smittevern 6 Forebygging av malaria hos reisende

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "smittevern 6 Forebygging av malaria hos reisende"

Transkript

1 smittevern 6 Forebygging av malaria hos reisende I samarbeid med: Vaksinasjons- og reisemedisinsk poliklinikk, Ullevål universitetssykehus Kompetansesenter for import og tropesykdommer, Ullevål universitetssykehus Kompetansesenter for tropemedisin og importerte infeksjonssykdommer, Haukeland sykehus Forum for forebyggende infeksjonsmedisin og reisemedisin

2 Smittevern 6 Nasjonalt folkehelseinstitutt Tittel: Forebygging av malaria hos reisende Utgiver: Nasjonalt folkehelseinstitutt Divisjon for smittevern Geitmyrsveien 75, Postboks 4404 Nydalen 0403 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: Foto forside: Iconotec Design omslag: Per Kristian Svendsen Trykk: Nordberg Aksidenstrykkeri AS Opplag: ISSN: ISBN: Følgende hefter er tidligere utgitt i serien Smittevern: Hefte 1:Smittevernhåndbok for kommunehelsetjenesten (utsolgt) Hefte 2: Oppklaring av utbrudd med næringsmiddelbårne sykdom Hefte 3: Surveillance of Communicable Diseases in Norway 1998 Hefte 4: Surveillance of Communicable Diseases in Norway 1999 Hefte 5: Smittevernhåndbok for kommunehelsetjenesten Hefte 6: Forebygging av malaria hos reisende Heftene kan bestilles fra Folkehelseinstituttet, telefaks: , e-post:

3 Innhold Innhold... 3 Forord... 5 Generell del... 6 Generelt om malaria... 6 Plasmodium-parasittens livssyklus... 6 Immunitet... 6 Historikk... 6 Medikamenter og resistensutvikling... 6 Malariautbrudd i Norge og Europa... 7 Resistensutvikling... 7 Vaksine... 7 Den internasjonale epidemiologiske situasjonen 7 Malaria importert til Norge... 7 Klinisk diagnostikk av malaria... 8 Laboratoriediagnostikk av malaria... 9 Hurtigtester... 9 Malaria og gravide... 9 Malaria og barn... 9 Langtidsopphold i malariastrøk... 9 Myggstikk Myggstikk og barn Medikamentell Generelle prinsipper Medikamenter til barn Beredskapspakke til evt. selvbehandling Medikamenter brukt til Proguanil (Paludrine ) (Lariam ) Atovakvon - (Malarone ) Rådgiving før reise til malariaområder Spesiell del: Anbefalt medikamentell ved utenlandsreiser Afrika Lesotho Libya Réunion Sechyellene St. Helena Tunisia Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Djibouti Elfenbenskysten Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Kamerun Kapp Verde Kenya Komorene Kongo, Den demokratiske republikk (tidligere Zaïre) Kongo (Brazaville) Liberia Madagaskar Malawi Mali Marokko Mauritania Mauritius Mosambik Namibia Niger Nigeria Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sentralafrikanske republikk Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Swaziland Tanzania Togo Tsjad Uganda Zambia Zimbabwe Asia Brunei Japan Maldivene Mongolia Nord-Korea Singapore Sør-Korea Taiwan Afghanistan Bangladesh Bhutan Burma Filippinene India Indonesia Kambodsja Kina Laos Malaysia Myanmar Nepal Pakistan Sri Lanka Thailand Vietnam Øst-Timor Smittevern 6 Forebygging av malaria hos reisende Folkehelseinstituttet 3

4 Sør- og Mellom-Amerika Chile Falklandsøyene Uruguay Argentina Belize Bolivia Brasil Colombia Costa Rica Ecuador El Salavdor Fransk Guyana Guatemala Guyana Honduras Mexico Nicaragua Panama Paraguay Peru Surinam Venezuela Karibia Den dominikanske republikk Haiti Tyrkia, Midtøsten og Kaukasusområdet Bahrain Israel Jordan Kuwait Libanon Qatar Armenia Aserbajdsjan De forente arabiske emiratene Georgia Irak Iran Jemen Oman Saudi-Arabia Syria Tadsjikistan Turkmenistan Tyrkia Oseania Papua Ny-Guinea Salomonøyene Vanuatu Utvalgte kilder Litteratur Internettsider Vedlegg 1. Risikovurdering med poengsetting Vedlegg 2. Spørreskjema for reisende til malariastrøk Vedlegg 3. Dosering av antimalariamidler for Smittevern 6 Forebygging av malaria hos reisende Folkehelseinstituttet

5 Forord Heftet Forebygging av malaria hos reisende er utarbeidet av følgende arbeidsgruppe som ble oppnevnt av Smittevernrådet: Svein Gunnar Gundersen, Infeksjonsmedisinsk enhet, Vest-Agder sykehus (leder) Hans Blystad, Folkehelseinstituttet (sekretær) Arne Bredvei, Pyramiden legekontor, Larvik Philippe Guérin, Folkehelseinstituttet Gunnar Hasle, Reiseklinikken, Oslo Terje Hoel, Vaksinasjons- og reisemedisinsk poliklinikk, Ullevål universitetssykehus Vidar Lehmann, Kompetansesenter for tropemedisin og importerte infeksjonssykdommer, Haukeland sykehus Bjørn Myrvang, Kompetansesenter for import- og tropesykdommer, Infeksjonsmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Frank O. Pettersen, Medisinsk avdeling, Infeksjonsseksjonen, Haukeland sykehus Synne Sandbu, Folkehelseinstituttet Arbeidsgruppas mandat fra Smittevernrådet var å utarbeide en samlet nasjonal anbefaling fra ulike faggrupper med hensyn til de råd som bør gis til reisende til malariaområder. Formålet med dette heftet er å gi helsepersonell i Norge så utfyllende bakgrunnsinformasjon at de kan gi god rådgiving til reisende som skal oppholde seg i områder hvor malaria er endemisk og på den måten redusere risikoen for at reisende fra Norge pådrar seg malaria. De faglige anbefalingene tar hensyn til erfaringene i Norge med hensyn på import av malaria og reisemønstrene til norske reisende. Anbefalingene vil derfor kunne avvike noe fra anbefalinger gitt av Verdens helseorganisasjon og helsemyndigheter i andre nordiske land. Teksten i dette heftet blir tilgjengelig på Folkehelseinstituttets hjemmesider på Internett. Anbefalingene vil bli oppdatert av arbeidsgruppa, og vi tar sikte på å utgi en ny, trykt versjon av heftet annethvert år. Sekretariatet ved Folkehelseinstituttet er takknemlig for kommentarer fra brukere av heftet og eventuelle forslag til forbedringer. Heftet utgis i Folkehelseinstituttets veiledningsserie Smittevern, som redigeres av seksjonsleder Preben Aavitsland ved Seksjon for forebyggende infeksjonsmedisin. Overlege Hans Blystad ved samme seksjon har ledet sekretariatet og stått for den praktiske tilretteleggingen. Redaksjonen ble avsluttet 10. juni 2002 Hanne Nøkleby fungerende direktør Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Smittevern 6 Forebygging av malaria hos reisende Folkehelseinstituttet 5

6 Generell del Generelt om malaria Malaria er en febersykdom som forårsakes av Plasmodium-parasitten. De fire hovedartene Plasmodium falciparum, P. vivax, P. ovale og P. malariae kan infisere mennesker og har mennesker som eneste reservoar. Alle plasmodiumarter har samme livsyklus og overføres fra person til person gjennom blodsugende hunnmygg av Anophelesarten. Plasmodium-parasittens livssyklus Parasitten gjennomgår kjønnet formering i myggen. Myggens spyttkjertler inneholder sporozoitter som injiseres i menneskets blodbane og opptas raskt i leveren. Her deles mange sporozoitter til tusener av merozoitter som går over i blodbanen, eller blir liggende i dvale i leveren (hypnozoitter). Ved infeksjon med P. vivax og P. ovale kan det ta måneder til år før hypnozoittene begynner å dele seg og merozoittene går over i blodbanen. Merozoittene blir i blodbanen tatt opp av erythrocytter og utvikles der til trofozoitter. Disse deler seg og blir til schizonter, som når de er modne sprenger erytrocyttene i stykker. Nye merozoitter frigjøres da i blodbanen som igjen invaderer nye erythrocytter. Etter noen dager kan trofozoittene utvikles til kjønnete former, gametocytter som tas opp av nye mygg. Symptomene ved malaria skyldes hovedsaklig sprengning av en mengde røde blodlegemer som frigjør hemoglobin, kalium og andre biologiske substanser En viktig grunn til at P. falciparum kan gi langt alvorligere sykdom enn de andre plasmodiene, er at falciparum-schizontene hefter seg fast til kapillærene i mikrosirkulasjonen i vevene, hvor betydelig vevskade kan skje som følge av substanser som frigjøres. Immunitet Den som over tid gjennom hele året (holoendemisk område) utsettes for malariasmitte og overlever, vil utvikle delvis eller full immunitet, men bare mot den aktuelle malariatypen. Immuniteten tapes gradvis når man ikke lenger er utsatt for parasittinfisert mygg og er oftest sterkt svekket etter 6-18 måneder utenfor malariaendemisk område. Ikke-immune personer, deriblant mindre barn og gravide er særlig utsatt for alvorlig sykdom. Historikk Malaria ble beskrevet av Hippokrates allerede i antikken og ble da kalt ague (= koldfeber, malaria; kuldegysning). I Europa var slik periodisk feber en sesongvariabel tilstand spesielt vanlig i myr- og sumpområder og ble betegnet sumpfeber; paludial (lat. palus = myrlendt; jf. det franske navnet på malaria: paludisme). Grekere og romere forsøkte allerede i århundrene før Kristus å kontrollere spredningen av denne sykdommen ved å drenere stillestående vann og myrområder. Miasmeteorier ble populære teorier for sykdomsspredning i senmiddelalderen; bl.a. hevdet italienerne at sykdomsfremkallende gasser spredte seg fra de tiberianske myrområdene i Umbria, derav navnet malaria (italiensk dårlig luft). Klebs og Tommasi-Crudelli hevdet på slutten av tallet at malaria var forårsaket av en bakterie, Bacillus malariae, men Laveran, en samtidig fransk krigskirurg som jobbet i Algerie, mente at det var en parasitt som framkalte ague. Han fikk ikke særlig gehør for sine idéer før han beskrev bevegelige organismer i blodet til en malariasyk i Laveran antok at han hadde sett malariaparasitter, og at de infiserte de røde blodlegemene. Teorier om smitteoverføring via mygg ble lansert mot slutten av 1800-tallet av Manson og Ross. I 1900 kunne Manson bevise teorien om overføring av malaria med mygg. Først i 1949 ble P. falciparums komplette livssyklus, inklusive parasittens leverform, demonstrert. Medikamenter og resistensutvikling Effektiv behandling av malaria ble tilgjengelig først på 1700-tallet etter oppdagelsen av at barken til et tre funnet i Peru kunne slå tilbake febersykdom. I følge notater fra en misjonær i år 1600, brukte indianerne i Peru denne barken til behandling av feber. Dette barkekstraktet kunne imidlertid bare brukes som effektiv behandling mot ague og ikke hvilken som helst febersykdom. Linnaeus gav treet navnet Chinchona, mens den aktive substansen kinin først ble isolert i På midten av 1800-tallet ble det startet storstilt kultivering av disse trærne flere steder i verden. Klorokin,, pyrimethamin og primakin ble utviklet i årene rundt andre verdenskrig, men allerede på 1960-tallet kom de første rapportene om klorokinresistent P. falciparum i Sør-Amerika og Sørøst-Asia, senere også i Afrika. Klorokinresistent P. vivax er nå også registrert noen få steder. Sulfonamider ble gjenopptatt som antimalariamidler på 1960-tallet pga. økende klorokinresistens. Men også mot sulfadoxin-pyrimethamine ble det etter hvert betydelig resistensproblemer. ble utviklet av det amerikanske forsvaret rundt Artemisininderivatene er nyvinninger i malariabehandlingen og har like god livreddende effekt som kinin, og lite alvorlige bivirkninger. Et annet nyere preparat, halofanthrin, er effektivt, men kan ha vesentlige bivirkninger. Det er derfor ikke registrert i Norge og anbefales ikke brukt. 6 Smittevern 6 Forebygging av malaria hos reisende Folkehelseinstituttet

7 Malariautbrudd i Norge og Europa Det var ikke uvanlig med små, lokale utbrudd av malaria forårsaket av P. vivax i brakkvannsområder i sørlige deler av Norden fram til slutten av tallet. I Norge ble sykdommen kalt koldfeber eller klimatfeber, og spesielt områder rundt Oslofjorden var rammet. Det var større utbrudd på Hvalerøyene i årene, spesielt i varme somre. Siden 1975 har man ikke sett innenlandske utbrudd av malaria i Europa (Tyrkia ikke inkludert). Resistensutvikling Inntil for få tiår siden var medikamentet klorokin et av de viktigste midler mot alle typer malaria, deriblant falciparummalaria, som er den farligste plasmodiumarten. Dessverre er det nettopp den aktuelle parasitten, P. falciparum, som har utviklet reisistens ikke bare overfor klorokin, men mange steder også overfor flere av de andre brukte malariamidlene. Klorokinresistens hos parasitten er nå alminnelig utbredt over hele det afrikanske kontinent sør for Sahara, i Sørøst-Asia og for en betydelig del også i Sør-Amerika og India. Liten eller ingen klorokinresistens er så langt påvist i Karibia og Mellom-Amerika nord for Panama. I flere land i Asia og Sør-Amerika har det også opptrådt begynnende utvikling av klorokinresistens hos P. vivax, en av de andre, og mindre farlige malariaparasittene. De seinere år er det kommet rapporter om resistensutvikling hos P. falciparum mot meflokin, spesielt fra Sørøst-Asia men også fra enkelte begrensede områder i Øst-Afrika. Vaksine Det er et stort behov for nye effektive antimalariamidler. Det arbeides også aktivt for å utvikle en egnet vaksine. Vaksineforskningen har hatt mange tilbakeslag, og i dag er vanskelig å forutsi hvilken plass en vaksine vil få som reise og i bekjempelsen av denne sykdommen. Den internasjonale epidemiologiske situasjonen Malaria forekommer i dag endemisk i nærmere 90 land, og ca. 35% av verdens befolkning bor i disse områdene. Antallet malariatilfeller er økende og har nådd minst 300 millioner kliniske tilfeller årlig, hvorav 80% forekommer i Afrika. Det er anslått at sykdommen hvert år dreper 1-2 millioner mennesker. Ca. 90% av dødsfallene forekommer i Afrika, de fleste hos barn. I tillegg har sykdommen store samfunnsøkonomiske konsekvenser, med forbigående eller permanent reduksjon i befolkningens arbeidsevne. I følge Verdens helseorganisasjons beregninger får årlig over tilreisende til malariaområder malaria. De fleste av disse pådrar seg P. falciparum-malaria, og ca. 1% av disse dør pga. forsinket diagnostikk og behandling. Klima, natur og levevis er avgjørende for sykdomsutbredelsen. For å holde ved like sin livssyklus, trenger de ulike stadier av malariaparasitten å overføres begge veier mellom mennesket og en bestemt myggart (Anopheles). I tillegg til egnete livsbetingelser for myggen, vil svakheter i helsetjenestene, hygienen og helsetilstanden også ha stor betydning for sykdomsforekomsten, og derved også for den videre spredningen. Mygglarvene utvikler seg i stillestående ferskvann og pytter og er ømfintlige for kulde. I tillegg til egnete utklekkingsforhold, kreves også nærhet til en stor nok mengde mennesker som både kan motta og levere fra seg smittestoff. Forekomsten av malaria er avhengig av årstider, klimatiske svinginger og forflytning av folkegrupper. Sykdommen er endemisk i det meste av Sørøst-Asia og Latin-Amerika, med mer spredte lommer i randsonene nær Middelhavet og i Mellom-Amerika. Den er utbredt i praktisk talt hele Afrika sør for Sahara unntatt noen områder lengst sør. Afrika er den verdensdel som utgjør det største malariaproblemet. Dette skyldes at P. falciparum så klart dominerer på dette kontinentet og at en større andel av mygg i Afrika er infisert enn i andre verdensdeler. Som følge først og fremst av samfunnsutviklingen har malaria for lengst forsvunnet fra mange tempererte land. Samtidig har økningen i menneskelig ferdsel medført at spredte tilfeller nå opptrer oftere enn før utenfor de endemiske områdene. Det finnes også eksempler på at flybåren fjerntransport av smitteførende mygg har resultert i enkelttilfeller av malaria. De siste tiårene har det i flere tropiske/subtropiske land vært fremmarsj av malaria, så som i deler av det indiske subkontinent og i Afrika. Forebygging av malaria har vært en prioritert oppgave for WHO siden opprettelse av organisasjonen i Prosjektet Roll Back Malaria ble igansatt i 1998 og fokuserer spesielt på malarias betydning for et lands sosiale og økonomiske utvikling. Malaria importert til Norge I perioden ble det til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) ved Folkehelseinstituttet meldt 426 tilfeller av malaria, dvs gjennomsnittlig 85 tilfeller årlig (tab 1). 49% av tilfellene var hos personer bosatt i Oslo. Fordelingen av de ulike typene av plasmodier i denne femårsperioden var: P. falciparum 247 (58%), P. vivax 122 (29%), P. ovale 6, P. malariae 3 og blandingsinfeksjoner 15 (4%). I 33 tilfeller (8%) var plasmodiumarten ukjent. 67% av tilfellene Smittevern 6 Forebygging av malaria hos reisende Folkehelseinstituttet 7

8 var hos menn. Siden 1992 har antall importerte tilfeller av malaria som skyldes P. falciparum økt, mens antall tilfeller som forårsakes av P. vivax er redusert. Reduksjonen i P.vivax skyldes i stor grad færre diagnostiserte tilfeller hos asiatiske innvandrere som har blitt smittet under reise til sine opprinnelige hjemland. Økningen i P. falciparum skyldes hovedsakelig at flere personer av norsk opprinnelse smittes i Afrika ved turistreiser og arbeidsopphold, men også at flere afrikanske asylsøkere kommer til Norge, og at flere personer av afrikansk opprinnelse nå reiser på besøk til sine tidligere hjemland. Tabell 1. Malaria i Norge meldt MSIS etter plasmodiumart (n=427) P. falciparum P. vivax P. ovale P. malariae Blandingsinfeksjoner Ikke nærmere angitt Totalt Tabell 2. Malaria i Norge meldt MSIS etter smittested (n=427) Smittested Vest-Afrika Øst-Afrika Afrika ellers Asia Sør- og Mellom Amerika Annet/ukjent Totalt Dødsfall forårsaket av malaria forekommer svært sjeldent i Norge. Som i mange andre europeiske land ser man i Norge to ulike smittemønstre for malaria: Personer av norsk opprinnelse som smittes ved arbeidsopphold eller turisme. Personer av utenlandsk opprinnelse som enten smittes før innreise til Norge eller etter utreise fra Norge, ofte i forbindelse med besøk til tidligere hjemland. Av de 427 personene som ble smittet med malaria i femårsperioden var 222 (52%) personer av utenlandsk opprinnelse, 196 personer av norsk opprinnelse og 8 var personer av ukjent opprinnelse. En persons opprinnelse er her bestemt av angitt fødeland og/eller om personen har et norsk- eller et utenlandsklingende navn. Både førstegenerasjonsog andregenerasjonsinnvandrere inngår derfor i gruppen personer av utenlandsk opprinnelse. Tabell 3. Malaria i Norge meldt MSIS etter plasmodiumart og smittested (n=408) Tropisk Afrika Indiske subkontinent Sør- øst- Asia Sør- og Mellom- Amerika P. falciparum* P. vivax P. malariae 3 P. ovale 6 P. malariae P. Ovale 4 P. ikke nærmere angitt * inkl. blandingsinfeksjoner med P. falciparum Tabell 4. Malaria i Norge meldt MSIS etter smittested, plasmodiumart og herkomst (n=400) Norsk opprinnelse Andre P. falci. Utenlandsk opprinnelse Andre P. falci. Tropisk Afrika Indiske subkontinent Sørøst-Asia Sør / Mellom Amerika Klinisk diagnostikk av malaria Inkubasjonstiden fra myggstikk til symptomer er for P. falciparium 7-14 dager, for P. vivax og P. ovale 8-14 dager og for P. malariae 7-30 dager. I sjeldne tilfeller kan inkubasjonstiden være betydelig lenger, spesielt om man tar medikamentell malaria. Symptomer på infeksjon med P. falciparum opptrer ytterst sjelden mer enn et halvt år etter siste opphold i malariaområder. Symptomer forårsaket av de andre formene kan i sjeldne tilfeller debutere flere år etter utreise fra malariaområdet. Feber er viktigste symptom ved malaria. Feber den første uka man er i et malariaområde skyldes ikke malaria, men ved feber senere under oppholdet og etter hjemkomst skal malaria alltid være første tentative diagnose. Til å begynne med er feberen gjerne helt uregelmessig, og ofte ledsaget av andre uspesifikke symptomer som frysninger og frostanfall, hodepine, muskelsmerter, kvalme, oppkast og diaré. Tilstanden kan til forveksling likne influensa. 8 Smittevern 6 Forebygging av malaria hos reisende Folkehelseinstituttet

9 Initialt er symptomene hos pasienter med infeksjon med P. falciparum eller med en av de mer benigne plasmodiene temmelig like. Ved falciparummalaria kan symptomene raskt forverres, og i løpet av timer til få dager kan ikke-immune få alvorlig symptomer fra hjerne, respirasjonsorganer, nyrer og andre organer. Det haster derfor med å få stilt diagnosen og starte behandling. Laboratoriediagnostikk av malaria Man har vanligvis beskjeden nytte av de vanligste laboratorieprøver i diagnostikken. Trombocyttnivået er nedsatt hos mange pasinter, og etter noen feberanfall har mange pasienter anemi og positive hemolyseprøver. Urinstrimmel kan slå ut på blod/ hemoglobin. For å stille diagnosen malaria, må man på-vise parasitter i perifert blod. Dette gjøres ved mikroskopisk undersøkelse av tynn eller tykk bloddråpe eller begge deler. Ved den mikroskopiske undersøkelsen avgjør man om pasienten har malaria og hvor høy parasittemien er (dvs. antall parasitter per. antall røde eller hvite blodlegemer). Samtidig avgjøres hvilken species pasienten er infisert med. Dette har betydning for den behandling pasienten skal ha. Spesialkompetanse på dette finnes på infeksjonsmedisinske avdelinger ved våre større sykehus. Hurtigtester Det finnes i dag på markedet hurtigtester for diagnostikk av malaria basert på påvisning av malariaantigen i blod. Testene påviser enten histidinrikt protein 2 (HRP-2) som er spesifikt for det aseksuelle stadiet av P. falciparum, og eventuelt parasitt spesifikt laktat dehydrogenase (pldh) eller et annet antigen som er felles for alle plasmodieartene. Testene er mest egnet til å påvise infeksjon med P. falciparum, og erfaringen foreløpig er at de ikke er like godt egnet til diagnostikk av ikke-falciparummalaria og dobbeltinfeksjoner. Dersom hurtigtester utføres av trenet personell, er det bra samsvar mellom mikroskopifunn og resultater av hurtigtesting. Dersom mikroskopiundersøkelsen ikke gir definitivt svar på om det dreier seg om en P. falciparum-infeksjon, kan hurtigtest også være en nyttig supplerende undersøkelse. Flere studier har vist at mange turister og andre reisende har problemer med både utføringen og tolkningen av testene, og generelt kan derfor ikke hurtigtestene anbefales brukt av vanlige turister og andre reisende. Likevel kan det finnes situasjoner hvor hurtigtester for diagnostikk av falciparummalaria bør være en del av reiseapoteket. Det kan for eksempel gjelde personer som skal oppholde seg i isolerte områder i malariaendemiske strøk over lang tid, men da bør noen i gruppen på forhånd gjennomgå opplæring i utføring og tolkning av testene. Det kan også være aktuelt å ha testutstyr om bord på enkelte norske skip som anløper havner i høyendemiske malariastrøk. Malaria og gravide Malaria hos gravide kan være en alvorlig tilstand for moren, og det er en vanlig årsak til prematur fødsel og abort. Gravide bør derfor frarådes å reise til malariastrøk hvis det ikke er helt nødvendig. Dersom den gravide allikevel velger å reise til malariastrøk, er det viktig at hun tar adekvat. er kontraindisert under graviditet og frarådes brukt ved amming. På grunn av mulig økt risiko for spontan abort bør ikke meflokin gis til gravide i første trimester. Av samme grunn bør en ikke bli gravid de første 3 månedene etter at man har brukt meflokin. har blitt brukt i annen og tredje trimester uten økte komplikasjoner. Se forøvrig kommentarer under hvert enkelt medikament. Malaria og barn Malaria hos barn i de første leveårene har ofte ondartet forløp. Selv vivaxmalaria kan i enkelte sjeldne tilfeller være dødelig for små barn. Sykdomsforløpet er ofte ukarakteristisk og falciparummalaria kan ha et stormende forløp. I verdenssammenheng er det hovedsakelig barn som dør av malaria. For myggstikk til barn se side 10, for medikamenter til barn se side 11. Langtidsopphold i malariastrøk Langtidsopphold i malariaendemiske strøk representerer en særkilt utfordring. En reiserådgiver kan ikke sitte inne med all informasjon om alle tenkelige destinasjoner og de lokale endemiske forhold. Både utbredelsen av mygg og parasittenes resistens kan variere over små avstander. I tillegg innebærer langvarige opphold tilleggsproblemer i det at ikke alle tilgjengelige medikamenter er utprøvd og godkjent for langtidsbruk. Dette gjelder særlig de nyere medikamentene som atovakvon- og til dels meflokin som hittil bare har vært anbefalt for ett års. er brukt over lengre perioder enn ett år uten problemer, men dette er altså ikke godt nok dokumentert til at produsenten anbefaler utover 1 år. I områder med stor risiko for klorokinresistent falciparummalaria, er meflokin likevel et aktuelt førstevalg. Langtids med klorokin fører ikke til retinopati i de dosene som brukes til malaria. Hos leddgiktpasienter brukes imidlertid dagsdoser på størrelse med ukesdosen ved malaria, og med slike doser over lang tid anbefales regelmessig kontroll hos øyelege. Smittevern 6 Forebygging av malaria hos reisende Folkehelseinstituttet 9

10 Retinopati kan forveksles med den forbigående akkomodasjonsparesen som mange får, men som man kan sove av seg om man tar klorokinet til kveldsmaten. Under langtidsopphold kan det også være aktuelt å få barn, og det påvirker valget av regime for kvinner. En gravid og ikke-immun kvinne må vurdere risikoen ved å pådra seg falciparummalaria opp mot en mulig lett økt risiko for spontanabort. Se for øvrig Malaria og gravide og beskrivelsen av de enkelte medikamentene. Å sette sammen et adekvat regime til langtidsreisende, evt. med barn, kan være komplisert. Ved tvil, bør en konsultere speisalist. Det er dessuten et godt råd å forhøre seg med organisasjoner som er representert i det aktuelle området og andre som har vært der tidligere. Myggstikk Beskyttelse mot myggstikk er den beste malaria. Medikamentell kommer i tillegg til dette, og ingen bør få utlevert resept på medikamenter uten å ha fått grunnleggende informasjon om myggstikk. Malariamyggen er mest aktiv mellom solnedgang og soloppgang og liker seg også godt innendørs. I områder med malaria anbefales det ved utendørsopphold etter solnedgang tildekning med sokker, langbukser og langermete plagg og bruk av myggmidler som inneholder dietyltoluamid (DEET) eller tilsvarende på huden. Konsentrasjonen av DEET bør ligge på 20%. Klær og myggnett bør innsettes med permetrin, som holder både mygg og andre insekter, veggedyr osv. borte. Best beskyttet er man ved å oppholde seg innendørs etter solnedgang og med samtidig bruk av myggnett rundt sengen og myggnetting i dører og vinduer. Myggen gjemmer seg ofte under senger og møbler og inne i skap. Enkle overnattingssteder som har myggnetting i vinduene, kan gjøres myggfrie ved å spraye ned rommet med tilgjengelig insektsspray og skalke alle luker i noen timer. Deretter har man selv kontroll på dører og vinduer og kan lufte gjennom vinduer med myggnetting. Malariamyggen er som den norske, den tiltrekkes av lys i skumringen. Lyset bør derfor ikke slås på før dører og vinduer er lukket. Hotellrom med klimaanlegg er vanligvis myggfrie. Myggen flyr sjelden høyere enn til 2. etasje. For mange reisende vil god mot myggstikk på kvelds- og nattetid være tilstrekkelig malaria. Men særlig for reisende til malariaområder i Afrika vil det svært ofte være nødvendig med medikamentell i tillegg. Myggstikk og barn Det er viktig at barn får god myggstikk. Barn som ennå ikke beveger seg rundt selv, kan effektivt beskyttes ved å sørge for impregnerte myggnett over seng, vogn, lekegrind osv. Babykurv bør fôres med myggtett stoff. Myggmidler må brukes med omtanke. Barn absorberer forholdsvis mye av det som smøres på huden, fordi de har stor kroppsoverflate i forhold til kroppsmasse. Myggmidler med dietyltoluamid (DEET) bør bare brukes på mindre hudområder, og det bør velges lavere konsentrasjoner enn det som anbefales til voksne. Hos barn under 8 år er det rapportert systemiske, toksiske reaksjoner med konfusjon, irritabilitet og insomni ved stort forbruk av DEET. Medikamentell Generelle prinsipper Hovedformålet med medikamentell er å forhindre dødsfall av malaria, men samtidig unngå flest mulig bivirkninger av medikamentene. av medikamentene gir fullstendig beskyttelse mot malaria. Noen virker vesentlig på den pre-erythrocyttære fase, dvs. i inkubasjonstiden før parasittene når erythrocyttene (f.eks. atovakvon-). Dette kalles primær eller kausal. Andre medikamenter hemmer formeringen av parasittene i erythrocyttfasen (f.eks. klorokin, meflokin) og benevnes schizonticider. Dette kalles suppresjons. Alle medikamenter kan ha bivirkninger. En bør derfor unngå unødvendig medikamentell malaria. Ved korttidsbruk er bivirkninger ved bruk av malariamidler så godt som alltid reversible. Storbyer og de vanlige turiststeder i Sørøst- Asia og Sør- og Mellom-Amerika regnes som malariafrie, og det anbefales ikke til disse stedene selv med dagsturer utenfor byene. Storbyer og turiststeder i tropisk Afrika og det indiske subkontinentet regnes ikke som malariafrie områder, og medikamentell er vanligvis indisert. Unntak er Addis Ababa, Asmara, Nairobi og områder høyere enn 2000 m.o.h. Ved reiser som strekker seg over flere soner, bør man av praktiske grunner tilrettelegge n slik at den reisende unngår å ta med seg mange ulike typer medikamenter. Ved korte besøk til områder med utbredt resistens kan man for eksempel vurdere å beholde det opprinnelige medikamentregimet og heller intensivere myggstikkn. malaria er helt sikker. Selv ved adekvat må man alltid mistenke malariagjennombrudd ved uklar febersykdom. Lege bør da oppsøkes så snart som mulig. Dette gjelder både under reisen og de første månedene etter hjemkomst. Vanlig inkubasjonstid er 1-4 uker, men medikamentell kan forlenge denne betydelig, og en delvis resistent parasitt kan formere seg igjen når medikamentet er ute av kroppen. Ved oppkast eller diare kan n bli utilstrekkelig pga. mangelfull absorpsjon av 10 Smittevern 6 Forebygging av malaria hos reisende Folkehelseinstituttet

11 medikamentet i tarmene. Hvis en kaster opp innen en halv time etter inntak av den medikamentelle n, bør hele dosen repeteres, mens den kan halveres hvis det har gått ½-2 timer etter inntak av tablettene før en kaster opp. Medikamenter til barn Barn som ennå ikke selv beveger seg omkring kan effektivt beskyttes ved å sørge for impregnerte nett over seng, lekegrind, vogn osv. Fra ca. 3 måneders alder kan man evt. starte med medikamenter til barn. Dersom det er forhold som tilsier at barn under 3 måneders alder skal ha medikamentell, kan klorokin/ trygt gis til barn helt fra fødselen, også til spedbarn som får brystmelk av mor som bruker klorokin/. Barnet får ikke tilstrekkelig konsentrasjoner av noen av de forebyggende midlene gjennom morsmelken. Imidlertid er det terapeutiske vinduet smalt for klorokin, og overdosering med livstruende arytmier er sett. Dosering etter vekt avleses fra tabellen i vedlegg 3. kan brukes av barn over 5 kg, dvs. ca. 3 måneders alder, og det kan brukes av moren mens hun ammer. er foreløpig bare godkjent for barn over 40 kg, men tablett med delestrek som kan brukes til barn har blitt gitt til barn i endemiske strøk ned til 11 kg angivelig uten intolerable bivirkninger og med svært god beskyttelseseffekt. Denne barnetabeletten kan skaffes på spesielt godkjenningsfritak ved søknad til Statens legemiddelverk. er kontraindisert for barn under 12 år. Malariamidler må oppbevares utilgjengelig for barn. Beredskapspakke til evt. selvbehandling I svært sjeldne tilfeller kan det være aktuelt å utstyre den reisende med en beredskapspakke med malariamidler i tillegg til den ordinære medikamentelle n. Det er kun aktuelt for reisende som skal oppholde seg i isolerte områder hvor det er risiko for smitte med P. falciparum og hvor man ikke kan få legehjelp innen ett døgn. Beredskapspakken skal benyttes når den reisende får feber som varer over ett døgn og selv mistenker malariagjennombrudd. Lege må oppsøkes så snart som mulig etter at man har startet selvbehandling. Medikamenter som brukes i beredskapspakke bør ikke være det middelet man bruker til n. Det mest aktuelle medikamentet i beredskapspakke er atovakvon -. Man bør være tilbakeholdende med å gi beredskapspakke med meflokin, da nevropsykiatriske bivirkninger er alvorligere og betydelig hyppigere ved en behandlingdose enn ved. Sulfadoxin-pyrimethamine (Fansidar ) har tidligere vært mye brukt, men markedsføres ikke lenger i Norge. Det kan fortsatt fås på spesielt godkjenningsfritak. Dosering for sulfadoxin-pyrimethamine som behandling er 3 tabletter som éngangsdose for voksne. Preparatet må ikke brukes ved sulfaallergi. Kinin og doxycyklin i kombinasjon kan være aktuelt i områder med multiresistens i Sørøst-Asia, men her er de nye artemisinin-derivatene å foretrekke. De er nå også på veg inn i det norske markedet, og kan fås på spesielt godkjenningsfritak. Det advares mot å underkaste seg behandling med halofantrin, fordi det kan føre til hjertearytmier og død. Medikamenter brukt til er et mye brukt medikament og tolereres vanligvis godt. Klorokin virker i erythrocyttene og må derfor fortsettes i 4 uker etter mulig smitteeksponering. Bivirkninger kan i sjeldne tilfeller være hodepine, kvalme og akkomodasjonsparese, som alle går over etter noen timer. I slike tilfeller tolereres tablettene bedre hvis de tas til kveldsmaten. Toksisk retinopati er ikke observert etter, selv etter mange års bruk. bør ikke benyttes ved psoriasis pga. forverring av sykdommen hos 2-4% av psoriasispasientene. Nevropsykiatriske bivirkninger er rapportert (kramper og psykose), og medikamentet er derfor relativt kontraindisert ved epilepsi. Til de minste barna kan tabletter deles og knuses eller spesiallaget mikstur kan Klorokin skal tas mot slutten av måltidet. Tablettene brukes fra én uke før innreise til malariaområde, under oppholdet og fire uker etter utreise fra malariaområde. Klorokin er ufarlig i profylaktiske doser under hele graviditeten og i ammeperioden. Medikamentet har imidlertid et smalt terapeutisk spektrum, og alvorlige intoksikasjoner er sett etter inntak av tabletter Det må derfor oppbevares utilgjengelig for barn. Selv om det finnes utbredt klorokinresistens, vil denne ofte være relativ, og klorokin kan fortsatt ha effekt mot P. falciparum gitt sammen med P. falciparum er fortsatt følsom for klorokin i Sentral-Amerika nord for Panamakanalen, Karibia og for en stor del i Sør-India. Gitt alene kan klorokin brukes som P. vivax- i deler av Asia og Sør-Amerika. Proguanil (Paludrine ) I motsetning til klorokinfosfat virker mest på malariaparsittens pre-erythrocyttære fase, som ikke varer lenger enn én uke etter stikk. Proguanil brukes vanligvis i kombinasjon med klorokin i områder med forekomst av lite eller moderat klorokinresistente malariaparasitter. Proguanil inngår også i kombinasjonsmedikamentet Smittevern 6 Forebygging av malaria hos reisende Folkehelseinstituttet 11

12 Malarone. Det finnes betydelig resistens hos P. falciparum verden over etter at ble brukt profylaktisk alene i en årrekke på 1940-, 50- og 60- tallet. Beskyttelseseffekten har avtatt år for år, særlig i Øst-Afrika. Bivirkninger kan være håravfall, munnsår og forbigående mageplager. Disse kan reduseres om dosen halveres, noe som imidlertid kan gi større risiko for malaria. Proguanil har kort halveringstid og må tas daglig. Det bør tas mot slutten av måltidet. Det brukes fra én dag før innreise, under oppholdet, til en uke etter utreise fra malariaområde. Proguanil øker effekten av warfarin. (Lariam ) brukes profylaktisk som eneste medikament i områder med klorokinresistente malariaparasitter, men pga. risikoen for mer bivirkninger ved behandlingsdoser bør medikamentet helst ikke brukes som beredskapspakke. Bivirkninger sees også ved og kan være søvnproblemer, mareritt, depresjon, forvirring, psykose, svimmelhet og koordinasjonsproblemer. Enkelte ganger har slike bivirkninger blitt opplevd så dramatisk at preparatet har fått en negativ klang i enkelte miljøer. kan brukes av gravide i 2. og 3. trimester. Profylaksedoser brukt i 1. trimester har resultert i en liten overhyppighet av aborter, men ingen overhyppighet av fosterskader i sammenlignende studier. Det kan brukes under amming, da lite går over i melken. Barn under 5 kg (3 måneder) eller personer med kjent psykiatrisk sykdom eller epilepsi bør ikke bruke meflokin. Graviditet bør unngås 3 måneder etter bruk av medikamentet p.g.a. den lange halveringstiden og risikoen for abort. Det er nå økende erfaring med langvarig meflokin (flere år) uten problemer, men foreløpig anbefales det brukt bare opptil ett år. skal helst tas fra 2-3 uker før avreise for å fange opp evt. bivirkninger, under oppholdet og 4 uker etter utreise fra malariaområde. De sjeldne, nevropsykiatriske bivirkningene ser ut til å være personavhengige, slik at meflokin er det et utmerket profylaktisk middel for dem som tåler det. Det anbefales spesielt for tropisk Afrika og Amazonasområdet av Sør-Amerika med høygradig klorokinresistens. I de mest multiresistente områdene i Sørøst-Asia (grenseområder mellom Thailand og Kambodsja og mellom Thailand og Myanmar er det også betydelig meflokinresistens. er indisert i enkelte områder med lite turisme i grenseområdene mellom Thailand (Trat) og Kambodsja og Thailand (Tak og Kanchanaburi) og Myanmar. Under spesielle forhold kan bruk av doksycyklin også være aktuelt i områder av Afrika. Bivirkninger er milde gastrointestinale plager og soppinfeksjon p.g.a. påvirket naturlig bakterieflora, som i seg selv er bekymringsfullt. Ca. 3% av dem som bruker doksycyklin vil utvikle fotosensibilisering. Kraftig soleksponering bør derfor unngås. er kontraindisert for barn under 12 år og gravide. har kort halveringstid og tas én dag før innreise, under oppholdet og fire uker etter utreise fra malariaområde. Atovakvon - (Malarone ) Kombinasjonen atovakvon- er godkjent både til behandling og. De to stoffene er gamle og velkjente parasittmidler som begge er vel utprøvde og hvor det ikke er observert alvorlige bivirkninger. Bivirkninger som er registrert er lette abdominale plager, utslett, hårtap og munnsår. Dette er medikamenter med en annen kjemisk sammensetning enn aminokinolonene (klorokin, meflokin, kinin), og de har derfor ikke det samme potensialet for nevropsykiatriske bivirkninger eller påvirkning på hjertets ledningssystem. Atovakvon er derfor spesielt egnet til å ha med til selvbehandling i situasjoner der man ikke har muligheten for å få en sikker diagnose, eller hvor man er usikker på den valgte. Det finnes foreløpig begrenset dokumentasjon for effekten hos ikke-immmune reisende, spesielt i Asia. Ved lengre opphold kan prisen være et problem, men prismessig kan det være et godt alternativ ved opphold mindre enn én uke i høyrisikoområde. Hos personer som ikke tåler meflokin, men skal på et kortere opphold i et høyrisikoområde, kan atovakvon- være meget aktuelt også som. Det er foreløpig rapportert få resistensproblem knyttet til dette medikamentet. Middelet frarådes før mer dokumentasjon foreligger brukt til gravide og ammende. er foreløpig bare godkjent for barn over 40 kg, men medikamentet har blitt gitt til barn ned til 11 kg i endemiske strøk, angivelig uten intolerable bivirkninger og med svært god beskyttelseseffekt. Barnetabelett kan skaffes på spesielt godkjenningsfritak ved søknad til Statens legemiddelverk. For dosering til barn se WHOs International travel and health Rådgiving før reise til malariaområder Å gi råd om malaria før utreise til endemiske områder krever innsikt i denne sykdommens potensielt alvorlige utvikling. Det krever også vilje til å sette seg inn i tilgjengelig informasjon om reisested og alternativer. Man bør først gi informasjon om hvordan malaria smitter, og når på døgnet malariamyggen er mest aktiv. Deretter må man vektlegge at den 12 Smittevern 6 Forebygging av malaria hos reisende Folkehelseinstituttet

13 naturlige og grunnleggende måten å beskytte seg mot malaria på er å hindre myggen i å stikke. Til slutt bør man understreke at enkelte som reiser må bruke medikamenter i tillegg og diskutere med den reisende om han/hun er i en slik stituasjon. Smittevern 6 Forebygging av malaria hos reisende Folkehelseinstituttet 13

14 Medikamentene som brukes som har potensiale for plagsomme og til tider farlige bivirkninger og interaksjoner. Det er derfor nødvendig at reiserådgiveren sammen med den som skal reise går gjennom endel forhold som har betydning for hvilket preparat som skal forskrives. I vedlegg 2 finner man en enkel spørsmålsliste som dekker de viktigste faktorene som kan ha implikasjoner for valg av når denne skal gis. I vedlegg 1 er det utarbeidet en tabell for risikovurdering, som bør gjennomgåes med alle som skal reise, for å vurdere behovet. Årstiden man reiser i kan f.eks. bety noe, da det de fleste steder er betydelig sesongvariasjon. Malariasesongen kommer som regel under og etter regntiden, når myggen har gunstige formeringsforhold. Noen land har hatt klare skiller mellom tørke- og regntid, men dette kan ha endret seg under de siste års klimaforandringer. En vil alltid kunne få rede på været der man skal reise ved å gå inn på internasjonale værmeldinger på internett. Det er viktig å opplyse de reisende om at de alltid må mistenke malaria ved uklar febersykdom, selv om de bruker. Lege bør da oppsøkes så snart som mulig. Dette gjelder både under reisen og de første månedene etter hjemkomst. Det er den legen som skriver ut resepten til klienten som har ansvar for den profylaktiske behandling som gis (eller ikke gis). Det er derfor viktig at det er et godt og nært samarbeid mellom den som gir reiseråd og forskrivende lege i de tilfeller der dette ikke er samme person. 14 Smittevern 6 Forebygging av malaria hos reisende Folkehelseinstituttet

15 Spesiell del: Anbefalt medikamentell ved utenlandsreiser Det er mange faktorer som spiller inn i vurderingen av medikamentell ved reise til områder hvor malaria er endemisk. De viktigste er: den reisendes medisinske forhold type reise (turistreise, arbeidsreise, ryggsekktur) varighet av reisen risiko for smitte med P. falciparum resistensforhold på stedet behandlingstilbud lokalt Reiserådgiveren må gjennom samtale med den reisende kartlegge de tre første faktorene. I den følgende oversikten over alle land hvor malaria kan forekomme har vi prøvd å gi mest mulig informasjon slik at reiserådgiveren kan gjøre seg opp en mening om de tre siste faktorene. Oversikten inneholder mange geografiske navn i de ulike områdene og det er derfor viktig at rådgiveren har et godt atlas til å orientere seg i. Det er i oversikten også angitt hvilken type eller typer av medikamenter som anbefales i de ulike områdene. Disse er merket med. Der det er flere medikamenter som er anbefalt vil risikofaktorene som er vist ovenfor avgjøre hvilken medikamenttype som bør velges. Det skal selvfølgelig bare gis én type medikamentell. Der hvor ett eller flere medikamenter er anbefalt, er også betydningen av god myggstikk merket av med en. Smittevern 6 Forebygging av malaria hos reisende Folkehelseinstituttet 15

16 Afrika I hele tropisk Afrika (Vest-, Øst- og Sentralafrika) med unntak av enkelte storbyer er det stor risiko for å pådra seg malaria. Størst er risikoen i Vest-Afrika. Risikoen for å bli bitt av en malariainfisert mygg i Afrika er tusen ganger større enn i de andre verdensdelene. Alle fire plasmodieformer kan forekomme, men P. falciparum dominerer. Siden 1970-tallet har klorokinresitent P. falciparum stadig fått større utbredelse og finnes i dag i alle deler av tropiske Afrika. I Nord-Afrika kan malaria være endemisk i isolerte områder som sjelden besøkes av turister. I disse områdene forekommer hovedsakelig P. vivax eller P. falciparum som er sensitiv ovenfor klorokin. I det meste av Afrika sør for Sahara er malariarisikoen høy og klorokinresistent P. falciparum dominerer. Kombinasjonen av klorokin og er ikke lenger førstevalg i noe afrikansk land sør for Sahara. I Afrika kan det være vanskelig å finne helsetjeneste av vestlig standard, selv i større byer. I seksårsperioden er det til MSIS, Folkehelseinstituttet rapportert 169 tilfeller av malaria smittet i Vest-Afrika, 95 tilfeller fra Øst-Afrika og 104 tilfeller fra øvrige Afrika. Mørk sone: endemiske områder Lys grå sone: begrenset risiko Hvit sone: malariafrie områder A: Liten malariarisiko, vanligivs P. vivax. P. falciparum forekommer sjeldent og er vanligvis sensitiv overfor klorokin C: Høy malariarisko med ofte klorokinresistent P. falciparum (Fra WHOs International Travel and Health 2001 ) Følgende land i regionen regnes som malariafrie: Lesotho Libya Réunion Sechyellene St. Helena Tunisia I flere andre land eller landområder i sør og nord er som kartet viser malaririsikoen svært liten. 16 Smittevern 6 Forebygging av malaria hos reisende Folkehelseinstituttet

17 Algerie Kun enkelte tilfeller av P. vivax er rapportert fra Ihrir-området hvor det er lite turister. Resistens mot malariamidler er ikke rapportert. Helsetjeneste med vestlig standard kan være tilgjengelig i større byer. Ihrir-området Atovakvon Angola Malaria er endemisk i hele landet. Ca. 90% av tilfellene i landet er forårsaket av P. falciparum. Resistens mot klorokin og sulfadoxin-pyrimethamin er rapportert. Det er sesongvariasjoner mhp. malariarisiko. Helsetjeneste med vestlig standard kan være tilgjengelig i de største byene. God mygg- Klorokinfosfa Atovakvonstikk Hele landet * * gir dårligere beskyttelse, men kan være et alternativ i tilfeller hvor den reisende skal oppholde seg i kortere tid i området og bruker god myggstikk. alene skal aldri Benin Malaria er endemisk i hele landet. Ca. 87% av tilfellene i landet er forårsaket av P. falciparum. Resistens mot klorokin og sulfadoxin-pyrimethamin er rapportert. Det er sesongvariasjoner mhp. malariarisiko. Helsetjeneste med vestlig standard kan være tilgjengelig i de største byene. Klorokinfosfa Hele landet * * gir dårligere beskyttelse, men kan være et alternativ i tilfeller hvor den reisende skal oppholde seg i kortere tid i området og bruker god myggstikk. alene skal aldri Botswana Malaria er endemisk i de nordlige deler av landet fra november til juni. Ca. 95% av tilfellene i landet er forårsaket av P. falciparum. Resistens mot klorokin er rapportert. Helsetjeneste med vestlig standard kan være tilgjengelig i de største byene. Boteti, Chobe, Ngamiland, Okavango, Tutume distrikt Atovakvon * * gir dårligere beskyttelse, men kan være et alternativ i tilfeller hvor den reisende skal oppholde seg i kortere tid i området og bruker god myggstikk. alene skal aldri Smittevern 6 Forebygging av malaria hos reisende Folkehelseinstituttet 17

18 Burkina Faso Malaria er endemisk i hele landet. Ca. 85% av tilfellene i landet er forårsaket av P. falciparum. Resistens mot klorokin er rapportert. Det er sesongvariasjoner mhp. malariarisiko. Helsetjeneste med vestlig standard kan være tilgjengelig i de største byene. Klorokinfosfa Hele landet * * gir dårligere beskyttelse, men kan være et alternativ i tilfeller hvor den reisende skal oppholde seg i kortere tid i området og bruker god myggstikk. alene skal aldri Burundi Malaria er endemisk i hele landet. Ca. 85% av tilfellene i landet er forårsaket av P. falciparum. Resistens mot klorokin og sulfadoxin-pyrimethamin er rapportert. Det er sesongvariasjoner mhp. malariarisiko. Helsetjeneste med vestlig standard kan være tilgjengelig i de største byene. Klorokinfosfa Hele landet * * gir dårligere beskyttelse, men kan være et alternativ i tilfeller hvor den reisende skal oppholde seg i kortere tid i området og bruker god myggstikk. alene skal aldri Djibouti Malaria er endemisk i hele landet. Ca. 98% av tilfellene i landet er forårsaket av P. falciparum. Resistens mot klorokin er rapportert. Det er sesongvariasjoner mhp. malariarisiko. Helsetjeneste med vestlig standard kan være tilgjengelig i de største byene. Klorokinfosfa Hele landet * * gir dårligere beskyttelse, men kan være et alternativ i tilfeller hvor den reisende skal oppholde seg i kortere tid i området og bruker god myggstikk. alene skal aldri Elfenbenskysten Malaria er endemisk i hele landet. Ca. 88% av tilfellene i landet er forårsaket av P. falciparum. Resistens mot klorokin og sulfadoxin-pyrimethamin er rapportert. Det er sesongvariasjoner mhp. malariarisiko. Helsetjeneste med vestlig standard kan være tilgjengelig i de største byene. Klorokinfosfa Hele landet * * gir dårligere beskyttelse, men kan være et alternativ i tilfeller hvor den reisende skal oppholde seg i kortere tid i området og bruker god myggstikk. alene skal aldri 18 Smittevern 6 Forebygging av malaria hos reisende Folkehelseinstituttet

19 Egypt Malaraia er endemisk kun i et lite område sørvest for Kairo (Al Fayyum - området) fra juni til oktober. Både P. falciparum og P. vivax kan forekomme i dette området. Tilgang til helsetjenester er vanligvis god i store deler av landet. Al Fayyum området Atovakvon Ekvatorial-Guinea Malaria er endemisk i hele landet. Ca. 85% av tilfellene i landet er forårsaket av P. falciparum. Resistens mot klorokin og sulfadoxin-pyrimethamin er rapportert. Det er sesongvariasjoner mhp. malariarisiko. Helsetjeneste med vestlig standard kan være tilgjengelig i de største byene. Klorokinfosfa Hele landet * * gir dårligere beskyttelse, men kan være et alternativ i tilfeller hvor den reisende skal oppholde seg i kortere tid i området og bruker god myggstikk. alene skal aldri Eritrea Malaria er endemisk i store deler av landet på landsbygda under 2000m. Ca. 85% av tilfellene i landet er forårsaket av P. falciparum. Resistens mot klorokin og sulfadoxin-pyrimethamin er rapportert. Hovedstaden Asmara er malariafri. Det er sesongvariasjoner mhp. malariarisiko. Helsetjeneste med vestlig standard kan være tilgjengelig i de største byene. Asmara Områder under 2000m Atovakvon * * gir dårligere beskyttelse, men kan være et alternativ i tilfeller hvor den reisende skal oppholde seg i kortere tid i områder under 2000m og bruker god myggstikk. alene skal aldri Etiopia Malaria er endemisk i store deler av landet på landsbygd under 2000m. dominerer. Hovedstaden Addis Abeba er malariafri. Ca. 80% av tilfellene i landet er forårsaket av P. falciparum og 10% er forårsaket av P. vivax. Resistens mot klorokin er rapportert. Det er sesongvariasjoner mhp. malariarisiko. Helsetjeneste med vestlig standard kan være tilgjengelig i de største byene. Addis Abeba Områder under 2000m Atovakvon * * gir dårligere beskyttelse, men kan være et alternativ i tilfeller hvor den reisende skal oppholde seg i kortere tid i områder under 2000m og bruker god myggstikk. alene skal aldri Smittevern 6 Forebygging av malaria hos reisende Folkehelseinstituttet 19

20 Gabon Malaria er endemisk i hele landet. Ca. 95% av tilfellene i landet er forårsaket av P. falciparum. Resistens mot klorokin og sulfadoxin-pyrimethamin er rapportert. Det er sesongvariasjoner mhp. malariarisiko. Helsetjeneste med vestlig standard kan være tilgjengelig i de største byene. Klorokinfosfa Hele landet * * gir dårligere beskyttelse, men kan være et alternativ i tilfeller hvor den reisende skal oppholde seg i kortere tid i området og bruker god myggstikk. alene skal aldri Gambia Malaria er endemisk i hele landet. Ca. 85% av tilfellene i landet er forårsaket av P. falciparum. Resistens mot klorokin og sulfadoxin-pyrimethamin er rapportert. Det er sesongvariasjoner mhp. malariarisiko. Helsetjeneste med vestlig standard kan være tilgjengelig i de største byene. Klorokinfosfa Hele landet * * gir dårligere beskyttelse, men kan være et alternativ i tilfeller hvor den reisende skal oppholde seg i kortere tid i området og bruker god myggstikk. alene skal aldri Ghana Malaria er endemisk i hele landet. Ca. 85% av tilfellene i landet er forårsaket av P. falciparum. Resistens mot klorokin og sulfadoxin-pyrimethamin er rapportert. Det er sesongvariasjoner mhp. malariarisiko. Helsetjeneste med vestlig standard kan være tilgjengelig i de største byene. Klorokinfosfa Hele landet * * gir dårligere beskyttelse, men kan være et alternativ i tilfeller hvor den reisende skal oppholde seg i kortere tid i området og bruker god myggstikk. alene skal aldri Guinea Malaria er endemisk i hele landet. Ca. 92% av tilfellene i landet er forårsaket av P. falciparum. Resistens mot klorokin er rapportert. Det er sesongvariasjoner mhp. malariarisiko. Helsetjeneste med vestlig standard kan være tilgjengelig i de største byene. Klorokinfosfa Hele landet * * gir dårligere beskyttelse, men kan være et alternativ i tilfeller hvor den reisende skal oppholde seg i kortere tid i området og bruker god myggstikk. alene skal aldri 20 Smittevern 6 Forebygging av malaria hos reisende Folkehelseinstituttet

Forekomst og forebygging av malaria

Forekomst og forebygging av malaria Forekomst og forebygging av malaria Hans Blystad Folkehelseinstituttet Avdeling for infeksjonsovervåking Vaksinedagene 2012 Internasjonal situasjon Situasjonen i Norge Forebyggende strategi Spesielle aspekter

Detaljer

!!!! MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2016! '! "!AKTUELLE!TRENDER!I!INTERNASJONAL!VÅPENHANDEL!"! ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2016' ' ' '

!!!! MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2016! '! !AKTUELLE!TRENDER!I!INTERNASJONAL!VÅPENHANDEL!! ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2016' ' ' ' MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2016 ' "AKTUELLETRENDERIINTERNASJONALVÅPENHANDEL" ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2016' ' ' ' Innholdsfortegnelse- Del$1:$Verdens$militære$forbruk$$ Hvordanberegnesmilitærtforbruk?.side3

Detaljer

Helsenett.no - Sist oppdatert torsdag 15. november 2012 13:59 Skrevet av Helsenett. Malaria

Helsenett.no - Sist oppdatert torsdag 15. november 2012 13:59 Skrevet av Helsenett. Malaria Malaria Malaria er en febersykdom som skyldes parasitter i blodet. Sykdommen overføres av mygg som er stikker i skumringstiden, fra solnedgang til soloppgang. De fire malariaparasittene som kan gi sykdom

Detaljer

Statistikk 2007: Uttransporteringer fra Norge

Statistikk 2007: Uttransporteringer fra Norge Statistikk 2007: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 2628 personer i 2007. 2187 av disse var tvangsreturer og 441 var frivillige returer. PU har det nasjonale ansvaret

Detaljer

2017" MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' '!"AKTUELLE"TRENDER"I"INTERNASJONAL"VÅPENHANDEL"!"" ' ' ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2017' ' ' '

2017 MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' '!AKTUELLETRENDERIINTERNASJONALVÅPENHANDEL! ' ' ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2017' ' ' ' MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2017" ' "AKTUELLE"TRENDER"I"INTERNASJONAL"VÅPENHANDEL""" ' ' ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2017' ' ' ' Innholdsfortegnelse- Del1:Verdensmilitæreforbruk Hvaermilitærtforbruk?.side3

Detaljer

Reiseguide. Nyttig å vite om MALARIA

Reiseguide. Nyttig å vite om MALARIA Reiseguide Nyttig å vite om MALARIA Hva er malaria? Malaria er en smittsom sykdom, som finnes i tropiske og subtropiske områder av Afrika, Asia og Syd Amerika. Sykdommen skyldes en parasitt, som overføres

Detaljer

Inkubasjonstid. Insidens i Norge. Symptomer og forløp. Diagnostikk. Smittsomme sykdommer fra a-å

Inkubasjonstid. Insidens i Norge. Symptomer og forløp. Diagnostikk. Smittsomme sykdommer fra a-å Malaria Malaria er en febersykdom som forårsakes av Plasmodium-parasitten. Mennesket er eneste reservoar for parasitten, og parasitten overføres fra person til person gjennom bitt av infisert mygg av Anopheles-arten.

Detaljer

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 Plan og næring, gej, 13.09.11 Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 I 2011 utgjør innvandrerbefolkningen i Tromsø 6086 personer eller 8,9 prosent av folkemengden. Til sammenligning var andelen 6,6 prosent

Detaljer

Priser til fasttelefoner i utlandet Prisgruppene

Priser til fasttelefoner i utlandet Prisgruppene Priser til fasttelefoner i utlandet Prisgruppene Prislisten for gruppe 1-5 gjelder for alle vanlige hjemmetelefoner/geografiske nummer. Vi gjør oppmerksom på at inndelingen av hva som er fastnettnummer

Detaljer

BONUS: KVAR DU HAR VORE, OG KVA DU HAR GJORT

BONUS: KVAR DU HAR VORE, OG KVA DU HAR GJORT 484 BONUS: KVAR DU HAR VORE, OG KVA DU HAR GJORT BONUS: KVAR DU HAR VORE, OG KVA DU HAR GJORT Her kan du sjølv fylle ut kvar du har vore, og kva du har gjort der. Eg anbefaler at du summerer med blyant,

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 417 personer i november Av disse var 146 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 417 personer i november Av disse var 146 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Månedsstatistikk november 2017: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 417 personer i november 2017. Av disse var 146 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU har

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 416 personer i oktober Av disse var 163 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 416 personer i oktober Av disse var 163 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Månedsstatistikk oktober 2017: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 416 personer i oktober 2017. Av disse var 163 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU har det

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk desember : Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 869 personer i desember. Av disse var 173 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU gjennomførte

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 712 personer i desember Av disse var 215 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 712 personer i desember Av disse var 215 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Månedsstatistikk desember 2016: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 712 personer i desember 2016. Av disse var 215 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Totalt

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 430 personer i september Av disse var 172 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 430 personer i september Av disse var 172 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Månedsstatistikk september 2017: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 430 personer i september 2017. Av disse var 172 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU har

Detaljer

Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge

Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 311 personer i august. Til sammen har PU tvangsmessig uttransportert 2968 personer så langt i år,

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 447 personer i juli Av disse var 163 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 447 personer i juli Av disse var 163 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Månedsstatistikk juli 2017: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 447 personer i juli 2017. Av disse var 163 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU har det nasjonale

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 404 personer i august Av disse var 178 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 404 personer i august Av disse var 178 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Månedsstatistikk august 2017: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 404 personer i august 2017. Av disse var 178 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU har det

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 461 personer i juni Av disse var 198 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 461 personer i juni Av disse var 198 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Månedsstatistikk juni 2017: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 461 personer i juni 2017. Av disse var 198 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU har det nasjonale

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 452 personer i mai Av disse var 179 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 452 personer i mai Av disse var 179 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Månedsstatistikk mai 2017: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 452 personer i mai 2017. Av disse var 179 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU har det nasjonale

Detaljer

Månedsstatistikk juli 2011: Uttransporteringer fra Norge

Månedsstatistikk juli 2011: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk juli 211: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 325 personer i juli. Til sammen har PU tvangsmessig uttransportert 2657 personer så langt i år. Økningen

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk september 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 734 personer i september 2015. Av disse var 220 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Det

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk oktober 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 655 personer i oktober 2015. Av disse var 204 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Det tilsvarer

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 532 personer i desember 2014. Av disse var 201 ilagt en straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 532 personer i desember 2014. Av disse var 201 ilagt en straffereaksjon. Månedsstatistikk desember 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 532 personer i desember 2014. Av disse var 201 ilagt en straffereaksjon. Totalt i 2014 ble 7259

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 464 personer i april Av disse var 165 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 464 personer i april Av disse var 165 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Månedsstatistikk april 2017: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 464 personer i april 2017. Av disse var 165 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU har det nasjonale

Detaljer

Norsk eksport av fisk totalt per marked 1 Mengde i tonn, verdi i 1000 NOK

Norsk eksport av fisk totalt per marked 1 Mengde i tonn, verdi i 1000 NOK Norsk eksport av fisk totalt per marked 1 Ureviderte tall TOTALT 191.995 4.445.055 23,15 2.528.594 52.064.814 20,59 2.439.256 53.384.049 21,89 EU27 104.680 2.547.226 24,33 1.387.500 29.985.849 21,61 1.260.682

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i november 2014. Av disse 824 var 200 ilagt en straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i november 2014. Av disse 824 var 200 ilagt en straffereaksjon. Månedsstatistikk november 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i november 2014. Av disse 824 var 200 ilagt en straffereaksjon. Hittil i år har

Detaljer

Straffede. Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge

Straffede. Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 483 personer i desember 2013. Blant de som ble uttransportert i desember 2013 var 164 ilagt straffereaksjon.

Detaljer

Hittil i år har det blitt uttransportert 1986 personer ilagt straffereaksjon, mot 1838 i samme periode i fjor.

Hittil i år har det blitt uttransportert 1986 personer ilagt straffereaksjon, mot 1838 i samme periode i fjor. Månedsstatistikk oktober 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i oktober 2014. Dette er det høyeste antallet på en måned i PUs historie, og av disse

Detaljer

Telio World & Telio World All Inclusive Priser til fastlinje og mobil i utlandet

Telio World & Telio World All Inclusive Priser til fastlinje og mobil i utlandet Telio World & Telio World All Inclusive Priser til fastlinje og mobil i utlandet Samtaler til utlandet faktureres per minutt. Alle priser er inklusiv moms. Antall minutter gratis per m ned Pris per minutt

Detaljer

Tuberkulose hva er nytt? - og litt om meslinger

Tuberkulose hva er nytt? - og litt om meslinger Tuberkulose hva er nytt? - og litt om meslinger Buskerud 15/4 2015 Trude M. Arnesen Overlege dr med Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet Skal snakke om Hva er tuberkulose (TB) Forekomst

Detaljer

Nå har vi satt ned prisene igjen!

Nå har vi satt ned prisene igjen! Telefonen kostar 499kr inkl moms Månadskostnad 159kr (Du ringer obegränsat till fasta nätet till över 100 länder) Nå har vi satt ned prisene igjen! Vi gjør det nå enda billigere for deg å ringe til store

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 541 personer i mars Av disse var 197 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 541 personer i mars Av disse var 197 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Månedsstatistikk mars 2017: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 541 personer i mars 2017. Av disse var 197 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU har det nasjonale

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk august 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 555 personer i august 2015. Av disse var 189 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Det tilsvarer

Detaljer

Samtaler i Norge. Prisliste Enivest AS Gjeldende fra 1.april 2012. IP-Telefoni med gratis Norgestakst

Samtaler i Norge. Prisliste Enivest AS Gjeldende fra 1.april 2012. IP-Telefoni med gratis Norgestakst Samtaler i Norge IP-Telefoni med gratis Norgestakst Pris Inklusive mva Til fasttelefon og mobiltelefon Tidssone Startpris Minuttpris Norgestakst Hverdag 08-17 0,000 0,000 Norgestakst Hverdag 17-08 og helg

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 497 personer i juli 2014. Av disse var 181 ilagt en straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 497 personer i juli 2014. Av disse var 181 ilagt en straffereaksjon. Månedsstatistikk juli 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 497 personer i juli 2014. Av disse var 181 ilagt en straffereaksjon. Hittil i år har det blitt uttransportert

Detaljer

Endringene er gjort gjeldende med virkning fra 1. januar 2007. Etter fullmakt. Jørn Skille statens personaldirektør

Endringene er gjort gjeldende med virkning fra 1. januar 2007. Etter fullmakt. Jørn Skille statens personaldirektør Det kongelige Fornyings- og administrasjonsdepartement PM 2006-19 Særavtale for reiser utenlands for statens regning - endring av satser for kostgodtgjørelse og nattillegg Dato: 07.12.2006 Til: Statsforvaltningen

Detaljer

Nye FedEx-satser Gjelder fra 4. januar 2016

Nye FedEx-satser Gjelder fra 4. januar 2016 Nye FedEx-satser Gjelder fra. januar 0 Enten dine forsendelser er tunge eller lette, og enten de haster eller er mindre tidssensitive, har FedEx en forsendelsesløsning for deg. Dra nytte av konkurransedyktige

Detaljer

I løpet av 2012 har PU tvangsmessig uttransportert personer.

I løpet av 2012 har PU tvangsmessig uttransportert personer. Månedsstatistikk desember 212: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 436 personer i desember 212, mot 39 personer i desember 211. Blant de som ble uttransportert i

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 430 personer i februar Av disse var 155 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 430 personer i februar Av disse var 155 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Månedsstatistikk februar 2017: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 430 personer i februar 2017. Av disse var 155 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU har det

Detaljer

Her følger en oversikt over våre oppdaterte priser på internasjonale samtaler ved bruk av Infonett Telefoni.

Her følger en oversikt over våre oppdaterte priser på internasjonale samtaler ved bruk av Infonett Telefoni. Prisliste utenlandssamtaler fra Her følger en oversikt over våre oppdaterte priser på internasjonale samtaler ved bruk av Infonett Telefoni. Internasjonale samtaler Starttakst Landskode Minuttpris Afghanistan

Detaljer

Nye FedEx-satser Gjelder fra 4. januar 2016

Nye FedEx-satser Gjelder fra 4. januar 2016 Nye FedEx-satser Gjelder fra. januar 0 Enten dine forsendelser er tunge eller lette, og enten de haster eller er mindre tidssensitive, har FedEx en forsendelsesløsning for deg. Dra nytte av konkurransedyktige

Detaljer

Tromsøstatistikk. Befolkning

Tromsøstatistikk. Befolkning Tromsøstatistikk Befolkning INNHOLD 1 Folkemengden i hele landet, Troms fylke og Tromsø kommune2 2 Folkemengdens bevegelse3 3 Folkemengden i Tromsø kommune etter kjønn og alder Befolkningspyramide per

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 534 personer i mars 2014. Blant de som ble uttransportert i mars 2014 var 198 ilagt straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 534 personer i mars 2014. Blant de som ble uttransportert i mars 2014 var 198 ilagt straffereaksjon. Månedsstatistikk mars 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 534 personer i mars 2014. Blant de som ble uttransportert i mars 2014 var 198 ilagt straffereaksjon.

Detaljer

Prisliste. Priser for: Trafikk i utlandet (roaming) Ringe til utlandet Priser til spesialnummer

Prisliste. Priser for: Trafikk i utlandet (roaming) Ringe til utlandet Priser til spesialnummer Prisliste Priser for: Trafikk i utlandet (roaming) Ringe til utlandet Priser til spesialnummer Primafon AS Prisliste mobil gjeldende fra 01. juli 2016 Alle priser er inkl mva. Primafon AS. Vi tar forbehold

Detaljer

Straffede. Månedsstatistikk februar 2014: Uttransporteringer fra Norge

Straffede. Månedsstatistikk februar 2014: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk februar 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 560 personer i februar 2014. Blant de som ble uttransportert i februar 2014 var 209 ilagt straffereaksjon.

Detaljer

Tromsøstatistikk. Befolkning

Tromsøstatistikk. Befolkning Tromsøstatistikk Befolkning INNHOLD 1. Folkemengden i hele landet, Troms fylke og Tromsø kommune...2 2. Folkemengdens bevegelse.... Folkemengden i Tromsø kommune etter kjønn og alder...5. Befolkningspyramide

Detaljer

FLYKTNINGREGNSKAPET 2013

FLYKTNINGREGNSKAPET 2013 FLYKTNING 2013 REGNSKAPET ALT om mennesker På FLuKT verden over Hovedtall og trender Hovedfunn GLOBALT 45,2 millioner mennesker er på flukt verden over. Dette er det høyeste tallet som er registrert etter

Detaljer

Tvangsmessig uttransporterte straffedømte de siste 4 årene

Tvangsmessig uttransporterte straffedømte de siste 4 årene Månedsstatistikk mars 213: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 415 personer i mars 213, mot 428 personer i mars 212. Blant de som ble uttransportert i mars 213 var

Detaljer

Yrkesaktive leger under 70 år i Norge per 3. juli 2017, data fra Legeforeningens legeregister (CRM).

Yrkesaktive leger under 70 år i Norge per 3. juli 2017, data fra Legeforeningens legeregister (CRM). Yrkesaktive leger under 70 år i Norge per 3. juli 2017, data fra Legeforeningens legeregister (CRM). v76 DNLFNAA: Dnlf-medlem, 0 = aldri medlem Dnlf, 1 = medlem Dnlf, 2 = tidligere medlem 0 0 252 0.9 1

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Månedsstatistikk mars 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU har det

Detaljer

Tromsøstatistikk. Befolkning

Tromsøstatistikk. Befolkning Tromsøstatistikk Befolkning INNHOLD 1. Folkemengden i hele landet, Troms fylke og Tromsø kommune... 2 2. Folkemengdens bevegelse... 3 3. Folkemengden i Tromsø kommune etter kjønn og alder... 5 4. Befolkningspyramide

Detaljer

Så langt i 2013 har PU tvangsmessig uttransportert 4 237 personer.

Så langt i 2013 har PU tvangsmessig uttransportert 4 237 personer. Månedsstatistikk september 2013: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 591 personer i september 2013, mot 417 personer i september 2012. Blant de som ble uttransportert

Detaljer

Nr. 12 2013. Staff Memo. Pengepolitikk. Flere fremvoksende økonomier inkluderes i Norges Banks handelspartneraggregat. Bjørnar K.

Nr. 12 2013. Staff Memo. Pengepolitikk. Flere fremvoksende økonomier inkluderes i Norges Banks handelspartneraggregat. Bjørnar K. Nr. 12 213 Staff Memo Pengepolitikk Flere fremvoksende økonomier inkluderes i Norges Banks handelspartneraggregat Bjørnar K. Slettvåg Staff Memos present reports and documentation written by staff members

Detaljer

Malariavaksine. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2015

Malariavaksine. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2015 Malariavaksine Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2015 Malaria - forekomst Ca. 40 % av verdens befolkning bor i malariaområder Forekomst i 2013: Ca. 200 millioner tilfeller Ca. 600 000 dødsfall,

Detaljer

Innvandrete personer, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. Celler som inneholder 1 eller 2 forekomster er "prikket"

Innvandrete personer, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. Celler som inneholder 1 eller 2 forekomster er prikket 1502 Molde Norge 21 Polen 90 Tyskland 29 Sverige 16 Litauen 12 Kina 11 Somalia 9 Storbritannia 6 Danmark 5 Estland 4 Filippinene 4 Irak 4 Finland 3 Hviterussland 3 Thailand 3 Brasil 3 Nepal 3 Canada. Colombia.

Detaljer

Innvandrere på besøk i sine hjemland - hva må de tenke på før reisen? Ragnhild Raastad Lege Reiseklinikken

Innvandrere på besøk i sine hjemland - hva må de tenke på før reisen? Ragnhild Raastad Lege Reiseklinikken Innvandrere på besøk i sine hjemland - hva må de tenke på før reisen? Ragnhild Raastad Lege Reiseklinikken Innvandrere på besøk i tidligere hjemland Står for en uforholdsmessig stor del av reiserelaterte

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 429 personer i januar Av disse var 159 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 429 personer i januar Av disse var 159 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Månedsstatistikk januar 2017: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 429 personer i januar 2017. Av disse var 159 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU har det

Detaljer

MYGGBÅRNE SYKDOMMER. 21. November 2017 Torunn Nygård Spesialist i infeksjonsmedisin Avdeling for smittevern OUS Ullevål MYGGBÅRNE SYKDOMMER

MYGGBÅRNE SYKDOMMER. 21. November 2017 Torunn Nygård Spesialist i infeksjonsmedisin Avdeling for smittevern OUS Ullevål MYGGBÅRNE SYKDOMMER MYGGBÅRNE SYKDOMMER 21. November 2017 Torunn Nygård Spesialist i infeksjonsmedisin Avdeling for smittevern OUS Ullevål MYGGBÅRNE SYKDOMMER 700 millioner får en myggbåren sykdom hvert år (cdc) 1 million

Detaljer

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1492/96. av 26. juli 1996

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1492/96. av 26. juli 1996 Nr. 42/40 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 8.10.1998 NORSK utgave KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HARunder henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap,

Detaljer

I løpet av 2013 har PU tvangsmessig uttransportert 798 personer.

I løpet av 2013 har PU tvangsmessig uttransportert 798 personer. Månedsstatistikk februar 213: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 4 personer i februar 213, mot 429 personer i februar 212. Blant de som ble uttransportert i januar

Detaljer

Nye FedEx-priser. Hvordan beregne prisen for forsendelsen. For mer informasjon kan du ringe kundeservice på telefon

Nye FedEx-priser. Hvordan beregne prisen for forsendelsen. For mer informasjon kan du ringe kundeservice på telefon Nye FedEx-priser Gjelder i Norge fra. januar 0 Enten dine forsendelser er tunge eller lette, og enten de haster eller er mindre tidssensitive, har FedEx en forsendelsesløsning for deg. Dra nytte av konkurransedyktige

Detaljer

Flyktningregnskapet 2016. Totalt antall mennesker som. har flyktet til landet 3) flyktninger som har flyktet til landet 4) Andel kvinner blant

Flyktningregnskapet 2016. Totalt antall mennesker som. har flyktet til landet 3) flyktninger som har flyktet til landet 4) Andel kvinner blant STATISTIKK AFRIKA PÅ FLUKT VERDEN OVER fra 2015 3) Abyei 7) 82 000 Algerie 8) 39,7 1 773 100 775 37% 32% 2 447 11 113 Angola 25,0 12 45 698 3 882 15 139 Benin 10,9 225 708 48% 32% 536 1 576 Botswana 2,3-582

Detaljer

Utvikling av nye vaksiner. Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Utvikling av nye vaksiner. Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Utvikling av nye vaksiner Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Utfordringer De vaksinene som er «lette å lage» har vi allerede De vaksinene det nå arbeides med, er vanskelige: Gjennomgått sykdom

Detaljer

TUBERKULOSE. Smittevernkonferansen 8.desember Malene Lie Skei, Tuberkulosekoordinator Helse Nord-Trøndelag

TUBERKULOSE. Smittevernkonferansen 8.desember Malene Lie Skei, Tuberkulosekoordinator Helse Nord-Trøndelag TUBERKULOSE Smittevernkonferansen 8.desember 2015 Malene Lie Skei, Tuberkulosekoordinator Helse Nord-Trøndelag Trude Arnesen FHI Tuberkulosetilfeller siste 5 år- MSIS Østfold 26 28 27 45 40 30 Akershus

Detaljer

Forebygging av malaria hos reisende

Forebygging av malaria hos reisende Forebygging av malaria hos reisende 2009 Kompetansesenter for tropemedisin og importerte infeksjonssykdommer, Haukeland sykehus Kompetansesenter for import- og tropesykdommer, Ullevål universitetssykehus

Detaljer

Helse Nord RHF. Postboks 1445 8038 BODØ. Informasjon om zikavirusinfeksjoner og fare for mikrokefali

Helse Nord RHF. Postboks 1445 8038 BODØ. Informasjon om zikavirusinfeksjoner og fare for mikrokefali v4-29.07.2015 Helse Nord RHF Postboks 1445 8038 BODØ Deres ref.: Vår ref.: 16/3592-1 Saksbehandler: Svein Høegh Henrichsen Dato: 05.02.2016 Informasjon om zikavirusinfeksjoner og fare for mikrokefali Følgende

Detaljer

Spørsmålsstiller viser til at det i kravspesifikasjonen, under punkt 2. står skrevet:

Spørsmålsstiller viser til at det i kravspesifikasjonen, under punkt 2. står skrevet: Spørsmål fra aktuelle tilbydere i forbindelse med Riksrevisjonens anskaffelse av abonnements-/trafikktjenester for mobil- og fasttelefoni, samt leveranse av mobiltelefoner og utstyr. Konkurransen er publisert

Detaljer

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 2247/98. av 13. oktober 1998

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 2247/98. av 13. oktober 1998 Nr.50/34 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 9.11.20 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 2247/98 av 13. oktober 1998 om endring av vedlegg II til rådsforordning (EØF) nr. 2455/92 om eksport og

Detaljer

Vaksine: Utviklingstrekk i verden

Vaksine: Utviklingstrekk i verden Vaksine: Utviklingstrekk i verden Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2012 Hva skjer i verden med sykdommene vi vaksinerer mot? Polio. Mål: Utryddelse. Slutt på spredning i løpet

Detaljer

Bør rotavirusvaksine tas inn i barnevaksinasjonsprogrammet?

Bør rotavirusvaksine tas inn i barnevaksinasjonsprogrammet? Bør rotavirusvaksine tas inn i barnevaksinasjonsprogrammet? Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 4. Juni 2010 1 Arbeidsgruppe med mandat: Vurdere

Detaljer

Malariavaksine. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Årskonferansen 2015

Malariavaksine. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Årskonferansen 2015 Malariavaksine Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Årskonferansen 2015 Malaria -forekomst Ca. 40 % av verdens befolkning bor i malariaområder Forekomst i 2013: Ca. 200 millioner tilfeller Ca. 600 000 dødsfall,

Detaljer

Endrede skatteregler for tjenestereiser.

Endrede skatteregler for tjenestereiser. Det kongelige Fornyings- og administrasjonsdepartement PM 2007-16 Særavtale for reiser utenlands for statens regning. Særavtale for reiser innenlands for statens regning. Endring av satser for kostgodtgjørelse

Detaljer

Arbeidsløyve etter år og kategori 1998-2003. Utdanning 2003

Arbeidsløyve etter år og kategori 1998-2003. Utdanning 2003 5. Nøkkeltall 22 Arbeidsløyve 2003 Grunnlag for BOS* Fornybare løyve Ikkje fornybare løyve Landbakgrunn Spesialist Andre Fornybar Fornybar Sesong Andre EØS Andre/ Totalt Fornyingar Bos inntil 4 år inntil

Detaljer

Rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet?

Rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet? Rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet? Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2012 1 Arbeidsgruppe med mandat: Vurdere om

Detaljer

EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 8. februar 2000

EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 8. februar 2000 Nr. 3/169 KOMMISJONSVEDTAK 2002/EØS/03/57 av 8. februar 2000 om midlertidig godkjenning av tredjestaters planer for restmengder i samsvar med rådsdirektiv 96/23/EF(*) [meddelt under nummer K(2000) 343]

Detaljer

Hovedpunkter 1999-2004

Hovedpunkter 1999-2004 Hovedpunkter 1999-2004 Det er til overmål klart fra den store mengden informasjon som ligger i Landmine Monitor Report 2004, at Landminekonvensjonen og landminekampanjen generelt gjør enorme framskritt

Detaljer

Militærtforbrukog globalvåpenflyt2014. AvAlexanderHarang UtgitavNorgesFredslag,29.april2014 RapportenerfinansiertmedstøtefraNorad

Militærtforbrukog globalvåpenflyt2014. AvAlexanderHarang UtgitavNorgesFredslag,29.april2014 RapportenerfinansiertmedstøtefraNorad Militærtforbrukog globalvåpenflyt2014 AvAlexanderHarang UtgitavNorgesFredslag,29.april2014 RapportenerfinansiertmedstøtefraNorad Innledning I 2013 brukte verden 1 747 milliarder dollar på militært forbruk.

Detaljer

Zikavirusutbruddet epidemiologi og utfordringer. Hans Blystad Overlege

Zikavirusutbruddet epidemiologi og utfordringer. Hans Blystad Overlege Zikavirusutbruddet epidemiologi og utfordringer Hans Blystad Overlege Smittevernkonferanse Sogn og Fjordane 24. november 2016 Zikavirus Arbovirus i slekten flaviviridae Gulfeber, denguefeber, vestnilfeber

Detaljer

Global mobilitet. Benedicte Einarsen SIU Bergen/12.01.16

Global mobilitet. Benedicte Einarsen SIU Bergen/12.01.16 Global mobilitet Benedicte Einarsen SIU Bergen/12.01.16 Litt om Erasmus+ Global mobilitet Erasmus+ åpnet i 2015 opp for muligheten til å utføre student- og ansatt mobiliteter til deler av verden utenfor

Detaljer

+ Verdensomspennende motstand mot antipersonelllandminer

+ Verdensomspennende motstand mot antipersonelllandminer Hovedpunkter Landminekonvensjonen og landminekampanjen generelt gjør store framskritt i kampen mot et totalforbud mot antipersonell-landminer (APM) og i forhold til å redde liv og lemmer i hver eneste

Detaljer

Global mobilitet i Erasmus+ Camilla Krebs Førstekonsulent, SIU Erasmusseminaret Ålesund/02.12.14

Global mobilitet i Erasmus+ Camilla Krebs Førstekonsulent, SIU Erasmusseminaret Ålesund/02.12.14 Global mobilitet i Erasmus+ Camilla Krebs Førstekonsulent, SIU Erasmusseminaret Ålesund/02.12.14 Global mobilitet o Del av den internasjonale dimensjonen i Erasmus+ o Mobilitetssamarbeid med partnerland

Detaljer

ÅRSRAPPORT ARBEIDET PÅ SELVHJELP

ÅRSRAPPORT ARBEIDET PÅ SELVHJELP ÅRSRAPPORT ARBEIDET PÅ SELVHJELP 2007 Oslo - Kristiansand - Ålesund - Trondheim - Bergen INNHOLD : I Selvhjelp Oslo - Kristiansand - Ålesund - Trondheim - Bergen Selvhjelp - en språkmektig gruppe Nasjonaliteter

Detaljer

UTENLANDS- OG BARNETILLEGG justert PR 1. JANUAR 2017 ft ny UD avtale Fenrik/Sersjant kl.1. Oberst / Oberstløytnant. Sersjantmajor (tilsv)

UTENLANDS- OG BARNETILLEGG justert PR 1. JANUAR 2017 ft ny UD avtale Fenrik/Sersjant kl.1. Oberst / Oberstløytnant. Sersjantmajor (tilsv) Vedlegg 4 Satser Satsene er basert på utenriksdepartementets satser slik de fremkommer av UDs Særavtale om tillegg, ytelser og godtgjørelser i utenrikstjenesten, og vil normalt bli justert 2 ganger pr

Detaljer

2015" MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT'

2015 MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2015" ' "AKTUELLE"TRENDER"I"INTERNASJONAL"VÅPENHANDEL""" ' ' AV'ALEXANDER'HARANG' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'AUGUST'2015' ' ' ' Innholdsfortegnelse Innledning 3

Detaljer

Nordmenns CO 2 -utslipp

Nordmenns CO 2 -utslipp Nordmenns CO 2 -utslipp Guri Tajet Klimaendringene har grovt urettferdige utslag. Det er fattige land som blir hardest rammet av de menneskeskapte klimaendringene som Norge og andre rike landene har hovedansvaret

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer

Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom

Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom Tone Bruun Avdeling for infeksjonsovervåking Fagseminar om ebolavirussykdom oktober 2014 Identifisere og

Detaljer

Innvandrerbefolkningen 1. januar 1997

Innvandrerbefolkningen 1. januar 1997 17. juni 1998 Aktuelle befolkningstall Innvandrerbefolkningen 1. januar 1997 Statistisk sentralbyrå ber om å bli oppgitt som kilde når oppgaver fra dette heftet blir gjengitt. 3 98 Aktuelle befolkningstall

Detaljer

PRISLISTE 01.01.2004

PRISLISTE 01.01.2004 www.flagg.no PRISLISTE 01.01.2004 info@flagg.no NORSKE FLAGG 50 x 36 175 217 65 x 47 195 241 75 x 55 207 256 85 x 62 215 267 100 x 73 224 278 125 x 91 257 319 150 x 109 361 448 175 x 127 465 577 200 x

Detaljer

Utslippsnasjonen. Om Norges og andre nasjoners CO 2 -utslipp

Utslippsnasjonen. Om Norges og andre nasjoners CO 2 -utslipp Arbeidsnotat nr 6/2011 Utslippsnasjonen Om Norges og andre nasjoners CO 2 -utslipp Av: Guri Tajet Klimaendringene har grovt urettferdige utslag. Det er fattige land som blir hardest rammet av de menneskeskapte

Detaljer

Kommer det snart vaksiner mot malaria og denguefeber? Bjørn Myrvang Kompetansesenter for import- og tropesykdommer, OUS, Ullevål

Kommer det snart vaksiner mot malaria og denguefeber? Bjørn Myrvang Kompetansesenter for import- og tropesykdommer, OUS, Ullevål Kommer det snart vaksiner mot malaria og denguefeber? Bjørn Myrvang Kompetansesenter for import- og tropesykdommer, OUS, Ullevål Malaria og dengue feber Verdens to viktigste myggoverførte infeksjoner I

Detaljer

Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom

Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom 25. november 2014 Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom Formålet med disse rutinene er å kartlegge om en asylsøker kommer fra et land med ebolautbrudd

Detaljer

Landkode bokstaver. Side 1 av 6

Landkode bokstaver. Side 1 av 6 ID Land 1 2 AFGHANISTAN AF 404 3 ALBANIA AL 111 4 ALGERIE DZ 203 5 AM. SAMOA AS 802 6 ANDORRA AD 114 7 ANGOLA AO 204 8 ANGUILLA AI 660 9 ANTARKTIS AQ 901 10 ANTIGUA OG BARBUDA AG 603 11 ARGENTINA AR 705

Detaljer

Rapport om reiseråd 14. mai 2009

Rapport om reiseråd 14. mai 2009 Rapport om reiseråd 14. mai 2009 Rapport Tid Torsdag 14.5.2009 kl. 07.00 Innhold Råd om reiseråd, inkludert sammenlikning med gjeldende reiseråd fra enkelte andre land Sendt til Helsedirektoratet (beredskap@helsedirektoratet.no)

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2012 Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 HPV-foreldre-barnbrosjyre_trykk_rev4_280814.indd

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2017 Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter på 7. klassetrinn Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomavirus

Detaljer

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013 HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013 Den epidemiologiske situasjonen for hepatitt B og C overvåkes gjennom nominative meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer

Detaljer

Informasjon om Svineinfluensa

Informasjon om Svineinfluensa Informasjon om Svineinfluensa Juli 2009 Råd hvis du har vært i områder berørt av svineinfluensa Hvis du kommer hjem til Norge etter opphold i et område berørt med svineinfluensa og er frisk, er det ikke

Detaljer

Viktig informasjon til pasienter som starter på behandling med MAVENCLAD

Viktig informasjon til pasienter som starter på behandling med MAVENCLAD Viktig sikkerhetsinformasjon MAVENCLAD 10 mg tabletter kladribin Pasientveiledning Viktig informasjon til pasienter som starter på behandling med MAVENCLAD Melding av bivirkninger Kontakt lege dersom du

Detaljer