Kjø bransjen 8. Åkeberg Skoglunn med Norges beste pølse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kjø bransjen 8. Åkeberg Skoglunn med Norges beste pølse"

Transkript

1 Kjø bransjen F Fra Nortura til HSS Burger King ønsker mer konkurranse intervjuet: Terje Wester Med and på menyen Åkeberg Skoglunn med Norges beste pølse

2 Fusjoner skaper stor smak Culinar og Hoffs smaksavdeling er nå ett selskap: Culinar Hoff. Sammen utgjør vi et enda bedre tilbud når det nye smaksopplevelser for konsument. Vi lover deg rett og slett mer når det gjelder å kombinere internasjonale trender og lokal smak, produktbredde, tiltak for matsikkerhet og mye mer. Du skal merke at fagteamene våre har mer i bagasjen når de samarbeider med deg om produkt- og oppskriftsutvikling, produksjon og pakking innenfor: Bakeri, Meieri, Desserter, Fruktbearbeiding, Kjøtt og fjærkre, Fisk og sjømat, Supper og sauser Se vårt samlede tilbud

3 innhold nyheter Nedgang i internasjonale råvarepriser på kjøtt Middelvekt for lam over 19 kilo Verdens kjøttproduksjon må fordobles Ikke nødvendig med import av lam Årets råvare fra Prima Jæren 1000 tonn elgkjøtt til butikkene Mye kjøtt kastes Priskrig på kjøtt kan bli forbudt Holdbarhetsmerking av kjøtt under endring reportasjer Helgeland-produsent fra Nortura til HSS og Helgeland Samvirkeslakteri i godt driv Burger King ønsker økt konkurranse intervjuet: Terje Wester HANEN og KLF innleder samarbeid Alt om NM i kjøttprodukter And på full fart framover fast stoff Leder Gjeste-kommentaren KLF-Nytt Produktnytt Jushjørnet forsiden: Roger Lund og Paal Larsen ved Åkeberg Skoglunn Pølsemakeri er stolte og glade for NM-pokalen i pølseklassen. foto: per a. sleipnes Kjø bransjen abonnementservice Kjøttbransjen c/o DB Partner as Postboks Bekkestua ansvarlig redaktør: Per A. Sleipnes telefon oslo: telefax oslo: mobiltelefon: postadresse: Fred Olsens gate 5, 0152 Oslo besøksadresse: Fred Olsens gate 5, 3. etasje 0152 Oslo layout, trykk: Morten Hernæs 07 Gruppen annonser: Bjørns Marketing Bjørn Morken telefon: mobiltelefon: abonnement: 610 kr pr år medarbeidere: 410 kr pr år 1

4 leder Norgesmesterskapet dokumenterer mangfoldet Så har dommen falt! Norges beste kjøttprodukter er kåret. Flere hundre produkter fra små, mellomstore og store kjøttbedrifter her i landet er blitt saumfart og evaluert. Det sørget 13 fagdommere for gjennom en hektisk uke i oktober. Resultatene av denne saumfaringen finner du lenger inn i bladet. Og de vitner om mangfold. At NM i kjøttprodukter er viktig for landets mange bedrifter i kjøttbransjen, er nok en gang blitt ettertrykkelig bekreftet. De mange oppslagene i en rekke lokalaviser og på regionavisers nettsteder rundt om i det ganske land, er en bekreftelse på dette. Selv var jeg selvsagt å tilstede under kåringen i Oslo og kunne fornemme forventningen, spenningen og ikke minst gleden da spenningen var utløst. Å trekke fram høydepunkter fra årets NM, er ikke enkelt og man kan lett komme i skade for å overse viktige poenger. Men at en bedrift som Åkeberg Skoglunn endelig får en NM-tittel etter utallige forsøk og mye energibruk på NM gjennom mange år, er både gledelig og ikke minst fortjent. Det kjøkkenklare produktet fra Den Stolte Hane som både ble tildelt NM-pokal og hederspris, er også verdt å trekke fram. Fjørfekjøtt har med andre ord markert seg kraftig i NM-sammenheng. Så kommer vi ikke utenom en bedrift som Vågen Gård. Denne bedriften på Nordvestlandet har nærmest gjort det til en vane å hente hjem medaljer og heder i produktkonkurranser i inn- og utland. At bedriften stakk av med hedersprisen i klassen «Småskala» må sies å være fullt fortjent. Neppe noen annen nisjebedrift innenfor kjøtt har satt småskala mer på kartet her i landet de siste årene. Kvalitetsmessig var det stor spennvidde også denne gang. Det må man forvente når mange bedrifter bruker en slik konkurranse for å teste ut egne produksjonsrutiner og resepter. At det er mangfold og vilje til å utvikle dette mangfoldet er det imidlertid ikke tvil om. Vi gratulerer alle som hentet hjem medaljer og fikk velfortjent skryt denne gang. Samtidig håper jeg at de som ikke oppnådde edelt metall i årets NM, ikke tar skrekken, men blir med neste gang. Det geniale med dette arrangementet er at det inkluderer alle typer bedrifter. Klasseinndelingene er lagt opp slik at ingen bedrifter blir favorisert. Det er således mulig for en nisjebedrift å hevde seg, samtidig som «tungvekterne» som Grilstad og Nortura også får en rettferdig behandling av dommere og arrangører. Og det er viktig at lokomotivene i vår bransje er med i NM. Det gir konkurransen tyngde og legitimitet. Det geniale med dette arrangementet er at det inkluderer alle typer bedrifter. Fred Olsens gate Oslo tlf: fax: administrerende direktør Dag Henning Reksnes mobiltelefon: markeds- og prognosesjef Endre Myhr mobiltelefon: kommunikasjonsog organisasjonssjef Hulda Tronstad Nydal mobiltelefon: økonomisjef Judith Granli mobiltelefon: mattrygghets- og kvalitetssjef Mette Juberg Varan mobiltelefon: sjefsveterinær Ida Cathrine Olsen mobiltelefon: kontorsjef Randi Spidsberg mobiltelefon: assisterende direktør Bjørn-Ole Juul-Hansen mobiltelefon: fagsjef egg/fjørfe Marlene Furnes Bagley mobiltelefon: fagsjef firbeinte husdyr Karl Kristian Kongsted mobiltelefon: seniorrådgiver Rolf Aass mobiltelefon:

5 BWLs samling av leverandører er enestående. Både i omfang, kompetanse og internasjonal anerkjennelse. lunde Våre kunder får tilgang til de beste produsenter av maskiner og utstyr enten de produserer for hjemmemarkedet eller for eksport. Kjøtt, pølser eller ferdigmat? Vi løser det meste! Pb. 96, Industriv. 8, NO-1483 Skytta, Norway Tel: / : E-post: Finn ut mer på BWL Maskin leverer og gir full service for helautomatiske linjer og enkeltstående maskiner. Kjøttråvarer: Skålpakking av biffer og fileter Saltinjeksjons- og marineringsutstyr Tørrsaltingsutstyr og tromler Vakuum/gasspakking, corrvac Veiesystemer for ferdigmat, fileter, koteletter, strimlet kjøtt etc. Farseprodukter: Hakker og emuleringsmaskiner Pølsestoppere Porsjoneringsstoppere og utstansere for boller, kaker og burgere Frossenkjøtthuggere Porsjonsstoppere fra Vemag Røk-, koke- og intensiv kjøleanlegg Klipsemaskiner for pølser, deiger og pålegg Doseringssystemer for marinader, sauser og krydder Pakkemaskiner for skåler, beger og hele kasser Steikelinjer Røkte og kokte kjøttprodukter: Saltinjeksjons- og marineringsutstyr og tørrsaltingsutstyr Varm- og kaldrøkeanlegg Røk-, koke- og intensiv kjøleanlegg Skinke- og baconpresser Klipsemaskiner Kokegryte fra Stephan Spekemat: Klimarøyk og klimaanlegg Hengebaner med stativer Kverner, blandere og hakker Pølsestoppere Klipsemaskiner Frossenhuggere Masserings- og blodpressemaskiner Tørrsaltemaskiner Utbeiningsmaskiner Automatisk opphengslinje Vakuum/gasspakking, corrvac Skinke- og baconpresser Steikemaskin fra Formcook Lakesprøyte fra Fomaco Pakkemaskin fra Mondini Multihodevekt fra Bilwinco Formemaskin fra Vemag Hakkemaskin fra Seydelmann Klipsemaskin fra Polyclip

6 gjestekommentaren Fremtidens kompetansebehov i kjøtt- og fjørfebransjen Av Espen Lynghaug, fagsjef fagopplæring/kompetanse i NHO Mat og Bio Om man er enig i at kompetente medarbeidere i bedriften er det beste utgangspunktet for innovasjon og konkurransekraft, blir fort det neste spørsmålet hvordan sikrer man seg denne kompetansen? Og hvordan vedlikeholde kompetansen over tid? Matbransjens kompetanseprosjekt skal finne svaret. NHO Mat og Bio har som paraplyorganisasjon for hele kjøtt- og fjørfebransjen et ansvar for å sikre medlemsbedriftene tilgang på tilstrekkelig kompetanse over tid. Deler av denne utfordringen samarbeider vi med andre bransjer i NHO-fellesskapet for å løse, da utfordringene er de samme. Behovet for økt teknisk kompetanse, behovet for et tettere samarbeid med universitet og høgskole for å bedre rekruttering til, og innholdet i høyere utdanning. Det er allikevel behov for et særegent kompetanseløft i matindustrien. Og nå kommer det. Løftet skal skje gjennom et felles treårig kompetanseprosjekt som igangsettes ved årsskiftet. NHO Mat og Bio, NHO Mat og Drikke, LA og NNN er initiativtakere til prosjektet som skal bruke over 16 millioner kroner til gjennomgående rekrutterings- og kompetansehevende tiltak i Norsk matindustri. Prosjektleder og fagsjef i prosjektet tiltrer over nyttår, og Styringsgruppen for prosjektet er på plass. Leder for styringsgruppen er konserndirektør Tor Aamot fra Nortura, og adm.dir. Haavard Elstrand i NHO Mat og Bio tiltrer styringsgruppen som en av eierne. Så prosjektet er godt forankret også i kjøtt- og fjørfeindustrien. Resultatene av prosjektet skal komme hele næringen til gode, gjennom å øke innsatsen på rekrutteringsområdet, og etablere en felles administrativ enhet for fremtidig kompetansearbeid i næringen. Enheten skal samordne arbeidet innen rekruttering, samarbeid skole- bedrift, fagopplæring, høyere utdanning samt etter- og videreutdanning. Kunnskap og teknologi er i de fleste vestlige land blitt den viktigste innsatsfaktoren i både produksjon og tjenesteyting. Hvilke nye kompetansekrav stiller dette til en næring som har sitt opphav i håndverk? Det er åpenbart at økt bruk av teknologi i kjøtt- og fjørfebransjen stiller høyere krav til teknisk kompe- tanse. Det vil bli behov for flere teknikere og ingeniører i bransjen, men også på operatørnivå vil det bli behov for mer teknisk innsikt. Den fremtidige fagarbeideren må i tillegg til kjøttfaglig kompetanse kunne styre produksjon, justere og korrigere underveis, utføre enkelt forebyggelde vedlikehold og rette enklere feil. Det stiller nye krav til utdanningen, og åpner kanskje også for å rekruttere fra andre utdanningsprogram enn i dag. Fagarbeidere innen produksjonsteknikk er en ny utdanning som også burde finne sin plass i vår næring. Den største nøtten vi allikevel må knekke, er hvordan vi som bransje tiltrekker oss de riktige hodene og hendene. Hvordan få ungdommen til å søke seg til våre fag? Dette er en viktig del av kompetanseprosjektet i matindustrien. Det vil i tiden fremover bli etablert delprosjekter knyttet til de ulike utfordringene innen rekruttering og kompetanse, og det vil og bli invitert til nettverksmøter og workshops. Jeg oppfordrer kjøtt- og fjørfebransjen til å kjenne sin besøkelsestid, og delta aktivt i disse viktige prosessene. Fordi kompetanse er konkurransekraft. Det er åpenbart at økt bruk av teknologi i kjøtt- og fjørfebransjen stiller høyere krav til teknisk kompetanse. haavind vs vislie Advokatfirmaet Haavind Vislie finnes ikke lenger. Uten et snev av dramatikk har navnet blitt kortere, men virksomheten er den samme som før. Advokatfirmaet Haavind er med mer enn 100 advokater ett av Norges ledende firmaer, med spesialiserte tjenester innenfor hele det forretningsjuridiske feltet. Vi har lang erfaring med saker som gjelder omsetning av kjøtt og næringsmidler. Les mer på haavind.no Løsninger finnes. 4 Kontakt: Geir Steinberg Nina Melandsø Telefon:

7 Nyheter Nedgang i internasjonale råvarepriser på kjøtt Tall fra IMF viser at den internasjonale prisen på kjøttråvarer gikk ned i september. For andre typer råvarer er trenden motsatt. IMF-indeksen for september viser at prisene på animalske råvarer har gått ned den siste måneden. Prisen på storfekjøtt har flatet ut i september i motsetning til en jevn økning med 22,9 prosent de siste 12 månedene. De tre siste månedene har prisen steget med 5,3 prosent. Ifølge IMF-indeksen har prisen på lam gått ned med 0,3 prosent. Samlet sett har lam hatt en negativ prisutvikling de siste 12 månedene på 5,2 prosent. Det er imidlertid forventet at prisen på storfekjøtt og kjøtt fra dyr med lange produksjonssykluser kan øke utover høsten (FAO, 2010). Prisstigningen på rødt kjøtt skyldes hovedsakelig redusert tilbud i store eksporterende land i Latin-Amerika og Oseania, samtidig som det er stor etterspørsel etter rødt kjøtt i Asia, Midtøsten og Europa (OECD-FAO, 2010). De høye kornprisene i 2007 og 2008 førte til at mange dyr ble slaktet (FAO, 2010). I Argentina og Brasil gir soyabønner større avkastning per dekar, og mange bønder velger å gå over til soyaproduksjon. Storfeprodusenter svarer nå på de høye prisene med å bygge opp besetningene, noe som på kort sikt fører til ytterligere redusert slakt. Det er derfor forventet at prisen på rødt kjøtt kan holde seg på et høyt nivå denne høsten (FAO, 2010), til tross for en liten stagnering i september. Ifølge prisindeksen til IMF har prisen på svin gått ned med 1,5 prosent siden august. Svin har imidlertid hatt en jevn prisutvikling gjennom året. Prisen ligger 22 prosent høyere enn i januar 2010, og 62 prosent høyere sammenliknet med september FAO (2010) tror prisene på svin vil kunne holde seg stabile utover høsten på grunn av høye forkostnader. Den internasjonale prisindeksen på kylling har blitt redusert med 8,3 prosent siste måned, og ligger nå 5,2 prosent lavere enn den gjorde samme periode i Til tross for at prisen på kylling har steget jevnt siden november 2009, har prisene vært lave sammenliknet med året før og samlet sett har prisen blitt redusert med 12,8 prosent i løpet av de siste 12 månedene. Figuren nedenfor viser prisutviklingen for internasjonale matråvarer f.o.m. juli 2005 t.o.m. september

8 nyheter replikk: Svein Flåtten om Riksrevisjonens kritikk av landbruksforvaltningen I løpet av det siste året har Høyres næringspolitiske talsmann på Stortinget, Svein Flåtten, utviklet seg til å bli en av hovedstadspressens mest benyttede politiske kommentatorer og spørsmålsstillere. Det er han i sin fulle rette til å være. Av og til kunne det likevel være interessant å høre noe av Høyres og Flåttens meninger om ulike næringspolitiske saker. Det som får meg til å gripe pennen er Flåttens gjestekommentar i fagbladet, Kjøttbransjen, nr. 7, under overskriften «Riksrevisjonens kritikk av landbruket er sviende». Dette må ha gått fort illustrasjonsfoto: liv fuglset ditlefsen både for Flåtten og bladet, for riksrevisjonen har vitterlig ikke rettet noen kritikk mot landbruket, men derimot mot landbruksforvaltningen for manglende måloppnåelse i forhold til de mål som politikerne har satt. På ett område er jeg enig med Flåtten. Riksrevisjonens rapport er sterkt kritisk, den er meget presis i sin beskrivelse, og den vil være nyttig i arbeidet med å forbedre forvaltningen. Det er imidlertid snedig å se at Flåtten tar Bonde- og Småbrukerlagets kritikk mot jordbruksoppgjøret til inntekt for Høyres syn. Det er vel bare FrP s landbrukspolitikk som ligger lengre unna småbrukarlagets landbrukspolitikk enn Høyres, og skulle disse to partiene danne regjering sammen tror jeg krisen i norsk landbruk er et faktum. Vi som deltar i Stortingets behandling av jordbruksavtalen ser hva Høyre vil med landbruket. Store kutt i overføringer og en meget sterk strukturrasjonalisering. I tillegg til å kommentere og stille spørsmål, tror jeg folk vil ha interesse av å høre Flåtten fortelle om Høyres politikk og de konsekvenser den vil få, spesielt for distriktsjordbruket. Arne L. Haugen Stortingsrepresentant (AP) Næringskomiteen Verdens kjøttproduksjon må dobles Kjøttprodusentene blir nødt til å doble produksjonen for å dekke behovet når befolkningen på jorda runder ni milliarder, ifølge ekspertene på Verdens kjøttkongress. Utfordringen er hvordan man skal klare å oppnå en stabil produksjon på 460 millioner tonn årlig innen 2050, sa Arturo Llavallol, en av arrangørene bak kjøttkonferansen i Buenos Aires i Argentina. I tillegg til å stå overfor utfordringene som klimaendringene utgjør for landbrukssektoren, er også andelen av verdens befolkning som spiser kjøtt økende. I Kina spises det i dag fire ganges så mye kjøtt som for 30 år siden, ifølge FNs matvareprogram. I noen land spiser hver person i gjennomsnitt 80 kilo kjøtt i året, ifølge AFP. Derfor anslår FN-programmet at det må produseres dobbelt så mye kjøtt som i dag for å dekke behovet når verdens befolkning flater ut på omkring ni milliarder mennesker rundt illustrasjonsfoto: rick oros Teknotherm Industri bytter navn til til Therma Industri Therma Industri 6 Therma Industri Ole Deviksvei 4, 4, 0666 OSLO : : : avd. Trondheim Postboks 5508, 7480 Nidarvoll : avd. Bodø Postboks 462, 8001 Bodø Bodø : : :

9 nyheter Middelvekten på årets lam over 19 kilo Drøyt lam er slaktet denne høsten og det betyr at mer enn 60 prosent av alle lam i årets sesong er slaktet. Kun i 2005 hadde vi større slakting. Kvaliteten på slaktene er god, men som vanlig synker kvaliteten mot slutten av sesongen. Slaktevolumet hittil i høst er mer enn 20 prosent høyere enn i fjor. Det vil si godt og vel lam. Vi må tilbake til 2005 for å finne et år med mer slakting. Da hadde vi passert medio oktober. Normalt er ukene 39, 40 og 41 de største slakteukene. Hittil i år er uke 39 den største slakteuken med slakt, forteller fagsjef Morten Røe i Animalia. 46 prosent av alle lam her i landet er slaktet på Vestlandet, mens 28 prosent er slaktet på Østlandet. Middel slaktevekt er 19,1 kilo hittil i år. Det er tredje året på rad med over 19 kilo i middelvekt. Vi ligger klart etter både 2008 og 2009 og det er lite trolig at vi får ny vektrekord i år. Alle regionene har nå nedgang i middel slaktevekt. Nedgangen er klart størst i Midt-Norge med 0,96 kg. Gjennomsnittlig nedgang for Nord Norge er 0,5 kg. Østlandet har en nedgang på 0,3 kg og Vestlandet med 0,14 kg. Kun fire fylker har vektoppgang sammenliknet med 2009, nemlig Buskerud, Telemark, Aust-Agder og Finnmark. Middel klasse er 7,78. Dette er 0,01 klasser lavere enn i fjor. Det er første gang siden vi gikk over til EUROP i 1996 at middel klasse ikke er høyere enn i det foregående året. Det er regionale forskjeller i utvikling for middel klasse. Det er fremgang på Vestlandet og i Nord Norge. Nord Norge har en fremgang på 0,23 klasser. Midt- Norge har en nedgang på 0,26 klasser. engangsklær Vi tilbyr et stort utvalg av engangsklær og annet personalutstyr. Også i blått. innredning av hygienesluse Vi leverer fleksible løsninger som dekker de fleste behov. Dyson håndtørker Blåser vannet av hendene ved hjelp av trykkluft. Helt tørre hender på 10 sek. støvelvaskere Fra enkle støvelvaskere til avanserte hygienesluser. vikan hygienesystemer Et omfattende sortiment av profesjonelle rengjøringsredskaper. Nå også tilgjengelig med orange farge. driftsmateriell l og utstyr Vår produktkatalog gir deg oversikt over Norges bredeste utvalg av driftsmateriell og utstyr for næringsmiddelindustrien. Produktspekteret dekker alt fra personalutstyr til analyse- og laboratorieutrustning. Kontakt oss for nærmere opplysninger om produktene! 7 :

10 nyheter Vi er sjølberga med lam igjen illustrasjonsfoto: knut ekanger Det blir ikke nødvendig å importere lammekjøtt fra utlandet i år, ut over det Norge er forplikta til. På to år har sauenæringa snudd underskudd til overskudd. Årets Råvare fra Prima Jæren Prima Jæren er tildelt prisen «Årets råvare fra land i Rogaland» for Carrè-kotelett. Denne stykningsdelen er basert på en Premium gris fremstilt under Jæren Smak konseptet. Trass meldinger om godt salg av fårikålkjøtt venter Nortura at reguleringslageret ved nyttår kan bli noe større enn normalt. Det skyldes at vi har med oss en del fra i fjor og at produksjonen av lam øker litt mer enn salget, sier informasjonssjef Tor Olav Brandtzæg i Nortura. Produksjonen av lammekjøtt er forventa å øke med 3 prosent i år. Det skyldes særlig større produsenter som i vår satte på flere lam. Både i 2007 og på starten av 2008 måtte vi importere en god del lammekjøtt fra utlandet i tillegg til pliktige kvoter. Da ble mye henta fra New Zealand. På New Zealand har tallet på sauer og sauebønder minka dramatisk de siste tre årene, ifølge Statens landbruksforvaltning (SLF). Et storstilt treplantingsprogram i kampen mot klimaendringene kan sende sauetallet enda lenger ned var det 70 millioner sauer på denne øya i Stillehavet. Det skal nå være rundt 40 millioner tilbake. I EU kommer 86 prosent av alt importert sauekjøtt fra New Zealand, men handelen har i år vært mindre enn tidligere, ifølge SLF. Produktet inngår i Jacobs utvalgte og kan kjøpes nasjonalt i alle Meny og Ultra butikker. For snart ti år siden begynte Prima Jærens satsing på Jæren Smak. Med utvalgte svinebønder og hemmelig oppskrift skulle et velsmakende og saftigere kjøtt utvikles. Nå begynner satsingen å betale seg. Torsdag ble det altså klart selskapet er i Norges-finalen med ett produkt. Da vi begynte, var svin fraværende på restaurantbordene. Vi spurte kokkene hva som skulle til for at det skulle snu. Svaret var kjøtt som var så tørt og med så varierende kvalitet, sier prosjektansvarlig Anbjørn Øglend hos Prima Jæren. Han understreket at en viktig målsetting er å vokse betydelig innen dagligvaremarkedet tonn elgkjøtt til butikkene Rundt 1000 tonn av til sammen 6000 tonn elgkjøtt vil denne høsten kanaliseres inn til dagligvarebutikkene her i landet. Elgkjøttet blir å finne i kjøledisker og butikkenes frysere. Totalt skal det skytes dyr i løpet av årets elgjakt hvor drøyt jegere vil være i aktivitet. 65 prosent av elgkjøttet denne høsten er i form av ungdyr, 20 prosent er okser og 15 prosent er elgku. Årsaken til fordelingen av dyr er for å holde bestanden av elg på et riktig nivå. Ukontrollert elgvekst kan føre til stor skade på skog. 8 For mye kjøtt kastes i Norge tonn kjøtt og kjøttprodukter kastes hvert eneste år her i landet. Totalt går tonn nyttbart matavfall i søpla. Nå skal det tas et krafttak for å redusere mengden av mat som går i søpla. Målt pr. nordmann blir 50 kilo mat kastet hvert eneste år. Det tilsvarer 2000 kroner pr. innbygger. Men også for samfunnet utgjør dette ettehvert et betydelig problem. Nå skal det imidlertid settes i verk tiltak som monner. Næringslivet samler seg nemlig om ForMatprosjektet næringslivets egen satsing på å redusere matavfallet. Vi har satt oss et ambisiøst mål. Sammen skal vi redusere matavfallet med 25 prosent innen 2015, sier Halfdan Olafssøn Kverneland i NHO Mat og Drikke. I dag vet vi for lite om matavfall, hvorfor det oppstår og hva som kan gjøres for å få folk til å kaste mindre. Østfoldforskning har gjort noe forskning blant forbrukere. Forskningen viser at de unge kaster mest, og vi kaster alle mest ferske bakervarer, frukt og grønt. Vi må ha mer kunnskap om matavfallet før vi kan forebygge det. Derfor er det også satt i gang et fireårig forskningsprosjekt i regi av Østfoldforskning, Nofima Mat og Staten institutt for forbruksforskning. Forskningsprosjektet støttes av Matprogrammet i Forskningsrådet og skal finne ut hvorfor forbrukerne kaster mat og hva næringsmiddelindustrien kan gjøre for å begrense matavfallet, sier Ole Jørgen Hansen (bildet) i Østfoldforskning.

11 nyheter Priskrig på kjøtt kan bli forbudt EU-parlamentet mener det bør bli forbudt å selge landbruksprodukter bevisst med tap. Det kan bety dyrere mat både i Norge og EU. Holdbarhetsmerking på kjøtt kan bli endret Kjøttbransjen åpner for å revurdere hvilke kjøttvarer som skal merkes med «siste forbruksdag» siden det er forskjell på hvor lett bedervelige kjøttvarer er. EU-parlamentet mener det bør bli forbudt å selge landbruksprodukter bevisst med tap. Det kan bety dyrere mat både i Norge og EU. Forslaget fra EU-parlamentet kan bety at handelsnæringens kampanjer med fårikålkriger, pølsekriger og ribbekriger for å lokke folk til butikkene ikke lenger vil være mulig. Det kan gi bøndene bedre betalt, men gjøre maten dyrere. Tradisjonelt er kjøttvarer blitt betraktet som lett bedervelige uansett hvordan de er tilberedt. Mattilsynet mener bransjen har mange gode argumenter for å endre sin holdbarhetsmerking, slik at det også må tas hensyn til produksjonsmåte, emballering og oppbevaring. EFSA vurderer resirkulert vann til dekontaminering av slakt EFSA, EUs mattrygghetsorgan, har på oppdrag for EU-kommisjonen vurdert bruk av resirkulert vann til dekontaminering av slakt. Dekontaminering vil si tiltak for å redusere eller fjerne smitte og annen forurensning på overflaten av slaktet. Risikovurderingen er utført av EFSAs panel for biologiske farer (BIOHAZ Panel) og panel for forurensninger (CONTAM). Panelene har i risikovurderingen (blant annet) vurdert hvor effektivt det er å bruke resirkulert vann til dekontaminering sammenlignet med rent drikkevann. illustrasjonsfoto: ruslan nassyrov Fastvektporsjonering jobbe Raskere, Smartere og mye mer Lønnsomt Vi analyserer uforpliktende dine produkter og gir deg Finner du produkter hos deg som ligner ett av produktene over? Da er sansynligheten stor for at en av våre halv- eller helautomatiske fastvektløsninger tjener seg veldig raskt inn. Kostnad pr. mnd. fra ca. Kr ,- Løsninger for små, mellomstore og store produksjoner. sansynlig inntjeningsgevinst den kan bli stor. Ring i dag eller send e-post til: 9

12 produsent Vefsn-produsent fra Nortura til HSS og tjener på det DREVJA I NORDLAND: Jeg og mange av mine produsentkollegaer har gjennom lang tid holdt kunstig liv i arbeidsplasser i Nortura og bidratt til for høye lederlønninger i samvirket. Ja, vi har nærmest hatt en NAV-funksjon. For 10 måneder siden var det slutt for vårt vedkommende. Det angrer vi ikke på i dag. Av Per A. Sleipnes 10 Det sier smågrisprodusent og tidligere Norturaleverandør Steinar Jakobsen til Kjøttbransjen. I januar i år forlot han kjøttsamvirket til fordel for Helgeland Samvirkeslakteri (HSS). Jakobsen leverer årlig 5000 smågris til tre slaktegrisprodusenter på Helgeland og disse tre har fulgt eksempelet til Steinar Jakobsen og kona Tove og blitt HSS-leverandører. Ikke interessert Vi befinner oss i hjertet av «Nortura-land» på Helgeland. I Drevja-området litt nord for Mosjøen, leverer de fleste bønder sine dyr til purke-oppdrett: 5000 slike smågris blir det i løpet av året. Ekteparet i Drevja driver forøvrig eget oppdrett av purker. bedre pris: Det er bedre pris som er drivkraften for ekteparet Steinar og Tove Jakobsen når de har valgt å gå fra Nortura til HSS: her med to smågris av Hampshire-krysning. Nortura-slakteriet på Bjerka. Ja, det er nærmest blitt kutyme. Men ikke for Steinar og Tove Jakobsen. De har satt foten ned. Begge to innrømmer at det har vakt en smule oppsikt i det lokale produsentmiljøet, men «avgangen» var uunngåelig. Vi var kommet til et punkt der vi ikke kunne akseptere mer. Nedleggelsen av slakteriet i Brønnøysund, Mosjøen og Bodø til fordel for et nytt, stort og relativt inneffektivt Bjerka-slakteri var for vår del starten på vår Nortura-sorti. Så har ting skjedd i rask rekkefølge, sier Jakobsen. Sammen med tre andre produsenter sendte han et innspill til Nortura-styret i forkant av et krisemøte. Blant mange andre tanker rundt Nortura-utviklingen, ble HSS nevnt som mulig framtidig mottaker av slaktedyr. Det gikk ikke mange dagene før en representant for Bjerka-ledelsen troppet opp på tunet her med brevet i hånda. Prosessen som ble innledet for å tvinge oss til fortsatt å levere til Nortura ble et sjokk. Bl.a. ble smågrismottakerne våre tilbudt billigere gris fra Trøndelag hvis de kuttet ut oss. Er dette i god samvirkeånd, spør Jakobsen. Han opplever at samvirket er mest interessert i de store produsentene. Inngangspremien eller andelstilskuddet på kroner er et eksempel på det mener han. Hadde Nortura vært genuint interessert i de små, ville de selvsagt differensiert dette beløpet i forhold til produsentstørrelse, sier Jakobsen.

13 slakteri Dårligere rådgivning Og han peker også på produsentrådgivning som et moment for å forlate kjøttsamvirket. Vi opplevde en gradvis reduksjon i satsingen på målrettet produsentrådgivning. Viktigheten av rådgivningen for å rekruttere nye leverandører og for å opprettholde pågangsmotet hos de som leverer i dag, ble stadig mindre vektlagt. Det er jo faktisk de leverandørene som ikke selv betaler for rådgivning som har størst behov for denne, sier Tove Jakobsen som er agronomutdannet og som sammen med mannen kjøpte gården for 12 år siden. Begge innrømmer at deres anseelse i deler av produsentmiljøet på Helgland har gått ned. For å si det sånn: det er ikke like trivelig å reise på julemøtene for svineprodusentene i regi av Felleskjøpet og Sparebanken, sier Tove Jakobsen. Men ekteparet Jakobsen er slett ikke alene i sin orientering mot private slakterialternativer. De siste årene har stadig flere produsenter over hele landet sett nytten av å velge et frittstående alternativ framfor kjøttsamvirket. Markedsandelen i tilførselsmarkedet har dermed sunket år for år. Reduksjonen har vært på rundt en prosent hvert eneste år siden 2000 og i øyeblikket står private slakterier for godt og vel 30 prosent av alt slakt her i landet. Tjener mer Hva har så produsenter å hente på å velge et frittstående slakterialternativ? Ekteparet Jakobsen i Drevja har regnet ut at de tjener kroner årlig på å levere til HSS kontra Nortura Bjerka. Det eneste vi gjør er å sørge for at dyrebilen blinker til venstre istedenfor høyre når den kjører ut fra Tunet, påpeker Tove Jakobsen. Og mannen Steinar følger opp: HSS kan gi oss bedre pris ganske enkelt fordi de har en liten administrasjon med lave lederlønninger. Så enkelt er det. I år 2010 nytter det ikke for oss produsenter å være «religiøse» i forhold til hvem vi leverer slakt eller livdyr til. Kjøttsamvirket er ikke den garantist for distriktsjordbruket og mangfoldet som mange ønsket å framstille samvirket som. I 2006 fusjonerte to topptunge selskaper til ett (Nortura) og fikk 6500 ansatte. Av disse hadde nær en fjerdedel administrative oppgaver. Det vil si at ett årsverk i administrasjonen leder 3,3 ansatte. Hvordan kan noen forsvare dette som effektiv drift? Ikke rart at det økonomiske uføret i fjor var bunnløst at banker og finansinstitusjoner satte foten ned, sier Jakobsen. Gården i Drevja består av 105 årspurker og det dreier seg om fem ukers puljedrift. Dette avstedkommer 5000 smågris årlig og i tillegg driver familien Jakobsen eget oppdrett av purker. Med andre ord en svært viktig aktør i forbindelse med trygging av slaktegriskvaliteten i HSS-systemet. HSS med mer enn fordobling av produsentmassen BRØNNØYSUND: Allerede etter første hele driftsår vil Helgeland Samvirkeslakteri (HSS) gå i pluss. Det er daglig leder Frode Pedersen litt overrasket, men først og fremst stolt av. Vi hadde en nokså trang fødsel med mye motstand fra aktøren (Nortura) som drev slakteriet tidligere, men responsen fra produsenter på Helgeland og i Trøndelag har vært overveldende. Ja, når jeg uttrykker stolthet er det mest i forhold til våre nær 300 dyktige leverandører. Uten disse ville vi ikke vært der vi er i dag, sier Pedersen. Han er også nøye med å gi sine ansatte skryt for den innsats som er lagt ned siden etableringen 85 millioner Og her er de nakne HSS-fakta ved utgangen av oktober: Det ligger an til en slaktetonnasje på 2000 tonn i år. Det representerer en omsetning på rundt 85 millioner kroner i Det startet med 120 produsenter i fjor høst nå består leverandørregisteret av mellom 270 og 300 produsenter. Særlig stor har økningen av produsenter fra Nord-Trøndelag vært. Hva så med neste år? 2011 tegner til å bli et svært løfterikt år og den utvikling vi har sett på slaktetonnasjen i år vil øke tonn vil være innen rekkevidde i løpet av 2011 og det innebærer samtidig at resultatet på bunnlinja blir kraftig forbedret. Det har bl.a. sammenheng med at vi med en slik tonnasje kan foredle mer av slaktet selv blant annet i form av skjæring. I dag er det kun småfeet som blir skåret ned ved anlegget i Brønnøysund, sier Pedersen. Alle dyreslag + rein Men det er mange utfordringer et nyetablert slakteri står overfor. En av disse er tilgangen på livdyr. Den er «livsviktig» og det arbeides målrettet for å få tilgang på gode livdyr både av storfe og svin. HSS er for øvrig ett av kun to slakterier her i landet som slakter alle dyreslag + rein. Det er med andre ord mangfold i produktporteføljen fra slakteriet som ble bygd opp på tuftene av Norturas anlegg i Brønnøysund. tilfreds: Frode Pedersen er svært tilfreds med utviklingen ved Helgeland Samvirkeslakteri i Brønnøysund. 11

14 slakteri Som hovedsponsor til NM vil Bokken og Tarber gratulerer alle vinnerne. Bekledning / rekvisita / emballasje / maskiner Pakkemaskiner - dyptrekkere, flowpack, skålpakkere Roterende trimmekniver Skjære - og slakteutstyr Daglig leder Frode Pedersen har da også fortid i nettopp Nortura både som kjøttskjærer og avdelingsleder ved anlegget i Brønnøysund. I 22 år var kjøttsamvirket hans arbeidgiver, men etter kun ett år ved anlegget på Bjerka, var det nok. Viktig Prima-samarbeid Da HSS var en realitet, var det ikke vanskelig å «melde overgang», sier Pedersen som er utdannet kjøttskjærer. Ved HSS må han både ta et tak på slaktelinja og fylle andre viktige roller. Slik er det å drive et slakteri med en liten administrasjon og krav om nitid kostnadskontroll, sier han Pedersen er for øvrig nøye med å rose det samarbeid som er inngått med Prima Jæren. Dette selskapet tar imot alt storfe og all den gris som slaktes i Brønnøysund. Samarbeidet er svært viktig for oss og gis oss arbeidsro. Vi kan tenke langsiktig og i det øyeblikket vi er trygge på de leveransekrav som Prima stiller i forhold til bl.a. volum, kan vi starte egen skjæring, sier Pedersen. Rask betaling Det er merprisen til bonden som har bidratt til at HSS nå står trygt på egne ben. På storfe betaler HSS 1,95 kroner mer pr. kilo enn konkurrenten og på gris dreier det seg om 70 øre pr. kilo. Smågris betales med kr 22 mer pr stk, mens for småfe er merprisen en krone pr. kilo. Det er tross alt pengene produsenten skal leve av og det må vi ta konsekvensen av ved å redusere våre kostnader og bli mest mulig effektive. At vi betaler bonden tre dager raskere enn hva konkurrenten gjør, er også et poeng, påker Frode Pedersen. HSS lånte 18 millioner kroner i forbindelse med etableringen. 2,5 av disse millionene, i form av et kommunalt lån, er allerede tilbakebetalt. Brønnøy kommune sitter for øvrig på 35 prosent av aksjene, produsentene som leverer til slakteriet har hånd om 33 prosent av aksjene, mens selskapet TTS kontrollerer 32 prosent. Målsettingen er at flere produsenter skal inn på eiersiden. Pølsestoppere Alt på et sted og i Nortura går det litt bedre OSLO: Nortura leverte et resultat før skatt for 2. tertial i år på 92 mill. kr. Det er 80 mill. bedre enn samme periode i fjor. Men mange medlemmer sier nei til å skyte inn ny kapital. Det har medført et fall i markedsandelen på helslakt på 2,1 pst. siste år. Dipp, breading og mange spennende reseptløsninger Laktat med og uten asetat. Er naturens store under produsenter har gitt beskjed om at de ikke lenger ønsker å gå inn med nytt andelstilskudd i Nortura. Det bekymrer ikke Norturaledelsen nevneverdig i og med at disse 6000 kun står for syv prosent av råvaromsetningen i fjor. Mer bekymringsverdig bør det være at rundt 6500 andre produsenter som til sammen leverte 23 prosent av volumet i 2009, ennå ikke har svart om de blir med på «dugnaden». Nå skal Nortura-ledelsen gjøre alt for å få disse inn i samvirke-folden og på den måten stanse utviklingen med stadig reduserte andeler i tilførselsmarkedet. Det er for å øke egenkapitalen i samvirkeselskapet at Nortura ber sine leverandører betale inn kroner hver og styreleder Sveinung Svebstad tror at målet om en økning i egenandelen på 250 millioner kroner skal nås. Alt tyder på at vi skal klare denne målsettingen og at vi også skal makte å opprettholde råvarevolumet, sier Svebstad. Hittil i år er Nortura-resultatet 275 millioner kroner bedre enn på samme tid i fjor, men det skyldes i hovedsak kraftige kostnadskutt. tilfredse: Styreleder Sveinung Svebstad og konsernsjef Geir Olav Opheim er tilfredse med Norturas økonomiske utvikling i år. Europas store krydderhus med egenproduksjon av marinader, supper og privat label til hvert behov. Utstyr og samkonstruksjon for bruk av flytende røk. Tarber : Bokken :

15 Man 01 november 2010 Tirs 02 november 2010 Ons 03 november 2010 Tors 04 november 2010 Fre 05 november 2010 med verdens største mejeriudstilling Scandinavian Dairy Contest og fire relevante og stærke temaer: Effektiv Produktion Produktsikkerhed Energi & Miljø Vidensdeling Få ny inspiration på de spændende temaområder Hent vitaminer til hjernen på indholdsrige konferencer FAKTABOKS 95% af de besøgende i 2008 var tilfredse med messens kvalitet 40% af de besøgende i 2008 fandt nye leverandører

16 horeca Burger King vil ha økt konkurranse OSLO/TROMSØ: Kjøttbransjen er blitt langt mer profesjonell. Men storkunden Burger King ønsker seg mer konkurranse, både mellom norske kjøttbedrifter og på tvers av grensene. En av dagens leverandører, Ådne Espeland, ser også at volumet blir lite når man bare skal levere til ett land. tekst og foto: Georg Mathisen De leverandørene som er i Norge, er veldig profesjonelle, konstaterer Svend Hars. Han bør vite det han er en av de store kundene på norsk kjøtt. Hars er markedsdirektør i Burger King, som solgte hamburgere og annen mat for 419,2 millioner kroner i fjor. Leverandørene hans har fått være med på en kraftig vekst. I løpet av fem år har kjeden økt salget med 50 prosent, og har nå 32 restauranter. Likevel: Norge er jo et lite land, konstaterer Hars. Rent optimalt skulle vi selvfølgelig sett at vi hadde hatt bredere konkurranse, sier han, men skryter altså av de leverandørene som finnes. Som eksempel trekker han frem Spis Grilstads nye slakteri på Åsen i Levanger. Vi har internasjonale eksperter på kjøtt, kvalitetseksperter som besøker leverandørene og sikrer at de leverer BRC-godkjente produkter laget etter spesifikasjoner fra oss. Det nye anlegget ser de på som utmerket. Det er moderne, og tilfredsstiller våre krav på alle måter. Sånn sett er de norske leverandørene gode, sier Svend Hars. 14 Vil krysse grensene Han skulle likevel gjerne kjøpt kjøttet sentralt i Europa, i stedet for å ha egne leverandører bare for Norge. Noralf Espeland, som har lang erfaring som Burger King-leverandør, ser poenget: I og med at vi leverer bare til ett land, blir leveransene små i forhold til det vi har investert. Normalt skulle vi levert til to til fire land med disse linjene, sier han. Ådne Espeland leverer kylling til Burger King i dag, og tidligere leverte jærbedriften også kjøttet til burgerne. verdens nordligste: Den skal være helt lik fra land til land, men denne er norsk. Gudjon Gudjonsson på verdens nordligste Burger King-restaurant, på Langnes i Tromsø, presenterer kjernen i kjedens 419 millioner kroner store omsetning. Jeg har veldig sans for Burger King og måten de jobber på. De har veldig fokus på helse og mattrygghet, og du må sende fra deg alle kontrollresultater hele veien, sier Noralf Espeland.

17 Som hovedsponsor til NM vil Bokken og Tarber gratulerer alle vinnerne. Bekledning / rekvisita / emballasje / maskiner Vakuumpakkemaskiner Skjære - og slakteutstyr 32 restauranter: Hamburgere fra Burger King selges fra til sammen 32 restauranter i Norge. Hjelp til kjøttbransjen Det er 22 år siden Burger King etablerte seg i Norge, og enda noen år lenger siden konkurrent McDonald s kom. Både vi og McDonald s har hjulpet leverandørene til å bli flinkere, mener Svend Hars når han ser tilbake på den tiden Norge har hatt de internasjonale hamburgerkjedene. Vi har stilt krav som gjør at både produksjonen og kvalitetsrutinene i bedriftene er blitt bedre. Det opplever vi at vi får høre fra den enkelte produsent som leverer til oss, enten det er kylling, kjøtt eller pommes frites, sier han. Amerikanske kjeder er jo svært nøye på kvalitet for å sikre for eksempel full sporbarhet på kjøtt. Vi har stilt krav til at vi til enhver tid skal vite hvilken gård kjøttet kommer fra. Det har utviklet seg over tid slik at det nå er blitt standard hos leverandørene, og det er vi veldig fornøyde med. krevende: Noralf Espeland liker krevende kunder. Hars mener at det er bransjen selv som har stått for den utviklingen, og ikke myndighetene. Han forteller om dialog mellom kjeder og leverandører, og en utvikling som de har drevet i fellesskap. Men kravene er det kjeden som stiller: det er Burger King som bestemmer hvordan en Whopper patty selve burgeren skal være. Kjøttland Reseptene skal være helt like fra land til land. En ting som skiller norske burgere fra andre land, er fettandelen. I Norge opererer de to store burgerkjedene med 18 prosent fett fordi det har vært regulert gjennom lovgivningen. I utlandet er fettandelen prosent. Ellers skal det i utgangspunktet ikke være forskjell på en Whopper fra land til land. Derimot er det store forskjeller på hva kundene vil ha: I Spania er for eksempel andelen kylling mye høyere enn i Norge. I Storbritannia selger vi mye mer friterte produkter. Norge er et kjøttland: Andelen kjøtt er veldig høy her, sier Svend Hars. Han tror forskjellene har mer med kultur enn med priser å gjøre. Nye eiere I høst fikk Burger King nye eiere: Investeringsfondet 3G Capital kjøpte kjeden for nærmere 25 milliarder kroner. Men det er en endring som ikke påvirker hverken leverandører eller kunder, ifølge den norske markedsdirektøren: Det får ingen konsekvenser. Hvis tilbudet blir akseptert, vil selskapet bli tatt av børs, men det er noe som ikke påvirker oss. Det er musikk i ørene på en mann som Noralf Espeland, også: Burger King er en krevende kunde, men jeg liker sånne kunder, sier Espeland-sjefen, som gjerne skulle hatt flere kunder i samme kategorien. Ben - og seneseparatorer Alt på et sted Steke, koke, speke og pyntenett til alle formål. TARI er forsfater, fargeregulerende stabilisatorer, smak og krydder for lake og massering. Flytende røk av ypperste kvalitet. Fiber som gir kvalitet og sikkerhet for sluttproduktet. Tarber : Bokken :

18 intervjuet Talsmann for den gode mat 16 HOMMERSÅK: Yrket måtte handle om mat for Terje Wester. Kjøtt eller fisk. Det ble kjøtt. Til glede for kjøttbransjen. Av Tord Langmoen Bare gå inn på kontoret, du finner det innerst der, sier han. Det er hektisk aktivitet på Fatland Jæren. Stor slakting av gris og ku som vanlig. Dessuten har den store høstslaktingen av lam startet. Denne uka kommer 4000 lam inn. Så du kommer på et travelt tidspunkt, smiler han, forsvinner og blir borte lenge. En dyrebil veltet på Jørpeland i Strand i helga. Sjåføren gikk det heldigvis bra med, men et stort antall sauer måtte nødslaktes. Wester ringer og ordner, gir beskjeder og administrerer. Så setter han seg ved enden av bordet. Uformell på alle måter, i klesdrakt, i væremåte. En nordtrønder på tykkeste Jæren. Det går an å tenke at det er et fremmedelement. Men ikke han. Når han snakker med de ansatte eller bønder eller kunder. Jeg har fått mer kontakt med de største 25 år: Terje Wester har snart arbeidet i Fatland-konsernet i 25 år. kundene etter at jeg ble konsernsjef, sier han. Coop og NorgesGruppen er våre største dagligvarekunder. Det har vært spennende å bli kjent med dem, hvordan de tenker og arbeider. På veggene henger fargesterke malerier, ved veggen står et Mannborg-orgel, på bordet en kaffekanne, noen pappkrus og et par papirer som ligger igjen etter forrige møte. Konsernsjef Formelt ble han konsernsjef i vår, reelt har han fungert som det et par år. Da Leif Malvin Knutsen måtte trekke seg fra toppleder-rollen grunnet helseproblemer, ble Wester spurt om å vikariere. Slik var han fungerende et par år. Før det ble formelt skifte for noen måneder siden. Den største forskjellen på å være daglig leder ved Fatland Jæren og konsernsjef for hele Fatland? Jeg får mindre tid på hvert anlegg, men jeg får en bedre oversikt over det som skjer i hele konsernet. Tidligere hadde jeg mye fokus på bøndene. Nå lærer jeg mye om handel. Det er veldig interessant. Hva er de største utfordringene for Fatland framover? Å løfte salget i et tempo som er tilpasset råvarene. Vi har god vekst nå. 10 prosent økning i år i forhold til i fjor. Vi passerer tonn slakt i år. Da er det viktig at vi har strømlinjeformet produksjon slik at det glir godt gjennom anleggene fra mottak og til det er levert hos kunden. Tar markedsandeler Fatland har i år budsjettert med en omsetningsøkning på sju prosent. Det kommer til å bli høyere. I fjor var veksten på 18 prosent. Denne økningen tilsvarer leveranser fra mellom 400 og 450 gardsbruk. Slik øker Fatland markedsandelene. Det er ikke minst Nortura de tar fra. Vi krever ikke andelsinnskudd slik Nortura har gjort. Det er en forskjell på oss og dem. Utover det vet jeg egentlig ikke hva som er årsaken til veksten. Bortsett fra at dette handler om langsiktig, målrettet arbeid, sier Wester. Å si noe galt om den samvirkeeide konkurrenten vil han ikke. Det er mye viktigere å fokusere på den jobben vi har å gjøre enn å snakke stygt om andre i bransjen, mener han. Fatland må være konkurransedyktig på de områdene hvor bøndene krever det. Selvsagt handler det om pris, men også om rådgivning og tilleggstjenester som livdyr og nødslakt. Vi får veldig mye skryt av den rådgivningen vi har, sier han og er stolt av selskapets rådgivere. Svineprodusentene som leverer til Fatland scorer på topp i Norsvins smågriskonkurranse. Det er moro. Utfordringer i Oslo Ved Fatland Oslo var det en utfordring i forholdet til Mattilsynet, og dette fikk stor mediedekning i NRK. Ledelsen valgte å stenge skjæreavdelingen i to dager for å bedre situasjonen. Jeg har fått mer kontakt med de største kundene etter at jeg ble konsernsjef. Nå ser det mye lysere ut der. Fatland Oslo er det anlegget i konsernet som har hatt størst vekst. Selskapet går med overskudd. Det er nå BRC-sertifisert etter bokstaven A, som er den aller beste gruppen. Vi har god dialog med Mattilsynet, og anlegget er også godkjent etter de russiske kravene, og det var ikke alle slakterier i Norge som fikk til, sier han. Utfordringen framover er at Oslo snart har full utnyttelse av anlegget. De passerer tonn med god margin i år, og nærmer seg dermed grensen for hva de får til med dagens bygninger. Å være toppsjef handler også om å ha balanse i livet. Å være toppsjef handler også om å ha balanse i livet. Riktig fordeling mellom jobb og privat, ikke for mye jobb, da blir det feil. For Terje Wester er privatlivet i stor grad plassert i Sandnes med kone og tre barn. Og noen andre

19 snakker med folk: Går vi gjennom produksjonshallen, stanser Terje Wester stadig og snakker med folk. Her er det Lars Kjærgaard, formann i skjærehallen, som trenger å drøfte et problem med ham. gode fritidssysler i lag med naboer: De sykler regelmessig sammen. Det gir energi og forbrenner kalorier. Og så er det fotball da. Men ikke Rosenborg selv om Wester aldri så mye er trønder. Det er Bryne som er laget. I et par år var en styreleder der. Året etter rykket laget opp i eliteserien. Han mener det er godt bevis på langsiktig og godt arbeid i klubben. Fra Inderøya Terje Wester vokste opp på Inderøy. Der ble han kamerat med brødrene Gausen, et navn som knyttes sterkt til Inderøy Slakteri. Når interessen for mat kom i tillegg, måtte det bli næringsmiddelindustri for ham. En kort stund handlet det om melk, det kunne blitt fisk, men det ble kjøtt. Først utdannet som næringsmiddelteknologi fra Trondheim, så faste planer om å studere i USA (han fikk plass på et universitet i Iowa). Men en dag i 1986 ringte de fra bergenske G.C. Rieber. Bergen Offentlige Slakteri skulle ha ny disponent. Om han hadde lyst? Det endte med at han dro på intervju. Fatland var på dette tidspunktet i ferd med å kjøpe slakteriet. Dermed havnet han i intervju hos både Rieber i Bergen og Fatland i Ølen. De fant tonen begge steder. Slik ble han Fatlands mann. Først i Bergen, og så fra 1990 på Jæren da de to anleggene på Bryne og Hommersåk skulle fusjoneres. Snart 25 år hos samme arbeidsgiver, men ikke kjedelig eller langtekkelig. -Jeg har hatt svært ulike oppgaver gjennom årene og føler vel at jeg egentlig har hatt helt forskjellige jobber. Det er årsaken til at jeg har blitt i selskapet, sier han. Dessuten er jeg blitt veldig godt mottatt av både ansatte, leverandører og kunder. Familie-selskap Fatland har alltid vært et familie-selskap siden stamfar Rasmus Fatland startet slakteri på 1880-tallet. Å være konsernsjef i et familieimperium må ha sine sider. Det er viktig å gi ansvar til folk, og ikke detaljstyre for mye. Vi er så heldige at vi har aktive eiere. Vi diskuterer, blir enige og handler deretter. Det er en langsiktighet i dette selskapet som er sunn og god. Her er det ingen ønsker om å gjøre noen raske gevinster, og skulle noen ønske det, burde de vel satse på en bransje med bedre lønnsomhet enn kjøttbransjen. Hvilke lederidealer har du? Det er viktig å gi ansvar til folk, og ikke detaljstyre for mye. Folk skal kjenne trygghet for arbeidsplassen sin. Et synlig bevis på det er det lave sykefraværet. Det er ikke mange bedrifter i bransjen som er nede på kun tre prosent sykefravær. Wester ønsker også at det skal være en lett omgangstone i bedriften. Når han viser rundt på Fatland Jæren, beviser han at han får det til. Hilser på alle, stanser og snakker, kommenterer arbeidet og treffer han fotballinteresserte, er det helgas resultat som bringes på bane. For noen år tilbake skulle Terje Wester hol- de et foredrag om kjøttbransjen. Han begynte med å si på sitt humørfylte vis at da han vokste opp het det seg at skulle du gjøre suksess i kjøttbransjen måtte du enten være trønder eller dyktig. Det han ikke sa var at det er noen få som er begge deler. Det er slike som går til topps i landets største private slakterikonsern. 17

20 nettverksamarbeid HANEN og KLF innleder samarbeid OSLO: HANEN, bransje- og markedsorganisasjonen for bygdeturisme, gardsmat og innlandsfiske, inngår samarbeid med KLF. Motivet for samarbeidet er å få til et felles løft for å øke konkurransekraften blant bedriftene i de to organisasjonene. Det skjer i første omgang gjennom et konkret samarbeidsprosjekt (bedriftsnettverk) mellom småskalaprodusenter og små- og mellomstore kjøttforedlingsbedrifter i Rogaland og Trøndelag. Målet med bedriftsnettverkene er å avklare om deltakerne kan forbedre sin drift og lønnsomhet gjennom samarbeid med andre aktører. Mange bedrifter kan hente ut mer ved å ha hånd om en større del av verdikjeden. Mer forutsigbare Her er det opplagt et stort potensial for gevinst for begge organisasjonene. Ikke minst for HANENS medlemmer som består av små gårdsbedrifter hvor kunnskapen om mat er stor, men der logistikkutfordringer og utfordringer knyttet til merkevarebygging og mattrygghet er betydelige. Forutsigbarhet i forbindelse med levering er et annet viktig stikkord. Våre medlemsbedrifter må enkelt og greit bli mer forutsigbare i sin leveringsevne og her kan KLF-bedriftene være gode forbilder og samarbeidspartnere. Mange av disse bedriftene har lang erfaring med krevende samarbeidsrelasjoner med bl.a. dagligvarehandelen og storhusholdnig og vet således hva som skal til for å lykkes, sier generalsekretær Sunni Grøndahl Aamodt. forbilder: HANENs medlemsbedrifter må bli mer forutsigbare i sin leveringsevne og her kan KLF-bedriftene være gode forbilder og samarbeidspartnere, mener generalsekretær Sunni Grøndahl Aamodt. 18 Tre faser Bedriftsnettverkene som er tidsfestet til de to første ukene i november, er organisert i tre faser. I første fase må den enkelte bedrift ta stilling til om det er grunnlag for å gå videre. Om det er interessant å samarbeide. Deretter må bedriftene, enkeltvis og kollektivt, finne ut hva det kan samarbeides om og hvorvidt et samarbeid er realistisk. I siste fase blir det viktig å konkretisere samarbeidet og iverksette det i mål og praktisk handling, sier assisterende KLF-direktør Bjørn-Ole Juul- Hansen. Det er til første fase bedriftene i HANEN og KLF nå inviteres og det skjer på Mære Landbruksskole i Sparbu og Kronen Gård i Sandnes. To personer Hvem kan delta? Primærmålgruppen er bedrifter i disse to fylkene, men det er ikke et ufravikelig krav. Det er imidlertid et poeng at bedrifter fra andre fylker ligger naturlig til mellom råvareprodusenten og markedet. En bearbeidings- eller omsetningsbedrift for mat i Trøndelag som skal selge varer i Oslo kan gjerne ligge på aksen Trøndelag Oslo, men et sted i Nordland vil ikke være hensiktsmessig, sier Juul-Hansen Han anbefaler at to personer fra hver bedrift blir med i første fase. Grøndahl Aamodt er på sin side tilfreds med at HANENs bedrifter nå får en gylden mulighet til å utvikle virksomheten ytterligere. Vi har til sammen rundt 500 bedrifter tilsluttet HANEN og nær halvparten håndterer kjøtt og kjøttråvare. Det innebærer at vi har mye å lære og det er viktig å la seg inspirere. Koblingen mellom mat og reiseliv er og blir viktig for oss og med KLF på laget vil det bli enklere, avslutter hun.

Småfesesongen starter

Småfesesongen starter NR 2 2010 Småfesesongen starter Fra og med uke 35 er vi i gang med slakting av sau og lam. Denne høsten vil vi slakte småfe både på Oppdal og i Malvik. Vi vil i så stor grad som mulig forsøke å kjøre de

Detaljer

Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon. Kviamarka 4. april 2014

Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon. Kviamarka 4. april 2014 Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon Kviamarka 4. april 2014 Agenda Avtalen og overordnet begrunnelse Arne Kristian Kolberg Prima Gruppens rasjonale for avtalen Anbjørn Øglend Norturas

Detaljer

Midt-Norge Slakteri AS fortsatt det ledende private alternativet

Midt-Norge Slakteri AS fortsatt det ledende private alternativet NR 1 2009 Midt-Norge Slakteri AS fortsatt det ledende private alternativet I forbindelse med den nye struktur - endringen i kjøttbransjen i Midt- Norge ønsker vi med denne informasjonen å gi deg en nærmere

Detaljer

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD Norsk Landbruksrådgivning Østafjells har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud gjort en beregning av matproduksjonen i Buskerud. Dette vil være et viktig grunnlag

Detaljer

Grilstad i omstilling hvilke grep ønsker industrien?

Grilstad i omstilling hvilke grep ønsker industrien? Grilstad i omstilling hvilke grep ønsker industrien? NILF-seminar 23.april 2010 Konsernsjef Odd Arne Dalsegg SPIS Grilstad 2010 En av Norges største private produsenter og markedsfører av kjøttvarer: Produksjonsanlegg

Detaljer

Angår det meg? Tar samfunnsansvar styrker omdømmet. Pålitelig Positiv. Nyskapende. Målrettet STRATEGISK PLAN 2008-2011

Angår det meg? Tar samfunnsansvar styrker omdømmet. Pålitelig Positiv. Nyskapende. Målrettet STRATEGISK PLAN 2008-2011 A STRATEGISK PLAN 2008-2011 Tar samfunnsansvar styrker omdømmet Strategiplanen for 2008-2011 slår fast at Nortura vil ta samfunnsansvar. Å ta samfunnsansvar skal styrke Norturas langsiktige posisjonen

Detaljer

Hvordan lykkes i kjøttbransjen intervju i Norge, Sverige og USA

Hvordan lykkes i kjøttbransjen intervju i Norge, Sverige og USA Hvordan lykkes i kjøttbransjen intervju i Norge, Sverige og USA Tom Chr. Johannessen og Oddvin Sørheim Nofima Innovasjonsseminar, Oslo, 12. februar 2013 Innhold i intervjuene Tre hovedtema ny teknologi

Detaljer

Kjøtt Fra råvare til produkt

Kjøtt Fra råvare til produkt Kjøtt Fra råvare til produkt Næringsinnhold i kjøtt Arbeider man med kjøtt, så trenger man å vite hva ulike kjøttstykker fra ulike dyr inneholder av næring. Næringsinnholdet i ulike rå kjøttprodukter varierer

Detaljer

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA.

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Foto: Vidar Bråten Produksjon av storfekjøtt viktig for mange i Sør-Trøndelag Rørossamlingen 16. oktober 2013 Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Om Nortura Omsetning: ca 19 milliarder

Detaljer

Invitasjon. NM i Kjøttprodukter 2008

Invitasjon. NM i Kjøttprodukter 2008 Invitasjon NM i Kjøttprodukter 2008 Velkommen til NM i kjøttprodukter 2008! Norsk kjøttbransje har all grunn til å by på seg selv. Deltakelse i NM bidrar til økt fokus på bedriftene, produktene og bransjen

Detaljer

Økt omsetning tar andeler på gris. Solid fremgang for Grilstadmerkene

Økt omsetning tar andeler på gris. Solid fremgang for Grilstadmerkene 2012 Økt omsetning tar andeler på gris Midt-Norge Slakteri AS (MNS) har også i 2012 et godt driftsår å vise til. Vi hadde en generell økning av priser og betingelser til produsent i 2012, og forventningen

Detaljer

visste du AT som produseres i verden i dag blir kastet

visste du AT som produseres i verden i dag blir kastet visste du AT 1/3 av all mat som produseres i verden i dag blir kastet verdens miljøverndag Verdens Miljøverndag blir årlig markert den 5. juni verden rundt. Dagen ble etablert etter FNs miljøvernkonferanse

Detaljer

Svensk annonsekampanje for frukt og grønt. Du har bara en kropp! SES Consulting AS

Svensk annonsekampanje for frukt og grønt. Du har bara en kropp! SES Consulting AS Svensk annonsekampanje for frukt og grønt Du har bara en kropp! Skönhet kommer inifrån Den nye tiden fortsetter Vår globale samvittighet Sterk vekst innen helseriktige produkter Vekst for økologiske produkter

Detaljer

Kan overgang fra "siste forbruksdag" til "best før" gi mindre matsvinn? Beate Furuto Folgerø, Kvalitetssjef produkt, Nortura SA

Kan overgang fra siste forbruksdag til best før gi mindre matsvinn? Beate Furuto Folgerø, Kvalitetssjef produkt, Nortura SA Kan overgang fra "siste forbruksdag" til "best før" gi mindre matsvinn? Beate Furuto Folgerø, Kvalitetssjef produkt, Nortura SA Først: Nortura på 30 sekunder 17.03.2015 2 Norge rundt med Nortura Nøkkeltall

Detaljer

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gode resultater krever god over Trenger du bedre oversikt over dyrenes helsestatus, tilvekst, slaktekvalitet og fruktbarhetsresultater? Vi har verktøyet som gir

Detaljer

Stø kurs eller full brems?

Stø kurs eller full brems? 9/15/09 1 Agenda Stø kurs eller full brems? Regelverkets betydning for sjømattilførselens tilpasning til markedene 9/15/09 2 Kort om NorgesGruppen 9/15/09 3 Konseptene 9/15/09 4 Det norske dagligvaremarkedet

Detaljer

produktkatalog www.perskjokken.no

produktkatalog www.perskjokken.no produktkatalog www.perskjokken.no Innhold Pålegg side 5 Spekemat side 9 Ferdige steker side 12 Andre produkter side 14 Pizzatopping side 16 Julesortiment side 20 Per s Kjøkken Vi har gleden av å presentere

Detaljer

Eierskap i matindustrien

Eierskap i matindustrien Eierskap i matindustrien Tendenser og utvikling innen tre eierformer Mat og Industri seminar 17.10.2012 Per Christian Rålm, Avdeling for utredning NILF Ulik eierform - fordeling av verdiskapingen Samvirke

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Økologisk 3.0. Røros 12.nov. 2015. Birte Usland, Norges Bondelag

Økologisk 3.0. Røros 12.nov. 2015. Birte Usland, Norges Bondelag Økologisk 3.0 Røros 12.nov. 2015 Birte Usland, Norges Bondelag Kort presentasjon av Bondelaget 62 000 medlemmer 800 økobønder er medlem hos oss. Mange tillitsvalgte, både på fylkes og nasjonalt nivå, er

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Disposisjon. Norkorns næringspolitiske arbeid 2011. Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss?

Disposisjon. Norkorns næringspolitiske arbeid 2011. Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss? Disposisjon Norkorns næringspolitiske arbeid 2011 Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss? Arbeidsgruppe fraktordninger korn og kraftfôr NILF utredning:

Detaljer

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS)

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder 23. oktober 2015 Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) www.smabrukarlaget.no 1 HVA MED MAT OG JORDBRUK? www.smabrukarlaget.no 2 Jordbruk

Detaljer

Nye muligheter for kjøttbransjen. Bransjedag 12. februar 2013

Nye muligheter for kjøttbransjen. Bransjedag 12. februar 2013 Nye muligheter for kjøttbransjen Bransjedag 12. februar 2013 Hva er innovasjon? Noe nytt som lanseres og som gir økt verdi i en eller annen form Kan være nye produkter, men også mye mer... Alle jobber

Detaljer

Coops satsning på økologisk mat

Coops satsning på økologisk mat 1 Coops satsning på økologisk mat - utvikling av økomarkedet - betraktninger fra Coop Norge Handel Økologisk fagdag Hamar 14.03.2012 Knut Lutnæs Miljøsjef Coop Norge Handel 2 Dagens tekst Kort om Coop

Detaljer

MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON. Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013

MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON. Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013 MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013 . Torleif Bjella konserndirektør for salg, Nortura SA Om Nortura (tall for 2012) Omsetning: ca 19 milliarder kroner

Detaljer

REGIONENE. REGION ØST Gilde Fellesslakteriet BA

REGIONENE. REGION ØST Gilde Fellesslakteriet BA 9 715324 4 23 18 2 183 7 343 REGION ØST Gilde Fellesslakteriet BA Gilde Fellesslakteriet BA oppnådde sitt historisk beste resultat før skatt på 123,8 mill. kroner, en forbedring på 47,8 mill. kroner. De

Detaljer

Kraftig vekst i 1. kvartal 2015 Av Ståle Gausen

Kraftig vekst i 1. kvartal 2015 Av Ståle Gausen 1-2015 De første månedene har gitt oss en svært stor vekst i slaktingen. Størst volumvekst har det vært på gris, hvor vi så langt i år har en volumvekst på 43,3 % (kg) i forhold til i fjor. Noe av dette

Detaljer

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 09.12.2015 Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.

Detaljer

Sveinung Svebestad. Nye konkurranseforhold i verdikjeden for kjøtt

Sveinung Svebestad. Nye konkurranseforhold i verdikjeden for kjøtt Sveinung Svebestad Nye konkurranseforhold i verdikjeden for kjøtt Nortura - Norges ledende merkevareleverandør innen kjøtt og egg. Garanterer et mangfold av kvalitetsprodukter med likeverdige tilbud i

Detaljer

God mat og dyrevelferd! Økologisk frilandsgris

God mat og dyrevelferd! Økologisk frilandsgris God mat og dyrevelferd! Økologisk frilandsgris - S M A K E N A V N O R S K N A T U R - Vår filosofi er at grisen skal ha det godt fra fødsel til slakt Hans Runar og Gry Beate Knapstad, gründere av Grøstadgris

Detaljer

Å komme i gang ta et steg om gangen erfaringer fra St. Olavs Hospital v/avdelingssjef Gunnar Kvamme St. Olavs Hospital, Mat og Café

Å komme i gang ta et steg om gangen erfaringer fra St. Olavs Hospital v/avdelingssjef Gunnar Kvamme St. Olavs Hospital, Mat og Café Å komme i gang ta et steg om gangen erfaringer fra St. Olavs Hospital v/avdelingssjef Gunnar Kvamme St. Olavs Hospital, Miljø- og klimakonferanse, St. Olavs Hospital HF, 11. mars 2013 1000 kantineplasser

Detaljer

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods?

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Velkommen Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Disposisjon 1. Er markedsreguleringer gammelt tankegods eller et gode for felleskapet? 2. Om markedsregulering i Norge 3.

Detaljer

Medlemsorganisasjon. 18 700 andelseiere. 145 kretser. Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt)

Medlemsorganisasjon. 18 700 andelseiere. 145 kretser. Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt) Medlemsorganisasjon 18 700 andelseiere Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt) Fagutvalg 5 utvalg Administrasjon Konsernråd Styret, ledere og nestledere I

Detaljer

Vekst gjennom samspill

Vekst gjennom samspill Vekst gjennom samspill Konsernsjef Sverre Leiro 16. februar 2006 norge NorgesGruppens virksomhetsområder NorgesGruppen Detaljvirksomheten Engrosvirksomheten Egeneide butikker Profilhus dagligvare- og servicehandel

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Forprosjekt: Hvordan lykkes med økt omsetning og verdiskaping av viltkjøtt? Ole Erik Elsrud Onsdag 13 april 2011

Forprosjekt: Hvordan lykkes med økt omsetning og verdiskaping av viltkjøtt? Ole Erik Elsrud Onsdag 13 april 2011 Forprosjekt: Hvordan lykkes med økt omsetning og verdiskaping av viltkjøtt? Ole Erik Elsrud Onsdag 13 april 2011 Bakgrunn Vanskelig å oppnå tilstrekkelig lønnsomhet innen kommersiell bearbeiding og omsetning

Detaljer

Norsk matindustri: mellom politikk og marked

Norsk matindustri: mellom politikk og marked Norsk matindustri: mellom politikk og marked Kl 09.00 Kl 09.05 Kl 09.20 Kl 09.40 Kl 10.25 Kl 10.55 Kl 12.15 Åpning Ivar Pettersen, NILF Norsk matindustri et historisk tilbakeblikk Øyvind Fylling-Jensen,

Detaljer

Foto: Jo Michael. Grip dagen eller ta kvelden? Noen tanker om Rogalands næringsliv og utfordringene våre

Foto: Jo Michael. Grip dagen eller ta kvelden? Noen tanker om Rogalands næringsliv og utfordringene våre Foto: Jo Michael Grip dagen eller ta kvelden? Noen tanker om Rogalands næringsliv og utfordringene våre 1.september 2015 Svein Olav Simonsen Hva er NHO? NHO 24 225 medlemmer 572 384 årsverk 15 region-

Detaljer

I tillegg håper vi jo at dere markedsfører arrangementet til hele familien, til venner og selvsagt også til mentor.

I tillegg håper vi jo at dere markedsfører arrangementet til hele familien, til venner og selvsagt også til mentor. Spørsmål og svar - på noen av de mest spurte spørsmålene i forbindelse med Fylkesmessen Fylkesmessen 2009 A. Hvem kan/bør delta? Dette virker veldig profesjonelt, vi føler oss ikke så proffe? Det finnes

Detaljer

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg Bærekraftig norsk matvareproduksjon Arne Kristian Kolberg En krevende fremtid med mange muligheter I 2050 er det 6,5 millioner mennesker i Norge (+30%) og ni milliarder mennesker på Jorda (+28%) Samtidig

Detaljer

Invitasjon til. kjedesamarbeid. Basisfot Norge AS

Invitasjon til. kjedesamarbeid. Basisfot Norge AS Invitasjon til kjedesamarbeid Basisfot Norge AS Basisfot Norge - 2 Hvorfor samarbeide? I dag ser vi stadig sammenslåinger i alle bransjer, flere og flere går sammen og danner kjeder både nasjonalt og internasjonalt.

Detaljer

Boligmeteret oktober 2013

Boligmeteret oktober 2013 Boligmeteret oktober 2013 Det månedlige Boligmeteret for OKTOBER 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 29.10.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Landbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15. Strategi og økonomi i svineproduksjon

Landbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15. Strategi og økonomi i svineproduksjon Landbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15 Strategi og økonomi i svineproduksjon Strategi Strategi er en plan over handlinger som har til hensikt å nå et spesifikt mål. Strategi handler mer om

Detaljer

Konjunktur og bransjeanalyse. Konserndirektør Vegard Helland

Konjunktur og bransjeanalyse. Konserndirektør Vegard Helland Konjunktur og bransjeanalyse Konserndirektør Vegard Helland Innhold 1 Kort om konjunkturer 1. Midt-Norge 2 Bedriftslederbarometeret Norge Midt-Norge 3 Et blikk på utvalgte bransjer 1. Landbruk 4. Havbruk

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Næringskomiteen Stortinget 0026 Oslo Hamar, 23.05.2014 Deres ref: Vår ref: Sak. nr. 13/13680-6 Saksbeh. Øyvind Hartvedt Tlf. 918 08 097 Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Statens

Detaljer

SAK 07/13 SØKNAD OM TILSKOT TIL FÅREFESTIVALEN 2013

SAK 07/13 SØKNAD OM TILSKOT TIL FÅREFESTIVALEN 2013 SAK 07/13 SØKNAD OM TILSKOT TIL FÅREFESTIVALEN 2013 Saksopplysning Gol Reisemål AS søker om kr. 50.000 i tilskot til NM i saueklipping som vil skje under årets Fårefestival. I år er Gol tildelt NM i saueklipping.

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Norgesmester. Pinnekjøtt. Pinnekjøtt med lange ben Spis Storkjøkken

Norgesmester. Pinnekjøtt. Pinnekjøtt med lange ben Spis Storkjøkken Resultatliste Norgesmester Pinnekjøtt Pinnekjøtt med lange ben Spis Storkjøkken Årets produkt Julepålegg Lammerull Ingebrigtsen Kjøtt AS Sylte Luksus sylte Pers kjøkken AS Julepostei/-paté Viltpate med

Detaljer

Konsumentenes krav til produksjonen og hvilke konsekvenser dette får for produsentene. NØK kongress 2008 av Henrik Solbu KSL Matmerk, KSL ansvarlig

Konsumentenes krav til produksjonen og hvilke konsekvenser dette får for produsentene. NØK kongress 2008 av Henrik Solbu KSL Matmerk, KSL ansvarlig Konsumentenes krav til produksjonen og hvilke konsekvenser dette får for produsentene NØK kongress 2008 av Henrik Solbu KSL Matmerk, KSL ansvarlig Konsumentene Hvem er konsumentene? Oss alle? Har vi alle

Detaljer

Rekruttering og fagopplæring i kornsektoren

Rekruttering og fagopplæring i kornsektoren Rekruttering og fagopplæring i kornsektoren espen.lynghaug@nhomatogbio.no g@ g Tlf 97586495 Fagsjef kompetanse og fagopplæring g NHO Mat og Bio Skal ha ledende d kompetanse på: Bransjenes fremtidige kompetansebehov

Detaljer

gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger

gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger gylne regler 7 nøkkelen til fremgang 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger 5. Hold deg informert og følg

Detaljer

ALLTID NYE UTFORDRINGER

ALLTID NYE UTFORDRINGER Å R S B E R E T N I N G 2 0 0 3 / 0 4 K j ø t t b r a n s j e n s L a n d s f o r b u n d K j ø t t b r a n s j e n s S e r v i c e k o n t o r ALLTID NYE UTFORDRINGER 2 Kjøttbransjen i Norge mangler aldri

Detaljer

SLAKT- OG KJØTTKVALITET KJØTTETS TILSTAND 2012

SLAKT- OG KJØTTKVALITET KJØTTETS TILSTAND 2012 03 SLAKT- OG KJØTTKVALITET KJØTTETS TILSTAND 2012 16 TEKST TEKST TEKST : KRISTIAN HOEL ANIMALIA Kristian Hoel har veterinærmedisinsk embetseksamen fra Norges veterinærhøgskole (1991), Dr. scient. (1997).

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksoppgjøret 2015 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer

Arbeidet med miljø og klima i NorgesGruppen

Arbeidet med miljø og klima i NorgesGruppen Arbeidet med miljø og klima i NorgesGruppen Hva betyr dette for kjøtt- og fjørfebransjen? Odd Ture Wang www.norgesgruppen.no 1.Sept 2009 NorgesGruppen - Sentrale konsepter Segment/ konsept Stort supermark

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013 Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2008 2009 2010 2011 2012 2013 1 INNHOLD AVVIK PROGNOSE...

Detaljer

Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening

Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening Mai 2011 0 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Dagens situasjon... 2 2.1 Interne styrker i landbruket... 2 2.2 Interne svakheter i landbruket...

Detaljer

Hvebergsmoen Potetpakkeri AS. - Fra jord til bord med høy miljøprofil - Et potetpakkeri i særklasse.

Hvebergsmoen Potetpakkeri AS. - Fra jord til bord med høy miljøprofil - Et potetpakkeri i særklasse. Hvebergsmoen Potetpakkeri AS - Fra jord til bord med høy miljøprofil - Et potetpakkeri i særklasse. Vi må ha mål med det vi gjør. VÅR VISJON Hvebergsmoen Potetpakkeri AS skal gjennom høy kvalitet og fornyelse

Detaljer

Nyhetsbrev for tillitsvalgte i Landkreditt

Nyhetsbrev for tillitsvalgte i Landkreditt Nyhetsbrev for tillitsvalgte i Landkreditt Nå er vi godt i gang med jubileumsåret, og det har allerede skjedd såpass mye at det er på tide å sende ut et kort nyhetsbrev! Landkreditt SA, eller «Norges Kreditforening

Detaljer

Mediedekning august 2012 Stiftelsen Elektronikkbransjen

Mediedekning august 2012 Stiftelsen Elektronikkbransjen Mediedekning august 2012 Stiftelsen Elektronikkbransjen Nyhetsklipp Test av AirPlay-spillere TV 2 30.08.2012 Kjelsås-lyden som erobret verden Nye toner fra Nokia Aften Aftenposten, Bergens Tidende og MSN.no

Detaljer

I tillegg til samvirkeslakteriene er det også to fjørfeslakterier i Trøndelag som slakter høns.

I tillegg til samvirkeslakteriene er det også to fjørfeslakterier i Trøndelag som slakter høns. V1999-21 31.03.99 Betingelser for slakting av høns Sammendrag: Konkurransetilsynet har grepet inn mot Norske Eggsentralers differensierte priser for slakting av høns. Egg- og fjørfesamvirket hadde en praksis

Detaljer

Storhusholdning. Kvalitetssortiment til det profesjonelle kjøkken

Storhusholdning. Kvalitetssortiment til det profesjonelle kjøkken Storhusholdning Kvalitetssortiment til det profesjonelle kjøkken 1 De beste kjøttvarene, nå også til det profesjonelle kjøkken Gode kvalitetsprodukter har vært vårt mål helt fra starten for over 50 år

Detaljer

E-barometer Q1 2013 Status netthandel i Norge Q1 2013

E-barometer Q1 2013 Status netthandel i Norge Q1 2013 E-barometer Q1 2013 Status netthandel i Norge Q1 2013 E-handelen er i stadig utvikling og utgjør for en del forbrukere en detaljhandelskanal som i økende grad erstatter den tradisjonelle butikkhandelen.

Detaljer

TEMA Nr. 2 - Januar 2015

TEMA Nr. 2 - Januar 2015 TEMA Nr. 2 - Januar 2015 Foto: Maud Grøtta Strategi for økt matproduksjon i Rauma kommune Forfatter: Ildri Kristine (Rose) Bergslid Økt matproduksjon basert på norske ressurser. En kjent målsetting i landbrukspolitikken,

Detaljer

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 1 EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall November 2015 Verdiendring fra nov. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 68 003-6,9

Detaljer

VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER

VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER Seniorrådgiver Svein Hallbjørn Steien, Innovasjon Norge 06.12.2006 TEKMAR 2006 BRITANNIA,TRONDHEIM Marin sektor - nasjonalt - naturgitte fordeler Verdens nest

Detaljer

Samvirke som forretningsstrategi

Samvirke som forretningsstrategi Samvirke som forretningsstrategi Hell 5/10 11 Frode Vik Samvirke og framtida Einar 02.11.2011 Høstbjør 1 Sundvollen 2.11.11 Samvirke og framtida? Hvorfor er samvirke aktuelt som aldri før? Hvorfor er kunnskap

Detaljer

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Prosjekteier: Buskerud Bondelag Prosjektleder: Aslak Botten v/ Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Bakgrunn - Statistikk Antall dyr/foretak i Buskerud

Detaljer

VELG BORT KUNSTIGE TILSETNINGER!

VELG BORT KUNSTIGE TILSETNINGER! VELG BORT KUNSTIGE TILSETNINGER! Erfaringer fra økokampanjen FRI 2013 Adm.dir Nina Sundqvist SISTE GANG I perioden 2005-2008 3,5 mill kr Samarbeid SLF og Dagligvarehandelen Kompromissløsning på budskap

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Mat og industri 2014

Mat og industri 2014 Mat og industri 2014 Næring med muligheter 5. november 2014 Stine Evensen Sørbye Ivar Pettersen Næring med muligheter Viktigere næring, noen trusler Tegn til redusert robusthet Flere mulige utviklingsveier

Detaljer

Fisk er fisk og kjøtt er mat?

Fisk er fisk og kjøtt er mat? Fisk er fisk og kjøtt er mat? Lakseproduksjon versus andre proteinkilder Professor Atle G. Guttormsen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 Norsk lakseproduksjon 2014 Litt over 1,2 millioner

Detaljer

Negativ prisutvikling i årets første kvartal. Importen øker mens eksporten er stabilt lav

Negativ prisutvikling i årets første kvartal. Importen øker mens eksporten er stabilt lav Negativ prisutvikling i årets første kvartal Både dør-, vindus- og kjøkkenprodusentene har hatt en grei volum og omsetningsøkning i årets første kvartal. Bransjens tall sier at det er solgt 14 % flere

Detaljer

Leder Brønnøysunds Avis 27/1 2011

Leder Brønnøysunds Avis 27/1 2011 ..Kravene til lønnsomhet er ikke mindre for et samvirkeforetak. Vi tror rivningene blant eierne har vært en vekker for selve samvirketanken. Bøndene vil ikke skjønne hvor viktig samvirket har vært før

Detaljer

Lørdag 16. januar kl. 13:25 og søndag 17. januar kl. 11:05, 11:45 og 12:25 Markedets beste selger! Morten Brandt, Euro Business School

Lørdag 16. januar kl. 13:25 og søndag 17. januar kl. 11:05, 11:45 og 12:25 Markedets beste selger! Morten Brandt, Euro Business School Seminarbeskrivelse Markedets beste selger! Morten Brandt, Euro Business School Få inspirasjon, tips og råd til hvordan du kan gi kunden en salgsopplevelse utenom det vanlige. Morten Brandt vil fokusere

Detaljer

En a%rak(v salgskanal for småskalaprodusenter: GULLEGGET? 18. januar 2012

En a%rak(v salgskanal for småskalaprodusenter: GULLEGGET? 18. januar 2012 En a%rak(v salgskanal for småskalaprodusenter: GULLEGGET? 18. januar 2012 18 januar : Moen Gård Bondens marked Matmangfold Kortreist mat,en vinner? Samarbeid Svaret Moen Gård, Klæbu Rødliste? Jord Skog

Detaljer

Til partene i jordbruksoppgjøret 2010: Landbruks- og matdepartementet (LMD) Vår dato 29.03.2010

Til partene i jordbruksoppgjøret 2010: Landbruks- og matdepartementet (LMD) Vår dato 29.03.2010 Til partene i jordbruksoppgjøret 2010: Landbruks- og matdepartementet (LMD) Vår dato 29.03.2010 Norges Bondelag Deres dato Norsk Bonde- og Småbrukarlag Vår referanse AMO Deres referanse INNSPILL TIL JORDBRUKSOPPGJØRET

Detaljer

Norturas lønnspolitikk for funksjonærer og ledere

Norturas lønnspolitikk for funksjonærer og ledere Norturas lønnspolitikk for funksjonærer og ledere Utvikling av et lønnssystem for ledere og funksjonærer v/personalsjef Karl Reite 2 Norge rundt med Nortura! Nøkkeltall 2009 Ca. 17 milliarder kroner i

Detaljer

Å komme i gang ta et steg om gangen erfaringer fra St. Olavs Hospital

Å komme i gang ta et steg om gangen erfaringer fra St. Olavs Hospital Å komme i gang ta et steg om gangen erfaringer fra St. Olavs Hospital v/avdelingssjef Gunnar Kvamme St. Olavs Hospital, Bioforsk`s Nasjonale økologiske kongress i Trondheim 09. januar 2013 Clarion Hotel

Detaljer

Fremtidens matavfall!

Fremtidens matavfall! Fremtidens matavfall! Avfallskonferansen Lillehammer 2010 Frode Syversen Mepex Consult AS www.mepex.no 1 MENY DAGENS 3 RETTER Forrett: Hvor mye matavfall Typer matavfall Hvor mye er nyttbart Hovedrett:

Detaljer

Nortura klimastrategier og samfunnsansvar

Nortura klimastrategier og samfunnsansvar Nortura klimastrategier og samfunnsansvar NOFIMA sept 2008 Morten Sollerud 17.09.2008 Kilde:Livestock Long Shadows, FAO 2006 17.09.2008 2 Landbruket står for 9 % av utslippene skogen binder 50% av utslippene!

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1

EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i husholdningenes økonomi og deres forventninger

Detaljer

Hurra for Eriksen! Finnmarks brune gull Verdens nordligste sjokoladeri. redusert skjemavelde

Hurra for Eriksen! Finnmarks brune gull Verdens nordligste sjokoladeri. redusert skjemavelde NHO10 NHO-Magasinet nummer 02.2010 for samfunnsengasjerte mennesker Lydhør president Kristin Skogen Lund vil lytte til bedriftene nho krever 25 prosent redusert skjemavelde MATTEHJELP Røde Kors leksehjelp

Detaljer

Slik blir jeg bedre. - Å bli bedre krever valg - Kunnskap om deg selv - Kunnskap om det du driver med - Tøffe tider, tøffere svineprodusenter

Slik blir jeg bedre. - Å bli bedre krever valg - Kunnskap om deg selv - Kunnskap om det du driver med - Tøffe tider, tøffere svineprodusenter Slik blir jeg bedre Om å sette seg konkrete mål og oppnå dem - Å bli bedre krever valg - Kunnskap om deg selv - Kunnskap om det du driver med - Tøffe tider, tøffere svineprodusenter flere hoder tenker

Detaljer

Mediedekning mai 2013 Stiftelsen Elektronikkbransjen

Mediedekning mai 2013 Stiftelsen Elektronikkbransjen Mediedekning mai 2013 Stiftelsen Elektronikkbransjen Oppsummering mai 2013 Antall saker totalt: 20 Antall saker papir: 2 Antall saker nett: 17 Antall saker radio: 1 Antall oppslag riksmedier: 7 Antall

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat Sak: Nasjonal økologikonferanse 7. og 8. september 2010 Tid: Tirsdag 7. september

Detaljer

A V T A L E. Om frivillig merkeordning av kjøtt og kjøttprodukter

A V T A L E. Om frivillig merkeordning av kjøtt og kjøttprodukter A V T A L E Om frivillig merkeordning av kjøtt og kjøttprodukter inngått mellom Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund og. A V T A L E Mellom Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF) og. (bedriften)

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

Listetoppundersøkelse 2011

Listetoppundersøkelse 2011 Landbrukets Utredningskontor Listetoppundersøkelse 2011 Hele landet Eivinn Fjellhammer LU RAPPORT 2011 Forord Denne rapporten er skrevet basert på en spørreundersøkelse, rettet til listetopper i kommuneog

Detaljer

Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen

Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen Matvareimporten 2012 1 2 Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen Importen av matvarer og levende dyr steg med 5,6 prosent (til 32,8 milliarder kroner) fra 2011

Detaljer

Matindustriens rolle og betydning i verdikjeden for mat, i dag og fremover? 25. november 2011

Matindustriens rolle og betydning i verdikjeden for mat, i dag og fremover? 25. november 2011 Matindustriens rolle og betydning i verdikjeden for mat, i dag og fremover? 25. november 2011 departementsråd Leif Forsell Matindustriens rolle og betydning? Avgjørende betydning i dag og framover Avgjørende

Detaljer

SØKNAD OM STØTTE FRA NÆRINGSFONDET

SØKNAD OM STØTTE FRA NÆRINGSFONDET (Oversatt fra litauisk til norsk) Kvinnherad kommune, Jurgita Žemaitaitien Rådhuset Uskedalsvegen 531 Rosendalsvegen 10, 5463 Uskedalen 5470 Rosendal Til Karin Thauland SØKNAD OM STØTTE FRA NÆRINGSFONDET

Detaljer

Kjære landsbygdminister Sven-Erik Bucht, kjære alle sammen, Det er alltid hyggelig å besøke en nær og god nabo og samarbeidspartner som Sverige.

Kjære landsbygdminister Sven-Erik Bucht, kjære alle sammen, Det er alltid hyggelig å besøke en nær og god nabo og samarbeidspartner som Sverige. 1 Nærings- og fiskeridepartementet Innlegg 23. mai 2016, kl. 13.30 Fiskeriminister Per Sandberg Tildelt tid: 20-25 min. Språk: Norsk Tema for årsmøtet er "Fisk och skalldjur smak o hälsa för framtiden"

Detaljer

Boligmeteret februar 2014

Boligmeteret februar 2014 Boligmeteret februar 2014 Det månedlige Boligmeteret for FEBRUAR 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 25.02.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

F O R N Ø Y D E M E N N E S K E R

F O R N Ø Y D E M E N N E S K E R FORNØYDE MENNESKER SERVIT VET Å LEVERE Vi skal være best på varmmat til alle typer arrangementer. Det er et høyt mål vi setter oss. Samtidig vet vi at vi kan holde ord. Over 20 års erfaring fra cateringbransjen

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer