Notater. Maria Høstmark og Bengt Oscar Lagerstrøm. Undersøkelse om arbeidsmiljø: Destruktiv atferd i arbeidslivet Dokumentasjonsrapport 2006/44

Transkript

1 2006/44 Notater Maria Høstmark og Bengt Oscar Lagerstrøm Notater Undersøkelse om arbeidsmiljø: Destruktiv atferd i arbeidslivet Dokumentasjonsrapport Seksjon for intervjuundersøkelser

2 Forord Denne dokumentasjonsrapporten gir en oversikt over gjennomføringen av undersøkelsen om Arbeidsmiljø: Destruktiv atferd i arbeidslivet. Ved Seksjon for intervjuundersøkelser i Statistisk sentralbyrå har Maria Høstmark hatt ansvaret for gjennomføringen av undersøkelsen, Jan Haslund har vært ansvarlig for tilrettelegging av utvalget og filetablering, Hajar Livary har arbeidet med sporing og Bengt Oscar Lagerstrøm har fungert som rådgiver for gjennomføringen av prosjektet. Inge Aukrust ved Seksjon for Arbeidsmarkedsstatistikk har trukket utvalget. Seksjon for Databearbeiding og seksjon for IT fellestjenester stod for pakking, utsending og skanning av spørreskjemaene. Koding av yrke ble utført av Gaute Tønder.

3

4 Innhold: 1 Oppdragsgiver og formål Planlegging Utvalg Datainnsamling UTSENDING AV MATERIELL SKJEMAINNGANG Frafall og avgang Utvalgsvarians Innsamlingsfeil og bearbeidingsfeil...9 Tabeller og figurer: Tabell 1: Nøkkeltall for undersøkelsen...4 Tabell 2 Utvalget fordelt etter kjønn, alder og landsdel. Absolutte tall...5 Tabell 3: Oversikt over feltperioden...5 Tabell 4 Frafall fordelt etter kjønn, alder og landsdel. Prosent...7 Tabell 5: Forventet standardavvik for observerte prosentandeler ved ulike utvalgsstørrelser...9 Vedlegg: 1. Spørreskjema, versjon 1 2. Spørreskjema, versjon 2 3. Informasjonsbrev 4. Påminning 5. Takkebrev 6. Korrigert informasjonsbrev De sist utgitte publikasjonene i serien Notater... 3

5 1 Oppdragsgiver og formål Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomførte i 2005 undersøkelsen "Arbeidsmiljø: Destruktiv atferd i arbeidslivet" på oppdrag fra Institutt for samfunnspsykologi ved Universitetet i Bergen. Formålet med undersøkelsen var å belyse hvordan norske arbeidstakere opplever sitt arbeid, sitt sosiale arbeidsmiljø og samspillet med kolleger og ledere. Hensikten var blant annet å få bedre forståelse for hvordan arbeidsmiljøet påvirker helse og trivsel og en selv som person. Forhold som ble kartlagt var trivsel, ledelse og konflikter. Det tas sikte på å følge opp med nye utsendinger av spørreskjemaet i 2007 og Tabell 1: Nøkkeltall for undersøkelsen Nøkkeltall Antall Prosent Bruttoutvalg (personer trukket ut til å delta) Frafall og avgang Nettoutvalg (personer som returnerte skjema) ,0 43,6 56,4 Innsamlingsmetode: Postalt selvadministrert skjema Feltperiode: april - august 2005 Skjemaomfang: 12 sider (A4) 2 Planlegging Planleggingen av undersøkelsen startet i januar Oppdragsgiver stod for utviklingen av spørreskjemaet, mens SSB var ansvarlig for tilrettelegging og trekking av utvalg, utforming av informasjonsbrev, samt trykking, utsending og registrering av spørreskjemaene. 3 Utvalg Målgruppen for undersøkelsen var arbeidstakere i alderen år. I tillegg ble det satt krav til minimums arbeidstid for ytterligere å spisse målgruppen. Det var også nødvendig å ta hensyn til behovet for rekontakt med populasjonen i 2007 og Til undersøkelsen ble det trukket et utvalg på personer i alderen år pr fra Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret. Utvalget ble trukket blant personer som var registrert sysselsatt minimum 15 timer per uke og biarbeidsforholdene ble tatt ut. 4

6 Tabell 2 Utvalget fordelt etter kjønn, alder og landsdel. Absolutte tall og prosent Bruttoutvalg Nettoutvalg Frafall Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent I alt , , ,0 Kjønn Menn , , ,0 Kvinner , , ,0 Alder Under 30 år , , , år , , , år , , , år , , ,0 Over 60 år 373 8, , ,6 Landsdel Akershus og Oslo , , ,0 Hedmark og Oppland 344 7, , ,3 Østlandet ellers , , ,0 Agder og Rogaland , , ,9 Vestlandet , , ,5 Trøndelag 384 8, , ,4 Nord-Norge 436 9, , ,8 4 Datainnsamling 4.1 Utsending av materiell I undersøkelsen ble det brukt et selvadministrert papirskjema på 12 sider som ble returnert til SSB i forhåndsfrankerte svarkonvolutter. Datainnsamlingen ble gjennomført i løpet av våren og sommeren 2005 med oppstart i uke 15. Første utsending, bestående av et spørreskjema (vedlegg 1) og et informasjonsbrev (vedlegg 3), fant sted 14. april. To uker senere (28. april) ble det sendt et kombinert takke- og påminnelsesbrev (vedlegg 4) til hele utvalget. Litt over fire uker etter den første utsendingen (18. mai) sendte vi et påminningsbrev (vedlegg 5) med nytt spørreskjema til alle i utvalget som enda ikke hadde svart på henvendelsen. Et nytt og korrigert informasjonsbrev (vedlegg 2) ble sendt 8. juli (se 4.2 for ytterligere informasjon). Tabell 3: Oversikt over feltperioden Faser i feltperiode Utsending av spørreskjema uke 15 Oppfølging av svarinngang med hjelp av påminnings- og takkebrev uke 17 Purring/utsending av nye skjema uke 19 Utsending av korrigert informasjonsbrev og skjema uke 27 Dato 5

7 4.2 Skjemainngang Det foreligger ikke fullstendige data over skjemainngangen da det ikke ble gjennomført innsjekking av skjemaene fortløpende. I juni 2005 var det mottatt svar fra 52 prosent av bruttoutvalget. Dette resultatet var lavere enn forventet. Det var ønskelig å kontakte omtrent respondenter på nytt for å oppnå svar fra en større del av bruttoutvalget. På grunn av svakheter i trekkgrunnlaget kombinert med svakheter i spørreskjemaet var det sannsynliggjort at personer som ikke var i arbeid utilsiktet ble ekskludert. For prosjektet var det viktig å avdekke denne gruppen av hensyn til oppfølgingsstudiene i 2007 og For respondentene ville den nye utsendingen redusere svarbyrden ved å hindre unødvendig kontakt i 2007 og Det ble derfor gjennomført en korrigering for å avdekket hvilke deler av utvalget som faktisk tilhørte målpopulasjonen. 5 Frafall og avgang En kan ikke forvente å få svar fra alle som er trukket ut til å delta i en frivillig undersøkelse. Av de personene i det samlede utvalget var det som av ulike grunner ikke deltok i undersøkelsen (frafall). Dette kan skyldes at vedkommende av ulike grunner ikke ønsket å delta, eller var forhindret fra å delta. Videre er det mulig at vi ikke lyktes med å komme i kontakt med personen i løpet av feltperioden. Respondenten kan for eksempel nylig ha endret adresse, ikke meldt endring av bosted til folkeregisteret, eller ha vært ute på lengre reise e.l. I intervjuundersøkelser der man kommer i personlig kontakt med respondenten kan frafallet spesifiseres nærmere. I denne undersøkelsen kjenner vi til 146 respondenter utenfor populasjonen som undersøkelsen skulle dekke 1 og som er klassifisert som avgang (se også 4.2). Frafall kan føre til utvalgsskjevhet dersom fordelingen av et bestemt kjennemerke er annerledes blant dem som svarte (nettoutvalget) enn blant alle som er trukket ut til undersøkelsen (bruttoutvalget). Utvalgsskjevhet i forhold til ett kjennemerke medfører ikke nødvendigvis at nettoutvalget er skjevt i forhold til andre kjennemerker. På den annen side gir godt samsvar mellom fordelingene i netto- og bruttoutvalget for ett eller flere kjennemerker ingen garanti for at utvalget ikke er skjevt på andre kjennemerker. Det er spesielt vanskelig å oppdage dette dersom vi ikke kjenner den faktiske fordelingen av kjennemerket i bruttoutvalget. Vi kan også snakke om utvalgsskjevhet når fordelingen av et bestemt kjennemerke er annerledes i bruttoutvalget enn i populasjonen som undersøkelsen skal si noe om. Slik utvalgsskjevhet kan oppstå i utvalgstrekkingen, hvor tilfeldigheter kan føre til at fordelingen av enkelte kjennemerker i utvalget ikke er helt lik fordelingen i populasjonen (utvalgsvarians). I denne undersøkelsen har vi fulgt normale rutiner for tilfeldig trekking av utvalg, og har ingen indikasjoner på at det har oppstått betydelig utvalgsvarians. 1 Dette er antallet kjente avganger, dvs. personer som har meldt i fra til oss om at de er utenfor målgruppen. Det er mao. sannsynlig at antallet avganger reelt sett er noe høyere. 6

8 I vurderingen av utvalgsskjevhet bør en knytte større oppmerksomhet til avvikene mellom nettoutvalget og bruttoutvalget enn mellom bruttoutvalget og populasjonen. Avvikene mellom bruttoutvalget og populasjonen skyldes tilfeldig utvalgsvarians, og en kan forvente at de personene som er trukket ut ikke skiller seg systematisk fra de som ikke er trukket ut. Når det gjelder sammenlikninger mellom nettoutvalget og bruttoutvalget er det alltid en risiko for at personene som har deltatt (nettoutvalget), skiller seg systematisk fra de personene som ikke har deltatt (frafallet). Hvis temaet en studerer (den avhengige variabelen) har en særlig sterk sammenheng med kjennetegn som er skjevt fordelt i utvalget, kan en vurdere å vekte datamaterialet for å minske effekten av skjevhetene. For at dette skal ha noen hensikt, bør imidlertid skjevhetene være betydelige. I de fleste tilfeller vil skjevhetene imidlertid være for små til at vekting har noen hensikt. I det følgende presenteres sammenlikninger mellom nettoutvalget og bruttoutvalgets fordelinger på kjennemerkene kjønn, alder og landsdel. Ut fra dette kan eventuelle skjevheter mellom netto- og bruttoutvalget vurderes. Tabell 4 Bruttoutvalget, frafall og nettoutvalget etter kjønn, alder og landsdel. Prosent Bruttoutvalg Frafall Nettoutvalg Netto-Brutto I alt 100,0 100,0 100,0 0,0 Kjønn Menn 53,0 59,0 48,0-4,9 Kvinner 47,0 41,0 52,0 4,9 Alder Under 30 år 15,4 18,7 12,8-2, år 27,0 28,0 25,0-1, år 27,0 26,0 27,0 0, år 23,0 20,0 25,0 2,2 Over 60 år 8,3 6,6 9,6 1,3 Landsdel Akershus og Oslo 24,0 23,0 25,0 1,0 Hedmark og Oppland 7,6 7,3 7,9 0,2 Østlandet ellers 19,0 20,0 18,00-0,9 Agder og Rogaland 13,0 13,9 12,3-0,7 Vestlandet 18,0 17,5 18,4 0,4 Trøndelag 8,5 8,4 8,6 0,1 Nord-Norge 9,7 9,8 9,6-0,1 Antall personer

9 Det største avviket mellom fordelingen i bruttoutvalget og nettoutvalget finner vi for kjennemerket kjønn. På grunn av et høyere frafall blant menn enn blant kvinner, ser vi at kvinner er overrepresentert med 4,9 prosentpoeng i forhold til menn. Ved analyse av variabler som korrelerer sterkt med kjønn bør det vurderes å benytte vekter. Når det gjelder kjennemerket alder er det kun gruppen år som har et avvik på mindre enn ett prosentpoeng. Forøvrig er de yngste aldersgruppene underrepresentert i nettoutvalget mens de eldste er overrepresentert. Også her bør det vurderes å bruke vekter i analyser hvor alder er sentralt. For kjennemerket landsdel er det forholdsvis godt samsvar mellom fordelingen i bruttoutvalget og nettoutvalget. Akershus og Oslo er overrepresentert i nettoutvalget med ett prosentpoeng. Østlandet ellers er tilsvarende underrepresentert (-0,9). 6 Utvalgsvarians Resultater som bygger på opplysninger om et utvalg av befolkningen den enkelte undersøkelse dekker, vil alltid ha en viss usikkerhet knyttet til seg. Denne usikkerheten kalles utvalgsvarians. Når utvalget blir trukket etter reglene for tilfeldig utvalg, er det mulig å beregne hvor stor utvalgsvariansen kan ventes å bli. Et hyppig brukt mål på usikkerheten i resultatet for et kjennemerke, er standardavviket til den observerte verdien av dette kjennemerket. Størrelsen på dette standardavviket avhenger av tallet på observasjoner i utvalget, måten utvalget er trukket på og fordelingen til det aktuelle kjennemerket i befolkningen. Fordelingen i befolkningen kjenner vi vanligvis ikke, men det er mulig å anslå standardavviket i utvalgsfordelingen ved hjelp av observasjonene i utvalget. Det er ikke foretatt egne beregninger av slike anslag for denne undersøkelsen. Tabell 5 viser likevel størrelsen på standardavviket for observerte prosentandeler ved ulike utvalgsstørrelser. Av tabellen går det fram at usikkerheten øker når antall observasjoner minker og når prosenttallet nærmer seg 50. Ved hjelp av standardavviket er det mulig å beregne et intervall som med en bestemt sannsynlighet inneholder den sanne verdi av en beregnet størrelse (den verdien vi ville ha fått dersom vi hadde foretatt en totaltelling i stedet for en utvalgsundersøkelse). Slike intervaller kalles konfidensintervaller hvis de er konstruert på en bestemt måte: La M være den beregnede størrelsen og S være et anslag for standardavviket til M. Konfidensintervallet med grensene (M-2S) og (M+2S), vil med omtrent 95 prosents sannsynlighet inneholde den sanne verdien. 8

10 Tabell 5: Forventet standardavvik for observerte prosentandeler ved ulike utvalgsstørrelser Antall observasjoner 5/95 10/90 15/85 20/80 25/75 30/70 35/65 40/60 50/ ,0 1,3 1,6 1,8 1,9 2,1 2,1 2,2 2, ,7 0,9 1,1 1,3 1,4 1,4 1,5 1,5 1, ,6 0,8 0,9 1,0 1,1 1,2 1,2 1,3 1, ,5 0,7 0,8 0,9 1,0 1,0 1,1 1,1 1, ,4 0,6 0,7 0,8 0,9 0,9 1,0 1,0 1, ,4 0,5 0,7 0,7 0,8 0,8 0,9 0,9 0, ,4 0,5 0,6 0,7 0,7 0,8 0,8 0,8 0, ,3 0,5 0,6 0,6 0,7 0,7 0,8 0,8 0, ,3 0,4 0,5 0,6 0,6 0,7 0,7 0,7 0,7 Følgende eksempel illustrerer hvordan en kan bruke tabell 5 for å finne konfidensintervaller: Anslaget på standardavviket til et observert prosenttall på 85 er 0,7 når antall observasjoner er Konfidensintervallet for den sanne verdi får grensene 85 ± 2 x 0,9. Det vil si at intervallet som strekker seg fra 83,6 til 86,4 prosent med 95 prosent sannsynlighet inneholder den tallstørrelsen en ville fått om hele populasjonen hadde vært med i undersøkelsen. Ofte er det ønskelig å sammenlikne prosenttall for flere grupper. Når to usikre tall sammenliknes, vil usikkerheten på forskjellen mellom dem vanligvis bli større enn usikkerheten knyttet til hvert enkelt tall. Standardavviket til forskjeller mellom to prosenttall er lik kvadratroten av summen av kvadratene av standardavvikene til enkelttallene. Når en har anslag for standardavviket til slike forskjeller, kan en konstruere konfidensintervall for den sanne verdi på samme måte som beskrevet ovenfor. 7 Innsamlingsfeil og bearbeidingsfeil I enhver undersøkelse, både i totaltellinger og utvalgsundersøkelser, vil det forekomme svar som er feil. Feilene kan oppstå både i forbindelse med innsamlingen, registreringen og under bearbeidingen. Innsamlingsfeil kan komme av at respondenten avgir feil svar. Det kan skyldes vansker med å huske forhold tilbake i tiden, at et spørsmål blir misforstått eller dersom spørsmålet gjelder kompliserte forhold. Innsamlingsfeil kan også oppstå fordi respondenten bevisst gi feilaktige svar, for eksempel dersom spørsmål oppfattes som ømtålige. Vurderingene som ligger til grunn for et svar kan også bli påvirket av hva respondenten oppfatter som sosialt akseptabelt. I en postal undersøkelse er dette vanligvis en mindre fare enn under et telefon- eller besøkintervju der respondenten svarer direkte. Registreringsfeil forekommer dersom personen som registrerer skjemaene, legger inn en annen verdi enn den respondenten har avgitt. Bearbeidingsfeil er avvik mellom den verdien som registreres inn og den verdien som til slutt rapporteres ut. Slike feil kan oppstå for eksempel under avledninger (omkodinger). 9

11 Når en har rettet opp feil så langt det er mulig, er erfaringen at de statistiske resultatene i de fleste tilfeller påvirkes forholdsvis lite av både innsamlingsfeil og bearbeidingsfeil. Virkningen av feil kan likevel være av betydning i noen tilfeller, det gjelder særlig hvis feilen er systematisk, det vil si at den samme feilen gjøres relativt ofte. Tilfeldige feil har forventningen 0 og medfører ikke skjevhet i estimatene. En tenker seg at feil som ikke er systematiske trekker like mye i hver retning og at de derfor har liten effekt. Usikkerhet knyttet til slike feil er imidlertid en usikkerhet vi må leve med. Datainnsamlingen i denne undersøkelsen foregikk ved hjelp av et spørreskjema som respondenten fikk tilsendt i posten. I slike postale undersøkelser er det selvadministrerte papirskjemaet vanligvis det eneste virkemidlet man har for å styre datainnsamlingen. Dersom kommunikasjonsformen er ensidig visuell åpnes det for en del målefeil fordi respondenten ikke har en intervjuer til stede som kan holde interessen oppe, oppklare misforståelser underveis og veilede i forhold til hoppstrukturen i skjemaet. Vi har ikke oppdaget tegn på at respondentene systematisk har misforstått eller unnlatt å svare på enkelte spørsmål etc. i denne undersøkelsen. Bearbeidingsfeil er avvik mellom den verdien som registreres inn og den verdien som til slutt rapporteres ut. Slike feil kan oppstå for eksempel under avledninger (omkodinger). Vi har kontrollert dataene fra denne undersøkelsen uten at vi har oppdaget feil som kan ha betydning for resultatene. Når en har rettet opp feil så langt det er mulig, er erfaringen at de statistiske resultatene i de fleste tilfeller påvirkes forholdsvis lite av både innsamlingsfeil og bearbeidingsfeil. Virkningen av feil kan likevel være av betydning i noen tilfeller, og det er klart at ikke alle feil oppdages. Dette er imidlertid en usikkerhet vi må leve med. Fordi spørreskjemaet er av sentral betydning i postale undersøkelser vil vi helt til slutt kommentere noen sider ved skjemaet som kan være mulige feilkilder. Disse feilkildene er imidlertid av liten betydning for hele undersøkelsen. Spørreskjemaet som ble benyttet i denne undersøkelsen er utviklet med tanke på at personene som besvarer det er i aktivt arbeid. Det betyr at personer som enten er i fødselspermisjon, er sykemeldt etc. vil få problemer med å besvare enkelte sekvenser, spesielt de som har "den siste måneden" som referanseramme. Videre er skjemaet beregnet på personer i ett ansettelsesforhold der de har overordnede. Personer som arbeider som selvstendig næringsdrivende eller ikke har personer over seg i organisasjonshierarkiet vil dermed ikke kunne besvare en del av spørsmålene som dreier seg om forhold knyttet til overordnede etc. Ettersom dette er en postal undersøkelse, har vi ingen kontroll over hvordan de ulike respondentene har valgt å forholde seg til disse utfordringene. 10

12 Underlagt taushetsplikt Informasjon om spørreskjemaet I dette spørreskjemaet skal du vurdere hvordan du opplever ditt arbeidsmiljø, din helse og deg selv som person. På de neste sidene finner du en rekke spørsmål og utsagn som vi ber deg ta stilling til. Her finnes det få 'riktige' eller 'gale' svar. Det er dine observasjoner og opplevelser som er riktige. Dersom ingen av svaralternativene passer helt for deg, krysser du av for det alternativet som du synes passer best. For at resultatene fra undersøkelsen skal gi et representativt og gyldig bilde av norsk arbeidsliv er det viktig at du svarer på alle spørsmålene. Dette gjelder også for deg som er uten lønnet arbeid. Bruk blå eller svart penn. Skriver du feil, sverter du ut svaret som ikke gjelder slik: Lykke til med utfyllingen! MOBB-skjema

13 Om deg 1 Alder 2 Kjønn 3 Sivilstand år 1. Mann 2. Kvinne 1. Ugift Gift Samboer Enke/enkemann Skilt Separert... Om yrke og arbeidstid Utvalget i denne undersøkelsen er trukket fra Statistisk sentralbyrås yrkesregister, men fordi registeret kan inneholde feil ønsker vi likevel å spørre deg om yrket ditt. Vennligst fyll inn informasjon og kryss av for det svaralternativet som best beskriver din situasjon: 4 Er du for tiden i arbeid? 1. Ja, i full stilling Ja, i deltidsstilling Ja, men jeg er sykemeldt I lønnet permisjon Er på attføring Nei, jeg er uføretrygdet Nei, jeg er arbeidsledig Nei, jeg er pensjonert... Takk for intervjuet! 5 Hvilket yrke har du? 6 Hva går arbeidet ditt i hovedsak ut på? 7 I hvilket år begynte du hos din nåværende arbeidsgiver? (årstall) 8 Hvor mange ansatte er det i din avdeling/enhet? 1-3 ansatte 4-19 ansatte ansatte 50 eller flere ansatte 9 Hvor mange timer arbeider du vanligvis per uke? timer 10 Hvilken arbeidstidsordning har du? 1. Dagarbeid (mellom kl. 6 og 18) Fast kveldsarbeid (mellom kl. 18 og 22) Fast nattarbeid (mellom kl. 22 og 6) Turnusordning To-skiftsarbeid Tre-skiftsarbeid, helkontinuerlig Tre-skiftsarbeid, døgnkontinuerlig Annen arbeidstidsordning, spesifiser:... Side 2

14 11a Er du leder med personalansvar? Ja Nei Hvis ja, hvor mange har du personalansvar for? personer 11b Er du tillitsvalgt eller verneombud på din arbeidsplass? Ja Nei Om trivsel og arbeidsoppgaver Kryss av for det svaralternativet som best beskriver din situasjon: Verken Helt enig eller Helt uenig Uenig uenig Enig enig Jeg er ganske fornøyd med min nåværende jobb De fleste dager trives jeg med jobben min Arbeidsdagene ser aldri ut til å ha noen ende Jeg opplever virkelig glede i mitt arbeid Jeg synes jobben min er ganske ubehagelig... Kryss av for det svaralternativet som best beskriver din situasjon: Noen Aldri ganger Ofte Alltid Må du arbeide svært raskt? Må du arbeide ekstra hardt for å bli ferdig med dine oppgaver? Arbeider du under tidspress? Må du skynde deg når du arbeider? Står du fritt i utførelsen av arbeidsoppgavene dine? Har du innflytelse på arbeidstempoet? Kan du avbryte arbeidet om du finner det nødvendig? Har du innflytelse på hvordan arbeidsoppgavene dine prioriteres? Har du stor innflytelse på hva som foregår på ditt arbeidsområde? Får du delta i beslutninger som får innvirkning på områder som berører ditt arbeid? Kan du rådføre deg i tilfredsstillende grad om arbeidet ditt med din nærmeste overordnede? Har du innflytelse på arbeidsfordelingen mellom deg og dine kolleger?... Om uønskede handlinger 14 Hvilke uønskede handlinger eller negative situasjoner har du blitt utsatt for på arbeidsplassen de siste 6 månedene? Kryss av for det svaralternativet som best beskriver din situasjon: 1. Tilbakeholdelse av nødvendig informasjon slik at jobben ble Aldri 1 Av og til 2 Månedlig 3 Ukentlig 4 Daglig 5 vanskeliggjort Blitt ydmyket eller latterliggjort i forbindelse med jobben Blitt satt til arbeid under ditt kompetansenivå Blitt fratatt ansvarsfulle arbeidsoppgaver, eller satt til å gjøre trivielle eller ubehagelige arbeidsoppgaver At det er blitt spredt sladder eller rykter om deg Blitt oversett eller utestengt fra det sosiale fellesskap At man har kritisert deg som person (for eksempel dine vaner eller bakgrunn), dine holdninger eller ditt privatliv Blitt utskjelt eller utsatt for spontane raseriutbrudd Krenkende oppførsel (som at du blir pekt på, dyttet, hindret i din ferdsel, "vist fingeren" o.s.v.) Hint eller hentydninger fra andre om å slutte i jobben Gjentatte påminnelser om tabber eller feil du har gjort... Side 3

15 14 (forts.) Hvilke uønskede handlinger eller negative situasjoner har du blitt utsatt for på arbeidsplassen de siste 6 månedene? Aldri Av og til Månedlig Ukentlig Daglig Fiendtlighet eller taushet som svar på spørsmål eller forsøk på samtale Vedvarende kritikk av din jobb eller arbeidsinnsats Neglisjering av dine meninger og vurderinger Upassende morsomheter på din bekostning fra personer som du kommer dårlig overens med Blitt gitt oppgaver med urimelige eller umulige mål eller tidsfrister Blitt utsatt for urimelige beskyldninger Overdreven oppfølging av ditt arbeid/innsats Presset til å ikke kreve noe som du har rett på (f. eks. sykefravær, ferie eller dekking av reiseutgifter) Blitt utsatt for overdreven erting og fleiping Blitt utsatt for overdrevet arbeidspress Fysiske overgrep eller trusler om slike overgrep... Om mobbing på arbeidsplassen Mobbing (for eksempel trakassering, plaging, utfrysing eller sårende erting og fleiping) er et problem på en del arbeidsplasser og for en del arbeidstakere. Vi vil gjerne vite hvordan dette er på din arbeidsplass. For at vi skal kunne kalle noe mobbing, må det forekomme gjentatte ganger over en viss tidsperiode, og den som blir mobbet har vansker med å forsvare seg. Vi snakker ikke om mobbing dersom to omtrent like "sterke" personer kommer i konflikt eller det kun dreier seg om en enkeltstående episode. Kryss av for det svaralternativet som best passer din situasjon: 15a Har du selv vært utsatt for mobbing på arbeidsplassen i løpet av de siste 6 månedene? 1. Nei En sjelden gang Av og til Omtrent en gang i uken Flere ganger pr. uke... Hvis nei, gå til 16a 15b Over hvor lang periode har mobbingen foregått? 1. Kun noen uker måneder måneder Mellom 6 mnd. og 1 år Mellom 1 og 2 år Mer enn 2 år... 15c Hvor mange var det som mobbet deg? Antall menn Antall kvinner 15d Hvem mobbet deg? (Flere alternativer mulig) 1. Din nærmeste overordnede Andre ledere i virksomheten Arbeidskollega(er) Underordnede Kunder/klienter/pasienter, elever osv. 6. Andre... Side 4

16 16a Har du tidligere (for mer enn 6 mnd. siden) blitt mobbet på arbeidsplassen? Ja Nei Hvis nei, gå til 17 16b Hvor mange år/måneder er det siden mobbingen forekom? år måneder 16c Hvor lenge varte dette? år måneder 17 Har andre blitt utsatt for mobbing på din arbeidsplass de siste 6 måneder? 1. Nei, ingen som jeg vet om Ja, på min egen avdeling Ja, men på en annen avdeling enn min egen Ja, både på min egen avdeling og på andre avdelinger 18 Har du de siste 6 månedene opptrådt slik at andre kan ha følt seg mobbet på din arbeidsplass? 1. Nei, overhodet ikke Ja, til en viss grad Ja, i høy grad Vi vet at mange barn i dag blir mobbet og plaget på skolen. Hvordan var dette da du var barn? Ble du selv utsatt for mobbing over lengre tid (minst en måned) da du gikk i grunnskolen? 1. Nei, aldri Ja, jeg ble mobbet i en enkeltstående periode Ja, jeg ble mobbet i flere perioder... Om nærmeste leder 20 Har du opplevd at din nærmeste overordnede i løpet av de siste 6 månedene har vært kameratslig, og oppfordret deg/dine medarbeidere til å forlenge Aldri 0 Noen ganger 1 Ganske ofte 2 Svært ofte/ nesten alltid 3 din/deres lunsjpause har oppmuntret til nytenkning har utsatt deg, eller dine medarbeidere, for "sinnatagg"-utbrudd, eller surmuling, og brukt mye tid på dette fremfor å gjøre egne arbeidsoppgaver har utestengt deg, eller andre medarbeidere, fra en sosial aktivitet har oppfordret deg til å unne deg ekstra privilegier på bedriftens regning har unngått å fortelle deg hvordan du skal gjøre jobben din har tatt noe som tilhører bedriften har ydmyket deg, eller andre medarbeidere, hvis du/de ikke har levd opp til hans/hennes standarder har gitt anerkjennelse for gode prestasjoner har oppfordret deg, eller dine medarbeidere til å ta ekstra kaffepauser/ røykepauser, som belønning for god arbeidsinnsats har imitert deg eller andre medarbeidere eller laget ansiktsgrimaser, (f.eks. himlet med øynene, geipet etc.), for å vise at han/ hun ikke er fornøyd med din/vedkommendes arbeidsinnsats har oppfordret deg, eller dine medarbeidere til å gjøre private oppgaver/ ærender i arbeidstiden... Side 5

17 20 (forts.) Har du opplevd at din nærmeste overordnede i løpet av de siste 6 månedene... Noen Ganske Svært ofte/ Aldri ganger ofte nesten alltid har styrt unna det å vise bekymring for resultater har tilbakeholdt informasjon som du har hatt behov for i arbeidet ditt har forklart bedriftens suksess med egen innsats fremfor de ansattes innsats har vært en pådriver for utvikling og forbedring har misbrukt store deler av arbeidstiden til å være sosial med de ansatte har brukt sin posisjon i firmaet til å tilegne seg økonomiske/materielle goder på bedriftens regning har holdt rede på alle andres feil, og brukt mye tid på å skjule egne feil har unngått å ta avgjørelser har angitt klare og tydelige målsettinger for arbeidet har hindret deg i å komme i gang med arbeidet ved at han/hun har vært for sosial har rettferdiggjort egne handlinger ved å skylde på andre har spredt uriktig informasjon om deg, eller dine medarbeidere, for å skade din/andres stilling i virksomheten har definert og forklart arbeidsoppgavene tydelig for deg og dine medarbeidere har sett på sine medarbeidere mer som konkurrenter enn som samarbeidspartnere har unngått å engasjere seg i arbeidet ditt har tatt æren for ditt, eller andres arbeid har vært fleksibel og villig til å tenke nytt har redusert dine muligheter for å uttrykke deg på et møte ved å gi deg liten taletid, eller prioritere deg til slutt har brukt uhensiktsmessig mye tid/penger på planlegging av sosiale aktiviteter på arbeidsplassen har skjelt deg ut på telefon, slengt på røret i en samtale, eller sendt deg krasse e-poster, fordi han/hun mener at du har gjort en dårlig jobb ikke har vært tilstede når det var behov for det... Om din arbeidssituasjon 21 Hvor riktig er følgende påstander for deg i din jobb? Fullstendig riktig Verken riktig eller galt Fullstendig galt Jeg føler meg sikker på hvor stor innflytelse jeg har Det er klare og planlagte målsettinger for jobben min Jeg vet at jeg disponerer tiden riktig Jeg vet hva som er mitt ansvarsområde Jeg vet nøyaktig hva som forventes av meg Det er klare retningslinjer for hva som skal gjøres Jeg må gjøre ting jeg føler burde vært gjort annerledes Jeg får arbeidsoppgaver uten nok arbeidskraft til å gjennomføre dem Jeg må omgå regler eller forskrifter for å kunne fullføre en oppgave Jeg samarbeider med to eller flere grupper som jobber på helt forskjellige måter... Side 6

18 21 (forts.) Hvor riktig er følgende påstander for deg i din jobb? Kryss av for det svaralternativet som best passer din situasjon: Fullstendig Verken riktig Fullstendig riktig eller galt galt 11. Jeg mottar uforenlige ønsker og krav fra to eller flere personer Jeg utfører oppgaver som aksepteres av en person, men som ikke aksepteres av andre Jeg pålegges oppgaver uten tilstrekkelig utstyr eller ressurser til å utføre dem Jeg gjør arbeidsoppgaver som er unødvendige Jeg har nok tid til disposisjon til å gjøre det som forventes av meg i jobben Det virker ofte som om arbeidet mitt er for omfattende for en person Krav til ytelser er for høye i mitt arbeid... Om kontakt med andre mennesker I dette spørsmålet finner du en rekke påstander som knytter seg til problemer folk kan oppleve å ha i kontakt med andre mennesker. Påstandene er delt i to deler: Den første delen knytter seg til ting man kan ha vanskelig for overfor andre, og den siste delen knytter seg til ting man kan gjøre eller er for mye av overfor andre. Vurder hver påstand og kryss av for det svaralternativet som best beskriver deg som person. 22 Vurder påstandene under om kontakt med andre mennesker: Del 1: Ting du har vanskelig for: 1. Gi direkte uttrykk for mine følelser overfor andre Holde ting hemmelig for andre mennesker La en annens behov komme foran mitt eget Vise andre mennesker at jeg er glad i dem Be en person om å slutte å plage meg Tillate meg å kjenne meg sint på noen jeg liker Delta i gruppe Krangle med en annen person Holde meg unna andre folks anliggender Støtte en annen person i forhold til han/hennes mål i livet Gi gave til en annen person Være trygg på meg selv når jeg er sammen med andre mennesker Sette grenser overfor andre mennesker Omgås andre mennesker på en selskapelig måte Være sint på andre mennesker Glede meg over et annet menneskes lykke Forplikte meg overfor en annen person for lang tid fremover Ta hensyn til mitt eget beste når en annen person blir krevende Virkelig bry meg om problemer som andre mennesker har La andre mennesker få vite når jeg er sint Være bestemt når jeg trenger å være det Stole på andre mennesker Si "Nei" til andre mennesker Være aggressiv mot andre mennesker når situasjonen krever det Føle nærhet til andre Oppleve en følelse av at jeg elsker en annen person Presentere meg for nye mennesker... Side 7 Ikke i det hele tatt 0 Litt 1 Moderat 2 Ganske mye 3 Veldig mye 4

19 22 Vurder påstandene under om kontakt med andre mennesker: Del 2: Ting du er eller gjør for mye overfor andre: Ikke i det hele tatt 0 Ganske mye 3 Litt Moderat Jeg holder folk for mye på avstand Jeg er for mistenksom overfor andre Jeg er for redd for andre mennesker Jeg stoler for mye på andre mennesker Jeg er for åpen overfor andre mennesker Jeg argumenterer for mye med andre Jeg føler meg for ofte flau overfor andre mennesker Jeg lar meg for lett overtale av andre mennesker Jeg lar for ofte andres behov gå foran mine egne Jeg prøver i for høy grad å forandre andre mennesker Jeg ønsker for mye å bli lagt merke til Jeg krangler for mye med andre mennesker Jeg er overdrevent sjenerøs mot andre mennesker Jeg prøver for sterkt å kontrollere andre mennesker Jeg lar andre mennesker i for høy grad utnytte meg Jeg prøver for sterkt å tekkes andre mennesker Jeg manipulerer andre mennesker for mye for å oppnå det jeg vil Jeg forteller for mye om personlige ting til andre Jeg er for aggressiv overfor andre mennesker Jeg lar en annen persons elendighet for lett gå inn på meg Jeg tuller og tøyser for mye... Veldig mye 4 Om konflikter på arbeidsplassen Med konflikt mener vi at man føler seg forhindret av eller frustrert over en annen person eller gruppe. Dette kan dreie seg om alt fra uenigheter om saker til sterke personlige motsetninger, eller at man synes noen opptrer slik at de ødelegger din eller andres trivsel. Vi kan skille mellom konflikter som i hovedsak gjelder uenighet om en sak (sakskonflikt) og konflikter som går på forholdet mellom personer (personkonflikter). 23 I hvilken grad befinner du deg for tiden i følgende situasjoner: Kryss av for det svaralternativet som best passer din situasjon: I høy grad I noen grad I liten grad Ikke i i konflikt i konflikt i konflikt konflikt en sakskonflikt med din nærmeste leder? en sakskonflikt med arbeidskolleger eller andre på din arbeidsplass? en personkonflikt med nærmeste leder? i en personkonflikt med arbeidskolleger eller andre på din arbeidsplass?... Side 8

20 Om helse og velvære 24 Nedenfor er det en liste over vanlige symptomer eller helseproblemer. Vurder hvor mye hvert av de følgende symptomer har vært til plage eller ulempe for deg siste syv dager, til og med i dag. Ikke i det hele tatt 1 Litt 2 En god del 3 Svært mye 4 1. Plutselig skremt uten grunn Engstelig Svimmelhet eller en fornemmelse av at du skal besvime Nervøs eller urolig Hjertebank Skjelving Anspent eller opphisset Hodepine Anfall av redsel eller oppfarenhet Rastløshet, kan ikke sitte rolig Slapp og uten energi Anklager deg selv for ting Har lett for å gråte Tap av seksuell interesse eller opplevelse Dårlig appetitt Vanskelig for å sove Følelse av håpløshet for fremtiden Nedfor Følelse av ensomhet Har tanker om å ta ditt eget liv Følelse av å være fanget Bekymre deg for mye Føler ikke interesse for noe Føler at alt krever stor anstrengelse Ikke noe verdt/verdiløs... 25a Hvor mange dager har du vært borte fra arbeidet siste 12 månedene pga. sykdom? antall dager 25b Kan du anslå hvor mange dager av dette fraværet som skyldes stress og belastninger i arbeidet? antall dager Side 9

21 Om endringer i din organisasjon 26 I hvor stor grad har følgende hendelser forekommet i din organisasjon i løpet av de siste 12 månedene? Kryss av for det svaralternativet som best beskriver din virksomhet: Aldri 1 I liten grad 2 I noen grad 3 I stor grad 4 1. Nedskjæringer i antall arbeidstakere Permitteringer Budsjettnedskjæringer Teknologiske endringer (f.eks. endringer i utstyr, verktøy eller metoder som benyttes i arbeidet) Endringer mht. hvem som utfører hvilke arbeidsoppgaver Innføring av nye systemer for lønn og belønninger Endringer i ledelsen (dvs. nye personer i viktige stillinger) Endringer på eiersiden (dvs. nye eiere, oppkjøp av eierandeler mv.) Omstrukturering (sammenslåing/oppsplitting av avdelinger og divisjoner innad i virksomheten) Sammenslåing med andre virksomheter (fusjon) eller oppsplitting i flere nye virksomheter Omlegging av overordnede mål og strategier Lønnskutt eller lønnsstopp Endringer i sammensetning av arbeidstokken (flere deltidsansatte, flere innleide etc.)... Om usikkerhet i jobben 27 I hvilken grad er du enig i følgende påstander vedrørende din jobb? Stemmer slett ikke Stemmer helt Jeg engster meg for å måtte forlate jobben min før jeg hadde tenkt Det er en sjanse for at jeg vil måtte forlate jobben min i løpet av det kommende år Jeg er redd for at jeg kommer til å miste jobben min i nærmeste framtid Jeg synes at mine framtidsutsikter innen organisasjonen er gode Mine muligheter for å finne nye og utviklende arbeidsoppgaver innen organisasjonen er gode Jeg tror at organisasjonen kommer til å trenge min kompetanse også i framtiden Den lønnsutvikling jeg kan se fram mot i organisasjonen er lovende Det er sannsynlig at jeg i løpet av de neste 12 måneder vil prøve å skaffe meg en ny jobb... Side 10

22 Om seksuell oppmerksomhet og seksuelle tilnærmelser Beskriv dine erfaringer fra din arbeidsplass eller andre steder der ansatte i din virksomhet har vært samlet (for eksempel julebord, fester, kurs osv.) de siste 6 månedene. 28a Hvor mange ganger har du i løpet av de siste 6 månedene blitt utsatt for: Aldri 1 En gang ganger 3 6 ganger eller mer 4 1. Uønskede kommentarer angående din kropp, din klesdrakteller din livsstil Andre uønskede verbale kommentarer med seksuelt innhold,f.eks. vitser eller kjønnsdiskriminerende uttalelser Bilder eller objekter av seksuell art som var uønsket fra din side eller opplevdes ubehagelig for deg At det er spredt seksuelle rykter om deg Seksuelt ladet stirring eller andre ubehagelige blikk Uønskede telefonoppringninger eller brev med seksuelt innhold Uønsket fysisk kontakt med seksuelle undertoner, som f.eks.klapping, klyping, klåing eller omfavnelse Uønskede seksuelle tilnærmelser som du opplevde som ubehagelig, men som ikke inneholdt løfte om belønninger eller trusler om straff eller sanksjoner Uønskede forespørsler/krav om seksuelle tjenester med løfte om belønning Uønskede forespørsler/krav om seksuelle tjenester med trusler om straff eller sanksjoner ved avvisning Seksuelt overgrep, forsøk på voldtekt eller faktisk voldtekt... 28b Har du i løpet av de siste seks månedene blitt utsatt for seksuell trakassering ved din arbeidsplass eller andre steder der ansatte i din virksomhet har vært samlet (julebord, fester, kurs osv.)? Nei Ja, til en viss grad Ja, i høy grad Om varsling på jobben Varsling beskriver situasjoner der en ansatt (tidligere eller nåværende) sier fra om en uetisk, ulovlig, eller sterkt klanderverdig handling på arbeidsplassen. Personen sier fra til en person eller instans som har mulighet til å endre på forholdet. Personen eller instansen som får beskjed kan være tilknyttet organisasjonen (f.eks. en leder, verneombud, tillitsvalgt), men kan også være en utenforstående myndighet eller påvirkningsgruppe (f.eks. politi eller andre offentlige myndigheter, media, miljøorganisasjon). Varsling gjelder handlinger som rammer andre (person, bedrift, samfunn). Det er ikke varsling om man sier fra om urett som angår en selv. Det er heller ikke varsling dersom det gjøres anonymt, når det er i egen vinnings hensikt, eller dersom det gjøres gjennom etablerte rutiner for avviksmeldinger. 29a Med utgangspunkt i definisjonen over, har du en eller flere ganger tatt på deg rollen som varsler? Nei Takk for intervjuet! Ja, ved en anledning Ja, ved to eller flere anledninger 29b Hvor lenge er det siden varslingen fant sted? år måneder Hvis du har tatt på deg rollen som varsler flere enn en gang ber vi deg ta utgangspunkt i det siste tilfellet når du svarer på de resterende spørsmålene om varsling. Side 11

23 29c 29d 29e 29f 29g 29h 29i Hvilke type handlinger eller klanderverdige forhold gjorde det nødvendig å varsle? Flere kryss mulig. 1. Brudd på sikkerhet Grove økonomiske misligheter/ tyveri Trakasserende atferd mot andre Grov illojalitet mot organisasjonen/driften Grov omsorgssvikt, vanskjøtsel eller feilbehandling 6. Annet... Hvem utførte den kritikkverdige handlingen? Velg ett alternativ. 1. En kollega En underordnet En overordnet Flere kollegaer Flere underordnede Flere overordnede Flere under- og overordnede... Ble den kritikkverdige eller ulovlige handlingen varslet innad i organisasjonen, eller til en utenforstående person/instans? 1. Kun innad Kun utad Først innad, så utad Først utad, så innad... Hvordan varslet du? 1. Tok initiativ og varslet på egen hånd Vi var flere som varslet sammen... Hva skjedde med de kritikkverdige eller ulovlige forholdene etter at de var blitt varslet? Velg ett alternativ. 1. Ble avsluttet umiddelbart Ble midlertidig avsluttet Ble redusert Forble uendret Økte Vet ikke... Hva skjedde med personene som stod bak de kritikkverdige eller ulovlige forholdene? Flere kryss mulig. 1. Fikk irettesettelse fra organisasjonens styre/ledelse 2. Omplassert/degradert Forlot organisasjonen Oppsagt/avskjediget Ingenting Ble forfremmet Vet ikke... Hva skjedde med deg etter at du varslet? Flere kryss mulig. 1. Ingenting Ble belønnet Ble straffet av arbeidskollegaer Ble straffet av ledelse/styre... Takk for intervjuet!

24 Underlagt taushetsplikt Informasjon om spørreskjemaet I dette spørreskjemaet skal du vurdere hvordan du opplever ditt arbeidsmiljø, din helse og deg selv som person. På de neste sidene finner du en rekke spørsmål og utsagn som vi ber deg ta stilling til. Her finnes det få 'riktige' eller 'gale' svar. Det er dine observasjoner og opplevelser som er riktige. Dersom ingen av svaralternativene passer helt for deg, krysser du av for det alternativet som du synes passer best. For at resultatene fra undersøkelsen skal gi et representativt og gyldig bilde av norsk arbeidsliv er det viktig at du svarer på alle spørsmålene. Dette gjelder også for deg som er uten lønnet arbeid. Bruk blå eller svart penn. Skriver du feil, sverter du ut svaret som ikke gjelder slik: Lykke til med utfyllingen! MOBB-skjema

25 Om deg 1 Alder 2 Kjønn 3 Sivilstand år 1. Mann 2. Kvinne 1. Ugift Gift Samboer Enke/enkemann Skilt Separert... Om yrke og arbeidstid Utvalget i denne undersøkelsen er trukket fra Statistisk sentralbyrås yrkesregister, men fordi registeret kan inneholde feil ønsker vi likevel å spørre deg om yrket ditt. Vennligst fyll inn informasjon og kryss av for det svaralternativet som best beskriver din situasjon: 4 Er du for tiden i arbeid? 1. Ja, i full stilling Ja, i deltidsstilling Ja, men jeg er sykemeldt Ja, men jeg er i lønnet permisjon Nei, men jeg er på attføring Nei, jeg er uføretrygdet Nei, jeg er arbeidsledig Nei, jeg er pensjonert Nei, jeg er under fulltidsutdanning Ja, men jeg er selvstendig næringsdrivende uten ansatte... Takk for intervjuet! 5 Hvilket yrke har du? 6 Hva går arbeidet ditt i hovedsak ut på? 7 I hvilket år begynte du hos din nåværende arbeidsgiver? (årstall) 8 Hvor mange ansatte er det i din avdeling/enhet? 1-3 ansatte 4-19 ansatte ansatte 50 eller flere ansatte 9 Hvor mange timer arbeider du vanligvis per uke? timer 10 Hvilken arbeidstidsordning har du? 1. Dagarbeid (mellom kl. 6 og 18) Fast kveldsarbeid (mellom kl. 18 og 22) Fast nattarbeid (mellom kl. 22 og 6) Turnusordning To-skiftsarbeid Tre-skiftsarbeid, helkontinuerlig Tre-skiftsarbeid, døgnkontinuerlig Annen arbeidstidsordning, spesifiser:... Side 2

26 11a Er du leder med personalansvar? Ja Nei Hvis ja, hvor mange har du personalansvar for? personer 11b Er du tillitsvalgt eller verneombud på din arbeidsplass? Ja Nei Om trivsel og arbeidsoppgaver Kryss av for det svaralternativet som best beskriver din situasjon: Verken Helt enig eller Helt uenig Uenig uenig Enig enig Jeg er ganske fornøyd med min nåværende jobb De fleste dager trives jeg med jobben min Arbeidsdagene ser aldri ut til å ha noen ende Jeg opplever virkelig glede i mitt arbeid Jeg synes jobben min er ganske ubehagelig... Kryss av for det svaralternativet som best beskriver din situasjon: Noen Aldri ganger Ofte Alltid Må du arbeide svært raskt? Må du arbeide ekstra hardt for å bli ferdig med dine oppgaver? Arbeider du under tidspress? Må du skynde deg når du arbeider? Står du fritt i utførelsen av arbeidsoppgavene dine? Har du innflytelse på arbeidstempoet? Kan du avbryte arbeidet om du finner det nødvendig? Har du innflytelse på hvordan arbeidsoppgavene dine prioriteres? Har du stor innflytelse på hva som foregår på ditt arbeidsområde? Får du delta i beslutninger som får innvirkning på områder som berører ditt arbeid? Kan du rådføre deg i tilfredsstillende grad om arbeidet ditt med din nærmeste overordnede? Har du innflytelse på arbeidsfordelingen mellom deg og dine kolleger?... Om uønskede handlinger 14 Hvilke uønskede handlinger eller negative situasjoner har du blitt utsatt for på arbeidsplassen de siste 6 månedene? Kryss av for det svaralternativet som best beskriver din situasjon: 1. Tilbakeholdelse av nødvendig informasjon slik at jobben ble Aldri 1 Av og til 2 Månedlig 3 Ukentlig 4 Daglig 5 vanskeliggjort Blitt ydmyket eller latterliggjort i forbindelse med jobben Blitt satt til arbeid under ditt kompetansenivå Blitt fratatt ansvarsfulle arbeidsoppgaver, eller satt til å gjøre trivielle eller ubehagelige arbeidsoppgaver At det er blitt spredt sladder eller rykter om deg Blitt oversett eller utestengt fra det sosiale fellesskap At man har kritisert deg som person (for eksempel dine vaner eller bakgrunn), dine holdninger eller ditt privatliv Blitt utskjelt eller utsatt for spontane raseriutbrudd Krenkende oppførsel (som at du blir pekt på, dyttet, hindret i din ferdsel, "vist fingeren" o.s.v.) Hint eller hentydninger fra andre om å slutte i jobben Gjentatte påminnelser om tabber eller feil du har gjort... Side 3

27 14 (forts.) Hvilke uønskede handlinger eller negative situasjoner har du blitt utsatt for på arbeidsplassen de siste 6 månedene? Aldri Av og til Månedlig Ukentlig Daglig Fiendtlighet eller taushet som svar på spørsmål eller forsøk på samtale Vedvarende kritikk av din jobb eller arbeidsinnsats Neglisjering av dine meninger og vurderinger Upassende morsomheter på din bekostning fra personer som du kommer dårlig overens med Blitt gitt oppgaver med urimelige eller umulige mål eller tidsfrister Blitt utsatt for urimelige beskyldninger Overdreven oppfølging av ditt arbeid/innsats Presset til å ikke kreve noe som du har rett på (f. eks. sykefravær, ferie eller dekking av reiseutgifter) Blitt utsatt for overdreven erting og fleiping Blitt utsatt for overdrevet arbeidspress Fysiske overgrep eller trusler om slike overgrep... Om mobbing på arbeidsplassen Mobbing (for eksempel trakassering, plaging, utfrysing eller sårende erting og fleiping) er et problem på en del arbeidsplasser og for en del arbeidstakere. Vi vil gjerne vite hvordan dette er på din arbeidsplass. For at vi skal kunne kalle noe mobbing, må det forekomme gjentatte ganger over en viss tidsperiode, og den som blir mobbet har vansker med å forsvare seg. Vi snakker ikke om mobbing dersom to omtrent like "sterke" personer kommer i konflikt eller det kun dreier seg om en enkeltstående episode. Kryss av for det svaralternativet som best passer din situasjon: 15a Har du selv vært utsatt for mobbing på arbeidsplassen i løpet av de siste 6 månedene? 1. Nei En sjelden gang Av og til Omtrent en gang i uken Flere ganger pr. uke... Hvis nei, gå til 16a 15b Over hvor lang periode har mobbingen foregått? 1. Kun noen uker måneder måneder Mellom 6 mnd. og 1 år Mellom 1 og 2 år Mer enn 2 år... 15c Hvor mange var det som mobbet deg? Antall menn Antall kvinner 15d Hvem mobbet deg? (Flere alternativer mulig) 1. Din nærmeste overordnede Andre ledere i virksomheten Arbeidskollega(er) Underordnede Kunder/klienter/pasienter, elever osv. 6. Andre... Side 4

28 16a Har du tidligere (for mer enn 6 mnd. siden) blitt mobbet på arbeidsplassen? Ja Nei Hvis nei, gå til 17 16b Hvor mange år/måneder er det siden mobbingen forekom? år måneder 16c Hvor lenge varte dette? år måneder 17 Har andre blitt utsatt for mobbing på din arbeidsplass de siste 6 måneder? 1. Nei, ingen som jeg vet om Ja, på min egen avdeling Ja, men på en annen avdeling enn min egen Ja, både på min egen avdeling og på andre avdelinger 18 Har du de siste 6 månedene opptrådt slik at andre kan ha følt seg mobbet på din arbeidsplass? 1. Nei, overhodet ikke Ja, til en viss grad Ja, i høy grad Vi vet at mange barn i dag blir mobbet og plaget på skolen. Hvordan var dette da du var barn? Ble du selv utsatt for mobbing over lengre tid (minst en måned) da du gikk i grunnskolen? 1. Nei, aldri Ja, jeg ble mobbet i en enkeltstående periode Ja, jeg ble mobbet i flere perioder... Om nærmeste leder 20 Har du opplevd at din nærmeste overordnede i løpet av de siste 6 månedene har vært kameratslig, og oppfordret deg/dine medarbeidere til å forlenge Aldri 0 Noen ganger 1 Ganske ofte 2 Svært ofte/ nesten alltid 3 din/deres lunsjpause har oppmuntret til nytenkning har utsatt deg, eller dine medarbeidere, for "sinnatagg"-utbrudd, eller surmuling, og brukt mye tid på dette fremfor å gjøre egne arbeidsoppgaver har utestengt deg, eller andre medarbeidere, fra en sosial aktivitet har oppfordret deg til å unne deg ekstra privilegier på bedriftens regning har unngått å fortelle deg hvordan du skal gjøre jobben din har tatt noe som tilhører bedriften har ydmyket deg, eller andre medarbeidere, hvis du/de ikke har levd opp til hans/hennes standarder har gitt anerkjennelse for gode prestasjoner har oppfordret deg, eller dine medarbeidere til å ta ekstra kaffepauser/ røykepauser, som belønning for god arbeidsinnsats har imitert deg eller andre medarbeidere eller laget ansiktsgrimaser, (f.eks. himlet med øynene, geipet etc.), for å vise at han/ hun ikke er fornøyd med din/vedkommendes arbeidsinnsats har oppfordret deg, eller dine medarbeidere til å gjøre private oppgaver/ ærender i arbeidstiden... Side 5