Arbeidsmiljø på norske innenriks skip

Transkript

1 Arbeidsmiljø på norske innenriks skip Delprosjekt III Et inkluderende arbeidsliv til sjøs Innhold: Innledning 2 Materiale og metoder 3 Resultater med kommentarer 5 Svarprosent 5 Beskrivelse av de som svarte 5 Psykososialt arbeidsmiljø 8 Andre faktorer -fysisk/kjemisk 20 Diskusjon og konklusjoner 27 Referanser 30 Sammendrag 32 Vedlegg: Informasjonsskriv som fulgte spørreskjemaet. Forfatter: Bente E. Moen, Seksjon for arbeidsmedisin, Universitetet i Bergen bente.moen@isf.uib.no Rapport 4/2003. Seksjon for arbeidsmedisin, Universitetet i Bergen ISSN ISBN

2 1. Innledning Sjømenn har et arbeidsmiljø som er utsatt for andre påvirkningsfaktorer enn hva som er tilfelle for arbeidstakere på land (1). Hvilke faktorer det her er snakk om, og hvordan de påvirker er i liten grad dokumentert. Det ble gjennomført en del undersøkelser blant sjømenn i Norge på seksti- og syttitallet. I de senere år har vært sparsomt med informasjon om sjømenns arbeidsmiljø og helse. Samtidig har vi imidlertid sett en økt interesse for temaet. Norske myndigheter og organisasjoner har i de senere år vært opptatt med å gjøre arbeidslivet mer inkluderende. Bakgrunnen for deres innsats er den dramatiske økningen man har hatt i sykefraværet. Arbeidet har resultert i samarbeidsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). For innenriks sjøfart har Rederienes Landsforening hatt den aktive rollen i dette arbeidet. Foreningens målsetning er å tilrettelegge for at IA-avtalen mest mulig hensiktsmessig også skal kunne komme til anvendelse for sjøfolk. Som et ledd i arbeidet har foreningen innledet et samarbeid med Seksjon for arbeidsmedisin, Universitetet i Bergen. Siktemålet med dette samarbeidet er å få mer kunnskap om hva som påvirker sjømenns arbeidsmiljø og helse. Samarbeidsprosjektets arbeidstittel er "Et inkluderende arbeidsliv til sjøs". Prosjektet har tidligere resultert i to studier av "loss of licence" på norske innenriks skip (2,3). Som en videreføring av dette, presenteres her resultatene av en arbeidsmiljøkartlegging på norske skip i innenriks skipsfart. Kartleggingen er utført for å få et bilde av hva som er problemene på norske skip, med tanke på å fokusere på forhold som kan forbedres, og som igjen kan gi et mer inkluderende arbeidsliv til sjøs. Prosjektet er støttet med midler fra NHOs arbeidsmiljøfond. 2

3 2. Materiale og metoder Kartleggingen ble utført som en spørreundersøkelse blant mannskapene i utvalgte medlemsrederier i Rederienes Landsforening. Undersøkelsen ble utført i samarbeid mellom Universitetet i Bergen Norges Sjømannsforbund, Norsk Sjøoffisersforbund, Det norske maskinistforbund og Rederienes Landsforening. Utvalg av skip Spørreskjemaet gikk ut til et representativt antall ansatte i Rederienes Landsforenings medlemmer, både hva gjelder fartøystype, stilling, alder, kjønn og geografisk fordeling. Fem rederier med forskjellige typer skip, og med forskjellig lokalisering i Norge ble valgt ut til å delta i undersøkelsen. Disse ble bedt å levere ut spørreskjema til de ansatte på utvalgte fartøyer. Utfylte spørreskjema ble sendt tilbake til Universitetet i Bergen i lukket konvolutt. Rederier - og skip som deltok i undersøkelsen: a) Troms Fylkes Dampskibsselskap ASA, som ble bedt om å velge ut 1 stor ferge, 2 små ferger og 1 hurtigrute. b) HSD Sjø AS, som ble bedt om å velge ut hurtigbåter og ferger, slik at de tilsammen hadde et mannskap på ansatte. c) NSSR, som ble bedt om å velge ut 3 redningsskøyter. d) Bukser og Berging, som ble bedt om å velge ut et fartøy med mye langslep og et fartøy med mest stasjonær virksomhet. e) Bergenhus AS, som ble bedt om å velge ut to lasteskip. Seksjon for arbeidsmedisin sendte spørreskjemaer til disse rederiene. Det ble tilsammen sendt ut 190 skjemaer. Sammen med skjemaet var det informasjonsskriv både til den enkelte ansatte og til rederiet (se vedleggene). 3

4 Spørreskjemaet Spørreskjemaet var helt anonymt, både hva gjelder navn på person, fartøy og rederi. Det inneholdt spørsmål om stilling, alder, kjønn, fartøystype, besetning og fylke. Det meste av skjemaet inneholdt spørsmål om psykososialt arbeidsmiljø. Det ble benyttet et nordisk standardisert skjema (4) som kalles "QPS- Nordic" -(Questionnaire for Psychological and Social Factors at Work). Spørreskjemaet er tidligere prøvd ut på ca tilfeldig valgte arbeidstakere i Norge. Dette har muliggjort en sammenligning av sjøfolks arbeidsmiljø, med arbeidsmiljøet til et tverrsnitt av norske arbeidstakere forøvrig. En side av skjemaet omhandlet andre typer av arbeidsmiljøfaktorer, og i hvilken grad man er plaget av disse. Dette var spørsmål om støy, lys, inneklima, kjemiske faktorer og fysisk belasning. Disse spørsmålene er hentet fra et "Ørebroskjema", et svensk skjema for kartlegging av arbeidsmiljø som har vært mye brukt (5). Her er det brukt normaldata fra Sverige som sammenligningsgrunnlag. I tillegg er det i visse tilfeller foretatt sammenligner med funn i den norske levekårsundersøkelsen av 2000 (6). Skjemaet er ikke vedlagt denne rapporten, da det er på hele 11 sider. Isteden gjengis teksten for de enkelte spørsmål i stor utstrekning i resultatene, slik at leseren kan se hva det har blitt har spurt om. I rapporten gjengis dessuten en beskrivelse av svarene på alle spørsmålene i undersøkelsen. 4

5 3. Resultater Resultatene presenteres med korte kommentarer til hvert punkt. 3.1 Svarprosent 136 skjemaer kom tilbake fra sjømennene. Tilsammen ble det delt ut 165 skjemaer i rederiene (av 180 totalt utsendte) hvilket gir en svarprosent på 82. Dette er tilfredsstillende. 3.2 Beskrivelse av de som svarte Hvem svarte - stilling Stilling Antall (%) Kaptein 17 (13) Styrmann 22 (16) Maskinsjef 18 (13) Maskinist, motormann, smører 12 (9) Skipselektriker 1 Matros, skipsmekaniker 24 (17) Kokk, forpleining 12 (9) Annet/ikke oppgitt 30 (23) 136 (100) Tabell 1. Type stilling blant sjømenn som deltok undersøkelsen av arbeidsmiljøet på norske skip. Spredningen i typer stilling blant de som svarte gjør utvalget representativt. 5

6 3.2.2 Hvem svarte - kjønn og alder 126 menn og 6 kvinner svarte, og 4 hadde ikke krysset av for kjønn. Gjennomsnittsalderen var 43 år. Dette er en gruppe med overvekt av menn. Svarene er derfor representative for kjønnsfordelingen blant ansatte til sjøs Hvem svarte -fartøytype og besetning Fartøytype Antall ((%) Redningsskøyte 12 (9) Taubåt 7 (5) Stykkgodsbåt 19 (14) Hurtigbåt 27 (20) Passasjerbåt 39 (29) Ferge 32 (24) Tabell 2. Fartøytype og besetning blant sjømenn som deltok i spørreundersøkelsen om sjømenns arbeidsmiljø. Besetningen var i gjennomsnitt på 21 personer, med en innbyrdes spredning fra 3 til 65 ansatte. Variasjonen i fartøystyper som deltok i undersøkelsen er representativ for sammensetningen av skip i norsk innenriksfart. 6

7 3.2.4 Hvem svarte - fylke Fylke Antall Akershus 1 Oppland 1 Vest-Agder 2 Øst-Agder 1 Rogaland 11 Hordaland 42 Sør-Trøndelag 6 Nord-Trøndelag 7 Nordland 15 Troms 38 Finmark 7 Ikke svart 5 Tabell 3. Fylke blant sjømenn som deltok i spørreundersøkelsen om sjømenns arbeidsmiljø. Den geografiske spredningen av de som har svart på skjemaet er representativ for bosetningsmønstet blandt ansatte i norsk innenriks skipsfart. 7

8 3.3 Psykososialt arbeidsmiljø Kvantitative jobbkrav Her angis svarene på spørsmålene som en middelverdi, da de ansatte har svart på en skala gradert fra 1 til 5. Er arbeidsbelastningen din ujevn, slik at arbeidet hoper seg opp? 2.64 (0.90) 3.24 (1.00) Må du arbeide overtid? 3.19 (0.92) 2.72 (1.17) Er det nødvendig å arbeide i et høyt tempo? 3.42 (0.83) 3.73 (0.92) Har du for mye å gjøre? 2.76 (0.88) 3.34 (1.02) Samleverdi for skalaen 3,00 (0.88) 3.26 (0.77) Her er det slik at desto høyere verdi man angir, jo høyere grad av kvantitative jobbkrav opplever man. Sjømennene i undersøkelsen opplever lavere jobbkrav enn befolkningen generelt Beslutningskrav Krever arbeidet ditt raske avgjørelser? 3.48 (0.88) 3.57 (1.02) Krever arbeidet ditt maksimal oppmerksomhet? 3.90 (1.05) 4.20 (0.86) Krever arbeidet ditt at du tar kompliserte avgjørelser? 2.65 (0.96) 2.87 (1.05) Samleverdi for skalaen 3.34 (0.96) 3.55 (0.77) Her er det slik at desto høyere verdi man angir, jo høyere grad av beslutningskrav opplever man. Sjømennene i undersøkelsen opplever lavere beslutningskrav enn befolkningen generelt. 8

9 3.3.3 Krav til læring Er arbeidsoppgavene dine for vanskelige for deg? 1.61 (0.67) 1.85 (0.77) Utfører du arbeidsoppgaver som du trenger mer opplæring for å gjøre? 2.12 (0.93) 2.44 (0.96) Krever jobben din at du skaffer deg ny kunnskap og nye ferdigheter? 3.08 (1.03) 3.61 (1.06) Samleverdi for skalaen 2.27 (0.88) 2.63 (0.71) Her er det slik at desto høyere verdi man angir, jo høyere grad av krav til opplæring opplever man. Sjømennene i undersøkelsen opplever lavere læringskrav enn befolkningen generelt. De har tydeligvis fått den opplæringen som er nødvendig for å utføre arbeidet sitt Rolleklarhet Er det fastsatt klare mål for jobben din? 4.10 (0.99) 4.04 (1.04) Vet du hva som er ditt ansvarsområde? 4.81 (0.42) 4.39 (0.83) Vet du nøyaktig hva som ventes av deg i jobben? 4.61 (0.66) 4.21 (0.89) Samleverdi for skalaen 4.51 (0.69) 4.21 (0.79) Her er det slik at desto høyere verdi man angir, jo klarere opplever man rollen sin i jobbsammenheng. Sjømennene i undersøkelsen opplever rollen sin som klarere enn befolkningen generelt. 9

10 3.3.5 Rollekonflikt Må du gjøre ting som du mener skulle vært gjort annerledes? 2.78 (0.90) 2.75 (0.92) Får du oppgaver uten at du får tilstrekkelige hjelpemidler og ressurser for å fullføre dem? 2.46 (1.09) 2.71 (1.13) Mottar du motstridende forespørsler fra to eller flere personer? 2,25 (1.00) 2.24 (1.04) Samleverdi for skalaen 2.50 (1.00) 2.57 (1.03) Her er det slik at desto høyere verdi man angir, jo mindre opplever man rollekonflikter i jobben. Sjømennene i undersøkelsen opplever rollekonflikter i jobben i samme grad som befolkningen generelt Kontroll over beslutninger Hvis det finnes flere forskjellige måter å utføre arbeidet på, kan du selv velge hvilken fremgangsmåte du skal bruke? 3.93 (0.97) 3.72 (1.09) Kan du påvirke mengden av arbeid som blir tildelt deg? 2.81 (1.22) 2.45 (1.13) Kan du påvirke avgjørelser om hvilke personer som du skal samarbeide med? 2.39 (1.18) 2.14 (1.16) Samleverdi for skalaen 3.04 (1.12) 2.77 (1.13) Her er det slik at desto høyere verdi man angir, jo bedre kontroll har man over sine beslutninger i arbeidet - jo mer kan man bestemme selv. Sjømennene i undersøkelsen opplever at de har bedre kontroll over beslutninger i arbeidslivet sitt enn befolkningen generelt. 10

11 3.3.7 Kontroll over arbeidsintensitet Kan du selv bestemme ditt arbeidstempo? 3.19 (1.18) 3.01 (1.24) Kan du selv bestemme når du skal ha pauser? 3.14 (1.26) 2.98 (1.46) Kan du selv bestemme lengden på pausene dine? 2.75 (1.24) 2.59 (1.45) Samleverdi for skalaen 3.03 (1.22) 2.86 (1.38) Her er det slik at desto høyere verdi man angir, jo bedre kontroll har man over arbeidsintensiteten - jo mer kan man bestemme over denne selv. Sjømennene i undersøkelsen opplever at de har bedre kontroll over i arbeidsintensiteten enn befolkningen generelt Forutsigbarhet i arbeidet Vet du hva slags oppgaver du kan få en måned frem i tid? 3.16 (1.47) 3.57 (1.31) Vet du hvem som blir dine medarbeidere en måned frem i tid? 3.79 (1,27) 4.02 (1.26) Vet du hvem som blir din overordnede en måned frem i tid? 4.13 (1.22) 4.46 (1.04) Samleverdi for skalaen 3.69 (1.32) 4.01 (0.95) Her er det slik at desto høyere verdi man angir, jo bedre kjenner man til hvordan arbeidet blir i fremtiden. Sjømennene i undersøkelsen opplever at arbeidet generelt er mindre forutsigbart enn befolkningen forøvrig. De vet i mindre grad hva slags oppgaver, kolleger og overordnede de får en måned fram i tid. 11

12 3.3.9 Hvordan oppleves fagorganisasjonen? På spørsmålet " Opplever du at du har en fagorganisasjon som verner dine interesser, svarer sjømennene slik: 1= Meget sjelden/aldri 2= Nokså sjelden 3=Av og til 4=Nokså ofte 5=Meget ofte eller alltid 5 Missing Her beskriver sjømennene et lunkent forhold til fagorganisasjonen sin, i og med at 18% svarer meget sjelden/aldri og 24% nokså sjelden. Kun 10% svarer meget ofte eller alltid på dette spørsmålet. Her har vi ikke normaldata å sammenligne med. 12

13 Forandringer ombord? På spørsmålet "Går det rykter om forandringer ombord eller i rederiet", svarer sjømennene slik: Missing Meget ofte/alltid Meget sjelden/aldri Nokså sjelden Nokså ofte Av og til Det er tydelig at sjømennene opplever rykter om forandringer, da 16% opplever dette meget ofte/alltid, 24% opplever det nokså ofte, 46% opplever det av og til, og bare 9% opplever det nokså sjelden. 5% opplever det meget sjelden/aldri. Her finnes ikke normaldata å sammenligne med. 13

14 Støtte fra nærmeste overordnede Får du den støtte og hjelp du trenger fra sjefen i jobben din? Blir dine arbeidsresultater verdsatt av din nærmeste sjef? 3.69 (1.00) 3.47 (1.17) 3.44 (1.08) 3.21 (1.17) Samleverdi for skalaen 3.56 (1.04) 3.34 (1.17) Her er det slik at jo høyere verdi som angis, desto bedre støtte opplever de ansatte fra sjefen. Sjømennene opplever mer støtte fra sjefen sin enn befolkningen generelt Støtte fra kolleger Får du den støtte og hjelp du trenger fra kollerger i jobben din? 3.94 (0.86) 3.80 (1.02) Er dine kolleger vilige til å lytte når du har problemer i jobben? 3.86 (0.97) 3.96 (0.94) Samleverdi for skalaen 3.90 (0.92) 3.88 (0.98) Her er det slik at jo høyere verdi som angis, desto bedre støtte opplever de ansatte fra kollegene sine. Sjømennene opplever litt mer støtte fra kollegene sine enn befolkningen generelt, men forskjellen er ikke stor. 14

15 Mobbing og trakassering På spørsmålet: "Har du lagt merke til om noen har blitt utsatt for mobbing eller trakassering ombord de siste seks månedene?" svarer sjømennene slik: Ja 12.5% Nei 85.0% (2.5% svarte ikke på spørsmålet) På spørsmålet: " Har du selv blitt utsatt for mobbing eller trakassering på arbeidsplassen i løpet av de siste seks månedene?", svarer sjømennene slik: Ja 6% Nei 91% (3% svarte ikke på spørsmålet) Sjømennene svarer ganske likt med befolkningen generelt på disse spørsmålene Lederskap Oppmuntrer din nærmeste sjef deg til å delta i viktige avgjørelser? 2.80 (1.17) 2.74 (1.18) Oppmuntrer din nærmeste sjef deg til å si i fra når du har en annen mening? 2.66 (1.07) 2.78 (1.19) Prøver din nærmeste sjef å løse problemer med en gnag de dukker opp? 3.41 (1.15) 2.66 (1.13) Samleverdi for skalaen 2.96 (1.13) 2.73 (1.17) Her er det slik at desto høyere verdiene er, desto bedre ledelse opplever de ansatte. Sjømennene er noe mer fornøyde med ledelsen sin enn arbeidstakere generelt. 15

16 Sosialt klima ene her startet med: "Hvordan er klimaet i ditt rederi?" Dernest kom de tre variantene under som man skulle ta stilling til, på en 5- gradert skala fra lite til svært mye: Oppmuntrende og støttende (1.02) 3.33 (1.0) Mistroisk og mistenksomt (1.1) 1.89 (1.0) Avslappet og behagelig (0.85) 3.50 (1.01) Samleverdi for skalaen 3.03 (0.99) 3.65 (0.82) 1 Skalaen er slik at høy verdi er positivt for rederiet 2 Skalaen er slik at høy verdi viser noe negativt for rederiet Sjømennene besvarer disse spørsmålene på en måte som gir et mye dårlige inntrykk av det sosiale klimaet i rederiet, enn det bildet befolkningen generelt gir av sine arbeidsplasser. Forskjellene er betydelige Innovasjons-klima Tar de ansatte selv initiativ på ditt arbeidssted? 3.1 (0.87) 3.36 (0.93) Bllir de ansatte oppmuntret til å tenke ut måter for å gjøre tingene bedre, i ditt rederi? 2.93 (1.01) 3.37 (0.97) Er det god nok kommunikasjon i ditt rederi? 3.27 (1.15) 3.32 (1.05) Samleverdi for skalaen 3.1 (1.01) 3.35 (0.98) Her er det slik at høy verdi er positivt, ut fra tanken om at det er bra at de ansatte kan ta initiativ og komme med idéer. Sjømennene har lavere grad av mulighet til å komme med initiativ og idéer enn befolkningen forøvrig. 16

17 Ulikheter Har du lagt merke til om kvinner og menn blir likt behandlet i ditt rederi? 3.31 (1.25) 1.89 (1.06) Har du lagt merke til om eldre og yngre ansatte blir likt behandlet i ditt rederi? 3.27 (1.15) 1.91 (0.98) Samleverdi for skalaen 3.29 (1.2) 1.90 (1.02) Her er det slik at høy verdi betyr at man har lagt merke til høy grad av forskjellsbehandling. Sjømennene har opplevd mye større grad av forskjellsbehandling enn befolkningen forøvrig, og dette gjelder både forskjell mellom menn og kvinner og forskjell mellom eldre og yngre ansatte Vektlegging av menneskelige ressurser Får du "belønning" for velgjort arbeid i ditt rederi? 1.91 (0.97) 2.26 (1.14) Blir de ansatte tatt godt vare på i ditt rederi? 2.89 (1.09) 3.18 (1.00) Hvor opptatt er ledelsen av de ansattes helse og velvære? 2.85 (1.15) 3.07 (1.11) Samleverdi for skalaen 2.55 (1.07) 2.84 (1.08) Her er det slik at høy verdi betyr at de ansatte opplever høy grad av vektlegging av menneskelige ressurser. Sjømennene opplever i liten grad at rederiet/ledelsen vektlegger menneskelige ressurser. De opplever dette i mye mindre grad enn hva befolkningen generelt opplever på sine arbeidsplasser. 17

18 Samspill mellom arbeid og privatliv Hender det at kravene på jobben forstyrrer ditt hjemmeog familieliv? 2.38 (1.09) 2.59 (1.12) Hender det at krav fra familien forstyrrer utførelsen av jobben din? 1.59 (0.74) 1.75 (0.86) Samleverdi for skalaen 1.99 (0.92) 2.17 (0.99) Høy verdi her betyr at det ofte er problemer i relasjonen jobb-familie. Sjømennene opplever dette i mindre grad enn befolkningen forøvrig Engasjement i organisasjonen ene her er formet som utsagn som handler om engasjementet i rederiet. De som svarte tok stilling til i hvilken grad de var enig eller uenig i utsagnene, på en femdelt skala, der helt uenig=1 og helt enig=5. Jeg sier til mine venner at dette er et godt rederi å jobbe i 3.82 (1.06) 3.52 (1.11) Mine verdier er veldig like rederiets verdier 3.03 (1.07) 3.17 (0.95) Rederiet inspirerer meg til å yte mitt beste 2.95 (1.29) 3.13 (1.09) Samleverdi for skalaen 3.27 (1.14) 3.28 (1.05) Sjømennene og befolkningen forøvrig svarer temmelig likt på disse spørsmålene. 18

19 Arbeidsmotivasjon Her har sjømennene blitt bedt om å vurdere en ideell jobb - hvor viktig er da følgende forhold, gradert fra 1 til 5, fra ikke viktig til helt nødvendig? Vi har delt resultatene opp i to, en indre og en ytre arbeidsmotivasjon. Personlig, indre arbeidsmotivasjon Å få utvikle seg personlig gjennom jobben 3.74 (0.91) 3.78 (0.82) Å få opplevelsen av å gjøre noe verdifullt 3.89 (0.85) 4.05 (0.75) Å kunne bruke min fantasi og kreativitet i arbeidet 3.73 (0.95) 3.88 (0.85) Samleverdi for skalaen 3.79 (0.90) 3.90 (0.64) Resultatene betyr at sjømenn synes det er litt mindre viktig at man har mulighet til personlig utvikling i jobben enn befolkningen forøvrig. Ytre arbeidsmotivasjon Å arbeidet er konfliktfritt og velordnet 4.13 (0.72) 3.58 (0.96) At arbeidet er trygt med fast inntekt 4.38 (0.78) 4.04 (0.84) At det fysiske arbeidsmiljøet er fritt for farer og helseskader 3.95 (0.83) 3.98 (0.83) Samleverdi for skalaen 4.15 (0.78) 3.87 (0.70) Sjømennene synes de ytre arbeidsforholdene er viktigere enn den generelle befolkningen. 19

20 3.4 Annen påvirkning i arbeidet - fysiske og kjemiske faktorer Lysforhold På påstanden:"i mitt arbeid plages jeg av dårlige lysforhold", svarer sjømennene slik: Alltid Meget ofte Ofte Ikke besvart Aldri Iblant Meget sjelden Sjelden Lysforholdene er iblant et problem for relativt mange. Resultatene er omtrent som man finner blant industriarbeidere, eller kanskje litt høyere. Totalt sett i norsk yrkesaktiv befolkning mener 6% at lysforholdene er for dårlige. 20

21 3.4.2 Støy På påstanden:"i mitt arbeid plages jeg av støy", svarer sjømennene slik: Ikke svart Alltid Aldri Meget sjelden Meget ofte Sjelden Ofte Iblant Støy synes å være et stort problem på skip, sjømennene rapporterer dette i større grad enn industriarbeidere i land, der 9-10% angir dette som et jevnlig problem. 21

22 3.4.3 Inneklima På påstanden " i mitt arbeid plages jeg av dårlig inneluft (lugarer, felles arealer), svarer de ansatte slik: Aldri 5% Meget sjelden 11% Sjelden 20% Iblant 22% Ofte 14% Meget ofte 16% Alltid 10% Ikke svart 2% 100 Inneklima er et problem for en stor del av de ansatte ombord. Funnene er vanskelige å sammenligne med andre grupper. Også i land er det mange som klager på inneklimaet. i Levekårsundersøkelsen angir så mange som 34% at inneklimaet ikke er bra nok Klima generelt På påstanden " I mitt arbeid plages jeg av dårlige klimaforhold (for varmt, for kaldt, trekk etc.)", svarer de ansatte slik: Aldri 4% Meget sjelden 15% Sjelden 17% Iblant 30% Ofte 13% Meget ofte 13% Alltid 7% Ikke svart 2% 100 Klimaet er generelt et problem for en stor del av de ansatte ombord, mye mer enn man finner blant f.eks. industriarbeidere. 22

23 3.4.5 Kjemiske stoffer På påstanden: " I mitt arbeid plages jeg av ubehag forårsaket av kjemiske stoffer (gasser, løsemidler o.l), svarer de ansatte slik: Aldri 22% Meget sjelden 37% Sjelden 15% Iblant 17% Ofte 3% Meget ofte 3% Alltid 3% 100 På påstanden: " I mitt arbeid plages jeg av ubehag forårsaket av oljer og oljeforbindelser, svarer de ansatte slik: Aldri 38% Meget sjelden 30% Sjelden 13% Iblant 12% Ofte 4% Meget ofte 2% Alltid 2% 100 Kjemiske stoffer oppfates som et problem for relativt få ombord. Andelen er mindre enn i en generell befolkning eller i en industribefolkning. 23

24 3.4.6 Fysisk tungt arbeid På påstanden "I mitt arbeid plages jeg av at jobben er fysisk tung", svarer de ansatte slik: Antall 0 Ikke svar t Meg et s jelden Iblant Aldr i Sjelden Ofte Meg et ofte Alltid Tunge løft På påstanden "I mitt arbeid plages jeg av at jeg må utføre tunge løft, svarer de ansatte slik: Antall 0 Ikke svart Aldr i Meg et sjelden Sjelden Iblant Ofte Meg et ofte Tungt fysisk arbeid og tunge løft er lite utbredte problemer. Disse typer arbeid er sjeldent forekommende. Alltid 24

25 3.4.8 Trange rom På påstanden "I mitt arbeid plages jeg av at jobben må utføres i altfor trange rom, svarer de ansatte slik: Aldri 20% Meget sjelden 24% Sjelden 20% Iblant 23% Ofte 5% Meget ofte 2% Alltid 4% Ikke svart 2% 100 Arbeid i trange rom synes ikke å være et stort problem blant ansatte i Rederienes Landsforenings medlemsrederier Ubekvem arbeidsstilling På påstanden "I mitt arbeid plages jeg av at arbeidsstillingen er ubekvem, svarer de ansatte slik: Aldri 9% Meget sjelden 27% Sjelden 15% Iblant 29% Ofte 9% Meget ofte 7% Alltid 2% Ikke svart 2% 100 Ubekvem arbeidsstilling er et betydelig problem for tilsammen 18%, og et problem iblant for 29%. 25

26 Ensidige bevegelser På påstanden "I mitt arbeid plages jeg av at jeg må utføre ensidige bevegelser, svarer de ansatte slik: Aldri 12% Meget sjelden 27% Sjelden 12% Iblant 27% Ofte 11% Meget ofte 5% Alltid 4% Ikke svart 2% 100 En relativt stor prosentandel av deltagerne i undersøkelsen angir at de ofte utfører ensidige bevegelser i sitt arbeid ombord. Funnene er sammenlignbare med slike problemer for yrkesaktiv befolkning i land. 26

27 4. Oppsummering og konklusjoner Resultatene fra denne undersøkelsen er mange. Her er et forsøk på å oppsummere dem: Positive forhold Sjømennene opplever i høyere grad enn befolkningen generelt at de har en klar rolle i arbeidet sitt, de vet hva de skal gjøre. Videre mener de at de har fått tilstrekkelig opplæring til å utføre arbeidet. De opplever støtte fra sin sjef og kolleger, og er fornøyde med sine egne muligheter til å påvirke avgjørelser. De opplever mindre krav til arbeidsintensitet enn befolkningen forøvrig. Dette tyder på at sjømennene har fått til et godt samhold og et godt samarbeid ombord, og at de daglige rutinene der flyter greit. Videre angir sjømennene at de i mindre grad enn kolleger i land opplever at familieforhold forstyrrer arbeidet. Dette er muligens fordi sjømennene i mange tilfeller er geografisk adskilt fra familien når de er på jobb. Man må imidlertidvære forsiktig med å tolke dette for langt. Arbeidssituasjonen for mange sjømenn er ganske forskjellig fra landarbeid når det gjelder disse forhold. Negative forhold Sjømennene opplever arbeidslivet som mindre forutsigbart enn kolleger i land. De angir i stor grad at det er dårlig klima i rederiet. Det kan se ut som om de skiller mellom livet på det skipet de er, og forholdet til rederiet. De angir også at de kjenner til forskjellsbehandling i rederiet, både mellom mann/kvinne og mellomeldre/yngre. Dette er ikke positivt. Videre er støy er et problem for mange sjømenn. Hele 40% angir dette som et problem alltid/ofte eller meget ofte. Inneklimaet er også ubehagelig for mange, og mange angir at de ofte må arbeide i ubekvemme arbeidsstillinger. Her bør man huske på at sjømenn har en arbeidsplass som er mer isolert fra omverdenen enn andre arbeidstakere. Dette gjør sannsynligvis at sjømenn er mer opptatt av klima, støy og lignende enn andre. 27

28 Kan vi konkludere med noe ut fra dette? Denne undersøkelsen gir et raskt innblikk i arbeidsmiljøet på et utvalg skip i innenriks fart. Høy svarprosent og god spredning i sammensetningen av deltagere i undersøkelsen, gir belegg for å si at den gir resultater man kan trekke generelle slutninger ut fra; Slik har den gjennomsnittlige sjømann i inneriksfarten det. Svakheten ved slike generelle slutninger er at det blir vanskeligere å se innbyrdes variasjoner - at det for noen grupperinger er enkelte problemstillinger som er mer tydelige enn andre. Undersøkelsesmaterialet er for lite til at man kan foreta en oppdeling i undergrupper. I undersøkelsen er det foretatt sammenligninger med befolkningen forøvrig. Hensiktsmessighet ved slike sammenligninger kan diskuteres. Den mest fremtredende forskjellen er at sjømenn har visse rammer rundt utøvelsen av sitt arbeid som landansatte ikke har, slik at man ikke nødvendigvis kan forvente at de har like gode arbeidsforhold på alle områder. Imidlertid kan det kanskje være omvendt også: Sjømenn ser ut til å ha det bedre enn folk på land når det gjelder en del forhold. Det å jobbe i en gruppe sammen på et skip er kanskje ikke negativt, men tvert i mot en positiv måte å delta i arbeidslivet på. Når det gjelder støy, er dette et velkjent problem om bord på skip (7, 8). Man er særlig kjent med at det finnes støy i maskinrommet som er over anbefalte normer (8,9), men det finnes også andre områder om bord som kan ha mer støy enn ønsket. Støy fra propeller kan gjøre akterdelen av et skip til et ubehagelig sted å oppholde seg, og på dekk og i lasterom kan man også oppleve det samme (10). Det finnes videre en relativt ny rapport fra et norsk rederi som viser at støy og inneklimaproblematikk er et problem som nevnes ofte av deres ansatte sjømenn (11). Dette støtter budskapet i vår foreliggende rapport. 28

29 Hva skal vi gjøre? Som nevnt gir undersøkelsen et bilde av arbeidsmiljøet for gjennomsnittssjømannen. Det er grunn til å ta de negative momentene som er avdekket på alvor. Rederiene bør drøfte om følgende kan være noe å undersøke nærmere: a) Personalpolitikken Er kommunikasjonen rederi - skip god nok? Skjer forskjellsbehandling i rederiene? Ivaretar rederiene den enkelte sjømann godt nok? b) Støy Støynivået på skipene, er det kartlangt godt nok? Er støyreduserende tiltak mulig? c) Inneklima Er inneklima ombord kartlagt godt nok? Er tiltak for å bedre inneklima iverksatt? Dessuten er det påvist en rekke positive kvaliteter ved sjømenns arbeidsmiljø gjennom denne undersøkelsen. Det er grunn til å håpe at rederiene kan bruke denne informasjonen i sin bestreben i å rekruttere sjømenn til arbeid på norske skip. Videre forskning God forskning skal alltid føre til nye prosjekter! Det er grunn for å gå litt videre med disse resultatene, og studere dem mer i detalj, og det vil bli gjort ved Universitetet i Bergen. Universitetet er en del av en arbeidsgruppe for "Sjøfartsmedisinsk senter" i Bergen, og håper at man via et slikt senter kan få anledning til å bistå rederiene med ytterligere studier av denne typen i fremtiden. Å følge opp sjømennene for å se om forholdene endrer seg - om tiltak blir iverksatt, er for eksempel en problemstilling som er meget interessant. 29

30 En takk Først og fremst takkes sjømenene som har tatt seg tid til å svare på spørreskjemaene, og takk til rederiene Troms fylkes dampskibsselskap ASA, HSD Sjø AS, NSSR, Bukser og Berg AS og Bergenhus AS som deltok og var hjelpsomme i prosessen. Rederienes landsforening, særlig Morten Gøsta Jansson og Harald Thomassen har gjort en flott jobb for å sette i gang dette prosjektet. En takk til NHOs arbeidsmiljøfond som har gjort undersøkelsen mulig ved økonomisk støtte, og til organisasjonene som har støttet oss: Norges Sjømannsforbund, Norsk Sjøoffisersforbund og Det norske maskinistforbund. Takk også til Berit Larsen og Erik Moen som har plottet dataene på rekordtid i sommer, og takk til Vilhelm Koefoed og Jan Sommerfelt Pettersen som har gitt innspill til manuskriptet. 5. Referanser 1. The seafarer's environment. In: Goethe WHG, Watson EN, Jones DT. Handbook of Nautical Medicine, pp Moen BE. "Loss of licence" på norske innenriks skip. Et studium av forsikringsutbetalinger. Delprosjekt I-Et inkluderende arbeidsliv til sjøs. Rapport 2/2003, Seksjon for arbeidsmedisin, Universitetet i Bergen. 3. Moen BE. Tap av helseattest. Loss of licene på norske skip.. Delprosjekt II-Et inkluderende arbeidsliv til sjøs. Rapport 3/2003, Seksjon for arbeidsmedisin, Universitetet i Bergen. 4. Skogstad A, Knardahl S, Lindström K, Elo A-L, Dallner M, Gamberale F, Hottinen V, Ørhede E. Brukerveiledning QPS Nordic, Statens arbeidsmiljøinstitutt, Oslo,

31 5. Andersson K. Utveckling och prövning av ett frågeformulärsystem rörande arbetsmiljö och hälsotillstånd. Yrkesmedisinska kliniken, Ørebro, Sverige, Levekårsundersøkelsen Statistisk sentralbyrå. 7. Pettersen JWE. Noise and Vibration Aboard Ship. I:Goethe WHG (red). Handbook of Nautical Medicine.Springer Verlag Berlin 1984, s Svendsen K, Borresen E. Measurements of mineral oil mist, hydrocarbon vapor, and noise in engine rooms of ships. Occup Environ Hyg 1999 Mar;14(3): Bowes SM, Corn M. Soise Exposure Reduction Aboard an Oceangoing Hopper Dredge. Am Ind Hyg Ass J 1990:51; Berg P-Å, Bråfelt O. Buller och vibrationer om bord. Arbetarskyddsnämnden, Stockholm Omdal K. Resultat av helse- og arbeidsmiljøkartlegging. Eidesviks rederi

32 Sammendrag Rapporten presenterer et delprosjekt i en rekke prosjekter som i 2002/2003 er blitt utført som er samarbeid mellom Universitetet i Bergen og Rederienes Landsforening. Denne rapporten omhandler en arbeidsmiljøundersøkelse som er utført blant sjømenn i norsk innenriks skipsfart. Undersøkelsen er utført i samarbeid med sjømannsorganisasjonene. Fem rederier ble invitert til å delta, og alle gjorde det. De ble bedt om å velge ut et visst antall skip som var forskjellige i type og størrelse og geografisk lokalisasjon, og besetningen på disse skipene (175 sjømenn) ble bedt om å svare på et 11-siders spørreskjema. Skjemaet inneholdt spørsmål om bakgrunnsdata, psykososialt arbeidsmiljø og fysiske og kjemiske og ergonomiske faktorer ombord. Resultatene ble sammenlignet med data for befolkningen generelt. Svarprosenten var 78, 136 sjømenn besvarte skjemaet. Kun 6 av disse var kvinner. Deltagerne hadde en god spredning mht. hva slags type skip de kom fra, fylke og størrelse på besetning. Deltagerne hadde en gjennomsnittsalder på 43 år. Positivt:Sjømennene opplever i høyere grad enn befolkningen forøvrig at de har en klar rolle i arbeidet sitt, de vet hva de skal gjøre. Videre mener de at de har fått tilstrekkelig opplæring til å utføre arbeidet. De opplever støtte fra sin sjef og kolleger, og er fornøyde med sine egne muligheter til å påvirke avgjørelser. De opplever mindre krav til arbeidsintensitet enn befolkning generelt. Videre angir sjømennene at de i mindre grad enn kolleger i land opplever at familieforhold forstyrrer arbeidet. Negativt: Sjømennene opplever arbeidslivet som mindre forutsigbart enn kolleger i land. De angir i stor grad at det er dårlig klima i rederiet generelt, og det kan se ut som om de skiller mellom livet på det skipet de er og forholdet til rederiet. De angir også at de kjenner til forskjellsbehandling i rederiet, både mellom mann/kvinne og mellom eldre/yngre. Dette er ikke positivt. Videre angis støy som et problem for 40%. Inneklimaet er også ubehagelig for mange, og sjømennene angir at de ofte må arbeide i ubekvemme arbeidsstillinger. Det er ønskelig at rederiene kan gå videre med den informasjonen de får her fra kartleggingen, og at de kan benytte de positive forholdene vi finner i rekruttering av nye til sjømannsyrket, og at de kan undersøke de negative forholdene og se om det er noe som bør forbedres. 32