Nasjonal Strategigruppe II for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling

Transkript

1 1 Nasjonal Strategigruppe II for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Arbeidsgruppe 3 - Sammenstilling av gruppearbeid fra konferansen La oss få det til å virke 2012 Ressursbruk og oppgavefordeling innen psykisk helsevern for barn og unge 2. På hvilke områder bør det etter deres mening utarbeides veiledere først? Fra og med 2013 skal journalen i alle pasientsaker i PHBU inneholde bl.a. følgende: En vurdering av hvorvidt det er brukt nasjonale veiledere eller faglige retningslinjer ift aktuelle problemområder/diagnoser. Vesentlige fravikelser skal begrunnes. Starte med de store diagnosegruppene (4 grupper) For fremmedkulturelle (1 gruppe) For tidlig intervensjon (2 grupper) For etablering av standardiserte pasientforløp (1 gruppe) Bedre statistikk for forekomst av rus (1 gruppe) Vurderingsveileder for bruk av prioriteringsforskriften (1 gruppe) Alle veiledere må inneholde relevans for alle nivå (1 gruppe) Veileder for helsesøstre (1 gruppe) Veileder for samhandling mellom 1. og 2.- linja (1 gruppe) Veileder for fastlegenes oppgaver bl.a. med koordinering (1 gruppe) Veileder for integrert og standardisert kartlegging (2 grupper) For ivaretakelse av barneperspektivet i alle saker (1 gruppe) BUPs ansvar ved begynnende rusbruk (1 gruppe) Bedre statistikk og forekomst av rus hos barn/unge (1 gruppe). På områder med god evidens (1 gruppe) Utarbeides for brukermedvirkning sammen med brukerorg. (2 grupper) Utarbeides for bruk av diagnostiske verktøy/kartleggingsprosedyrer (2 grupper) Arbeides med kultur for bruk av veiledere (1 gruppe) Vurderes om tidligere utarbeidede veiledere er gode nok for barn/unge (2 grupper) Veileder for det gode møtet (1 gruppe) De store diagnosegruppene (nevnt av 5 grupper) Rus og psykiatri (12 grupper)

2 2 Angst og tvangslidelser (12 grupper) Depresjon (11 grupper) ADHD (7 grupper) Traumer (6 grupper) Affektive/bipolare lidelser (5 grupper) Spiseforstyrrelser (4 grupper) Psykoseproblematikk (4 grupper) Utviklingsforstyrrelser/Autismespekterlidelser/Asperger/Tourette (4 grupper) Tilknytningsforstyrrelser (4 grupper) Adferdsvansker (3 grupper) Utagerendeproblematikk (2 grupper) Avhengighetsproblematikk (1 gruppe) Selvskading (1 gruppe) Suicidalitet (1 gruppe) Seksuelle overgrep (1 gruppe) Skolevegring (1 gruppe) 3. Hva vil dere gjøre for å få dette gjennomført i deres område? En skåring av barnets funksjon ved oppstart og avslutning av behandlingsforløpet. Dette innebærer at hvert HF må ha etablert en standard for slik systematisk skåring av barnets funksjon. På sikt bør det etableres en nasjonal standard for slik skåring. Etablere felles standarder for skåring på nasjonalt nivå Direktoratet får i oppgave å utarbeide de nasjonale standardene Det etableres skåring ved start og ved slutt av behandling Det må etableres tvungen registrering av standardene/skåringene i journalsystemene EPJ må være slik at skåring ved start/slutt MÅ gjøres Valg av prosedyrer må gjøres nasjonalt Etableres et system for kvalitetssikring evt. ved internrevisjonsprosedyrer Journalaudit (jfr. DDKM Danmark) kan tas i bruk Krav til IT-leverandører om enkelt brukergrensesnitt Etablere funksjonalitet i rapportuttak Internkontroll og ledelse må være sterk. Etableres arbeidsgrupper for utarbeidelse av nasjonale standarder med repr. også fra brukere/foreldre Etablere prosedyrer for skåring ved start og slutt av behandling Det må skapes en kultur for oppfølging av beslutninger og prosedyrer Opplæring i prosedyrene (CGAS, HGonosca evt. andre) må gjennomføres for valg av verktøy må forankres i alle HF/klinikker Brukermedvirkning må være sterkt til stede i alle prosesser Det gjennomføres regionale konsensuskonferanser angående skåringsverktøy

3 3 Metodene som arbeides fram må ha legitimitet i fagmiljøene De lokale brukerutvalgene må involveres i drøftinger av standardene Arbeidet med å definere standardene må involvere brukere og ansatte Det bør arbeides med ferdigstillelse av det nasjonale arbeidet som er i gang (Kunnskapssenteret og RBUP-ene) Ta i bruk CGAS eller Honosca Det etableres mål på livskvalitet som standard Det må etableres ruskartlegging ved indikasjoner (AUDIT/DUDIT) Utgi katalog om eksisterende veiledere for barn/unge/ BUPs gule sider 4. Hvilket skåringssystem mener dere er best egnet i denne sammenheng? Ranger systemene nedenfor ved å gi dem poeng fra 1-6, der 1 er best egnet. Gruppene rangerte skåringssystemene slik: 1. HoNOSCA 2. CGAS 3. ASEBA 4. SDQ 5. Annet 5. Bør dette bygge på klinikerskåring, foresatteskåring eller begge? Her er skåringene slik at alle mener det bør bestå av både klinikerskåring og foresatteskåring. 6. Hva blir den største utfordringen med å gjennomføre dette, og hvordan kan dette håndteres? En kort beskrivelse av barnets/foresattes delaktighet i utarbeidelsen av behandlingsplanen, og det skal fremgå om barnet/foresatte godkjenner planen. Framgå av journalen at barnet/de foresatte har deltatt i utarbeidelsen Sikre deltakelse fra brukersida underveis i behandlingen gjennom krav til oppdatering i journalen i journalsystemet som gir oversikt over hva som er vurdert, besluttet og avtalt I behandlingsplanen bør det reserveres et eget avsnitt for pasient/brukers kommentarer og ett for pårørendes kommentarer

4 4. Brukerne bør medvirke i hvert trinn i behandlingsprosessen Hos noen barn er problematikken slik at den ikke kan diskuteres med foreldrene Medvirkning må tilpasses alder og modning og det må dokumenteres hvordan dette er blitt ivaretatt. Må også sikres at barnet oppfatter medvirkning. Mer brukerinvolvering krever holdningsendring/kulturendring Vurderingsgrunnlag for valg av behandling må dokumenteres i journalen Brukerdelaktigheten i behandlingsplan, metodevalg, og evaluering må registreres Begrepet godkjenning må defineres må bl.a. innebære delaktighet og enighet 7. Hvilken form for brukertilbakemelding vil være mest aktuell i ditt HF, og hvordan bør dette utvikles og tas i bruk? En beskrivelse av brukertilbakemelding i pasientsaken. En form for brukertilbakemelding bør derfor også skje underveis i behandlingsforløpet. KOR er et hensiktsmessig verktøy Nasjonale brukertilfredshetsundersøkelser Bruker/pasient må trekkes inn i evalueringen av behandlingsplanen Måle brukertilbakemelding for eksempel i spørreundersøkelser (venterom, etter behandling og årlig evaluering) Ideelt sett bør brukertilbakemelding skje i dialog med behandling kontinuerlig Bruker spør bruker er utviklet for ungdom, hva med barn? Individuell tilbakemelding direkte til behandler/miljøpersonell Evaluering av mål, behandlingsplan underveis i behandlingsforløpet dokumentert i journal

5 5 8. Hva fører til de største utfordringene i samspillet mellom kommunene og HFene? Samarbeid og samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene: Samarbeidsavtaler mellom det enkelte HF og den enkelte kommune skal omhandle PHBU, og utadrettet arbeid skal omtales. Overordnede samarbeidsorganer er kun lagt opp mellom kommunene og sykehuset for voksne pasienter. Ulik forståelse av taushetsplikt mellom sykehusene og kommunene Fastlegens rolle som koordinator av helsetjenesten i 1.linjen må avklares. Eksempel: Sørlandet Sykehus HF har etablert samarbeidsavtaler med alle kommuner, både kommuner og HF har etablert barneansvarlig funksjon. Finansieringsordningene understøtter ikke samhandling Sammensatte problemstillinger gir utfordringer i adressering av hjelper Det er en utfordring at de ulike datasystemene på sykehusene og i kommunene ikke kommuniserer Forskjellig størrelse på kommunene gir utfordringer knyttet til ulik kompetanse og økonomi Det må jobbes mot felles virkelighetsforståelse og forventningsavklaring Bruk av behandlingslinjer og ansvarsgrupper er gode verktøy Veiledere og retningslinjer bør omfatte hele behandlingslinjen Innhold Lindesnesmodellen bør prøves ut i alle regioner fra henvisningskultur til samarbeidskultur 9. Har dere andre innspill til anbefalingene fra strategigruppa, skriv her: Avklaring av oppgavefordeling mellom 1. og 2. linjetjenesten Skolering av brukerrepresentanter Refusjonssystem som stimulerer ønsket aktivitet Involvering av brukerne i utvikling av verktøykasse Når det gjelder begrepet behandler/foresatte bør også barnet selv nevnes Kompetanse med trygge hjelpere som i sitt samspill myndiggjør brukeren i hvert møte Innhold Rusen må inn!! Overgangen mellom barn/ungdom og voksenpsykiatri bør tematiseres