasjonale tall bruker ungdommen i Tønsberg langt mindre tid på shopping. Det er 28 % i Tønsberg som svarer at de minst to ganger siste uke har shoppet mot 38 % i Norge totalt. Når det gjelder sosialt samvær på fritiden, svarer 34 % av ungdommene at de har «vært sosial på nett eller mobil størstedelen av kvelden (snakket, chattet, e.l.)» 6 ganger eller mer sist uke, 83 % har gjort dette minst 1 gang siste uke. 88 % jenter og 77 % gutter har gjort dette minst en gang sist uke. Andelen som er på sosiale medier minst en gang i uka øker fra 79 % i 8. trinn til 85 % i 10. trinn. Flertallet av ungdommene tilbringer mye tid hjemme, enten hos seg selv eller hjemme hos venner. Hele 90 % svarer at de minst en gang i løpet av den siste uka har vært hjemme hele kvelden, mens 79 % har vært sammen med venner hjemme hos dem. 73 % av ungdommene har den siste uka vært sosial sammen med mor og far på fritida. Andelen som tilbringer minst en kveld i uka sammen med mor og far faller fra 79 % i 8. trinn til 67 % i 10. trinn. Én aktivitet skiller seg ut med størst forskjell mellom kjønnene: «Spilt online-spill med andre størsteparten av kvelden». Her finner vi at 63 % av guttene svarer at de har gjort dette minst en gang den siste uka, mens dette gjelder for kun 13 % av jentene. 54 % av ungdommene har spilt fotball, basket eller andre ballspill med venner minst en gang siste uke, utenom organisert idrett og skole. Detter gjelder for 67 % gutter og 40 % jenter. 37 % av ungdommene har drevet med stell og pass av dyr. Dette gjelder for flest jenter (45 % jenter og 30 % gutter). Andre aktiviteter er «skatet, kjørt snowboard, twin-tip, e.l.» (26 %), «drevet med musikk (spilt instrument, i band, i kor)» (23 %) og «hatt lønna ekstrajobb» (23 %). Her er det ikke store forskjeller mellom trinnene, men det er noe flere gutter enn jenter som skater e.l. og som har lønna ekstrajobb. Det er litt færre i Tønsberg (23 %) enn i Norge totalt (26 %) som har brukt fritida si på en lønna ekstrajobb minst én gang den siste uka. 25

26 Medietidsbruk Ungdommen har blitt spurt om hvor mange timer de bruker foran en skjerm (TV, data, nettbrett, mobil) utenom skolen på en vanlig dag. Her er det mulig å sette kryss innenfor sju ulike alternativ, som spenner fra «ingen tid», til «mer enn seks timer daglig». Selv om vi finner svar innenfor alle alternativene, er det flest som svarer at de i gjennomsnitt bruker mellom 2-3 timer daglig (25 %), mellom 3-4 timer daglig (24 %) og 1-2 timer daglig (21 %) foran en skjerm. 1 % svarer at de ikke bruker tid på dette utenom skolen, mens 7 % oppgir å bruke mer enn 6 timer i løpet av en dag. Det er små kjønnsforskjeller og forskjeller mellom trinnene her. 17 % bruker mer enn 3 timer på sosiale medier hver dag, og 30 % bruker mellom 1-3 timer hver dag. Det er 40 % jenter og 19 % gutter som bruker to timer eller mer på sosiale medier (Facebook, Instagram, e.l.) hver dag, mens 30 % av guttene (mot 5 % av jentene) spiller dataspill/ TV spill (fig 2). Det er noe flere jenter (19 %) enn gutter (13 %) som rapporterer om at de spiller på telefonen eller nettbrett. Andelen jenter og gutter som ser på filmer eller serier over internett eller på TV er omtrent like stor henholdsvis ca. 14 % og ca. 12 %. 52 % av elevene svarer at de ikke bruker noen tid på å lese bøker utenom skolebøker. På spørsmålet «Tenk på en vanlig gjennomsnittsdag: Hvor lang tid bruker du på datamaskin utenom skolen» svarer 26 % i Tønsberg at de bruker to timer eller mer, mot 45 % nasjonalt. I 2011 var det 56 % i Tønsberg som svarte at de brukte datamaskinen 2 timer eller mer hver dag. Sammenlignet med 2011 er det også en stor nedgang i andelen som svarer at de spiller TV-spill/dataspill mer enn to timer hver dag (fra 29 % til 18 %) og ser på TV mer enn to timer hver dag (fra 21 % til 12 %). Det er 32 % gutter og 20 % jenter som bruker mer enn to timer pr. dag på datamaskinen i Tønsberg, men jentene bruker mer tid på sosiale medier (sannsynligvis da også via telefon eller nettbrett) og på spill på telefonen/nettbrett. Figur 12: Bruk av sosiale medier og dataspill, 2 timer eller mer en gjennomsnittsdag, fordelt på kjønn i Tønsberg 45% 40% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 19% 30% Sosiale medier (Facebook, Instagram, e.l.) Dataspill 10% 5% 0% Jenter 5% Gutter 26

27 HELSE OG TRIVSEL Generell trivsel og tilfredshet På spørsmål som måler subjektiv livskvalitet svarer 89 % av ungdommen at de er fornøyd med vennene sine og 83 % at de er fornøyd med foreldrene sine. Videre er 74 % fornøyd med lokalmiljøet der de bor, og 72 % er fornøyd med egen helse. 70 % er fornøyd med skolen de går på, og 58 % er fornøyd med eget utseende. Det er omtrent like mange jenter som gutter som er fornøyd med vennene sine, foreldrene sine og skolen de går på, mens det er en overvekt av gutter som er fornøyd med de andre kategoriene. Guttene uttrykker jevnt over at de er noe mer fornøyd enn jentene, med unntak av skolen hvor litt flere jenter enn gutter sier de er fornøyd (71 % jenter mot 67 % gutter). Den største forskjellen mellom kjønnene gjelder spørsmålet om eget utseende, hvor 69 % av guttene sier de er fornøyd med utseendet sitt, mot 47 % av jentene. Det er også en tendens at graden av fornøydhet faller med alderen. Sammenlignet med nasjonale tall er ungdommen i Tønsberg mer fornøyd med utseendet sitt (58 % er svært eller litt fornøyd mot 53 % nasjonalt). Det er like mange som er svært eller litt fornøyd med helsa si som det er nasjonalt (72 %). Hvis vi sammenligner med Ungdata i Tønsberg i 2011 er det ikke store forskjeller i subjektiv livskvalitet. Den største forskjellen er at det nå er 70 % som er litt eller svært fornøyd med skolen sin, mot 66 % i Når det gjelder dette spørsmålet ser vi ganske store ulikheter i fornøydhet mellom de ulike skolene i Tønsberg, se figur under. 27

28 Figur 13: Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med ulike sider ved livet ditt? Andel «litt fornøyd» eller «svært fornøyd» Nærmiljøet De fleste ungdommene rapporterer om et bra tilbud når det gjelder kultur (75 % svært bra/nokså bra, og 14 % verken bra eller dårlig) og kollektivtransport (74 % svært bra/nokså bra, og 14 % verken bra eller dårlig). Men det er kun 47 % som opplever at tilbudet når det gjelder lokaler for å treffe andre ungdommer på fritida (fritidsklubb, ungdomshus, e.l.) er bra. Her er det 23 % av ungdommene som rapporterer om at dette er svært/nokså dårlig. Også her ser vi store variasjoner mellom skolene, se figur under. 28

29 Figur 14: Tenk på områdene rundt der du bor. Hvordan opplever du at tilbudet til ungdom er når det gjelder (Andel «Svært bra» eller «Nokså bra») 2 % av elevene svarer at de føler seg utrygge i sitt nærområde på kveldstid, mens 8 % svarer at de er utrygge i nærmeste sentrum/tettsted på kveldstid. 90 % opplever det som svært eller ganske trygt i sitt nærområde, mens 59 % opplever dette i nærmeste sentrum/tettsted. Resten av ungdommene føler seg verken trygge eller utrygge. 29

30 Når du er ute om kvelden, opplever du det som trygt å ferdes i nærområdet der du bor? Når du er ute om kvelden, opplever du det som trygt å ferdes på gater og veier i nærmeste sentrum eller tettsted? Figur 15: Opplevd trygghet i nærområdet og nærmeste tettsted/sentrum, sammenligning Tønsberg og Kostragruppe 13 (N = ca i Kostragruppe 13) Nei, jeg føler meg utrygg Usikker Ja, ganske trygt Ja, svært trygt Nei, jeg føler meg utrygg Usikker Ja, ganske trygt Ja, svært trygt 8% 4% 2% 8% 13% 19% 21% 14% 35% 34% 33% 38% 38% 32% 44% 58% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% Kostragruppe 13 Tønsberg Det er ca. 1/3 flere jenter enn gutter som føler seg utrygge i Tønsberg. Vi finner ingen store variasjoner mellom trinnene. 44 % av ungdommene kan tenke seg å bo i kommunen når de blir voksne, 40 % vet ikke og 17 % kan ikke tenke seg å bo i kommunen. Det er flest gutter som kan tenke seg å bo i kommunen. Andelen som ikke ønsker å bo i kommunen er størst i 10. trinn. Figur 16: Kan du tenke teg å bo i kommunen din når du blir voksen, sammenligning Tønsberg og Kostragruppe 13 (N = 3164 i Kostragruppe 13) 50% 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% 46% 44% 40% 38% 17% 15% Ja Nei Vet ikke Kan du tenke deg å bo i kommunen din når du blir voksen? Tønsberg Kostragruppe 13 30

31 Fysisk aktivitet og trening Et godt og inkluderende nærmiljø er viktig for trivsel og helse. Muligheter for deltakelse i kultur, idretts- og friluftsliv er viktige faktorer som utgjør sosiale arenaer og påvirker helsen. 75 % av ungdommene opplever at tilbudet til ungdom når det gjelder idrettsanlegg er svært/ nokså bra. Samtidig svarer 89 % at de er så fysisk aktive at de blir andpustne og svette minst en gang i uka. Treningsformen som er mest utbredt er å trene eller konkurrere i et idrettslag, med 52 % som sier at de gjør dette minst en gang i uka (38 % gjør det minst 3 ganger i uka). Deretter følger å trene eller trimme på egen hånd, som 54 % gjør minst ukentlig (og 24 minst 3 ganger i uka). 23 % driver med annen organisert idrett ukentlig (dans, kampsport e.l.) og 20 % trener på treningsstudio minst en gang i uka. Det er en god del flere gutter (63 %) enn jenter (44 %) som trener i idrettslag. Det er omtrent like mange jenter som gutter som trener på egen hånd, og på treningsstudio eller helsestudio, mens det er flere jenter (35 %) enn gutter (18 %) som driver med annen organisert trening (dans, kampsport, e.l.). Andelen som trener i idrettslag og som driver med annen organisert trening minker fra 8. trinn til 10. trinn, mens andelen som trener på egen hånd og som trener i treningsstudio/ helsestudio øker fra 8. trinn til 10. trinn. Andelen som er så fysisk aktive at de blir andpustne/svette minst en gang i uka holder seg stabil på tvers av trinnene. Her ligger andelen i Tønsberg på nivå med nasjonale tall (89 % i Tønsberg mot 88 % nasjonalt). Matvaner Det måltidet som har høyest oppslutning, er middag. 90 % pleier å spise middag daglig, mens resten spiser middag mellom 2-5 dager i uka. Frokost inntas daglig av 72 % av de spurte. 17 % sier de spiser frokost 2-5 ganger i uka, 4 % spiser frokost 1 gang i uka og 7 % spiser sjelden eller aldri frokost. Daglig spiser 67 % av ungdommene lunsj. 25 % spiser lunsj 2-5 dager i uka, 4 % omtrent en gang i uka og 4 % sjelden eller aldri. Det er en overvekt av gutter som svarer at de spiser de ulike måltidene hver dag. Den største kjønnsforskjellen finner vi når det gjelder å spise frokost. Mens 77 % av guttene spiser frokost hver dag, gjelder dette for 67 % av jentene. Andelen som spiser de ulike måltidene avtar med alderen. 32 % av ungdommene svarer at de ofte eller alltid er opptatt av å bli tynnere, 29 % trimmer for å gå ned i vekt, 27 % svarer at de føler ubehag etter å ha spist søtsaker, 20 % forsøker å holde en diett, 17 % mener de bruker for mye tid til å tenke på mat, 11 % føler at maten kontrollerer livet deres, 3 % kaster ofte eller alltid opp etter at de har spist og 16 % svarer at det er vanskelig å stoppe og spise når de først har begynt. Det er en stor overvekt av jenter i disse kategoriene, med unntak av at det er omtrent like mange gutter som jenter som svarer at de ofte eller alltid kaster opp etter at de har spist (ca. 3 %). Det er også en liten overvekt av 10. klassinger i alle kategoriene. 31