" Sosial web i organisasjonsarbeid for frivillige organisasjoner"

Transkript

1 Rapport Sosial web i organisasjonsarbeid for frivillige organisasjoner - støtte for kommunikasjon, informasjon og opplæring. Historikk Ved tildeling av prosjektmidler fra ExtraStiftelsen Helse og Rehab i 2008 fikk Studieforbundet Funkis midler til et treårig prosjekt der Funkis sammen med medlemsorganisasjoner har utviklet nettbaserte kurs. Prosjektets tittel var E-læring på vår måte. E-læring på vår måte fokuserer på den systematiske opplæringen og kursvirksomheten med bruk av e-læring. Gjennom arbeidet ble det synliggjort et stort behov for tiltak på beslektede områder. Internett tilbyr store muligheter for samhandling, kommunikasjon, gruppedannelser, sosialt samspill mv. Det er dette fenomenet vi kjenner som sosial web der Facebook er den mest kjente arenaen. Totalt sett dreier det seg om mange titalls ulike tjenester på nett med mange ulike funksjoner. Nettsamfunnene fanger mye oppmerksomhet og kan sette tradisjonelle medlemsorganisasjoner under press. Mange behov som tidligere ble dekket gjennom medlemskap i organisasjonene, kan nå dekkes gjennom tilfeldige nettsamfunn. Kjennetegnene på det som skjer på den sosiale weben er sammenfallende med det som er kjennetegnet på et vellykket organisasjonsarbeid: tilhørighet, fellesskap, relasjonsbygging, informasjonsutveksling, nettverksbygging, engasjement osv. Den sosiale weben kan altså være en trussel for engasjement i organisasjonene, men det er også mulig å gripe det som skjer og ta det i bruk som en positiv ressurs. Internett er i sin natur anarkistisk og mye av drivkraften til den eksplosive utviklingen mistenkes å ligge nettopp i friheten og i fraværet av kontroll. Det er derfor ikke uten videre enkelt å overføre det som skjer på de sosiale arenaene til systematisk og målrettet læringsarbeid. Det er imidlertid all grunn til å arbeide videre med bruk av sosial web som støtte for læring og samarbeid med utgangspunkt i de erfaringene som er gjort så langt. Prosjektet "Sosial web i organisasjonsarbeid for frivillige organisasjoner" er fortsettelsesprosjekt av det 3-årige prosjektet "e-læring på vår måte". Studieforbundet Funkis som prosjektansvarlig har inngått avtaler med aktørene Norsk Nettskole og Lærings- og mestringssenteret Sunnmøre med mal fra det 3 - årige prosjektet. Studieforbundet Funkis hadde som mål å ruste opp egen og medlemsorganisasjonenes kompetanse i å utvikle kunnskaper og praktiske løsninger for nettbasert kommunikasjon, nettbasert samhandling og deltakelse på digitale sosiale arenaer. Det har dreid seg om dedikerte verktøy som organisasjonene selv har kontroll over, men også bruk av åpne arenaer på nettet. Studieforbundet Funkis Side 1

2 Fokus og gjennomføring Studieforbundet Funkis har i prosjektet "Sosial web i organisasjonsarbeid i frivillige organisasjoner" hatt fokus på følgende områder: 1. Hvordan utvikle og ta i bruk elementer fra sosiale medier for å øke engasjement og læringsutbytte i nettbaserte kurs på Studieforbundet Funkis sin e-læringsplattform PedIT? 2. Hvordan øke kunnskap og bevissthet i bruk av sosiale medier i Studieforbundet Funkis og medlemsorganisasjonene? Hva er behovet og hva er gode løsninger? 1. Hvordan utvikle og ta i bruk elementer fra sosiale medier for å øke engasjement og læringsutbytte i nettbaserte kurs på Studieforbundet Funkis sin e-læringsplattform PedIT? I prosjektet har det vært viktig å ha med representanter for Studieforbundet Funkis sine medlemsorganisasjoner. Styringsgruppa har bestått av Studieforbundet Funkis, Dysleksi Norge, ADHD Norge, Norsk Nettskole og LMS Møre og RomsdaI. Norsk Nettskole som leverandør av e-læringsplattformen PedIT fikk i oppdrag å utforme en teoretisk begrunnelse overfor styringsgruppa hvordan sosial web kan øke aktivitet og læringsutbytte for kursdeltakerne. Begrunnelsen er samlet i "Sosial web som støtte for læring" (vedlegg 1). Denne ble presentert og drøftet i styringsgruppa. Hovedkonklusjonen kan oppsummeres som følger: Læring skjer best når mennesker deler erfaringer og kunnskaper, diskuterer med hverandre og med seg selv, reflekterer over egne og andre sine oppfatninger og deler dem med hverandre, forsvarer egne meninger, lager fysiske eller teoretiske modeller, reflekterer over egne og andres feil osv. Samspill og samhandling mellom mennesker er viktig for mange typer læring. Prosjektet vil se på hvordan Studieforbundet Funkis og medlemsorganisasjonene kan legge til rette for slikt samspill på nett. De vil aldri kunne erstatte de fysiske møtene, men søke å finne de beste alternativene der fysiske møter ikke er mulig. Studieforbundet Funkis Side 2

3 Organisasjonene og Studieforbundet Funkis vurderte hva som ville kunne skape større aktivitet i deres kurs. Det gikk et tydelig skille mellom organisasjonene og Funkis ved at organisasjonene hadde fokus på verktøyet, altså læringsplattformen PedIT, mens Funkis fokuserte på kommunikasjonslinjene ut til lokale kursledere og hvordan best serve dem i deres arbeid. Dette ble lagt fram for styringsgruppa. Norsk Nettskole fikk i oppdrag å lage et utkast med framdriftsplan som styringsgruppa fikk presentert (vedlegg 2). Det ble nødvendig med prioriteringer ut fra økonomiske rammer. Funksjoner som er omtalt under, er funksjoner som organisasjonene vurderte som de viktigste for å nå prosjektets 1.målsetting. "Aktivitetsliste/ dynamisk forside" I PedIT er det en rekke ulike sosiale arenaer. Forum, handlingsplaner, blogg, mikroblogg, avisartikler og kommentarer er eksempler. Med mange forum og arenaer å følge med på, kan kursene bli uoversiktlige. Det ble fra organisasjonene ønsket en funksjon som gjorde følgende: Når det skjer en ny hendelse i kurset, blir aktivitetslista oppdatert med en ny hendelse. Aktivitetslista samler all aktivitet i ei oversiktlig liste. I første prosjektår ble "Aktivitetsliste" programmert som en tilleggsfunksjon i Pedit. Det gir kursholder mulighet for å aktivere aktivitetsliste som medfører at alt som skjer i kursets ulike fora/ leksjoner kommer opp på kursets forside. Kursholder kan skru av og på lista ut fra pedagogiske vurderinger om hva som tjener læringsutbytte og engasjement best. Dette med begrunnelse i forskningsbasert kunnskap om hva som skaper engasjement hos deltakere på nettkurs. Dynamiske sider oppleves spennende og pirrer nysgjerrigheten. Flere logger seg på for å se hva som har skjedd siden sist. Ved ett tastetrykk har de mulighet til å kommentere siste innspill. Umiddelbar tilgang til hendelser i kurset er en av faktorene som fremmer engasjement og interaksjon. Verktøyet ble tatt i bruk i prosjektets 2. år i følgende kurs; "Å leve et friskere liv", "På vei mot dysleksivennlig skole", "Styrearbeid", "Valgkomiteen", "Veilederkompetanse på nett" og "Studielederkompetanse". Tilbakemeldinger fra kursholdere er entydige: Merkbar økt aktivitet blant deltakere. Kursene som arrangeres i Studieforbundet Funkis og i Studieforbundet Funkis Side 3

4 medlemsorganisasjonene har foreløpig vært av et omfang som gjør det vanskelig å uttale seg om økt læringsutbytte. Det har vært spennende diskusjoner blant kurslederne om det i alle sammenhenger er slik at den dynamiske forsida vil være det riktige valget. Med så mange ulike utfordringer som våre kursdeltakere har, vil det kanskje i noen sammenhenger være best at de på kursets forside møter gjenkjennelse, altså en statisk side. Dette er et spennende felt det er forsket lite på. "Rom for videreføring" Dysleksi Norge har utviklet kurset "På vei mot dysleksivennlig skole" for lærere og foreldre. Etter første gjennomføring meldte de behov for et samhandlingsrom for videreføring for sine kursdeltakere etter avsluttet kurs. Fortsatt erfarings- og kunnskapsdeling opplevdes avgjørende for å holde interessen og kunnskapen ved like. Følgende forslag ble stilt ADHD Norge til Norsk Nettskole: Studieforbundet Funkis Side 4

5 Vi ønsker oss et samarbeidsrom hvor kursdeltakere kan ha en erfaringsutveksling etter at kurset er ferdig og de er i gang med å sette sine nye kunnskaper ut i praksis. Da kan det være fint med ei slags støttegruppe som kan være med å heie hverandre fram. Dette kan være et rom i forlengelsen av hvert kurs, der man samhandler med de man gikk på kurs med. Dersom det blir lite aktivitet og man ser det som hensiktsmessig, kan samarbeidsrom etter like kurs slås sammen. Målet er å oppnå læring, erfaringsutveksling og sosial/faglig tilhørighet. Innledningsvis i prosjektet ble følgende drøftet: Å gi muligheter innen PedIT å lage direkte forbindelse ut til sosial web, knapper med facebook, twitter osv.en må da tenke gjennom rettighetssetting, og i praksis vil det kun være artikler/nyheter som egner seg, + infosider. Disse kan det legges knapper på som deles til sosiale medier. Det vil være naturlig å dele kun sider som er publisert åpent på nett som deles på denne måten. Styringsgruppa vedtok å utvikle et videreføringsrom innen det dedikerte verktøyet PedIT med følgende muligheter: En skal kunne fortsette å bruke et kurs etter at det er avsluttet og ha forum på framsida. En skal kunne flytte deltakerne ut av kurs og over i et rom uten leksjoner/kursinnhold, men beholde mulighetene for avis, forum og chat. Deltakere skal kunne velge om de vil være med over. Det kan organiseres slik at en kan ha deltakere fra bare ett kurs eller bygge rom der deltakere fra flere kurs kan slås sammen.. Dette er nå på plass, og i Dysleksi Norge er det for årets kursdeltakere og i framtidige kurs anledning til å melde seg på dette rommet, og det kan samle deltakere fra flere kurs tilbake. Det vil i praksis si at det er en åpen avdeling som inneholder alle de ulike kursene, og så legges deltakerne inn som medlemmer på den åpne avdelingen. Dermed får de et "ytre rom" som er fellesarenaen og et indre rom som er kurset de har deltatt på. Det blir stille i det indre rommet når kurset er over, men de har fortsatt tilgang til stoffet som ligger der. I det ytre rommet legges nyheter fra pågående kurs hvis de er spesielt interessante for alle, samt faglige oppdateringer fra fagmiljøet. Så langt har de ikke høstet erfaringer. Mye tilsier at for å skape aktivitet over tid, vil det kreve en spesiell metodikk med mål å holde aktivitet og nysgjerrighet oppe. Dette vil kreve merarbeid for kursarrangør. Med det lille sekretariatet Dysleksi Norge har, vil det bli avgjørende at de er villig til å prioritere og bruke ressurser på å holde liv i videreføringsrommet. Studieforbundet Funkis Side 5

6 Også andre kurs så viktigheten av rom for videreføring. Landsforeningen for Hjerte - og Lungesyke arrangerte "Studiearbeid" som kombinert kurs med nett og fysiske samlinger. Rommet for videreføring "Hva skjer a?" ble i etterkant opprettet. Her fortsatte de å bygge relasjoner og drøfte organisatoriske utfordringer. Det er kun deltakere fra dette kurset som kan delta, og rommet ligger på kursets forside. I tillegg ble det opprettet et eget rom for studieledere i organisasjonen, der kun faglige spørsmål bel drøftet. Altså et langt mer formelt forum. Aktiviteten i rommet var stor til begynne med etter fysisk samling. Så kraftig dalende. Oppsummering fra sentral studieleder i LHL viser at LHL mer og mer oppretter egne rom på Facebook. for denne type kommunikasjon Selv med høy gjennomsnittsalder blant kursdeltakere og studieledere, er fler og fler familiære i bruk av Facebook og andre sosiale medier. Studieforbundet Funkis Side 6

7 Studieforbundet Funkis arrangerer hvert år mestringskurset "Å leve et friskere liv på nett". Her er det også opprettet rom for videreføring, kalt "Selvhjelpsrommet". Dette ligger på kursets forside og er tilgjengelige bare for det enkelte kurs sine deltakere. Etter hvert er det tenkt å følge modell som Dysleksi Norge bruker. Erfaringene er for få til å si noe om verdien for den enkelte kursdeltaker. Aktiviteten har ikke vært stor så langt. Et spennende initiativ i kurset "Å leve et friskere liv på nett" var at i etterkant av kurset var det en deltaker som tok initiativ til å opprette eget rom på facebook der de andre deltakerne ble invitert inn. Kanskje opplever vi her en positiv effekt av at sosiale medier har blitt allemannseie og at gleden over å mestre og styre dette selv er større enn å gå inn i et rom styrt av andre. Dette er nok et spennende område for de frivillige organisasjonene som det er gjort lite forskningsarbeid på. Studieforbundet Funkis Side 7

8 "Liker-knapp" og "mikroblogg" I andre år av prosjektet ble det etter innspill fra Dysleksi Norge utviklet verktøy i Forum som ligger nær "Liker - knappen"/ "Tommel opp" og "mikroblogg". Det var ønskelig å lage en lavterskel -måte å kommentere både forumsinnlegg og andre innlegg på nettsidene. Ikke minst med tanke på mennesker med lese/ skriveproblemer, men også andre vil ha glede av disse funksjonene. For å gi alle mulighet til å respondere på innspill, kan det å trykke tommel opp eller et rosende ord være tilbakemelding god nok. Norsk Nettskole har presentert tanker rundt dette i ulike fagmiljøer. Det synes å være enighet om at det er behov for et supplement til det å kommentere i forum eller kommentere på blogg. En lavere terskel kan være en god hjelp til at en kan delta. Vi har tro på at kursdeltakerne vil være flittige brukere av "liker-knapp" både når de har lest forumsinnlegg, når de har sett en video eller når de har lest en artikkel eller en leksjon. Det er ingen grunn til ikke å ha en slik funksjon over alt - dvs. den må kunne skrus på aktivt slik at kursutvikleren bestemmer hvor den skal dukke opp. Rent pedagogisk er dette en spennende ting fordi det er en prosess bak hver gang noen skal trykke "Liker" - Lese - Reflektere Studieforbundet Funkis Side 8

9 - Beslutte - Handle "Liker-knappen" er på plass. Det er nå mulig for kursledere å legge inn "Emoticon" eller oppmuntrende ord på "Liker - knappen". Norsk Nettskole jobber videre med å programmere muligheter for differensiering av tilbakemeldinger gjennom "Liker - knappen". Med den utrolige responsen facebook har fått med sin tommel opp blir det spennende å følge hvordan dette verktøyet vil bli mottatt i Studieforbundet Funkis og medlemsorganisasjonene sine kurs. Blogginnlegg er oftest mer enn noen få linjer. Noen ganger ønsker vi ganske kort å gi uttrykk for en sinnsstemning eller gi en annen kort melding av noe slag, eller tipse de andre om muligheter. Twitter brukes på denne måten. Mikrobloggen er en del av bloggen og her kan en skrive ei kort melding og knytte et emoticon til. Mikroblogg er altså på samme måte en funksjon for å lette skrivepresset og for å begrense det skriftlige mediet. Studieforbundet Funkis Side 9

10 Også her vil det være pedagogiske avveininger i hvilke kurs dette vil være tjenlig å bruke. Altså er det kursleder som kan slå av og på funksjonen. Andre funksjoner Andre funksjoner med slektskap til sosiale medier, er utviklet av Norsk Nettskole og er tilgjengelig for Studieforbundet Funkis og medlemsorganisasjonene. Chat samtidig pålogget. Det er mulig å la deltakere chatte med hverandre. Da må en se hvem som er pålogget samtidig, og ta direkte kontakt. Det dukker da opp et vindu hos den man kontakter, og de kan skrive til hverandre. Chat er synkront og det er en av grunnene til at det skaper nærhet. Man vet, og opplever, at den andre er tilstede der og da. Chat kan være effektivt for å ta kjapp kontakt der en vil ha svar på spørsmål. Ofte er den sosiale nytteverdien størst man småprater uhøytidelig med den andre og bygger relasjoner. Sammen med bildet av vedkommende er dette med og skaper nærhet. Også her har kursleder mulighet til å slå av og på funksjonen etter vurdering om hva som er hensiktsmessig i kurset som arrangeres. Blogg Bloggen er et av de tradisjonelle sosiale mediene. I PedIT er bloggsida ei side der en både kan legge ut informasjon om seg selv, skrive innlegg og ytre meninger. Samtidig har man muligheter for å sette sitt eget preg på sida slik at den virkelig blir en sosial representasjon. Studieforbundet Funkis Side 10

11 Innleggene en har i bloggen kan åpnes for kommentar av andre på kurset. Bloggen kan også åpnes slik at også ikke registrerte brukere kan se den. En trenger da altså ikke å ha vært på noe kurs for å kunne klikke seg fram til- og lese bloggen i PedIT. Dette er sjeldent aktuelt i kurs, men kursholdere og ledere kan med fordel ha en åpen blogg. Det er også mulig å åpne for at innlegg i bloggen kan kommenteres av personer som ikke er registrert i systemet fra før. De må da gjennom en enkel registreringsprosess for å kunne kommentere. Video Den personlige veilederen er også med og skaper intimitet i kurset. Intimitet kommer ved at en gir av seg selv og involverer seg med deltakerne. Veilederen kan bruke video i sine tilbakemeldinger. En personlig videohilsen eller to i løpet av kurset er et kraftig bidrag til nærhet mellom deltaker og veileder. Dette er funksjoner som er utviklet i prosjektperioden og som er tilgjengelig for Studieforbundet Funkis og deres medlemsorganisasjoner. Alt dette er "sosial web som støtte for læring". Oppsummering 1 Kursledere oppsummerer entydig at bruk av "Aktivitetsliste" har vært en suksess. Større engasjement, flere innspill og kommentarer blant deltakerne. I 2013 blir det spennende å se hvilke erfaringer vi gjør med de nye funksjonene som er utviklet 2.prosjektår. Studieforbundet Funkis Side 11

12 2. Hvordan øke kunnskap og bevissthet i bruk av sosiale medier i Studieforbundet Funkis og medlemsorganisasjonene? Hva er behovet og hva er gode løsninger? Styringsgruppa i prosjektet ba samarbeidspartner Lærings- og Mestringssenteret Helse Møre og Romsdal om å foreta en behovsutredning om hvordan Studieforbundet Funkis best mulig kan informere og kommunisere med sine medlemmer: Kan elementer fra sosiale medier være nyttige redskaper? Spesielt fokus fra Studieforbundet Funkis var hvordan nå fram til og kommunisere med kurslederne/ studielederne. LMS Helse Møre og Romsdal foreslo at det mest hensiktsmessige var å se på hele kommunikasjonspraksisen til Funkis. Denne grunnleggende kartleggingen og gjennomgangen ville gi prosjektet et fundament for å bidra til å finne løsninger som er praktisk mulig innenfor begrensede rammer og ressurser. Følgende problemstillinger ble presentert fra LMS Helse Møre og Romsdal: 1. Hvem skal Funkis nå med informasjon og hva er målsettingen med å nå disse? 2. Hvilke kanaler bør brukes mot hvilke målgrupper? 3. Plassere dem i avsender mottaker dimensjonen. Situasjonsbeskrivelse Først var det viktig å skape oversikt over dagens kommunikasjonspraksis mellom Funkis og organisasjonene: Studieforum - fast 4 ganger i året. Info og kunnskapsdeling. Fagsamling - flere dager med kunnskapspåfyll innen ulike temaer Fylkesledersamling - årlig samling Informasjon til organisasjonene - går ofte via studieledere Funkis bygger kunnskap - motivasjon - sosialt nettverk gjennom sine samlinger. Telefon og e-post fungerer bra. Informerer via web sida - hvordan skape interesse for å ta denne mer i bruk? Kan Funkis synliggjøres bedre? Studielederne helt sentrale. Nye tiltak som var i gang uavhengig av prosjektet Det var viktig for prosjektet å være klar over parallelle løp som kunne være med å endre/ forbedre informasjons- og kommunikasjonspraksis mellom Funkis og organisasjonene. Nytt Kurs- og Administrasjonsprogram (Kursadmin) utvikles og innføres (vedlegg 3). Pedagogisk plattform utvikles og innføres (vedlegg 4). Spesielt viktig i denne sammenheng var det nye Kurs- og administrasjonsprogrammet som studieforbundene i samarbeid med VOFO ville innføre i løpet av prosjektperioden. Det vil innebære nye informasjons- og kommunikasjonskanaler ut mot medlemsorganisasjoner og kursledere. Hvilke var på dette tidspunktet ikke klarlagt. Også innføring av pedagogisk plattform vil innebære endringer i praksis. Det innebar altså en del usikkerhet knyttet til arbeidet LMS Helse Møre og Romsdal skulle utføre for prosjektet når det gjaldt forslag på god informasjons- og kommunikasjonspraksis mellom Funkis og organisasjonene. Studieforbundet Funkis Side 12

13 Valg om veien videre Etter en gjennomgang av Funkis sin daværende praksis, oppsummerte LMS Helse Møre og Romsdal på følgende måte: "Funkis har tatt i bruk en rekke medier (hvorav flere i gruppen vi kan kalle sosiale) til å kommuniserer med. Behovet er antagelig ikke først og fremst å ta i bruk nye, men nyttiggjøre bedre de en allerede har." (vedlegg 5). I tillegg hadde LMS Helse Møre og Romsdal nyttig informasjon i deler av en Questback de tidligere hadde utført for Studieforbundet Funkis i prosjektet "e-læring på vår måte" vedlegg 5b). Etter drøftinger av LMS Helse Møre og Romsdal sine forslag ble følgende spørsmål stilt i styringsgruppa: 1. Hva finnes av forskning på bruk av sosiale medier i frivillige organisasjoner? Hvilke miljøer kan prosjektet ha nytte av å kjenne til? 2. Tilrettelegging/ universell utforming - hvordan fungerer sosiale medier for ulike grupper? 1. "Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor " har drevet forskning innen området. I Studieforbundet Funkis sitt Studieforum, presenterte senteret sine funn. Følgende problemstillinger ble belyst: Fører økt bruk av sosiale medier i frivillige organisasjoner til endret forhold til medlemmene? Mer interaktivitet og gjensidighet? Sterkere engasjement nedenfra? Styrket medlemsinnflytelse endret demokrati? Fører økt bruk av sosiale medier i frivillige organisasjoner til styrket rolle i offentligheten? Styrket mulighet til å sette dagsorden og skape debatt? Nye muligheter til politisk påvirkning? De konkluderer på denne måten: Vanskelig å skape engasjement og reell debatt i de sosiale mediene: Liten interaktivitet, lite fokus på politikk og organisasjon Organisasjonen tar oftest initiativet top-down informasjon(vedlegg 6). 2. Firmaet MediaLT har gjennomført prosjektet "Nettborgersamfunn". I Nettborgerprosjektet har fokuset vært på at sosiale medier skal være tilgjengelige for alle. En rekke forsknings- og utviklingsaktiviteter er gjennomført for å fremme dette. Prosjektet har bistått med utviklingen av de to sosiale nettjenestene Braillebook og Min utdanning. Som en del av dette arbeidet prøvde prosjektet ut de to løsningene på en rekke personer med ulike funksjonsnedsettelser for å finne ut hvor tilgjengelige de var(vedlegg 7). Studieforbundet Funkis Side 13

14 Prosjektleder har fått følge prosjektet for å skaffe innsikt i tilretteleggingsproblematikken knyttet til sosiale medier. LMS Helse Møre og Romsdal engasjerte Høgskolen i Volda som samarbeidspartner i sitt videre arbeid i prosjektet. Hjemmesida som informasjons- og kommunikasjonskanal Med kunnskap om sosiale mediers begrensede muligheter til å skape aktivitet og engasjement hos medlemmer i frivillige organisasjoner, og med fokus universell utforming i mediene, ble det i styringsgruppa vedtatt å videreutvikle/ bygge på nytt Studieforbundet Funkis sin hjemmeside. Høgskolen i Volda kom med grunngitte innspill på at Funkis ville ved å bygge om/ implementere nye funksjoner i sin hjemmeside nå sine mål om bedre informasjons- og kommunikasjonskanal mot sine medlemmer: Den som handler er den som lærer!!! Hvordan skape handling? Hva har studieledere behov for? Hva har medlemmer behov for? Hva har ledere/ styrene behov Valg av egnede kanaler mot ulike målgrupper Fora for informasjon og dialog Viktig å videreføre det som har fungert bra så langt To kanaler samtidig - nett og telefon - synkron - asynkron Sette av tid til å svare på telefon Hva spør medlemmene om online? Praktisk kunnskap - må kunne hvordan avvikle kurs Vite hva som finnes av kurs, studieplaner eller hvordan lage sjøl Bruk av FAQ på nettet Motivasjon - dagens tips - enkle spørsmål Nyhetsbrev med lenker 5-6 punkter 1 gang i måneden ut til alle Motivasjon med spørsmål - svar - belønning Få medlemmene til å føle at de er en del av en sosial gruppe Med Funkis sitt fokus på universell utforming, valgte prosjektet å engasjere firmaet MediaLT til å utrede valg av verktøy for å ivareta ønskede funksjoner. MediaLT presenterte 4 cms'er for styringsgruppa: Wordpress, Drupal, Joomla og Posterous (vedlegg 8).Valget falt på Drupal. Momenter som er tatt hensyn til i valget av verktøyet Drupal: - mye ligger i systemet, landemerker i systemet. og html 5. Altså i forkant. Forståelse for hvordan siden er bygget opp. Stor hjelp for blinde - forstørrelse av skrift tatt bort - wcag - tilstrekkelig - dysleksi - lese opp tekst - tatt bort leseweb - ikke tatt med foreløpig. antall tegn avgjørende - mulig vi må ha inn leseweb - kontrast farger, linjeavstand, tekstvalg innenfor regelverket. Studieforbundet Funkis Side 14

15 - video må synstolkes, dette er en utfordring. være bevisst på dette i utgangspunktet. - Fortellerstemme kan gjøre mye her. Undertekster viktig. Ofte er avspillerne heller ikke riktig kodet. sjekke om det fungerer med knappene med tastaturet. Videospillerne som avgjør dette. må testes. - engelsk tekst skal kodes på en spesiell måte - 4 faner + søk (enkle søk, ikke avansert søk, dette for å gjøre det enkelt) - brødsmulesti - trykker alfabet og kommer dit en skal. - vedlegg nederst på alle sider - abonner på nyhetsbrev - legger opp to facebooker, del med oss og liker. legges på artikler/ nyheter. - lett å skape god struktur. Fokus på det viktigste for de som bruker sida. - formatet skal fungere mot mobil. Utvikling av ny hjemmeside Det har vært nært samarbeid mellom MediaLT og web - ansvarlig i Studieforbundet Funkis i utvikling av sida og med opplæring i bruk av det nye verktøyet for å sikre kompetanseoverføring i bruk av Drupal. Siden er ferdig utviklet og brukertestet ( MediaLT er meget godt fornøyd med tilbakemeldinger gjennom brukertestene som ble gjennomført med et testpanel med ulike diagnoser som MediaLT bruker i sitt arbeid (vedlegg 9). Studieforbundet Funkis Side 15

16 Det blir spennende å se om nytt verktøy og nye rutiner fra Studieforbundet Funkis i sitt informasjons- og kommunikasjonsarbeid vil føre til ytterligere aktivitet og engasjement blant medlemmene. Dette må også sees i sammenheng med det nye kurs- og administrasjonsprogrammet KursAdmin som også er innført i Studieforbundet Funkis har de siste årene hatt en meget god utvikling når det gjelder registrerte kurs i sine medlemsorganisasjoner. Oppbygging av intern kompetanse Ansvarlig web-redaktør i Studieforbundet Funkis har deltatt på flere kurs i kunnskap om og praktisk bruk av sosiale medier. Hun har også deltatt på kurs om universell utforming av hjemmesider. Målet er både å lage så gode sider at Studieforbundet Funkis når sine mål i prosjektet, og på sikt bli så god at Funkis kan arrangere kurs for sine medlemsorganisasjoner. Informasjon til medlemsorganisasjonene gjennom Studieforum Mange av medlemsorganisasjonene har tatt i bruk sosiale medier i sitt arbeid. Studieforbundet Funkis engasjerte forsker Kari Steen-Johnsen fra Samfunnsforskning til å informere medlemsorganisasjonene om "Sosiale medier frivillige organisasjoner" for å gi et reflektert syn på hva sosiale medier betyr for frivillige organisasjoner (vedlegg 4). Deling av erfaringer mellom organisasjonene Mange av medlemsorganisasjonene har tatt i bruk sosiale medier i sitt arbeid. En gjennomgang av organisasjonenes hjemmesider viste pr at 32 av medlemsorganisasjonene hadde tatt i bruk Facebook, 11 Twitter, 7 nyhetsbrev, 6 Youtube og 3 blogg. Her skjer det en rask utvikling. Under fagsamling for studieledere i Riga september 2012 inngikk følgende tema i programmet: Organisasjoner på nett. Eksempler presenteres ved LHL og Diabetes Erfaringsutveksling. Oppsummering fra LHL: "Det er mange skjær i sjøen, og vær varsom-plakaten må være et bakteppe for alt som legges ut på nettet, men Internett og også Facebook er kommet for å bli, og vi må ta i bruk nye medier og ny teknologi for å henge med og for å nå de vi ikke klarer å nå gjennom det ordinære organisasjonsarbeidet. Foreløpig ser vi for det aller meste kun positive effekter av denne satsingen i organisasjonen, og tilbakemeldingene er gode og mange". Diabetesforbundet grunngir sin bruk av sosiale medier på følgende måte: Økt synlighet og kjennskap til Diabetesforbundet Tilgjengelig for medlemmer/alle som vil vite mer om diabetes Bedre service En åpen og vennlig organisasjon tilgjengelig for informasjonsutveksling/dialog En mer uformell samtalepartner/rådgiver enn telefon/e-post Vi vil være der folk er - skape dialog gjennom å delta Mytedreper - vi oppklarer misforståelser, osv. Informasjonskanal (vedlegg 10). Studieforbundet Funkis Side 16

17 Som vi ser er erfaringene med bruk av sosiale medier i disse organisasjonene overveiende positive. Det blir spennende å følge utviklingen i bruk av sosiale medier i frivillige organisasjoner. I etterkant av prosjektene "E-læring på vår måte" og "Sosial web i organisasjonsarbeid for frivillige organisasjoner" har Studieforbundet Funkis forpliktet seg til å arrangere Nettforum 2-4 ganger årlig, der blant annet bruk av sosiale medier vil inngå som tema. Dette er vel tatt i mot av organisasjoenene. Oppsummering 2 Rådene fra LMS Helse Møre og Romsdal om å satse på tilrettelegging av hjemmesida med tanke på oversiktlig og lett tilgjengelig informasjon, der deltakerne lett finner den hjelp de søker, har blitt fulgt. Også vektlegging på at informasjon og kommunikasjon skal være tilgjengelig for alle er blitt vektlagt. Det er foretatt brukertesting av firmaet MediaLT med godt resultat. Medlemsorganisasjonene har fått informasjon om bruk av sosiale medier i frivillige organisasjoner fra Institutt for samfunnsforskning. Det er også delt erfaringer organisasjoner i mellom i bruk av sosiale medier. Jon Oddvar Eide prosjektleder Tolga, Studieforbundet Funkis Side 17